Eksponeringsregister

Wikier

Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | HMS temaside

NTNU skal ha register over arbeidstakere som utsettes for enkelte helseskadelige fysiske, kjemiske og/eller biologiske belastninger (faktorer) i sitt arbeid. Hensikten er blant annet å ivareta ansattes og studenters helse. Denne siden beskriver hvilke helseskadelige faktorer som medfører krav om registrering, hvem som skal registreres, hvorfor vi skal registrere og hvordan registreringen utføres.

English version - Exposure index

Registrering i Eco Exposure

NTNU har valgt å benytte Eco Exposure som eksponeringsregister. Eco Exposure er en egen systemmodul i NTNUs stoffkartotek, ECO Archive. Både Eco Archive og Eco Exposure leveres av firmaet EcoOnline. Se også stoffkartotek.

Hvordan registrere?

Logg på stoffkartoteket, trykk på "Administrasjon" i venstre meny og velg "Eksponering".

For å kunne registrere eksponering må du ha registrert fødselsnummeret/D-nummeret ditt først. Dette gjøres ved å bruke lenke som sendes ut på e-post når tilgang til Eco Exposure tildeles, eller ved å be om hjelp fra stoffkartotekkontakt eller systemadministrator.

Trenger du bistand under registrering: Kontakt EcoOnline Support på tlf.: 33 01 68 20 eller systemadministratorer ved Seksjon for HMS og beredskap.

Tilgang til registrering: Ansatte og studenter som skal registrere en eksponering (enten for seg selv eller andre) må først få egen tilgang til Eco Exposure. Ta kontakt med din stoffkartotekkontakt hvis du trenger tilgang til registeret. For stoffkartotekkontakter: Tildele lisens i Eco Exposure.

NTNUs generelle anbefaling: Hver og en registrerer seg selv, inkludert studenter. Faglig veileder (faglærer) er ansvarlig for informasjon og opplæring til studenter.

Enhetene kan velge andre måter å løse registreringen på hvis det er hensiktsmessig. Eksempel: Utvalgte personer kan samle opplysninger og registrere for grupper av ansatte/studenter. Se veiledning med fremgangsmåte for å registrere eksponering på studentgrupper i forbindelse med laboratoriekurs.

Gjesteforelesere og andre på kort visitt ved NTNU: Det anbefales at enheten velger en ansatt til å samle inn opplysninger og registrere for gjestene.

Enhetene må dokumentere hvordan de informerer ansatte og studenter om registeret og hvordan de løser selve registeringen.

Noen viktige opplysninger:

For å kunne registrere en eksponering, må det være tilknyttet et sikkerhetsdatablad eller informasjonsblad. Sikkerhetsdatablad og informasjonsblad som allerede ligger i databasen kan enkelt hentes inn.
Der hvor den typen dokumentasjon mangler, kan man lage informasjonsblad ved hjelp av Local Publisher. Ta kontakt med din stoffkartotekkontakt for å få lisens til Local Publisher.
For å kunne registrere en eksponering må risikovurdering av iboende egenskaper være utført. Ta kontakt med systemadministratorene i Seksjon for HMS og beredskap hvis dette mangler.

Hvem skal registreres?

Ansatte og studenter skal registreres i henhold til kravene for de ulike eksponeringsfaktorene, angitt i avsnittene nedenfor.

Kreftfremkallende og mutagene kjemikalier

NTNU skal ifølge forskriften ha register over arbeidstakere og studenter som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene (arvestoffskadelige) kjemikalier. NTNU tolker dette slik at alle ansatte og studenter som arbeider med slike kjemikalier skal registreres, så lenge det ikke kan utelukkes at eksponering kan skje. Dersom eksponering kan utelukkes må det dokumenteres. Ansatte og studenter som ikke selv arbeider med kjemikaliene skal ikke registreres, med mindre det oppstår et avvik der alle i rommet kan bli eksponert.

I praksis vil dette si at ansatte og studenter som arbeider med kjemikalier merket med minst en av risiko-/faresetningene gjengitt i tabell 1 skal registreres.

Tabell 1 viser risikosetninger og faresetninger som krever registrering (jf. forskrift om utførelse av arbeid § 31-1):

Andre faresetninger (for eksempel H341 - Mistenkes å kunne gi genetiske skader eller H351 - Mistenkes å kunne forårsake kreft) utløser IKKE krav om registrering. Enheten kan velge å inkludere kjemikalier merket med H341 og / eller H351. Se Forskrift om utførelse av arbeid, §31-1a for nærmere informasjon.

