Wikier

Om medisinstudiet...

Undervisningsformer i medisinstudiet

Denne siden er primært laget for undervisere og andre ansatte som har med medisinstudiet å gjøre, men kan også være nyttig for studentene. Siden inneholder beskrivelser, og noe refleksjoner, knyttet til undervisningsformene på medisinstudiet med henvisning til veiledere og litteratur, samt oversikt over eierskap til PBL-oppgavene. Vekting av undervisning finnes i dokumentbiblioteket. Tilbakemelding på innholdet kan sendes MH-ADM Medisinstudiet. (Antall visninger er ny telling fra november 2021). Enhet for legeutdanning ansvarlig for innholdet.

Sist oppdatert mai 2022

Innledning

Studentene skal i løpet av studiet oppnå et antall kompetanser - kalt læringsutbytter. Høsten 2021 trådte Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning i kraft. Denne inneholder de overordnede læringsutbyttene (LUB) for studiet, og krav til praksis. Læringsutbytter på emnenivå er nå tilgjengelig.

Læring, og oppnåelse av læringsutbyttene, skjer gjennom ulike timeplanfestede og ikke timeplanfestede aktiviteter som selvstudier. Her beskrives de timeplanfestede aktivitetene.

Undervisningsformene skal passe med læringsutbyttene og med eksamensstrukturen. Det er med andre ord tre elementer som skal samstemmes (constructive alignment): læringsutbyttene, undervisningen og eksamen.

Vi undervisere må huske at det er studentenes læring som er det sentrale. Derfor må vi sette studentene i sentrum. Dette bør gjenspeiles i vår egen undervisning, og i sammensetningen av undervisningsformene. Det antas at det er viktig med variasjon i undervisningsformer, at underviserne har en bevissthet om formålet med den undervisningen som gis, og hvilken helhet denne inngår i, både på emnenivå og studieprogramnivå.

Studentene lærer best når de aktiviseres og gis ansvar. Dette fremmer også mestring.

Det er naturlig å minne om følgende: Forelesninger (og annen plenumsundervisning) er offentlige. Det betyr at hvem som helst i prinsippet kan komme å høre på så lenge det ikke går ut over studentene som plenumsundervisningen primært er tiltenkt.

Enhet for legeutdanning er opptatt av et godt campusbasert studiemiljø til beste for studentenes læring.

Digital undervisning - om opptak og streaming

Innledning: Ved plenumsundervisning (forelesning, TBL, klinikk, seminar) legges læremiddelet gjerne ut i Blackboard som forberedelse til undervisningen, og som supplement til videre lesning. Digitalisering av undervisning ble for noen år siden et begrep uten at man helt har definert hva dette er, eller i hvilken læringssituasjon dette er relevant. Legeutdanning hadde i mange år en digital ressurs i form av en læremiddelbank hvor alle PowerPoint-presentasjoner og andre digitale læremidler var tilgjengelig. I dag bruker vi Blackboard. Digital undervisning i dette kapittelet handler om opptak (filming) og streaming av fysisk plenum.

Opptak av fysisk plenum: Studieprogrammet tilrettelegger ikke for slike opptak. Hovedgrunnen er at behovet for denne type opptak utfra et læringsperspektiv ikke er tilstrekkelig til stede. I tillegg er det flere viktige formaliteter som må ivaretas, og også kostnader knyttet til systematiske opptak, som ikke forsvarer slike opptak. Noen negative effekter av opptak synes å være: a) oppmøte til forelesning går ned, og b) studentaktivisering hemmes.

Streaming av fysisk plenum: Streaming av fysisk plenum ble benyttet under pandemien for å kunne gi et tilbud til de som var syke og når studneten ikke fikk plass i auditiriet grunnet 1-meteren. Dette videreføres ikke høsten 2022.

Andre opptak (skrivebordsopptak): Et pedagogisk tilrettelagt opptak vil typisk være et opptak man selv gjør på sitt kontor, lagrer i Panopto og legger ut på Blackboard som et læremiddel, altså primært laget som opptak. Slike opptak, stemmepålegg på en PowerPoint presentasjon eller tilgjengeliggjøring av andre kvalitetssikrete digitale kilder vil kunne være nyttig læremidler. Samtidig må dette sees i sammenheng med den timeplanfestede undervisningen.

Mer erfaring og refleksjon om forelesning og filming: Forelesning minutt for minutt – et essay om filmede forelesninger.

