Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
For ansatte
|
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Saksbehandling (Elements)
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Innsida startside
Hjelp
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Datahåndteringsplan
Mappe:
Norsk
Her får du informasjon om hva en datahåndteringsplan er, hvorfor en datahåndteringsplan er nyttig og hva den bør inneholde for å oppfylle relevante krav. Temaside om forskningsdata English version - Data Management Plan Innholdsfortegnelse [-] Hva er en datahåndteringsplan (DMP; Data Management Plan)? Hvorfor skrive en DMP? Hvordan skrive en DMP? Kurs og veiledning Valg av verktøy DMP-veileder Utarbeidelse av DMP Publisering av DMP Nyttige ressurser Se også Kontakt Hva er en datahåndteringsplan (DMP; Data Management Plan)? En DMP er et dokument som beskriver hvordan data i et forskningsprosjekt skal håndteres helt fra oppstart av prosjektet, gjennom hele forskningsprosessen og i tiden etter avsluttet prosjekt. En DMP beskriver hvilke data som samles inn eller genereres. Planen tar for seg hvordan dataene skal lagres, beskrives med metadata, analyseres og eventuelt deles. Planen berører også problemstillinger knyttet til rettigheter, personvern og kostnader. En DMP er et verktøy for planlegging og bevisstgjøring, og bør være et "levende dokument" som oppdateres underveis i forskningsprosjektet. Hvorfor skrive en DMP? Å utarbeide en DMP i oppstartsfasen av et forskningsprosjekt kan bidra til å tidlig avdekke utfordringer og problemer. Disse kan være knyttet til både datasikkerhet, dokumentasjon, kostnader og ansvarsfordeling. En god plan for hvordan data skal organiseres og beskrives kan lette arbeidet underveis og redusere tidsbruk ved at det er enklere å forstå og jobbe med dataene, særlig i større forskningsprosjekter. God dokumentasjon og datahåndtering bidrar til å øke kvalitet på dataene, og åpner opp for bedre etterprøvbarhet og gjenbruk. Ifølge NTNUs nye politikk for åpen vitenskap skal alle forskningsprosjekt ha en DMP. I Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata fra Kunnskapsdepartementet, forventes det at forskningsinstitusjonene har prosedyrer for godkjenning av DMPer, (se kapittel om roller og ansvar). Flere forskningsfinansiører stiller også krav til prosjekter som mottar midler: Forskningsrådet har en policy for tilgjengeliggjøring av forskningsdata, hvor hovedregelen er at prosjekter de finansierer skal ha en DMP. På nettsidene til Forskningsrådet kan du lese mer om deres retningslinjer og hva innholdet i en DMP kan være. Fra januar 2020 har Forskningsrådet fått en policy for åpen forskning. Horizon Europe (EUs rammeprogram for forskning og innovasjon) krever datahåndteringsplan for alle prosjekter som behandler data. For mer informasjon, se Horizon Europe Programme Guide. Hvordan skrive en DMP? Innholdet og omfanget av en DMP vil variere, men det er noen elementer som bør være med: Datainnsamling og metoderBeskrivelse av data, formater, organisering og metadataLagring, arkivering, backup og delingRettigheter, lisenser, personvern og etikkKostnader og ansvarViktig: Hvis dine data inneholder personopplysninger gjelder egne krav for datahåndteringen. For mer informasjon, se Behandle personopplysninger i student- og forskningsprosjekt. Kurs og veiledning NTNU Universitetsbiblioteket holder jevnlige workshops om hvordan du skriver en god datahåndteringsplan i Det virtuelle biblioteket. Se presentasjon fra kurs: DMP på en-to-tre. De har også utviklet nettkurset Research data management and open science som en introduksjon til åpen vitenskap og datahåndtering. Research Data @NTNU er en gratis tjeneste for forskere og studenter ved NTNU. Ta kontakt med oss hvis du har spørsmål om datahåndtering eller ønsker å bestille besøk på avdelingen din eller i forskningsgruppen din. Valg av verktøy Det finnes flere nyttige verktøy og maler på nett som kan hjelpe deg med å utarbeide en DMP. Her er anbefalinger for deg som skal utarbeide DMP på NTNU: EU-prosjektVerktøy: DMP OnlineMal: Horizon EuropeMerknader: Du må opprette egen bruker og velge "other" under Organization. Når du er logget inn, gå inn på fanen "Reference" > Funder Requirements, og lag ny plan fra Horizon Europe-malen ved å trykke på pluss-tegnet til høyre. Andre prosjekterVerktøy: DMP OnlineMal: Science EuropeMerknader: Du må opprette egen bruker og velge "other" under Organization. Velg "Science Europe" under "Primary funding organization", eller gå inn på fanen "Reference" > Funder Requirements, og lag ny plan fra Science Europe-malen ved å trykke på pluss-tegnet til høyre.Studentprosjekter som behandler personopplysninger kan bruke forenklet mal for datahåndteringsplan (docx).Sikt DMP-verktøy kan brukes for helt enkle prosjekter med persondata. Merknader: Logg deg på med Feide (NTNU-bruker). Planen kan deles med andre. Sikt tilbyr også sikker arkivering av forskningsdata. LivsvitenskapVerktøy: Elixir Data Stewardship Wizard Klinisk studieKontakt Forskningsavdelingen ved St. Olavs hospital. DMP-veileder Science Europe Practical Guide gir en innføring i kjerneelementene som bør være med i en datahåndteringsplan. Det er også utarbeidet en egen NTNU-veileder til malen Science Europe i verktøyet DMPOnline (kun på engelsk). Utarbeidelse av DMP I NTNUs retningslinjer for politikk for åpen vitenskap tydeliggjøres den enkelte forskers ansvar for at en DMP blir satt opp for hvert forskningsprosjekt. Støttetjenesten Research Data @NTNU/Forskningsdatahjelpen består av ressurspersoner fra Universitetsbiblioteket og IT-avdelingen. Research Data @NTNU tilbyr direkte råd og veiledning til prosjekter, til vitenskapelig ansatte eller i samarbeid med for eksempel forskningsrådgivere og administrasjon ved det enkelte fakultet/institutt. Publisering av DMP NTNU oppfordrer til åpen publisering av DMPer. Vi anbefaler at utarbeidet DMP publiseres gjennom publiseringsfunksjonen i DMPOnline eller lastes ned fra verktøyet som har blitt brukt, og publiseres gjennom for eksempel Zenodo. Nyttige ressurser Her er lenker til ulike ressurser som kan være nyttige når du skal skrive en DMP, samt litt generelt om datahåndtering og andre relaterte emner. NTNU Universitetsbibliotekets nettkurs Research Data Management and Open ScienceNTNU Universitetsbibliotekets nettkurs Introduksjon til personopplysinger i forskningForskningsrådet har en veiledning til datahåndteringsplan på nettsiden om deling av forskningsdata.How FAIR are your data? er en sjekkliste basert på the FAIR Data Principles (Findable, Accessible, Interoperable, Reusable). Presentasjon fra kurset DMP på 1-2-3 (pdf) Se også Arkivere forskningsdataFAIR forskningsdataMetadata og dokumentasjon av datasettBehandle personopplysninger i student- og forskningsprosjekt Kontakt Research Data @NTNU/Forskningdatahjelpen - hvis du har spørsmål, tilbakemeldinger eller trenger råd ved utarbeidelse av DMP, ta kontakt med Research Data @NTNU i NTNU Hjelp. Eksterne brukere kan sende epost til research-data@ntnu.no (har du NTNU-bruker vil du få svar i NTNU Hjelp-portalen).EU-rådgivere ved ditt fakultet - om du trenger hjelp til å skrive en DMP i forbindelse med søknad om forskningsmidlerDitt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmål om bibliotektjenesterFølg vår kanal på Innsida - Nytt fra Universitetsbiblioteket
Praksis i barnevern og sosialt arbeid
Mappe:
Norsk
Læring gjennom praksisstudiene vektlegges i de sosialfaglige utdanninger ved NTNU, og utgjør en stor del av studiene. Studenten vil gjennom praksisstudier møte varierte problemstillinger og ulike arbeidsoppgaver som er relevant i arbeidsliv og for senere yrkesutøvelse. Se de programvise studieplanene for mer informasjon om de ulike praksisemnene. Innholdsfortegnelse [-] Praksisplasser Før oppstart av praksisstudier Personopplysninger Praksisgjennomføring Praksisplasser Praksisansvarlige ved institutt for sosialt arbeid er ansvarlig for bestilling av praksisplasser. Det gis ikke anledning for den enkelte student å ordne dette. Forskrift om nasjonale retningslinjer for barnevernspedagogutdanningen kap. 6 §17, og forskrift om nasjonale retningslinjer for sosionomutdanningen kap. 4 §11 gir føringer for hvilke praksisplasser som er aktuelle. Studenter har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første gang vurderes til ikke bestått eller ikke er godkjent, jf. Forskrift om studier ved NTNU § 5-10 Veiledet praksis. Dette gjelder også når obligatoriske aktiviteter eller skriftlige arbeider ikke blir godkjent. Institutt for sosialt arbeid har sitt praksisområde i hele Trøndelag. Det vil si at du må påberegne å gjennomføre praksisen din utenfor Trondheim. Før oppstart av praksisstudier I forbindelse med opptak til alle de sosialfaglige studiene som har praksisstudier kreves det politiattest. Politiattestene leveres ved oppstart. Det enkelte praksissted kan kreve fornyet politiattest før oppstart i praksisstudier. Du må også fylle ut et egenerklæringsskjema om MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) og tuberkulose. BCG-vaksinen er tatt ut av det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet, da det er lite tuberkulose i Norge. Studenter som er født i 1995 eller senere er normalt ikke vaksinert. Dette leveres ved studiestart. For studenter med foreldreansvar, sykdom eller andre særlige behov er det mulig å søke om praksisplass ut fra særlige behov. Særplass er en geografisk plass hvor dagpendling er mulig. Den forutsettes også at det er mulig å skaffe praksisplass på det aktuelle praksissted/kommune. Som følge av at en del praksissteder er plassert utenfor nærområdet til campus må du som student påregne utgifter til reise og eventuelt hybel. Det er mulig å søke om økonomisk tilskudd for å få dekket noen av disse utgiftene.Gjennom hele studiet foregår det en løpende skikkethetsvurdering. I følge Lov om universitet og høyskoler § 4-6 har "En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for". Alle studenter må derfor underskrive instituttets taushetserklæring ved oppstart, og ofte må man også underskrive taushetserklæring på det aktuelle praksisstedet. Skjema leveres ved oppstart. Personopplysninger I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å gi ut studentens navn og fødselsdato til praksisstedene. Dette gjelder praksissteder hvor du må ha tilgang til spesielle dataverktøy i forbindelse med pasient-/ klientoppfølgingen, og/eller dette må gis for at praksisstedene skal lage ID-kort/adgangskort. Praksisgjennomføring Når du er i praksisstudier er du å regne som arbeidstaker ved praksisstedet. I tillegg må du som student forholde deg til instituttets Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier. Når du er ute i praksisstudier, må du være forberedt på ulike arbeidstidsordninger. Dagtid, medlever og vaktordning/turnus som kan skifte mellom dag, kveld, natt og helg. Uansett arbeidsform må du som student forberede seg på å være fleksibel. Normalt skal du være ute i praksis 4 dager i uken. For de som går turnus følger normalt turnusen til veileder. Vi gjør oppmerksom på at NTNU ikke kan tilrettelegge for at studenten skal kunne beholde en eventuell jobb du har ved siden av studiene.