Annet arbeid og situasjoner som krever registrering:

Arbeid som er beskrevet i Forskrift om utførelse av arbeid, §31-1b.
Arbeidsoppgaver hvor ansatte kan komme i kontakt med kreftfremkallende/mutagene kjemikalier og kun har personlig verneutstyr som beskyttelse. Eksempel: ved skifte av filter i ventilasjonskanaler knyttet til avtrekk hvor kjemikalier med merking som i tabell 1 er blitt brukt.
Avvikssituasjoner (søl, «utblåsning», ventilasjonssvikt e.l.) som medfører eksponering av alle som er til stede, også de som ikke direkte arbeider med de angitte kjemikaliene.
Arbeid med andre stoff/faktorer som er merket som kreftfremkallende i sikkerhetsdatablad eller i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier, vedlegg 1 (liste over grenseverdier for forurensinger i arbeidsatmosfæren).

Se mer informasjon under ofte stilte spørsmål.

Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling, arbeidssted, opplysninger om hvilke farlige kjemiske stoffer arbeidstakeren arbeider med, hvordan arbeidet foregår (inkludert arbeidsmetoder, vernetiltak, for eksempel bruk av spesialavtrekk og personlig verneutstyr o.l.), i hvilken form og hvilke konsentrasjoner kjemikaliene forekommer, tidspunkt og varighet for arbeidet. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene.

Bly

NTNU skal ha register over alle arbeidstakere og studenter som arbeider med bly og blyforbindelser, så lenge det ikke kan utelukkes at eksponering kan skje. Dersom eksponering kan utelukkes må det dokumenteres.

Registeret skal inneholde navn, fødselsnummer, stilling, arbeidssted, hvordan arbeidet foregår (inkludert arbeidsmetoder, vernetiltak, for eksempel bruk av spesialavtrekk og personlig verneutstyr o.l.), i hvilken form og hvilke konsentrasjoner bly/blyforbindelser forekommer, tidspunkt og varighet for arbeidet. Registeret skal bare inneholde disse opplysningene.

Biologiske faktorer

NTNU skal ifølge forskriften ha register over arbeidstakere og studenter som er eller har vært eksponert for biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4, samt faktorer i smitterisikogruppe 2 som har merknad D i vedlegg 2 til forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

NTNU tolker dette slik at alle ansatte og studenter som arbeider med biologiske faktorer i disse smitterisikogruppene skal registreres, så lenge det ikke kan utelukkes at eksponering kan skje. Dersom eksponering kan utelukkes må det dokumenteres. Ansatte og studenter som ikke selv arbeider med slike biologiske faktorer skal ikke registreres, med mindre det oppstår et avvik der alle i rommet kan bli eksponert.

Annet arbeid og situasjoner som krever registrering:

Arbeidsoppgaver hvor ansatte kan komme i kontakt med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4 og kun har personlig verneutstyr som beskyttelse. Eksempel: ved skifte av filter i ventilasjonskanaler knyttet til avtrekk hvor biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4 har blitt brukt.
Avvikssituasjoner (søl, «utblåsning», ventilasjonssvikt e.l.) som medfører eksponering av alle som er til stede, også de som ikke direkte arbeider med de angitte biologiske faktorene.

Se Forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg 2 for oversikt over faktorer i smitterisikogruppe 3 og 4.

I henhold til forskriften skal registeret inneholde opplysninger om den type arbeid som er utført og om mulig den biologiske faktor arbeidstakerne har arbeidet med. Registeret skal også inneholde opplysninger om eksponeringer i forbindelse med eventuelle ulykker og uhell. Gjennom bruk av Eco Exposure vil også navn, fødselsnummer, stilling, arbeidssted, hvordan arbeidet foregår (inkludert arbeidsmetoder, vernetiltak, for eksempel bruk av spesialavtrekk og personlig verneutstyr o.l.), tidspunkt og varighet for arbeidet bli registrert.

Støv med asbestfiber

NTNU skal ha register over alle arbeidstakere og studenter som skal gjennomgå helseundersøkelse på grunn av at de kan bli eller har vært eksponert for asbestfiber i arbeid for NTNU (Ihht. Forskrift om utførelse av arbeid § 4-1 1).

