Her kan du finne informasjon om hvor og hvordan du kan arkivere og publisere (dele) forskningsdata, samt hva du bør tenke på før du gjør det.

Temaside om forskningsdata | Sider merket med forskningsdata

English version - Research data repository

Hvorfor arkivere og publisere forskningsdata?

Forskningsdata kan ha bruksområder og nytte utover det opprinnelige prosjektet hvor de ble samlet inn. Publisering av datasett kan øke effektiviteten og redusere kostnader knyttet til forskning, samt åpne opp for nye typer samarbeid og sammenstilling av data. Forskningsdata som deles åpent bidrar også til etterprøvbarhet, validering og transparens i forskning.

Ved NTNU har vi en politikk for Åpen vitenskap. Her er hovedprinsippet at NTNUs forskningsdata skal være åpent tilgjengelige, men med unntak når det kreves av hensyn til sikkerhet, personvern, juridiske eller kommersielle forhold. Kunnskapsdepartementet har i sin Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata som et av sine grunnprinsipp at forskningsdata skal være "så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig".

Det stilles også krav og forventinger til forskningsprosjekter fra forskningsfinansiører:

• Forskningsrådets policy for tilgjengeliggjøring av forskningsdata gjelder i utgangspunktet for alle data i prosjekter de finansierer, og følger "åpen som standard"-prinsippet.
• Horizon Europe (EUs rammeprogram for forskning og innovasjon) krever at forskningsdata skal tilgjengeliggjøres "så åpent som mulig, så lukket som nødvendig" for alle prosjekter som behandler data. For mer informasjon, se Horizon Europe Programme Guide.

Hvordan arkivere og publisere dine data?

Arkivering av data skjer etter at prosjektet er ferdig og må ikke forveksles med lagring av data som er i bruk i løpet av prosjektperioden. Det finnes et stort antall dataarkiv (data repositories) hvor det er mulig å arkivere og publisere forskningsdata. Mange av disse tildeler en varig og unik identifikator (for eksempel en DOI - Digital Object Identifier) og sørger for at datasettene indekseres og gjøres søkbare. Ofte har arkivene bestemte krav til metadata, dokumentasjon og formater, og det kan derfor lønne seg å velge arkiv og begynne tilretteleggingen av datamaterialet så tidlig som mulig.

Valg av arkiv

• Sjekk om det finnes fagspesifikke arkiv som er relevante for det konkrete datasettet. re3data.org er et register over forskningsdataarkiv, og er et nyttig verktøy for å finne aktuelle fagspesifikke arkiv. Enkelte tidsskrift vil også gi råd, eller ha krav, om hvilket arkiv du bør bruke i forbindelse med innsending eller publisering. Velg gjerne et sertifisert arkiv (for eksempel Core Trust Seal).
• Dersom du ikke kjenner til fagspesikke arkiv for din type data, kan du vurdere NTNUs institusjonelle arkiv, NTNU Open Research Data. Dette er et sertifisert arkiv (Core Trust Seal) og kurateres av personer ved Forskningsdatahjelpen@NTNU.
• I noen tilfeller kan også mer generelle arkiv benyttes. Et nasjonalt eksempel er NIRD Research Data Archive, som driftes av Sigma2. Dette kan særlig være aktuelt for prosjekter og fagmiljøer som har store datasett (flere hundre GB og oppover) eller allerede bruker andre av Sigma2 sine tjenester, slik som HPC eller lagring.
• Et godt internasjonalt eksempler er Zenodo, som er et generelt arkiv for forskningdata driftet av CERN/EU.
• Har du forskningsdata som inneholder personopplysninger eller som av andre grunner ikke kan publiseres åpent, tilbyr Sikt (tidligere NSD) arkivering av forskningsdata om mennesker og samfunn. Dette er et sertifisert arkiv (Core Trust Seal), og det er mulig å publisere data åpent eller med tilgangsbegrensninger. I noen tilfeller vil prosjekter finansiert av Forskningsrådet bli pålagt å arkivere forskningsdata hos Sikt.

Se også

• Datahåndteringsplan
• Åpen kildekode
• FAIR forskningsdata

Kontakt

• Forskningsdatahjelpen i NTNU Hjelp. Eksterne brukere kan sende epost til research-data@ntnu.no
• Ditt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmål om bibliotektjenester