Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
Nyheter
Min profil
For ansatte
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Kurs og kompetanseutvikling
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Nyheter
Min profil
For studenter
For ansatte
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Støtte til fagbrukere - Fordring til innbetaling - FTI
Mappe:
Norsk
Fordring til innbetaling (FTI) gjelder fra en kunde bestiller varer/tjenester fra NTNU, til fordringen er fakturert (utgående faktura) og innbetalt. Prosessen dekker også prosjektfakturering, massefakturering, purring og inkasso, samt direkteinnbetalinger av blant annet gaver og bevilgning. All inntekt ved NTNU skal reskontroføres. Det vil si at direkteinnbetaling først og fremst er for gaver, bevilgning og i de tilfeller innbetaler ikke ønsker å motta faktura. Ved behov for kontonummer i forbindelse med direkte innbetaling, send inn en sak i NTNU Hjelp eller ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post: kontakt@okavd.ntnu.no. Beskriv da hva innbetalingen gjelder, og oppgi gjerne delprosjektnummer. Alle direkte innbetalinger skal være merket med minimum delprosjektnummeret dette skal inntektsføres på. Ved direkte innbetaling registerer Økonomiavdelingen/FTI sentralt manuell faktura på aktuell kundereskontro, men det er kundeoppretter ved enheten hvor dette skal inntektsføres som må sørge for at innbetaler er opprettet som kunde - slik at korrekt data blir registrert. Nettbutikk Ved salg av produkter~/egenandeler etc. til ansatte og studenter ved NTNU eller arrangement for ansatte, studenter ved NTNU og eksterne deltakere, anbefales bruk av nettbutikk i stedet for fakturering. Nettbutikk kan også benyttes kun for påmelding til arrangement. De ulike nettbutikkene er satt opp for betaling med kredittkort eller vipps, ikke fakturering. Økonomiavdelingen/FTI sentralt skal kontrollere alle produkter eller Events før publisering. Se veiledning for hvordan dette meldes inn for publisering. Avstemmer innbetalinger mot fullførte ordre. Vi kan veilede ved oppsett, men setter ikke opp produkt/Event på vegne av Faktultet/Institutt/konferansearrangører. Butikkmedarbeider/Editor har anvar for oppsett av produkt eller Event, korrekt kontering og mva vurdering. De har også ansvar for å følge opp sine ordrer, endre status ved utleveringsvarer, ordrer som feiler, svare på spørsmål fra sine kunder, og svare ut henvendelser fra Økonomiavdelingen/FTI sentralt. Det anbefales å ha kontering klar før produkt/Event settes opp. En må ha Feide-bruker ved NTNU for å kunne ha rollene Butikkmedarbeider/Editor. Se veiledning hvordan en melder inn behov for rolle i Fakultetesnettbutikk eller NTNU Billett. Kurs og opplæring Se kurs~/opplæring og rutiner for de ulike rollene i FTI-prosessen på BOTT-samarbeidet.no. Det er også lenket til BOTT-rutinene under de ulike punktene på denne siden, samt linker til DFØ-opplæring og noen interne rutiner. Rutinene oppdateres jevnlig, så det anbefales at de brukes aktivt for å fange opp eventuelle endringer for din rolle. Med unntak av ordremottaker, må en være meldt inn i de ulike rollene for å få tilgang til å utføre de ulike oppgavene i Fti-prosessen. Du kan ikke melde inn deg selv til de ulike rollene, se veildening og skjema i NTNU Hjelp tilgangsbestilling. Opprette ny eller endre kunde Generelt om rutinen Hvordan opprette ny kunde eller endre kundeopplysninger på eksisterende kunde. Sikre at kunder er registrert med riktig opplysninger i kunderegisteret. Kunderegisteret inneholder masterdata, det vil si at dataene som ligger i registeret hentes og brukes av ulike moduler i Unit4. For: Kunderegistrerer. (Denne rollen med tilhørende systemtilgang er innbakt i rollene: Fakturaansvarlig, Prosjektøkonom, Prosessrådgiver prosjektøkonomi, Prosjektøkonom med aktivering, Prosjektøkonom uten aktivering, Fakturautsteder, Innbetalingsoppfølger og Kundereskontrooppfølger). Sjekk om kunden finnes fra før Før en registrerer en ny kunde skal en først søke i kunderegisteret i Unit4 ERP for å sjekke om kunden er registrert fra før. Er kunden allerede registrert, sjekk at kunden er registrert med riktige opplysninger. Hvis opplysningen må oppdateres, må du gjøre endring på kunden før denne kan faktureres. Kunden kan kun være registrert med en generell adresse per kundenummer. Registres flere generelle adresser på samme kundenummer, vil faktura sendes ut til den eldste generelle adressen. Dersom kunden endrer adresse eller skal ha påført epostadresse/mobilnr etc., så må dette endres på eksisterende generell adresse. Endringene må være godkjent av kundegodkjenner sentralt for at de skal være gjeldende. Opprette ny kunde Dersom kunden ikke finnes, fyll inn nødvendige opplysninger under kunde-fanen. Se BOTT-rutine: Opprette eller endre kunde - aktivitet 1 (pdf) for å se hvilke kundedata du må legge inn. En kunde skal kun være registrert en gang med ett kundenummer i kunderegisteret. Unntak: Utenlandske kunder som ber om å få tilsendt fakturaer til ulike postadresser. Disse kundene vil ha flere kundenummer, da det kun er mulig å registrere en fakturaadresse (generell adresse) per kundenummer. Viktig at det ved utfylling av fakturagrunnlagsskjema/salgsordreopprettelse velges det kundenummeret som er knyttet til postadressen det er gitt beskjed om at fakturaen skal sendes til. For kunder som ønsker/krever faktura tilsendt på EHF, må korrekt relasjon være registrert på kunden. Se rutine "Elektronisk utsendelse av faktura (intern rutine)" for hvordan dette automatisk registreres for Norske organisasjonskunder (kundegruppe 1) og hvordan dette kan registreres/etter-registreres på utenlandske organisasjoner (kundegruppe 3). Hvordan finne kundens fakturainformajon? Sjekk Brønnøysundregistrene (brreg.no) ELMA-registeret (anskaffelser.no) Kundens nettside Godkjenning av ny kunde eller endring på eksisterende kunde Når du har registrert all informasjon på ny kunde eller endret informasjon på eksisterende kunde og lagret, går den automatisk på flyt for godkjenning av kundegodkjenner ved Økonomiavdelingen (sentralt). Sjekk status for kunder på flyt via rapporten "spørring arbeidsflyt-kunde" i Unit4. Hvis kunden ikke godkjennes av kundegodkjenner vil du få oppgaven i retur. Dersom kunden er avvist av kundegodkjenner, vær nøye med å lese begrunnelsen til avvisningen. Dersom det gjelder feil informasjon på kunden, så korriger dette og lagre, slik at kunden kommer til kundegodkjenner på nytt for kontroll og godkjenning. Rutine og veiledning Opprette kunde på flyt (DFØ video) Opprette eller endre kunde (BOTT rutine) Fakturagrunnlagsskjema (Kunder og Salg-modulen) Generelt om rutinen Varer og tjenester som NTNU selger eller leier ut skal faktureres. Dette gjelder for eksempel salg av anlegg, kompendier, utleie av lokaler, husleie, konsulenttjenester etc. For: Ordremottaker og fakturaansvarlig. Ordremottaker Ordremottaker er den som kunden er først i kontakt med for å bestille eller inngå avtale. Ordremottaker må videreformidle informasjon om hva som er solgt og til hvem, til fakturaansvarlig. Dette danner bakgrunnen for utgående faktura. (Kan også være et forsystem). Opprette fakturagrunnlag Fakturaansvarlig fyller ut fakturagrunnlagsskjema. Hjelp til å fylle ut skjema finner du i BOTT-rutine: Ordrebehandling aktivitet 2 og 6 (pdf) Ferdig utfylt skjema og eventuelt vedlegg, sender du på e-post til din lokale salgsordreoppretter ved ditt institutt/fakultet. Kontorleder/innføringsleder ved ditt fakultet/institutt har oversikt over hvem som er lokal salgsordreoppretter ved din enhet. Dersom det er Økonomiavdelingen sentralt som følger opp ditt fakultet/institutt, send inn skjemaet til kontakt@okavd.ntnu.no. Merk i emnefeltet: Utgående faktura. Vær obs på at vedlegg som skal følge fakturaen ut til kunden må være lagret i PDF-format. Interne vedlegg kan være i andre format. Ved fakturering til utland med avgiftspliktig kontoart kan kun dette faktureres med valuta: NOK. Denne avgiften er fast, og ville blitt flytende med kombinasjon av avgiftspliktig konto og annen valuta. Ved fakturering til utland, vær obs på om varen/tjenesten skal forbrukes /benyttes i Norge (30XX eller 32XX), eller om det er eksport av varer eller tjenester (31XX) til firma med utenlandsk adresse/ikke norsk organisasjonsnummer. Kontoplan er tilgjengelig via Unit4. "Meny - felles - Kodeplan - Kontoplan" og på Bott-samarbeidet.no. Fakturering fra BOA-prosjekt Fakturering fra BOA-prosjekt skal som hovedregel gjøres fra prosjektmodulen (Opprette prosjektfaktura), og hver kunde som skal faktureres må derfor ha sitt eget delprosjekt. Fakturering kan bare skje gjennom massefakturering dersom mer enn fem kunder skal faktureres innen samme finansieringskilde. For fakturering i BOA-prosjekt, følges BOTT-rutine 3.3.2 i FTI-prosessen: Massefakturering (BOTT-rutine) Opprette prosjektfaktura (BOTT-rutine) Utgående faktura Generelt om rutinen Utgående faktura kan lages i prosjektmodulen eller i Kunder og Salg-modulen. Vedlegg Vedlegg som skal følge fakturaen ut til kunden må være lagret i PDF-format og maks 5 MB. Interne vedlegg kan være i andre format. Dersom en er uheldig og laster opp feil vedlegg eller laster opp vedlegg i feil format, får en ikke til å slette dette selv. Send da en henvendelse til regnskap@dfo.no, oppgi NTNU, salgsordrenummer og hvilket vedlegg som ønskes slettet. Dersom det sendes ut faktura med vedlegg i feil format, vil denne bli avvist og det er ikke mulig å sende ut denne på nytt. Kreditnota og ny faktura må lages. Kreditnota kan da ikke sendes kunden, da opprinnelig faktura ikke er sendt kunden. Se veiledning under punktet «Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden». Prosjektmodulen Dersom inntekten er knyttet til et BOA-prosjekt skal følgende normalt utfaktureres fra prosjektmodulen av fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og IKKE fra kunder og salg modulen: Avtalt beløp i henhold til kontrakt. Kostnader i henhold til avtale. Midler fra koordinator som skal videreformidles andre. Viderefakturering av utlegg/reisekostnader. Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) genererer først et fakturaforslag (TS01). Når det er kvalitetssikret genererer fakturaansvarlig (prosjektøkonom) prosjektfakturaen (TS02). Når TS02 jobben kjøres starter samtidig automatisk en jobb som bokfører fakturaen og DFØ sørger for utsending av fakturaen til kunden. Veiledning Opprette faktura fra delprosjekt (DFØ Video) Opprette prosjektfaktura (BOTT-rutine) Kopi av faktura fra prosjektmodulen (intern rutine) Kunder og Salg-modulen Benyttes ved utfakturering av: Avtalt beløp i henhold til kontrakt for delprosjekter der prosjektstrukturen i BOA- prosjektet har flere finansiører knyttet til ett og samme delprosjekt. Salg som ikke er dekket av avtale i BOA-prosjekter. Leiested Øvrige fordringer NTNU har som skal utfaktureres. For: Salgsordreoppretter og fakturautsteder. Innsendt fakturagrunnlagsskjema registreres i Unit4 Kunder og Salg-modulen av salgsordreoppretter. Dersom fakturaansvarlig innehar både rollen fakturaansvarlig og salgsordreoppretter, er det ikke nødvendig at fakturagrunnlagsskjema fylles ut, da kan en fylle ut direkte i Unit4. Når alt er registrert i henhold til innsendt grunnlag og eventuelle vedlegg er lagt til, trykk lagre. Da vil salgsordren legges seg som en faktureringsklar salgsordre. I vår referanse er det navn til fakturaansvarlig som skal velges, i selger er det navn til salgsordreoppretter som skal velges. Vår referanse vil vises på fakturaen til kunden med tilhørende epostadresse. Merk: Artikkelnummer og kontoart skal være lik. Dersom det oppdages på konteringsnivå (Hovedbok) at det er feil kontoart, må en gå tilbake og endre på artikkelnivå (eventuelt sette linjen som sperret og legge inn alt på nytt). Det er artikkelnummer som utleder mva på fakturaen, og avvik mellom artikkelnummer og kontoart vil føre til feil i regnskapet. I Unit4 brukes begrepet salgsordre inntil endelig faktureringsjobb er kjørt (av fakturautsteder sentralt i Økonomiavdelingen). Først når endelig faktureringsjobb er kjørt, får salgsordren et fakturanummer og blir en utgående faktura. Alle salgsordrer som har status «Til fakturering» vil to ganger i uken bli fakturert av Økonomiavdelingen. Vi gjør ikke noe med salgsordrene (kun stikk-kontroller), men setter bare i gang en jobb som lager fakturaer av salgsordrene. Det blir da produsert en faktura av salgsordren som blir sent til kunden, og fakturaen vil bli bokført. Vanligvis gjøres dette tirsdag og torsdag morgen, men dagene kan avvike ved sykdom, månedsavslutning og lignende. Salgsordren vil da endre status til «Fakturert» og i tillegg til ordrenummeret vil den nå ha et fakturanummer og et bilagsnummer. Fakturadatoen på fakturaen vil automatisk settes til den datoen fakturaen blir produsert og sendt til kunden. DFØ sørger for utsending av fakturaen til kunden. Veiledning Ordrebehandling (BOTT-rutine) Registrere salgsordre (DFØ video) Lage salgsordre (intern rutine) Status på en salgsordre (intern rutine) Interne og eksterne vedlegg på en salgsordre (intern rutine) Overstyre periode på salgsordre/utgående faktura i kunder- og salg-modulen (intern rutine) Sjekke om en faktura laget i kunde og salg modulen er betalt (intern rutine) Massefakturering Det er to varianter for massefakturering: Dersom en har mange ulike kunder om skal ha identiske faktura uten vedlegg tilsendt, kan dette løses ved massefakturering på bakgrunn av utfylt fakturagrunnlagsskjema. Dersom en har 50 fakturaer eller flere (her kan fakturaene være ulike) kan LG04 skjema fylles ut. For: Fakturaansvarlig og fakturautsteder. Variant 1 Massefakturering gjøres ved Økonomiavdelingen sentralt av Fakturautsteder. Fakturaansvarlig ved enheten som ønsker å få utført massefakturering, fyller ut skjema for Fakturagrunnlag- og kreditnotaskjema inkludert arkfane med liste over kunder som skal ha faktura. Skjemaet sendes inn til Økonomiavdelingen via NTNU hjelp. Fakturagrunnlagsskjemaet må være nøyaktig utfylt – alle kundene vil få en faktura ut fra det som er fylt ut her. I arkfanen for Kundedata skal kundenummer og kundenavn på alle de som skal ha tilsendt fakturaen legges inn. Kundenumrene som legges inn på listen må være registrert og godkjent i UNIT4 før skjemaet sendes inn. Enkelte ting, for eksempel ulike referansenummer på fakturaene, kan være mulig selv om resten av fakturaen blir lik. Legg inn eventuelt avvikende referanse på den aktuelle kunden i arkfanen for Kundedata ved massefakturering. Variant 2 Fakturaansvarlig ved enheten laster ned lokal kopi av LG04 skjema og må: Fylle ut nødvendige felt i LG04 skjema, se instruksjon i skjema. Husk å oppgi bruker-id i feltet «vår referanse», ikke navn eller epostadresse. Kundenumrene som legges