Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Eksperter i team - for studenter
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om hvordan du melder deg opp i Eksperter i team, regler for oppmøte og fritak, nyttig læringsmateriell og hvordan du skal gå frem dersom du ikke kan ta emnet. Studentene i Eksperter i team er inndelt i noe som kalles landsbyer (studentgrupper på ca 30) hvor emneansvarlig kalles for landsbyleder, og undervisningen foregår på NTNUs ulike campus. Ser du etter noe annet? Samleside om Eksperter i team | Sider merket med EiT In English: Experts in Teamwork - for students Innholdsfortegnelse [-] Når foregår undervisningen? Læringsmateriell Nettkurs om grupper og gruppedynamikk Veiledning for EiT-studenter Refleksjonsboka Litteraturliste Referansegrupper Oppmøteregler Hvorfor er det obligatorisk oppmøte i EiT? Hva er de obligatoriske aktivitetene i EiT? Hvorfor må jeg være til stede første eller andre landsbydag? Jeg kommer til å få mer enn 20 prosent fravær – er det noe jeg kan gjøre? Hva gjør jeg dersom jeg blir syk? Må vi i gruppa være i landsbyrommet hele dagen? Sensur Karakterbegrunnelse Klage på karakter Videreføring av prosjektresultater Hvordan melder jeg meg opp i EiT? Velge landsby Virtuelle landsbyer Melde seg opp Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke får til å melde meg opp i Studentweb? Hva skal jeg gjøre hvis jeg må gjennomføre EiT på et annet tidspunkt enn normalt? Hvilken landsbytype skal jeg velge? Tildeling av plass i landsby Velkomstmelding fra landsbyleder Ingen melding fra landsbyleder eller manglende informasjon om oppmøtested? Tildelingsprosessen Hva gjør jeg hvis jeg må bytte landsbytype? Hvordan bytter jeg fra intensiv til langsgående landsby eller omvendt? Retningslinjer for å søke fritak fra EiT Hvordan søker jeg fritak? Kontakt Når foregår undervisningen? Se viktige datoer på hovedsiden. Læringsmateriell Nettkurs om grupper og gruppedynamikk Kurset vil gi deg innblikk i noen utvalgte perspektiv for å forstå hva som skjer når man samarbeider i grupper. Kurset er ment som et tillegg til den anbefalte litteraturen på litteraturlista, og består av en blanding av video, tekst og oppgaver. Det inneholder også litt om bakgrunnen for Eksperter i team, med en hilsen fra arbeidslivet. Kurset gir en god oversikt over noen sentrale temaer dere kan bruke til å reflektere over det som skjer i gruppa og skrive om i prosessrapporten. Link til kurset ligger i Blackboard. Vær oppmerksom på følgende: Kurset ligger i NTNUs plattform for nettkurs. Dersom du ikke har vært inne på digit. tidligere må du lage deg en bruker for å få tilgang. Velg "Lag en bruker med Feide" og bruk ntnu-brukeren din. Veiledning for EiT-studenter Veiledningen for studenter er et viktig dokument du bør lese i oppstarten av undervisningen. Den inneholder emnebeskrivelsen og utdyper læringsmålene og vurderingskriteriene i EiT. Den beskriver rammene for emnet, som blant annet tilstedeværelse og obligatoriske aktiviteter.Veiledningen inneholder også et kapittel som utdyper forventningene til innholdet i prosessrapporten, slik at du vet hva du blir vurdert etter. Kapitlet er derfor ment som en hjelp i arbeidet med å skrive rapporten. Veiledning for studenter i EiT våren 2024 (norsk versjon, pdf)EiT vurderingskriterier tilpasset skjermlesere (docx)Guide for students in EiT spring semester 2024 (English version, pdf)EiT assessment criteria adapted for assistive technology (docx) Refleksjonsboka Alle studenter i EiT får tilgang til en refleksjonsbok, som handler om EiT og fasilitering, samt at den inneholder en veiledning til refleksjonsskriving. Dine personlige refleksjoner danner grunnlaget for refleksjonene på gruppenivå, og for gruppas prosessrapport. Boka er digital og blir gjort tilgjengelig for deg via Blackboard. Litteraturliste Litteraturlisten er en oversikt over tekster som har som mål å gi et teoretisk rammeverk, og være et grunnlag for refleksjon rundt gruppeprosesser. Tekstene beskriver og drøfter gruppedynamikk fra ulike perspektiver. Litteraturlisten er digital og blir gjort tilgjengelig for deg via Blackboard. Referansegrupper I EiT kvalitetssikres undervisningen med bruk av referansegrupper. På siden for landsbyledere finner du normal prosedyre og maler for referansegrupperapport. Oppmøteregler Det er obligatorisk tilstedeværelse i Eksperter i team. Hvis du har fravær ut over 20 prosent (tre dager), eller ikke deltar på alle obligatoriske aktiviteter i EiT, får du ikke levere sluttarbeidet til sensur. Dette gjelder uansett årsak til fraværet. Du må være til stede på følgende dager for å kunne fullføre EiT: Første eller andre landsbydag grunnet utarbeidelse av gruppas samarbeidsavtale.Dagen det er sluttpresentasjon av prosjektet. Hvorfor er det obligatorisk oppmøte i EiT? Utvikling av samarbeidskompetanse kan bare skje når gruppa er samlet og gjennomfører læringsaktiviteter sammen. Øvelser og fasilitering stimulerer til refleksjon i studentgruppa og legger grunnlaget for læringen. Læringsaktivitetene krever derfor at gruppa er samlet hele dagen, og at gruppa er til stede i landsbyrommet til avtalte tider. Ettersom emnet er erfaringsbasert og erfaringene skal munne ut i en felles rapport, vil det gå ut over resten av gruppa dersom du er fraværende. Hva er de obligatoriske aktivitetene i EiT? I tillegg til obligatorisk oppmøte er det følgende obligatoriske aktiviteter i EiT: Studentgruppa skal skrive en samarbeidsavtale i løpet av de to første landsbydagene.Studentene skal presentere prosjektet muntlig ved undervisningsslutt.Landsbyleder og studentgruppene skal gjennomføre en perspektivsamtale om gruppeprosessen i løpet av ferdigstillingsfasen. Hvorfor må jeg være til stede første eller andre landsbydag? Grunnlaget for arbeidet i gruppene legges i starten av landsbyperioden. I en gruppe er man gjensidig avhengig av gruppedeltakernes innsats, bidrag og tilstedeværelse, og for at samarbeidet skal fungere, må det være visse spilleregler. Hvilke regler som gjelder, er noe dere i gruppa skal diskutere dere fram til og nedfelle i en samarbeidsavtale. Dette er en obligatorisk aktivitet som skal gjennomføres i løpet av de to første landsbydagene, og som må gjøres for at emnet skal godkjennes. Jeg kommer til å få mer enn 20 prosent fravær – er det noe jeg kan gjøre? Landsbyleder har ikke anledning til å gi dispensasjon fra oppmøtereglene. Hvis det er særdeles tungtveiende grunner til fraværet anbefaler vi deg å kontakte landsbyleders fakultet. Presenter situasjonen, så vil fakultetet vurdere om det er mulig å finne en løsning. Hva gjør jeg dersom jeg blir syk? Dersom det totale fraværet ikke overskrider 20 prosent, holder det å informere landsbyleder og gruppa, og bli enig med gruppa di om hva du må gjøre for å ta igjen arbeidet. Gjennomføring av obligatorisk aktivitet (se ovenfor) forutsetter at du er til stede Må vi i gruppa være i landsbyrommet hele dagen? Det er landsbyleder som bestemmer hvor mye av dagen gruppa skal være samlet i landsbyrommet, og hvor mye av dagen gruppa selv kan velge arbeidssted. Trolig vil det variere gjennom landsbyperioden. Som støtte i arbeidet med gruppeprosesser vil en fasilitator observere dere underveis i arbeidet, og kan på ulike måter fasilitere (legge til rette) slik at dere reflekterer over hvordan dere samarbeider. Det er viktig at du og gruppa di er samlet i landsbyrommet store deler av tiden, da dette gjør det mulig å bli observert og fasilitert. Sensur Prosjektrapporten og prosessrapporten blir vurdert ut fra karakterskalaen A–F. Prosjektrapporten teller 50 prosent, og prosessrapporten teller 50 prosent av den endelige karakteren. Gruppa får felles karakter; det er ikke anledning til å gi individuelle karakterer. De obligatoriske aktivitetene må være godkjent av landsbylederen før gruppa kan levere inn rapportene til sensur, men de muntlige presentasjonene teller ikke med på den endelige karakteren. Karakterbegrunnelse Enkeltstudenter har rett til karakterbegrunnelse. Krav om begrunnelse fremmes av studenten til landsbyleders fakultet senest en uke etter karakterens kunngjøring. