Veiledning til ny studieforskrift ved NTNU - Kunnskapsbasen
Veiledning til ny studieforskrift ved NTNU
Veiledning til NTNUs studieforskrift
Innholdsfortegnelse [-]
- Veiledning til NTNUs studieforskrift
- Bakgrunn
- Overgangsbestemmelser § 8-2
- Generelt om lov, regelverk og vedtaksmyndighet
- Kap 1 Generelle bestemmelser – Definisjoner
- Kap 2 Grader og yrkesutdanninger
- Kap 3 Studierett og permisjoner
- Kap 4 Studier § 4-1
- Kap 5 Vurdering
- Tre-gangers regelen § 5-4
- Vurdering § 5-6
- Ordinær vurdering
- Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) for skriftlig eksamen under tilsyn og muntlig § 5-6 (1)
- Utsatt eksamen for andre typer vurderinger § 5-6 (2)
- Gjentak av vurderinger § 5-6 (3)
- Forbedring av karakter § 5-6 (4)
- Tilrettelagt vurdering § 5-7
- Språk ved skriftlig vurdering § 5-8
- Masteroppgave /hovedoppgave § 5-9
- Veiledet praksis § 5-10
- Bruk av ekstern sensor § 5-14
- Kap 6 Begrunnelse, klage og fusk
- Kontakt
(Sist oppdatert 20.12.2022)
Bakgrunn
Studentenes rettigheter og plikter skal være de samme ved NTNU, uavhengig av hvilken campus de tilhører. Ulikheter skal være faglig begrunnet.
For sivilingeniørutdanningen, den 5-årige lektorutdanningen og de 3-årige ingeniørutdanningene har rektor opprettet sentrale forvaltningsutvalg:
- Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS),
- Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (FUL)
- Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (FUI)
Forvaltningsutvalgene skal ivareta den tverrfakultære koordineringen av utdanningene, utvikle felles kvalitetskrav for studieprogrammene og gi råd til rektor om utvikling av studieporteføljen.
Nedenfor kommenteres innholdet i forskriftens bestemmelser. Vi går ikke inn på alle punktene i forskriften, kun det som er mest vesentlig.
Overgangsbestemmelser § 8-2
Tap av studierett § 8-2 (3)
For studenter som er tatt opp før 01.01.16, vil tap av studierett vurderes etter det regelverket som er til gunst for studenten hvis det er konflikt mellom ny og gammel studieforskrift. Dette gjelder uten tidsbegrensning.
Generelt om lov, regelverk og vedtaksmyndighet
Lov om universiteter og høyskoler
Universitets- og høyskoleloven (uhl) har en rekke bestemmelser som regulerer høyere utdanning. Det er også fastsatt nasjonale forskrifter til enkelte bestemmelser i loven. Universitet og høyskoler har myndighet til å fastsette forskrifter innenfor bestemte områder. Disse kan ikke være i strid med loven eller forskrifter som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, som f.eks. forskrifter om rammeplaner.
Studieforskriften
Det er Styret selv som vedtar forskrift om gjennomføring av eksamen og adgang til å prøve på nytt, adgang til ny praksisperiode og bestemmelser om oppmelding, jf uhl § 3-9 (7).
Innledningsvis i studieforskriften har vi tatt inn en generell setning om at der forskriften sier «fakultetet» eller «fakultetet selv» innebærer dette at myndigheten utøves på delegasjon fra rektor. Dette ivaretar rektors mulighet for å gripe inn overfor fakultetene, samtidig som det fremgår tydelig i de enkelte bestemmelsene i forskriften hvem som fatter vedtakene. Der det står «fakultetet selv» har fakultetet ikke adgang til å videredelegere myndigheten.
Utfyllende regler til studieforskriften § 8-1
Fakultetet kan gi utfyllende regler til forskriften. Der det er opprettet sentrale forvaltningsutvalg, er det rektor som gir utfyllende regler. Utfyllende regler kan ikke være i strid med bestemmelsene i den overordnede forskriften, men skal utfylle denne.
Studieplan og emnebeskrivelser § 4-2
Alle studieprogram skal være beskrevet i en studieplan. I studieplanen finner du oppbyggingen av studieprogrammet, studieretninger og hvilke emner som inngår. I emnebeskrivelsen er det fastsatt hvordan det enkelte emne skal gjennomføres, og på hvilken måte studentene skal prøves.
