Wikier

Tilbake

Søk

Prosjektstøtte - kontaktpersoner
Mappe:
Norsk
Trenger du hjelp til prosjektøkonomi - kontakt prosjektøkonomen for din enhet. Temaside prosjekt | Sider merket BOA | Sider merket regnskap Prosjektøkonomer AD - Fakultet for arkitektur og design HF - Det humanistiske fakultet IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk IV - Fakultet for ingeniørvitenskap MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap NV - Fakultet for naturvitenskap SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ØK - Fakultet for økonomi Vitenskapsmuseet Fellesadministrasjonen Sentral prosjektstøtte Sentral prosjektstøtte   AD - Fakultet for arkitektur og design Enhet Prosjektøkonom Fakultetsadministrasjonen Åse Lereggen FME - ZEB Yana Bezdudna Kunstakademiet i Trondheim Åse Lereggen Institutt for design Kari Qvam Institutt for arkitektur og teknologi Brit Gullvåg Institutt for arkitektur og planlegging Åse Lereggen   HF - Det humanistiske fakultet Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgiver Siri Bjørnerud Fakultetsadministrasjonen Siri Bjørnerud Institutt for språk og litteratur Siri Bjørnerud Institutt for musikk Jimmy Haugen Institutt for filosofi og religionsvitenskap Jimmy Haugen Institutt for kunst- og medievitenskap Jimmy Haugen Institutt for tverrfaglige kulturstudier Ann-Kristin Haavik og Elena Atarshchikova Institutt for moderne samfunnshistorie Yngvild Nåvik Institutt for historiske og klassiske studier Yngvild Nåvik EU Ann-Kristin Haavik (KULT) og Jimmy Haugen    IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgivere Anders Kongsli Kvernberg | Magnhild Tangvik Fakultetsadministrasjonen Anders Kongsli Kvernberg | Magnhild Tangvik I ​​​​​​Renata Sartauskaite Institutt for datateknologi og informatikk Frode Langlo Pedersen I Chunhong Luo | Rolf Arve Foss I Heidi Martine Snoen I Celest Prince Makita Institutt for elkraftteknikk Thomas Haugnæss Institutt for elektroniske systemer Ragnar Woldseth | Maja Eriksen Institutt for IKT og realfag Amela Paro Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi Jo-Are Nordli Eriksen | Jingjing Yang | Anne Hilde Nymoen Institutt for matematiske fag Lisa Wedershoven | Ivar Sindre Vattengård | Lena Klefstad | Nataliya Kirksæther Institutt for teknisk kybernetikk Tove K. Blomset Johnsen | Janne Karin Hagen | Steve Løkkeberg Harila   IV - Fakultet for ingeniørvitenskap Enhet Prosjektøkonom Fakultetsadministrasjonen Espen Bakke EU-prosjekter ved IV Robert Leszczynski | Kevin Nordvoll | Solveig Bråten Energi- og prosessteknikk Tonje Kotte Fredriksen | Birk Fiveltun | Per Christoffer Kvam | Anne Kristine Brovold Geovitenskap og petroleum Marzena Ewa Grindal (Controller) | David Schecroun | Nicole Renee Fett Konstruksjonsteknikk Vegard Hansen Elvebakk (Controller) | Robin Grønning |  Linda Katalin Veres  Marin teknikk Renate Karoliussen (Controller) | Anastasiia Lakhtionova | Kristian Grøv Vareproduksjon og byggteknikk Andrea Skattum (Controller) | Mona K. Walhovd Havromsoperasjoner og byggteknikk Magnhild Kopperstad Wolff | Elin Gulbrandsen Drevik Bygg- og miljøteknikk Dragan Stupar (Controller) | Tatiana Gulliksen |  Wenche Waal  | Fredrik Nybakk | Maskinteknikk og produksjon Hillgrun Aune (Controller) | Aud Bodil Olsen | Gabriela Dahle | Egil Røyset   MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgivere Henning Boganes | Hanne Stene Snerting  Fakultetsadministrasjonen Ingunn Kjøllmoen AKM Ingfrid Alberthson Kavli-instituttet for nevrovitenskap Lise Krog Berg | Hugo Rivollat Klinisk og molekylær medisin   Priyanthy Thamotharampillai | Henning Boganes | Sindre M. Børseth | Silje Redving Haga Felles kontaktadresse: prosjektokonom@ikom.ntnu.no Nevromedisin og bevegelsesvitenskap - SenTIF Hanne Stene Snerting | Roy Ove Rinnan | Lena Johansen | Cathrine Nyborg Samfunnsmedisin og sykepleie - HUNT Forskningssenter Greta Refsdal  | Ida Jensen | Emma Jane Smith | Simon A. Björk Sirkulasjon og bildediagnostikk - MI-Lab (SFI) - CIUS Ask Angellsen  | Marina Veretnikova | Ruben Holandsli Felles kontaktadresse: prosjektokonom@isb.ntnu.no Psykisk helse - RKBU Helle Karlsen Ivarrud | Espen Bremseth Helsevitenskap Gjøvik Rune Skibenes (Controller) Helsevitenskap Ålesund Tor Magnus Hopland    NV - Fakultet for naturvitenskap Enhet Prosjektøkonom Fakultetsadministrasjonen Jørgen Haukø Alsaker Biologi Gunnveig Neergård, Kathrine Johansen Biologiske fag Ålesund Linda M. Vada Bioteknologi og matvitenskap Wenche Lindseth, Roger Sivertsen Bioingeniørfag Roger Sivertsen CBD Lisbeth Pedersen Fysikk Kjersti Hofstad  Kjemi   Kjemisk prosessteknologi Britt-Iren Tiseth, Hilde Mogård Flaathe Materialteknologi Sebastian Stixrud, Live Bjørndal Skaar   SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Enhet Prosjektøkonom Geografi Aleksander Skjønne Fuglstad Lærerutdanning Lillian Rygg (ILU og Matematikksenteret) Iselin Eriksen (Skrivesenteret) Pedagogikk og livslang læring Iselin Eriksen Psykologi Markus Krogstad Sosialantropologi Aleksander Skjønne Fuglstad Sosialt arbeid Aleksander Skjønne Fuglstad Sosiologi og statsvitenskap Iselin Eriksen EU Markus Krogstad   ØK - Fakultet for økonomi Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgiver Magnus Vrenne Domben Industriell økonomi og teknologiledelse Magnus Vrenne Domben, Unn Erlien, Anders Tempelhaug, Deepak Kumar Internasjonal forretningsdrift Magnus Vrenne Domben NTNU Handelshøyskolen Deepak Kumar Samfunnsøkonomi Anders Tempelhaug   Vitenskapsmuseet Enhet Prosjektøkonom Alle seksjoner Klaus Ramberg | Rita Mari Hansen | Svitlana Kulbaka | Nargiza Stenvoll   Fellesadministrasjonen Enhet Prosjektøkonom Interne prosjekter Ta kontakt med lokal controller.     Enhet for internasjonale relasjoner Asbjørn Olsen Prorektor nyskaping Asbjørn Olsen Prorektor forskning Asbjørn Olsen Universitetsbiblioteket Asbjørn Olsen Viserektor Gjøvik Chunhong Luo Viserektor Ålesund Linda Katrin Myren Vada   Sentral prosjektstøtte Område Kontaktpersoner Prosjektprosessen BOA, prosessansvarlig Terje Ruud BOA-rådgivning Lindis Eidem | May-Britt Larsen | Terje Ruud MVA-spørsmål May-Britt Larsen | Laila Strypet | Berit Sagosen Prosjektavslutning kontakt@okavd.ntnu.no   EU-prosjekter, rådgiving Område Kontaktpersonre Rådgivning i EU-prosjekter Per Inge Andresen | Morten Westby EiT: Climate KIC, Raw Materials og InnoEnergy. Kevin Nordvoll Kontakt Behov for oppdatering i denne oversikten meldes til lokal nettredaktør. For faglige spørsmål, ta kontakt med lokal prosessrådgiver – som er førstelinje for support for prosjektøkonomer. Dersom din lokale prosessrådgiver ikke kan nås, ta kontakt med Økonomiavdelingen.
