Retningslinjer for behandling av mulig uredelighet i forskning eller mistanke om brudd på anerkjente etiske normer ved NTNU.

Samleside om etikk ved NTNU | Sider merket med forskningsetikk

Disse retningslinjene er utarbeidet i tråd med forskningsetikkloven §6 tredje ledd: «Forskningsinstitusjoner skal fastsette retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene skal også angi når det som ledd i behandlingen av slike saker skal innhentes en uttalelse fra redelighetsutvalget». Ved NTNU heter redelighetsutvalget Forskningsetisk utvalg.

NTNU’s guidelines for handling of scientific misconduct allegationsAdopted by the Rector on 11 March 2024 [unofficial translation, PDF]

Retningslinjer for NTNUs behandling av uredelighetssaker

Vedtatt av rektor 11. mars 2024

§ 1. Formål og virkeområde

Disse retningslinjene gjelder for behandling av saker om mulig vitenskapelig uredelighet. Forskningsetikkloven definerer uredelighet som forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, jf. Forskningsetikkloven § 8 andre ledd. I retningslinjene omtales slike forhold samlet som vitenskapelig uredelighet.

NTNU skal behandle saker som gjelder egne ansatte eller kandidater. Varsling, undersøkelse og saksbehandling skal normalt skje i linjen, ved instituttet og fakultetet. Forskningsetisk utvalg, som er NTNUs redelighetsutvalg etter forskningsetikkloven § 6, skal vurdere alle saker som gjelder mulig vitenskapelig uredelighet.

§ 2. Varsling ved mistanke om uredelighet

Den som mistenker vitenskapelig uredelighet, skal som hovedregel varsle instituttleder. Varselet skal være skriftlig og inneholde en forklaring av forholdet. Instituttleder vurderer om varselet skal undersøkes nærmere.

Dersom varsler ikke kan eller vil kontakte instituttleder, kan varselet rettes til fakultetet i stedet. Unntaksvis kan varselet sendes direkte til Forskningsetisk utvalg ved NTNU, se § 6.

Uansett hvem som mottar varselet, skal saken behandles så raskt som mulig.

§ 3. Undersøkelse og behandling av varselet

Instituttleder har ansvar for å undersøke om varselet skal realitetsbehandles som en uredelighetssak, etter først å ha vurdert egen habilitet. Instituttleder skal klargjøre om mistanken beror på feil eller misforståelser eller om varselet skal håndteres som en personkonflikt. Alvorligere personkonflikter må behandles etter NTNUs retningslinjer for konflikthåndtering.

Dersom det åpenbart ikke dreier seg om vitenskapelig uredelighet, men mindre kritikkverdige forhold, eller når kjernen i varselet er faglig uenighet, skal instituttleder søke å løse saken i minnelighet mellom de berørte partene. Instituttleder skal i alle tilfelle informere fakultet om innholdet i varselet og konklusjonen, med kopi til Forskningsetisk utvalg.

Dersom saken ikke lar seg løse i minnelighet på instituttnivå, skal dekan konkludere og informere Forskningsetisk utvalg om saken og konklusjonen. Partene i saken kan be Forskningsetisk utvalg om en uavhengig vurdering. Dersom Forskningsetisk utvalg velger å gi en uttalelse, vil denne være anonymisert, offentlig og kun rådgivende for fakultetet.

Dersom det faktisk er grunn til mistanke om vitenskapelig uredelighet, skal fakultetet ved dekan overta ansvaret for saksbehandlingen. Saken må opplyses så godt som mulig i tråd med NTNUs saksbehandlingsrutiner, se § 4 under.

§ 4. Saksbehandling ved fakultetet

Saker som gjelder mistanke om vitenskapelig uredelighet, skal dokumenteres og arkiveres i NTNUs arkivsystem. Saken må håndteres med tanke på at alle steg i saksbehandlingen skal kunne dokumenteres ved behov. Saksbehandlere må hele tiden vurdere om dokumenter kan unntas offentlighet i henhold til personopplysningsloven og offentleglova, jf. Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), LOV-2018-06-15-38 og Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova), LOV-2006-05-19-16. I uredelighetssaker må en regne med at de fleste dokumenter ikke vil være unntatt offentlighet når saken er ferdigbehandlet.

Alle møter i saken skal skje etter skriftlig innkalling og det skal skrives referat. Det gjennomføres møter med partene separat. Alle parter skal høres. Varsler som ikke er part i saken, skal informeres i tråd med NTNUs varslingsrutiner. Varsler som er part i saken, ivaretas etter forvaltningslovens bestemmelser kap. IV og V. Partene skal opplyses om at de kan ha med seg tillitsvalgt eller bisitter. Partene har anledning til å lese og kommentere utkast til referat, og har rett til innsyn i sakens dokumenter. De har rett til å gi motsvar til påstander rettet mot dem selv.

Dersom saken omfatter vitenskapelig publisering, må fakultetet vurdere om det er nødvendig å informere redaktører, samarbeidspartnere, finansieringskilder og medforfattere om at det foregår en utredning av mulig uredelighet. Dette må skje i samråd med sakens parter.

Det er belastende både å varsle om og å bli beskyldt for vitenskapelig uredelighet. All informasjon som deles om saken må være nøytral og korrekt, slik at partene opplever en rettferdig prosess.