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at studentene har bedt om dette. Les mer om «Begrunnelse og klage» på Innsida. Klage på karakter Dersom en enkeltstudent ønsker å klage på karakteren, skal klagen framsettes til landsbyleders fakultet senest tre uker etter kunngjøring av karakteren. Fakultetet oppnevner da en ny sensurkomité, bestående av en ekstern sensor og en annen landsbyleder. Det er viktig at minst én i den nye sensurkomiteen har tidligere erfaring med å sensurere prosessrapporter i EiT. Hvis studenten har satt fram krav om begrunnelse, er klagefristen tre uker etter at begrunnelsen er gitt. Ved klage på karakterfastsettingen av gruppearbeid, der det gis en felles karakter, klager man individuelt. En ev. endring etter klage vil kun gjelde for den som har klaget. Les mer om «Begrunnelse og klage» på Innsida. Videreføring av prosjektresultater Eksperter i team (EiT) ønsker å legge til rette for en videreføring av studentgruppenes prosjektresultater. Spark NTNU er en gratis veiledningstjeneste for alle studenter ved NTNU. Spark hjelper studenter med finansiering og videreutvikling - uansett hvor langt eller kort man har kommet med sin idé. Tror din studentgruppe at det kan være et potensiale i idéen eller konseptet dere har jobbet med i EiT? Se videoene under og gjør som flere hundre andre NTNU studenter har gjort: meld inn idéen på SparkNTNU.no for å få gratis veiledning. Spark xEiT promo (video)Hvordan melde seg inn i et team(video)Prosjektet er del av SFU Engage Hvordan melder jeg meg opp i EiT? Velge landsby Landsbyene 2024 Når du skal velge hvilken landsby du helst ønsker å gjennomføre må du sette opp 5 landsbyønsker i prioritert rekkefølge. Du må også: Velge den landsbytypen fakultetet/instituttet ditt har bestemt at du skal gjennomføreVelge landsby som tilbys i din studiebyVelge minst to landsbyer fra et annet fakultet enn ditt egetVelge maksimalt tre virtuelle landsbyer (Studenter i Gjøvik og Ålesund kan velge fire virtuelle landsbyer)Velge kun landsbyer der du behersker undervisningsspråket (unntak: studenter på noen få studieprogram må velge engelskspråklige landsbyer, disse er merket ENG i oversikten nedenfor) Virtuelle landsbyer Virtuelle landsbyer er heldigitale. Det innebærer at all undervisning og alt gruppearbeid foregår ved hjelp av digitale samhandlingsverktøy. Det fins både virtuelle intensive og langsgående landsbyer. I noen langsgående virtuelle landsbyer er arbeidstiden mer fleksibel, med noe fellestid på onsdager og ukentlige arbeidsmøter i gruppa di. Se den enkelte landsbypresentasjon for detaljer. De virtuelle landsbyene har et begrenset antall plasser og enkelte grupper studenter vil få førsterett på disse plassene: Studenter som av helsemessige årsaker (for eksempel koronarelaterte grunner) må gjennomføre EiT digitalt. Avstandsstudenter med bosted utenfor NTNUs studiebyer, som følger digital undervisning til vanlig. Deltidsstudenter og studenter som av andre årsaker har vanskelig for å møte opp til ordinær undervisning. Dersom du har behov for å bli prioritert til en virtuell EiT-landsby, ta kontakt med fakultetet ditt. Øvrige studenter kan velge maksimalt tre virtuelle landsbyer. Melde seg opp Du registrerer dine fem landsbyønsker i prioritert rekkefølge på Studentweb i løpet av perioden 1. oktober - 1. november.Du kan omprioritere landsbyønskene så mange ganger du vil frem til fristen. Veiledning for oppmelding i Studentweb Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke får til å melde meg opp i Studentweb? Dersom du ikke følger normal studieprogresjon kan det hende du ikke får opp Eksperter i team i Studentweb. Hvis dette er tilfellet må du kontakte fakultetet ditt innen 1. november, slik at de kan hjelpe deg å melde inn landsbyønskene manuelt. Hva skal jeg gjøre hvis jeg må gjennomføre EiT på et annet tidspunkt enn normalt? EiT gjennomføres normalt i 8. semester, men i noen tilfeller kan det være aktuelt å søke om å gjennomføre EiT på et annet tidspunkt enn det som står i utdanningsplanen din. Hvis dette er tilfellet må du kontakte fakultetet ditt innen 1. november, slik at de kan behandle saken din. Hvilken landsbytype skal jeg velge? Intensive landsbyer har undervisning hver dag i tre uker i januar, mens langsgående landsbyer har undervisning femten onsdager i vårsemesteret. Begge landsbytypene har samme omfang og samme antall undervisningsdager. I noen langsgående virtuelle landsbyer er arbeidstiden mer fleksibel, med noe fellestid på onsdager og ukentlige arbeidsmøter i gruppa di. Se den enkelte landsbypresentasjon for detaljer. Fakultetet eller instituttet ditt har bestemt om du kan velge langsgående eller intensive landsbyer, eller om du kan velge fritt mellom begge landsbytypene. Oversikten nedenfor forteller deg hvilke(n) landsbytype(r) du kan velge. OBS: Dersom studieprogrammet ditt står oppført med begge landsbytyper så betyr det at du kan velge fritt mellom de to typene. Studenter fra studieprogram merket med ENG må velge engelskspråklige landsbyer. AD - Fakultet for arkitektur og design (PDF)HF - Det humanistiske fakultet (PDF)IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (PDF)IV - Fakultet for ingeniørvitenskap (PDF)MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap (PDF)NV - Fakultet for naturvitenskap (PDF)SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (PDF)ØK - Fakultet for økonomi (PDF)Lenke til landsbyene 2024 Tildeling av plass i landsby Innen 12. desember kan du se hvilken landsby du har fått plass i via Studentweb eller Blackboard. Får du ikke opp informasjon om tildelt landsby i Studentweb? Kontakt EiT-fagseksjonen. Merk at når du har fått tildelt en landsby er du automatisk undervisnings- og vurderingsmeldt i emnet Eksperter i team. Velkomstmelding fra landsbyleder Landsbylederen i den landsbyen der du er blitt tildelt plass vil sende deg en velkomstmelding på Blackboard innen 12. desember. I meldingen får du blant annet informasjon om oppmøtetid og -sted første landsbydag. Ingen melding fra landsbyleder eller manglende informasjon om oppmøtested? Da anbefaler vi deg å ta kontakt med: landsbyleder direkteinstituttet som tilbyr landsbyenfakultet til instituttet som tilbyr landsbyenNB! Den informasjonen om oppmøtested som finnes på timeplanen på NTNU sine nettsider kan være upålitelig ettersom romforandringer forekommer. Du bør derfor få en bekreftelse fra landsbyleder eller instituttet om hvor du skal møte første landsbydag. Tildelingsprosessen Hovedregelen er at det kan være maksimalt to studenter fra samme studieprogram i en studentgruppe. EiT-fagseksjonen fordeler studentene i de ulike landsbyene i henhold til dette prinsippet, og landsbyønskene som er meldt inn fra studentene, samt behovet for fagkompetanse i landsbyen. Hva gjør jeg hvis jeg må bytte landsbytype? Eksperter i team er et obligatorisk emne for alle studenter på masternivå og det er studieprogrammet ditt som avgjør hvilken landsbytype (intensiv eller langsgående) du skal gjennomføre, men i noen tilfeller kan det være aktuelt å søke om bytte av landsbytype. Du må sende en søknad til ditt fakultet, og fristen for å søke om bytte av landsbytype er 1. oktober. Hvordan bytter jeg fra intensiv til langsgående landsby eller omvendt? Det er studieprogrammet ditt som avgjør hvilken landsbytype (intensiv eller langsgående) du skal gjennomføre, eller om du selv kan velge hvilken landsbytype du ønsker å gjennomføre. Se listen ovenfor for en oversikt over dette.Du kan søke om bytte av landsbytype dersom du har en god grunn. Søknaden sendes til EiT-kontakten på det fakultetet du hører til gjennom ditt masterprogram. Denne personen kan også hjelpe deg med mer informasjon eller spørsmål om søknadsprosedyren. Merk deg at selv om du søker om bytte av landsbytype så må du likevel melde inn fem landsbyønsker via Studentweb innen 1. november. Retningslinjer for å søke fritak fra EiT I tillegg til de generelle bestemmelsene i UH-lovens § 3-5 Godskrivning og faglig godkjenning, gjelder følgende fritaksregler for emnet Eksperter i team: Studenter som omfattes av punktene 1–3 under, kan, etter søknad til fakultetet, gis rett til å erstatte Eksperter i team med et annet programrelevant emne av samme omfang på masternivå. Studenter som gjennomfører et programrelevant feltarbeid eller utenlandsopphold, eller har annet programrelevant fravær som gjør at de ikke kan oppholde seg på NTNU i samme semester som Eksperter i team er studieplanfestet. Studenter som av tvingende praktiske grunner ikke kan være til stede på undervisningen i Eksperter i team. Studenter som av dokumenterte helsemessige årsaker ikke er i stand til å gjennomføre Eksperter i team slik studieplanen forutsetter.Før du søker om fritak pga. tvingende praktiske grunner, vurder om plass i en virtuell landsby kan være en løsning for deg. For mer informasjon, se retningslinjene for fritak i fullformat. Søknaden sendes til EiT-kontakten på ditt fakultet, som også kan besvare spørsmål om søknadsprosedyren. Hvordan søker jeg fritak? Søknaden sendes til og behandles av EiT-kontakten på ditt fakultet. Søknaden må være dokumentert. Fristen for å søke fritak er 1. oktober. Fakultetet kan gi mer informasjon og besvare spørsmål om søknadsprosedyren. Søknader som kommer inn etter 1. oktober blir også behandlet, men du har da ingen garanti for at du får plass i en av de landsbyene du ønsker deg, i tilfelle du ikke innvilges fritak. Merk: Selv om du søker fritak, må du uansett melde deg opp til faget, ved å legge inn fem landsbyønsker i Studentweb innen 1. november. Kontakt Dersom du ikke finner svar på ditt spørsmål på vår wikiside vennligst benytt følgende link for å finne riktig kontaktperson: Kontaktinformasjon til fakultetene og Fagseksjon for Eksperter i team.
Vedlegg lagt til av
Malin Toften Mangersnes
.
MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap (1).pdf
Ledige stillinger for studenter ved SU
Mappe:
Norsk
Vil du jobbe som mentor for førsteårsstudenter på sosialantropologi eller lektorutdanningen i geografi? Vi er på jakt etter deg som ønsker å bidra til at de nye studentene får en god start på sin utdannelse, både faglig og sosialt. Dine arbeidsoppgaver som mentor er blant annet: Delta og gjennomføre aktiviteter i mottaket av nye studenterPlanlegge og gjennomføre møter med mentorgruppen gjennom høstsemesteretDelta på regelmessige innsjekksmøter med arbeidsleder og andre mentorerHer kan du lese mer om stillingen som mentor for førsteårsstudenter. Søk på stillingen
Vedlegg lagt til av
Mia Katrine Bech-Nilsen
.
utlysning i indesign - vår 2024 (1).pdf
Vedlegg lagt til av
Mia Katrine Bech-Nilsen
.
utlysning i indesign - vår 2024 (2).pdf
Vedlegg lagt til av
Mia Katrine Bech-Nilsen
.
