Wikier

Taushetsplikt

Alle ansatte og tjenesteytere ved NTNU har taushetsplikt om visse opplysninger. Taushetsplikten innebærer en plikt til å hindre at uvedkommende får informasjon av personlig eller forretningsmessig karakter.


English version (in progress)


Hva betyr taushetsplikten for deg?

Som ansatt eller tjenesteyter for NTNU har du plikt til å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det du gjennom tjenesten eller arbeidet får vite om:

  • noens personlige forhold,
  • opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- og forretningsforhold av konkurransemessig betydning, og
  • andre forhold som etter sin art og innhold er fortrolige eller taushetsbelagte.

Taushetsplikten gjelder både i og utenfor tjenesten.

Du må holde deg oppdatert på gjeldende lover og regler som er av betydning for taushetsplikten, og sørge for at din håndtering av informasjon er i samsvar med disse kravene.

Taushetsplikten gjelder også etter at du har sluttet i tjenesten eller arbeidet.

Brudd på taushetsplikten kan medføre arbeidsrettslige reaksjoner, erstatningsansvar og straffeansvar.

Utfyllende informasjon om taushetsplikten

Taushetsplikten gjelder for alle som utfører arbeid eller tjeneste for NTNU. Dette inkluderer for eksempel ansatte, valgte eller utnevnte til verv, vikarer, innleide konsulenter eller oppdragstakere.

Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt

Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e har bestemmelser om taushetsplikt.

Av hovedbestemmelsen i § 13 fremgår følgende:

«Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

  1. noens personlige forhold, eller
  2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal regnes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.»

Personlige forhold

Personlige forhold er opplysninger som det typisk er vanlig å ville holde for seg selv. Dette kan for eksempel være opplysninger om slektskaps-, familie- og hjemforhold, fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv.

Videre er det fastsatt at visse personopplysninger ikke skal regnes som «personlige forhold». Det er «fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted». Likevel gjelder det taushetsplikt for slike opplysninger hvis «de røper klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige».

En bostedsadresse er normalt ikke sensitiv, men vil være det dersom den er til et fengsel, psykiatrisk sykehus, krisesenter eller lignende institusjoner. Dersom en person bor på skjult eller sperret adresse, er også denne informasjonen taushetsbelagt.

Fødselsnummer, dvs. fødselsdato og personnummer, regnes ikke som personlige forhold, men er likevel beskyttet av personopplysningsloven og offentleglova. Etter offentleglova § 26 femte ledd kan fødselsnummer og tilsvarende nummer i alle tilfeller unntas fra offentlighet. Etter personopplysningsloven § 12 kan fødselsnummer bare brukes «når det er saklig behov for sikker identifisering, og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering».

Tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold

Taushetsplikten gjelder også «tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår». Dette vil være forhold som har med driften å gjøre, for eksempel opplysninger om hvordan driften er innrettet. Det kan også gjelde forhold ved driften som bare er på planleggingsstadiet, slik som planer om fusjon eller fisjon.

Taushetsplikten forutsetter at opplysningene ikke er alminnelig kjent eller tilgjengelig andre steder, jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 3. Videre må opplysningene være av en viss betydning, og de må være av en slik art at det er naturlig å regne med at virksomheten anser den som en hemmelighet.

Hvor lenge gjelder taushetsplikten?

Taushetsplikten gjelder også etter at man har sluttet i arbeidet eller tjenesten. Som hovedregel bortfaller likevel taushetsplikten etter 60 år, med mindre annet er bestemt, jf. forvaltningsloven § 13 c tredje ledd. Den kan også falle bort dersom ingen berettiget interesse tilsier at opplysningene holdes hemmelige. jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 3.

Taushetsplikt for forskere

Forskeres taushetsplikt følger av forvaltningsloven § 13 e.

Hvordan håndtere taushetsbelagte opplysninger?

NTNU har egne retningslinjer for behandling av personopplysninger. Alle som arbeider med taushetsbelagte personopplysninger, skal ha kjennskap til personvernreglementet.

Brudd på taushetsplikten

Brudd på taushetsplikten kan føre til arbeidsrettslige reaksjoner som oppsigelse, ordensstraff, avskjed eller suspensjon, jf. statsansatteloven §§ 20, 25, 26 og 29.

Personer som er utsatt for brudd på taushetsplikten, kan kreve erstatning for skade de har lidt som følge av at informasjonen ble offentliggjort, jf. skadeerstatningsloven § 2-1, personvernforordningen artikkel 82 og personopplysningsloven § 30.

Brudd på taushetsplikten kan også føre til strafferettslige reaksjoner som bøter eller fengsel, jf. straffeloven §§ 209 og 210.

Utvidet taushetsplikt for enkelte fagområder

Innenfor enkelte fagområder gjelder en utvidet taushetsplikt, for eksempel for helsepersonell.

Hver enkelt fagenhet har ansvar for å informere om taushetspliktens rekkevidde, og utarbeide taushetserklæringer ved behov.