Se også: Uniped | Pedagogical development project | Modul: Fortsettelse pedagogisk utviklingsprosjekt (40 timer)

Prosjekt – kvalitetsutvikling av utdanning

Et pedagogisk utviklingsprosjekt (30 timer) er et av de tre obligatoriske elementene i den felles introdelen i programmet. Prosjektet tar utgangspunkt i en lokal utfordring eller behov for utvikling av utdanning som du er involvert i som underviser. Gjennom prosjektet gjør du analyser, belyser idéer og utfordringer fra ulike perspektiv, utformer beslutningsgrunnlag og utformer tiltak som kan bidra til kvalitetsutvikling. Utviklingsprosjektet dokumenterer du i form av en prosjektrapport.

Arbeidsprosess, veiledning og støtte

Du jobber med utviklingsprosjektet det semesteret du deltar i introdelen. Du kan jobbe alene, eller i samarbeid med andre deltakere på programmet eller kollegaer. Du kan også knytte dette prosjektet til pågående utviklingsarbeid som skjer i eget fagmiljø. Bli enige i kollegaveiledningsgruppa hvordan dere ønsker å bruke gruppa som arena for støtte og veiledning i arbeidsprosessen knyttet til prosjektene deres. For eksempel kan det være nyttig å bruke gruppa til å drøfte aktuelle problemstillinger, dele erfaringer knyttet til gjennomføring av prosjektet eller gi og få tilbakemelding på tekst i prosjektrapporten. Gruppeveilederen din vil kunne bistå gruppa til å komme i gang med prosjektarbeidet og rapportskrivingen.

Steg 1: Idé og problemstilling

Utviklingsprosjektet bør ta utgangspunkt i en konkret pedagogisk utfordring eller et behov for utvikling av utdanningen som er relevant der du arbeider som underviser eller i din undervisningspraksis. Noen eksempler:

• Du opplever studentene i emnet du underviser som passive og at du har få arenaer for å få dem i tale – du har en idé om innføre ulike studentaktive arbeidsformer i undervisningen.
• Dårlige eksamensresultat over tid og lavt oppmøte av studentene gjør at dere som kollegium ønsker å revidere et emne i sin helhet.
• Du har arbeidet med veiledning av bachelorstudenter i noen år, og funnet noen arbeidsmåter som du opplever fungerer godt i mange tilfeller, og du har lyst til å undersøke og utvikle dette mer systematisk og bidra til felles praksiser og å gjøre dine erfaringer tilgjengelig for kollegaer.

Første del av prosjektet handler altså om å klargjøre din egen forståelse av situasjonen og sammenhengen, hvilken idé eller utfordring som skal gi fokus i prosjektet og hva som er din(e) sentrale problemstilling(er).

Steg 2: Analyse basert på datamateriale som gir ulike perspektiv

Dette er det sentrale elementet i prosjektet. Med fokuset definert gjennom problemstillingen som utgangspunkt, er neste steget i projsektet å gjøre en systematisk analyse og drøfting av situasjonen. Her er det sentralt at du skaffe deg en bredere forståelse av problemstillingen gjennom å hente inn andre synspunkt og kunnskap fra andre relevante aktører og kilder. I dette prosjektet skal du skaffe datamateriale fra fire perspektiver: egen erfaring, studenter, kollegaer og litteratur. I et utviklingsprosjekt kan du være mer pragmatisk enn du ofte kan i et forskningsprosjekt. Du kan for eksempel:

• samtale med studenter om utfordringen eller utviklingsbehovet, og notere deres innspill
• bruke emneevalueringer eller referansegruppemateriell som utgangspunkt
• snakke med kollegene dine på enheten eller i KV-gruppen om erfaringer og ideer, eller oppfordre dem til å sende deg innspill
• lage spørreskjema eller gjøre mindre intervju
• se om andre har skrevet om muliger tilnærminger og forståelser i forskningslitteraturen

Det er viktig at du inkluderer alle fire perspektivene i analysene dine og at du reflekterer over muligheter og betingelser som ligger til grunn for å gjøre vurderinger i lys av alle fire perspektivene. Hva er sammenhengen mellom analysene og hvilke tiltak du ønsker å gjennomføre og prøve ut i prosjektet?

