Veiledning til NTNUs studieforskrift

(Sist oppdatert 17.03.2025)

Bakgrunn

Ny universitets- og høyskolelov ble vedtatt 08.03.2024 med ikrafttredelse 01.08.2024. Ny studieforskrift ble vedtatt av NTNUs styre den 06.03.2025. NTNUs studieforskrift gjelder for alle studier ved NTNU.

Studentenes rettigheter og plikter skal være de samme ved NTNU, uavhengig av hvilken campus de tilhører. Ulikheter skal være faglig begrunnet.

For sivilingeniørutdanningen, den 5-årige lektorutdanningen og de 3-årige ingeniørutdanningene har rektor opprettet sentrale forvaltningsutvalg:

• Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS),
• Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (FUL)
• Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (FUI)

Forvaltningsutvalgene skal ivareta den tverrfakultære koordineringen av utdanningene, utvikle felles kvalitetskrav for studieprogrammene og gi råd til rektor om utvikling av studieporteføljen.

Nedenfor kommenteres innholdet i studieforskriftens bestemmelser. Vi går ikke inn på alle punktene i forskriften, kun det som er mest vesentlig.

Generelt om lov, regelverk og vedtaksmyndighet

Lov om universiteter og høyskoler

Universitets- og høyskoleloven (uhl) har en rekke bestemmelser som regulerer høyere utdanning. Det er også fastsatt nasjonale forskrifter til enkelte bestemmelser i loven. Universitet og høyskoler har myndighet til å fastsette forskrifter innenfor bestemte områder. Disse kan ikke være i strid med loven eller forskrifter som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, som f.eks. forskrifter om rammeplaner.

Studieforskriften

Styret vedtar forskrift om gjennomføring av eksamen, , vilkår for å gå opp til eksamen på nytt og for adgang til ny praksisperiode, jf. uhl § 11-6.

Innledningsvis i studieforskriften har vi tatt inn en generell setning om at der forskriften sier «fakultetet» eller «fakultetet selv» innebærer dette at myndigheten utøves på delegasjon fra rektor. Dette ivaretar rektors mulighet for å gripe inn overfor fakultetene, samtidig som det framgår tydelig i de enkelte bestemmelsene i forskriften hvem som fatter vedtakene. Der det står «fakultetet selv» har fakultetet ikke adgang til å delegere myndigheten videre til institutt.

Utfyllende regler til studieforskriften § 8-1

Fakultetet kan gi utfyllende regler til forskriften. Der det er opprettet forvaltningsutvalg vedtar rektor utfyllende regler. Utfyllende regler kan ikke være i strid med bestemmelsene i den overordnede forskriften, men skal utfylle denne.

Studieplan og emnebeskrivelser § 4-2

Alle studieprogram skal være beskrevet i en studieplan. I studieplanen framgår oppbyggingen av studieprogrammet, studieretninger og hvilke emner som inngår. I emnebeskrivelsen er det fastsatt hvordan det enkelte emne skal gjennomføres, og på hvilken måte studentene skal prøves.

Myndigheten til å vedta studieplan for sivilingeniørutdanningen, de 5-årige lektorutdanningene og de 3-årige ingeniørutdanningene er delegert til rektor som har delegert myndigheten videre til forvaltningsutvalgene. Studieplan og emnebeskrivelser gjelder for ett studieår og revideres hvert år.

Enkeltvedtak overfor studentene

Studenten «eies» av fakultetet. Fakultetet avgjør derfor de fleste saker som gjelder enkeltstudenter. Avgjørelser som er enkeltvedtak kan påklages til NTNUs nemnd for studentsaker. Adgangen til å påklage enkeltvedtak skal ivareta studentenes rettsikkerhet og sikre at det ikke fattes urimelige vedtak.

Der det har vært behov for en sentral koordinering treffes avgjørelsene av rektor, f.eks. avgjørelser om tilrettelegging av vurdering. Myndighet til å treffe avgjørelser om tilrettelegging av vurdering er delegert til avdelingsdirektør ved Avdeling for utdanning.

Kap 1 Generelle bestemmelser – Definisjoner

Studieforskriften regulerer studentenes rettigheter og plikter ved NTNU, og skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene og vurderingene.

