Neste Ark - English - Kunnskapsbasen - NTNU (under development).

Neste Ark er samlebetegnelsen for det helhetlige utviklingsarbeidet som pågår for arkitektutdanningen ved NTNU. Med utgangspunkt i den periodiske evalueringen, et bredt sammensatt eksternt evalueringspanel og en seksårig handlingsplan (2026–2031) stakes det ut en utvikling og aktualisering av studieprogrammet.

Målet er å befeste og styrke NTNUs posisjon som en ledende, forskningsbasert, kunstnerisk forankret og samfunnsrelevant arkitektutdanning, der romlig formgiving forblir kjernekompetansen i møte med fremtidens miljø-, teknologi- og samfunnsutfordringer

Statusoppdatering og prosess

Tidslinje for aktiviteter og milepæler

Revisjonsarbeidet følger en strukturert plan med jevnlige arenaer for forankring, utredningsarbeid og informasjonsdeling:

• Januar 2026: Oppstartsmøte på Forum for arkitekturutdanning med gjennomgang av evalueringsrapporten.
• april 2026: Gjennomføring av KI-pilot, åpning av praksisarenaen Underskog på Nyhavna, og innsending av Digital Commons-søknad.
• Juni 2026: Fagseminaret «Arkitekturutdanningen – Hva nå?» i Gruva med bred deltakelse fra kollegiet og studenter.
• August 2026: Handlingsplanen vedtatt som styringsverktøy for studieprogramutviklingen.
• September 2026: Første gjennomføring av NTNU Arkitekturfestival
• September 2026: Oppstart for arbeidsgruppen for historie, teori og metode (HTM).
• September 2026: Programrådsmøte.
• Oktober 2026: Oppstart av Digital Commons (støttetjenester, programvare og studentassistentveiledning).
• 2. november 2026: Informasjonsmøte for studenter i 3. år om utveksling og ny diplomstruktur. Her informeres det spesifikt om at metodekurset for diplom fra og med våren 2028 kun gjennomføres på høstsemesteret, og at det legges opp til ordinær gjennomføring av diplom kun på vårsemesteret fra og med våren 2028 (høsten 2027 går diplom og sensur som tidligere).
• Januar 2027: Mulig oppstart for arbeidsgruppe teknologi, helse og økologi (THØ).
• Januar 2027: Mulig oppstart for arbeidsgruppe innen form og visualisering.
• Sommer 2027: Levering av det samlede utredningsarbeidet fra arbeidsgruppene.
• Høst 2027: Gjenåpning av MAAR2 med mulig nytt obligatorisk emne,
• Vår 2028: Full overgang til ordinær diplomgjennomføring kun på vårsemesteret.
• Høst 2028: Formell evaluering av handlingsplanen i samråd med programrådet.

Utredningsarbeid og utforsking av null-pluss alternativ

Arbeidet som nå gjennomføres i de ulike arbeidsgruppene og i programledelsen er et utredningsarbeid, som innebærer:

• At forslag og modeller som arbeidsgruppene utarbeider ikke nødvendigvis skal implementeres direkte, men danner et beslutningsgrunnlag for bredere faglige drøftinger.
• At det parallelt skal utforskes og utredes et null-pluss. Dette alternativet innebærer å vurdere hvordan programmets målsetninger, handlingsplanen og anbefalingene fra programrådet kan oppnås med høy studiekvalitet uten en større restrukturering av dagens emnestruktur.

Bakgrunn og strategisk kontekst

Arkitekturutdanning og nye samfunnsvilkår

Siden 1890 har arkitektutdanningen i Trondheim spilt en avgjørende rolle i nasjonsbygging og samfunnsutvikling. Dagens utdanning må imøtekomme nye faglige og strukturelle rammer:

• Bransjesituasjon og marked: Krevende rammebetingelser i byggebransjen, konsolidering i kontorstrukturene og endrede anbuds- og konkurranseformer.
• Bærekraftsskifte: Økte forventninger til sirkulære prinsipper, transformasjon, gjenbruk og bevaring framfor riving og nybygging.
• Samfunnsdebatt og arkitektrolle: Et økende samfunnsengasjement rundt arkitektonisk kvalitet og stedsutvikling som fordrer tydelig samfunnsdialog, etisk bevissthet og formidlingsevne.
• Teknologiskifte: Behov for at arkitekter behersker og forholder seg kritisk til nye digitale verktøy, livssyklusanalyser (LCA) og kunstig intelligens (KI).

