Wikier

Tilbake

Søk

Valg ved IES
Mappe:
Norsk
Valg til Utvidet Ledergruppe ved IES for perioden 1. august 2017 – 31.juli 2021. Ved Institutt for elektroniske systemer skal følgende velges til Utvidet Ledermøte.Selve valget skal foregå elektronisk i perioden 5.6. -  18.6. 2017. 2 valgte representanter for  fast tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger 1 valgt representant for midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 1 valgt representant for teknisk-administrativt tilsatte.Valgene er åpne fra 13.juni kl. 08.00 til 15.juni kl. 23.59 Avgi stemme her Kandidater fra gruppen fast vitenskapelig tilsatte i undervisnings- og/eller forskerstilling: Torbjørn SvendsenBjørn-Ove Fimland Kandidater fra gruppen teknisk/admin: Tron Arne NilsenKirsten M. R Ekseth Kandidater fra gruppen midlertidig tilsatte i undervisnings- og/eller forskerstilling Kristoffer KjærnesHans Olaf Hågenvik.
Rammefordelingsmodellen
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du informasjon om hvordan rammefordelingsmodellen skal brukes på NTNU. Om rammefordelingsmodellen Rammefordelingsmodellen (RFM) fordeler NTNUs bevilgning fra Kunnskapsdepartementet til fakultetene, vitenskapsmuseet og de fellesadministrative avdelingene. Fakultetene har egne lokale viderefordelingsmodeller (VFM) for fordeling av bevilgning til sine institutter og seksjoner. Finansieringsutvalgets mandatEvalueringsrapport for dagens RFMDefinisjon av indikatorer i RFM (pdf)Sluttrapport om rammefordelingsmodellen (RFM) 07.12.2016 (pdf)Styrevedtak om rammefordelingsmodellen (RFM) 12.01.2017 (pdf)Samlet beskrivelse for bruk av viderefordelingsmodeller (VFM) på fakultetene (pdf)Tverrfaglig undervisning og bevilgningsfordeling (pdf)Veileder for bruk av viderefordelingsmodeller (VFM) (pdf)Regnemodell for RFM og VFM (2018) tom mal (xlsx)Høring på ny rammefordelingsmodellHøringssvar for ny rammefordelingsmodellFinansieringsutvalgets anbefaling vedrørende ny RFM Se også Retningslinjer for internfakturering Retningslinjer for tjenester til eksterne enheter
Ledergruppen ved Institutt for helsevitenskap i Gjøvik - IHG
Mappe:
Norsk
Ledergruppe Heidi Vifladt, instituttlederSigrid Wangensteen, nestleder utdanningØyfrid Larsen Moen, nestleder forskningAne Kathrine Tragethon, kontorsjef (konst.)Wenche Bogsti, leder av Fagenhet for sykepleieHege Kletthagen, leder av Fagenhet for paramedisin og avansert klinisk sykepleieEli Lysen, leder av Fagenhet for helse, teknologi og samfunnMaren Sogstad, leder av Senter for omsorgsforskningTerje Ødegården, leder av Senter for simulering og pasientsikkerhet
Aktiver brukerkonto
Mappe:
Norsk
Er du ny student eller ansatt ved NTNU, må du aktivere brukerkontoen din for å få tilgang til IT-systemene. Her finner du informasjon om hvordan du aktiverer brukerkontoen din. English version - Create a user account Innholdsfortegnelse [-] Før du kan aktivere brukerkontoen Student Ansatt/gjest Aktiver brukerkontoen med ID-porten Hvis du ikke har tilgang til ID-porten Se også Kontakt Før du kan aktivere brukerkontoen Student Er du ny student, må du semesterregistrere deg i Studentweb og betale semesteravgiften før du kan aktivere brukerkontoen din. Vi må registrere betalingen før du kan aktivere kontoen. Vi sender deg en e-post når kontoen er klar for å aktiveres. Ansatt/gjest Vi sender deg en e-post når vi har opprettet en brukerkonto til deg og den er klar for aktivering. Aktiver brukerkontoen med ID-porten Aktiver brukerkonto Du aktiverer brukerkontoen ved å logge på med ID-porten. Deretter må du lage et sikkert og personlig passord til brukerkontoen din. Hvis du ikke har tilgang til ID-porten Hvis du ikke har tilgang til ID-porten, kan du logge deg på her: Aktiver brukerkonto uten ID-porten Du logger på ved å fylle inn brukernavn og e-postadresse. Brukernavnet er det samme vi sendte deg på e-post når du registrerte deg, e-postadressen må være den samme du fikk tilsendt brukernavnet til. Du må lage et sikkert og personlig passord til brukerkontoen din. Det tar omtrent et døgn fra du aktiverer kontoen til den er klar til bruk. Se også Samleside om brukernavn og passordTemaside om IT-hjelpSider om brukerkonto Kontakt Orakeltjenesten hjelper deg hvis du har spørsmål om brukerkontoen.
Refusjon av personlige utlegg
Mappe:
Norsk
Hvis du skal kjøpe varer og tjenester for NTNU, skal du bruke et behovsskjema. Lederen din kan gi deg dispensasjon fra å følge rutinen med behovsskjema. Hvis du skal legge ut for innkjøpene og få pengene refundert, må du huske å ta vare på kvitteringene. English: Reimbursement of personal expenses Gjelder refusjonen Reiseregning?Ikke-ansatt/student? Se info om Betalmeg - reiseregning og refusjoner for ikke-ansatte Innholdsfortegnelse [-] Send utleggsrefusjon Refusjon av utlegg for eksterne Krav til dokumentasjon Merk at fra 2023 skal kostnader føres på en ny måte Følgende kan refunderes etter avtale med din leder: Utbetaling Lurer du på hvor langt refusjonsskjemaet ditt har kommet? Kontakt Send utleggsrefusjon Veiledning: Registrere utgiftsrefusjon (dfo.no) Utgiftsrefusjoner sender du i Selvbetjeningsportalen eller i DFØ-appen. Hvis utgiftene gjelder en reise, bruker du isteden skjema for reiseutgifter. Logg inn i Selvbetjeningsportalen Du finner utgiftsrefusjon via reise-fanen. Når du sender inn skjemaet, går det via Tjenestesenteret og til din leder som godkjenner kostnader. Refusjon av utlegg for eksterne Hvis du ikke er ansatt ved NTNU, men skal ha dekket utgifter og godtgjørelser, benytter du deg av Betalmeg-løsningen. Krav til dokumentasjon Utleggene dine skal dokumenteres med bilag som tydelig viser: betalingsgrunnlag = hva utgiften gjelder, OG betalingsbekreftelse = at utgiften faktisk er betalt En bestillingsbekreftelse oppfyller kun det første kravet, mens en kontoutskrift, bankterminalutskrift o.l. kun oppfyller det andre kravet. En godkjent kvittering oppfyller begge krav. Når dette ikke er å oppdrive, kan kostnaden dokumenteres med en kombinasjon av to bilag som fyller hvert sitt krav. Alle kvitteringer må være leselige. Hvis kvitteringen er på andre språk (andre enn engelsk og norsk/svensk/dansk), legger du ved en beskrivelse av betalingsgrunnlaget. Oppbevar originaldokumentene fram til utbetaling av refusjonen, i tilfelle det oppstår uklarheter. Merk at fra 2023 skal kostnader føres på en ny måte Når du fyller ut reiseregning i Selvbetjeningsportalen/DFØ-appen, vil kostnaden automatisk følge ditt ansattforhold. Hvis kostnaden skal føres på et spesifikt prosjekt eller et annet koststed enn det som er knyttet til arbeidsforholdet ditt, må du oppgi ekstra informasjon.Prosjekt: Dersom kostnaden skal på