På denne siden finner du informasjon om hvordan du som ansatt søker om velferdspermisjon.

English version - Compassionate leave

Temaside om permisjon | Omsorg for nære pårørende | Pleiepenger

Når kan du bruke velferdspermisjon?

Du kan få innvilget inntil 12 arbeidsdager velferdspermisjon med lønn per kalenderår.

Velferdspermisjon brukes som hovedprinsipp ved uventede hendelser som f.eks. dødsfall blant nærmeste (se retningslinje). I tillegg kan du få velferdspermisjon for

• tilvenning for barn i barnehage (inntil tre dager)
• tilvenning for barn i skolefritidsordning (inntil tre dager)
• første skoledag (inntil én dag)
• langvarig, regelmessig behandling

Søke velferdspermisjon

Velferdspermisjon søker du om i Selvbetjeningsportalen. Opprett fraværssøknad, og velg "Velferdspermisjon m/lønn 510" som fraværsårsak.

Se veiledning: Søke om fravær (dfo.no)

Leder avgjør søknaden

Når du har søkt velferdspermisjon i Selvbetjeningsportalen, mottar din nærmeste leder permisjonssøknaden din. Det er opp til hver enkelt leder å vurdere om du får velferdspermisjonen din innvilget.

Du får svar på om søknaden i Selvbetjeningsportalen. Det er likevel anbefalt at du har løpende dialog med lederen din gjennom prosessen.

Egenmelding og sykmelding

Hvis du tar 12 dager samanhengande velferdspermisjon, mister du opptjeningen til egenmelding og sykepenger. Du må da jobbe i én måned for å ha rett på sykmelding og to måneder for å ha rett til å bruke egenmelding.

Utfyllende retningslinjer for velferdspermisjon ved NTNU

Dato: 01.06.2011

Hovudtariffavtalen § 22 gir adgang til å tilstå tenestefri med lønn ut i frå velferdshensyn:

”Når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager. Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene.”

Kva som skal reknas som viktige velferds- og omsorgsgrunnar er tekne opp med fakulteta og med tenestemanns-organisasjonane, og på bakgrunn av dette er det fastsett følgjande retningslinjer for velferdspermisjoner ved NTNU:

Det viktigaste prinsippet er at næraste leiar skal føretek ein konkret vurdering av den tilsettes behov. Dette betyr at søknader som er basert på tilsynelatande like søkergrunnlag kan bli behandla ulikt. Når søknadene skal behandlast, skal det til dømes takast omsyn til reiseavstandar (sjå nedenfor om dødsfall), eventuelt manglande nettverk som elles kunne ha virka avlastande osv.

• Søknader basert på hendingar som er føreseielege skal normalt vere vanskelegare å imøtekomme enn uventa situasjonar. I slike føreseielege (forutsigbare) situasjonar vil det normalt vere mogleg å avspasere eller nytte feriedagar. Dette betyr til dømes at planleggingsdagar i barnehage og skulefritidsordninger, konfirmasjon, giftarmål osv. vanlegvis ikkje skal kunne føre til velferdspermisjon.

• Unntak frå dette hovudprinsippet gjeld for tilvenninga til barn i barnehage og skulefritidsordning, og for første skuledag: For tilvenning i barnehage og skulefritidsordning blir det gitt fri på timebasis på til saman inntil 3 fulle dagar avhengig av det konkrete behovet. For første skuledag skal det tilsvarande givast fri på timebasis på inntil 1 dag.

• Søknader basert på hendingar som allereie er dekte opp gjennom andre ordningar skal ikkje gi grunnlag for velferdspermisjonar. Dette betyr til dømes at etter- og vidareutdanning, kurs og liknande ikkje gir grunnlag fordi fri så lenge dette allereie er ivaretatt gjennom eigen særavtale.

• Uventa hendingar av ein stor nok betyding for den tilsette skal derimot kunne lede til velferdspermisjonar. Døme på dette er særlig ved sjukdom og dødsfall. Medan fråvær pga. eigen sjukdom eller sjukdom til eigne barn innanfor visse grenser er ivaretekne med eigne ordningar, bør søknad om velferdspermisjon når barn har vært sjuke over ut over dette kunne imøtekommast.

• Likeins bør det normalt kunne givast velferdspermisjon ved alvorlig sjukdom eller anna omsorgsbehov i næraste familie. Typiske døme her vil vere sjukdom og omsorgsbehov hos ektefelle/sambuar, eigne foreldre osv. Også dødsfall blant dei næraste skal kunne gi velferdspermisjon. Her vil behova variere fra situasjon til situasjon – ikkje minst pga. ulike reiseavstandar. Ved søknader på slikt grunnlag må det derfor gjerast ein rimelighetsvurdering.

• Langvarig regelmessig behandling hos lege, psykolog, familieterapeut, fysioterapeut, kiropraktor og liknande som ikkje naturlig fell inn under moglegheit for lønt korttidsfråvær i samband med lege- og tannlegebesøk vil kunne gi velferdspermisjon.

• I vurderinga av søknader skal og takast omsyn til kva livsfase arbeidstakaren er i. Ulike livsfasar skaper ulike behov for velferdspermisjonar.

• Statens Personalhåndbok har føresegner/bestemmelser om at tenesta skal takas vare på i samband med søknader om velferdspermisjon ”… og tjenesten tillater det.” NTNU ønskjer likevel at det berre er behovet arbeidstakarane som skal vektleggjast i vurderinga av søknaden.

• Prinsippet om at ein ved føreseielege (forutsigbare) hendingar skal ta i bruk avspasering eller feriedagar føreset (forutsetter) ei fleksibel haldning hos næraste leiar.

Lovverk

• Velferdspermisjoner i hovudtariffavtalene i Staten
• Pleie av pårørende: arbeidsmiljølova §12-10

Kontakt

Har du spørsmål om denne permisjonen? Kontakt Tjenestesenteret.