inn på listen må være registrert og godkjent i UNIT4 før skjemaet sendes inn. Kun fakturering i NOK Max 420 linjer i en fil. Ved behov for flere linjer enn dette, fyll ut flere filer. Ferdig utfylt skjema sendes inn til Økonomiavdelingen sentralt via NTNU Hjelp eller på e-post til kontakt@okavd.ntnu.no. Fakturautsteder ved Økonomiavdelingen sentralt kontrollerer LG04 skjemaet, korrigerer etter avtale med fakturaansvarlig dersom feil, legger inn sin bruker-id i feltet «Selger» og sender skjema til DFØ for føring. Det tar ca. 2 dager fra innsendelse til salgsordrene er opprettet og ligger klar til fakturering. Disse sendes kundene når neste faktureringsjobb kjøres av Fakturautsteder (kjøres 2 ggr i uken). Det er DFØ som sender ut fakturaene for oss. Veiledning For detaljert veiledning begge variantene, se rutinen: Massefakturering (BOTT-rutine). LG04 – Massefakturering fil (BOTT-skjema) Fakturagrunnlag- og kreditnotaskjema (BOTT- skjema) Overstyre periode og fakturadato på en utgående faktura For: Salgsordreoppretter, fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og fakturautsteder. Ved overgangen mellom to perioder vil det noen dager inn i ny periode være mulig å overstyre til forutgående periode. Datoer og frister for dette varierer, se regnskapsfrister på innsida (lenke kommer). Overstyre periode og fakturadato på en salgsordre/utgående faktura kunde og salgsmodulen (intern rutine). Overstyre periode og fakturadato på en utgående faktura fra prosjektmodulen (intern rutine). Kreditnotaskjema (Kunder og Salg-modulen) Generelt om rutinen Fakturaer som er laget med feil data eller til feil kunde etc. må krediteres og sendes kunden (sendes kunde så framt opprinnelig faktura er sendt kunden). Dersom en unnlater å lage kreditnota, vil ubetalt faktura bli stående åpen på kundereskontroen, og vil da følge vanlig purring og inkassohåndtering. Dersom kun intern opprydding, se Korrigering av fakturaer laget i kunde og salg/Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden. For: Fakturaansvarlig. Fakturaansvarlig: Fyller ut kreditnotaskjema. Husk å oppgi fakturanummer som skal krediteres og begrunnelse for kreditering. Dersom faktura som skal krediteres er i valuta, må samme valuta og dato som faktura er laget oppgis på grunnlaget. Ferdig utfylt skjema og eventuelt vedlegg sender du til Salgsordreoppretter på e-post til din lokale Salgsordreoppretter ved ditt institutt/fakultet. Dersom det er Økonomiavdelingen sentralt som følger opp ditt fakultet/institutt, send inn til kontakt@okavd.ntnu.no. Merk i emnefelt: Utgående kreditnota. Vær obs på at vedlegg som skal følge Kreditnota ut til kunden, må være lagret i PDF format. Interne vedlegg kan være i andre format. Skjema Kreditnotaskjema (BOTT) Utgående kreditnota Utgående faktura kan lages i prosjektmodulen eller i modulen Kunder og Salg. Kreditnota skal lages i den modulen fakturaen som skal krediteres er laget. Unntak: Dersom faktura er utstedt i valuta i prosjektmodulen. For å unngå valutaavvik kan kreditnota lages i kunder og salg modulen med samme dato som opprinnelig faktura. Dersom gamle prosjektfakturaer som er overført fra Oracle skal krediteres – send inn en sak i NTNU Hjelp eller ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post for manuell løsning. Alle utgående kreditnotaer i Unit4 går på godkjenningsflyt til person med budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) på koststed som belastes, før den blir bokført og sendt til kunden. Negativ salgsordre - utgående kreditnota Kunder og Salg-modulen For: Salgsordreoppretter og fakturautsteder. Negativ salgsordre - utgående kreditnota i kunder- og salgsmodulen, starter med at fakturaansvarlig sender inn ferdig utfylt kreditnotagrunnlag til salgsordreoppretter. Når en skal lage en kreditnota i Kunder og Salg-modulen, starter en med å lage en negativ salgsordre (en salgsordre der totalsummen på salgsordren er et kreditbeløp). Når du er ferdig med å lage en negativ salgsordre og har trykket lagre og fått ordrenummer, vil den negative salgsordren gå på godkjenningsflyt til kostnadsgodkjenner (BDM). Vær obs på at dersom du har + og – beløp i samme salgsordre, vil – linjer gå til kostnadsgodkjenner (BDM), mens + linjer vil legges seg som en faktureringsklar salgsordre. Kunden vil ikke få dette i samme faktura/kreditnota, men som to separate bilag. Alle negative salgsordrer som har status «Til fakturering» og som er godkjent av BDM, vil to ganger i uken bli fakturert av Økonomiavdelingen sentralt. Vi gjør ikke noe med salgsordrene, setter bare i gang en jobb som lager kreditnotaer av de negative salgsordrene, samtidig som kreditnotaen blir bokført. Det blir da produsert en kreditnota som blir sent til kunden. (Vanligvis gjøres dette tirsdag og torsdag morgen, men dagene kan avvike ved sykdom, kurs og lignende) Den negative salgsordren vil da endre status til «Fakturert» og i tillegg til ordrenummeret vil den nå ha et kreditnotanummer og et bilagsnummer. Fakturadatoen på kreditnotaen vil automatisk settes til den datoen kreditnotaen blir produsert og sendt til kunden. DFØ sørger for utsending til kunden. Unntak: Ved kreditering av faktura utstedt i annen valuta enn NOK, må kreditnota ha samme dato som opprinnelig faktura NB! Husk å legge kreditnotagrunnlaget som internt vedlegg og/eller annet dokument som forklarer hvorfor det lages kreditnota – slik at den som skal godkjenne vet hva han/hun godkjenner. I Kunder og Salg kan en kreditere hele eller deler av en faktura, se intern rutine nedenfor. Brukerveiledning lage negativ salgsordre - Kreditnota (intern rutine) Korrigering av faktura i Kunder og Salg (BOTT-rutine) Utgående kreditnota – prosjektmodulen For: Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) I Prosjektmodulen kan en ikke kreditere deler av en faktura. Hele fakturaen blir kreditert. Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) fyller ut skjema for kreditnota i Unit4. Skjemaet går på flyt til kostnadsgodkjenner. Når godkjenningen er gjort starter automatisk serverprosess som produserer og bokfører kreditnotaen. DFØ sørger for utsending til kunden. NB! Husk å legge inn årsak til kreditering i feltet for Intern kommentar – slik at den som skal godkjenne vet hva hen godkjenner. Opprette kreditnota for prosjektfaktura (DFØ-video) Opprette prosjektkreditnota (BOTT-rutine) Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden For: Fakturaansvarlig. I utgangspunktet skal det alltid sendes ut en kreditnota til kunden dersom en faktura krediteres. Men det kan være noen spesielle tilfeller der det ikke er gunstig at kunden får kreditnota tilsendt, for eksempel dersom kunden ikke har mottatt fakturaen. Dette kan løses ved å føre et bilag direkte i kundereskontroen (manuell kreditnota) for å utligne fakturaen, uten at det genereres kreditnota som sendes til kunden. Bilaget må føres av noen ved Økonomiavdelingen sentralt. Denne type bilag går ikke på flyt for godkjenning/anvisning og kostnadsgodkjenner (BDM) må derfor anvise utfylt skjema før bilag sendes inn til Økonomiavdelingen for føring. Legg ved anvist skjema i pdf-format og skjema for føring i Excel-format. Har du behov for å få laget et slikt bilag (manuell kreditnota) må du gjøre dette: Fyll ut kreditnotaskjema. Husk oppgi begrunnelse. Skriv ut utfylt skjema som PDF og få BDM på ditt koststed til å anvise skjema. Anvist PDF samt utfylt kreditnotaskjema (Excel) scannes inn og sendes inn til NTNU Hjelp eller på e-post til Økonomiavdelingen: kontakt@okavd.ntnu.no. Bruk «Manuell kreditnota (FTI)» i emnefeltet. Korrigering av fakturaer laget i Kunder og Salg-modulen For: Fakturaansvarlig og salgsordreoppretter. Dersom feilen som skal rettes medfører endringer for kunden som har mottatt fakturaen for eksempel endring av beløp, endring av MVA – må korrigeringen gjøres i form av kreditnota og ny faktura til kunden. Andre feil som ikke har konsekvenser for kunden for eksempel endring av koststed, delprosjekt kan korrigeres ved ompostering. Korrigering av fakturaer laget i Kunde og Salg-modulen håndteres av Økonomiavdelingen sentralt. Opprett sak i NTNU Hjelp eller send en e-post til kontakt@okavd.ntnu.no, merk sak med: Manuell ompostering av utgående faktura. Fyll ut følgende excelskjema (lagre eget skjema). I beskrivelsesfeltet skal det være en referanse til fakturanummer som korrigeres i tillegg til ønsket tekst. I linjen for feilføring, skal beløp oppgis uten fortegn. I linjen for flytting til korrekt kontering skal beløp oppgis med - (minus) som fortegn. I beløpsfeltet er det netto beløpet (beløp uten mva) som skal legges inn. Mva-kodefeltet trenger ikke å fylles ut. Man kan korrigere flere fakturaer på samme korreksjonsbilag. Legg ved faktura som skal korrigeres (i PDF-format). Ved flere dokumenter skal disse samles i ett PDF-dokument. Ferdig utfylt skjema må anvises av kostnadsgodkjenner, da manuell korrigering ikke går på flyt. Ved innsendelse, legg ved utfylt skjema i Excel-format og anvist skjema i pdf-format. Legg også ved kopi av faktura/kreditnota i pdf-format. Korrigering av faktura i kunder og salg (BOTT-rutine) Mva koder - benytt koder for Salg/omsetning (BOTT-rutine) Behov for kopi av faktura/kreditnota for å sende til kunde Kopi av faktura/kreditnota laget i kunder og salg modulen Det er kun mulig for sentrale FTI-roller ved Økonomiavdelingen å hente ut en faktura med KOPI merke på fra systemet. Dersom en trenger kopi av en faktura eller en kreditnota for å sende til kunde, må en logge sak på NTNU Hjelp. Legg inn Kopi av utgående faktura / utgående kreditnota i emnefeltet. Kopi av faktura/kreditnota laget i prosjektmodulen En kan selv skrive ut kopi av en faktura laget i prosjektmodulen. Brukerveiledning ta ut en kopi av faktura fra prosjektmodulen Det er ikke mulig å hente ut en kreditnota laget i prosjektmodulen merket med KOPI fra systemet. Kopi av faktura/kreditnota for internt bruk begge moduler Dersom en ikke har behov for en kopi for å sende til kunden, men bare trenger å se fakturaen eller ønsker å benytte kopi av fakturaen som internt vedlegg på en kreditnota eller som vedlegg for korrigering av fakturaen, har en mulighet til å finne og laste ned fakturaen/kreditnotaen slik den er arkivert i dokumentarkivet. Dette kan en gjøre ved å søke opp fakturaen i f.eks rapporten Fakturanummer/Ordrenummer. Klikk på bilagsnummeret (blå skrift/link). Da blir en sendt videre til Skjermbildet for Bilagskontroll. Her klikker man på binderssymbolet oppe i høyre hjørne og fakturaen ligger som et vedlegg til bilaget som en PDF. Følge opp forfalte krav For: Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen). Kundereskontrooppfølger i Økonomiavdelingen sørger for at det blir sendt ut betalingspåminnelse/inkassovarsel på ubetalte fakturaer. Dette gjøres minimum en gang per måned. Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) har ansvar for at ubetalte krav i kundereskontroen er reelle. Dersom en har fakturaer som av ulike grunner må avvente å sende ut betalingspåminnelse/inkassovarsel, er det viktig at det logges sak i NTNU Hjelp og meldes fra om dette. Slik at det ikke blir sendt ut varsel angående disse. NTNU sender ikke ut betalingspåminnelse/inkassovarsel dersom kunden har meldt ifra om at det er feil/mangler ved fakturaen eller varen/tjenesten som er levert, da må saken avklares/rettes i samarbeid med fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) før videre innkreving fortsetter. NTNU sender ut to purringer på ubetalte fakturaer. Purringene genereres fra Unit4 og sendes til kunden per post. Første gang sendes det ut en Betalingspåminnelse. Dersom fakturaen fortsatt ikke er betalt 14 dager etter Betalingspåminnelsen, sendes det ut et Inkassovarsel. Blir fakturaen ikke betalt etter at det er sendt ut inkassovarsel vil innkrevingen videre skje manuelt. Kundereskontrooppfølger tar kontakt med fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) som er oppført på fakturaen for å høre hva som skal gjøres videre. Oppfølging av forfalte krav (BOTT rutine) Sjekk om en faktura er betalt For: Fakturaansvarlig/ fakturaansvarlig (prosjektøkonom) Det finnes ingen rapporter per i dag der det er mulig å se om en faktura er betalt, men det finnes rapporter der en kan se om fakturaen ligger som en åpen post i kundereskontroen. Fakturaansvarlig/ fakturaansvarlig (prosjektøkonom) har ansvar for at ubetalte krav i kundereskontroen er reelle. Dersom fakturaen ikke ligger som en åpen post i kundereskontroen er den: Betalt eller kreditert, I de aller fleste tilfellene vil det si at den er betalt, men vær obs på at dersom fakturaen er kreditert vil den også vise i rapportene med restbeløp som skal betales = 0. Brukerveiledning sjekk om en faktura laget i kunde- og salg-modulen er betalt (intern rutine) Brukerveiledning sjekk om en faktura laget i prosjektmodulen er betalt (intern rutine) Ubetalt faktura – overføring til inkassoselskap For: Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom), kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen) og kostnadsgodkjenner (BDM). Økonomiavdelingen sentralt sender ut to purringer fra økonomisystemet. Etter at forfall på siste purring er utløpt, sender kundereskontrooppfølger en e-post til fakturaansvarlig (den som står oppgitt på fakturaen som «Vår referanse») for å avtale hva som skal gjøres videre. Dersom det avtales at fakturaen/kravet skal overføres til inkassoselskap for videre innkreving, fyller kundereskontrooppfølger ut skjemaet for «Anvisningsskjema for oversendelse til inkasso» og sender på e-post til den som er fakturaansvarlig. Fakturaansvarlig, i samarbeid med BDM, sjekker at kravet fortsatt er reelt, og fullfører utfyllingen av skjemaet. Det vil si krysser av på de tre kontrollpunktene på side to i skjemaet, og beskriver eventuell kontakt som har vært med kunden etter at faktura ble sendt. Fakturaansvarlig signerer som attestant og anvisning gjøres av person som er BDM for koststedet der fakturaen er inntektsført. Før skjemaet anvises er det viktig at siste side i skjemaet leses. Ferdig utfylt og signert skjema returneres til kundereskontrooppfølger – send skjemaet som vedlegg i e-post i retur til den som sendte skjemaet til deg. Kundereskontrooppfølger (Økonomiavdelingen sentralt) sender over krav for videre innkreving. Ubetalt faktura – tapsføring For: Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom), kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen) og kostnadsgodkjenner (BDM). Dersom innkreving ikke fører frem, eller en vurderer at kostnader ved videre innkreving ikke står i forhold til kravets størrelse må kravet tas ut av kundereskontroen og tapsføres. Dersom det avtales at fakturaen/kravet skal tapsføres, fyller kundereskontrooppfølger ut side en i skjemaet for «Anvisningsskjema for tapsføring» og sender på e-post til den som er fakturaansvarlig på aktuell faktura. Fakturaansvarlig, i samarbeid med BDM, fullfører utfyllingen av skjemaet. Det vil si krysser av på de fire kontrollpunktene i skjemaet, beskriver eventuell kontakt som har vært med kunden etter at faktura ble sendt, og oppgir begrunnelse for tapsføring. Fakturaansvarlig signerer som attestant og BDM for koststedet der fakturaen er inntektsført signerer for anvisning. Ferdig utfylt og signert skjema returneres til kundereskontrooppfølger, send skjemaet som vedlegg til e-post i retur til den som sendte skjemaet til deg. Kundereskontrooppfølger bokfører tapet og signert skjema legges som vedlegg til bilaget som dokumentasjon på godkjent tapsføring. Regelverk NTNUs etiske retningslinjer Reglement for økonomistyring i staten (pdf) Bokføringsloven: Ot.prp. nr: 46(2003-2004) (regjeringen.no) Merverdiavgift (mva) - under redigering
