Kunnskapsbasen

Mappe:: Norsk

Vedlegg lagt til av Anne Kristin Mikkelborg. 2021 - IIIC ordinær - MD4061 - FVO med fasit.pdf

Vedlegg lagt til av Anne Kristin Mikkelborg. 2021 - IIC ordinær desember - MD4042 - FVO med fasit.pdf

Vedlegg lagt til av Anne Kristin Mikkelborg. 2021 - IID ordinær desember - MD4043 -FVO med fasit.pdf

Vedlegg lagt til av Anne Kristin Mikkelborg. 2022 - ICD kont - MD4020 - KSO med sensorveiledning.pdf

Vedlegg lagt til av Anne Kristin Mikkelborg. 2022 - IIAB kont - MD4030 - KSO med sensorveiledning.pdf

Vedlegg lagt til av Anne Kristin Mikkelborg. 2022 - IIC kont vår - MD4042 - KSO med sensorveiledning.pdf

Vedlegg lagt til av Anne Kristin Mikkelborg. 2022 - IAB kont - MD4011 - KSO med sensorveiledning.pdf

Vedlegg lagt til av Cicilie Nordvik. 2023 - IAB - MD4012 ORD Kortsvar.pdf

Vedlegg lagt til av Cicilie Nordvik. 2023 - IIC - MD4042 - Kortsvar.pdf

Vedlegg lagt til av Cicilie Nordvik. 2023 - IIAB - MD4030 - Kortsvar.pdf

Vedlegg lagt til av Cicilie Nordvik. 2023 - ICD - MD4020 - Kortsvar.pdf

Vedlegg lagt til av Cicilie Nordvik. 2023 - ICD - MD4020 - Kortsvar kont.pdf

Vedlegg lagt til av Cicilie Nordvik. 2023 - IIC - MD4042 -Kortsvar kont.pdf

Vedlegg lagt til av Cicilie Nordvik. 2023 - IAB - MD4012 - Kortsvar kont.pdf

HMS ved NV

Mappe:: Norsk

Særskilt HMS-informasjon for medarbeidere og studenter ved Fakultet for naturvitenskap (NV). Se HMS for medarbeidere for oversikt over HMS-informasjon ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Aktuelt HMS-roller ved NV Oversikt over HMS-roller Delegering av HMS-ansvar og oppgaver HMS-opplæring ved NV HMS-kurs for studenter HMS-kurs for ansatte Kurs i gassikkerhet Retningslinjer ved NV Adgang til laboratorier Systematisk HMS-arbeid ved NV Alenearbeid Øyevern-instruks Varsling ved stans av tekniske anlegg Apparaturkort Graviditet og laboratoriearbeid Farlig avfall - avhending Rutine for bruk av felles lagerrom for farlig avfall Glassavfall fra laboratorier Risikovurdering av masteroppgaver/ Risk assessment of master projects Veiledning for utføring av risikovurdering Skjema for risikovurdering av masteroppgaver ved NV Førstehjelpsmateriell Rutiner for labfrakker/ routines for lab-coats For studenter For ansatte Hovedekskursjoner ved NV HMS-info for enheter/institutter ved NV Beredskap Om HMS-arbeidet ved NV-fakultetet Kontaktinformasjon Aktuelt NV-fakultetet har hatt HMS-årsmøte 18. januar. HMS-året 2023 ble gjennomgått. HMS-perspektivet i endringsprosess for ny institutstruktur ble tatt opp som tema. Presentasjon fra årsmøtet. Laboratoriefrakker for studenter: Studenter ved NV får låne frakker fra fakultet/institutt. Studenter skal levere inn labfrakker til vaskeri og ikke vaske disse selv. Frakkene er ikke personlige. Studentene har adgang til lagerrom for labfrakker i Realfagbygget (DU4-103) med sitt eget nøkkelkort. Det er også etablert rutine for studentene med tilhold i Akrinn. Se rutiner for labfrakker lenger ned. HMS-roller ved NV Oversikt over HMS-roller Oversikt over HMS-roller og hvem som innehar de ulike rollene Delegering av HMS-ansvar og oppgaver Se NTNUs HMS-politikk for en beskrivelse av organiseringen av HMS-arbeidet ved NTNU og hvilket ansvar og hvilke oppgaver de ulike aktørene har. Organiseringen og ansvars- og oppgavefordeling skal dokumenteres, se Retningslinje for systematisk HMS-arbeid HMS-opplæring ved NV Opplæring i HMS er obligatorisk for alle studenter og ansatte ved NV-fakultetet. Generell HMS-opplæring gjennomføres av fakultetet. Spesifikk opplæring knyttet til ulike laboratorierområder etc. gjennomføres ved instituttene/enhetene. HMS-kurs for studenter Nye studenter skal ta sikkerhetskurs (HMS0001) som fokuserer på sikkerhet i laboratoriet og gir opplæring i førstehjelp og brannvern. Før oppstart av masteroppgave skal studentene ta et HMS-kurs (HMS0003) som inkluderer en repetisjon av opplæringen i førstehjelp og brannvern. Video - Sikkerhet på laboratorietVideo - Safety in the laboratorySikkerhetskurs for nye studenter (HMS0001)HMS-kurs for masterstudenter / HSE-course for master students (HMS0003) HMS-kurs for ansatte Alle ansatte ved NV-fakultetet skal gjennomføre HMS-kurs. Dette er et E-læringskurs som NV selv har laget. Kurset avsluttes med en digital "eksamen". HMS-kurset inkluderer praktisk opplæring i brannvern