Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Prosjektoppgaver og masteroppgaver i fysikk
Mappe:
Norsk
Her finner du Institutt for fysikk sine forslag til fordypningsprosjekt og masteroppgaver. Gå til engelsk side for utfyllende informasjon: English version - Master theses and project assignments at the Department of Physics Innholdsfortegnelse [-] Oppgaveforslagene er relevant for studieprogram innen fysikk Fordypningsprosjekt ved Institutt for fysikk Masteroppgave ved Institutt for fysikk Hvordan sensureres masteroppgaven? Oppgaveforslag fra Institutt for fysikks forskningsseksjoner Oppgaveforslagene er relevant for studieprogram innen fysikk Master of Science in PhysicsFysikk og matematikk (sivilingeniør/masterprogram 5-årig)Nanoteknologi (sivilingeniør/masterprogram 5-årig)Lektorutdanningen i realfag med fysikk som fag 1 Fordypningsprosjekt ved Institutt for fysikk Fordypningsprosjekt ved IFY Masteroppgave ved Institutt for fysikk Skrive masteroppgave (NTNU)Masteroppgave realfag ved NTMasteroppgave lektorutdanningen i realfag (NTNU) Hvordan sensureres masteroppgaven? Sensorveiledning for masteroppgaver ved Institutt for fysikk Oppgaveforslag fra Institutt for fysikks forskningsseksjoner Oversikt over oppgaveforslag ligger på engelsk side.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Acquisition sequences and methods for T1-mapping at 7 Tesla small animal scanner-GOA.pdf
Praksis for helseutdanninger Gjøvik
Mappe:
Norsk
Helseutdanningene ved NTNU i Gjøvik (IHG) har praksis i utdanningene. Her er informasjon og regelverk som du som student må forholde deg til. Se også: Generell informasjon om praksisstudierRetningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudierInnholdsfortegnelse [-] Politiattest Skikkethetsvurdering Taushetserklæring Semesterplan/årsplan 2023–2024 2024–2025 Økonomisk støtte for ekstra reiseutgifter/boutgifter under praksis Geografisk særtildeling av studiested ved praksisstudier Samarbeidsavtaler Politiattest For studier ved NTNU der det er praksis eller ferdighetstrening og der studenten slik kan komme i kontakt med mindreårige eller andre svake grupper kreves. Les mer om politiattest Skikkethetsvurdering En skikkethetsvurdering innebærer at NTNU foretar en løpende vurdering av studentens faglige og personlige forutsetning for å kunne fungere som lærer eller helse- og sosialpersonell. Mer om skikkethetsvurdering Taushetserklæring Ifølge Lov om universitet og høyskoler § 4-6 har "En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for". Alle studenter må derfor underskrive fakultetets taushetserklæring ved oppstart, og ofte må man også underskrive taushetserklæring på det aktuelle praksisstedet. Semesterplan/årsplan 2023–2024 Årsplan Bachelor i sykepleie 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i radiografi 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i ergoterapi 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i paramedisin 2023-2024 (pdf) 2024–2025 Årsplan Bachelor i sykepleie 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i radiografi 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i ergoterapi 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i paramedisin 2024–2025 (pdf) Økonomisk støtte for ekstra reiseutgifter/boutgifter under praksis Som følge av at en del praksissteder er plassert utenfor nærområdet til ditt campus må du som student påregne utgifter til reise og eventuelt hybel. Det er mulig å søke om økonomisk støtte for å få dekket noen av disse utgiftene i etterkant. Dokumentasjon må foreligge. Søknadsskjema finner du i Retningslinjer for økonomisk støtte under praksisstudier ved MH. Geografisk særtildeling av studiested ved praksisstudier Søknadsskjema finner du i Retningslinjer for geografisk særplass under praksisstudier. Søknadsfrister for studenter ved NTNU i Gjøvik: 1. oktober for praksis i vårsemesteret og 1. mars for praksis i høstsemesteret. Samarbeidsavtaler Strategisk samarbeidsavtale mellom Sykehuset Innlandet og NTNUVedlegg til avtalen: Avtale om gjennomføring av praksisstudierAvtale om juridiske forholdSæravtaler om praksis i kommuner og private aktører
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
sak 15-00289 Særavtale om praksis i kommunen for studenter i ergoterapiutdanning ved HIG_revidert.pdf
Opprykk til professor
Mappe:
Norsk
Førsteamanuenser i 50% stilling eller mer kan søke om personlig opprykk til professor etter kompetanse. English version - Promotion to full professor Samleside om ansettelsesforhold |Sider merket med ansettelse Innholdsfortegnelse [-] Krav til søker Dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse Tips til søkere om dokumentasjon av kompetanse Reglement Frist Skjemaer Fakultet for arkitektur og design Fakultet for medisin og helsevitenskap Det humanistiske fakultet Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Fakultet for ingeniørvitenskap Fakultet for naturvitenskap Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Fakultet for økonomi NTNU Vitenskapsmuseet Kvalifiseringsstipend for kvinner Krav til søker Disse kravene styres av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Søker må ha tiltrådt fast stilling som førsteamanuensis i minst 50 % stilling ved universitet eller høgskole.Det kan bare søkes om opprykk innenfor det fag søkeren er ansatt (§ 2-2 (2)).Søker som ikke har være bedømt for professorkompetanse ved egen institusjon i løpet av de to siste år, har krav på å få sin kompetanse bedømt. Toårsregelen gjelder fra søknadsfristen for opprykk eller for utlyst stilling. Der hvor institusjonen ikke har fastsatt søknadsfrist gjelder toårsregelen fra søknad er mottatt (§2-2(6)).Dersom det har vært utlyst professorstilling innen vedkommendes spesialitet ved egen institusjon i løpet av de siste to år, gjelder toårsfristen fra søknadstidspunkt for denne stillingen (§2-2(6)).Du vil bli vurdert ut ifra din dokumenterte vitenskapelige/kunstnerlige og utdanningsfaglige kompetanse. Dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse I tillegg til de krav til grunnleggende kompetanse for undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det dokumenteres: Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid.Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master/ ph.d.- nivå.Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap.Den utdanningsfaglige kompetansen skal dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling som skal bestå av en dokumentasjonsdel og en refleksjonsdel. Dokumentasjonsdelen viser frem søkerens gjennomførte kurs og opplæring som har relevans for undervisning og synliggjør søkerens undervisnings- og veiledningserfaring. Eksempler på dokumentasjon kan være emne- og studieplaner, pedagogiske utviklingsarbeider, evalueringer av undervisning, eksempler på oppgaver søkeren har veiledet og eventuelt søkerens vitenskapelige arbeider knyttet til undervisning og læring. Refleksjonsdelen viser søkerens utvikling over tid og refleksjoner over egen praksis, undervisnings- og læringssyn og planer for videre utvikling. NTNUs kriterier for utdanningsfaglig kompetanse (pdf): Deltakelse i kurs og opplæringRoller i høyere utdanningUndervisnings- og veiledningserfaringUtdanningsfaglige bidragKritisk refleksjonUtdanningsfaglig utvikling over tidUndervisningssynFor professor forventes det at kriteriene 3, 4, 5 og 6 oppfylles i høyere grad enn førsteamanuensis. Tips til søkere om dokumentasjon av kompetanse Det anbefales å sette seg godt inn i fakultetenes veiledning til bedømmelseskomiteene og andre retningslinjer som måtte gjelde for søkerens fagområde. NTNU skal følge opp DORA erklæringen og CoARA forpliktelsene om: ansvarlig vurdering av forskning basert på forskningens kvalitet og utnyttelse, herunder ansvarlig bruk av kvantitative indikatorer, og anerkjennelse av en større bredde av faglige bidrag til forskning og til universitetets samfunnsoppdrag. DORA og CoARA innebærer ingen endring i kravene til opprykk, men det forventes at bedømmelseskomiteene følger disse prinsippene. For søkere er UHR NOR-CAM et anbefalt verktøy for kompetanse og karriereutvikling ved NTNU, med gode tips om dokumentasjon av kompetanse og til søkers beskrivelse av relevante faglige bidrag og resultater. På tilsvarende måte viser NTNUs personalreglement for undervisnings- og forskerstillinger til DORA, CoARA og NOR-CAM i forbindelse med bedømmelse av søkere til undervisnings- og forskerstillinger. Reglement Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger/Regulations concerning appointment and promotion to teaching and research posts (pdf).Forskriften beskriver innhold i søknaden, fremgangsmåte og kriterier i kapittel 2, § 2-2.Utfyllende bestemmelser til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillingerKriterier utdanningsfaglig kompetanse (vedlegg 1)Museumsfaglig formidlingskompetanse og kunstnerisk formidlingskompetanse (vedlegg 2) Frist Fristen for å søke settes av hvert fakultet, eventuelt i samarbeid med søsterfakultet. Skjemaer Fakultet for arkitektur og design Elektronisk søknadsskjema - opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome)Søknadsfrist: LøpendeTa kontakt med hr@ad.ntnu.no hvis du lurer på noe. Fakultet for medisin og helsevitenskap Søknadsskjema for opprykk etter kompetanse. Beskrivelse av pdf-vedlegg som må følge søknaden framgår av søknadsskjemaet. Søknad med vedlegg sendes inn enklest via Sikt FileSender (https://filesender.sikt.no/) med mottaker kontakt@mh.ntnu.no, men vi kan også hente filer fra OneDrive, GoogleDrive, Dropbox, NTNU Box, etc.). Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillingerNormer for vurdering av professorkompetanse ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU(revidert mars 2020) Ta kontakt med hr@mh.ntnu.no hvis du lurer på noe. Det humanistiske fakultet Se informasjon på nettsiden Søknadsprosedyre for opprykk i undervisnings- og forskerstillinger - HF Kontakt: Elisabeth Leite Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk *Søknadskjema* – opprykk til professor. Søknaden sendes på epost til Wenche Olsen.*Retningslinjer* – opprykk til professor. Les spesielt kapittel 4. og 5. om faglige kvalifikasjoner. Søknadsfrist: 15. september for 2023Kontakt: Wenche Olsen Fakultet for ingeniørvitenskap Søknadsskjema for opprykk til professorSøknader sendes pr. e-post til fakultetets kontaktperson. Vi gjør oppmerksom på at hvis søknaden ikke sendes internt i NTNUs epost-system (i Outlook/Exchange fra NTNU-adresse til NTNU-adresse), men sendes fra en ekstern epost (eksempelvis gmail, hotmail etc.), så gjøres dette på eget ansvar da NTNU ikke kan kontrollere og garantere for sikkerheten i slik oversendelse. Ved sending til NTNUs kontaktperson fra ekstern epost-adresse oppfordres søkere derfor å ikke oppgi personopplysninger i eposten, men legge ved relevante opplysninger som vedlegg i en passordbeskyttet fil, f.eks. pdf-fil eller zip-fil. Passord kommuniseres da på SMS til kontaktperson ved NTNU.Prosedyrer for søknad finnes i «Samordning av prosessene for professoropprykk», se spesielt punkt 4 og 5.Søknadsfrist 2023: 15. september Kontakt: Kari Salberg Vitsø Fakultet for naturvitenskap Søknadsskjema for opprykk til professor (DOC)Søknader sendes som zip-fil pr. e-post til fakultetets kontaktperson. For best mulig sikring av personopplysninger i søknaden, ber vi om at søknadene sendes via NTNUs epost-system (i Outlook/Exchange fra NTNU-adresse til NTNU-adresse).Prosedyrer for søknad finnes i: "Samordning av prosessene for professoropprykk innen MNT-fag" (PDF). Se spesielt kapittel 5 som er retningslinjer for oppsett av søknad, samt vedlegg helt til slutt i dokumentet som gir forslag til dokumentasjon av utdanningsfaglige kvalifikasjoner.Kontakt: Gerd Flataas Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Elektronisk søknadsskjema, opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome, ikke Internet Explorer)Retningslinjer for sakkyndig komité - Revidert juni 2021Søknadsfrist for 2024 er 15. september (gjelder bare opprykk til professor, alle andre opprykk har løpende søknadsfrist)Kontakt: Sissel Sæther Fakultet for økonomi Elektronisk søknadsskjema, opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome, ikke Internet Explorer)Retningslinjer for sakkyndig komité - Revidert mai 2021Løpende søknadsfristKontakt: Svein Olav Antonsen NTNU Vitenskapsmuseet Elektronisk søknadsskjema, opprykk til professor (bruk nettleseren Chrome, ikke Internet Explorer)NTNU Vitenskapsmuseets retningslinjer for oppsett av søknadLøpende søknadsfristKontakt: Forøvrig vises til Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Kvalifiseringsstipend for kvinner Alle kvinner i fast stilling som førsteamanuensis kan søke om kvalifiseringsstipend. Sist redigert 15.05.2020
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
IV_041120_Retningslinjer for opprykk til professor innen MNT-fag gjeldende fra 2020 (1) (002).pdf
Bruk av vedlegg i Inspera Assessment - for vitenskapelig ansatte
Mappe:
Norsk
Vedlegg, case-beskrivelser, ressurser, formelark og lignende kan legges inn i Inspera Assessment på flere måter. På denne siden får du hjelp til å velge hva som egner seg best for ditt oppgavsett. English version: - This article exists only in Norwegian. Temaside administrere eksamen | Temaside Emneansvarlig | Sider merket med eksamen | Ofte stilte spørsmål Innholdsfortegnelse [-] Generelt om bruk av vedlegg i digital skoleeksamen Tekst og bilder i oppgaveteksten PDF i oppgaveteksten Tekst og bilder i seksjonsdokument PDF som ressurs URL som ressurs Logg inn i Inspera MåteEgner seg forTekst i oppgavetekstenKorte tekstlige beskrivelser og bilder som lett kan legges inn i oppgaveeditoren i Inspera Assessment. Angår 1 oppgave.PDF i oppgavetekstenSpesielt formatert tekst og bilder som for eksempel en artikkel, en formelsamling eller lignende. Kan være noe lengre tekst. Angår 1 oppgave.SeksjonsdokumentTekstlige beskrivelser og bilder som lett kan legges inn i oppgaveeditoren i Inspera Assessment. Angår alle oppgavene i en seksjon.PDF som ressursSpesielt formatert tekst og bilder som for eksempel en artikkel, en formelsamling eller lignende. Kan være noe lengre tekst. Angår alle oppgavene i hele oppgavesettet.URL som ressursFunksjonaliteten for URL som ressurs skal IKKE benyttes uten nærmere avtale med Eksamenskontoret/IT. Generelt om bruk av vedlegg i digital skoleeksamen Dersom det skal brukes vedlegg i en digital skoleeksamen, enten det er PDF på enkeltoppgaver, i seksjonsdokumenter eller PDF-ressurser, så er det vikig at det ikke er klikkbare lenker i vedlegget/seksjonsdokumentet/ressursen. På en digital skoleeksamen benyttes Safe Exam Browser (SEB) og hvis kandidatene klikker på en aktiv lenke i et vedlegg kastes de ut av SEB og får åpen tilgang til internett. Vær nøye med å fjerne alle klikkbare lenker fra vedlegg. Det gjelder for eksempel lenker til eksterne nettsider i tekstlenker som automatisk åpner e-postklient (klikkbare e-postadresser o.l.)fotnoter i referanselister Tekst og bilder i oppgaveteksten Figur 1 Tekst og bilder i oppgaveteksten PDF i oppgaveteksten En PDF i oppgaveteksten gir et søkbart dokument hvor studentene også kan zoome inn på detaljer. Les mer om hvordan du legger inn PDF i en oppgave. Figur 2 PDF i oppgaveteksten Tekst og bilder i seksjonsdokument Ved bruk av seksjonsdokument vil samme innhold vises for flere spørsmål. Les mer om seksjoner eller se Inspera sin brukerdokumentasjon for seksjoner. Vi anbefaler at seksjonsdokumentet legges venstrejustert, ikke øverst, da dette gir bedre lesbarhet på bærbare PC-er. Figur 3 Tekst og bilder i seksjonsdokument PDF som ressurs Ved bruk av ressurs vil PDF-filen være tilgjengelig i hele oppgavesettet. Studentene kan enkelt veksle spørsmålet og et eget vindu hvor ressursen (PDF-filen) åpner seg. Se mer om ressurser. Figur 4 PDF som ressurs URL som ressurs Inspera Assessment har funksjonalitet for å benytte ressurser i form av PDF-filer og eksterne kilder (URL-er) under eksamen. Funksjonaliteten som gir mulighet for å legge til PDF som ressurs gjør det også teknisk mulig å legge til lenker (URL-er) til eksterne ressurser. NTNU har imidlertid ikke åpnet for fri bruk av URL-er som ressurs på grunn av usikkerheten dette kan medføre for eksamensgjennomføringen. Bruk av eksterne kilder (URL-er) kan øke risikoen for eksamensgjennomføring som følge av ressursen kan bli utilgjengelig, endring av innholdet eller annet. Bruk av denne funksjonaliteten ble derfor behandlet som sak 27/2018 i Utdanningsutvalgets møte 14. september 2018. Utdanningsutvalget åpnet da for utprøving av denne funksjonaliteten med blant annet Lovdata.no. Det er imidlertid ikke gitt åpning for fri bruk av eksterne kilder som ressurser under eksamen. Funksjonaliteten for URL som ressurs skal derfor IKKE benyttesuten at dette er avklart med Eksamenskontoret/IT. Hvis det avdekkes at enkelte faglærer uvitende har tatt i bruk denne funksjonaliteten, vil Avdeling for Studieadministrasjon kontakte hovedansvarlig for prøven og anmode om at oppgavesettet endres. Hvis dette ikke avdekkes og det oppstår problemer med den eksterne ressursen, kan det medføre klage på formell feil og behov for gjennomføring av ny eksamen. Om du har spørsmål, vennligst ta kontakt med digitaleksamen@sa.ntnu.no.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
vedlegg-pdf som ressurs.png
Redigere wikiside
Mappe:
Norsk