Myndigheten til å vedta studieplan for sivilingeniørutdanningen, de 5-årige lektorutdanningene og de 3-årige ingeniørutdanningene er delegert til rektor som har videredelegert sin myndighet til forvaltningsutvalgene. Studieplan og emnebeskrivelser gjelder for ett studieår og revideres hvert år.
Enkeltvedtak overfor studentene
Studenten «eies» av fakultetet. Fakultetet avgjør derfor de fleste saker som gjelder enkeltstudenter. Avgjørelser som er enkeltvedtak kan påklages til NTNUs nemnd for studentsaker (tidligere NTNUs klagenemnd). Navnet ble endret i uhl § 5-1 dem 17.06.22. Adgangen til å påklage enkeltvedtak skal ivareta studentenes rettsikkerhet og sikre at det ikke fattes urimelige vedtak.
Der det har vært behov for en sentral koordinering treffes avgjørelsene av rektor, f.eks. avgjørelser om tilrettelegging av vurdering. Myndighet til å treffe avgjørelser om tilrettelegging av vurdering er delegert til avdelingsdirektør ved Avdeling for studieadministrasjon (SA).
Kap 1 Generelle bestemmelser – Definisjoner
Studieforskriften regulerer studentenes rettigheter og plikter ved NTNU, og skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene og vurderingene.
Studieprogram
Studieprogram defineres som «en studieenhet som består av en samling emner med totalt læringsutbytte som tilbys studenter å søke på og bli tatt opp til. Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke nytt opptak for å ta nye emner innenfor studieprogrammet.»
Merk at dette er en definisjon som omfatter mer enn studier som fører frem til grad.
Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) legger denne definisjonen til grunn. Definisjonen vil f.eks. omfatte årsstudier og videreutdanningsstudier som ikke fører frem til grad, men som gir opptak til et sett med emner med et totalt læringsutbytte. Opptak til enkeltemner omfattes ikke av definisjonen.
Vurdering
Vurdering brukes som det overordnede begrepet om prøvingen av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette skal gi grunnlag for å fastsette karakteren i emnet.
Studieforskriften gir ingen føringer angående hvilken måte studentene kan prøves på. Her vil universitets- og høyskoleloven sette rammene gjennom bestemmelsen i uhl § 3-9 (1) som sier at institusjonen skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium.
Delvurdering
Delvurdering defineres som en prestasjon som gis karakter (bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått) og som inngår i beregningen av endelig karakter i emnet. Sammenslåing av karakter fra delvurderinger gjøres automatisk via FS. Gis det en poengsum på vurderingen, men ikke samtidig en karakter, vil dette ikke defineres som en delvurdering.
Mappevurdering
NTNUs styre vedtok definisjon av «mappevurdering» 11.03.21 (S-sak 19/21). Den nye definisjonen gjelder fra studieåret 2022/2023 og er § 5-11 i studieforskriften.
Følgende definisjon ble vedtatt: Mappevurdering er en vurderingsform der endelig karakter fastsettes på grunnlag av ett eller flere arbeider som utføres i løpet av den tiden emnet pågår eller samlet mot slutten av emnet. Prosess og progresjon kan inngå i denne vurderingen. Skriftlig eksamen under tilsyn eller vurderingsformer som ikke kan etterprøves kan ikke inngå som del av mappevurdering.
Det er utarbeidet en egen veileder for mappevurdering.
Kap 2 Grader og yrkesutdanninger
Her gis en oversikt over hvilke grader og yrkesutdanninger NTNU er gitt rett til å tildele etter nasjonal forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler. Det er også tatt inn bestemmelser om når tilleggsbetegnelsene sivilingeniør og siviløkonom kan gis på vitnemålet. Kapittelet har videre en bestemmelse om at NTNU kan inngå fellesgrader, og at det er NTNUs studieforskrift som gjelder når studenter på fellesgradsprogram avlegger vurdering ved NTNU.
Dersom bachelorgraden ikke bygger på et tilrettelagt studieprogram, må likevel kravet om fordypning på minst 80 studiepoeng være oppfylt. Det samme gjelder krav til fellesemner der det er bestemt av NTNUs styre, jf § 2-3 bokstav c. Studenten skal ha den gradsbenevnelsen som er etablert ved NTNU og som følger av fordypningen. Det utstedes ikke vitnemål uten gradsbenevnelse.