NTNU har ingen ansatte eller studenter som arbeider med asbest til daglig, for eksempel utføres all asbest-sanering av eksterne firma. Avvikssituasjoner kan medføre eksponering og krav om registrering. Dersom NTNU-ansatte eller studenter kommer i kontakt med asbest er dette imidlertid oftest tilfeldig, og i så små doser at det ikke regnes som eksponering. Behovet for registrering kan vurderes i forbindelse med målrettede helseundersøkelser. Se Forskrift om utførelse av arbeid § 31-2 for hvilke opplysninger som skal registreres i disse tilfellene.

Helsefarlige stoffer ved bergarbeid

NTNU skal ha register over arbeidstakere og studenter som utsettes for helsefarlige stoffer ved bergarbeid. Ansatte ved NTNU utfører ikke bergarbeid slik det er definert i Forskrift om utførelse av arbeid §1-4, pkt. 7). Det utføres derimot laboratoriearbeid med håndtering av bergarter som kan medføre eksponering for helseskadelige stoffer med egenskaper som utløser krav om registrering (for eksempel kvarts, asbest, ioniserende stråling). Avvikssituasjoner kan medføre eksponering og krav om registrering. For å finne ut om registrering er nødvendig må ansatte og studenter til enhver tid ha kunnskap om hva man håndterer, og hvilke eksponeringer dette kan medføre.

Registeret skal inneholde opplysninger om navn, alder, stilling, arbeidsplass, arbeidets art og eksponeringens art, grad og varighet. Gjennom bruk av Eco Exposure vil også hvordan arbeidet foregår (inkludert arbeidsmetoder, vernetiltak, for eksempel bruk av spesialavtrekk og personlig verneutstyr o.l.), tidspunkt og varighet for arbeidet bli registrert.

Ioniserende stråling

NTNU skal ha register over arbeidstakere og studenter som arbeider med ioniserende stråling, så lenge det ikke kan utelukkes at eksponering kan skje. Dersom eksponering kan utelukkes må det dokumenteres. I praksis vil dette si følgende:

Ved arbeid med kilder hvor strålingen kan kontrolleres (f.eks. settes i lukket posisjon eller slås av og på) er det ikke nødvendig å føre ansatte/studenter i register så lenge det kan dokumenteres at eksponering utover normale bakgrunnsnivå ikke kan forekomme.
Ved arbeid med åpne kilder skal ansatte og studenter føres i register

Også ansatte/studenter som ikke arbeider med ioniserende stråling, men som likevel kan være utsatt for eksponering i arbeidet utover normale bakgrunnsnivåer, må registreres.

Se mer informasjon under ofte stilte spørsmål.

Det skal registreres opplysninger om navn, adresse, fødselsnummer, nåværende arbeid, tilsettingstid og individuelt målte stråledoser. Gjennom bruk av Eco Exposure vil også hvordan arbeidet foregår (inkludert arbeidsmetoder, vernetiltak, for eksempel bruk av spesialavtrekk og personlig verneutstyr o.l.), tidspunkt og varighet for arbeidet bli registrert.

Type eksponering og regelverk

Ifølge Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 31 skal NTNU ha register over arbeidstakere som utsettes for følgende faktorer:

Kreftfremkallende kjemikalier
Mutagene (arvestoffskadelige) kjemikalier
Bly og blyforbindelser
Helsefarlige stoffer ved bergarbeid
Ioniserende stråling
Biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4
Støv med asbestfiber

Kravene til registrering varierer fra faktor til faktor og er beskrevet i detalj under Hvem skal registreres?

Arbeid som utføres som praktisk opplæring av studenter, med undervisning eller forskning som formål, er underlagt arbeidsmiljølovens bestemmelser når arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for liv og helse, jf § 1 i forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere.

Dette gjelder for eksempel når det i undervisningen brukes stoffer som kan innebære fare for liv og helse. Studentenes rettigheter og plikter i det systematiske HMS-arbeid er i slike tilfeller de samme som for ansatte, og studentene skal også registreres.

NTNU er underlagt substitusjonsplikten i Arbeidsmiljøloven (§4-5 annet ledd), og skal aktivt søke å bytte ut helsefarlige kjemikalier og biologiske materialer så langt det er mulig. Dette innebærer at NTNU skal unngå bruk av stoffer/materialer som krever registrering.

Hvorfor eksponeringsregister?