Vedlegg lagt til av
Mia Katrine Bech-Nilsen
.
rev. des 21- Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Institutt for sosialt arbeid ved Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet_.docx
Eksamen - Ofte stilte spørsmål for studenter
Mappe:
Norsk
Her finner du oversikt over ofte stilte spørsmål om eksamen for studenter. English version - Frequently asked questions for students Temaside om eksamen | Sider merket med eksamen Innholdsfortegnelse [-] Oppmelding til eksamen Eksamensgjennomføring Tilrettelegging Sensur, begrunnelse og klage Vitnemål Annet Kontakt Oppmelding til eksamen Hvordan melder jeg meg til eksamen? Meld deg til eksamen via Studentweb innen gjeldende frist. Dette gjelder også for utsatt eksamen - kont. Hvorfor får jeg ikke meldt meg til eksamen? Det kan være ulike grunner til at du ikke får meldt deg opp: Fristen har gått utDu har ikke studierettEmnet har studierettskrav, sjekk emnebeskrivelsenEmnet krever godkjent undervisningsmelding, kontakt din studieveilederEksamen er en utsatt eksamen (kont) som du ikke har adgang tilDu har brukt opp eksamensforsøkene dine i emnetJeg har meldt meg til eksamen i feil emnekode. Hva gjør jeg? Ta kontakt med Eksamenskontoret, se kontaktinformasjon nederst. Jeg har to eksamener som kolliderer. Hva kan jeg gjøre? Du kan få gyldig fravær til eksamen i det ene emnet som kolliderer. Det er en forutsetning at emnene som kolliderer ligger i utdanningsplanen din, og at emnene ikke er bestått tidligere. Du søker ved å fylle ut dette skjemaet: Eksamenskollisjon. Jeg har meldt meg til en eksamen, men er på utveksling. Hva gjør jeg? Ta kontakt med Eksamenskontoret. Se kontaktinformasjon nederst. Jeg vil forbedre karakter. Kan jeg gjøre det på utsatt eksamen? Nei. Det er visse kriterier som må være oppfylt for å ha adgang til utsatt eksamen (kont). Forbedring av karakter kan kun gjøres ved ordinær eksamen. Jeg skal ta gjentak av eksamen. Må jeg gjennomføre obligatorisk aktivitet på nytt selv om jeg har det godkjent fra tidligere semester? Du slipper å ta obligatoriske øvinger om igjen med mindre øvingsopplegget er vesentlig endret. Sjekk emnebeskrivelsen eller ta kontakt med din studieveileder dersom du er usikker. Hvor mange eksamensforsøk har jeg i samme emne? Du kan i utgangspunktet ikke ta eksamen i samme emne mer enn tre ganger. Fakultetet kan innvilge et fjerde eller femte og aller siste forsøk. Les mer om antall eksamensforsøk. Jeg har ikke meldt meg til eksamen innen gjeldende frist. Hva gjør jeg? Du kan søke om etteroppmelding hvis du har en dokumentert grunn. Kan jeg trekke en vurderingsmelding etter trekkfrist? Nei, du får ikke trukket deg fra eksamen etter at trekkfristen har gått ut. Dette vil telle som ett av tre eksamensforsøk. Trekkfrist er 14 dager før eksamensdato/uttaksdato. Fristen kunngjøres i Studentweb. OBS: Trekk fra utsatt eksamen/kont i august er 20. juli. Eksamensgjennomføring Hvor finner jeg eksamensdatoen til et emne? Eksamensdato fremgår av emnebeskrivelsen under fanen «eksamensinfo». Når du er oppmeldt i et emne, vil datoen også framgå på Studentweb. Jeg er usikker på om jeg har fått godkjent obligatorisk aktivitet. Hva gjør jeg? Ta kontakt med instituttet som administrerer emnet. Jeg finner ikke min romplassering for eksamen i Studentweb. Hvorfor? Mangel på romplassering til eksamen skyldes som regel at du ikke er registrert med godkjent obligatorisk aktivitet i emnet. Ta kontakt med din studieveileder hvis du mener dette er feil. Hvis du har godkjent obligatorisk aktivitet, men likevel ikke er romplassert, ta kontakt med Eksamenskontoret (eksamen@adm.ntnu.no). Kan jeg skrive med blyant ved skriftlig analog skoleeksamen? Nei, du må skrive med svart eller blå penn da det gjennomslagspapir du skriver på. Jeg skal ta eksamen. Hvilke hjelpemidler kan jeg bruke på eksamen i mitt emne? Se eksamensinfo i emnebeskrivelsen for det emnet du skal ta eksamen i. Kan jeg bruke Studentbevis-appen som gyldig legitimasjon på eksamen? Nei, mobilen må være avslått inne i eksamenslokalet. På eksamen gjelder kun gyldig legitimasjon som bankkort, førerkort, pass eller studentkortet (ikke studentbevis-appen). Førerkort-appen eller studentbevis-appen kan ikke brukes som legitimasjon. Kan jeg avlegge eksamen i en annen NTNU-campusby enn den jeg studerer i (Trondheim, Ålesund, Gjøvik)? Nei. Av kapasitets- og ressurshensyn tilbys ikke eksamensavvikling på tvers av campusbyene. Eksamen arrangeres i den byen emnet tilhører. Hva skjer hvis jeg må avlegge hjemmeeksamen fra en annen tidssone? NTNU planlegger ikke eksamen ut fra andre tidssoner. Kandidater som befinner seg i utlandet, må følgelig avlegge eksamen samtidig som kandidater i Norge, uavhengig av når på døgnet dette er der kandidaten befinner seg. Vil Safe Exam Browser nedlåsing bli brukt ved hjemmeeksamen? Nei, hjemmeeksamen blir gjennomført uten noen form for nedlåsing, i din normale nettleser. Jeg skal ha hjemmeeksamen i et emne med mye beregninger - kan jeg skrive for hånd? Faglærer kan velge å legge opp til mulighet for håndtegninger/beregninger. Kandidatene må selv digitalisere disse, f.eks. ved bruk av mobilkamera, og levere digitalt i Inspera Assessment. Les mer om håndtegninger på hjemmeeksamen her. Kan jeg avbryte eksamen underveis? Som eksamenskandidat har du muligheten til å (1) trekke deg under eksamen eller (2) levere en blank besvarelse. Ved å (1) trekke deg signerer du på trekk under eksamen og ingen besvarelse går til sensur. Du vil få resultatet Avbrutt eksamen på Studentweb. Leverer du en blank besvarelse, vil denne gå til sensur og du vil få resultatet F i Studentweb. Både (1) og (2) teller som et eksamensforsøk. Begge alternativer gir adgang til utsatt eksamen i de emnene som har dette. NB! Digital eksamen: I Inspera heter valget for trekk (1) «Levere blankt». Du finner dette valget under "hamburgermenyen" i øvre høyre hjørne på skjermen. Jeg (var syk og) kunne ikke møte til eksamen. Hva gjør jeg? Informasjon og lenke til søknadsskjema om gyldig fravær finner du her. Tilrettelegging Jeg har behov for tilrettelagt eksamen. Hva gjør jeg? Hvis du har et helseproblem eller en funksjonsnedsettelse kan du søke om Tilrettelegging på eksamen. Både kroniske og midlertidige tilstander kan gi deg rett til ulike tilretteleggingstiltak og/eller hjelpemidler. Du søker om tilrettelegging ved å fylle ut dette skjemaet (PDF) og sender det inn via eDialog innen gjeldende frister. Kan jeg ettersende dokumentasjon til søknaden etter fristen? Ja. Fristen for dette er én måned etter søknadsfristen, dersom ikke annet er avtalt. Søknadsfristen har gått ut. Kan jeg likevel søke? Har du akutt oppstått skade/sykdom, kan du fremdeles søke. Det må fremgå av dokumentasjonen at behovet for tilretteleggingen har oppstått etter søknadsfristen. Se under "Akuttsøknad" på Tilrettelegging på eksamen Jeg har søkt om tilrettelegging. Når og hvordan får jeg svar? Du mottar kvittering på e-post når vi har mottatt søknaden din. Svar på søknaden sendes til din digitale postkasse. Hvis du ikke har digital postkasse, sendes vedtaket som brev. Du får svar i god tid før eksamen. Innvilget tilrettelegging vil også fremgå på Studentweb. Får jeg utvidet tid på hjemmeeksamen hvis jeg allerede har innvilget utvidet tid ved skriftlig skoleeksamen? Har du innvilget utvidet tid på skriftlig skoleeksamen, får du tilsvarende utvidet tid på hjemmeeksamener med ordinær varighet til og med 1 uke. Jeg skal ha digital eksamen og er innvilget PC som tilrettelegging. Skal jeg ta med egen PC til eksamen? Nei. Alle som er innvilget PC skal benytte NTNUs utstyr. Hvordan blir mine tilretteleggingsbehov ivaretatt på eksamensdagen? Eksamensinspektørene har oversikt over hvem i eksamenslokalet som skal ha tilrettelegging og påser at alle får den tilretteleggingen de er innvilget. Hva gjør jeg hvis jeg ikke får den tilretteleggingen jeg har blitt innvilget? Ta kontakt med NTNU tilrettelegging (eksamen), skjema i NTNU hjelp Dersom feilen/mangelen oppdages først på eksamensdagen, be hovedinspektøren ta kontakt med Eksamenskontoret. Kan jeg avlegge eksamen ved et annet lærested? Nei. Sensur, begrunnelse og klage Når er sensurfristen i emnet jeg har tatt? Sensur er 15 virkedager. Med «virkedag» menes en arbeidsdag, i motsetning til en fridag. Lovbestemte fri- og helligdager, lørdager og søndager regnes ikke som virkedager. Julaften og nyttårsaften regnes heller ikke som virkedager. Såkalte «inneklemte dager» regnes som virkedager. Sensurfristen vises på Studentweb. Sensurfristen har gått ut, men jeg finner ikke resultatet mitt i Studentweb. Sensuren skal være tilgjengelig for studentene i Studentweb senest første virkedag etter sensurfristen. Eksamenskontoret publiserer all mottatt sensur fra instituttene forløpende. Dersom du ikke har fått beskjed om at sensuren er forsinket, må du anta at sensuren vil bli publisert i dagene rundt