Etter forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning er det et krav at minst 60 studiepoeng må være avlagt ved institusjonen for at institusjonen skal kunne tildele grad. Ved fellesgrader må minst 30 studiepoeng være avlagt ved NTNU. Fakultetet, eventuelt rektor, kan fastsette at inntil 90 studiepoeng må være nye for at ny grad skal tildeles. Den nye graden må som hovedregel ha en annen faglig fordypning enn tidligere grad.
Kap 3 Studierett og permisjoner
Adgang til å ta emner utenfor utdanningsplan § 3-1 (3)
Studenter som er tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne kan melde seg til vurdering i andre emner hvis de fyller kravene og emnet ikke er adgangsbegrenset. Dette gir en mulighet for at studentene kan ta emner på tvers. Fakultetene må hvert år, i forbindelse med revideringen av studieplanene, vurdere hvilke emner som skal være adgangsbegrenset, dvs. om det av kapasitetshensyn er behov for å adgangsbegrense et emne, f.eks. på grunn av aktiviteter underveis i emnet, lab-øvinger mv. Hvilke emner som skal være adgangsbegrenset vedtas hvert år av rektor i februar/mars for kommende studieår.
Enkelte emner kan ha studierettskrav for at studenten skal kunne melde seg til vurdering i emnet og få adgang til undervisningen. Dette betyr at kun de studentene som er tatt opp til et studieprogram der emnet inngår kan melde seg til emnet. Om det er behov for å ha studierettskrav avgjøres av den som har myndighet til å vedta studieplan.
Også studenter som har fullført en grad ved NTNU kan innen en gitt frist søke om adgang til enkeltemner forutsatt at emnene ikke er adgangsbegrenset. Begrunnelsen for denne ordningen er at dersom det er kapasitet bør tidligere studenter enkelt kunne ta emner ved NTNU også etter at de har fullført en grad. Dette som ledd i å oppdatere sin kunnskap og prinsippet om livslang læring. Også de som tidligere har avlagt grad ved HiST, HiG og HiÅ vil ha denne muligheten.
Studierett og forsinkelse § 3-3
Studierett gir rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og vurdering i samsvar med det som fastsettes i studieplan og emnebeskrivelser. Det er da rimelig at institusjonen stiller visse krav til progresjon i studiet for at studenten skal få beholde studieretten.
Studenten kan miste studieretten dersom studieprogrammet ikke er fullført på normert tid med tillegg av 50 %. Dette innebærer at en student på et 3-årig bachelorprogram vil beholde studieretten i 1 ½ år utover normert studietid. En student på et 5-årig integrert program vil beholde studieretten i 2 ½ år utover normert tid. Permisjoner går utenom dette. I tillegg kan det avtales individuell utdanningsplan som gir lengre studietid.
Det er videre et krav for å beholde studieretten at studenten har avlagt studiepoeng de siste tre semestrene i det studieprogrammet studenten er tatt opp til. Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) har kommentert at bestemmelsen er problematisk for medisinstudiet hvor studieopplegget er organisert slik at de avlegger en eksamen på 60 studiepoeng og at stryk da kan medføre at studenten kan miste studieretten. Vi understreker at dette er en «kan-bestemmelse», og at det skal foretas en rimelighetsvurdering før det fattes vedtak om tap av studierett. MH, som har et spesielt studieopplegg som skiller seg nokså mye fra de øvrige studieprogrammene, bør derfor ikke gjøre bestemmelsen gjeldende overfor sine studenter.
Der den tidligere studieforskriften har bestemmelser som er gunstigere for studenten med hensyn til tap av studierett, gjelder disse for studenter tatt opp før 01.01.16, uten tidsbegrensning.
Permisjon § 3-4
Studenter som får barn i løpet av studietiden har rett til permisjon. Det samme gjelder ved førstegangstjeneste, verv i studentpolitiske organer og når det foreligger andre særlige grunner (f.eks. sykdom).
Ellers vil en student som hovedregel få innvilget permisjon hvis han/hun har avlagt minst 30 stp av emnene som inngå i studieprogrammet uten å grunngi søknaden. Fakultetet kan bestemme at studenten må begrunne søknaden der praksis inngår i studieprogrammet. Dette fordi det kan være begrenset tilgang på praksisplasser. Permisjon gis fortrinnsvis for et helt studieår.