Støtte til studentformål ved IMF
Mappe:
Norsk
Under arbeid 30.01.2020 På denne siden finner du informasjon og framgangsmetode for søknad om midler til studentrettede tiltak og organisasjoner. Søknaden behandles av ledelsen ved Instiutt for matematiske fag.  De som kan søke om støtte er: Linjeforeninger hvor studenter som studerer matematiske fag er tilknyttet (årsstudium matematiske fag, bachelor matematiske fag, master matematiske fag, lektorutdanning i realfag og siv.ing fysikk og matematikk. Studentorganisasjoner som retter tiltak mot de som studerer matematiske fag. Det kan søkes om støtte til tiltak som: fremmer sosiale og faglig tiltak for studenter som studerer matematiske fag. fremmer rekruttering og omdømme av matematikkutdanninger ved NTNU.    Ønsker du å søke? Ta kontakt med instituttleder Einar Rønquist eller studieveileder Knut Andreas Holt.      
Offentlig postjournal
Mappe:
Norsk
Offentlig postjournal inneholder offentlig informasjon om saker og dokumenter fra postjournal for alle nivå på NTNU. De elektroniske dokumentene er ikke tilgjengelige. Journalene publiseres fortløpende, men med inntil tre dagers forsinkelse og for tre måneder tilbake i tid. NTNU er etter arkivloven forpliktet til å føre offentlig journal, som skal gi oversikt over korrespondanse til og fra NTNU og intern korrespondanse mellom NTNUs enheter. Den offentlige journalen røper ikke taushetsbelagte opplysninger, og de elektroniske dokumentene kan ikke hentes ut selv, men DOKU kan sende dem ved forespørsel om innsyn. Tidligere ble ikke saksnummer og sakstittel på postjournalen publisert, bare opplysninger om den enkelte journalpost. Dette endres i tråd med arkivforskriften, og en konsekvens av dette er at det blir lettere for offentligheten å sammenstille opplysninger om flere journalposter tilhørende samme sak. Personalmapper publiseres fortsatt ikke på offentlig journal. Se også: Om innsyn i dokumenter. Kontakt: Det er Avdeling for dokumentasjonsforvaltning som ivaretar tjenesten.
Internhusleie
Mappe:
Norsk
Internhusleie er leie av arealer ved NTNU for interne brukere. NTNUs styre har i styresak s-sak 15/2012 vedtatt innføring av ny modell for internhusleie. Innholdsfortegnelse [-] Internhusleiemodellen Beregning av internhusleie Regler og ansvarsfordeling ved leieforhold Regler og skjema Kontakt Ønsker du å leie eller reservere undervisningsrom | låne arealer på campus | arrangere konferanse Internhusleiemodellen NTNUs internhusleiemodell skal sørge for at brukerne av arealer ser arealkostnaden som en reell kostnad, og at de kan utnytte besparelser i arealkostnad til styrking av kjernevirksomheten. Noen av gevinstene som følger av bedre arealutnyttelse vil være: Redusere eksterne leiekostnader Bedre utnyttelse av eksisterende bygg Redusert behov for utbygging Mer sambruk Beregning av internhusleie Internhusleien skal beregnes på grunnlag av bruttoarealet som det enkelte fakultet eller avdeling disponerer. Kvadratmeterpris beregnes ut fra NTNUs budsjetterte kostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold inkludert kostnader for innleie av areal. Alt areal med unntak av lagerareal har samme kvadratmeterpris. Lagerareal som har lavere kostnader til renhold og oppvarming vil ha en leiekostnad på 50% av vanlig pris. Regler og ansvarsfordeling ved leieforhold Regler for internhusleieAnsvarsmatriseAnsvarsmatrise fellesromBeskrivelser av Eiendomsavdelingens tjenester (støttedokumenter til ansvarsmatrisen)Avtale om arealbruk - malArealrammer for arbeidsplasser Regler og skjema Reservere romLån av lokalerSøknadsskjema - Fristasjon for studentorganisasjonerRetningslinjer - Bruk av fristasjon for studentorganisasjonerRegler for bruk av arealerRegler for bruk av romRutine og søknadsskjema for mindre ombyggingerRutine og søknadsskjema for funksjonsendringer (endring av romkategori)Retningslinjer for klassifisering av arealtyper Kontakt Eiendomsavdelingen: Hege Dønnem Hoff
Personalreglement
Mappe:
Norsk
Her finner du personalreglement, med ansettelsesreglement, for ansatte ved NTNU. English version: Staff regulations Personalreglementer Personalreglementene er gjeldende fra juni 2021. Personalreglement for undervisnings- og forskerstilling (wiki) | (pdf-versjon)Personalreglement for teknisk/administrative stillinger (wiki) | (pdf-versjon) Se også Ansettelsesutvalget for undervisnings- og forskerstillingerAnsettetelsesråd for teknisk-administrative stillinger
Vedlegg lagt til av Edith Marlene Søndre. Personalreglement for teknisk administrative stillinger, rev 15.11.2022.pdf
Informasjon for ansatte ved ISL
Mappe:
Norsk
Nyttig informasjon for alle ansatte ved Institutt for språk og litteratur. Ledelse og organisasjon Administrasjonen Ny ved NTNU Praktisk informasjon/Om ISL Økonomi/søknad om midler HMS -Helse, miljø og sikkerhet Bestille varer og tjenester Eksamen ved ISL Undervisning ved ISL Stipendiater og postdoktorer Forskning og formidling Arbeidsfordeling ADM og seksjoner Arrangement utdanningsområdet høsten 2024: Uke 33: Studiestart/oppstartuke for alle nye studenter. Uke 34: Pangstart fremmedspråk, 22. august: Mastertreff for alle masterstudenter ved ISL  Uke 37: 13. september: Vurderingsworkshop Uke 39: 26. september: Bachelortreff for alle bachelorstudenter ved ISL Uke 44: 29. oktober: Mastertreff for alle masterstudenter ved NTNU Hver mandag 14 -16, med et par unntak, har tillitsvalgte og linjeforeninger åpen dør for studenter og ansatte (Møterom 5557).      
Vedlegg lagt til av Tone Fredriksen Ydse. Normsett faglig-administrative oppgaver ved ISL 2023.pdf
Framtidas fellesadministrasjon - Designsprint dag 3
Mappe:
Norsk
Designsprint dag 3 Dag 3 ble en dag hvor gruppa har begynt å jobbe fram det mer konkrete. Nok en intens dag med fantastisk innsats av Designsprintgruppa. Agenda Presisering av målSticky decision del 1ReferansegruppemøteVerdenskafé del 1Verdenskafé del 2StyringsgruppemøteSticky decision del 2Presentasjon Designsprint dag 3 Presisering av mål Det var et behov for å gjøre justering på sprintmålet. Oppdatert mål: Målet med sprinten er å levere 1 prototype for alternativene som ligger i mandatet. Til grunn for alle prototypene ligger at de skal representere en løsning som svarer ut problembeskrivelsen i mandatet. Hvor er vi nå? Hva har vi gjort i dag? Presentasjonen fra dagen viser detaljert gjennomgang av hvilke oppgaver Designsprintgruppa har jobbet med denne dagen. Dette er dagen for avgjørelser og bestemme hvilke forslag vi skal gå videre med. Gruppa har fått fram utrolig mye bra materiale og må derfor ta noen vanskelige avgrensninger gjennom dagen. Den store utfordringen var å få med seg mest mulig av de gode idéene fra dag 1 og 2 inn i det mer strukturerte og forhåndsdefinerte oppdraget for sprinten. For å håndtere avgjørelsene har metoden Sticky Decision vært et nyttig hjelpemiddel. Den hjelper oss å trekke ut gode enkeltelementer fra individuelle idéer til ett felles produkt. Dette skal det jobbes videre på Dag 4. Verdenskafé, eller World Café, er en effektiv og fleksibel metode for å å få i gang dialog og samarbeid i store grupper. Det ble delt inn i mindre grupper som roterte på bordene og de ulike forslagene. Metoden går ut på at deltakerne beveger seg som "omreisende" og bringer med seg sine erfaringer og innspill mellom ulike samtaler på en kafé. Kilde: DFØ Det ble også avholdt referansegruppemøte som det ble tatt opptak av og møte med styringsgruppa i prosjektet denne dagen. Bilder fra dagen NB. Dette er kun et utvalg av bilder og vil derfor ikke gi et totalbilde av de ulike forslagene som er diskutert gjennom dagen.
