Skape flyt i teksten

En viktig del av det å skrive en tekst handler om å skape flyt og sammenheng. En tekst som er har god flyt er lett å lese og følge med på.

Vi kan snakke om sammenheng på to måter. For det første må vi sørge for at hele teksten fungere som en helhetlig tekst (det store bildet), men avsnitt og setninger må også ha en egen helhet hver for seg (det lille bildet).

I det store bildet må du sørge for at:

• det er tydelig sammenheng mellom problemstilling, resultater og konklusjon
• alle delene av teksten er relevante og fremstilles i en logisk rekkefølge
• språk og form er brukt konsekvent

I det lille bildet er det viktig at:

• hvert avsnitt har et tydelig avgrenset tema, som kommer frem av temasetningen
• avsnitt er plassert i en logisk rekkefølge
• setninger og avsnitt bindes sammen av blant annet bindeord og emnekoblinger

Struktur, overskrifter og temasetninger

Det er mange ting som skal til for at en tekst får god flyt. Se våre sider om:

• Struktur
• Overskrifter
• Temasetninger og gode avsnitt

Språk og format

For at teksten skal henge godt sammen, er det lurt å være bevisst på hvordan du bruker språk og format. Det er viktig at du er konsekvent stilmessig. Dette kan for eksempel bety at du konsekvent bruker samme skrifttype og strukturering av underoverskrifter. Her er det lurt å bruke innstillingene for overskrifter som følger med i skriveprogrammet ditt dersom du bruker det.

Språklig er det viktig å være konsekvent i måten du uttrykker deg på, slik at du for eksempel ikke svinger mellom å være veldig formell og veldig uformell. Du bør også være konsekvent når det kommer til begrepsbruk. Begreper bør være avklarte, og du bør unngå å veksle mellom ulike ord eller begreper for samme fenomen. Husk også å sjekke om du har samsvar i tidsform slik at du ikke blander nåtid, fortid og fremtid i samme avsnitt. NTNU har abonnement på ordnett.no som er en samling med ordbøker som kan hjelpe deg til å bruke et godt og presist språk.

Bind ord og setninger sammen

For å få en logisk sammenheng i en tekst, i et avsnitt eller mellom setninger, bruker man ulike bindeord. De signaliserer hvordan setninger henger sammen. Ta en titt på disse eksemplene, der bindeordene er kursivert:

1. Bente er redd for hunder, derfor har hun bare katter.
2. Bente er redd for hunder, likevel har hun en dalmatiner.

I den første setningen signaliserer bindeordet derfor en logisk sammenheng mellom ytringene. I den andre setningen signaliserer bindeordet likevel en motsetning mellom ytringene.

I tillegg til å bruke bindeord, bruker man ofte referanser for å få en sammenhengende tekst. Ved å referere til ting som allerede er kjent for leseren, unngår man å kjede leseren ved å fortelle henne noe hun allerede vet, eller gjenta noe som er sagt.

I en tekst er det noen ord som kan hjelpe å binde setninger, avsnitt og ulike deler av teksten sammen. De vanligste orden å bruke er bindeord og henvisninger.

Bindeord

Bindeord er ord som setter ulike setninger, setningsledd eller avsnitt i sammenheng med hverandre. Dette hjelper leseren å forstå hva du sier, fordi bindeordene signaliserer hvilket forhold det er mellom ulike utsagn, og gjør sammenhengen mellom flere deler av teksten logisk.

Bindeord kan signalisere

• tilhørende informasjon eller tilleggsinformasjon (for eksempel og, videre, dessuten og i tilegg)
• eksempler eller utdypning (for eksempel for å illustrere, for eksempel, mer spesifikt eller for å utdype)
• sammenligning (for eksempel til sammenligning og i forhold til)
• kontrast (for eksempel på den annen side, likevel og men)
• oppsummering eller konklusjon (for eksempel for å oppsummere, kort fortalt og med andre ord)
• tid eller kronologi (for eksempel avslutningsvis, videre, til slutt, innledningsvis og tidligere)
• en logisk sammenheng (for eksempel derfor, altså og ettersom)

Flere eksempler på bindeord

Henvisninger og gjentakelser

Henvisninger eller referanser kan både bety henvisninger til andre tekster og henvisninger til andre deler av teksten. Å henvise til andre tekster er nyttig fordi du kan få presentert informasjon uten å gå i for mye detalj, samtidig som du underbygger det du sier med kilder. Å henvise til egen tekst, for eksempel ved å si “som nevnt tidligere” eller “dette vil bli nøye gjennomgått i kapittel” er også nyttig.

Slike henvisninger gjør teksten lettere å lese fordi du minner leseren på noe som allerede er sagt, eller forsikrer leseren om at mer informasjon kommer, i stedet for å gjenta informasjonen flere ganger. I tillegg til at de gjør teksten lettere å lese, er det også mindre frustrerende for leseren, som slipper å lese det samme om og om igjen.

Kontakt

• Har du spørsmål om oppgaveskriving? - Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket
• Har du endringsforslag til siden? - Kontakt Marit Brodshaug​​​​​​​

Innholdet er utarbeidet av

Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) og NTNU Universitetsbiblioteket

​​​​​​​