Kap 4 Studier § 4-1
Rektor har myndighet til å opprette og nedlegge studieprogram på 60 studiepoeng eller mer.
Fakultetet oppretter og nedlegger studier på mindre enn 60 studiepoeng, herunder emner. For emner i de 5-årige lektorprogrammene skal dette skje i samråd med rektor. Rektor (videredelegert til forvaltningsutvalget) oppretter og nedlegger emner i sivilingeniørutdanningen og de 3-årige ingeniørutdanningene. Årsaken til at dette er ulikt er at fakultetet forvalter de disiplinfaglige emnene som inngår i lektorprogrammene.
Rektor gis fullmakt til å endre navn på studieprogram og fastsette prosedyrer for etablering av nye studier. Som universitet er NTNU selvakkrediterende, hvilket betyr at institusjonen selv kan bestemme hvilke studier som skal opprettes. Men det er et krav at disse tilfredsstiller NOKUTs standarder og kriterier. Rektor har vedtatt retningslinjer for opprettelse av studier ved NTNU. Se kvalitetssikring av studieporteføljen.
Kap 5 Vurdering
Tre-gangers regelen § 5-4
Etter studieforskriften har studenten tre forsøk til hver eksamen. Fakultetet kan innvilge et fjerde forsøk etter søknad fra studenten. Studenten kan også søke om et femte og siste forsøk, men studenten må da vise til et særskilt behov for et femte forsøk. Terskelen for å innvilge et fjerde forsøk er lav, mens innvilgelse av et femte forsøk stiller krav om en spesiell grunn.
Rektor har vedtatt felles retningslinjer for innvilgelse av fjerde og femte eksamensforsøk for å sikre lik praksis ved fakultetene (rektorvedtak 9/2018, ephorte 2018/8881).
Tidligere studieforskrift ved NTNU hadde ingen begrensninger i antall forsøk ved stryk. For studenter som er tatt opp ved NTNU før 01.01.2016, vil forsøk telles fra og med studieåret 2016/2017 da disse ikke har hatt denne regelen tidligere. Dette betyr at de starter på 0 fra studieåret 2016/2017 og at forsøk før dette tidspunktet ikke blir medregnet. Dette gjelder også der studenten har bestått emnet og ønsker å forbedre karakteren.
Både HiST, HiG og HiÅ hadde tre-gangers regelen i sine studieforskrifter før fusjonen, hvilket betyr at også forsøk før 01.01.2016 blir medregnet for studenter som var tatt opp ved disse institusjonene. De vil etter NTNUs studieforskrift kunne få innvilget et fjerde forsøk ved søknad og et femte hvis de kan vise til særskilt behov for et femte forsøk.
Studenter ved de tidligere høyskolene som eventuelt tidligere har tatt emner ved NTNU, vil for disse emnene ikke få medregnet antall forsøk før studieåret 2016/2017.
Eksamensforsøk følger person, ikke studierett. Dette innebærer at dersom en student har brukt opp antall forsøk i emnet, vil ikke han/hun få nye forsøk i emnet dersom det søkes nytt opptak eller overgang til et annet studieprogram hvor emnet inngår.
Tellende forsøk er når studenten:
- har bestått eksamen
- får karakteren F / Ikke bestått
- trekker seg etter avmeldingsfristens utløp
- ikke møter til eksamen
- ikke leverer besvarelse i en vurdering / delvurdering i et emne
- har møtt til eksamen, men velger å trekke seg under eksamen
- får sin eksamen annullert på grunn av fusk, forsøk på fusk, falskt vitnemål eller annen uredelig opptreden, jf. uhl § 4-7
Studenter som trekker seg fra eksamen før trekkfristen har ikke brukt et forsøk, heller ikke studenter som har gyldig fravær. Studenter som trekker seg under eksamen fordi han/hun ble syk vil heller ikke ha brukt et forsøk dersom han/hun orienterer eksamensinspektøren og deretter oppsøker lege og leverer legeattest. Studenter som trekker seg under eksamen av andre grunner vil ha brukt et forsøk.
Informasjon om fristen for å trekke seg fra vurdering/delvurdering vil fremgå av Studentweb. Studenter som trekker seg fra vurdering innen fristen for å trekke seg unngår å bruke et forsøk.