og førstehjelp som blir gjennomført vår og høst. Kurs i gassikkerhet Alle som bruker gass (inkl. flytende nitrogen og tørris), skal gjennomføre et E-læringskurs som gir nødvendig kunnskap om gassfarer og gassikkerhet. Dette gjelder både studenter og ansatte. Ta kontakt med HMS-koordinator ved din enhet for å få tilgang til kurset. Retningslinjer ved NV Adgang til laboratorier Enhetene ved NV-fakultetet skal arbeide systematisk for å sikre at personer som blir gitt adgang til NV-fakultetets laboratorier har nødvendig opplæring og kjennskap til gjeldende rutiner for området og at disse rutinene blir etterlevd. Dette inkluderer å gi advarsel ved rutinebrudd og å sanksjonere ved å bortvise eller frata adgang til området dersom adferd på laboratoriet ikke er forenlig med fullt forsvarlig laboratoriedrift. Retningslinje for adgang til laboratorier ved NVGuideline for access to laboratories at the NV faculty Systematisk HMS-arbeid ved NV Retningslinje for systematisk HMS-arbeid beskriver ansvar og prinsipper for det systematiske HMS-arbeidet ved NTNU. Alle enheter ved NTNU skal gjennomføre en årlig gjennomgang av det systematiske HMS-arbeidet og sende inn HMS-årsrapport til NTNU Seksjon for HMS og beredskap. Ved NV-fakultetet inngår gjennomføring av HMS-runde i løpet av høstsemesteret og utarbeiding av HMS-rapport som sendes til fakultetet. Mellom hver HMS-runde skal det for laboratoriene ved NV gjennomføres "ryddedag" to ganger pr år, se: Retningslinje for ryddedag på laboratorier ved NV-fakultetet. Alenearbeid Retningslinjen skal sikre at alle enheter ved NV-fakultet har rutiner for alenearbeid som ivaretar Arbeidsmiljølovens krav. Retningslinje for alenearbeid ved NV-fakultetetGuideline for working alone at the NV-faculty Øyevern-instruks Instruks for bruk av øyevern Varsling ved stans av tekniske anlegg Ved stans og test av tekniske anlegg varsler Eiendomsavdelingen til NV-fakultetet. Fakultetets varsling av enhetene ved NV er beskrevet i Varslingsrutine for stans av tekniske anlegg. Apparaturkort Forsøksapparatur/instrumenter som kan medføre særlig fare, skal ha apparaturkort. Kortet skal henge synlig ved apparaturen og gi relevant informasjon om faremomenter, vernetiltak, nødstopp etc. til alle brukere av laboratoriet. Annen apparatur kan også ha slikt kort der dette er nyttig for å informere om instrumentansvarlig, opplæringskrav etc. Apparaturkort erstatter ikke brukerveiledning/instruks for apparatur/instrumenter hvor det er behov for dette. Apparaturkort (helside, norsk/engelsk)Apparaturkort (tre på en side, norsk/engelsk) Graviditet og laboratoriearbeid Se Gravid ved NTNU. Leder har ansvar for tilrettelegging av arbeidssituasjonen for gravide. Dette ansvaret gjelder også studenter som utfører praktisk arbeid i studiet og som i denne sammenhengen omfattes av Arbeidsmiljøloven. Leder kan være fagleder, prosjektleder, instituttleder eller veileder. Mulige helseskadelige eksponeringer før og under graviditet skal kartlegges. Ansatt/student skal varsle leder så tidlig som mulig om svangerskapet slik at behov for tilrettelegging og tiltak kan avklares og iverksettes. Farlig avfall - avhending Avhending av farlig avfall krever strenge rutiner for å ivareta hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Se Retningslinje for håndtering og bruk av kjemikalier og gasser og Prosedyre for avhending av kjemikalier og gasser. Rutine for bruk av felles lagerrom for farlig avfall I Realfagbygget er det to rom som benyttes av flere enheter for lagring av farlig avfall før avhending Rutine for bruk av romSkjema for føring av lagring og avhending Glassavfall fra laboratorier Glassavfall fra laboratorier må avhendes som farlig avfall dersom det inneholder eller kan inneholde kjemikalier eller biologiske faktorer som defineres som farlig avfall. Glassavfall fra laboratorier kan ikke kastes som returglass. Rent glass fra laboratorier kan avhendes som ikke-farlig avfall (til deponi) dersom avfallet oppfyller kriterier som framgår av lenke under. Kontakt din lokale HMS-koordinator for å avklare avhending. Oppsamlingspunkter for glassavfallet: Gløshaugen: Realfagbygget rom DU4-147. Adgang administreres av Espen Fjærvik.Kalvskinnet: Akrinn korridor TU2.601 (under trappa mot Sverres gate). Rent glassavfall fra laboratorierClean glass waste