WinZip
Mappe:
Norsk
WinZip er et program for enkelt å håndtere komprimering og dekomprimering av filer. English version WinZip Innholdsfortegnelse [-] Tilgjengelig for Installasjon Hvordan du får programmet Lisens Programvareinformasjon Kontakt Ser du etter noe annet? Temaside om programvare for ansatte Tilgjengelig for WinZip er tilgjengelig for PCer ved universitetet, og kan ikke installeres på studenter eller ansatte sine private maskiner. Programmvaren er tilgjengelig for Windows. Installasjon Hvordan du får programmet Kontakt lokal IT-ansvarlig for å få programmet. Lisens NTNU har en lisens på 2000 brukere. Dette omfatter PCer på NTNUs nett. Programvareinformasjon WinZip håndterer en rekke forskjellige komprimeringsformater (og ikke bare zip-formatet). Disse er: ZIP (.zip-filer) Merk! Støtte for ZIP er inkludert i programmet, men om en ønsker å bruke avanserte funksjoner (f.eks. nedpakking over flere disketter) kreves det at PKZip installeres utenom. NTNU har ingen lisens på PKZip. ARJ (.arj-filer, krever ARJ installert utenom). LZH (.lzh-filer, krever LHA installert utenom). ARC (.arc-filer krever ARC installert utenom). TAR (.tar-filer) GZIP (.gz-filer) Unix compress (.Z-filer) BinHex (.hqx-filer) UUencoded XXencoded MIMEProgrammet har støtte for "drag-and-drop", noe som gjør at du enkelt kan dra filer fra utforskeren inn i WinZip og omvendt. WinZip integreres med utforskeren slik at en kan pakke inn og ut filer uten å forlate Utforskeren. WinZip inkluderer også "WinZip Self-Extractor" som lar deg lage selvutpakkende filer. Dette er praktisk om du trenger å pakke ned filer, men ikke er sikker på om mottaker har programvare til å pakke ut filene med igjen. Kontakt Ansatte kan kontakte lokal IT-ansvarlig for spørsmål om installasjon på NTNU-maskiner.
Utenlandsstudier i Japan
Mappe:
Norsk
Ser du etter noe annet? Temaside om utenlandsstudier. Innholdsfortegnelse [-] Søknadsprosedyrer Akademisk kalender Stipendmuligheter Avtaleuniversiteter Språkkurs i Japan Søknadsskjema Studiebelastning Visum Tilrettelegging Kontaktinformasjon Søknadsprosedyrer Søknadsprosedyrer for utenlandsstudier i Japan finner du på temasiden om utenlandsstudier. Akademisk kalender Antall semestre i Japan kan variere, da noen universiteter har tre semestre og noen har to. I hovedsak går skoleåret fra april til mars, men lengden på semestrene kan variere innenfor dette. Stipendmuligheter Dersom du har over C i snitt er det gode sjanser for å motta et NTNU-stipend for studier i Japan. I tillegg finnes følgende stipendmuligheter: Oversikt over forskjellige stipendordninger fra Japan Student Services Organization.Stipender i regi av Japans ambassade i Norge.Scandinavia-Japan Sasakawa Foundation. Avtaleuniversiteter Bruk Avtaledatabasen for å finne universiteter i Japan som har avtale med NTNU. Språkkurs i Japan Selv om de fleste universitetene har undervisning på engelsk,  kan det være vanskelig å finne nok fag til å dekke 30 studiepoeng. Det kan derfor være nødvendig å ta fag på japansk. De fleste universitetene tilbyr språkkurs med spennende kulturelle innslag. Noen kurs inkluderer innslag om japansk historie, økonomi og handel, kultur, språk og litteratur, religion og filosofi og orientalsk medisin. Du kan finne språkkurs ved de fleste universiteter og ved språkskoler. Søknadsskjema Husk å søke om forhåndsgodkjenning og friplass.   For informasjon om frister se siden Søknadsfrister for utenlandsstudier. Studiebelastning For en oversikt over hvilken studiebelastning som tilsvarer 60 norske studiepoeng, se i databasen.  Visum Du må ha visum for opphold i Japan. Opplysninger om visum kan du finne på nettsidene til Japans ambassade. Tilrettelegging Trenger du tilrettelegging av studiene? Studiesituasjonen kan tilrettelegges også for norske studenter i utlandet.  Kontaktinformasjon Har du spørsmål eller trenger du veiledning til utenlandsstudier i Japan? Ta kontakt med Internasjonal seksjon.
FEIDE innlogging
Mappe:
Norsk
Denne artikkelen skal gi deg en innføring om hva FEIDE er og hva det brukes til. English version - Signing in using FEIDE Innholdsfortegnelse [-] Hvilke tjenester bruker FEIDE innlogging? Eksempler: Enkel pålogging (Single Sign On) Hvem kan bruke FEIDE-innlogging? Hvilke FEIDE-tjenester har du tilgang til? Video om FEIDE i bruk Kontakt Temaside om IT-hjelp | Sider merket med FEIDE Logg på med FEIDE  - via Innsida, og få tilgang til en rekke andre tjenester. Hvilke tjenester bruker FEIDE innlogging? FEIDE er Kunnskapsdepartementets løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Dermed har du ett brukernavn og passord for innlogging på mange ulike system (single sign-on). Logger du på Innsida, logger du automatisk inn på  mange andre system som NTNU benytter.  For å se den fulle oversikten logger du inn på: Innsyn.feide.no Under fanen "Samtykke" finner du ut hvilke systemer du selv bruker FEIDE på Under fanen "Tjenester" finner du alle systemer som bruker FEIDE.  Eksempler: BIBSYSBilRegisterCristinInnsida  StudentwebSøknadswebBlackboard Enkel pålogging (Single Sign On) Er du allerede logget på et system via FEIDE, blir du automatisk logget inn på andre systemer som også bruker FEIDE. Dette er også kalt Single Sign On (SSO). Hvem kan bruke FEIDE-innlogging? Alle ansatte, studenter og andre som er tilknyttet universitetet, kan bruke FEIDE-innlogging for å få tilgang til en rekke tjenester med det samme brukernavnet og passordet.  Hvilke FEIDE-tjenester har du tilgang til? En oversikt over hvilke tjenester du har gitt samtykke til, og hvilke personopplysninger NTNU har lagret om deg finnes via Min Feide-side (idp.feide.no). NTNU vedlikeholder alle brukerdataene. Video om FEIDE i bruk Feide i bruk (video) - 1:33 timer (ntnu.no) Om personinformasjonsflyt og standardisering. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Utenlandsstudier i Singapore
Mappe:
Norsk
Ser du etter noe annet? Temaside om utenlandsstudier. Innholdsfortegnelse [-] Singapore Avtaleuniversiteter og friplasser Fagområder Slik søker du Akademisk kalender Studiebelastning Stipendmuligheter Visum Tilrettelegging  Kontaktinformasjon  Singapore Avtaleuniversiteter og friplasser NTNU har inngått samarbeidsavtaler med to læresteder i Singapore om studentutveksling; National University of Singapore (NUS) og Nanyang Technological University (NTU). NTNU studenter som drar på utveksling gjennom disse avtalene vil få fritak for skolepenger.Det er mulig å søke til lærestedene selv om en ikke blir nominert til friplass, men da må en betale skolepenger. Søkere til friplass konkurrerer ut fra oppnådde karakterer ved NTNU og det er 3-5 friplasser per semester ved hvert universitet. Fagområder Begge de to universitetene har et bredt fagtilbud, og man kan ta fag ved de fleste fakultet. For en utfyllende liste se universitetenes egne sider over fakulteter og fagtilbud: Nanyang Technological University (NTU) National University of Singapore (NUS) : Merk at det ikke er mulig å ta fag ved School of Business eller innen fagområdet economics ved NUS Slik søker du Se egen side om søknadsprosessen.  For informasjon om frister se Søknadsfrister for utenlandsstudier. Akademisk kalender Terminene løper fra midten av juli til midten av november, og fra begynnelsen av januar til begynnelsen av mai. NTUs akademiske kalender. Studiebelastning For en oversikt over hvilken studiebelastning som tilsvarer 60 norske studiepoeng, se GNAG databasen. Stipendmuligheter Dersom du har over C i snitt er det gode sjanser for å motta et NTNU-stipend for studier i Singapore.  Visum For å studere i Singapore må du ha et studentvisum (Foreign Student Immigration Pass). Dette søkes om etter ankomst Singapore. Lærestedene sender informasjon om visum sammen med opptaksbrev.  Tilrettelegging  Trenger du tilrettelegging av studiene? Studiesituasjonen kan tilrettelegges også for norske studenter i utlandet. Kontaktinformasjon  Har du spørsmål eller trenger du veiledning? Ta kontakt med en veileder for utenlandsstudier. 
