Metoder for brukerinnsikt - kvalitative - Kunnskapsbasen
Metoder for brukerinnsikt - kvalitative
Kvalitative metoder
Kvalitative metoder handler om det subjektive. Metodene gir innsikt i brukernes hverdag og personlige opplevelser av tjenesten din. Mens kvantitative metoder setter søkelys på hvor mange og hvor mye, fokuserer kvalitative på hvorfor det er slik.
Med kvalitative metoder forsøker vi å forstå brukerens motivasjoner og ønsker ved å vektlegge det som ikke nødvendigvis kan måles med tall, f.eks
- Hva de har preferanse for
- Hvordan de forstår innhold/informasjon
- Hvordan de opplever ett system
- Hvordan det var å utføre noe, f.eks. melde seg på noe/betale/søke
Spørsmål i kontekst (contextual inquiry)
Metode fra antropologien. Du er sammen med brukerne du skal lære om der de naturlig holder til, f.eks. studenter på campus, i bokollektivet etc, og de gjøre det de vanligvis gjør. Du ser på og spør for å forstå når du lurer på noe. Contextual inquiry (nngroup.com)
Bruksområde
Egner seg spesielt for å lære om ting man ikke visste at man lurte på. Kan gi gode ideer til nye måter å kommunisere med brukerne på.
Fokusgrupper
En form for strukturert gruppeintervju, ledet av en moderator. Mye brukt i markedsføring for å få holdninger og synspunkter rundt et tema, produkt, idé, tjeneste etc.
Bruksområde
Egner seg for å få innblikk i holdninger og ønsker fra brukerne. Vær obs på at hva de sier de ønsker og hva de faktisk trenger (og vil bruke/delta på) kan være to ulike ting.
Brukerintervju
En-til-en-samtale med en person i målgruppen. Ofte i form at et semistrukturert intervju, der du har forberedt noen tema dere skal komme innom, men er også åpen for å følge opp «det som kommer» gjennom samtalen. Lurt å spørre/peile inn på faktiske erfaringer, altså hendelser som brukeren har opplevd, og ikke på hva man tenker at man ville gjort/ønsker i framtiden.
Bruksområde
Gjerne tidlig i et prosjekt, og da er det lurt å være åpen for at samtalen kan gå litt i ulike retninger. Det kan dukke opp ting man ikke har tenkt på og derfor ikke har i intervjuguiden, men som er relevant å følge opp med flere spørsmål.
Brukerintervju kan også være del av en brukertest for å få mer utfyllende tilbakemeldinger og forståelse for brukeren. Ofte veksler man naturlig mellom testoppgaver og oppfølgende spørsmål for å få større forståelse, eller man kan legge spørsmål til slutt i testingen.
Brukertesting
Brukes for å evaluere en løsning. Ved brukertesting av en nettside vil du f.eks. sette testdeltageren inn i et relevant scenario og ber hun vise hva hun ville gjort på nettsiden i den situasjonen.
Moderert brukertesting: Du guider deltager gjennom testen. Kan kombineres med intervju, og kan gjennomføres både fysisk og digitalt.
Umoderert brukertesting: Testdeltager utfører brukertesten alene, digitalt.
Bruksområde
Kan brukes til å teste forslag underveis i utviklingen av noe, fra tidlige skisser til så godt som ferdig produkt. Kan brukes i starten av et redesign prosjekt for å finne svakheter i eksisterende løsning.
Verktøy på NTNU
Teams og Zoom fungerer bra for moderert testing digitalt.
Deltagende design
Samlebetegnelse for ulike måter å la bruker delta i en design/utviklingsprosess. Kan være alt fra workshop med brainstorming til et opplegg der brukere er med på å skisse løsning.
Bruksområde
Kan bli brukt både tidlig i prosessen, for å få opp ideer, eller litt senere når man har valgt retning og vil konkretisere.
Heuristic reviews
Heuristic review brukes for å evaluere design. Det går ut på å gå gjennom en løsning i lys av ett sett regler for god design etablert av ekspert. En av de mest kjente er Jakob Nielsen’s 10 Usability Heuristics for User Interface Design
Bruksområder
Brukes for å evaluere en løsning. Mye brukt på digitale produkt, men kan brukes på alt og i en bred betydning av design.