Wikier

Konfliktforebygging

Konfliktforebygging for ansatte

Denne siden forteller hva du som ansatt kan gjøre for å forebygge personkonflikter på arbeidsplassen, og hva du skal gjøre hvis slike saker likevel oppstår. 


Hovedside konfliktforebygging | Konfliktforebygging for ledere.

English: Prevent conflict (for employees) 


Som ansatt har du plikt til å bidra i arbeidet med å skape et godt arbeidsmiljø. Det er også viktig at du på et tidlig tidspunkt sier ifra om saker som påvirker arbeidsmiljøet negativt for enkeltpersoner eller en hel gruppe. 

Les også: Hva er en personalsak?

Snakk sammen om arbeidsmiljøet: Delta aktivt når dere i seksjonsmøter o.l. diskuterer hvordan dere ønsker å ha det i arbeidsmiljøet. 

Gi tilbakemeldinger til lederen din: Si hvordan du opplever arbeidsmiljøet generelt og din egen arbeidssituasjon. Har du håndterlig arbeidsmengde og tidsfrister? Opplever du mye stress, har du samarbeidsutfordringer, er det oppgaver du ikke mestrer eller trenger du tilrettelegging? Du kan bruke både formelle medarbeidersamtaler og uformelle møter til slike tilbakemeldinger. 

Svar på arbeidsmiljøundersøkelsen og eventuelle andre kartlegginger av arbeidsmiljøet. Disse gir viktig informasjon til lederen din om hvordan tilstanden er i arbeidsmiljøet og om det er faktorer dere som arbeidsmiljø må jobbe videre med eller bevare.

Hvordan gi tilbakemelding til kollegaer på uønsket atferd:

  • gi tilbakemeldingen i tide
  • anerkjenn at intensjonen var god
  • fokus på det som kan endres
  • vær konkret
  • fokuser på hvilken innvirkning det som skjer har på deg
  • gi den andre et valg
  • unngå monolog

Hvordan ta i mot tilbakemelding fra kollegaer på uønsket atferd:

  • møt tilbakemeldingen med refleksjon
  • ikke gå i forsvar
  • still oppklarende spørsmål hvis du ikke forstår
  • gjenta det du hørte med dine egne ord
  • si takk?

Husk at du også kan også be om tilbakemelding. 

Les mer om psykososialt arbeidsmiljø på Arbeidstilsynets sider

Det er ikke ulovlig å være i konflikt med noen på arbeidsplassen. Men som arbeidstaker skal du ikke utsettes for uheldige psykiske belastninger som konflikter kan føre til. Det kan for eksempel være handlinger, unnlatelser eller ytringer som:

  • usaklig utestengning eller tilbakeholdelse av nødvendig informasjon
  • urettmessige beskyldninger om dårlig utførelse av arbeid, nedvurdering av faglig dyktighet, og usaklig fratakelse av oppgaver og ansvar
  • utfrysing og ekskludering
  • utilbørlig tiltale, sårende fleiping
  • utskjelling

Dersom du opplever belastninger knyttet til forhold i ditt arbeidsmiljø, må du si fra.  Se info om hvordan du sier fra lenger ned på siden.

Det kan av og til være vanskelig selv å vurdere om situasjonen din er noe du må akseptere, eller om det er snakk om uforsvarlig arbeidsmiljø. Du kan snakke fortrolig med følgende instanser uten at det settes i gang en sak:

  • Bedriftshelsetjenesten (BHT)  skal være en nøytral part i håndtering av denne type saker. Man kan også henvende seg til BHT som uavhengig tredjepart dersom man er i tvil om egne opplevelser gir grunnlag for å si fra.
  • Fagforeningens tillitsvalgte skal ivareta medlemmenes interesser. Tillitsvalgte er ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet når de bistår egne medlemmer.
  • Arbeidstilsynet kan gi generell informasjon i konfliktsaker. Du kan også ta kontakt med Arbeidstilsynets svartjeneste. Se også Arbeidstilsynets hjemmesider om psykososialt arbeidsmiljø.
  • Advokater, leger, psykologer mv. med lovpålagt taushetsplikt kan den enkelte selv la seg bistå av. NTNU dekker normalt ikke utgifter til slik hjelp, så fremt arbeidsgiver selv ikke tar initiativ til det.

Det er viktig at ansatte sier fra om konflikt- og arbeidsmiljøsaker. Bare på den måten har leder muligheten til å sette inn tiltak.

Si fra til nærmeste leder først eller leder i neste nivå hvis det handler om lederen din.

Du kan alltid si fra til verneombudet. Hvis du opplever utfordringer i arbeidsmiljøet, kan du også melde inn saken din til Arbeidsmiljøutvalget (AMU) eller varsle gjennom siden:

 Varsle - si fra

Hva skjer når du sier i fra?

Hvis du sier ifra til arbeidsgiver (nærmeste leder, annen leder, HR- og HMS-sjef) eller verneombud, har disse en handlingsplikt.

Vær klar over at lederen din ikke automatisk tar ditt parti. Leder skal ivareta alle ansatte og skal ikke velge side i en sak.

Verneombudet har plikt til å underrette arbeidsgiver etter lovbestemt medvirkningsplikt dersom de blir kjent med slike saker. Verneombudet har taushetsplikt om navn på den som sier i fra om en hendelse eller forhold.

Gjengjeldelse og represalier

Ansatte som sier ifra om forhold skal ikke bli utsatt for gjengjeldelse og represalier.  Det følger av arbeidsmiljøloven og gjelder både arbeidsgiver og ansatt. Hvis du velger å si ifra om forhold på arbeidsplassen og opplever at du blir utsatt for gjengjeldelse, må du si fra til din leder eller via vår varslingskanal.

Dersom du lar være å si fra, må du la være å spre informasjon om slike opplevelser og hendelser til kolleger og andre på arbeidsplassen. Å uformelt informere om hendelser og opplevelser som omhandler andre, kan i seg selv være krenkende. Den som blir omtalt vil da bli en krenket part og omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det gjelder uansett om den uformelle informasjonen er riktig eller ikke. Dersom historier om uheldige episoder verserer som rykter og sladder, har motparten ingen mulighet til å få frem sin side i saken.  
 

Kommunikasjon ved uenigheter:

For å forebygge at uenighetene fører til konflikt, kan det være lurt å ta noen forholdsregler. 

  1. Ta gjerne opp direkte med den det gjelder. Ta gjerne praten muntlig istedenfor å skrive til vedkommende. 
  2. Snakk med den det gjelder – ikke om.
  3. Prøv å ta den andres perspektiv før du snakker med vedkommende (behov, forventninger).
  4. Sorter momenter og forhold deg til det faktiske (unngå antagelser og fortolkninger).
  5. Forventninger. Avklar egne og andres.
  6. Tenk over hvilke valg du har, og konsekvensene av valgene dine.
  7. Telle til 10?
  8. Unngå «alltid» og «aldri».
  9. Jeg-setninger - ikke Du-setninger.
  10. Snakk for deg selv. Unngå «alle mener at…», «vi er flere som…».

1042 Visninger