Regnskap - Avgiftspliktige transaksjoner
Mappe:
Norsk
Alt innhold om merverdiavgift | Sider merket regnskap Omsetning av varer Det skal beregnes og betales merverdiavgift av all innenlandsk vareomsetning med mindre det er gitt særskilte fritak. Varebegrepet som brukes i merverdiavgiftsloven er videre enn det som brukes i dagligtale. Fysiske gjenstander, herunder fast eiendom, blir sett på som vare. Også elektrisk kraft, vann fra vannverk, gass, varme og kulde er varer. Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved salg av fast eiendom. Fast eiendom er både ubebygget og bebygget grunn. Salg av bygninger anses også som salg av fast eiendom, med mindre det gjelder midlertidige bygg, for eksempel flyttbare anleggsbrakker. Disse anses som varer, og slikt salg er derfor avgiftspliktig. Selv om omsetning av fast eiendom ikke er avgiftspliktig, vil for eksempel nybygging og reparasjon av bygninger og annen fast eiendom, bli belastet med merverdiavgift. Dette er omsetning av tjenester hvor det skal beregnes merverdiavgift på vanlig måte. Omsetning av tjenester Det er generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. Dette innebærer at alle tjenester er avgiftspliktige med mindre de er særskilt unntatt. Alt som kan omsettes og som ikke kan ses på som en vare, blir sett på som en tjeneste. Begrensede rettigheter til fysiske gjenstander eller fast eiendom, samt hel eller delvis utnyttelse av immaterielle verdier er tjenester. Produkter som leveres digitalt over nett, for eksempel musikk, bilder og programvare, regnes også som tjenester. Kontakt E-post: kontakt@okavd.ntnu.no
Ephorte - kodeoversikt
Mappe:
Norsk
Hovedside DOKU Oversikt over koder og terminologi i Ephorte. Hvilke koder du vil møte, er avhengig av hvilken rolle du har i Ephorte. Koder for: Typer dokument Status på sak Status på journalpost - inngående brev Status på journalpost - utgående brev, N-notat og X-notat Status på dokument Tilgang til saker og journalposter Terminologi: Ephorte-terminologi Typer dokument Kode Betyr IInngående arkivverdig dokument som journalføres (utløser restanse hos mottaker). UUtgående arkivverdig dokument som journalføres. NNTNU-internt arkivverdig notat (brev) som journalføres (utløser restanse hos mottaker). XNTNU-internt arkivverdig notat (brev) som journalføres (utløser IKKE restanse hos mottaker). SSaksfremlegg   Status på sak Kode Betyr AAvsluttet BUnder behandling RReservert UUtgått XBenyttes ikke - Saken er ikke gjenstand for oppfølging   Status på journalpost - inngående brev Kode Betyr AAvsluttet JJournalført MMidlertidig registrert UUtgått/flyttet SRegistrert/oppdatert av saksbehandler   Status på journalpost - utgående brev, N-notat og X-notat Kode Betyr AAvsluttet JJournalført RReservert UUtgått FFerdig EEkspedert (kun på utgående, settes automatisk ved bruk av funksjon ekspeder med e-post)    Status på dokument Kode Betyr BBehandles FFerdig   Tilgang til saker og journalposter Kode Betyr XXMidlertidig sperret UUnntatt offentlighet FForskning P / PX / PMPersonalsaker, sensitive personalsaker, personalmappe FS / S / SXFelles studiesaker, studiesaker, sensitive studiesaker ØØkonomisaker HHelse, miljø og sikkerhet LLedelse   Ephorte-terminologi Begrep Betyr   ArkivbegrensningÅ holde utenfor eller fjerne dokumenter som verken er gjenstand for saksbehandling eller har verdi som dokumentasjon. ArkivdelDel av et arkiv hvor arkiverte saker er ordnet etter et felles ordningsprinsipp. Arkivverdige dokumenterDokumenter som mottas eller produseres som ledd i den virksomhet et organ utøver, og som ikke er gjenstand for arkivbegrensning. Eksempler: møteinnkallinger, -referater og -protokoller fra eksterne instanser må vurderes i hvert tilfelle. Innkallinger hvor NTNU er direkte involvert i møte skal normalt journalføres hvis det medfører saksbehandling eller det er viktig å dokumentere deltakelse. Hvis en NTNU-ansatt representerer institusjonen i eksterne organer vil det normalt være det organet som har arkivansvaret. Unntak kan være at sakene må saksbehandles ved NTNU som forberedelse. Som ikke arkivverdig post regnes normalt trykksaker, offentlige publikasjoner, rundskriv, utskrifter/kopier fra andre organer og annet mangfoldiggjort materiale, så lenge de ikke tilfredsstiller kravene til arkivverdig post, jfr. arkivloven med forskrifter § 3-19. Informasjonspost er ikke arkivverdig materiale. AvskrivningRegistrering av opplysninger i journalen om når og hvordan behandlingen av et inngående dokument er blitt avsluttet. Dokument Dokumentikon: En avgrenset og sammenhengende informasjonsmengde, framstilt for et bestemt formål. Informasjonen kan bestå av tekst, data, grafikk og bilder. En journalpost består av ett eller flere dokument, hvorav ett må være hoveddokument. DokumenttypeI ePhorte finnes følgende dokumenttyper: I - Inngående dokument U - Utgående dokument N- Internt notat med oppfølging X - Intern notat uten oppfølging S- Saksfremlegg DokumentkategoriDokumenter som har noen felles egenskaper som gjør at de kan beskrives på samme måte og kan ha samme type krav til utseende, innhold og lignende. Eksempler: brev og møtereferater. Det er ikke nødvendig å fylle inn dette ved opprettelse av en journalpost, da informasjonen gjerne finnes andre steder i journalposten. DokumentflytBehandlingsrekkefølge for et dokument, som omfatter de trinn eller faser som inngår i rekkefølgen. Eksempler: sende et dokument til godkjenning. Elektronisk arkivElektronisk lagring av arkivverdige og eventuelt ikke arkivverdige dokumenter innenfor rammen av arkivsystem (NOARK). Hurtigmeny Hurtigmenyer i Ephorte åpnes ved at du plasserer musepekeren over et ikon med pil. Eksempelet til venstre er fra et dokumentikon. InnholdBrukes i journalposten for å beskrive dokumentet, blir tittel på dokumentet som produseres Internt arbeidsdokumentMappedokument, Benyttes ikke til registrering i Ephorte ved NTNU Internt notatDokument (N eller X) som er utarbeidet for et forvaltningsorgans interne saksforberedelse, enten av organet selv eller av et underliggende organ, av særlige rådgivere eller sakkyndige eller av et departement til bruk i et annet departement. Interne notater skal journalføres. Journalpost (JP) Journalpost-ikon Journalpost betegner en journalføring av ett eller flere saksdokumenter som inngår i en felles forsendelse. En journalpost er nøkkelopplysninger/metadata vedrørende en dokumentforsendelse. Nøkkeldata som alltid skal registreres og dermed blir søkbare: Dokumenttype Overskriften i dokumentet gir dokumentbeskrivelsen. Dokumentdato Avsender og mottaker Saksbehandler ved NTNU Lov og paragraf, hvis dokumentet er unntatt offentlighet En journalpost skal alltid være knyttet til en sak. KlasseringRegistrering av en eller flere ordningsverdier spesifikk for den arkivdelen saken tilknyttes. OffentlighetsvurderingSe tilgangsvurdering. Oppslagsknapp Knappen gir mulighet for oppslag i et register. Eksempler: lovhjemmel-, adresse- eller brukerregister i ePhorte. OrdningsprinsippHovedprinsipp for ordning av saker innenfor en arkivdel er for eksempel en arkivnøkkel. NTNUs  arkivnøkkel er basert på statens fellesnøkkel. Det finnes også andre ordningsprinsipper som fødselsnummer og navn. Disse benyttes for eksempel på personalmapper eller bygningsnummer i eiendomsarkiv. Ordningsprinsipp med tilhørende verdier kan også benyttes som søkebegrep for å lete frem saker som omhandler samme objekt eller emne. OrdningsverdiDe verdier som er tillatt benyttet innenfor et ordningsprinsipp. Eksempler: en arkivkode hentet fra arkivnøkkelen,ansattnummer, bygningsnummer osv. PostInnkomne dokumenter, uavhengig av forsendelsesmåte (elektronisk -post, telefaks, skjema, innskannede dokumenter osv). . Dokumenter som kommer på faks eller e-post må arkivtjenesten skanne og journalføre på samme måte som med dokumenter mottatt per post. Telefaks og elektronisk post (e-post) skal behandles som vanlig post. De skal derfor vurderes etter de samme kravene til et saksdokument som vanlig post. PresedensPrinsipielt viktig avgjørelse som er regeldannende for behandling av likeartede saker. RestanseNår saksbehandler mottar et dokument som krever oppfølging, kalles dette en restanse. Restansen oppheves ved å avskrive dokumentet. Se avskrivning. Sak Sakikon En sak består av én eller flere journalposter med tilhørende dokumenter. Saksbegrepet benyttes til å lenke registrerte journalposter som logisk hører sammen til en felles identitet og som identifiseres med et felles saksnummer. SaksansvarligSaksbehandler som er ansvarlig for behandling av saken som helhet. SaksbehandlerDen person som er ansvarlig for oppfølging og behandling av ett eller flere dokumenter i en sak. Det må være samme saksbehandler for alle dokumenter i én journalpost. SaksbehandlingSaksbehandling er støtte til det konkrete arbeidet med å etablere fakta og formulere resultatet i en sak. SaksdokumentEtter offentlighetsloven er forvaltningens saksdokumenter dokumenter som er utferdiget av et forvaltningsorgan , og dokumenter som er kommet inn til eller lagt fram for et slikt organ. Et saksdokument er alltid arkivverdig, men ikke alle arkivverdige dokumenter er saksdokumenter. SaksflytSaksflyt er en beskrivelse av hvilke etapper og instanser et dokument/en sak går gjennom i saksbehandlingen. SaksgangSaksgang er dokumentets formelle gang gjennom arkivsystemet. Mottak Journalføring Fordeling Saksbehandling, inkludert saksflyt Godkjenning Ekspedering og arkivering Søkeknapp Her kan du utføre søk utover det som ligger i venstremenyen ePhorte. TekstdokumentDet elektroniske dokumentet som saksbehandler selv produserer, enten det er et hoveddokument eller et vedlegg. TilgangskodeKode som benyttes for å skjerme opplysninger som er unntatt offentlighet eller belagt med taushetsplikt. Bare de som er klarert for den aktuelle tilgangskode og autorisert for koden får se de opplysninger som er skjermet. TilgangsvurderingVurdering av om dokumentet skal skjermes mot innsyn, valg av korrekt lovhjemmel og påføring av tilgangskode. Dette gjelder både internt og eksternt. Leder/saksbehandler har plikt til å kontrollere anvendt hjemmel som er påført journalførte dokumenter.                  