Mandat for studieprogramledere - utdanningskvalitet
Mappe:
Norsk
Vedtatt av: RektorGyldig fra: 1. januar 2016 Hovedside: UtdanningskvalitetSe også: Lede studieprogram | StudieprogramrådEnglish version: Mandate for the study programme leader Innholdsfortegnelse [-] Studieprogramleders oppgaver Utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet Utvikling av læringsmiljø Rammer for studieprogramleders arbeid Robuste faglige og administrative rammer er en forutsetning for god kvalitet i våre studieprogram. Under følger en utdyping av NTNUs forventninger til studieprogramleders arbeid og rammene for dette arbeidet. Studieprogramleders oppgaver Studieprogramleder skal bidra til å utvikle læringsmiljø og faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet. Studieprogramleders funksjon er rådgivende og oppgavene utøves i tett dialog og samarbeid med dekan, instituttleder, emneansvarlige, faglærere og studenter. Utvikling av kvalitet i studieprogram er en kollektiv oppgave for fagmiljøet. Studieprogramleder leder studieprogramrådet og rapporterer til ansvarlig linjeleder. Studieprogramleders oppgaver beskrives under, med utgangspunkt i sirkelen hvor utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet legger grunnlaget for utviklingen av et helhetlig læringsmiljø. Utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet Studieprogramleder skal utøve faglig og pedagogisk lederskap for studieprogrammet, det innebærer blant annet å: utvikle studieprogrammets faglige innhold, profil og relevanssørge for at studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelse uttrykker studieprogrammets ambisjon og at emnene som inngår bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet i studieprogrammetutvikle programdesign med god sammenheng mellom studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelse, læringsaktiviteter og vurderingsformer, og sørge for at emnene er koordinerte horisontalt og vertikaltivareta at studieprogrammet og undervisningsformene er forskningsbaserte og i samråd med ledelsen bidra til at det gjennomføres av robuste forskningsmiljølegge til rette for dialog og utvikling av faglig og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet i relevante fora og prosesser på institutt og fakultet, og følge opp krav til kvalitetsarbeid beskrevet i NTNUs kvalitetssystembidra til at studentene utvikler en sterk og selvstendig faglig identitet innenfor studieprogrammets kunnskapsområdebidra til å utvikle et gjensidig fruktbart forhold til relevante eksterne parter (praksisfelt/profesjon/arbeidsliv/samfunnet) innenfor studieprogrammets kunnskapsområde Utvikling av læringsmiljø Studieprogramleder skal bidra til å utvikle et godt læringsmiljø for studentene på studieprogrammet. (Læringsmiljø forstås som de fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske kontekster hvor studentenes læring skjer.) Dette innebærer blant annet å stimulere til at studentene utvikler en felles identitet og tilhørighet til programmet, og til utvikling av gode relasjoner mellom studenter, fagmiljø og administrasjon. Rammer for studieprogramleders arbeid God studieprogramledelse krever tilstrekkelige rammer for arbeidet, i form av tid, administrativ støtte, ressurser og tilgang til relevante dialog- og beslutningsarenaer. Alle studieprogramledere skal ha en avtalt ramme for tidsbruk. Normalordningen er 20 % stilling, men dette kan opp- eller nedjusteres med utgangspunkt i programmets størrelse, kompleksitet, og utviklingsbehov. Det bør tilstrebes en viss varighet for funksjonen for å sikre kontinuitet i arbeidetRammen må gi rom for at studieprogramleder kan utvikle egen kompetanse innenfor studieprogramledelseAlle studieprogram skal ha administrativ støtte tilpasset studieprogrammets behovDet skal være klart hvem som er ansvarlig linjeleder (dekan eller instituttleder)Studieprogramleder skal ha tilgang til informasjon og relevante dialog- og beslutningsarenaer som gir grunnlag og mulighet for å utvikle studieprogrammets kvalitetStudieprogramleder bør ha minimum førstekompetanse og være i fast hovedstilling ved NTNU
Avvik og uønskede hendelser i helseforskning
Mappe:
Norsk
Temaside om helseforskning | English version: Non-conformances and adverse events in health research Innholdsfortegnelse [-] Behandling av avvik Prosedyre for lukking av avvik Avviksbehandling består av Eksempler på avvik som må følges opp Avvik og uønskede hendelser i denne sammenheng gjelder hendelser i forhold til forskningsdeltakerne eller avvik fra de godkjenninger som er gitt. Uønskede hendelser skal meldes umiddelbart til forskningsansvarlig enten via prosjektleder eller direkte av den som avdekket hendelsen. Avviket skal i tillegg meldes skriftlig i avvikssystemet. Det er laget en egen rutine for behandling av avvik (pdf) som den som mottar melding fra avvikssystemet skal følge. Det er forskningsansvarlig som har ansvaret for at avvik behandles og lukkes i tråd med rutinen. Forskningsprosjektet skal stanses i påvente av nærmere avklaring med den forskningsansvarlig og REK dersom det oppstår tvil om forskningsprosjektet er forsvarlig og risikoen er akseptabel. Prosjektleder eller forskningsansvarlig skal melde alvorlige samt uønskede og uventede medisinske hendelser til Statens helsetilsyn. Ved unaturlige dødsfall skal politiet varsles omgående. Prosjektleder skal omgående informere forskningsdeltakere dersom de har blitt påført skade, eller det har oppstått komplikasjoner som følge av forskningsprosjektet. Samtidig skal forskningsdeltakeren orienteres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Behandling av avvik Dersom forskningsdeltakere eller humant biologisk materiale eller personopplysninger håndteres i strid med fastlagte rutiner, eller det er mistanke om uforsvarlig opptreden eller dokumentert brudd på informasjonssikkerhet, skal det settes i gang avviksbehandling. For medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter skal forskningsansvarlig følge opp avviket. Formålet er å lukke avviket så raskt som mulig og hindre gjentagelse. Dersom det ikke er samsvar mellom rutinene og hvordan personopplysninger håndteres eller informasjonssystemet benyttes, skal en vurdere endringer i rutinene. Avviksbehandling skal dokumenteres i en rapport som inneholder opplysninger om avviket, tiltak, resultater fra evaluering av tiltakenes effekt over tid. Det skal også opplyses om hvem som har vært involvert i behandling av avviket. Dersom det er fare for at forskningsdeltakere blir skadet eller krenket, skal forskningen stanses omgående i påvente av ny risiko- og forsvarlighetsvurdering. Har avviket vært omfattende skal det alltid gjennomføres en ny risikovurdering for å avklare om etablerte tiltak er tilstrekkelige. Prosjektleder skal omgående gi skriftlig melding til tilsynsmyndighetene om alvorlige samt uønskede og uventede medisinske hendelser og forhold som kan medføre fare for forskningsdeltakerne. Ved unaturlig dødsfall skal politiet varsles omgående. Forskningsdeltakeren skal varsles om skader og komplikasjoner, samt retten til å søke erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Dersom avviket har medført en uautorisert utlevering av personopplysninger hvor konfidensialitet er nødvendig, skal Datatilsynet varsles. Prosedyre for lukking av avvik identifisering av årsaken til avviketplanlegging og gjennomføring av tiltak for å forhindre gjentagelseinnsamling og sikring av hendelsesregistre og eventuelle andre beviskommunikasjon med brukere som berøres av eller er involvert i gjenopprettingen Avviksbehandling består av Oppdagelse av avviket. Avvik kan avdekkes ved at: Ansatte oppdager at informasjon er kommet på avveie, IKT driftspersonale avdekker sikkerhetsbrudd eller forskningsansvarlig avdekker avvik i forbindelse med sin kontroll. Melding om avvik kan også komme fra databehandler eller gjennom automatiske varslingsfunksjoner. Rapportering. Alle medarbeidere har plikt til å melde fra om avvik. Melding går vanligvis til prosjektleder. Prosjektleder rapporterer videre til forskningsansvarlig ved alvorlige brudd på retningslinjene. Strakstiltak. Så raskt som mulig skal det settes i verk tiltak for å eliminere avviket, begrense skadeomfanget og avgrense eventuelle følgeskader. Strakstiltakene besluttes av den som er ansvarlig for å håndtere avviket (prosjektleder) eller den medarbeideren som oppdager avviket. Korrigerende tiltak. Korrigerende tiltak er de mer langsiktige endringene som gjennomføres som konsekvens av avviket. De korrigerende tiltakene skal fjerne eller redusere årsaken til avvikene. Det kan innebære mer omfattende endringer i IKT-systemer, organisasjonen og prosedyrer. Ansvaret for dette er lagt til forskningsansvarlige og i samarbeid med lokal eller sentral IT-sikkerhetsansvarlig dersom avviket er av knyttet til IT-sikkerheten. vurdering tiltakene. Forskningsansvarlig vurderer etter noe tid om tiltakene har vært hensiktsmessige og hindret videre sikkerhetsbrudd. Dersom avviket er knyttet til IT-sikkerhet gjøres vurderingen sammen med lokal eller sentral IT-sikkerhetsansvarlig. Eksempler på avvik som må følges opp personskader, uventede medisinske hendeler og komplikasjoner/bivirkninger og lignendeutilsiktet utlevering av personopplysninger eller humant biologisk materiale, eller ved mistanke om slik utlevering.lagring av humant biologiske materiale eller personopplysninger uten samtykke eller annet behandlingsgrunnlag.medarbeidere som benytter informasjonssystemet uten autorisasjon.feil i utstyr eller program som kan ha innvirkning på pasientsikkerheten, informasjonssikkerheten eller driften av informasjonssystemet.henvendelse om innsyn har blitt avvist grunnet medarbeiderens manglende kjennskap til rutinene.Andre eksempler kan være utskrift som kommer på feil skriver, bærbart utstyr blir stjålet, papirjournal ligger åpent tilgjengelig, bruker går fra arbeidsstasjonen usikret, bruker låner ut brukernavn og passord til andre, brukers tilgang blir ikke fjernet ved fratredelse /prosjektavslutning, helse- og personopplysninger blir sendt i usikret e-post, autorisert bruker får ikke tilgang, urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger (snoking) og bruk av nødrettstilgang
Bott økonomi og lønn - Opplæring
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du oppdatert informasjon om opplæring og lenker til ulike kurs knyttet til din rolle i de nye økonomi- og lønnsystemene. I tillegg til opplæringen du blir kalt inn til, er det et egenlæringsløp for hver rolle med blant annet e-læringskurs, dette finner du informasjon om under hver rolle. For å bruke e-læringskursene til BOTT-ØL bruker man Canvas-løsning til Universitetet i Bergen veiledning for pålogging finner du her. Vi anbefaler alle som er ny i en rolle og ta kursene som ligger ute. Alle ansatte Dato Innhold Opplæring for alle ansatte på norsk Kurs for alle ansatte Training for all empoyees in English Course for alle employees Fagkaféer og spørretimer En fagkaféer er et møte om et spesifikt tema som kan passe til flere ulike roller. Spørretimer er et treffpunkt spørsmål og svar om ulike tema. Fagkaféer og spørretimer Dato Klokkeslett Innhold Innkalling sendt 23.01.23 09:30-10:30 Fagkafé Betalmeg og utbetaling av stipender Opptak fra møte Presentasjon fra møte Spørsmål og svar fra Menti (pdf) Ja 26.01.23 09:30-11:00 Fagkafé Gjestetjenesten Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 09.02.2023 11.20-12.30 Spørretime Betalmeg Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møtet Ja 27.03.2023 13.00-14.00 Spørretime ferie Presentasjon fra møte 27.03.2023 Opptak fra fagkafé om ferie 27.03.2023 Ja 18.04.2023 19.04.2023 27.04.2023 09.00-10.30 Gjennomgang HR-prosesser Presentasjon fra møtet 18.04.2023 Opptak fra møtet 27.04.2023 Ja 19.04.2023 13.00-13.10 Spørretime Vakt og service om lønnssystem Ja 13.12.2023 12.00-13.00 Fagkafé og spørretime for søknadsregistrerere om prosjektsøknadmodulen. Presentasjon Ja. 13.12.2023 13.00-14.00 Fagkafé og spørretime for prosjektøkonomer om prosjektsøknadmodulen. Presentasjon Ja. 09.01.2024 10.00-11.30 Fagkafé og spørretime for prosjektøkonomer med fokus på EU-søknader. Opptak Ja. 25.04.2024 12.00-13.00 Fagkafé for ledere om ferie Se opptak av møtet i Panopto Last ned powerpoint-presentasjonen Se presentasjonen som PDF ja Spørretime om Tilsetting og arbeidskontrakt, finner du under behovshaver kontrakt Ledere Alle ledere BOTT ØL Innføringsprosjekt arrangerer informasjonsmøter for ledere utover høsten, opplæring og hva som er nytt for ledere vil være tema på disse møtene. Dato Klokkeslett Innhold Innkalling sendt 01.02.22 14:00-15:30 ToA-fagcafé (Tilsetning og arbeidskontrakt) Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 02.12.22 08:30-10:00 Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 09.12.22 12:00-14:00 NTNU kurs for rollene personal- og kostnadsgodkjenner Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 14.12.22 08:30-10:00 Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 04.01.23 13:30-15:00 Nytt økonomi- og lønnsystemer: Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møtet Svar på spørsmål som ikke ble besvart opp i møtet Ja 19.04.2023 13.00-13.10 Spørsmål og svar om lønnssystem for vakt og service ja 25.04.2024 12.00-13.00 Fagkafé for ledere om ferie. se opptak og presentasjon under punktet "Fagkaféer og spørretimer" lenger opp på siden. ja Kurs Lenke Selvbetjeningsløsninger lønn for ledere Kurs for ledere Ledere med godkjenningsmyndighet i regnskap Kurs for ledere med godkjenningsmyndighet Ledere med rollen Kostnadsgodkjenner Opplæring i prosjektsøknadmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Kostnadsgodkjenner Kurs for kostnadsgodkjenner Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. DFØ e-læring for kostandsgodkjenner Kurs for kostnadsgodkjennere Ledere med rollen Personalgodkjenner Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for