Retningslinjer for behandling av mulig uredelighet i forskning - Kunnskapsbasen
Retningslinjer for behandling av mulig uredelighet i forskning
Retningslinjer for behandling av mulig uredelighet i forskning eller mistanke om brudd på anerkjente etiske normer ved NTNU.
Samleside om etikk ved NTNU | Sider merket med forskningsetikk
Disse retningslinjene er utarbeidet i tråd med forskningsetikkloven §6 tredje ledd: «Forskningsinstitusjoner skal fastsette retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene skal også angi når det som ledd i behandlingen av slike saker skal innhentes en uttalelse fra redelighetsutvalget». Ved NTNU heter redelighetsutvalget Forskningsetisk utvalg.
English translation of the guidelines (unofficial)
Innholdsfortegnelse [-]
- Generelt
- Rutiner for saksbehandling ved fakultetene
- § 4. Varsel vedrørende mistanke om uredelighet i forskning
- § 5. Håndtering av mottatt varsel
- § 6. Skille mellom mistanke om uredelighet i forskning og andre brudd på anerkjente forskningsetiske normer
- § 7. Personkonflikt
- § 8. Undersøkelse av varslet
- § 9. Overføring av sak til Forskningsetisk utvalg ved NTNU
- § 10. Arbeidsform
- § 11. Saksbehandling i Forskningsetisk utvalg
- § 12. Følger av brudd på redelighetsnormer
- Se også
- Kontakt
Generelt
§ 1. Innledning
Uavhengig av utfall, vil mistanke om uredelighet eller mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer oppfattes som en stor belastning for forskere. Dette stiller store krav til en uhildet, saklig og grundig saksbehandling. NTNUs varslingsrutiner kan benyttes i saker vedrørende mistanke om uredelighet i forskning. For medisin- og helseforskning kan også avviksrutinene i helseforskningsportalen benyttes.
Mistanke om uredelighet i forskning eller mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal håndteres umiddelbart ved den aktuelle enhet. Saksbehandlingen, herunder kommunikasjon og avvikshåndtering, skal skje i linja.
Det er i tillegg opprettet et Forskningsetisk utvalg der saker kan bringes inn.Nedenfor tydeliggjøres krav til saksbehandling i saker vedrørende mistanke om uredelighet eller mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer i forskning.
§ 2. Forskningsetikkloven
Forskningsetikk er den del av etikken som har med planlegging, gjennomføring og rapportering av forskning å gjøre. Forskningsetikkens formål er å bevisstgjøre forskere selv og samfunnet generelt om de etiske problemstillinger som oppstår som følge av moderne forskning, det være seg knyttet til forskningens resultater eller forskningen som prosess.
Krav om redelighet i forskning står sentralt innenfor forskningsetikken. Forskningsetikklovens formål er etter § 1 å bidra til at forskning skal skje i henhold til anerkjente etiske normer. Dette betyr at man må undersøke hendelser som kan bryte med fagenes forskningsetiske retningslinjer. NTNU og fagmiljøene har også et ansvar for å følge opp forhold som bryter med etiske retningslinjer, selv om disse ikke kan betraktes som vitenskapelig uredelighet eller brudd med anerkjente forskningsetiske normer i lovens forstand.
Anerkjente forskningsetiske normer er definert i forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av de nasjonale forskningsetiske komiteene (NEM, NESH og NENT). Det må skilles mellom brudd på anerkjente etiske normer, og alvorlige brudd på anerkjente etiske normer. De alvorlige bruddene omtales også som uredelighet i forskning.
Med uredelighet i forskning menes
- forfalskning,
- fabrikkering,
- plagiering
- andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, jf Forskningsetikkloven § 8 andre ledd.
Etter forskningsetikkloven § 8 første ledd, skal det i slike saker alltid tas stilling til:
a) om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,
b) om det foreligger systemfeil ved institusjonen og
c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.
§ 3. Relevant regelverk
Det kan være nødvendig å ta hensyn til flere regelsett i saker vedrørende mistanke om uredelighet i forskningen, herunder:
- forskningsetikkloven
- åndsverksloven
- forvaltningsloven
- offentlighetsloven
- statsansatteloven
- arbeidsmiljøloven
- personvernlovgivningen (GDPR)
- helseforskningsloven
- forskningsetiske retningslinjer for de nasjonale komiteene
- relevante forskrifter
- relevant internt regelverk, blant annet:
- etiske retningslinjer
- varslingsrutiner
Rutiner for saksbehandling ved fakultetene
§ 4. Varsel vedrørende mistanke om uredelighet i forskning
Ved mistanke om uredelighet i forskning eller mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer, skal dette som hovedregel varsles nærmeste leder. Varslet bør skje skriftlig og inneholde en begrunnelse. Leder skal i samråd med fakultetets dekan eller prodekan for forskning, vurdere om varselet skal undersøkes nærmere.
Dersom det er behov for en grundigere undersøkelse skal dekan være ansvarlig for videre håndtering av saken. Dekanen kan i sin gjennomgang søke bistand fra personer med relevant kompetanse. Varsler som ikke er part i saken, skal informeres i tråd med NTNUs varslingsrutiner. Varsler som er part i saken, ivaretas etter forvaltningslovens bestemmelser kap IV og V.