from laboratories Risikovurdering av masteroppgaver/ Risk assessment of master projects NV-fakultetet har bestemt at alle masteroppgaver skal risikovurderes før oppstart og det er utarbeidet en egen veiledning for denne oppgaven. Vurderingen skal gjennomføres i samarbeid mellom veileder og student. Veiledning for utføring av risikovurdering NV-fakultetet: Veiledning for risikovurdering av masteroppgaverNV-faculty: Guidance for risk assessment of master projectsNTNU: Retningslinje for risikovurdering Guideline risk assessment Skjema for risikovurdering av masteroppgaver ved NV Kombinert skjema for kartlegging og risikovurdering (Excel)Combined form for identification of hazards and risk assessment (Excel)Kombinert skjema for kartlegging og risikovurdering (Word)Combined form for identification of hazards and risk assessment (Word) Førstehjelpsmateriell Kontaktperson for førstehjelpsmateriell er Astrid Salvesen. Rutine for førstehjelpsmateriellListe over innhold i førstehjelpsskapeneBilder av artikler Rutiner for labfrakker/ routines for lab-coats For studenter Se rutine lenket under. Alle studenter ved NV får låne frakker fra fakultet/institutt. Frakkene er IKKE personlige og skal ikke merkes med navn. Studenter har adgang til lagerrom for labfrakker med sitt eget nøkkelkort. See routine linked below. All students at NV can borrow coats from the faculty/department. The coats are NOT personal and should not be marked with names. Students have access to storeroom for lab-coats with their own key card. Rutiner for laboratoriefrakker for studenterRoutines for lab-coats for students For ansatte Laboratoriefrakk skal brukes på laboratorier/innenfor laboratorieområder. Frakk skal ikke brukes i fellesområder som kantine, pauserom o.l. Ansatte som har oppgaver innenfor flere ulike laboratorieområder og bygninger, har anledning til å ha på frakk også når de beveger seg mellom disse områdene. NV-fakultetet har en avtale med NTNU vaskeri om vask av labfrakker og kjeldresser. Labfrakker leveres på avtalt droppunkt i lukkede plastsekker med utfylt og signert bestillingsskjema festet på. Droppunkt i E1 Realfagbygget. Hvert institutt som benytter avtalen har egne rutiner for inn- og utlevering av frakker. Ta kontakt med HMS-koordinator ved din enhet hvis du har spørsmål. Frakker som leveres inn til vask må ikke være kontaminert med farlige kjemikalier eller smittestoffer. Frakker som er/kan være kontaminert med biologiske faktorer skal autoklaveres før vask. Kontaktperson ved vaskeriet: Berit Belsaas. Kontaktperson ved fakultetet: Espen Fjærvik. Bestillingsskjema Hovedekskursjoner ved NV NTNUs retningslinjer for feltarbeid gjelder for ekskursjoner. NV-fakultetet har også en egen retningslinje for hovedekskursjoner. Det er laget en veiledning som beskriver hvordan forberedelser knyttet til ivaretakelse av HMS ved hovedekskursjonene skal gjennomføres. Veiledning for HMS-forberedelser til ekskursjoner Registrering av deltakere: Feltkort-deltakerFeltkort-lederListe for registrering av deltakere HMS-info for enheter/institutter ved NV IBA (Institutt for biologiske fag Ålesund)IBI (Institutt for biologi)IBT (Institutt for bioteknologi og matvitenskap) Lab management at IBTIFY (Institutt for fysikk)IKJ (Institutt for kjemi)IKP (Institutt for kjemisk prosessteknologi)IMA (Institutt for materialteknologi)NTNU SeaLab Beredskap Se egen informasjonsside om beredskap og krisehåndtering ved NV. Her finner du informasjon om: Beredskapsplan Varslingsliste Områdeansvarlige ved NV (tidl. etasjeansvarlige) NTNUs branninstruks Om HMS-arbeidet ved NV-fakultetet HMS-handlingsplan for NV-fakultetet 2023-24 Mål for NV-fakultetets HMS-arbeid er å utvikle en systematisk og kontinuerlig virksomhet med sikte på å: Hindre skader på personell og utstyr Sikre forsvarlig fysisk arbeidsmiljø Hindre skadelige og uønskede utslipp Fremme at hensyn til sikkerhet og miljø inngår i alt arbeid Vise innad og utad at hensyn til sikkerhet og miljø er ivaretatt Bidra til at HMS inkluderes og brukes aktivt i utdanningen Dokumentere at relevante lover og forskrifter følges Skape et godt psykososialt arbeidsmiljø med et kollektivt ansvar for alle medarbeidere Klargjøre at det er et lederansvar å følge opp HMS-retningslinjene Kontaktinformasjon Espen Fjærvik, HMS-rådgiver ved NV-fakultetet