Studieprogram

Studieprogram defineres som «en studieenhet som består av en samling emner med totalt læringsutbytte som tilbys studenter å søke på og bli tatt opp til. Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke nytt opptak for å ta nye emner innenfor studieprogrammet.»

Merk at dette er en definisjon som omfatter mer enn studier som fører frem til grad.

Definisjonen vil f.eks. omfatte årsstudier og videreutdanningsstudier som ikke fører frem til grad, men som gir opptak til et sett med emner med et totalt læringsutbytte. Opptak til enkeltemner omfattes ikke av definisjonen.

Vurdering

Vurdering brukes som det overordnede begrepet om prøvingen av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dette skal gi grunnlag for å fastsette karakteren i emnet.

Studieforskriften gir ingen føringer angående hvilken måte studentene kan prøves på. Her vil universitets- og høyskoleloven sette rammene gjennom bestemmelsen i uhl § 11-6 som sier at institusjonen skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved studiet.

Delvurdering

Delvurdering defineres som en prestasjon som gis karakter (bokstavkarakter eller bestått/ikke bestått) og som inngår i beregningen av endelig karakter i emnet. Sammenslåing av karakter fra delvurderinger gjøres automatisk via FS.

Mappevurdering

Definisjonen av mappevurdering framgår av studieforskriften § 5-11.

Definisjonen er følgende: Mappevurdering er en vurderingsform der endelig karakter fastsettes på grunnlag av ett eller flere arbeider som utføres i løpet av den tiden emnet pågår eller samlet mot slutten av emnet. Prosess og progresjon kan inngå i denne vurderingen.

Skriftlig eksamen under tilsyn eller vurderingsformer som ikke kan etterprøves kan ikke inngå som del av mappevurdering.

Det er utarbeidet en egen veileder for mappevurdering.

Kap 2 Grader

Her gis en oversikt over hvilke grader NTNU er gitt rett til å tildele. Det er også tatt inn bestemmelser om når tilleggsbetegnelsene sivilingeniør og siviløkonom kan gis på vitnemålet. Kapittelet har videre en bestemmelse om at NTNU kan inngå fellesgrader. NTNUs studieforskrift gjelder når studenter på fellesgradsprogram avlegger vurdering ved NTNU.

Dersom bachelorgraden ikke bygger på et tilrettelagt studieprogram, må likevel kravet om fordypning på minst 80 studiepoeng være oppfylt. Det samme gjelder krav til fellesemner der det er bestemt av NTNUs styre, jf. § 2-3 bokstav c. Studenten skal ha den gradsbenevnelsen som er etablert ved NTNU og som følger av fordypningen. Det utstedes ikke vitnemål uten gradsbenevnelse.

Det er et krav at minst 60 studiepoeng må være avlagt ved institusjonen for at institusjonen skal kunne tildele grad. Ved fellesgrader må minst 30 studiepoeng være avlagt ved NTNU. Fakultetet, eventuelt rektor, kan fastsette at inntil 90 studiepoeng må være nye for at ny grad skal tildeles. Den nye graden må som hovedregel ha en annen faglig fordypning enn tidligere grad.

Kap 3 Studierett og permisjoner

Adgang til å ta emner utenfor utdanningsplan § 3-1 (3)

Studenter som er tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne kan melde seg til vurdering i andre emner hvis de fyller kravene og emnet ikke er adgangsbegrenset. Dette gir en mulighet for at studentene kan ta emner på tvers. Fakultetene må hvert år, i forbindelse med revidering av studieplaner og emnebeskrivelse vurdere hvilke emner som skal være adgangsbegrenset, dvs. om det av kapasitetshensyn er behov for å adgangsbegrense et emne, f.eks. på grunn av aktiviteter underveis i emnet, lab-øvinger mv. Hvilke emner som skal være adgangsbegrenset vedtas hvert år av rektor i februar/mars for kommende studieår.

Enkelte emner kan ha studierettskrav for at studenten skal kunne melde seg til vurdering i emnet og få adgang til undervisningen. Dette betyr at kun de studentene som er tatt opp til et studieprogram der emnet inngår kan melde seg til emnet. Om det er behov for å ha studierettskrav avgjøres av den som har myndighet til å vedta studieplan.