Et varsel bør inneholde:
- Navn på varsler
- Dato
- Hvem (navn, prosjekt osv.) som har utført/utfører mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer eller uredelighet i forskning. Den/de som utøver mulig brudd, må være tilknyttet NTNU
- Beskrivelse av forholdet, herunder begrunne mistanke om brudd
- Evt. vitner
Den som varsler er vernet mot gjengjeldelse etter arbeidsmiljøloven § 2 A-2.
§ 5. Håndtering av mottatt varsel
Saksbehandlingen i en undersøkelse av mistanke om uredelighet eller mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer i forskning skal dokumenteres og arkiveres i ePhorte. I saksbehandlingen bør det hele tiden vurderes om dokumenter kan og skal unntas offentlighet i henhold til personvernopplysningsloven og offentleglova .
I saker vedrørende mistanke om vitenskapelig uredelighet i forskning eller mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer må det påregnes at de fleste dokumenter ikke vil være unntatt offentlighet når saken er ferdigbehandlet. Saken må håndteres med tanke på at alle steg i saksbehandlingen senere kan dokumenteres, blant annet for Granskingsutvalget og partenes krav til kontradiksjon.
Alle møter i saken skal skje etter skriftlig innkalling (partene må ha mulighet til å forberede seg) og det skal skrives referat fra møtene. Det gjennomføres møter med partene separat. Partene skal gis anledning til å lese og kommentere utkast til referat, og få innsyn i sakens dokumenter. Partene i saken skal opplyses om at de gis anledning til å ha med seg tillitsvalgt eller bisitter i saken.
Et konkret spørsmål som må håndteres er om det vil være nødvendig å stanse publikasjoner. Det kan også i enkelte tilfeller være nødvendig å informere redaktører, samarbeidspartnere, finansieringskilder og medforfattere om at det foregår en utredning av mulig uredelighet i forskning. Dette må skje i dialog med sakens parter.
Det å bli anklaget for uredelighet i forskning kan oppleves som veldig belastende for den eller de anklagen gjelder. Informasjon som sendes ut må være av en opplysende og nøytral karakter, slik at den blir korrekt og ingen opplever å bli forhåndsdømt.
§ 6. Skille mellom mistanke om uredelighet i forskning og andre brudd på anerkjente forskningsetiske normer
Det kan være aktivitet i forbindelse med forskning som vil være brudd på anerkjente forskningsetiske normer uten at det vil være å betrakte som uredelighet i forskning, for eksempel slurv og dårlig arbeid (se også § 2 over). Slike hendelser skal også håndteres, slik at NTNU kan stå inne for den aktivitet som skjer innen virksomheten.
§ 7. Personkonflikt
Forskningsetikksaker kommer i enkelte tilfeller frem som resultat av eller som del av en konflikt. Det er viktig, men ofte vanskelig, å skille mellom det som er reelle bekymringer for uredelighet i forskning/mulig brudd på anerkjente etiske normer, og det som er utslag av personlig konflikt. Personkonflikter og faglig uenighet faller utenfor forskningsetikkens område.
§ 8. Undersøkelse av varslet
a)Saksbehandlingsregler
Nærmeste leder har første hånds eierskap til saken og har ansvar for at det iverksettes tilstrekkelige undersøkelser. En undersøkelse skal håndteres i tråd med forvaltningsloven. Leder må innledningsvis vurdere egen habilitet.
Det stilles krav til saksbehandlingstid og det må vurderes om det foreligger taushetsbelagt informasjon. Sakens parter har som hovedregel rett til innsyn i alle sakens dokumenter, med de forbehold som fremgår av forvaltningsloven.
b) Undersøkelser i linja
Leder må sammen med dekan/prodekan søke å belyse saken så godt som mulig før det konkluderes i forhold til om det foreligger uredelighet i forskning eller mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Det bør tidlig i saken undersøkes om de varslede forhold kan rettes opp i minnelighet, om mistanken beror på feil, faglig/personlig konflikt eller misforståelser.
I slike tilfeller skal forskeren gis anledning til å rette opp i feil som er begått. Også i saker der man forventer å finne en minnelig løsning skal prosedyre for saksbehandling følges, slik som referat fra møter, adgang til å ha med representant og arkivering.
Dersom man ikke kommer fram til en løsning, må det iverksettes saksbehandling etter disse retningslinjene. Kravet til dokumentasjon foreligger til enhver tid.
c) Intern granskningskomité
Dersom mistanken ansees begrunnet, vil dekanen overta det formelle eierskapet til saken. Dekanen bør sette ned en intern granskingskomite sammensatt av relevant kompetanse. Det kan være vanskelig å konkludere en sak uten gransking, særlig hvis en side av saken sterkt ønsker en slik grundig gjennomgang.
Samtidig bør det tas i betraktning at en gransking er svært ressurskrevende. Videre er en gransking i seg selv en stor belastning for den som er anklaget for uredelighet i forskning.