Vedlegg lagt til av Espen Fjærvik. Laboratoriefrakker_studenter_2023-10-05_eng.pdf

Uttelling for undervisning og sensur ved MH

Mappe:: Norsk

Denne siden er basert på dokumentet "Veiledning for uttelling for undervisningsrelaterte oppgaver og sensur ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (pdf)". Informasjonen gjelder for 2023-2024. Revidert versjon av veilederen, som gjelder for studieåret 2024-25: Veileder for uttelling for undervisningsrelaterte oppgaver og vurdering ved MH for studieåret 2024-2025 (satser for honorar kommer) Vedlegg: gjelder bare for medisinstudiet Innholdsfortegnelse 1. Hensikt 2. Normer for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter 2.1 Undervisning 2.2 Veiledning 2.3 Sensur 2.4 Utdanningsledelse og utdanningskoordinering 2.5 Praksis 1. Hensikt Dette dokumentet beskriver normer for uttelling for undervisnings- og veiledningsoppgaver og sensur ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Normene er ment å være til hjelp for instituttene ved planlegging og fordeling av undervisningsressurser, samt avlønning av eksterne undervisere og sensorer. Følgende prinsipper er lagt til grunn: Det er ønskelig med felles normer for hele fakultetet. Normene skal være enklest mulig og inneholde få kategorier. Systemet skal være fleksibelt nok til å dekke lokal variasjon i utforming av studieprogram. Normene skal fremme utvikling og endring for å få flere studentaktiviserende undervisningsformer. Ikke alle aktiviteter er mulig å beskrive i et sett normer. Fastlegging av uttelling for det som det ikke har vært mulig å dekke, overlates til institutt. Det enkelte institutt eller studieprogram kan ha en egne utfyllende regler som supplerer dette dokumentet. Tiden som undervisere bruker til å heve sin pedagogiske og digitale kompetanse, er ikke inkludert i normene i dette dokumentet. Arbeidsgiver må likevel legge til rette for at slik kompetanseheving kan skje. Normene i dette dokumentet gjelder for studieåret 2023/2024. Dokumentet revideres av fakultetet, etter innspill fra instituttene. 2. Normer for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter Undervisningsrelaterte aktiviteter er her delt inn i følgende hovedkategorier: Undervisning, veiledning, sensur, utdanningsledelse og utdanningskoordinering. Normene for uttelling som er nevnt i dette dokumentet, gjelder i utgangspunktet for ansatte ved NTNU. De samme normene bør imidlertid også benyttes for honorering av eksterne undervisere og sensorer. Normene for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter for ansatte ved NTNU er veiledende, og instituttleder kan bestemme at annen uttelling skal brukes der det er nødvendig. Det samme gjelder avlønning av eksterne undervisere (timelærere). Normene for avlønning av eksterne sensorer er absolutte, og skal følges av alle instituttene ved MH. 2.1 Undervisning Under vises veiledende normer for uttelling for de mest brukte undervisningsformene. En undervisningstime vil normalt være på 45 minutter + 15 minutter pause. Undervisningsformer Faktor Undervisning som krever særlig stor grad av forberedelse og som reduserer mengden tid brukt i klasserommet for lærer sammenlignet med tradisjonelle forelesninger. Dette avgjøres fra gang til gang undervisningen skal foregå. Inntil 7 etter avtale med instituttleder Simulering Normalt 2, men kan økes til inntil 4, etter avtale med institutt-leder Forelesninger og studentaktiviserende undervisningsformer (f.eks. klinikk) for større grupper som krever tid til forberedelse og gjennomføring som forelesning. 4 Seminar og webinar. Inntil 4 (se under) Uketjeneste og øving (F-lab) på medisinstudiet. 3 Læringsformer som krever mindre grad av forberedelser (f.eks. PBL, ferdighetstrening, samundervisning på digitale flater, øvinger i metodefag). 2 Tilstedeværelse som ikke krever forberedelser (f.eks. på ekskursjon, støttelærer på øvinger, seminar uten krav til forberedelse). 