Vi bruker informasjon til alt mulig, og mange av beslutningene vi tar er basert på kilder. Dermed er det avgjørende at vi vet hvor vi finner den informasjonen vi trenger til et hvert formål til en hver tid. På disse sidene vil du finne mer informasjon om hva slags informasjon du bruker til studiene, og noen tips om hvordan du velger ut det du vil bruke. 

Hva er en kilde?

En kilde kan være både muntlig, for eksempel noe du har hørt i undervisning, en telefonsamtale eller et intervju - eller det kan være skriftlig, for eksempel en bok, en brosjyre eller et nettsted. Som student vil du ofte kunne behøve både muntlige og skriftlige kilder i tekstene dine. Det er likevel viktig å skjønne forskjellen og å forstå hvordan du etterforsker sannheten og gyldigheten i kildene dine. 

Muntlige kilder og kildekritikk

Dersom du intervjuer en informant kan du ikke alltid etterprøve hva informanten sier. Hvis informanten beskriver hvordan noe føltes eller opplevdes i en viss situasjon kan du ikke få testet det. Dersom informanten gir deg informasjon om noe om en bedrift eller organisasjon har gjort eller skapt, så kan det i noen tilfeller sjekkes ved at du får tak i dokumenter fra bedriften eller organisasjonen. Muntlige kilder passer ofte godt for å få dypere innblikk i en spesiell situasjon eller for å gi deg forståelse for en fenomen, men det er sjelden at de muntlige kildene kan stå alene i en akademisk tekst. Ofte må du supplere med annen informasjon. 

En generell regel er at du kun oppgir publiserte kilder i referanselisten, men at muntlige kilder refereres i løpende tekst. Se gjerne Bruke og referere til kilder for mer informasjon om hver referansestil. Intervjuer følger ofte egne regler for hvordan du oppgir dem i tekst. 

Skriftlige kilder og kildekritikk

Skriftlige kilder kan være alt fra brosjyrer og nettsteder til leksikon og tidsskriftartikler. Se mer på siden Velge ut kilder for å få mer informasjon om hvilke kilder som kan passe til hvilke formål. 

Mange av rammeverkene for kildekritikk, som f.eks. T-O-N-E prinsippene (Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet, Egnethet) og den amerikanske CRAAP-testen (Currency, Relevance, Authority, Accuracy, Purpose), er laget for å vurdere kvaliteten på tradisjonelle, trykte medier der det er lett å se hvem som er avsender av teksten, hva formålet og målgruppen var og liknende. Disse verktøyene er ikke så egnet til å vurdere kvaliteten i andre medieformater som sosiale medier, nettsider og generativ kunstig intelligens. Vi har ingen mal eller rammeverk som med hundre prosent sikkerhet kan si om noe er en god kilde, men vi har noen tips som kanskje kan hjelpe deg med kildevurderingen. 

• Kan du finne samme informasjon i flere forskjellige kilder? Dette kalles lateral lesing og brukes av faktasjekkere.
• Oppgis det kilder i teksten? Hvis ja, hva slags kilder henvises det til?
• Er informasjonen nøkternt og nøytralt presentert, eller er det en kilde som appellerer til følelser, konspirasjoner eller som har til hensikt å overbevise deg om noe?
• Hva slags informasjon er det? Er det en nyhet, en mening eller en reklame?
• Kan du se hvem som er avsender? Det kan være en person eller en organisasjon. Er personen eller organisasjonen kvalifisert til å uttale seg om saken? Dette er lettere i tradisjonelle kilder, men også i sosiale medier og andre digitale kilder kan du noen ganger finne opphavspersonen. Sjekk gjerne hva annet personen har gitt ut av informasjon. 
• Hvilket verdenssyn blir gjenspeilet i informasjonen? Er flere stemmer hørt?