Avansert litteratursøk

Har du sett siden vår for litteratursøk? Er du klar for mer avanserte litteratursøketeknikker? På denne siden får du en oversikt over noen teknikker som kan gi deg mer presise treff i databasene.

Litt bakgrunn først

Noen ganger trenger vi bare et enkelt søk for å få litt "kjøtt på beinet" til temaet. Andre ganger må vi gå mer nøyaktig, strukturert og omfattende til verks. Det er flere teknikker vi kan bruke for å gjøre litteratursøket både mer omfattende og mer nøyaktig. Generelt sett vil vi måtte stille mer presise spørsmål for å søke grundigere.

Forskning publiseres som regel i artikler, og artiklene finner du som regel i tidsskrifter. Tidsskriftene registreres av databaser, så når du søker i databasene så kan du finne artikler og dermed forskningsresultater.

Vi deler som regel artikler inn i to hovedtyper:

• Originalartikler (ofte kalt empiriske studier)
• Litteraturoversikter (ofte kalt reviews)

Originalartikler presenterer nye data fra for eksempel spørreundersøkelser, eksperimenter eller intervjuer. Litteraturstudier sammenstiller og tolker funn fra eksisterende studier.

Typer tidsskrifter

Artikler publiseres som regel i tidsskrifter og det finnes flere kategorier med tidsskrifter. Vi har for eksempel:

• populærvitenskapelige tidsskrifter
• fagtidsskrifter
• vitenskapelige tidsskrifter

Som regel vil du ikke kunne bruke populærvitenskapelige kilder i en akademisk tekst, men fagartikler og vitenskapelige artikler kan være aktuelle.

Hensikten med en vitenskapelig artikkel, er å presentere ny kunnskap til forskjell fra en fagartikkel som har til hensikt å gjøre gjeldende akseptert kunnskap kjent (Lerdal, 2012, s. 72).

Hvordan vet jeg at det som står her er bra?

Vitenskapelige tidsskrifter har for vane å kvalitetssikre en del av artiklene sine ved hjelp av fagfellevurdering. Du kan lese mer om det på Velge ut kilder-siden.

Hvordan gjøre avanserte litteratursøk?

Finn gode søkeord

Det kan være vanskelig å finne de riktige ordene når du skal søke etter informasjon. Derfor kan det være lurt å lage seg en liten liste på forhånd og så prøve å finne synonymer til disse søkeordene før du begynner. Artikler er gjerne på engelsk så når du søker i databaser, må du søke på engelsk. Hvis du føler det er best å begynne på norsk, så kan du lage en tabell på norsk først og så oversette. Bruk gjerne en ordbok som støtte. NTNU Universitetsbiblioteket har abonnement på Ordnett.no.

Eksempel

Du vil finne ut om koronapandemien har ført til mer frafall i videregående skoler i Norge. Da kan tabellen din se slik ut:

Noen ganger vil du finne flere søkeord mens du gjør innledende søk. Da kan du legge det til i listen. Til slutt får du en ferdig liste som du kan bruke når du skal gjøre de endelige søkene.

Finn gode medisinske søkeord

Innen fagfeltet; medisin og helsevitenskap, har vi oppslagsverket MeSH på norsk som er et godt hjelpemiddel til å finne gode søkeord.

MeSH (den originale) ble utviklet av National Library of Medicine og er mye i bruk i store medisinske databaser som f.eks. Medline og Pubmed. Den norske versjonen er en oversettelse som både gjør det enklere å finne ut hvilke begreper du kan bruke på engelsk i databasene og også til å finne gode begreper som kan brukes i fagmiljøet ditt. 

De medisinske databasene bruker ikke nødvendigvis det samme emneordssytemet. Ovid MEDLINE, PubMed og Cochrane library er eksempler på databaser som bruker MeSH. I databasen Embase bruker de en variant som heter Emtree mens databasen Cinahl bruker Cinahl headings. Se hjelpefunksjonen i databasen eller ta kontakt med ditt nærmeste fagbibliotek for å få hjelp med dette.

Hvordan kombinere søkeord?

Frasesøk

Hvis du vil ha treff på ord i en bestemt rekkefølge lønner det seg å bruke frasesøk. Hvis du søker high school, får du treff på high for seg, og school for seg. Dette kan gi veldig mange treff som ikke trenger å handle om det du er ute etter. For å få treff på kombinasjonen benytt frasesøk «high school».