sensurfrist. Sensuren/karakteren skulle kommet for lenge siden, men vi har ikke fått den. Dersom sensuren din er nevneverdig forsinket, anbefaler vi deg å ta kontakt med instituttet som eier emnet. Oversikt over fakultet og institutt på NTNU. Kan jeg be om begrunnelse på sensuren/karakteren jeg har fått? Ja, se nettsidene våre for nærmere informasjon. Jeg har bedt om begrunnelse på sensuren/karakteren min. Når kan jeg forvente svar? Det er fakultetet/instituttene som behandler begrunnelses- og klagesaker. Ta kontakt med det instituttet som eier emnet hvis du har spørsmål i tilknytning til din begrunnelsessak. Oversikt over fakultet og institutt på NTNU. Kan jeg klage på sensuren/karakteren jeg har fått? Ja, se nettsidene våre for nærmere informasjon. Jeg har klaget på sensuren/karakteren min. Når kan jeg forvente svar på klagen? Det er fakultetet/instituttene som behandler begrunnelses- og klagesaker. Ta kontakt med det instituttet som eier emnet hvis du har spørsmål i tilknytning til din klagesak. Oversikt over fakultet og institutt på NTNU. Jeg ønsker en karakterutskrift. Hvor får jeg tak i det? Du kan bestille karakterutskrift med digital signatur når som helst gjennom Studentweb. Du finner dette under bestillinger. Hvis din studierett er utgått, kan du logge deg på Studentweb via ID-porten eller med fødselsnummer og PIN (ikke via Feide). Vitnemål Når får jeg vitnemålet mitt? Vitnemålet ditt produseres når utdanningsplanen din oppfyller kravet til graden. Som hovedregel produseres bachelorvitnemål før 1. juli som er ettersendingsfrist for opptak til master. Mastervitnemål produseres fortløpende etter at klagefristen er over. I perioder med stor produksjon må det påregnes noen ukers ventetid. Inntil vitnemål foreligger, kan du be fakultetet ditt skrive en bekreftelse på oppnådd grad. Hvor sendes vitnemålet mitt? Papirvitnemålet blir sendt med rekommandert post til hjemstedsadressen du har registrert i Studentweb. Hvis du får digitalt vitnemål vil du finne det i Vitnemålsportalen og i Studentweb. Du vil få en egen e-post/brev når det er produsert. Jeg har ikke fått vitnemål, hvorfor ikke? Det kan være ulike årsaker til at du ikke har fått vitnemål. Utdanningsplanen din er ikke orden. Ta kontakt med fakultetet dittDu har oppgitt feil adresse på Studentweb, så vitnemålet har blitt sendt i retur til NTNUDu har glemt å hente ut vitnemålsforsendelsen hos Posten, så vitnemålet har blitt returnert til NTNUEr det mulig å utsette utsteding av vitnemål? Kun bachelorstudentene kan reservere seg mot utstedelse av vitnemål. Du kan reservere deg mot å få bachelorvitnemålet utskrevet i inntil to semestre etter fullført bachelorgrad for å forbedre karakterer på emner som inngår i graden. Dette vil du få nærmere beskjed om i løpet av siste semester av utdanningen. Jeg har mistet vitnemålet mitt. Hva gjør jeg? Vitnemål utstedes kun én gang, men vi tar kopi av alle vitnemål. Dersom vitnemålet ditt er tapt, vil du få en kopi. For øvrig anbefales bruk av Vitnemålsportalen. Hva er Vitnemålsportalen? Vitnemålsportalen er en offentlig digital tjeneste som gjør det mulig å dele oppnådde grader og beståtte emner med arbeidsgivere og andre. Kan jeg få kopi av vitnemålet mitt? Du kan be om å få kopi av vitnemålet ditt, men vær oppmerksom på at dette kan ta tid. Annet Jeg har fullført graden min og ønsker å forbedre karakter i noen emner. Hva gjør jeg? Studenter som har fullført og bestått en grad ved NTNU kan søke om emnestudierett som gir adgang til å ta åpne emner. For å få en emnestudierett må du søke via Søknadsweb. Jeg har mistet tilgang til emnene mine i Blackboard (undervisning). Hva gjør jeg? Ta kontakt med studieveileder på ditt institutt for hjelp. Jeg ønsker tilgang til tidligere eksamensoppgaver. Hvor finner jeg det? Se om det er lagt ut (informasjon om) gamle eksamensoppgaver på Blackboard. Hvis du ikke finner noe der, ta kontakt med instituttet som eier emnet. Jeg trenger en bekreftelser på studiepoeng/studieprogresjon som skal sendes til Statens Lånekasse, NAV eller andre instanser? Hva gjør jeg? NTNU rapporterer dine oppnådde studiepoeng til Lånekassen fortløpende (daglig). Eksamenskontoret kan gi deg bekreftelse på hvilke emner du er oppmeldt i inneværende semester. Trenger du mer detaljerte opplysninger om studieforløp/progresjon, ta kontakt med instituttet ditt. Kan det foretas kontroll av hjelpemidler ved eksamen som avlegges hjemme? NTNU har ikke mulighet til å kontrollere bruk av hjelpemidler når eksamen avlegges hjemmefra. Ved hjemmeeksamen vil alle hjelpemidler være tillatt, men eksamen skal være et individuelt, selvstendig arbeid. Ureglementert kommunikasjon med andre om eksamensoppgaver og utveksling av svar er å anse som juks. Alle besvarelser blir kontrollert for plagiat. Ved digital muntlig eksamen, må du være forberedt på å måtte vise fram legitimasjon med bilde, samt filme rommet du sitter i for å vise at du er alene. For nærmere informasjon og retningslinjer for muntlig eksamen, se Digital muntlig eksamen - for studenter. Hva skjer hvis jeg blir tatt for juks på eksamen? Juks på eksamen kan medføre både annullering av gjeldende eksamen og utestenging fra NTNU, samt fratagelse av retten til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner underlagt universitets- og høyskoleloven i inntil ett år. For mer informasjon, se Juks på eksamen. Kontakt NTNU i TrondheimE-post: eksamen@adm.ntnu.noBesøksadresse: Kalvskinnet, Akrinn, Sverres gate 12, 5. etasje (T05.322) Åpent etter avtale. Skal du levere noe, benytt postkassen utenfor døren. Postadresse: Eksamenskontoret NTNU, postboks 8900, 7491 Trondheim NTNU i Gjøvik - studenttorgetE-post: eksamen@gjovik.ntnu.noBesøksadresse: Studenttorget i G-bygget, NTNU i Gjøvik, Teknologiveien 22, 2815 GjøvikPostadresse: NTNU i Gjøvik, postboks 191, 2802 Gjøvik NTNU i Ålesund - StudentserviceE-post: studier@alesund.ntnu.noBesøksadresse: Hovedbygget, 1. etg., Larsgårdsvegen 2Postadresse: NTNU i Ålesund v/ Studentservice, postboks 1517, 6025 Ålesund
Prosjekt Forskningsdata - Digitaliseringsprogram
Mappe:
Norsk
Denne siden handler om digitaliseringsprosjektet Forskningsdata (2021-2025). Forskningsdataprosjektet jobber for å gi forskere og studenter verktøy, tjenester og e-infrastruktur som gjør det mulig å håndtere data, i forskning, på en praktisk, trygg og sikker måte. Slik at forskningen kan være åpen og FAIR. English version: Project Research Data - The Digitalisation Programme Hva trenger du for god dataflyt i ditt prosjekt? Prosjektleder Ingrid Heggland vil gjerne høre fra deg om du har forslag til nye verktøy eller tjenester. Hun svarer også på spørsmål. Temaside om forskningsdata | Sider merket med forskningsdata Nye delprosjekter mars 2024: Intern protokoll forskning og Research Catalogue - dokumentasjon av kunstnerisk virksomhet. Innholdsfortegnelse [-] Trygg og sikker håndtering av forskningsdata Verktøy for digitale intervju med fortrolige data Infrastruktur for fortrolige data Kompetansesenter og felles infrastruktur for forskningsdata Felles støttetjeneste for studenter og ansatte Git-verktøy for versjonskontroll Transkribering med Whisper Elektronisk labjournal Intern protokoll forskning Research Catalogue Avsluttede delprosjekt Kompetansenettverk og verktøy for personvern i forskning Personvern i studentoppgaver Prosjektmandat Prosjektorganisering Prosjekteier Styringsgruppe for prosjekt Forskningsdata Kontakt Trygg og sikker håndtering av forskningsdata Uavhengig om du driver med innsamling, lagring, analyse, bearbeiding, arkivering, sletting eller publisering skal du ha tilgang til nødvendige verktøy som hjelper deg å gjøre ta vare på dine forskningsdata på en trygg og sikker måte. Under finner du en forklaring på hvilke tiltak prosjektet jobber med nå. Verktøy for digitale intervju med fortrolige data Forskere og studenter skal ha verktøy som gjør det mulig å gjennomføre og ta opptak av digitale intervju med fortrolige data, også kjent som røde data. Forskere og studenter som intervjuer mennesker, tar ofte opptak av samtalene, med lyd og/eller video. I de tilfellene der samtalene gjennomføres fysisk, brukes diktafon eller kamera for å gjøre opptak. Slike intervju kan også gjennomføres digitalt, med verktøy som Zoom og Teams. Digitale intervju om sensitive tema stiller strenge krav til informasjonssikkerhet, slik at opptak blir lagret og analysert forsvarlig. Delprosjektet skal levere verktøy som gjør det mulig å gjennomføre intervju digitalt og ta vare på opptak på en trygg, sikker og forsvarlig måte. Leder for delprosjektet er Dag Overrein, IT-avdelingen. Infrastruktur for fortrolige data Studenter og ansatte får tilgang til nødvendig teknisk infrastruktur og verktøy for ansvarlig og forsvarlig behandling av fortrolige forskningsdata. Åpne, interne, fortrolige og strengt fortrolige. Helsedata, registerdata, eller andre typer personopplysninger