Denne siden handler om digitaliseringsprosjektet Forskningsdata (2021-2026). Forskningsdataprosjektet jobber for å gi forskere og studenter gode verktøy, tjenester og e-infrastruktur for håndtering av data i forskning; fra innsamling, lagring, analyse og behandling, til arkivering, sletting og publisering. Intrastrukturen skal gjøre det mulig å håndtere data på en praktisk, trygg og sikker måte, slik at forskningen kan være åpen og FAIR.

Hva trenger du for god dataflyt i ditt prosjekt? Prosjektleder Ingrid Heggland vil gjerne høre fra deg om du har forslag til nye verktøy eller tjenester. Hun svarer også på spørsmål.

English version: Project Research Data - The Digitalisation Programme

Temaside om forskningsdata | Sider merket med forskningsdata

Pågående delprosjekt

Dette er tiltakene prosjektet jobber med nå.

Verktøy for digitale intervju med fortrolige data

Forskere og studenter skal ha verktøy som gjør det mulig å gjennomføre og ta opptak av digitale intervju med fortrolige data, også kjent som røde data.

Forskere og studenter som intervjuer mennesker, tar ofte opptak av samtalene med lyd og/eller video. Ved fysiske intervju brukes gjerne diktafon eller kamera. Intervju kan også gjennomføres digitalt, med verktøy som Zoom og Teams.

Digitale intervju om sensitive tema stiller strenge krav til informasjonssikkerhet, slik at opptak blir lagret og analysert forsvarlig. Delprosjektet valgte verktøyet Webex som gjør det mulig å gjennomføre intervju digitalt og ta vare på opptak på en trygg, sikker og forsvarlig måte. Webex - Fortrolig digitalt intervju er under innføring på NTNU fra høsten 2025.

Leder for delprosjektet er Dag Overrein, IT-avdelingen.

Infrastruktur for fortrolige data

Studenter og ansatte får tilgang til nødvendig teknisk infrastruktur og verktøy for ansvarlig og forsvarlig behandling av fortrolige forskningsdata.

Mange forskningsprosjekt behandler data som klassifiserers som fortrolige. NTNU tilbyr et utvalg IT-verktøy for å behandle fortrolige forskningsdata, men disse dekker ikke hele bredden av behov innen ulike fagfelt og prosjekt.

Delprosjektet vil sørge for at studenter og ansatte får tilgang til verktøy for trygg, sikker og forsvarlig håndtering av forskningsdata, og har jobbet med utvikling av en infrastruktur kalt NICE-2. Proof of Concept ble gjennomført i 2023, og løsningen ble pilotert med ett utvalgt forskningsprosjekt i 2024. En større pilot med mange forskningsprosjekt ble gjennomført høsten 2025, med mål om full drift i 2026.

Leder for delprosjektet er Hans Jørgen Eck, IT-avdelingen.

Kompetansesenter og felles infrastruktur for forskningsdata

Delprosjektet har et overordnet blikk på e-infrastruktur og støttetjenester for forskningsdata. Målet er å etablere et sett av ulike verktøy og tjenester som sikrer effektiv behandling av dokumentasjon og metadata i alle fasene av forskningen.

Forskningsinfrastrukturen skal legge til rette for forsvarlig, reproduserbar, FAIR og åpen forskning av høy kvalitet. Infrastrukturen må også sørge for nødvendig informasjonssikkerhet og bidra til god forvaltning av forskningsdata og andre resultater fra forskning ved NTNU.

Delprosjektet vil gi opphav til nye delprosjekt etter hvert som behov blir identifisert og utredet. Eksempler kan være ulike typer vitenskapelig programvare, og å kunne tilby et utvalg av ulike løsninger for lagring og arkivering av data.

Felles støttetjeneste for studenter og ansatte

Studenter og ansatte skal få hjelp til å ta vare på forskningsdata av et felles kompetansemiljø på NTNU: Forskningsdatahjelpen @NTNU. Miljøet fungerer som en felles støttetjeneste for alle forskere og studenter. Tjenesten bidrar til beste praksis innen åpen vitenskap, datahåndtering og reproduserbar, forsvarlig forskning. I tillegg til å tilby grunnleggende rådgivning, kursing og et utvalg standardiserte verktøy, tilbys det tilpassing av enkelte verktøy og infrastruktur.