Vurdering § 5-6
Etter universitets- og høyskoleloven § 3-9 (1) skal universiteter og høyskoler sørge for at kandidatens kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. «Vurdering» brukes i studieforskriften som overordna begrep om prøvingen av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Forskriften sier ikke noe om på hvilken måte studentene skal prøves. Dette vedtas av den som har myndighet til å vedta studieplan og emnebeskrivelse og skal fremgå av emnebeskrivelsen.
Ordinær vurdering
Studenter skal i størst mulig grad avlegge vurdering eller eksamen ved de ordinære tidspunktene.
Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) for skriftlig eksamen under tilsyn og muntlig § 5-6 (1)
Der det arrangeres eksamen bare én gang pr studieår har studenter som hadde gyldig forfall ved eller stryk ved den siste ordinære eksamen adgang til utsatt eksamen (kont). Dette gjelder for skriftlig eksamen under tilsyn og for muntlig (tradisjonell skoleeksamen) og er det samme som tidligere ordning ved NTNU.
Utsatt eksamen for andre typer vurderinger § 5-6 (2)
For andre typer vurderinger kan det være mer utfordrende å gi utsatt eksamen. Hvis det har betydning for progresjonen i studiet, skal fakultetet sørge for at studenter med gyldig forfall kan få gjennomført sine vurderinger. I tillegg vil studenter som skal levere inn en oppgave eller et arbeid ha krav på utsatt frist dersom studenten ikke kan levere på grunn av sykdom e.l.
Denne bestemmelsen gjelder ikke for studenter som strøk. Hvordan man håndterer stryk ved andre typer vurderinger må fastsettes i utfyllende regler eller i emnebeskrivelsen, jf. neste avsnitt.
Gjentak av vurderinger § 5-6 (3)
Emnebeskrivelsen eller utfyllende regler skal fastsette hvilke vurderinger som må tas opp igjen når studenten ikke har bestått emnet. Her vil det fremgå om studenten må gjenta hele emnet ved stryk eller om kun deler kan gjentas. At dette reguleres i emnebeskrivelsen eller utfyllende regler gir mulighet for tilpassede ordninger ved de ulike studiene.
Forbedring av karakter § 5-6 (4)
Dersom studenten ønsker å forbedre karakteren må dette skje ved de ordinære tidspunktene for vurdering. Som hovedregel må studenten ta opp igjen hele emnet, men emnebeskrivelsen kan fastsette at en student som ønsker å forbedre karakter i emnet, kan ta opp den enkelte delvurdering. Det er beste karakter som gjelder dersom studenten går opp på nytt for å forbedre karakteren.
Tilrettelagt vurdering § 5-7
Etter universitets- og høyskoleloven § 4-3 c har studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen. Disse gruppene vil også kunne ha behov for tilrettelagt vurdering ved f.eks. bruk av spesielle hjelpemidler eller utvidet tid. I enkelte tilfeller kan det også være behov for annen vurderingsform, f.eks. muntlig eksamen i stedet for skriftlig. Det kreves søknad med relevant dokumentasjon som må sendes innen gitte frister. Dersom det gjelder akutt oppståtte behov, skal det så langt det er mulig legges til rette på samme måte.
Språk ved skriftlig vurdering § 5-8
Eksamensoppgaver som gis på norsk mål skal gis både på bokmål og nynorsk. Har alle studentene ønsket samme målform, kan oppgaven gis i bare denne målformen.
Dersom undervisningen har vært på engelsk, skal eksamensoppgaven gis på engelsk. Fakultetet kan bestemme at eksamensoppgaven i tillegg skal gis på norsk, dvs. studenten har ikke krav på å få eksamensoppgaven på norsk i disse tilfellene. Studentene kan levere besvarelse på norsk, svensk, dansk eller engelsk hvis ikke annet er fastsatt i emnebeskrivelsen.
Masteroppgave /hovedoppgave § 5-9
I høyere grad skal det inngå et selvstendig arbeid. I masterprogram er dette en masteroppgave på minimum 30 studiepoeng og maksimum 60 studiepoeng. I medisin- og psykologutdanningen, som ikke er masterutdanninger, benevnes denne som hovedoppgave. Master-/hovedoppgave utføres under veiledning. Dersom oppgaven vurderes til bestått, er det ikke adgang til å gjenta denne. Studenten har kun ett ytterligere forsøk dersom oppgaven vurderes til ikke bestått. Det er rimelig å begrense adgangen til gjentak på master- /hovedoppgave i og med at den utføres under veiledning.