Periodisk evaluering: Hovedfunn og faglige vurderinger

Den periodiske evalueringen i 2025 ga et helhetlig bilde av utdanningens posisjon:

Faglige styrker

• Solid faglig fundament og sterk kultur for arkitekturprosjektering.
• Høy faglig og samfunnsmessig kvalitet på studentenes prosjektarbeider og masteroppgaver.
• Storstudiomodellen på masternivå fungerer godt for samarbeid og fordypning.
• Aktiv studentfrivillighet, et sterkt fagsosialt miljø og høyt studentengasjement i fagutviklingen.

Identifiserte utfordringer

• Begrenset utnyttelse av NTNUs tverrfaglige bredde; utdanningen har tidvis operert for isolert fra beslektede fagmiljøer.
• Behov for sterkere samspill mellom fag, der emner i for stor grad oppleves som isolerte enheter.
• Tydelig behov for styrket digital kompetanse og en mer sammenhengende kobling til vitenskapelig og kunstnerisk metode.

Felles tverrgående satsingsområder

Digital Commons og kontinuerlig KI-opplæring

For å sikre helhetlig digital opplæring gjennom hele studiet etableres felles støttestrukturer:

• Digital Commons: Etableres som en felles digital lærings- og ressurshub i samarbeid med Susark med oppstart i oktober 2026. Huben dekker verktøy for BIM, CAD, LCA, energi- og miljøsimulering samt grafisk bearbeiding.
• Brukerstøtte med studentassistenter: Etablering av fast veiledningstjeneste bemannet av studentassistenter for å gi kontinuerlig hjelp i programvare som inngår i undervisningen.
• Kritisk og kreativ KI-bruk: Integrasjon av generative KI-verktøy i prosjekteringsarbeidet, støttet av opplæring i etikk, opphavsrett, kildekritikk og faglig skjønn.

Fysiske læringsmiljøer, verksteder og identitetsarealer

Undervisningen er grunnleggende studiobasert, og de fysiske rammene på Gløshaugen er avgjørende:

• Møtesteder og identitetsarealer: Utvikle gode sosiale og faglige samlingspunkter som erstatning for tidligere fellesarealer, koordinert i samråd med dekanens arbeidsgruppe og KORO-kunstprosjektet.
• Verkstedene som læringsarena: Utvikle modellverkstedene til en mer integrert pedagogisk ressurs, og utrede etablering av et eget lavterskel modellverksted.
• Utstillingslokaler og tegnesaler: Oppgradere utstillingskorridorer og saler for bedre intern og ekstern synlighet av studentarbeider.

Samfunnsdialog, innovasjon og profesjonstilknytning

• Arbeidsgiverpanel: Opprettet via programrådet for å sikre kontinuerlig kontakt med arkitektkontorer, kommunal sektor og bransjeaktører.
• Praksis- og profesjonskunnskap: Utrede modeller for formell arbeidslivserfaring, byggeplasspraksis eller praksissemester, samt styrket innsikt i planjuss og politiske beslutningsprosesser.
• Arkitekturfestival og profilering: Årlig NTNU Arkitekturfestival som samler studenter, lærere og praksisfelt, supplert med forbedret ekstern kommunikasjon og alumninettverk.

Didaktisk partnerskap

• Samarbeid med Sitrap: Videreutvikle det didaktiske partnerskapet med Senter for integrert og tverrfaglig undervisning i planlegging (Sitrap) ved NMBU.

