Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Redigere wikiside
Mappe:
Norsk
Her får du hjelp til å utforme innhold, lenker og dokumenter i en wikiside i Innsida. Samleside om innholdsarbeid på Innsida | Sider merket wiki Innholdsfortegnelse [-] Råd ved redigering av wiki Nye sider På toppen av hver side Første setning Navigasjon Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse til wikisider i HTML-format Mellomtitler Lenker Bilder Dokumenter Før du laster opp et dokument Informasjonsklassifisering Optimaliser dokumentet for søk: Legge til filer og vedlegg på wikisiden Lenking til dokumenter Tabeller Kategorisering Tagging Nederst på hver side Relaterte veiledninger og retningslinjer Kontaktinformasjon for siden Se også Kontakt Retningslinjene gjelder for alle som skal jobbe med innhold til intranettet og har rettigheter til det. Mangler du rettigheter til å redigere wikiside, må du ta kontakt med din lokale nettkontakt. Nettkontakten vurderer om du skal ha tilgang og sender i så fall bestilling til innholdsteamet. Råd ved redigering av wiki Bruk Lagre som utkast-knappen mens du jobber i stedet for å publisere. Få minst én annen person til å lese gjennom ditt første utkast.Sørg for at siden har en fornuftig ingressSørg for at siden er kategorisert, og har tagger fra dag 1. Oppdater og kvalitetssikre artikkelen og lenkene regelmessig – minst 2 ganger i året. Nye sider For å opprette nye wikisider må man ha rollen content-wizard. Denne rollen er forbeholdt 10–15 utvalgte nettredaktører, samt innholdsteamet hos Kommunikasjonsavdelingen. Disse tar seg av alle de tekniske detaljene slik at innholdsprodusentene kan fokusere på å skrive godt innhold. Slik sørger vi for at wikisider blir opprettet med korrekte rettigheter, kategoriseringer og plassering. Gå hit hvis du ønsker å opprette en ny wikiside På toppen av hver side Første setning Første setning (ingressen) er viktig og ofte synlig i søk. Bruk ca. 160 tegn. Skriv hvilken oppgave brukeren skal kunne løse. Presiser hvem det gjelder for: studenter eller ansatte, utvalgte roller eller enkelte enheter.Du kan godt ha flere setninger og avsnitt over innholdsfortegnelsen hvis det er hensiktsmessig, men husk at den første setningen skal være kort og poengtert. Navigasjon For å gjøre det lettere for brukeren å orientere seg bør du legge til lenker til: Engelsk versjon av sidenGjeldende temaside Viktigste tagg Lenken til engelsk versjon av siden legges under den første setningen. Lenken til temasiden og den viktigste taggen utgjør et nytt avsnitt. Husk å lenke hele teksten, f.eks. "Temaside om ferie". English version - "Title of the page" Temaside om "temaside-lenke" | Sider merket med "tagg-lenke" Tagg-URLen finner du ved å klikke på taggen nederst på siden. På de engelske sidene kan du gjøre det samme for å lenke tilbake til norsk: Norsk versjon - "Tittel på siden" Topic page about "title" | Pages labeled with "tag" Innholdsfortegnelse Etter de første setningene legger du inn innholdsfortegnelse. De fleste wikier er opprettet i formatet Creole. Da kommer innholdsfortegnelsen opp etter publisering når du skriver <<TableOfContents>>. Se til at det ikke er mellomrom mellom pil (<<) og tekst. Rett etter innholdsfortegnelsen skal første «Overskrift 2» komme. Dette blir første overskrift i innholdsfortegnelsen. Innholdsfortegnelse til wikisider i HTML-format Er siden er opprettet i formatet HTML må du selv lage innholdsfortegnelsen: Legg inn et anker ved hver overskriftLenk deretter opp til ankrene fra innholdsfortegnelsen.Du oppretter et anker ved å klikke på mellomtittelen du ønsker å lenke til fra innholdsfortegnelsen og deretter klikker på flaggsymbolet i verktøylinjen. Skriv inn et lett gjenkjennelig ankernavn knyttes til mellomtittelen du vil vise i innholdsfortegnelsen. Klikk OK. Nå har du satt ankeret ditt. Skriv deretter inn den samme mellomtittelen i det som skal bli den manuelle innholdsfortegnelsen din. Marker den og klikk på lenkesymbolet i verktøylinjen. Inne i dialogboksen for lenker må du velge Link to anchor in the text under menyvalget Link Type. Deretter åpner du nedtrekksmenyen Anker etter navn og finner det aktuelle ankernavnet i listen. Klikk OK. Nå har du en klikkbar lenke i innholdsfortegnelsen som leder leseren direkte til det aktuelle kapittelet. Mellomtitler Bruk mellomtitler for å skape oversikt og gjøre siden lett å skanne. Bruk av forhåndsdefinerte tittelnivåer i nedtrekksmenyen gjør at de havner automatisk i innholdsfortegnelse på standard wiki. Merk teksten som skal være mellomtittel. Velg det nivået mellomtittelen skal ha fra editoren som kommer opp når tekst er markert. Hovedsakelig bruker vi nivåene: Overskrift 2 og Overskrift 3 og Overskrift 4 på mellomtitlene. Gode mellomtitler Er konkrete Inneholder relevante nøkkelord Er lette å finneEr ikke skrevet med STORE BOKSTAVEREr ikke lengre enn 6 ordBenytter ikke vanskelige ord og uttrykk som brukerne ikke kjenner til.Mellomtitlene skal informere om hva du finner i avsnittet under. På lik linje med titler, bør mellomtitler inneholde triggerord. Hvor ofte du bør bruke mellomtitler varierer, men en god regel er 1 mellomtittel for hvert 3 avsnitt. Lenker Her er det viktig å bruke gode og beskrivende lenketitler. Markere ordene du vil ha som lenketekst Klikk på lenkesymbolet i verkøylinjen som kommer oppEkstern lenke: lim innURL. Lenke til annen wiki på Innsida eller et vedlegg på siden, velger du mappe-symbolet lengst til høyre og søk opp wiki under Wiki sider eller Kopier sidevedlegg. Klikk OK.Se egen veiledning om Lenking på wikisider, inklusiv eksempler på epostlenker, dokumentlenker, m.m. Bilder Bilder skal ikke være «pynt», men bidra til å forklare tekst, informasjon. Før du laster opp et bilde Lagre bildet med max 580 i pikselbredde, og tilpasset formålet. Gi bildefilen et enkelt og beskrivende navn, gjerne uten mellomrom og uten spesielle tegn. Slik laster du opp bilder Gå i redigeringsmodusSett musmarkøren der du vil ha bildet og klikk på plusstegnetVelg "Insert image" Velg "Last opp bilde" i menyen øverst. Trykk "velg fil" og finn bildet du vi ha på wiki-sidaLegg til alternativ tekst i kildekoden (se beskrivelse rett under her). Alternativ tekst på bilder Du må inn i kildekoden og legge til ett ledd bak filnavnet inne i kammen for lenken. Slik: myimage.png|this is the alt text: Mer om Alternativ tekst på bilder. Dokumenter Tillatte dokumentformat i staten er PDF. Du kan bruke andre format, som for eksempel .doc, men du skal alltid tilby en versjon i PDF. Før du laster opp et dokument Informasjonsklassifisering Før du laster opp et dokument som vedlegg på wiki, husk å vurdere informasjonssikkerheten. Dokumenter med åpen informasjon kan lastes opp som vedlegg på en åpen wiki. Intern informasjon skal ikke være åpent tilgjengelig. Interne dokumenter må legges i dokumentarkivet med tilgangsbegrensning eller wikien må tilgangsbegrenses. Les mer om informasjonsklassifisering Optimaliser dokumentet for søk: Sett en enkel og beskrivende tittel på dokumentet. Fyll ut dokumentets «Properties», spesielt for pdf-dokumenter. Lagre dokumentet med disse endringene. Legge til filer og vedlegg på wikisiden Brukerveiledning for hvordan du legger til vedlegg og filer på wikisideMer om ulike metoder for håndtering av dokumenter, filer og vedlegg på innsida Lenking til dokumenter Skriv filtype i parentes i lenken slik at brukerne vet hva de klikker seg inn på. Tabeller Har du behov for en side som skal inneholde tabell, kan dette gjøres i både Creole og HTML. Det er enklere å gjøre i Creole, men du kan til gjengjeld lage både penere og mer avanserte tabeller i HTML. For å endre redigeringsmodus velger du enten "Creole" eller "HTML" under Format (Obs. endrer du format på en wikiside, ta vare på innholdet først, det forsvinner når du lagrer siden med nytt format). For å lage tabell på en creole-side, sett musemarkøren der du vi ha tabellen, trykk på pluss-tegnet og velg "Insert table". Merk: Tabeller skal kun brukes til tabulære data. Slik lager du tabeller i HTML. Kategorisering Alle wikisider skal være koblet til kategorier. Målgruppe - medarbeider eller student (i noen tilfeller begge målgrupper) Temaside - velg den temasiden innholdet mest naturlig hører hjemme under (du kan velge flere hvis du må). F.eks. IT-relaterte veiledninger som Orakeltjenesten forvalter benytter kategorien IT-hjelp. Les mer om kategorisering av wikisider og hva kategoriene brukes til. Tagging En tag er det samme som et nøkkelord - altså ett ord, og ikke en frase. Bruk: Nøkkelord fra innholdet og rutinen som er beskrevet, f.eks. skjema eller kart Synonymer, eks:// eksamensutskrift og karakterer på sider om karakterutskrift, Studweb på sider om Studentweb Akronymer hvis innholdet f.eks. er spesifikt knyttet til et fakultet, eks: «DMF» Les mer om beste praksis og tagging av wikisider. Nederst på hver side Relaterte veiledninger og retningslinjer Har du behov for å legge til relatert informasjon, legger du dette under overskriften «Se også». Kontaktinformasjon for siden Inkludere gjerne en setning om hvem som er ansvarlig for artikkelen og/eller hvem leseren kan ta kontakt med, helt nederst. Se også Hjelp og retningslinjer for koding i CreoleSjekkliste for godt innholdInnsida innholdsadministrasjon - oversiktssideEndre navn på en wikisideSlette en wikiside Ny wikiside - for internett-koordinatorer og administratorer Kanaler for informasjon og nyheterNyttige Wikipedia-prinsipper Beste fremgangsmåte for å lage wikiFlertydige titler - når ord har flere betydningerHvordan skrive bedre artikler Kontakt Kontakt kommunikasjonsavdelingen via hjelp.ntnu.no hvis du har spørsmål eller innspill til hvordan bruke wikien.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
wiki-kategorier-og-tagging.png
Praksis ved fysioterapiutdanningen – INB
Mappe:
Norsk
Praksis ved MH fakultetet Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier - MH - Kunnskapsbasen - NTNU Informasjon og vedlegg til praksisperiodene 3.semesterspraksis Evalueringsskjema Skjema for læringsutbytter og -mål 3.semesterForberedende møte med praksisveiledere 3. semester høst 23Eksempel på veilederkontraktRutine for praksisbesøkFysioterapijournalICF 4.semesterspraksis Læringsutbytter og mål 4. semesterpraksisEvalueringsskjema for veiledere 2. studieår - NettskjemaEvalueringsskjema for studenter – Vis – NettskjemaVeilednings- og vurderingspunkter i praksis 4. semesterEksempel på veilederkontraktFysioterapijournalICFForberedende møte med praksisveiledere 6.semesterspraksis Punkter til veiledning, vurdering og tilbakemeldinger til studentene i 6.semesters praksisMøte med praksisveiledere før 6. semester 2024Skjema for kompetanseprofil og læringsutbytterEksempel på veilederkontraktRutine for praksisbesøkMal fysioterapijournalMal epikriseICFEvalueringsskjema for veiledere - 3. klasse (6. semesterpraksis)Evalueringsskjema for studenter Generell informasjon om studieprogrammet Bachelor i fysioterapiStudieplan (oppbygning og emnebeskrivelser)
Vedlegg lagt til av
Kim Sørenssen
.