et spesifikt prosjekt, må du legge inn delprosjektnummer/-navn i feltet «Arbeidsordre (K7)» . Feltet finner du i Trinn 1 Formål - Kostnadsfordeling - "Annen" i Selvbetjeningsportalen. Feltet er søkbart. Ved å starte på å skrive enten navn på delprosjekt eller de første sifrene, får du opp en liste over valgbare delprosjekt. I appen finner du det under "Kostnadstilordning". Hvis kostnaden ikke skal på et spesifikt prosjekt, trenger du ikke å gjøre endringer i feltet «Arbeidsordre (K7)», verdien «Generelle driftskostnader» (default-verdi) skal da stå i feltet. Koststed: Hvis kostnaden skal på et annet koststed enn det som er knyttet til ditt ansattforhold, kan du legge det i feltet «Koststed». Feltet finner du samme sted som «Arbeidsordre (K7)», beskrevet over. Se oversikt over koststeder. Hvis du ikke vet hvilket delprosjektnummer du skal bruke, spør din lokale controller om interne prosjekter og prosjektøkonom om eksterne prosjekter. Hvis du ikke vet hvem som er controller/prosjektøkonom, spør din nærmeste leder. Les mer på siden Regnskap - kontering. Følgende kan refunderes etter avtale med din leder: Avis (kun etter inngått elkom-avtale).Bredbånd (kun etter inngått elkom-avtale).Bruk av telefon i jobbsammenheng (kun etter inngått elkom-avtale).Bøker som ikke kan bestilles via behovsskjema.Kurs og konferanseavgift.Medlemskontingent.Øvrige bestillinger som ikke kan gå via bestillingssystemet.For en utdypning av øvrige bestillinger, kontakt din lokale innkjøper. Utbetaling Du finner oversikter over utbetalingsdatoer på siden lønnskjøringsplan Lurer du på hvor langt refusjonsskjemaet ditt har kommet? Gå til "Registrer utgiftsrefusjon" i Selvbetjeningsportalen. Alle skjemaene dine ligger i menyen til venstre. Du ser status på hvert skjema til høyre for datoen reisen gjelder. De ulike statusene betyr: Utkast: Refusjonsskjemaet er startet, men du har ikke sendt den. Sendt: Du har sendt fra deg skjemaet og det venter på godkjenning. Returnert: Godkjenneren har sendt skjemaet i retur for at du skal korrigere feil. Godkjent: Skjemaet er godkjent og ligger klar til utbetaling. Utgiftsrefusjon blir godkjent på datoene for reise og utlegg Utbetalt: Skjemaet er godkjent og har blitt utbetalt. Kontakt For spørsmål om varer og tjenester i forbindelse med rammeavtale, ta kontakt med din lokale innkjøper. Har du spørsmål om utgiftsrefusjoner, kontakt Tjenestesenteret.
IT ved IBM
Mappe:
Norsk
Tilbake til hovedside - IBM På denne siden finner du informasjon om IT-ressurser for ansatte ved IBM. Innholdsfortegnelse [-] Kontakt Nyttige lenker Kontakt lokal IT for Bestilling av utstyr Lagre og dele filer Forlenget arbeidsavtale E-postlister Rekvirere lokal administrator jobb-PC Basis IT: For spørsmål vedrørende generell IT-hjelp tar du kontakt med sentral IT-støtte: Orakel@ntnu.no eller ring 73 59 15 00. Faglig IT hos IBM håndterer bestilling av IT-utstyr, spesialprogramvare, tilgang til lokale dataressurser og tilbyr IT-støtte i Laboratoriene. Kontakt it@ibm.ntnu.noKenneth SundliKåre By Nyttige lenker Hjelp til selvhjelp:IT-hjelp for ansatteMicrosoft Office (Rabattert pris. Til bruk på hjemmepc).Microsoft Windows (Lisens).Informasjonssikkerhet på reise. (Kontakt lokal IT for godkjent IT-utstyr ved reise til risikoland). Office 365 (Lagre og dele filer mellom OneDrive/Sharepoint/Teams/OneNote)Oversikt over lisenser og  programvare ved IBMOverføring av store filer (Filesender). Kontakt lokal IT for Bestilling av IT-utstyr / mobil (med kostnadsted og prosjektnummer).Programvare som ikke finnes sentralt.  Tilgang lokale regneressurser.IT støtte i lab.Alle faglige IT behov som ikke dekkes av IT sentralt.  Bestilling av utstyr Ved bestilling av IT utstyr/mobil, send e-post til lokal IT med hva som ønskes anskaffet og kostnadssted/prosjeknummer (Økonomi).  Lagre og dele filer Her finner du en innføring i hvordan du kan lagre og dele filer i Office 365 og et raskt kurs om OneDrive - Lagring og deling av dokumenter. Forlenget arbeidsavtale Ved forlenget IT-tilgang etter avsluttet arbeidsforhold avtales dette med HR på IBM: hr@ibm.ntnu.no  E-postlister E-postlister finnes ved å søke på IBM Liste i adresseboken i Outlook. (HR oppdaterer listene).  Rekvirere lokal administrator jobb-PC Trenger du lokal administrator jobb-pc så kan det rekvireres her: https://s.ntnu.no/admin 
Hvile- og ammerom
Mappe:
Norsk
Oversikt over NTNU sine hvile- og ammerom. Engelsk: Resting and Nursing rooms Temaside om tilrettelegging | Sider merket med tilrettelegging Innholdsfortegnelse [-] Dragvoll Elgeseter Gløshaugen Kalvskinnet Øya Dragvoll Dragvoll, Bygg 2, Nivå 3, rom 2333B (lenke til kart)Dragvoll, Bygg 6, Nivå 2, rom 6268 (lenke til kart)Dragvoll, Bygg 9, Nivå 4, rom 9411 (lenke til kart)Dragvoll, Bygg 8, Nivå 4, rom 8416 (lenke til kart)Dragvoll, Bygg 8, Nivå 5, rom 8556 (lenke til kart)Dragvoll, Bygg 12, Nivå 2, rom 12287 (lenke til kart) Elgeseter Handelshøyskolen, 3. etasje, rom 3004 (lenke til kart) Gløshaugen Sentralbygg 1, 2. etasje, rom 267 (lenke til kart)Sentralbygg 1, 2. etasje, rom 266B (lenke til kart)Hovedbygningen, 3. etasje, rom 333G (lenke til kart)Realfagbygget, 5. etasje, rom D5-102 (lenke til kart)Realfagbygget, U3, rom EU3-108 (lenke til kart)Gamle elektro, 1. etasje, rom G166 (lenke til kart) Kalvskinnet Lysholmbygget, U1, rom MAU1.075 (lenke til kart) Øya Laboratoriesenteret, 2. etasje, rom 231.02.074 (lenke til kart)Bevegelsessenteret, 3. etasje, rom 311.03.030 (lenke til kart)Kunnskapssenteret, 1. etasje, rom 422.01.020 (lenke til kart)Helgasetr, 3. etasje, rom 03-019 (lenke til kart)Helgasetr, 4. etasje, rom 04-005 (lenke til kart)Helgasetr, 5. etasje, rom 05-026 (lenke til kart)
Vitenskapsmuseet - Styret ved Institutt for naturhistorie
Mappe:
Norsk
