Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Studieplaner for SU-fakultetet

Mappe:

Norsk

Ser du etter noe annet? Temaside om studiehåndbøker og studieplaner Innholdsfortegnelse [-] Hvordan finne riktig studieplan? Studieplaner for 2018-2019 og nyere Studieplaner for grunnskolelærer- og lektorutdanning 2019–2020 og 2018–2019 Studieåret 2019/2020 Studieåret 2018/2019 Studieplaner 2017–2018 Oversikt over fellesemner Eldre studieplaner Kontakt Her finner du både nåværende og eldre studieplaner for de fleste studieprogrammer ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU). I studieplanene finner du beskrivelsen av studiet og oversikt over studiets oppbygning. Studieplaner for EVU-program og ph.d. finner du på studieprogrammets nettside. For deg som er student, finner du også utdanningsplanen din i Studentweb. Som student er det din plikt å kjenne til, og rette deg etter de lover, reglement og studieplaner som til enhver tid gjelder. Aktuelle lover og regler finner du her. Ta gjerne kontakt med en studieveileder dersom du lurer på hva noe betyr. Hvordan finne riktig studieplan? Du finner riktig studieplan ved å lete opp ditt studium i oversiktene under og gå til det året du startet på studiet (kull). Finner du ikke ditt studium i oversikten under, let opp studiet ditt i denne oversikten og gå til undersiden "studiets oppbygning". Der vil du finne en lenke til din studieplan lenger ned på siden. Nyere studieplaner for flere studieprogram finner du under. Eldre studieplaner før studieåret 2017 finner du lenger ned på sida. Studieplaner for 2018-2019 og nyere Bachelor i arkiv- og samlingsforvaltningBachelor i barnevern (barnevernspedagog)Bachelor i geografiBachelor i pedagogikkBachelor i psykologiBachelor i rådgivning og voksnes læringBachelor i samfunns- og idrettsvitenskapBachelor i sosialantropologiBachelor i sosialt arbeid (sosionom)Bachelor i sosiologiBachelor i statsvitenskapBachelor i yrkesfaglærerutdanningGrunnskolelærerutdanning 1–7Grunnskolelærerutdanning 5–10Erfaringsbasert master i organisasjon og ledelseErfaringsbasert master i pedagogisk-psykologisk rådgivningErfaringsbasert master i skoleutvikling og utdanningsledelseErfaringsbasert master i spesialpedagogikkLektorutdanning i geografi for trinn 8-13Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8-13Lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8-13Master i arkiv- og dokumentasjonsforvaltningMaster i barnevern (ikke opptak til studieprogrammet lenger)Master i barnevern (nytt studieprogram fra 2023)Master i barnevernsarbeidMaster i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (ikke opptak til studieprogrammet lenger)Master i funksjonshemming og samfunnMaster i geografiMaster i innovasjon og bærekraftig samfunnsutviklingMaster i fagdidaktikkMaster i idrettsvitenskapMaster i læring i arbeidsliv og samfunn (tidligere master i voksnes læring)Master i matematikkdidaktikk 1.7. trinnMaster i matematikkdidaktikk 5.-10. trinnMaster i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologiMaster i norskdidaktikk 1.-7. trinnMaster i norskdidaktikk 5.-10. trinnMaster i organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeidMaster i pedagogikkMaster i pedagogikk for lærereMaster i psykologiMaster i rådgivningsvitenskapMaster i sosialantropologiMaster i sosialt arbeidMaster i sosiologiMaster i statsvitenskapMaster in Childhood StudiesMaster in Development Studies (ikke opptak til studieprogrammet lenger)Master in Globalization and Sustainable DevelopmentProfesjonsstudiet i psykologi (Ikke opptak til programmet lenger)PsykologutdanningPsykososialt arbeid med barn og ungeEttårig praktisk-pedagogisk utdanningFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfagFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfagÅrsstudium i geografiÅrsstudium i pedagogikkÅrsstudium i psykologiÅrsstudium i sosialantropologiÅrsstudium i sosiologiÅrsstudium i statsvitenskap Studieplaner for grunnskolelærer- og lektorutdanning 2019–2020 og 2018–2019 Her finner du studieplanene for grunnskolelærer- og lektorstudiene ved SU-fakultetet. Du finner studieplanene for studieåret 2019/2020 og 2018/2019 i pdf-filene under: Studieåret 2019/2020 Studieplaner for grunnskolelærerutdanning 1.–7. og 5.–10 kommer. Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (PDF) –masterstudiumGrunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i geografi (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i kroppsøving og idrett (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i samfunnsfag (PDF) – masterstudium Studieåret 2018/2019 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (PDF) –masterstudiumGrunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i geografi (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i kroppsøving og idrett (PDF) – masterstudium Lektorutdanning i samfunnsfag (PDF) – masterstudium Studieplaner 2017–2018 Bachelor i afrikastudier (PDF)Bachelor i arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Bachelor i barnevern (PDF) – barnevernspedagogBachelor i geografi (PDF)Bachelor i pedagogikk (PDF)Bachelor i psykologi (PDF)Bachelor i rådgivning og voksnes læring (PDF)Bachelor i samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Bachelor i sosialantropologi (PDF)Bachelor i sosialt arbeid – sosionomBachelor i sosiologi (PDF)Bachelor i statsvitenskap (PDF)Bachelor i yrkesfaglærerutdanningGrunnskolelærer 1.-7. trinn (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 1.7. med realfag (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 5.-10. trinn med matematikk (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 5.-10. trinn med norsk (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 5.-10. trinn med realfag (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (PDF)Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn - masterstudium (PDF)Lektorutdanning i geografi (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i kroppsøving og idrett (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i samfunnsfag (PDF) – masterstudiumProfesjonsstudiet i psykologiMaster i barnevern – heltidMaster i barnevern – deltidMaster i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon Master i funksjonshemming og samfunnMaster i geografiMaster i entreprenørskap, innovasjon og samfunnMaster i idrettsvitenskapMaster i matematikkdidaktikk 1.7. trinn (PDF)Master i matematikkdidaktikk 5.-10. trinn (PDF)Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologiMaster i norskdidaktikk 1.-7. trinn (PDF)Master i norskdidaktikk 5.-10. trinn (PDF)Master i pedagogikkMaster i psykologiMaster i rådgivningsvitenskapMaster i sosialantropologiMaster i sosialt arbeidMaster i sosiologiMaster i statsvitenskapMaster i voksnes læringMaster in Childhood StudiesMaster in Development StudiesMaster in Globalization, Transnationalism and Culture Ettårig praktisk-pedagogisk utdanningFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfagFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfagÅrsstudium i afrikastudierÅrsstudium i geografiÅrsstudium i pedagogikkÅrsstudium i psykologiÅrsstudium i sosialantropologiÅrsstudium i sosiologiÅrsstudium i statsvitenskap Oversikt over fellesemner Oversikt over fellesemner ved SU. Se også hver enkelt studieplan. Eldre studieplaner Studieplaner for studieprogrammer ved tidligere Fakultet for helse- og sosialvitenskapStudieplaner for studieprogrammer ved tidligere Fakultet for lærer- og tolkeutdanningStudieplaner for SVT/SU 2016-2017 (PDF)Studieplaner for SVT 2015-2016 (PDF)Studieplaner for SVT 2014-2015 (PDF)Studieplaner for SVT 2013-2014 (PDF)Studieplaner for SVT 2012-2013 (PDF) Kontakt Ta kontakt med fakultetet på e-post postmottak@su.ntnu.no hvis du trenger enda eldre studiehåndbøker.

Vedlegg lagt til av Migrert. Studieplan for bachelor i arkiv-og samlingsforvaltning 2017H.pdf

Vedlegg lagt til av Migrert. Studieplan for bachelor i pedagogikk 2017-2018.pdf

Vedlegg lagt til av Migrert. Studieplan for bachelor i psykologi 2017-2018.pdf

Vedlegg lagt til av Migrert. Studieplan for bachelor i sosialantropologi 2017-2018.pdf

Vedlegg lagt til av Migrert. Studieplan for bachelor i sosiologi 2017-2018.pdf

Vedlegg lagt til av Migrert. Studieplan for bachelor i statsvitenskap 2017-2018.pdf

Vedlegg lagt til av Migrert. Studieplan for master i norskdidaktikk 1-7 2017H.pdf

Vedlegg lagt til av Migrert. Studieplan for master i norskdidaktikk 5-10 2017H.pdf

Avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvern - retningslinje

Mappe:

Norsk

Retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvern. Last ned pdf av retningslinjen. Innholdsfortegnelse [-] Formål Gjelder for Avgrensning Overordnede prinsipper Avvikshåndtering Melde avvik Meldingens innhold Oppfølging av avvik Brudd på personvern Lukking av avvik Roller og ansvar Rektor Direktør for Organisasjon og infrastruktur Linjeleder (avvikseier) Leder av Avdeling for virksomhetsstyring Leder av HR- og HMS-avdelingen Leder av IT-avdelingen Leder av Seksjon for digital sikkerhet Ansatte og studenter Tiltakseier Personvernombud English version - Policy for Discrepancy Reporting and Discrepancy Processing in Information Security and Privacy Type dokument: Retningslinje Forvaltes av: Leder av IT-avdelingen Godkjent av: Direktør for Organisasjon og infrastruktur Gjelder fra: 12.06.2023 Neste revisjon innen: 12.06.2025 Klassifisering: Åpen Referanse ISO: 27002: 5.27,6.4,6.8 Referanse NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet: 4.4 Referanse LOV/Regel: Eforvaltningsforskriften § 15, § 25, Personopplysningsloven Referanse interne dokumenter: Politikk for informasjonssikkerhet Formål Formålet med avviksmelding og avvikshåndtering innenfor informasjonssikkerhet og personvern er å håndtere brudd på gjeldende lover og regler samt interne retningslinjer og rutiner. Et særskilt formål er å sikre effektiv melding til Datatilsynet ved brudd på håndteringen av personopplysninger. Det er også et formål å sørge for at berørte registrerte varsles uten ugrunnet opphold slik at disse kan ivareta sine interesser. Gjelder for Retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering gjelder for alle som har tilgang til, og/eller bearbeider og forvalter informasjon gjennom NTNUs digitale og analoge informasjonssystemer. Avgrensning Denne retningslinjen avgrenses mot Retningslinje for hendelseshåndtering og krisehåndtering IT. Overordnede prinsipper a. Avvikshåndteringen skal bidra til kontinuerlig læring og forbedring av NTNUs rutiner, prosesser og systemer. b. Meldinger om avvik og avvikshåndteringen utgjør en betydelig del av det systematiske arbeidet med informasjonssikkerhet, og er en viktig del av NTNUs internkontroll. c. Meldinger om avvik er nødvendig og ønskelig ved NTNU, og alle med tilgang til NTNUs informasjonssystemer har ansvar for å melde avvik ved NTNU. d. Melding om avvik og håndtering av avvik skal føre til positive konsekvenser for den enkeltes arbeidshverdag og for NTNU som helhet ved at NTNUs arbeidsprosesser og systemer forbedres og effektiviseres. e. Å reagere på avvik er ikke forbundet med negative sanksjoner. Det betyr at både den som oppdager avviket, og den som melder det inn er beskyttet mot negative reaksjoner. f. Der resultatet av avviksbehandlingen er knyttet til behandling av personopplysninger skal behandlingen dokumenteres og gjennomgås av ledelsen. Avvikshåndtering Et avvik er i denne retningslinjen definert som et brudd på lover og regler, samt brudd på NTNUs interne regler, politikk og retningslinjer som regulerer enten direkte eller indirekte bruken av NTNUs informasjonssystemer, herunder behandling av personopplysninger. Avvikshåndtering er den samlede prosessen med å avdekke, melde, behandle, rapportere status på, samt lukke avviket. Håndteringen skal gjøre det mulig å gjenopprette tilstanden, fjerne årsaken til avviket, redusere negative konsekvenser for både NTNU og tredjepersoner, samt lettere unngå fremtidige informasjonssikkerhetsbrudd og brudd på personvernet. På den måten bidrar avvikshåndteringen til kontinuerlig læring og forbedring av NTNUs rutiner, prosesser og systemer. Illustrasjon over prosessen for avvikshåndtering Melde avvik a. Den eller de som oppdager avvik skal melde avviket i NTNUs digitale avvikssystem uten unødvendig opphold. b. Hvilke kategorier skal avviksmeldes: Brudd på lover, regler og instrukser Brudd på retningslinjer, rutiner eller prosedyrer for sikker behandling av informasjon Brudd på personopplysningssikkerheten Manglende rutiner og prosedyrer for korrekt informasjonsbehandling og ivaretakelse av informasjonssikkerheten Manglende rutiner for ivaretakelse av personopplysningssikkerhet Manglende sikkerhetskontroller iht. retningslinjer Manglende tilgangskontroll til informasjonsverdier eller utstyr som benyttes til informasjonsbehandling Meldingens innhold a. Innholdet i avviksmeldingen skal, ved å benytte åpen og intern informasjon, beskrive at det har skjedd et brudd, beskrive hvor bruddet har forekommet. Innholdet skal også beskrive hva som eventuelt er konsekvensen av bruddet. b. Avviksmeldingen skal ikke inneholde personopplysninger knyttet til navn eller annen type informasjon der det kan være behov for konfidensialitet. c. Avvik skal aldri rettes mot person, men mot det elementet eller handlingen i arbeidsprosessen som forårsaket sikkerhetsbruddet. Handlingen er «subjektet» i avviket, ikke personen. d. Avvik som omhandler varsel om kritikkverdige forhold i arbeidet med informasjonssikkerhet skal registreres og håndteres i tråd med NTNUs rutiner for varsling iht. arbeidsmiljøloven. Oppfølging av avvik a. Avviket mottas av Seksjon for digital sikkerhet (SDS) som vurderer avvikets kritikalitet (lav (1), moderat(2), høy(3), svært høy(4)). b. Seksjon for Digital sikkerhet påser at det treffes nødvendige strakstiltak og at de ansvarlige blir varslet. c. Ved brudd på personvern, se punkt 4.4 d. Avvikseier skal i samråd med avviksbehandler etter beste evne kartlegge og analysere årsaken til avviket for å forsøke å finne rotårsak. Avvikseier er den linjeleder som eier arbeidsutførelsen som avviket gjelder. Kartleggingen gjør at det kan utvikles målrettede og effektive tiltak knyttet til både kompetanse, ressurser, ledelse og rutiner. Ved alle avvik hvor kritikaliteten anses som lav (1) eller moderat (2), skal avvikseier i linjen være ansvarlig for å håndtere og lukke avviket. Anses kritikaliteten til å være høy (3) eller svært høy (4) skal avvikseier være organisasjonsdirektør eller på tilsvarende nivå. e. Der avviket vurderes som alvorlig/kritisk, vil linjeleder ved den enhet der avviket oppstod være tiltakseier, og må sørge for at nødvendige og umiddelbare pålagte tiltak blir gjennomført. f. Med utgangspunkt i årsaksfaktorer skal avvikseier vurdere hvordan avviket bør håndteres, og utforme forslag til tiltak. Seksjon for Digital sikkerhet skal i samråd med avvikseier dokumentere foreslåtte tiltak i avvikssystemet med fastsatt frist og ansvarlig person for implementering av tiltak, en tiltakseier. Tiltakseiere kan være en eller flere systemeiere, prosesseiere, ledere på et annet nivå eller annen enhet, eller tiltakseier og avvikseier kan i noen tilfeller være samme person. Tiltakene skal konkretisere ønsket effekt. g. Tiltakseier skal vurdere foreslåtte tiltak. Ved tiltak som medfører omfattende endringer eller ressurser, skal tiltakseier utforme forslag til løsning med et grovt estimat for ressursbehov. Dette godkjennes av avvikseier før tiltak iverksettes. h. Tiltakseier rapporterer fremdrift på implementering av tiltaket til avvikseier i avvikssystemet samt når tiltak er implementert. i. Ledere ved NTNU skal ta opp avvik klassifisert som alvorlig eller kritisk i sine ledermøter, og benytte avvikshåndtering som en betydelig faktor i forbedringsarbeidet i sin del av virksomheten. Alle avvik knyttet til håndtering av personopplysninger skal behandles i ledermøter. Brudd på personvern a. Dersom avviket gjelder brudd på personopplysningssikkerheten hvor det er risiko for negative personvernkonsekvenser for den registrerte, eller at størrelsen av avviket er betydelig, skal datatilsynet varsles innen 72 timer. b. Jurist og personvernombud skal være kopiert på avviksmeldingen der det gjelder mulig brudd på personopplysningssikkerheten. c. Varsling til datatilsynet Seksjon for Digital sikkerhet (SDS) skal i samråd med jurist og/eller personvernombud vurdere om avviket skal meldes til Datatilsynet. Ved fravær av jurist skal SDS vurdere om avviket skal meldes til Datatilsynet. Jurist skriver varsel til Datatilsynet i samarbeid med SDS og avvikseier, og i samråd med personvernombudet. Ved fravær av jurist utformer SDS og personvernombud varselet. Linjeleder ved den enhet der avviket oppstod, vil være tiltakseier, og skal sørge for å sende inn rapport til SDS som underlag til samlerapport. d. Ved brudd på personopplysningssikkerheten og det er avvik som kan innebære en høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter, må avvikseier/tiltakseier iverksette umiddelbare tiltak for å varsle de registrerte slik at de kan ivareta sine interesser. Varselet skal inneholde: Klar og tydelig beskrivelse av arten til bruddet på personopplysningssikkerheten Kontaktopplysning til personvernombud Sannsynlige konsekvenser Beskrive skadebegrensende tiltak som er iverksatt eller planlagt iverksatt Varslingen skal gjøres av tiltakseier og uten ugrunnet opphold etter å ha blitt kjent med avviket. Lukking av avvik a. Avvik lukkes av avviksbehandler når tiltakene er implementert/gjennomført av tiltakseier, og fungerer etter hensikten. Avvik kan også lukkes ved mer omfattende og langsiktige tiltak som ennå ikke er implementert, men som er akseptert og planlagt iverksatt av tiltakseier. b. Avvikseier aksepterer ferdigstilte tiltak. SDS lukker avviket i samråd med avvikseier. c. Avviket kan lukkes også når ikke alle tiltak er ferdig implementert hvis kortsiktige tiltak for å begrense skadevirkning er implementert. Det forutsettes at korrigerende tiltak er påstartet, men er av et omfang som det vil ta lang tid å få ferdig implementert. d. Avvikseier rapporterer til avviksmelder at avviket er lukket. e. Avvikseier rapporterer til IT-avdelingen om ønsket og oppnådd effekt av avvikshåndteringen. f. Ved avvik som gjelder personopplysninger, og som er meldt til Datatilsynet, skal tilbakemeldinger fra Datatilsynet registreres på egen sak i ephorte, saksnr 2018/43111. Jurist i avdeling for virksomhetsstyring eller SDS orienterer organisasjonsdirektør og linjeleder om utfallet. Avviksmelder gjøres kjent med tilbakemeldingen når avviket lukkes av SDS. Roller og ansvar Rektor a. er ansvarlig for å fremlegge årlig rapport om informasjonssikkerhet og avviksmeldinger for NTNUs styre Direktør for Organisasjon og infrastruktur a. er ansvarlig for at NTNU har en prosess for å håndtere avvik innen informasjonssikkerhet b. er ansvarlig for at avvikshåndtering inngår i ledelsens årlige gjennomgang av arbeidet med informasjonssikkerhet c. er avvikseier ved alvorlige eller kritiske brudd på personvernet Linjeleder (avvikseier) a. er ansvarlig for at ansatte har kunnskap om når og hvordan avvik skal meldes b. er ansvarlig for at avvikshåndtering er en del av forbedringsarbeidet ved egen enhet c. er avvikseier og ansvarlig for en forsvarlig håndtering av avvik ved egen enhet d. er ansvarlig for at tiltak distribueres til tiltakseier for implementering. e. er tiltakseier i de tilfeller overordnet nivå er avvikseier f. er ansvarlig for å trekke inn nødvendig bistand ved behov g. skal analysere avviket, vurdere hvordan avviket bør håndteres og utforme forslag til tiltak for å lukke avviket. h. er ansvarlig for å sørge for varsling til de registrerte dersom personopplysninger kan være på avveie Leder av Avdeling for virksomhetsstyring a. er ansvarlig for at avvikssystem knyttet til informasjonssikkerhet inngår som en del av NTNUs helhetlige internkontroll og virksomhetsstyring b. er ansvarlig for at NTNU har et digitalt avvikssystem for meldinger og håndtering av avvik c. er ansvarlig får å tilrettelegge for innsamling og analyser av data som viser at NTNU har en tilfredsstillende avvikshåndtering d. er ansvarlig for arbeidet med avvikshåndtering ved underlagt intern/ekstern revisjon e. skal konsulteres ved endringer i denne retningslinjen Leder av HR- og HMS-avdelingen a. er ansvarlig for at det legges til rette for og tilbys målrettet opplæring innenfor avviksprosessen for ledere og ansatte slik at avvikshåndtering skjer i henhold til denne retningslinjen b. skal konsulteres ved endringer i denne retningslinjen Leder av IT-avdelingen a. er ansvarlig for mottak, vurdering, fordeling og rapportering av avviksmeldinger b. skal vurdere om ønskede effekter av avvikshåndteringen er oppnådd Leder av Seksjon for digital sikkerhet a. er ansvarlig for ressurser til å sikre forsvarlig mottak og videreformidling av avvik innen informasjonssikkerhet b. skal konsulteres ved endringer i denne retningslinjen c. er ansvarlig for avviksbehandling innenfor informasjonssikkerhet og personvern Ansatte og studenter a. er ansvarlige for å melde avdekkede avvik inn i avvikssystemet i henhold til denne retningslinjen Tiltakseier a. er ansvarlig for implementering av de tiltak som avvikseier har utformet. b. skal melde til avvikseier når tiltak er implementert, eller det er en plan for implementering over tid. Personvernombud a. skal påse at NTNUs retningslinje om avvikshåndtering følges b. skal påse at NTNU overholder sine forpliktelser om å varsle Datatilsynet og de registrerte