personalgodkjenner Kurs for personalgodkjenner Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. Ansettelse til avgang | Lønn Behovshaver kontrakt Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Behovshaver kontrakt Kurs for Behovshaver kontrakt Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Fagkaféer og spørretimer tilsetting og arbeidskontrakt Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 02.09.2022 09:00-10:30 Fagcafé TOA - tilsetting og arbeidskontrakt Presentasjon fra møtet Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møte Ja 01.02.2022 14:00-15:30 Fagcafé TOA - tilsetning og arbeidskontrakt Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 08.12.2022 09.00-11:00 NTNU kurs for Behovshaver kontrakt Opptak fra møte Presentasjon fra møte Ja 20.12.2022 12:00-14:00 NTNU kurs for Behovshaver kontrakt - samme som 08.12 Opptak fra møte Spørsmål stilt under møte Presentasjon fra møte Ja 05.01.2023 12:00-14:00 Spørretime for Behovshaver kontrakt - flere spørretimer arrangeres ved behov Opptak fra møte Svar på spørsmål fra møtet som ikke ble besvart underveis Ja 09.02.2023 10.30-11.30 Spørretime for Behovshaver kontrakt Opptak fra møtet Spørsmål og svar fra møtet Ja 14.03.2023 12.00-13.30 Spørretime Tilsetting og arbeidskontrakt opptak fra møtet presentasjon fra møtet 14.03.23 Obs! Det er gjort et par endringer i rutinen siden denne presentasjonen: Sensorer trenger ikke lenger søkes opp i Gjestetjenesten for tilgang til FS. Utenlandske oppdragstakere får e-post fra Tjenestesenteret et par dager før de mottar kontrakt til signering fra DFØ. Der står det praktisk info om signering + kontaktinfo til Tjenestesenteret for bistand. Ja 27.04.2023 10.00-11.00 Spørretime sensorkontrakter og -tilganger Opptak fra møtet 28.04.2023 Presentasjon fra møtet 28.04.2023 Ja 27.09.2023 13.00-14.00 Fagkafé tilsetting og arbeidskontrakt Presentasjon fra møtet 27.09.2023 som powerpoint Presentasjon fra møtet 27.09.2023 som PDF Opptak av fagkafé 27.09.2023 (panopto) Ja 11.04.2024 kl. 10.00-11.00 Infotime om nytt bestillingsskjema for kontrakter Se opptak Presentasjonen fra møtet: Infotime Behovshaver kontrakt 08.04.24.pptx ja Innsikt for HR og lønn Det er nå besluttet at utvalgte HR medarbeidere på enheter skal ha tilgang til DFØ Innsikt HR og lønn. I samarbeid med DFØ er vi i gang med å lage opplæringsopplegg for rollen. Datoer og innhold kommer så snart datoer er endelig bekreftet. For andre ansatte som har behov for lønns- og/eller HR data i arbeidet sitt, er det satt i gang et arbeid med å lage en dashbordløsning som dekker behovet inntil Bevisst er oppdatert etter innføring av nytt økonomi- og lønnsystem (våren 23). Egenlæring Kurs Lenke NTNU Informasjon om Innsikt (les først) Et innblikk i DFØ Innsikt.pdf Informasjon på DFØs kundesider DFØ Innsikt for HR og lønn | DFØ (dfo.no) Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Systemopplæring Innsikt HR og lønn Videokurs Grunnkurs DFØ Innsikt Behov til betaling Presentasjon fra informasjonsmøte om opplæringen Behov til betaling 20.9 (ppt) Link til video fra informasjonsmøte Anskaffelserådgiver Opplæring for Anskaffelesrådgivere er gjennomført i perioden mai-august 2022. Ytterligere opplæring og oppfølging håndteres av Økonomiavdelingen Seksjon for anskaffelser og innkjøp. Innkjøper Egenlæring for Innkjøpere Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Innkjøper Kurs for Innkjøper Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Systemkurs - opplæring i Unit 4 for Innkjøpere Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 05.12.22 kl. 12:00-14:00 Digitalt NTNU kurs som forberedelse til DFØ systemopplæring Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 19.12.22 kl. 09.00-10:30 Digitialt NTNU kurs, for refleksjoner etter DFØ systemopplæring Opptak fra møte Ja Det vil bli arrangert spørretimer for Innkjøpere og fagrekvirenter i 2023. Informasjon om dette vil ligge ut på Btb-informasjon på Innsida. Del 1 - Innkjøpsforespørsel for innkjøpere: Presentasjon fra kurset Del 2 - Inngående faktura for innkjøpere: Presentajson fra kurset Fagrekvirent Egenlæring for Fagrekvirent Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Fagrekvirent Kurs for Fagrekvirent Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Systemkurs - opplæring for fagrekvirenter Systemopplæringen for fagrekvirenter gjennomføres som videokurs fra DFØ Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 21.11.2022 kl. 12:00-14:00 NTNU Kurs - introduksjon for fagrekvirenter Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Des 2022 Videokurs for fagrekvirent gjøres som egenstudium Presentasjon fra videokurset Det vil bli arrangert spørretimer for Innkjøpere og fagrekvirenter i 2023. Informasjon om dette vil ligge ut på Btb-informasjon på Innsida. Fordring til innbetaling Presentasjon fra informasjonsmøte om opplæringen Fordring til innbetaling 23.9 (ppt) Link til video fra informasjonsmøte Fakturaansvarlig og Salgsordreoppretter Det blir felles opplæring for disse to rollen. Systemopplæringen deles slik at fakutansvarlig ikke deltar på hele kurset. Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Fakturanasvarlig Kurs for Fakturansvarlig BOTT ØL e-læring for Salgsordreoppretter Kurs for Salgsordreoppretter Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. DFØ Systemvideo (for begger rollene) Opprette kunde på flyt DFØ Systemvideo for Salgsordreoppretter Registrere salgsordre Systemopplæring All kursing vil være digital, link vil bli sendt ut sammen med kalenderinvitasjon Det er viktig å melde seg på linken fra DFØ i innkallingen. Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 22.09.22 kl. 13:00-14:00 Introduksjon til opplæring Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 05.12.22 kl. 09:30-11:30 Forberedelse til systemopplæring - Digitalt NTNU kurs Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 25.10.23 Kl. 09.00-11.30 Oppfriskningskurs for Fakturaansvarlige og Salgsordreopprettere i Kunde og salgmodulen i Unit4. Presentasjonen fra kurset Opptak av kurset Ja Plan, budsjett og oppfølging Anleggshåndterer Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Anleggshåndterer E-læringskurs for Anleggshåndterer Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. NTNUs interne sider Rutinebeskrivelser for anleggsmidler NTNU kurs for anleggshåndterer Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 28.03.23 10:00-11:30 NTNU kurs for Anleggshåndterer Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Nei Controller Egenlæring Før deltakelse på NTNU kurs forventes det at man har gjennomgått følgende egenlæring: Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Periodeavslutter enhet E-læringskurs for Periodeavslutter enhet Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. NTNU Kurs Dato Klokkeslett Kurs Innkalling sendt? 25.10.22 kl. 14:00-15:00 Informasjonsmøte om opplæring for Controller-rollen Presentasjon fra møte Ja 09.12.22 kl. 09:00-11:30 NTNU kurs for Controllere Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 16.01.23 kl. 12:00-14:00 Budsjettering i Bevisst Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 22.06.23 kl. 13.00-15.00 Interne prosjekter Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Bilagsbehandler Egenlæring for Bilagsbehandler Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Bilagsbehandler E-læringskurs for Bilagsbehandler Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. NTNU kurs for bilagsbehandeler Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 28.02.23 09:00-10:30 NTNU kurs for bilagsbehandler Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Prosjektøkonomi | Prosjektide til prosjektavslutning Prosjektleder NTNU Informasjonsmøte/ fagcafè Dato Klokkeslett Innkalling sendt? 25.11.2022 kl. 12:00-13:00 Informasjonsmøte om prosjektlederrollen Presentasjon fra møte (Norsk) Presentation from the meeting (English) Opptak fra møte(english subtitles will be added later) Ja Egenlæring for prosjektleder Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for prosjektleder Kurs for prosjektleder Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. Prosjektøkonom NTNU Informasjonsmøte/ fagcafè Presentasjon fra Informasjonsmøte om opplæring prosjektøkonomi Opptak fra informasjonsmøte om opplæring prosjektøkonomi Opplæring i prosjektsøknadsmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Tirsdag 5. september 2023 Kl. 10.15 - 11.45 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Denne delen av kurset er for Søknadsregistrerere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Tirsdag 5. september 2023 Kl. 12.30 - 15.00 Del 2 av kurset for Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen for Kostnadsgodkjennere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Egenlæring for prosjektøkonomer Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for prosjektøkonom Kurs for prosjektøkonom Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. DFØ Systemvideo Introduksjon til prosjektbudsjett DFØ Veiledning Budsjettere lønnskostander i prosjektbudsjett DFØ Veiledning Budsjettere med finansieringsrunde i prosjektbudsjett Søknadsregisterer Opplæring i prosjektsøknadsmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Tirsdag 5. september 2023 Kl. 10.15 - 11.45 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4 for Søknadsregistrerere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Kostnadsgodkjenner Opplæring i prosjektsøknadmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Kontakt Innføringsprosjektet for BOTT Økonomi og lønn ble avsluttet 01.januar 2023, opplæringer blir fortsatt lagt ut på denne siden men om du lurer på noe om lønn, reise, ferie, permisjon, sykdom eller økonomi sjekk ut deres sider med informasjon. Finner du ikke det du leter etter bruk NTNU Hjelp. behovshaver kontrakt
Metoder for studentevaluering av emne
Mappe:
Norsk
Alle emneevalueringer skal være basert på tilbakemeldinger fra studentene. På denne siden finner du ulike metoder du kan bruke for å innhente slike tilbakemeldinger. Hovedside: UtdanningskvalitetSe også: Evaluere og utvikle emner - for emneansvarligEnglish version: Completing student evaluations of courses Innholdsfortegnelse [-] Metoder for studentevaluering Referansegruppe Spørreundersøkelse 5-minutterslapper Postkasse (Blackboard eller Innsida) Evaluering av praksis Anbefalte tema i studentevaluering Se også Metoder for studentevaluering Som et grunnlag for emneevaluering skal det alltid innhentes en tilbakemelding fra studentene i emnet. På NTNU er referansegruppemetoden den som normalt benyttes, men man kan velge å bruke andre metoder for studentevaluering. Her finner du en beskrivelse av ulike metoder for gjennomføring av evalueringer med studentene: ReferansegruppeSpørreundersøkelse5-minutterslapperPostkasseUansett valg av metode, er det viktig at du vurderer hvordan data skal håndteres og hvordan dokumentasjonen skal offentliggjøres. Referansegruppe Referansegruppe er den mest brukte metoden for å hente inn tilbakemelding fra studentene i et emne. Metoden legger til rette for at emneansvarlig kan ha tett dialog og samarbeid med studentene underveis i emnet. Referansegruppe brukes både til underveisevaluering og ved sluttevalueringen av et emne. Emneansvarlig oppretter en referansegruppe som består av minst tre av emnets studenter. Studentene skal evaluere emnet og utarbeide en rapport som skrives og leveres i studieplanverktøyet KASPER. Referansegruppens rapport skal publiseres sammen med emneansvarligs emnerapport, og inngår i grunnlaget for denne. Slik gjør du det: Wiki om referansegruppe for studenter Spørreundersøkelse For å sikre at informasjonsgrunnlaget er representativt, skal emneansvarlig ved minimum hver tredje gjennomføring aktivt etterspørre tilbakemelding fra alle studentene på emnet. Tilbakemeldingene skal sammenfattes og leveres sammen med emnerapporten. Det er flere måter å gjøre dette på, avhengig av antall studenter, fokus for evalueringen med mer. Det vanligste er å bruke en digital spørreundersøkelse. Fordeler med spørreundersøkelse Sikrer at alle studentene i et emne får muligheten til å bli hørtGjør det mulig å sammenligne tilbakemeldingen i et emne over tidKan brukes til underveisevaluering og sluttevalueringEr et godt underlag for dialog, for eksempel med referansegruppenSlik gjør du det: Lage spørreskjema - kvalitetssystem inneholder anbefalt spørsmålsbatteri og råd om gjennomføring. 5-minutterslapper 5-minutterslapper er en enkel måte å skaffe informasjon om undervisningen fra studentene. Evalueringsmetoden egner seg godt til underveisevaluering av et emne. Denne metoden kan brukes for å få oversikt over studentenes opplevelse av læringsutbyttet så langt i emnet. Dersom studentene blir bedt om å nevne de tingene de har lært så langt, får de mulighet til å sortere og repetere, samtidig som du får nyttig tilbakemelding på hva de har fått med seg. Studentene kan skrive sine kommentarer på en lapp som deretter samles inn og bearbeides. Det er også mulig å bruke et Student Response System, slik som Mentimeter, for å hente inn tilbakemeldingene fra studentene. Råd til praktisk gjennomføring Evalueringen kan legges midtveis i emnet slik at studentene har rukket å gjøre seg noen erfaringer. Samtidig må det være igjen nok tid av semesteret til å følge opp tilbakemeldingene, slik at studentene ser resultater av evalueringen.Annonser evalueringen på forhånd slik at studentene kan forberede seg.Gjennomfør evalueringen i forbindelse med undervisningen – sett av tid på starten eller slutten av timen.Skriv en kort oppsummering av hovedfunnene og bruk noen minutter av neste time til å drøfte med studentene hva du selv vil gjøre for å følge opp, og hva studentene selv kan bidra med. Forslag til spørsmål: Nevn tre ting du har lærtHva synes du var mest nyttig?Var noe uklart?Hva likte du best?Eller: Fortsett med - gjør mer avForbedre – gjør mindre avDette har jeg lært/hatt utbytte avDette savner jegHer finner du et eksempel på et skjema som Harald Øverby på Institutt for telematikk har utarbeidet for dette formålet: One Minute Paper Postkasse (Blackboard eller Innsida) En postkasse gir studentene mulighet til å gi tilbakemelding på det de opplever som særlig viktig for sin situasjon. Tilbakemeldingen kan gis umiddelbart når studentene opplever noe positivt eller negativt, i stedet for at de må vente til de blir spurt. Bruk av postkasse kan ikke erstatte aktiv innhenting av tilbakemeldinger, og metoden kan gi mer eller mindre representative tilbakemeldinger. Slike tilbakemeldinger kan imidlertid være et godt utgangspunkt for diskusjon i referansegruppen, alternativt i hele studentgruppen.Om man bruker postkasse som tilbakemeldingsvei, bør man ta studentene med på råd om hvordan postkassen skal fungere. Studentene kan