1 Ansvar for seminar eller webinar som krever forberedelse og deltakelse har normalt en vekting på 4. Lærere som deltar, men ikke har ansvar, gis normalt en vekting på 2. Vektingen gjelder per lærer. Der utarbeiding av eksamensoppgaver er knyttet til forelesningene (eksempel er flervalgs- oppgaver på medisinstudiet), gis det et tillegg på 0,5 timer. 2.2 Veiledning Veiledning knyttet til større skriftlige oppgaver Veiledningsoppgaver Faktor per oppgave/årsverk Veiledning av bacheloroppgave skrevet av én student Normalt 10 timer Veiledning av bacheloroppgave skrevet av to eller flere studenter Normalt 15 timer Veiledning på større skriftlige oppgaver, slik som mappeoppgave, masteroppgave og hovedoppgave 1 time per studiepoeng Veiledning av ph.d.-studenter og forskerlinjestudenter (225 timer for en ph.d.-periode på tre år) 75 timer per årsverk Det er viktig å presisere at timene som er oppgitt i tabellen er den ressursen som veileder bruker, og ikke tid som studenten får. Dersom det er flere veiledere (hovedveileder/ansvarlig veileder, biveiledere/faglige veiledere) fordeles timene forholdsmessig mellom disse etter avtale. For bacheloroppgave kan instituttleder bestemme en annen faktor enn det som er nevnt over. Øvrig veiledning God veiledning krever forberedelse. Øvrig veiledning, f.eks. relatert til praksis eller andre læringsaktiviteter, har faktor 2. Dette er per veiledningstime, uavhengig av om det er individuell veiledning eller gruppeveiledning. 2.3 Sensur Uttellingen for sensur er (med få unntak) basert på to komponenter:   Tid studentene har på eksamen og/eller emnets omfang i studiepoeng Grunnhonorar: tid brukt til for- og etterarbeid, med en standard norm på totalt fire timer . Det gis lik uttelling i timer for interne og eksterne Eksterne sensorer avlønnes i tre kategorier: Professor: lønnstrinn 78 Førsteamanuensis/førstelektor: lønnstrinn 69 Universitetslektor/stipendiat: lønnstrinn 64 For eksterne sensorer som har en annen stillingstittel enn nevnt over, må instituttet gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvilken av de tre kategoriene som skal brukes. Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved NTNU, eller ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Ekstern sensor kan heller ikke ha vært tilsatt ved NTNU det siste året. Ved felles studieprogram eller fellesgradsprogram kan ikke tilsatte ved samarbeidsinstitusjon(er) være ekstern sensor på emner som inngår i det felles studieprogrammet eller fellesgradsprogrammet. Fakultetet fastsetter årlig hvilke lønnstrinn som er gjeldende. Sensur i vårsemesteret, dvs. tom. 14. august, avlønnes med satser gjeldende før ev. lønnsoppgjør. Skriftlig eksamen av varighet under 24 timer Denne kategorien inkluderer både skoleeksamen og hjemmeeksamen. Eksamenstid Sensurtid 1 timer 20 minutter per kandidat 2 timer 30 minutter per kandidat 3 timer 40 minutter per kandidat 4 timer 50 minutter per kandidat 5 timer 60 minutter per kandidat 6-7 timer 70 minutter per kandidat 8 timer eller mer 90 minutter per kandidat I tillegg gis det uttelling for for- og etterarbeid med totalt 4 timer. Større skriftlige oppgaver Denne kategorien omfatter skriftlige oppgaver som hjemmeeksamen over 24 timer, prosjekt- oppgaver/semesteroppgaver, mappeevaluering og bachelor-, hoved- og masteroppgaver. Omfang Sensurtid Oppgave på 7,5 studiepoeng 1,5 timer sensurtid per oppgave Oppgave på 15 studiepoeng 3 timer sensurtid per oppgave Oppgave på 30 studiepoeng 8 timer sensurtid per oppgave Oppgave på 45 studiepoeng 10 timer sensurtid per oppgave Oppgave på 60 studiepoeng 12 timer sensurtid per oppgave I tillegg gis det uttelling for for- og etterarbeid med totalt 4 timer. For oppgaver med et annet omfang enn det som er beskrevet her, fastsettes sensurtid ved å regne ut omfang basert på tabellen over. En oppgave som teller 5 studiepoeng blir dermed 1 time og en oppgave på 52,5 studiepoeng blir 11 timer. Dersom det er en muntlig eksamen i tillegg til det skriftlige arbeidet, honoreres sensor for 1,5 timer for oppgaver på 22,5 studiepoeng eller mindre og 4 timer for oppgaver på 30 studiepoeng eller mer. Muntlig, praktisk