Her får du hjelp til å utforme innhold, lenker og dokumenter i en wikiside i Innsida. Samleside om innholdsarbeid på Innsida | Sider merket wiki Innholdsfortegnelse [-] Råd ved redigering av wiki Nye sider På toppen av hver side Første setning Navigasjon Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse til wikisider i HTML-format Mellomtitler Lenker Bilder Dokumenter Før du laster opp et dokument Informasjonsklassifisering Optimaliser dokumentet for søk: Legge til filer og vedlegg på wikisiden Lenking til dokumenter Tabeller Kategorisering Tagging Nederst på hver side Relaterte veiledninger og retningslinjer Kontaktinformasjon for siden Se også Kontakt Retningslinjene gjelder for alle som skal jobbe med innhold til intranettet og har rettigheter til det. Mangler du rettigheter til å redigere wikiside, må du ta kontakt med din lokale nettkontakt. Nettkontakten vurderer om du skal ha tilgang og sender i så fall bestilling til innholdsteamet. Råd ved redigering av wiki Bruk Lagre som utkast-knappen mens du jobber i stedet for å publisere. Få minst én annen person til å lese gjennom ditt første utkast.Sørg for at siden har en fornuftig ingressSørg for at siden er kategorisert, og har tagger fra dag 1. Oppdater og kvalitetssikre artikkelen og lenkene regelmessig – minst 2 ganger i året. Nye sider For å opprette nye wikisider må man ha rollen content-wizard. Denne rollen er forbeholdt 10–15 utvalgte nettredaktører, samt innholdsteamet hos Kommunikasjonsavdelingen. Disse tar seg av alle de tekniske detaljene slik at innholdsprodusentene kan fokusere på å skrive godt innhold. Slik sørger vi for at wikisider blir opprettet med korrekte rettigheter, kategoriseringer og plassering. Gå hit hvis du ønsker å opprette en ny wikiside På toppen av hver side Første setning Første setning (ingressen) er viktig og ofte synlig i søk. Bruk ca. 160 tegn. Skriv hvilken oppgave brukeren skal kunne løse. Presiser hvem det gjelder for: studenter eller ansatte, utvalgte roller eller enkelte enheter.Du kan godt ha flere setninger og avsnitt over innholdsfortegnelsen hvis det er hensiktsmessig, men husk at den første setningen skal være kort og poengtert. Navigasjon For å gjøre det lettere for brukeren å orientere seg bør du legge til lenker til: Engelsk versjon av sidenGjeldende temaside Viktigste tagg Lenken til engelsk versjon av siden legges under den første setningen. Lenken til temasiden og den viktigste taggen utgjør et nytt avsnitt. Husk å lenke hele teksten, f.eks. "Temaside om ferie". English version - "Title of the page" Temaside om "temaside-lenke" | Sider merket med "tagg-lenke" Tagg-URLen finner du ved å klikke på taggen nederst på siden. På de engelske sidene kan du gjøre det samme for å lenke tilbake til norsk: Norsk versjon - "Tittel på siden" Topic page about "title" | Pages labeled with "tag" Innholdsfortegnelse Etter de første setningene legger du inn innholdsfortegnelse. De fleste wikier er opprettet i formatet Creole. Da kommer innholdsfortegnelsen opp etter publisering når du skriver <<TableOfContents>>. Se til at det ikke er mellomrom mellom pil (<<) og tekst. Rett etter innholdsfortegnelsen skal første «Overskrift 2» komme. Dette blir første overskrift i innholdsfortegnelsen. Innholdsfortegnelse til wikisider i HTML-format Er siden er opprettet i formatet HTML må du selv lage innholdsfortegnelsen: Legg inn et anker ved hver overskriftLenk deretter opp til ankrene fra innholdsfortegnelsen.Du oppretter et anker ved å klikke på mellomtittelen du ønsker å lenke til fra innholdsfortegnelsen og deretter klikker på flaggsymbolet i verktøylinjen. Skriv inn et lett gjenkjennelig ankernavn knyttes til mellomtittelen du vil vise i innholdsfortegnelsen. Klikk OK. Nå har du satt ankeret ditt. Skriv deretter inn den samme mellomtittelen i det som skal bli den manuelle innholdsfortegnelsen din. Marker den og klikk på lenkesymbolet i verktøylinjen. Inne i dialogboksen for lenker må du velge Link to anchor in the text under menyvalget Link Type. Deretter åpner du nedtrekksmenyen Anker etter navn og finner det aktuelle ankernavnet i listen. Klikk OK. Nå har du en klikkbar lenke i innholdsfortegnelsen som leder leseren direkte til det aktuelle kapittelet. Mellomtitler Bruk mellomtitler for å skape oversikt og gjøre siden lett å skanne. Bruk av forhåndsdefinerte tittelnivåer i nedtrekksmenyen gjør at de havner automatisk i innholdsfortegnelse på standard wiki. Merk teksten som skal være mellomtittel. Velg det nivået mellomtittelen skal ha fra editoren som kommer opp når tekst er markert. Hovedsakelig bruker vi nivåene: Overskrift 2 og Overskrift 3 og Overskrift 4 på mellomtitlene. Gode mellomtitler Er konkrete Inneholder relevante nøkkelord Er lette å finneEr ikke skrevet med STORE BOKSTAVEREr ikke lengre enn 6 ordBenytter ikke vanskelige ord og uttrykk som brukerne ikke kjenner til.Mellomtitlene skal informere om hva du finner i avsnittet under. På lik linje med titler, bør mellomtitler inneholde triggerord. Hvor ofte du bør bruke mellomtitler varierer, men en god regel er 1 mellomtittel for hvert 3 avsnitt. Lenker Her er det viktig å bruke gode og beskrivende lenketitler. Markere ordene du vil ha som lenketekst Klikk på lenkesymbolet i verkøylinjen som kommer oppEkstern lenke: lim innURL. Lenke til annen wiki på Innsida eller et vedlegg på siden, velger du mappe-symbolet lengst til høyre og søk opp wiki under Wiki sider eller Kopier sidevedlegg. Klikk OK.Se egen veiledning om Lenking på wikisider, inklusiv eksempler på epostlenker, dokumentlenker, m.m. Bilder Bilder skal ikke være «pynt», men bidra til å forklare tekst, informasjon. Før du laster opp et bilde Lagre bildet med max 580 i pikselbredde, og tilpasset formålet. Gi bildefilen et enkelt og beskrivende navn, gjerne uten mellomrom og uten spesielle tegn. Slik laster du opp bilder Gå i redigeringsmodusSett musmarkøren der du vil ha bildet og klikk på plusstegnetVelg "Insert image" Velg "Last opp bilde" i menyen øverst. Trykk "velg fil" og finn bildet du vi ha på wiki-sidaLegg til alternativ tekst i kildekoden (se beskrivelse rett under her). Alternativ tekst på bilder Du må inn i kildekoden og legge til ett ledd bak filnavnet inne i kammen for lenken. Slik: myimage.png|this is the alt text: Mer om Alternativ tekst på bilder. Dokumenter Tillatte dokumentformat i staten er PDF. Du kan bruke andre format, som for eksempel .doc, men du skal alltid tilby en versjon i PDF. Før du laster opp et dokument Informasjonsklassifisering Før du laster opp et dokument som vedlegg på wiki, husk å vurdere informasjonssikkerheten. Dokumenter med åpen informasjon kan lastes opp som vedlegg på en åpen wiki. Intern informasjon skal ikke være åpent tilgjengelig. Interne dokumenter må legges i dokumentarkivet med tilgangsbegrensning eller wikien må tilgangsbegrenses. Les mer om informasjonsklassifisering Optimaliser dokumentet for søk: Sett en enkel og beskrivende tittel på dokumentet. Fyll ut dokumentets «Properties», spesielt for pdf-dokumenter. Lagre dokumentet med disse endringene. Legge til filer og vedlegg på wikisiden Brukerveiledning for hvordan du legger til vedlegg og filer på wikisideMer om ulike metoder for håndtering av dokumenter, filer og vedlegg på innsida Lenking til dokumenter Skriv filtype i parentes i lenken slik at brukerne vet hva de klikker seg inn på. Tabeller Har du behov for en side som skal inneholde tabell, kan dette gjøres i både Creole og HTML. Det er enklere å gjøre i Creole, men du kan til gjengjeld lage både penere og mer avanserte tabeller i HTML. For å endre redigeringsmodus velger du enten "Creole" eller "HTML" under Format (Obs. endrer du format på en wikiside, ta vare på innholdet først, det forsvinner når du lagrer siden med nytt format). For å lage tabell på en creole-side, sett musemarkøren der du vi ha tabellen, trykk på pluss-tegnet og velg "Insert table". Merk: Tabeller skal kun brukes til tabulære data. Slik lager du tabeller i HTML. Kategorisering Alle wikisider skal være koblet til kategorier. Målgruppe - medarbeider eller student (i noen tilfeller begge målgrupper) Temaside - velg den temasiden innholdet mest naturlig hører hjemme under (du kan velge flere hvis du må). F.eks. IT-relaterte veiledninger som Orakeltjenesten forvalter benytter kategorien IT-hjelp. Les mer om kategorisering av wikisider og hva kategoriene brukes til. Tagging En tag er det samme som et nøkkelord - altså ett ord, og ikke en frase. Bruk: Nøkkelord fra innholdet og rutinen som er beskrevet, f.eks. skjema eller kart Synonymer, eks:// eksamensutskrift og karakterer på sider om karakterutskrift, Studweb på sider om Studentweb Akronymer hvis innholdet f.eks. er spesifikt knyttet til et fakultet, eks: «DMF» Les mer om beste praksis og tagging av wikisider. Nederst på hver side Relaterte veiledninger og retningslinjer Har du behov for å legge til relatert informasjon, legger du dette under overskriften «Se også». Kontaktinformasjon for siden Inkludere gjerne en setning om hvem som er ansvarlig for artikkelen og/eller hvem leseren kan ta kontakt med, helt nederst. Se også Hjelp og retningslinjer for koding i CreoleSjekkliste for godt innholdInnsida innholdsadministrasjon - oversiktssideEndre navn på en wikisideSlette en wikiside Ny wikiside - for internett-koordinatorer og administratorer Kanaler for informasjon og nyheterNyttige Wikipedia-prinsipper Beste fremgangsmåte for å lage wikiFlertydige titler - når ord har flere betydningerHvordan skrive bedre artikler Kontakt Kontakt kommunikasjonsavdelingen via hjelp.ntnu.no hvis du har spørsmål eller innspill til hvordan bruke wikien.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
wiki-lagre-som-ukast.png
Skriv melding - Innsida
Mappe:
Norsk
Under får du hjelp til å skrive en nyhetsmelding til en eller flere mottakere. Du kan poste meldinger til de fleste kanaler du abonnerer på, med unntak av meldinger til hele NTNU. English version - Post a message on Innsida Sider om kommunikasjon | Sider merket med meldingssystemet Sjekk også ut kursmaterialet om meldingssystemet fra Nettskolen 2020 (krever pålogging) Innholdsfortegnelse [-] Ny melding Send til flere kanaler samtidig Formatteringsmuligheter Knapper Utheve et avsnitt som sitat Legge til bilder Bildetekster Bildetekster på halvspalte-bilder Video i meldinger Ekstra felter for meldinger om arrangement Vedlegg (maks 5 MB) Støttede filformater PDF er foretrukket for vedlegg Redigering, sletting og kommentarer Fjerne melding fra egen nyhetsstrøm Ny melding Klikk på blyant-symbolet for å opprette ny meldingI mottakerfeltet taster du navnet på kanalen(e) du vil publisere meldingen din til. Kun kanalene du har rettigheter til å skrive til – både åpne kanaler og kanaler du administrerer – finnes i listen når du klikker i mottakerfeltet.Skriv en konkret tittel der du får fram det viktigste i saken og legg til innhold.Bilder og vedlegg legges til via knappene i verktøylinje (4)Legg til relevante tagger (5)Klikk Publiser melding når du er ferdig (6). Tips: Skriv meldingen slik at den viktigste informasjonen kommer først. (Flere skrivetips)En presis og god overskrift er gull verdt. Bruk overskrifter i meldingen til å dele opp innholdet. Du finner overskriftsalternativer i nedtrekksmenyen merket Overskrifter.Er dette e arrangement eller hendelse? Klikk «Vis flere felter» Send til flere kanaler samtidig Du kan sende én melding til flere kanaler samtidig ved å tilføye flere kanaler i mottakerfeltet. Dersom meldingen din er relevant for både ansatte og studenter, kan du legge til både et institutt og de aktuelle studieprogramkanalene i mottakerfeltet (se eksempelet under). Du kan ikke endre det som står i mottakerfeltet etter at meldingen er først publisert, men du kan dele den originale meldingen med andre. Se del en melding. Formatteringsmuligheter Knapper Bruk muligheten for handlinger som for eksempel "meld deg på," eller "last ned". Merk teksten du vil lenke fra, og opprett en lenke på vanlig måtePlasser markøren i lenkenKlikk på nedtrekksmenyen for stilarter og velg enten action-primary eller action-secondary Utheve et avsnitt som sitat To metoder: Merk et avsnittKlikk "-ikonet i verktøylinjaEller: Merk et sitatVelg stiler og pullout left/right Legge til bilder E-læring: Legge inn bilder i melding (NTNU Hjelp på YouTube). Bilder i meldinger må ikke være større enn 840 pixler i bredde. Du må derfor justere ned bildestørrelsen til 840 piksler i bredde før du laster bildet opp i meldingen. Du kan bruke et enkelt bilderedigeringsprogram, som Bilder-appen (Microsoft) som følger med pc, SnagIt, Photoshop eller annet. Klikk på bilde-ikonet i verktøylinjen.Dra bildet du vil bruke inn i boksen, eller last opp bildet (png, jpg, gif) fra din maskin. Trenger du et bilde? Se Bilder fra NTNU til nedlasting.Edge-brukere må kanskje også klikke Last opp fil - knappenDu kan endre bildets bredde ( husk maks 840 px ) og andre innstillinger dersom du vil (D)Klikk «OK». Klikk på bildet for å justere størrelse, høyre/venstre-justere, erstatte med et annet bilde, sette inn lenke eller slette. Klikk på stjernesymbolet og velg På linje om du har et bilde som ikke bruker hele bredden av meldingen og ønsker at bildet skal stå ved siden av teksten. Bildetekster Merk at bildetekst i utgangspunktet kun fungerer for breddebilder som dekker hele spalten i meldingen. Slik går du fram: Skriv inn bildeteksten under bildet du skal ha teksten til. Marker bildeteksten og klikk på stiler i verktøylinja. Velg image-caption-NTNU. NB! Ikke bruk den innebygde bildetekst-funksjonen i verktøylinja som popper opp når du klikker på et bilde. Det krøller til alt. Ignorer denne og forhold deg til oppskriften over. Bildetekster på halvspalte-bilder Vi anbefaler dere å bruke bilder som dekker hele spalten i en melding (breddebilder). Disse kommuniserer best og det er lett å legge til en bildetekst for fullbreddebilder. Men i blant kan du ha behov for å publisere et høydebilde, eller vil ha tekst rundt et mindre bilde. Se eksempel på halvspaltebilde med bildetekst Slik meldingssystemet er nå kan du ikke legge til bildetekster til andre bilder enn de som dekker hele spalten, men det finnes en manuell måte å løse dette på. Det krever at du limer inn noen ekstra kodesnutter inn i kildekoden til meldingen. Denne oppskriften er ment for brukere av meldingssystemet som er kjent med å jobbe i kildekoden: Legg inn bildet i meldingen som vanlig. Bytt til kildekode. Finn <img src="/bildesti" /> i kodesnutten din. Deretter skriver du følgende kode foran denne: <div class="ntnu-image-wrapper" style="width:450px; float:left;"> " Til oppklaring: "Bildesti" er bildets adresse og består vanligvis av mange tall og bokstaver. I dette eksempelet skriver vi bare "bildesti" for enkelhets skyld. Bak bildestien skriver du følgende kode: <span class="image-caption-ntnu"> dette er bildetekst</span> </div> : Og legg følgende kode inn i img-taggen til slutt: class="fr-fic fr-dii fr-fil special" : Under ser du en ferdig kode for å legge bildetekst til halvspalte-bilder ut, foruten at "bildesti" skal være den ordentlige adressen til bildet du vil vise: <div class="ntnu-image-wrapper" style="width:450px; float:left;"> <img src="/bildesti" class="fr-fic fr-dii fr-fil special" alt="en illustrasjon"> <span class="image-caption-ntnu">dette er en bildetekst</span> </divNå kan du gå inn i kildekoden og skrive en ordentlig bildetekst der du bytter ut "dette er en bildetekst" med noe annetBytte bildets plassering ved å endre float: left til float: rightHusk også å endre alt-teksten til noe annet enn "en illustrasjon". E-læring: Legge inn alt-tekst på bilder (NTNU Hjelp på YouTube). Video i meldinger Når du vil gjenbruke eksisterende videoer: Slik bygger du inn videoer fra YouTube og Facebook i meldingen din (Oppskrift starter på slide nr 50). Når du har filmet noe selv: Last opp videoen din til Youtube. Dersom det er en film som er laget på vegne av NTNU skal videoen lastes opp til NTNUs Youtube-konto. Brukernavn og passord kan fås ved å kontakte kommunikasjonsavdelingen.Last opp videoen i NTNU Box dersom den kun er til internt bruk.Finn frem filmen din på Youtube/BoxFinn embedded lenke på Youtube/BoxEndre høyde og bredde på videoen. Sett bredde til å være 580px, høyden justeres automatisk slik at formatet beholdes.Kopier embedded lenke fra Youtube/Box inn i meldingen. Ekstra felter for meldinger om arrangement Bruk knappen «Vis flere felter» under kalenderikonet til høyre når du informerer om seminar, frister og møter, bl.a. Disse ekstra feltene gjør det mulig å publisere arrangement til Innsida, m.m. – både som nyhetsmelding og som kalenderhendelse. Legg inn når en hendelse faktisk finner sted. Misbruk av tid- og datofeltene fører til støy i aktivitetsoversikter og misvisende kalenderføringer. Avmerkingsboks for «Aktivitetskalender» brukes IKKE på meldinger du vil holde internt. Kryss av kun dersom du vil gjøre aktiviteten synlig også på åpne nettsider. Mer om dette under. Jeg vil få ekstra hjelp med å legge inn kalenderdata (innstillinger, anbefalinger)Jeg publiserer en Disputas (føringer) Vedlegg (maks 5 MB) Det er en begrensing på 5MB for vedlegg og bilder i meldinger. Dersom du har behov for å dele en fil som er større en 5MB er det best å legge det ut på en felles filområde eller webserver som målgruppen din har tilgang til. Klikk på opplastingsfil-ikonet i verktøylinjen.Dra dokumentet ditt inn i boksen, eller klikk for å laste opp fra din maskin.Klikk på dokumentets navn for å kunne redigere lenketeksten. Støttede filformater Disse filformater er støttet for meldinger (Meldingstjeneste) pdfodtdoc og docx (bruk helst pdf)ppt (bruk helst pdf)xls jpgpnggifNoen filflromater blir ikke støttet, bl.a. zipexetxtrtf PDF er foretrukket for vedlegg Det er hensiktsmessig at vi gjør dokumenter tilgjengelige i filformatet PDF, en filforformat som er relativt plattformuavhengig. Hvorfor? Dersom dine lesere jobber du med Linux eller Mac kan det være vanskelig eller umulig å åpne filer som er laget på Windows, og omvendt. Det gjelder spesielt for ppt, doc, og docx filer som lesere ikke skal redigere selv. Lesere benytter også lesebrett i økende grad. De aller fleste lesebrettene har i dag støtte for lesing av PDF. Se også: Lagre en presentasjon som et annet filformat (microsoft.com)Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning (lovdata.no) Redigering, sletting og kommentarer Etter at du har publisert meldingen din, er det flere verktøy tilgjengelig i verktøylinja nederst i meldingen Antall kommentarer til meldingen. Kommentarene kommer opp automatisk når du åpner en melding. For å skjule meldingene, trykk på ikonet. Antall "Liker" på meldingen.Statistikk. Trykk på for å få antallet som har lest og antallet potensielle lesere til meldingen.Bruk denne for å republisere meldingen i en annen meldingskanal.Del meldingen med direktelenke. Skriv ut meldingen.Hvor mange kanaler meldingen er krysspublisert i. Trykk på ikonet for å se hvilke meldingskanaler meldingen er publisert i.Rediger meldingen. Kommer kun opp om det er din egen melding eller du har utvidede rettigheter. Slett meldingen. Kommer kun opp om det er din egen melding eller du har utvidede rettigheter. Fjerne melding fra egen nyhetsstrøm Søppelbøttesymbolet fjerner en melding fra din egen nyhetsstrøm på Innsida. Har du brukt denne for å skjule en melding fra nyhetsstrømmen, må du gå inn i "Skjulte innlegg" for å finne den igjen.