er eksempler på data som vanligvis klassifiseres som fortrolige. Hensyn knyttet til sikkerhet, eksportkontroll eller forretningshemmeligheter kan også være eksempler på fortrolige data. Lagring og håndtering av slike forskningsdata stiller strenge krav til informasjonssikkerhet. NTNU tilbyr et utvalg IT-verktøy for å behandle fortrolige forskningsdata, men disse dekker ikke hele bredden av behov innen ulike fagfelt og prosjekt. Delprosjektet vil sørge for at studenter og ansatte får tilgang til verktøy for trygg, sikker og forsvarlig håndtering av forskningsdata, og jobber nå med utvikling av en infrastruktur kalt NICE-2. Våren 2023 fikk vi demonstert at dette kan være gjennomførbart ved en såkalt Proof of Concept. Høsten har gått til videre utvikling og på nyåret 2024 skal løsningen piloteres med ett utvalgt forskningsprosjekt. Leder for delprosjektet er Hans Jørgen Eck, IT-avdelingen. Kompetansesenter og felles infrastruktur for forskningsdata Delprosjektet har et overordnet blikk på e-infrastruktur og støttetjenester for forskningsdata. Målet er å etablere et sett av ulike verktøy og tjenester som sikrer effektiv behandling av dokumentasjon og metadata i alle fasene av forskningen. Forskningsinfrastrukturen skal legge til rette for forsvarlig, reproduserbar, FAIR og åpen forskning av høy kvalitet. Infrastrukturen må også sørge for nødvendig informasjonssikkerhet og bidra til god forvaltning av forskningsdata og andre resultater fra forskning ved NTNU. Delprosjektet vil gi opphav til nye delprosjekt etter hvert som behov blir identifisert og utredet. Eksempler kan være ulike typer vitenskapelig programvare, og å kunne tilby et utvalg av ulike løsninger for lagring og arkivering av data. Felles støttetjeneste for studenter og ansatte Studenter og ansatte kan få hjelp til å ta vare på forskningsdata av et felles kompetansemiljø på NTNU. Miljøet vil fungere som en felles støttetjeneste for alle forskere og studenter. Tjenesten vil bidra til beste praksis innen åpen vitenskap, datahåndtering og reproduserbar, forsvarlig forskning. I tillegg til å tilby grunnleggende rådgivning, kursing og et utvalg standardiserte verktøy, tilbys det tilpassing av enkelte verktøy og infrastruktur. Leder for delprosjektet er Svein Høier, Universitetsbiblioteket. Git-verktøy for versjonskontroll Studenter, utviklere og forskere vil få et felles verktøy for å lagre, dele og samarbeide om kode og -historikk. GitHub skal innføres som felles Git-løsning ved NTNU. Dette er et verktøy som lar deg laste opp og samarbeide om kildekode og andre typer filer, og som gir deg visuell oversikt over alle utførte endringer og bidrag. Delprosjektet vil legge til rette for at flere tar verktøyet i bruk gjennom enkel selvadministrasjon og god brukerstøtte. Innføringen har blitt forsinket på grunn av utfordringer med avklaringer av lisenser og driftsløsning (skyløsning versus egen drift). Målet er innføring på NTNU våren 2024. Leder for delprosjektet er Dag Overrein, IT-avdelingen. Transkribering med Whisper Studenter og forskere vil få tilgang til en tjeneste for automatisk transkribering/talegjenkjenning.Å transkribere intervjuer manuelt er en tidkrevende og kostbar oppgave. En automatisk transkriberingstjeneste vil kunne være til stor hjelp for ansatte og studenter. Whisper er en generell språkmodell som kan gjenkjenne tale fra lyd- og videofiler på mange språk, deriblant norsk og engelsk. Whisper er utviklet av OpenAI, og kildekoden er delt med en åpen lisens, slik at det er mulig for andre å ta denne i bruk. Delprosjektet Whisper, som del av prosjektet Forskningsdata, har som mål å levere en tidsbesparende tjeneste for automatisk transkribering/talegjenkjenning internt på NTNU. Tjenesten Tale til tekst ble levert i testversjon i juni 2023 til fri bruk for alle studenter og ansatte ved NTNU. I januar 2024 skal tjenesten overleveres til drift. Leder for delprosjektet er Olav Daling Stornes, IT-avdelingen. Elektronisk labjournal Forskere vil få tilgang til en ny løsning for elektronisk labjournal. Delprosjektet elektronisk labjournal går ut på å erstatte den tradisjonelle papirbaserte labjournalen med en ny digital løsning, med utvidet funksjonalitet (Electronic Lab Notebook - ELN). ELN-løsningen skal tilbys bredt og for hele organisasjonen, men vil bli et særlig sentralt verktøy for de forskningsmiljøene hvor laboratorie-eksperimenter utgjør selve kjernen i forskningsprosessen. Eksempler på ny og ønsket funksjonalitet vil være søkbarhet, bedre muligheter for sammenstilling av eksperimenter, samskriving, tilgangskontroll, versjonskontroll, tilføring av metadata, effektiv bruk av protokoller, med mer. Delprosjektet skal levere verktøy, veiledninger og opplæring for elektronisk labjournal (ELN) til hele NTNU, og skal sørge for at flest mulig tar i bruk verktøyet. I 2023 piloterte delprosjektet et utvalg verktøy og utarbeidet en kravspesifikasjon som skal brukes til anskaffelse på nyåret 2024. Leder for delprosjektet er Svein Høier, Universitetsbiblioteket. Intern protokoll forskning Delprosjektet er en pilotering av intern registrering og vurdering av en begrenset mengde forskningsprosjekter som ellers ville fått automatisk vurdering hos Sikt. I første omgang vil det være fokus på masterprosjekter med alminnelige personopplysninger, altså gule/interne data. Selve registreringen vil foregå i NTNUs protokollsystem for personopplysninger og med tett oppfølging fra Forskningsdatahjelpen (Research Data @NTNU). Delprosjektet henger tett sammen med delprosjekt 6, personvern i studentoppgaver, som utarbeider undervisningsopplegg, rutiner og veiledning for studenter. På denne måten vil den interne vurderingen og protokollføringen også føre til økt kompetanse og bevisstgjøring hos studenter, veiledere og undervisere. Leder for delprosjektet er Ane Møller Gabrielsen, Universitetsbiblioteket. Research Catalogue Ansatte og studenter vil få tilgang til og opplæring i en felles løsning for dokumentasjon og deling av kunstnerisk virksomhet og utviklingsarbeid.Research Catalogue (RC) er en multimedial plattform for publisering av kunstneriske resultater, samt dokumentasjon og deling av kunstneriske prosesser. Delprosjektet handler om å tilpasse og videreutvikle NTNUs institusjonsportal i RC til de aktuelle fagmiljøenes behov, samt sørge for nødvendig pilotering og opplæring av interne brukere. Delprosjektet vil ha fire hovedleveranser; risikovurdering, utvikling av portal, utarbeidelse av rutiner og retningslinjer, samt opplæring av interne brukere.Leder for delprosjektet er Anja Johansen, Universitetsbiblioteket. Avsluttede delprosjekt Kompetansenettverk og verktøy for personvern i forskning Studenter og ansatte skal ha tilgang til verktøy, tjenester og informasjon som gjør det enkelt å oppfylle krav til personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekt. Delprosjektet bidro til implementering av NTNUs retningslinjer gjennom kompetansebygging, utvikling av kurs og maler, avklaring av roller og ansvar og kulturbygging. Leveranser fra prosjektet: Nettverk for personvern i forskning på Teams (Eller trykk på Join or create Team i Teams, og skriv inn 0kzl0j4)Tilpasset policyveiviser for Sikt sitt verktøy for datahåndteringsplanDigitalt introduksjonskurs til personopplysninger i forskningEnkel mal for risikovurdering for forskningsprosjekter som skal behandle personopplysninger Personvern i studentoppgaver Studenter skal ha tilgang til verktøy, tjenester og informasjon som gjør det enkelt å oppfylle krav til personvern og informasjonssikkerhet i studentoppgaver. Leveranser fra prosjektet: Rutiner og arbeidsflyter for studenter og andre som må benytte privat IT-utstyr i sine forskningsprosjekt, inkludert eksempler på dataflyter for forskningsdata med personopplysninger. Modulbasert undervisningsopplegg som kan tas i bruk i metodeundervisning Prosjektmandat Overordnet prosjektmandat. Prosjektet startet i mai 2021, og er planlagt frem til 2025. Mandat er godkjent av styringsgruppen. Prosjektorganisering Prosjekteier Prorektor for forskning (midlertidig), Toril Hernes er prosjekteier. Prosjektet er en del av NTNUs Digitaliseringsprogram. Styringsgruppe for prosjekt Forskningsdata Leder: Magnus Rønning, prodekan for forskning, NV Sara Brinch, dekan, ADNils Kalstad Svendsen, direktør NTNU SamfunnssikkerhetKristian Hveem, MH-ISM og HUNT Forskningssenter Erik Ingebrigtsen, seksjonsleder for forskning, SU Rannveig Tellemand Storeng, avdelingsdirektør avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjonerGeir Nysetvold, leder for Digitaliseringsprogrammet Sigurd Eriksson, bibliotekdirektør UniversitetsbiblioteketArne Dag Fidjestøl, seksjonssjef IT-infrastruktur Kontakt Kontakt prosjektleder Ingrid Heggland om du har spørsmål om prosjektet. Kontakt Research Data @NTNU i NTNU Hjelp om du trenger du råd eller hjelp med forskningsdata i ditt prosjekt.
