Wikier

Prosjekt Forskningsdata - Digitaliseringsprogram

Denne siden handler om digitaliseringsprosjektet Forskningsdata (2021-2025). Prosjektet jobber for at forskere og studenter skal ha nødvendige verktøy, tjenester og e-infrastruktur for å kunne håndtere data i sin forskning på en praktisk og sikker måte, og som legger til rette for åpen og FAIR forskning.

English version: Project Research Data - The Digitalisation Programme

Hva trenger du for god dataflyt i ditt prosjekt? Kontakt prosjektleder Ingrid Heggland om du har forslag eller spørsmål.

Temaside om forskningsdata | Sider merket med forskningsdata

Se siste oppdateringer om aktuelle delprosjekter: Personvern i studentoppgaver, Transkribering i Whisper, Elektronisk labjournal, desember 2023.

Trygg og sikker håndtering av forskningsdata

Prosjektet tar for seg trygg og sikker håndtering av forskningsdata, fra innsamling, lagring, analyse og bearbeiding, til arkivering, sletting eller publisering. I 2024 jobber prosjektet med:

  • Digitale intervju med fortrolige data
  • Infrastruktur for fortrolige data
  • Personvern i studentoppgaver
  • Kompetansesenter og infrastruktur for forskningsdata
  • Git-verktøy for versjonskontroll
  • Transkribering i Whisper
  • Elektronisk labjournal

Verktøy for digitale intervju med fortrolige data

Forskere og studenter skal ha verktøy som gjør det mulig å gjennomføre og ta opptak av digitale intervju med fortrolige data, også kjent som røde data.

Forskere og studenter som intervjuer andre mennesker, tar ofte opptak av samtalene, med lyd og/eller video. I de tilfellene der samtalene gjennomføres fysisk, brukes diktafon eller kamera for å gjøre opptak. Slike intervju kan også gjennomføres digitalt, med verktøy som Zoom og Teams. Digitale intervju om sensitive tema stiller strenge krav til informasjonssikkerhet, slik at opptak blir lagret og analysert forsvarlig.

Delprosjektet skal levere verktøy som gjør det mulig å gjennomføre intervju digitalt og ta vare på opptak på en trygg, sikker og forsvarlig måte. Høsten 2023 ble det gjennomført en anskaffelse av et verktøy for fortrolige digitale intervju som skal innføres på NTNU våren 2024.

Leder for delprosjektet er Dag Overrein, IT-avdelingen.

Infrastruktur for fortrolige data

Studenter og ansatte får tilgang til nødvendig teknisk infrastruktur og verktøy for ansvarlig og forsvarlig behandling av fortrolige forskningsdata.

Ved NTNU behandles forskningsdata i alle konfidensialitetsklasser; åpne, interne, fortrolige og strengt fortrolige. Helsedata, registerdata, eller andre typer personopplysninger er eksempler på data som vanligvis klassifiseres som fortrolige. Andre eksempler kan være hensyn knyttet til sikkerhet, eksportkontrollregelverket eller forretningshemmeligheter. Lagring og håndtering av slike forskningsdata stiller strenge krav til informasjonssikkerhet.

NTNU tilbyr et utvalg IT-verktøy for å behandle fortrolige forskningsdata, men disse dekker ikke hele bredden av behov innen ulike fagfelt og prosjekt. Delprosjektet vil sørge for at studenter og ansatte får tilgang til verktøy for trygg, sikker og forsvarlig håndtering av forskningsdata, og jobber nå med utvikling av en infrastruktur kalt NICE-2. Våren 2023 fikk vi demonstert at dette kan være gjennomførbart ved en såkalt Proof of Concept. Høsten har gått til videre utvikling og på nyåret 2024 skal løsningen piloteres med ett utvalgt forskningsprosjekt.

Leder for delprosjektet er Hans Jørgen Eck, IT-avdelingen.

Kompetansesenter og felles infrastruktur for forskningsdata

Delprosjektet har et overordnet blikk på e-infrastruktur og støttetjenester for forskningsdata. Målet er å etablere et sett av ulike verktøy og tjenester som sikrer effektiv behandling av dokumentasjon og metadata i alle fasene av forskningen.

Forskningsinfrastrukturen skal legge til rette for forsvarlig, reproduserbar, FAIR og åpen forskning av høy kvalitet. Infrastrukturen må også sørge for nødvendig informasjonssikkerhet og bidra til god forvaltning av forskningsdata og andre resultater fra forskning ved NTNU.

Delprosjektet vil gi opphav til nye delprosjekt etter hvert som behov blir identifisert og utredet. Eksempler kan være ulike typer vitenskapelig programvare, og å kunne tilby et utvalg av ulike løsninger for lagring og arkivering av data.

Felles støttetjeneste for studenter og ansatte

Studenter og ansatte kan få hjelp til å ta vare på forskningsdata av et felles kompetansemiljø på NTNU. Miljøet vil fungere som en felles støttetjeneste for alle forskere og studenter. Tjenesten vil bidra til beste praksis innen åpen vitenskap, datahåndtering og reproduserbar, forsvarlig forskning. I tillegg til å tilby grunnleggende rådgivning, kursing og et utvalg standardiserte verktøy, tilbys det tilpassing av enkelte verktøy og infrastruktur.

Leder for delprosjektet er Svein Høier, Universitetsbiblioteket.

Personvern i studentoppgaver

Studenter skal ha tilgang til verktøy, tjenester og informasjon som gjør det enkelt å oppfylle krav til personvern og informasjonssikkerhet i studentoppgaver.