Seksjon for naturhistorie har et styre som er valgt i henhold til NTNUs styringsreglement og er bestående av følgende representanter: tre vitenskapelig tilsatte med én felles vara, en teknisk-administrativt tilsatt med vara, en midlertidig tilsatt med vara samt to eksterne styremedlemmer. Seksjonsleder er styreleder. Seksjonsleder er underlagt seksjonens styre som skal gi lederen overordnede rammer og fatte vedtak i alle strategiske og prinsipielle spørsmål som angår seksjonens virksomhet. Styret ved Institutt for naturhistorie 2014 - 2017 Stilling Representant Styreleder InstituttlederTorkild Bakken Ekstern representanter Forskningssjef Inga Elise Bruteig  Seniorrådgiver Ingrid Handå Bysveen Varamedlem: Vitenskapelig tilsatte Førsteamanuensis Anna Marika Bendiksby  Førsteamanuensis Kristian Hassel Forsker Jan Grimsrud Davidsen Varamedlem: Førsteamanuensis Kaare Aagaard Midlertidig vitenskapelig tilsatte Forsker Anders Lyngstad  Varamedlem: Stipendiat Anders L. Kolstad Teknisk/administrativt tilsatte Overingeniør Karstein Hårsaker  Varamedlem: Ingeniør Bård J. Skavlan Protokoller År Dato Møteinnkalling Sakspapirer Protokoll 201016.03.2010  Protokoll SN Seksjonsstyre 16.03.10 201024.11.2010  Protokoll SN Seksjonsstyre 24.11.10 201103.03.2011  Protokoll SN Seksjonsstyre 03.03.11 201101.12.2011  Protokoll SN Seksjonsstyre 01.12.11 201201.03.2012  Protokoll SN Seksjonsstyre 01.03.12 201220.09.2012  Protokoll SN Seksjonsstyre 20.09.12 201222.11.2012  Protokoll SN Seksjonsstyre 22.11.12 201312.03.2013  Protokoll SN Seksjonsstyre 12.03.13 201322.05.2013  Protokoll SN Seksjonsstyre 22.05.13 201321.11.2013  Protokoll SN Seksjonsstyre 21.11.13 201424.04.2014  Protokoll SN Seksjonsstyre 24.04.14 201420.11.2014  Protokoll SN Seksjonsstyre 20.11.14 201512.03.2015  Protokoll SN Seksjonsstyre 12.03.15 201521.05.2015  Protokoll SN Seksjonsstyre 21.05.15 201502.11.2015  Protokoll SN Seksjonsstyre 02.11.15 201608.06.2016  Protokoll SN Seksjonsstyre 08.06.16 201624.11.2016  Protokoll SN Seksjonsstyre 24.11.16  
ePhorte - Opprette X-notat
Mappe:
Norsk
1. Klikk på pilen ved mappeikonet, Ny journalpost i nedtrekksmenyen, og velg Nytt notat (X) 2. I vinduet som åpner skal du fylle inn metadata 2.a. I feltet Innhold fyller du inn tittelen, for eksempel «Kartleggingsskjema» 2.b. I feltet Tilgangskode velger du hvem som skal ha tilgang til dokumentet, hvis det skal unntas offentlighet. Klikk på forstørrelsesglasset ved siden av feltet. Hjemmel fylles inn automatisk når tilgangskode angis 2.c. Under fanen Interne mottakere legger du til mottakere 2.d. Trykk på Lagre og nytt dokument 3. I vinduet som åpner skal du velge dokumentmal. 3.a. Hvis du skal skrive dokumentet i ePhorte velger du Brev - bokmål, Brev - nynorsk eller Brev - engelsk 3.b. Hvis dokumentet er lagret på hjemmeområdet ditt velger du Fil fra disk, men da flettes ikke mottakere av brevet inn 3.c. Trykk OK når du har valgt mal 4. Nå åpnes Word, hvor du skal skrive inn innholdet 4.a. Når du har fylt inn så klikker du på knappen Tilbake til ePhorte som ligger på menylinjen under fanen Hjem 4.b. Klikk på Ja ved spørsmål om du vil lagre endringene 5. I vinduet som åpner i ePhorte skal du velge om du fortsetter å arbeide med brevet 5.a. Hvis du skal fortsette senere, klikk på knappen Utfør 5.b. Hvis du er ferdig med brevet, huk av for Marker dokument som ferdig og klikk på Utfør
PDF-Verktøy
Mappe:
Norsk
Velkommen til NTNUs PDF-verktøy. Her kan du slå sammen eller dele opp PDFer. Å bruke verktøyet er trygt, sikkert og raskt. Ingen av dine data lastes opp til skyen, alt forblir på din maskin. English version - PDF-Tool Innholdsfortegnelse [-] PDF-verktøy Last opp Del opp eller omorganiser Slå sammen Se også Kontakt PDF-verktøy Du får tilgang til tjenesten ved å åpne pdf.orakel.ntnu.no i en nettleser. Last opp Så trykker du Last opp i fanen øverst. Dra filen over eller klikk i ruten for å velge filer. Del opp eller omorganiser Etter du har lastet opp filen kan du dele sidene opp i flere enkelt sider, ved å trykke i det grå feltet med vertikal svart strip eller Slå sammen Du kan legge til flere pdf-filer til de sidene du har. Så kan du laste ned det nye dokumentet. Se også Lagre dokument som PDF*[[https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Universell+utforming+av+PDF|Universell utforming av PDF]]*[[https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Adobe+Acrobat|Adobe Acrobat]] PDF Editor Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
LaTeX - Installasjon og introduksjon
Mappe:
Norsk
LaTeX er et tekstbehandlingssystem som formaterer blant annet tekstdokumenter, referanser, formler og tabeller i for eksempel vitenskapelige og tekniske artikler. English version - LaTeX - installation and introduction Innholdsfortegnelse [-] Tilgjengelig for Installasjon Hvordan bruke LaTeX Kommandoer i LaTeX Et standard LaTeX-dokument Skrive ut og vise dokumentet Konvertere til PDF med vanlige bildefiler Konvertere til PDF med EPS-bildefiler Konvertere fra DVI til PS Konvertere fra PS til PDF Nyttige lenker Kontakt Temaside om programvare | Sider merket med programvare Tilgjengelig for LaTeX er fritt tilgjengelig for alle. Installasjon LaTeX er tilgjengelig via login.stud.ntnu.no. For de fleste linux-distribusjoner finnes LaTeX som pakker. Bruker du Windows, kan du bruke for eksempel MiKTeX som kompilator, eller du kan bruke PCTeX som har en innebygd kompilator. Bruker du OS X, kan du installere LaTeX gjennom å laste ned pakken MacTeX. NTNU har lisensavtale for PCTeX, mens både MiKTeX og MacTeX kan fritt lastes ned fra nettet. Hvordan bruke LaTeX Først trengs en kildefil. Denne lages med et helt vanlig tekstredigeringsprogram som for eksempel notepad++, vim, emacs, pico, edit, TextPad etc. Flere av disse har innebygd støtte for syntaksfarging av LaTeX-kode. Du kan også benytte deg av en IDE (Integrated Development Environment) for LaTeX, som for eksempel TeXnicCenter og PCTeX for Windows og Kile for Linux. Et alternativ i MacOS X er TextMate. Kommandoer i LaTeX Alle LaTeX-kommandoer begynner med kommandonavnet, som er en bakoverstrek ( \ ) etterfulgt enten av tekst eller en enkelt bokstav. Argumenter i firkantparenteser ( [] ) er valgfrie, mens argumenter i krøllparenteser ( {} ) er obligatoriske. LaTeX gjør forskjell på store og små bokstaver. Et standard LaTeX-dokument Alle LaTeX-dokumenter er på formen: \documentclass{class} \begin{document} .... her setter du inn teksten din .... \end{document}class må være en av de gyldige klassene article, report, letter, book etc. Skrive ut og vise dokumentet I de fleste tilfeller er man interessert i å konvertere LaTeX dokumentet om til et PDF-dokument. Det er to måter å gjøre dette på, hvilken du vil bruke avhenger stort sett av hvilke bildetyper du bruker i dokumentet. Konvertere til PDF med vanlige bildefiler Bruker du vanlige bildeformat som JPG, GIF, PNG og lignende kan du bruke en kommando som heter pdflatex. Denne kommandoen konverterer et LaTeX dokument direkte til PDF. Konvertere til PDF med EPS-bildefiler Ønsker du å bruke EPS-bilder må du først konvertere dokumentet til et DVI-dokument, så til et PostScript-dokument, før du til slutt konverterer det til PDF. Du har laget en fil med navnet test.tex. Du trenger så å kjøre kommandoen "latex test.tex", eller bruke egnet verktøy i programmet du bruker. LaTeX leser filen, typesetter den og lagrer den i filen test.dvi (DVI står for DeViceIndependent). Denne kan skrives ut eller konverteres til PostScript (PS). Konvertere fra DVI til PS For å konvertere til PS kjører du kommandoen: dvips filnavn.dvi -o utfil, eller du bruker egnet verktøy i programmet du bruker. Konvertere fra PS til PDF For å konvertere fra PS til PDF bruker du kommandoen ps2pdf. Kjører du ps2pdf filnavn.ps vil filen "filnavn.pdf" genereres i samme mappen Nyttige lenker WikiBooks - LaTeX - en god ressurs for LaTeX-brukere, med mange eksempler. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg å installere PCTex (eller tilsvarende verktøy), men har ikke support på bruk av LaTeX-programvare.