Forelesning

Forelesninger er tradisjonelt den dominerende undervisningsformen på mange studieprogram. På legeutdanningen har vi i dag for mange forelesninger. Vi (universitetene) har ikke i tilstrekkelig grad evnet å sette forelesningens betydning for læring i rett sammenheng - til tross for solid kunnskap om hvordan vi lærer. Særlig er monologpregete og detaljerte forelesninger et lite egnet læremiddel. I denne sammenheng kan det være nyttig å lytte 5 minutter til erfaringene fra professor Mazur ved Harvard University. Han minner også om at en god forelesning slik studentene opplever det, ikke nødvendigvis samsvarer med godt læringsutbytte. Professorene Schwartzstein og Roberts ved Harvard Medical School har skrevet en kronikk i NEJM om forelesning og læring som er vel verd å lese.

Allikevel; forelesninger vil fremdeles ha en plass i vårt medisinstudium særlig som introduksjon til et tema, for å gi oversikt og struktur.

Foreleser må ta hensyn til noen enkle grep som: a) forelesningen bør ha en innledning og en oppsummering - gjerne med henvisning til sentral litteratur, og henvisning til læringsutbytter, b) studentene bør aktiviseres et par ganger i løpet av 45 minutter (diskutere et spørsmål med den som sitter ved siden eller svare på spørsmål via Mentimeter e.l.) - diskusjon gir læring, c) en forelesning bør ikke være for detaljert, men handle om sentrale begreper, gi oversikt og struktur, og synliggjøre typiske utfordringer med hensyn til forståelse, d) det er viktig at foreleser har innsikt i det som undervises ellers i semesteret og hvilket nivå studentene er på, e) siden nesten alle forelesningene er tilgjengelig på forhånd i Blackboard, som typisk en PowerPoint, kan studentene gjerne utfordres på at de bør være faglig forberedt til timen.

TBL (teambasert læring)

TBL er en lærerstyrt og studentaktiviserende strukturert læringsform - en type omvendt klasserom (flipped classroom) - i plenum. Underviser sender ut materiell på forhånd slik at studentene kommer forberedt til plenumstimene. Underviser forbereder oppgaver til timen(e). I timen(e) arbeider studentene individuelt, i grupper og i plenum med disse oppgavene. Gruppene i TBL er gjerne PBL-gruppene i semesteret. Det hele styres av underviser. Denne norske studien redegjør for TBL. Det gjøres oppmerksom på at tidsbruk på de ulike trinnene i studien raskt ble endret til en mer dynamisk tilnærming. TBL er et format som gir underviser god innsikt i studentenes kunnskapsnivå, og dermed kan underviser fokusere sine bidrag der det faglig er nødvendig.

TBL ble tatt i bruk for flerer år siden på medisinstudiet, og innføres gradvis etterhvert som undervisere ønsker å ta metoden i bruk.

De som kan tenke seg å ta i bruk TBL - for eksempel ved å gjøre om fra forelesning - vil få støtte både i planleggingen og første gang de gjennomfører en TBL-sesjon. Ta kontakt med Enhet for legeutdanning. Det arrangeres kurs gjennom NTNU sin kursportal.

Her er to korte artikler om hensikten med TBL og den praktiske gjennomføringen:

PBL (problembasert læring)

PBL er en studentstyrt og studentaktiviserende strukturert læringsform i smågrupper - typisk 8 studenter. Gruppen driver seg selv med en fasilitator (en type veileder) som fasiliterer arbeidet gjennom typisk å stille spørsmål for å fremme: a) det faglig arbeidet i gruppen, og b) gruppens arbeidsform/dynamikk. PBL har vært en viktig læringsarena siden 6-årig medisinstudium ble etablert ved NTNU i 1993, og er fremdeles en viktig læringsarena.

Studentene har idag PBL en gang i uken i studiets fire første år. I de to første årene (Stadium I) fasiliteres PBL-gruppene av studenter fra 3. og 4. studieår. Fasilitator følger en gruppe gjennom et helt semester. PBL-gruppene settes sammen på nytt hvert semester.

I tredje og fjerde studieår (Stadium II) fasiliteres gruppene av leger fra instituttene. I 3. studieår deler to fasilitatorer på en gruppe i et semester, og avtaler seg imellom når de møter. I fjerde studieår følger fasilitator oppgaven, og ikke gruppen.

PBL-gruppearbeidet gjennomføres etter det som kalles "de syv trinn". Dette er beskrevet i Are Holen sin veileder. "De syv trinn" er de klassiske trinnene i gruppearbeidet slik dette i sin tid ble utviklet av McMaster University i Canada og Maastricht University i Nederland. Informasjon om PBL til studenter og fasilitatorer, inkludert midtsemsterevalulering, finnes i Blackboard på emnet sammen med PBL-oppgavene.

Undervisningsenhetene har ansvar for de oppgavene som tilhører enheten. Dette innebærer oppdatering av oppgavene når dette er nødvendig. Her er veilederen for utarbeidelse (og revidering) av oppgaver. Studieprogrammet har en PBL-koordinator i 20% stilling som har det overordnede ansvaret, og som kan bidra i dette arbeidet.