Også studenter som har fullført en grad ved NTNU kan innen en gitt frist søke om adgang til enkeltemner forutsatt at emnene ikke er adgangsbegrenset. Begrunnelsen for denne ordningen er at dersom det er kapasitet bør tidligere studenter enkelt kunne ta emner ved NTNU også etter at de har fullført en grad. Dette som ledd i å oppdatere sin kunnskap og prinsippet om livslang læring. Også de som tidligere har avlagt grad ved høyskolene som ble fusjonert med NTNU i 2016 vil ha denne muligheten.

Studierett og forsinkelse § 3-3

Studierett gir rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og vurdering i samsvar med det som fastsettes i studieplan og emnebeskrivelser. Det er da rimelig at institusjonen stiller visse krav til progresjon i studiet for at studenten skal få beholde studieretten.

Studenten kan miste studieretten dersom studieprogrammet ikke er fullført på normert tid med tillegg av 50 %. Dette innebærer at en student på et 3-årig bachelorprogram vil beholde studieretten i 1 ½ år utover normert studietid. En student på et 5-årig integrert program vil beholde studieretten i 2 ½ år utover normert tid. Permisjoner går utenom dette. I tillegg kan det avtales individuell utdanningsplan som gir lengre studietid.

Det er videre et krav for å beholde studieretten at studenten har avlagt studiepoeng de siste tre semestrene i det studieprogrammet studenten er tatt opp til. Vi understreker at dette er en «kan-bestemmelse», og at det skal foretas en rimelighetsvurdering før det fattes vedtak om tap av studierett.

Der tidligere studieforskrift har hatt bestemmelser som er gunstigere for studenten med hensyn til tap av studierett, gjelder disse for studenter tatt opp før 01.01.2016, ut studieåret 26/27.

Permisjon § 3-4

Studenter som får barn i løpet av studiet har rett til permisjon. Det samme gjelder ved førstegangstjeneste, verv i studentpolitiske organer og når det foreligger andre særlige grunner (f.eks. sykdom).

Ellers vil en student som hovedregel få innvilget permisjon hvis han/hun har avlagt minst 30 stp av emnene som inngår i studieprogrammet uten å grunngi søknaden. Fakultetet kan bestemme at studenten må begrunne søknaden der praksis inngår i studieprogrammet. Dette fordi det kan være begrenset tilgang på praksisplasser. Permisjon gis fortrinnsvis for et helt studieår.

Kap 4 Studier § 4-1

Rektor oppretter og nedlegger studieprogram på 60 studiepoeng eller mer.

Fakultetet oppretter og nedlegger studier på mindre enn 60 studiepoeng, herunder emner. For emner i de 5-årige lektorprogrammene skal dette skje i samråd med rektor. Rektor (videredelegert til forvaltningsutvalget) oppretter og nedlegger emner i sivilingeniørutdanningen og de 3-årige ingeniørutdanningene. Årsaken til at dette er ulikt er at fakultetet forvalter de disiplinfaglige emnene som inngår i lektorprogrammene.

Rektor gis fullmakt til å endre navn på studieprogram og fastsette prosedyrer for etablering av nye studier. Som universitet er NTNU selvakkrediterende, hvilket betyr at institusjonen selv kan bestemme hvilke studier som skal opprettes. Det er likevel et krav at disse tilfredsstiller NOKUTs standarder og kriterier. Rektor har vedtatt retningslinjer for opprettelse av studier ved NTNU. Se Retningslinjer i kvalitetssystemet.

Kap 5 Vurdering

Dato for eksamen § 5-2

Vurdering kan skje gjennom hele semesteret. Rektor fastsetter, i samråd med fakultetene, dato for skriftlig eksamen med tilsyn. Dato for eksamen og innleveringsfrister skal kunngjøres for studentene før semesterstart. Eksamen og innleveringsfrister skal være innenfor studieåret.

Obligatoriske aktiviteter § 5-4

Eventuelle obligatoriske aktiviteter må være godkjent for å få rett til vurdering.