Virus og andre sikkerhetsrisikoer
Mappe:
Norsk
Virus og andre skadelige programmer er i økende grad et problem. Denne artikkelen tar for seg disse skadelig programmene og hvordan man skal takle dem. English version - Viruses and other safety issues Innholdsfortegnelse [-] Hva betyr begrepene? Hva er typiske sikkerhets-fallgruver? Hva kan jeg gjøre preventivt? Hva hvis skaden allerede har skjedd? Varsle Seksjon for Digital Sikkerhet Sperre kreditkort o.l om betalingsopplysninger har kommet på avveie Om passord er på avveie så må dette byttes Kontakt Temaside om IT-hjelp | Sider merket med antivirus Hva betyr begrepene? Virus er per definisjon et program som gjenskaper seg selv og infiserer andre datamaskiner. Det trenger altså ikke i seg selv å være skadelig. Allikevel blir betegnelsen ofte brukt som et gruppenavn for all uønsket programvare. Malware (forkortelse for malicious software) er en betegnelse på  programvare som ikke nødvendigvis holder på med automatisk replikering, men som har som hovedoppgave å skape trøbbel på maskinen den sitter på. Adware (kort for adverticement software) er programmer som gjør at du får uønsket reklame inn på PCen i forskjellige former, som oftest som egne nettleservinduer som spretter opp i tide og utide. Spyware har som definert oppgave å se på hva det er du gjør på maskinen din og sende data om dette ut til potensielt ondsinnede hackere. Det er verdt å merke seg at denne type program kan til tider brukes av vennlige tjenester også. Et eksempel på dette kan for eksempel være Google som bruker noe som kan minne om spyware for å vise deg reklame relevant til nettvanene dine. Trojaner er et program som, akkurat som den trojanske hesten, er laget for å lage en bakdørsinngang for hackere inn til PCen din gjennom internett. Botnet er en av de potensielt mest skadelige truslene på nettet. Dette er et program som i de verste tilfellene tillater en hacker å ta full kontroll over datamaskinen din. Programvare som dette ansees som så alvorlig at mange internettleverandører har programmer som aktivt leter etter botnet-aktivitet hos sine brukere, hvor det ved funn av mistenkelig aktivitet sendes ut advarsel til brukeren. NTNU er intet unntak i dette. Phishing er en betegnelse for saker der det blir sendt ut en ondsinnet e-post hvor de utgir seg for å være fra en administrativ eller autoritær instans. Eposten ber her om påloggingsinformasjon om kontoer du har tilgang på, som oftest e-postkontoer. Om du røper innholdet vil de bruke din e-post til å sende ut spam til verden. Hva er typiske sikkerhets-fallgruver? E-post: Mange får virus på maskinen sin ved å åpne opp infiserte filer som kommer til dem som vedlegg i e-poster. Dette kan være filer som avsenderen har laget selv, men som har blitt infisert av et skadelig program avsenderen har på sin maskin. Når man åpner filen på en annen maskin vil da et underliggende script i filen kjøre og installere seg på din maskin og således videreføre "smitten". I det siste har det også blitt mer vanlig å motta e-poster der det står en tekst og en nettadresse. Teksten er ofte ment å pirre nysgjerrigheten din så du skal få lyst til å åpne nettadressen. Ved å åpne nettsiden da ligger det som regel et "usynlig" program som installerer seg inn på maskinen din og vil da videre forsøke å spre lignende eposter til andre du har i din kontaktliste. Facebook chat og andre chatprogram: Det er i økende grad vanlig å få chat-meldinger fra venner på chatprogram Skype eller Facebook chat der det er en link sammen med en vennlig tekst, mye tilsvarende punktet nevnt om e-poster. Falske anti-virusprogram: Disse kommer seg inn på maskinen din ved å først infisere deg med et bittelite og veldig simpelt program på PCen din. Alt dette lille programmet gjør er å sprette opp en liten boble nederst i høyre hjørne på startlinja di. Denne er designet til å se ut som Windows sin notifikasjonsboble og forteller deg at maskinen din muligens har virus på seg. Den anbefaler at du laster ned og installerer et bestemt anti-virusprogram på maskinen din som du kan få ved å trykke på en link. Etter at du har gjort dette kjøres en juksescanning av PCen din og rapporterer at PCen din er full av virus. Programmet tilbyr deg da at det kan fjerne "virusene", men da må du betale for programmet først. Kamuflerte programmer: På nettet finnes en hel haug med gratis programmer som kan være meget nyttige til forskjellige formål. Problemet er at det er ikke alltid så greit å vite om man kan stole på de. Her er det viktig å ikke stole blindt på alt man finner. Phishing: På NTNU ser vi ofte eposter der avsenderne utgir seg for å være fra NTNU IT og at de ønsker at du svarer på e-posten hvor du opplyser om brukernavn og passord. Hvis du røper dette vil de så bruke passordet ditt til å sende ut massive mengder med spam ut i verden. Som et resultat kan du risikere å få din e-post svartelistet av forskjellige e-posttjenere (for eksempel Hotmail, Gmail og lignende). Infiserte USB-stikker: En ikke fullt så vanlig begivenhet er tilfellene der en USB-stikke har blitt infisert og deretter infiserer alle maskinene den blir koblet til. Problemet her ligger i at USB-stikkerer gjerne har en autostart-del i seg som trigges idet du kobler stikken i maskinen. Hva kan jeg gjøre preventivt? Det er en rekke tiltak og generelle kunnskaper man kan tilegne seg som kan sette en stopper for de fleste sikkerhetsrisikoer der ute. Det er dog verdt å merke seg at nesten uansett hvor forsiktig du er kan man alltid ha uflaks å få et virus på maskinen sin.  