Feltkodesøk

I de fleste databaser kan du velge å søke i bestemte felt. I mange baser kalles dette Avansert søk/Advanced search. Hvis du søker med å benytte forfatterfeltet, forteller du basen at du vil ha treff kun det forfatteren har skrevet, og ikke dokumenter som handler om forfatteren. Du kan søke på ett eller flere felt av gangen. Ofte ligger feltene i nedtrekksmenyer.

Trunkering

Trunkering eller ordforkortning er en effektiv måte å søke på ord med ulike endelser. Du legger til et trunkeringstegn etter en del av ordet. Det finnes forskjellige trunkeringstegn: 
? og * er de mest brukte trunkeringstegnene ! og $ finnes også.

I noen baser kan du også trunkere i begynnelsen av ord (venstretrunkering) og inne i ord. Dette får du vite i hjelpeteksten i basen.

Eksempel på

• Høyretrunkering: barn* Gir treff på barn, barns, barna, barndom, barnehage osv.
• Trunkering inne i ord: wom?n gir treff på både woman og women

NB. Ikke alle databaser håndterer trunkering like godt. Det tryggeste er å sjekke hjelpesiden/ informasjonssiden til hver database. De fleste databaser har en side hvor de forklarer hvordan du bør søke og der oppgis det ofte informasjon om hvilke funksjoner som anbefales.

Kombinere søk med OG, ELLER, IKKE

Kombinasjonssøking (boolske operatorer) er en viktig funksjon når du søker i databaser. Du kan begrense eller utvide søkene dine med boolsk søketeknikk Du bruker boolske operatorer mellom ordene eller søkefeltene.

De vanligste er AND, OR, NOT (alternativt OG, ELLER, IKKE), avhengig av basens søkespråk.
Nedenfor ser du eksempler på boolsk søketeknikk.

AND (OG)

Søkestreng med ord: historie AND Norge gir treff der begge ordene er med.

OR (ELLER)

Søkestreng med ord: reklame OR annonsering. Brukes vanligvis for å kombinere synonymer eller emner. Gir treff der begge eller ett av begrepene forekommer.

NOT (IKKE)

Søkestreng med ord: husdyr NOT hest Brukes for å utelate en term (minsker treffmengden). Bør brukes med forsiktighet. Du kan risikere at for mye tas bort.

Nærhetsoperatorer

Med bruk av nærhetsoperatorer, sier du at du vil ha ord nære hverandre men ikke direkte etter hverandre slik som i Frasesøk. Nærhetsoperatorene gir mulighet for å spisse søket og øke presisjonen.

Hvilke nærhetsoperatorer de ulike databasene/systemene bruker får du god oversikt over i hjelpefunksjonen i de aktuelle databasene.

Eksempler på vanlige nærhetsoperatorer er:

• NEAR/x
• NEXT
• W/x «within» 
• PRE/x “precedes by”.

Ved søk på for eksempel oil pollution north sea setter de fleste databasene automatisk inn «AND» mellom hvert ord, slik: oil AND pollution AND north AND sea

Det gir treff på artikler som inneholder ordene uavhengig av avstand. Du får med treff hvor det ikke trenger å være noen sammenheng mellom ordene.

Ved for eksempel søk i databasen Scopus på oil W/1 pollution W/2 north W/0 sea fanger du opp blant annet «OIL POLLUTION in the NORTH SEA» eller «POLLUTION of OIL in the NORTH SEA» osv. Dette øker presisjonen på søket.

Systematiske søk

Noen har krav om å ha en mer systematisk tilnærming til søk. Dette er veldig vanlig innen helsefag, men brukes også innen andre fagområder. Det kan være lurt å bruke et søkedokumentasjonsskjema som du finner på siden Skjema for litteratursøk. Universitetsbiblioteket holder flere kurs i systematiske søk, og vi har en egen nettressurs som kan fungere som støtte for kursene.

Referanseliste

Lerdal, A. (2012). Forskningsartikkel eller fagartikkel? Sykepleien forskning (Oslo)(2), 72-73. https://doi.org/10.4220/sykepleiens.2012.0018