Fakultetet selv kan i særlige tilfeller begrense hvor mange ganger en student kan gjenta en obligatorisk aktivitet. Eventuell begrensning skal framgå av emnebeskrivelsen, jf. § 5-4 (6). Dette kan være aktuelt dersom det er særlig ressurskrevende aktiviteter.

Tregangers-regelen § 5-4 (3) og (4)

Studenten har tre forsøk til hver eksamen. Fakultetet kan innvilge et fjerde forsøk etter søknad fra studenten. Studenten kan også søke om et femte og siste forsøk, men studenten må da vise til et særskilt behov for et femte forsøk. Terskelen for å innvilge et fjerde forsøk er lav, mens innvilgelse av et femte forsøk stiller krav om en spesiell grunn.

Rektor har vedtatt felles retningslinjer for innvilgelse av fjerde og femte eksamensforsøk for å sikre lik praksis ved fakultetene. Eksamensforsøk følger person, ikke studierett. Dette innebærer at dersom en student har brukt opp antall forsøk i emnet, vil ikke han/hun få nye forsøk i emnet dersom det søkes nytt opptak eller overgang til et annet studieprogram hvor emnet inngår.

Tellende forsøk er når studenten:

• har bestått eksamen
• får karakteren F / Ikke bestått
• trekker seg etter avmeldingsfristens utløp
• ikke møter til eksamen
• ikke leverer besvarelse i en vurdering / delvurdering i et emne
• har møtt til eksamen, men velger å trekke seg under eksamen
• får sin eksamen annullert på grunn av fusk, forsøk på fusk, falskt vitnemål eller annen uredelig opptreden, jf. uhl § 12-4.

Studenter som trekker seg fra eksamen før trekkfristen har ikke brukt et forsøk, heller ikke studenter som har gyldig fravær. Studenter som trekker seg under eksamen fordi han/hun ble syk vil heller ikke ha brukt et forsøk dersom han/hun orienterer eksamensinspektøren og deretter oppsøker lege og leverer legeattest. Studenter som trekker seg under eksamen av andre grunner vil ha brukt et forsøk.

Informasjon om fristen for å trekke seg fra vurdering/delvurdering vil framgå av Studentweb. Studenter som trekker seg fra vurdering innen fristen for å trekke seg, unngår å bruke et forsøk.

Vurdering i emner som legges ned § 5-4 (7)

Det skal gis tilbud om vurdering i et emne i ett år etter at emnet er nedlagt. Rekkevidden av bestemmelsen er begrenset ved at det er føyd til at dette ikke gjelder der vurderingsformen i emnet er gruppearbeid, mappevurdering e.l. som ikke egner seg for vurdering etter at emnet er nedlagt. Begrensningen kan være aktuell der emnets læringsutbytte tilsier at en eksamen/vurdering på slutten av semesteret ikke er hensiktsmessig. I en del tilfeller vil vurderingsformen i emnet kunne endres hvilket også bør vurderes i disse tilfellene.

Vurdering § 5-6

Etter universitets- og høyskoleloven § 11-6 skal universiteter og høyskoler sørge for at kandidatens kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. «Vurdering» brukes i studieforskriften som overordna begrep om prøvingen av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Forskriften sier ikke noe om på hvilken måte studentene skal prøves. Dette vedtas av den som har myndighet til å vedta studieplan og emnebeskrivelser og skal framgå av emnebeskrivelsen.

Ordinær vurdering

Studenter skal i størst mulig grad avlegge vurdering eller eksamen ved de ordinære tidspunktene.

Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) for skriftlig eksamen under tilsyn og muntlig § 5-6-1

Der det arrangeres eksamen bare én gang pr studieår har studenter som hadde gyldig forfall ved eller stryk ved den siste ordinære eksamen adgang til utsatt eksamen (kont). Dette gjelder for skriftlig eksamen under tilsyn (tradisjonell skoleeksamen) og for muntlig.

Utsatt eksamen for andre typer vurderinger § 5-6-2

For andre typer vurderinger kan det være mer utfordrende å gi utsatt eksamen. Hvis det har betydning for progresjonen i studiet, skal fakultetet sørge for at studenter med gyldig forfall kan få gjennomført sine vurderinger. I tillegg vil studenter som skal levere inn en oppgave eller et arbeid ha krav på utsatt frist dersom studenten ikke kan levere på grunn av sykdom e.l.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for studenter som strøk. Hvordan man håndterer stryk ved andre typer vurderinger må fastsettes i utfyllende regler eller i emnebeskrivelsen, jf. neste avsnitt.