Vitenskapsmuseets styringsdokumenter

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Gjeldende planer og strategier Årsrapporter Premissdokumenter Tidligere planer og strategier Gjeldende planer og strategier NTNUs strategier og andre sentrale dokumentStrategi 2018-2025 NTNU Vitenskapsmuseet "Vitenskap i sentrum"Strategy 2018-2025 NTNU University Museum "Science in the centre"Strategi 2018-2025 NTNU Vitskapsmuseet "Vitskap i sentrum"Tiltaksplan for NTNU Vitenskapsmuseet 2023-2025Handlingsplan for økt kvalitet i forskningen 2019-2022Action Plan for Increased Quality in Research 2019-2022Langsiktig strategisk utstillingsplan 2017-2022Kommunikasjonsstrategi for NTNU VitenskapsmuseetDigital innholdsstrategi 2014-2019Forskningsstrategi 2014 - 2019 Seksjon for arkeologi og kulturhistorie.pdf Funksjonsanalyse Seksjon for arkeologi og kulturhistorieStrategisk personalplan 2017 - 2021Samlingsplan NTNU Vitenskapsmuseet 2018-2025 Årsrapporter Ligger på nettsiden Premissdokumenter Nye VM (2006)”Grav opp kanalene og oversvøm museene!” Formidlingsstrategisk planNTNU Vitenskapsmuseet - deling av foto og dataFremmedspråklige betegnelser på enheter ved NTNU Vitenskapsmuseet Tidligere planer og strategier Strategisk plan 2003-2010 Strategisk plan 2007-2010 med målbildeRevitaprosjektet (revidert)Handlingsplan 2005 Handlingsplan 2006Handlingsplan 2007Handlingsplan 2008Handlingsplan 2009Handlingsplan 2010Handlingsplan 2012Handlingsplan 2013Handlingsplan 2014Handlingsplan 2015Handlingsplan 2016Handlingsplan 2017Handlingsplan 2018Strategiplan for NTNU Vitenskapsmuseet 2017-2021: "Vitenskap i sentrum"- gått utStrategiplan for NTNU Vitenskapsmuseet 2017-2021: "Science in the centre" - expiredRevidert strategi- og tiltaksplan 2011-2016Handlingsplan for økt kvalitet i forskningen NTNU Vitenskapsmuseet 2013-2016English version of the revised strategic plan 2011-2016Strategi- og tiltaksplan 2011-2016 (NB Revidert versjon punktet over)Strategiplan engelsk versjon 2011-2016Tiltaksplan 2019 NTNU Vitenskapsmuseet

Vedlegg lagt til av Migrert. Handlingsplan for økt kvalitet i forskningen for NTNU Vitenskapsmuseet 2013-2016.docx

Faglærermøter ved Institutt for bioteknologi

Mappe:

Norsk

Innkallinger og møtereferat for Faglæremøter ved Institutt for Bioteknologi og matvitenskap * = innkallinger ikke lagt ut på denne siden etter 16.03.16, da innkalling og saksliste fremkommer av referatet. Listen nedenfor går frem til 2017. Referat frem til i dag finnes på "T:\nv\ibt\19. Referat faglærermøte".  Dato Innkallinger * Referat 01.12.2017 2017-1201.pdf 05.10.2017 2017-1005.pdf 30.08.2017 2017-0830.pdf 15.06.2017 2017-0615.pdf 07.04.2017 2017-0407.pdf 29.03.2017 2017-0329.pdf 03.02.2017-2017-0203.pdf 14.12.2016-2016-1214.pdf 11.11.2016-2016-1111.pdf 08.09.2016-2016-0908.pdf 21.06.2016-2016-0621.pdf 09.05.2016-2016-0509.pdf 16.03.20162016-0316.pdf2016-0316.pdf 02.02.20162016-0202.pdf2016-0202.pdf 11.11.20152015-1111.pdf2015-1111.pdf 02.10.20152015-1002.pdf2015-1002.pdf 11.06.20152015-0611.pdf2015-0611.pdf 20.05.20152015-0520.pdf2015-0520.pdf 24.03.20152015-0324.pdf2015-0324.pdf 10.02.20152015-0210.pdf2015-0210.pdf 23.01.20152015-0123.pdf2015-0123.pdf 17.12.20142014-1217.pdf2014-1217.pdf 23.10.20142014-1023.pdf2014-1023.pdf 05.09.20142014-0905.pdf2014-0905.pdf 16.05.20142014-0516.pdf2014-0516.pdf 13.03.20142014_0313.pdf2014_0313.pdf 30.01.20142014_0130.pdf2014_0130.pdf 20.11.20132013_1120.pdf2013_1120.pdf 18.10.20132013_1018.pdf2013_1018.pdf 13.09.20132013_0913.pdf2013_0913.pdf 14.06.20132013_0614.pdf2013_0614.pdf 24.04.20132013_0424.pdf2013_0424.pdf 06.02.20132013_0206.pdf2013_0206.pdf 28.11.20122012_1128.pdf2012_1128.pdf 17.19.20122012_1017.pdf2012_1012.pdf 12.09.20122012_0912.pdf2012_0912.pdf 16.05.20122012_0516.pdf2012_0516.pdf 17.04.20122012_0417.pdf2012_0417.pdf 07.03.20122012_0307.pdf2012_0307.pdf 09.02.20122012  0209.pdf2012_0209.pdf 10.01.20122012_0110.pdf2012_0110.pdf 12.12.20112011_1212.pdf2011_1212.pdf 04.11.20112011_1104.pdf2011_1104.pdf 06.10.20112011_1006.pdf2011_1006.pdf 09.09.20112011_0909.pdf2011_0909.pdf 21.06.20112011_0621.pdf2011_0621.pdf 06.05.20112011_0506.pdf2011_0506.pdf 04.03.20112011_0304.pdf2011_0304.pdf 07.02.20112011_0207.pdf2011_0207.pdf 07.01.20112011_0107.pdf2011_0107.pdf    

Lenke opp fra et bilde i Liferay

Mappe:

Norsk

Bilder bør unntaksvis brukes som lenker. Hvis bildet er det eneste lenkede elementet, skal alternativ tekst (alt-tekst) beskrive lenkens mål, ikke bildets motiv. Se Difi-veiledning for lenking av bilder Slik lenker du i et bilde Gå til widget hvor bildet er publisert og velg «Rediger web-innhold».Høyreklikk på bildet og velg «Bildeegenskaper».Klikk på fanen «Lenke» og lim inn URL som bildet skal lenke til.Under «Mål« velg "Nytt vindu".Klikk «OK» og «Publiser».