for eksempel tas med i diskusjon om hvilke temaer som er gode å gi tilbakemelding på, hvor ofte de bør gi tilbakemelding, hvordan emneansvarlig sammenfatter og bruker tilbakemeldingene, hvordan tilbakemeldingene drøftes med studentene. De som gir tilbakemeldinger og den som skal få tilbakemeldinger bør bli enige om felles spilleregler. Du kan også bruke postkassen til å be studentene gi tilbakemeldinger på utvalgte tema. Dette kan gjøres løpende eller på utvalgte tidspunkt gjennom semesteret. For mange er det mest praktiske å bruke Blackboard som postkasse. Alle emner har også en egen meldingskanal på Innsida. Emneansvarlig står som administrator for kanalen, og alle studenter som er registert på emnet abonnerer automatisk på kanalen. Du kan også benytte denne kanalen til å sende ut spørreskjema eller informere om andre tiltak for evaluering. Slik tar du i bruk emnekanalen. Evaluering av praksis Flere studieprogram inkluderer praksis som en del av læringsaktivitetene, enten som eget emne eller som el av et emne. Praksis bidrar til at studentene oppnår det samlede læringsutbyttet for studieprogrammet. Kvalitetsutvikling i praksis foregår derfor både på emne- og programnivå. Kvalitetsutvikling i praksis skal bygge på samarbeid og dialog mellom NTNUs fagmiljø, praksisstedet og studentene. I evaluering av praksis skal emneansvarlig innhente tilbakemeldinger fra studentene, og normalt også fra praksisstedet. De vanligste metodene for å innhente tilbakemeldinger fra praksisstudentene er referansegrupper og spørre- eller evalueringsskjema. Tilbakemeldinger fra praksisstedet dokumenteres gjerne gjennom referat og oppsummeringer fra dialogmøter mellom partene. Det er fakultetets ansvar å organisere og dokumentere kvalitetsarbeidet på en måte som sikrer at studieprogram med praksis er i henhold til kravene som stilles for den aktuelle utdanningen. Ansvaret for oppfølging av evalueringen må også være tydelig. Anbefalte tema i studentevaluering Forslagene til tema under kan både brukes til studentevaluering ved hver gjennomføring (f.eks. referansegruppe) eller til studentundersøkelsen hver tredje gjennomføring (f.eks. spørreskjema). Læringsmålene er styrende for studentenes læringsarbeid: Er de oppdaterte og relevante?Er de tydelig kommunisert til studentene, slik at de vet hvilket læringsutbytte de forventes å oppnå?Henger emnets læringsmål sammen med parallelle og tidligere emner?Hva synes studentene om pensum i emnet?Læringsaktivitetene (forelesninger, seminar, øvinger, lab osv.) er studentenes viktigste mål på læringskvaliteten: Er type læringsaktivitet hensiktsmessig?Bidrar de enkelte læringsaktivitetene tydelig til at studentene oppnår læringsutbyttet?Hvilke læringsaktiviteter opplever studentene gir best læring for de ulike læringsmålene?Er undervisningen forskningsbasert?Øvinger/semesteroppgaver: Mengde, organisering, koordinering, tilbakemeldinger.Er vanskelighetsgraden og arbeidsomfanget i emnet fornuftig?Har studentene nødvendige forhåndskunnskaper?Bør man øke eller senke vanskelighetsgraden og arbeidsomfanget på undervisningen?Er innholdet og nivået tilpasset slik at studenter fra ulike studieprogram har utbytte av læringsaktivitetene?Er progresjonen i læringsaktivitetene riktig?Er fremdriften på et nivå som tilsier at studentene vil oppnå læringsutbyttet for emnet i løpet av semesteret?Hvordan er inntrykket av studentenes egeninnsats og motivasjon?Vurderingsformen skal være i samsvar med læringsmålene og læringsaktivitetene, slik at studentene prøves på en hensiktsmessig måte som bidrar til studentenes læring: Er vurderingsformen i samsvar med læringsmålene og undervisnings- og læringsaktivitetene?Var vurderingen i tråd med studentenes forventninger?Bidrar vurderingsformen til studentenes læring?Det sterkt ønskelig å få tilbakemelding fra studentene etter avsluttet vurdering/eksamen før emnerapporten utarbeides. Om dette ikke er mulig, bør tilbakemeldinger fra disse likevel innhentes og gjerne drøftes med referansegruppen ved neste gjennomføring av emnet. Læringsmiljøet er viktig for studentenes læringsutbytte: Er læringsmiljøet godt? Hva kunne vært gjort for å bedre læringsmiljøet?Er kontakten mellom faglærere og studenter god og tilstrekkelig?Plass på forelesinger, lesesaler, datasaler og grupperomInneklima, lyd, lysforhold og lignendeTilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelserSe også: Hvordan jobbe med psykososialt læringsmiljø? Se også Evaluere og utvikle emnerEvaluere emne og studieprogram - for studenter
Informasjonssikkerhet i leverandørforhold - retningslinje
Mappe:
Norsk
Retningslinje for informasjonssikkerhet i leverandørforhold. Last ned pdf av retningslinjen. Innholdsfortegnelse [-] Formål Gjelder for Overordnede prinsipper Krav til dokumentasjon og forvaltning Dokumentasjonskrav Leverandørforvaltning Roller og ansvar Leder av Økonomiavdelingen Leder av HR- og HMS-avdelingen Leder av IT-avdelingen Systemeier Systemforvalter Linjeleder English version - Policy for Information Security in Supplier Relations Type dokument: Retningslinje Forvaltes av: Leder av IT-avdelingen Godkjent av: Direktør for Organisasjon og infrastruktur Gjelder fra: 12.06.2023 Neste revisjon: 12.06.2025 Klassifisering: Åpen Referanse ISO: ISO27002:2022 5.10,5.19,5.20 Referanse NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet: 1.3.3c, 2.1.4 Referanse LOV/Regel: Eforvaltningsforskriften Referanse interne dokumenter: Politikk for informasjonssikkerhet Formål Formålet med denne retningslinjen er å sikre at NTNUs leverandører ivaretar NTNUs informasjonsverdier og ikke påfører NTNU risiko for brudd på informasjonssikkerheten, dvs. sikre informasjon ut ifra krav om konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Gjelder for “Retningslinje for informasjonssikkerhet i leverandørforhold” gjelder for alle innkjøpere og alle med oppfølgingsansvar i leverandørforhold. Overordnede prinsipper a. Kravene til informasjonssikkerhet slik de fremkommer i NTNUs «politikk for informasjonssikkerhet» med underliggende retningslinjer og rutiner, skal gjelde for eksterne leverandører. b. Eksterne leverandører skal få tilstrekkelig opplæring i NTNUs krav til informasjonssikkerhet idet de gis fysisk eller logisk tilgang til IKT-infrastruktur som benyttes til å aksessere, transportere eller lagre informasjonsverdier som er klassifisert som Intern, Fortrolig eller Strengt Fortrolig. NTNUs IKT-infrastruktur omfatter alt utstyr, digital informasjon, informasjonssystemer og tjenester som benyttes til informasjonsbehandling og kommunikasjon. c. Eksterne skal undertegne tilgangsavtale før de gis fysisk eller logisk tilgang til IKT-infrastruktur som benyttes til å aksessere, transportere eller lagre informasjonsverdier som er klassifisert som Intern, Fortrolig eller Strengt Fortrolig. d. NTNU skal til enhver tid ha en oppdatert leverandørliste i et arkivsystem. e. NTNU skal ha rutiner for forvaltning av leverandøravtaler. Leveransene skal regelmessig evalueres og revideres for å ivareta kravene til informasjonssikkerhet. Krav til dokumentasjon og forvaltning Dokumentasjonskrav Leverandørliste skal inneholde: a. leverandørens navn b. leverandørens kontaktpunkt for gjennomføring av avtalen c. NTNUs kontaktpunkt for gjennomføring av avtalen d. avtalens varighet e. lenke til avtalen, inklusive eventuelle endringer etter kontraktsinngåelse f. oversikt over hvilke leveranseområder avtalen dekker g. hvilke tilganger leverandøren har til NTNUs IKT-infrastruktur og/eller informasjonsverdier h. hvilket klassifiseringsnivå på informasjon leverandøren er gitt tilgang til i. om leverandøren behandler personopplysninger på vegne av NTNU, og om det er inngått skriftlig databehandleravtale (med lenke til en eventuell avtale) j. om tjenestene fra leverandøren ansees som kritiske for at NTNUs IKT-infrastruktur skal være operativ k. at det er gjennomført en risikovurdering dersom data som inneholder personopplysninger skal overføres til og/eller leverandør skal gis tilgang til slike data i løpet av avtaleperioden Leverandørforvaltning Følgende informasjon skal inngå: a. en fordeling av roller og ansvar i avtaleforvaltningen b. informasjonsflyten mellom rollene c. nødvendige kontrollpunkter som kan verifisere at kravene til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet (KIT) er ivaretatt av leverandøren d. hvordan samarbeidet med leverandøren skal utøves ved en alvorlig hendelse 1 eller en krise2 e. det skal følges opp at all informasjon og eiendeler leveres tilbake eller slettes ved terminering av avtale Roller og ansvar Leder av Økonomiavdelingen a. er ansvarlig for at NTNU har en oversikt over leverandøravtaler som kan påvirke informasjonssikkerheten b. er ansvarlig for at NTNU har en rutine for leverandørforvaltning Leder av HR- og HMS-avdelingen a. er ansvarlig for at ledere og ansatte er kjent med, og har tilstrekkelig kompetanse, til å ivareta sitt ansvar i henhold til denne retningslinjen. Leder av IT-avdelingen a. skal konsulteres ved endringer i retningslinjen Systemeier a. er ansvarlig for at alle nødvendig avtaler med eksterne leverandører foreligger herunder databehandleravtale hvis relevant Systemforvalter a. er ansvarlig for å følge opp systemeiers interesser iht avtalen(es) innhold er ivaretatt overfor leverandøren(e) b. skal foreta interne og eksterne bestillinger iht kontrakt(er) ved behov. c. skal varsle systemeier om behov for endringer i kontrakt(er) Linjeleder a. skal sørge for tilstrekkelig opplæring i samarbeid med IT-avdelingen og HR-HMS-avdelingen og undertegning av alle nødvendige avtaler b. skal vurdere og bestille nødvendige tilganger
ISL - informasjon om økonomi for ansatte
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Annuum Innkjøp av pensumlitteratur Kredittkort Rutiner for strategiske midler / støtte til faglig aktivitet Programledermidler Strategiske midler Løpende utlysning for mindre støttebeløp Tildeling av strategiske midler 2023 Runde 1 (januar 2023) Runde 2 (juni 2023) Spørsmål? Annuum Fast vitenskapelig ansatte får tildelt et årlig grunnbeløp på kr 2.000 (100% stilling). I tillegg gis insentivmidler for publisering og for ferdige master- og doktorgradskandidater. Masteroppgave: kr. 5.000 for 60 sp (oppgaver på 45 sp og 30 sp reduseres tilsvarende)Ph.d.- avhandling: kr. 15.000Vitenskapelige publikasjoner i Cristin: kr. 3.000Midlene kan brukes til å finansiere reiser og litteratur. Innkjøp av utstyr, f.eks. datamaskiner og lignende, må være relatert til arbeidssituasjonen. Alt slikt innkjøp klareres med kontorsjef Morten Antonsen. Ved overgang til nytt regnskapsår overføres gjenstående beløp på inntil kr 15000,- automatisk til neste år. Du kan be kontorsjef om annuumsnummer/saldooversikt. Midlertidige ansatte har ikke egne driftsmidler. Innkjøp av pensumlitteratur Bøker skal fortrinnsvis kjøpes på Akademika. Fyll ut bestillingsskjema. Bruk ditt annuumsnummer. Midlertidig ansatte og vikarer kan be kontorsjef om prosjektnummer. Ta med elektronisk rekvisisjon til Akademika.Ved innkjøp av bøker fra f.eks. Amazon kan du få refundert beløpet. Fyll ut refusjonsbilag i HR-portalen og last opp kvittering som viser ditt navn, hva som er kjøpt og at beløpet er betalt. Kredittkort Alle ansatte med reise og utlegg for NTNU kan få et kredittkort for å belaste jobbrelaterte utlegg på enkel måte og med fordeler. Rutiner for strategiske midler / støtte til faglig aktivitet Programledermidler Programleder/seksjonsleder disponerer midler som kommer fagmiljøets ansatte og/eller studenter til gode, f.eks. faglige og sosiale arrangement, planleggingsseminarer, gjesteforelesninger e.l. Rammen (2023) er kr. 100.000 per programleder. Kontorsjef disponerer tilsvarende midler til organisasjons- og kompetanseutvikling for administrasjonen. Strategiske midler Strategiske midler lyses ut to ganger i året, i mai med tildeling i juni og i november med tildeling i desember (H2023: januar/februar)Formål: å støtte strategiske satsinger innen utdanning, forskning, administrasjon og arbeidsmiljø. Ledergruppa utformer utlysning og behandler søknader. Søkere får skriftlig svar kort tid etter behandling. Oversikt over tildeling publiseres her.Det legges særlig vekt på kollektive tiltak som kommer ISLs ansatte og/eller studenter til gode. Individuell konferansedeltakelse/annen faglig reise omfattes ikke av denne utlysningen.Støtte kan f.eks. gjelde (men er ikke begrenset til) prosjektutvikling, pilotprosjekter, arrangementer, kostbart utstyr eller publiseringskostnader som ikke dekkes av NTNUs publiseringsavtaler (jf. Avtaler for publisering med åpen tilgang). Fyll ut skjema Søknad om strategiske midler januar 2024 Løpende utlysning for mindre støttebeløp Løpende utlysning omfatter støtte til f.eks. konferansedeltakelse, faglig reise, språkvask, mindre investeringer i teknisk utstyr, og mindre arrangementer. Man kan søke om inntil 15 000 kr. Søknadsskjema (Innsida) Søknader behandles en gang i måneden. Driftsmøtet består av leder, nestledere, kontorsjef og saksbehandler. Søkere får skriftlig svar kort tid etter behandling. Oversikt publiseres på Innsida. I vurdering av søknader legges det vekt på forholdet mellom kostnad og faglig verdi. I behandling av søknader om reisestøtte vil også forholdet mellom bærekraft og faglig verdi vektlegges. Fast ansatte prioriteres, men midlertidig ansatte kan også søke. Ansatte med tilgjengelige individuelle driftsmidler vil som hovedregel måtte bruke av disse til individuelle reiser og utstyr før ytterligere støtte gis. Dette gjelder også stipendiater og postdoktorer. Tildeling av strategiske midler 2023 Runde 1 (januar 2023) Navn Aktivitet Beløp Anne Karine KlevelandArrangere konferanse40 000Gro Nygård Arrangement for fremmedspråk på Litteraturhuset17 112Giosuè BaggioArrangere workshop 29 000TOTALT 86 112Zsofia Domsa, Hanna Malene Lindberg og Frode Boasson søkte også om strategiske midler. Deres søknader ble innvilget, men siden aktivitetene det ble søkt støtte til var studentekskursjon, gjesteforelesning og miljøbygging rundt nye stipendiater, falt de under kategorien for støtte fra programledermidler. Runde 2 (juni 2023) Navn Aktivitet BeløpHanna Musiol Reisestøtte8 100Jacques Koreman Arrangere konferanse 42 430Lena Marit TønderSeminardeltagelse 15 318TOTALT 65 848Tildelingen for løpende utlysning for mindre støttebeløp har totalt vært på kr 330 087 i 2023. Midlene har hovedsakelig dekket faglige reiser etter søknader fra:. Stian Hårstad, Wassim R. Rustom, Gerd Karin Omdal, Michael Scham, Zsofia Domsa, Knut Ove Eliassen, Cathrine Bang Nilsen, Marita Løkken, Anja Katrine Angelsen, Ingvild Folkvord, Karolina Drozdowska, Jan Süselbeck, Oda Trøen, Ivar Berg, John Brumo, Pawel Urbanik, Kristin Klubbo Brodahl, Helene Norbeck, Nelly Stenkløv. Spørsmål? Se Administrasjonen - hvem gjør hva?