utlysning i indesign - høst 2024.pdf
Godkjenning av ekstern utdanning ved HF
Mappe:
Norsk
For saksbehandlere. Her finner du saksgang og godkjenningsrutiner for godkjenning av ekstern utdanning ved Det Humanistiske fakultet (HF). Dette omtales også som innpassingssaker eller innpassing av ekstern utdanning i grad. Innholdsfortegnelse [-] Skriftlig søknad Postfordeling fra fakultetet Postfordeling ved instituttet Saksbehandler: formell og faglig vurdering Politisk vedtak Administrativt vedtak Saksgang faglig vurdering Hva må vi sjekke? Begreper Dokumentasjon Verktøy og ressurser Særegenheter Hva som ikke godkjennes Studentkontakt Saksbehandler skriver vedtaksbrev Godkjenning og signatur til instituttleder/kontorsjef Sluttbehandling i ePhorte FS-registrering Skriftlig søknad Studenten søker om godkjenning av utdanningen i skjema Søknad om godkjenning av utdanning (ntnu.no). Søkere som ikke har Feide-innlogging kan benytte dette skjemaet: Søknad om godkjenning av ekstern utdanning - Det humanistiske fakultet (ntnu.no). Dette skjemaet skal kun benyttes av eksterne søkere som ikke har Feide-bruker ved NTNU. Søkere som ønsker å søke om forhåndsgodkjenning av fagplan for utveksling, skal benytte annet skjema. Les mer på utenlandsstudier - NTNU. Studenten skal ikke laste opp karakterutskrifter ved søknaden, men levere disse direkte til aktuelt institutt eller sende til fakultetet som viderefordeler til rette institutt. Studenten kan trenge veiledning før søknad, men for selve behandlingen av søknaden starter prosessen med den skriftlige søknaden. Skjema for søknad om innpassing. Postfordeling fra fakultetet Fakultetet fordeler alle innkomne saker i ePhorte. Disse fordeles til instituttene for saksbehandling. Postfordeling ved instituttet Instituttet fordeler saken til en saksbehandler i ePhorte. Saksbehandler: formell og faglig vurdering Politisk vedtak Dersom hele eller deler av utdanningen ikke har blitt vurdert før må det en faglig vurdering til. Det innebærer at det faglige innholdet i utdanningen det søkes om godkjenning for vurderes opp i mot enkeltemner/samling av emner i graden det søkes om innpassing til. Faglig vurdering foretas av seksjons-/fagkoordinator eller emneansvarlig. Vurdering av faglig kvalitet og ekvivalens med særlig vekt på læringsmål. Ved nye faglige vurderinger kan det være greit å huske på: Fullstendig eller vesentlig faglig overlapp gir studiepoengreduksjonTilsvarende emner: Har ikke sammenfallende pensum eller faglig innhold, men kan bidra til å oppfylle læringsmål for studieprogrammet Administrativt vedtak Dette er et vedtak gjort rent administrativt. Dette kan gjøres når: den faglige vurderinga har vært politisk vedtatt tidligeregodkjenninga ikke krever faglig vurdering Saksgang faglig vurdering Avveining av behov for faglig vurderingBestilling av faglig vurderingInstiuttekstern: Bestilling og svar i ePhorteInternt på instituttet: Bestilling muntlig eller pr. e-postFaglig vurdering ved den relevante fagseksjonenRegistrering og oppfølging av faglig vurdering Hva må vi sjekke? Er søknaden fullstendig? Er dokumentasjonen av god nok standard?Er studiestedet akkreditert? Sjekk NOKUTs oversikt.Oversikt over høyere utdanning i verden (engelsk)Er det deler av utdanninga som ikke kan godkjennes som høyere utdanning?Hvordan regne om omfang til studiepoeng (NOKUTs landdatabase | Internasjonal seksjons base - gNAG)?OBS! Forskjellige studiesteder i samme land kan gjerne ha ulike belastningssystem – forskjellige fakulteter/avdelinger på samme institusjon kan til og med ha ulike systemerEr emnene på riktig nivå?Presedens: Hva har blitt gjort i lignende saker før. Begreper AkkrediteringGodkjent som høyere utdanningTid-for-tid-prinsippetEtt år av en utenlandsk grad tilsvarer ett år av norsk gradFull-time studentIkke nødvendigvis full studieprogresjon (60 sp i året / 30 pr semester) Dokumentasjon Attesterte kopier av utdanning på originalspråketAttesterte kopier av oversatte dokumenterEventuelt verifisering fra studiestedEmnebeskrivelser og/eller pensumlister Verktøy og ressurser Internasjonal seksjons gNAG-database for utenlandsk utdanningNokuts databaser og oversikterLanddatabasenListe over verdens universiteter (engelskspråklig)Liste over verdens universiteter (tyskspråklig)Søk i ePhorteStudieseksjonen, HFInternasjonal seksjonNOKUT Særegenheter NOKUT kan i dag ikke godkjenne høyere utdanning fra blant annet Irak og Afghanistan.Kan ikke verifisere dokumenter fra disse landeneUtenlandske studiesteder som innpasser norsk (eller annen) utdanning som ikke er akkreditertEksempel: University of Wolverhampton innpasset to år fra NISSFrankrike:Ståkarakter («note») er 10/20.Kan ikke se på ECTS-karakter eller uttelling i ECTS alene.Karakterer ned til 8/20 kan godkjennes dersom emnet inngår i bestått grad/årsstudium («certificat»),og dersom snittet er over 10/20Karakterer under 8/20 kan ikke under noen omstendigheter godkjennesGodkjenning av undervisningsopphold i utlandet, men eksamen avlegges ved NTNUProblematisk med tanke på både finansiering og overlapp Hva som ikke godkjennes Språkkurs fra språkskolerSpråkkurs ut over 15 sp, eventuelt kurs uten omfang og/eller karakterBruk av ECTS utenfor EUFag som tas eller er tatt på nivå med norsk videregående skole Studentkontakt Det er ikke alltid nødvendig å kontakte en student om søknaden, men hvis den har mangler må studenten kontaktes av saksbehandler for å kunne få inn manglende/ufullstendig dokumentasjon og opplysninger. Saksbehandler skriver vedtaksbrev I vedtaksbrev tilstreber saksbehandler klarspråk. Les mer om klarspråk. Vedtak skal begrunnesEt avslag på søknad om godskriving må begrunnesEn god begrunnelse kan hindre unødvendige klagerStudenten må orienteres om klagefrist (3 uker fra mottak av brevet)Studenten må orienteres om hvem som er klageinstans og hvor klagen skal sendes (til samme enhet som avslo søknaden)Orienteres det ikke om klagefrist er klagefristen i utgangspunktet evig. Maler på vedtaksbrev ligger på fellesområdet (T:) for Fellesadministrasjonen for HF Godkjenning og signatur til instituttleder/kontorsjef Politiske vedtak signeres av instituttleder og saksbehandlerAdministrative vedtak signeres av kontorsjef og saksbehandler Sluttbehandling i ePhorte Ferdigstill brevet i ePhorte og send det til studenten. FS-registrering Registrer utfallet i FS. Brukerveiledninger finner du i fakultetets wiki for saksbehandlere. og i Godkjenning av utdanning - for ansatte
Prosjektøkonomi ved NTNU
Mappe:
Norsk
Økonomien ved NTNU består av midler vi får tildelt gjennom statsbudsjettet, og midler vi får tildelt fra eksterne bidragsytere. All økonomisk aktivitet ved NTNU blir regnskapsført og følges opp i prosjekter. Bevilgningsfinansiert virksomhet (BEV) Midlene vi får tildelt gjennom statsbudsjettet kommer fra Kunnskapsdepartementet, og går til å finansiere NTNUs primæroppgaver som undervisning, forskning og utvikling/vedlikehold av universitetets bygningsmasse. Aktiviteten som skapes gjennom grunnbevilgningen kalles ofte Bevilgningsfinansiert virksomhet (BEV), og blir fulgt opp gjennom interne prosjekter ved NTNU. Støtte til fagbrukere: Opprettelse og avslutning av interne prosjekter Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Hvert år får NTNU tildelt midler fra eksterne bidragsytere som utgjør en stor andel av vår totaløkonomi. Dette gjelder i hovedsak finansiering av forskningsprosjekter, og kommer fra aktører som Norges Forskningsråd, EU og næringslivsbedrifter. Innen prosjektøkonomi omtaler vi denne aktiviteten som Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Støtte til fagbrukere: Prosjektøkonomi - BOA-prosjekter Etter- og videreutdanning (EVU) NTNU VIDERE tilbyr studier som er tilrettelagt for voksne i arbeidslivet. Den økonomiske aktiviteten som skapes gjennom dette blir fulgt opp i Etter- og videreutdannings (EVU)-prosjekter. Hvordan dette skal behandles i økonomisystemet, kommer an på om den aktuelle videreutdanningen er finansiert gjennom grunnbevilgningen eller av eksterne aktører. EVU-prosjekter kan også finansieres gjennom egenbetaling, helt eller delvis, fra studenter eller deltakere. Oversikt over de ulike finansieringsmåtene for EVU Kontakt Dersom du har spørsmål om prosjektøkonomi ved NTNU, ta kontakt med din lokale prosjektøkonom. Hvis din lokale prosjektøkonom ikke kan nås, ta kontakt med Økonomiavdelingen.
Fjernstyring ved IT-støtte
Mappe:
Norsk
Dersom Orakeltjenesten trenger å fjernstyre datamaskinen din, kan du bli bedt om å laste ned et program som heter ConnectWise. English version - Remote access during IT support Temaside om IT-hjelp | Sider merket med fjernhjelp Innholdsfortegnelse [-] Fjernstyring Instruksjoner Tillat fjernstyring på Mac Kontakt Fjernstyring Start fjernstyring Instruksjoner Gå til nettsiden support.it.ntnu.noTast inn koden du får oppgitt over telefon. Denne er ofte 5-sifret.Klikk på pilen til høyre for inntastingsfeltet.Åpne filen som lastes ned automatisk.Følg instruksjonene som dukker opp på skjermen.Dersom du har Mac må du eksplisitt tillate fjernstyring, jf. eget avsnitt. Tillat fjernstyring på Mac Grunnet begrensinger fra Apple må Mac-brukere gjennomføre noen ekstra steg før fjernstyringen kan starte: Åpne Systemvalg, appen med tannhjulikonet i Dock.Klikk på Sikkerhet og Personvern.Gå til fanen Personvern.Klikk på hengelåsen nede til venstre i vinduet som dukker opp.Tast inn Mac-passordet ditt.Klikk Lås opp.Finn Skjermopptak i listen på venstre side.Marker alle oppføringer merket ConnectWise i listen til høyre.Klikk på Quit Now dersom det dukker opp et vindu med denne muligheten. ConnectWise vil automatisk starte på nytt.Klikk på Tilgjengelighet i listen til venstre.Marker alle oppføringer merket ConnectWise i listen til høyre.Klikk på hengelåsen.Etter å ha fulgt disse stegene skal Orakeltjenesten kunne fjernstyre din Mac. Prosedyren over er illustrert med bilder (engelsk oppsett) hos produsenten av løsningen, ConnectWise. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Metoder for brukerinnsikt - kvalitative