PBL-oppgavene som brukes i semester 1ABCD og 2AB finnes i dette excelarket utarbeidet av Miriam Gustafsson i 2018. Kolonnene fra venstre representerer instituttene ISM, IKOM, ISB, INB og IPH. I hver kolonne er PBL-oppgavene sortert etter undervisningsenhet.

Det arrangeres PBL-kurs for studneter og ansatte hvert studieår. Kursene er en kombinasjon av nettkurs i Blackboard og fysiske møter. Dette annonseres på Innsida, i NTNU sin kursportal.

Litteratur:

Andre kilder:

Seminar

Seminarer på medisinstudiet er gjerne to-fire plenumstimer hvor et tema belyses fra ulike sider av flere lærere som representerer ulike fag: som for eksempel et indremedisinsk fag, et kirurgisk fag, mikrobiologi og patologi. I dag har noen seminarer innslag av gruppearbeid, mens andre har preg av serieforelesninger hvor foreleser kommer og går.

Det er ønskelig at seminarer er samundervisning i den betydning at lærene bidrar med sitt faglige perspektiv for å belyse relevante problemstillinger og utfordringer knyttet til temaet ved tilstedeværelse under hele seminaret. Det er videre ønskelig at seminarer har gruppearbeid eller annen studentaktivisering.

Klinikk

Klinikk er pasientorientert (caseorientert) undervisning - hos oss oftest i plenum. Lærer eller studenter presenterer en eller flere pasienter som grunnlag for å diskutere diagnostikk og behandling. Dette kan også være en anledning til å belyse forebygging, prognose og beslutningsgrunnlag, eller sette fokus på et basalfaglig tema. Pasienter kan være tilstede, eller bli presentert muntlig.

Øving/kurs

Dette er ulike spesialiserte undervisningsaktiviteter som foregår i rom laget til formålet. Dette er blant annet disseksjonsøvelser på disseksjonssalen (LD11), makropatologi i lille disseksjonssal (LD12), mikroskopiøvelser i denne tørre kurssalen (LK11), eller mikroskopikurs og laboratoriekurs i den våte kurssalen (LK21) i Laboratoriesenteret.

Uketjeneste (praktisk klinisk undervisning (PKU))

I Stadium II (3. og 4. studierår) har studentene i Trondheim PKU typisk to dager i uken med rotasjon i grupper på ulike avdelinger på St. Olavs hospital, mens de ved NTNU Link med base i Levanger har langsående intergert klinisk tjeneste. Forksjellen er at i Trondheim er studentgruppen ferdig etter typisk 2 uker med det aktuelle kliniske faget (tilsammen 4 dager), mens de ved Link typisk er i det kliniske faget 4 dager gjennom semesteret. Teoriundervisning omtales ikke her.

Simulator- og ferdighetstrening

kommer

Obligatorisk undervisning

Obligatorisk undervisning er lege-pasient kurset i 1. og 2. studieår, PBL i de fire første studieårene, uketjeneste i 3. og 4. studieår, og 18 uker praksis på sykehus i 5. studieår og 6 uker i primærhelsetjenesten i 6. studieår. Det er regler for fravær i den obligatoriske undervisningen. I den øvrige undervisningen er deltagelse frivillig.

Digital undervisning - verktøy

  1. Nettbasert undervisning ved NTNU - samleside - inneholder det meste du trenger
  2. Kanal på Innsida om Kurs og opplæring for ansatte (krever Feide-pålogging)
  3. Digital undervisning ved MH - Melding på Innsida (krever Feide-pålogging)
  4. Om Blackboard som digital læringsplattform
  5. Hvordan legge stemme på en Powerpointpresentasjon?
    1. fra NTNU samleside har vi denne fra Microsoft Help &Training
    2. fra Microsoft Help & Training har vi også denne som er litt mer avansert.
    3. og for eksempel denne https://www.youtube.com/watch?v=f8u_QDZLqMs
  6. Panopto - i dette verktøyet kan du lage dine egne skrivebordsopptak til undervisning
  7. Videokonferanseverktøyet Zoom

Pedagogisk kompetanse

Det er fra høsten 2019 nye krav til pedagogisk kompetanse for vitenskapelige ansatte. Kfr. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. I NTNU sin kursportal kan man melde seg på relevante kurs. For undervisere ansatt i vitenskapelige stillinger er blant annet kurs i utdanningsfaglig basiskompetanse (200 timer over to semester) og modul-kursene (20-timer) relevante. Oversikt over modul-kursene finnes enklest ved å skrive UB i søkefeltet.