REK-arkivering

Våren 2025 lanserte delprosjektet tjenesten REK-arkivering.

Leder for delprosjektet er Svein Høier, Universitetsbiblioteket.

Elektronisk labjournal

Forskere vil få tilgang til en ny løsning for elektronisk labjournal.

Delprosjektet elektronisk labjournal går ut på å erstatte den tradisjonelle papirbaserte labjournalen med en ny digital løsning, med utvidet funksjonalitet - Electronic Lab Notebook - ELN.

ELN-løsningen skal tilbys hele NTNU, men vil være et særlig sentralt verktøy for forskningsmiljø der laboratorie-eksperimenter utgjør selve kjernen i forskningsprosessen. Eksempler på ny og ønsket funksjonalitet er søkbarhet, bedre muligheter for sammenstilling av eksperimenter, samskriving, tilgangskontroll, versjonskontroll, tilføring av metadata, og effektiv bruk av protokoller.

Delprosjektet skal levere verktøy, veiledninger og opplæring for elektronisk labjournal til hele NTNU, og sørge for at flest mulig tar i bruk verktøyet. I 2024 valgte delprosjektet RSpace som ELN-løsning, og fra 2025 rulles RSpace gradvis ut til NTNUs institutter.

Leder for delprosjektet er Emma Louise Walton, Universitetsbiblioteket (forrige leder var Svein Høier, Universitetsbiblioteket).

Intern protokoll forskning

Delprosjektet er en pilotering av intern registrering og vurdering av en begrenset mengde forskningsprosjekter, som ellers ville fått automatisk vurdering hos Sikt. Delprosjektet fokuserer først på masterprosjekter med alminnelige personopplysninger. Selve registreringen foregår i NTNUs protokollsystem for personopplysninger, med tett oppfølging fra Forskningsdatahjelpen (Research Data @NTNU). Delprosjektet henger tett sammen med delprosjekt 6 Personvern i studentoppgaver, som utarbeidet undervisningsopplegg, rutiner og veiledning for studenter. Slik skal også den interne vurderingen og protokollføringen føre til økt kompetanse og bevisstgjøring hos studenter, veiledere og undervisere.

Kriteriene for intern registrering og vurdering er de samme som Sikt bruker for automatisk vurdering:

• Prosjektet behandler ikke særlige kategorier av personopplysninger (sensitive)
• Varigheten er avgrenset i tid
• Antallet registrerte er lavt
• Alle de registrerte får individuell informasjon
• De registrerte er over 15 år

Studenter som ønsker å prøve intern vurdering, finner det interne meldeskjemaet her. Alle som melder internt, får personlig tilbakemelding og oppfølging. Vurderte prosjekter får dokumentasjon på at prosjektet oppfyller lovkrav og NTNUs retningslinjer.

Prosjektoversikt og behandlingsprotokoll MH

I forlengelsen av delprosjekt 9 er det også utviklet skjema i Visma Draftit for behandlingsprotokoll for helseforskningsprosjekter ved MH-fakultetet. Skjemaet er basert på DPIA-malen og kan, i kombinasjon med Nettskjema, gi en fullstendig behandlingsprotokoll og oversikt over samtlige forskningsprosjekter ved MH. Innføring av protokoll og prosjektoversikt skjer fra høsten 2025.

Leder for delprosjektet er Ane Møller Gabrielsen, Universitetsbiblioteket.

Avsluttede delprosjekt

Git-verktøy for versjonskontroll

Studenter, utviklere og forskere vil få et felles verktøy for å lagre, dele og samarbeide om kode og -historikk.

Delprosjektet har introdusert GitHub som felles Git-løsning ved NTNU. Dette verktøyet lar deg laste opp og samarbeide om kildekode og andre typer filer, og gir deg visuell oversikt over alle utførte endringer og bidrag. Delprosjektet legger til rette for at flere tar verktøyet i bruk gjennom enkel selvadministrasjon og god brukerstøtte.

Verktøyet ble innført gradvis fra våren 2025.

Leder for delprosjektet er Dag Overrein, IT-avdelingen.