Administrativ støtte for ansatte ved ISM

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Hjelp, råd og støtte fra administrasjonen ved ISM Forskning Utdanning Ph.d. Bestille Drift Ansatt og ansettelser Hjelp, råd og støtte fra administrasjonen ved ISM Koordinator utdanning: Marit Torsethagen MosengKoordinator forskningsstøtte: Maiken Elvestad GabrielsenKoordinator virksomhetsstøtte: Geir KristiansenKontorsjef: Hilde E. Woll Forskning OppgaveKontaktpersonSøknader og prosjekterMaiken Elvestad Gabrielsen, forskningsstotte@ism.ntnu.noØkonomirådgiving og oppfølging av forskningsprosjekterIda Jensen, Emma Jane Smith og Greta Refsdal, forskningsstotte@ism.ntnu.noForvaltning av forskningsprosjekter HUNTElin Pettersen SørgjerdEU-søknader - veiledningSøknadshjelpenForskningsstøtte HUNTkontakt@hunt.ntnu.noPersonvern, GDPR: DPIA, DMP, avtalerMay Karin Dyrendahl og Maiken Elvestad Gabrielsen (personvern@ism.ntnu.no) Håndtering av forskningsdataMay Karin Dyrendahl og Maiken Elvestad Gabrielsen (personvern@ism.ntnu.no)Publisering of medforfatterskapMay Karin Dyrendahl og Maiken Elvestad Gabrielsen (personvern@ism.ntnu.no)Cristin-kontaktMay Karin DyrendahlInternkontrollMay Karin DyrendahlKommunikasjonsplan og forskningsformidlingISM: Lena Sæternes og Sindre Aasheim Norås HUNT og Jebsen: Janne TellefsenNettsiderISM: Lena Sæternes og Sindre Aasheim Norås HUNT og Jebsen: Janne Tellefsen Utdanning OppgaveKontaktpersonStudieveiledere ved ISMStudieveiledereTimeplanism-post@mh.ntnu.noDigital undervisningHans Olav TøndelFlercampus-undervisningHans Olav TøndelStudentstipend Internasjonalisering, Inn - UtHeidi Krutvik og Ragnhild LierStudieprogram-nettsiderRandi Moen SundAnsettelse av læringsassistentStudieveiledere Ph.d. OppgaveKontaktpersonStudie- og forskningsrelaterte saker i ph.d. Oppstart - gjennomføring - AvslutningSindre Aasheim Norås og May Karin DyrendahlStillingsrelaterte saker (stipendiatstillinger) i ph.d.Anita Finserås Bretun og Rebecca Hembre StorliØkonomi - driftsmidlerEmma Jane Smith og Ida JensenInternasjonalisering, Inn - UtMay Karin Dyrendahl Bestille OppgaveKontaktpersonBestilling av varer og tjenester under 100 000,-ISM: Imrana Kreso HUNT: Inger Duvsete Holbø. For bestillinger relatert til laboratorieaktivitet: Ann Helene MelbyBestilling av varer og tjenester over 100 000,-Bestillerenheten MH: nike.knoblach@ntnu.no eller innkjop@mh.ntnu.noBestilling PC og PC-utstyrHans Olav Tøndel Drift OppgaveKontaktpersonLederstøtte og koordineringGeir KristiansenGaverImrana KresoInternøkonomi og RSO-prosjekterGreta RefsdalGjestetilgangFor undervisere: Studieveileder. For andre: Geir Kristiansen, Rebecca Hembre Storli, Anita Finserås Bretun og May Karin DyrendahlNøkkelkortRebecca Hembre Storli, Imrana Kreso og Geir KristiansenKontorer og arealImrana Kreso og Geir KristiansenMøbler og kontorutstyr Imrana KresoPrintereImrana KresoPostImrana KresoKaffemaskinImrana KresoVaktmestertjenester (eksempelvis skifte lyspære, henge opp bilder, manglende toalettpapir eller såpe, renhold med mer)E-vaktmesterMøterom: hybridmøter og digitale funksjonerHans Olav TøndelArrangement, sammenkomster, påmelding og organiseringImrana Kreso og Maren Skjærvø SteneKommunikasjon: nyheter, blogg, sosiale medier, video etcISM: Lena Sæternes og Sindre Aasheim Norås HUNT og Jebsen: Janne TellefsenInternkommunikasjonISM: Lena Sæternes og Sindre Aasheim Norås HUNT og Jebsen: Janne Tellefsen Brannvern og HMSGeir Kristiansen Ansatt og ansettelser OppgaveKontaktpersonHR (personal)Anita Finserås Bretun og Rebecca Hembre StorliTimeansettelserAnita Finserås Bretun og Rebecca Hembre StorliNyansatte - tilretteleggingImrana KresoNyansatte - oppstartRebecca Hembre StorliRekruttering nyansettelserAnita Finserås Bretun og Rebecca Hembre StorliAvslutte arbeidsforholdAnita Finserås Bretun, Rebecca Hembre Storli. Utstyr, kontor og nøkkel: Imrana Kreso og Hans Olav TøndelRefusjon for ikke-ansatteSeksjon for økonomitjenester

KASPER - Studieprogramadministrasjon

Mappe:

Norsk

Denne brukerveiledningen viser hvordan du som fakultetsadministrator bruker verktøysmodulen «Studieprogramadministrasjon». Den går gjennom hvordan klargjøre og sette i gang studieprogramevaluering og studieplanrevisjon, samt hvordan frita et studieprogram fra disse. Vi har også Panopto-videoar som går gjennom henholdsvis klargjøring av studieprogramevaluering og studieplanrevisjon. Innholdsfortegnelse [-] Kom i gang Dashbord for studieprogramadministrasjon Klargjøre for studieprogramevaluering Ta studieprogram ut av evaluering Klargjøre for studieplanrevisjon Ta studieprogrammet ut av revisjon Valg av vedtakssløyfe Send flere planer til revisjon samtidig Send påminnelse Se også Kontakt Samleside for KASPER|Temaside om evaluering og utvikling av studieprogram|Sider merket med "KASPER" Kom i gang For å komme i gang gjør du følgende: Logg inn i KASPER ved å trykke på lenka under:  Logg innDu blir sendt til sida for studieprogramadministrasjon. Dette tilsvarer å begynne på startsiden i KASPER og klikke «Administrasjon» -> «Studieprogramadministrasjon».Velg ditt fakultet fra listen, du vil komme til dashbordet for studieprogramadministrasjon. Dashbord for studieprogramadministrasjon Dashbordet er delt i tre distinkte seksjoner: «Oppgaver fra NTNU», «Oppgaver fra fakultet» og «Studieprogram». «Oppgaver fra NTNU» (1): her vises oppgaver fra nivå 1 ved NTNU. Dette kan f.eks. være føringer som rektor har bestemt alle fakultet skal ta stilling til ved neste revisjon. «Oppgaver fra fakultet» (2): her kan du legge til nye oppgaver ved å trykke på «+Ny», og deretter skrive en tittel og beskrivelse. En oppgave kan være en beskjed, et gjøremål, eller lignende, om forhold som burde fokuseres på under studieplanrevisjonen. Opprettede oppgaver legges til i alle studieplaner på det aktuelle fakultetet. Studieprogramledere vil kunne se oppgaven så snart studieplanen er sendt «Til revisjon». NB: Oppgaver må være opprettet før planen sendes til revisjon. Skjer dette etterpå, blir ikke oppgavene inkludert før neste revisjon. «Studieprogram» (3). Her er det tre faner: «Liste», «Hurtigrediger» og «Purring». Under «Liste» finner du de ulike studieprogrammene ved fakultetet, samt informasjon om programkode, revisjonsår, revisjonstatus, rapporteringsår og rapportstatus. Funksjonen «Hurtigrediger» blir brukt til å setje i gong studieplanrevisjon for flere programmer samtidig. Under «Purring» kan man sende påminninger til studieplanledere. Vi skal kikke nærmere på desse funksjonene under. Klargjøre for studieprogramevaluering Ved første gjennomføring av studieprogramevaluering må i det minste rollene studieprogramleder og programadministrator være lagt inn i KASPER. Ved påfølgende studieår vil tidligere satte roller bli stående og det vil kun være nødvendig med oppdateringer. Under «Liste» (1) velger du studieprogram ved å søke etter studieprogrammet eller programkoden i søkefeltet (2). Du kan også velge studieprogrammet direkte fra oversikten (3).En sidemeny vil åpne seg til høyre på skjermen. Nå kan følgende felt fylles ut eller oppdateres. «Programadministrator» (4): studieprogrammets administrative ressurs. De har hovedansvaret for å bidra med administrativ støtte i studieplanrevisjonen. Programadministrator blir eier av teamet for studieprogramevaluering som opprettes i Teams, sammen med studieprogramleder.«Studieprogramleder» (5): leder studieprogrammet og er ansvarlig for gjennomføringen av studieprogramevaluering og studieplanrevisjon. Studieprogramleder vil som sagt også være eier av evalueringsteamet, og derfor ha administratorrettigheter i det. «Studieprogramråd» (6): her bruker du nedtrekksmenyen for å legge til et eksisterende råd, eller klikker på «Opprett nytt studieprogramråd». Når du oppretter et nytt anbefaler vi å gi det en tittel som starter med fakultetsforkortelsen (ØK, HF, osv), ettersom navnet er lettere å finne i nedtrekksmenyen ved senere bruk. For å legge til eller fjerne medlemmer i rådet, trykker du på linken under «Administrer medlemmer i rådet» (se pil). Når du er ferdig med å oppdatere rolleoversikten, må du trykke «Lagre» (7) for at endringene skal tre i kraft. Merk: Her kan du fortsatt gjøre endringer i rollelisten for inneværande prosess, helt fram til studieplanen blir vedtatt.Til sist går du til fanen ved navn «Programrapport» (8). Under velger du hvilket studieår som skal evalueres (9), og angir evalueringstype dersom nødvendig (10). Her vil årlig evaluering vere angitt som standard. Når du har gjort valgene klikker du «Lagre evalueringstype» (11). Da er programmet klargjort for evaluering. Ta studieprogram ut av evaluering Nederst i denne menyen under «Programrapport» har du muligheten til å frita studieprogrammet fra evaluering. Begynn med å velge for hvilket studieår du vil frita programmet (1). Deretter skriver du en kort forklaring (min. 20 tegn) om hvorfor programmet ikke skal evalueres (2). Dersom du ønsker at denne forklaringen skal publiseres til Studiekvalitetsportalen huker du av boksen under, før du til slutt klikker «Ta programmet ut av evaluering» (3). Klargjøre for studieplanrevisjon Nå skal vi se på resten av feltene som oppdateres eller fylles ut for å klargjøre for studieplanrevisjon. Disse feltene kan også oppdateres samtidig som man klargjør for evaluering (jf. avsnittet over), men det har en senere tidsfrist. Start med å velge på et studieprogram fra listen, på samme måte som beskrevet ovenfor. Du vil få opp sidemenyen til høyre, hvor «Programadministrator», «Studieprogramleder» og «Studieprogramråd» skal være fylt ut. Nå kan resten av skjemaet oppdateres eller fylles ut: «Planleggingsmodell» (1): har valgene «Planlegg alle kommende år for alle kull» og «Planlegge kun neste år for alle kull». «Ledelsesmodell» (2): viser fire alternativ; «Fakultetsinternt», «Instituttinternt», «Tverrfakultært» og «Forvaltningsutvalg». Merk: om du velger forvaltningsutvalg må du også oppgi hvilket forvaltningsutvalg (FUS/FUL/FUI) som skal gjelde. Vedtaksmyndigheten vil da være sekretær i det forvaltningsutvalget. Du kan lese mer om ledelsesmodellene på wikien lede studieprogram. «Bidragsytere» (3): her kan du legge til en eller flere personer som skal bidra i studieplanrevisjonen. Dette kan for eksempel være faglige ressurser som har ansvaret for de ulike veivalgene i programmet, ytterligere administrative ressurser eller andre ressurspersoner som skal bidra. Studieprogramleder kan også supplere med flere personer etter at studieplanen er sendt til revisjon. «Godkjenner» (4): er den personen som skal godkjenne studieplanen før den sendes til vedtak. Dette kan være en instituttleder, dekan på samarbeidende fakultet eller stedfortreder, og er avhengig av valgt ledelsesmodell. «Saksnummer i arkiv» (5): er nummeret som planen må gis for arkivering i ePhorte. Dette kan også fylles inn av godkjenner når planen sendes til vedtak, så det må ikke være fylt inn her for å sette i gang revisjonen. Under fanen «Revisjon av program» kan du sette en «Frist for å fullføre revisjon» (6) ved å velge dato på kalenderen som dukker opp. Fristen du setter må være innenfor det som er gitt av NTNU sine retningslinjer. Du kan finne frister i årshjulet på wikien kvalitetssikring av studieprogramporteføljen. Når du har fylt ut skjemaet, huk av «Jeg bekrefter at planen er klar for å sendes til (navn på studieprogramleder) for revisjon» og trykk på «Send til revisjon» (7). Studieplanen sendes til revisjon og et e-postvarsel sendes til studieprogramleder. Ta studieprogrammet ut av revisjon Dersom programmet ikke skal revideres i denne perioden, kan du velge å skrive en kort begrunnelse, og så trykke på «Ta programmet ut av revisjon». Valg av vedtakssløyfe Standardinnstillingen at studieplaner blir vedtatt i ePhorte. Dersom du ønsker å bytte over til vedtakssløyfen i KASPER, bruker du nedtrekksmenyen nest øverst i menyen. Når du har valgt «Vedtak i KASPER» vil feltet «Vedtaksmyndighet» dukke opp lenger nede, der du fyller inn den som skal ha denne myndigheten. For studieprogram med forvaltningsutvalg som ledelsesmodell blir sekretæren for FUS/FUI automatisk lagt til i dette feltet. Send flere planer til revisjon samtidig Denne fanen «Hurtigrediger» blir brukt til å sette i gang studieplanrevisjon for flere program samtidig, dersom du vet at rollelistene ikke trenger oppdatering. Naviger til fanen, og velg ett eller fleire av studieprogrammene (1).Dette åpner en meny til høyre på siden. Her setter du en frist for fullføring av revisjon (2) og bekrefter at du har valgt de rette programmene (3). Til slutt klikker du «Send til revisjon». Send påminnelse Du kan sende påminnelse til studieprogramledere om at studieplanen skal revideres. Trykk på «Purring» (1) under «Studieprogram».Du velger studieprogram ved å søke etter studieprogammet eller programkoden i søkefeletet (2). Du kan også velge studieprogrammet direkte fra oversikten (3). Etter du har valgt studieprogram trykker du på «Send påminnelse» (4). Det blir da opprettet en e-post i det som er standard e-post-program på din PC/Mac. Merk at det er kun adressene som blir lagt til automatisk i denne e-posten. Du må selv skrive teksten du vil sende ut. Se også KASPER - FAQ Kvalitetssystem for utdanning Lede studieprogram Godkjenning og vedtak Studiekvalitetsportalen Kontakt KASPER - kontaktpersoner NTNU Hjelp - KASPER-brukerstøtte

Varsling

Mappe:

Norsk

Februar 2024: Informasjonen på denne siden er under gjennomgang i forbindelse med den nye varslingsrutinen. Her finner du informasjon om hvordan du går frem hvis du har opplevd mobbing, trakassering eller andre alvorlige og kritikkverdige forhold ved NTNU. Alle ansatte, studenter og eksterne har rett til å varsle. Du kan varsle på vegne av deg selv eller andre. Innholdsfortegnelse [-] Slik varsler du Muntlig eller skriftlig varsel Kan jeg varsle anonymt? Hva kan du varsle om? Hva skal du ikke varsle om? Eksempler for studenter Eksempler for ansatte Hva skjer når du varsler? Hvis du er part i saken Hvis du ikke er part i saken Varslinger er taushetsbelagt informasjon Disse kan du snakke med før du varsler Studenter Medarbeidere Varslingsrutiner English version - Whistleblowing Se også: Temaside Si fra! | Uakseptabel adferd - mobbing og trakassering | Seksuell trakassering | Sider merket med varsling Vil du snakke med noen før du varsler? Lenger ned på siden finner du en liste over gode samtalepartnere med taushetsplikt du kan snakke med før du varsler. Slik varsler du Gi en så presis beskrivelse av saken som mulig når du varsler. Dette bør være med: Hva varsler du om?Hvor og når skjedde det?Hvem er involvert?Var det noen vitner?Har du kjennskap til tidligere saker relevant for saken din?Send inn varsel Muntlig eller skriftlig varsel For å ivareta personvern og oppfølging på sikrest mulig måte, ønsker vi at du varsler via varslingsknappen over. Du kan også varsle via brev, e-post, telefon eller muntlig til noen med taushetsplikt. Studenter: Fakultetenes varslingmottak for studenterMedarbeidere: Varsle til nærmeste leder eller følg linja. Kan jeg varsle anonymt? Varslingsskjemaet kan sendes inn anonymt. Vær oppmerksom på at det kan begrense muligheten til å følge opp saken. Hva kan du varsle om? Hvis du opplever eller er utsatt for alvorlige kritikkverdige forhold ved NTNU, bør du varsle. Eksempler: MobbingTrakasseringSeksuell trakasseringKorrupsjon eller annen økonomisk kriminalitetAnsatte har i noen tilfeller varslingsplikt. Hva skal du ikke varsle om? Mindre alvorlige hendelser kan du melde inn via Si fra-portalen. Eksempler for studenter Er du misfornøyd med undervisningen eller vil klage på kvaliteten i studieprogrammene, veiledningen eller andre problemer i læringsmiljøet, les mer om studenters rolle i kvalitetssikring av utdanning her.Du skal ikke varsle om uenighet eller mindre konflikter mellom studenter. Dette løser du som regel selv, men hvis konflikten eller situasjonen utvikler seg negativt og påvirker helse, læring eller læringsmiljø, bør du be om en samtale med noen av de nevnt under for råd og veiledning. Eksempler for ansatte Uenighet om fattede beslutninger om for eksempel budsjettfordeling, ansettelser, faglige prioriteringer eller vedtak med hjemmel i lov og regelverk regnes ikke som varslingssaker. Synspunkter om disse områdene kan tas opp med nærmeste leder. Hva skjer når du varsler? Mottaket vil foreta en vurdering av saken og deretter bli fordele den til en oppfølgingsansvarlig. Du vil bli orientert om hva som skjer videre i saken av den som blir satt som ansvarlig saksbehandler. Dette kan ta noe tid, avhengig av hva slags sak det er og hvor kompleks den er Student-student: Saker varslet av en student mot en annen student, behandles av fakultetenes varslingsmottak for studentsaker. Medarbeidere: I saker varslet av medarbeidere, følger varslingsmottaket linja. Hvis du er part i saken Varsler du om noe du selv har opplevd, er du part i saken og har rett til å bli hørt som en del av saksbehandlingen. Du kalles inn til en samtale for å få legge frem din versjon som en del av saksbehandlingen. Hvis du ønsker det, har du krav på å få ha med deg en person som du stoler på i slike samtaler. Du holdes orientert om behandlingen og utfallet i saken så langt det er mulig. Her må saksbehandler også ta hensyn til taushetsplikt overfor tredjepersoner. Hvis du ikke er part i saken Har du varslet på vegne av noen andre, er du ikke part i saken. Du får beskjed når saken er mottatt og når den er ferdig behandlet. Ønsker saksbehandler flere opplysninger fra deg, kan du bli kontaktet underveis i saksbehandlingen. Du vil ikke få informasjon om utfallet av saken eller hvilke tiltak som er gjort. Varslinger er taushetsbelagt informasjon Taushetsbelagte opplysninger unntas offentlighet. Ditt navn blir ikke kjent for flere enn nødvendig for saksbehandlingen. Når du har sendt inn et varsel, er du beskyttet mot gjengjeldelse og represalier gjennom arbeidsmiljøloven. Les mer om gjengjeldelse hos Arbeidstilsynet. Disse kan du snakke med før du varsler Det kan være lurt å snakke med noen før du varsler. Ønsker du å diskutere saken din før du bestemmer deg for å varsle, er det flere du kan ta kontakt med. Det finnes flere gode samtalepartnere med taushetsplikt, hvis du vil diskutere saken før du bestemmer deg for å varsle. Du bestemmer selv hvor mye du vil informere om i en slik samtale. Studenter StudieveilederStudentombudetSit HelseUnngå å gå til linjeforeningene eller studenttillitsvalgte om slike saker, siden de ikke har spesiell kompetanse i å gi råd og veiledning i slike saker. Medarbeidere BedriftshelsetjenestenTillitsvalgt i din fagforening Varslingsrutiner Varslingsrutine for NTNU (pdf), vedtatt november 2023. Retningslinjer for varsel om kritikkverdige forhold for studenter (pdf) fastsatt av rektor 6. september 2023