Eksponeringsregisteret har flere formål:

Gir oversikt over arbeidstakernes bruk av de definerte helsefarlige faktorene. På bakgrunn av dette kan enheten iverksette tiltak for å forebygge eksponering.
Danner underlag for å tilby helseoppfølging til ansatte og studenter.
Dokumentasjon av eksponeringer som kan gi yrkesskade eller sykdom.
Oppfølging av arbeidsgivers plikt til å kartlegge og følge opp arbeidsmiljøet.

Innsyn i eksponeringsregisteret

Ansatte og studenter som er oppført i et eksponeringsregister skal være kjent med dette og ha adgang til de opplysningene som gjelder egen person.
Opplysninger av ikke personlig art skal gjøres kjent for arbeidstakerne.

Registeret skal også være tilgjengelig for verne- og helsepersonale, verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, andre personer som har som særlig oppgave å ivareta sikkerhet og helse på arbeidsplassen og Arbeidstilsynet (Forskrift om utførelse av arbeid §31-6).

Ved NTNU løses kravene om tilgjengelighet slik:

Ansatte og studenter får tilgang til egne opplysninger, uavhengig av om de registrerer seg selv eller ikke.
Bedriftslege og bedriftssykepleier ved bedriftshelsetjenesten har tilgang til alle opplysninger i eksponeringsregisteret.
Systemadministratorer ved Seksjon for HMS og beredskap (sentrale stoffkartotekkontakter) har tilgang til alle opplysninger i eksponeringsregisteret.
Hovedverneombud (HVO) har tilgang til alle opplysninger i registeret. Øvrige verneombud får relevante opplysninger på forespørsel til Seksjon for HMS og beredskap
AMU-medlemmer og Arbeidstilsynet får relevante opplysninger på forespørsel til Seksjon for HMS og beredskap
"Andre personer med særlig oppgave å ivareta sikkerhet og helse på arbeidsplassen" (sitat forskrift om utførelse av arbeid, §31-6), for eksempel arbeidsgiver eller HMS-koordinator, får relevante opplysninger på forespørsel til Seksjon for HMS og beredskap

Hvor lenge skal opplysningene oppbevares?

Det er ulike krav til hvor lenge opplysninger om den enkelte ansatte/student skal oppbevares:

Eksponering for biologiske faktorer:

Register skal oppbevares i minst 10 år etter at eksponeringen er opphørt. I følgende tilfeller skal registeret oppbevares i inntil 40 år etter den siste kjente eksponering som kan medføre infeksjon:
- med biologiske faktorer som er kjent for å kunne fremkalle vedvarende eller skjulte infeksjoner,
- som på bakgrunn av den nåværende viten ikke kan påvises før sykdommen bryter ut mange år senere,
- som har en særlig lang inkubasjonstid før sykdommen bryter ut,
- som medfører en sykdom som av og til blusser opp igjen over en lengre periode til tross for behandling eller som kan medføre alvorlige følgesykdommer på lang sikt.

Eksponering for kreftfremkallende kjemikalier, mutagene kjemikalier, bly og blyforbindelser, helsefarlige stoffer ved bergarbeid, støv med asbestfibre, ioniserende stråling:

Minst 60 år etter at eksponeringen er avsluttet.

Dersom virksomhet med eksponeringsregister opphører, skal registeret overføres til Arbeidstilsynet.

Ofte stilte spørsmål

Må alle som arbeider med kreftfremkallende/mutagene kjemikalier, bly/blyforbindelser, ioniserende stråling og biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 og 4 registreres, uansett type arbeid, varighet på arbeidet og arbeidsforhold?

I henhold til NTNU sin fortolkning av regelverket skal alle som arbeider med de angitte faktorene i utgangspunktet registreres. I enkelte tilfeller kan det være mest riktig å ikke registrere – forutsatt at man med sikkerhet kan dokumentere at ansatte/studenter ikke eksponeres for de aktuelle faktorene (f.eks. ved at arbeidet pågår i lukket system). Seksjon for HMS og beredskap kan bistå med fortolkning av regelverket i forbindelse med slike situasjoner.

Sikkerhetsdatabladet for et ufortynnet kjemikalie er merket slik at det utløser krav om registrering, men jeg arbeider med en fortynning av det rene kjemikalet. Må jeg i register?