Valg ved ØK
Mappe:
Norsk
Informasjon om valg ved ØK-fakultetet. Innholdsfortegnelse [-] Fakultetsstyrevalg - ØK Foreslå kandidater Instituttstyrevalg - ØK Foreslå kandidater Kontakt: Fakultetsstyrevalg - ØK Det skal velges representanter for følgende katagorier til fakultetsstyret ved Fakultet for økonomi for perioden xx. august 20xx til xx. juli 20xx:  en midlertidige vitenskapelige ansattMidlertidig vitenskapelige ansatte velges for ett år i gangen. Det velges ett medlem og ett varamedlem. Valget åpner mandag x. mai kl. xx.xx, og avsluttes tirsdag x. mai kl. xx.xx. Valget skal være avgjort minst fire uker før funksjonsperioden starter.  Foreslå kandidater Frist for å foreslå kandidater er satt til fredag xx. april. Du kan kun foreslåt kandidater og stemme innen din ansattegruppe.  Skjema for å melde inn forslag til kandidater: Midlertidige ansatte i undervisnings- og/eller forskerstillingerKandidater skal foreslås av minst tre ansatte fra samme ansattegruppe. Nominasjonsfristen er tre uker før valget. Kandidatene kunngjøres senes to uker før valget.  Valg til NTNU-styret, fakultets- og instituttstyrer skjer i henhold til NTNUs valreglement. Instituttstyrevalg - ØK Det skal velges representanter for følgende katagorier til fakultetsstyret ved Fakultet for økonomi for perioden 1. august 20xx til 31. juli 20xx:  en midlertidige vitenskapelige ansattMidlertidig vitenskapelige ansatte velges for ett år i gangen. Det velges ett medlem og ett varamedlem. Valget åpner mandag x. juni kl. xx.xx, og avsluttes tirsdag x. juni kl. xx.xx. Valget skal være avgjort minst fire uker før funksjonsperioden starter.  Foreslå kandidater Frist for å foreslå kandidater er satt til fredag xx. mai. Du kan kun foreslåt kandidater og stemme innen din ansattegruppe (se liste over).  Skjema for å melde inn forslag til kandidater.  Midlertidige ansatte i undervisnings- og/eller forskerstillinger Kandidater skal foreslås av minst tre ansatte fra samme ansattegruppe. Nominasjonsfristen er tre uker før valget. Kandidatene kunngjøres senes to uker før valget.  Valg til NTNU-styret, fakultets- og instituttstyrer skjer i henhold til NTNUs valreglement. Kontakt: Valgstyret ved Fakultet for økonomi består av:  Svein Olav AntonsenTerje Berg
Vedtak i saksbehandling
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Ulike typer vedtak Formulering av vedtak Formidling og offentliggjøring av vedtak Når er en sak tilstrekkelig opplyst? Diskusjonsoppgaver HR-sak – Kvalitetssikring av saksopplysninger Når vedtak skal fattes er det mye du som saksbehandler må tenke igjennom og forholde deg til. I denne delen av opplæringen vil du lære om: Forskjellen mellom enkeltvedtak og andre vedtakHva et vedtak skal inneholde Hvordan skrive et vedtakForskjellen på vedtak som er åpent og skjermet Når er saken tilstrekkelig opplyst til at vedtak kan fattesRefleksjonsoppgaver – Diskuter gjerne med én eller flere kollegaer Hvilke vedtak påvirker deg i din arbeidshverdag?Hvilke enkeltvedtak fatter du i ditt arbeid?Se også vedleggene som ble brukt når kurset ble holdt fysisk, for HR-området og Studieområdet, som PowerPoint-presentasjoner. Ulike typer vedtak Etter forvaltningslovens § 2 defineres et enkeltvedtak som «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer», altså en avgjørelse som fattes av den enkelte enheten gjennom deg som saksbehandler, og som omhandler rettigheter eller plikter til én eller flere bestemte personer. Et vedtak defineres som «en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer». Ved NTNU kan det være en avgjørelse som blir fattet av styre, råd eller utvalg som påvirker ulike deler av virksomheten av NTNU. Eksempler på enkeltvedtak: Ansettelse, forlengelse, permisjon, forskningstermin, oppsigelseIA-tiltakOpptak, godkjenning av utdanningSensur, tap av studierett, ikke bestått praksisEksempler på vedtak: Mandat for prosjekt eller enhetCampusprosjektet og arealkonseptStrategisk personalplanBudsjettÅrsplanInnstilling i en høringssak Formulering av vedtak Når det treffes en avgjørelse i det offentlige skal det foreligge en endelig, skriftlig avgjørelse, ikke et utkast eller forslag. Begrunnelsen for vedtak skal formidles når det er avgjort, og den skal vise til de regler nevne de faktiske forhold vedtaket bygger på – dette følger av forvaltningslovens § 23, 24, 25 og 27. Altså må følgende inkluderes: Hvilke faktiske opplysninger vedtaket bygger påHvem vedtaket angårHva saken gjelderKonklusjonen, om det er vedtatt eller avslåttBegrunnelsen, som viser tilreglene vedtaket er bygget på, hvordan loven har blitt tolket og anvendt i den konkrete saken, og hvilke momenter som har hatt betydning for avgjørelsen ved eventuell skjønnsutøvelse.Informasjon omklagerett – klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåte for å fremsette klage, rett til innsyn i sakens dokumenter etter forvaltningslovens § 18 og 19, og rett til å be be om utsettelse av iverksettelse av vedtaket, dersom det er aktuelt, etter forvaltningslovens § 42.Du må begrunne enkeltvedtakene så godt at brukeren og klageinstansen forstår vurderingen din, og at du som saksbehandler i etterkant kan forklare utfallet av saken ut ifra det som står i begrunnelsen. Saksbehandler bør også ha et bevisst forhold til klarspråk. Vedtak bør formuleres på en måte som gjør det lett for mottakeren å forstå innholdet. Se Den gylne pennen – et e-læringskurs i klarspråk på DFØs Læringsplattform om dette. Formidling og offentliggjøring av vedtak Som utgangspunkt skal alle vedtak som fattes ved NTNU være offentlig tilgjengelig. Tittelen på alle journalførte brev publiseres i NTNUs offentlige journal. Innsyn i hele dokumenter gis ved forespørsel, dersom dokumentene ikke inneholder opplysninger som er unntatt offentlighet. Det er derfor viktig at du som saksbehandler gjør en vurdering av både tittel og innhold. Tittel skal være forklarende men ikke avslørende. Dersom dokumentet inneholder sensitiv informasjon, må det skjermes. Denne informasjonen finner du i registreringsrutinen på i NTNUs arkivplan. Når er en sak tilstrekkelig opplyst? For å kunne fatte et vedtak, må saken være tilstrekkelig opplyst. I forvaltningsloven § 17 heter det at «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Dette skal sikre en grundig og nøytral saksutredning. Du som saksbehandler må vurdere om informasjonen som er dokumentert er tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtak. I mange av NTNUs saksprosesser er det tydelige føringer for hvilken informasjon som skal ligge til grunn for et vedtak. Dette gjelder for eksempel for saksprosesser der det foreligger standardiserte søknadsskjema som angir hvilken dokumentasjon søker må legge ved. Ved å sikre at vi henter inn grundig og relevant informasjon i de saker vi behandler bidrar vi til god rettssikkerhet, tillit til behandlingen, færre klager og en effektiv saksbehandling. Diskusjonsoppgaver Studiesak – Saksbehandling av søknad om geografisk særplass i praksis Du saksbehandler søknader om geografisk særplass i praksis ved en av NTNUs profesjonsutdanninger. Fakultetet har utarbeidet en retningslinje, ut fra et dekanvedtak, for tildeling av geografisk særplass som du legger til grunn i saksbehandlingen. Retningslinjen lister opp, i prioritert rekkefølge, hvilke forhold som kan gi grunnlag