LAOS - Opplæring for læringsassistenter
Mappe:
Norsk
For detailed information in English Video om LAOS Innholdsfortegnelse [-] Målgruppe Kursbeskrivelse Påmelding Fellesmoduler vår 2025: Trondheim Fellesmodul 1 Fellesmodul 2 Gjøvik Fellesmodul 1 Fellesmodul 2 Ålesund Fellesmodul 1 Fellesmodul 2 Oppbygging Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Krav til godkjenning Alternativ godkjenning for LAOS Fagansvarlig/kontakt Målgruppe LAOS er NTNUs offisielle læringsassistentopplæring og tilbys læringsassistenter i alle emner ved alle fakulteter og institutter, både i Gjøvik, Trondheim og Ålesund. LAOS for Teknostart gjennomføres i Trondheim for læringsassistenter som skal jobbe i tilknytning til Teknostart. LAOS inneholder en fagspesifikk opplæringsdel, og fagmiljøet hvor læringsassistenten er ansatt forplikter seg til å gjennomføre denne. Informasjon til faglærer om fagspesifikk oppfølging finner du her. Stipendiater, vitenskapelige assistenter og andre ansatte som ikke er læringsassistenter, men ønsker pedagogisk opplæring, anbefales valgmoduler innenfor utdanningsfaglig basiskompetanse fremfor å melde seg på LAOS. Søk på Uniped Modul i kurskatalogen på Læringsportalen. Evaluering av LAOS 2023 (pdf) Kursbeskrivelse Opplæringen skal bidra til å utvikle læringsassistentens rolleforståelse og refleksjon. Den skal gi en grunnleggende innføring i pedagogiske aspekter rundt læringsaktiviteter, gruppearbeid, veiledning, tilbakemeldinger og læringsmiljø. Kurset skal fremme forståelse av generelle og fagspesifikke læringsformer basert på dialog og faglig veiledning. Påmelding LAOS er åpen for alle læringsassistenter fra alle campuser ved NTNU, men påmelding forutsetter en ansettelse som læringsassistent ved et institutt. Alle som oppfyller disse vilkårene, kvalifiserer til en plass på LAOS. For spørsmål om ansettelse og lønn henviser vi til HR-avdelingen ved instituttet/fakultetet. LAOS har fellesmoduler ved alle tre campuser. Det blir også et tilbud for internasjonale læringsassistenter. Deltakerne melder seg på til to kursdager (fellesmodul 1 og 2). Alle moduler er fysiske samlinger. Påmelding kommer i Læringsportalen Fellesmoduler vår 2025: (med forbehold om endringer) Trondheim Fellesmodul 1 Mandag 27. januar (9-12)Onsdag 29. januar (9-12)Fredag 31. januar (9-12)Mandag 3. februar (9-12)Onsdag 5. februar (9-12)Torsdag 6. februar (9-12) - EngelskFredag 9. februar (9-12) Fellesmodul 2 Mandag 17. februar (9-12)Onsdag 19. februar (9-12)Torsdag 20. februar (9-12) - EngelskFredag 21. februar (9-12)Mandag 24. februar (9-12)Tirsdag 25. februar (9-12)Onsdag 26. februar (9-12) Gjøvik Fellesmodul 1 Onsdag 12. februar (9-12) Fellesmodul 2 Torsdag 13. februar (9-12) Ålesund Fellesmodul 1 Onsdag 26. februar (9-12) Fellesmodul 2 Torsdag 27. februar (9-12) Antall plasser: Det er et begrenset antall plasser pr. modul. Oppbygging Opplæringen består av 20 timer fordelt over ett semester og blir gjennomført av Seksjon for universitetspedagogikk (Uniped) og av fagmiljøet læringsassistenten jobber for. LAOS benytter en blanding av campus- og nettmoduler, med ulike typer aktiviteter. a) Fellesmoduler (core modules, 8 timer) - fysiske samlinger Fellesmodulene på 8 timer er obligatoriske og gjennomføres som seminarer av Uniped. Seminarene består av formidling av pedagogisk innhold og av smågruppeaktiviteter knyttet til praksis som læringsassistent, f.eks. rollespill og diskusjoner. Fellesmodulene inkluderer også obligatorisk egenarbeid som utføres av deltakerne i forkant og mellom modulene. b) Valgmoduler (online modules, 6 timer) 2 moduler á 3 timer som er rent nettbaserte i Blackboard. Obligatoriske aktiviteter i valgmodulene er en multiple-choice-test, et kort refleksjonsessay og anonyme tilbakemeldinger på medstudenters refleksjonsessays (peer-feedback). Læringsassistentene velger to av de åtte valgmodulene nedenfor: OM1 - Å gi tilbakemeldingerOM2 - Veiledning av øvingerOM3 - Veiledning av seminarerOM4 - Veiledning av lab-øvingerOM5 - Veiledning av akademisk skrivingOM6 - Individuell veiledning (én-til-én veiledning)OM7 - Veiledning av problembasert læringOM8 - Digital læring c) Fagspesifikk oppfølging (course-specific modules, 6 timer) Den fagspesifikke oppfølgingen planlegges og gjennomføres av fagmiljøet som læringsassistenten jobber for. Oppstartsmøte (1 time) Avklaring av forventninger mellom læringsassistenten og fagmiljøet Fagrelatert opplæring (4 timer) Opplæring knyttet til pedagogiske utfordringer/forbedringsområder ved emnet Sluttevaluering (1 time) Sluttevaluering hvor fagmiljøet og læringsassistenten reflekterer over læringsassistentenes utvikling og gir tilbakemelding til hverandre om hvordan bruk av læringsassistenter i emnet har fungert.Informasjon til faglærer om fagspesifikk oppfølging Læringsutbytte En deltaker som har bestått LAOS forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten har en enkel forståelse av grunnleggende pedagogiske prinsipper som gjelder på tvers av fagområder.har innsikt i spesifikke undervisnings- og læringsformer innenfor sitt fagområde.vet hva begrepene formativ/summativ og kriteriebasert/normbasert vurdering betyr.forstår betydningen av et trygt læringsmiljø for studenters læring. Ferdigheter Kandidaten kan bidra til å skape et godt og trygt læringsmiljø.kan gi konstruktive tilbakemeldinger for å fremme studenters læring.kan gjennomføre enkle tiltak for å løse mulige konflikter i og med studentgruppen på en konstruktiv måte.kan bruke spørreteknikker for å kartlegge studenters forståelse av fagstoff og for å etterspørre begrunnelser/tenkninger.kan gi kompetent veiledning på et enkelt nivå. Generell kompetanse Kandidaten har utviklet en identitet knyttet til det å være læringsassistent.kan drøfte sin egen rolle innenfor studentenes læringsprosesser.har en bevissthet rundt grunnleggende etiske utfordringer og grensesetting.er bevisst over utfordringer og muligheter ved mangfoldige studentgrupper.kan reflektere over egen praksis og muligheter for videre utvikling som læringsassistent. Krav til godkjenning Det er ingen formell eksamen eller studiepoeng knyttet til kurset. Godkjent LAOS forutsetter: 100% obligatorisk oppmøte på fellesmoduleneTo fullførte valgmoduler100% deltakelse på den fagspesifikke oppfølgingen Det gis ingen fritak fra oppmøtekravet. Moduler som ikke er fullført må gjennomføres på neste LAOS-kurs Alternativ godkjenning for LAOS Fullført praksis 1 og 2 (PPU4611/PPU4612) og pedagogikk 1 og 2 (PPU4601/PPU4602) i lektorutdanningen for trinn 8-13 ved NTNU eller tilsvarende fra andre lærerutdanninger utover grunnskolenivå med praksisopphold (f.eks. PPU). Det gis ikke godkjenning for gjennomført opplæring i Eksperter i Team (EiT), befalsskolen eller rent teoretiske pedagogiske studier. Fagansvarlig/kontakt Marte Therese Jakobsen /laos@ipl.ntnu.no
Nettbutikk - rutiner for Billett
Mappe:
Norsk
Denne rutinen gjelder for deg som har eller skal ha rollen Redaktør/Editor i nettbutikken NTNU Billett. Innholdsfortegnelse [-] Generelt Funksjonalitet Forberedelse Opprett arrangement/event Registrere billetter eller kun påmelding Konteringsinformasjon Rapporter Generelt Rutinen beskriver hvordan du kan opprette billettsalg og arrangementer i NTNU Billett, samt oppfølging av arrangement og rapportmuligheter. For å kunne benytte NTNU Billett, trenger du rollen som Redaktør/Editor. Da må du først logge deg inn på hovedsiden til NTNUs nettbutikker med din feide-bruker for å bli registrert. Fyll deretter ut skjemaet Bestill tilgang til nettbutikk i NTNU Hjelp for å få tildelt korrekt rolle. Husk å oppgi at det er NTNU Billett du ønsker tilgang til. Funksjonalitet Det er mulig å opprette billettsalg med åpent eller begrenset antall plasser til ett arrangement med ulike priser per billettype. NTNU Billett kan benyttes for påmelding/betaling for både eksterne og interne deltakere. Lenken du får ved opprettelse av arrangementet, legger du på Eventsiden din eller sender til deltagere på epost. Gjennom denne lenken kommer kundene direkte til påmeldingssiden for ditt event. Der kan de betale med kredittkort eller vipps, eller melde seg på dersom det kun skal være påmelding. Når kjøp er fullført, sendes bekreftelse/billett til den e-postadressen som kunden har oppgitt ved registrering. Dersom det ikke er ønskelig at kundene skal se de ulike typene billetter, må det opprettes et event pr. billett, slik at en får egen lenke pr. event/billett-type. Dersom det er greit at de ulike billettene er synlige for alle deltakerne, opprettes de ulike typene billetter under samme event. I tillegg til billettsalg kan et event settes opp med for eksempel reservering av plass på parallelle seminar/foredrag/aktiviteter eller salg av konferansemiddag. Det