Denne siden handler om digitaliseringsprosjektet Forskningsdata (2021-2026). Forskningsdataprosjektet jobber for å gi forskere og studenter gode verktøy, tjenester og e-infrastruktur for håndtering av data i forskning; fra innsamling, lagring, analyse og behandling, til arkivering, sletting og publisering. Intrastrukturen skal gjøre det mulig å håndtere data på en praktisk, trygg og sikker måte, slik at forskningen kan være åpen og FAIR.

Hva trenger du for god dataflyt i ditt prosjekt? Prosjektleder Ingrid Heggland vil gjerne høre fra deg om du har forslag til nye verktøy eller tjenester.

English version: Project Research Data - The Digitalisation Programme

Temaside om forskningsdata | Sider merket med forskningsdata

Pågående delprosjekt

Forskningsdataprosjektet 1.0 er i avsluttende fase, og rundes av innen utgangen av 2026. I januar 2027 har utviklingsprogrammet Forskningsdata 2.0 oppstart.

Infrastruktur for fortrolige data

Studenter og ansatte får tilgang til nødvendig teknisk infrastruktur og verktøy for ansvarlig og forsvarlig behandling av fortrolige forskningsdata.

Mange forskningsprosjekt behandler data som klassifiserers som fortrolige. NTNU tilbyr et utvalg IT-verktøy for å behandle fortrolige forskningsdata, men disse dekker ikke hele bredden av behov innen ulike fagfelt og prosjekt.

Delprosjektet vil sørge for at studenter og ansatte får tilgang til verktøy for trygg, sikker og forsvarlig håndtering av forskningsdata, og har jobbet med utvikling av en infrastruktur kalt NICE-2. Proof of Concept ble gjennomført i 2023, og løsningen ble pilotert med ett utvalgt forskningsprosjekt i 2024. En større pilot med mange forskningsprosjekt ble gjennomført høsten 2025. Første versjon av tjenesten NICE-2 ble levert sommeren 2026 og vil bli videreutviklet i Forskningsdata 2.0.

Leder for delprosjektet er Hans Jørgen Eck, IT-avdelingen.

Avsluttede delprosjekt

Elektronisk labjournal

Forskere vil få tilgang til en ny løsning for elektronisk labjournal.

Delprosjektet elektronisk labjournal gikk ut på å erstatte den tradisjonelle papirbaserte labjournalen med en ny digital løsning, med utvidet funksjonalitet - Electronic Lab Notebook - ELN.

ELN-løsningen skal tilbys hele NTNU, men vil være et særlig sentralt verktøy for forskningsmiljø der laboratorie-eksperimenter utgjør selve kjernen i forskningsprosessen. Eksempler på ny og ønsket funksjonalitet er søkbarhet, bedre muligheter for sammenstilling av eksperimenter, samskriving, tilgangskontroll, versjonskontroll, tilføring av metadata, og effektiv bruk av protokoller.

Delprosjektet skulle levere verktøy, veiledninger og opplæring for elektronisk labjournal til hele NTNU, og sørge for at flest mulig tar i bruk verktøyet. I 2024 valgte delprosjektet RSpace som ELN-løsning, og fra 2025 ble RSpace gradvis rullet ut til NTNUs institutter. Fra våren 2026 er RSpace tilgjengelig for alle forskningsgrupper på NTNU.

Leder for delprosjektet er Emma Louise Walton, Universitetsbiblioteket (forrige leder var Svein Høier, Universitetsbiblioteket).

Intern protokoll forskning

Delprosjektet var en pilotering av intern registrering og vurdering av en begrenset mengde forskningsprosjekter, som ellers ville fått automatisk vurdering hos Sikt. Delprosjektet fokuserte først på masterprosjekter med alminnelige personopplysninger. Selve registreringen skulle foregå i NTNUs protokollsystem for personopplysninger, med tett oppfølging fra Forskningsdatahjelpen (Research Data @NTNU). Delprosjektet hang tett sammen med delprosjekt 6 Personvern i studentoppgaver, som utarbeidet undervisningsopplegg, rutiner og veiledning for studenter. Slik skulle også den interne vurderingen og protokollføringen føre til økt kompetanse og bevisstgjøring hos studenter, veiledere og undervisere.