for innvilgelse av særplass. Videre sier retningslinjen at tildeling av geografisk særplass forutsetter at det finnes et tilstrekkelig antall tilgjengelige praksisplasser på det aktuelle stedet i praksisperioden. Bør vedtaksbrevet gi informasjon om hvilket av punktene i retningslinjen søknaden er innvilget på grunnlag av, eller er det tilstrekkelig å henvise til retningslinjen som sådan? Hvorfor / hvorfor ikke?Bør vedtaksbrevet gjengi detaljer fra søkers begrunnelse/argumentasjon? Hva taler for/mot dette?For den aktuelle praksisperioden klarer man ikke å skaffe nok praksisplasser på riktig sted til å dekke alle særplass-søknadene som faller inn under retningslinjens kriterier. Hvordan bør vedtaksbrevene utformes for å ivareta likebehandlingsprinsippet i denne situasjonen?Hvilke rettigheter er det relevant å informere om i disse vedtaksbrevene? HR-sak – Kvalitetssikring av saksopplysninger Rådgivende gruppe i ansettelsessaken har levert sin anbefaling til innstilling. Som saksbehandler har du plikt å kvalitetssikre at rådgivende gruppe har ivaretatt oppdraget med å opplyse saken tilstrekkelig slik at ansettelsesrådet- eller -utvalget kan fatte endelig vedtak om ansettelse. Er vurderingene og konklusjonen til det rådgivende organet tilstrekkelig opplyst i samsvar med utlysningstekst?Hvilke vurderinger gjør du?Hvordan ferdigstiller du dokumentene i saken og ivaretar kravene om arkivering?
ILU - Praktisk informasjon
Mappe:
Norsk
Her finner du mye informasjon om blant annet brannvern, e-postlister, utstyr til utlån, post, parkering og taxikort. Innholdsfortegnelse [-] E-postlister til administrasjonen Campus Brannvern | Fire Safety Garderober og dusjmuligheter | Changing rooms and showers Parkering | Parking Post | Mail Rekvisitalager | Office supplies Rom egnet for fortrolige eller vanskelige samtaler | Rooms for confidential conversations Skilting | Sign on doors Søppel | Garbage Retningslinjer for reise | Travel guidelines Retningslinjer for møtemat | Catering and food guidelines Språkpolitikk ved NTNU | Language Policy at NTNU Psykososiale tiltak for studenter ved ILU Til utlån Digital møteromsenhet | Unit for digital meetings Grønnskjerm | Green screen Jabra: portabel høyttalertelefon | Portable speaker Leker Opptaksutstyr | Recording devices Roll up og beach-flagg RØDE mikrofon | RØDE microphone Taxi-kort | Taxi card E-postlister til administrasjonen bestiller@ilu.ntnu.no / order equiptment?eksamen@ilu.ntnu.no / exam administrationforskning-phd@ilu.ntnu.no / research and PhD administrationokonomi@ilu.ntnu.no / financespersonal@ilu.ntnu.no / HRpraksis@ilu.ntnu.no / practice administrationstudier@ilu.ntnu.no / study administrationdiginfo@ilu.ntnu.no (digitale informasjonstavler) / information boardE-post til ILUs verneombud: verneombud@ilu.ntnu.no. / Health and safety. Campus Brannvern | Fire Safety Alle ansatte har et medansvar i brannvernarbeidet. Dersom alarmen går: lukk vinduer og dører, forlat rommet, og sørg for at alle evakuerer. Dersom den områdeansvarlige ikke er til stede må du være beredt til å ta rollen. Sett deg inn i hvor du finner nødutganger, vester og oppmøteplass. Du finner mer informasjon om dette på Brannvernsiden for Kalvskinnet. Fire safety - You will find more information at Fire Safety - Kalvskinnet. Garderober og dusjmuligheter | Changing rooms and showers Det er garderober med dusjer i underetasjen i Lysholmbygget, underetasje 2 i Akrinn og underetasje 1 i Akrinn Vest. Changing rooms and showers are in the basements of both Lysholm and Akrinn buildings. Parkering | Parking Sykkelparkering, parkeringssoner, ladestasjoner og priser. Bike parking, parking zones charging stations and rates. Post | Mail Det er seksjonsvise posthyller i postrommet i Akrinn 1. etasje. Each unit has it's own mail shelf at Akrinn, ground floor. Rekvisitalager | Office supplies Vårt rekvisitalager finner du i første etasje i Akrinn. You can find this at Akrinn ground floor. Rom egnet for fortrolige eller vanskelige samtaler | Rooms for confidential conversations Følgende stillerom er reserverbare og er skjermet med lameller eller tilsvarende: Stillerom Lysholm 3 ILU - BR3.074 - I Outlook: Kalvskinnet Lysholmbygget Brygghuset 3. etasje Rom 3.074. Antall plasser: det er et stillerom med en arbeidsplass, men egner seg til en-til-en-samtaler.Grupperom ILU - T01.621 - benevnelse i Outlook: Kalvskinnet Akrinn 1. etasje Grupperom ILU. Antall plasser: 8. Disse rommene reserveres på samme måte som møterom, i Outlook, og disse rommene er reserverbare kun for ansatte ved ILU. Møterommene Dovre og Hallingskarvet i 2. etasje på Lysholm er også godt egnet, siden de er allerede er skjermet med frosting. Reserveres på vanlig måte via Outlook. Antall plasser: Dovre: 5Hallingskarvet: 12Rooms for confidential conversations - can be booked via Outlook, see links above to locate rooms. Skilting | Sign on doors På kontorskiltet ditt kan du sette inn ditt eget navn. Skiltet har en dekkfolie på plastplaten som rives av når du setter navneskiltet ditt inn bak plasten. Du kan låne en liten sugekopp i ekspedisjonen til å ta av plastplaten med om du trenger det. Signs on doors - you can make your own office sign. Søppel | Garbage Dersom du har søppel som ikke går i søppelkassen/returpunktet, må du selv sørge for å få det til et av søppelrommene. Husk at pappesker skal flatpakkes. I Lysholm er søppelrommet i underetasjen (BRU1.040). I Akrinn finner du søppelrommet i første etasje (T01.333). Garbage - we do recycle, please separate paper garbage from other waste. Retningslinjer for reise | Travel guidelines Retningslinjer for reise Travel guidelines Retningslinjer for møtemat | Catering and food guidelines NTNUs retningslinjer for møtemat. Order catering and food. Språkpolitikk ved NTNU | Language Policy at NTNU Språkpolitiske retningslinjer. Language policy. Psykososiale tiltak for studenter ved ILU Institutt for lærerutdanning (ILU) har iverksatt en rekke psykososiale tiltak for å bedre og styrke studentvelferden ved instituttet. SammenMenn i skolenUtlån av leker Til utlån Digital møteromsenhet | Unit for digital meetings Digital møteromsenhet for gjennomføring av møter der noen av deltakerne deltar digitalt. Grønnskjerm | Green screen Grønnskjerm: Ca. størrelse: 150cm x 190cm. Jabra: portabel høyttalertelefon | Portable speaker Jabra portabel høyttalertelefon kan kobles til telefon, høyttaler eller laptop. Leker KubbSjoelbakStore terningerØnsker du å låne leker? Ta kontakt med bestiller@ilu.ntnu.no. Opptaksutstyr | Recording devices Studenter kan låne diktafon og videokamera av Orakel på Sukkerhuset. Gljelder også for ansatte. Roll up og beach-flagg Roll up: Bachelor i arkiv- og samlingsforvaltningMaster i arkiv og dokumentasjonsforvaltningMaster i fagdidaktikkPPUBeach-flagg: "Bli lærer""Våre digitale spor - Framtidas historie" for bachelor og master i arkiv, samling- og dokumentasjonsforvaltningØnsker du å låne roll up eller beach-flagg? Ta kontakt med bestiller@ilu.ntnu.no. RØDE mikrofon | RØDE microphone RØDE microphone|Røde mikrofon som kan kobles til laptop med USB. Taxi-kort | Taxi card Du kan låne taxikort, til bruk til og fra møter og tilsvarende. Kortet kan hentes i 1. etasje Akrinn T01.553. You can borrow taxi card for traveling to meetings outside of campus.