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Kvalitative metoder Spørsmål i kontekst (contextual inquiry) Bruksområde Fokusgrupper Bruksområde Brukerintervju Bruksområde Brukertesting Bruksområde Verktøy på NTNU Deltagende design Bruksområde Heuristic reviews Bruksområder Relaterte sider Kvalitative metoder Kvalitative metoder handler om det subjektive. Metodene gir innsikt i brukernes hverdag og personlige opplevelser av tjenesten din. Mens kvantitative metoder setter søkelys på hvor mange og hvor mye, fokuserer kvalitative på hvorfor det er slik. Med kvalitative metoder forsøker vi å forstå brukerens motivasjoner og ønsker ved å vektlegge det som ikke nødvendigvis kan måles med tall, f.eks Hva de har preferanse forHvordan de forstår innhold/informasjonHvordan de opplever ett systemHvordan det var å utføre noe, f.eks. melde seg på noe/betale/søke Spørsmål i kontekst (contextual inquiry) Metode fra antropologien. Du er sammen med brukerne du skal lære om der de naturlig holder til, f.eks. studenter på campus, i bokollektivet etc, og de gjøre det de vanligvis gjør. Du ser på og spør for å forstå når du lurer på noe. Contextual inquiry (nngroup.com) Bruksområde Egner seg spesielt for å lære om ting man ikke visste at man lurte på. Kan gi gode ideer til nye måter å kommunisere med brukerne på. Fokusgrupper En form for strukturert gruppeintervju, ledet av en moderator. Mye brukt i markedsføring for å få holdninger og synspunkter rundt et tema, produkt, idé, tjeneste etc. Bruksområde Egner seg for å få innblikk i holdninger og ønsker fra brukerne. Vær obs på at hva de sier de ønsker og hva de faktisk trenger (og vil bruke/delta på) kan være to ulike ting. Brukerintervju En-til-en-samtale med en person i målgruppen. Ofte i form at et semistrukturert intervju, der du har forberedt noen tema dere skal komme innom, men er også åpen for å følge opp «det som kommer» gjennom samtalen. Lurt å spørre/peile inn på faktiske erfaringer, altså hendelser som brukeren har opplevd, og ikke på hva man tenker at man ville gjort/ønsker i framtiden. Bruksområde Gjerne tidlig i et prosjekt, og da er det lurt å være åpen for at samtalen kan gå litt i ulike retninger. Det kan dukke opp ting man ikke har tenkt på og derfor ikke har i intervjuguiden, men som er relevant å følge opp med flere spørsmål. Brukerintervju kan også være del av en brukertest for å få mer utfyllende tilbakemeldinger og forståelse for brukeren. Ofte veksler man naturlig mellom testoppgaver og oppfølgende spørsmål for å få større forståelse, eller man kan legge spørsmål til slutt i testingen. Brukertesting Brukes for å evaluere en løsning. Ved brukertesting av en nettside vil du f.eks. sette testdeltageren inn i et relevant scenario og ber hun vise hva hun ville gjort på nettsiden i den situasjonen. Moderert brukertesting: Du guider deltager gjennom testen. Kan kombineres med intervju, og kan gjennomføres både fysisk og digitalt. Umoderert brukertesting: Testdeltager utfører brukertesten alene, digitalt. Bruksområde Kan brukes til å teste forslag underveis i utviklingen av noe, fra tidlige skisser til så godt som ferdig produkt. Kan brukes i starten av et redesign prosjekt for å finne svakheter i eksisterende løsning. Verktøy på NTNU Teams og Zoom fungerer bra for moderert testing digitalt. Deltagende design Samlebetegnelse for ulike måter å la bruker delta i en design/utviklingsprosess. Kan være alt fra workshop med brainstorming til et opplegg der brukere er med på å skisse løsning. Bruksområde Kan bli brukt både tidlig i prosessen, for å få opp ideer, eller litt senere når man har valgt retning og vil konkretisere. Heuristic reviews Heuristic review brukes for å evaluere design. Det går ut på å gå gjennom en løsning i lys av ett sett regler for god design etablert av ekspert. En av de mest kjente er Jakob Nielsen’s 10 Usability Heuristics for User Interface Design Bruksområder Brukes for å evaluere en løsning. Mye brukt på digitale produkt, men kan brukes på alt og i en bred betydning av design. Relaterte sider Metoder for brukerinnsikt hovedsideMetoder for brukerinnsikt - kvantitativeVeildeninger for web
Metadata og dokumentasjon av datasett
Mappe:
Norsk
English version - Metadata and dataset documentation Temaside Forskningsdata Her får du tips om hvordan gjøre forskningsdata forståelig og gjenbrukbart i fremtiden ved hjelp av metadata og annen dokumentasjon. Innholdsfortegnelse [-] Hva er metadata? Ulike typer metadata Metadatastandarder ReadMe-fil Kontakt Hva er metadata? Metadata er kort forklart «data om data». Det er informasjon som beskriver dataene og gir dem mening. Uten gode metadata vil det ofte være vanskelig å forstå datasettet og hvordan dataene kan brukes. Metadata er også viktig for å gjøre datasett søkbare og gjenfinnbare, også når selve datasettet ikke kan publiseres åpent. Metadata er med andre ord et viktig element i å gjøre data FAIR. Typiske metadata er informasjon om: hvem som har produsert eller er ansvarlig for datasettethvilket fagfelt det er snakk omhva slags type data det gjelder hvilke formater de er iMetadataene kan også inkludere informasjon om utstyret eller programvaren som er brukt. Ulike typer metadata Det skilles ofte mellom følgende typer metadata. Dette er ikke en utfyllende liste, men kan være et utgangspunkt for å tenke over hvilke metadata som bør være med for det aktuelle datasettet: Beskrivende - for eksempel navn på forfatter(e) / forsker(e), tittel på dokumentet osv.Administrative - for eksempel opprettelsesdato, versjonering, lisenserStrukturelle - for eksempel forholdet mellom filer, betydningen av variablerTekniske - for eksempel informasjon om format og eventuell programvare eller maskinvareI tillegg kan det nyttig å vurdere ulike nivåer av metadata. På prosjektnivå skal metadata beskrive den overordnede konteksten rundt datainnsamling, hvem som har gjennomført arbeidet og hvordan prosjektet er finansiert. Beskrivelse av datasettet, nøkkelord og lisens hører også til på overordnet nivå. Metadata på datasettnivå er mer konkret og detaljert. Eksempler kan være: opplysninger om filtyper, hvilke måleinstrumenter som ble brukt og beskrivelse av variabler og enheter. Metadatastandarder For at metadata skal være maskinlesbare bør metadataene være så strukturerte og standardiserte som mulig. Vi anbefaler at du benytter standardiserte termer, taksonomier/ontologier og vokabularer som er tilgjengelig innenfor ditt fagfelt. Det finnes en rekke metadatastandarder. Noen er generiske, og kan brukes for alle fagfelt, andre er tilpasset spesifikke fag og disipliner. Dublin Core er en generisk metadatastandard som består av en liste over elementer for å beskrive et datasett eller et annet digitalt objekt. Mange åpne dataarkiv bruker Dublin Core som generisk metadatastandard. Det finnes også en egen variant av Dublin Core for biodiversitetsdata, Darwin Core. Innenfor samfunnsvitenskap brukes gjerne DDI (Document Documentation Initiative). Oversikter over ulike standarder finnes hos Research Data Alliance, FAIRSharing.org og Digital Curation Centre. ReadMe-fil En god måte å tilgjengeliggjøre relevant tilleggsinformasjon om et datasett på, er en såkalt ReadMe-fil. ReadMe-filen skal sørge for at dataene kan forstås av deg selv på et senere tidspunkt, eller av andre når datasettet deles og publiseres. Det anbefales å opprette ReadMe-fila på et tidlig tidspunkt og la den følge datasettet. Mye av innholdet i en ReadMe-fil vil overlappe med metadata-info, men ReadMe-filen kan i tillegg inneholde detaljerte metodebeskrivelser, samt gi oversikt over filene og forklaring på filenes innhold. Readme-filen bør være i ren tekst (.txt). NTNUs institusjonsarkiv i DataverseNO har følgende minimumskrav til innhold i ReadMe-filen: Tittel på datasettet, DOI, kontaktinformasjonMetodeData- og filoversiktFilspesifikk informasjonVilkår for gjenbrukDataverseNO har også en generell mal for ReadMe-fil som kan lastes ned. For datasett som kun inneholder programvarekode eller kodebaserte data, kan denne malen brukes. Eksempler på annen relevant dokumentasjon: Beskrivelser, instruksjoner og protokoller Konfigurasjonsfiler og loggfiler Ordlister, kodebøkerVariabellisterInformasjonsskriv og samtykkeskjemaMeldeskjema og forhåndsvurdering fra Sikt, eventuelle etiske godkjenningerSpørreskjema og intervjuguideTillatelser og lisenser fra eventuelle rettighetsinnehavereSe også: Making a research project understandable: Guide for data documentation (Siiri Fuchs og Mari Elisa Kuusniemi 2018) Kontakt Research Data @NTNU i NTNU Hjelp. Eksterne brukere kan sende epost til research-data@ntnu.noDitt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmål om bibliotektjenester
Digital hjemmeeksamen - for studenter
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du som student informasjon om hjemmeeksamen og andre karaktergivende innleveringer. NTNU bruker eksamensplattformen Inspera Assessment for innlevering av alle former for karaktergivende arbeider. English version - Digital home exam - for students Temaside om eksamen | Sider merket med eksamen Logg inn Inspera Assessment Videoen over viser hvordan en hjemmeeksamen i Inspera Assessment kan foregå. Merk at videoen ble laget i forbindelse med pandemien, og at fokuset derfor er på skoleeksamener som ble gjort om til hjemmeeksamen med samme varighet. 1. Forberedelse til hjemmeeksamen Ha utstyret i orden Internett: Vi anbefaler at du bruker kablet internettilgang under eksamen der det er praktisk mulig. Ved bruk av trådløst nett, anbefaler vi at du sitter så nært trådløs-ruteren som mulig. Det kan være lurt å informere andre brukere av nettverket du sitter på om at det foregår eksamen, slik at de kan tilpasse bruken av nettet om det er nødvendig. Om du mister internettilgang hjemme, finnes det alternative måter å komme seg på nett igjen, f.eks. ved å bruke internettdeling via en mobil enhet. Får du internettproblemer under eksamen, kontakt brukerstøtte umiddelbart. Kontaktinformasjon til brukerstøtte er oppgitt på eksamensforsiden. Oppdatert maskin og nettleser: Oppdater maskinen og nettleseren din en dag eller to før eksamen for å redusere risikoen for automatisk oppdatering mens eksamen pågår. Vi anbefaler å bruke Google Chrome, Mozilla Firefox eller Safari. Nettleserutvidelser: Vi anbefaler at nettleserutvidelser som ADblockere, VPN og tracking-blokkere deaktiveres når man jobber i Inspera Assessment. Alternativt kan du gjennomføre eksamen i en annen nettleser, uten utvidelser. Dette for å sikre at eventuelle oppdateringer av utvidelsene ikke blokkerer elementer i eksamensoppgaven. Låne datamaskin: Vi har et begrenset antall maskiner i reserve tilgjengelig i lokalene under campuseksamen for kriseutlån, men dessverre ikke for bruk til hjemmeeksamen. Hvis du evt. har problemer med din egen maskin så må du gjerne ta en tur innom Orakeltjenesten vår så kan vi ta en kikk på den og hjelpe deg med feilsøking. Har du ikke egen maskin så kan du prøve å få lånt deg en maskin andre steder eller gå til anskaffelse av en. § 3-10.Bærbar datamaskin Studentene skal ha egen standard bærbar datamaskin for bruk i undervisning og vurdering. Gjør deg kjent med systemet Logg inn i Inspera Assessment med ditt Feide-brukernavn og passord. Gå til demoprøver og velg en relevant demoprøve. Klikk deg gjennom oppgavesettet. En hjemmeeksamen kan inneholde ulike oppgavetyper. Noen oppgavetyper kan besvares direkte i Inspera Assessment, mens andre besvares med en filopplasting. De fleste hjemmeeksamener vil ha funksjon for automatisk levering aktivert. Det betyr at det du har gjort og/eller lastet opp, automatisk leveres når eksamenstiden går ut. Dette til forskjell fra skoleeksamen, hvor du leverer manuelt. Alle handlinger i Inspera lagres automatisk hvert 15. sekund. Filopplastingsoppgaver skal gi tydelig bekreftelse på at fila er lastet opp. Man kan fjerne eller erstatte eksisterende filer. Kun siste opplastede fil vil bli tilgjengelig for sensor. Din reelle eksamen vil bli synlig i Inspera Assessment under "Mine prøver" noen dager før eksamensdagen. Ser du ikke prøven dagen før eksamen, kontakt instituttet ditt. Tar du eksamen i utlandet? Vær oppmerksom på følgende: Eksamenstidspunktene som er oppgitt på Studentweb og i emnebeskrivelsen er alltid gitt i norsk tid. I Inspera, vil start-og sluttid justere seg etter klokka på PC'en. Det vil si at hvis klokka på PC'en viser lokal tid, vil Inspera også vise eksamenstidspunktene i lokal tid, og du kan forholde deg til disse. 