Merking og andre opplysninger i sikkerhetsdatablad for rene kjemikalier gjelder ikke nødvendigvis for fortynninger av de samme kjemikaliene. Hvis det lages fortynninger må det i enkelte tilfeller også lages informasjonsblad med merking som avgjør om du skal i register eller ikke. Se vedlegg med veiledning om når det skal lages informasjonsblad og hvordan fortynninger/stoffblandinger skal merkes.

Jeg arbeider med stoff som er merket med rød varseltrekant i stoffkartoteket. Må jeg i register?

Nei, ikke nødvendigvis, bare hvis stoffene du håndterer er merket med en eller flere av faresetningene du finner i tabell 1. Rød varseltrekant alene er ikke en direkte indikasjon på at stoffet utløser krav om registrering.

Når jeg lager en eksponering og skal legge til et kjemikalie så hadde jeg forventet at bare de kjemikaliene som hadde H340, H350 eller H350i var de jeg kunne «velge» å legge til eksponeringen. Slik det er nå kan jeg også velge andre kjemikalier, det er antagelig de som har H341 og H351. Er det noen grunn til at det er slik? For det bare kjemikalier med H340, H350 eller H350i vi skal registrere eksponering på?

Du har rett i at det er stoffer med merking H341 og H351 som dukker opp i tillegg til H340/H350/H350i. Som du sier er det kun de som er merket H340/H350/H350i som utløser krav om register. Men siden vi har valgt å sette rød varseltrekant på stoffene som er merket med H341/H351 så vil disse også dukke opp i lista over stoff som kan legges til en eksponeringsregistrering. Grunnen til at vi velger å sette rød varseltrekant også på disse stoffene er at vi ønsker at folk skal være særlig oppmerksomme på disse stoffene, for selv om de «bare» er merket som «mulig kreftfremkallende/mutagene», så indikerer det at de har helsefarlige egenskaper som man ikke skal eksponeres for. I tillegg er det ikke utenkelig at merkingen på disse stoffene vil oppgraderes til H340/H350/H350i på et senere tidspunkt. Se også svaret over.

Ved registrering av eksponering må jeg velge et arbeidssted. Kan jeg velge et bygg som arbeidssted, og så under kommentar beskrive nærmere på hvilket rom arbeidet/eksponeringen skjedde? Dette kan kanskje være praktisk når lokasjonstreet er noe uryddig på grunn av mange underlokasjoner med kjøleskap og frysere?

Det er fullt mulig å velge bygg som arbeidssted og deretter beskrive nøyaktig arbeidssted i kommentarfeltet. Ulempen med dette vil være at alle stoffer som ligger på alle lokasjoner i hele bygget vil komme med på lista over stoffer dere kan velge å knytte til eksponeringsregistreringen. Antagelig vil det også kunne dukke opp flere datablad som gjelder samme stoff (f.eks. datablad på samme stoff fra ulike leverandører). Dermed kan det bli uoversiktlig med tanke på å legge til riktig datablad til de ulike eksponeringene. Et alternativ kan være å velge en «mellomlokasjon» i lokasjonstreet som arbeidssted i stedet for selve bygget, og deretter beskrive nøyaktig arbeidssted i kommentarfeltet. Dette vil redusere antallet datablad på lista over de som kan legges til registreringen.

I forbindelse med arbeid med ioniserende strålekilder bruker jeg persondosimeter. Resultatene fra persondosimeteret skal rapporteres til og registreres hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, jfr. Strålevernforskriften §33. Skal jeg i tillegg registrere mitt arbeid med ioniserende strålekilder i Eco Exposure?

Ja, det skal du.

Jeg jobber med ioniserende strålekilder som er omgitt av skjerming som inneholder bly. Skal jeg registrere eksponering for både ioniserende stråling og bly?

Forskrift om utførelse av arbeid §31-1 krever register over ansatte/studenter som arbeider med bly/blyforbindelser, så lenge det ikke kan dokumenteres at eksponering er utelukket. Ved håndtering av blyholdige materialer som brukes som skjerming mot stråling må det gjøres en vurdering av om:

Håndteringen av skjermingen kan regnes som «arbeid med bly/blyforbindelser»
Det kan dokumenteres at eksponering for bly/blyforbindelser er utelukket

Kommentar til Forskrift om utførelse av arbeid §31-1 presiserer samtidig at bruk av personlig verneutstyr (PVU) ikke skal tillegges vekt ved vurdering av om arbeidstakere skal registreres, selv når konsekvent og riktig bruk av hensiktsmessig PVU vil kunne gi tilfredsstillende beskyttelse.

