Stillesitting og variasjon - Kunnskapsbasen
Stillesitting og variasjon
Innholdsfortegnelse [-]
Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | HMS temaside
Tips for å forebygge muskel- og skjelettplager ved å variere arbeidsdagen din.
English version - Sedentary behavior and variation
En voksen person er i gjennomsnitt i ro ca 60 % av våken tid. Både på jobb og på fritiden kan det bli langvarige perioder med lite aktivitet og mye stillesitting. Stillesitting defineres av Helsedirektoratet som: «Våken tid i sittende, liggende eller annen fysisk hvilende stilling». Eksempler på stillesitting kan være bruk av nettbrett og pc, tv-titting, dataspill og annen skjermaktivitet, bilkjøring osv.
Problemet er at i dagens samfunn, kan det meste ordnes med mobiltelefon eller andre maskiner. Vi «trenger» ikke å bruke kroppen like mye som før. Før i tiden var menneskene i aktivitet frem til de satte seg ned for å hvile/spise, for så å gå tilbake til aktivitetene igjen. I dag er det i mange tilfeller motsatt. Vi ser ofte etter et sted å sitte når vi kommer inn i et rom og blir gjerne sittende til vi må «bevege oss»!
Det er den langvarige stillesittingen som påvirker helsen vår negativt. Det er jo ikke farlig å sitte på en stol ei stund, men problemet oppstår når vi blir sittende der over tid i stedet for å være i bevegelse.
Menneskekroppen er skapt for bevegelse! Musklene må brukes for å vedlikeholdes, og det skjer gjennom gjøremål som f.eks. leke med barna, hagearbeid, gå trapper, snømåking, husvask, klesvask, støvsuging, gå/sykle til jobben mm. Denne hverdagsaktiviteten er veldig viktig og kan ikke erstattes med en treningsøkt! Stillesitting og fysisk aktivitet er to uavhengige atferder, og må derfor tilnærmes på forskjellig måte.
Stillesitting og helse
Stillesitting er en selvstendig risikofaktor for dårligere helse, som for eksempel hjerte- og karsykdom og diabetes. Straks musklene aktiveres og man beveger seg, økes energiforbruket og man får positive effekter på blant annet blodsukkerregulering og blodfettprofil.
Hjernen responderer også godt på bevegelse. Visste du at den jobber bedre når du beveger deg? Spesielt ved enkle og monotone bevegelser, som å gå.
Tips for å redusere langvarig stillesitting
- Planlegg arbeidsdagen din slik at du kan variere mellom oppgavene.
- Bruk hev- og senkebordet aktivt hvis du har et. Varier mellom å sitte, ståsitte og stå i løpet av arbeidsdagen.
- Har du ikke hev- og senkebord, bør du reise deg opp fra stolen i minst 5 minutter hver time. Strekk på kroppen eller ta noen øvelser, gå en liten tur.
- Hent deg vann, kaffe, te - det gir mange små gåturer.
- Skal du i møte? «Walk and talk» er møter der man i stedet for å sitte rundt et bord, går en tur.
- Velg alltid trappa i stedet for heisen.
- Gå eller sykle i stedet for å kjøre bil.
- Reis deg opp når telefonen ringer og snakk i telefonen stående/gående.
- Ta korte ståpauser i møter.
- Har du et vanskelig problem å løse – gå en tur i stedet for å sitte inne og gruble!
- Kjenn etter hvordan kroppen din har det. Ta kroppens signaler på alvor.
- Rør deg i fritida – fysisk aktivitet både forebygger og helbreder.
Kontakt
Tina Hagen, bedriftsfysioterapeut.