Veiledet praksis § 5-10
Praksis skjer under veiledning. Også her er det rimelig å begrense antall ganger en student kan gjenta praksis dersom studenten ikke består. Studenten kan gjenta praksis én gang ved ikke bestått. Emnebeskrivelsen kan fastsette at studenten kan søke om et tredje forsøk slik at det kan være en mulighet å åpne for et tredje forsøk i enkelte studieprogram. I enkelte utdanninger kan rammeplanen begrense antall forsøk i praksis. Rammeplanen vil da gå foran.
Bruk av ekstern sensor § 5-14
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har utarbeidet veiledende retningslinjer for bruk av ekstern sensor. NTNU har tilpasset sine bestemmelser i studieforskriften § 5-14 til dette.
Fra studieåret 2018/19 skal alle emner innen en tre-års periode ha hatt ekstern sensor i tillegg til intern. For emner med mange oppmeldte til eksamen (mer enn 150 studenter) kan fakultetet vedta at ekstern sensor, sammen med intern, bare skal brukes på en fastsatt del av besvarelsene. Denne vurderingen skal da være grunnlag for vurdering av de øvrige bevarelsene. Fakultetet kan vedta at bruk av tilsynssensor erstatter dette kravet om ekstern sensor. Rektor har vedtatt Retningslinjer for bruk av tilsynssensor (rektorvedtak 40/2017 (ephorte 2017/1393 dok. 40).
Alle bacheloroppgaver på 15 studiepoeng eller mer skal ha ekstern sensor.
Veileder kan ikke være sensor på master-/hovedoppgaven. Veileders relevante kunnskap om studentens arbeid skal formidles til sensorene.
Med ekstern sensor menes en som er hentet utenfor institusjonen. Dette betyr at vedkommende ikke kan være ansatt ved NTNU, verken i hoved- eller bistilling eller ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Ekstern sensor kan heller ikke ha vært tilsatt ved NTNU det siste året. Ved felles studieprogram eller fellesgradsprogram kan ikke tilsatte ved samarbeidsinstitusjonen være ekstern sensor på emner som inngå i det felles studieprogrammet eller fellesgradsprogrammet.
Kvalifikasjonskravet for sensor er det samme som kravet for å undervise i emnet. Særlig relevant yrkeserfaring kan godkjennes som kvalifikasjon. Studenter kan ikke brukes som sensorer.
Kap 6 Begrunnelse, klage og fusk
Klage § 6-2 (6) og (7)
Universitets- og høyskoleloven har nokså detaljerte bestemmelser om klage. Disse kan ikke fravikes av institusjonene. Ved løpende vurdering er det imidlertid institusjonen som bestemmer om studenten skal kunne klage på vurderinger underveis der det gis en karakter eller om studenten må vente med å klage til karakteren i emnet er kunngjort, jf universitets- og høyskoleloven § 5-3 (4).
Etter studieforskriften kan studenten klage på karakteren først når resultatet for emnet er kunngjort. Hvis emnet består av flere delvurderinger (dvs. det er gitt karakter underveis på deler), kan studenten velge å klage kun på en delvurdering. Dette innebærer at klageprosessen vil inntre på slutten av semesteret, men at hele emnet da nødvendigvis ikke må gå til ny sensur.
Emnebeskrivelsen kan fastsette at klageprosedyre kan finne sted allerede etter separat delvurdering når resultatet er til hinder for videre progresjon i semesteret. Dette vil gjelde unntaksvis der det f.eks. er et krav om at en delvurdering i emnet må være bestått for at studenten skal kunne gå videre i semesteret.
Studenten kan trekke en klage på sensur frem til saken er avgjort.
Det er individuell klagerett på gruppeeksamen, jf. uhl § 5-3 (4).
Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal fakultetet sørge for at det foretas en ytterligere vurdering før endelig karakter fastsettes. Rektor har fastsatt Retningslinjer for behandling av vesentlige karakteravvik (ephorte sak 2018/44085)
Kontakt
Veiledningen ble opprinnelig utarbeidet av ressursgruppa for forskrifter og reglement i forbindelse med fusjonen mellom NTNU og høyskolene 01.01.2016.
Veiledningen ble sist oppdatert av Avdeling for utdanningskvalitet 20.12.2022.