Fakultetet bør sette ned en uavhengig granskingskomite som har tillit hos partene i saken. Granskingen skal resultere i en skriftlig, begrunnet uttalelse. Uttalelsen skal alltid ta stilling til

1. om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,
2. om det foreligger systemfeil ved institusjonen og
3. om et vitenskapelig arbeid bør korrigeres eller trekkes tilbake

Dersom granskingskomiteen konkluderer med at det ikke foreligger vitenskapelig uredelighet, skal dette tydelig og utvetydig komme frem av uttalelsen. Dette skal ikke forhindre komiteen fra å påpeke kritikkverdige forhold.

Partene skal få anledning til å uttale seg om de faktiske forhold i uttalelsen, og komiteen kan velge å ta hensyn til kommentarene før uttalelsen fra granskingskomiteen ferdigstilles og oversendes fakultet.

Fakultetet oversender granskingskomiteens uttalelse med sine vurderinger til Forskningsetisk utvalg ved NTNU for behandling og uttalelse før dekan fatter endelig vedtak, se § 5 under. Endelig rapport i saken med dekanens vedtak sendes til rektor ved sekretariatet for Forskningsetisk utvalg.

Uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig kan påklages til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget), jf. forsknings-etikkloven § 6 siste ledd og § 7 andre ledd.

§ 5. Saksbehandling i Forskningsetisk utvalg

Forskningsetisk utvalg skal så raskt som mulig vurdere uredelighetssaker som er under behandling av fakultetene, før dekan foretar endelig beslutning. Utvalgets sekretariat forbereder saken og kan be fakultetet, instituttet eller partene om utfyllende opplysninger før den blir tatt opp til behandling i utvalget.

Forskningsetisk utvalg skal sikre at saksbehandlingsrutinene i § 4 er fulgt. Forskningsetisk utvalg kan i særskilte tilfeller etterprøve fakultetets vurdering. Forskningsetisk utvalg kan også gi råd om tiltak i fagmiljøet. Utvalget sender sin vurdering til fakultetet med kopi til partene og rektor før dekanen fatter endelig beslutning i saken.

Forskningsetisk utvalg skal utarbeide en anonymisert offentlig uttalelse om saker med mistanke om vitenskapelig uredelighet som er behandlet på fakultetet.

§ 6. Behandling av varsler som fremmes direkte til Forskningsetisk utvalg

Saker til Forskningsetisk utvalg fremmes som hovedregel fra saksansvarlig dekan i tråd med § 5. I tillegg kan rektor be utvalget ta en forskningsetikksak under behandling.

I henhold til § 2 kan en forsker eller andre som mistenker vitenskapelig uredelighet varsle direkte til Forskningsetisk utvalg dersom saken av ulike grunner ikke kan eller bør meldes til institutt eller fakultet.

Utvalget avgjør så om saken skal realitetsbehandles eller avvises. Hvis den avvises, skal den sendes tilbake til den som har meldt inn saken, med en begrunnelse for avvisningen. Hvis den realitetsbehandles, kan utvalget velge å sende saken til fakultetet for førstegangs behandling, hvis det er forsvarlig ut fra varselets karakter. I motsatt fall kan utvalget velge å utrede saken selv, eventuelt med hjelp av en uavhengig granskingskomite, og avgi uttalelse uten at det foreligger en utredning fra fakultetet.

Den videre saksbehandlingen er som beskrevet i § 4.

§ 7. Rapportering

Instituttene skal rapportere til fakultetet om alle varsler om brudd på god forskningsskikk, med kopi til Forskningsetisk utvalg. Fakultetet rapporterer til rektor ved sekretariatet for Forskningsetisk utvalg om alle uredelighetssaker som blir behandlet, uansett konklusjon.

Forskningsetisk utvalg rapporterer til rektor og orienterer fortløpende om saker knyttet til vitenskapelig uredelighet, enten de er under behandling, avvist eller konkludert.

Institusjonen ved rektor skal rapportere til Granskingsutvalget saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, etter forskningsetikkloven § 6 fjerde ledd. Rektor kan gi sekretariatet for Forskningsetisk utvalg ved NTNU fullmakt til å rapportere på institusjonens vegne.

§ 8. Følger av brudd på redelighetsnormer

På bakgrunn av fakultetets utredning og uttalelsen fra Forskningsetisk utvalg skal dekanen vurdere og gjennomføre tiltak overfor partene i saken. Dersom saken følges opp som personalsak, skal fakultetets og eventuelt NTNUs sentrale HR-HMS-enhet involveres.

Ved brudd på anerkjente forskningsetiske normer kan det bli aktuelt med tiltak eller sanksjoner overfor egne ansatte eller kandidater, for eksempel:

• varsling av publiseringskanal med sikte på tilbaketrekning eller korrigering av vitenskapelige arbeid,
• rapportering av saken til den offentlige myndighet som fører tilsyn med saksområdet,
• personalmessige reaksjoner,
• politianmeldelse av eventuelle straffbare forhold

Politianmeldelse av egne ansatte kan kun utføres av rektor, jf. delegasjonsreglementet pkt. 4.2.

Se også

• Forskningsetisk utvalg
• Mistanke om forskningsjuks - slik går du fram

Kontakt

Ved spørsmål kontakt sekretariatet ved Thor Bjørn Arlov eller Hanne Sørgjerd.