Kompetanseutvikling for vitenskapelig ansatte
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du en oversikt over muligheter innen karriere- og kompetanseutvikling for vitenskapelige ansatte ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Forskningstermin Kvalifiseringsstipend for kvinner Karriereutvikling for postdoktorer Mentorprogram for kvinner Søk om status som merittert underviser Utdanningsfaglig basiskompetanse Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Opprykk til professor Opprykk til dosent Opprykk til førstelektor Forskningstermin På temasiden Forskningstermin finner du informasjon om alt vedrørende forskingstermin. Siden er satt opp stegvis slik at du får hjelp og informasjon gjennom hele prosessen. Kvalifiseringsstipend for kvinner På wikisiden Kvalifiseringsstipend for kvinner finner du informasjon om hvordan kvinnelige førsteamanuenser som vil kvalifisere seg til professor, og kvinnelige førstelektorer som vil kvalifisere seg til dosent, kan søke om stipend. Karriereutvikling for postdoktorer På wikisiden Karriereutvikling for postdoktorer finner du informasjon om tilgjengelige karriereutviklingstiltak og andre ressurser for nåværende og framtidige postdoktorer. Mentorprogram for kvinner På wiksiden Mentorprogram for kvinner, finner du informasjon om NTNUs mentorprogram for kvinner i førsteamanuensis- og førstelektorstillinger. Søk om status som merittert underviser Søk om merittering: Her finner du informasjon om hvordan du kan søke om status som merittert underviser Utdanningsfaglig basiskompetanse På wikisiden Utdanningsfaglig basiskompetanse, finner du informasjon om Uniped-programmet. Opprykk i undervisnings- og forskerstillinger I Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger kan du lese om kriterier for ansettelse, fremgangsmåte og kriterier for opprykk og overgangsordninger: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (KD 09.02.06, sist endret 12.09.18, trådte i kraft 01.09.19)Utfyllende bestemmelser om ansettelse og opprykk i undervinsings- og forskerstillingerKriterier utdanningsfaglig kompetanse (vedlegg 1)Museumsfaglig formidlingskompetanse og kunstnerisk formidlingskompetanse (vedlegg 2) Opprykk til professor Opprykk til professor: Førsteamanuenser i 50 % stilling eller mer kan søke om personlig opprykk til professor etter kompetanse. Opprykk til dosent Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til dosent etter kompetanse (UHR, 02.07.07) Opprykk til førstelektor Veiledning for deg som vil søke om opprykk til førstelektor (UHR, 07.11.07)Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor etter kompetanse (UHR, 15.12.06)
Kommunikasjonsplan for konferanse
Mappe:
Norsk
Som arrangør må du fortelle ulike målgrupper om konferansen: Snakke med deltagere, samarbeidspartnere, eksterne osv. Kanskje ønsker du oppmerksomhet i pressen også. Det er kjekt å lage en liten oversikt over hvilke kommunikasjonstiltak du har behov for. Innholdsfortegnelse [-] Hvem skal du kommunisere med? Hvilke kanaler skal du velge? Hvordan når du dem? Opprett nettside eller wiki Hva skal du si når? Internkommunikasjon Vil du ha medieoppmerksomhet? Profilering av NTNU Trykking Kommunikasjonsavdelingen låner ut: Profileringsmateriell må godkjennes Skilting Flagging Kontakt English version - Communications plan - Conferences and events Hvem skal du kommunisere med? Deltagere Innledere/Kursholdere Mediene Hvilke kanaler skal du velge? Hvordan når du dem? Nettside Facebook (også FB-arrangement?)LinkedIn (også LinkedIn-arrangement?) Twitter Brev Plakater Opprett nettside eller wiki For å lage egne nettsider under NTNUs domener, les mer om domenenavn ved NTNU. Der finner du også kontaktpersoner hvis du trenger råd og hjelp. Egne wikisider for konferansen er en annen mulighet, ta kontakt med IT-avdelingen via Orakeltjenesten. Hva skal du si når? Nettside med grunnleggende informasjon bør på plass snarest. Lag en plan for hva du bør gjøre når. Vil du ha en diskusjon i sosiale medier, så fortell det på nettsiden, og velg en #hashtag (brukes i Twitter) for arrangementet. Vil du at deltagere skal diskutere i forkant: Lag gjerne en (lukket) Facebookgruppe eller tilsvarende forum for formålet. Få gjerne også arrangører med i diskusjonen. Internkommunikasjon Vær tydelig overfor deltagere og innledere. Samle all nødvendig praktisk informasjon på en nettside. Ønsker dere tilbakemelding? Fortell det, og opplys om hvor den skal gis. Hvis det skal være en evaluering, legg ut informasjon om det på forhånd. Vil du ha medieoppmerksomhet? Hva ønsker du skal sies om arrangementet, og i hvilke medier? Planlegg budskapet ditt! Inviter journalister, med tydelig informasjon om hva de vil få oppleve på arrangementet. Er det bildemuligheter? Hva er saken? Sett deg i journalistens sted, hva skal fortelles? Skal arrangementet dokumenteres? Hvis ja: Pek ut, eller lei inn, fotograf. Husk å avtale med fotografen hvilke rettigheter som følger bildene. Kontakt Kommunikasjonsavdelingen hvis du lurer på noe. Profilering av NTNU Tenk på at alle arrangementer i regi av NTNU skal ha en tydelig NTNU-profil. Bannere i ulike kategorier kan henges opp, det kan brukes plakater og eventuelt t-skjorter med tydelig budskap på. Trykt og digitalt materiell skal følge NTNU-design. Her finner du mer informasjon om NTNU-design og selvhjelpspakken. Trykking Lage trykksak? Se hvilke trykkerier vi har avtale med. Kommunikasjonsavdelingen låner ut: Plakater på engelsk og norsk Lange bannere Vertikale bannere Flagg til bruk på Elgeseter bro Profileringsmateriell må godkjennes Alt materiell skal være godkjent av Kommunikasjonsavdelingen. NTNU har rammeavtale på profileringsartikler med Maskegruppen AS. Kontaktpersoner er eva.engen.vik@maske.no og knut.erik.jakobsen@maske.no. Skilting Det er viktig at deltagere finner fram til konferanselokalene. Kanskje trenger du andre skilt i tillegg. Tenk derfor på tydelig merking, og bestill eller lag skilt i god tid. NTNU-profilen skal følges (se mer under Profilering av NTNU) også på skilt. Flagging Ved VIP-besøk eller andre spesielle anledninger flagger vi ved Hovedbygningen. Ta kontakt med vaktmester: vaktmester-hb@adm.ntnu.no Flagging andre steder: Skriftlig søknad om flagging sendes til Stabsenhet for byutvikling, senest 2 uker før. Kontakt: tlf. 72 54 26 50 E-post: stab-byutvikling.postmottak@trondheim.kommune.no. Flaggheising utføres av Trøndelag brann- og redningsjeneste IKS etter avtalt pris. Hvis NTNUs flagg skal brukes leveres de til Hovedbrannstasjonen i Kongens gt. 2 i god tid før. Flaggene hentes samme sted rett etter arrangementet og leveres til Kommunikasjonsavdelingen. Kontakt E-post:kontakt@komm.ntnu.no eller finn ansatte i Kommunikasjonsavdelingen.
Utveksling for medisinstudenter - Albert-Ludwigs-Universität-Freiburg
Mappe:
Norsk
Land By Studieplasser vår Studieplasser høst Avtaletyper Lengde Type utveksling Tyskland 2 2 Erasmus placement 12 uker Kliniske rotasjoner Hvem kan søke? Avtalen gjelder bare for medisinstudenter. Antall plasser Medisinstudiet ved NTNU har to plasser på høstsemesteret og to på vårsemesteret. Tallet på studieplasser i avtalen gjelder for et semester. Vær obs på at tallet på plasser kan variere fra år til år avhengig av kapasiteten ved vertsinstitusjonen. Når kan du reise? Medisinstudenter kan reise på utveksling i semester IID (MD4043). Ta kontakt med Enhet for legeutdanning (ELU) om du har spørsmål om utveksling utover ett semester. Søknadsprosedyre ved NTNU Detaljert informasjon om søknadsprosedyren finner du her: Studentutveksling for profesjonsstudiet i medisin - Kunnskapsbasen - NTNU Språk Språkkravet er B1. Undervisningsspråket er tysk, og alle morgenmøter på sykehuset holdes på tysk. Dersom du ikke har nok tyskkunnskaper, finnes det flere måter å forberede seg språklig på før utvekslingsoppholdet. Tidligere studenter har tatt språkkurs ved SLI - Sprachlehrininstitut. Lånekassen har et eget stipend du kan søke på for å få dekt utgifter til forberedende språkkurs i utlandet. Studieavgift Som Erasmus-student betaler du ikke studieavgift ved vertsuniversitetet, men du må registrere deg og betale semesteravgift ved NTNU for hele perioden du er ute. Informasjon om lærestedet Albert-Ludwigs-Universität Freiburg (uni-freiburg.de) University of Freiburg- Faculty of Medicine University of Freiburg - International students Undervisningsinformasjon All klinisk undervisning (kalt "Famulatur") foregår på sykehuset, og varer som regel i til sammen 12 uker. Krav fra NTNU (fag) Obligatorisk for alle: Minst fire uker gynekologi/obstetrikk og fire uker pediatri. Avhengig av tilbudet ved utvekslingsstedet tar du i tillegg ett eller to av fagene dermatologi, revmatologi og infeksjonsmedisin. Søknadsprosess ELU nominerer studenter til Freiburg i starten av hvert semester. Når nominasjonen har blitt bekreftet vil du få mer informasjon om søknadsprosessen fra International Office i Freiburg. Du må registrere deg i Mobility Online. I tillegg må du sende per e-post: Søknadsskjema som du får tilsendt av Freiburg. Signert "Ärztliche Schweigepflicht" (taushetserklæring) som du får tilsendt av Freiburg. Bekreftelse på tysk nivå B1. Om du ikke har tysk fra VGS kan du få midlertidig bekreftelse av ELU, og levere endelig bekreftelse etter språkkurset. På grunn av ulik semesterinndeling må du registrere deg for to semestre (sommer og vinter) og betale dobbel administrasjonsavgift, til sammen ca 150 euro. Du vil få tilsendt en Learning Agreement fra ELU når endelig rotasjonsplan er bekreftet. Informasjon om søknadsprosedyre Informasjon om kliniske rotasjoner Bolig International students - housing in Freiburg Forsikring Les om ANSA forsikring Hva skjer ved krise? Krise under utenlandsstudiene Meld inn din adresse i utlandet og pårørendeinformasjon Kontakt Enhet for legeutdanning - medisinstudiet@mh.ntnu.no
Brannvern
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om brannvern ved NTNU. Retningslinje for brannvern | Temaside Beredskap | Generell brannforebygging Regelverk for bruk av NTNU sine arealer English version: Fire safety Innholdsfortegnelse [-] Generell branninstruks Gjør deg kjent med Hvis brann oppstår Ved brannalarm Røde og grønne bokser Hvem gjør hva ved brann? Branninstruks med møteplass for ditt bygg: Behov for utstyr og innmelding av feil Viktig kontaktinformasjon i en nødsituasjon Kontakt Generell branninstruks Gjør deg kjent med RømningsveieneNærmeste brannmelderSlokkeutstyrets plassering og virkemåte Hvis brann oppstår Prøv å slokke branntilløpUtløs manuell brannmelderRing brannvesenet på telefon 110 Ved brannalarm Lukk dører og vinduerSteng gasskraner og flaskeventilerForlat bygningenGå til møteplassMeld fra dersom du vet årsak til utløst alarmHeis skal ikke benyttes ved brannalarm! Røde og grønne bokser Det er plassert røde og grønne bokser i fellesarealene. Disse er normalt plassert ved rømmingsutgangene. De røde boksene bruker du for å utløse brannalarm: Det gjør du ved å trykke inn glasset.Enkelte bokser har et beskyttelsesdeksel som du må vippe opp før du kan trykke inn glasset.Når du har trykket inn glasset, utløses en evakueringsalarm, og det går et varsel til brannvesenet.De grønne boksene bruker du til å låse opp rømmingsdører med elektronisk lås: Det gjør du ved å trykke inn glasset.Enkelte bokser har et beskyttelsesdeksel som du må vippe opp før du kan trykke inn glasset. Når du har trykket inn glasset, utløses en lokal alarm som høres fra den grønne boksen. Hvem gjør hva ved brann? Linjeleders ansvar - Linjeleder er dekan/avdelingsdirektør og Institutt/-seksjonsleder, altså den som har det overordnede ansvar ved enheten. For eksterne leietakere er leder for virksomheten linjeleder. Områdeansvarliges ansvar - Områdeansvarlig er utpekt av linjeleder og har som oppgave å bidra til evakuering av personer i et tildelt område i bygget. Evakueringsansvarliges ansvar- Evakueringsansvarlig er teamleder i bygget og møter nødetatene på stedet. Branninstruks med møteplass for ditt bygg: DragvollElgeseterFjordgata 1GjøvikGløshaugenKalvskinnetKjøpmannsgata 42Krambugata 12-14OlavskvartaletSydområdetTungaTyholtØyaØvrig TrondheimÅlesundBygg andre kommuner Behov for utstyr og innmelding av feil Ved behov for brannslukkingsutstyr eller feil på brannslukkingsutstyr, meld fra til vaktmester. Bestill brannvestBestill bæresete Viktig kontaktinformasjon i en nødsituasjon Akutt hjelp Kontakt Seksjon for HMS
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Sjekkliste for varslet evakueringsøvelse20122016.doc
Diversity Equity and Inclusion - DEI - Committee at IBI
Mappe:
Norsk
The Diversity, Equity and Inclusion (DEI) Committee at the Department of Biology (IBI) aspires to create a more diverse, equitable and inclusive working environment for all employees. Norsk versjon: Likestillingskomiteen ved IBI Are you looking for something else?: Development plan for Gender Equality and Diversity at NTNU 2023 - 2025 Former action plan: Politikk for likestilling og mangfold 2018 - 2022 (in Norwegian) Innholdsfortegnelse [-] Objectives of the Diversity, Equity and Inclusion (DEI) Committee at IBI Workshops organised at IBI Members of the DEI Committee Relevant information Scientific literature NTNU policy Web links Objectives of the Diversity, Equity and Inclusion (DEI) Committee at IBI The DEI Committee will assist the management team by developing and implementing measures that in the short and long term lead to a more diverse, equitable and inclusive working environment for all employees, especially among permanent scientific positions. The committee shall prepare and assist in the implementation of: Measures that make IBI more attractive to talented teachers and researchers of both genders, including those with an international profile, both in recruitment and retention, including work environment and career development.Measures and procedures specifically aimed at recruiting and retaining skilled women. Workshops organised at IBI We organised a Section Leader Workshop at IBI on the 22nd of October, 2019. National experts were invited to hold plenary lectures and discussion was organised focussed for section leaders at IBI to improve gender equity in their respective sections. A full program can be found here: Official web site for the Section Leader Workshop at IBI We organised a Gender Equality Workshop for all employees at IBI on the 24th-25th of September 2018. International experts were invited to hold plenary lectures, the Gender Equality survey that was organised by the committee was presented, and group work was organised. A full program can be found here: Official web site for the Gender Equality Workshop at IBI *Workshop on gender equality in supervisory situations, May 11th @ Lerkendal, 9-12 am* Members of the DEI Committee Daniela Sueldo (Associate Professor) daniela.sueldo@ntnu.no - Multiscale Biology Section Veerle Jaspers (Professor) veerle.jaspers@ntnu.no - Envitox Section Henrik Jensen (Professor) henrik.jensen@ntnu.no - Biodiversity Dynamics Section Kang Ning Yap (Jeff) (Associate Professor) kang.n.yap@ntnu.no - Animal Physiology Section Anja Greschkowiak (PhD candidate) anja.greschkowiak@ntnu.no - Multiscale Biology Section Gabrielle-Yasymi Häberli (PhD candidate) gabrielle.haeberli@ntnu.no - Marine Section Alexander Mauro (Postdoctoral Fellow) alexander.mauro@ntnu.no - Biodiversity Dynamics Section Angeline Josephine Hubert Marie Bruls (PhD candidate) angeline.bruls@ntnu.no - Gjærevollsenteret Linda Cecilia Haaland (PhD candidate) linda.haaland@ntnu.no - Department of Geoscience Relevant information Guidelines for the expert committee (PDF) What to do if you experience unacceptable behaviour What to do if you experience sexual harassment Scientific literature Loison //et al.//, 2017: The domestic basis of the scientific career: gender inequalities in ecology in France and Norway Carnes //et al.,// 2015: Effect of an Intervention to Break the Gender Bias Habit for Faculty at One Institution Casadevall & Handelsman, 2014: The Presence of Female Conveners Correlates with a Higher Proportion of Female Speakers at Scientific Symposia Dutt //et al.,// 2016: Gender differences in recommendation letters for postdoctoral fellowships in geoscience Moss-Racusin //et al.//, 2012: Science faculty’s subtle gender biases favor male students Lincoln //et al.//, 2011: Scholars’ awards go mainly to men NTNU policy Development Plan for Gender Equality and Diversity at NTNU, 2023-2025 Gender Equality and Diversity at NTNU Gender Equality and Diversity at NTNU - resources Web links Forskningsrådet: 12 anbefalinger og tiltak for å bedre kjønnsbalanse i akademia (only in Norwegian) Promoting gender equality in academia and research institutions: Main findings(EIGE - European Institute for Gender Equality) What does it take to make an institution more diverse?(nature - International journal of science) 6 steps to gender equality (PDF)(Curt Rice) Chemistry students with advisers of same gender more likely to succeed(Chemistry World) Measures for ethnic diversity (Kifinfo)
Vedlegg lagt til av
Per Henning
.
Guidelines for the expert committee_final.pdf
Likestillingskomite ved IBI
Mappe:
Norsk
Likestillingskomiteen ved Institutt for biologi har som formål å fremme et mer inkluderende og mangfoldig arbeidsmiljø for alle ansatte ved instituttet. Engelsk versjon: Diversity, Equity and Inclusion (DEI) Committee at IBI Leter du etter noe annet?: Development plan for Gender Equality and Diversity at NTNU 2023 - 2025 Innholdsfortegnelse [-] Formålet med likestillingskomiteen ved IBI Likestillingsworkshop ved IBI Medlemmer i komiteen Relevant informasjon Har du opplevd uakseptabel oppførsel? Vitenskapelig litteratur NTNU politikk Weblenker Formålet med likestillingskomiteen ved IBI Likestillingskomiteen skal bistå ledergruppa ved å utvikle og implementere tiltak som på kort og lang sikt fører til et mer mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø for ansatte, særlig innen faste vitenskapelige stillinger. I tillegg ønsker vi å fremme tiltak for at IBI skal være et attraktivt arbeidssted for alle ansatte. Komiteen skal utarbeide og bistå i implementeringen av: tiltak som gjør IBI mer attraktiv for talentfulle undervisere og forskere av begge kjønn, også de med en internasjonal profil, både i forbindelse med rekruttering og for å beholde ansatte, herunder også arbeidsmiljø og karriereutviklingtiltak og rutiner spesielt rettet mot å rekruttere og beholde dyktige kvinner Likestillingsworkshop ved IBI Vi organiserte en likestillingsworkshop for faggruppeledere og ledergruppen ved IBI 22. oktober 2019. Nasjonale eksperter gav presentasjoner som er relevante for at ledere ved IBI skal få kunnskap og verktøy til å forbedre likestilling og kjønnsbalanse i sine respektive faggrupper. Gruppediskusjoner ble gjennomført. Fullt program er tilgjengelig her. Vi organiserte en likestillingsworkshop for alle ansatte ved IBI 24.-25. september 2018. Internasjonale eksperter holdt foredrag, spørreundersøkelsen om likestilling ved IBI som var organisert av komiteen ble presentert, og gruppearbeid ble gjennomført. Fullt program er tilgjengelig her. *Workshop om likestilling i tilsynssituasjoner, 11. mai @ Lerkendal, kl. 9-12* Medlemmer i komiteen Daniela Sueldo (Førsteamanuensis) daniela.sueldo@ntnu.no - Multiscale Biology Section Veerle Jaspers (Professor) veerle.jaspers@ntnu.no - Envitox Section Henrik Jensen (Professor) henrik.jensen@ntnu.no - Biodiversity Dynamics Section Kang Ning Yap (Jeff) (Førsteamanuensis) kang.n.yap@ntnu.no - Animal Physiology Section Anja Greschkowiak (Stipendiat) anja.greschkowiak@ntnu.no - Multiscale Biology Section Gabrielle-Yasymi Häberli (Stipendiat) gabrielle.haeberli@ntnu.no - Marine Section Alexander Mauro (Postdoktor) alexander.mauro@ntnu.no - Biodiversity Dynamics Section Angeline Josephine Hubert Marie Bruls (Stipendiat) angeline.bruls@ntnu.no - Gjærevollsenteret Linda Cecilia Haaland (Stipendiat) linda.haaland@ntnu.no - Department of Geoscience Relevant informasjon Forslag til veileder for sakkyndig komite Har du opplevd uakseptabel oppførsel? Klikk her for informasjon om hva du skal gjøre hvis du opplever uakseptabel oppførsel. Klikk her for informasjon om hva du skal gjøre hvis du opplever seksuell trakassering. Vitenskapelig litteratur Loison et al., 2017: The domestic basis of the scientific career: gender inequalities in ecology in France and Norway Carnes //et al.,// 2015: Effect of an Intervention to Break the Gender Bias Habit for Faculty at One Institution Casadevall & Handelsman, 2014: The Presence of Female Conveners Correlates with a Higher Proportion of Female Speakers at Scientific Symposia Dutt //et al.,// 2016: Gender differences in recommendation letters for postdoctoral fellowships in geoscience Moss-Racusin //et al.//, 2012: Science faculty’s subtle gender biases favor male students Lincoln //et al.//, 2011: Scholars’ awards go mainly to men NTNU politikk Likestilling og mangfold ved NTNU Likestilling og mangfold - ressurser Development Plan for Gender Equality and Diversity at NTNU, 2023-2025 (engelsk versjon) Politikk for likestilling og mangfold 2018-2021 (PDF) Weblenker Forskningsrådet: 12 anbefalinger og tiltak for å bedre kjønnsbalanse i akademia Promoting gender equality in academia and research institutions: Main findings(EIGE - European Institute for Gender Equality) What does it take to make an institution more diverse?(nature - International journal of science) 6 steps to gender equality (PDF)(Curt Rice) Chemistry students with advisers of same gender more likely to succeed(Chemistry World) Tiltak for etnisk mangfold (Kifinfo)