eller klinisk eksamen Denne kategorien inkluderer eksamener hvor det ikke er noen forhåndsvurderinger (i form av skriftlige oppgaver e.l.) og hvor sensor er til stede for å vurdere det studenten gjør innenfor en fastsatt tidsramme. Type Sensurtid Muntlig eller praktisk/klinisk eksamen Medgått tid for hver kandidat I tillegg gis det uttelling for for- og etterarbeid med totalt 4 timer per eksamen. Eksamenskommisjon – medisin Medlemmer av eksamenskommisjoner ved medisinstudiet godskrives med 30 timer. Doktorgradsavhandling/disputas Det gis lik uttelling for første- og andreopponent. Doktorgradsavhandling Sensurtid Første gangs vurdering 40 timer per oppgave Vurdering av samme oppgave i revidert utgave (tre måneders frist) 15 timer per oppgave Vurdering av samme oppgave i revidert utgave (seks måneders frist) 40 timer per oppgave Å være tredjeopponent eller settedekan ved disputas regnes som en administrativ oppgave, og inngår ikke i undervisningsregnskap. Andre eksamensformer Dersom et emne har en annen vurderingsform enn de som er nevnt over, skal man så langt som mulig bruke de angivelser som er gitt over for å beregne sensurtid. Hvis det ikke lar seg gjøre, må instituttet selv foreslå en sensursats som reflekterer forventet sensurtid per kandidat, og som er i samsvar med andre sammenlignbare eksamensformer. Emner med flere delvurderinger Noen emner har flere delvurderinger som inngår i den endelige karakteren, for eksempel en skriftlig eksamen kombinert med en prosjektoppgave. I slike tilfeller regnes sensurtid ut ved å kombinere de angivelser som er gitt for de ulike typene. Ved en eksamen i et emne på 15 sp hvor halvparten vurderes ved en skriftlig oppgave (7,5 sp med sensurtid på 1,5 time) og en skoleeksamen (6 timer med sensurtid på 70 minutter) blir total sensurtid 160 minutter. I tillegg avlønnes for- og etterarbeid med 4 timer. Hvis det ikke lar seg gjøre, må instituttet selv foreslå en sensursats som reflekterer forventet sensurtid per kandidat, og som er i samsvar med andre sammenlignbare eksamensformer. Arbeidskrav Mange emner har arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. I mange tilfeller skal studentene også ha tilbakemelding på arbeidskravene. Disse arbeidskravene finnes i svært ulike former og omfang, og det er store forskjeller i arbeid som kreves av faglærere. Også her bør normene som er beskrevet over brukes, typisk ved å bruke vekting for skriftlige oppgaver og praktisk/muntlig eksamen. 2.4 Utdanningsledelse og utdanningskoordinering Emneansvarlig og lokal koordinator Instituttleder fastsetter hvor mange timer det skal gis i uttelling for å være emneansvarlig. Veiledende normer, basert på antall studenter og antall studiepoeng, er vist i tabellen under. Uttellingen inkluderer arbeid som emneansvarlig gjør knyttet til å utarbeide og kvalitetssikre eksamensoppgaver. Uttellingen inkluderer ikke undervisning, veiledning og sensur på eget emne. Dette reguleres gjennom normene i avsnittene 2.1 - 2.3. Uttelling som emneansvarlig gjelder også lokale koordinatorer på emner som tilbys i to eller tre studiebyer. Studiepoeng Antall studenter 1-59 60-99 100-199 200 eller flere 7,5 60 timer 80 timer 100 timer 120 timer 15 70 timer 90 timer 110 timer 130 timer 30 eller mer 80 timer 100 timer 120 timer 140 timer Andre roller innenfor utdanningsledelse Rolle Uttelling Studieprogramleder Avtales individuelt Studieprogramkoordinator på studieprogram som tilbys i flere studiebyer eller har flere faglige studieretninger Avtales individuelt Lokal emnekoordinator (del av emneteam) Avtales individuelt Undervisningsenhetsleder Normalt 40 timer per år, men instituttleder kan bestemme en annen uttelling Kullansvarlig/årsleder Avtales individuelt 2.5 Praksis Normer for uttelling for oppfølging og veiledning av studenter i praksis, fastlegges for hvert enkelt studieprogram av instituttleder etter anbefaling fra studieprogramledelsen. Praksisveiledning følger vekting som i avsnitt 2.2, men omfang vil kunne variere mellom studieprogram.

