Wikier

EVU - Finansiering

Temaside om etter- og videreutdanning | Alle sider tagget med evu

 

Etter- og videreutdanning kan finansieres på fire måter. 

Type finansiering  
Bevilgningsfinansiert Finansiert av rammebevilgningen som NTNU får over statsbudsjettet
Oppdrag Oppdragsgiver dekker alle kostnader pluss margin for fortjeneste
Bidrag Finansiert helt eller delvis av bidragsyter
Egenbetaling fra student/deltaker Finansiert helt eller delvis av egenbetaling fra deltaker/student

Kontakt admininstrasjonen ved din enhet for å diskutere hva som kan passe for ditt tilbud. Du kan også få hjelp av Seksjon for etter- og videreutdanning, ta kontakt på videre@ntnu.no.

 

1. NTNUs rammebevilgning

Studiepoenggivende utdanning som er gratis for studenter, finansieres av rammebevilgningen som NTNU får over statsbudsjettet. 

Leveransemodeller: Gratis for studenten

 

2. Oppdrag

Oppdrag kan tilbys både med og uten studiepoeng. Oppdragsgiver finansierer alle kostnader pluss margin for fortjeneste.  Kostnadene baseres på KDs satser eller beregnes ved hjelp av TDI-modell for utdanning. Utviklingskostnader må medregnes. Oppdragsgiver bestemmer hvem som skal delta (tilbudet er ikke rettet mot enkeltstudenter, men oppdragsgiver kan rekruttere studenter fra en sektor, bransje, geografisk område, mv.). Oppdrag reguleres av BOA-regelverket (rundskriv F-07-13). 

Leveransemodeller: Videreutdanning som oppdrag og Etterutdanning som oppdrag.
 

3. Bidrag

Bidragsyter kan finansiere hele eller deler av tilbud med eller uten studiepoeng. Bidrag er ikke-økonomisk aktivitet og reguleres av BOA-regelverket, rundskriv F-07-13. Merk at bidragsyter ikke bestemmer hvem som deltar. For kurs som ikke gir studiepoeng, må tilbud som er bidragsfinansiert være gratis for deltaker. For studiepoenggivende utdanning, kan bidrag kombineres med studentbetaling hvis unntak b eller c i egenbetalingsforskriften er oppfylt (se under).

Leveransemodeller: Videreutdanning som bidragsprosjekt og Etterutdanning som bidragsprosjekt.

 

4. Egenbetaling fra student/deltaker

Hovedregel: Utdanning som fører fram til en grad eller yrkesutdanning skal som hovedregel være gratis ("gratisprinsippet")

Unntak: I egenbetalingsforskriften § 3-2 (1) finnes unntak for studietilbud rettet mot enkeltstudenter som vist i tabellen under: 

 

Ikke-økonomisk aktivitet

Økonomisk aktivitet

Egenbetaling (studentbetaling)

a) Kurs   X 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste
b) Fag/emner som normalt ikke er en del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning

 

X X Kan velge enten inntil 49 % av totale kostnader (ikke-økonomisk aktivitet), eller 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste (økonomisk aktivitet)
c) Erfaringsbaserte mastergradsstudier X X Kan velge enten inntil 49 % av totale kostnader (ikke-økonomisk aktivitet), eller 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste (økonomisk aktivitet)
d) Studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert X X 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste

 

NB! Forskriften er foreslått endret fra 1. januar 2023:

§ 3-2 Adgang til å kreve egenbetaling for kurs og studiepoenggivende utdanning tilpasset personer med arbeidserfaring:

(1) Statlige institusjoner kan kreve egenbetaling for kurs og fra studenter som fyller opp plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert.

(2) For studiepoenggivende utdanningstilbud, bestående av ett eller flere emner, kan statlige institusjoner kreve egenbetaling, såfremt søker har minst to års arbeidserfaring, og
a.    den praktiske gjennomføringen av tilbudet er særlig tilpasset for personer i arbeid, eller
b.    innholdet i tilbudet er særlig utviklet for personer med arbeidserfaring.

(3) Egenbetalingen skal dekke enten inntil 25 prosent av kostnadene ved kurset eller utdanningstilbudet, eller alle kostnadene ved kurset eller utdanningstilbudet.