Steg 3: Konkrete tiltak og handlingsplan

Prosjektet skal ha konsekvenser for praksishverdagen og derfor skissere konkrete tiltak eller utprøving i undervisningspraksisen du er del av. Avhengig av idéen/utfordringen kan tiltak og handlingsplan i prosjektet utformes på ulike måter. Noen eksempler:

• Et prosjekt som reiser problemstillinger som er relevante for et emne, program eller fagfelt kan ha som mål å arbeide med disse problemstillingene i et kollegium eller på tvers av fag i et program, og ha en handlingsplan for kollegialt arbeid.
• Et prosjekt der målet er å prøve ut ulike måter å bruke et verktøy i egen/felles undervisningspraksis kan ha en plan for utprøving/utforsking og evaluering.
• Et prosjekt der analysen av utfordringen resulterer i et behov eller mulighet for å endre strukturelle forutsetninger, slik som undervisningsformat, arbeidsformer, vurderingsformer m.m., kan en handlingsplan være rettet mot å gjennomføre slike strukturelle forutsetninger eller utrede betingelsene for å velge og gjennomføre ulike mulige endringer.

En del av å utvikle tiltak og handlingsplanen er å vurdere hvordan tiltakene skal evalueres. Av hensyn til arbeidsomfang og tid er det ikke et krav at du gjennomfører selve tiltakene og evalueringen, men du skal inkludere vurderinger om hensiktsmessig evaluering av prosjektet. (Du kan velge å gå videre med prosjektet i en egen modul – fortsettelse prosjekt – og der vil det være krav om å gjennomføre evaluering, se egen beskrivelse for den modulen.)

Rapport – dokumentasjonen av utviklingsprosjektet

Du dokumenterer utviklingsprosjektet ved å skrive en rapport, og vi vurderer prosjektet ditt gjennom det du dokumenterer i rapporten. I rapporten gir du oss et grundig innblikk i prosjektets helhet. Noen prosjekter tar lenger tid enn et semester å gjennomføre. At prosjektet ikke er avsluttet er derfor ikke til hinder for å skrive og levere rapporten inn for tilbakemelding og godkjenning.

Formelle krav

• Omfang: 1500-3000 ord (minst 3000 ord ved samskriving)
• Referanser: minst 2 universitetspedagogiske referanser (minst 4 ved samskriving)
• Innhold:
  • Kort sammendrag/abstract (maks 200 ord) + 3-5 nøkkelord
  • Beskrivelse av idé, problemstilling og mål
  • Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse
  • Systematisk gjennomgang av de fire perspektivene
  • Drøfting av tiltak
  • Handlingsplan
  • (Beskrivelse av samarbeid og bidrag – ved samskriving)

Innholdssstruktur

Beskrivelse av utviklingsbehov/utfordring, situasjon/kontekst og formålet med prosjektet

Rapporten skal beskrive utviklingsbehovet/utfordringen og gi nødvendig kontekstuell informasjon og innramming for at andre skal kunne forstå situasjonen. Dette kan for eksempel være antall studenter, hvilke studenter det er, programnivå, undervisningsorganisering og alt annet som er relevant i ditt tilfelle. Prosjektets formål må være klart formulert.

Systematisk analyse og drøfting

Med utgangspunkt i beskrivelsen og målsetningen for prosjektet, skal du i rapporten systematisk undersøke og drøfte mulige tilnærminger og løsninger som er direkte relevante for situasjonen, og vise tydelig hvordan du har arbeidet. Det er et kriterium at du inkluderer datamateriale som kan gi deg grunnlag for å inkludere disse fire perspektivene i analyser og drøfting: egen erfaring, studenter, kollegaer og teori/litteratur. Du skal både tydeliggjøre hva disse ulike perspektivene bidrar med i forståelsen av situasjonen, og kritisk diskutere disse perspektivene i sammenheng. Ved å gjøre dette skal du bygge en reflektert og nyansert argumentasjonslinje som tar hensyn til alle de fire perspektivene og fører fram til utvalgt(e) tiltak og en handlingsplan.

Handlingsplan

Handlingsplanen er det siste elementet i rapporten. Planen skal forklare hvordan du ønsker å gå videre med prosjektet og hva de neste stegene vil være. Her er det viktig å vise en klar kobling mellom argumentasjonen og tiltakene. Videre skal den inkludere en plan evaluering og for formidling/publisering. Hvordan vil du la dette arbeidet komme ditt fagmiljø til gode, og hvordan vil du gjøre arbeidet ditt kjent for kolleger – i og utenfor ditt fagmiljø?