Ting du kan gjøre og ting du bør vite: Anti-virus: Dette er uten tvil et av de aller viktigste tiltakene du kan gjøre. Å ha en datamaskin uten anti-virus er på det sterkeste frarådet. NTNU tilbyr Anti-Virus  gratis til sine ansatte. Obs:// Hvis du bestemmer deg for å installere dette er det viktig at du fjerner eventuelle andre anti-virus du allerede har installert da disse kan jobbe mot hverandre og gjøre PCen din ubrukelig. NTNU tilbyr ikke antivirus til studenter. Vi anbefaler Windows brukere å benytte Windows Defender, har du Mac les mer her. Oppdater programvaren din: Dette står på delt førsteplass med å ha anti-virus. Å holde programvare oppdatert på PCen din er veldig viktig. Det gjelder da spesielt operativsystem og anti-virus, men generelt er det viktig å oppdatere alle program som har tilgang til internettet. Grunnen til dette er at hackere der ute i verden hele tiden forsøker å finne hull i de forskjellige operativsystemene og programmene som finnes der ute. Hver gang de finner et hull er det nesten alltid noen som skriver et virus som utnytter det. Etter en viss tid finner utvikleren ut av hullet og sender ut en oppdatering for å lukke det, men hvis du ikke laster inn disse oppdateringen får du ikke tettet hullene og ender opp med en utsatt PC. E-postvedlegg: Får du et vedlegg i en e-post bør du ta et par forhåndsregler før du åpner filen. Kjør en virus-scanning med anti-virusprogrammet på filen. Er filen en .exe-fil det ikke er avtalt at du skulle få bør du la være å åpne den før du har bekreftet med avsenderen at dette var sendt med hensikt. Generelt lureri på mange kanaler: Internettet når ut til mange millioner mennesker. Det er derfor dessverre "god butikk" i å prøve å lure folk til å tro at de skal bli rike når det egentlig er omvendt. Selv om bare 2 prosent faller for løgnen, kan dette være mer enn innbringende nok for at det skal være verdt arbeidet. Tommelfingerregel Husk på utsagnet "There is no such thing as a free lunch". Hvis noe virker for godt til å være sant så er det sannsynligvis nettopp det. Du vil aldri vinne et lotteri du ikke har meldt deg på, det finnes ingen nigerianske bankmenn som vil dele penger med deg og de billige medikamentene er i beste fall bare sukker. Falske anti-virusprogrammer: Her gjelder det å klare å identifisere dem før de blir installert. Denne typen virus kan ofte være ganske vanskelige å bli kvitt. Som beskrevet tidligere dukker dette viruset først opp som en liten boble i hjørnet av skjermen din. Det er da veldig om å gjøre å ikke godkjenne den. For å fjerne viruset som gir denne boblen anbefales det at du forsøker å gjøre et Google-søk på detaljene som står i boblen for å identifisere hvilket av de falske anti-virusene det er snakk om. Det er etter dette ofte enkelt å finne en guide som spesifiserer hvordan man kan fjerne dette spesifikke viruset. Kamuflerte programmer: Den beste måten å gjøre seg sikker på at et program ikke er et styggelse er å hente det fra en anerkjent plass. Eksempler på slike steder kan være Cnet USB-stikker: Her gjelder det å være kritisk til å sette inn fremmede USB-stikker. Om du ikke stoler på at eieren av stikken vet å beskytte seg bør du være skeptisk til å sette stikka i maskinen din. Grunnen til dette er at måten USB-stikker blir åpnet på gjør det mulig å "snik-installere" programmer på maskinen idet stikka settes i maskinen. Det finnes også programmer som hindrer at slike autostart-script å kjøre når du kobler i USB-stikka. Et eksempel på dette er være Panda USB Vaccine Ukjente nettadresser: I tilfeller der du blir tilsendt en nettadresse, eller link, på e-post, msn, eller gjennom en annen nettside som Facebook gjelder det å være kritisk. Husk på at linken er laget for å gjøre deg nysgjerrig, og ett klikk kan resultere i uønskede resultat. Tenk på følgende: Er det sannsynlig at personen som sendte deg linken ville sendt deg noe slikt som linken later til å være?Er ordbruken i meldingen typisk noe avsenderen ville brukt? (Husk på at med Google Translate tilgjengelig for verden holder det ikke å tenke at siden teksten er norsk er det sikkert ikke skadelig).Er adressen i seg selv "mistenkelig"? (Viser den til en nettside som heter for eksempel "YooTube"? Det er et utbredt triks å lage nettsider hvis nettadresse ligner veldig på kjente adresser, eller som kan være vanlige skrivefeil folk kan gjøre når de skriver inn adresser). Er du i tvil kan du alltids sende en mail tilbake til avsenderen og spørre om han/hun faktisk sendte av gårde linken.Phishing: Her er det ikke mye å gjøre annet enn å være klar over at slike mailer kan forekomme, og at hvis man får en slik mail er det bare å slette den og ikke tenke mer på det. Tommelfingerregel:// Ingen seriøs tjenesteyter vil under noen omstendigheter ha bruk for å vite ditt passord. Det er ingenting de ikke kan gjøre uten passordet ditt. Hold derfor alltid passordet ditt strengt hemmelig! Hva hvis skaden allerede har skjedd? Varsle Seksjon for Digital Sikkerhet Det første du må gjøre er å varsle NTNU SOC via e-post eller på telefon. Vi kan gi deg råd og veiledning rundt hva som må gjøres. Det er også viktig at du varsler oss slik at vi kan hindre at flere blir lurt. Ditt bidrag er viktig for at vi skal kunne gjøre hverdagen sikrere for alle i NTNU. Se kontaktopplysninger lenger nede. Dersom du vil rapportere inn en mistenkelig e-post så kan du følge denne veiledningen. Sperre kreditkort o.l om betalingsopplysninger har kommet på avveie Har du blitt lurt til å gi fra deg kredittkortopplysninger så må du sørge for å sperre kort o.l, samt informere banken om at du har blitt lurt. Om passord er på avveie så må dette byttes Dersom du mistenker at brukernavn/passord er på avveie så må du bytte passord.  Bytt passord  Les mer om passord her Les mer om nettsvindel på Sikresiden.no Kontakt NTNU SOC Seksjon for digital sikkerhet, IT-Avdelingen Hendelser: soc@ntnu.no, Generelle henvendelser: security@ntnu.no PGP (offentlig nøkkel): 0xEFF99109C95AF4BF Tel.: +47 906 64 350
OneDrive - lagring og synkronisering
Mappe:
Norsk
Denne siden viser hvordan du kan laste opp filer til OneDrive, hvordan du kan bruke OneDrive til å frigjøre plass på datamaskinen din, og hvordan du kan gjenopprette slettede filer. English version - OneDrive - Storage and sync Innholdsfortegnelse [-] Laste opp filer Laste opp fra desktop Laste opp fra nettleser Synkronisering imellom enheter Frigjør plass på datamaskinen din Gjenopprette slettede filer Se også Kontakt Temaside om Microsoft 365 | Sider merket med Onedrive Laste opp filer Laste opp fra desktop Å laste opp filer til OneDrive fra desktop er så enkelt som å flytte/kopiere over eller å opprette en fil i OneDrive mappen. Laste opp fra nettleser Først må du logge inn på OneDrive på nett. Deretter har du to muligheter: Trykk på Upload-knappen og velg en fil eller mappe fra datamaskinen. Dra en fil fra datamaskinen over i filområdet i OneDrive-nettsiden. Synkronisering imellom enheter Filer som er lagret i OneDrive er automatisk tilgjengelig på alle enheter der du er logget på OneDrive. Du kan for eksempel være pålogget OneDrive på flere datamaskiner/smarttelefoner samtidig, og alle filene du har lagret der vil holdes oppdatert på alle enhetene