Læringsutbytter og mål 4_semesterspraksis.docx
TDT37 - Digitalization in practice
Mappe:
Norsk
Teacher & course responsible: Eric Monteiro with Marius Mikalsen Format The course is student-driven. There is no ordinary lecturing, only brief injections from the teacher. There are 5 sessions, one for each of the topics we cover. Students are divided into groups and will for every session present written and orally one assigned paper from the topic of that session. Due to format, it is challenging with more than 20 students. All students need to contact Eric Monteiro by email (eric.monteiro@ntnu.no). Introduction We have an introductory session. Thursday 31 August 2023 14:15 454 i IT-bygget It is important to join as do the practical organization of the course. The 5 sessions (same place, same timing) are on the following dates for autumn 2023: 7. and 21. Sept, 3. and 19. Oct, 16. Nov. Language Open to English-speaking students Credits 3,75 credits (“studiepoeng”) Exam Oral exam Reading list The papers on the reading list will be made electronically available from the NTNU domain for the students. We cover 5 topics, one pr. session. For each topic, the first paper (in grey box) on the list is briefly presented by the teacher. The other papers are assigned, one to each group of students, for written and oral presentation during our sessions. We do not focus on the theory or the method in the papers on the reading list. We focus on key insights, illustrative cases, and selected vocabulary. This means that papers in our reading list is selectively read. 1. Design vs use of technology Design of technology is anticipating a future patterns of use. But are these expectations well founded? How accurate are our expectations of future use during design? And what do users – in practice - do when using the technology? Les Gasser. (1986). The integration of computing and routine work. ACM Trans. on Office Information Systems, 4(3):205 - 225. --- BUT only pp 214 - 218 Leonardi, P.M., (2013). When does technology use enable network change in organizations? A comparative study of feature use and shared affordances. MIS Quarterly, pp.749-775. Farshchian, B.A., Vilarinho, T. and Mikalsen, M., (2017). From episodes to continuity of care: A study of a call center for supporting independent living. Computer Supported Cooperative Work (CSCW), 26(3), pp.309-343. Svanæs, Dag, Ole Andreas Alsos, and Yngve Dahl. (2010) Usability testing of mobile ICT for clinical settings: Methodological and practical challenges. International Journal of Medical Informatics 79.4: e24-e34. 2. Digital transformation Digital transformation is a process. Digital technologies are a necessary but hardly sufficient condition. How does this process unfold over time? What and who drives it – or does it unfold ‘automatically’ by itself? Wessel, L., Baiyere, A., Ologeanu-Taddei, R., Cha, J. and Blegind-Jensen, T., 2021. Unpacking the difference between digital transformation and IT-enabled organizational transformation. Journal of the Association for Information Systems, 22(1), pp.102-129. E Monteiro and V Hepsø. (1998) Diffusion of information infrastructure: mobilization and improvisation, In Information systems: current issues and future challenges, TJ Larsen, L Levine and JI DeGross (eds.), IFIP, pp. 255 – 273 Hanseth, O., 2022. When Stars Align. The Interactions and Transformations of e-Health Infrastructure Regimes. Historical Social Research/Historische Sozialforschung, 47(3 (181), pp.40-80. WJ Orlikowski. Improvising organisational transformation over time: a situated change perspective, Information Systems Research, 7(1):63 - 92, 1996. 3. User (= customer?) centred design The importance of engaging the user/ customer in the process of developing digital solutions is emphasised in many areas – in user-centred design, in agile software development and in participatory design. What are the different arguments that underpin the motivation – and what is the empirical evidence for the benefits of user participation? Kensing, F. and Blomberg, J. (1998). Participatory design: Issues and concerns. Computer supported cooperative work (CSCW), 7(3-4), pp.167-185. Bratteteig, T., & Wagner, I. (2016). Unpacking the notion of participation in participatory design. Computer Supported Cooperative Work (CSCW), 25(6), 425-475. Zahlsen, Ø.K., Svanæs, D. and Dahl, Y., 2022. Representative Participation in a Large-Scale Health IT Project. Computer Supported Cooperative Work (CSCW), pp.1-38. Dingsøyr, T., Nerur, S., Balijepally, V. and Moe, N.B., 2012. A decade of agile methodologies: Towards explaining agile software development. Journal of systems and software, 85(6), pp.1213-1221. 4. Digital platforms and ecosystems Digital solutions are neither developed nor used in isolation. On the contrary, they fit into a portfolio or ecosystem of other modules and components – and they evolve around an enabling platform. How are we to understand digital platforms: what are they and why are they important? Cusumano, M.A., Yoffie, D.B. and Gawer, A., 2020. The future of platforms. MIT Sloan Management Review, pp.26-34. Eaton, B. Et al. 2015. Distributed tuning of boundary resources: the case of Apple’s iOS service system, MIS Quarterly, vol. 39, no. 1, pp. 217-243 Möhlmann, M., Zalmanson, L., Henfridsson, O., & Gregory, R. W. (2021). Algorithmic management of work on online labor platforms: When matching meets control. MIS Quarterly, 45(4), 1999-2022. Alaimo, C and Kallinikos, J. and Valderrama, E. (2020) Platforms as service ecosystems: lessons from sosical media, Journal of Information Technology, Vol. 35(1) 25–48. 5. AI – potential but not the least in practice AI comes with a significant promise, not to say hype. AI is by its proponents claimed to transform our everyday lives, organizations and complete industrial sectors. However, what are the merits till date of these claims, i.e., what changes in practice have AI brought about? Tanweer, A. Gade, E. K., Krafft, P. M., & Dreier, S. K. (2021). Why the data revolution needs qualitative thinking. Harvard Data Science Review, 3(3), https://doi.org/10.1162/99608f92.eee0b0da Lebovitz, S., Levina, N., & Lifshitz-Assaf, H. (2021). Is AI ground truth really “true”? The dangers of training and evaluating AI tools based on experts’ know-what. MIS Quarterly. 45(3), 1501-1525 Crawford, K., & Paglen, T. (2019). Excavating AI: The politics of images in machine learning training sets. AI and Society, 34, 1399-1399. Passi, S. and Jackson, S.J. (2018). Trust in Data Science: Collaboration, Translation, and Accountability in Corporate Data Science Projects. Proceedings of the ACM on Human-Computer Interaction, 2(CSCW), pp.1-28.
Kandidater til fakultetsstyrevalget ved HF
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Fast vitenskapelig ansatte https://innsida.ntnu.no/person/annejdAnne Dahl, førsteamanuensis, ISL https://innsida.ntnu.no/person/mariusskMarius Korsnes, forsker, KULT https://innsida.ntnu.no/person/mariaMarianne Ryghaug, professor, KULT https://innsida.ntnu.no/person/haukiojaJussi Haukioja, professor, IFR Staffan Wahlgren, professor, IHK Øyvind Thomassen, professor, IMS Michael Francis Duch, professor, IMU Teknisk-administrativt ansatte Anders Kristiansen, førstekonsulent, IMU Vanessa Necchi, rådgiver, ISL Eivind Maråk, kontorsjef, IMS Midlertidig vitenskapelig ansatte Guro Stensby Sjuls, stipendiat, ISL Martin Aasbø Ringdal, stipendiat, IFR På denne siden finner du presentasjoner av kandidatene til vårens valg av representanter for fast vitenskapelig ansatte, midlertidig vitenskapelig ansatte og teknisk-administrativt ansatte til styret ved Det humanistiske fakultet (HF) for kommende fireårsperiode. Fast vitenskapelig ansatte Anne Dahl, førsteamanuensis, ISL Jeg er førsteamanuensis i engelsk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur, og har vært ansatt på NTNU siden 2009. Jeg representerer de faste vitenskapelig ansatte i fakultetsstyret i inneværende periode, og stiller til valg igjen fordi jeg mener fakultetsstyrets arbeid er ekstremt viktig. Beslutninger som blir tatt på fakultetet, legger premissene for oss som jobber her, og for studentene våre, og fakultetsstyret sitter med ansvar både for beslutningene og prosessene som leder frem til dem. Fakultetsstyret er et valgt organ og har dermed en helt avgjørende funksjon for ansattes medvirkning og medbestemmelse. Som fakultetsstyrerepresentant er det viktig for meg å vektlegge at jeg representerer hele gruppa jeg er valgt fra, ikke bare eget fag eller institutt, og at oppgaven er å jobbe for hele fakultetets beste. Det er en oppgave jeg er motivert for å ta på meg for fire nye år. Marius Korsnes, forsker, KULT Mitt namn er Marius Korsnes, og eg jobbar som fast, eksternfinansiert forskar på Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Eg har hatt jobben som fast tilsett sidan februar 2020, og forskinga mi handlar om berekraft og grøn omstilling. Eg har stilt til val som representant for fast tilsette i HF-styret fordi eg har vore representant for midlertidig tilsette i HF-styret tidlegare, og eg ser at dei som set i styret har god moglegheit til å påverke retninga som fakultetet tar framover. Å vere representant i styret inneberer at ein må tørre å ta ordet i saker der det er usemje, og det inneberer at ein bør ha ei god forståing av kva saker som er viktige for dei fast tilsette. Eg meiner at det i dagens organisering av forsking og undervisning på HF vert fokusert for mykje på auka effektivisering og auka produksjon, og for lite på kvalitet og samfunnsrelevans. Eg trur HF har eit stort potensiale til å tilby både kunstnarleg og vitskapleg-relevant forsking og undervisning som vil få større relevans i framtida. Perspektiv som er forankra i kultur, samfunn og kunst vil blant anna vere heilt sentrale i ei berekraftig omstilling der økonomisk vekst ikkje står i sentrum. Diverre forsvinn slike perspektiv litt i dagens fokus på innovasjon, profitt og effektivisering. Kort oppsummert ønskjer eg å bli vald inn i HF-styret for å kunne bidra til å gjere perspektiv frå humaniora meir sentrale i framtida. Marianne Ryghaug, professor, KULT Jeg har en humanistisk-samfunnsvitenskapelig bakgrunn med mellomfag i fransk, hovedfag i statsvitenskap og doktorgrad i teknologi- og vitenskapsstudier (STS). Jeg vært ansatt som professor i teknologi og vitenskapsstudier ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier siden 2009 der jeg leder forskningsgruppen på Energi, klima og miljø. I årene 2009 til 2019 ledet jeg et nasjonalt forskningssenter for miljøvennlig energi, CenSES, med HF som vertsfakultet. Etter mange år ved HF har jeg god innsikt i hvordan det oppleves å arbeide ved ulike deler av organisasjonen, opparbeidet meg mye erfaring når det gjelder strategisk arbeid ved NTNU og utenfor gjennom verv i organ som Det norske Universitetssenteret i Paris og som leder/styremedlem i flere av Norges Forskningsråds programstyrer. Jeg ønsker derfor å bruke mine erfaringer og kritisk-konstruktive balast til å sitte i fakultetsstyret hvor jeg vil arbeide for at HF fortsatt skal være en attraktiv arbeidsplass for oss i årene fremover. Jeg vil jobbe for et mer åpent og demokratisk NTNU der de vitenskapelige ansatte i større grad blir lyttet til, konsultert og får innflytelse og påvirkning i de saker som angår dem. Dette krever at man tar medvirkning på alvor. Jeg vil videre arbeide for vitenskapelig ansattes autonomi og at vi vises tillit gjennom mindre detaljstyring av vår arbeidshverdag. Nøkkelen til god universitetsledelse handler etter min mening i første rekke om å legge til rette for at ansatte skal kunne utvikle sitt potensial på best mulig måte, i å skape en inspirerende kultur og et arbeidsmiljø som er tuftet på stor grad av frihet og selvstendig engasjement. Som representant i fakultetsstyret vil jeg arbeide for at vi fortsatt skal ha denne frie og selvstendige rollen i utøvelsen i arbeidet vårt og i samfunnet ellers. Jussi Haukioja, professor, IFR Jeg stiller til valg fordi jeg har blitt oppfordret og nominert av mine gode kolleger ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Jeg har vært ansatt ved NTNU siden 2010, først som førsteamanuensis, og siden 2011 som professor i filosofi, ved IFR. Før jeg flyttet til Trondheim og Norge jobbet jeg som postdoc og seniorforsker ved Finlands Akademi. Siden 2020 er jeg også leder av PhD-programmet i historie og kulturfag. Jeg er først og fremst opptatt av kjernevirksomhetene til universitetet: forskning, utdanning, og formidling. Som en viktig samfunnsaktør har universitetet selvsagt også andre hensyn å ta, men tilrettelegging for forskning – ikke minst grunnforskning – og forskningsbasert undervisning må alltid komme først. Her er universitetenes autonomi avgjørende, og den må må vi selv ta vare på: ingen andre kommer til å gjøre det for oss. Staffan Wahlgren, professor, IHK Ansattprofil Jeg ble ansatt ved NTNU som førsteamanuensis i klassisk filologi i 2000 og har vært professor siden 2003. I min forskning arbeider jeg med gresk fra antikken og middelalderen, i hovedsak utifra lingvistiske og filologiske perspektiv og gjerne med forskjellige digitale metoder. Min undervisning dekker alt av klassiske fag som vi tilbyr (gresk, latin, antikkens historie og litteratur etc.). Under min tid ved NTNU har jeg hatt en rekke verv, f.eks. som verneombud, programleder og instituttstyremedlem. 