2. Under eksamen Logg inn i Inspera Assessment og finn din eksamen under «Mine prøver». Les informasjonen på forsiden og oppgaveteksten nøye. Kartlegg om oppgavene skal besvares direkte i Inspera, eller om det er lagt opp til at hele eller deler av besvarelsen skal leveres som en fil. Ikke ta for gitt at det finnes en mulighet for filopplasting i oppgavesettet. En filopplastingsoppgave i Inspera ser slik ut. Hvis oppgavesettet ikke inneholder en slik oppgave, er det ikke mulig å laste opp fil. Hvis innleveringen skal være anonym må du huske å fjerne forfatterinformasjon fra dokumentet ditt. Svar avgitt direkte i Inspera og opplastede filer, lagres fortløpende. Eventuelle filer må være lastet opp før prøven stenger. Du kan laste opp, fjerne og erstatte filer i Inspera underveis i eksamen. Vær oppmerksom på at det kun kan lastes opp én fil per filopplastingsoppgave. Når eksamenstida utløper, leveres den/de siste fila/filene du har lastet opp automatisk. Merk at det er ditt eget ansvar å påse at du laster opp riktig(e) fil(er) og at disse er intakte. Benytt "last ned"-knappen i oppgaven i Inspera for å kontrollere filene dine. Besvarelsen din låses for redigering når eksamenstiden er ute. Gjenstående tid på din eksamen vil til enhver tid vises oppe i venstre hjørne i form av en nedtelling. Nedtellingen inkluderer eventuell tilleggstid og indikerer når prøven stenger og det ikke lenger er mulig å gjøre endringer/levere. NB! Ved hjemmeeksamen med varighet til og med seks timer der hele eller deler av besvarelsen skal leveres som en fil, blir det lagt til 30 minutter til ordinær eksamenstid. Tilleggstida inngår i gjenstående eksamenstid som vises øverst til venstre på skjermen. De ekstra 30 minuttene er forbeholdt innlevering. Dersom du skulle få tekniske problemer underveis eller rundt innlevering, ta kontakt for teknisk hjelp snarest mulig, og senest innen eksamenstida løper ut. Kontaktinformasjon står på forsida av eksamensoppgaven og/eller i informasjonsfeltet til prøven når du står i "Mine prøver" i dashboard i Inspera. Du vil også finne denne igjen i "Arkiv" om prøven er avsluttet. For kortvarige hjemmeeksamener (varighet til og med 6 timer) er nummeret +47 73 59 16 00. For langvarige hjemmeeksamener er relevant institutt kontaktpunkt. 3. Etter eksamen Du forventes å verifisere at det du har levert er det du har hatt til hensikt å levere. Om du leverer før tiden er ute, går du inn i oppgavesettet og ser over oppgavene. Last ned eventuelle filer du har lastet opp og se gjennom innholdet. Om du ønsker å se på eller laste ned besvarelsen din etter eksamen, kan du logge inn i Inspera Assessment og gå til "Arkiv"-fanen. Vi anbefaler at du lagrer kopier av eksamensbesvarelsene dine, da du ved endt studie vil miste tilgang til NTNUs IT-systemer. 4. Ofte stilte spørsmål om digitale innleveringer Skal man bruke Safe Exam Browser ved hjemmeeksamen? Nei, ved hjemmeeksamen foregår eksamen direkte i nettleseren din. Du vil ha fri tilgang til filer og programvare på egen datamaskin. Er det noen tekniske krav til utstyret man skal ta hjemmeeksamen på? Det er få utstyrskrav ved hjemmeeksamen i Inspera Assessment. I motsetning til ved skoleeksamen, kan man dermed bruke Linux, chromeOS og nettbrett. Inspera Assessment støtter ikke nettleseren Internet Explorer. Vi anbefaler at man sitter på utstyr med skjerm større enn 10". Mindre skjermer kan få problemer med å vise oppgavene riktig. Bruk demoprøvene for å teste utstyret ditt. Hvis du opplever problemer med enkelte oppgaver eller elementer, prøv å bytte nettleser. Meld gjerne inn eventuelle problemer, også dersom du løser dem selv. Kan jeg ha flere faner åpne med samme eksamensoppgave samtidig? Vi fraråder å ha Inspera åpen i flere faner/vinduer samtidig. Dette kan skape problemer med lagring/levering, da man risikerer at automatisk lagring i en fane overskriver arbeid utført i en annen. Kan jeg være pålogget Inspera Assessment i flere nettlesere/på flere enheter samtidig? Å logge på Inspera Assessment i flere nettlesere eller på forskjellige enheter vil ikke fungere, da du kun kan ha én pågående sesjon. Du vil dermed bli utlogget fra en enhet/nettleser når du logger på en ny. Min eksamen vises ikke under "Mine prøver". Eksamenen din vil bli tilgjengelig under "Mine prøver" senest 1-2 dager før eksamensdato. Vises ikke prøven, kan det skyldes en av to ting: Nettleser har cachet en tom versjon av siden - prøv i inkognito/privat nettleservindu. Du er ikke vurderingsmeldt til eksamen. Dette kan du sjekke på Studentweb. Er du ikke oppmeldt, kontakt Eksamenskontoret. Jeg får ikke lastet opp besvarelsen min. Dette kan skyldes at man prøver å laste opp en filtype som ikke er tillatt i oppgaven. Tillatte filtyper står oppgitt i filopplastingsoppgaven. Relevante veiledninger Hjemmeeksamen med håndtegninger Hjemmeeksamen med programvare Gruppeinnleveringer Lagre dokument som PDF Åpne og pakke zip-filer NTNU Programfarm PDF editor via Programfarm Dele internett via en mobil enhet Fjerne forfatterinformasjon på dokumenter Bruke og referere til kilder Tilrettelegging Hvis du er innvilget ekstratid ved skriftlig skoleeksamen, vil du få ekstratid på hjemmeeksamener med ordinær varighet til og med 1 uke. Ekstratiden vises på Studentweb. Se artikkel om tilrettelegging ved eksamen. Orientering om juks Juks på eksamen kan medføre annullering av eksamen, samt at studenten kan bli utestengt fra institusjonen og fratatt retten til å gå opp til eksamen ved alle utdanningsinstitusjoner som er underlagt universitets- og høyskoleloven, i inntil ett år. Se mer informasjon på NTNU sine sider om juks. Kontakt & brukerstøtte Orakeltjenesten E-post: orakel@ntnu.no Tlf: +47 73 59 15 00 Umiddelbar hjelp under pågående eksamen Telefonnummer for brukerstøtte under en pågående eksamen er oppgitt på forsiden av eksamenen din. For kortvarige hjemmeeksamener (varighet til og med 6 timer) er nummeret +47 73 59 16 00. Nummeret er kun bemannet i tidsrom med pågående eksamener og skal kun benyttes ved behov for brukerstøtte i pågående/nylig avsluttet eksamen.
Godkjenning av utdanning - for ansatte
Mappe:
Norsk
Denne siden inneholder informasjon for ansatte ved NTNU om godkjenning av utdanning, og rutine for hvordan slike søknader behandles. Er du student? Se godkjenning av utdanning for studenter | Veiledning for studenter Innholdsfortegnelse [-] Generelt om godkjenning av utdanning Saksbehandlingsprosessen Saksbehandling og delegert ansvar Søknadsfrist Saksbehandlingstid Målform Enkeltvedtak Overskrift og journaltittel Klagebehandling ved NTNU Tildeling av grad Relevante lover og forskrifter Støtteverktøy for saksbehandlere Kontakt Generelt om godkjenning av utdanning Enkeltpersoner som har bestått utdanning fra en annen utdanningsinstitusjon, har rett til å få vurdert om denne utdanningen kan godkjennes som del av grad eller studieprogram ved NTNU. Dette reguleres av universitets- og høyskoleloven § 3-5 - 3-5 h. Studenter kan også søke fritak for deler av universitets-/høgskolestudium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse. Søknadene skal vurderes opp mot fastsatt læringsutbytte og et konkret faglig krav i en utdanning. Studenter kan søke om å få godkjent utdanning de planlegger å ta i nær fremtid eller søke om å få godkjent utdanning de allerede har tatt. Saksbehandlingsprosessen varierer avhengig av type søknad: Behandle forhåndsgodkjenning av norsk utdanningBehandle forhåndsgodkjenning av utenlandsk utdanningBehandle faglig godkjenning av norsk utdanningBehandle faglig godkjenning av utenlandsk utdanningBehandle søknad om fritak av utdanning på bakgrunn av realkompetanseSe egen nasjonal veilederSe NTNUs veileder for hvordan dette registeres i FS Godkjenning innebærer at utdanningsinstitusjonen bekrefter at den omsøkte utdanningen eller kompetansen kan inngå som en del av en ny utdanning, slik at studenten ikke må ta tilsvarende læringsinnhold på nytt. Utdanning fra institusjon som går inn under UH-loven skal godkjennes med samme antall studiepoeng i den utstrekning de oppfyller de faglige kravene til en bestemt eksamen, emne eller utdanning ved institusjonen. Utenlandsk utdanning kan godkjennes. Hvis utdanningen er fra en stat som har ratifisert Lisboakonvensjonen skal utdanningen godkjennes hvis det ikke kan påvises betydelige forskjeller. Andre utdanninger og realkompetanse kan godkjennes. Det forutsettes at utdanning og/eller annen kompetanse som godkjennes, er i samsvar med de faglige kravene for den aktuelle graden, og at det samlede læringsutbyttet for graden er likeverdig det som gjelder for dem som tar hele utdanningen ved institusjonen. Hvordan praktisere godkjenning av emner fra andre institusjoner og avkorting av studiepoeng, se side 5 i Rundskriv til godkjenningsforskiften. Saksbehandlingsprosessen Forvaltningsloven (fvl.) gir regler for all saksbehandling ved NTNU. Selv om saksbehandlingsprosessen varierer noe avhengig av type søknad, er det en del felles trekk du bør kjenne til før du starter saksbehandlingen av slike søknader. Saksbehandling og delegert ansvar Fakultetet/dekan har delegert myndighet fra rektor til å vedta saker som gjelder godkjenning av utdanning. Det er opp til det enkelte fakultet/dekan om dette ansvaret er videredelegert. Som saksbehandler av vedtaket vil det dermed være ulike prosedyrer for signeringssløyfe i ephorte/NTNU Sak avhengig av hvilken enhet du tilhører. Signering av vedtak skal være i tråd med enhetens delegasjonsreglement. Sjekk hvem som har det delegerte ansvaret ved din enhet. Saksbehandler behandler saken innenfor de lover og forskrifter som omfattes av saksområdet og ser til at det blir gjort en faglig vurdering av utdanningen. Saksbehandler er ansvarlig for at godkjenningssaken registreres i Felles Studentsystem (FS) og at utdanningsplanen til studenten oppdateres. Søknadsfrist Det er ingen spesiell søknadsfrist for godkjenning av utdanning, med unntak av forhåndsgodkjenning av utenlandsk utdanning for studenter som skal på utveksling. Saksbehandlingstid Søknaden skal behandles uten ugrunnet opphold. For enkeltvedtak skal det gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt, jf. § 11a i forvaltningsloven. Målform Søknaden skal besvares i samme målform som studenten har brukt (jamfør § 6 i mållova). Se NTNUs wikiside med samling av ordbøker og andre oppslagsverk for ansatte. Enkeltvedtak Søknad om godkjenning av utdanning (norsk og utenlandsk) skal behandles som et enkeltvedtak. Et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. § 2 (1) b i forvaltningsloven. Et enkeltvedtak skal være skriftlig og skal inneholde en begrunnelse for vedtaket.Vedtaket skal også vise til de reglene vedtaket bygger på (lovhjemmelen), og inneholde opplysninger om klagerett. Enkeltvedtak kan påklages, jf. § 28 i forvaltningsloven. Svar på søknad om godkjenning av utdanning regnes som enkeltvedtak.Forhåndsgodkjenning er ikke et enkeltvedtak, men er en prosessledende beslutning, dvs. en beslutning som ledd i saken om godkjenning av norsk/utenlandsk utdanning. Grundigheten og etterprøvbarheten i saksbehandlingen skal likevel være den samme i en forhåndsgodkjenning og faglig godkjenning av utdanning Overskrift og journaltittel Det er utformet standardtitler til journalposten som skal brukes slik at brevet blir søkbart i arkivet. Du kan endre på overskriften inne i selve Word-fila uten at det påvirker journalposten: Overskriften i brevet bør være enkel og informativ, og bør ikke inneholde informasjon som er uforståelig for mottakeren (forkortelser, koder etc.). I NTNUs arkivplan ligger rutinebeskrivelse for oppretting av saksmapper inkl. standardtitler m.m. Eksempel: Journalposttittel: Svar på søknad om endelig godkjenning av utenlandsk utdanning – GEOG4900 – Ola Normann - MGEOG Overskrift i brevet: Svar på søknad om godkjenning av utenlandsk utdanning – Ola Normann Klagebehandling ved NTNU For enkeltvedtaket skal studenten bli informert om muligheten til å klage, uavhengig av om søknaden innvilges eller avslås. Klagefristen er tre uker ifølge forvaltningsloven § 29. Klagen behandles først ved enheten som har gjort vedtaket. Det gis medhold i klagen: Send svar på klagen til studenten via ephorte/NTNU Sak, formulert