dine automatisk. Det kan derfor være nyttig å lagre dokumenter du aktivt jobber med på OneDrive i tilfelle noe skulle skje med datamaskinen du jobber på til vanlig. Frigjør plass på datamaskinen din Via NTNU-kontoen din i OneDrive får du 50 GB lagring. Dersom du trenger å frigjøre plass på din datamaskin kan du flytte filer over i OneDrive og fjerne de fra din datamaskin. Når du ser i OneDrive-mappen på datamaskinen din, er det et statusfelt med et ikon for hver mappe og fil. En grønn hake betyr at filen er synkronisert med filen som er lagret i skyen, i tillegg til at filen er lagret lokalt. Dersom du ønsker å frigjøre plassen på datamaskinen din uten å slette filen fra OneDrive kan du høyreklikke på filen og velge Frigjør plass. Da vil ikonet endre seg fra en grønn hake til en sky . Dette betyr at filen ikke lenger er lagret på din datamaskin, men at den kun er lagret i skyen hos OneDrive. Du kan likevel åpne filen fra din datamaskin, men da vil den lastes ned på nytt, og du vil igjen se en grønn hake ved siden av filen. Gjenopprette slettede filer Om du ved et uhell har slettet en fil eller mappe i OneDrive, kan du som regel gjenopprette dataen fra OneDrive papirkurv. Dette gjør du ved å trykke på Papirkurv i menyen til venstre i OneDrive på nett. Merk filene eller mappene du ønsker å gjenopprette og klikk deretter på knappen Gjenopprett. Normalt vil filer i papirkurven slettes etter 93 dager. Når elementer slettes fra papirkurven, sendes de til papirkurv for andre fase. Om du ikke finner elementene du ønsker å gjenopprette i den vanlige papirkurven, kan det derfor være lurt å sjekke denne. Dette gjør du ved å klikke på lenken Papirkurv for andre fase nederst på siden for OneDrive papir kurv. Når filer slettes fra andre fase, vil de slettes permanent. Se også OneDrive - Dele filer og mapper Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg dersom du støter på problemer.
Prosjektstøtte - kontaktpersoner
Mappe:
Norsk
Trenger du hjelp til prosjektøkonomi - kontakt prosjektøkonomen for din enhet. Temaside prosjekt | Sider merket BOA | Sider merket regnskap Prosjektøkonomer AD - Fakultet for arkitektur og design HF - Det humanistiske fakultet IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk IV - Fakultet for ingeniørvitenskap MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap NV - Fakultet for naturvitenskap SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ØK - Fakultet for økonomi Vitenskapsmuseet Fellesadministrasjonen Sentral prosjektstøtte Sentral prosjektstøtte   AD - Fakultet for arkitektur og design Enhet Prosjektøkonom Fakultetsadministrasjonen   FME - ZEB Yana Bezdudna Kunstakademiet i Trondheim   Institutt for design Kari Qvam Institutt for arkitektur og teknologi Brit Gullvåg Institutt for arkitektur og planlegging     HF - Det humanistiske fakultet Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgiver Siri Bjørnerud Fakultetsadministrasjonen Siri Bjørnerud Institutt for språk og litteratur Siri Bjørnerud Institutt for musikk Jimmy Haugen Institutt for filosofi og religionsvitenskap Jimmy Haugen Institutt for kunst- og medievitenskap Jimmy Haugen Institutt for tverrfaglige kulturstudier Ann-Kristin Haavik og Elena Atarshchikova Institutt for moderne samfunnshistorie Yngvild Nåvik Institutt for historiske og klassiske studier Yngvild Nåvik EU Ann-Kristin Haavik (KULT) og Jimmy Haugen    IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgivere Anders Kongsli Kvernberg | Magnhild Tangvik Fakultetsadministrasjonen Anders Kongsli Kvernberg | Magnhild Tangvik I ​​​​​​Renata Sartauskaite Institutt for datateknologi og informatikk Frode Langlo Pedersen I Chunhong Luo | Rolf Arve Foss I Heidi Martine Snoen I Celest Prince Makita Institutt for elkraftteknikk Thomas Haugnæss Institutt for elektroniske systemer Ragnar Woldseth | Maja Eriksen Institutt for IKT og realfag Amela Paro Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi Jo-Are Nordli Eriksen | Jingjing Yang | Anne Hilde Nymoen Institutt for matematiske fag Lisa Wedershoven | Ivar Sindre Vattengård | Lena Klefstad | Nataliya Kirksæther Institutt for teknisk kybernetikk Tove K. Blomset Johnsen | Janne Karin Hagen | Steve Løkkeberg Harila   IV - Fakultet for ingeniørvitenskap Enhet Prosjektøkonom Fakultetsadministrasjonen Espen Bakke EU-prosjekter ved IV Robert Leszczynski | Kevin Nordvoll | Solveig Bråten Energi- og prosessteknikk Tonje Kotte Fredriksen | Birk Fiveltun | Per Christoffer Kvam | Anne Kristine Brovold Geovitenskap og petroleum Marzena Ewa Grindal (Controller) | David Schecroun | Nicole Renee Fett Konstruksjonsteknikk Vegard Hansen Elvebakk (Controller) | Robin Grønning |  Linda Katalin Veres  Marin teknikk Renate Karoliussen (Controller) | Anastasiia Lakhtionova | Kristian Grøv Vareproduksjon og byggteknikk Andrea Skattum (Controller) | Mona K. Walhovd Havromsoperasjoner og byggteknikk Magnhild Kopperstad Wolff | Elin Gulbrandsen Drevik Bygg- og miljøteknikk Dragan Stupar (Controller) | Tatiana Gulliksen |  Wenche Waal  | Fredrik Nybakk | Maskinteknikk og produksjon Hillgrun Aune (Controller) | Aud Bodil Olsen | Gabriela Dahle | Egil Røyset   MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgivere Henning Boganes | Hanne Stene Snerting  Fakultetsadministrasjonen Ingunn Kjøllmoen AKM Ingfrid Alberthson Kavli-instituttet for nevrovitenskap Lise Krog Berg | Hugo Rivollat Klinisk og molekylær medisin   Priyanthy Thamotharampillai | Henning Boganes | Sindre M. Børseth | Silje Redving Haga Felles kontaktadresse: prosjektokonom@ikom.ntnu.no Nevromedisin og bevegelsesvitenskap - SenTIF Hanne Stene Snerting | Roy Ove Rinnan | Lena Johansen | Cathrine Nyborg Samfunnsmedisin og sykepleie - HUNT Forskningssenter Greta Refsdal  | Ida Jensen | Emma Jane Smith | Simon A. Björk Sirkulasjon og bildediagnostikk - MI-Lab (SFI) - CIUS Ask Angellsen  | Marina Veretnikova | Ruben Holandsli Felles kontaktadresse: prosjektokonom@isb.ntnu.no Psykisk helse - RKBU Helle Karlsen Ivarrud | Espen Bremseth Helsevitenskap Gjøvik Rune Skibenes (Controller) Helsevitenskap Ålesund Tor Magnus Hopland    NV - Fakultet for naturvitenskap Enhet Prosjektøkonom Fakultetsadministrasjonen Jørgen Haukø Alsaker Biologi Gunnveig Neergård, Kathrine Johansen Biologiske fag Ålesund Linda M. Vada Bioteknologi og matvitenskap Wenche Lindseth, Roger Sivertsen Bioingeniørfag Roger Sivertsen CBD Lisbeth Pedersen Fysikk Kjersti Hofstad  Kjemi   Kjemisk prosessteknologi Britt-Iren Tiseth, Hilde Mogård Flaathe Materialteknologi Sebastian Stixrud, Live Bjørndal Skaar   SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Enhet Prosjektøkonom Geografi Aleksander Skjønne Fuglstad Lærerutdanning Lillian Rygg (ILU og Matematikksenteret) Iselin Eriksen (Skrivesenteret) Pedagogikk og livslang læring Iselin Eriksen Psykologi Markus Krogstad Sosialantropologi Aleksander Skjønne Fuglstad Sosialt arbeid Aleksander Skjønne Fuglstad Sosiologi og statsvitenskap Iselin Eriksen EU Markus Krogstad   ØK - Fakultet for økonomi Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgiver Magnus Vrenne Domben Industriell økonomi og teknologiledelse Magnus Vrenne Domben, Unn Erlien, Anders Tempelhaug, Deepak Kumar Internasjonal forretningsdrift Magnus Vrenne Domben NTNU Handelshøyskolen Deepak Kumar Samfunnsøkonomi Anders Tempelhaug   Vitenskapsmuseet Enhet Prosjektøkonom Alle seksjoner Klaus Ramberg | Rita Mari Hansen | Svitlana Kulbaka | Nargiza Stenvoll   Fellesadministrasjonen Enhet Prosjektøkonom Interne prosjekter Ta kontakt med lokal controller.     