Samarbeid og samskriving

I tilfeller der to eller flere deltakere har samarbeider på et prosjekt, kan dere velge om dere vil skrive individuelle rapporter eller skrive en felles rapport (samskriving). I begge tilfellene skal alle forfatterne levere inn rapport invididuelt. Ved samskriving er det litt høyere krav til lengde og referanser (se over). I tillegg er det krav til at rapporten inneholder en del der forfatterne tydeliggjør hvordan samarbeidet har bidratt til prosjektet.

Vurdering og tilbakemelding

Rapporter blir vurdert godkjent / mindre endringer / store endringer på lignende måte som når du sender inn manuskripter til tidsskrifter. Alle vil få tilbakemelding på rapporten. Hvis rapporten ikke blir godkjent, får du konkret tilbakemelding rettet mot hvordan du kan fortsette å jobbe med prosjektet og sende inn rapporten igjen. Målet vårt er å hjelpe deg med å skrive en så bra rapport som mulig og støtte deg i ditt utviklingsarbeid.

Vi vurderer prosjektene gjennom det dere dokumenterer gjennom prosjektrapportene. Som kriterium for vurderingen legger vi at prosjektet og rapportene er i tråd med beskrivelsen over. Vi vurderer kvaliteten med hensyn til:

1. Tydlighet og sammenheng i hele rapporten
2. Forankring, relevans og nyansert drøftning av de fire perspektiver
3. Argumentation, gjennomførbarhet og ambisjonsnivå av handlingsplanen

Hvis du allerede vet når du sender inn rapporten at du vil fortsette å jobbe med prosjektet i modulen ”Fortsettelse prosjekt”, er det fint om du oppgir det i kommentaren når du leverer. Da får du tilbakemelding som retter seg mot muligheter og krav i den modulen.

Deling og publisering

Rapporten skal kommunisere og være forståelig for undervisere i høyere utdanning. Målet er at andre undervisere kan lese og lære av rapporten, samt kunne oversette argumenter og funn til sine egne sammenhenger. Med formidling og eventuell publisering i tankene ber vi deg om å vurdere hvilken type informasjon du kan dele og spesielt sikre at ingen tredjepersoner kan identifiseres uten deres tillatelse.

• Alle skal dele arbeidet med prosjektet med de andre deltakerne i introdelen gjennom å levere og presentere poster til en postersesjon som vi arrangerer i sammenheng med siste samling.
• Vi anbefaler sterkt å dele prosjektrapporten og erfaringer med prosjektet i ditt eget fagmiljø.
• Vi legger til rette for at du kan publisere rapporten din via DLR (Digital Læringsresurs systemet), og oppfordrer alle til å benytte seg av denne.

Tidsplan

Høstkull

1. Innleveringsfrist: 31. januar
2. Tilbakemelding innen: 1. mars

Vårkull

1. Innleveringsfrist: 31. august
2. Tilbakemelding innen: 1. oktober
   

Kvalitets- og kompetanseutvikling, og videre bruk av prosjektrapporten

Vi ser en stadig styrket bevissthet og verdsetting av formell og forskningsbasert pedagogisk kompetanse i høyere utdanning både politisk og strategisk. Det medfølger skjerpede krav til dokumentasjon av kompetanse og utviklingsarbeid. I forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger er dette tydelig uttrykt i endringene som trådte i kraft 1. september 2019.

Forskriften setter formell universitetspedagogisk basiskompetanse som kompetansekrav til ansettelse i (og opprykk til) førsteamanuensis- og professorstilling, og bestemmer omfanget av et slikt program til minst 200 timer. Det er også krav om at oppnådd kompetanse gjennom programmet dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling som vurderes ved institusjonene.

Ved både søknad om stilling og opprykk til stilling vil det være krav om at den utdanningsfaglige kompetanse og det pedagogiske utviklingsarbeidet som man har gjort over tid, dokumenteres i en samlet fremstilling i form av en pedagogisk mappe. Prosjektrapporten vil være en relevant sjanger for å nettopp dokumentere utviklingsarbeid i rammene av en pedagogisk mappe. Det vil også kunne være krav om rapportering av utviklingsarbeid ved mottak av NTNUs ulike strategiske midler for å utvikle utdanning og undervisning.