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Guidelines for the expert committee.pdf
Databehandleravtale
Mappe:
Norsk
NTNUs mal for databehandleravtale og veiledning til arbeidet med databehandleravtale. English version - Data processor agreement Innholdsfortegnelse [-] Har vi allerede en avtale som dekker behovet? Hva er en databehandleravtale? Når trenger du en databehandleravtale? NTNUs mal for databehandleravtale Todelt databehandleravtale Underdatabehandleravtale Hva gjør jeg hvis leverandøren/underleverandøren er utenfor EU/EØS? Ting å tenke på Sjekkliste for Databehandleravtaler og GDPR (personvern) Kontakt Har vi allerede en avtale som dekker behovet? Før du går til anskaffelse av en programvare eller tjeneste må du undersøke om NTNU allerede har en avtale som dekker behovet. For mer informasjon: Programvare tilgjengelig ved behov og Anskaffelser Hva er en databehandleravtale? En databehandleravtale skal sikre at personopplysninger blir behandlet i samsvar med regelverket og setter en klar ramme for hvordan databehandleren kan behandle opplysninger. Det er en kontrakt mellom behandlingsansvarlig (f.eks NTNU) og databehandler (f.eks noen vi kjøper en IT-tjeneste av) Les mer om databehandleravtale hos Datatilsynet Når trenger du en databehandleravtale? Når NTNU som behandlingsansvarlig (ansvarlig for behandlingen personopplysninger), setter ut hele eller deler av behandlingen av personopplysninger til en annen virksomhet, er den eller de som behandler opplysningene på NTNUs vegne en databehandler. En databehandler er m.a.o. en ekstern leverandør som behandler personopplysninger på oppdrag fra NTNU. Dette kan være en leverandør av IT-tjenester, et firma som transkriberer forskningsdata, en leverandør som oppbevarer/ lagrer data for NTNU, mv. Der NTNU er behandlingsansvarlig, og gir andre leverandører tilgang til persondata, er det viktig at vi sikrer at personopplysningene kun brukes til det angitte formålet og på NTNUs instrukser. Annen bruk tillates ikke. Les mer om databehandleroppdrag på Datatilsynet sine sider. Krav til databehandleravtale er regulert i personopplysningsloven og personvernforordningen, artikkel 28 og 29. NTNU skal forsikre seg om at databehandleren har tilstrekkelig sikkerhetsnivå. Dette gjøres ved å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse. Databehandler må kunne dokumentere hvordan de arbeider med informasjonssikkerhet. Les mer om risiko- og sårbarhetsanalyse her. For forskningsprosjekter er det utarbeidet en egen mal som du finner her. NTNUs mal for databehandleravtale NTNUs mal er utarbeidet gjennom samarbeid i UH-sektoren og skal som hovedregel brukes når vi inngår databehandleravtaler. Dersom en leverandør ønsker å bruke egne maler/policyer, krever dette en juridisk gjennomgang. Dersom NTNUs mal for databehandleravtale benyttes er det ikke behov for juridisk gjennomgang NTNUs mal for databehandleravtale - norsk (.docx)NTNUs mal for databehandleravtale - engelsk (.docx) Todelt databehandleravtale Dersom NTNU kjøper flere tjenester fra samme leverandør, kan det enten inngås en databehandleravtale per tjeneste (se lenken over) eller en overordnet avtale. For de tilfeller hvor overordnet avtale er mest hensiktsmessig, har NTNU utarbeidet en egen mal. Dette er en todelt databehandleravtale, hvor vedlegg skal inneha de konkrete tjenestene: NTNUs mal for todelt databehandleravtale (.docx) Underdatabehandleravtale Noen ganger er NTNU databehandler og har behov for å benytte seg av en underleverandør/underdatabehandler i forbindelse med databehandlingen. I slike tilfeller inngår vi en underdatabehandleravtale. Dette er altså en avtale mellom databehandler og underleverandør/underdatabehandler. Det er viktig at bestemmelsene i underdatabehandleravtalen utgjør en direkte speiling av tilsvarende bestemmelser i hoveddatabehandleravtalen mellom behandlingsansvarlig og databehandler. Malen nedenfor speiler NTNUs mal for databehandleravtale. NTNUs mal for underdatabehandleravtale(.docx) Hva gjør jeg hvis leverandøren/underleverandøren er utenfor EU/EØS? Utgangspunktet er at overføring utenfor EU/EØS ikke er tillatt. Det kreves et særskilt overføringsgrunnlag for å overføre personopplysninger til land utenfor EU/EØS (tredjeland). Les mer på Datatilsynet sine sider. Nedenfor finner du et flytskjema som viser prosessen ved overføring av personopplysninger til land utenfor EU/EØS (tredjeland). Det minste flytskjemaet på høyre side viser et utsnitt av den mest vanlige prosessen; SCC som overføringsgrunnlag. Flytskjema overføring av personopplysninger til tredjeland (pdf)For alle praktiske tilfeller er det to overføringsgrunnlag som er aktuelle: Forhåndsgodkjente landEU Standard Contractual Clauses (SCC)SCCen er modulbasert, og må derfor redigeres slik at den tilpasses rollene som behandlingsansvarlig og databehandler har.SCCen oppfyller kravene i personvernforordningen artikkel 28. Det er derfor ikke nødvendig å inngå en egen databehandleravtale i tillegg. Ting å tenke på Juristene kan bistå med vurdering av databehandleravtale som ikke følger NTNUs mal.Der IT-avdelingen anskaffer programvare skal de signere avtalen. Der fakultet eller institutt anskaffer programvare eller gjennomfører andre databehandleroppdrag er de ansvarlige for å inngå databehandleravtale. Det er linjeleder som skal signere avtalen. Når avtalen er signert skal den lagres i ePhorte på samme sak som tjenesteavtalen. Saken lenkes i tillegg opp til en felles saksmappe for totaloversikt - sak 17/13795 (mappen "2017/13795 Oversikt databehandleravtaler") Sjekkliste for Databehandleravtaler og GDPR (personvern) Datatilsynet har laget en veiledning for hva en databehandleravtale må inneholde. Kontakt orakel@ntnu.no Juridisk vurdering: juridisk@virksomhet.ntnu.no
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
0920 mal for databehandleravtale NORSK.docx
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
0920 mal for underdatabehandleravtale NORSK.docx
Aktivere tofaktorautentisering i Microsoft 365
Mappe:
Norsk
Denne veiledningen beskriver hvordan du gjør deg klar for tofaktorautetisering i Microsoft 365, steg for steg. Innholdsfortegnelse [-] Aktivering, steg for steg På telefon På datamaskin Hvordan tilbakestille tofaktorautentisering med ID-porten Hvordan tilbakestille tofaktorautentisering med midlertidig tilgangspass. Kontakt English version - Enable two-factor authentication in Microsoft 365 Temaside om IT-hjelp | Sider merket med tofaktorautentisering MERK: Er du ansatt og har fått beskjed om at tofaktorautentisering aktiveres for din bruker? Vi anbefaler at du gjennomfører dette steg-for-steg oppsettet før aktiveringsdagen. Aktivering, steg for steg For å gjennomføre oppsettet trenger du en datamaskin og din mobiltelefon. Begynn gjerne med å installere Microsoft Authenticator på mobiltelefonen din, hvis du ikke har den fra før. På telefon Gå til App Store (iPhone) eller Google Play (Android) og installer appen Microsoft Authenticator. På datamaskin Åpne en nettleser og gå til https://aka.ms/setupmfa.Velg kontoen du vil gjøre klar for tofaktorautentisering. Hvis du får opp dialogen nedenfor, logg inn med NTNU-brukeren din.Oppsettet av tofaktorautentisering starter nå. Velg Neste.Du trenger nå mobiltelefonen din. Først må du laste ned og installere appen Microsoft Authenticator, fra enten Google Play eller AppStore. Trykk Neste.Trykk Neste.Bruk Authenticator-appen til å scanne QR-koden som dukker opp. (Du må godkjenne at appen får tilgang til kameraet på telefonen. Velg kontotype "Jobb- eller skolekonto") Trykk deretter Neste.Nå skal du teste om autentiseringen fungerer. Godkjenn varslen som dukker opp i appen på mobiltelefonen.Du skal nå få beskjed om at varslingen er godkjent. Trykk Neste.Trykk Fullfør.Tofaktorautentisering er nå klargjort for din brukerkonto. Når tjenesten aktiveres for din bruker, er du nå klar til å bruke mobiltelefonen for å bekrefte at det er du som logger deg på. Hvordan tilbakestille tofaktorautentisering med ID-porten Hvis du har mistet eller ikke lenger har tilgang til din gamle autentiseringsenhet, kan du logge inn via ID-porten for å sette opp tofaktorautentisering på nytt. Har du ikke mulighet til å logge inn via ID-porten må du kontakte Orakeltjenesten for å få hjelp til å sette opp tofaktorautentisering på ny telefon. Hvordan tilbakestille tofaktorautentisering med midlertidig tilgangspass. Hvis du ikke har tilgang på din mobiltelefon må du få hjelp av Orakeltjenesten til å sette opp en ny påloggingsmetode via en midlertidig tilgangspass. For å legge til ny påloggingsmetode med midlertidig tilgangspass må du: 1. Gå til aka.ms/mysecurityinfo i din nettleser. 2. Skriv inn NTNU e-postadressen din og velg Neste. 4. Bruk midlertidig tilgangspass og skriv inn tilgangspasset du har fått fra Orakeltjenesten. 5. Legg til en påloggingsmetode. 6. Følg veiledningen ovenfor på denne siden for å sette opp ny tofaktorautentiseringsmetode. 7. Så snart den nye metoden er aktivert kan du slette den gamle. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller støter på problemer.
Vedlegg lagt til av
Halvor Johan Steine
.
Slette metoder for tofaktor-pålogging.png
Retningslinje for behandling av personopplysninger
Mappe:
Norsk
Retningslinje for behandling av personopplysninger ved NTNU. Retningslinjen kan leses i pdf her. Temaside om informasjonssikkerhet | Sider merket med Personvern Innholdsfortegnelse [-] Formål Gjelder for 2.1. Anvendelsesområde Sentrale begreper og definisjoner Krav til behandling av personopplysninger 4.1. Generelle prinsipper for personvern 4.2. Oversikt over behandling av personopplysninger (protokoll) 4.3. Behandlingsgrunnlag 4.3.1. Generelt 4.3.2. Personopplysninger om søkere, studenter og doktorgradsstudenter 4.3.3. Personopplysninger om ansatte 4.3.4. Samtykke som behandlingsgrunnlag 4.4. Risikovurdering 4.5. Vurdering av personvernkonsekvenser og forhåndsdrøfting med Datatilsynet 4.5.1. Generelt om personvernkonsekvensvurderinger (DPIA) 4.5.2. Rådføringsplikt med Datatilsynet ved fortsatt høy risiko 4.6. Databehandleravtale 4.7. Overføring av personopplysninger til utlandet 4.8. De registrertes rettigheter 4.9. Bilde, video-, og lydopptak 4.10. Kameraovervåkning 4.11 Adgangskontroll 4.12 Generell behandling av personopplysninger 4.13. Taushetsplikt 4.14. Lagring, sletting og arkivering 4.15. Bruk av fødselsnummer 4.16. Bruk av e-post 4.17. Utlevere informasjon om studenter og ansatte til eksterne 4.18. Forholdet til innsyn etter andre lover 4.19. Innebygd personvern (Privacy by Design) Kontroll og etterlevelse Behandling av personopplysninger i forskning 6.1. Melding til Sikt personverntjenester 6.2. Helseforskning - forhåndsgodkjenning av REK 6.3. Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) 6.4. Behandlingsgrunnlag 6.4.1. Generelt 6.4.2. Helseforskning 6.4.3. Viderebehandling til forskningsformål 6.5. Datahåndteringsplan (DMP) 6.6. Lagring av aktive forskningsdata 6.7. Prosjektmedarbeideres tilgang til forskningsdata 6.8. Avslutning av forskningsprosjekter 6.9. Kontroll og etterlevelse - forskningsprosjekter 6.9.1. Kontroll med oppstart 6.9.2. Kontroll med gjennomføring 6.9.3. Kontroll med avslutning Behandling av personopplysninger i forbindelse med undervisning 7.1. Video-, og lydopptak 7.2. Bilde, video- og lydopptak - studenter i praksis 7.3. Læringsplattformer 7.4. Studentprosjekt Erstatning og oppreisning ved personvernbrudd Roller og ansvar 9.1. Styret 9.2. Rektor 9.3. Direktør for organisasjon og infrastruktur 9.4. Avdelingsdirektører og seksjonssjefer i Fellesadministrasjonen 9.5. Dekan/museumsdirektør 9.6. Instituttleder 9.7. Leder av IT-avdelingen 9.8. Leder av Seksjon for digital sikkerhet 9.9. Systemeier 9.10. Linjeleder 9.11. Prosesseier (vil være direktører) 9.12. Forskningsansvarlig 9.13. Prosjektleder og veileder for studentprosjekt 9.14. Forskningsdatahjelpen/Research Data @NTNU 9.15. Personvernombudet ved NTNU 9.16. Personvernrådgiver for Sikt personverntjenester 9.17. Eiendomsdirektør 9.18. Alle brukere Henvisninger 10.1. Særlig sentrale lover og forskrifter English version - Policy for the processing of personal data Om retningslinjen: Type dokument: RetningslinjeForvaltes av: Direktør for Organisasjon og infrastrukturGodkjent av: Direktør for Organisasjon og infrastrukturGjelder fra: 12.06.2023Neste revisjon innen: 12.06.2025Klassifisering: ÅpenReferanse ISO: ISO 27002:2022; 5.10, 5.34, 8.10, 8.11 Referanse NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet: Referanse lov/regel: EUs personvernforordning artikkel 5 (grunnleggende prinsipper) og 24 Referanse interne dokumenter: Retningslinje for behandling av personopplysninger er underlagt NTNUs Politikk for informasjonssikkerhet og IKT-reglementet Formål Formålet med retningslinjen er å a. sikre at personopplysninger om søkere, studenter, ansatte, forskningsdeltakere og andre som NTNU behandler personopplysninger om, blir behandlet i samsvar med gjeldende lovverk b. beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket c. sikre at den enkelte ved forespørsel får innsyn i de opplysninger som er registrert om vedkommende d. legge forholdene til rette for forskning som omfatter innsamling og bearbeiding av personopplysninger samtidig som forskningsdeltakernes rettigheter og krav etter gjeldende lovverk blir ivaretatt på en god måte Gjelder for a. alle ansatte ved NTNU b. alle studenter ved NTNU c. alle som har tilgang til og/eller bearbeider og forvalter personopplysninger gjennom NTNUs IKTinfrastruktur 2.1. Anvendelsesområde Retningslinjen gjelder for alle virksomhetsområder ved NTNU. Retningslinjen gjelder for personopplysninger som behandles elektronisk, helt eller delvis. Retningslinjen gjelder også ved manuell behandling av personopplysninger som inngår eller skal inngå i et register, dvs. som medfører at de er lett å finne igjen på enkeltpersoner. Personopplysninger innebefatter også pseudonymiserte opplysninger, indirekte opplysninger og taushetsbelagte opplysninger. Anonyme opplysninger regnes ikke som personopplysninger. Sentrale begreper og definisjoner Personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, enten direkte eller indirekte, f.eks. navn, identifikasjonsnummer, personbilde, on-line-identifikator, IP-adresse, ett eller flere elementer som er spesifikke for nevnte fysiske persons fysiske, fysiologiske, genetiske, psykiske, økonomiske, kulturelle eller sosiale identitet. Indirekte personidentifiserende opplysninger er bakgrunnsopplysninger som kan gjøre det mulig å spore opplysningene tilbake til en enkeltperson, for eksempel bostedskommune eller institusjonstilknytning kombinert med opplysninger om alder, kjønn, yrke, nasjonalitet, etc. Helseopplysning: personopplysninger om en fysisk persons fysiske eller psykiske helse, herunder om mottatte helsetjenester, som gir informasjon om vedkommendes helsetilstand. Særlige kategorier personopplysninger: opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering. Pseudonymisering: behandling av personopplysninger på en slik måte at personopplysningene ikke lenger kan knyttes til en bestemt person uten bruk av tilleggsopplysninger, forutsatt at nevnte tilleggsopplysninger lagres atskilt og omfattes av tekniske og organisatoriske tiltak som sikrer at personopplysningene ikke kan knyttes til en identifisert eller identifiserbar fysisk person. Opplysningene vil fortsatt regnes som personopplysninger etter loven. Indirekte personopplysninger er bakgrunnsopplysninger som kan gjøre det mulig å spore opplysningene tilbake til en enkeltperson, for eksempel bostedskommune eller institusjonstilknytning kombinert med opplysninger om alder, kjønn, yrke, nasjonalitet, etc. Taushetsbelagte opplysninger er opplysninger om noens personlige forhold (for eksempel familie, sykdom, helse, personlige økonomiske forhold). Særlige kategorier personopplysninger er en egen kategori i EUs personvernforordning som krever ekstra sikkerhetstiltak (for eksempel opplysninger om helse, seksuelle forhold, etnisk opprinnelse, politisk oppfatning). Både taushetsbelagte og særlige kategorier personopplysninger klassifiseres som fortrolige eller strengt fortrolige etter NTNUs Retningslinje for klassifisering av informasjon. Anonyme opplysninger: opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson. Først når man er sikker på at opplysningene ikke kan knyttes til en gruppe på under 5 personer, anses opplysningene som anonymiserte. Anonymiserte opplysninger er ikke personopplysninger og reguleres ikke av personvernlovgivningen. Behandling av personopplysning: enhver operasjon eller rekke av operasjoner som gjøres med personopplysninger, enten automatisert eller ikke, f.eks. innsamling, registrering, organisering, strukturering, lagring, tilpasning eller endring, gjenfinning, konsultering, bruk, utlevering ved overføring, spredning eller alle andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, begrensning, sletting eller tilintetgjøring. Register: enhver strukturert samling av personopplysninger som er tilgjengelig etter særlige kriterier, enten samlingen er plassert sentralt, er desentralisert eller spredt på et funksjonelt eller geografisk grunnlag. Behandlingsansvarlig: en fysisk eller juridisk person, en offentlig myndighet, en institusjon eller ethvert annet organ som alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke midler som skal benyttes. NTNU er behandlingsansvarlig i de aller fleste tilfellene der det behandles personopplysninger ved NTNU. Dersom to eller flere behandlingsansvarlige i fellesskap fastsetter formål og midler som skal brukes skal de være felles behandlingsansvarlige. Behandlingsgrunnlag: der rettslige grunnlaget for behandling av personopplysninger. Behandling av personopplysninger må ha et rettslig grunnlag for å være lovlig. Behandlingsgrunnlagene fremgår personvernforordningen art 6 og art. 9 for særlige kategorier personopplysninger. Databehandler: en ekstern fysisk eller juridisk person, offentlig myndighet, institusjon eller ethvert annet organ som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige. Blackboard, som er leverandør av læringsstøttesystem til NTNU, er et eksempel på en databehandler. Samtykke: enhver frivillig, spesifikk, informert og utvetydig viljesytring fra den registrerte der vedkommende ved en erklæring eller en tydelig bekreftelse gir sitt samtykke til behandling av personopplysninger som gjelder vedkommende. Må kunne dokumenteres. Krav til behandling av personopplysninger 4.1. Generelle prinsipper for personvern Personvern handler om retten til privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Den enkelte skal i størst mulig grad kunne bestemme over egne personopplysninger. Reglene for behandling av personopplysninger bygger på noen grunnleggende prinsipper. Prinsippene fremgår av artikkel 5 i EUs personvernforordning (GDPR). Øvrige bestemmelser i EUs personvernforordning bygger på disse. All behandling av personopplysninger skal skje i samsvar med disse prinsippene som er: a. Lovlig, rettferdig og åpenhet om behandlingen - Det må finnes en lov (behandlingsgrunnlag) som tillater behandlingen av personopplysninger. Minst ett av de grunnlagene som fremgår i EUs personvernforordning, må være oppfylt. Behandlingen av personopplysninger skal gjøres i respekt for de registrertes interesser og skape tillit. Behandlingen av personopplysninger skal være forståelig og forutsigbar for den registrerte slik at vedkommende kan innrette seg og gis mulighet til å gjøre sine rettigheter gjeldende. Åpenhet om behandlingen er en forutsetning for at enkeltpersoner skal kunne ivareta sine rettigheter og interesser. b. Formålsbegrensning - Personopplysninger skal bare behandles for spesifikke, uttrykkelige, angitte og legitime formål. Personopplysninger kan ikke gjenbrukes til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet. Viderebehandling for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål anses som forenlig med de opprinnelige formålene. Dette forutsetter at det er innført tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre den registrertes rettigheter, særlig for å sikre at prinsippet om dataminimering overholdes. Aktuelle tiltak kan omfatte pseudonymisering. Dersom tiltakene kan oppfylles ved viderebehandling som ikke gjør det mulig å identifisere de registrerte, skal formålene oppfylles på denne måten (anonymisering av personopplysningene). Viderebehandling forutsetter at EUs personvernforordning og loven har vært fulgt ved den opprinnelige innsamlingen av personopplysningene. c. Dataminimering - Mengden innsamlede personopplysninger skal begrenses til det som er nødvendig for formålet med innsamlingen. d. Riktighet - Personopplysninger som behandles, skal være korrekte, og skal om nødvendig oppdateres. e. Lagringsbegrensning - Personopplysninger skal slettes eller anonymiseres når de ikke lenger er nødvendige for formålet de ble innhentet for med mindre personopplysningene er arkivpliktige (dvs. inngår i dokumenter som er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon). Offentlige virksomheter er underlagt arkivplikt hvilket medfører at NTNU i stor grad er pliktig til å arkivere opplysninger om ansatte og studenter. f. Integritet og konfidensialitet - Dette betyr at den behandlingsansvarlige (NTNU eller den som handler på vegne av NTNU) må sørge for tiltak mot utilsiktet og ulovlig ødeleggelse, tap og endringer av personopplysninger. Dette skal gå foran tilgjengelighet. g. Ansvarlighet - NTNU skal opptre i samsvar med disse prinsippene og sørge for at de registrertes rettigheter blir ivaretatt. NTNU skal kunne dokumentere at virksomheten har gjennomført nødvendige organisatoriske og tekniske tiltak for å etterleve EUs personvernforordning. 