Ledergruppen ved Institutt for klinisk og molekylær medisin - IKOM

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Ledergruppe Utvidet ledergruppe Fast vitenskapelige ansattehttps://www.ntnu.no/ansatte/michael.d.larsen Teknisk- og administrative ansatte Teknisk ansatte: Administrativt ansatte: Studentrepresentanter Eksterne representanter Ledergruppe Magnus Steigedal, instituttlederKari Anne I Evensen, nestleder for forskningMichael Due Larsen, nestleder for utdanning, masterstudierIngunn Bakke, nestleder for utdanning, medisinstudietVegard Sollie, kontorsjefMarit Otterlei, leder ved Fagenhet for laboratoriemedisinBjørn Henning Grønberg, leder ved Fagenhet for translasjonell kreftforskningTrude Helen Flo, leder ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning (CEMIR)Torunn Bruland, leder ved Fagenhet for gastroentrologi, inflammasjon og klinikknær forskningKari Anne I. Evensen, leder ved Fagenhet for barne- og kvinnehelse Utvidet ledergruppe Fast vitenskapelige ansatte Michel van SchaardenburghVara: Kari RisnesMidlertidig vitenskapelige ansatte Ingrid Aass RosethVara: Kristin Roseth Aass Teknisk- og administrative ansatte Teknisk ansatte: Berit Fladvad Størdal Vara: Vidar Beisvåg Administrativt ansatte: Brit Blekkan Fridtjofsen Vara: Studentrepresentanter Anne Maren S. Aarvik/ Tillitsvalgte i studentrådet MH Eksterne representanter Solveig Winther, Klinikksjef Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs hospitalBernt Harald Helleberg, Leder for forskning og utvikling, Medisinsk klinikk, St. Olavs hospital

Retningslinjer for Servicesenter for eiendom

Mappe:

Norsk

Informasjonssikkerhet - retningslinjer

Mappe:

Norsk

In English: Information security - topic specific policies Temaside om Informasjonssikkerhet | Sider merket med informasjonssikkerhet Innholdsfortegnelse [-] Retningslinjer for ulike virkeområder Retningslinjer for informasjonssikkerhet Se også Kontakt Retningslinjer for ulike virkeområder Målene i Politikk for informasjonssikkerhet nås gjennom et aktivt arbeid innenfor både organisatoriske, menneskelige og tekniske tiltaksområder. NTNUs styringssystem for informasjonssikkerhet ivaretar de identifiserte tiltaksområdene og hvem som har ulikt ansvar innenfor hvert av dem, gjennom tydelige retningslinjer. Mange av disse retningslinjene er av IT-teknisk art, og er tillagt IT-leder ved NTNU som ansvarlig for gjennomføring. Andre retningslinjer er mer organisatorisk og menneskelig orientert, og omhandler prosesser som avvik, risikostyring og klassifisering av informasjon. Alle medarbeidere har medvirkningsplikt. Alt arbeid med sikkerhetskultur og opplæring vil være i henhold til de interne krav som retningslinjene stiller til ledere og medarbeidere. Formålet er å gjøre lederlinjen bedre rustet til å ha oversikt og kontroll over egne informasjonsverdier, og medarbeidere bedre i stand til å ivareta informasjonssikkerheten til disse i sine arbeidsprosesser og i sin kommunikasjonsflyt. Retningslinjer for informasjonssikkerhet Dokumentene er vedtatt av Organisasjonsdirektør den 12.06.2023. Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring Retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvern Retningslinje for behandling av personopplysninger Retningslinje for digital beredskap, hendelses- og krisehåndtering Retningslinje for informasjonssikkerhet i leverandørforhold Retningslinje for klassifisering av informasjonsverdier Retningslinje for kryptografiske kontroller Retningslinje for nettverks- og informasjonsoverføring Retningslinje for operativ sikkerhet Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Retningslinje for sikring av personlig IKT-utstyr Retningslinje for tilgangskontroll Se også Sikresiden.noDatatilsynetNorsis - Norsk senter for informasjonssikringDifi - Direktoratet for forvaltning og IKTNettvett - rettet både mot privatbrukere og bedrifterIDtyveri.info - hvordan beskytte deg mot IT-tyverithe SANS institute - sikkerhetsfirma med mye åpen informasjon på høyt nivå (Whitepapers, maler etc.)SearchSecurity - ressurs for personell som jobber med IT-sikkerhet Kontakt Spørsmål vedrørende leder- og prosesstøtte, informasjonssikkerhet eller digital sikkerhet: Seksjon for digital sikkerhet

Vedlegg lagt til av Bodil Åberg Mokkelbost. Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet.pdf

Nettverk for studieveiledere - KNUS

Mappe:

Norsk

Om Knus Innholdsfortegnelse [-] Om Knus Kommende arrangement Tidligere arrangement Velkommen til KNUS- Kompetanseheving og nettverksutviklingsprogrammet for studieveiledere ved NTNU. Målet med KNUS er at studentene ved NTNU skal møte stadig mer dyktige og kompetente studieveiledere som kan hjelpe dem på veien gjennom sine studier. Dette tror vi kan skje ved at studieveiledere og veiledere på tvers av campus og nivå møtes, får felles faglig påfyll innen veiledningsrelevante tema og deler erfaringer og kunnskap underveis. Vil du være med i KNUS-nettverket, eller ha du fått nye kolleger som ikke er medlem? KNUS arrangerer nettverkssamlinger to ganger per semester. Disse samlingene vil omhandle veiledningsrelevante tema, og bestå av både faglige innlegg og erfaringsdeling i diskusjonsgrupper. I tillegg vil du få anledning til å bli kjent med andre studieveiledere og veiledere ved NTNU, dele kunnskap og erfaringer og selv lære noe nytt. Ved å melde deg på KNUS vil du få e-post med invitasjon til å delta på disse samlingene, samt informasjon om seminarer og kurs spesielt rettet mot deg som studieveileder. Har du innspill til temaer for nettverksmøtene og samlingene? Ønsker du å melde deg inn i KNUS-nettverket? Send en e-post til koordinator for nettverket, Silje Løften. KNUS-kanalen på Innsida: en viktig informasjonskanal Meld deg på kanalen KNUS - nettverk for studieveiledere, og du kan finne mer relevant informasjon, dele og diskutere med andre studieveilerere ved NTNU. Kanalen er kun tilgjengelig for abonnenter. Alle som melder seg på må godkjennes før de vil se innholdet. NB: Du blir ikke registrert som medlem i KNUS ved å abonnere på denne kanalen. Ønsker du å bli medlem i nettverket, må du sende koordinator en e-post. Kommende arrangement 14. februar kl. 08:30-11:00 – Fysisk samling på Dokkhuset i Trondheim, stream til Gjøvik og Ålesund. 12. juni kl. 08.30-11:00 - Fysisk samling på Campus Gløshaugen, med stream til Gjøvik og Ålesund 18. september kl. 08:30-11:00 – Fysisk samling på Dokkhuset i Trondheim, stream til Gjøvik og Ålesund 13. november – Fysisk heldagssamling i Trondheim Tidligere arrangement 08.11.23 Heldagssamling - Kommunikasjon og samhandling med studentene underveis i studiene 19.09.23 Halvdagssamling - Sikresiden.no Beredskap og handlingskompetanse 04.05.23 Halvdagssamling - Innlegg fra Sit Råd og Sit Psykisk helse, Innlegg fra Studenttinget om hva tar studentene opp i deres fora. 08.02.23 Halvdagssamling - Studentenes opplevelse av dialogen med NTNU rundt utveksling.