2009-2013 var jeg instituttleder for daværende Institutt for historie og klassiske fag. Jeg stiller til valg i glede over at vi har et valg å stille til! Mange av de problemene som fakultetet har slitt med de siste årene har å gjøre med manglende tillit. Jeg hører til de som mener at tillitssvikten, i sin tur, har å gjøre med at vi har tilsatte ledere. I korthet hører jeg til de som mener at demokrati er et gode i seg, og jeg kommer til å forsvare demokratiske og transparente prosesser i alle sammenhenger. Mer konkrete fanesaker bør helst komme fra de ansatte, og mitt fremste anliggende er en god dialog med disse (= dere). Man kommer alltid til å kunne ta kontakt med meg. Skal jeg allikevel nevne én ting å se på er det transparens omkring budsjettprosessen ved fakultetet. Problemene med denne illustreres blant annet av fordelingen av forskningsterminer og stipendiatstillinger, hvor fakultetet under de siste årene i stillhet har foretatt prioriteringer som det er usikkert om det finnes støtte for blant de ansatte. Øyvind Thomassen, professor, IMS Ansattprofil Eg stiller til val fordi eg er opptatt av eit sterkt og relevant humaniora som reiser kritiske og utfordrande spørsmål, der forskarane har sterkt fagleg eigarskap til eigne prosjekt, forsking og undervisning. Det er vi forskarar som skapar god forsking og undervisning, ikkje rigide byråkratiske strategiar og målstyring. God administrasjon skal vere nær fagmiljøa og legge til rette for god forsking og undervisning. Det utdannast mange med PhD. Det må prioriterast å legge til rette for karrieremoglegheiter etter PhD. Den viktigaste utfordringa for HF framover er å styrke forståinga av faga våre, vår kjerneoppgåve er refleksjon over samfunns- og kulturutvikling. Vi er samfunns- og arbeidslivsrelevante, vår viktigaste utfordring er ikkje å bli det men å fortsett vere det, vise det fram og vere til stades der vi er viktige. Likestilling og respekt skal vere grunnverdiar i alle fakultetets aktivitetar. Å oppnå betre kjønnsbalanse i faste stillingar skal ha høg prioritet. Fakultetets avgjerdsprosessar, og mål- og resultatvurderingar, må vere transparente, lett forståelege og godt kommuniserte til institutt, forskargrupper og forskarar. Dette er ein føresetnad for reell medverknad. Det er i dag for stor avstand mellom avgjerder på fakultet og det daglege arbeidet ved institutt og forskargrupper. Kontorlandskap er ikkje vegen å gå for å skape god forsking og undervisning. Cellekontor er heilt naudsynt for fast tilsette. Det skal vere godt og meiningsfullt å vere på arbeid. Det er i dag for mange tidstyvar i form av nye pålagde arbeidsoppgåver, f.eks. knytt til Blackboard og Inspera, som stel tid og konsentrasjon frå kjerneoppgåvene, forsking og undervisning. Michael Francis Duch, professor, IMU Ansattprofil Jeg har mye styreerfaring fra kulturlivet, lokalt og nasjonalt, blant annet som tidligere medlem av Akademiet for yngre forskere (AYF), der noen av kjernesakene for meg var midlertidighet, mobilitet og kunstfagenes rolle ved universitetene. I AYF fikk jeg erfaring med å være med på å forme politiske rammevilkår for akademikere, som er verdifull erfaring i fakultetet sitt styrearbeid. Jeg er opptatt av at NTNU sine ansatte skal ha best mulige rammer og arbeidsvilkår. Jeg er opptatt av høy kvalitet på forskning og undervisning, og for å lykkes med dette må vi ha gode undervisningslokaler, laboratorier og god administrativ støttefunksjon. De siste årene er stadig mer administrativt arbeid blitt flyttet over på faglige ansatte; jeg ønsker en riktig dimensjonert og profesjonalisert teknisk- administrativ stab slik at faglig ansatte kan bruke mest mulig tid på kjernevirksomheten: undervisning og forskning. Som musiker er jeg selvfølgelig sterkt opptatt av kunstfagenes rolle ved et primært teknisk-naturvitenskapelig universitet. Hvordan kan vi sammen løfte synligheten og verdien av vår felles forsknings- og undervisningsinnsats nasjonalt og internasjonalt, og hvordan kan vi sammen skape gode tverrfaglige prosjekter? Nytt campus er i så måte en stor mulighet, men også en utfordring. Det er viktig at nytt campus er tilpasset universitets egenart, og ikke blir bygd kun basert på en statlig norm for offentlige bygninger. Det blir viktig fremover med engasjement og involvering av ansatte og studenter slik at vi får et best mulig universitet for fremtidens studenter og et samlet NTNU, ved å sikre gode rammebetingelser for forskning og undervisning. Teknisk-administrativt ansatte Anders Kristiansen, førstekonsulent, IMU Ansattprofil Jeg er førstekonsulent på Institutt for musikk, som jeg også har min utdanning fra. På fritiden spiller jeg trommer i det symfoniske metallbandet Arania, og driver nettstedet fyllepenna.no. På IMU har jeg hatt arbeidsoppgaver innen alt fra konsertledelse, studieveiledning, førstelinje, opptak, skjema, eksamen, rom og timeplan. I tillegg har jeg hatt medansvar for å planlegge og koordinere de omfattende oppussingsarbeidene i instituttets lokaler i Olavskvartalet de siste par årene. Jeg sitter også som representant for administrasjonen i instituttets utvidede ledergruppe. Erfaringen med såpass mange ulike roller på instituttet gjør meg godt rustet til å representere HF-administrasjonen i fakultetsstyret. Jeg er ikke redd for å stille spørsmål og å si meningen min, og jeg tror at jeg som en vanlig administrator på instituttnivå, som ikke sitter i ledelsen, kan gi nyttige innspill i styrearbeidet. Effektiviseringstiltak sentralt på universitetet fører ofte til flere arbeidsoppgaver på instituttnivå. Som styrerepresentant vil jeg jobbe for å hindre ytterligere nedskjæringer i instituttadministrasjonene, og forbedre de administrative rutinene, som ofte føles mer tungvinte enn de trenger å være. Vi opplever litt for ofte at det blir innført nye rutiner som ikke fungerer i praksis, og jeg tror dette skyldes at det har vært for dårlig kommunikasjon med de som faktisk utfører arbeidet. For meg er det viktig at administrasjonen blir hørt og inkludert i viktige beslutninger, og at fagmiljøene og administrasjonene samarbeider tett, i stedet for å stå i opposisjon til hverandre, slik det av og til fremstår. Det blir en omstillingsprosess etter hvert som folk skal tilbake på kontoret etter en lang periode på hjemmekontor. Her er det en viktig jobb som må gjøres for å hente ut lærdommer fra pandemi-året. Hva har fungert? Hva har ikke fungert? Hvordan kan vi bruke noen av de nye arbeidsmetodene vi har lært oss til å etablere en ny normal? Dette er spørsmål jeg tror det blir viktig for fakultetsstyret å ta stilling til, og et arbeid jeg ønsker å engasjere meg i. Vanessa Necchi, rådgiver, ISL Ansattprofil Som rådgiver ved Institutt for språk og litteratur, ønsker jeg å kunne gi mitt bidrag til fellesskapet ved å stille til valg i fakultetsstyret. Min motivasjon for å stille til valg ligger i det å kunne påvirke mine kollegers og min egen arbeidshverdag. Samtidig ønsker jeg å synliggjøre den viktige jobben som teknisk-administrativt ansatte gjør for og med vitenskapelige ansatte, slik at disse kan konsentrere seg på sine kjerneoppgaver, forskning og undervisning. I tillegg byr dette meg på en reel innflytelse over HFs strategiske utvikling. Teknisk-administrative ansatte trenger en tydelig stemme i Fakultetsstyret, fra en som har vokst i sin arbeidsrolle og som kjenner til utfordringene i omstillingsprosesser. Som lokalt tillitsvalg i NTL har jeg erfart hvilke konsekvenser ABE-kuttene har på vårt fakultet. Effektivisering og tidsbesparing er ord som ofte brukes, men som dessverre ikke gjenspeiler arbeidshverdagen til teknisk-administrativt ansatte. Hverdagen preges ofte av at tiden ikke strekker til og nye systemer introduseres uten en tilstrekkelig innkjøringsperiode. Jeg deltar i månedlige LOSAM møter og kjenner derav til de fleste av sakene som blir diskutert i fakultetsstyret. Dette gir mersmak. Tillitsvalgtrollen gir meg også mulighet til å ha kontakt med kolleger på tvers av instituttene samt fakultetet, og det gir meg et godt grunnlag og innsyn i de utfordringer som oppstår. Som person er jeg opptatt av rettferdighet og at ressursene på hele HF skal fordeles og brukes på en hensiktsmessig måte. Jeg ønsker å være med i dette beslutningsorganet for å ta viktige avgjørelser og beslutninger for alle teknisk-administrativt ansatte på HF. Eivind Maråk, kontorsjef, IMS Ansattprofil Styret har ansvar for å fastsette mål og strategier for fakultetet og foreta prioriteringer innenfor rammer gitt i regelverk og overordnede nivås beslutninger. Jeg vil arbeide for at fokus og resultatet av dette arbeidet er forankra i ansatte sin hverdag. Jeg vil være en pådriver for at forutsigbarhet, transparens, medvirkning og involvering av ansatte. Jeg vil være en pådriver for at teknisk-administrative ansattes lønns- og karrieremuligheter blir ivaretatt. HF er fullt av engasjerte ansatte som brenn etter å gjøre en best mulig jobb for HF, for studenter og for samfunnet. Vi er alle viktige deler av et team som skal gjøre HF best mulig. Dette engasjementet må dyrkes, anerkjennes og verdsettes gjennom: Et VITillit, eierskap og medvirkning gjennom transparens og involveringSynliggjøring gjennom karrieremuligheter og lønnsutvikling for alleTeknisk og administrativt ansatte er ofte den gruppa som tidligst, sterkest og tydeligst merker press om omstilling, digitalisering og effektivisering på kroppen. ABE-reformen gjør ikke dette arbeidet enklere. Da må vi oppleve at digitalisering faktisk forenkler, effektiviserer og er tilpasset behovet til alle brukerne. Som teknisk-administrativt ansatte skal vi selvfølgelig bidra med å utvikle fakultetet videre, men jeg vil være kritisk til strategiske visjoner og planer som ikke er forankra i ansatte sin hverdag. Jeg vil bidra til å ivareta perspektivet til teknisk og administrativt ansatte i alle prosesser styret blir involvert i.Jeg mener at jeg har nødvendig kontaktnett, helhetsblikk, kunnskap, erfaring, samt teft til å fange opp hva som rører seg blant teknisk-administrativt ansatte ved HF. Midlertidig vitenskapelig ansatte Guro Stensby Sjuls, stipendiat, ISL Ansattprofil Mitt navn er Guro Sjuls og jeg stiller som representant for de midlertidig ansatte i fakultetetsstyret. Jeg er doktorgradsstipendiat ved institutt for språk og litteratur, hvor jeg forsker på språkutvikling hos barn. Hovedfokuset for min avhandling er hvordan talen vi produserer, samt aktivitet i bestemte hjerneområder, synkroniserer seg til rytmene i språk. Jeg ønsker å finne ut mer av hvilken betydning dette har for barns evne til å tilegne seg sitt førstespråk. Fra tidligere har jeg en mastergrad i psykologi fra universitetet i Bergen, med spesialisering i nevrovitenskap. Der representerte jeg mitt kull og spesialisering i fagutvalg og utdanningsutvalg, som har gitt innblikk i den strukturelle organiseringen av universitetet. Hvis jeg blir valgt til å sitte i fakultetsstyret vil jeg fremme de midlertidige ansattes ønsker og interesser, på tvers av fakultetets faglige retninger. Dette mener jeg at best oppnås gjennom god dialog med mine kollegaer og de andre instansene der midlertidig ansatte er representert. Trolig blir korona-pandemien en viktig sak denne perioden, da den har gått hardt utover midlertidige ansattes mulighet til å gjennomføre sine prosjekter. Her er det spesielt viktig at vår stemme blir hørt. Videre mener jeg at trivsel på jobb er nøkkelen til produktivitet og god arbeidslyst. Derfor bør det ikke bare være i de midlertidig ansattes interesse, men også i fakultetets, at dette tilrettelegges for. English My name is Guro Sjuls and I represent the temporary employees in the faculty board. I am a doctoral fellow at the Department of Language and Literature, where I research language development in children. The main focus of my dissertation is how the speech we produce, as well as activity in specific brain areas, synchronizes with the rhythms of language. I want to find out more about the significance of this for children's ability to acquire their first language. I previously have a master's degree in psychology from the University of Bergen, specializing in neuroscience. I was representative of my class and specialization in student council and education committee, which has provided insight into the structural organization of the university. If I am selected to sit in the Faculty Board will I promote the temporary employees' wishes and interests, across the faculty's subjects all directions. I believe that this is best achieved through good dialogue with my colleagues and the other bodies where temporary employees are represented . The corona pandemic will probably be an important issue during this period, as it has severely affected the ability of temporary employees to carry out their projects. Here it is especially important that our voice is heard. Furthermore, I believe that well-being at work is the key to productivity and good work motivation. Therefore, it should not only be in the interest of the temporary staff, but also in the faculty's, that this is arranged for. Martin Aasbø Ringdal, stipendiat, IFR Ansattprofil Jeg har vært stipendiat ved IFR siden høsten 2019 og arbeider med et historiefaglig doktorgradsprosjekt som ser på forbindelsene mellom norsk etterkrigsnazisme og enkelte nyreligiøse og alternativistiske miljøer. Det er obskure og ytterliggående tankemønstre, samt menneskene som forfekter slike ideer, som fremfor alt utgjør mitt faglige interessefelt. Ellers er jeg tilknyttet forskningsgruppen KONSPISK ved ILU. Jeg lot meg nominere som kandidat til fakultetsstyrevalget fordi det da manglet kandidater fra gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte. Representasjon er som kjent viktig, om ikke nødvendig, for å bli hørt i saker som angår oss. Slik jeg ser det er den viktigste enkeltsaken for stipendiater og postdoktorer spørsmålet om retten til kontraktsforlengelse som følge av forsinkelser grunnet pandemien. Bekymringer er naturligvis velkjent for de fleste som arbeider mot deadline, også utenom pandemi-tilstanden. Det siste året har imidlertid omfattende og langvarige sosiale nedstengninger forårsaket en rekke utfordringer for oss som arbeider på midlertidige kontrakter og mot tidsfrister: stengte arkiver og biblioteker, avlyste konferanser og forskerseminarer, for ikke å snakke om uteblivelsen av den uformelle samtalen og faglige diskusjonen med kollegaer. Dette forsterker bekymringen for å ikke klare å levere et fullverdig forskningsprosjekt innenfor fastsatt tid. Ble du ansatt på en treårig forskningskontrakt i januar 2020, kan du risikere å ha tilbragt nesten halve ansettelsestiden din med hjemmekontor, stengt arkiver og fravær av forskningsmiljø. Og da har vi ikke engang nevnt de psykososiale implikasjonene av svært begrenset sosial omgang med andre mennesker. Dette er alvorlig, og fakultetsstyret er nødt til å revidere kriteriene for forlengelse. English I've been a research fellow at IFR since the fall of 2019 and is working on a Phd-project that looks into the historical connections between Norwegian post-war nazism and some new religious movements and alternative milieus. Obscure and extremist patterns of thought, as well as the people who advocate such ideas, are topics which constitutes my academic interest. I am affiliated with the research group KONSPISK at ILU. I let myself nominate as a candidate to the faculty board election because it was lacking candidates representing us temporary academic employees. Representation is of course important, if not necessary, to be heard in matters concerning our group. The way I see it, the most important single issue for PhD students and postdocs at the moment is the question about contract extension as a result of delays due to the pandemic. Concerns about progress are, of course, well known to most people working towards a deadline, even outside the current situation. Over the past year, however, extensive and prolonged social shutdowns have caused a number of challenges for us working on temporary contracts and against deadlines: closed archives and libraries, canceled conferences and research seminars, not to mention the absence of the informal conversation and professional discussion with colleagues. This reinforces the concern of not being able to complete a proper research project within the set time frame. If you were employed on a three-year research contract in January 2020, you could risk having spent almost half the period of your engagement working from home, experiencing closed archives and the absence of a professional milieu. And yet, we haven’t even mentioned the psychosocial implications of very limited social interaction. This is serious, and the faculty board must revise the criteria for elongation.