4.2. Oversikt over behandling av personopplysninger (protokoll) a. Oversikten skal inneholde informasjon som fremgår i EUs personvernforordning artikkel 30[1]. b. Oversikten skal føres i NTNUs felles system for oversikt over behandling av personopplysninger. c. Meldingsarkivet til Sikt personverntjenester for forskning, som utpekte ansatte ved NTNU har tilgang til, gir en oversikt over behandling av personopplysninger i student- og forskningsprosjekter som er meldt til Sikt. d. Helseforskningsprosjekter der Fakultet for medisin og helse er forskningsansvarlig, skal føres i NTNUs oversikt over helseforskningsprosjekter (sharepointløsning). e. Helseforskningsprosjekter der andre fakultet er forskningsansvarlig, skal meldes til Sikt og vil bli registrert i Sikts meldingsarkiv. 4.3. Behandlingsgrunnlag 4.3.1. Generelt Behandling av personopplysninger krever et behandlingsgrunnlag (lovlig grunn), dvs. at det er en lov (f.eks. EUs personvernforordning, personopplysningsloven, universitets- og høyskoleloven) eller forskrift som tillater den aktuelle behandlingen. For å behandle personopplysninger må ett av grunnlagene i EUs personvernforordning (GDPR) artikkel 6 nr.1 være oppfylt. Grunnlaget kan være samtykke eller ett av de andre alternativene. Minst ett av følgende vilkår må være oppfylt: a. den registrerte har gitt samtykke (som må være dokumentert) til behandling av sine personopplysninger for ett eller flere spesifikke formål b. behandlingen er nødvendig for å oppfylle en avtale med den registrerteverne den registrertes eller en annen fysisk persons vitale interesser (liv og helse)oppfylle en rettslig forpliktelse som den behandlingsansvarlige er pålagt utføre en oppgave i allmennhetens interesseutøve offentlig myndighet som den behandlingsansvarlige er pålagtFor de tre siste alternativene kreves i tillegg et supplerende grunnlag i nasjonal lov. Bestemmelser i personopplysningsloven eller universitets- og høyskoleloven eller andre lover kan være et slikt supplerende lovgrunnlag. Hvis det skal behandles særlige kategorier personopplysninger (helseopplysninger, opplysninger om etnisitet, politisk oppfatning mm.), kreves i tillegg at ett av punktene i EUs personvernforordning artikkel 9 nr. 2 er oppfylt. EUs personvernforordning artikkel 6 nr. 1 bokstav f tillater behandling av personopplysninger hvis virksomheten som behandler personopplysningene, har en berettiget interesse i den aktuelle behandlingen og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen. Bestemmelsen vil som regel ikke kunne brukes som grunnlag for behandling av personopplysninger om studenter da den ikke gjelder for behandling som utføres av offentlige myndigheter som ledd i utførelsen av deres oppgaver. Bestemmelsen kan være et grunnlag for behandling av personopplysninger om ansatte. 4.3.2. Personopplysninger om søkere, studenter og doktorgradsstudenter Universitets- og høyskoleloven § 4-15 vil gi adgang til å behandle personopplysninger om søkere, studenter og doktorgradskandidater (heretter studenter) i studieadministrative systemer i følgende tilfeller: a. Formålet må være å ivareta den registrertes rettigheter, eller å oppfylle institusjonens oppgaver og plikter etter UH-loven. b. Navn, fødselsnummer, D-nummer (midlertidig identitetsnummer[2]) og karakterer fra videregående opplæring og universiteter og høyskoler som er hentet fra offentlige myndigheter, offentlige systemer for vitnemål, statlige, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjoner kan behandles når dette er nødvendig for å oppfylle formålet. c. Opplysninger om helse, sosiale forhold og andre sensitive opplysninger som studenten selv har gitt institusjonen eller har samtykket til, når opplysningene er nødvendige for formålet nevnt i punket over. Dersom personopplysninger skal behandles i andre sammenhenger, må studenten samtykke eller det må finnes et annet behandlingsgrunnlag. 4.3.3. Personopplysninger om ansatte Det rettslige grunnlaget for behandling av grunnopplysninger om ansatte er EUs personvernforordning artikkel 6 nr. 1 b, dvs. at behandlingen er nødvendig for å oppfylle en avtale med den registrerte. For særlige kategorier personopplysninger må et av vilkårene i artikkel 9 nr. 2 i tillegg være oppfylt. Personopplysningsloven § 6 gir et supplerende grunnlag for behandling av særlige kategorier personopplysninger når dette er nødvendig for å gjennomføre arbeidsrettslige plikter eller rettigheter. Bestemmelser om innsyn i arbeidstakers e-postkasse og kameraovervåking på arbeidsplassen er fastsatt av departementet som forskrifter til arbeidsmiljøloven, med hjemmel i aml. §§ 9-5 og 9-6. 4.3.4. Samtykke som behandlingsgrunnlag Samtykke fra den registrerte kan være et behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger. Dette forutsetter at følgene vilkår er oppfylt: a. Frivillig - Det må ikke knytte seg noen fordeler eller negative sanksjoner til samtykket. Det må tas hensyn til ulikevekten mellom partene dersom universitetet vurderer å bygge behandlingen på samtykke fra studenter og ansatte. Dette kan medføre at samtykket i realiteten ikke anses som fritt. b. Spesifikt- Det må fremgå hvilke(t) formål samtykket gjelder for. c. Informert - Det må være klart hva som er omfattet av samtykket når den registrerte samtykker. d. Utvetydig - Det må være klart at vedkommende har gitt samtykke, hvilken dato det ble gitt og navnet på den som ga samtykket. Behandlingsansvarlig må kunne påvise dette, dvs. at det må kunne dokumenteres, enten skriftlig eller elektronisk. Den registrerte må, til enhver tid, kunne trekke tilbake samtykke og det må være like enkelt å trekke det tilbake som å gi det. 4.4. Risikovurdering Risikovurderingen skal bidra til å forebygge uønskede hendelser eller mangler ved behandlingen av personopplysninger ved NTNU, som kan ha konsekvenser for studenter, ansatte, forskningsdeltakere og/eller samfunnet mer generelt. Sentrale forhold i risikovurderingen er prosjektets/behandlingens omfang, opplysningenes følsomhet, trusselbildet knyttet til miljøet opplysningene bearbeides og lagres i, og prosjektets/behandlingens varighet. Alle vurderinger og tiltak skal være dokumentert. NTNUs Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet gir anvisning på hvordan man kan foreta en risikovurdering. I tillegg finnes det støttemateriell på innsida for risikovurdering av informasjonssikkerhet og risikovurdering av forskningsprosjekt som inneholder personopplysninger. 4.5. Vurdering av personvernkonsekvenser og forhåndsdrøfting med Datatilsynet 4.5.1. Generelt om personvernkonsekvensvurderinger (DPIA) Hvis det er sannsynlig at en type behandling vil medføre høy risiko for enkeltpersoners rettigheter og friheter, skal den behandlingsansvarlige foreta en vurdering av hvilke konsekvenser den planlagte behandlingen vil ha for personvernet, jf. EUs personvernforordning artikkel 35. Dette vil som eksempel være aktuelt ved bruk av ny teknologi, ved automatiserte behandlinger som vil ha rettslige virkninger for enkeltpersoner, behandling i stor skala av særlige kategorier personopplysninger, systematisk overvåkning i stor skala av et offentlig område. Datatilsynet har utarbeidet en veileder for vurdering av personvernkonsekvenser. Veilederen gir en oversikt over når det må gjennomføres en vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment - DPIA). DPIA gjennomføres i samråd med personvernombud. NTNUs mal skal brukes og vurdering skal dokumenteres i NTNUs saks- og arkivsystem. En vurdering som konkluderer med at det ikke er nødvendig å utføre en DPIA skal også dokumenteres, enten i NTNUs felles system for oversikt over behandling av personopplysninger eller i saks- og arkivsystemet. Se Datatilsynets veileder og sjekkliste for vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) og NTNUs nettside Vurdere personkonsekvenser. 4.5.2. Rådføringsplikt med Datatilsynet ved fortsatt høy risiko NTNU er pliktig til å rådføre seg med Datatilsynet dersom konklusjonen er at behandlingen fortsatt, etter at det er satt inn tekniske og/eller organisatoriske tiltak, vil medføre høy risiko, det ikke treffes tiltak for å redusere risikoen og det fortsatt er ønskelig å igangsette den planlagte behandlingen. Rektor avgjør om NTNU skal be om en forhåndsdrøfting med Datatilsynet. En eventuell henvendelse skal gå fra rektor. 4.6. Databehandleravtale Hvis eksterne (en virksomhet eller fysisk person) skal behandle personopplysninger på vegne av NTNU skal det inngås databehandleravtale. Det kan bare inngås avtale med databehandlere som gir tilstrekkelige garantier for at de vil gjennomføre egnede tekniske og organisatoriske tiltak som sikrer at behandlingen av personopplysningene oppfyller kravene etter EUs personvernforordning og vern av de registrertes rettigheter. Avtalen skal oppfylle de kravene som fremgår av EUs personvernforordning artikkel 28. NTNU har i samarbeid med UH-sektoren utarbeidet en standard databehandleravtale som skal brukes. Hvis NTNUs mal for databehandleravtale ikke kan brukes, skal forelagt avtale vurderes av jurist ved NTNU før den blir inngått. NTNUs rutine for inngåelse av databehandleravtale skal følges, se NTNUs nettside[3] og skal bli gjennomgått hvert annet år, samt revidert hvis det er behov for det. Databehandleren skal ikke engasjere en annen databehandler (underleverandør) uten at det er skriftlig godkjent av NTNU som behandlingsansvarlig. NTNU er ansvarlig for databehandleres og eventuelle underleverandørers behandling av personopplysningene og har ansvar for å vurdere og kontrollere om de er kompetent til å behandle de aktuelle personopplysningene i tråd med EUs personvernforordning. Databehandler skal jevnlig gjennomføre sikkerhetsrevisjoner av eget arbeid med sikring av personopplysninger mot uautorisert eller ulovlig tilgang, endring, sletting, skade, tap eller utilgjengelighet. Databehandler skal dokumentere sikkerhetsrevisjonene. NTNU skal gis tilgang til revisjonsrapportene. Når NTNU sammen med andre behandlingsansvarlige i fellesskap fastsetter formål med og midler for behandlingen av personopplysningene, foreligger et delt behandlingsansvar. I slike tilfeller må det inngås en avtale som angir partenes ansvar. NTNUs mal kan benyttes[4]. 4.7. Overføring av personopplysninger til utlandet Personopplysninger skal bare overføres til land eller internasjonale organisasjoner utenfor EU/EØS dersom kravene etter EUs personvernforordning kap. V (artikkel 44 flg.) er oppfylt. Merk at overføring også omfatter det å gi tilgang til personopplysninger. Det må gjøres en risikovurdering av overføringen, for å sikre at informasjonssikkerheten er tilfredsstillende. Risikovurderingen må kunne dokumenteres. a. Overføring til land utenfor EU/EØS kan skje dersom EU-kommisjonen har godkjent at landet har en forsvarlig behandling av personopplysninger[5] b. Overføring utover dette krever at EUs standardkontrakt for overføring til behandlingsansvarlig eller databehandler i tredjeland brukes, eller at overføringen er tillatt etter øvrige punkter i EUs personvernforordning kap. V. EUs standardkontrakter er tilgjengelig på Datatilsynets nettsider. c. Overføring med hjemmel i EUs personvernforordning artikkel 49 gir unntak for særlige tilfeller. Dette gjelder f.eks. dersom den registrerte uttrykkelig har samtykket til aktuell overføring eller overføringen er nødvendig for å oppfylle en avtale inngått i den registrertes interesse mellom den behandlingsansvarlige og en annen fysisk eller juridisk person. Eksempel på dette er medlemmer hjemmehørende utenfor EU/EØS i sakkyndige komiteer Avtale om overføring av personopplysninger til utlandet skal forelegges IT-avdelingen og vurderes av jurist før avtalen blir inngått. 4.8. De registrertes rettigheter Med registrert menes enkeltpersoner, søkere, studenter, ansatte, forskningsdeltakere og andre som NTNU behandler personopplysninger om. Den det er registrert personopplysninger om, har en rekke rettigheter knyttet til å få informasjon når det samles inn opplysninger om vedkommende, innsyn i egne personopplysninger som blir behandlet i virksomheten, krav på retting, sletting, begrensning av behandling, innsigelse og rett til dataportabilitet (EUs personvernforordning artikkel 12 – 23). Det er flere unntak fra retten, både i EUs personvernforordning og personopplysningsloven §§ 16 og 17. Som eksempel kan nevnes opplysninger som er taushetsbelagt (der innsyn vil røpe opplysninger om andre personer eller sikkerhetstiltak). Det er også enkelte unntak knyttet til arkiv-, forsknings- eller statistiske formål. NTNU er som offentlig institusjon underlagt arkivloven hvilket innebærer at personopplysninger om ansatte og studenter i stor grad er arkivpliktig og ikke kan kreves slettet. Registrerte som ønsker innsyn mm., skal henvende seg i samsvar med NTNUs fremgangsmåte og identifisere seg før innsyn mm. kan gis. Behandling av innsynskrav skal skje i samsvar med NTNUs rutine. Avdeling for dokumentasjonsforvaltning skal være mottaker av innsynskrav i henhold til NTNUs rutine. 4.9. Bilde, video-, og lydopptak Den som skal publisere et bilde offentlig (f.eks. på internett, intranettet, i læringsstøttesystem, i trykt versjon) av en enkeltperson eller en mindre gruppe av personer, må innhente samtykke fra den som er avbildet. Samtykket må være skriftlig eller kunne dokumenteres på annen måte, f.eks. elektronisk. Det følger av åndsverkloven av 15. juni 2018 § 104 at fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede. Unntak gjelder hvis a. avbildningen har aktuell og allmenn interesse b. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet c. bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse. Video-, og/eller lydopptak av personer som kan gjenkjennes, krever samtykke fra den enkelte. Det samme gjelder publisering f.eks. på internett, intranettet og i læringsstøttesystem. Samtykkeskjema og veiledning/rutine skal være tilgjengelig på NTNUs nettsider[6]. 4.10. Kameraovervåkning Det skal, ved skilting, gjøres tydelig at stedet blir overvåket, om det inkluderer lydopptak og hvem som er behandlingsansvarlig (NTNU ved Eiendomsavdeling). Behov for kameraovervåking blir vurdert jevnlig. Opptak skal slettes én uke etter at opptakene er gjort. Hvis det er sannsynlig at opptaket vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, kan opptakene oppbevares i inntil 30 dager. Utlevering av opptak kan kun skje i følgende tilfeller: a. den som er avbildet, samtykker b. utleveringen skjer til politiet ved etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, og lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for utleveringen c. det ellers følger av lov at utleveringen kan skje 4.11 Adgangskontroll Personopplysninger fra NTNU overføres daglig fra felles database til NTNU Vakt og service. Persondata som overføres, er den enkeltes navn, fødselsnummer/studentnummer, e-postadresse, arbeidssted og dato for oppstart. Opplysningene skal kun benyttes til produksjon av adgangskort. Det er kun dedikerte medarbeidere i Vakt og service som skal ha tilgang til opplysningene. 4.12 Generell behandling av personopplysninger NTNUs saks- og arkivsystem støtter digital saksflyt og signering samt digital utsendelse (sikker digital post). Taushetsbelagte eller særlige kategorier personopplysninger skal behandles i NTNUs saks- og arkivsystem eller i annet godkjent fagsystem. Dette er opplysninger som betegnes som fortrolige eller strengt fortrolige i NTNUs klassifiseringssystem. Papirdokumenter som inneholder taushetsbelagte, sensitive eller andre personopplysninger som etter sitt innhold er unntatt offentlighet, skal oppbevares i låsbare skap på kontorer/arealer som er låst utenom ordinær arbeidstid. Dokumenter som inneholder taushetsbelagte eller særlige kategorier personopplysninger som sendes elektronisk til medlemmer i styrer og utvalg, skal være atskilt fra øvrige saker slik at medlemmene kan slette disse opplysningene når saken er behandlet. Det er kun adgang til å benytte elektronisk forsendelse dersom den digitale løsningen er klassifisert for overføring av taushetsbelagte eller særlige kategorier personopplysninger. NTNU har utarbeidet en oversikt over lagring av filer og dokumenter og hvilke systemer/verktøy som kan brukes til hva. Denne skal være tilgjengelig på NTNUs nettsider. 4.13. Taushetsplikt Alle som rutinemessig arbeider med taushetsbelagte personopplysninger, skal ha kjennskap til personvernregelverket og underskrive taushetserklæring. Ansatte samt konsulenter og leverandører som gjennom vedlikehold og drift av NTNUs IKT-struktur og systemer får tilgang til taushetsbelagte personopplysninger, skal kjenne til regelverket om behandling av personopplysninger og underskrive taushetserklæring. Krav til, og opplysninger om taushetsplikten for medlemmer i utvalg, styrer og råd skal innarbeides i oppnevningsbrevet til medlemmene. 4.14. Lagring, sletting og arkivering Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen hvis ikke annet er bestemt i lov eller f.eks. i forbindelse med finansiering av forskning. Dette følger av prinsippet om lagringsbegrensning og dataminimering. Hver enkelt medarbeider er ansvarlig for å slette personopplysninger som er lagret på vedkommendes personlige brukerområde. a. Personopplysninger som ikke skal oppbevares med hjemmel i arkivloven eller annen lovgivning, skal slettes. b. Personopplysninger skal slettes eller ryddes opp i fortløpende – og senest innen seks måneder – etter at en ansatt slutter eller en student er uteksaminert/sluttet. c. Personopplysninger, som det midlertidig er nødvendig å lagre på personlig område i forbindelse med utføring av en arbeidsoppgave, skal slettes når formålet ikke lenger er tilstede. d. Medlemmer i nemnder og utvalg som får tilsendt saksdokumenter elektronisk som inneholder taushetsbelagte eller særlige kategorier personopplysninger, skal slette tilsendt materiale når saken er behandlet. e. Arkivpliktige dokumenter, dvs. dokumenter som er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon, skal arkiveres i institusjonens arkivsystem. 