gis mulighet til å legge til plassering av arrangement, egne informasjon- eller avkryssingsfelter etter behov. Ved opprettelse av de ulike billettene i eventet, vil det automatisk opprettes tilhørende produkt under produkter (se under dashboard). Når alle detaljer er fullført i ditt event, må du gå til produkter, lete opp dine produkter (som vil si de billettnavn du har lagt inn i eventet), registrere korrekt artkonto-kostnadssted og alternativt prosjektnummer/analyse og mva-behandling. Når arrangementet med tilhørende billetter er fylt ut, må du sende beskjed til Økonomiavdelingen. Økonomiavdelingen kontrollerer eventet og konteringen før publisering. Konteringen du oppgir under produkter, følger fullførte kjøp/ordrer ved integrasjon inn i regnskapet. Da NTNU Billett benyttes for Events med både norske og utenlandske deltakere, er denne endret til mest mulig engelsk tekst/oppsett. Dessverre er det noen felt som det ikke er mulig å få endret. Forberedelse Når du har fått korrekt rolle tildelt, gå inn på NTNU Billett, hold musepeker over NTNU Billett og trykk på Dashboard. Alternativt kan du benytte direktelenke. Før du starter med å sette opp et nytt arrangement, anbefales det at du endrer innstillingene for visning. Endre til slik det er vist her og avslutt med å trykke på Apply-knappen: Opprett arrangement/event Arrangement i NTNU Billett benevnes som event. For å opprette et nytt event, gå via Dashboard til Events og Add New. Fyll inn: 1. Navn på eventet. 2. Permalink: Kommer automatisk, og denne kopierer du til din eventside eller sender på e-post til deltakerne (etter at eventet er kontrollert og publisert). Benytt funksjonen «sett inn hyperkobling» og legg inn ønsket navn dersom du ikke ønsker at kundene skal se hele permalinken. Det er mulig å redigere permalinken, for eksempel i tilfeller med likelydende event. 3. Legg inn ønsket beskrivelse av eventet her. Vi anbefaler at det legges inn siste frist for avmelding/refusjon, for eksempel ved arrangement med mat hvor en har tidsfrist for avbestilling til ekstern leverandør/restaurant. 4. Legg inn tid og dato (start og slutt eller heldags). 5. Dersom eventet er gjentakende, benytt: Schedule multiple events (se punkt 6). 6. Dersom en ønsker å sette opp Schedule multiple events, kommer følgende valg opp: 7. Legg til sted hvor arrangementet skal holdes. Her kan man enten velge et eksisterende fra liste eller legge til nytt sted.Skriv inn ønsket navn. Utfyllingsfelt kommer automatisk opp dersom det aktuelle stedet ikke er registrert fra før.Ved å hake av for «Show Map» og «Show Map Link», kommer det opp kart over hvor eventet skal holdes. 8. Legg inn Navn på arrangør/Organizers. For eksempel: Institutt for XXX. 9. Dersom dere har en egen webside for eventet, registreres denne her. 10. Ekstra opplysninger kan legges inn under Additional Event Fields. Informasjon som legges inn her, kommer under kartet dersom Show Map er valgt i steg 7. Registrere billetter eller kun påmelding 11. New ticket: Her kan det settes opp ulike typer billetter. Dersom det er et begrenset antall plasser, kan man sette et antall enten på hver enkelt billett eller på tvers av billetttypene. Denne kan også settes opp med kroner 0,- i beløp, men da kreves det oppfølging etter at arrangementet er fullført. En må da gå inn på den enkelte ordre og endre til fullført i status. A) Navn/Type:Billett/deltakeravgiften (det du skriver her, vil du finne igjen under produkter). Legg gjerne inn en beskrivelse dersom du skal opprette flere billetter under samme event, slik at kundene vet hvilken billett de skal velge.B) Legg inn dato og klokkeslett for når salg av billettene starter og når salget slutter. C) Legg inn pris. Kun norske kroner (NOK) kan benyttes. Ikke legg inn desimaler, da vil feil beløp vises i nettbutikken (f.eks. vil 1000,00 bli 100000,00). D) Kapasitet/Capacity: Her velges om antall billetter skal deles på flere billetter, eller om det er ubegrenset antall eller kun for denne billetten. E) Advanced: Kommer automatisk på den enkelte billettype. Vises i steg 15. F) Attendee collection: Her haker du ut for om du ønsker: Ingen individuell deltaker registreringTillatt individuell deltaker registeringObligatorisk individuell deltaker registeringHer anbefaler vi at man bruker alternativ 2 eller 3, da dette vil gi deltakeren mulighet til å registrere navn og e-postadresse pr. billett som kjøpes (også dersom en kjøper på vegne av andre). G) Attendee information: Dersom det under F) er valgt alternativ 2 eller 3 kan du her legge til flere felt. For eksempel dersom du ønsker at deltakeren opplyserom allergier eller andre preferanser eller lignende. Du kan enten lage eget eller gjenbruke tilgjengelige oppsett, og det vil være muligheter for å ta ut rapporter på dette. Dersom du ønsker at det skal være mulig å skrive utfyllende i tekstbokser, hak ut for «Multi-line text field». Dersom du ønsker at utkryssningsbokser eller andre felt skal være obligatoriske, hak ut for «Required». Dersom du ønsker å gjenbruke oppsettet til andre billetter, hak ut for «Save this fieldset for use on other tickets». F) Save/Lagre billetten eller Cancel/kanseller dersom den er feil opprettet. 12. New RSVP benyttes ved event der det kun er behov for å få registrert påmeldingene, eller der for eksempel ansatte ikke skal betale selv. Påmeldingen vil her legge seg under informasjonen og kartet på påmeldingssiden. Det kan medføre at feltene kan være vanskelig å se, og vi anbefaler derfor at kundene må gjøres oppmerksom på at de må scrolle litt ned for å komme til korrekt felt. Registrer følgende felt: A) Type/Navn B) Descripiton/beskrivelse C) Start Sale/End Sale: Dato og tidspunkt for påmeldingsstart- og slutt. D) Capacity/Antall E) Attendee information: Velg eksisterende maler eller sett opp egne valg. Dersom du velger å lage egne valg kan du også her hake av for å lagre de for senere bruk til andre RSVP-eventer. F) Save RSVP eller Cancel: Lagre eller kanseller oppsettet ditt dersom det er feil laget. 13. Tillat kommentarer. Disse må følges opp av Redaktør/Editor. 14. Når alle billetter/RSVP er laget, trykk på Save Draft. Dersom du ønsker å se hvordan oppsettet ditt ser ut, trykk på Preview. Konteringsinformasjon Gå til Products og All Products (under Dashboard). Finn igjen dine registrerte billetter. (Vær obs på at det her kan være en del med like navn). Her skal det legges inn kontering per billett. Trykk på Edit. Fyll ut feltene: Artskonto - obs: Vær nøye med å vurdere ditt arrangement. 30XX = 25 % mva. Unntak: 3036 som er 12 % mva. Denne skal kun benyttes av VM.32XX= 0 % mva*Kostnadssted: 8 siffer*Delprosjekt: 9 siffer (Delprosjekt – BOA kan ikke benyttes) Opprettet av kommer opp automatisk. Ønskes det bilde på billetten, lastes det opp her: For kategorisering:Kryss ut passende kategori eller registrer en ny kategori. Når alt er registrert trykk Update. Gjenta dette for alle dine billetter tilhørende ditt EVENT. Send deretter inn beskjed om at eventet er klart for gjennomgang til Økonomiavdelingen. Dersom det er noe du er i tvil om, for eksempel om du har valgt korrekt kontoart eller om du er usikker på at du har registrert noe korrekt, skriv utfyllende i denne meldingen, så tar Økonomiavdelingen en ekstra kontroll før publisering. Billettene er satt opp med QR kode, dersom denne skannes ved inngang, blir deltakeren automatisk registrert som sjekket inn. Rapporter Alle fullførte kjøp lastes inn i regnskapet en gang per uke, og du vil finne igjen disse i rapporter i Bevisst innsikt. Det kan også tas ut oversikt over billetter/RSVP som er satt opp med Attendee collection/information ref. punkt 11 F)-G) og 12 E). Eksmpel på utkrysning: Åpne eventet ditt via Dashboard. Gå til Tickets. Dersom det er satt antallsbegrensning vil du se maksimalt antall under Capacity og ledige billetter under Available.For å se den enkelte ordre, trykk på View Orders. Her kan du blant annet se hvilken type billett den enkelt har kjøpt/reservert.For å se valgte preferanser og utfyllende ordre detaljer, trykk på View Attendees:Trykk på View details for å få opp utfyllende detaljer.Trykk på Export dersom det ønsker fil oversikt over alle solgte billetter med tilhørende detaljinfo. Fila kommer i CSV format, og må redigeres for gjøres lesbar. Åpne CSV-filen. Marker kolonne A og følg stegene fra 1 til 7 i skjermdumpene nedenfor: Rapporten vil da se slik ut, og i dette tilfellet er det haket ut for gluten og meat. Dersom kunden har lagt inn , (komma) eller ; (semikolon) ved registering, kan det bli en forskyvelse av data. Ta derfor gjerne stikkprøver ved å kontrollere om rapporten stemmer overens med oppslag på enkelte ordrer. I ordrestatus vil du se om kjøpet er fullført eller kansellert.