som vedtak om medhold i klage. Vedtaket skal begrunnes og hjemles i forvaltningslovens § 28. Brev som gjelder medhold i en klage, skal ikke ha informasjon om klagerett.Hvis klagen gis delvis medhold er dette et nytt enkeltvedtak som kan påklages. Brevet må inneholde informasjon om klagerett. Oppdater godkjenningssaken og utdanningsplanen i FS.Det gis ikke medhold i klagen: Send saken videre til NTNUs nemnd for studentsaker for endelig behandling, se wikisiden Oversende sak til nemda for studentsaker med beskrivelse av hvordan dette gjøres.Klagen avvises : Vedtaket om å avvise klagen skal begrunnes og hjemles i forvaltningslovens § 34, og klageadgang skal oppgis (ref. § 2 i forvaltningsloven). En typisk årsak til at klagen avvises er at studenten sender inn klagen uten å oppgi grunn, etter at klagefristen er ute.For mere informasjon, se Nemnd for studentsaker, og NTNUs wikiside om klagebehandling Tildeling av grad Den som saksbehandler en søknad om godkjenning av utdanning, må samtidig ta stilling til om studenten innfrir kravene for å få en grad etter vedtaket: Studentene må ta minst 60 nye studiepoeng, dvs. studiepoeng som ikke har inngått i en tidligere (godkjent) grad ved institusjonen, før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny grad, ref. NTNUs studieforskrift § 2-9. NTNU kan fastsette krav om 90 nye studiepoeng for bestemte utdanninger, se utfyllende regler til studieforskriften. Dersom en student ønsker å gjenbruke studiepoengene i en ny grad, må den nye graden som hovedregel ha en annen faglig fordypning enn tidligere grad, jfr. Godkjenningsforskriften § 4. Her er det unntak for fellesgrader, der det er krav om at minst 30 av studiepoengene som skal inngå i graden er avlagt ved NTNU for at NTNU skal kunne tildele grad.Ved tildeling av ny mastergrad må de nye studiepoengene inkludere en annen masteroppgave enn de tidligere graden, ref. NTNUs studieforskrift § 2-9. Relevante lover og forskrifter På denne siden finner du lover og regler om utdanning ved NTNU, se Generelle lover og regler - studier. Her finner du direktelenke til de mest sentrale lov-kildene: Lov om universiteter og høgskolerForskrift om studier ved NTNUForskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning og av realkompetanse (godkjenningsforskriften)Rundskriv til godkjenningsforskriftenForvaltningslovforskriften Støtteverktøy for saksbehandlere Godkjenning av norsk utdanning: Akkrediterte studier i Norge - NOKUT har en egen oversikt over akkrediterte studietilbud og akkrediterte studiesteder i Norge.Godkjenning av utenlandsk utdanning: GNAG database - GNAG-databasen inneholder informasjon om studiepoengbelastning ved utenlandske læresteder. Dette er en database som driftes av NTNU, Seksjon for opptak og internasjonale relasjoner, og vil kvalitetssikres/oppdateres i løpet av våren 2024.GAUS – søketjeneste for godkjenning av utenlandske studier - I GAUS kan saksbehandlere som jobber med godkjenning av utenlandsk utdanning få tilgang å lese andre FS-institusjoners behandling og vedtak, inkludert vedtak fra NOKUT om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Utdanning fra utlandet – HKDIR tilbyr en rekke tjenester innen godkjenning og veiledning om utenlandsk utdanning (HKDIR overtok denne tjenesten fra NOKUT 1. januar 2023). Landdatabase - Landdatabase for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning.GSU-liste - krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning.WHED – List of universities of the world – internasjonal database med informasjon om utdanningssystem og akkreditering for over 20 000 høyere utdanningsinstitusjoner i rundt 200 land. Anabin - Tysk database som gir informasjon om vurdering av utenlandsk utdanning. Studiestedenes egne nettsider Godkjenning av realkompetanse: Fritak for deler av universitets-/høgskolestudium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse – veileder for behandling av fritakssøknader.Se også ofte stilte spørsmål og svar for saksbehandlere (revidert 12.02.2024), som er spørsmål vi har samlet inn fra saksbehandlere ved NTNU som er besvart av Anne Marie Snekvik, jurist på studiesaker ved NTNU. Kontakt Bruk kontaktskjema i NTNU Hjelp eller send e-post til fshjelp@adm.ntnu.no hvis du har spørsmål til innholdet på denne siden.
Hjemmekontor - sikkerhet
Mappe:
Norsk
Hva må du gjøre for at personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas på hjemmekontoret? Her er enkle grep du bør følge for sikker informasjonsbehandling. De fleste NTNUere jobber nå hjemmefra og det kan skape noen ekstra utfordringer. Et hjemmekontor er som regel ikke like godt beskyttet som kontoret på NTNU. Derfor bør du nå være ekstra bevisst på hvordan du behandler informasjon i den nye arbeidshverdagen, og være særlig oppmerksom på sensitive personopplysninger og fortrolig informasjon. English: Home office - security Innholdsfortegnelse [-] Må jeg bruke VPN når jeg jobber hjemmefra? IKT-utstyr på hjemmekontoret Oppdatert programvare og Cisco AMP Antivirus Forstå verdien av informasjonen du behandler Ta vare på personvernet Du er den beste beskytteren Ikke tro alt du leser Se også Kontakt - meld avvik og sikkerhetshendelser Må jeg bruke VPN når jeg jobber hjemmefra? Nei, dette trenger du kun når du jobber i systemer som krever det. Du vil ikke få tilgang til disse verktøyene uten at du er tilkoblet VPNUnngå bruk av VPN når du er i videomøter, da dette kan gjøre forbindelsen veldig treg. IKT-utstyr på hjemmekontoret Du bør bruke NTNUs IKT utstyr så langt det er mulig. Om du har behov for å bruke privat utstyr så avklar dette med din leder. Det private utstyret bør ikke deles med andre. Ikke la gjester og barn få tilgang til enhetene du benytter for å jobbe. Oppdatert programvare og Cisco AMP Antivirus Oppdater programvaren på enhetene dine. Sørg for at PC, MAC og mobile enheter har skrudd på automatisk oppdatering. Ved å gjøre dette hindrer du hackere i å utnytte sårbarheter på dine enheter.Installer sikkerhetsprogramvareIKT utstyr som brukes i jobbsammenheng skal ha Cisco AMP innstallert. Du kan sjekke dette ved å se nederst til høyre på din PC, eller i menyen øverst på din MAC.Dersom du ikke finner symbolet så kan du installere antivirus selv. Forstå verdien av informasjonen du behandler Det er viktig at du vurderer informasjonen du behandler, og at du setter deg inn i hvordan du kan lagre og overføre informasjon på en sikker måte. Du kan lese mer her om hvordan du kan klassifiserer informasjon, og hvordan du kan merke og kryptere dokumenter her. NTNU har også en Lagringsguide som vi sterkt anbefaler deg å se på og følge. Ta vare på personvernet Hva snakker du høyt om? På hjemmekontoret ditt kan fortrolige samtaler overhøres av andre hjemmet. Sørg for å ta nødvendige forhåndsregler og unngå bruk av navn og personidentfiserende opplysninger. Låsevaner? Husk å låse skjermen din når du forlater PC-en. NTNU godkjent? Bruk IKT-systemer levert av NTNU. Da trenger du ikke bekymre deg for den digitale sikkerheten eller for krav om databehandler-avtale. Dette gjelder særlig om du samler inn data og behandler personopplysninger. Sett deg inn i hvilke IKT-system som er tilgjengelige for de aktivitetene du gjør. Spør hvis usikker. Du er den beste beskytteren Pass deg for svindel-e-poster. Dette gjelder spesielt de som later som om de er blitt sendt fra noen du kjenner og som ber deg klikke på noe eller kjøpe noe. Vær ekstra oppmerksom på e-poster som ser ut som de kommer fra direktøren der du blir bedt om noe som bryter med organisasjonens rutiner. Får du en rar e-post fra sjefen, ring vedkommende for å spørre om henvendelsen er reell. Vær obs på svindlere som utnytter covid-19 situasjonen.Les mer om hvordan du kan unngå å bli lurt av e-post Ikke tro alt du leser Falske nyheter og desinformasjon om korona-viruset spres raskt på nett og har et bredt nedslagsfelt. Falske kontoer på sosiale medieplattformer opprettes i stort omfang og brukes til å spre feilaktig informasjon. Vær kritisk til sensasjonelle nyhetssaker med koronatema, og ikke bidra til at falsk informasjon spres. Se også Informasjonssikkerhet ved NTNUSikresiden.no - kriseinformasjon på nett Kontakt - meld avvik og sikkerhetshendelser Dersom du opplever brudd på informasjonssikkerheten eller personvernet, eller opplever forsøk på å bli lurt, er det viktig at du melder fra. Meld fra om digital sikkerhetshendelse eller avvikSe også: Alt om Informasjonssikkerhet
Lektorutdanning i realfag før 2013 - matematikk og informatikk
Mappe:
Norsk
Studenter som startet fra og med høsten 2013 følger ny forskrift om rammeplan for lektorutdanningen og må forholde seg til siste versjon av studiehåndboka for realfag. Studenter som startet før høsten 2013 (kull 2009-2010-2011-2012) følger Studiehåndboka for realfag 2012 - 2013 (med tilpasninger på grunn av endringer i emneporteføljen). Innholdsfortegnelse [-] Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og informatikk Spesifikke kunnskaper og ferdigheter Krav til studieretningen matematikk og informatikk 60-gruppen i informatikk Valgbare emner i informatikk 60-gruppen i matematikk Krav til resterende valgbare emner i matematikk Algebra: Analyse: Topologi og geometri: Numerikk og differensialligninger: Statistikk: Matematikkdidaktikk: Matematikk og informatikk er to fag som både er svært forskjellige og som har mye felles. Historisk oppsto informatikk som en undergren av matematikk og matematisk logikk, men etterhvert har informatikk utviklet seg til å være et selvstendig fag som til tider ligner lite på det det startet ut som. Begge fagene er viktige verktøy for andre fagfelt, også for hverandre. Forslagene, rådene og kravene som står her bygger på læringsmålene for studiet. Kravene vi stiller til deg, og valgene du tar, skal bygge opp om disse målene. Det kan derfor være nyttig å ta en kikk på dem en gang i blant. Felles læringsmåle for hele studieprogrammet finner du på hovedsiden for studiets oppbygging. De mer spesifikke læringsmålene for studieretningen din finner du under, på denne siden. Spesifikke læringsmål for studieretningen matematikk og informatikk Studieretningen utdanner lektorer som kombinerer solid faglig kompetanse i matematikk og informatikk, og som har dybdekunnskap i ett av disse fagene. Spesifikke kunnskaper og ferdigheter En lektor fra studieretningen Matematikk og informatikk: har brede og solide faglige og anvendte kunnskaper i matematikk og informatikk, samt i begge fagenes didaktikk.har gode ferdigheter knyttet til programmering av matematiske modeller og simulering av disse.har god kjennskap til algoritmebegrepet, og kan analysere algoritmer både i matematikk og programmering.er fortrolig med å abstrahere problemer, bygge og analysere modeller, og formulere disse i et presist språk.har en helhetlig fagkrets, med teoretisk innsikt til å anvende metoder og teknikker på varierte problemstillinger.har innsikt i etiske problemstillinger knyttet til matematikkfaget og informatikkfaget.har ferdigheter og kunnskaper knyttet til utvikling og håndtering av godt strukturert programvare og databaser.har grunnleggende forståelse av konstruksjon og virkemåte for moderne datamaskiner og beslektet datateknisk utstyr, samt styring, samarbeid og kommunikasjon mellom datamaskiner.har kjennskap til IT som samfunnsfaktor og hvordan samfunnet påvirker utviklingen av IT-faget.kan kombinere teorier og praktiske anvendelser av informatikk for å planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende undervisning, både innen informatikk og matematikk.kan planlegge og gjennomføre en variert og inspirerende matematikkundervisning, som understreker sammenhengen mellom matematikkens teoretiske sider og dens anvendelser i andre fag.oppnår en faglig fordypning som skal kunne kvalifisere for ph.d. -studier på grunnlag av sin spesialisering i masterstudiet. Krav til studieretningen matematikk og informatikk Kravene nedenfor er hentet fra studiehåndboka. 