Grunnutdanningen: Emnestrenger, vertikal og horisontal sammenheng

Horisontal og vertikal sammenheng som bærende pedagogisk prinsipp

Revisjonsarbeidet i grunnutdanningen bygger på en tydelig styrking av to pedagogiske akser:

• Horisontal sammenheng: Samspillet, koordineringen og samarbeidet mellom parallelle emner innenfor samme semester og årskull. Dette gjelder særlig en tettere kobling mellom studioemnene (prosjekteringen) og kunnskaps- og teoriemnene, slik at teorien oppleves direkte relevant for oppgavene på tegnesalen.
• Vertikal sammenheng: Den faglige røde tråden og progresjonen i et fagfelt gjennom hele studieløpet fra semester til semester. Dette kan ivaretas gjennom helhetlige emnestrenger der studentene møter fagområder tidlig i utdanningen og bygger systematisk kompetanse år for år – for eksempel ved at arkitekturhistorie, teori og metode introduseres i første semester og føres videre i en sammenhengende linje gjennom hele grunnutdanningen.

Emnestreng: Historie, teori og metode (HTM)

• Status og fremdrift: Arbeidsgruppe startet opp i september 2026.
• Koordinator: Gjertrud Moe.
• Deltakere: Fredrik Shetelig, Samuel Feragen, Simen Dahlen Tharaldsen, Øystein Holdø, Branko Mitrovic, Markus Schwai.
• Faglig fokus: Sikre en gjennomgående vertikal progresjon fra 1. til 6. semester som dekker både bygnings- og byskala, og sikre sterk horisontal kobling mot semesteroppgavene i studio.

Emnestreng: Teknologi, helse og økologi (THØ)

• Status og fremdrift: Mulig oppstart januar 2027.
• Mulig koordinator: Gabriel Alfnes
• Deltakere: Uavklart
• Faglig fokus: Etablere en helhetlig vertikal linje der bygningsfysikk og konstruksjon integreres med biologisk mangfold, sirkulære materialer, landskapsøkologi og helsefremmende omgivelser i tett horisontalt samspill med studioemnene.

Arbeidsgruppe: Form og visualisering

• Status og fremdrift: Mulig oppstart i januar 2027.
• Mulig koordinator: Uavklart
• Deltakere: Uavklart
• Faglig fokus: Utrede den vertikale progresjonen innen formlære, tegning, modellering og visuell kommunikasjon, samt styrke den horisontale forankringen i prosjekteringsoppgavene.

Første årskurs, frafallsprosjekt og fellesemner

• Frafallsforebygging: Kartlegge årsaker til frafall og videreutvikle det faglige og sosiale læringsmiljøet i første årskurs for å gi studentene en trygg og motiverende studiestart.
• Tilpasning av fellesemner: Styrke den horisontale relevansen i Exphil (mot arkitekturteori, etikk og samfunnsansvar) og Teknologiledelse (mot arkitektonisk entreprenørskap og prosjektorganisering).

Masterutdanningen og diplom

Videreutvikling av storstudiomodellen

Storstudiene videreføres som den sentrale modellen på masternivå, med vekt på faglig innhold og profil:

• Robust bemanning og struktur: Sikre tilstrekkelig lærertetthet og veiledningskapasitet i storstudioene.
• Selvprogrammerte prosjekter: Tydeliggjøre rammer og veiledningsressurser for studenter som gjennomfører selvprogrammerte oppgaver innenfor storstudiene.
• Tverrfaglige fellesemner: Pilotere og utvikle tverrfaglige prosjekter sammen med tilgrensende miljøer ved NTNU (byplanlegging, eiendomsutvikling, og ingeniørfag).

Gjenåpning av toårig master (MAAR2)

• Gjenåpning: Planlagt oppstart høsten 2027.
• Profil og språkkrav: Nordisk språkkrav opprettholdes for å sikre faglig forankring og integrering i undervisningsmiljøet.
• Obligatorisk emne i fjerde årskurs: Utredning av nytt prosjekteringsemne på høstsemesteret undervist på engelsk. Emnet skal være en kvalitetssikring av for studenter fra andre skoler, gi innføring i norsk byggekultur, lokale rammebetingelser, gjennom hurtigprosjektering, og vil også være åpent for internasjonale utvekslingsstudenter og øvrige masterstudenter ved MAAR som ønsker utvidet prosjekteringskunnskap etter grunnutdanningen.