Mange studentoppgaver ved NTNU (på bachelor- og masternivå) behandler personopplysninger. Det er høy gjennomstrømning av studenter med lite konkret forskningserfaring, og studenter står også overfor utstyrsmessige utfordringer da de i de fleste tilfeller bare har privat utstyr tilgjengelig (PC, mobiltelefon). Dette medfører økt risiko med tanke på informasjonssikkerhet, og ifølge NTNUs retningslinjer er det er heller ikke tillatt å behandle personopplysninger på privat utstyr.

Delprosjektet vil ha to hovedleveranser. Den ene er utvikling av kursopplegg for personvern i forskning som kan integreres i utdanningsløpet. Den andre leveransen vil bestå av praktiske rutiner for bruk av infrastruktur og verktøy ved behandling av persondata i studentoppgaver.

Høsten 2023 ble det utviklet rutiner som er nyttig for studenter og andre som må benytte privat IT-utstyr i sine forskningsprosjekt, inkludert eksempler på dataflyter for forskningsdata med personopplysninger. I løpet av høsten 2024 vil delprosjektet levere et kursopplegg for personvern i forskning som kan tas i bruk av undervisere ved NTNU.

Leder for delprosjektet er Ane Møller Gabrielsen, Universitetsbiblioteket

Git-verktøy for versjonskontroll

Studenter, utviklere og forskere vil få et felles verktøy for å lagre, dele og samarbeide om kode og -historikk.

GitHub skal innføres som felles Git-løsning ved NTNU. Dette er et verktøy som lar deg laste opp og samarbeide om kildekode og andre typer filer, og som gir deg visuell oversikt over alle utførte endringer og bidrag. Delprosjektet vil legge til rette for at flere tar verktøyet i bruk gjennom enkel selvadministrasjon og god brukerstøtte.

Innføringen har blitt forsinket på grunn av utfordringer med avklaringer av lisenser og driftsløsning (skyløsning versus egen drift). Målet er innføring på NTNU våren 2024.

Leder for delprosjektet er Dag Overrein, IT-avdelingen.

Transkribering med Whisper

Studenter og forskere vil få tilgang til en tjeneste for automatisk transkribering/talegjenkjenning.

Å transkribere intervjuer manuelt er en tidkrevende og kostbar oppgave. En automatisk transkriberingstjeneste vil kunne være til stor hjelp for ansatte og studenter. Whisper er en generell språkmodell som kan gjenkjenne tale fra lyd- og videofiler på mange språk, deriblant norsk og engelsk. Whisper er utviklet av OpenAI, og kildekoden er delt med en åpen lisens, slik at det er mulig for andre å ta denne i bruk. Delprosjektet Whisper, som del av prosjektet Forskningsdata, har som mål å levere en tidsbesparende tjeneste for automatisk transkribering/talegjenkjenning internt på NTNU.

Tjenesten Tale til tekst ble levert i testversjon i juni 2023 til fri bruk for alle studenter og ansatte ved NTNU. I januar 2024 skal tjenesten overleveres til drift.

Leder for delprosjektet er Olav Daling Stornes, IT-avdelingen.

Elektronisk labjournal

Forskere vil få tilgang til en ny løsning for elektronisk labjournal.

Delprosjektet elektronisk labjournal går ut på å erstatte den tradisjonelle papirbaserte labjournalen med en ny digital løsning, med utvidet funksjonalitet (Electronic Lab Notebook - ELN).

ELN-løsningen skal tilbys bredt og for hele organisasjonen, men vil bli et særlig sentralt verktøy for de forskningsmiljøene hvor laboratorie-eksperimenter utgjør selve kjernen i forskningsprosessen. Eksempler på ny og ønsket funksjonalitet vil være søkbarhet, bedre muligheter for sammenstilling av eksperimenter, samskriving, tilgangskontroll, versjonskontroll, tilføring av metadata, effektiv bruk av protokoller, med mer.

Delprosjektet skal levere verktøy, veiledninger og opplæring for elektronisk labjournal (ELN) til hele NTNU, og skal sørge for at flest mulig tar i bruk verktøyet. I 2023 piloterte delprosjektet et utvalg verktøy og utarbeidet en kravspesifikasjon som skal brukes til anskaffelse på nyåret 2024.

Leder for delprosjektet er Svein Høier, Universitetsbiblioteket.

Avsluttede delprosjekt

Kompetansenettverk og verktøy for personvern i forskning

Studenter og ansatte skal ha tilgang til verktøy, tjenester og informasjon som gjør det enkelt å oppfylle krav til personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekt.

Delprosjektet bidro til implementering av NTNUs retningslinjer gjennom kompetansebygging, utvikling av kurs og maler, avklaring av roller og ansvar og kulturbygging.

Leveranser fra prosjektet:

Prosjektmandat

Overordnet prosjektmandat. Prosjektet startet i mai 2021, og er planlagt frem til 2025.

Mandat er godkjent av styringsgruppen.

Prosjektorganisering

Prosjekteier

Prorektor for forskning, Tor Grande er prosjekteier. Prosjektet er en del av NTNUs Digitaliseringsprogram.

Styringsgruppe for prosjekt Forskningsdata

Kontakt

Kontakt prosjektleder Ingrid Heggland om du har spørsmål om prosjektet.

Kontakt Research Data @NTNU i NTNU Hjelp om du trenger du råd eller hjelp med forskningsdata i ditt prosjekt.