Navigasjon

  • Hopp til innhold

i.ntnu.no

NTNU Hjemmeside
  • For ansatte
  • |
  • For studenter
Avansert søk og filtrering

Andre søketjenester

Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
  • Eksamen
  • Campuskart (MazeMap)
  • Utenlandsstudier
  • Oppgaveskriving
  • Programvare
  • Veiledning
  • Karriere
  • Tilrettelegging
  • Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
  • Bestille varer og tjenester
  • Campuskart (MazeMap)
  • Vaktmester
  • Logo, maler og grafisk profil
  • Læringsstøtte — for undervisere
  • KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
  • Registrere forskning i Cristin
  • Saksbehandling (Elements)
  • Si fra!
Flere tjenester

Brødsmule

  • For studenter
  • Litteratur
  • Oppgaveskriving
  • Akademisk skriving
  • Planlegge oppgaven
Innsida startside English Hjelp Logg inn

Oppgaveskriving - Planlegge oppgaven

×
  • Akademisk skriving
    • Planlegge oppgaven
      • Problemstilling
      • Annotert bibliografi
    • Strukturere oppgaven
    • Skrive oppgaven
    • Skriveprosessen
  • Finne kilder
  • Bruke og referere til kilder
  • Verktøy for oppgaveskriving
  • Ordliste for oppgaveskriving
MENY

Språkvelger

English

Planlegge oppgaven

Planlegge oppgaven

Skriving kan være en rotete og frustrerende prosess med mange steg frem og tilbake. For de fleste av oss er det en prosess full av lesing, tenking og skriving om hverandre, og det er mange ting som foregår på samme tid, for eksempel kan vi søke etter informasjon, lese litt, skrive litt, lese litt mer, flytte på tekst, skrive litt mer, snakke med noen, skrive om noe, lese litt, slette noe osv.

Det kan være nyttig å vite om noen forskjellige metoder for å komme i gang, men du bestemmer selv hva som er mest nyttig for deg.

Tolke oppgaveteksten

Hvis du skriver en oppgave som har en oppgavetekst, for eksempel på eksamen, så er det viktig at du først forstår hva det er du er bedt om å gjøre. Les oppgaveteksten nøye. Se også etter skrivehandlingsord, for det er ofte disse ordene som avgjør hvilken rolle du skal innta som forfatter.

Skrivehandlinger

Her er noen vanlige skrivehandlinger:

  • analyser
  • beskriv
  • gjør rede for
  • forklar
  • diskuter
  • drøft

Disse ordene gjør at en oppgave som har likt tematisk innhold likevel kan bli svært forskjellig i form.

Eksempler - planlegge oppgaven

Eksempler

  1. Gjør rede for asylpolitikken i Norge under den blå-blå regjeringen.
    I dette eksemplet blir du bedt om å gjøre rede for fakta. Dette krever lite involvering av din stemme, fordi du ganske enkelt skal gjengi fakta og nøkkelegenskaper ved asylpolitikken i Norge.
  2. Analyser asylpolitikken i Norge under den blå-blå regjeringen.
    Dette eksemplet krever en tydeligere stemme fra skriveren, fordi du her skal analysere asylpolitikken. Dette innebærer ikke bare å gjøre rede for fakta om den, men også å analysere hva faktaene innebærer.
  3. Diskuter asylpolitikken i Norge under den blå-blå regjeringen.
    Her kreves det i stor grad at din stemme blir hørt. I besvarelsen av denne oppgaven skal du diskutere for eksempel fordeler, ulemper, sterke og svake punkter i asylpolitikken. Dette innebærer at du må komme med dine egne vurderinger av temaet.

Når du skal besvare en oppgave, er det også viktig å være oppmerksom på at en oppgave ofte har mer enn en skrivehandling. Hvis vi bygger videre på eksemplene ovenfor, kunne en mulig eksamensoppgave for eksempel vært “Gjør rede for asylpolitikken i Norge under den blå-blå regjeringen, og diskuter hvorvidt den har vært positiv eller negativ for den norske økonomien.”

Her blir du først bedt om å gjøre rede for asylpolitikken, og deretter å diskutere den. Dette innebærer at du må strukturere oppgaven din i to deler, hvor du først presenterer fakta om asylpolitikken, og deretter diskutere dens implikasjoner og vellykkethet.

Tenkeskriving

  • Tenkeskriving

Det er mange former for tenkeskriving, men felles for dem er at det er noe du skriver for deg selv og som ikke er ment for andres øyne. Det kan være notater du skriver mens du leser eller hører på en forelesning, det kan være tankekart du lager for å få ideer ut av hodet og i et slags system eller det kan være lister over poeng du ønsker å få med.

Tankekart

Har du funnet eller fått tema for oppgaven din og er usikker på hvordan du skal komme videre? Hvilke undertema skal være med? Hvor stor plass skal de få? Hvordan skal du få med de rette tingene i problemstillingen? Her kan tankekartet være til hjelp.

Skriv opp temaet og få på plass noen undertemaer som har relasjon til hovedtemaet. Så kan du legge på flere stikkord, relasjonen mellom undertemaene osv. På denne måten får du en god oversikt over det du må ha med og det blir lettere å strukturere teksten din.

Stikkordsliste

Tenkeskriving kan også være at du «tømmer hjernen» ved å lage en stikkordsliste om det du vet om temaet fra før. Ikke sensurer deg selv, men bare skriv en liste over elementer du kan noe om fra før. Da blir det også enklere for deg å se hva du trenger å finne ut mer om.

Notater

Notatene dine er et av de viktigste arbeidsverktøyene dine når du skal skrive. Det kan være notater fra forelesninger eller klassetimer, fra gruppearbeid eller fra egenstudier. Noen notater er stikkordsmessige og andre mer utfyllende. Notater kan være tegninger, grafer, modeller, tabeller og tekst. Grunnen til at notatene dine er så viktige er at de forteller noe om hva du tenkte på da du jobbet med studiene. Det bidro til refleksjon og læring i øyeblikket. Du husker også bedre når du skriver noe i egne ord eller tegner noe. Derfor er det også viktig at du ikke bare skriver av fra presentasjoner, men at du tar deg tid til å skrive noe som betyr noe for deg.

Mens du leser kan det være en god idé å lage en kort annotert bibliografi. Annotert bibliografi kan være et godt verktøy for å ta gode notater fra det du leser, og noen ganger kan du bruke det du skriver der direkte i teksten din etterpå.

 

 

Kontakt - akademisk skriving

Kontakt

  • Har du spørsmål om oppgaveskriving? - Kontakt NTNU Universitetsbiblioteket
  • Har du endringsforslag til siden? - Kontakt Marit Brodshaug​​​​​​​

Innholdet er utarbeidet av

Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) og NTNU Universitetsbiblioteket

​​​​​​​

NTNU kunnskap for en bedre verden

Sikkerhet

  • Akutt hjelp
  • Beredskap
  • Informasjonssikkerhet
  • HMS

Innhold

  • Tema A-Å
  • Wikisøk
  • For studenter
  • For ansatte
  • Innsida introduksjon

Kontakt

  • NTNU Hjelp
  • Si fra!
  • Kontakt NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Bruk av informasjonskapsler
Tilgjengelighetserklæring
Personvern
Ansvarlig redaktør