Enhet for internasjonale relasjoner Åse Lereggen Prorektor nyskaping Åse Lereggen Prorektor forskning Åse Lereggen Universitetsbiblioteket Åse Lereggen Viserektor Gjøvik Chunhong Luo Viserektor Ålesund Åse Lereggen   Sentral prosjektstøtte Område Kontaktpersoner Prosjektprosessen BOA, prosessansvarlig Terje Ruud BOA-rådgivning Lindis Eidem | May-Britt Larsen | Terje Ruud MVA-spørsmål May-Britt Larsen | Laila Strypet | Berit Sagosen Prosjektavslutning kontakt@okavd.ntnu.no   EU-prosjekter, rådgiving Område Kontaktpersonre Rådgivning i EU-prosjekter Per Inge Andresen Er du prosjektøkonom for EU-søknader og EU-prosjekter? Kontakt eu-okonomi@okonomi.ntnu.no for rådgivning. Kontakt Behov for oppdatering i denne oversikten meldes til lokal nettredaktør. For faglige spørsmål, ta kontakt med lokal prosessrådgiver – som er førstelinje for support for prosjektøkonomer. Dersom din lokale prosessrådgiver ikke kan nås, ta kontakt med Økonomiavdelingen.
Regelbank - lenkesamling for ansatte i administrasjonen
Mappe:
Norsk
Norsk // engelsk Arbeidsmiljøloven // english: Working Environment Act Brannvern ved NTNU // english: Fire Safety at NTNU  Ferieloven // english:  Act relating to Holidays Forvaltningsloven // english: Public Administration Act Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat (2006) // english: Regulations concerning terms and conditions of employment for the posts of post-doctoral research fellow, research fellow, research assistant and resident Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (2006) // english: Regulations concerning appointment and promotion to teaching and research posts Forskrift til universitets- og høyskoleloven (2024) Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår Fullmaktskart // english: Management regulations HMS-retningslinjer NTNU // english: HSE Guidelines NTNU Inkluderende arbeidsliv (Norwegian only) IKT-reglement // english: ICT Regulations Lage kompendium // english: Make a compendium Lov om folketrygd (Norwegian only) Lov om målbruk // english: The Language Act Lov om målbruk - rapportskjema (Norwegian only) Lov om universiteter og høgskoler (2024) (Norwegian only) NTNUs grafiske profil // english: NTNU graphic profile NTNUs lønnspolitikk // english: Institutional pay policy for NTNU (pdf) (not revised per December 13 2017) Offentlighet i forvaltningen // english: Freedom of Information Act Personalreglement // english: Staff regulations Statsansatteloven | Forskrift (Norwegian only) Statens hovedavtale for ansatte // english: Basic agreement for the civil service Statens personalhåndbok (Norwegian only) Støtte til forskningstermin (Norwegian only) Tilsettingsreglement (Personalpolitikk) (Norwegian only) Tjenestetvistloven (Norwegian only) Valgreglement NTNU  | english: Regulations for Elections at NTNU   Se også: Lovdata for norsk lovgivning oversatt til andre språk
HF - Sikkerhet og beredskap
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om beredskapsarbeid ved Det humanistiske fakultet (HF). Viktige telefonnummer i en nødssituasjon. Akutte hendelser Varsle en av nødetatene og NTNUs beredskapstelefon. Nødnummer Brann: 110Politi: 112Ambulanse: 113Ring deretter NTNUs beredskapstelefon: 800 80 388 Ikke akutt Meld fra til nærmeste leder som tar det videre. Får du ikke tak i nærmeste leder, ring NTNUs beredskapstelefon: 800 80 388. Varsle en hendelse Varslingsliste – Informasjon til beredskapsledere som skal mobilisere Beredskapsplan HF bruker NTNUs beredskapsplan: Beredskapsplan og varslingsliste for medarbeidere Områdeansvarlige ved HF Områdeansvarlige ved brann og rømning
Prosjektøkonomi - Klassifisering av BOA-prosjekter
Mappe:
Norsk
Riktig klassifisering av BOA-prosjekter er helt essensielt for å sikre at avtalen som inngås med finansiøren er i henhold til regelverket, at samspillet mellom BOA og BFV skal bli korrekt og at vi dermed også blir i stand til å utarbeide et korrekt årsregnskap. For: Prosjektøkonom, prosjektleder og prosjekteier. Klassifisering: Oppdrag eller bidrag? Det er viktig at avklaringen hvorvidt prosjektet er et oppdrag eller bidrag gjøres i søknads-/forberedelsesfasen, før avtale inngås med finansiør. Dette for å unngå brudd på ESAs regler om statsstøtte og forbud mot konkurransevridning, lov om merverdiavgift, statens økonomiregelverk, BOA-reglementet eller andre lover og regler. Det er da viktig å lese nøye igjennom utlysningtekst/anbud for å avklare prosjektets karakter og derigjennom riktig klassifisering. For å hjelpe i arbeidet med klassifisering, MVA-vurdering osv. er det utarbeidet noe brukerdokumentasjon – se linker under avsnittet "Hjelpemidler" på denne siden. Praktisk konsekvens av klassifisering Oppdragsprosjekt Skal være fullfinansiert av ekstern finansiør, det tillates altså ikke egenfinansiering fra institusjonen (vil være brudd på Statsstøtteregelverket). NTNU må dokumentere at alle direkte og indirekte kostnader er innberegnet i kontraktsummen, samt at det er budsjettert med markedsmessig fortjeneste (unngå konkurransevridning). Oppdragsprosjektene er normalt avgiftspliktig omsetning, i henhold til lov om merverdiavgift, med mindre tjenesten omfattes av unntak eller fritak i henhold til loven. Bidragsprosjekt Kan delfinansieres ved egne midler (Grunnbevilgning). Det kan ikke beregnes fortjeneste Innebærer som regel ikke mva-pliktig omsetning, men kan ha mindre elementer av omseting (for eksempel konferanseavgift). Hjelpemidler Brukerveiledning for klassifisering av BOA-prosjekter.Brukerveiledning for finansieringskilde og prosjekttype. Kontakt Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din lokale prosessrådgiver - som er førstelinje for support. Dersom din lokale prosessrådgiver ikke kan nås, ta kontakt med Økonomiavdelingen.