Gjentak av bestått eksamen
Mappe:
Norsk
Dersom du ønsker å forbedre karakteren din i et emne, melder du deg opp til eksamen i emnet på nytt. In English: Retaking a passed exam Ser du etter noe annet? Temaside om eksamen | Sider merket med eksamen Innholdsfortegnelse [-] Hvordan forbedrer jeg karakteren min? Hvordan melder jeg meg opp til gjentak av bestått eksamen? Husk trekkfristen! Se også Hvordan forbedrer jeg karakteren min? Du kan forbedre karakteren i et emne kun ved ordinær eksamen. Det vil si at du ikke kan melde deg til utsatt eksamen for å forbedre karakteren i emnet. Det er beste karakter som blir gjeldende. Der karakteren fastsettes på grunnlag av flere vurderinger, må alle tas opp igjen. Emnebeskrivelsen kan fastsette om du kan ta opp den enkelte delvurdering for å forbedre karakteren i et emne. Frister for å melde seg opp til eksamen er 15. september i høstsemesteret1. februar i vårsemesteret Hvordan melder jeg meg opp til gjentak av bestått eksamen? Du melder deg opp til eksamen på vanlig måte gjennom Studentweb. Husk trekkfristen! Frister for å trekke seg fra eksamen er 14 dager før vurderingsdato. Trekkfrist kunngjøres i Studentweb.Hvis du har meldt deg opp til gjentak av eksamen og ikke trukket deg innen fristen, regnes det som et forsøk på gjentak. Hvis du trekker deg under eksamen gjelder det også som et forsøk. Les mer om antall forsøk på eksamen. Se også Alt om eksamenAntall forsøk på eksamenUtsatt eksamenStudentweb
Strålevern - elektronmikroskop
Mappe:
Norsk
UTGÅTT, IKKE GYLDIG. NYE SIDER OM VEDRØRENDE STRÅLEVERN FINNES HER. Retningslinjen spesifiserer ansvarsområder og hvem som har ansvar ved innkjøp, bruk og vedlikehold av elektronmikroskop. English version - Radiation protection electron microscope Temaside om HMS | Sider merket med strålevern Innholdsfortegnelse [-] Om elektronmikroskop Ansvarsforhold Linjeleder Faglig ansvarlig Instrumentansvarlig Lokal strålevernkoordinator Loggbok Informasjonsperm Data om apparaturen Generell informasjon Instruks for brukere Nødprosedyrer Autorisert bruker Andre brukere Merking og skilting Fysisk sikring Kontrollmålinger Hjelp Bestemmelser - NTNU og andre Lover Kontakt Godkjenning Om elektronmikroskop I et elektronmikroskop sendes en elektronstråle fra et filament. Røntgenstråler dannes når elektronstrålen treffer et objekt. Elektronmikroskop brukes i hovedsak til avbildning av objekter og elementsammensetning. Strålen er innkapslet. Ansvarsforhold Linjeleder Linjeleder har overordnet ansvar for forsvarlig strålevern ved enheten. Linjeleder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Linjeleder skal sørge for at det finnes faglig ansvarlige og evt. instrumentansvarlige for enhetens elektronmikroskop. Faglig ansvarlig Faglig ansvarlig for elektronmikroskop skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Ved bruk av elektronmikroskop skal faglig ansvarlig i tillegg sørge for å: Vurdere om det er behov for egen instrumentansvarlig for elektronmikroskop, og eventuelt oppnevne instrumentansvarlig (med stedfortreder hvis nødvendig). Faglig ansvarlig skal vurdere om aktuelle personer har kompetanse til å kunne fungere som instrumentansvarlig. Hvis det ikke blir oppnevnt instrumentansvarlig, skal faglig ansvarlig selv ivareta punktene under instrumentansvarlig.Informere lokal strålevernkoordinator om alle nyanskaffelser, flytting og avhending av elektronmikroskop.Gjennomføre risikovurdering som beskrevet i retningslinjen Strålevern - ansvar og oppgaver.Påse at alle elektronmikroskop, eller rommet instrumentet står i, har tilstrekkelig merking og skilting. Informere utenforstående personer på arbeidsplassen (renholdspersonell, håndverkere og andre) om elektronmikroskopets viktigste egenskaper og faremomenter, renholdsrutiner, betydningen av varselskilt, kontaktinformasjon med mer.Gjennomføre regelmessige kontrollmålinger.Vurdere om brukere har tilstrekkelig kompetanse til å fungere som autoriserte brukere av enhetens elektronmikroskopSikre elektronmikroskop mot sabotasje, brann og vannskade. Instrumentansvarlig Instrumentansvarlig skal sørge for: Registrere nyanskaffelser, flytting av elektronmikroskop og avhending hos faglig ansvarlig, lokal og sentral strålevernkoordinator. Nødvendig service av elektronmikroskopet. Etter avtale med instrumentansvarlig kan driftsoperatører/teknisk personell utføre service. Brukeropplæring på elektronmikroskopet. Føre loggbok (evt. elektronisk logg) for elektronmikroskopet Opprette og vedlikeholde informasjonsperm for elektronmikroskopet. Driftsinstruks og liste over brukere for det enkelte instrument. Korrekt merking og skilting for det enkelte instrument. Vurdere risiko ved ulike typer servicearbeid og mindre endringer som eventuelt utføres på instrumenteneIverksette interne rutiner for kontroll av eventuell lekkasjestråling. Lokal strålevernkoordinator Lokal strålevernskoordinator skal ivareta oppgaver som er beskrevet i retningslinjen Strålevern - ansvar og oppgaver. Elektronmikroskop er meldepliktige i henhold til §13 i Strålevernforskriften Loggbok Hvert elektronmikroskop skal ha loggbok eller elektronisk logg med: Servicearbeid og vesentlige endringer i instrumentoppsett.Utførte kontrollmålinger. Informasjonsperm Hvert elektronmikroskop skal ha en informasjonsperm med minimum følgende informasjon: Data om apparaturen fabrikat, modell, alder, eier, serienummerstrømstyrker [mA], maksimum toppspenning [kV]forskriftsmessig merking Generell informasjon navn på faglig ansvarlig, eventuell instrumentansvarlig og lokal strålevernkoordinatorliste over brukere (autoriserte og andre)instrumentspesifikk dokumentasjonrisikovurderingreferanser til (eventuelt kopier av) datablader, strålevernbestemmelser og lignendereferanse til lokal og sentral beredskapsplan Instruks for brukere Driftsinstruks for praktisk bruk, sikkerhetsforholdsregler, loggføring, avlåsing, eventuell bruk av strålingsmonitor med mer. Nødprosedyrer prosedyrer i nødsituasjoner (brann, vannlekkasjer, stråleskader, annet)prosedyrer bør beskrive hvordan slå av apparatet korrekt, at det ikke er stråling når apparaturen er slått av, tiltak ved stråleskade, kontaktinformasjon, rapporteringbruk gjerne bilder/figurer i nødprosedyreneslå opp nødprosedyrer etter behov: Lokalt, og/eller distribuert til andre (for eksempel vaktmester og renholdspersonellvurder om nødprosedyrer også skal være på engelsk Autorisert bruker Autoriserte brukere skal ha tilstrekkelig kompetanse til at brukeren selvstendig kan vurdere og bruke elektronmikroskopet på sikker måte. Tilstrekkelig kompetanse betyr: Instrumentspesifikk kunnskap om oppstartsprosedyrer, instrumentinnstillinger, sikkerhetsanordninger, avstengning, eventuelle nødprosedyrer, innhold i informasjonsperm, eventuelle strålingsmålinger med mer. Andre brukere Kan benytte elektronmikroskopet etter avtale med autoriserte brukere eller instrumentansvarlig Merking og skilting Elektronmikroskop skal merkes i henhold til kapittel 5 i Arbeidsplassforskriften. Bruk standard skilt for «fare elektrisk strøm» med underteksten «høyspenning livsfare». Enkelte elektronmikroskop har ionepumper med magnetiske felt som kan ha uheldig effekt på pacemakere. Slike elektronmikroskop må ha merking som indikerer sikkerhetsavstand for personer med pacemaker. Korrekt sikkerhetsavstand skal være angitt i instrumentets brukermanual. Merking skal være på norsk, tilsvarende info kan gis på andre språk ved behov. Fysisk sikring Alle strålekilder skal sikres mot tyveri, sabotasje, brann- og vannskader. Rom eller områder med elektronmikroskop bør ha adgangsbegrensning. Tekniske tiltak som vanskeliggjør tyveri og sabotasje (for eksempel fastmontering av utstyr) og sikrer mot brann-, vann eller annen type skade må iverksettes. Se liste med mulige tiltak for å ivareta fysisk sikring av strålekilder. Kontrollmålinger I henhold til §24, ledd a) i Strålevernforskriften skal elektronmikroskop være skjermet slik at doseraten på overflaten ikke overstiger 5 μSv/t. Mål stråledose til nære omgivelser (utenom direktestrålen) rutinemessig minst en gang årlig, etter service og etter vesentlige endringer i instrumentoppsett. Noter resultatene i instrumentets loggbok. Bruk strålingsmonitor tilpasset strålingens egenskaper. Kontakt evt. lokal eller sentral strålevernskoordinator for å få utført slike målinger. Hjelp Liste over selvstendige brukere av elektronmikroskopGodkjenning som selvstendig bruker av elektronmikroskop/røntgenapparatSjekkliste for risikogjennomgang før elektronmikroskop/røntgenapparat tas i bruk Mulige tiltak for å ivareta fysisk sikring av strålekilder Bestemmelser - NTNU og andre BeredskapBeredskap; Ulykker, uhell og unormale hendelser med strålekilderRomkortRisikovurderingStrålevern – ansvar og oppgaverStrålevern – arbeid med strålekilderStrålevern - røntgenapparat Lover StrålevernlovenForskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)Forskrift om organisering, ledelse og medvirkningForskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler Kapittel 2: Krav til arbeidsplasser og arbeidslokaler Kapittel 5: Skilting og merkingForskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav Kapittel 15: Ioniserende stråling Kapittel 22: Sikkerhetsskilting og signalgivingForskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer Kontakt Sentral strålevernkoordinator: Ann Kristin SjaastadLokale strålevernkoordinatorerBedriftshelsetjenestenBjørg Aadahl, bedriftslege Ann Kristin Sjaastad, yrkeshygieniker Arve Johansen, HMS-rådgiver Godkjenning Type dokumentRetningslinjeForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avHMS-sjefKlassifiseringÅpenSist oppdatert13.01.2020Neste gjennomgangJanuar 2021Unntatt offentlighetNeiReferanseStrålevernforskriftenReferanse interne dokumenterHMSR64, Retningslinjer - strålevern Denne retningslinjen er underlagtHMS-politikk
Fremheve forskningsaktivitet på Min profil
Mappe:
Norsk
Noen av dine aktiviteter er viktigere enn andre og bør ikke forsvinne i en lang opplistning over dine aktiviteter. Du kan for eksempel ønske å fremheve en bok du har skrevet, et musikkalbum du har utgitt, eller et forskningsprosjekt som er spesielt viktig. English: Highlight research activities on My ProfileHovedside: Rediger din profilside | Sider merket med profilside For å løfte disse enkeltbidragene kan du benytte kortvisning. Slik får du en visuell fremstilling og tydeliggjøring av det du mener er dine viktigste aktiviteter. I kortvisningen kan du legge inn: kort beskrivelse og lenke opp til en nettside.bilder av bokomslag, produksjoner, musikkalbum eller lignende som illustrerer din forsknings- og formidlingsaktivitet. Du trenger ikke å bruke bilder hvis du ikke har dette tilgjengelig. Husk at du må ha rettigheter til bildene du laster opp. Hvis det står bildekreditering på den nettsiden som du lenker opp til, så skal det holde.Tre av fanene i menyen gir deg denne muligheten for å fremheve aktivitet, disse er: Forskning, Publikasjoner og Formidling. Her ser du hvordan du gjør dette. Forskning Under fanen forskning kan du klikke på Legg inn forskningsprosjekt. Publikasjoner Under publikasjoner finner du knappen Fremhev publikasjoner. Formidling Du kan fremheve mediebidrag og formidlingsaktivitet ved å klikke på Fremhev formidlingsbidrag. Kontakt Ta kontakt via NTNU Hjelp hvis du har spørsmål.