Leseplasser og datasaler - Gløshaugen
Mappe:
Norsk
English version - Reading rooms and computer labs at Gløshaugen .  Temaside om lesesal | Sider merket med lesesal   Hovedbygningen Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres?   157 Bibliotek       166 Bibliotek       178 Bibliotek     17 412 Kursrom Kursrommet eies av Universitetsbiblioteket, Dokumentasjonsforvaltning og Økonomi i fellesskap.     M65B Bibliotek       M67 Bibliotek       Metallurgi Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 30 215 Lesesal       Geologi Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 8 355 Lesesal     10 454 Lesesal     7 458 Lesesal     5 461 Lesesal     7 463 Lesesal     10 466 Lesesal     7 470 Lesesal       Verkstedteknisk Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 113 M05 (Kanondekket) Lesesal     13 M43 Lesesal       Kjemi 5 Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 20 K5-108 Lesesal       Kjemihallen Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 27 256 Lesesal     21 356M Lesesal       Sentralbygg 1 Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres?   224 Bibliotek       224B Bibliotek       224C Bibliotek       226 Bibliotek       228 Bibliotek     28 318 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IT-avdelingen. Meld feil på datautstyret til NTNU Hjelp. Kan være reservert for undervisning - se romtimeplan 9 546 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IT-avdelingen. Meld feil på datautstyret til NTNU Hjelp. Kan være reservert for undervisning - se romtimeplan   Sentralbygg 2 Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 49 202 Lesesal     24 S23 Lesesal     28 S24 Lesesal       Kjelhuset Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres?   253 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IØT-instituttet Kontakt itdrift@iot.ntnu.no   322 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IØT-instituttet Kontakt itdrift@iot.ntnu.no   Gamle kjemi Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 7 003 Lesesal     6 011 Lesesal     6 015 Lesesal     24 GK1 Studentarbeidsplass       Gamle elektro Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 24 G116 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IE-fakultetet Reserveres for undervisning og for andre formål via  drift@ie.ntnu.no 12 G118 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IE-fakultetet Reserveres for undervisning og for andre formål via  drift@ie.ntnu.no 24 G122 Undervisningsrom data Datasalen driftes av IE-fakultetet Reserveres for undervisning og for andre formål via  drift@ie.ntnu.no 11 G124 Lesesal Lesesalen driftes av IE-fakultetet. Reserveres for undervisning og for andre formål via lesesal@ie.ntnu.no 9 G126 Lesesal Lesesalen driftes av IE-fakultetet. Reserveres for undervisning og for andre formål via lesesal@ie.ntnu.no 37 G128 Lesesal Lesesalen driftes av IE-fakultetet. Reserveres for undervisning og for andre formål via lesesal@ie.ntnu.no 20 G134 Lesesal Lesesalen driftes av IE-fakultetet. Reserveres for undervisning og for andre formål via lesesal@ie.ntnu.no 24 G138 Undervisningsrom Undervisningsrommet driftes av IE-fakultetet. Reserveres for undervisning og for andre formål via lesesal@ie.ntnu.no   Elektro B Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 23 B118 Lesesal     23 B122 Lesesal       Grønnbygget Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 15 009 Lesesal     15 011 Lesesal       Byggteknisk / Lerkendalsbygget Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 8 1-200.1 Lesesal     20 1-200.2 Lesesal     21 1-200.3 Lesesal     25 2-001 Lesesal     11 2-013 Lesesal     23 2-019 Lesesal     7 2-101 Lesesal     8 2-105 Lesesal     19 2-111 Lesesal     30 2-201 Lesesal     8 2-207 Lesesal     7 2-211 Lesesal     11 2-213 Lesesal     6 2-216 Lesesal     6 2-219 Lesesal     5 2-221 Lesesal     42 Zevs (2-251) Undervisningsrom data   Kan være reservert for undervisning - se romtimeplan 26 Big Ben (2-267) Undervisningsrom data   Kan være reservert for undervisning - se romtimeplan 26 Notre Dame (2-271) Undervisningsrom data   Kan være reservert for undervisning - se romtimeplan 20 Tower of London (2-281) Undervisningsrom data       VM_paviljongen Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 19 121 Lesesal     20 131 Lesesal     40 141 Lesesal     12 151 Lesesal       Realfagbygget Antall leseplasser Romnummer Type leseplass Merknad Kan rommet reserveres? 30 B1-101 Lesesal     30 B1-105 Lesesal       B1-108 Bibliotek       B1-128 Bibliotek       B1-128B Bibliotek       B1-165 Bibliotek       B1-165B Bibliotek     2 B1-167 Bibliotek     2 B1-169 Bibliotek     2 B1-171 Bibliotek     2 B1-173 Bibliotek     2 B1-175 Bibliotek       B1-179 Bibliotek     10 B3-151 Undervisningsrom data     10 B3-155 Undervisningsrom data       BU1-101 Bibliotek     2 BU1-115 Bibliotek       BU1-116 Bibliotek     2 BU1-119 Bibliotek     2 BU1-123 Bibliotek     1 C1-108 Bibliotek     1 C1-110 Bibliotek     1 C1-131 Bibliotek     40 D1-102 Undervisningsrom data (Linux) 18 datamaskiner   20 E3-107 Lesesal      
Prosjektøkonomi - Utarbeide søknadsbudsjett BOA-prosjekter
Mappe:
Norsk
Basert på informasjon fra prosjektleder, og opplysninger i eventuelle utlysningstekster, utarbeider prosjektøkonom søknadsbudsjett. For: Prosjektleder og prosjektøkonom. Innholdsfortegnelse [-] TDI-modellen og indirekte kostnader Oppdragspriser Budsjettmaler i Excel (unntatt EU rammeprogram – EU2) Budsjettmaler for EU-søknader til Horisont Europa (EU2) Kontakt Et prosjektbudsjett skal i henhold til BOA-reglementet vise alle kostnader og all finansiering av et prosjekt. Dersom du har deltatt på kurs i bruk av søknadsmodulen i Unit4 (PreAward) anbefales det at du benytter denne for budsjettering av prosjektet, men inntil videre er det også tillatt å benytte NTNUs budsjettmaler i Excel. For å sikre at lover og regler blir etterlevd og budsjetteringen blir riktig er det essensielt at prosjektet er korrekt klassifisert. TDI-modellen og indirekte kostnader Universitets- og høgskolerådets (UHR) modell for totale kostnader i forskningsprosjekter.Satser for indirekte kostnader.Leiested ved NTNU. Oppdragspriser Ved budsjettering av oppdrag ved hjelp av prosjektsøknadsmodulen i Unit4 skal salgspris personell angis i pris pr. dag (og ikke i pris pr. time). I vedlegget finner du oversikt over de time- og dagspriser som er veiledende eller avtalefestede, for 2023 og 2024. Som det fremkommer av vedlegget skjer prisregulering av avtaleprisene mot Equinor pr. 1.3, så for arbeid på oppdrag som utføres for Equinor i januar og februar 2024 gjelder fortsatt de prisene som gjelder for 2023. For øvrig har ikke reforhandlingen med Equinor startet ennå, og oppgitte 2024-priser er beste estimat basert på informasjon pr. 10.9.23, og er oppgitt som informasjon for de tilfellene det er behov for å budsjettere oppdrag som – helt eller delvis – skal utføres i 2024. Oppdragspriser 2023 og 2024 Budsjettmaler i Excel (unntatt EU rammeprogram – EU2) NFR-malØvrige bidragsprosjekterNFR koordinatormal Budsjettmaler for EU-søknader til Horisont Europa (EU2) Budsjettmaler og veiledning til budsjettering for søknader til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon – Horisont Europa – finner du her: Maler og veiledning for budsjett til EU-søknader (Horisont Europa) Kontakt Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din lokale prosessrådgiver - som er førstelinje for support. Dersom din lokale prosessrådgiver ikke kan nås, ta kontakt med Økonomiavdelingen.