Prosjektoversikt og behandlingsprotokoll MH

I forlengelsen av delprosjekt 9 ble det utviklet skjema i Visma Draftit for behandlingsprotokoll for helseforskningsprosjekter ved MH-fakultetet. Skjemaet var basert på DPIA-malen og skulle, i kombinasjon med Nettskjema, kunne gi en fullstendig behandlingsprotokoll og oversikt over samtlige forskningsprosjekter ved MH.

På grunn av endringer i Draftit, kombinert med stadig økende behov for oversikt på flere områder enn helseforskning, ble delprosjektet videreutviklet til en strategi for et felles prosjektporteføljeverktøy for NTNU

Leder for delprosjektet er Ane Møller Gabrielsen, Universitetsbiblioteket.

Kompetansesenter og felles infrastruktur for forskningsdata

Delprosjektet hadde et overordnet blikk på e-infrastruktur og støttetjenester for forskningsdata. Målet var å etablere et sett av ulike verktøy og tjenester som sikrer effektiv behandling av dokumentasjon og metadata i alle fasene av forskningen.

Forskningsinfrastrukturen legger til rette for forsvarlig, reproduserbar, FAIR og åpen forskning av høy kvalitet. Infrastrukturen sørger også for nødvendig informasjonssikkerhet og bidrar til god forvaltning av forskningsdata og andre resultater fra forskning ved NTNU.

Delprosjektet ga opphav til nye delprosjekt etter hvert som behov ble identifisert og utredet. Eksempler er ulike typer vitenskapelig programvare, og å kunne tilby et utvalg av ulike løsninger for lagring og arkivering av data.

Felles støttetjeneste for studenter og ansatte

Studenter og ansatte skal få hjelp til å ta vare på forskningsdata av et felles kompetansemiljø på NTNU: Forskningsdatahjelpen @NTNU. Miljøet fungerer som en felles støttetjeneste for alle forskere og studenter. Tjenesten bidrar til beste praksis innen åpen vitenskap, datahåndtering og reproduserbar, forsvarlig forskning. I tillegg til å tilby grunnleggende rådgivning, kursing og et utvalg standardiserte verktøy, tilbys det tilpasning av enkelte verktøy og infrastruktur.

REK-arkivering

Delprosjektet om tjenesten REK-arkivering ble overlevert til drift våren 2025.

Leder for delprosjektet er Svein Høier, Universitetsbiblioteket.

Verktøy for digitale intervju med fortrolige data

Forskere og studenter skal ha verktøy som gjør det mulig å gjennomføre og ta opptak av digitale intervju med fortrolige data, også kjent som røde data.

Forskere og studenter som intervjuer mennesker, tar ofte opptak av samtalene med lyd og/eller video. Ved fysiske intervju brukes gjerne diktafon eller kamera. Intervju kan også gjennomføres digitalt, med verktøy som Zoom og Teams.

Digitale intervju om sensitive tema stiller strenge krav til informasjonssikkerhet, slik at opptak blir lagret og analysert forsvarlig. Delprosjektet valgte verktøyet Webex som gjør det mulig å gjennomføre intervju digitalt og ta vare på opptak på en trygg, sikker og forsvarlig måte. Webex - Fortrolig digitalt intervju ble innført på NTNU høsten 2025.

Leder for delprosjektet er Dag Overrein, IT-avdelingen.

Git-verktøy for versjonskontroll

Studenter, utviklere og forskere vil få et felles verktøy for å lagre, dele og samarbeide om kode og -historikk.

Delprosjektet har introdusert GitHub som felles Git-løsning ved NTNU. Dette verktøyet lar deg laste opp og samarbeide om kildekode og andre typer filer, og gir deg visuell oversikt over alle utførte endringer og bidrag. Delprosjektet legger til rette for at flere tar verktøyet i bruk gjennom enkel selvadministrasjon og god brukerstøtte. Verktøyet ble overlevert til drift høsten 2025.

Leder for delprosjektet er Dag Overrein, IT-avdelingen.