4.15. Bruk av fødselsnummer a. Fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler kan bare behandles når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering, jf. personopplysningsloven § 12. b. Fødselsnummer kan sendes i sikker digital post. Fødselsnummer skal ikke være tilgjengelig for andre enn mottakeren. Dersom fødselsnummer sendes pr. post skal det ikke være synlig i konvoluttvindu eller være skrevet på utsiden av konvolutten. c. Hvis fødselsnummer skal sendes pr. e-post, skal e-posten krypteres[7]. 4.16. Bruk av e-post I samsvar med Datatilsynets føringer skal følgende ikke sendes på e-post: a. taushetsbelagte eller særlige kategorier personopplysninger b. fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsnummer c. personopplysninger om mange, f.eks. regneark, lister Disse punktene gjelder både e-post som sendes internt ved NTNU og eksternt. Dersom e-post og/eller vedlagte filer krypteres, kan e-post unntaksvis brukes[8]. Risikoen må vurderes, passord må sendes separat (SMS eller muntlig) og må være i samsvar med NTNUs krav til passord, jf. «Retningslinje for Kryptografiske kontrollere». 4.17. Utlevere informasjon om studenter og ansatte til eksterne Informasjon som er innsamlet og lagret for generell personalforvaltning og om studenter for administrative formål, skal normalt ikke utleveres til utenforstående med mindre de som ber om opplysningene har rett til innsyn etter offentleglova. Utlevering av personopplysninger fra NTNUs systemer til andre formål enn det de er samlet inn for, skal godkjennes av systemeier. Systemeier er ansvarlig for at utleveringen blir dokumentert slik at informasjonsplikten ved krav om innsyn fra den registrerte kan ivaretas. Hvis det gjelder opplysninger, som det ikke er innsynsrett i etter offentleglova, må den instansen (f.eks. NAV, Vernepliktsverket) som ber om opplysningene, vise til en lovhjemmel som gir rett til å få opplysningene utlevert. Denne type henvendelser skal behandles av systemeier. Systemeier har ansvar for å undersøke om det foreligger nødvendig lovhjemmel for utleveringen og om nødvendig etterlyse dette. Taushetsbelagte opplysninger kan utleveres dersom vilkårene etter forvaltningsloven § 13 b er oppfylt, f.eks. til en advokat som representerer en student eller ansatt i en sak ved NTNU. Hvis innsyn gis, skal det opplyses om at den som får innsyn må ha et eget behandlingsgrunnlag for eventuell elektronisk viderebehandling av opplysningene. 4.18. Forholdet til innsyn etter andre lover Spørsmål om innsyn i det offentliges dokumenter reguleres av lov av 19. mai 2006 om rett til innsyn i offentleg verksemd (offentleglova). Partsinnsyn reguleres av lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)[9]. Etter EUs personvernforordning artikkel 86 kan den enkelte stat fastsette regler om innsyn i offentlige dokumenter. Bestemmelsene om innsyn for enhver etter offentleglova og partsinnsyn etter forvaltningsloven går derfor foran bestemmelsene i EUs personvernforordning og personopplysningsloven. Dette innebærer at det ved spørsmål om innsyn i dokumenter ved NTNU kan gis innsyn i dokumenter som inneholder personopplysninger dersom offentleglova hjemler dette. Det vil da være dokumentbegrepet i offentleglova som blir avgjørende for hvilke dokumenter det kan gis innsyn i. Tilsvarende gjelder for partsinnsyn etter forvaltningsloven. Saksbehandler, eventuelt i samråd med sin leder, avgjør spørsmål om innsyn. 4.19. Innebygd personvern (Privacy by Design) Innebygd personvern og personvern som standard innstilling betyr at det tas hensyn til personvern i alle utviklingsfaser av et system eller en løsning. Dette er en forpliktelse som virksomheten har etter EUs personvernforordning artikkel 25[10]. Formålet med innebygd personvern er at den behandlingsansvarlige før og under anskaffelse / utvikling av systemer og tjenester vurderer personvernspørsmål. Kravet til innebygd personvern og personvern som standardinnstilling gjelder uavhengig av risiko. Kontroll og etterlevelse Institutter skal årlig, ved hjelp av en mal for egenkontroll, rapportere til fakultetet angående behandling av personopplysninger. Det samme gjelder seksjoner ved avdelinger i fellesadministrasjonen. Fakultet / avdeling skal sammenfatte den innsamlede informasjonen ved hjelp av malen. Instituttene skal også rapportere om kontroll av forskningsprosjekter. En sammenfatning av dette skal også inngå i fakultetets rapport. Dekan/avdelingsleder skal sørge for at det blir utarbeidet en rapport som skal sendes til Avdeling for virksomhetsstyring. Rapporten oversendes Direktør for organisasjon og infrastruktur for rektors gjennomgang. Rapportene skal blant annet danne grunnlag for rektors årlige orientering til NTNUs styre om arbeidet med informasjonssikkerhet, herunder behandling av personopplysninger. Behandling av personopplysninger i forskning Ifølge fortalen punkt 159 (forarbeidene) til EUs personvernforordning bør behandling av personopplysninger i forbindelse med formål knyttet til vitenskapelig forskning tolkes vidt og f.eks. omfatte teknologisk utvikling og demonstrasjon, grunnleggende forskning, anvendt forskning og privatfinansiert forskning. 6.1. Melding til Sikt personverntjenester Forsknings-, student-, og kvalitetssikringsprosjekter som behandler personopplysninger samt helseforskning hvor andre fakultet enn MH er forskningsansvarlig, skal meldes til Sikt personverntjenester[11]. Det samme gjelder prosjekter der personopplysninger behandles på papir hvis disse inngår eller skal inngå i et personregister. Sikt har en rådgivende rolle. Sikt skal vurdere om prosjektet tilfredsstiller kravene i EUs personvernforordning. Behandlingen av personopplysninger kan ikke settes i gang før Sikt har gitt tilbakemelding til prosjektleder om at den planlagte behandlingen vurderes å være i samsvar med EUs personvernforordning, samt at nødvendige forutsetninger og anbefalte tiltak og vurderinger gjennomføres. Ved spørsmål til Sikts vurdering vil det bli en dialog mellom Sikt og NTNU for å avstemme nødvendige tiltak. Dersom Sikt og NTNU gjør ulike vurderinger om hva som er tilstrekkelig, tas endelig avgjørelse av Forskningsansvarlig i samråd med jurist i Virksomhetsstyring. Dersom student eller forsker skal samle inn data i utlandet, gjelder meldeplikten til Sikt ved behandling av personopplysninger på lik linje som ved datainnsamling i Norge. Prosjektet skal meldes senest 30 dager før datainnsamlingen skal starte. Sikt tilbyr også arkivering av prosjektdata ved prosjektslutt. Etter EUs personvernforordning er det et krav at virksomheten skal føre oversikt (protokoll) over alle behandlinger av personopplysninger. Sikt skal på vegne av NTNU føre oversikt over alle forsknings-, student og kvalitetssikringsprosjekter som blir meldt til Sikt. Oversikten vil danne grunnlag for tilsyn og kontroll med forskningsprosjekter, jf. retningslinjens punkt 6.9. "Kontroll og etterlevelse - forskningsprosjekter". 6.2. Helseforskning - forhåndsgodkjenning av REK Medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskning) er forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger der formålet er å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom. Det samme gjelder forskning som omfatter pilotstudier og utprøvende behandling. Helseforskning skal være forhåndsgodkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) før prosjektet kan starte, jf. helseforskningsloven §33. REK skal gjøre en forskningsetisk vurdering av prosjektet. REKs forhåndsgodkjenning vil ikke være et tilstrekkelig lovlig grunnlag for behandling av personopplysninger i helseforskning. Behandlingen av personopplysninger må også ha et lovlig grunnlag i EUs personvernforordning. Forskningsansvarlig vil være ansvarlig for å vurdere om behandlingen av personopplysninger i helseforskningsprosjekter vil være i samsvar med EUs personvernforordning. Denne retningslinjen gir de overordnede retningslinjene også for helseforskning. NTNUs portal for medisinsk og helsefaglig forskning gir mer detaljerte forskningsadministrative rutiner og retningslinjer. Der andre fakultet enn Fakultet for medisin og helse (MH) er forskningsansvarlig i helseforskningsprosjekter, skal forskningsprosjektet i tillegg til søknad til REK også meldes til Sikt personverntjenester. Sikt skal vurdere om den planlagte behandlingen av personopplysninger i prosjektet er i samsvar med kravene etter EUs personvernforordning. Behandling av personopplysninger kan ikke starte før Sikt har gitt tilbakemelding om sin vurdering. Generelt anbefales at prosjektopplysninger sendes inn/meldes inn til Sikt og REK så fort som mulig, dvs. parallelt. Sikt vil vurdere fra sak til sak om de vurderer ferdig prosjektet, eller om de vil avvente REK sin vurdering av prosjektet. 6.3. Vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) Hvis det er sannsynlig at en type behandling vil medføre høy risiko for enkeltpersoners rettigheter og friheter, skal den behandlingsansvarlige foreta en vurdering av hvilke konsekvenser den planlagte behandlingen vil ha for personvernet, jf. EUs personvernforordning artikkel 35[12]. Dette gjelder også for forskning. Sikt tar initiativ til - og bistår - i vurdering av personvernkonsekvenser personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment - DPIA) for de prosjektene som blir meldt til Sikt. Sikt skal utføre vurderingen av DPIA i samråd med personvernombudet. Fakultet for medisin og helsevitenskap har utarbeidet en egen mal for vurdering av personvernkonsekvenser i helseforskningsprosjekter. Prosjektleder er ansvarlig for at det blir foretatt en vurdering av personvernkonsekvenser. Personvernombudet skal på anmodning gi råd om vurderingen av personvernkonsekvenser og kontrollere gjennomføringen av denne. 6.4. Behandlingsgrunnlag 6.4.1. Generelt Dersom personopplysninger skal behandles i forbindelse med forskning, kreves et behandlingsgrunnlag (samtykke fra deltakere eller en lov som tillater det). Etter forskningsetiske prinsipper er samtykke hovedregelen ved forskning på opplysninger som kan knyttes til enkeltindivider. Etter fortalen punkt 33 (forarbeidene) til EUs personvernforordning bør forskningsdeltakere kunne gi samtykke til visse områder innen vitenskapelig forskning når dette er i samsvar med anerkjente etiske standarder for vitenskapelig forskning. Forskningsdeltakerne bør ha mulighet til å gi sitt samtykke bare til visse forskningsområder eller deler av forskningsprosjektet i det omfang det tilsiktede formålet tillater det. Se nærmere om informasjon til forskningsdeltakere og samtykke hos Sikt[13]. Ved behandling av alminnelige personopplysninger vil behandlingsgrunnlag være: a. Samtykke etter EUs personvernforordning artikkel 6 nr. 1 bokstav a, eller b. Hvis ikke samtykke: at behandlingen er nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse og er nødvendig for formål knyttet til vitenskapelig forskning, jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav e) og personopplysningsloven § 8 som supplerende grunnlag. c. Behandlingen må omfatte nødvendige tiltak for å sikre at den er i tråd med EUs personvernforordning og at forskningsdeltakeres personvern ivaretas. Ved behandling av særlige kategorier personopplysninger vil behandlingsgrunnlag være: d. Samtykke etter artikkel 9 nr. 2 bokstav a, eller e. Hvis ikke samtykke: at behandlingen er nødvendig for vitenskapelig forskning forutsatt at samfunnets interesse i at behandlingen finner sted, klart overstiger ulempene for den enkelte, jf. artikkel 9 bokstav j og personopplysningsloven § 9 som supplerende grunnlag. f. Behandlingen må være omfattet av nødvendige garantier, f.eks. at personopplysningene pseudonymiseres slik at opplysningene ikke lenger blir direkte knyttet til den enkelte uten tilleggsopplysninger, at det er tilgangsstyring og logging. Ved behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser vil behandlingsgrunnlag være: g. Samtykke etter artikkel 6 nr. 1 bokstav a, eller h. Hvis ikke samtykke: da gjelder tilsvarende som for særlige kategorier personopplysninger, dvs. at samfunnets interesse i at behandlingen finner sted, klart overstiger ulempene for den enkelte. I interesseavveiningen skal det legges vekt på at behandlingen skjer uten den registrertes samtykke. Vurderingen må dokumenteres. Behandlingsgrunnlag: artikkel 6 nr. 1 bokstav e og artikkel 10 med supplerende grunnlag i personopplysningsloven § 11. i. Behandlingen må være omfattet av nødvendige garantier for å ivareta forskningsdeltakernes personvern, jf. punktet ovenfor om særlige kategorier personopplysninger. 6.4.2. Helseforskning Vedtak om dispensasjon fra taushetsplikt vil utgjøre et supplerende lovgrunnlag. REKs forskningsetiske vurdering (forhåndsgodkjenning etter helseforskningsloven §§ 9 og 33) vil utgjøre et egnet og særlig tiltak for å verne den registrertes rettigheter og interesser. REK skal, som ledd i den forskningsetiske vurderingen, også vurdere behandlingen av personopplysninger. 6.4.3. Viderebehandling til forskningsformål Viderebehandling av personopplysninger til forskningsformål av allerede innsamlede personopplysninger anses som forenlig med det opprinnelige formålet. Dette forutsetter at det er innført tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre den registrertes rettigheter, særlig for å sikre at prinsippet om dataminimering overholdes. Aktuelle tiltak kan f.eks. være pseudonymisering. Dersom forskningsformålet kan oppfylles ved anonymiserte opplysninger, skal viderebehandlingen skje på denne måten. Viderebehandling til forskningsformål forutsetter at de allerede innsamlede opplysningene er behandlet i samsvar med regelverket. Dersom viderebehandlingen innebærer utlevering til en annen behandlingsansvarlig (dvs. andre enn NTNU), må den som mottar opplysningene, ha et eget behandlingsgrunnlag for behandlingen. 6.5. Datahåndteringsplan (DMP) Alle forskningsprosjekter skal ha en datahåndteringsplan[14]. Datahåndteringsplanen skal beskrive hvordan forskningsdata skal samles inn, lagres og deles slik at dataene blir håndtert sikkert og forsvarlig. Planen skal være et aktivt dokument som oppdateres underveis i prosjektet og som dokumenterer hvordan forskningsdata blir behandlet og organisert gjennom hele prosjektet. En datahåndteringsplan skal også inkludere vurderinger knyttet til etikk og personvern. Planen skal tilfredsstille krav fra finansieringskildene og være i tråd med NTNUs retningslinje for behandling av personopplysninger. 6.6. Lagring av aktive forskningsdata Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet de ble innhentet for, hvis ikke annet er bestemt i lov eller f.eks. i forbindelse med finansiering av forskning. 6.7. Prosjektmedarbeideres tilgang til forskningsdata Forskningsdataene skal bare være tilgjengelig for godkjente prosjektmedarbeidere fram til prosjektavslutning. Prosjektleder bestemmer hvilke prosjektmedarbeidere som skal ha tilgang til pseudonymiserte personopplysninger og koblingsnøkkel. Prosjektleder skal ha dokumenterbar oversikt over hvem som har tilgang til data. Oversikten skal være tilgjengelig for forskningsansvarlig. Prosjektmedarbeidere skal normalt ikke ha tilgang til koblingsnøkkel. I de tilfeller de har tilgang til koblingsnøkkelen, er ikke lenger dataene å anse som pseudonymiserte, men som direkte personidentifiserbare, noe som skjerper kravene til forsvarlig behandling og oppbevaring. 6.8. Avslutning av forskningsprosjekter Personopplysningene skal anonymiseres eller slettes hvis det ikke er krav om lagring etter godkjenninger som er gitt, eller i forbindelse med finansiering av forskningsprosjektet. Nødvendige bekreftelser skal sendes til REK og Sikt. 6.9. Kontroll og etterlevelse - forskningsprosjekter Forskningsansvarlig skal gjennomføre systematiske tiltak for å påse at prosjektet gjennomføres i tråd med retningslinjene og at behandling av personopplysninger er i samsvar med lover, forskrifter og NTNUs egne retningslinjer. Et utvalg på 10 % av forskningsprosjektene samlet sett skal kontrolleres årlig. Utvalget skal hentes fra forskjellige faser i gjennomføringen: oppstart, gjennomføring og avslutning. 6.9.1. Kontroll med oppstart Forskningsprosjekter som er tildelt forskningsmidler og andre kjente prosjekter skal kontrolleres i forhold til meldingsoversikten hos Sikt. Dette for å kontrollere om rådføringsplikten er overholdt. 6.9.2. Kontroll med gjennomføring Forskningsansvarlig kontrollerer om forskningsprosjektet har innhentet eventuelle nødvendige godkjenninger / tillatelser og om rådgivningsplikten med Sikt og personvernombud er overholdt. Kontrollen skal avdekke om prosjektet gjennomføres i samsvar med de opplysninger som er gitt til REK / Sikt og de godkjenninger / råd som er gitt. 6.9.3. Kontroll med avslutning Forskningsansvarlig skal kontrollere om rutinene knyttet til avslutning er fulgt og at forskningsdata som er oppbevart elektronisk eller i andre arkiv er slettet eller anonymisert. I styringsdialogen med sin leder skal forskningsansvarlig rapportere om i hvilken grad lover, retningslinjer og rutiner etterleves og hvilke tiltak som er gjort. Behandling av personopplysninger i forbindelse med undervisning 7.1. Video-, og lydopptak Det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra faglærer for å strømme/gjøre opptak av undervisning som er nødvendig for å oppfylle NTNUs plikt til å gi studenter undervisning og som krever NTNU-pålogging for å kunne følges. EUs personvernforordning artikkel 6 nr. 1 bokstav f gir behandlingsgrunnlag. NTNU kan ha en berettiget interesse i at undervisningen strømmes, f.eks. for at den skal være tilgjengelig for studenter på flere campus. Personvernulempen anses som lav når det kreves NTNU-pålogging for å kunne følge undervisningen. Dersom opptaket skal legges ut åpent på internett, kreves alltid samtykke fra faglærer. NTNUs avtaleskjema om tilgjengeliggjøring på nett skal brukes. Hvis det er studenter til stede, skal det være tydelig merket ved inngangen og i rommet at undervisningen blir tatt opp på video. Video- og / eller lydopptak av studenter slik at de kan gjenkjennes, krever samtykke fra studenten. Dette gjelder for eksempel hvis studenter skal presentere et prosjekt eller liknende. Samtykket skal tilfredsstille kravene til gyldig samtykke, se punktet «Samtykke som behandlingsgrunnlag», og skal kunne dokumenteres. Studenter som ønsker å ta opptak (video-, og/eller lyd) av undervisning må ha samtykke fra faglærer hvis det ikke foreligger vedtak om tilrettelegging. Studenten kan kun bruke opptaket i forbindelse med egne studier. Studenten kan ikke bruke opptaket på annen måte eller publisere opptaket uten faglærers skriftlige samtykke (f.eks. på internett eller i andre sammenhenger). Dersom videoopptak av studenter er en obligatorisk del av undervisningen for at læringsmålene skal nås, skal det fremgå av studieplanen. I slike tilfeller er det rettslige grunnlaget for opptak og bruk av opptaket EUs personvernforordning artikkel 6 nr. 1 bokstav e med supplerende grunnlag i universitets- og høyskoleloven § 4-15. 7.2. Bilde, video- og lydopptak - studenter i praksis Hvis studenter i praksis skal ta bilde eller video-, og / eller lydopptak av personer, krever dette samtykke fra personen, jf punktet «Samtykke som behandlingsgrunnlag». Bilde, video-, eller lydopptak av mindreårige krever samtykke fra foreldre eller foresatte. Bilder fra praksis skal ikke legges ut på internett/sosiale medier. 7.3. Læringsplattformer Det er NTNUs valgte læringsplattformer som har godkjent databehandleravtale som skal brukes til å koordinere og administrere emneinnhold og til kommunikasjon i undervisningen mm. 7.4. Studentprosjekt Ved behandling av personopplysninger i forbindelse med bachelor-, master-/ hovedoppgave og doktorgrad skal reglene for behandling av personopplysninger i forskning følges, se kap. 5. Erstatning og oppreisning ved personvernbrudd Brudd på personvernreglene kan føre til overtredelsesgebyr fra Datatilsynet og at den berørte får krav på erstatning/oppreisning. Dersom NTNU ilegges gebyr, er den enheten hvor bruddet skjedde, ansvarlig for å dekke dette. Tilsvarende gjelder eventuelle erstatnings-/oppreisningsbeløp til berørte. Roller og ansvar Rektor har delegert til organisasjonsdirektøren å godkjenne, koordinere og iverksette nødvendige tiltak, herunder pålegge fakultetene og avdelingene i fellesadministrasjonen plikter for å sikre at behandlingen av personopplysninger skjer i henhold til NTNUs mål og overordnede retningslinjer og lovbestemte krav samt at informasjonssikkerheten fungerer tilfredsstillende. Linjeleder, systemeier og prosesseier har sentrale roller i forbindelse med behandling av personopplysninger. 