Prosjektøkonomi - Utarbeide søknadsbudsjett BOA-prosjekter
Mappe:
Norsk
Basert på informasjon fra prosjektleder, og opplysninger i eventuelle utlysningstekster, utarbeider prosjektøkonom søknadsbudsjett. For: Prosjektleder og prosjektøkonom. Innholdsfortegnelse [-] TDI-modellen og indirekte kostnader Oppdragspriser Budsjettmaler i Excel (unntatt EU rammeprogram – EU2) Budsjettmaler for EU-søknader til Horisont Europa (EU2) Kontakt Et prosjektbudsjett skal i henhold til BOA-reglementet vise alle kostnader og all finansiering av et prosjekt. Dersom du har deltatt på kurs i bruk av søknadsmodulen i Unit4 (PreAward) anbefales det at du benytter denne for budsjettering av prosjektet, men inntil videre er det også tillatt å benytte NTNUs budsjettmaler i Excel. For å sikre at lover og regler blir etterlevd og budsjetteringen blir riktig er det essensielt at prosjektet er korrekt klassifisert. TDI-modellen og indirekte kostnader Universitets- og høgskolerådets (UHR) modell for totale kostnader i forskningsprosjekter.Satser for indirekte kostnader.Leiested ved NTNU. Oppdragspriser Ved budsjettering av oppdrag ved hjelp av prosjektsøknadsmodulen i Unit4 skal salgspris personell angis i pris pr. dag (og ikke i pris pr. time). I vedlegget finner du oversikt over de time- og dagspriser som er veiledende eller avtalefestede, for 2023 og 2024. Som det fremkommer av vedlegget skjer prisregulering av avtaleprisene mot Equinor pr. 1.3, så for arbeid på oppdrag som utføres for Equinor i januar og februar 2024 gjelder fortsatt de prisene som gjelder for 2023. For øvrig har ikke reforhandlingen med Equinor startet ennå, og oppgitte 2024-priser er beste estimat basert på informasjon pr. 10.9.23, og er oppgitt som informasjon for de tilfellene det er behov for å budsjettere oppdrag som – helt eller delvis – skal utføres i 2024. Oppdragspriser 2023 og 2024 Budsjettmaler i Excel (unntatt EU rammeprogram – EU2) NFR-malØvrige bidragsprosjekterNFR koordinatormal Budsjettmaler for EU-søknader til Horisont Europa (EU2) Budsjettmaler og veiledning til budsjettering for søknader til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont Europa – finner du her: Maler og veiledning for budsjett til EU-søknader (Horisont Europa) Kontakt Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din lokale prosessrådgiver - som er førstelinje for support. Dersom din lokale prosessrådgiver ikke kan nås, ta kontakt med Økonomiavdelingen.
Vedlegg lagt til av
Anniken Westad
.
Oppdat Dags- og timepriser oppdrag 2023 og 2024.pptx
Satsar for mat ved representasjon og bevertning
Mappe:
Norsk
Satsar og utdjupande reglar for utgifter til bevertning og representasjon. Dette blir regulert av Statens personalhandbok. Sida er for tilsette. Temasida for bestilling | Bestille overtidsmat eller mat til møte og konferansar Innholdsfortegnelse [-] Bevertning Beløpsgrenser per deltakar 2024 Heimebevertning Satsar for mat ved møte og konferansar Særskilde arrangementer Representasjon Representasjon innanlands Representasjon i utlandet Bestilling Avtaleleverandørar Kjelder og lovverk Leiar eller den som fullmakt skal som hovudregel vere nøktern når det kjem til bevertning og representasjon. Bevertning Bevertning - godtgjering til mat ved møte, konferansar m.m. Bevertning kan bli gitt ved: møte der andre enn NTNUs eigne tilsette deltarmøte i styre, råd og utval og liknande der andre enn NTNUs eigne tilsette deltarkonferansar, avslutning av internt utvalsarbeid og andre større arbeidinterne møte og arrangement der det er gitt samtykke for bevertningLeiar eller den med budsjettmyndigheit skal godkjenne om det kan bli gitt bevertning før arrangementet finn stad. Beløpsgrenser per deltakar 2024 Alle satsar som er oppgitte gjeld inkl. mva. For arrangement som varer under 3 timar innafor den ordinære arbeidstida, inntil kr. 224,- per deltakar.For arrangement som varer 3 timer eller meir, eller som strekk seg utover den ordinære arbeidstida, kan det brukast inntil kr. 507,- per deltakar. Dette kan berre gjerast dersom det er nødvendig med anna servering enn smørbrød, kaffi e.l.For langvarige arrangement der det er nødvendig med to serveringar, kan det brukast inntil kr. 740,- per deltakar.Der ein av praktiske grunnar ikkje kan ete måltida i kantine, spiserom, møterom eller liknande, men må nytte eksterne spisestader, kan satsane aukast med inntil 50 %. Satsane under pkt. 1, 2 og 3 skal i NTNU-samanheng nyttast ved interne møte og arrangement med både interne og eksterne til stades. Dette gjeld også når ein må nytte eksterne spisestader. Tips skal ikkje bli gitt på statens rekning ved bevertning i Noreg. Heimebevertning Det er mogleg å søke leiar eller den med budsjettmyndigheit om samtykke til bevertning ved heimerepresentasjon. I slike tilfelle kan legitimerte utgifter bli refundert med inntil 80% av satsane som gjeld for annan representasjon. Satsar for mat ved møte og konferansar Oversikta er oppdatert for satsar gjeldande frå 1. januar 2024. Alle beløp er på inntil satsen og inkluderer mva. ArrangementIntern spisestadEkstern spisestad Mindre enn 3 timar i arbeidstid224 kr336 krMeir enn 3 timar507 kr760,50 krUtover arbeidstid507 kr760,50 krHeil dag med behov for 2 serveringar740 kr1 110 kr Bruk av satsar for bevertning ved HF. Særskilde arrangementer I samband med spesielle arrangement som normalt skjer inntil ein til to gonger per semester, for eksempel sommaravslutning, julebord, seminar med festmiddag, kan satsane likevel aukast opptil maksimumssats for representasjon, kr. 1 622 per person. For møte og arrangement der andre enn NTNUs tilsette og studentar deltar, kan satsane ved eksterne spisestader aukast opp til maksimumssats for representasjon, kr. 1 622 per person. For å få utvida sats (maks 1 622,-) må ein søke nærmaste leiar. Representasjon Representasjon er bevertning i form av lunsj, middag eller anna festmåltid, utgifter til mottakingar, ekskursjonar etc. der det er eksterne gjestar til stades. Ordinære møte eller seminar utan formell karakter og arrangement med rutinemessig preg skal ikkje definerast som representasjon. Rektor, dekanar, direktør ved Vitenskapsmuseet, prorektorar, direktør for organisasjon og infrastruktur og viserektorar kan gi samtykke til representasjon. Det må gjerast ei vurdering for kvart einskilt arrangement/møte. Representasjon innanlands Frå 01.01.2024 gjeld følgande maksimumssatsar: Lunsj/middag inntil kr. 1 622,- per personEnklare lunsj/mottaking inntil kr. 597,- per personTips skal ikkje bli gitt på statens rekning ved bevertning i Noreg. Ved arrangement der utanlandske gjestar på høgt nivå er til stades, kan satsane aukast med inntil 30 %. Dersom det inngår kulturelle innslag som f.eks. teaterforestilling, opera, ballett eller idrettsarrangement, kan dette dekkast i tillegg. Det same gjeld for utgifter til blomar, garderobe m.m. Slik bestiller du mat ved ekstern spisestad eller til NTNU sine lokale. Representasjon i utlandet Når norske representantar står som vertskap for servering av lunsj eller middag ved tenesteoppdrag utanlands, er utgiftsgrensa per person lik kostsatsen for det aktuelle landet, ifølge vedlegg til særavtale for reiser utanlands for statens rekning. Dersom representasjonen i spesielle tilfelle ikkje kan haldast innanfor kostsatsen i vedkommande land, kan kostsatsen aukast med 30 % tillegg. Dette skal grunngjevast særskilt. Bestilling Når godkjenning om bevertning/representasjon er innhenta, kan du bestille mat/catering. I bestillinga skal det stå formål, tid og stad for møtet, antal deltakarar, samt namn på dei som skal delta, inklusive eventuelle eksterne deltakarar, og nøyaktig leveringsstad og kontaktinformasjon. Det er også viktig å ta med ei grunngjeving dersom de ønskjer å bruke utvida sats. Slik bestiller du overtidsmat eller mat og catering til møte eller konferansar Ved spørsmål om bestilling av varer og tenester, kontakt din lokale innkjøpar. Avtaleleverandørar Bestilling av møtemat og catering skal berre gjerast til NTNUs avtaleleverandørar. Avtalene er forpliktande og skal nyttast ved kjøp av mat, kaker og levering av selskap i NTNUs lokale (ikkje kantineområde som SIT disponerer). Avtalar for pizzalevering og anna overtidsmat, kaker av konditorkvalitet og catering til selskap, konferansar og møte. Kjelder og lovverk Statens personalhandbok regulerer representasjon, bevertning, utgifter til mat m.m. (lovdata.no). NTNUs retningslinjer for utgifter til mat, representasjon og bevertning (pdf)
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Retningslinger og satser bevertning og representasjon NTNU 2019.pdf
Informasjonssikkerhet - retningslinjer
Mappe:
Norsk
In English: Information security - topic specific policies Temaside om Informasjonssikkerhet | Sider merket med informasjonssikkerhet Innholdsfortegnelse [-] Retningslinjer for ulike virkeområder Retningslinjer for informasjonssikkerhet Se også Kontakt Retningslinjer for ulike virkeområder Målene i Politikk for informasjonssikkerhet nås gjennom et aktivt arbeid innenfor både organisatoriske, menneskelige og tekniske tiltaksområder. NTNUs styringssystem for informasjonssikkerhet ivaretar de identifiserte tiltaksområdene og hvem som har ulikt ansvar innenfor hvert av dem, gjennom tydelige retningslinjer. Mange av disse retningslinjene er av IT-teknisk art, og er tillagt IT-leder ved NTNU som ansvarlig for gjennomføring. Andre retningslinjer er mer organisatorisk og menneskelig orientert, og omhandler prosesser som avvik, risikostyring og klassifisering av informasjon. Alle medarbeidere har medvirkningsplikt. Alt arbeid med sikkerhetskultur og opplæring vil være i henhold til de interne krav som retningslinjene stiller til ledere og medarbeidere. Formålet er å gjøre lederlinjen bedre rustet til å ha oversikt og kontroll over egne informasjonsverdier, og medarbeidere bedre i stand til å ivareta informasjonssikkerheten til disse i sine arbeidsprosesser og i sin kommunikasjonsflyt. Retningslinjer for informasjonssikkerhet Dokumentene er vedtatt av Organisasjonsdirektør den 12.06.2023. Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring Retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvern Retningslinje for behandling av personopplysninger Retningslinje for digital beredskap, hendelses- og krisehåndtering Retningslinje for informasjonssikkerhet i leverandørforhold Retningslinje for klassifisering av informasjonsverdier Retningslinje for kryptografiske kontroller Retningslinje for nettverks- og informasjonsoverføring Retningslinje for operativ sikkerhet Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Retningslinje for sikring av personlig IKT-utstyr Retningslinje for tilgangskontroll Se også Sikresiden.noDatatilsynetNorsis - Norsk senter for informasjonssikringDifi - Direktoratet for forvaltning og IKTNettvett - rettet både mot privatbrukere og bedrifterIDtyveri.info - hvordan beskytte deg mot IT-tyverithe SANS institute - sikkerhetsfirma med mye åpen informasjon på høyt nivå (Whitepapers, maler etc.)SearchSecurity - ressurs for personell som jobber med IT-sikkerhet Kontakt Spørsmål vedrørende leder- og prosesstøtte, informasjonssikkerhet eller digital sikkerhet: Seksjon for digital sikkerhet
Vedlegg lagt til av
Bodil Åberg Mokkelbost
.
Retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvern.pdf
Endringer i prosjektøkonomiløsningen i Unit4
Mappe:
Norsk
På denne siden er en oversikt over alle releasenotater fra DFØ vedrørende endringer i prosjektøkonomiløsningen i økonomisystemet, Unit4 ERP. 2024 April Releaseinformasjon for BOTT Økonomi og lønn - prosjektøkonomi, april 2024 Mars Releaseinformasjon for BOTT Økonomi og lønn - prosjektøkonomi, mars 2024 Februar Releaseinformasjon for BOTT Økonomi og lønn - prosjektøkonomi, februar 2024 Januar Releaseinformasjon for BOTT Økonomi og lønn - prosjektøkonomi, januar 2024 2023 Desember Releaseinformasjon for BOTT Økonomi og lønn - prosjektøkonomi, desember 2023 November Releaseinformasjon for BOTT Økonomi og lønn - prosjektøkonomi, november 2023 Oktober Releaseinformasjon for BOTT Økonomi og lønn - prosjektøkonomi, oktober 2023 September Releaseinformasjon for BOTT Økonomi og lønn - prosjektøkonomi, september 2023 Juli/august Releaseinformasjon for BOTT Økonomi og lønn - prosjektøkonomi, juli/august 2023 Mai Endring i rapporter - Prosjektøkonomi og prosjektbudsjett, 18. mai 2023Releaseinformasjon for BOTT Økonomi og lønn - prosjektøkonomi, mai 2023 2022 Mai Releaseinformasjon for BOTT Økonomi og lønn - prosjektøkonomi, 14. mai 2022
Lektorutdanning i realfag før 2013 - biologi og kjemi
Mappe:
Norsk
Studenter som startet fra og med høsten 2013 følger ny forskrift om rammeplan for lektorutdanningen og må forholde seg til siste versjon av studiehåndboka for realfag. Studenter som startet før høsten 2013 (kull 2009-2010-2011-2012) følger Studiehåndboka for realfag 2012 - 2013 (med tilpasninger på grunn av endringer i emneporteføljen). Innholdsfortegnelse [-] Spesifikke læringsmål for studieretningen biologi og kjemi Spesifikke kunnskaper og ferdigheter Krav til studieretningen biologi og kjemi 60-gruppen i kjemi Valgbare emner i kjemi 60-gruppen i biologi Valgbare emner i biolog Forslagene, rådene og kravene som står her bygger på læringsmålene for studiet. Kravene vi stiller til deg, og valgene du tar, skal bygge opp om disse målene. Det kan derfor være nyttig å ta en kikk på dem en gang i blant. Felles læringsmåle for hele studieprogrammet finner du på hovedsiden for studiets oppbygging. De mer spesifikke læringsmålene for studieretningen din finner du under, på denne siden. Spesifikke læringsmål for studieretningen biologi og kjemi Studieretningen utdanner lektorer som kombinerer solid faglig kompetanse i biologi og kjemi, og som har dybdekunnskap i ett av disse fagene. Spesifikke kunnskaper og ferdigheter En lektor fra studieretningen Biologi og kjemi: har brede og solide faglige og anvendte kunnskaper i biologi og kjemi, samt i begge fagenes didaktikk.har faglig kunnskap om kvantitative og kvalitative kjemiske analysemetoder og anvendelse av disse innen kjemisk og biologisk forskning.har kunnskap om prosesser i naturmiljøet, og sentrale fysikalsk-kjemiske prosesser i jord, luft og vann.har en grunnleggende forståelse for de kjemiske og biokjemiske prosessene som ligger til grunn for vekst og utvikling hos alle organismer.har god kjennskap til kjemiske egenskaper til ulike stoffgrupper og de viktigste kretsløp, som grunnlag for en helhetlig forståelse av klima, miljø og forurensning.kan anvende kjemifaglig kompetanse på biologiske problemstillinger.har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til biologifaget og kjemifaget.kan kombinere kjemiske teorier og eksperimenter, og gjennom dette planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende kjemiundervisning som gir innsikt i fagets ulike aspekter.kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende biologiundervisning, der naturen brukes som en viktig kilde til inspirasjon og analyse.oppnår en faglig fordypning som skal kunne kvalifisere for ph.d. -studier på grunnlag av sin spesialisering i masterstudiet.. Krav til studieretningen biologi og kjemi Kravene nedenfor er hentet fra studiehåndboka. 60-gruppen i kjemi 60-gruppen i kjemi skal inneholde følgende emner: KJ1000 Generell kjemi (15 sp) (H)KJ1020 Organisk kjemi (15 sp) (V)TMT4130 Uorganisk kjemi (7,5 sp) ( V)KJ2050 Analytisk kjemi, grunnkurs (7,5 sp) (H)TBT4102 Biokjemi I (7,5 sp) (H) eller KJ1041 Kjemisk binding, spektroskopi og kinetikk (7,5 sp) (H) eller KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med lab (7,5 sp) (V)KJ2072 Naturmiljøkjemi (7,5 sp) (V) eller ett valgfritt kjemiemne (7,5 sp)Ønsker du å velge kjemi som hovedprofil (fag 1), er det ganske detaljerte krav til de ulike fordypingene innenfor kjemi. Det vil derfor være en stor fordel å velge retning så tidlig som mulig. Valgbare emner i kjemi Følg linken å se en oversikt over forslag til valgbare emner i kjemi: Valgbare emner i kjemi 60-gruppen i biologi 60-gruppen i biologi skal inneholde følgende emnerr: BI1001 Celle- og molekylærbiologi (15 sp) (V)BI1002 Faunistikk og floristikk (15 sp) (V)BI1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi (15 sp) (H)BI1004 Fysiologi (15 sp) (H)Ønsker du å velge biologi som hovedprofil (fag 1), er det ganske detaljerte krav til de ulike fordypingene innenfor biologi. Det vil derfor være en stor fordel å velge retning så tidlig som mulig. Valgbare emner i biolog Følg linken å se en oversikt over valgbare emner i biologi: Valgbare emner i biologi
Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen
Mappe:
Norsk
NTNUs politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen.Vedtatt av rektor 26. juni 2019 Hovedside: Samleside om strategier og styrende dokumenter | UtdanningskvalitetIn English: Policy for Quality and Development of the Study Programme Portfolio Innholdsfortegnelse [-] Formål Virkeområde Begrepsavklaringer Kandidat Kvalitetskultur Kvalitetsområde Studieportefølje Overordnede føringer Kvalitet i studieporteføljen Kvalitetsområder Strategisk betydning Ett universitet i tre byer Læringsmiljø Faglig bærekraft Økonomisk bærekraft Roller og ansvar Om politikken Referanse LOV/Regel Intern dokumentklassifisering Se også Last ned Formål Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studieporteføljen som helhet, i studietilbudene og stimulere til studentens dannelse. Den skal understøtte NTNUs strategi og være et grunnlag for å ta gode strategiske valg som styrker kvaliteten i studieporteføljen og i hvert enkelt studietilbud. Politikken skal fremme kvalitetskultur på områder som er vesentlig for studentens læringsutbytte. Virkeområde Politikken gjelder for alle virksomhetsområder og organisatoriske enheter. Begrepsavklaringer Kandidat En kandidat er en student som har fullført en gradsgivende utdanning, jf. forskrift om grader og beskyttede titler. I Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen inkluderes også studenter som har fullført årsstudier og videreutdanninger. Kvalitetskultur Med kvalitetskultur forstås det å fremme felles verdier og normer for høy kvalitet. Kvalitetskultur er videre forbundet med prinsipper som inkludering, åpenhet og medbestemmelse. Kvalitetsområde Med et kvalitetsområde menes et tematisk område NTNU skal prioritere for å sikre høy kvalitet i studietilbud og studieporteføljen. Hvert kvalitetsområde har et sett av krav som går utover myndighetskravene, og disse skal vektlegges ved opprettelse, videreføring, endring og nedleggelse av studietilbud. Studieportefølje Studieporteføljen består av alle studiepoenggivende studietilbud og omfatter alle gradsgivende studieprogram, videreutdanninger, årsstudier og enkeltemner. Overordnede føringer Utvikling av studieporteføljen skal skje innenfor rammer og overordnede føringer gitt i lov, forskrift, politiske føringer og NTNUs strategi. I en særstilling står forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Studietilsynsforskriften stiller krav til at NTNUs systematiske kvalitetsarbeid på utdanningsområdet er forankret i NTNUs strategi, og at alle områder som har betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte, dekkes. Det systematiske arbeidet skal fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje. NTNUs strategi legger klare føringer for utvikling av studieporteføljen. Det fremgår av strategien hvilke utvalgte innsatsområder som skal vektlegges for å møte fremtidens utfordringer. Kvalitet i studieporteføljen NTNUs spesielle oppdrag er å være et breddeuniversitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, med tverrfaglig styrke og et tyngdepunkt innen profesjonsutdanning. Kunstfag er en sentral del av NTNUs identitet, og NTNU har et særlig ansvar for å være en tydelig aktør i byene og regionene der vi har vår hovedaktivitet. NTNUs egenart skal styre utviklingen av studieporteføljen og komme til uttrykk i studietilbudenes læringsutbyttebeskrivelser. Grunnleggende forutsetninger for utvikling av høy kvalitet i utdanningen er at studietilbudene har relevans for fremtidens arbeidsliv og bidrar til å skape bærekraftig samfunn, tilbyr et godt læringsmiljø, forankres i gode fagmiljøer av tilstrekkelig størrelse, er internasjonalt orientert og stimulerer til tverrfaglig samhandling. Fagmiljøene skal ha høy vitenskapelig kompetanse, god utdanningsfaglig kompetanse og relevant arbeidslivserfaring. Politikken skal bidra til utvikling av en kvalitetskultur og fremme felles verdier og forståelse for hva som forventes av hvert enkelt studietilbud. Den gir grunnlag for å ta strategiske valg om utvikling av kvalitet i studieporteføljen. Utdanningsledelsen skal tilrettelegge for gode interne prosesser med involvering av ansatte og studenter. NTNUs kvalitetssystem beskriver roller, ansvar, oppgaver og prosesser. Kvalitetsområder NTNU har valgt fem prioriterte kvalitetsområder for utdanningsområdet: strategisk betydning, ett universitet i tre byer, læringsmiljø, faglig bærekraft og økonomisk bærekraft. Hvilket nivå i organisasjonen som er ansvarlig for oppfølging og beslutning om tiltak knyttet til hvert kvalitetsområde, fremgår av tabellen. KvalitetsområderNivå i organisasjonen5.1 Strategisk betydningStyret, rektor og fakultetet5.2 Ett universitet i tre byerStyret rektor, fakultet og institutt5.3 LæringsmiljøStyret, rektor, fakultet og institutt5.4 Faglig bærekraftFakultet og institutt5.5 Økonomisk bærekraftFakultet og institutt Strategisk betydning Strategisk betydning innebærer en vurdering av studietilbudenes samfunnsmessige begrunnelse og betydning, bidrag til å realisere FNs bærekraftsmål, relevans for NTNUs strategiske utvikling og oppfølging av nasjonale føringer. Det vektlegges at: Kandidatene har kompetanse som er viktig for fremtidens arbeidsliv og et bærekraftig samfunn.Internasjonalt fremragende forsknings- og kunstmiljøer bidrar i studieporteføljen, spesielt i master og ph.d.-utdanning.Videreutdanninger og samarbeidsprogram med andre utdanningsinstitusjoner utvikles som en del av den samlede studieporteføljen.Studieporteføljen bidrar til en hensiktsmessig arbeidsdeling i sektoren. Ett universitet i tre byer Et studietilbud som tilbys i flere studiebyer, skal ha like læringsutbyttebeskrivelser og likeverdig læringsmiljø. Studieporteføljen skal bidra til intern arbeidsdeling og synliggjøre regionenes styrker. Det vektlegges at: Samarbeid og videreutvikling av fagmiljøenes kompetanse sikrer tilsvarende kvalitet i alle studiebyene.Studietilbudene utnytter og understøtter regionenes komplementære styrker og særpreg.Pedagogisk bruk av digitale verktøy bidrar til å sikre likeverdige studietilbud i alle studiebyene.Et helhetlig læringsmiljø er basert på felles identitet og lokal kulturbygging. Læringsmiljø Å skape et læringsmiljø av høy kvalitet innebærer en vurdering av om digitale, fysiske, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold gir gode forutsetninger for studentenes læring og oppnåelse av forventet læringsutbytte. Ledelsen, ansatte og studenter har et felles ansvar for utvikling av læringsmiljøet. Det vektlegges at: Studietilbudene har et helhetsperspektiv på læringsmiljø og studentens faglige utvikling.Studietilbudene og infrastrukturen legger til rette for god faglig og sosial samhandling mellom studenter og ansatte.Læringsmiljøet preges av studentinvolvering og gode strukturer for studentdemokrati. Faglig bærekraft Faglig bærekraft innebærer en vurdering av fagmiljøenes forutsetninger for og evne til å utvikle og gjennomføre fremtidsrettet utdanning av høy kvalitet og relevans. Fagmiljøenes kvalitet, størrelse, aktivitet og utviklingsorientering innenfor både forskning og utdanning er fundamentet for studieporteføljen. Det vektlegges at: Studieprogram forankres i fagmiljøet med størst faglig aktivitet på relevante fagområder. Emner gjennomføres av fagmiljøer med relevant kompetanse.Læringsaktiviteter og vurderingsformer er forankret i utdanningsfaglig forskning.Evaluerings- og utviklingsarbeid på både program- og emnenivå skjer i samarbeid mellom studenter og ansatte.Det tilrettelegges for faglig progresjon frem til fullført doktorgrad. Økonomisk bærekraft Økonomisk bærekraft innebærer en vurdering av studietilbudenes økonomi og ressursutnyttelse, herunder undervisnings-, lærings- og personalressurser. Hensiktsmessig arbeidsdeling og ressursbruk skal hindre overlappende studietilbud. Det vektlegges at: Studieprogram som hovedregel skal være økonomisk bærekraftige, dvs. fullfinansiert.Faglig samarbeid prioriteres fremfor intern konkurranse.Studietilbud har lavt frafall og høy gjennomstrømning. Roller og ansvar Politikken skal bidra til å sikre høy kvalitet i studieporteføljen og gi grunnlag for å ta valg. NTNUs kvalitetssystem for utdanning definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser for kvalitetsarbeidet. Kvalitetssystemet beskriver hvilke verktøy som er tilgjengelig, og hvilke dokumenter som hører med i arbeidet. De følgende aktørene har et særskilt ansvar for oppfølging av Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen: NTNUs styreRektorForskningsutvalgetUtdanningsutvalgetLæringsmiljøutvalgetForvaltningsutvalgeneDekanStudieprogramrådStudieprogramlederStudieprogramkoordinatorInstituttlederEmneansvarlig Om politikken Referanse LOV/Regel Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen følger opp bestemmelsene i Universitets- og høgskoleloven, Studietilsynsforskriften og forpliktelsene i utviklingsavtalen 2017 – 2019 med KD. Intern dokumentklassifisering Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen skal bidra til å realisere NTNUs strategi 2018-2025. Politikken er overordnet underliggende utviklingsplaner og NTNUs kvalitetssystem. Se også Samleside om utdanningskvalitetDatagrunnlag for kvalitetsindikatorene er samlet på landingssiden "Kvalitet i utdanning" i BEVISST (krever innlogging) Last ned Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen (pdf)
