Oppgaveskriving - Annotert bibliografi
Annotert bibliografi
Få oversikt over det du leser
Noen ganger kan det være vanskelig å få oversikt over pensum i et fag eller tekstene du leser til et prosjektarbeid. Kanskje husker du ikke hva du har lest, hvor du fant en opplysning eller hvilken artikkel som handlet om hva. For å hjelpe deg å huske kan det være lurt å skrive en annotert bibliografi der du fører opp alt du har lest.
En annotert bibliografi er et dokument der du samler alle referansene til det du har lest og skriver korte sammendrag og vurderinger av det du har lest.
En annotert bibliografi kan være nyttig for å
- huske hvilken informasjon du fant i hvilken kilde
- huske hva du har lest
- repetere det du har lest
- få et overblikk over faget
- ha noe å se tilbake på hvis du trenger kilder fra pensum i tidligere emner/prosjekter (for eksempel når du skriver bachelor- eller masteroppgave)
- samarbeide med andre om å få oversikt over pensum
- lage utgangspunktet for et teorikapittel
Det kan kanskje virke som mye ekstra jobb å skulle skrive en annotert bibliografi, spesielt hvis du har mye å lese. De fleste tar notater når de leser pensum uansett, og en annotert bibliografi er bare en strukturert måte å gjøre dette på. Hvis du i tillegg tar vanlige notater, kan en annotert bibliografi hjelpe deg å oppsummere de vanlige notatene. Vi husker bedre hvis vi tar notater, og ved å bruke noen minutter på å oppsummere det du har lest, kan du spare deg selv for mye arbeid senere.
Strukturen i en annotert bibliografi
En annotert bibliografi består av flere oppføringer (ulike kilder). Hver oppføring består vanligvis av fire deler:
- En fullstendig referanse
- Et sammendrag av teksten
- En kritikk av teksten
- En refleksjon over hvordan/hvorfor teksten er relevant for deg
Referansen skal være akkurat slik du ville satt den opp i en vanlig kildeliste. Det kan virke litt rart å sette inn en fullstendig referanse midt i en tekst, men dette gjør det lettere for deg hvis du vil finne tilbake til kilden senere.
Sammendraget bør være kort og konsist, og du kan gjerne bruke IMRoD-modellen som utgangspunkt. Gjør kort rede for hva målet med teksten/studien er, hvilke metoder som ble brukt for å undersøke problemstillingen, hva man fant ut og hva følgene av dette er. Du bør forsøke å være så spesifikk som mulig i sammendraget ditt slik at det blir lettere å huske detaljer senere.
Med kritikk av teksten mener vi en vurdering du gjør av teksten. Dette kan være noe du syns er positivt med teksten, noe du syns er negativt med teksten eller begge deler. For eksempel kan du kommentere hvis du mener det kreves spesiell forkunnskap for å forstå teksten, om du syns teksten er lett å lese og forstå eller om det er noe du savner.
Til slutt kan du ta med en kort refleksjon over hvordan eller hvorfor teksten er relevant for deg. Her holder det som oftest å skrive noen få setninger. Hvis du skal bruke teksten som kilde i en oppgave, kan du for eksempel skrive hvilken del av oppgaven teksten er mest relevant for. Hvis du leser til eksamen, kan du for eksempel skrive litt om hvorvidt teksten gir et overblikk over et helt tema eller om den presenterer spesifikk informasjon om et begrep eller et bestemt tilfelle/kasus.
Eksempel på en kort annotert bibliografi
Mead, M. & Metraux, R. (1957). Image of the Scientist Among High-School Students. I Science, Vol. 126. S. 384-390.
I denne tidsskriftsartikkelen presenterer forfatterne resultatene av en studie der de ba amerikanske high school-elever beskrive hvordan en vitenskapsmann ser ut. De presenterer utdrag fra elevenes beskrivelser, og spør hvordan oppfatningene kan påvirke hvorvidt elevene velger å satse på vitenskap i valg av karriere. De konkluderer med at andre elevers stereotypiske syn på vitenskapsmenn potensielt kan påvirke elever som ønsker å satse på en vitenskapelig karriere.
Siden denne artikkelen er ganske gammel, må man vurdere om resultatene kan være utdatert. Artikkelen gir heller ikke noen konsis oppsummering av hva elevene mener kjennetegner en vitenskapsmann. Likevel gir artikkelen et godt utgangspunkt for å forstå hvordan barn og unge har stereotypiske oppfatninger knyttet til vitenskap.
Jeg kommer ikke til å bruke denne artikkelen direkte i min analyse, ettersom den ikke presenterer funn som er konkrete nok, og fordi den er noe utdatert. Jeg vil i stedet bruke artikkelen som bakgrunnsstoff for å forstå utgangspunktet for Draw-A-Scientist-Testene som senere ble utviklet.
Chambers, D. W. (1983). Stereotypic Images of the Scientist: The Draw-A-Scientist-Test. I Science Education, Vol. 67(2). S. 255-265.
Denne tidsskriftsartikkelen tar utgangspunkt I Mead & Metraux’ artikkel (1957) og ser nærmere på hvilke stereotypiske bilder barn har av vitenskapelighet. Målet med studien er å gjøre rede for de vanligste trekkene barn tegner i en Draw-A-Scientist-test, ved å la 4807 barn gjennomføre testen. De vanligste symbolene/trekkene barna tegnet var laboratoriefrakk, briller, skjeggvekst, symboler på forskning, symboler på kunnskap, teknologi og relevante tekstlige ytringer.
Artikkelen er lettlest og godt skrevet, og det kreves ingen forkunnskap for å forstå resultatene. Chambers inkluderer også flere tabeller og figurer som gjør det lettere å se tendensene forskerne fant.
Denne artikkelen er spesielt relevant for min masteroppgave fordi den presenterer konkrete, kvantifiserte funn jeg kan bruke som utgangspunkt for min analyse.
Noen tips til annoterte bibliografier
Hvis du leser en bok, kan det være en fordel å skrive en oppføring for hver enkelt kapittel. På denne måten kan du være mer spesifikk uten å skrive for lange sammendrag, og det blir lettere for deg å finne igjen akkurat det du leter etter.
Nevn i oppsummeringen hva slags tekst det er. Er det en artikkel eller et bokkapittel?
Følg en fast struktur for hver oppføring, slik at det blir lettere for deg å finne det du leter etter.
Hvis du har mange oppføringer kan det være lurt å organisere den annoterte bibliografien alfabetisk. Du kan også organisere den etter tema eller kronologisk etter når du leste tekstene.
Hvis du skal dele den annoterte bibliografien med noen andre eller du tror du kan få bruk for den igjen en stund frem i tid, kan det være lurt å skrive en kort innledning og avslutning. Her kan du gjøre rede for hvorfor du har samlet akkurat dette utvalget tekster (for eksempel fordi det var pensum eller fordi det var kilder du brukte når du skrev oppgave om et bestemt tema).
Kontakt
- Har du spørsmål om oppgaveskriving? - Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket
- Har du endringsforslag til siden? - Kontakt Marit Brodshaug
Innholdet er utarbeidet av
Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) og NTNU Universitetsbiblioteket