Denne siden handler om digitaliseringsprosjektet Forskningsdata (2021-2025). Forskningsdataprosjektet jobber for å gi forskere og studenter verktøy, tjenester og e-infrastruktur som gjør det mulig å håndtere data, i forskning, på en praktisk, trygg og sikker måte. Slik at forskningen kan være åpen og FAIR.

English version: Project Research Data - The Digitalisation Programme

Hva trenger du for god dataflyt i ditt prosjekt? Prosjektleder Ingrid Heggland vil gjerne høre fra deg om du har forslag til nye verktøy eller tjenester. Hun svarer også på spørsmål.

Temaside om forskningsdata | Sider merket med forskningsdata

Nye delprosjekter mars 2024: Intern protokoll forskning og Research Catalogue - dokumentasjon av kunstnerisk virksomhet.

Trygg og sikker håndtering av forskningsdata

Uavhengig om du driver med innsamling, lagring, analyse, bearbeiding, arkivering, sletting eller publisering skal du ha tilgang til nødvendige verktøy som hjelper deg å gjøre ta vare på dine forskningsdata på en trygg og sikker måte.

Under finner du en forklaring på hvilke tiltak prosjektet jobber med nå.

Verktøy for digitale intervju med fortrolige data

Forskere og studenter skal ha verktøy som gjør det mulig å gjennomføre og ta opptak av digitale intervju med fortrolige data, også kjent som røde data.

Forskere og studenter som intervjuer mennesker, tar ofte opptak av samtalene, med lyd og/eller video. I de tilfellene der samtalene gjennomføres fysisk, brukes diktafon eller kamera for å gjøre opptak. Slike intervju kan også gjennomføres digitalt, med verktøy som Zoom og Teams.

Digitale intervju om sensitive tema stiller strenge krav til informasjonssikkerhet, slik at opptak blir lagret og analysert forsvarlig.

Delprosjektet skal levere verktøy som gjør det mulig å gjennomføre intervju digitalt og ta vare på opptak på en trygg, sikker og forsvarlig måte.

Leder for delprosjektet er Dag Overrein, IT-avdelingen.

Infrastruktur for fortrolige data

Studenter og ansatte får tilgang til nødvendig teknisk infrastruktur og verktøy for ansvarlig og forsvarlig behandling av fortrolige forskningsdata.

Åpne, interne, fortrolige og strengt fortrolige. Helsedata, registerdata, eller andre typer personopplysninger er eksempler på data som vanligvis klassifiseres som fortrolige.

Hensyn knyttet til sikkerhet, eksportkontroll eller forretningshemmeligheter kan også være eksempler på fortrolige data. Lagring og håndtering av slike forskningsdata stiller strenge krav til informasjonssikkerhet.

NTNU tilbyr et utvalg IT-verktøy for å behandle fortrolige forskningsdata, men disse dekker ikke hele bredden av behov innen ulike fagfelt og prosjekt.

Delprosjektet vil sørge for at studenter og ansatte får tilgang til verktøy for trygg, sikker og forsvarlig håndtering av forskningsdata, og jobber nå med utvikling av en infrastruktur kalt NICE-2. Våren 2023 fikk vi demonstert at dette kan være gjennomførbart ved en såkalt Proof of Concept. Høsten har gått til videre utvikling og på nyåret 2024 skal løsningen piloteres med ett utvalgt forskningsprosjekt.

Leder for delprosjektet er Hans Jørgen Eck, IT-avdelingen.

Kompetansesenter og felles infrastruktur for forskningsdata

Delprosjektet har et overordnet blikk på e-infrastruktur og støttetjenester for forskningsdata. Målet er å etablere et sett av ulike verktøy og tjenester som sikrer effektiv behandling av dokumentasjon og metadata i alle fasene av forskningen.

Forskningsinfrastrukturen skal legge til rette for forsvarlig, reproduserbar, FAIR og åpen forskning av høy kvalitet. Infrastrukturen må også sørge for nødvendig informasjonssikkerhet og bidra til god forvaltning av forskningsdata og andre resultater fra forskning ved NTNU.