(4) Styret selv skal fastsette retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling. Styret, eller den styret delegerer til, skal godkjenne at det aktuelle kurset eller utdanningstilbudet finansieres med egenbetaling i tråd med første og andre ledd, og fastsetter hvor stor egenbetalingen skal være.

Studietilbud med egenbetaling som er lyst ut før 1. januar 2023, skal være i samsvar med kravene i denne forskriften senest 1. januar 2024.

Overgangsordning
•    Studietilbud som er lyst ut før 1. januar 2023 kan ta egenbetaling i samsvar med dagens regler frem til 1. januar 2024. 

•    Studietilbud som er lyst ut før 1. januar 2023, og varer utover 1. januar 2024, kan ta 100 % egenbetaling dersom søkerne er gjort oppmerksom på dette ved utlysning av tilbudet. 

•    Studietilbud som er lyst ut før 1. januar 2023, som har tatt inntil 49 % egenbetaling og varer utover 1. januar 2024: Her anbefales at egenbetalingen ikke overstiger 25 % etter 1. januar 2024 for å sikre forutberegnelighet for de som allerede er tatt opp til studiet. 
 
•    Egenbetalingens størrelse gjelder for det studietilbudet man søker på og blir tatt opp til. Hvis studentene har fått opptak til enkeltemner og ikke opptak til masterprogrammet som sådan, må fakultetet undersøke hvilken informasjon studentene fikk da de søkte opptak til enkeltemner i masterprogrammet hvis fakultetet har planer om å øke prisen til 100 %. Dette for å vurdere om det vil være rimelig å øke prisen til 100 %, eventuelt fra hvilket tidspunkt det vil være rimelig. 


Egenbetalingen reguleres av statsstøtteregelverket som skiller mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet.
 

  • Økonomisk aktivitet: Studenten betaler alle kostnadene pluss margin for fortjeneste.
  • Ikke-økonomisk aktivitet: NTNU betaler hovedparten (minimum 75 %) av kostnadene.

Tabellen under oppsummerer handlingsrommet definert av egenbetalingsforskriften og statsstøtteregelverket: 

 

Ikke-økonomisk aktivitet

Økonomisk aktivitet

Egenbetaling (studentbetaling)

1) Kurs (uten studiepoeng) og fra studenter som fyller opp plasser på oppdragsfinansiert utdanning

 

  X 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste
2) Fag/emner/program tilpasset personer i arbeid eller utviklet for personer med arbeidserfaring X X Kan velge enten inntil 25 % av totale kostnader (ikke-økonomisk aktivitet) eller 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste (økonomisk aktivitet).

 

Alle leveransemodeller

 

Hvordan beregne kostnadene?

Etterutdanning (uten studiepoeng)

Bruk TDI-modellen for utdanning. Det gjelder både for kurs mot egenbetaling og kurs som tilbys som oppdrag.

Videreutdanning (med studiepoeng)

Kostnader beregnes basert på satsene i Kunnskapsdepartementets finansieringskategorier for programmet som emnet tilhører. 

  • For ikke-økonomisk aktivitet skal disse satsene alltid benyttes. Egenfinansieringsprosent skal også fastsettes for programmet. Dette gjelder både tilbud mot egenbetaling og bidrag.
  • For økonomisk aktivitet skal satsene normalt benyttes. Dette gjelder både tilbud mot egenbetaling og oppdrag. Egenfinansieringsprosenten settes lik null. Merk at i unntakstilfeller der faktisk kostnad for et tilbud er mye lavere enn Kunnskapsdepartementets satser, kan TDI-modellen for utdanning benyttes også for studiepoenggivende utdanning som er økonomisk aktivitet. Det må imidlertid legges på tillegg for forskningstid som ikke er inkludert i TDI-modellen. Dekan ved fakultetet skal godkjenne slike unntak.

For å beregne pris og egenfinansieringsprosent basert på Kunnskapsdepartements satser, bruk simuleringsverktøy for videreutdanning ved beregning av egenbetaling fra student/avtalepris oppdrag (excel) (satser 2022).

Verktøy

Child Pages (1)

  • EVU leveransemodeller

    Innholdsfortegnelse [-] Forslag til leveransemodeller Videreutdanning (med studiepoeng): Etterutdanning (uten studiepoeng): Valg av modell vil avhenge av mange faktorer, som for eksempel: om det er...