Research Catalogue

Ansatte og studenter vil få tilgang til og opplæring i en felles løsning for dokumentasjon og deling av kunstnerisk virksomhet og utviklingsarbeid.

Research Catalogue (RC) er en multimedial plattform for publisering av kunstneriske resultater, samt dokumentasjon og deling av kunstneriske prosesser. Delprosjektet tilpasser og videreutvikler NTNUs institusjonsportal i RC til de aktuelle fagmiljøenes behov, og sørger for nødvendig pilotering og opplæring av interne brukere.

Delprosjektet har hovedleveranser; risikovurdering, utvikling av portal, utarbeidelse av rutiner og retningslinjer, samt opplæring av interne brukere. Delprosjektet leverte RC til drift våren 2025.

Leder for delprosjektet er Anja Johansen, Universitetsbiblioteket.

Transkribering med Whisper

Studenter og forskere vil få tilgang til en tjeneste for automatisk transkribering/talegjenkjenning.

Å transkribere intervjuer manuelt er en tidkrevende og kostbar oppgave. En automatisk transkriberingstjeneste vil kunne være til stor hjelp for ansatte og studenter. Whisper er en generell språkmodell som kan gjenkjenne tale fra lyd- og videofiler på mange språk, deriblant norsk og engelsk. Whisper er utviklet av OpenAI, og kildekoden er delt med en åpen lisens. Delprosjektet hadde som mål å levere en tidsbesparende tjeneste for automatisk transkribering/talegjenkjenning internt på NTNU.

Tjenesten Tale til tekst ble levert i testversjon i juni 2023, og overlevert til drift i januar 2024.

Leder for delprosjektet er Olav Daling Stornes, IT-avdelingen.

Kompetansenettverk og verktøy for personvern i forskning

Studenter og ansatte skal ha tilgang til verktøy, tjenester og informasjon som gjør det enkelt å oppfylle krav til personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekt.

Delprosjektet bidro til implementering av NTNUs retningslinjer gjennom kompetansebygging, utvikling av kurs og maler, avklaring av roller og ansvar og kulturbygging.

Leveranser fra prosjektet:

• Nettverk for personvern i forskning på Teams (Teams-kode 0kzl0j4)
• Digitalt introduksjonskurs til personopplysninger i forskning
• Enkel mal for risikovurdering for forskningsprosjekter som skal behandle personopplysninger

Personvern i studentoppgaver

Studenter skal ha tilgang til verktøy, tjenester og informasjon som gjør det enkelt å oppfylle krav til personvern og informasjonssikkerhet i studentoppgaver.

Leveranser fra prosjektet:

• Rutiner og arbeidsflyter for studenter og andre som må benytte privat IT-utstyr i sine forskningsprosjekt, inkludert eksempler på dataflyter for forskningsdata med personopplysninger.
• Modulbasert undervisningsopplegg til i bruk i metodeundervisning

Prosjektmandat

Overordnet prosjektmandat. Prosjektet startet i mai 2021, og er planlagt minst frem til utgangen av 2025.

Mandat er godkjent av styringsgruppen.

Prosjektorganisering

Prosjekteier

Prorektor for forskning (midlertidig), Toril Hernes er prosjekteier. Prosjektet startet som en del av NTNUs Digitaliseringsprogram.

Styringsgruppe for prosjekt Forskningsdata

• Leder: Erik Wahlström, prodekan for forskning og innovasjon, NV 
• Sara Brinch, dekan, AD
• Nils Kalstad Svendsen, direktør NTNU Samfunnssikkerhet
• Kristian Hveem, MH-ISM og HUNT Forskningssenter 
• Erik Ingebrigtsen, seksjonsleder for forskning, SU 
• Rannveig Tellemand Storeng, avdelingsdirektør avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner
• Knut Aspås, fungerende bibliotekdirektør Universitetsbiblioteket
• Arne Dag Fidjestøl, seksjonssjef IT-infrastruktur

Kontakt

Kontakt prosjektleder Ingrid Heggland om du har spørsmål om prosjektet.

Kontakt Research Data @NTNU i NTNU Hjelp om du trenger du råd eller hjelp med forskningsdata i ditt prosjekt.