Styringsprinsipper - Kunnskapsbasen
Styringsprinsipper
NTNU er en utpreget kunnskapsorganisasjon der autonomi står sterkt, og beslutningsmyndighet er distribuert. Dette er både en ønsket og nødvendig konsekvens av de grunnleggende prinsippene om akademisk frihet, at vi som universitet skal drive fri og uavhengig kunnskapsutvikling, og at kunnskap for god lokal virksomhetsstyring er distribuert i organisasjonen.
Hovedside: Virksomhetsstyring ved NTNU
For å få til dette må beslutninger i størst mulig grad skje fagnært organisasjonen, slik at lokal kunnskap utnyttes og medvirkning og medbestemmelse blir ivaretatt. Samtidig må NTNU ivareta forvaltningsansvaret som statlig institusjon, samt forholde seg til enhver tid gjeldende rammevilkår.
Virksomhetsstyringen ved NTNU bygger på tre grunnleggende styringsprinsipper:
Enhetlig ledelse
Én leder er ansvarlig for hele virksomheten på sitt nivå.
Det vil si at både administrative og faglige fullmakter og beslutningsmyndighet på det aktuelle nivået i organisasjonen er samlet hos én leder, og på denne måten skal bidra til å sikre at administrative prosesser og prioriteringer understøtter behovene til kjernevirksomheten.
Rammestyring
Rammestyring innebærer at budsjettenhetene, innen tildelt budsjettramme, selv har ansvaret for å prioritere hvordan de best kan realisere sine mål, gitt føringer og styringssignal. Det er da lederen av enheten som skal disponere sin rammebevilgning på mest hensiktsmessig måte for å realisere samfunnsoppdraget.
Rammestyringsprinsippet er blant annet begrunnet i at nødvendig informasjon og kunnskap for å drive god virksomhetsstyring og -utvikling er distribuert i organisasjonen.
Rammestyringen bygger på en forutsigbar og transparent fordeling av rammebevilgningen fra KD gjennom rammefordelingsmodellen (RFM) og fakultetenes egne viderefordelingsmodeller (VFM).
Rammestyringsprinsippet innebærer at fakulteter og andre budsjettenheter selv har ansvaret for å prioritere hvordan de best kan realisere sin strategi innenfor sine inntektsrammer og føringer gitt i sentrale styringsdokumenter.
Se forklaring av rammestyringen og finansieringsmodellene i:
Opptak fra Åremålslederprogrammet 23.10.2025
Prosesseierskap
Prorektorer og direktør for organisasjon og infrastruktur (OI-direktør) er prosesseiere på vegne av rektor, og har fullmakt til å fastsette felles prosedyrer og retningslinjer for gjennomgående arbeidsprosesser i hele institusjonen. De har også fullmakt til å gjennomføre nødvendige kontrollaktiviteter (internkontroll).
Godt prosesseierskap er avgjørende for å sikre effektivitet, kvalitet, god forvaltning og likebehandling av studenter, ansatte og eksterne aktører uavhengig av hvilken organisasjonsenhet man er tilknyttet. Prosesseierskap er nødvendig for å binde organisasjonen sammen til «Ett NTNU».
Sammenhengen mellom disse styringsprinsippene
Disse tre styringsprinsippene virker sammen i en treenighet. Hvor de fastsetter de ytre rammene for det ansvaret og myndigheten som enhetsledere på alle nivå må operere innenfor for å lede sin del av virksomheten.
For virksomhetsstyring må de tre styringsprinsippene samvirke og sees i sammenheng, da de er komplementære og til sammen utgjør det ytre handlingsrommet for hvordan ledelse utøves ved NTNU.
Figur 1. Illustrasjon av de tre styringsprinsippene: rammestyring, enhetlig ledelse og prosesseierskap (stort bilde)
Rammestyringen i NTNU har noen begrensninger. For eksempel vil en ekspansiv bemanningsplanlegging i én budsjettenhet, som siden viser seg å ikke være bærekraftig, eksponere både andre budsjettenheter og NTNU som helhet for risiko.
Vi kan da få tilfeller hvor andre enheter må begrense bruken av egne avsetninger for å sikre at NTNU totalt sett har disponible avsetninger på tilstrekkelig nivå, eller at andre enheter ved NTNU må overta eventuelle overtallige hvis kravene til kompetanseprofil er innfridd.
For å sikre at den samlede risikoen for NTNU blir forsvarlig, er det derfor nødvendig at alle enheter tar hensyn til føringer og styringssignaler som er felles ved NTNU. Behovet for å gi slike felles føringer i forhold til for eksempel bemanningsplanlegging eller økonomistyring ivaretas gjennom prosesseierskapet.
Viktigheten av god styring
De tre styringsprinsippene fastsetter de ytre rammene for ansvaret og myndigheten som enhetsledere på alle nivå må operere innenfor for å lede sin del av virksomheten. For god virksomhetsstyring må de samvirke og sees i sammenheng, da de er komplementære og til sammen utgjør det ytre handlingsrommet for hvordan ledelse utøves ved NTNU. De viktigste tiltakene for å oppnå dette vil være:
- God tilrettelegging gjennom felles prosesser, bedre støtteverktøy og mer koordinerte årshjul
- Kompetansebygging for ledere og lederstøtte
- Oppfølging av at planer lages og krav til kvalitet i planverk, budsjetter og operativ gjennomføring
- Kultur for etterlevelse av føringer gitt av rektor gjennom tildelingsbrev og fastlagte prosesser
Merknader
- Fullmakter og myndighet følger av delegasjonsreglementets punkt 3.1, fastsatt i NTNUs styre 02.12.2021
Se også
- Lederportalen
- Ledere ved NTNU
- Åremålslederprogrammet 2025-2029
- Enheter, kontaktinformasjon og organisasjonskart
- Kanalen Ledelse ved NTNU på Innsida
Kontakt
Ansvarlig for siden: Avdeling for utvikling, økonomi og virksomhetsstyring