Vedlegg lagt til av Migrert. Mal for ansattprofil for studieveileder.pptx

Funding for Health Research

Mappe:

Norsk

Here is a list of funding opportunities relevant for health that are available to applicants in Norway (note that some opportunities are region-specific). The list is intended to be as extensive as possible, but if you find more relevant funding opportunities, please do let us know at soknadshjelpen@mh.ntnu.no. To make it easier to navigate, the opportunities are organized according to the type of research, innovation or education activities funded. For some of the opportunities, we also give some core information on who/what is funded. Please check the link to the funder’s website for the full eligibility conditions. Innholdsfortegnelse [-] Thematic (“top down”) calls Open (“bottom-up”) calls, i.e. no pre-defined topic Personal Grants Funding relevant for early career stage researchers Innovation Mobility grants Networking/capacity building Grants requiring collaboration with industry or the public sector Infrastructure Centre Applications Education-related calls Thematic (“top down”) calls CancerKreftforeningen – Several calls, both for specific cancers and “open” cancer research.Open Call: 1-8 million nok. for 1-4 years. Includes specific funding for breast cancer through the pink ribbon campaign.Krafttak mot kreft: 1-5 million nok. for 1-4 years. The specific theme changes yearly based on the theme of the annual fundraising campaignTRANSCAN-3 (translational cancer research). Collaborative projects requiring transnational consortia of at least 3 partners from at least 3 different eligible countries.Cancer Grand ChallengesRakel and Otto-Kristian Bruuns Endowment. Supports medical basic research within biochemistry, physiology and pathology. Cancer-related projects are prioritized. Applicants must be licensed medical doctors.Health Cluster Horizon Europe has opportunities for cancer research (among-many other health-related topics). Collaborative projects requiring transnational consortia of at least 3 partners from at least 3 different eligible countries.The “Mission on Cancer” under Horizon Europe Global HealthHealth Cluster Horizon Europe has opportunities for global health research (among-many other health-related topics). Collaborative projects requiring transnational consortia of at least 3 partners from at least 3 different eligible countries.Global development and international relations (a portfolio of global-development related calls from the RCN)NORHED II (capacity development in education and research for higher education institutions between Norway and developing countries).EDCTP2 (clinical studies on poverty-related infectious diseases in sub-Saharan Africa).Gates FoundationLaerdal Foundation (supports practically-oriented research and development in acute medicine, in particular on projects related to saving lives in low-resource settings)JPI-AMR (antimicrobial resistance). Collaborative projects requiring transnational consortia of at least 3-6 partners among the countries participating in the call. Brain-related research including mental healthJPI-JPND (neurodegenerative disease). Collaborative projects requiring transnational consortia of at least 3-6 partners among the countries participating in the call.ERA-NET Neuron (basic, clinical and translational research in disease-related neuroscience). Collaborative projects requiring transnational consortia of at least 3-6 partners among the countries participating in the call.The Human Brain ProjectKavli Trust Programme on Health Research (mental health in children and adolescents)Health Cluster Horizon Europe has opportunities for mental health and neurological diseases (among-many other health-related topics). Collaborative projects requiring transnational consortia of at least 3 partners from at least 3 different eligible countries. Civitan Norges Forskningsfond for Alzheimers sykdom supports research on Alzheimer's disease, covering casual factors, prevention, assessment and treatment, and measures aimed at relatives. Chronic diseasesOlav Thon Foundation – Support for Nordic research projects in medicine focusing on reparative medicine targeting diseases in the musculoskeletal and peripheral and central nervous system.Novo Nordisk Foundation: awards grants across many areas in science (incl. health science research, with a particular focus on diabetes treatment). The foundation also supports education, sustainability, innovation, and humanitarian initiatives. Personalised medicineERAPerMed. Collaborative projects requiring transnational consortia of at least 3-6 partners among the countries participating in the call AgeingActive Assisted Living Programme (AAL). Funding to create better quality of life for older people and to strengthen industrial opportunities in the field of healthy ageing technology and innovation. Public healthNordic Programme on Health and Welfare (Nordforsk): funds research into public health (with a strong focus on health data) Open (“bottom-up”) calls, i.e. no pre-defined topic FRIPRO is a programme in The Research Council of Norway funding open, ground-breaking research. It provides funding through several calls from the research council.European Research Council (ERC). Supports individual principal investigators across all career stages (Starting 2-7 years after PhD defence; Consolidator 7-12 years after PhD defence; Advanced 12+ after PhD defence), or a small team of principal investigators (ERC Synergy. 2-4 PIs). Projects are selected on the basis of scientific excellence alone, across all fields (groundbreaking, high-risk/high-gain, new or emerging research fields)European Innovation Council (EIC) Pathfinder. Funding to achieve proof-of-concept of breakthrough technology (TRL 1-4). Two types: Pathfinder “Open” (no-predefined area); Note that there is also a “top-down” version of the Pathfinder called Pathfinder “Challenges”. Collaborative projects requiring transnational consortia of at least 3 partners from at least 3 different eligible countries.Marie Skłodowska-Curie Actions. Funding to support research activities with a strong focus on training equipping researchers with new skills and providing them with an international and inter-sectoral experience. There are four types, covering all career stages: MSCA Doctoral Networks (funding to establish a new network of doctoral students), MSCA Postdoctoral Fellowships (individual fellowship for researchers within 8 years of their PhD defence), MSCA Staff Exchanges (international and inter-sectoral mobility of R&I staff) and MSCA-CoFund (co-funding of doctoral and postdoctoral programmes). All calls are “bottom-up” with no pre-defined subject area.National Institutes of Health (NIH). The largest funder of biomedical research in the world. Norwegian institutions are eligible to apply to many calls with a US partner. Personal Grants From The Research Council of Norway: Researcher project for scientific renewal Funds research to advance the international research front and targets researchers who have demonstrated high scientific quality. Accepts both basic and applied research in all areas.Three-year Researcher Project with International Mobility (24 months outside Norway, followed by a 12 month “return phase” to Norway). Applicants must be within 7 years of their PhD defence.RCN Young Research Talents is a call from The Research Council of Norway aimed towards researchers 40 years or younger, 2-7 years after their PhD (time subtractions may apply). It includes funding for open “bottom up” research and a variety of thematic areas (top down).Researcher Project for Technological Convergence Related to Enabling Technologies: The objective of the call is to achieve radical new technological development across the enabling technologies. Examples of enabling technologies are biotechnology, ICT and nanotechnology. Awards 12 - 20 million NOK.From the EU: European Research Council (ERC). Supports individual principal investigators across all career stages (Starting 2-7 years after PhD defence; Consolidator 7-12 years after PhD defence; Advanced 12+ after PhD defence), or a small team of principal investigators (ERC Synergy. 2-4 PIs). Projects are selected on the basis of scientific excellence alone, across all fields (groundbreaking, high-risk/high-gain, new or emerging research fields)MSCA European Fellowships (12-24 months, all Nationalities). Must be within 8 years of PhD defence date.MSCA Global Fellowships (12-24 month stay outside Europe, followed by a 12 month “return phase” to Europe). Applicants must be within 8 years of their PhD defence date.Other funders: EMBO Postdoctoral Fellowship (up to 24 months). Applicants must be within 2 years of their PhD defence.Samarbeidsorganet funds doctoral, postdoctoral and researcher positions. You can also seek funding for running costs, innovation projects and travel grants.FFU Permanent employees of St. Olavs Hospital or NTNU (except Gjøvik and Ålesund) may apply. Must be collaboration between NTNU and the hospital.Stiftelsen DAM is a foundation supporting research on mental and physical health, quality of life and life mastery (basic research is not supported). Funding is available for PhD and Postdoc positions. Funding relevant for early career stage researchers EMBO Postdoctoral Fellowship (up to 24 months). Applicants must be within 2 years of their PhD defence.MSCA European Fellowships (12-24 months, all Nationalities). Must be within 8 years of PhD defence date.MSCA Global Fellowships (12-24 month stay outside Europe, followed by a 12 month “return phase” to Europe). Applicants must be within 8 years of their PhD defence date.Three-year Researcher Project with International Mobility (24 months outside Norway, followed by a 12 month “return phase” to Norway). Applicants must be within 7 years of their PhD defence.RCN Young Research Talents is a call from The Research Council of Norway aimed towards researchers 40 years or younger, 2-7 years after their PhD (time subtractions may apply). It includes funding for open “bottom up” research and a variety of thematic areas (top down).ERC Starting Grant. Funding to support individual principal investigators to establish their own research group at an early stage in their career (2-7 years after PhD defence). Projects are selected on the basis of scientific excellence alone, across all fields (groundbreaking, high-risk/high-gain, new or emerging research fields) Innovation European Innovation Council (EIC) Pathfinder. Supports early stage development (TRL 1-4) of radical new technologies based on high-risk/high-gain science-towards-technology breakthrough research. Two types: Pathfinder “Open” (no-predefined area); Pathfinder “Challenges” (specific themes).European Innovation Council (EIC) Transition. Funding to validate and demonstrate technology (TRL 4 to 5/6) & develop market readiness. Single applicants or small consortia (2-5 partners). Must build on results from a EIC Pathfinder, FET or ERC PoC project. Two types: Transition “Open” (no-predefined area); Transition “Challenges” (specific themes).European Innovation Council (EIC) Accelerator. Funding to scale up innovations with the potential to create new markets