Her kan du finne informasjon om hvor og hvordan du kan arkivere og publisere (dele) forskningsdata, samt hva du bør tenke på før du gjør det og hvordan dataene dine kan klargjøres.

Temaside om forskningsdata | Sider merket med forskningsdata

English version - Research data repository

Hvorfor arkivere og publisere forskningsdata?

Forskningsdata kan ha bruksområder og nytte utover det opprinnelige prosjektet hvor de ble samlet inn. Publisering av datasett kan øke effektiviteten og redusere kostnader knyttet til forskning, samt åpne opp for nye typer samarbeid og sammenstilling av data. Forskningsdata som deles åpent bidrar også til etterprøvbarhet, validering og transparens i forskning.

Ved NTNU har vi en politikk for Åpen vitenskap. Her er hovedprinsippet at NTNUs forskningsdata skal være åpent tilgjengelige, men med unntak når det kreves av hensyn til sikkerhet, personvern, juridiske eller kommersielle forhold. Kunnskapsdepartementet har i sin Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata som et av sine grunnprinsipp at forskningsdata skal være "så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig".

Det stilles også krav og forventinger til forskningsprosjekter fra forskningsfinansiører:

• Forskningsrådets policy for tilgjengeliggjøring av forskningsdata gjelder i utgangspunktet for alle data i prosjekter de finansierer, og følger "åpen som standard"-prinsippet.
• Horizon 2020, EUs forsknings- og innovasjonsprogram, har som standard at nye prosjekter skal inngå i the Open Research Data Pilot (men med mulighet for begrunnet "opt-out"). Her er hovedprinsippet formulert som "as open as possible, as closed as necessary".

Hvor kan du arkivere og publisere dine data?

Det finnes et stort antall data-arkiv (data repositories) hvor det er mulig å arkivere og publisere forskningsdata.

• NTNU har også et institusjonelt arkiv for åpne forskningsdata, NTNU Open Research Data (under Dataverse.no). DataverseNO driftes av UiT Norges Arktiske Universitet, og NTNU Open Research Data følger retningslinjer og policy til DataverseNO. I tillegg piloteres BIRD ved NTNU, som er en tjeneste for lagring, dokumentasjon og deling av forskningsdata. Kontakt Research Data @NTNU om du ønsker mer informasjon.
• re3data.org et register over forskningsdata-arkiv, og er et nyttig verktøy for å finne aktuelle fagspesifikke arkiv.
• I Norge tilbyr NSD (Norsk senter for forskningsdata) arkivering av forskningsdata. Dette er et sertifisert arkiv (Core Trust Seal), og det er mulig å publisere data åpent eller med tilgangsbegrensninger. I noen tilfeller vil prosjekter finansiert av Forskningsrådet bli pålagt å arkivere forskningsdata hos NSD.
• Et annet nasjonalt alternativ, særlig for store datasett, er NIRD Research Data Archive som driftes av Uninett Sigma2. Dette kan særlig være aktuelt for prosjekter og fagmiljøer som allerede bruker andre av Uninett Sigma2 sine tjenester, slik som HPC eller lagring.
• Zenodo er et generelt arkiv for forskningdata som drives av CERN/EU.

Se også

• Datahåndteringsplan
• Åpen kildekode

Kontakt

Har du spørsmål, kommentarer eller tilbakemeldinger, eller ønsker hjelp til å publisere eller arkivere forskningsdata, ta kontakt med Research Data @NTNU i NTNU Hjelp. Eksterne brukere kan sende epost til research-data@ntnu.no (har du NTNU-bruker vil du få svar i NTNU Hjelp-portalen).