Rapportering av mistenkelig e-post
Mappe:
Norsk
Denne siden refererer til hvordan man skal markere og rapportere mistenkelig e-post som student og ansatt.  Vi oppfordrer alle til å rapportere mulig mistenkelig e-post for å kunne videre forbedre filtreringen på inkommende e-post, og for å kunne ta tak i de groveste tilfellene.  English version: Report suspicious e-mail Temaside om e-post | Sider merket med e-post Kjennetegn på mistenkelig e-post  Uventet e-post med vedlegg  Mistenkelige lenker. For å se hvor en lenke vil føre deg, hold musepekeren over lenken uten å trykke på den, og du vil kunne se adressen til nettsiden Forespørsler etter personopplysninger som kredittkortopplysninger, finansopplysninger, brukernavn og passord, sensitiv og fortrolige opplysniner  Feilstavelser i lenker  Uvanlige lange lenker  Avsenderadresse er tilsynelatende legitim, men stiller spørsmål om overføring av penger raskt og/eller hemmelig Som ansatt vil eposter du mottar fra kilder utenfor NTNU bli merket som "Eksterne". Dette er til hjelp for å enklere vurdere om avsenderen for eksempel er den kollegaen han/hun utgir seg for.   Hvis e-posten ikke inneholder noen av kjennetegnene ovenfor, men du vil fortsatt være på den sikre siden og markere den som mistenkelig, følg stegene nedenfor for Hvordan videresende mistenkelig e-post i Outlook.   Hvordan rapportere mistenkelig e-post i Outlook Merk den gjeldende e-posten du ønsker å rapportere. Trykk på "Report Message" oppe til høyre i "Hjem"-menyen: Velg enten "Junk" hvis det er søppelpost, "Phishing" om du mistenker det for å være phish, eller "Not junk" hvis en legitim mail har havnet i din søppelpost. Hva skjer når jeg rapporterer en e-post: Når en e-post er rapportert inn, opprettes det en sak hos NTNU SOC for videre undersøkelse av e-posten. Ved behov kan NTNU SOC også nås direkte på mail eller telefon. ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​  
Regnskap - ompostering
Mappe:
Norsk
Innholdet på denne siden er flyttet Gå til Ompostering og kontering av lønn og reise  
Leie av riggplass på NTNU
Mappe:
Norsk
Riggplasser leies kun ut til interne på NTNU eller aktivitet knyttet til NTNUs kjernevirksomhet. Det er kun riggplassen på Dragvoll som i enkelte tilfeller kan benyttes til lagring. Eksterne aktører har ikke mulighet til å leie riggplasser på NTNU. Riggplasser det kan søkes om: Gløshaugen nord: Riggplass 300.101: P-plass på nordsiden Elektro BRiggplass 300.102: P-plass ved VannkraftlaboratorietGløshaugen sør: Riggplass 300.111: Nordsiden av VerkstedtekniskRiggplass 300.112: P-plass sør for GrønnbyggetRiggplass 300.113: P-plass sør for DriftssentralenRiggplass 300.114: P-plass sør for ByggtekniskDragvoll: Riggplass 800.101: På grusplass øst for Loholt alle. Denne plassen kan også i enkelte tilfeller benyttes til lagring.Kalvskinnet Riggplass 100.101: Utenfor gjerdet på LavetthusetRiggplass 100.102: Parkeringsplass utenfor SuhmhusetSøk om å leie en riggplass Noen prinsipper for leie av riggplass på NTNU: Parkering innenfor riggområde er ikke tillatt.Veiledning og krav ved rigg- og anleggsarbeid nær trær: Se informasjonshefte for arbeid nær trærLeietaker har varslingsplikt ved forsinkelse utover avtalt leieperiode.Rigg/brakke/container kan ikke plasseres slik at de hindrer ferdsel på vei, kommer i konflikt med vei eller kommunale myndigheters regulering. Leietaker er ansvarlig for sikkerhet på og ved riggplassen/lagerplass og skal til enhver tid holde området ryddig. Det skal ikke finne sted annen lagring på NTNUs område.Arealene må ikke brukes på en måte som er i strid med offentlige vedtekter. Leietaker er ansvarlig for eventuelle krav til, eller godkjennelser av bruks eller reguleringsmessig karakter. Dersom leietakers bruk må søkes/avklares hos veimyndighet eller kommune er dette i sin helhet Leietakers ansvar å ivareta, før utplassering/bruk.Leiearealet må ikke brukes på en måte som forringer eiendommens omdømme. Virksomheten på leiearealet må heller ikke sjenere naboer ved støv, støy, lukt, rystelse eller på annen måte. Kostnadene ved utbedring og eventuell erstatning i forbindelse med disse forhold er leietakers ansvar.Leietaker må selv fjerne avfall for egen regning. I forbindelse med overtakelse av leieobjektet foretas det ikke overtakelsesbefaring, men leietaker skal fotografere arealet og oversende bildedokumentasjon til utleiers epost: kontakt@eiendom.ntnu.noLeietaker skal holde sine eiendeler/interesser forsikret, herunder alt utstyr som er medbragt på leiearealet . Når leietiden opphører skal leietaker rydde riggområdet. Per dato for opphør skal området være istandsatt og være ferdig ryddet, inklusive eventuelle miljøforurensninger i grunn. Leietaker skal invitere utleier til en felles ferdigbefaring når leieforholdet er ferdig ryddet. Fremutleie er ikke tillatt.
Viser 1 181 - 1 200.