Lektorutdanning i realfag før 2013 - matematikk og fysikk
Mappe:
Norsk
Studenter som startet fra og med høsten 2013 følger ny forskrift om rammeplan for lektorutdanningen og må forholde seg til siste versjon av studiehåndboka for realfag. Studenter som startet før høsten 2013 (kull 2009-2010-2011-2012) følger Studiehåndboka for realfag 2012 - 2013 (med tilpasninger på grunn av endringer i emneporteføljen). Innholdsfortegnelse [-] Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og fysikk Spesifikke kunnskaper og ferdigheter Krav til studieretningen matematikk og fysikk 60-gruppen i fysikk Valgbare emner i fysikk 60-gruppen i matematikk Krav til resterende valgbare emner i matematikk Algebra: Analyse: Topologi og geometri: Numerikk og differensialligninger: Statistikk: Matematikkdidaktikk: Matematikk og fysikk er to fag som er nær knyttet sammen og som utfyller hverandre godt. Matematikk er et helt uunværlig verktøy i fysikken, og fysikk har vært og fortsetter å være en av de viktigste inspirasjonskildene for matematikken. I blant kan det være vanskelig å bli enige om hvor skillet går mellom de to fagene. Forslagene, rådene og kravene som står her bygger på læringsmålene for studiet. Kravene vi stiller til deg, og valgene du tar, skal bygge opp om disse målene. Det kan derfor være nyttig å ta en kikk på dem en gang i blant. Felles læringsmåle for hele studieprogrammet finner du på hovedsiden for studiets oppbygging. De mer spesifikke læringsmålene for studieretningen din finner du under, på denne siden. Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og fysikk Studieretningen utdanner lektorer som kombinerer solid faglig kompetanse i matematikk og fysikk, og som har dybdekunnskap i ett av disse fagene. Spesifikke kunnskaper og ferdigheter En lektor fra studieretningen Matematikk og fysikk: har brede og solide kunnskaper i matematikk og fysikk inkludert teknologiske anvendelser, samt i begge fagenes didaktikk.har grunnleggende kompetanse i databehandling, herunder programmering, og erfaring med bruk av IKT i fysiske simuleringer og numeriske beregninger, samt som et didaktisk og pedagogisk verktøy.kjenner til hvordan ideer innenfor matematikk og fysikk har utviklet seg sammen.er fortrolig med generaliseringer og matematisk argumentasjon, og kan bruke matematisk formalisme i arbeidet med både matematikk og fysikk.har en helhetlig fagkrets, med teoretisk innsikt til å anvende metoder og teknikker på varierte problemstillinger.har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til matematikkfaget og fysikkfaget.kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende fysikkundervisning, som understreker fagets eksperimentelle natur og at matematikken er fysikkens naturlige språk.kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende matematikkundervisning, som understreker sammenhengen mellom matematikkens teoretiske sider og dens anvendelser i andre fag.oppnår en faglig fordypning som skal kunne kvalifisere for ph.d. -studier på grunnlag av sin spesialisering i masterstudiet. Krav til studieretningen matematikk og fysikk Kravene nedenfor er hentet fra studiehåndboka. 60-gruppen i fysikk 60-gruppen i fysikk skal inneholde følgende fem emner: FY1001 Mekanisk fysikk (H)FY1002 Bølgefysikk (H)FY1003 Elektrisitet og magnetisme (V)FY1005 Termisk fysikk (V)FY1006 Innføring i kvantefysikk (V)Velges fysikk som fag 2 bør 60-gruppen fylles opp med emnene TFY4185, FY2450 ogTFY4300. Ønskes en hovedprofil i fysikk, skal i tillegg til FY1001, FY1002, FY1003, FY1005 og FY1006 minst to av emnene FY2045, TFY4185, TFY4190, og TFY4230 inngå. Valgbare emner i fysikk Følg linken for å se forslag til valgbare emner i fysikk: Valgbare emner i fysikk 60-gruppen i matematikk 60-gruppen i matematikk skal inneholde følgende fem emner:: MA1101 Grunnkurs i analyse I (H)MA1102 Grunnkurs i analyse II (V)MA1103 Flerdimensjonal analyse (V)MA1201 Lineær algebra og geometri (H)MA1301 Tallteori (H) (Kan også tas som fjernstudium, med koden MA6301)MA2401 Geometri (V)ST1101 Sannsynlighetsregning og statistikk (V) eller TMA4240 Statistikk (H)TMA4120 Matematikk 4K (H)Ønskes en hovedprofil i matematikk skal emnene som fyller opp kravet om 82,5 studiepoeng bestå av 60-gruppen samt emnene: MA1202 Lineær algebra med anvendelser (V)Enten MA2501 Numeriske metoder (V) eller TMA4215 Numerisk matematikk (H)Enten TMA4150 Algebra (V)/ MA2201 Algebra (V) eller TMA4145 Lineære metoder (H) Det er også krav til resterende valgbare emner i graden. Se under for detaljer. Krav til resterende valgbare emner i matematikk De resterende valgbare emnene i graden skal legge et grunnlag for en spesialisering gjennom å velge tre (to hvis biologi er fag 2) emner. To av disse emnene skal velges fra en og samme faggruppe nedenfor. Algebra: TMA4150 Algebra (V)/ MA2201 Algebra (V) MA3201 Ringer og moduler (H) MA3202 Galoisteori (V) MA3203 Ringteori (V) TMA4160 Kryptografi (H) TMA4185 Kodeteori (V) Analyse: TMA4145 Lineære metoder (H) TMA4170 Fourieranalyse (V) TMA4175 Kompleks analyse (V) TMA4225 Analysens grunnlag (H) Topologi og geometri: MA3002 Generell topologi (V) TMA4165 Differensialligninger og dynamiske systemer (V) TMA4190 Mangfoldigheter (V) Numerikk og differensialligninger: TMA4180 Optimeringsteori (V) TMA4195 Matematisk modellering (H) TMA4205 Numerisk lineær algebra (H) TMA4212 Numerisk løsning av differensialligninger med differansemetoder (V) TMA4305 Partielle differensialligninger (H) Statistikk: ST1201 Statistiske metoder (H) TMA4255 Anvendt statistikk (V) TMA4265 Stokastiske prosesser (H) TMA4267 Lineære statistiske modeller (V) Matematikkdidaktikk: RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk (H) obligatorisk RFEL3093 Episoder fra naturvitenskapenes historie (H) MA3060 Teorier for kunnskap og læring i matematikk (H) (undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2016) MA3061 Epistemologisk kunnskap for matematikklærere (H) (undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2015)
Hybrid undervisning
Mappe:
Norsk
Denne wikien beskriver hybride varianter av undervisning og trekker frem forskningsbaserte retningslinjer som kan bidra til å lykkes med gjennomføring av hybride undervisningsformer. English version - Hybrid Teaching Innholdsfortegnelse [-] Hybride undervisningsvarianter Planlegging av hybrid undervisning Slik går du frem Anbefalt hybrid undervisningsdesign Videoopptak av hybride undervisningsøkter Vil du lære mer? Kontakt Hybrid undervisning betyr at studentene deltar i undervisningen på ulike måter. Ofte deltar noen studenter fra undervisningsrom og noen digitalt (eventuelt via et annet undervisningsrom). Underviser må forholde seg til flere dimensjoner, og det er faglige, pedagogiske og tekniske grep som må gjøres. Dersom studentene selv kan velge hvordan de ønsker å delta i undervisningen, kan dette gi større fleksibilitet for noen studenter. Hybride varianter kan imidlertid føre til ulik opplevelse av studietilbudet for studentene. Det er derfor viktig å planlegge hvordan man kan kompensere for de aktivitetene som faller bort for studentene som ikke deltar på campus sammen med underviser(ne). Hybride undervisningsvarianter Hybrid undervisning kan forekomme i ulike kombinasjoner: Flercampusundervisning: Undervisningen foregår mellom tilrettelagte rom på to eller flere campuslokasjoner, og alle studentene deltar i campusundervisning ved fysisk tilstedeværelse i et av de tilrettelagte undervisningsrommene. Les mer om flercampusundervisning.Stikkord: én-modus, to eller flere campuslokasjoner. Multimodal undervisning; når grupper av studenter deltar i undervisning i to eller flere av følgende moduser:fra tilrettelagte rom på campusenegjennom videokonferanseløsningerved å se opptak av undervisningsøktene (asynkront)Stikkord: fler-modus, asymmetri Planlegging av hybrid undervisning Hybrid undervisning kan være krevende både for studenter og undervisere. Det er derfor ekstra viktig å ha en godt gjennomarbeidet plan for praktisk og teknisk gjennomføring. Nedenfor finner du tekniske og pedagogiske råd som kan ha stor betydning for å lykkes med hybrid undervisning. Slik går du frem Gjør deg kjent med rom og teknologiVed behov for innføring i teknisk bruk av rommene kontakt Orakeltjenesten gjennom NTNU HjelpGjennomfør en utprøving av rom og teknologi sammen med andre involverte kollegaerPlanlegg hvordan det skal tilrettelegges for samhandling og interaksjon i undervisningsøkteneLegg inn tilstrekkelige pauser til at distribuerte deltakere også kan delta i interaksjon og samhandling underveisHusk at det kan være noe forsinkelse i lyd/videooverføringSørg for å ha noen (f.eks. kollega, læringsassistent, student etc.) som underveis i økten kan bistå med:oppfølging av digital chat og/eller annen interaksjonteknisk problemløsning for hver lokasjonAvklar forventninger og sørg for tilstrekkelig kommunikasjon til studentene i forbindelse med gjennomføringen Anbefalt hybrid undervisningsdesign God hybrid undervisningsdesign kjennetegnes av: Tilstrekkelig og lik tilgang til underviser(e) for alle studenteneDet kan være utfordrende å holde fokus på chat og klasserom samtidig, et tips er å gi beskjed til studentene om at du samler opp spørsmål til etter din presentasjon, eller ta en pause for å svare på spørsmål underveisTilrettelegging for studentaktiv læring som kan inkludere både campusstudenten og nettstudentenDu kan sikre likeverdig studentaktiv læring ved å bruke digitale verktøy som alle kan ha tilgang til uansett hvor de deltar, for eksempel Mentimeter eller Kahoot.Varierte arbeidsformer (plenum, grupper, individuelt arbeid)Ved gruppearbeid anbefaler vi å dele nettstudenter inn i samarbeidsgrupper digitalt, og campusstudenter i grupper i undervisningsrommetVed korte diskusjoner hvor campusstudenten diskuterer med sidemannen, kan det være enklest å be nettstudenten reflektere over det samme spørsmåletFellesøkter og felles digitale læringsarenaer med mulighet for diskusjon og samarbeidDet kan være nyttig å tilrettelegge for interaksjon og samhandling både i og utenom undervisningsøkteneTydelig kommunikasjon og forventningsavklaring overfor studentene før, under og etter planlagte økterSamsvar mellom læringsutbyttebeskrivelserog læringsaktiviteter Videoopptak av hybride undervisningsøkter Sett deg inn i retningslinjer knyttet til videoopptak og personvern. Her kan du lese mer: Personvern i nettbaserte økter Les mer om rom med Zoom RoomsLes mer om auditorier tilrettelagt for Panoptoopptak Vil du lære mer? Temaside Nettbasert undervisningKurstilbud for utdanningsområdetDelta i NTNUs Lærende Fellesskap Kontakt For øyeblikkelig hjelp eller annen hjelp med utstyr i rommet ta kontakt med Orakeltjenesten: Telefonnummer: 735 91 500 (åpent 08:00-14:00 alle hverdager)Telefonnummer: Noen rom har direktenummer til lokal brukerstøtteNTNU Hjelp - Kontaktskjema Orakeltjenesten for ansatteFor hjelp med pedagogisk bruk av rommet ta kontakt med Seksjon for læringsstøtte: NTNU Hjelp - Kontaktskjema Seksjon for læringsstøtte
Lektorutdanning i realfag før 2013 - matematikk og biologi
Mappe:
Norsk
Studenter som startet fra og med høsten 2013 følger ny forskrift om rammeplan for lektorutdanningen og må forholde seg til siste versjon av studiehåndboka for realfag. Studenter som startet før høsten 2013 (kull 2009-2010-2011-2012) følger Studiehåndboka for realfag 2012 - 2013 (med tilpasninger på grunn av endringer i emneporteføljen). Innholdsfortegnelse [-] Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og biologi Spesifikke kunnskaper og ferdigheter Krav til studieretningen matematikk og biologi 60-gruppen i biologi Valgbare emner i biologi 60-gruppen i matematikk Krav til resterende valgbare emner i matematikk Algebra Analyse Topologi og geometri Numerikk og differensialligninger Statistikk Matematikkdidaktikk Har du flere spørsmål? Generell informasjon: Biologi: Matematikk Matematikk og biologi er en spennende kombinasjon. Tradisjonelt har matematikk spilt en mindre rolle i biologien enn i de andre realfagene, men dette har begynte å endre seg. Spesielt statistikk, men også andre grener av matematikken, får stadig mer fotfeste i biologien. Med denne studieretningen er du godt rustet til å fange opp disse nyere trendene. Forslagene, rådene og kravene som står her bygger på læringsmålene for studiet. Kravene vi stiller til deg, og valgene du tar, skal bygge opp om disse målene. Det kan derfor være nyttig å ta en kikk på dem en gang i blant. Felles læringsmåle for hele studieprogrammet finner du på hovedsiden for studiets oppbygging. De mer spesifikke læringsmålene for studieretningen din finner du under, på denne siden. Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og biologi Studieretningen utdanner lektorer som kombinerer solid faglig kompetanse i matematikk og biologi, og som har dybdekunnskap i ett av disse fagene. Spesifikke kunnskaper og ferdigheter En lektor fra studieretningen Matematikk og biologi: har brede og solide faglige og anvendte kunnskaper i matematikk og biologi, samt i begge fagenes didaktikk.er fortrolig med relevante arbeidsmetoder og hypotesetesting, inkludert modelleringer og statistisk verktøy som er nødvendig for å analysere og løse biologiske problemer.kan bruke bredden i sin matematiske kompetanse til å angripe aktuelle problemer i biologien.er fortrolig med generaliseringer og matematisk argumentasjon, både innenfor matematikken og som et verktøy i deler av biologien.har en helhetlig fagkrets, med teoretisk innsikt til å anvende metoder og teknikker på varierte problemstillinger.har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til matematikkfaget og biologifaget, inkludert tema som forurensning, menneskeskapt natur, menneskeskapte påvirkninger og endringer av naturlige systemer.har kunnskap om enkeltelementene og helheten i det biologiske samspillet mellom organismene i biosfæren.kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende biologiundervisning, der naturen brukes som en viktig kilde til inspirasjon og analyse.kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende matematikkundervisning, som understreker sammenhengen mellom matematikkens teoretiske sider og dens anvendelser i andre fag.oppnår en faglig fordypning som skal kunne kvalifisere for ph.d. -studier på grunnlag av sin spesialisering i masterstudiet. Krav til studieretningen matematikk og biologi Kravene nedenfor er hentet fra studiehåndboka. 