Prosjektstøtte for forskere ved MH
Mappe:
Norsk
Støtte for deg som er forsker ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH). Innholdsfortegnelse [-] Søknadshjelp Lovverk og personvern Økonomi Rapportere Kommersialisering Formidling Forskningsseksjonen ved MH Lenker Rutiner ved instituttene Her finner du en oversikt over ressurser og informasjon som kan hjelpe deg i forskningsprosessen, samt rutiner knyttet til prosjektstøtte ved instituttene. Temaside for forskning ved NTNU | Prosjektstøtte for ledere av forskningsprosjekt Søknadshjelp Søknadshjelp for forskere ved MH og Helse Midt-NorgeEU-rådgivere ved NTNUFinansiering av helseforskningEQS-prosedyre for søknad om legemiddelstudier (St. Olavs) Lovverk og personvern Veiledning for helseforskningHåndtering av forskningsdata Økonomi Prosjektøkonomer ved MHØkonomistyringssystemet iAccess – digital veileder Rapportere Registrere forskningsprosjekt ved MH (ResearchPro)Rapportering av suspected unexpected serious adverse reactions (SUSAR) i legemiddelstudier (NTNU/ St. Olavs) Kommersialisering Forskningsbasert innovasjon Formidling Publisere forskningsresultaterKrav til publikasjoner i helseforskningRegistrere forskningresultat i Cristin Kommunikasjonsstøtte ved MHNTNUs selvhjelpspakke Forskningsseksjonen ved MH Ansatte i Forskningsseksjonen Lenker NorCRINs prosedyreverk for klinisk forskning. Rutiner ved instituttene Prosjektprosessen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM)Prosjektstøtte ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (INB)
HF - Periodeplan 2023-2026 - tiltak for 2023
Mappe:
Norsk
Utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet er eitt av dei viktigaste strategidokumenta for NTNU. I tråd med eit styrevedtak i juni 2022, er årsplanane ved NTNU erstatta med ein periodeplan med same planperiode som utviklingsavtalen. Måla frå utviklingsavtalen er inkluderte i periodeplanen. I tillegg inneheld planen eit oversyn over dei satsingane og prioriteringane som er Det humanistiske fakultetet sitt bidrag i arbeidet med å nå desse måla. Nedanfor beskriv vi satsingar og tiltak som er særskild prioriterte ved Det humanistiske fakultetet i 2023. I tillegg til dei fakultetskoordinerte tiltaka, har institutta òg utarbeidd eigne tiltak. Utviklingsmål 1: NTNU skal utvikle si rolle som pådrivar og partnar for berekraftig samfunnsutvikling Styringsparameter 1: NTNU nyttar hovudprofilen og den faglege breidda til å utdanne kandidatar med berekraft- og omstillingskompetanse A. Rekruttere godt kvalifiserte studentar Alle studieprogramsidene skal være fullstendig oppdatert innan utgangen av 2023 Revidere handlingsplanen for studentrekruttering ved HF Opprette og bruke sosiale medier-kanal for rekruttering til studieprogramma våreFagvalgsdag og karriereutstilling som internrekrutteringstiltak Styringsparameter 3: NTNU gjennomfører Framtidas teknologistudiar og Framtidas HUMSAM-studiar A. Gjennomføre anbefalingane i sluttrapporten til framtidas HUMSAM i porteføljebestillinga Framtidas studieportefølje ved HF: Gjennomgå alle studieprogram med tanke på fagleg og økonomisk berekraft med hovudvekt på studieprogram som over tid ikkje fyller studieplassane Utarbeide tydelegare kompetanseprofilar i disiplinprogramma. B. Følgje opp rapporten frå arbeidsgruppa om overførbare ferdigheiter Revisjon av felles kurs i vitskapsteori og etikk (KULT8851)Førebu og starte opp periodisk evalueringGjennomføre planlagte arrangement om open vitskap og forskingsleiing Styringsparameter 4: NTNU skaper innovasjon, utvikling og omstilling ved at forskingsbasert kunnskap og ny teknologi blir tatt i bruk B. Gjere innovasjonsaktiviteten ved HF synleg Ny og oppdatert nettside Innovasjonsdag Lage og dele innovasjonsforteljingar Workshop med universitetskommunen TRD 3.0 C. Øke antalet samarbeidsprosjekt med arbeidslivet, primært med Universitetskommunen TRD 3.0 Gjere kontaktinformasjonen lettare tilgjengeleg D. Øke andelen HF-miljø som bidreg til nyskaping Utviklingsmål 2: NTNU skal styrke lærings- og arbeidsmiljøet og utvikle tilsette sin kompetanse Styringsparameter 5: NTNU skal vere eit føregangsuniversitet for berekraft i eiga drift A. Gjere retningslinene for reiseverksemd ved NTNU kjent på HF Innsida-melding med lenkje til sida om retningslinjene i kunnskapsbasen (wiki) Orientere instituttleiarmøtet og det administrative leiarforumet B. Prioritere ressursar til oppfølging av ARK-undersøkinga Øyremerking av arbeidstid og pengar Styringsparameter 6: NTNU styrker læringsmiljøet til studentane for å legge til rette for auka læring og trivsel A. Forbetre det psykososiale læringsmiljøet til studentane og studiestarten som fagleg og sosial arena Avslutningsseremoniar for alle gradsstudentar (instituttnivå) Systematisk bruk av studentassistentar i studiestarten for auka fagleg og sosial integrering C. Ta i bruk eit breiare spekter av lærings- og vurderingsformer Felles seminar for utdanningsutvalet og studieprogramleiarforumet ved HF for å stimulere til auka variasjon i vurderingsformer Styringsparameter 7: NTNU utviklar attraktive campusar og infrastruktur som bidreg til framifrå lærings-og arbeidsmiljø og høg fagleg kvalitet A. Oppretthalde og ta vare på læringsareala våre fram til flytting Systematisk oppfølging i samarbeid med NTNU Eiendom og SU (felles husråd) Etablere rutiner for medverknad frå fagmiljøa og studentane ved ombygging av undervisings- og læringsareal på Dragvoll Styringsparameter 8: NTNU arbeider systematisk for å utvikle tilsette sin kompetanse og karriere B. Systematisk karriereplanarbeid for alle tilsette Inkludere i medarbeidarsamtalane for alle tilsette Leiarutvikling for administrative leiarar C. Auke antalet søknadar om status som merittert undervisar Etablere møteplass for erfaringsutveksling om merittering Utviklingsmål 3: NTNU skal utvikle seg som leiande, internasjonalt universitet Styringsparameter 9: NTNU legg til rette for at vesentleg fleire faggrupper etablerer seg på eit dokumentert høgt internasjonalt nivå A. Systematisere arbeidet med kollektiv forskingskultur, med hovudvekt på forskargrupper og -nettverk Felles kickoff og individuelle oppstartsmøte med nyetablerte grupper og nettverk Ny utlysing av strategiske midlar til forskargrupper og –nettverk Ny open utlysing av stipendiatstillingar med tydeleg kopling til grupper og nettverk B. Utvikle strukturelle tiltak for å frigjere meir samanhengande tid til forsking Pilot på Institutt for språk og litteratur Styringsparameter 11: NTNU utviklar og deler kunnskap og teknologi som bidreg til å møte globale utfordringar B. Styrke rammevilkåra for og rolla til kunstfaga Avklare grenseoppgangane mellom praktisk-teoretiske og kunstnarlege ph.d.-prosjekt Vidareutvikling av ph.d.-programmet i kunstnarleg utviklingsarbeid, inkludert miljøbygging Periodisk evaluering av ph.d.-programmet i kunstnarleg utviklingsarbeid Ferdigstilling av prosjekt om økonomisk berekraft ved Institutt for musikk (IMU-prosjektet) Lage og dele forteljingar om kunstnarleg verksemd Styringsparameter 12: NTNU stimulerer til internasjonal mobilitet og rekruttering som sikrar mangfald og kvalitet A. Inngå avtalar om studentutveksling med nokre få utvalde europeiske universitet Identifisere aktuelle lærestadar for studentutveksling Ferdigstille avtale med University of Durham B. Inkludere forskingsbasert kunnskap om likestilling og mangfald i arbeidet med å vidareutvikle tilsettingspolitikken ved fakultetet Etablere eit råd for likestilling og mangfald, inkludert mandat Etablere og revidere malar og rutinar