For å registrere eksponering i Eco Exposure må det finnes et sikkerhetsdatablad (SDS) eller informasjonsblad for den aktuelle faktoren i stoffkartoteket. Gjelder dette også for ioniserende strålekilder?

Ja, det gjør det. Hvis man har fått tilsendt SDS fra leverandør av strålekilden så skal dette legges inn i stoffkartoteket. Hvis strålekilden ikke kommer med eget SDS må det lages informasjonsblad. Sentral strålevernkoordinator ved NTNU har vurdert muligheten for å lage «generelle informasjonsblad» for strålekilder som kan brukes av flere, men har konkludert med at det blir mest riktig når informasjonsbladene lages på den enkelte enhet og for den enkelte strålekilde.

Hva med kravet om at plassering av strålekilder skal unntas offentlighet? Blir ikke plasseringen synlig når man legger inn et sikkerhetsdatablad/informasjonsblad i stoffkartoteket?

Det stemmer at Offentleglova §24, tredje ledd sier følgende: «Plassering av strålekilder skal unntas offentlighet, fordi innsyn kan lette gjennomføring av straffbare handlinger, utsette enkeltpersoner for fare eller lette gjennomføring av handlinger som kan skade ytre miljø». Kravet til å «skjule» databladene på ioniserende strålekilder er ivaretatt når de legges i NTNUs stoffkartotek, siden dette er et system som ikke er åpent for offentligheten (det er kun ansatte og studenter ved NTNU som har tilgang via Feide-pålogging).

For å gjøre tilstedeværelsen av strålekilder minst mulig synlig for brukere i stoffkartoteket må imidlertid lokasjoner hvor det finnes datablad på strålekilder gis et nøytralt navn.

Dersom det anses som nødvendig å skjule sikkerhetsdatabladene ytterligere av sikkerhetsmessige årsaker, kan personer som har administrator-tilgang i stoffkartoteket hake av «synlig kun under søk» i produktinformasjonen for aktuelle kilder.

En person som ikke er ansatt ved NTNU utfører arbeid i NTNUs lokaler, og arbeider med faktorer som utløser krav om eksponeringsregister. Skal vedkommende føres inn i NTNU sitt eksponeringsregister?

I henhold til forskrift om utførelse av arbeid, § 31-1 flg , jf. § 1-3 er det arbeidsgiver som skal sørge for at bestemmelsene overholdes. Dersom vedkommende ikke er ansatt i NTNUs tjeneste, vil vedkommende i utgangspunkt ikke omfattes av NTNUs register. Arbeidsmiljøloven § 2-2 om arbeidsgivers ansvar for andre enn egne arbeidstakere, omhandler krav til et forsvarlig arbeidsmiljø, og register er ikke omfattet her.

Kan det å stå registrert i et eksponeringsregister føre til vansker med å få livsforsikring?

Et forsikringsselskaps adgang til eksponeringsregisteret rekker ikke lenger enn vedkommende arbeidstakers rett til opplysninger om seg selv. Arbeidstaker må altså samtykke til at forsikringsselskap skal kunne innhente opplysninger om arbeidstakers helsetilstand fra tredjepersoner (arbeidsgiver i dette tilfellet). Vanlig praksis er at forsikringsselskapet ber om å innhente opplysninger fra lege etter samtykke fra angjeldende. Pasientens helsetilstand skal som den klare hovedregel dokumenteres i form av bearbeidede opplysninger, dvs. gjennom erklæring fra behandlende lege. Forsikringsavtaleloven § 8-1 fastslår at samtykket skal være begrenset til det som trengs på hvert trinn i forsikringssaken. Samtykket skal være frivillig, informert og uttrykkelig. Når det gjelder eksponeringsregisteret, skal slikt register ikke inneholde flere opplysninger enn de som er nevnt i forskriften, spesielt ikke opplysninger av personlig karakter, slik som medisinske opplysninger. Det er derfor ikke grunnlag for å anta at det å stå registrert i seg selv skal kunne føre til vansker med å få livsforsikring.

Hvordan finner personer, som bruker engelsk som språk i Eco Exposure, norskspråklige sikkerhetsdatablader?

Se beskrivelse under "FAQ" på den engelskspråklige versjonen av denne wikien.