Delprosjektet vil gi opphav til nye delprosjekt etter hvert som behov blir identifisert og utredet. Eksempler kan være ulike typer vitenskapelig programvare, og å kunne tilby et utvalg av ulike løsninger for lagring og arkivering av data.

Felles støttetjeneste for studenter og ansatte

Studenter og ansatte kan få hjelp til å ta vare på forskningsdata av et felles kompetansemiljø på NTNU. Miljøet vil fungere som en felles støttetjeneste for alle forskere og studenter. Tjenesten vil bidra til beste praksis innen åpen vitenskap, datahåndtering og reproduserbar, forsvarlig forskning. I tillegg til å tilby grunnleggende rådgivning, kursing og et utvalg standardiserte verktøy, tilbys det tilpassing av enkelte verktøy og infrastruktur.

Leder for delprosjektet er Svein Høier, Universitetsbiblioteket.

Git-verktøy for versjonskontroll

Studenter, utviklere og forskere vil få et felles verktøy for å lagre, dele og samarbeide om kode og -historikk.

GitHub skal innføres som felles Git-løsning ved NTNU. Dette er et verktøy som lar deg laste opp og samarbeide om kildekode og andre typer filer, og som gir deg visuell oversikt over alle utførte endringer og bidrag. Delprosjektet vil legge til rette for at flere tar verktøyet i bruk gjennom enkel selvadministrasjon og god brukerstøtte.

Innføringen har blitt forsinket på grunn av utfordringer med avklaringer av lisenser og driftsløsning (skyløsning versus egen drift). Målet er innføring på NTNU våren 2024.

Leder for delprosjektet er Dag Overrein, IT-avdelingen.

Transkribering med Whisper

Studenter og forskere vil få tilgang til en tjeneste for automatisk transkribering/talegjenkjenning.

Å transkribere intervjuer manuelt er en tidkrevende og kostbar oppgave. En automatisk transkriberingstjeneste vil kunne være til stor hjelp for ansatte og studenter. Whisper er en generell språkmodell som kan gjenkjenne tale fra lyd- og videofiler på mange språk, deriblant norsk og engelsk. Whisper er utviklet av OpenAI, og kildekoden er delt med en åpen lisens, slik at det er mulig for andre å ta denne i bruk. Delprosjektet Whisper, som del av prosjektet Forskningsdata, har som mål å levere en tidsbesparende tjeneste for automatisk transkribering/talegjenkjenning internt på NTNU.

Tjenesten Tale til tekst ble levert i testversjon i juni 2023 til fri bruk for alle studenter og ansatte ved NTNU. I januar 2024 skal tjenesten overleveres til drift.

Leder for delprosjektet er Olav Daling Stornes, IT-avdelingen.

Elektronisk labjournal

Forskere vil få tilgang til en ny løsning for elektronisk labjournal.

Delprosjektet elektronisk labjournal går ut på å erstatte den tradisjonelle papirbaserte labjournalen med en ny digital løsning, med utvidet funksjonalitet (Electronic Lab Notebook - ELN).

ELN-løsningen skal tilbys bredt og for hele organisasjonen, men vil bli et særlig sentralt verktøy for de forskningsmiljøene hvor laboratorie-eksperimenter utgjør selve kjernen i forskningsprosessen. Eksempler på ny og ønsket funksjonalitet vil være søkbarhet, bedre muligheter for sammenstilling av eksperimenter, samskriving, tilgangskontroll, versjonskontroll, tilføring av metadata, effektiv bruk av protokoller, med mer.

Delprosjektet skal levere verktøy, veiledninger og opplæring for elektronisk labjournal (ELN) til hele NTNU, og skal sørge for at flest mulig tar i bruk verktøyet. I 2023 piloterte delprosjektet et utvalg verktøy og utarbeidet en kravspesifikasjon som skal brukes til anskaffelse på nyåret 2024.

Leder for delprosjektet er Svein Høier, Universitetsbiblioteket.