9.1. Styret Har et overordnet ansvar for behandling av personopplysninger ved NTNU 9.2. Rektor er NTNUs øverste behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger ved NTNUskal årlig orientere styret om behandling av personopplysninger i virksomheten 9.3. Direktør for organisasjon og infrastruktur er delegert oppgaven å godkjenne, koordinere og iverksette nødvendige tiltak for å sikre at behandlingen av personopplysninger skjer i samsvar med lovbestemte krav og NTNUs retningslinjer. er ansvarlig for innsamling og rapportering til ledelsens årlige gjennomgangskal påse at relevante parter blir varslet ved alvorlige brudd på personverneter ansvarlig for å iverksette nødvendige tiltak for å sikre en forsvarlig avviksbehandling 9.4. Avdelingsdirektører og seksjonssjefer i Fellesadministrasjonen er ansvarlig for etterlevelsen av krav til behandling av personopplysninger ved enhetener ansvarlig for å følge opp at lovverk og rutiner og godkjenninger følges, og at avvik lukkeser ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over IKT-systemer som anvendeser ansvarlig for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring i behandling av personopplysninger og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melde avvik ved brudd på informasjonssikkerhetener ansvarlig for at alle ansatte innen enheten har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan ivareta den registrertes personverner ansvarlig for en systematisk gjennomgang av databehandleravtaler og andre avtaler av betydning og gjennomgang av avvik ved enheten på minimum årlig basiser ansvarlig for at internkontrollen fungerer ved enheten 9.5. Dekan/museumsdirektør er ansvarlig for etterlevelsen av kravene til behandlingen av personopplysninger ved fakultetet / vitenskapsmuseeter ansvarlig for at alle instituttledere er kjent med gjeldende rutiner og retningslinjer for behandling av personopplysningerer ansvarlig for å fastsette nødvendige lokale rutiner ved behover ansvarlig for å følge opp at lovverk og rutiner og godkjenninger følges, og at avvik lukkeser ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over IKT-systemer som anvendeser forskningsansvarlig / behandlingsansvarlig ved eget fakultet og skal ha oversikt over forskningsporteføljen ved fakulteteter ansvarlig for at ansatte i enheten har tilstrekkelig opplæring i behandling av personopplysninger og kan ivareta sin plikt til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melde avvik ved personvernbrudder ansvarlig for at studentene ved NTNU har nødvendig opplæring i behandling av personopplysningerer ansvarlig for at alle ansatte innen enheten har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan ivareta de registrertes personverner ansvarlig for å gjennomføre dialog med respektive underliggende enheter, herunder om oppfølgingen av rutiner og avvik, på minimum årlig basiser ansvarlig for at internkontrollen ved behandling av personopplysninger fungerer ved fakultetet/Vitenskapsmuseet 9.6. Instituttleder er ansvarlig for etterlevelsen av kravene til behandling av personopplysninger ved institutteter ansvarlig for at ansatte er kjent med relevante lover og regler, samt rutiner for behandling av personopplysninger og forskningsetiske retningslinjerer ansvarlig for at ansatte istandsettes til å ivareta sine plikter til å vurdere risiko ved nye prosjekt og behandlinger, samt melder avvik ved personvernbrudder ansvarlig for at internkontrollen for behandling av personopplysninger fungerer ved instituttet 9.7. Leder av IT-avdelingen er ansvarlig for å holde en løpende og oppdatert oversikt over NTNUs IKT-infrastruktur, og at informasjonssikkerheten i og mellom systemene ivaretaser ansvarlig for at alle ansatte og studenter ved NTNU har tilgang til tjenester og materiell slik at brukerne kan ivareta de registrertes personvern 9.8. Leder av Seksjon for digital sikkerhet er ansvarlig for gjennomføring av sikkerhetskrav til NTNUs IKT-infrastruktur og mottak av avviksmeldinger 9.9. Systemeier Leder som er ansvarlig for å utvikle, forvalte og/eller drifte et informasjonssystem på vegne av NTNU. En som oppbevarer data kan også anses som systemeier. er ansvarlig for at IT-systemets utvikling, forvaltning og/eller drift møter kravene til informasjonssikkerhet, herunder behandling av personopplysningerhar ansvar for å føre oversikt over behandling av personopplysninger (protokoll) for system som vedkommende er systemeier for og har også ansvar for at oversikten blir oppdatert og vedlikeholdter pliktig til å sørge for at det gjennomføres en risikovurdering før behandlingen av personopplysninger kan starteskal sørge for at det blir utført en DPIA der det er krav om dette, i samråd med personvernombudhar ansvar for å inngå skriftlig databehandleravtale hvis eksterne (en virksomhet eller fysisk person) skal behandle personopplysninger på vegne av NTNU er ansvarlig for at databehandleravtale blir gjennomgått hvert andre år og revidert hvis det er behov for det, samt innhente dokumentasjon fra databehandlers sikkerhetsrevisjoner ansvarlig for at personopplysninger som skal overføres til land eller internasjonale organisasjoner utenfor EU/EØS, bare overføres dersom kravene etter EUs personvernforordning kap. V (artikkel 44 flg.) er oppfyltskal sørge for at den det samles inn opplysninger om, blir informert og at henvendelser fra den registrerte blir fulgt opp i samsvar med kravene etter EUs personvernforordningskal oppnevne en systemkontakt som kan bistå med innsynskrav når den registrerte krever kopi av personopplysninger fra et gitt system har ansvar for å utarbeide rutiner for å minimalisere sikkerhetsrisikoen ved behandling av personopplysninger i systemer den er systemeier for, dette innebærer også rutiner for slettingskal sørge for fortløpende sletting / opprydding av unødvendige personopplysninger – innen 6 måneder – etter at en ansatt slutter eller en student er uteksaminert eller har sluttetskal godkjenne utlevering av personopplysninger fra NTNUs systemer til andre formål enn det de er samlet inn forer ansvarlig for at utleveringen blir dokumentert slik at informasjonsplikten ved krav om innsyn fra den registrerte kan ivaretashar ansvar for å undersøke om det foreligger nødvendig lovhjemmel for utleveringen av personopplysninger for sitt system og om nødvendig etterlyse detteer ansvarlig for at behandlingen i forbindelse med video- og lydopptak i undervisning (bruk, lagring og sletting mm.) skjer i samsvar med personvernregelverket og i tråd med NTNUs prosesser, rutiner og valgte løsningerskal sørge for at innebygd personvern blir implementert i samsvar med EUs personvernforordning artikkel 25 ved utvikling og anskaffelse. Personvernombudet skal involveres[15] 9.10. Linjeleder Leder med personalansvar (prorektorer, direktører, avdelingsledere, dekan, museumsdirektør, instituttledere, seksjonsledere). skal sørge for at det blir ført oversikt (protokoll) over behandling av personopplysninger som utføres i sin enhet og har også ansvar for at oversikten blir oppdatert og vedlikeholdter pliktig til å sørge for at det gjennomføres en risikovurdering før behandlingen av personopplysninger kan starteskal sørge for at det blir utført en DPIA der det er krav om dette, i samråd med personvernombudhar ansvar for å inngå skriftlig databehandleravtale hvis eksterne (en virksomhet eller fysisk person) skal behandle personopplysninger på vegne av NTNUer ansvarlig for at databehandleravtale blir gjennomgått hvert andre år og revidert hvis det er behov for det, samt innhente dokumentasjon fra databehandlers sikkerhetsrevisjoner ansvarlig for at personopplysninger som skal overføres til land eller internasjonale organisasjoner utenfor EU/EØS, bare overføres dersom kravene etter EUs personvernforordning kap. V (artikkel 44 flg.) er oppfylt skal sørge for at den det samles inn opplysninger om, blir informert og at henvendelser fra den registrerte blir fulgt opp i samsvar med kravene etter EUs personvernforordninger ansvarlig for at behandlingen (bruk, lagring, sletting, utlevering mm.) av bilde, video-, og lydppopptak, skjer i samsvar med personvernregelverket og i tråd med NTNUs prosesser, rutiner og valgte verktøy/systemer.har ansvar for å sørge for at de fysiske rammebetingelsene ligger til rette for sikker behandling av personopplysninger i enhetenhar ansvar for å utarbeide rutiner for å minimalisere sikkerhetsrisikoen ved behandling av personopplysninger i enheten, dette innebærer også rutiner for slettinger ansvarlig for at personopplysninger blir slettet på fellesområder i sin enhetskal sørge for fortløpende sletting / opprydding av unødvendige personopplysninger – innen 6 måneder – etter at en ansatt slutter eller en student er uteksaminert eller har slutteter ansvarlig for at ansatte får nødvendig opplæring i de bestemmelser som gjelder for behandling av personopplysninger 9.11. Prosesseier (vil være direktører) En prosesseier er en leder i fellesadministrasjonen, som er ansvarlig for gjennomgående administrative prosesser ved NTNU. Prosesseier har ansvar for felles prosedyrer og retningslinjer samt til enhver tid, styre, forbedre og følge opp de gjennomgående prosessene innen sitt ansvarsområde. er ansvarlig for gjennomgående administrative prosesser ved NTNUskal føre oversikt over behandling av personopplysninger (protokoll) for gjennomgående administrative prosesser og har også ansvar for at oversikten blir oppdatert og vedlikeholdthar ansvar for felles prosedyrer og retningslinjer og skal til enhver tid styre, forbedre og følge opp de gjennomgående prosessene slik at de ivaretar kravene til behandling av personopplysningerskal foreta en overordnet risikovurdering av prosesser som behandler personopplysningerhar ansvar for å inngå skriftlig databehandleravtale hvis eksterne (en virksomhet eller fysisk person) skal behandle personopplysninger på vegne av NTNU er ansvarlig for at databehandleravtale blir gjennomgått hvert andre år og revidert hvis det er behov for det, samt innhente dokumentasjon fra databehandlers sikkerhetsrevisjoner ansvarlig for at personopplysninger som skal overføres til land eller internasjonale organisasjoner utenfor EU/EØS, bare overføres dersom kravene etter EUs personvernforordning kap. V (artikkel 44 flg.) er oppfylt har ansvar for å utarbeide rutiner for å minimalisere sikkerhetsrisikoen ved behandling av personopplysninger i gjennomgående administrative prosessorer, dette innebærer også rutiner for slettingskal sørge for fortløpende sletting / opprydding av unødvendige personopplysninger – innen 6 måneder – etter at en ansatt slutter eller en student er uteksaminert eller har sluttet 9.12. Forskningsansvarlig Forskningsansvarlig er den som utøver behandlingsansvaret på vegne av rektor i forskningsprosjekter. Forskningsansvarlig er dekan som har det overordnete ansvaret for alle forskningsprosjekt som foregår ved fakultetet. Dekan kan delegere oppgavene til instituttleder. skal tilrettelegge for at forskning blir utført slik at etiske, medisinske, helsefaglige, vitenskapelige, personvern- og informasjonssikkerhetsmessige forhold blir ivaretatt fra planlegging til avslutning og for etterforvaltning av forskningsdata og humant biologisk materiale. skal sørge for rutiner, infrastruktur og internkontrollsystemer for forskningsvirksomheten i henhold til gjeldende lovverk og retningslinjer og for at disse er implementert og følges i praksiser ansvarlig for at prosjektet blir meldt til Sikt/REK og skal informeres om utfallet av behandlingenskal i forkant eller i etterkant vurdere om prosjektet faller innenfor enhetens strategi og om de nødvendige ressurser foreliggerskal etter at et prosjekt er forhåndsgodkjent av REK eller vurdert av Sikt godkjenne prosjektet før det kan settes i gangskal ha oversikt over sin forskningsporteføljeskal stanse forskning som er etisk eller juridisk uforsvarlig eller som er i strid med forutsetningene for prosjektetskal gjennomføre systematiske tiltak som fremmer god forskning og som sikrer at forskningen planlegges, organiseres, gjennomføres og avsluttes i samsvar med gjeldende regelverkskal følge opp henvendelser om innsyn mm. fra forskningsdeltakere og er ansvarlig for at informasjonsplikten overfor disse blir fulgt opp 9.13. Prosjektleder og veileder for studentprosjekt Skal foreta risikovurdering[16] og vurdere personvernkonsekvenser i forsknings- student- og kvalitetssikringsprosjektskal sørge for at det iverksettes tiltak angående forskningsdataene som står i forhold til faktisk risiko basert på en risikovurderingskal i forbindelse med studentprosjekt sørge for at studenter er kjent med reglene for behandling av personopplysningerer ansvarlig for de data som prosjektet samler inn og bruker og skal ha tilgang til alle forskningsdata som prosjektet omfattertildeler tilgangsrettigheter og holder oversikt over hvem som har tilgang til dataeneSkal følge opp henvendelser om innsyn mm. fra forskningsdeltakere og er ansvarlig for at informasjonsplikten overfor disse blir fulgt opphar det operative ansvaret og skal sørge for internkontroll ved gjennomføringen av forskningsprosjektet, fra planlegging til avslutning, herunder at krav i relevant lovverk og forskningsetiske og interne retningslinjer for informasjonssikkerhet og personvern etterlevesskal sørge for nødvendig søknad til REK eller melding til Sikt og at skjema fylles ut i samsvar med hvordan prosjektet gjennomføres i praksisskal involvere forskningsansvarlig i forkant av søknad til REK eller melding til Sikt og legge frem søknad og meldeskjema dersom forskningsansvarlig ber om detskal utarbeide en datahåndteringsplan, jf. punktet Datahåndteringsplan (DMP)[17]skal sørge for at avtaler som er påkrevet for ivaretakelse av informasjonssikkerhet og personvern blir inngått (for inngåelse av databehandleravtaler se punktet 4.6. "Databehandleravtale")er ansvarlig for at relevante og nødvendige dokumentasjonskrav ivaretas i prosjektet skal vurdere om personopplysningene kan pseudonymiseresskal melde fra til forskningsansvarlig og Helsetilsynet om alvorlige, uønskede og uventede medisinske hendelser. Forskningsdeltakerne skal også omgående informeres dersom de har blitt påført skade eller det har oppstått komplikasjoner som følge av forskningsprosjektet.Skal sørge for at personopplysningene blir anonymisert eller slettet ved avslutning av forskningsprosjekt hvis det ikke er krav om lagring etter godkjenninger som er gitt eller i forbindelse med finansiering av forskningsprosjektet, samt sørge for at det blir sendt nødvendige bekreftelser til REK og SiktDoktorgradskandidater kan være prosjektledere. Studenter på lavere nivå kan ikke være prosjektledere. Hvis det er kun én forsker er vedkommende prosjektleder. 9.14. Forskningsdatahjelpen/Research Data @NTNU gir rådgivning og veiledning knyttet til behandling av personopplysninger i forskningsprosjektskal samarbeide med og være kontaktpunkt for Sikt for oppfølging av konkrete prosjekt 9.15. Personvernombudet ved NTNU skal gi NTNUs ledelse og ansatte informasjon og råd om forpliktelser NTNU har i henhold til EUs personvernforordning og annen relevant lovgivning om personvernskal på anmodning gi råd om vurdering av mulige personvernkonsekvenser (DPIA) og kontrollere gjennomføringen av denskal kontrollere overholdelsen av EUs personvernforordning og annen relevant lovgivning om vern av personopplysninger og interne retningslinjerskal holde seg informert om og følge opp avvik ved brudd på personvernetskal samarbeide med og være kontaktpunkt for Datatilsynet og de registrerte 9.16. Personvernrådgiver for Sikt personverntjenester skal gi råd om hvordan NTNU som behandlingsansvarlig best mulig kan ivareta personverninteressene i forskningsprosjekterskal motta meldinger om behandlinger av personopplysninger i forskningsprosjekter og føre protokoll/oversikt over slike behandlinger i et eget meldingsarkiv 9.17. Eiendomsdirektør har ansvar for lagring av personopplysninger ved adgangskortproduksjon.avgjør om overvåkningskamera skal monteres og er ansvarlig for at rutiner for lagring, sletting og eventuell utlevering blir fulgt. Dette gjelder for hele NTNUs arealer og bygningsmasse 9.18. Alle brukere som skal behandle personopplysninger, er ansvarlige for å sette seg inn i relevant lovgivning for behandling av personopplysninger er ansvarlige for å gjøre seg kjent med retningslinjer og rutiner for behandling av personopplysninger ved bruk av NTNUs IKT-infrastruktur og i forskningsprosjekter og andre prosjekterer pliktige til å melde avvik (uønsket hendelse) ved brudd på personvern i henhold til NTNUs Retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvernHver enkelt medarbeider er ansvarlig for å slette personopplysninger som er lagret på vedkommendes personlige brukerområde. Henvisninger 10.1. Særlig sentrale lover og forskrifter EUs personvernforordning (General Data Protection Regulation (GDPR)) – gir regler for elektronisk behandling som kan knyttes til enkeltpersoner, plikter for NTNU som behandlingsansvarlig og rettigheter for den registrerte.Personopplysningsloven - gjør EUs personvernforordning til norsk lov og gir enkelte bestemmelser i tillegg til forordningen.Universitets- og høyskoleloven – gir regler (supplerende rettsgrunnlag) om behandling av personopplysninger om søkere, studenter og doktorgradskandidater, nasjonal vitnemåls- og karakterportal og rapportering til databaser for høyere utdanning og vitenskapelig publisering.Grunnloven§ 102 – setter krav til vern om den personlige integritetArbeidsmiljøloven, forskrift til kap. 9Forskrift om kameraovervåking i virksomhetenForskrift om arbeidsgivers innsyn i e-postkasse og annet elektronisk lagret materialeForvaltningsloven – gir regler om saksbehandling og blant annet taushetsplikt og partsinnsyn.Offentleglova – gir regler om plikt til å gi innsyn i dokumenter samt unntak fra innsynsrett.Arkivloven – gir regler om hvilke dokumenter som er arkivpliktige og krav til arkiveringen. Helseregisterloven – gir regler om innsamling og behandling av helseopplysninger.Helsepersonelloven – gir regler om taushetsplikt og dispensasjon fra denne til forskning.Helseforskningsloven – gir regler om organisering, roller, ansvar og forhåndsgodkjenning av helseforskning.Forskningsetikkloven – gir regler om at forskning skal skje i henhold til anerkjente forskningsetiske normer.Åndsverkloven – gir regler om bruk av bilder (§ 104).Listen er ikke uttømmende; andre lover og forskrifter kan også være aktuelle. [15] Retningslinje for operativ sikkerhet [16]https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Risikovurdering+av+forskningsprosjekter+med+personopplysninger [17]https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Datah%C3%A5ndteringsplan [14]https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Datah%C3%A5ndteringsplan [13]https://sikt.no/samtykke-og-andre-behandlingsgrunnlag [12]https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Vurdere+personvernkonsekvenser [11]https://Sikt.no/omrade/personverntjenester [10] Retningslinje for Operativ sikkerhet [9]https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Innsyn+i+offentlige+dokument [8]https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Sikker+e-post [7]https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Sikker+e-post [6]https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Samtykke+ved+foto+-+video+-+lyd [5]Rules for the protection of personal data inside and outside the EU [3]https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Databehandleravtale [4]Overføring av personopplysninger – avtalemaler [2]https://www.skatteetaten.no/person/utenlandsk/norsk-identitetsnummer/d-nummer/ [1]https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38/gdpr/ARTIKKEL_30#gdpr&#x2f;ARTIKKEL_30
Vedlegg lagt til av
Bodil Åberg Mokkelbost
.