or disrupt existing ones. Single applicants (start-ups and SMEs). Two types: Accelerator “Open” (no-predefined area); Accelerator “Challenges” (specific themes).ERC Proof-of-Concept. Funding for ERC grant holders to establish proof of concept of an idea that was generated during their ERC-funded project. Active Assisted Living Programme (AAL). Funding to create better quality of life for older people and to strengthen industrial opportunities in the field of healthy ageing technology and innovation. Supports projects that create market-ready products and services for older people.Health Pilot – Main Call for Proposals: From the Research Council of Norway. They will finance innovation processes that can increase sustainability in health and care services and stimulate value creation in Norwegian trade and industry. The goal is to develop good solutions that reach patients and citizens more quickly while at the same time creating benefits and value in the private and public sectors. Awards 15 - 25 million NOK.Qualification Project (former Milestone Project) (RCN) The purpose of a qualification project is to do the initial investigations into the commercial potential of research results that aim to clarify which course to pursue as regards the direction of research, technology development or strategic decisions. The call is open for applications from all thematic areas.Proof-of-Concept Project: (RCN) The funding must be used to reduce technological risks and increase the commercial application of results from publicly funded research projects. The project can be at levels 2–7 on the Technology readiness level (TRL) scale used in the EU. The call is open for applications from all thematic areas.NTNU discovery main project: Biannual calls to provide support to develop an idea. A DOFI must be delivered to NTNU TTO before applying.NTNU discovery pilot project for employee/student The purpose of a pilot project is to establish a basis for further development of an idea that could lead to funding of a main project through Discovery or attract other sources of funding. Employees may apply for a grant of up to NOK 200,000. Grants of up to NOK 75,000 are available to students. A DOFI must be delivered to NTNU TTO before applying. Mobility grants Shorter term (≤12 months): Fulbright Fellowship (Between 3 and 12 months stay to the USA, for Norwegian Nationals). EMBO Scientific Exchange Grant (up to 3 months, all career stages)AURORA mobility programme (short-term research stay to France)DAAD mobility programme (short-term research stay to Germany)Åsgard Research Programme (very short-term stay – one week – to France)Longer term (≥12 months): MSCA European Fellowships (12-24 months, all Nationalities). Must be within 8 years of PhD defence date.MSCA Global Fellowships (12-24 month stay outside Europe, followed by a 12 month “return phase” to Europe). Applicants must be within 8 years of their PhD defence date.EMBO Postdoctoral Fellowship (up to 24 months). Applicants must be within 2 years of their PhD defence.Three-year Researcher Project with International Mobility (24 months outside Norway, followed by a 12 month “return phase” to Norway). Applicants must be within 7 years of their PhD defence.Human Frontier Science Program (HFSP) Long-Term Fellowship (36 months) Networking/capacity building COST Actions. Large networks of transnational consortia on all fields of research. Funds activities like organisation of meetings, training schools and short-term scientific missions, to promote global networking of nationally-funded research. COST Actions are open and inclusive: you may request to join an existing action to expand your own network.Regional and thematic EU networks. RCN-funded networks to promote the participation of Norwegian entities in Horizon Europe.INTPART is the Research Council of Norway’s International partnerships for excellent education, research and innovation. The goal is to develop world-class research groups through long-term international cooperation.Peder Sather Grant Program: funding to promote research collaboration between UC Berkeley and Norwegian universities. Funding is available to support networking activities like workshops, mini-conferences and exchanges, but also research activities such as pilot studies or the collection and analysis of data.EEA grants: funding from Norway, Iceland and Liechtenstein (“donor states”) to strengthen bilateral relations with 15 beneficiary countries in Southern and Eastern Europe. Each beneficiary country manages and publishes calls for proposals on a variety of subject areas. The grants may cover research, education, capacity building or networkingClinical Academic Groups (CAG) – funding from Samarbeidsorganet to strengthen cooperation between the clinicians and researchers addressing a specific, regional health challenge Grants requiring collaboration with industry or the public sector Collaborative Project to meet Societal and Industry-related Challenges Research organisations can apply in binding cooperation with actors from public sector entities, NGOs, trade and industry or other private organizations.Regionale forskningsfond (Trøndelag) Funding to support research addressing the challenges and needs of companies and municipalities in Trøndelag. Universities and research organisations may apply only in collaboration with regional small or medium-sized enterprises, municipalities or municipal enterprises. The research problem to be addressed must be rooted in the company’s or municipality’s needs.Innovative Health Initiative (IHI): collaboration between academia and European life sciences industries. IHI’s core objective is To translate health research and innovation into tangible benefits for patients and society, and ensure that Europe remains at the cutting edge of interdisciplinary, sustainable, patient-centric health research. The draft topics are announced for 2022 with deadlines expected in the autumn. Researcher Project for Technological Convergence Related to Enabling Technologies: The goal is to achieve radical new technological development across the enabling technologies through projects that endeavour to help to achieve the UN Sustainable Development Goals and resolve major societal challenges. 12 - 20 million NOK. Infrastructure RCN INFRA is The Research Council of Norway's call for infrastructures of national importance. Funding ranges from 2 to 200 million NOK.Research Infrastructure – Horizon Europe: funding to establish European Research Infrastructures that provide resources and services for research communities to conduct research and foster innovation. Centre Applications K.G. Jebsen is a private foundation that funds Norwegian research centres in translational medicine. A maximum of 4.5 million NOK over a period of 5 yearsSFF is The Research Council of Norway’s scheme for Centres of ExcellenceSFI is The Research Council of Norway’s scheme for Centres of Research-based Innovation. 50 to 96 million NOK for 5 to 8 yearsFKB is The Research Council of Norway’s scheme for Centres for Clinical Treatment Research. A maximum of 160 million NOK over a period of 8 years Education-related calls Erasmus+ Cooperation Partnerships: The aim is to exchange best practices, develop collaboration networks, and increase the quality and relevance of educational offerings through internationalization. There must be at least 3 partners from partner countries in the Erasmus+ scheme.Erasmus+ Capacity Building in Higher Education: The aim is to collaborate on modernization and internationalization of higher education in partner and programme countries. There are three different types of capacity building projects: fostering access to cooperation in higher education, partnerships for transformation in higher education, and structural reform projects. The composition of project consists of at least 2 programme countries with one higher education institution in each country, as well as one partner country with two higher educational institution. In total, there must be an equal number of partner institutions from program and partner countries. Erasmus+ Alliances for Innovation: The aim is to create innovate educational offerings that promote innovation and entrepreneurship. This call includes research. Minimum 8 partners. Erasmus projects must be registered in NTNU’s International Office’s registration portal before submitting the application. For more information, see the International Office’s Erasmus+ wikipage. If you are considering to apply for an Erasmus+ application through the MH faculty, please contact Siri Elisabeth Haug for support. UTFORSK is a call that targets collaboration with Brazil, Canada, India, Japan, China, South-Africa, South-Korea and USA. The aim is to develop and carry out joint educational activity, increase student mobility, integration of education and research, as well as strengthen the connection to the world of work. INTPART is the Research Council of Norway’s International partnerships for excellent education, research and innovation. The goal is to develop world-class research groups through long-term international cooperation with partners in Brazil, Canada, India, Japan, China, and South-Africa, South-Korea and USA. The number of applications NTNU can send is limited, meaning that an internal process is run each year and only pre-approved proposals can be sent to the RCN. EEA grants is funding from Norway, Iceland and Liechtenstein (“donor states”) to strengthen bilateral relations with 15 beneficiary countries in Southern and Eastern Europe. Each beneficiary country manages and publishes calls for proposals on a variety of subject areas. The grants may cover research, education, capacity building or networkingNordplus is a mobility, network and project partnership programme for education (bachelor’s and master’s level) in the Nordic and Baltic countries. An application must consist of at least three institutions from three different Nordplus countries. Main call will be published 1st November 2022.NORDHED is Norad’s North-South-South university partnership programme for projects on capacity development in higher education and research.Samarbeidsorganet funds education-related projects target towards strengthening the quality, relevance, and capacity in study programmes with practical training. Increased work-relevance in higher education is a HK-dir grant that funds projects that lead to increased work-relevance for educational programmes, increase students’ learning and meet the needs of future employers. New call planned in 2023.Pilot scheme for practical training in municipalities for health and social studies The call for 2022 will be published in April. As a general tip, do become a member of scientific societies in your subject area: they often have funding opportunities! Various unions (e.g. the Norwegian Nurses Organisaton - Sykepleierforbund) sometimes also have funding opportunities for research available to their members. Various Foundations associated with NTNU also distribute funding on a yearly basis. Several of these foundations are related to medicine and health. These opportunities are announced via UNIFOR.

Viser 1 261 - 1 280.

• ← Første
• Forrige
• Flere