60-gruppen i biologi 60-gruppen i biologi skal inneholde følgende emnerr: BI1001 Celle- og molekylærbiologi (15 sp) (V) eller MOL4010 Grunnleggende molekylærbiologi (7,5 sp) (V) + BI0001 Lab.kurs i Celle-og moleklylærbiologi (7,5 sp) (V)BI1002 Faunistikk og floristikk (15 sp) (V)BI1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi (15 sp) (H)BI1004 Fysiologi (15 sp) (H)Ønsker du å velge biologi som hovedprofil (fag 1), er det ganske detaljerte krav til de ulike fordypingene innenfor biologi. Det vil derfor være en stor fordel å velge retning så tidlig som mulig. Valgbare emner i biologi Følg linken å se en oversikt over valgbare emner i biologi: Valgbare emner i biologi 60-gruppen i matematikk 60-gruppen i matematikk skal inneholde følgende emner: MA1101 Grunnkurs i analyse I (H)MA1102 Grunnkurs i analyse II (V)MA1103 Flerdimensjonal analyse (V)MA1201 Lineær algebra og geometri (H)MA1301 Tallteori (H) (Kan også tas som fjernstudium, med koden MA6301)MA2401 Geometri (V)TMA4240 Statistikk (H) eller ST1101 Sannsynlighetsregning og statistikk (V)TMA4120 Matematikk 4K (H) eller MA1202 Lineæralgebra med anvendelser (V) hvis matematikk tas som fag 1. Hvis du tar matematikk som fag 2 kan, og bør, du taTMA4255 Anvendt statistikk (V) i stedet.Ønskes en hovedprofil i matematikk skal emnene som fyller opp kravet om 82,5 studiepoeng bestå av 60-gruppen samt emnene: MA1202 Lineær algebra med anvendelser (V) eller TMA4120 Matematikk 4K (H) (avhengig av valget ditt i 60-gruppen)Enten MA2501 Numeriske metoder (V) eller TMA4215 Numerisk matematikk (H)Enten TMA4150 Algebra (V)/ MA2201 Algebra (V) eller TMA4145 Lineære metoder (H) Det er også krav til resterende valgbare emner i graden. Se under for detaljer. Krav til resterende valgbare emner i matematikk De resterende valgbare emnene i graden skal legge et grunnlag for en spesialisering gjennom å velge tre (to hvis biologi er fag 2) emner. To av disse emnene skal velges fra en og samme faggruppe nedenfor. Algebra TMA4150 Algebra (V)/ MA2201 Algebra (V) MA3201 Ringer og moduler (H) MA3202 Galoisteori (V) MA3203 Ringteori (V) TMA4160 Kryptografi (H) TMA4185 Kodeteori (V) Analyse TMA4145 Lineære metoder (H) TMA4170 Fourieranalyse (V) TMA4175 Kompleks analyse (V) TMA4225 Analysens grunnlag (H) Topologi og geometri MA3002 Generell topologi (V) TMA4165 Differensialligninger og dynamiske systemer (V) TMA4190 Mangfoldigheter (V) Numerikk og differensialligninger TMA4180 Optimeringsteori (V) TMA4195 Matematisk modellering (H) TMA4205 Numerisk lineær algebra (H) TMA4212 Numerisk løsning av differensialligninger med differansemetoder (V) TMA4305 Partielle differensialligninger (H) Statistikk ST1201 Statistiske metoder (H) TMA4255 Anvendt statistikk (V) TMA4265 Stokastiske prosesser (H) TMA4267 Lineære statistiske modeller (V) Matematikkdidaktikk RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk (H) obligatorisk RFEL3093 Episoder fra naturvitenskapenes historie (H) MA3060 Teorier for kunnskap og læring i matematikk (H) (undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2016) MA3061 Epistemologisk kunnskap for matematikklærere (H) (undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2015) Har du flere spørsmål? Generell informasjon: Kontakt på IME-fakultetet: Chris H. Solvoll Biologi: Studieveiledere: Lisbeth Aune Matematikk Kontakt på instituttet:Ola Berntsen Huseby
Praksis i sykepleierutdanningen i Ålesund
Mappe:
Norsk
Sjukepleiarutdanningen i Ålesund har praksisstudiar, og her finn du informasjon/regelverk angåande praksisstudiane: Innholdsfortegnelse [-] Retningslinjer Geografisk særplass MRSA/TUB Retningslinjer Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudiar Retningslinjer for økonomisk tilskot under praksisstudiar Geografisk særplass Det er mogeleg å søkje om geografisk særplass i praksisstudiane. Søknadsfristen for vårsemesteret er 1. oktober, medan søknadsfristen for haustsemesteret er 1. mars. Søknaden skal sendast elektronisk, og det er instituttet som fattar vedtak i saka. Retningslinjer for geografisk særplass under praksisstudiar med søknadsskjema MRSA/TUB Studentar som skal ha praksis/klinisk undervising pliktar å levere ei eigenerklæring for tuberkulose og MRSA
Lektorutdanning i realfag før 2013 - matematikk og informatikk
Mappe:
Norsk
Studenter som startet fra og med høsten 2013 følger ny forskrift om rammeplan for lektorutdanningen og må forholde seg til siste versjon av studiehåndboka for realfag. Studenter som startet før høsten 2013 (kull 2009-2010-2011-2012) følger Studiehåndboka for realfag 2012 - 2013 (med tilpasninger på grunn av endringer i emneporteføljen). Innholdsfortegnelse [-] Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og informatikk Spesifikke kunnskaper og ferdigheter Krav til studieretningen matematikk og informatikk 60-gruppen i informatikk Valgbare emner i informatikk 60-gruppen i matematikk Krav til resterende valgbare emner i matematikk Algebra: Analyse: Topologi og geometri: Numerikk og differensialligninger: Statistikk: Matematikkdidaktikk: Matematikk og informatikk er to fag som både er svært forskjellige og som har mye felles. Historisk oppsto informatikk som en undergren av matematikk og matematisk logikk, men etterhvert har informatikk utviklet seg til å være et selvstendig fag som til tider ligner lite på det det startet ut som. Begge fagene er viktige verktøy for andre fagfelt, også for hverandre. Forslagene, rådene og kravene som står her bygger på læringsmålene for studiet. Kravene vi stiller til deg, og valgene du tar, skal bygge opp om disse målene. Det kan derfor være nyttig å ta en kikk på dem en gang i blant. Felles læringsmåle for hele studieprogrammet finner du på hovedsiden for studiets oppbygging. De mer spesifikke læringsmålene for studieretningen din finner du under, på denne siden. Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og informatikk Studieretningen utdanner lektorer som kombinerer solid faglig kompetanse i matematikk og informatikk, og som har dybdekunnskap i ett av disse fagene. Spesifikke kunnskaper og ferdigheter En lektor fra studieretningen Matematikk og informatikk: har brede og solide faglige og anvendte kunnskaper i matematikk og informatikk, samt i begge fagenes didaktikk.har gode ferdigheter knyttet til programmering av matematiske modeller og simulering av disse.har god kjennskap til algoritmebegrepet, og kan analysere algoritmer både i matematikk og programmering.er fortrolig med å abstrahere problemer, bygge og analysere modeller, og formulere disse i et presist språk.har en helhetlig fagkrets, med teoretisk innsikt til å anvende metoder og teknikker på varierte problemstillinger.har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til matematikkfaget og informatikkfaget.har ferdigheter og kunnskaper knyttet til utvikling og håndtering av godt strukturert programvare og databaser.har grunnleggende forståelse av konstruksjon og virkemåte for moderne datamaskiner og beslektet datateknisk utstyr, samt styring, samarbeid og kommunikasjon mellom datamaskiner.har kjennskap til IT som samfunnsfaktor og hvordan samfunnet påvirker utviklingen av IT-faget.kan kombinere teorier og praktiske anvendelser av informatikk for å planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende undervisning, både innen informatikk og matematikk.kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende matematikkundervisning, som understreker sammenhengen mellom matematikkens teoretiske sider og dens anvendelser i andre fag.oppnår en faglig fordypning som skal kunne kvalifisere for ph.d. -studier på grunnlag av sin spesialisering i masterstudiet. Krav til studieretningen matematikk og informatikk Kravene nedenfor er hentet fra studiehåndboka. 60-gruppen i informatikk 60-gruppen i informatikk skal inneholde følgende emner: TDT4110 eller TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (H)TDT4100 Objektorientert programmering (V)TDT4120 Algoritmer og datastrukturer (H)TDT4140 Programvareutvikling (V)TDT4145 Datamodellering og databasesystemer (V)TDT4160 Datamaskiner og digitalteknikk (H)TDT4186 Operativsystemer (V)IT1301 Datastøttet læring (utgår fra V16) eller TDT4180 Menneske-maskin interaksjon (V)Med informatikk som fag 1 (hovedprofil) skal et av prosjektemnene IT1901 Informatikk prosjektarbeid I (7,5 sp) (H) eller IT2901 Informatikk prosjektarbeid II (15 sp) (V) inngå i emnene som tilfredsstiller kravet om 82,5 studiepoeng i fag 1. Minst tre av de valgbare emnene (utover masteremnene) skal velges på 2000- eller 3000-nivå (eventuelt emner fra 3. årskurs eller høyere fra sivilingeniørstudiet). Valgbare emner i informatikk Følg linken å se en oversikt over forslag til valgbare emner i informatikk: Valgbare emner i informatikk 60-gruppen i matematikk 60-gruppen i matematikk skal inneholde følgende emner: MA1101 Grunnkurs i analyse I (H)MA1102 Grunnkurs i analyse II (V)MA1103 Flerdimensjonal analyse (V)MA1201 Lineær algebra og geometri (H)TMA4140 Diskret matematikk (H)MA2401 Geometri (V)ST1101 Sannsynlighetsregning og statistikk (V) eller TMA4240 Statistikk (H)MA1202 Lineær algebra med anvendelser (V) eller TMA4120 Matematikk 4K (H)Ønskes en hovedprofil i matematikk skal emnene som fyller opp kravet om 82,5 studiepoeng bestå av 60-gruppen samt emnene: TMA4120 Matematikk 4K (H) eller MA1202 Lineær algebra med anvendelser (V) (avhengig av valget ditt i 60-gruppen)Enten MA2501 Numeriske metoder (V) eller TMA4215 Numerisk matematikk (H)Enten TMA4150 Algebra (V)/MA2201 Algebra (V) eller TMA4145 Lineære metoder (H) Det er også krav til resterende valgbare emner i graden. Se under for detaljer. Krav til resterende valgbare emner i matematikk De resterende valgbare emnene i graden skal legge et grunnlag for en spesialisering gjennom å velge tre (to hvis biologi er fag 2) emner. To av disse emnene skal velges fra en og samme faggruppe nedenfor. Algebra: TMA4150 Algebra (V)/MA2201 Algebra (V) MA3201 Ringer og moduler (H) MA3202 Galoisteori (V) MA3203 Ringteori (V) TMA4160 Kryptografi (H) TMA4185 Kodeteori (V) Analyse: TMA4145 Lineære metoder (H) TMA4170 Fourieranalyse (V) TMA4175 Kompleks analyse (V) TMA4225 Analysens grunnlag (H) Topologi og geometri: MA3002 Generell topologi (V) TMA4165 Differensialligninger og dynamiske systemer (V) TMA4190 Mangfoldigheter (V) Numerikk og differensialligninger: TMA4180 Optimeringsteori (V) TMA4195 Matematisk modellering (H) TMA4205 Numerisk lineær algebra (H) TMA4212 Numerisk løsning av differensialligninger med differansemetoder (V) TMA4305 Partielle differensialligninger (H) Statistikk: ST1201 Statistiske metoder (H) TMA4255 Anvendt statistikk (V) TMA4265 Stokastiske prosesser (H) TMA4267 Lineære statistiske modeller (V) Matematikkdidaktikk: RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk (H) obligatorisk RFEL3093 Episoder fra naturvitenskapenes historie (H) MA3060 Teorier for kunnskap og læring i matematikk (H) (undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2016) MA3061 Epistemologisk kunnskap for matematikklærere (H) (undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2015)
Lektorutdanning i realfag før 2013 - matematikk og kjemi
Mappe:
Norsk
Studenter som startet fra og med høsten 2013 følger ny forskrift om rammeplan for lektorutdanningen og må forholde seg til siste versjon av studiehåndboka for realfag. Studenter som startet før høsten 2013 (kull 2009-2010-2011-2012) følger Studiehåndboka for realfag 2012 - 2013 (med tilpasninger på grunn av endringer i emneporteføljen). Innholdsfortegnelse [-] Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og kjemi Spesifikke kunnskaper og ferdigheter Krav til studieretningen matematikk og kjemi 60-gruppen i kjemi Valgbare emner i kjemi 60-gruppen i matematikk Krav til resterende valgbare emner i matematikk Algebra: Analyse: Topologi og geometri: Numerikk og differensialligninger: Statistikk: Matematikkdidaktikk: Forslagene, rådene og kravene som står her bygger på læringsmålene for studiet. Kravene vi stiller til deg, og valgene du tar, skal bygge opp om disse målene. Det kan derfor være nyttig å ta en kikk på dem en gang i blant. Felles læringsmåle for hele studieprogrammet finner du på hovedsiden for studiets oppbygging. De mer spesifikke læringsmålene for studieretningen din finner du under, på denne siden. Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og kjemi Studieretningen utdanner lektorer som kombinerer solid faglig kompetanse i matematikk og kjemi, og som har dybdekunnskap i ett av disse fagene. Spesifikke kunnskaper og ferdigheter En lektor fra studieretningen Matematikk og kjemi: har brede og solide kunnskaper i matematikk, kjemi og kjemisk teknologi, samt begge fagenes didaktikk.er fortrolig med hypotesetesting, eksperimentelle analytiske teknikker, modellering og statistisk verktøy som er nødvendig for å analysere, forenkle og formidle komplekse og abstrakte systemer.kan bruke den faglige bredden i sin matematiske kompetanse til å angripe aktuelle kjemiske problemer, spesielt innen fysikalsk-kjemiske og prosesskjemiske systemer.er fortrolig med generaliseringer og matematisk argumentasjon, både innenfor matematikken og som et verktøy i kjemi.har en helhetlig fagkrets, med teoretisk innsikt til å anvende metoder og teknikker på varierte problemstillinger.har god kjennskap til kjemiske egenskaper til ulike stoffgrupper, inkludert kompetanse i håndtering av kjemiske stoffer.har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til matematikkfaget og kjemifaget.kan kombinere kjemiske teorier og eksperimenter, og bruke disse ferdighetene som grunnlag for en variert og inspirerende kjemiundervisning.kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende matematikkundervisning, som understreker sammenhengen mellom matematikkens teoretiske sider og dens anvendelser i andre fag.oppnår en faglig fordypning som skal kunne kvalifisere for ph.d. -studier på grunnlag av sin spesialisering i masterstudiet. Krav til studieretningen matematikk og kjemi Kravene nedenfor er hentet fra studiehåndboka. 