Formål

Formålet med denne prosedyren er å sikre at arbeid med kjemikalier og/eller gasser skjer på en måte som er trygg for alle som benytter NTNUs laboratorier samt NTNUs omgivelser.

Omfang og forankring

Retningslinje for håndtering og bruk av kjemikalier og gasser er styrende for denne prosedyren.

Prosedyren gjelder alle som arbeider med kjemikalier og/eller gasser i NTNU sine lokaler eller myndighetsområder. For enkelte kjemikalier gjelder særskilte krav og prosedyrer, disse er: Prosedyre for peroksiddannende kjemikalier, Prosedyre for bombekjemikalier og prosedyre for hydrogenfluorid - flussyre.

Definisjon

Se Retningslinje for håndtering og bruk av kjemikalier og gasser

Ansvar

Linjeleder er ansvarlig for at denne prosedyren er gjort kjent og etterleves på egen enhet.

Fremgangsmåte for arbeid med kjemikalier og gasser

Sikkerhet

Arbeid med kjemikalier og gasser skal kun skje når risikovurdering og eventuelle risikoreduserende tiltak, fører til at gjenstående risiko er akseptabel.

Bruk avtrekksskap og personlig verneutstyr der dette er nødvendig. Avtrekksskap er den viktigste verneinnretningen mot kjemikalier og gasser i mange laboratorier. For krav til bruk, kontroll, varsling av feil samt ansvar og oppgaver, se Retningslinje for avtrekksskap.

Så langt det er mulig bør du unngå å bruke kontaktlinser når du arbeider med kjemikalier. Dersom du bruker kontaktlinser, skal tettsluttende vernebriller benyttes.

I listen under er det listet opp særlige farer, og mulige tiltak for å begrense uønskede hendelser.

Håndtering av etsende, brannfarlige, eksplosive kjemikalier og gasser

Sterke syrer og baser. Korrosive, Etsende

• Benytt alltid vernebriller/ansiktsskjerm, egnede hansker og laboratoriefrakk ved arbeid med slike stoffer.
• Syre i vann – det går an, vann i syre er uhyre. Hell syren langsomt ned i vann!
• Beskytt syreflasker mot varme og sol
• Pass opp for sprut når en syreflaske åpnes
• Løft ikke flasker etter halsen
• Bruk målesylinder eller byrette ved utmåling av sterke syrer og farlige væsker
• Oppbevares i kjemikalieskap med avtrekk. Flaskene bør plasseres i plastbakker
• Flasker med innhold som kan reagere med hverandre, skal ikke settes i nærheten av hverandre
• Flasker som inneholder kjemikalier som har høyt damptrykk ved romtemperatur - som dietyleter, aceton, alkohol, petroleter, benzen, brom, saltpetersyre, saltsyre – skal aldri fylles helt opp

Brennbare og eksplosive kjemikalier

Kategori 1: Flammepunkt < 23°C og kokepunkt < 35°C, tilsvarende GHS kategori 1
Kategori 2: Flammepunkt < 23°C og kokepunkt >35°C, tilsvarende GHS kategori 2
Kategori 3: Flammepunkt ≥23°C og ≤60°C, tilsvarende GHS kategori 3

• Bruk aldri brennbare væsker nær åpen flamme. Arbeid i avtrekksskap når du anvender væsker med lavt flammepunkt
• Destiller aldri brennbare væsker over åpen flamme. Bruk dampbad, vannbad, elektrisk plate eller spesiell elektrisk varmekappe
• Foreta et prøveeksperiment med små stoffmengder på forhånd
• Mange organiske kjemikalier, hvorav dietyleter er det mest kjente, kan i ulik grad danne eksplosive peroksider. For slike stoffer skal det holdes full kontroll på bruks- og lagringshistorikk. Peroksiddannende kjemikalier eldre enn 1 år eller med ukjent historikk skal behandles med stor varsomhet. Ved tvil skal beholderen ikke åpnes, men leveres direkte til avhending. Se også egen underside om Peroksiddannende kjemikalier.
• Les mer om avhending av kjemikalier, inkl. peroksider, i NTNUs Prosedyre for avhending av kjemikalieavfall.
• Sterk sol på flasker kan forårsake brann (linseeffekt av glasset) - blend av!
• Destillasjonsflasker bør ikke fylles til mer enn 1/3 og skal etterfylles ved romtemperatur. «Kokestein» bør tilsettes væsken før oppvarming, alternativt benyttes røring med magnetrører. Varm aldri opp for hurtig og unngå lokal overoppvarming

Brennbare gasser

• Hydrogen, propan, acetylen, metan, propylen, ammoniakk og butan kan danne eksplosive blandinger med luft. Krever spesiell aktsomhet
• Kun tillatt brukt i rom med god ventilasjon
• I rom hvor gassalarm er utløst, skal romansvarlig kontaktes straks. Følg lokale rutiner som er hengt opp
• I rom med gassdetektorer skal disse kalibreres i henhold til regler. Informasjon fås hos gasskoordinator på enheten