Ny struktur for diplom: Utredning av samling av diplom på vårsemester

For å sikre god ressursutnyttelse, styrke fagmiljøet og heve veilednings- og sensurkvaliteten, utredes ny struktur for diplomgjennomføringen, som fortsatt er under arbeid:

• Konsentrasjon til våren: Fra og med våren 2028 gjennomføres ordinær diplom kun på vårsemesteret.
• Diplomstudio: Opprettelse av diplomstudio der studenter og veiledere samles i sterkere faglige fellesskap.
• Metodekurs: Metodekurset for diplom gjennomføres fra og med våren 2028 kun på høstsemesteret i forkant av diplomsemesteret.
• Overgangsordning for høstdiplom: Høsten 2027 gjennomføres diplom og sensur som tidligere for å fange opp studenter med etablerte utdanningsplaner. Fra og med våren 2028 avvikles ordinær sensur på høsten.
• Utsatt eksamen: Det utredes hvordan gjennomføring av utsatt eksamen for studenter med gyldig fravær eller stryk ved ordinær våreksamen skal gjennomføres.
• Kontuniasjonseksamen: Kontuniasjonseksamen for diplomoppgave gjennomføres i henhold til gjeldende retningslinjer fra NTNU.

Handlingsplan: Innsatsområder

Handlingsplanen strukturerer utviklingsarbeidet frem til 2031 i ni overordnede områder:

• Programdesign: Styrking av horisontal sammenheng mellom studio og teori, helhetlige vertikale progresjonslinjer, emnestrenger (HTM og THØ), konsentrering av diplom og vurdering av realfagskrav.
• Utdanningskvalitet og studentopplevelse: Tiltak i første årskurs, frafallskartlegging, årlig pedagogisk samling for faglærere, oppgradering av studioarealer og videreutvikling av verksteder.
• Strategisk kommunikasjon: Arkitekturfestival, reviderte nettsider, formidling i eksterne kanaler og etablering av LinkedIn-alumninettverk.
• Organisering og ressurser: Samkjøring av strategisk bemanningsplan mot studieprogramrevisjonen, administrativ effektivisering og utredning av fremtidig organisering.
• Praksis, profesjon og innovasjon: Arbeidsgiverpanel, modeller for praksis og byggeplasserfaring, Underskog på Nyhavna og oppfølging av nyutdannede.
• KI og digital utvikling: Etablering av Digital Commons, kontinuerlig digital opplæring og retningslinjer for etisk og skapende bruk av KI.
• Prosess: Bred kollegie- og studentmedvirkning, tematiske arbeidsgrupper og prosessstøtte.
• Internasjonalisering og samarbeid: Strategiske utvekslingsavtaler, didaktisk samarbeid med Sitrap og solidaritetsinitiativer.
• Masterprogram: Gjenåpning av MAAR2 og langsiktig vurdering av internasjonale masterløp.

Organisering

Programrådet for NTNU Arkitektur

• Leder: Steffen Wellinger (Studieprogramleder arkitektur)
• Nestleder IAP: Olav Kristoffersen
• Nestleder IAT: Kine Angelo

Eksterne representanter fra praksis og organisasjon:

• Kai Reaver (Norske arkitekters landsforbund – NAL)
• Ragnhild Foss (Rodeo arkitekter)
• Alexandria Algard (Alexandria Algard architects)

Ekstern representant fra utdanningssektoren:

• Jakob Brandtberg Knudsen (Det Kongelige Akademi, København)

Studentrepresentanter:

• Johan Bock (PTV Arkitektur)
• Astrid Dyrstad Kopseng (ITV IAT)

Studieadministrasjon:

• Dagny Causse (IAT)

Kontakt

Ansatt

Studieprogramleder: Steffen Wellinger

Student

Programtillitsvalgt Arkitektur: Johan Bock: johanboc@stud.ntnu.no
Institutttillitsvalgt IAT: Astrid Dyrstad Kopseng: astrid.d.kopseng@ntnu.no
Studieprogramleder: Steffen Wellinger