Vedlegg lagt til av Morten Stranden. Veiledning for uttelling for undervisningsrelaterte oppgaver og sensur_MH_2022_2023.pdf

Aktivere tofaktorautentisering i Microsoft 365

Mappe:: Norsk

Vedlegg lagt til av Halvor Johan Steine. Slette metoder for tofaktor-pålogging.png

Valg ved VM

Mappe:: Norsk

Informasjon om valg ved NTNU Vitenskapsmuseet På denne siden finner du informasjonen du trenger for å delta i årets valg av midlertidig vitenskapelig ansatte til museumsstyret og instituttrådene ved NTNU Vitenskapsmuseet for kommende periode. Temaside: NTNU valg | English version: Elections at the University Museum Valg til museumsstyret våren 2023 Til museumsstyret skal det velges 1 x medlem og 1 x varamedlem fra gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte. Nominerte kandidater: Kjenner du noen som kunne gjort en god jobb i Museumsstyret eller i Instituttrådet? Som velger har du innflytelse ikke bare ved å stemme, men også ved å fremme kandidater. Viktige datoer for valget: Manntall tatt ut 20.02.2023Valget kunngjøres 25.05.2023 Foreslå kandidater senest 26.06.2023Presentasjon av kandidatene: 10.08.2023Valget gjennomføres: 16. - 17.08.2023Last ned skjema for nominasjon Fakultets- og museumsstyrene er enhetens øverste organ. Styrene har ansvar for å fastsette mål og strategier for enheten og foreta prioriteringer innenfor rammer gitt i regelverk og overordnede nivås beslutninger. Dette ivaretas ved at styrene selv tar stilling til: Strategi Årsplaner og handlingsplaner Strategiske personalplaner Intern fordeling av bevilgning og budsjett Forskningssatsinger og forskningsprofil Studieprogram Studiekvalitet Virksomhet- og økonomirapportering Intern organisering Saker av prinsipiell betydning Styrets sammensetning Styrene ved fakultet og Vitenskapsmuseet, har følgende sammensetning: Ekstern styreleder 4 vitenskapelig tilsatte, derav én representant for midlertidig tilsatte i undervisnings – og forskningsstilling 2 studentrepresentanter 1 representant for teknisk-administrativt tilsatte 3 eksterne representanter i tillegg til styreleder I hver valgkrets velges et tilsvarende antall rekkefølgevararepresentanter. Det skal oppnevnes minst 2 rekkefølgevararepresentanter for de eksterne. Dekan/museumsdirektør er sekretær for styret og møter fast med talerett. Perioden rådsmedlemmene velges for er fra 1. november 2021 til 31. juli 2025 (1.august 2022 til 31.juli 2023 for midlertidig vitenskapelig ansatte). De eksterne medlemmene og styreleder oppnevnes av rektor etter forslag fra dekan/ museumsdirektør. Valg til instituttrådene våren 2023 Til instituttrådet ved INH skal det velges 1 x medlem fra gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte. Til instituttrådet ved IAK skal det velges 1x medlem fra gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte. Nominerte kandidater: Kjenner du noen som kunne gjort en god jobb i Museumsstyret eller i Instituttrådet? Som velger har du innflytelse ikke bare ved å stemme, men også ved å fremme kandidater. Viktige datoer for valget: Manntall tatt ut 20.02.2023Valget kunngjøres 25.05.2023 Foreslå kandidater senest 26.06.2023Presentasjon av kandidatene: 10.08.2023Valget gjennomføres: 16. - 17.08.2023Last ned skjema for nominasjon Instituttrådene er sammen med utvidet ledergruppe rådgivende organer for den respektive instituttleder og skal medvirke i behandling av følgende saker: StrategiÅrsplaner og handlingsplanerStrategiske personalplanerIntern fordeling av bevilgning og budsjettForskningssatsninger og -profilEmneportefølje og studieprogramStudiekvalitetIntern organiseringSaker av prinsipiell betydningOrganene skal kalles sammen minst 2 ganger i semesteret og ellers ved behov. Rådssammensetning Instituttrådene består av 9 medlemmer, der 5 er interne. De midlertidige vitenskapelige ansatte sitter for ett år om gangen, mens resten av de interne velges for fire år. 3 fast vitenskapelig ansatte1 midlertidig vitenskapelig ansatt 1 teknisk-administrativ ansatt2 studentrepresentanter2 eksterne medlemmer ansatt ved et annet institutt ved NTNU eller utenfor NTNUPerioden rådsmedlemmene velges for er fra 1. november 2021 til 31. juli 2025 (1.august 2023 til 31.juli 2024 for midlertidig vitenskapelig ansatte). Fellesinformasjon (begge valg) Kjenner du noen som kunne gjort en god jobb i museumsstyret eller instituttrådet? Som velger har du innflytelse ikke bare ved å stemme, men også ved å fremme kandidater. Det er du som velger som må foreslå kandidater til disse organene. Vi trenger kandidater av begge kjønn og med forskjellig faglig bakgrunn. Kandidatene må være ansatt i minst 50 % stilling og ha et ansettelsesforhold som minimum dekker valgperioden 1. august 2023 - 30. juni 2024. Kandidatene må beherske norsk skriftlig og muntlig. Forslag undertegnes av tre stemmeberettigete fra samme velgergruppe (midlertidig vitenskapelig ansatte). Kandidatene bør forespørres om de er villige til å stille til valg. Forslag sendes til Anne Karin Henning senest 26.06.2023. NB! Husk å sette forslagsstillere på kopi av innsendt epost! Valgreglement Valg til museumsstyret og medvirkningsorgan ved instituttene skjer i henhold til NTNUs valgreglement. Eventuelle spørsmål om valg til museumsstyret og instituttrådene kan rettes til Anne Karin Henning. Manntall for vårens valg Manntallet for vårens valg er tatt ut 20. februar 2023. Logg på valgweb og sjekk at du er riktig oppført i manntallet (stillingsgruppe og institutt). Hovedregelen tilsier at alle som hadde minst 50 prosent stilling per 20. februar 2023 skal stå i manntallet. Siste frist for å klage på manntallet var 6. mars. Manntallet rettes ikke etter denne dato. Valgstyre/valgkomite Valgstyret/valgkomiteen består av følgende personer: Geir Furhovden, rådgiver, museumsadministrasjonenAnette Grimsrud Davidsen, avdelingsingeniør, Institutt for naturhistorie.Birgit Maixner, førsteamanuensis, Institutt for arkeologi og kulturhistorie. Styringsreglement for NTNU Valgreglement for NTNU