60-gruppen i informatikk 60-gruppen i informatikk skal inneholde følgende emner: TDT4110 eller TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (H)TDT4100 Objektorientert programmering (V)TDT4120 Algoritmer og datastrukturer (H)TDT4140 Programvareutvikling (V)TDT4145 Datamodellering og databasesystemer (V)TDT4160 Datamaskiner og digitalteknikk (H)TDT4186 Operativsystemer (V)IT1301 Datastøttet læring (utgår fra V16) eller TDT4180 Menneske-maskin interaksjon (V)Med informatikk som fag 1 (hovedprofil) skal et av prosjektemnene IT1901 Informatikk prosjektarbeid I (7,5 sp) (H) eller IT2901 Informatikk prosjektarbeid II (15 sp) (V) inngå i emnene som tilfredsstiller kravet om 82,5 studiepoeng i fag 1. Minst tre av de valgbare emnene (utover masteremnene) skal velges på 2000- eller 3000-nivå (eventuelt emner fra 3. årskurs eller høyere fra sivilingeniørstudiet). Valgbare emner i informatikk Følg linken å se en oversikt over forslag til valgbare emner i informatikk: Valgbare emner i informatikk 60-gruppen i matematikk 60-gruppen i matematikk skal inneholde følgende emner: MA1101 Grunnkurs i analyse I (H)MA1102 Grunnkurs i analyse II (V)MA1103 Flerdimensjonal analyse (V)MA1201 Lineær algebra og geometri (H)TMA4140 Diskret matematikk (H)MA2401 Geometri (V)ST1101 Sannsynlighetsregning og statistikk (V) eller TMA4240 Statistikk (H)MA1202 Lineær algebra med anvendelser (V) eller TMA4120 Matematikk 4K (H)Ønskes en hovedprofil i matematikk skal emnene som fyller opp kravet om 82,5 studiepoeng bestå av 60-gruppen samt emnene: TMA4120 Matematikk 4K (H) eller MA1202 Lineær algebra med anvendelser (V) (avhengig av valget ditt i 60-gruppen)Enten MA2501 Numeriske metoder (V) eller TMA4215 Numerisk matematikk (H)Enten TMA4150 Algebra (V)/MA2201 Algebra (V) eller TMA4145 Lineære metoder (H) Det er også krav til resterende valgbare emner i graden. Se under for detaljer. Krav til resterende valgbare emner i matematikk De resterende valgbare emnene i graden skal legge et grunnlag for en spesialisering gjennom å velge tre (to hvis biologi er fag 2) emner. To av disse emnene skal velges fra en og samme faggruppe nedenfor. Algebra: TMA4150 Algebra (V)/MA2201 Algebra (V) MA3201 Ringer og moduler (H) MA3202 Galoisteori (V) MA3203 Ringteori (V) TMA4160 Kryptografi (H) TMA4185 Kodeteori (V) Analyse: TMA4145 Lineære metoder (H) TMA4170 Fourieranalyse (V) TMA4175 Kompleks analyse (V) TMA4225 Analysens grunnlag (H) Topologi og geometri: MA3002 Generell topologi (V) TMA4165 Differensialligninger og dynamiske systemer (V) TMA4190 Mangfoldigheter (V) Numerikk og differensialligninger: TMA4180 Optimeringsteori (V) TMA4195 Matematisk modellering (H) TMA4205 Numerisk lineær algebra (H) TMA4212 Numerisk løsning av differensialligninger med differansemetoder (V) TMA4305 Partielle differensialligninger (H) Statistikk: ST1201 Statistiske metoder (H) TMA4255 Anvendt statistikk (V) TMA4265 Stokastiske prosesser (H) TMA4267 Lineære statistiske modeller (V) Matematikkdidaktikk: RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk (H) obligatorisk RFEL3093 Episoder fra naturvitenskapenes historie (H) MA3060 Teorier for kunnskap og læring i matematikk (H) (undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2016) MA3061 Epistemologisk kunnskap for matematikklærere (H) (undervises hvert 2. år, neste gang høsten 2015)
Synstolking av video
Mappe:
Norsk
Synstolkning kan beskrives som formidling av visuelt innhold i en video som ikke allerede blir presentert som lyd. Kravet til synstolking av forhåndsinnspilte medier i offentlig sektor trer i kraft fra 1. februar 2024. Innholdsfortegnelse [-] Tradisjonell synstolkning Integrert synstolkning Kvalitetssjekk av integrert synstolking Kilder Kontakt English version: Audio description Tradisjonell synstolkning Tradisjonall synstolking gjøres med en fortellerstemme som tydelig skiller seg fra øvrige stemmer og lyder i videoen. Fortelleren formidler hva som skjer i videoen når ingen snakker, for eksempel personer som kommer inn i rommet, oppførsel og kroppsspråk. Synstolking av video presenteres ofte som et separat lydspor som spilles av sammen med lyden fra videoen. I all synstolking er viktig å skildre det som er viktig for at brukaren skal få med seg historien/budskapet Integrert synstolkning Integrert synstolking er den anbefalte løsningen i UH-sektoren. For dersom all informasjon i videoen allerede er med som lyd, er det ikke nødvendig med synstolkning. Dette vil gjelde for mange innspilte presentasjoner dersom man tar høyde for noen enkle punkter. Kvalitetssjekk av integrert synstolking Forklarer lyden det som blir gjort i filmen?Blir tekstplakater opplestBlir det satt ord på stillbilder, diagram, tabeller eller lignende?Har man unngått ord som krever at du må se for å forstå?For eksempel «her», «der», «hit» etc. Kilder Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet, Høring - nye krav til universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner for offentlige og private virksomheter (23.09.2019). https://www.regjeringen.no/contentassets/a0d4144bfb5f41af969a556a8f7b0419/horingsnotat-universell-utforming-av-ikt.pdf MediaLT (www.medialt.no) Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringsstøtte via NTNU Hjelp.
Introduksjonsopplegg - Energi og Miljø
Mappe:
Norsk
Informasjon spesifikt for nye studenter ved 2-årig masterprogram i energi og miljø. Forberedende kurs Vi tilbyr følgende forberedende kurs: Electromagnetism Linear Algebra and Differential Equations Laplace-transformations and complex analysis Studenter som skal gå hovedprofil Energiforsyning anbefales å ta "Electromagnetism" og "Laplace-transformation and complex analysis". De øvrige anbefales å ta "Linear Algebra and Differential Equations". Kursene dekker viktige forkunnskaper som ofte ikke er tilstrekkelig dekt gjennom ingeniørutdanningen. Timeplan 2023 Uke 32 Mandag 7/8 Tirsdag 8/8 Onsdag 9/8 Torsdag 10/8 Fredag 11/8 08.15–09.00 09.15–12.00 Elektromagnetisme (EL4) eller Lineær algebra og differensiallikninger (EL2) Elektromagnetisme (EL4) eller Lineær algebra og differensiallikninger (EL2) Elektromagnetisme (EL4) eller Lineær algebra og differensiallikninger (EL2) Elektromagnetisme (EL4) eller Lineær algebra og differensiallikninger (EL2) Elektromagnetisme (EL4) eller Lineær algebra og differensiallikninger (EL2) 12.15–13.00 Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj 13.15–16.00 Laplacetransformasjoner og kompleks analyse (EL5) Laplacetransformasjoner og kompleks analyse (EL5) Laplacetransformasjoner og kompleks analyse (EL5) Laplacetransformasjoner og kompleks analyse (EL5) Laplacetransformasjoner og kompleks analyse (EL5) 16.15–17.00 17.15–18.00 Uke 33 Mandag 14/8 Tirsdag 15/8 Onsdag 16/8 Torsdag 17/8 Fredag 18/8 08.15–09.00 09.15–12.00 Elektromagnetisme (EL4) eller Lineær algebra og differensiallikninger (KJEL4) Elektromagnetisme (EL4) eller Lineær algebra og differensiallikninger (KJEL4) Elektromagnetisme (EL4) eller Lineær algebra og differensiallikninger (KJEL4) Lineær algebra og differensiallikninger (KJEL4) 12.15–13.00 Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj 13.15–16.00 Immatrikulering 14.00 Laplacetransformasjoner og kompleks analyse (KJEL4) Laplacetransformasjoner og kompleks analyse (KJEL4) Laplacetransformasjoner og kompleks analyse (KJEL4) Laplacetransformasjoner og kompleks analyse (KJEL4) 16.15–17.00 17.15–18.00
Slik kan du slette informasjonskapsler
Mappe:
Norsk
De fleste moderne nettlesere (Google Chrome, Internet Explorer, Firefox, Safari, Opera, Microsoft Edge, etc.) er innstilt på å akseptere informasjonskapsler automatisk. Dette kan du overstyre. English versjon: How to delete cookies. Slett eller sperre informasjonskapsler Ønsker du å slette informasjonskapslene eller sørg for at det ikke blir lagret flere, kan du endre innstillingene i nettleseren din. Google Chrome Hvordan slette eller hindre informasjonskapsler i ChromeInternet Explorer Hvordan slette eller hindre informasjonskapsler i Internet Explorer 11Hvordan slette eller hindre informasjonskapsler i Internet Explorer 9 og 10Hvordan slette eller hindre informasjonskapsler i Internet Explorer 8Mozilla Firefox Hvordan slette eller hindre informasjonskapsler i Mozilla FirefoxSafari Hvordan slette eller hindre informasjonskapsler i SafariOpera Hvordan slette eller hindre informasjonskapsler i OperaMicrosoft Edge Hvordan slette eller hindre informasjonskapsler i Microsoft Edge Hva er en informasjonskapsel? En informasjonskapsel, ofte kalt cookie, er en tekstfil som lastes ned og lagres på datamaskinen når du besøker et nettsted. Informasjonskapselen kan benyttes til å lagre tidligere brukerinnstillinger, registrere hvilke sider du besøker og hvilke valg du gjør mens du bruker dem. Du kan lese mer om informasjonskapsler og hvordan du bruker ved å klikke på hjelp i nettleseren din. Informasjonskapsler (cookies) kan være til stor hjelp og gi en bedre brukeropplevelse. NTNU bruker Informasjonskapsler i sine nettløsninger til følgende formål: for å lagre brukerinnstillinger — som f.eks. visningsspråkfor å håndtere pålogging og sesjonerfor å samle statistikk til å forbedre NTNUs nettsiderRelatert: Brukervilkår - InnsidaInformasjonskapsler (cookies) på NTNUs eksterne nettsider
Prosessorganisering - roller og ansvar
Mappe:
Norsk
Prosessorganisering ved NTNU har sitt utspring i delegasjonsreglementet, hvor myndighet til å forvalte de ulike funksjonsområdene ved NTNU er delegert til avdelingslederne i Fellesadministrasjonen som prosesseiere. Operasjonalisering av prosesseierskap tydeliggjør de ulike rollene som samspiller i å drive en spesifikk arbeidsprosess på operativt, taktisk og strategisk nivå. Prosesser er en måte å organisere menneskelig innsats på. har en begynnelse, ofte ved at en sak som krever behandling, oppstår. har en slutt, behandlingen opphører, saken er utført. omfatter alle og alt som inngår i behandlingen av saken: saken selv, personene som er involvert, aktivitetene som utføres, hjelpemidlene som benyttes, og resultatene som frembringer. Prosessrollene Prosessrollene fordeler og beskriver ansvar og oppgaver i prosessarbeid på strategisk, taktisk og operativt nivå. Vi skiller mellom prosesseier, -ansvarlig, -rådgiver og fagressurser. Prosesseier har det strategiske ansvaret for forvaltning og kontinuerlig utvikling av gjennomgående arbeidsprosesser i sin portefølje. Prosesseier har fått et delegert ansvar og myndighet for prosessens innhold, rammer og etterlevelse. På NTNU har vi lagt prosesseieransvaret på avdelingsnivå. Dette er i tråd med delegasjonsreglementet. Prosessansvarlig får delegert et taktisk og operativt oppgaveansvar fra prosesseier. Prosessansvarlig er "ekspert" på sin hovedprosess fra ende-til-ende, og bidrar til å sikre at prosessen ivaretar brukerens behov og fungerer som den skal. Prosessrådgiver har oppgaveansvar i linja knyttet til den aktuelle prosessen. Prosessrådgiver har en operativ rolle i prosessarbeidet tilknyttet et kompetansemiljø, og deltar i nettverk sammen med prosessansvarlig og andre fagspesialister. Fagressurser jobber med saksbehandling knyttet til den aktuelle prosessen i virksomheten, og bidrar gjennom nettverksaktiviteter med involvering og forankring ved behov.