Gjentak av vurderinger § 5-6-3

Emnebeskrivelsen eller utfyllende regler skal fastsette hvilke vurderinger som må tas opp igjen når studenten ikke har bestått emnet. Her vil det framgå om studenten må gjenta hele emnet ved stryk eller om kun deler kan gjentas. At dette reguleres i emnebeskrivelsen eller utfyllende regler gir mulighet for tilpassede ordninger ved de ulike studiene.

Forbedring av karakter § 5-6-4

Dersom studenten ønsker å forbedre karakteren må dette skje ved de ordinære tidspunktene for vurdering. Som hovedregel må studenten ta opp igjen hele emnet, men emnebeskrivelsen kan fastsette at en student som ønsker å forbedre karakter i emnet, kan ta opp den enkelte delvurdering. Det er beste karakter som gjelder dersom studenten går opp på nytt for å forbedre karakteren.

Både ved gjentak ved stryk og forbedring av karakter må studenten forholde seg til den emnebeskrivelsen som gjelder når studenten tar gjentak.

Tilrettelegging § 5-7 og § 3-8

Etter universitets- og høyskoleloven § 10-5 har studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder ikke tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i det enkelte studiet. Behov for tilrettelegging skal være dokumentert.

Rektor avgjør søknader om tilrettelagt vurdering, jf. § 5-7. Avgjørelsesmyndigheten er delegert til Avdeling for utdanning.

Fakultetet avgjør søknader om tilrettelagt undervisning eller praksis, jf. § 3-8.

Språk ved skriftlig vurdering § 5-8

Eksamensoppgaver (oppgaver til vurdering) som gis på norsk mål skal gis både på bokmål og nynorsk. Har alle studentene ønsket samme målform, kan oppgaven gis i bare denne målformen.

Dersom undervisningen har vært på engelsk, skal oppgaven gis på engelsk. Fakultetet kan bestemme at oppgaven i tillegg skal gis på norsk, dvs. studenten har ikke krav på å få oppgaven på norsk i disse tilfellene. Studentene kan levere besvarelse på norsk, svensk, dansk eller engelsk hvis ikke annet er fastsatt i emnebeskrivelsen.

Masteroppgave /hovedoppgave § 5-9

I høyere grad skal det inngå et selvstendig arbeid. I masterprogram er dette en masteroppgave på minimum 30 studiepoeng og maksimum 60 studiepoeng. I medisin- og psykologutdanningen, som ikke er masterutdanninger, benevnes denne som hovedoppgave. Master-/hovedoppgave utføres under veiledning. Dersom oppgaven vurderes til bestått, er det ikke adgang til å gjenta denne. Dersom master-/hovedoppgaven vurderes til Ikke bestått eller F, kan en ny eller omarbeidet oppgave leveres til sensur én ytterligere gang. Det er rimelig å begrense adgangen til gjentak på master- /hovedoppgave i og med at den utføres under veiledning.

Fakultetet selv eller forvaltningsutvalg der det er opprettet, kan vedta begrensning i antall forsøk på bacheloroppgaven. Begrensningen kan gjelde gjentak ved stryk og/eller bestått. Eventuell begrensning skal framgå av emnebeskrivelsen. Eventuelle begrensninger i antall forsøk på bacheloroppgaven kan tidligst gjelde for studenter som tas opp fra studieåret 25/26.

Veiledet praksis § 5-10

Praksis skjer under veiledning. Også her er det rimelig å begrense antall ganger en student kan gjenta praksis dersom studenten ikke består. Studenten kan gjenta praksis én gang ved ikke bestått. Emnebeskrivelsen kan fastsette at studenten kan søke om et tredje forsøk slik at det kan være en mulighet å åpne for et tredje forsøk i enkelte studieprogram. I enkelte utdanninger kan rammeplanen begrense antall forsøk i praksis. Rammeplanen vil da gå foran.