2024 - Rehabilitering og renovering
Mappe:
Norsk
Ingen store endringer i funksjonalitet for 2024, de største endringene er at Helgasetr åpnet høsten 2024 og campus Tunga ble nedlagt etter vårsemesteret. Trondheim, Dragvoll DI171 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitetD150 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet D151 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet D152 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet D153 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet D154 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet DL32 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet Sandkassa Full rehabilitering av AV løsning. Nye skjermer har ikke Touch eller trådløsdeling. Trondheim, Gløshaugen Sprokkit Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet Fraggle Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet Vembi Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet Gorg Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet Lise Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet SmiaNye projektorer, whiteboards og noe utstyr. Bytte av kabling i bord. Funksjonsendring på visningsfalter som nå også har fingertouch.5001 (PFI) Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet EL1 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet H1 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet H3 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R2 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R6 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R21 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R22 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R23 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R40 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R41 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R52 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R90 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R91 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R92 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet R93 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet S5 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet S6 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet S7 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet S8 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet VE1 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet Trondheim, Kalvskinnet A123 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet KA-Suhm-aud Oppgraderes med mulig for strømming og opptak til Panopto Trondheim, Øya LS41 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet LS42 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet 02S21 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet Ålesund C215 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet C226 Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet G328C Full rehabilitering av AV løsning, ingen endring på funksjonalitet Hjelp og støtte Kontakt Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) for pedagogisk støtte med Panopto. Ta kontakt via NTNU Hjelp. Denne siden var skrevet av og vedlikeholdt av Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester.
EVU - Rammeverk og nasjonale føringer
Mappe:
Norsk
Temaside om etter- og videreutdanning | Alle sider tagget med evu Innholdsfortegnelse [-] Kompetansereformen - Lære hele livet (2020) Kompetansebehovsutvalget (2017 - 2026) Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning (2018-19) NTNU-rapporter om etter- og videreutdanning (2018) Reitan-utvalget Bolland-utvalget Bestilling til fakultetene om gjennomgang av EVU-porteføljen UHR-rapport om tolkning av regelverk for finansiering (2018) UHR-rapport om budsjettmodell (2017) Kontakt Denne siden gir oversikt over de viktigste rapporter og utredninger relatert til etter- og videreutdanning, både nasjonal og på NTNU, som er utgitt siden 2017. Oversikten er sortert etter tidspunkt, med nyeste øverst. Kompetansereformen - Lære hele livet (2020) I juni 2020 ble Kompetansereformen - Lære hele livet (Stortingsmelding 14, 2019/20) vedtatt av Stortinget. Meldingen inneholder flere tiltak rettet mot å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Kompetansebehovsutvalget (2017 - 2026) I 2017 utnevnte regjeringen Kompetansebehovutvalget for få en faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov. Utvalget ble i første omgang nedsatt for tre år. Våren 2020 ble det bestemt at utvalget videreføres til 2026 med justert mandat. Ett av de nye punktene i mandatet er at utvalget skal se på dimensjoneringen av utdanningssektoren. Utvalget har avlevert følgende rapporter: NOU 2018: 2. Fremtidige kompetansebehov I — KunnskapsgrunnlagetNOU 2019: 2. Fremtidige kompetansebehov II — Utfordringer for kompetansepolitikkenNOU 2020: 2. Fremtidige kompetansebehov III — Læring og kompetanse i alle ledd Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning (2018-19) Ekspertutvalget for etter- og videreutdanninig ble nedsatt av regjeringen i mars 2018 for å vurdere behov for etter- og videreutdanning, om utdanningssystemet er i stand til å imøtekomme disse behovene, og om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode. Utvalgets mandat var omfattende, og ett av mandatpunktene dreier seg om rammebetingelsene til universiteter og høyskoler. Rapport: Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (regjeringen.no) NTNU-rapporter om etter- og videreutdanning (2018) I NTNUs Strategi 2018 - 2025 står det at NTNU skal utvikle etter- og videreutdanningstilbud i samspill med arbeidslivet. I 2018 ble det nedsatt to utvalg ved NTNU for å utrede hvordan NTNU kan legge forholdene til rette for styrke EVU-virksomheten. Rapportene ble sendt på felles høring med frist 10. april 2019. Se høringsbrev (pdf) og høringssvar (pdf). Reitan-utvalget Under ledelse av Marit Reitan, dekan på SU, har det ene utvalget sett på rammebetingelser og organisering av EVU ved NTNU. Utvalget har blant annet gitt anbefalinger om modell for faglig styring og ledelse, intern organisering og mulige leveransemodeller. Rapporten gir en god oversikt over finansiering av etter- og videreutdanning. Rapport: Framtidig utvikling og organisering av NTNUs EVU-virksomhet (pdf)Presentasjon av rapporten fra Reitan-utvalget (pptx) Bolland-utvalget Hvordan kan NTNU utvikle etter- og videreutdanning som møter omstillingsbehov knyttet til digitalisering? Dette spørsmålet har det andre interne utvalget jobbet med, under ledelse av Olav Bolland, dekan på IV-fakultetet. En del av uvalgets oppdrag var også å opprette et Oslo-kontor for å tilby etter- og videreutdanning i hovedstaden Rapport: Etter- og videreutdanning innenfor digitalisering (pdf)Presentasjon av rapporten fra Bolland-utvalget (pptx) Bestilling til fakultetene om gjennomgang av EVU-porteføljen I lys av tolkningene av regelverket for finansiering (UHR-rapporten under og Reitan-rapporten), bestemte NTNU at EVU-porteføljen skal gås gjennom for å sikre at alt er i tråd med nasjonalt og internasjonalt regelverk. Dette ble gjort våren 2019. Bestilling til fakultetene: Gjennomgang av EVU-porteføljen (docx) UHR-rapport om tolkning av regelverk for finansiering (2018) Høsten 2017 opprettet Universitet- og høgskolerådet (UHR) en arbeidsgruppe som skulle utrede forståelsen av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanningsvirksomhet (EVU) i UH-sektoren. Målet var å skape en omforent forståelse for hvordan UH-sektoren bør forholde seg til statsstøtteregelverket, egenbetalingsforskriften, BOA-reglementet og Kunnskapsdepartementets finansieringssystem innenfor etter- og videreutdanning (EVU). Arbeidet munnet ut i følgende rapport, juni 2018: Rapport: Tolking av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanning (pdf)Presentasjon av rapporten (pptx)Spørsmål og svar knyttet til rapporten: Spørsmål fra UHR til Kunnskapsdepartementet, jan 2019 (docx)Svar fra Kunnskapsdepartementet til UHR, juli 2019 (pdf) UHR-rapport om budsjettmodell (2017) Juni 2016 oppnevnte Økonomiutvalget i Universitets- og høgskolerådet (UHR) en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å utrede en budsjettmodell for EVU. Gruppen utviklet i 2017 en totalkostnadsmodell (TDI-modell) for etter- og videreutdanning med utgangspunkt i TDI-modellen for forskning. Rapport: Budsjettmodell for etter- og videreutdanning (EVU) i UH-sektorenNTNU har utviklet maler for budsjettering av etter- og videreutdanning basert på TDI-modellen, se TDI-budsjettmal NTNU Kontakt Regelverk og leveransemodeller: Annveig Skurseth, Seksjon for etter- og videreutdanning. TDI-modell og Maconomy: Økonomiavdelingen, Seksjon for økonomirådgivning, Sentral prosjektstøtte Andre spørsmål om etter- og videreutdanning: Seksjon for etter- og videreutdanning
Vedlegg lagt til av Migrert. Regelverk for finansiering av etter- og videreutdanning(102429) - spørsmål fra UHR til KD.docx
Viser 1 181 - 1 200.