Research Catalogue

Ansatte og studenter vil få tilgang til og opplæring i en felles løsning for dokumentasjon og deling av kunstnerisk virksomhet og utviklingsarbeid.

Research Catalogue (RC) er en multimedial plattform for publisering av kunstneriske resultater, samt dokumentasjon og deling av kunstneriske prosesser. Delprosjektet tilpasser og videreutvikler NTNUs institusjonsportal i RC til de aktuelle fagmiljøenes behov, og sørger for nødvendig pilotering og opplæring av interne brukere.

Delprosjektet har hovedleveranser; risikovurdering, utvikling av portal, utarbeidelse av rutiner og retningslinjer, samt opplæring av interne brukere. Delprosjektet leverte RC til drift våren 2025.

Leder for delprosjektet er Anja Johansen, Universitetsbiblioteket.

Transkribering med Whisper

Studenter og forskere vil få tilgang til en tjeneste for automatisk transkribering/talegjenkjenning.

Å transkribere intervjuer manuelt er en tidkrevende og kostbar oppgave. En automatisk transkriberingstjeneste vil kunne være til stor hjelp for ansatte og studenter. Whisper er en generell språkmodell som kan gjenkjenne tale fra lyd- og videofiler på mange språk, deriblant norsk og engelsk. Whisper er utviklet av OpenAI, og kildekoden er delt med en åpen lisens. Delprosjektet hadde som mål å levere en tidsbesparende tjeneste for automatisk transkribering/talegjenkjenning internt på NTNU.

Tjenesten Tale til tekst ble levert i testversjon i juni 2023, og overlevert til drift i januar 2024.

Leder for delprosjektet er Olav Daling Stornes, IT-avdelingen.

Kompetansenettverk og verktøy for personvern i forskning

Studenter og ansatte skal ha tilgang til verktøy, tjenester og informasjon som gjør det enkelt å oppfylle krav til personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekt.

Delprosjektet bidro til implementering av NTNUs retningslinjer gjennom kompetansebygging, utvikling av kurs og maler, avklaring av roller og ansvar og kulturbygging.

Leveranser fra delprosjektet:

• Nettverk for personvern i forskning på Teams (Teams-kode 0kzl0j4)
• Digitalt introduksjonskurs til personopplysninger i forskning
• Enkel mal for risikovurdering for forskningsprosjekter som skal behandle personopplysninger

Personvern i studentoppgaver

Studenter skal ha tilgang til verktøy, tjenester og informasjon som gjør det enkelt å oppfylle krav til personvern og informasjonssikkerhet i studentoppgaver.

Leveranser fra prosjektet:

• Rutiner og arbeidsflyter for studenter og andre som må benytte privat IT-utstyr i sine forskningsprosjekt, inkludert eksempler på dataflyter for forskningsdata med personopplysninger.
• Modulbasert undervisningsopplegg til i bruk i metodeundervisning

Prosjektmandat

Overordnet prosjektmandat. Prosjektet startet i mai 2021, med planlagt varighet til utgangen av 2025.

Mandat ble godkjent av styringsgruppen.

Prosjektorganisering

Prosjekteier

Prorektor for forskning og innovasjon, Toril Hernes, var prosjekteier. Prosjektet startet som en del av NTNUs Digitaliseringsprogram.

Tidligere styringsgruppe for prosjekt Forskningsdata

• Leder: Erik Wahlström, prodekan for forskning og innovasjon, NV 
• Sara Brinch, dekan, AD
• Nils Kalstad Svendsen, direktør NTNU Samfunnssikkerhet
• Kristian Hveem, MH-ISM og HUNT Forskningssenter 
• Erik Ingebrigtsen, seksjonsleder for forskning, SU 
• Rannveig Tellemand Storeng, avdelingsdirektør avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner
• Knut Aspås, fungerende bibliotekdirektør Universitetsbiblioteket
• Arne Dag Fidjestøl, seksjonssjef IT-infrastruktur

Kontakt

Kontakt prosjektleder Ingrid Heggland om du har spørsmål om prosjektet.

Kontakt Research Data @NTNU i NTNU Hjelp om du trenger du råd eller hjelp med forskningsdata i ditt prosjekt.