Intern protokoll forskning

Delprosjektet er en pilotering av intern registrering og vurdering av en begrenset mengde forskningsprosjekter som ellers ville fått automatisk vurdering hos Sikt. I første omgang vil det være fokus på masterprosjekter med alminnelige personopplysninger, altså gule/interne data. Selve registreringen vil foregå i NTNUs protokollsystem for personopplysninger og med tett oppfølging fra Forskningsdatahjelpen (Research Data @NTNU). Delprosjektet henger tett sammen med delprosjekt 6, personvern i studentoppgaver, som utarbeider undervisningsopplegg, rutiner og veiledning for studenter. På denne måten vil den interne vurderingen og protokollføringen også føre til økt kompetanse og bevisstgjøring hos studenter, veiledere og undervisere.

Leder for delprosjektet er Ane Møller Gabrielsen, Universitetsbiblioteket.

Research Catalogue

Ansatte og studenter vil få tilgang til og opplæring i en felles løsning for dokumentasjon og deling av kunstnerisk virksomhet og utviklingsarbeid.

Research Catalogue (RC) er en multimedial plattform for publisering av kunstneriske resultater, samt dokumentasjon og deling av kunstneriske prosesser. Delprosjektet handler om å tilpasse og videreutvikle NTNUs institusjonsportal i RC til de aktuelle fagmiljøenes behov, samt sørge for nødvendig pilotering og opplæring av interne brukere.

Delprosjektet vil ha fire hovedleveranser; risikovurdering, utvikling av portal, utarbeidelse av rutiner og retningslinjer, samt opplæring av interne brukere.

Leder for delprosjektet er Anja Johansen, Universitetsbiblioteket.

Avsluttede delprosjekt

Kompetansenettverk og verktøy for personvern i forskning

Studenter og ansatte skal ha tilgang til verktøy, tjenester og informasjon som gjør det enkelt å oppfylle krav til personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekt.

Delprosjektet bidro til implementering av NTNUs retningslinjer gjennom kompetansebygging, utvikling av kurs og maler, avklaring av roller og ansvar og kulturbygging.

Leveranser fra prosjektet:

• Nettverk for personvern i forskning på Teams (Eller trykk på Join or create Team i Teams, og skriv inn 0kzl0j4)
• Tilpasset policyveiviser for Sikt sitt verktøy for datahåndteringsplan
• Digitalt introduksjonskurs til personopplysninger i forskning
• Enkel mal for risikovurdering for forskningsprosjekter som skal behandle personopplysninger

Personvern i studentoppgaver

Studenter skal ha tilgang til verktøy, tjenester og informasjon som gjør det enkelt å oppfylle krav til personvern og informasjonssikkerhet i studentoppgaver.

Leveranser fra prosjektet:

• Rutiner og arbeidsflyter for studenter og andre som må benytte privat IT-utstyr i sine forskningsprosjekt, inkludert eksempler på dataflyter for forskningsdata med personopplysninger.
• Modulbasert undervisningsopplegg som kan tas i bruk i metodeundervisning

Prosjektmandat

Overordnet prosjektmandat. Prosjektet startet i mai 2021, og er planlagt frem til 2025.

Mandat er godkjent av styringsgruppen.

Prosjektorganisering

Prosjekteier

Prorektor for forskning (midlertidig), Toril Hernes er prosjekteier. Prosjektet er en del av NTNUs Digitaliseringsprogram.

Styringsgruppe for prosjekt Forskningsdata

• Leder: Magnus Rønning, prodekan for forskning, NV 
• Sara Brinch, dekan, AD
• Nils Kalstad Svendsen, direktør NTNU Samfunnssikkerhet
• Kristian Hveem, MH-ISM og HUNT Forskningssenter 
• Erik Ingebrigtsen, seksjonsleder for forskning, SU 
• Rannveig Tellemand Storeng, avdelingsdirektør avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner
• Geir Nysetvold, leder for Digitaliseringsprogrammet
• Sigurd Eriksson, bibliotekdirektør Universitetsbiblioteket
• Arne Dag Fidjestøl, seksjonssjef IT-infrastruktur

Kontakt

Kontakt prosjektleder Ingrid Heggland om du har spørsmål om prosjektet.

Kontakt Research Data @NTNU i NTNU Hjelp om du trenger du råd eller hjelp med forskningsdata i ditt prosjekt.