Prosjektøkonomi - Oppfølging personalkostnader i prosjekt
Mappe:
Norsk
Oppfølging av personalkostnader i prosjektet gjøres månedlig for å sikre korrekt prosjektregnskap. For: Prosjektøkonom Personalkostnader kan dekkes direkte via eksterne prosjektmidler eller de kan dekkes av bevilgningsøkonomien. Føres lønnen på bevilgningsøkonomien må den ansattes lønnskostnad omposteres ved hjelp av frikjøpsløsningen eller ved timeregistrering i SAP med automatisk beregning og bokføring av timekostnader. Gjennomføre frikjøp Du vil få opp et forslag til frikjøp basert på innlagt budsjett. Frikjøpsløsningen (DFØ-video)Er det store avvik i forslaget kan det være en ide å rebudsjettere prosjektet for å få med eventuelle endringer som er gjort. BOTT-rutine: Oppfølging personalkostnader i prosjekt (pdf)Omposteringsløsningen hovedboksbilag ved NTNU Kontrollere personalkostnader ført direkte på prosjektet Personalkostnader som er direkte belastet prosjektet kan kontrolleres ved å ta ut standardrapport i Unit4: "Oppfølging personalkostnader - Prosjektnivå". Kontrollere bokførte timer Personalkostnader som belastes prosjektet ved timeføring i SAP kan kontrolleres ved å ta ut rapport standard rapport i Unit4: "Oppfølging personalkostnader - Prosjektnivå". Korreksjon av manglende timeføring i SAP Rutine: Korrigering av timeføring i perioder som er stengt for timeføringMal for manuell timeliste Se også BOTT-rutine: Rebudsjettere prosjekt - prognose (pdf) Kontakt Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din lokale prosessrådgiver - som er førstelinje for support. Dersom din lokale prosessrådgiver ikke kan nås, ta kontakt med Økonomiavdelingen.
Vedlegg lagt til av
Anniken Westad
.
Korrigering av timeføring i perioder som er stengt for timeføring.pdf
Studieplaner for SU-fakultetet
Mappe:
Norsk
Ser du etter noe annet? Temaside om studiehåndbøker og studieplaner Innholdsfortegnelse [-] Hvordan finne riktig studieplan? Studieplaner for 2018-2019 og nyere Studieplaner for grunnskolelærer- og lektorutdanning 2019–2020 og 2018–2019 Studieåret 2019/2020 Studieåret 2018/2019 Studieplaner 2017–2018 Oversikt over fellesemner Eldre studieplaner Kontakt Her finner du både nåværende og eldre studieplaner for de fleste studieprogrammer ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU). I studieplanene finner du beskrivelsen av studiet og oversikt over studiets oppbygning. Studieplaner for EVU-program og ph.d. finner du på studieprogrammets nettside. For deg som er student, finner du også utdanningsplanen din i Studentweb. Som student er det din plikt å kjenne til, og rette deg etter de lover, reglement og studieplaner som til enhver tid gjelder. Aktuelle lover og regler finner du her. Ta gjerne kontakt med en studieveileder dersom du lurer på hva noe betyr. Hvordan finne riktig studieplan? Du finner riktig studieplan ved å lete opp ditt studium i oversiktene under og gå til det året du startet på studiet (kull). Finner du ikke ditt studium i oversikten under, let opp studiet ditt i denne oversikten og gå til undersiden "studiets oppbygning". Der vil du finne en lenke til din studieplan lenger ned på siden. Nyere studieplaner for flere studieprogram finner du under. Eldre studieplaner før studieåret 2017 finner du lenger ned på sida. Studieplaner for 2018-2019 og nyere Bachelor i arkiv- og samlingsforvaltningBachelor i barnevern (barnevernspedagog)Bachelor i geografiBachelor i pedagogikkBachelor i psykologiBachelor i rådgivning og voksnes læringBachelor i samfunns- og idrettsvitenskapBachelor i sosialantropologiBachelor i sosialt arbeid (sosionom)Bachelor i sosiologiBachelor i statsvitenskapBachelor i yrkesfaglærerutdanningGrunnskolelærerutdanning 1–7Grunnskolelærerutdanning 5–10Erfaringsbasert master i organisasjon og ledelseErfaringsbasert master i pedagogisk-psykologisk rådgivningErfaringsbasert master i skoleutvikling og utdanningsledelseErfaringsbasert master i spesialpedagogikkLektorutdanning i geografi for trinn 8-13Lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag for trinn 8-13Lektorutdanning i samfunnsfag for trinn 8-13Master i arkiv- og dokumentasjonsforvaltningMaster i barnevern (ikke opptak til studieprogrammet lenger)Master i barnevern (nytt studieprogram fra 2023)Master i barnevernsarbeidMaster i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon (ikke opptak til studieprogrammet lenger)Master i funksjonshemming og samfunnMaster i geografiMaster i innovasjon og bærekraftig samfunnsutviklingMaster i fagdidaktikkMaster i idrettsvitenskapMaster i læring i arbeidsliv og samfunn (tidligere master i voksnes læring)Master i matematikkdidaktikk 1.7. trinnMaster i matematikkdidaktikk 5.-10. trinnMaster i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologiMaster i norskdidaktikk 1.-7. trinnMaster i norskdidaktikk 5.-10. trinnMaster i organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeidMaster i pedagogikkMaster i pedagogikk for lærereMaster i psykologiMaster i rådgivningsvitenskapMaster i sosialantropologiMaster i sosialt arbeidMaster i sosiologiMaster i statsvitenskapMaster in Childhood StudiesMaster in Development Studies (ikke opptak til studieprogrammet lenger)Master in Globalization and Sustainable DevelopmentProfesjonsstudiet i psykologi (Ikke opptak til programmet lenger)PsykologutdanningPsykososialt arbeid med barn og ungeEttårig praktisk-pedagogisk utdanningFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfagFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfagÅrsstudium i geografiÅrsstudium i pedagogikkÅrsstudium i psykologiÅrsstudium i sosialantropologiÅrsstudium i sosiologiÅrsstudium i statsvitenskap Studieplaner for grunnskolelærer- og lektorutdanning 2019–2020 og 2018–2019 Her finner du studieplanene for grunnskolelærer- og lektorstudiene ved SU-fakultetet. Du finner studieplanene for studieåret 2019/2020 og 2018/2019 i pdf-filene under: Studieåret 2019/2020 Studieplaner for grunnskolelærerutdanning 1.–7. og 5.–10 kommer. Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (PDF) –masterstudiumGrunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i geografi (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i kroppsøving og idrett (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i samfunnsfag (PDF) – masterstudium Studieåret 2018/2019 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (PDF) –masterstudiumGrunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i geografi (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i kroppsøving og idrett (PDF) – masterstudium Lektorutdanning i samfunnsfag (PDF) – masterstudium Studieplaner 2017–2018 Bachelor i afrikastudier (PDF)Bachelor i arkiv- og samlingsforvaltning (PDF)Bachelor i barnevern (PDF) – barnevernspedagogBachelor i geografi (PDF)Bachelor i pedagogikk (PDF)Bachelor i psykologi (PDF)Bachelor i rådgivning og voksnes læring (PDF)Bachelor i samfunns- og idrettsvitenskap (PDF)Bachelor i sosialantropologi (PDF)Bachelor i sosialt arbeid – sosionomBachelor i sosiologi (PDF)Bachelor i statsvitenskap (PDF)Bachelor i yrkesfaglærerutdanningGrunnskolelærer 1.-7. trinn (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 1.7. med realfag (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 5.-10. trinn med matematikk (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 5.-10. trinn med norsk (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærer 5.-10. trinn med realfag (4-årig) - siste opptak i 2016Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn - masterstudium (PDF)Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn - masterstudium (PDF)Lektorutdanning i geografi (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i kroppsøving og idrett (PDF) – masterstudiumLektorutdanning i samfunnsfag (PDF) – masterstudiumProfesjonsstudiet i psykologiMaster i barnevern – heltidMaster i barnevern – deltidMaster i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon Master i funksjonshemming og samfunnMaster i geografiMaster i entreprenørskap, innovasjon og samfunnMaster i idrettsvitenskapMaster i matematikkdidaktikk 1.7. trinn (PDF)Master i matematikkdidaktikk 5.-10. trinn (PDF)Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologiMaster i norskdidaktikk 1.-7. trinn (PDF)Master i norskdidaktikk 5.-10. trinn (PDF)Master i pedagogikkMaster i psykologiMaster i rådgivningsvitenskapMaster i sosialantropologiMaster i sosialt arbeidMaster i sosiologiMaster i statsvitenskapMaster i voksnes læringMaster in Childhood StudiesMaster in Development StudiesMaster in Globalization, Transnationalism and Culture Ettårig praktisk-pedagogisk utdanningFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfagFleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfagÅrsstudium i afrikastudierÅrsstudium i geografiÅrsstudium i pedagogikkÅrsstudium i psykologiÅrsstudium i sosialantropologiÅrsstudium i sosiologiÅrsstudium i statsvitenskap Oversikt over fellesemner Oversikt over fellesemner ved SU. Se også hver enkelt studieplan. Eldre studieplaner Studieplaner for studieprogrammer ved tidligere Fakultet for helse- og sosialvitenskapStudieplaner for studieprogrammer ved tidligere Fakultet for lærer- og tolkeutdanningStudieplaner for SVT/SU 2016-2017 (PDF)Studieplaner for SVT 2015-2016 (PDF)Studieplaner for SVT 2014-2015 (PDF)Studieplaner for SVT 2013-2014 (PDF)Studieplaner for SVT 2012-2013 (PDF) Kontakt Ta kontakt med fakultetet på e-post postmottak@su.ntnu.no hvis du trenger enda eldre studiehåndbøker.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Studieplan for bachelor i samfunns- og idrettsvitenskap 2017-2018.pdf
Rydding og dokumentfangst - Ofte stilte spørsmål
Mappe:
Norsk
Ansatte og lederes roller og ansvar Saksbehandler: Rydde i ePhorte og registrere dokumenter fra egen e-post, Teams med mer. Superbruker for registrering: Delta under opplæring i regi av Avdeling for dokumentasjonsforvaltning (DOKU), registrere dokumenter fra fellesområder og veilede saksbehandlere som skal drive registrering inn i ePhorte. Kontaktperson: Være bindeledd mellom enheten og DOKU. Skaff deg informasjon om hvem som har rollen i din enhet, informasjon gis via denne rollen, du melder deg på kurs og det er mulig å stille spørsmål. Leder: Status for dokumentfangst, sette av ressurser og tid til rydding og dokumentfangst og sørge for at jobben blir utført. Avdeling for Dokumentasjonsforvaltnings (DOKU) rolle og ansvar Holde kurs og opplæring for superbrukere og saksbehandlere i registreringHolde ryddeworkshops for saksbehandlere og ledere som skal rydde i sine egne saker i ePhorteFormidle skjema og rapporter for rydding og registrering i enheteneGi veiledning og brukerstøtte i arbeidet med rydding og registreringFormidle statusrapporter, som blir verktøy for kontaktpersonene i arbeidet med rydding og registreringRapportere om fremdriften til Administrativt lederutvalg, Fellesadministrasjonen og NTNU SAK Kan noen gjøre arbeidet for meg? Som saksbehandler er du selv ansvarlig for å arkivere sakens dokumenter samt rydde i dine egne saker i ePhorte. DOKU skal ikke drive registreringsarbeid for enhetene eller saksbehandlerneSuperbruker skal ikke drive registreringsarbeid for den enkelte saksbehandler, men skal være behjelpelig med veiledning Hvilke møter holdes, og hva får jeg svar på i møtene? Åpent informasjonsmøte Ansatte ved DOKU forklarer hvorfor rydding og dokumentfangst skal gjennomføres ved NTNU, på oppdrag fra Administrativt lederutvalg. NTNU er en del av offentlig sektor og skal praktisere åpenhet gjennom meroffentlighet. Det betyr at alle ansatte har ansvar for å dokumentere saksbehandlingsprosesser. Se opptak av møteserien. Oppstartsmøte med ledelsen på fakultet/avdeling : Etter møtene med enhetene kom vi frem til: Enhet er informert om hva som skal gjøres Rollefordeling og ansvarsområder - Enhet og DOKUTidsplan Informert om ryddeworkshops og kurs for superbrukere og saksbehandlere som skal drive registrering inn i ePhorte Ryddeworkshop For saksbehandlere og ledere som skal rydde i ePhorteStarter i november 2021Påmelding via læringsportalen – Informasjon om tidspunkt for workshops for din enhet, kommer fra kontaktperson.Planlagte ryddeworkshops: ePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved SUePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved ØKePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved MHePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved HFePhorte ryddeworkshop for saksbehandlere ved VM Kurs 1 – Registreringskurs for superbrukere For oppnevnte superbrukere som skal registrere dokumenter i ePhorteKurs for superbrukere ved FAK holdes det kurs 4. februar og 9. februar. Disse er kalt inn til fra superbrukerlistene som er mottatt, samt informert om via TeamsKurs for superbrukere ved FA vil avholdes 21. februar og 25. februar, se påmelding i kursportalenSe også presentasjon fra kurset Kurs 2 – Registreringskurs for saksbehandlere For saksbehandlere som skal registrere inn mye dokumentasjon inn i ePhorteKursene starter i november/desember 2021 og påmelding vil skje via Kursportalen. Mer informasjon vil komme via kontaktperson i din enhetKursene er delt opp i fire forskjellige temaer/kategorier:Forskning, phd og økonomiHR, HMS, Sikkerhet og beredskapAdministrasjon, organisasjon og utdanningsstrategiBygg og eiendomPlanlagte kurs finnes for saksbehandlere ved FAK i kursportalenPlanlagte kurs finnes for saksbehandlere ved FA i kursportalenPresentasjoner fra kursene: Kurs i dokumentfangst for saksbehandlere - Administrasjon, organisasjon og utdanningsstrategiKurs i dokumentfangst for saksbehandlere - Bygg og eiendomKurs i dokumentfangst for saksbehandlere - Forskning, phd og økonomiKurs i dokumentfangst for saksbehandlere - HR, HMS, Sikkerhet og beredskap Kurs 3 - Oppsamlingskurs Dekker alle kursområdene i ett kursFor de som ikke fikk mulighet til å delta på andre andre kurseneSe påmelding i kursportalenSe også presentasjon fra kurset Hva er fristen for registrering og dokumentfangst? Rydding i ePhorte skal være ferdig innen 15. mai 2022Dokumentfangst - Dokumenter som skal registreres i ePhorte innen 30. mai 2022 Hjelp og brukerstøtte Du kan kontakte oss via NTNU Hjelp, under Administrative tjenester / Dokumentasjonsforvaltning / Hjelp til rydding i ePhorte. Råd og tips om rydding og dokumentfangst (Innsida)
Vedlegg lagt til av
Ole Henrik Hunstad Vik
.
Kurs i dokumentfangst for saksbehandlere - HR, HMS, Sikkerhet og beredskap.pdf
Vedlegg lagt til av
Ole Henrik Hunstad Vik
.