Dersom det oppstår tvil om studenten kan bestå praksis, skal studenten gis skriftlig varsel så snart som mulig. Slikt varsel skal gis senest tre uker før praksisperiodens slutt. For praksisperioder på fem uker eller mindre, skal varsel gis halvveis i perioden.

Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisperioden. Dersom studenten i slutten av praksisperioden viser handling eller adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående varsel ikke er gitt.

Bruk av ekstern sensor § 5-14

Alle emner skal innen en tre-års periode ha hatt ekstern sensor i tillegg til intern. For emner med mange oppmeldte til eksamen (mer enn 50 studenter) kan fakultetet vedta at ekstern sensor, sammen med intern, bare skal brukes på en fastsatt del av besvarelsene. Denne vurderingen skal da være grunnlag for vurdering av de øvrige bevarelsene. Fakultetet kan vedta at bruk av tilsynssensor erstatter dette kravet om ekstern sensor. Rektor har vedtatt Retningslinjer for bruk av tilsynssensor. Eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer og bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad, er unntatt fra dette kravet. Dette fordi UH-loven stiller krav om to sensorer i disse tilfellene.

Veileder kan ikke være sensor på master- /hovedoppgaven. Veileders relevante kunnskap om studentens arbeid skal formidles til sensorene.

Med ekstern sensor menes en som er hentet utenfor institusjonen. Dette betyr at vedkommende ikke kan være ansatt ved NTNU, verken i hoved- eller bistilling eller ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Ekstern sensor skal heller ikke ha vært ansatt ved NTNU det siste året. Ved felles studieprogram eller fellesgradsprogram kan ikke tilsatte ved samarbeidsinstitusjonen være ekstern sensor på emner som inngår i det felles studieprogrammet eller fellesgradsprogrammet.

Kvalifikasjonskravet for sensor er det samme som kravet for å undervise i emnet. Særlig relevant yrkeserfaring kan godkjennes som kvalifikasjon. Studenter kan ikke brukes som sensorer.

Kap 6 Begrunnelse, klage og fusk

Klage § 6-2

Universitets- og høyskoleloven har nokså detaljerte bestemmelser om klage. Disse kan ikke fravikes av institusjonene. Ved løpende vurdering er det imidlertid institusjonen som bestemmer om studenten skal kunne klage på vurderinger underveis der det gis en karakter eller om studenten må vente med å klage til karakteren i emnet er kunngjort, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10.

Etter studieforskriften kan studenten klage på karakteren først når resultatet for emnet er kunngjort. Hvis emnet består av flere delvurderinger (dvs. det er gitt karakter underveis på deler), kan studenten velge å klage kun på en delvurdering. Dette innebærer at klageprosessen vil inntre på slutten av semesteret, men at hele emnet da nødvendigvis ikke må gå til ny sensur.

Emnebeskrivelsen kan fastsette at klageprosedyre kan finne sted allerede etter separat delvurdering når resultatet er til hinder for videre progresjon i semesteret. Dette vil gjelde unntaksvis der det f.eks. er et krav om at en delvurdering i emnet må være bestått for at studenten skal kunne gå videre i semesteret.

Studenten kan trekke en klage på sensur frem til saken er avgjort.

Det er individuell klagerett på gruppeeksamen, jf. uhl § 11-10. .

Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur, skal fakultetet sørge for at det foretas en ytterligere vurdering før endelig karakter fastsettes. Rektor har fastsatt Retningslinjer for behandling av vesentlige karakteravvik

Fusk § 6-6

I forbindelse med ny lov om universiteter og høyskoler fra 1. aug. 2024 har Kunnskapsdepartementet bedt institusjonene samordne regelverk og praksis i fuskesaker. Universitets- og høgskolerådet har anbefalt felles bestemmelser for hva som er fusk. Dette er tatt inn i studieforskriften § 6-6. NTNU har ellers fastsatt retningslinjer for behandling av fusk og har en nettside Fusk på eksamen med nærmere informasjon om fusk.

Kontakt

Veiledningen ble sist oppdatert av Avdeling for utdanning 17.03.2025.2022.

Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik |

Seniorrådgiver Ragnar Veien Tundal