Det iverksettes gransking for å få nødvendig klarhet i sentrale saksforhold, og at saken er av en slik alvorlighetsgrad at en eventuell bekreftelse av mistanken vil kunne defineres som uredelighet i forskning (alvorlige brudd) eller brudd med anerkjente forskningsetiske normer.
Medlemmer av en granskingskomite bør ha tillit hos alle parter i saken. Granskingen skal resultere i en skriftlig rapport. Partene skal gis anledning til å uttale seg om de faktiske forhold i rapporten (ikke komiteens vurdering) før endelig rapport ferdigstilles.
Komiteen skal ha anledning til å rette opp feil eller revidere fremstillingen hvis innspillene tas til etterretning. Dekanens oppfølging av saken avhenger i stor grad av forhold som er påpekt i granskningen og eventuelle konklusjoner.
Før dekanen konkluderer, skal partene få uttale seg om rapporten i sin helhet. Ved tvil om tiltak eller videre oppfølging av saken som personalsak, bør fakultetets HR/HMS-enhet involveres.
§ 9. Overføring av sak til Forskningsetisk utvalg ved NTNU
Dersom en part ønsker en ny vurdering av fakultetets undersøkelse, kan parten kreve saken behandlet av Forskningsetisk utvalg (klagesak). Dekanen kan også oversende saken til Forskningsetisk utvalg ved NTNU dersom det er behov for en ytterligere gjennomgang av saken. 3.Rutiner for saksbehandling ved Forskningsetisk utvalg.
§ 10. Arbeidsform
Forskningsetisk utvalg skal i enkeltsaker ta stilling til mistanke om vitenskapelig uredelighet eller mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Sekretariatet for utvalget vil forberede saken, men Forskningsetisk utvalg skal behandle saken og konkludere i saken.
§ 11. Saksbehandling i Forskningsetisk utvalg
Saker til Forskningsetisk utvalg skal som hovedregel framlegges fra rektor eller dekanen som er sakens eier. En forsker eller andre som mistenker uredelighet i forskning, kan også melde en sak inn for utvalget dersom saken ikke kan eller bør meldes inn til institutt eller fakultet. Hvis utvalget finner det forsvarlig, kan de sende saken til fakultetet ved dekanen for førstegangs behandling. Forskningsetisk utvalg kan på ethvert stadium i prosessen be om utdypende og/eller supplerende opplysninger.
En slik henvendelse skal prioriteres slik at saksbehandlingen gjennomføres innen rimelig tid, men likevel slik at det er tilstrekkelig forsvarlig. Forskningsetisk utvalg avgjør om en mottatt sak skal realitetsbehandles eller avvises. Hvis den avvises, skal den sendes tilbake til den som har meldt inn saken, med en begrunnelse for avvisningen.
Når en sak er ferdigbehandlet, utarbeider utvalget en begrunnet uttalelse som meddeles angjeldende dekan og andre som har en berettiget interesse i å få informasjon om resultatet. En avgjørelse i Forskningsetisk utvalg er ikke et enkeltvedtak, men forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder for saksbehandlingen i slike tilfeller.
Utvalgets uttalelser skal være skriftlige og inneholde en begrunnet vurdering med konklusjon. Hvis utvalget konkluderer med at det ikke foreligger vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven, skal dette tydelig og utvetydig fremgå av uttalelsen.
Hvis utvalget konkluderer med at det foreligger andre brudd på anerkjente forskningsetiske normer som bør følges opp av enheten med den/de involverte forskerne, skal dette redegjøres for i uttalelsen.
Etter forskningsetikklovens §6 femte ledd og § 7 andre ledd kan uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig (alvorlig brudd), påklages til Granskingsutvalget (Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning).
Forvaltningsloven kapittel VI (om klage og omgjøring) gjelder med de begrensninger som følger av forskningsetikkloven. Saken kan også sendes Granskingsutvalget for uttalelse dersom særlige grunner taler for det.
Forskningsetisk utvalg rapporterer om de saker det behandler til Granskingsutvalget. Saker som er avvist, nevnes kort med avvisningsgrunn.
§ 12. Følger av brudd på redelighetsnormer
Dersom Forskningsetisk utvalg kommer fram til at det i en konkret sak foreligger uredelighet eller brudd på anerkjente forskningsetiske normer, skal utvalget overbringe sin skriftlige konklusjon til den angjeldende dekan eller rektor.
Sakens parter informeres av dekanen. Det er opp til dekanen å vurdere og iverksette eventuelle sanksjoner som kan dreie seg om:
a) tilbaketrekning eller endring av det vitenskapelige arbeid,
b) retting av forfatterangivelser,
c) rapportering av saken til den offentlige myndighet som fører tilsyn med saksområdet,
d) personalmessige reaksjoner og
e) politianmeldelse av eventuelle straffbare forhold.
Politianmeldelse av egne ansatte kan kun utføres av rektor, jf. delegasjonsreglementet pkt. 4.2.
Se også
Kontakt
Ved spørsmål kontakt Thor Bjørn Arlov eller Gry Eva Alterskjær.