60-gruppen i kjemi 60-gruppen i kjemi skal inneholde følgende emner: KJ1000 Generell kjemi (15 sp) (H)KJ1020 Organisk kjemi (15 sp) (V)TMT4130 Uorganisk kjemi (7,5 sp) ( V)KJ2050 Analytisk kjemi, grunnkurs (7,5 sp) (H)TBT4102 Biokjemi I (7,5 sp) (H) eller KJ1041 Kjemisk binding, spektroskopi og kinetikk (7,5 sp) (H) eller KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med lab (7,5 sp) (V)KJ2072 Naturmiljøkjemi (7,5 sp) (V) eller ett valgfritt kjemiemne (7,5 sp)Ønsker du å velge kjemi som hovedprofil (fag 1), er det ganske detaljerte krav til de ulike fordypingene innenfor kjemi. Det vil derfor være en stor fordel å velge retning så tidlig som mulig. Valgbare emner i kjemi Følg linken å se en oversikt over forslag til valgbare emner i kjemi: Valgbare emner i kjemi 60-gruppen i matematikk 60-gruppen i matematikk skal inneholde følgende emner: MA1101 Grunnkurs i analyse I (H)MA1102 Grunnkurs i analyse II (V)MA1103 Flerdimensjonal analyse (V)MA1201 Lineær algebra og geometri (H)MA1301 Tallteori (H) (Kan også tas som fjernstudium, med koden MA6301)MA2401 Geometri (V)TMA4240 Statistikk (H) eller ST1101 Sannsynlighetsregning og statistikk (V)TMA4120 Matematikk 4K (H) eller MA1202 Lineæralgebra med anvendelser (V) hvis matematikk tas som fag 1. Hvis du tar matematikk som fag 2 kan, og bør, du taTMA4255 Anvendt statistikk (V) i stedet.Ønskes en hovedprofil i matematikk skal emnene som fyller opp kravet om 82,5 studiepoeng bestå av 60-gruppen samt emnene: MA1202 Lineær algebra med anvendelser (V) eller TMA4120 Matematikk 4K (H) (avhengig av valget ditt i 60-gruppen)Enten MA2501 Numeriske metoder (V) eller TMA4215 Numerisk matematikk (H)Enten TMA4150 Algebra (V)/MA2201 Algebra (V) eller TMA4145 Lineære metoder (H) Det er også krav til resterende valgbare emner i graden. Se under for detaljer. Krav til resterende valgbare emner i matematikk De resterende valgbare emnene i graden skal legge et grunnlag for en spesialisering gjennom å velge tre (to hvis biologi er fag 2) emner. To av disse emnene skal velges fra en og samme faggruppe nedenfor. Algebra: TMA4150 Algebra (V)/ MA2201 Algebra (V) MA3201 Ringer og moduler (H) MA3202 Galoisteori (V) MA3203 Ringteori (V) TMA4160 Kryptografi (H) TMA4185 Kodeteori (V) Analyse: TMA4145 Lineære metoder (H) TMA4170 Fourieranalyse (V) TMA4175 Kompleks analyse (V) TMA4225 Analysens grunnlag (H) Topologi og geometri: MA3002 Generell topologi (V) TMA4165 Differensialligninger og dynamiske systemer (V) TMA4190 Mangfoldigheter (V) Numerikk og differensialligninger: TMA4180 Optimeringsteori (V) TMA4195 Matematisk modellering (H) TMA4205 Numerisk lineær algebra (H) TMA4212 Numerisk løsning av differensialligninger med differansemetoder (V) TMA4305 Partielle differensialligninger (H) Statistikk: ST1201 Statistiske metoder (H) TMA4255 Anvendt statistikk (V) TMA4265 Stokastiske prosesser (H) TMA4267 Lineære statistiske modeller (V) Matematikkdidaktikk: RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk (H) obligatorisk RFEL3093 Episoder fra naturvitenskapenes historie (H) MA3060 Teorier for kunnskap og læring i matematikk (H) (undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2016) MA3061 Epistemologisk kunnskap for matematikklærere (H) (undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2015)
Tjenester og hjelp for undervisning
Mappe:
Norsk
På undersidene lenger ned på sida finner du ressurser som du kan bruke i undervisning. English version:Services and help for teaching Andre relevante oversiktssider: Teknologi og verktøy for undervisning
Søke SFF - IE
Mappe:
Norsk
SFF: Senter for fremragende forskning / Centre of Excellence The Research Council of Norway are planning the next call for Centre of Excellence (SFF V) with application deadline 18 Nov 2020. The Centers of Excellence work with ambitious ideas and complex issues. The goal is concentrated, focused and long-term research at a high international level, with research education and international cooperation as important sub-goals. The SFFs have the possibility of support for up to 10 years. See call from the Reseach Council in Norwegian / in English Spørsmål og svar fra Forskningsrådet (Mostly in Norwegian) Forskningsrådets Webinar om utlysningen (In Norwegian) Timeline As soon as possible: Inform IE faculty about initiatives 13.12.2019: Registration of initiatives to the IE faculty From January 2020: Internal support process for IE initiatives Early May 2020: The RC will announce the call 18.11.2020: Application deadline phase 1 September 2021: Application deadline phase 2 (34 applications will be selected to pass from phase 1 to phase 2) Requirements The centre leader must have demonstrated scientifically very high-quality research and scientific break-though, have experience in research leadership; e.g. with larger projects; The planned research must be of scientifically very high quality and with potential for scientific break-though. Assessment criteria for SFF IV provides more detailed useful information (and only smaller changes are expected for SFF V) Be aware Initiative takers that do not yet comply with the criteria for a centre leader, should partner with an experienced researcher that is qualified as a centre leader. Female centre leaders are valued by the Research Council. To be recognized she must function as the centre leader at least 50% of the life-time of the centre. Register own SFF initiative Inform as soon as possible the IEs Research and Innovation Coordinator by e-mail to ri-coordinator@ie.ntnu.no. Register the initiative by completing the SFF registration template (lenke) and send it the latest 13 December 2019 to ri-coordinator@ie.ntnu.no. When registering an SFF initiative, the basic research idea must be described with a clear reference to the state-of-the-art and with rationales demonstrating how this will move the research front. An overview of the scientific qualifications and research leadership qualifications of the centre leader and of other scientific leaders must be provided. You also have to explain why the planned research must be conducted by a centre and not just by cooperation between individual groups. Cross-disciplinary research may be an argument. Register participation at initiatives hosted by other faculties or institutions Inform IE faculty as soon as possible via the ShareForm. Changes in or additional information after submission of the form, should be send by e-mail to ri-coordinator@ie.ntnu.no.
Teknologi og verktøy for undervisning
Mappe:
Norsk
På undersidene lenger ned på sida finner du ressurser som du kan bruke i undervisning. English version: Technology and tools for teaching Andre relevante oversiktssider: Tjenester og hjelp for undervisning
Studieplaner for SU-fakultetet
Mappe:
Norsk
Ser du etter noe annet? Temaside om studiehåndbøker og studieplaner Innholdsfortegnelse [-] Hvordan finne riktig studieplan? Studieplaner for 2018-2019 og nyere Studieplaner for grunnskolelærer- og lektorutdanning 2019–2020 og 2018–2019 Studieåret 2019/2020 Studieåret 2018/2019 Studieplaner 2017–2018 Oversikt over fellesemner Eldre studieplaner Kontakt Her finner du både nåværende og eldre studieplaner for de fleste studieprogrammer ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU). I studieplanene finner du beskrivelsen av studiet og oversikt over studiets oppbygning. Studieplaner for EVU-program og ph.d. finner du på studieprogrammets nettside. For deg som er student, finner du også utdanningsplanen din i Studentweb. Som student er det din plikt å kjenne til, og rette deg etter de lover, reglement og studieplaner som til enhver tid gjelder. Aktuelle lover og regler finner du her. Ta gjerne kontakt med en studieveileder dersom du lurer på hva noe betyr. Hvordan finne riktig studieplan? Du finner riktig studieplan ved å lete opp ditt studium i oversiktene under og gå til det året du startet på studiet (kull). Finner du ikke ditt studium i oversikten under, let opp studiet ditt i denne oversikten og gå til undersiden "studiets oppbygning". Der vil du finne en lenke til din studieplan lenger ned på siden. Nyere studieplaner for flere studieprogram finner du under. Eldre studieplaner før studieåret 2017 finner du lenger ned på sida. Studieplaner for 2018-2019 og nyere Bachelor i arkiv- og samlingsforvaltningBachelor i barnevern (barnevernspedagog)Bachelor i geografiBachelor i pedagogikkBachelor i psykologiBachelor i rådgivning og voksnes læringBachelor i samfunns- og idrettsvitenskapBachelor i sosialantropologiBachelor i sosialt arbeid (sosionom)Bachelor i sosiologiBachelor i statsvitenskapBachelor i yrkesfaglærerutdanningGrunnskolelærerutdanning 1–7Grunnskolelærerutdanning 5–10Erfaringsbasert master i organisasjon og ledelseErfaringsbasert master i pedagogisk-psykologisk rådgivningErfaringsbasert master i skoleutvikling og utdanningsledelseErfaringsbasert master i spesialpedagogikkLektorutdanning i geografi for trinn 8-13Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8-13Lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8-13Master i arkiv- og dokumentasjonsforvaltningMaster i barnevern (ikke opptak til studieprogrammet lenger)Master i barnevern (nytt studieprogram fra 2023)Master i barnevernsarbeidMaster i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (ikke opptak til studieprogrammet lenger)Master i funksjonshemming og samfunnMaster i geografiMaster i innovasjon og bærekraftig samfunnsutviklingMaster i fagdidaktikkMaster i idrettsvitenskapMaster i læring i arbeidsliv og samfunn (tidligere master i voksnes læring)Master i matematikkdidaktikk 1.7. trinnMaster i matematikkdidaktikk 5.-10. trinnMaster i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologiMaster i norskdidaktikk 1.-7. trinnMaster i norskdidaktikk 5.-10. trinnMaster i organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeidMaster i pedagogikkMaster i pedagogikk for lærereMaster i psykologiMaster i rådgivningsvitenskapMaster i sosialantropologiMaster i sosialt arbeidMaster i sosiologiMaster i statsvitenskapMaster in Childhood StudiesMaster in Development Studies (ikke opptak til studieprogrammet lenger)Master in Globalization and Sustainable DevelopmentProfesjonsstudiet i psykologi (Ikke opptak til programmet lenger)PsykologutdanningPsykososialt arbeid med barn og ungeEttårig praktisk-pedagogisk utdanningFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfagFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfagÅrsstudium i geografiÅrsstudium i pedagogikkÅrsstudium i psykologiÅrsstudium i sosialantropologiÅrsstudium i sosiologiÅrsstudium i statsvitenskap Studieplaner for grunnskolelærer- og lektorutdanning 2019–2020 og 2018–2019 Her finner du studieplanene for grunnskolelærer- og lektorstudiene ved SU-fakultetet. Du finner studieplanene for studieåret 2019/2020 og 2018/2019 i pdf-filene under: Studieåret 2019/2020 Studieplaner for grunnskolelærerutdanning 1.–7. og 5.–10 kommer. Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (PDF) –masterstudiumGrunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i geografi (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i kroppsøving og idrett (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i samfunnsfag (PDF) – masterstudium Studieåret 2018/2019 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (PDF) –masterstudiumGrunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i geografi (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i kroppsøving og idrett (PDF) – masterstudium Lektorutdanning i samfunnsfag (PDF) – masterstudium Studieplaner 2017–2018 Bachelor i afrikastudier (PDF)Bachelor i arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Bachelor i barnevern (PDF) – barnevernspedagogBachelor i geografi (PDF)Bachelor i pedagogikk (PDF)Bachelor i psykologi (PDF)Bachelor i rådgivning og voksnes læring (PDF)Bachelor i samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Bachelor i sosialantropologi (PDF)Bachelor i sosialt arbeid – sosionomBachelor i sosiologi (PDF)Bachelor i statsvitenskap (PDF)Bachelor i yrkesfaglærerutdanningGrunnskolelærer 1.-7. trinn (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 1.7. med realfag (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 5.-10. trinn med matematikk (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 5.-10. trinn med norsk (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 5.-10. trinn med realfag (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (PDF)Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn - masterstudium (PDF)Lektorutdanning i geografi (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i kroppsøving og idrett (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i samfunnsfag (PDF) – masterstudiumProfesjonsstudiet i psykologiMaster i barnevern – heltidMaster i barnevern – deltidMaster i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon Master i funksjonshemming og samfunnMaster i geografiMaster i entreprenørskap, innovasjon og samfunnMaster i idrettsvitenskapMaster i matematikkdidaktikk 1.7. trinn (PDF)Master i matematikkdidaktikk 5.-10. trinn (PDF)Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologiMaster i norskdidaktikk 1.-7. trinn (PDF)Master i norskdidaktikk 5.-10. trinn (PDF)Master i pedagogikkMaster i psykologiMaster i rådgivningsvitenskapMaster i sosialantropologiMaster i sosialt arbeidMaster i sosiologiMaster i statsvitenskapMaster i voksnes læringMaster in Childhood StudiesMaster in Development StudiesMaster in Globalization, Transnationalism and Culture Ettårig praktisk-pedagogisk utdanningFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfagFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfagÅrsstudium i afrikastudierÅrsstudium i geografiÅrsstudium i pedagogikkÅrsstudium i psykologiÅrsstudium i sosialantropologiÅrsstudium i sosiologiÅrsstudium i statsvitenskap Oversikt over fellesemner Oversikt over fellesemner ved SU. Se også hver enkelt studieplan. Eldre studieplaner Studieplaner for studieprogrammer ved tidligere Fakultet for helse- og sosialvitenskapStudieplaner for studieprogrammer ved tidligere Fakultet for lærer- og tolkeutdanningStudieplaner for SVT/SU 2016-2017 (PDF)Studieplaner for SVT 2015-2016 (PDF)Studieplaner for SVT 2014-2015 (PDF)Studieplaner for SVT 2013-2014 (PDF)Studieplaner for SVT 2012-2013 (PDF) Kontakt Ta kontakt med fakultetet på e-post postmottak@su.ntnu.no hvis du trenger enda eldre studiehåndbøker.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Studieplan for lektorutdanning i geografi.pdf
Viser 941 - 960.
← Første
Forrige
Flere