EVU - Finansiering - Kunnskapsbasen
EVU - Finansiering
Temaside om etter- og videreutdanning | Alle sider tagget med evu
Etter- og videreutdanning kan finansieres på fire måter.
Type finansiering | |
---|---|
Bevilgningsfinansiert | Finansiert av rammebevilgningen som NTNU får over statsbudsjettet |
Oppdrag | Oppdragsgiver dekker alle kostnader pluss margin for fortjeneste |
Bidrag | Finansiert helt eller delvis av bidragsyter |
Egenbetaling fra student/deltaker | Finansiert helt eller delvis av egenbetaling fra deltaker/student |
Kontakt administrasjonen ved din enhet for å diskutere hva som kan passe for ditt tilbud. Du kan også få hjelp av Seksjon for etter- og videreutdanning, ta kontakt på videre@ntnu.no.
1. Bevilgningsfinansiert
Studiepoenggivende utdanning som er gratis for studenter, finansieres av rammebevilgningen som NTNU får over statsbudsjettet.
Leveransemodeller: Gratis for studenten
2. Oppdrag
Oppdrag kan tilbys både med og uten studiepoeng. Oppdragsgiver finansierer alle kostnader pluss margin for fortjeneste. Kostnadene baseres på KDs satser eller beregnes ved hjelp av TDI-modell for utdanning. Utviklingskostnader må medregnes. Oppdragsgiver bestemmer hvem som skal delta (tilbudet er ikke rettet mot enkeltstudenter, men oppdragsgiver kan rekruttere studenter fra en sektor, bransje, geografisk område, mv.). Oppdrag reguleres av BOA-regelverket (rundskriv F-07-13).
Leveransemodeller: Videreutdanning som oppdrag og Etterutdanning som oppdrag.
3. Bidrag
Bidragsyter kan finansiere hele eller deler av tilbud med eller uten studiepoeng. Bidrag er ikke-økonomisk aktivitet og reguleres av BOA-regelverket, rundskriv F-07-13. Merk at bidragsyter ikke bestemmer hvem som deltar. For kurs som ikke gir studiepoeng, må tilbud som er bidragsfinansiert være gratis for deltaker. For studiepoenggivende utdanning, kan bidrag kombineres med studentbetaling hvis unntak b eller c i egenbetalingsforskriften er oppfylt (se under).
Leveransemodeller: Videreutdanning som bidragsprosjekt og Etterutdanning som bidragsprosjekt.
4. Egenbetaling fra student/deltaker
Hovedregel: Utdanning som fører fram til en grad eller yrkesutdanning skal som hovedregel være gratis ("gratisprinsippet")
Unntak: I egenbetalingsforskriften § 3-2 (1) finnes unntak for studietilbud rettet mot enkeltstudenter som vist i tabellen under:
Ikke-økonomisk aktivitet |
Økonomisk aktivitet |
Egenbetaling (studentbetaling) |
|
---|---|---|---|
a) Kurs | X | 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste | |
b) Fag/emner som normalt ikke er en del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning
|
X | X | Kan velge enten inntil 49 % av totale kostnader (ikke-økonomisk aktivitet), eller 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste (økonomisk aktivitet) |
c) Erfaringsbaserte mastergradsstudier | X | X | Kan velge enten inntil 49 % av totale kostnader (ikke-økonomisk aktivitet), eller 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste (økonomisk aktivitet) |
d) Studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert | X | X | 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste |
For erfaringsbaserte masterstudier som har opptak til enkeltemner og masteroppgaven hver for seg, kan det være ulik egenfinansieringsprosent for enkeltemner og for masteroppgaven hvis disse tilhører to forskjellige studieprogram. Det kan f.eks være full deltakerbetaling/kursavgift på enkeltemner og delfinansiering av masteroppgaven.
NB! Forskriften er foreslått endret fra 1. januar 2024.
Egenbetalingen reguleres av statsstøtteregelverket som skiller mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet.
- Økonomisk aktivitet: Studenten betaler alle kostnadene pluss margin for fortjeneste.
- Ikke-økonomisk aktivitet: NTNU betaler hovedparten (minimum 51 %) av kostnadene.
Hvordan beregne kostnadene?
Etterutdanning (uten studiepoeng)
Bruk TDI-modellen for utdanning. Det gjelder både for kurs mot egenbetaling og kurs som tilbys som oppdrag.
Videreutdanning (med studiepoeng)
Kostnader beregnes basert på satsene i Kunnskapsdepartementets finansieringskategorier for programmet som emnet tilhører.
- For ikke-økonomisk aktivitet skal disse satsene alltid benyttes. Egenfinansieringsprosent skal også fastsettes for programmet. Dette gjelder både tilbud mot egenbetaling og bidrag.
- For økonomisk aktivitet skal satsene normalt benyttes. Dette gjelder både tilbud mot egenbetaling og oppdrag. Egenfinansieringsprosenten settes lik null. Merk at i unntakstilfeller der faktisk kostnad for et tilbud er mye lavere enn Kunnskapsdepartementets satser, kan TDI-modellen for utdanning benyttes også for studiepoenggivende utdanning som er økonomisk aktivitet. Det må imidlertid legges på tillegg for forskningstid som ikke er inkludert i TDI-modellen. Dekan ved fakultetet skal godkjenne slike unntak.
For å beregne pris og egenfinansieringsprosent basert på Kunnskapsdepartements satser, bruk simuleringsverktøy for videreutdanning ved beregning av egenbetaling fra student/avtalepris oppdrag
Verktøy
- Simuleringsverktøy for videreutdanning ved beregning av egenbetaling fra student/avtalepris oppdrag:
- TDI-budsjettmal for etter- og videreutdanning (excel)
- Budsjettering av bidrag og oppdrag (BOA)
Child Pages (2)
-
Endring i egenbetalingsforskrift
NB! Forskriften er foreslått endret fra 1. januar 2024: § 3-2 Adgang til å kreve egenbetaling for kurs og studiepoenggivende utdanning tilpasset personer med arbeidserfaring: (1) Statlige...
-
EVU leveransemodeller
Innholdsfortegnelse [-] Forslag til leveransemodeller Videreutdanning (med studiepoeng): Etterutdanning (uten studiepoeng): Valg av modell vil avhenge av mange faktorer, som for eksempel: om det er...