TDT77 - Learning technologies
Mappe:
Norsk
Learning Technologies Learning Technologies given by Trond Aalberg. Course overview Responsible: Trond Aalberg Work load: 3,75 SP Learning activities: The course will be based on self study with optional colloquiums in October/November Signing up: Sign up on the web as described for your course (IT3020 or TDT4506). You will be informed by email about events in the module. Learning outcome: Knowledge about topics related to Learning Technologies. Exam: See TDT4506 or IT3020 for exam dates. Date for oral exams may be changed in agreement with students Syllabus Learning Ertmer, P. A., & Newby, T. J. (2013). Behaviorism, cognitivism, constructivism: Comparing critical features from an instructional design perspective. Performance Improvement Quarterly, 26(2), 43-71. http://ocw.metu.edu.tr/pluginfile.php/3298/course/section/1174/peggy_2013_comparing_critical_features.pdf Mayer, R. E. (2002). Multimedia learning. Psychology of learning and motivation, 41, 85-139. PDF will be distributed. http://dx.doi.org/10.1016/S0079-7421(02)80005-6 Design Merrill, M. D., Barclay, M., & Van Schaak, A. (2008). Chapter 14: Prescriptive principles for instructional design. In: Handbook of research on educational communications and technology, Lawrence Erlbaum Associates, NY, 173-186. http://www.aect.org/edtech/edition3/ER5849x_C014.fm.pdf Chen, I. (2011). Chapter 1: Instructional design methodologies. In: Instructional Design: Concepts, Methodologies, Tools, and Applications Information Resources Management Association, USA, 80-93. (onlineversjonen er samme kap, men i en annen utgivelse). https://books.google.co.uk/books?hl=en&lr=&id=fGWq6OUCh9QC&oi=fnd&pg=PT42&dq=Instructional+design+methodologies&ots=Jh03-c7cr7&sig=jBmtHbWDerzsxmXuz6GjpnnMmZI#v=onepage&q=Instructional%20design%20methodologies&f=false Wang, F., & Hannafin, M. J. (2005). Design-based research and technology-enhanced learning environments. Educational technology research and development, 53(4), 5-23. http://download.springer.com/static/pdf/421/art%253A10.1007%252FBF02504682.pdf?originUrl=http%3A%2F%2Flink.springer.com%2Farticle%2F10.1007%2FBF02504682&token2=exp=1474383671~acl=%2Fstatic%2Fpdf%2F421%2Fart%25253A10.1007%25252FBF02504682.pdf%3ForiginUrl%3Dhttp%253A%252F%252Flink.springer.com%252Farticle%252F10.1007%252FBF02504682*~hmac=031185d10308f12fdb0e8043f32221acf8d0b58e149d7f7a206a4d79995afcd5 Angeli, C., & Valanides, N. (2013). Technology mapping: An approach for developing technological pedagogical content knowledge. Journal of Educational Computing Research, 48(2), 199-221. PDF will be distributed. Technology Roblyer, M. D., Edwards, J., & Havriluk, M. A. (2002). Chapter 4: Integrating Instructional Software into Teaching and Learning. In: Integrating educational technology into teaching http://www.edtechpolicy.org/AAASGW/RoblyerChapter4/IntegratingEdTechRoblyerChap4OCR.pdf Center for Implementing Technology in Education (n.d.), Learning with Computer Games and Simulations, http://ctdinstitute.org/sites/default/files/file_attachments/CITEd%20-%20Learning%20with%20Computer%20Games%20and%20Simulations%20FINAL.pdf Graesser, A. C., Chipman, P., & King, B. G. (2008). Computer-mediated technologies. Handbook of research on educational communications and technology, 211-224. href://www.aect.org/edtech/edition3/ER5849x_C017.fm.pdf
TDT16 - Extended Reality
Mappe:
Norsk
Teacher: Gabriel Hanssen Kiss (gabriel.kiss@ntnu.no), together with Frank Lindseth and Theoharis Theoharis The course is given in English. The format of the course is a series of sessions for each of the topics Contact the teacher if you want additional information Workload: 3,75 SP Start-up: first week of September (exact dates to be defined) Learning outcomes: The main learning outcomes of the module: 1) Introduction to extended reality (XR): main building blocks and possible approaches 2) In depth look at VR/AR/MR related methods (XR space, position orientation and tracking, augmentation) and hardware (visualization devices, navigation and interaction devices) 3) Tools for creating XR content (Hardware and Software / Frameworks) 4) Applications of XR: medical, architecture, gaming, education, simulation tools, data augmentation for AI, Digital Twins and Smart Cities Syllabus The literature consists of several articles from books, journals, conference proceedings and tutorials / Videos. Teaching approach The course is given through workshops where the students present the content followed by discussions. Regular meetings every second week are planned. Exam Oral examination Reading list: Publications (work in progress): Dieter Schmalstieg, Tobias Höllerer (2016): Augmented Reality: Principles and Practice, Addison-Wesley ISBN: 9780133153217 Terry Peters, Ziv Yaniv, Christian Linte and Jackie Williams (2018): Mixed and Augmented Reality in Medicine, CRC Press, 2018. ISBN 9780367570767 Xiao Lia, Wen Yib, Hung-Lin Chia, Xiangyu Wang, Albert P.C. Chana (2018): A critical review of virtual and augmented reality (VR/AR) applications in construction safety, Automation in Construction, Volume 86, February 2018, pp. 150-162 María-BlancaIbáñez, CarlosDelgado-Kloos (2018): Augmented reality for STEM learning: A systematic review, Computers & Education, Volume 123, August 2018, pp. 109-123, https://doi.org/10.1016/j.compedu.2018.05.002 Mani Golparvar-Fard, Feniosky Peña-Mora, Silvio Savarese (2009): Application of D4AR, 4-Dimensional augmented reality model for automating construction progress monitoring data collection, processing and communication ITcon Vol. 14, Special issue Next Generation Construction IT: Technology Foresight, Future Studies, Roadmapping, and Scenario Planning, pg. 129-153, https://www.itcon.org/2009/13 Leonardo A. Espinosa Leal, Anthony Chapman, Magnus Westerlund (2019) Reinforcement learning for extended reality: designing self-play scenarios, Proceedings of the 52nd Hawaii International Conference on System Sciences, https://hdl.handle.net/10125/59456 Tutorials (work in progress): Unity, Unreal Ungine and WebXR: https://docs.unity3d.com/Manual/XR.html https://learn.unity.com/search?k=%5B%22tag%3A5900b95a090915001e654b47%22%5D&_ga=2.182131175.1713712333.1596791334-1197308822.1592982340 https://www.youtube.com/channel/UCLelC0ma8d6XU8rFy41Z5rw/featured Mixed and augmented reality studio MARS: https://www.youtube.com/watch?v=kJtUwrUh4xs&feature=youtu.be https://www.unrealengine.com https://www.unrealengine.com/en-US/learn https://www.unrealengine.com/en-US/features/vr-ar-and-mr-xr-support https://www.w3.org/TR/webxr/ https://immersiveweb.dev
FS - Fritak for Eksperter i Team
Mappe:
Norsk
Studenter kan få innvilget fritak fra Eksperter i team (EiT). Her finner du informasjon om hvordan du registrerer dette i FS. Felles Studentsystem | Godkjenning av utdanning - for ansatte Innholdsfortegnelse [-] Skal EiT erstattes av et annet programrelevant emne? Skal studenten få fritak fra EiT? Skal fritak fra EiT gis både på bakgrunn av realkompetanse OG tidligere utdanning? Kontakt Kontakt Retningslinjene for å søke fritak fra Eksperter i team (EiT) finner du på wikisiden til Eksperter i team. Hvordan du FS-registrerer vedtaket avhenger av hva som er grunnlaget for fritaket. Skal EiT erstattes av et annet programrelevant emne? Godkjenning av eksternt emne registreres som en ordinær innpassingssak. Se veiledning for hvordan du FS-registrerer innpasset utdanning. Vurder om du bør registrere en merknad på vitnemålet (underbilde MrkR i Student samlebilde, velg VTM-MRK-SIDE3 i nedtrekksmenyen): Forslag til tekst: Norsk: “Faglig fritak for emnet Eksperter i team (EiT). Emnet er erstattet av annet programrelevant emne”Engelsk: "Exemption from the course Experts in Teamwork (EiT). The subject is replaced by another course that is relevant to the student's study program." Skal studenten få fritak fra EiT? Disse studentene får fullt fritak for EiT på grunn av realkompetanse, og skal ikke erstatte EiT med annet emne. Realkompetansen gir 7,5 sp uttelling i graden. Se egen veiledning for innpassing av realkompetanse. Realkompetansen merkes på denne måten i Godkjenningssak samlebilde: Forslag til tekst: Norsk: “Fritak for Eksperter i team (EiT) på bakgrunn av tidligere [utdanning og] realkompetanse"Engelsk: "Exemption from Experts in Teamwork (EiT) on the basis of prior [learning and] work experience"I tillegg kan du registrere en merknad på vitnemålet (MrkR i Student samlebilde; velg VTM-MRK-SIDE3 i nedtrekksmenyen) som beskriver mere utdypende hva fritaket gjelder. Skal fritak fra EiT gis både på bakgrunn av realkompetanse OG tidligere utdanning? I noen tilfeller søker studenten fritak fra EiT på bakgrunn av både realkompetanse og tidligere utdanning. I slike tilfeller er det mest hensiktsmessig at fritaket registreres i FS i Godkjenningssak samlebilde, med type sak REALKOMP, der det henvises i tekstlig form at fritaket gis på bakgrunn av tidligere jobb og utdanning. I tillegg kan du registrere du en merknad på vitnemålet (MrkR i Student samlebilde; velg VTM-MRK-SIDE3 i nedtrekksmenyen) der du beskriver mere utdypende hva fritaket gjelder. Kontakt Kontakt Har du spørsmål til innholdet på denne siden? Du finner kontaktskjema for brukerstøtte på NTNU Hjelp. Har du behov for brukertilgang til FS, kan du lese mere om hvordan du søker her.
Viser 221 - 240.
← Første
Forrige
Flere