Vedlegg lagt til av Christen Torvik. Forslagsark instituttvalg for ansatte 2023.doc

Feltarbeid for arkeologer ved NTNU Vitenskapsmuseet

Mappe:: Norsk

Vedlegg lagt til av Christen Torvik. Utbetaling av tillegg i forbindelse med feltarbeid - Intern rutine.docx

Installere NTNU-skriver i Windows

Mappe:: Norsk

Hvordan du installerer ny skriver i Windows, både på egen datamaskin og på datasal. English version – Installing printers in Windows Innholdsfortegnelse [-] Forutsetninger for utskrift ved NTNU Skrivere for studenter Hvordan koble til en skriver Kønavn Installasjon Fargeutskrift Feilsøking Relatert Kontakt Temaside om utskrift og kopi | Sider merket med utskrift Forutsetninger for utskrift ved NTNU Du må være på NTNU-nett for å skrive ut, enten med trådløst (eduroam eller NTNU MA, ikke ntnuguest) eller kabelnett.Du må ha nok sider tilgjengelige i utskriftskvoten din. Noen datasaler er satt opp slik at du ikke har tilgang til å legge til nye skrivere. Da må du bruke de skriverne som allerede er installert. Skrivere for studenter Generelt er alle studentskrivere ved NTNU tilgjengelige på køen for NTNU-print. Artikkelen omtaler også hvilke spesialfunksjoner hver skriver har, slik som A3-format, fargeutskrift og skanning. Hvordan koble til en skriver Skrivere på datasaler er typisk satt opp til en felles utskriftskø, som betyr at du skriver ut til utskriftskøen og så trekker kortet ditt på en vilkårlig av de aktuelle skriverne for den køen. Du skal da finne finne din utskriftsjobb tilgjengelig der. Kønavn Kønavn for NTNU-skriverere med kortløsning er: NTNU-print Installasjon Følgende prosedyre trenger du vanligvis bare å gjøre en gang. Åpne myprint.ntnu.no i en nettleser. Trykk på knappen Installer skriver. Velg operativsystem, som regel vil rett operativsystem være forhåndsvalgt hvis nettleser støtter dette. Valg Last ned pakke, når filen er lastet ned start installering. Fargeutskrift For å redusere kostnad, er NTNU-print satt opp til å tvinge svart-hvitt-utskrift. Dette kan du endre ved å følge stegene under: Ricoh: Velg Skriv ut, velg Skriver NTNU-Print, og klikk SkriveregenskaperVelg Farge fra flervalgsmenyen Fagemodus som vist. Feilsøking Kontroller at du er koblet til nettet.Kjør Windows Update og installer tilgjengelige Windows-oppdateringer.Sjekk om du har brukt opp utskriftskvoten din Om du fortsatt har problemer, kontakt Orakeltjenesten for hjelp. Relatert Utskrift og kopiInstallere NTNU-skriver i Mac OSXInstallere NTNU-skriver i Linux Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du støter på problemer.

Vedlegg lagt til av Carl Christian Storvold. myPrint-1064.png

Andre søketjenester

Wikier

Søk