Væsker og gasser på trykkflasker

• Skal oppbevares og håndteres i tråd med lov og forskrift
• Varselskilt skal settes opp på dør til rom hvor det brukes komprimert gass.
• Romkort skal angi mengde og type gass
• Gassbeholdere skal sikres forsvarlig til benk eller vegg. Beholderne skal ikke utsettes for høyere temp. enn 45°C
• Flasker med ulike gasser holdes adskilt. Flasker med oksiderende gasser, inkl. oksygen og flasker med brannfarlig gass skal være adskilt med min 5 m. Det er spesielt viktig at oksygengass ikke lagres sammen med brennbare gasser.
• Bruk korrekt reduksjonsventil med gjenger som passer beholder. Gassene og ventilene har bestemte fargekoder
• Oljer eller fett skal ikke komme i berøring med ventiler eller koblinger for oksygen
• Gassflaskene skal håndteres varsomt, og ved transport skal flasketralle med festekjetting benyttes. Flaskeventil skal være stengt, regulator/reduksjonsventil skal være frakoblet, og evt. beskyttelseshette skal være påsatt.
• Beholdere som ikke er i bruk, lukkes med løst lokk eller hette slik at overtrykk unngås
• Ved skifte av gassflasker skal koblinger og ventiler kontrolleres for lekkasjer med lekkasjesøkespray
• Alt gassrelatert utstyr som koblinger, ventiler og gassanlegg skal ha rutinemessig kontroll av kompetent personale.
• Krav til kontroll er beskrevet i Forskrift om håndtering av farlig stoff, §9 og i veiledning til denne. Den som utfører kontroll skal ha kompetanse ihht §7 i samme forskrift, og ha kunnskaper og erfaring med aktuelle kontrollmetoder.
• Fakultetets HMS-koordinator skal sørge for at kontroll gjennomføres ca. hvert 5 år

Kryogene gasser/væsker

• Unngå hudkontakt pga. svært lav temperatur. Huden må heller ikke komme i kontakt med gjenstander som er kjølt ned med kryogene gasser/væsker.
• Ved håndtering av kryogene gasser/væsker: Viktig med fullt verneutstyr (hansker, øyevern, klær, fottøy)
• Beholdere som skal fylles med flytende luft, nitrogen eller oksygen, skal være tørre og fri for organiske stoff
• Ved transport av kryogene gasser/væsker i heis skal ikke personer kjøre sammen med gassflaskene uten at dette er risikovurdert. Flaskene merkes med innhold og forbud mot å gå inn i heisen.
• Oppbevaring av kryogene gasser/væsker må ikke skje i lukkede beholdere på grunn av eksplosjonsfaren ved trykkstigning.
• Kar og termoflasker som brukes til kryogene væsker må være uten synlige feil. Unngå å tømme kryogen væske på kanten av karet (implosjonsfare). Hell ikke store mengder kryogen væske i en beholder som ikke er kald (væsken kan slynges ut).
• Vær oppmerksom på risiko for kvelning som følge av oksygenfortrenging og brannfare ved bruk av komprimerte- eller kondenserte gasser og kryogene væsker.
• Ved arbeid med tørris og andre kalde materialer bør det tas de samme hensyn som ved arbeid med kryogene gasser/væsker.

Støveksplosjoner

• Antennelse av en blanding av brennbart pulver (oppvirvlet) og luft i en beholder, kan gi like kraftig eksplosjon som en blanding av brennbar gass (brennbar damp) og luft
• Farlige støveksplosjoner kan skje med f.eks: finfordelte organiske kjemikalier og med pulver av enkelte metaller (f.eks. magnesium og aluminium)

Kjemikalier og farlige stoffer

• Materiale som har absorbert en væske, får samme fare-egenskap som væsken
• Ved absorpsjon av flyktige, ikke­-reaktive væsker, skal brukt absorpsjonsmiddel straks pakkes i plast så ikke væsken fordamper og avhendes i henhold til gjeldende rutiner
• Absorberte, reaktive væsker må behandles som de rene væsker og avhendes etter gjeldende rutiner
• Oppkosting etter søl med brennbare og flyktige væsker kan gi antennelses-risiko p.g.a. statisk elektrisitet. Unngås ved å fukte absorpsjonsmidlet og kosten med vann (helst saltvann)
• Arbeid med større mengder kjemikalier som kan danne eksplosive blandinger i luft må bare skje i egnede omgivelser, særlig med hensyn til risiko for gnistdannelse.

Rapportering

Uønskede hendelser, avvik og forbedringsforslag

Meldes i henhold til: Retningslinje for melding av uønskede hendelser, avvik og forbedringsforslag

Eksponeringsregister

Arbeid med enkelte kjemikalier kan medføre krav om eksponeringsregister. Gå til egen side Eksponeringsregister for å se beskrivelse av hvilke kjemikalier det er snakk om og hvilke handlinger som kreves. Selve registeret finner du via stoffkartoteket: Logg på stoffkartoteket, trykk på "Administrasjon" i venstre meny og velg "Eksponering".

Om prosedyren