Kurs i dokumentfangst for saksbehandlere - Bygg og eiendom (1).pdf
Praksis for helseutdanninger Gjøvik
Mappe:
Norsk
Helseutdanningene ved NTNU i Gjøvik (IHG) har praksis i utdanningene. Her er informasjon og regelverk som du som student må forholde deg til. Se også: Generell informasjon om praksisstudierRetningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudierInnholdsfortegnelse [-] Politiattest Skikkethetsvurdering Taushetserklæring Semesterplan/årsplan 2023–2024 2024–2025 Økonomisk støtte for ekstra reiseutgifter/boutgifter under praksis Geografisk særtildeling av studiested ved praksisstudier Samarbeidsavtaler Politiattest For studier ved NTNU der det er praksis eller ferdighetstrening og der studenten slik kan komme i kontakt med mindreårige eller andre svake grupper kreves. Les mer om politiattest Skikkethetsvurdering En skikkethetsvurdering innebærer at NTNU foretar en løpende vurdering av studentens faglige og personlige forutsetning for å kunne fungere som lærer eller helse- og sosialpersonell. Mer om skikkethetsvurdering Taushetserklæring Ifølge Lov om universitet og høyskoler § 4-6 har "En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for". Alle studenter må derfor underskrive fakultetets taushetserklæring ved oppstart, og ofte må man også underskrive taushetserklæring på det aktuelle praksisstedet. Semesterplan/årsplan 2023–2024 Årsplan Bachelor i sykepleie 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i radiografi 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i ergoterapi 2023-2024 (pdf) Årsplan Bachelor i paramedisin 2023-2024 (pdf) 2024–2025 Årsplan Bachelor i sykepleie 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i radiografi 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i ergoterapi 2024–2025 (pdf)Årsplan Bachelor i paramedisin 2024–2025 (pdf) Økonomisk støtte for ekstra reiseutgifter/boutgifter under praksis Som følge av at en del praksissteder er plassert utenfor nærområdet til ditt campus må du som student påregne utgifter til reise og eventuelt hybel. Det er mulig å søke om økonomisk støtte for å få dekket noen av disse utgiftene i etterkant. Dokumentasjon må foreligge. Søknadsskjema finner du i Retningslinjer for økonomisk støtte under praksisstudier ved MH. Geografisk særtildeling av studiested ved praksisstudier Søknadsskjema finner du i Retningslinjer for geografisk særplass under praksisstudier. Søknadsfrister for studenter ved NTNU i Gjøvik: 1. oktober for praksis i vårsemesteret og 1. mars for praksis i høstsemesteret. Samarbeidsavtaler Strategisk samarbeidsavtale mellom Sykehuset Innlandet og NTNUVedlegg til avtalen: Avtale om gjennomføring av praksisstudierAvtale om juridiske forholdSæravtaler om praksis i kommuner og private aktører
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Samarbeidsavtale nivå 2 for sykehuset innlandet og høgskolene i innlandet.pdf
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
22.04.16 Skjema for søknad særtildeling av studiested i veiledet praksis.pdf
Ledige stillinger for studenter ved HF
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Institutt for filosofi og religionsvitenskap Institutt for historiske og klassiske studier Institutt for moderne samfunnshistorie Institutt for kunst- og medievitenskap Institutt for musikk Institutt for språk og litteratur Læringsassistent i norsk for utenlandske studenter - sommerkursene 2024 Læringsassistent til norskundervisning Institutt for tverrfaglige kulturstudier Institutt for filosofi og religionsvitenskap Læringsassistent i religionsvitenskap. Mer informasjon og søknadsskjema. Søknadsfrist: 31. mai 2024 Læringsassistent i filosofi og ex.phil. Mer informasjon og søknadsskjema. Søknadsfrist: 31. mai 2024 Institutt for historiske og klassiske studier Det er for tiden ingen ledige studentjobber for Institutt for historiske og klassiske studier. Institutt for moderne samfunnshistorie Det er for tiden ingen ledige studentjobber ved Institutt for moderne samfunnshistorie. Institutt for kunst- og medievitenskap Det er for tiden ingen ledige studentjobber ved Institutt for kunst- og medievitenskap Institutt for musikk Det er for tiden ingen ledige studentjobber ved institutt for musikk. Institutt for språk og litteratur Læringsassistent i norsk for utenlandske studenter - sommerkursene 2024 Utlysningstekst og informasjon om søknad. Frist: 11. mars Læringsassistent til norskundervisning Tilkallingsvikarer til norskundervisning. Frist: fortløpende Institutt for tverrfaglige kulturstudier Det er for tiden ingen ledige studentjobber ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier.
Vedlegg lagt til av
Tone Fredriksen Ydse
.
Læringsassistenter i norsk for utenlandske studenter ved NTNU (1).docx
Dokumentbibliotek for medisinstudiet - MH
Mappe:
Norsk
Denne siden inneholder blant annet rapporter, retningslinjer og notater vedrørende medisinstudiet. Årsrapporter om eksamen finnes her. Tilbakemelding på denne siden kan sendes MH-ADM Medisinstudiet. Sist endret mars 2024. (Antall visninger er ny telling fra november 2021). Enhet for legeutdanning er ansvarlig for innholdet. Innholdsfortegnelse [-] Interne retningslinjer, notater og prosedyrer Praktiske prosedyrer Obligatorisk undervisning PBL Uttelling undervisning og sensur Praksisstudier Rapporter og utredninger - ved fakultetet 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2003 1996 1992 Rapporter og utredninger - nasjonale 2019 2018 2015 Lover, forskrifter og avtaler 2020 2019 Utdanningsprosjekter - sluttført 2021 Utdanningsprosjekter - søknad 2019 2018 2016 Interne retningslinjer, notater og prosedyrer Praktiske prosedyrer Retningslinjer for undervisning i ulike prosesdyrer som inkluderer hudperforering (gjelder fra 1. august 2020)Retningslinje for gravide ved disseksjonsundervisning og organdemonstrasjoner i medisinstudiet (juli 2023) Obligatorisk undervisning Uketjeneste - se dekanvedtak om uketjeneste (pdf) PBL Utarbeidelse av PBL-oppgaver - veileder PBL (pdf). Se også undervisningsformer i studiet Uttelling undervisning og sensur Uttelling for undervisning og sensur ved MH Praksisstudier Retningslinjer for praksis (IIIB og IIIC) Rapporter og utredninger - ved fakultetet 2024 Referat fra allmøtet på medisin 7.mars 2024 2023 Revisjon av stadium II. Informasjon til studentene.Studieprogramrapport 2022-2023 2022 Revisjon stadium II. Motivasjon og prosessen så langt, foreslåtte endringer høst 2023 og veien videre. En presentasjon fra allmøte i medisin 13. juni 2022 Studieprogramrapport 2021-2022 2021 Desentral legeutdanning i Møre og Romsdal med base i Ålesund. Rapport mai 2021. Vedtatt opprettet i fakultetsstyret juni 2021 - sak ST27/11 Nye læringsutbytter (LUB) til høring (sendt på høring 18. april): Det ble i september 2020 nedsatt en gruppe for å lage nye læringsutbytter (tidligere læringsmål) på emnenivå med bakgrunn i at det høsten 2021 innføres "Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning" på studieprogramnivå. Gruppen fikk dette mandatet. Gruppen har levert denne prosjektrapporten med tre vedlegg (separate filer): 1) Læringsutbytte etter emne, 2) En sammenstilling av tidligere læringsmål og foreslåtte LUB, samlet og etter emne (Excel-fil), 3) Spørsmål til undervisningsenhetene. Det ble også gjort opptak fra informasjonsmøte 23.04.2021. Det er også laget en LUB-database. Evaluering av NTNU Link ved eksternt panel. Rapport levert 12. mars 2021. Studieprogramrapport 2020-2021 2020 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2019-2020Utredning desentral legeutdanning i Helse Møre og Romsdal påbegynt (rapport leveres vinter 2021) - her er mandatet. Rapport: se 2021Revisjon av stadium II:Rapporten av september 2020, og foreslått fag etter semester (Excel)Bakgrunn: En arbeidsgruppe fikk i oktober 2019 mandat om å revidere stadium II på campus Øya.NTNU innfører nytt felles (områderemne) på 7,5 stp ved studieprogrammene til erstatning for perspektivemne. Det er ikke avklart om dette innføres på medisinstudiet. 2019 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2018-2019Periodisk evaulering av profesjonsstudiet i medisin - Rapport desember 2019Rapport: Fornyet psykiatriundervisning og praksis ved NTNUs medisinstudium (våren 2019) - pdf for skjermvisning og her utskriftsvennlig pdf. Her er Mandat psykiatriprosjektet (pdf). Studieprogramrådet sluttet seg til hovedtrekkene i rapporten våren 2019. 2018 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2017-2018Rapport om OSKE (pdf). Rapporten evaluerer innføringen av denne eksamensformen 2017 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2016-2017Legeutdanning i Nord-Trøndelag ble behandlet i Fakultetsstyret 15. mars 2017: se saksfremlegg og vedtak. 2016 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2015-2016Legeutdanning i Nord-Trøndelag. En alle tiders (u)mulighet (pdf) (Rapport desember 2016)Morgendagens uketjeneste: Praktisk klinisk undervisning i stadium II (pdf) (Rapport august 2016)Helsefremming og forebygging som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf) (Rapport våren 2016)Kommunikasjon, pasientkontakt og profesjonalitet som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf) (Rapport våren 2016)Vitenskapelig kompetanse som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf)(Rapport våren 2016) 2015 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2014-2015 2014 En fornyet og fremtidsrettet legeutdanning ved NTNU (pdf) Rapport av 2014 fra prosjektgruppa for gjennomgang av medisinstudiet inkludert fem underrapporter. Behandlet i Fakultetsstyret i desember 2014: saksnotat og styreprotokoll. 2003 Medisinstudiet i Trondheim: Kan vi gjøre et godt studium enda bedre?? (pdf) Forslag til revisjon av medisinstudiet ved NTNU (Rapport av 2003) - inkludert innstilling til fakultetsstyretUnderrapporter: Eksamens- og vurderingsformer (pdf), Fagintegrasjon (pdf), Ferdighetstrening (pdf)Kommunikasjon og holdninger (pdf). 1996 Læringsmål og taksonomi. DMF 1996 1992 Den nye medisinske studieplan i Trondheim. Framlagt for fakultetsrådet 24. september 1992 Rapporter og utredninger - nasjonale 2019 Studieplasser i medisin i Norge. Behov, modeller og mulighet. Utredning fra Grimstadutvalget, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. 2018 Veiledende liste over kliniske undersøkelser og praktiske ferdigheter (pdf). Rapport fra Nasjonalt utdanningsdekanmøte. 2015 Rapport vedrørende omfang og type praksisstudier i grunnutdanningen i medisin. Del av Praksisprosjektet, 2015 Lover, forskrifter og avtaler 2020 Her finnes Forskrift om fasjonal retningslinje for medisinutdanning Lovdata. Forskriften gjelder for stundenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2021-2022. Ved vårt fakultet er arbeidet med læringsutbytter på emnenivå nær sluttført i 2021- se her. 2019 Samarbeidsavtaler om praksis og utdanning mellom Faklutet for medisin og helsevitenskap og helseforetakende og kommunene. Utdanningsprosjekter - sluttført Her er en oversikt over utdanningsprosjekter knyttet til medisinstudiet med ekstern finansiering eller finansiering fra NTNU toppundervisning med sluttrapport, og også opprinnelig søknad 2021 Sluttrapport: TverrPraks - bærekraftig modell for tverrfaglig praksis. Søknad: Tverrpraks. Fullskala tverrfaglig praksis (pdf). Prosjektleder Aslak Steinsbekk. Prosjektet ble tildelt NTNU toppundervisningsmidler for 2018-2020Sluttrapport: Formativ vurdering i medisin og helsefag. Søknad: Formativ testing og tilbakemelding for å fremme læring i medisin og helsefag (pdf). Prosjektleder Tobias S. Slørdahl. Prosjektet ble tildelt NTNU toppundervisningsmidler for 2018-2020 Utdanningsprosjekter - søknad Her er en oversikt over søknader om utdanningsprosjekter knyttet til medisinstudiet med ekstern finansiering eller finansiering fra NTNU toppundervisning som ikke ble innvilget. Søknadsteksten kan allikevel være av interesse. 2019 Søknad: Fakultetet sendte Søknad om Senter for fremragende utdanning (SFU) til Diku 29. april 2019. Vi nådde ikke finalerunden. 2018 Søknad: Aktive studenter - Et prosjekt for å fremme aktiv undervisning i medisin og helsefag (pdf). Prosjektleder Tobias S. Slørdahl. Søknad sendt Diku desember 2018. Ingen tildeling. 2016 Søknad: Søknad om Senter for fremragende utdanning (SFU) (pdf) (Søknad vinteren 2016) - vi kom til finalerunden med toppkarakter, men fikk ingen tildeling etter plassbesøk.
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Mandat for pyskiatriprosjektet.pdf
Kvalitetsmelding for forskning
Mappe:
Norsk
Kvalitetsmelding for forskning er utgitt for 2021, 2022 og 2023. Neste melding er forventet å komme tidlig i 2025. Innholdsfortegnelse [-] Om kvalitetsmeldingen Kvalitetsmeldingsprosessen Om dokumentet Om kvalitetsmeldingen Kvalitetsmelding for forskning skal være et grunnlag for en systematisk dialog om utvikling av forskningskvalitet på ulike nivåer i organisasjonen og gi retning for videre arbeid med å høyne kvaliteten i forskningen ved NTNU. NTNUs kvalitetsmelding for forskning 2021 (pdf) NTNUs kvalitetsmelding for forskning 2022 (pdf) NTNUs kvalitetsmelding for forskning 2023 (pdf) Kvalitetsmeldingsprosessen Kvalitetsmeldingen er utviklet i dialog med prorektor for forskning og formidling, og fakultetene og Vitenskapsmuseet. Oppfølging av kvalitetsmeldingen fra rektor vil skje gjennom dialogmøter med fakultetene og Vitenskapsmuseet. Det forventes at fakultetene og Vitenskapsmuseet bruker kvalitetsmeldingen i sitt kvalitetsutviklingsarbeid. Om dokumentet Type dokument: RetningslinjeDokumentforvalter: Prorektors stab for forskningDokumenteier: Prorektor for forskning og formidlingGodkjent av: Rektor, og behandlet i styret.
Vedlegg lagt til av
Siv Ingrid Skau Ekra
.
Kvalitetsmelding for forskning.pdf
Informasjon for ansatte ved ISL
Mappe:
Norsk
Nyttig informasjon for alle ansatte ved Institutt for språk og litteratur. Ledelse og organisasjon Administrasjonen Ny ved NTNU Praktisk informasjon/Om ISL Økonomi/søknad om midler HMS -Helse, miljø og sikkerhet Bestille varer og tjenester Eksamen ved ISL Undervisning ved ISL Stipendiater og postdoktorer Forskning og formidling Arbeidsfordeling ADM og seksjoner Møtedatoer våren 2024 Personalmøter Mandag 8. april: Strategisk personalplan og beregning av undervisningsressurser ved ISL Mandag 6. mai: ISLs høringssvar til fremtidens organisering av HF-fakultetet Mandag 10. juni: Åpen agenda foreløpig Agenda for møtene vil bli lagt ut senest én uke i forkant. Alle møter foregår i D3 Utvidet ledergruppe Mandag 11. mars kl. 12.15-14.00 Mandag 3. juni kl. 12.15-14.00 Ledergruppa ved ISL har møte annenhver mandag i oddetallsuker
Vedlegg lagt til av
Tone Fredriksen Ydse
.
Sjekkliste for eksamensavvikling.pdf
Viser 441 - 460.
← Første
Forrige
Flere