Retningslinje for Behandling av personopplysninger.pdf
KASPER - Revidere studieplan for FS-saksbehandler
Mappe:
Norsk
Dette wikien beskriver hvordan emnekombinasjoner kan overføres fra KASPER til FS ved bruk av arbeidsflaten for FS emnekombinasjoner. Innholdsfortegnelse [-] Kom i gang Forutsetninger for overføring av emnekombinasjoner fra KASPER til FS Forutsetninger i FS for at overføring av emnekombinasjoner kan utføres Hva overføres til FS Planleggingsmodell - Planlegg alle kommende år for alle kull Planleggingsmodell - Planlegg kun neste år for alle kull Emnekombinasjoner som ikke overføres Emnekombinasjoner som arbeidsflaten i KASPER viser at må oppdateres manuelt: Emnekombinasjoner som arbeidsflaten i KASPER ikke viser at må oppdateres manuelt: Arbeidsflate for FS emnekombinasjoner i KASPER. Endringsstatuser Godkjenne en plan for overføring Gjøre endringer i Verktøy for studiets oppbygning Når du har trykket «Godkjenn for overføring» Logg og notater Huskeliste for FS-saksbehandler før overføring til FS Huskeliste for FS-saksbehandler etter overføring til FS Se også Kontakt Samleside for KASPER | Sider merket med "KASPER" Kom i gang Logg på KASPER ved å trykke her. Knappen sender deg direkte til «Arbeidsflate for FS-Saksbehandler» Logg inn Forutsetninger for overføring av emnekombinasjoner fra KASPER til FS Studieplanen må ha fått status «Fullfør revisjon» av studieprogramleder eller studieprogramadministrator.Fakultetsadministrator må ha godkjent at studieplan sendes til FS-saksbehandler. Dette gjøres i verktøymodulen «Fullfør revisjon» (1).FS-saksbehandler må være registrert på studieplanens tilhørende fakultet. Dette gjøres av fakultetsadministrator i verktøymodulen «Tilganger» (2) og legges inn i feltet «FS-saksbehandlere» (3).Studieplanen kan nå godkjennes for overføring til FS av FS-saksbehandler i verktøysmodulen «Arbeidsflate for FS-emnekombinasjoner» (4). Forutsetninger i FS for at overføring av emnekombinasjoner kan utføres Emnekombinasjoner som skal opprettes ved overføring fra KASPER kan ikke allerede være opprettet i FS.Studieplanen kan ikke inneholde emnekombinasjon som er både et veivalg (studieretning eller hovedprofil) og inneholder emner. Emnene må ligge i egen emnekombinasjon under veivalget.Man kan ikke bruke den samme emnekombinasjonen for veivalg i flere program. Det eneste unntaket er årsstudium som spesialbehandles og kan benyttes i mange studieprogram.Hvis der er gjort endringer i studiets oppbygning i FS etter import av data til KASPER, kan dette medføre at overføring av data til FS vil feile. Hva overføres til FS Planleggingsmodell - Planlegg alle kommende år for alle kull Det opprettes nye emnekombinasjoner for det nye kullet basert på forrige kull sin studieplan. Alle endringer for tidligere kull oppdateres i eksisterende emnekombinasjoner. Nye emner settes inn i eksisterende emnekombinasjoner, og et emne som slettes får satt verdier for siste år og semester. F.eks., ved revisjon for studieåret 2022/23 vil et emne som slettes fra studieplanen for et tidligere kull få verdiene «ARSTALL_VALG_TIL = 2022» og «TERMINKODE_VALG_TIL = VÅR». Planleggingsmodell - Planlegg kun neste år for alle kull For studieplaner med denne planleggingsmodellen opprettes nye emnekombinasjoner for neste år for hvert enkelt kull. Emnekombinasjoner som ikke overføres For planer som har - Analyse av datagrunnlag utført fra og med 3/9/2022 (9. mars) vil informasjon om Frie emnevalg være med i overføringsfil. For at dette skal bli med for planer med tidligere dato, må - Utfør analyse av datagrunnlag - kjøres på nytt. Emnekombinasjoner som arbeidsflaten i KASPER viser at må oppdateres manuelt: Nye veivalgNye emnekombinasjonerNye emner som opprettes i EpN ved denne revisjon registreres som midlertidige emner i verktøy for studiets oppbygning.Felles emnekombinasjoner som går på tvers av studieprogramÅrsstudium som en del av bachelor. For program som har et årsstudium som en del av studiet vil ikke emnekombinasjoner for årsstudium bli overført til FS.For emnekombinasjoner med utdanningsplanelement må denne informasjonen oppdateres i FS. Emnekombinasjoner som arbeidsflaten i KASPER ikke viser at må oppdateres manuelt: Frie emnevalg. Disse må registreres i FS-klient etter at overføring er gjort. Arbeidsflate for FS emnekombinasjoner i KASPER. Gå til verktøysmodulen «FS-saksbehandler», under «Administrasjon». Her får du opp en liste med alle vedtatte studieplaner ved ditt fakultet. Endringsstatuser Studieplaner kan være vedtatt med en av tre forskjellige endringsstatuser: «Uendret» - Det er ikke gjort noen endringer i emnekombinasjoner ved årets revisjon. Alle emnekombinasjoner kan overføres fra KASPER til FS. «Endring u/oppfølging» - Det er gjort endringer i emnekombinasjoner ved årets revisjon. Alle disse endringene er av en slik type at emnekombinasjoner kan overføres fra KASPER til FS. «Endring m/oppfølging» - Det er gjort endringer i emnekombinasjoner ved årets revisjon. Alle disse endringene er av en slik type at emnekombinasjoner kan overføres fra KASPER til FS. Godkjenne en plan for overføring Når du velger en studieplan som venter på godkjenning kan du klikke på ikonet til høyre i raden (1) for å se hvordan studieplanen ser ut i «Verktøy for studiets oppbygning», og starte overføring av planen til FS ved å klikke «Godkjenn for overføring» (2). Dersom det er gjort endringer i studieplanen vil disse være spesifisert i høyre del av arbeidsflaten. Her kan du se om det er gjort endringer som trenger manuell oppdatering i FS (1), eller endringer i emnekombinasjoner som overføres ved godkjenning (2). Du klikker på pilene til høyre for overskriftene (3) for å få opp denne informasjonen. Endringene som er gjort i studieplanene vil vises med fargekoding. Gul betyr at noe har blitt endret, grønn at noe er lagt til og rød at noe er fjernet. Gjøre endringer i Verktøy for studiets oppbygning Det kan forekomme at du må gjøre endringer i studieplanen, for eksempel hvis du oppdager det har lurt seg med et emne som ikke blir undervist neste studieår i en av emnekombinasjonene. Etter at du har gjort endringen i "Verktøy for studiets oppbygning" må du utføre analyse av datagrunnlag på nytt før du kan godkjenne planen. Mens analysen kjører vil arbeidsflaten se ut som på bilde under. Den er ferdig og klar til godkjenning når overføringsfilen er generert, og "Godkjenn"-knappen har blitt blå igjen. Når du har trykket «Godkjenn for overføring» Mens hjulet snurrer - Verktøyet jobber med tilbakeskriving. Det er da ikke mulig å utføre noe i dette skjermbildet før overføringjobb er ferdig. Etter at overføringsjobb er utført kan man få følgende resultat:a) «Overføring ferdig» – Studieplan er overført til FS b) «Feil overføring» – Det oppstod en feil ved overføring.c) «Ulovlig struktur» – Studieplan inneholder emnekombinasjoner brukt får både veivalg og emner Hvis overføring feilet, viser logg hvilken emnekombinasjon overføring stoppet ved. Send da inn en sak til KASPER-brukerstøtte i NTNU Hjelp. Logg og notater Når overføringsjobben er ferdig får man tilgang til en logg som viser hvilke emnekombinasjoner som er overført til FS. Hvis det er behov for å gjøre notater under arbeidet med å ferdigstille studieplan i FS, kan dette gjøres i notatblokk knyttet til planen. Ferdig – Når en studieplan er overført til FS, og nødvendige manuelle oppdateringer i FS-klient er utført, kan den markeres som ferdig behandlet (1). Den får da status «Ferdig» i listen. Huskeliste for FS-saksbehandler før overføring til FS VektingskravSjekk at vektingskrav for kullet som denne revisjonen baserer på er registrert i FS. For de som planlegger alle år fram i tid, vil dette være det forrige kullet (2022 kullet). For de som planlegger et år fram i tid for hvert kull, vil dette være alle kull som ble revidert i fjor. Veivalg (siv.ing. modell)Sjekk veivalg for studieplaner hvor man planlegger kun ett år fram i tid. Hvis veivalg ikke er videreført til neste kull ved forrige revisjon, må det nedlagte veivalget slettes for dette kullet i KASPER. Hvis det ble opprettet et nytt veivalg for et kull i fjor, må man manuelt sørge for at dette veivalget videreføres ved denne revisjonen i KASPER.Sjekk visning i studieplan på nett - https://www.ntnu.no/studier/studieplan#programmeCode=BMED Hvis dato for veivalg mangler, vil veivalg plasseres i 1. termin i visning. Bruk notatblokk for å dokumentere underveis.Hvis du gjør endringer i studieplan i KASPER, må - Utfør analyse av datagrunnlag - kjøres på nytt. Start - Godkjenn for overføring til FSEndringer etter overføring fra KASPER til FS vil være synlig i studieplan på nett dagen etter oppdatering (overføres hver natt). Huskeliste for FS-saksbehandler etter overføring til FS Sjekk notatblokk Utfør - Endringer som krever manuell oppdatering i FS-klient etter overføring av emnekombinasjoner fra KASPER til FS.Bruk gjerne notatblokk knyttet til planen for dokumentasjon på at det er gjort.Sjekk - Eventuelle kommentarer i - Endringer som overføres fra KASPER til FS. I enkelte tilfeller er f.eks. et emne slettet og det er kun lagt inn en kommentar om hvilket emne det skal erstatte.For emnekombinasjoner som skal ha datoer for Periode i emnekombinasjon, må disse registreres i emnekombinasjonen.For nye emner som overføres fra KASPER til FS, må emnekategori og 'J' for timeplanlegging registreres i FS for de program som benytter dette.For nye emnekombinasjoner får alle emner samme terminnr fra- til som default termin. Hvis f. eks. default terminnr = 3, vil også terminnr fra- til være satt til 3. For emner hvor man har behov for annen registrering må dette registreres i FS. Emnekombinasjon for det nye kullet må registreres i Studieprogram samlebilde og publisering aktiveres. Oppdateringer gjort i FS-klient vil være synlig i studieplan på nett dagen etter oppdatering (overføres hver natt).Sjekk visning i studieplan på nett - https://www.ntnu.no/studier/studieplan#programmeCode=BMEDStudieplan er ferdig oppdatert i FS - Marker som ferdig behandlet. Se også KASPER - FAQKvalitetssystem for utdanningForbedringsprogram ved NTNUEvaluere studieprogram Kontakt KASPER - kontaktpersonerNTNU Hjelp - KASPER-brukerstøtte
Vedlegg lagt til av
Kristian V. Kvamsøe
.
Arbeidsflate for FS emnekombinasjoner_Plan-overført.png
Vedlegg lagt til av
Kristian V. Kvamsøe
.
Arbeidsflate for FS emnekombinasjoner_Venter-fil.png
BOTT Økonomi og lønn innføringsprosjekt
Mappe:
Norsk
Nasjonal side for BOTT Økonomi og lønn|Alle sider på Innsida merket med BOTT Innføringsprosjektet for BOTT Økonomi og lønn ble avsluttet 1.januar 2023. Denne siden vil derfor ikke oppdateres. Vi er nå inne i en ny fase der de nye lønns- og økonomisystemene skal vedlikeholdes og utvikles videre. For mer informasjon om dette, se siden til NTNU økonomi og lønn forvaltning. Lurer du på noe om lønn, reise, ferie, permisjon, sykdom eller økonomi, sjekk ut deres sider med informasjon. Finner du ikke det du leter etter, bruk NTNU Hjelp. Mål for BOTT Økonomi og lønn Prosjektets nasjonale mål er å utvikle mer brukervennlige og selvbetjente løsninger, og større grad av digitaliserte prosesser. Det er opprettet et innføringsprosjekt for BOTT Økonomi og lønn på NTNU med oppstart oktober 2020. Mål for innføringsprosjektet er å forberede organisasjonen på nye løsninger og prosesser som kommer fra BOTT økonomi og lønn nasjonalt, og samtidiggjøre tilpasninger i arbeidsorganisering og arbeidsdeling for å utnytte de nye mulighetene som systemene gir. Vil du ha mer detaljert informasjon om nye prosesser, roller og rutiner som kommer med BOTT, kan du oppsøke det nasjonale BOTT-prosjektet sine hjemmesider, BOTT-samarbeidet. Siste nytt fra prosjektet Her vil det bli lagt ut oppdateringer fra prosjektet forløpende. Det legges også ut informasjon fra prosjektet på kanalen BOTT-samarbeidet. 2023 Januar 5.januar ble det holdt en spørretime for behovshaver kontrakt Opptak fra møte Svar på spørsmål fra møtet som ikke ble besvart underveis 4. januar ble det holdt informasjonsmøte for ledere om nye økonomi- og lønnsystemer Presentasjon fra møte Opptak fra møtet Svar på spørsmål som ikke ble besvart opp i møtet 2022 Desember 14.desember ble det holdt informasjonsmøte for ledere om BOTT ØL og NTNU Sak Presentasjon fra møte Opptak fra møte Spørsmål som ble stilt som ikke det ble tid til å besvare 9.desember ble det holdt kurs for rollene personal- og kostnadsgodkjenner Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset 8.desember ble det holdt kurs for rollen behovshaver kontrakt Opptak fra møte Presentasjon fra møte 5.desember ble det holdt Styringsgruppemøte Saksliste 5.desember ble det holdt introduksjonskurs til opplæring for Innkjøpere Presentasjon fra møte Opptak fra møte 5.desember ble det holdt introduksjonskurs til opplæring for roller i Fordring til innbetaling Presentasjon fra møte Opptak fra møte 2. desember ble det holdt informasjonsmøte for ledere om BOTT ØL og NTNU Sak Presentasjon fra møte Opptak fra møte Spørsmål som ble stilit under møte, som det ikke ble tid til å besvare 1. desember ble det holdt fagcafé om TOA-prosessen Presentasjon fra møte Opptak fra møte November Månedspakke november 28. november ble det holdt møte mellom prosjektet/linje og tillitsvalgte Presentasjon fra møtet 25.november ble det holdt en informasjonskafé for prosjektledere Presentasjon fra møte (Norsk) Presentation from the meeting (English) Opptak fra møte(english subtitles will be added later) 21.november Saksliste fra Styringsgruppemøte 21.november ble det holdt et introduksjonskurs til opplæring for fagrekvirenter Presentasjon fra kurset Opptak av kurset 18.november ble det holdt et informasjonsmøte for instituttledere Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Cut-off plan for NTNU 11.november ble det avhold informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte 8.november Saksliste fra Styringsgruppemøte Oktober Månedspakke for Oktober 25. oktober ble det avholdt informasjonsmøte om opplæring for controller, periodeavslutter enhet, anleggshåndterer og bilagsbehandler Presentasjon fra møte 20.oktober ble det avholdt informasjonsmøte for kommunikasjonsrådgivere Presentasjon fra møte Opptak fra møtet 17.oktober Saksliste fra Styringsgruppemøte 8. oktober ble det avholdt informasjonsmøte for ledere sammen med NTNU Sak Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Spørsmål stilt under møte September Månedpakke for september 22. september ble det avholdt informasjonsmøte om opplæring for Fordring til innbetaling Presentasjon fra møte Opptak fra møte 21.septeber ble det avholdt informasjonsmøte om opplæring for Prosjektøkonomi Presentasjon fra møte Opptak fra møte 20.september ble det avholdt informasjonsmøte om opplæring for Behov til betaling: Presentasjon fra møte Opptak fra møte 12.september Saksliste fra Styringsgruppemøte Informasjonsmøte for ledere BOTT ØL og NTNU Sak Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Spørsmål stilt under møte Kommunikasjonspakke - for ansatte som ikke kjenner til BOTT ØL 2. september: Fagkafè BOTT ØL - TOA (Tilsetning og arbeidskontrakt) Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møte August Månedsinformasjon juni + august 31. august ble det holdt kickoff for innføringsledere og seksjonsledere Presentasjon fra møtet 22.august ble det holdt styringsgruppemøte Sakspapirer fra møtet For å lese eldre nyehter fra prosjektet se på siden siste nytt. Beskrivelse av nye prosesser, roller og rutiner Roller Beskrivelse av BOTT-prosessene, roller og rutiner finner du på det nasjonale BOTT-samarbeidets nettside. Økonomimodellen Her finner du informasjon om opplæring i ny økonomimodell(informasjon om ny økonomimodell, påmelding, opptak av tidligere kurs etc.) Ofte stilte spørsmål Hvorfor bytter vi system? Noe av årsaken var opprinnelig at avtalene med leverandører av økonomi og lønnssystemene (ERP-system) på de fire universitetene utgår på omtrent samme tidspunkt og man har derfor en unik mulighet til å tenke standardisering og utnytte de stordriftsfordelene som et felles innkjøp gir. Mange av behovene for administrasjon og effektive tjenester for våre ansatte og fagspesialister innen økonomi og lønn er like. Ved at vi etablerer felles rutiner og tjenester, vil våre ansatte oppleve lik administrativ praksis på tvers av universitetene. Samarbeidet skal også gjøre universitetssektoren mer samkjørt, som igjen vil gjøre det lettere med samarbeid på tvers av institusjonene. BOTT: Det er etablert et samarbeid mellom de fire største universitetene i Norge (BOTT-samarbeidet) for å få på plass fire felles systemer: for saksbehandling og arkiv, økonomi og lønn, HR, og tilgangsstyring. Prosjektets nasjonale mål er å utvikle mer brukervennlige og selvbetjente løsninger, og større grad av digitaliserte prosesser. BOTT-samarbeidet er et fellesskap mellom UiB, UiO og NTNU og UiT og navnet kommer fra Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. BOTT skal finne og gjennomføre løsninger som kan brukes av hele universitets- og høyskolesektoren. Løsningene skal være mer brukervennlige, skal legge opp til større grad av standardisering og selvbetjening, og skal digitalisere prosesser. Målet med prosessene er å frigjøre ressurser til å bedre støtte og utføre kjerneoppgavene. I denne korte videoen kan du høre noen av lederne ved NTNU forklare nærmere om hvorfor vi bytter system. Hvem blir berørt? Alle ansatte på NTNU blir berørt, men i ulik grad. Hva betyr det for våre ansatte? Endringen innebærer at alle ansatte går fra å benytte HR-portalen til DFØs selvbetjeningsportal og app fra 01.01.23. Her kan du blant annet registrere tid, reiseregninger, utgiftsrefusjon, permisjonssøknader, ekstra skattetrekk, feriesøknad og overføring av feriedager. Må jeg gjøre noe? Prosjektet har en plan for involvering kommunikasjon som allerede er godt i gang. Det vil komme informasjon om det som skal skje i god tid via ulike kanaler (Innsida, wiki, linja, kafeer, møter og andre kanaler). Inntil videre kan du følge med på denne siden og følge kanalen vår på innsida, BOTT-samarbeidet. Din leder vil også motta informasjon om prosjektet kontinuerlig framover med oppfordring om å dele. Det vil bli gitt opplæring i de nye systemene som du får mulighet til å delta på. Hva betyr prosjektet for økonomi-, HR- og lønnsmedarbeidere? Vi får standardiserte prosesser og rutiner som skal være felles i BOTT Vi får nye løsninger innen økonomi- og lønnsområdet Ny digital løsning for tilsetting og arbeidskontrakt (TOA) Det er opprettet et nytt Tjenestesenter for lønn, reise og fravær Oversikt over hvilke systemer som skal skiftes ut: Økonomisystem (Unit4 ERP) - erstatter Oracle - inkludert prosjektøkonomi og ‘PreAward’ Lønnssystem (SAP) - erstatter PAGA og dagens HR-portal Bestillings- og fakturaløsning (Unit4 ERP) - erstatter Basware Bevisst Plan og Innsikt videreføres som budsjett- og rapporteringsverktøy Dette betyr at vi forenkler gjennom bruk av færre systemer, men de fleste av oss som har oppgaver innenfor økonomi- og lønnsområdet må endre måten vi jobber på, og verktøyene vi jobber i. Alle vil få opplæring og tid til å sette seg inn i de nye oppgavene og systemene. Fra BOTT-samarbeidet.no Ofte stilte spørsmål: Hvilke endringer vil det bli? Fra 2021 har Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) brukt de nye løsninger innenfor områdene lønnsutbetalinger, bestillinger, fakturahåndtering, prosjektadministrasjon for eksternt finansierte prosjekter og økonomisystem. Fra 2022 benyttet Universitetet i Tromsø (UIT) de nye løsningene. NTNU har utsatt innføringen til 1. januar 2023. Dette betyr at det blir endringer innenfor systemer, arbeidsoppgaver/rutiner og arbeidsprosesser på disse områdene. Prosjektmandat Virksomhetsmål NTNU er et velfungerende universitet med effektiv administrasjon som understøtter kjernevirksomheten Effektmål NTNU har et moderne og effektivt støtteapparat som yter tjenester med riktig kvalitet tilpasset behovet til kjerneaktivitetene Resultatmål Innføring og forankring av de nye BOTT-løsningene innen økonomi og lønnsområdet (BOTT ØL): Helhetlige prosesser og organisasjonsutvikling i grensesnittet mellom systemløsningene, kjerneprosesser, faglig aktivitet ut fra et samlet perspektiv og ut fra hva som tjener «Ett NTNU» best. Standardiserte arbeidsprosesser med saksgang, roller, rutinebeskrivelser og kompetansekrav i henhold til BOTTs standardisering. Sikker drift ved overgangen til nye løsninger Suksesskriterier for effektmål Administrative kostnader reduseres De nye systemene har god stabilitet og driftssikkerhet med en høy oppetid Administrativt ansatte opplever de nye løsningene som gode og effektive arbeidsverktøy som øker kvaliteten i arbeidet Vitenskapelige personale opplever at de har fått bedre hjelpemidler til planlegging og oppfølging av virksomheten (prosjekter) og at de har et bedre beslutningsunderlag samt sparer tid på administrative oppgaver Gode og brukervennlige selvbetjeningsløsninger gir ansatte bedre og mer effektive tjenester når de trenger det Suksesskriterier for resultatmål Organisasjonen har utviklet kompetanse til å håndtere nye verktøy effektivt og drive organisasjons og effektiviseringsarbeid i etterkant av implementeringen NTNUs organisering av tjenestene er tilpasset brukernes behov og systemenes krav som gir oss en effektive (lavere tidsbruk) og solide (få feil) tjenester. Et stabilt system fra 1. januar har hindret avbrudd i tjenestene Lenke til hele prosjektmandat
Vedlegg lagt til av
Merete Aagesen
.
Informasjonsmøte for instituttledere 18.11.22.pptx
Informasjonssikkerhet - retningslinjer
Mappe:
Norsk
In English: Information security - topic specific policies Temaside om Informasjonssikkerhet | Sider merket med informasjonssikkerhet Innholdsfortegnelse [-] Retningslinjer for ulike virkeområder Retningslinjer for informasjonssikkerhet Se også Kontakt Retningslinjer for ulike virkeområder Målene i Politikk for informasjonssikkerhet nås gjennom et aktivt arbeid innenfor både organisatoriske, menneskelige og tekniske tiltaksområder. NTNUs styringssystem for informasjonssikkerhet ivaretar de identifiserte tiltaksområdene og hvem som har ulikt ansvar innenfor hvert av dem, gjennom tydelige retningslinjer. Mange av disse retningslinjene er av IT-teknisk art, og er tillagt IT-leder ved NTNU som ansvarlig for gjennomføring. Andre retningslinjer er mer organisatorisk og menneskelig orientert, og omhandler prosesser som avvik, risikostyring og klassifisering av informasjon. Alle medarbeidere har medvirkningsplikt. Alt arbeid med sikkerhetskultur og opplæring vil være i henhold til de interne krav som retningslinjene stiller til ledere og medarbeidere. Formålet er å gjøre lederlinjen bedre rustet til å ha oversikt og kontroll over egne informasjonsverdier, og medarbeidere bedre i stand til å ivareta informasjonssikkerheten til disse i sine arbeidsprosesser og i sin kommunikasjonsflyt. Retningslinjer for informasjonssikkerhet Dokumentene er vedtatt av Organisasjonsdirektør den 12.06.2023. Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring Retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvern Retningslinje for behandling av personopplysninger Retningslinje for digital beredskap, hendelses- og krisehåndtering Retningslinje for informasjonssikkerhet i leverandørforhold Retningslinje for klassifisering av informasjonsverdier Retningslinje for kryptografiske kontroller Retningslinje for nettverks- og informasjonsoverføring Retningslinje for operativ sikkerhet Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Retningslinje for sikring av personlig IKT-utstyr Retningslinje for tilgangskontroll Se også Sikresiden.noDatatilsynetNorsis - Norsk senter for informasjonssikringDifi - Direktoratet for forvaltning og IKTNettvett - rettet både mot privatbrukere og bedrifterIDtyveri.info - hvordan beskytte deg mot IT-tyverithe SANS institute - sikkerhetsfirma med mye åpen informasjon på høyt nivå (Whitepapers, maler etc.)SearchSecurity - ressurs for personell som jobber med IT-sikkerhet Kontakt Spørsmål vedrørende leder- og prosesstøtte, informasjonssikkerhet eller digital sikkerhet: Seksjon for digital sikkerhet
Vedlegg lagt til av
Bodil Åberg Mokkelbost
.
Retningslinje for Behandling av personopplysninger.pdf
Viser 501 - 520.
← Første
Forrige
Flere