Fri for å delta i fagforenings-aktiviteter
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du regler og framgangsmåte ved fravær for deg som er tillitsvalgt ved NTNU og for ansatte som vil dra på kurs i regi av ei fagforening. English: Union representative at NTNU Fagforeninger | Temaside arbeidstid og fravær Har du verv andre steder enn ved NTNU? Se framgangsmåten for permisjon for ansatte i offentlige verv Fri for deg som er tillitsvalgt ved NTNU Som tillitsvalgt ved NTNU har du rett på lønnet fri ved utøvelse av tillitsvervet ditt. Det innebærer blant annet fri til å delta på fagforeningsmøter, opplæringstiltak og konferanser. Du får ikke automatisk lønnet fri ved alle arrangementer knyttet til tillitsvervet ditt. I tvilstilfellene skal arbeidsgiver og fagforeningen sammen bestemme om arrangementet kvalifiserer til fri fra arbeidet. Slik registrerer du fraværet For å registrere fraværet i Selvbetjeningsportalen, må du sende en fraværssøknad i Selvbetjeningsportalen. Velg fraværsårsak «Hovedavtalen §38». Søknaden går til din leders godkjenning. Fri for å delta på kurs i fagforening når du ikke har verv Arbeidstakere som ikke har verv, har også mulighet til å delta på organisasjonsfaglige kurs i regi av fagforeninger. For å kunne registrere et slikt fravær, må du først be om at denne fraværstypen blir tilgjengelig for deg i Selvbetjeningsportalen: Send skjema om utvidet fraværskvote til Tjenestesenteret for lønn og HR i NTNU Hjelp. Merk at du ønsker fraværskvote for å kunne delta i fagforenings-aktivitet, og at du ikke er tillitsvalgt. Vent på svar i NTNU Hjelp, og sjekk at kvoten har blitt tilgjengelig i Selvbetjeningsportalen (står som Tj.fri off verv/org.oppdr i kvoteoversikten).Send en fraværssøknad i Selvbetjeningsportalen. Velg fraværsårsak «Hovedavt. §39 Tjenestefri».Samme framgangsmåte gjelder for ansatte i offentlige verv. Kilder Hovedtariffavtalen kapittel 9 Kontakt Har du spørsmål om denne permisjonen? Kontakt Tjenestesenteret.
Permisjon for å jobbe i en annen stilling ved NTNU
Mappe:
Norsk
Under visse forutsetninger kan ansatte kan få intern permisjon for å jobbe i en annen stilling eller arbeidsrelatert aktivitet. English version - Apply for leave from your position Temaside om permisjon | Sider merket permisjon Innholdsfortegnelse [-] For arbeidstaker: Søk om intern permisjon For arbeidsgiver: Send ny arbeidsavtale Når kan du få permisjon for å jobbe et annet sted ved NTNU? Les mer om reglene for intern permisjon Hvem avgjør søknaden? Du kan ikke klage på avgjørelsen Stillingen endres i lønnssystemet ved intern permisjon Hvis du skal jobbe på to enheter samtidig Stillingsansiennitet Kilder og lovverk Kontakt For arbeidstaker: Søk om intern permisjon Søknad om permisjon i NTNU Hjelp For arbeidsgiver: Send ny arbeidsavtale Hvis permisjonen innvilges, må arbeidsgiver ved lokal HR-enhet opprette arbeidsavtale for den nye stillingen og sende til Tjenestesenteret for lønn og HR etter rutinen for nyansettelse. Når kan du få permisjon for å jobbe et annet sted ved NTNU? Avgjørelsen ligger til arbeidsgivers styringsrett og må vurderes i forhold til den enkelte enhets tjenstlige behov. At arbeidet kan bli ivaretatt i perioden du har permisjon, vil være viktig når søknaden vurderes. Hovedregelen er at det nye ansettelsesforholdet eller aktiviteten er midlertidig. Det må altså være sannsynlig at du som arbeidstaker kommer tilbake til stillingen du søker permisjon fra. Permisjonstiden ved overgang til annen fast stilling bør normalt ikke overstige ett år. I tillegg skal permisjonen tjene både arbeidstaker og arbeidsgiver. Den midlertidige stillingen eller aktiviteten må derfor være relevant for arbeidet i enheten der du til vanlig jobber med NTNU. Følgende vilkår må som regel være oppfylt: Den midlertidige aktiviteten gir gjensidig overføring av kunnskap mellom arbeidstakers opprinnelige tjenestested og det nye miljøet, slik at samspillet mellom disse stimuleres eller styrkes. Overgangen til ny midlertidig aktivitet, fører til fagfornyelse for den ansatte som igjen gir gevinst i form av kompetanse for NTNU. Den midlertidige aktiviteten kan bidra til å styrke forståelse av og kjennskap til ekstern virksomhet som har relevans for NTNU. Les mer om reglene for intern permisjon Punkt 15 i Personal- og ansettelsesreglement for teknisk-administrative stillinger Punkt 12 i Personalreglement for undervisnings- og forskningsstillinger 9.11.1-9.11.3 i Statens personalhåndbok 2023 Hvem avgjør søknaden? Når du sender inn skjemaet i NTNU Hjelp, går den via Tjenestesenteret for lønn og HR og videre til din leder. Lederen din vil da enten godta eller avslå søknaden. Dokumentasjonen lagres i Elements. Du kan ikke klage på avgjørelsen Avgjørelser om permisjon er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dermed har du som arbeidstaker ingen forvaltningsrettslig adgang til å klage. Det vil si at avgjørelsen ikke kan ankes til overliggende instanser. Stillingen endres i lønnssystemet ved intern permisjon I NTNUs lønnssystem SAP er det ingen permisjonstype som heter «permisjon annen stilling internt». I perioden du har permisjon vil hovedstillingen din være endret til den midlertidige. Når permisjonen og hospiteringen er ferdig, endres hovedstillingen tilbake. Saksbehandler i Tjenestesenteret tar seg av denne registreringen. Hvis du skal jobbe på to enheter samtidig Hvis den ansatte skal arbeide delvis på to ulike enheter, så blir den stillingen med høyest stillingsprosent satt som hovedstilling i lønnssystemet, og den andre stillingen med lavere stillingsprosent blir satt som «tilleggsstilling». Stillingsansiennitet Når en ansatt tiltrer i en annen stilling internt ved NTNU, så blir ny stillingsansiennitet fastsatt for ny stilling. Stillingsansienniteten i ordinær stilling blir satt i bero i perioden. Når den ansatte går tilbake til sin ordinære stilling, fortsetter hen i stillingsansienniteten som gjaldt da permisjonen startet. Dette gjelder kun ved hel intern permisjon. Ved delvis intern permisjon får man ny stillingsansiennitet i den nye stillingen, og stillingsansienniteten i ordinær stilling forblir uendret. Kilder og lovverk Statens personalhåndbok kap. 10.8 Kontakt Har du spørsmål om denne permisjonen? Kontakt Tjenestesenteret.
Aktivere tofaktorautentisering i Microsoft 365
Mappe:
Norsk
Denne veiledningen beskriver hvordan du gjør deg klar for tofaktorautetisering i Microsoft 365, steg for steg. Innholdsfortegnelse [-] Aktivering, steg for steg På telefon På datamaskin Hvordan tilbakestille tofaktorautentisering med ID-porten Hvordan tilbakestille tofaktorautentisering med midlertidig tilgangspass. Kontakt English version - Enable two-factor authentication in Microsoft 365 Temaside om IT-hjelp | Sider merket med tofaktorautentisering MERK: Er du ansatt og har fått beskjed om at tofaktorautentisering aktiveres for din bruker? Vi anbefaler at du gjennomfører dette steg-for-steg oppsettet før aktiveringsdagen. Aktivering, steg for steg For å gjennomføre oppsettet trenger du en datamaskin og din mobiltelefon. Begynn gjerne med å installere Microsoft Authenticator på mobiltelefonen din, hvis du ikke har den fra før. På telefon Gå til App Store (iPhone) eller Google Play (Android) og installer appen Microsoft Authenticator. På datamaskin Åpne en nettleser og gå til https://aka.ms/setupmfaVelg kontoen du vil gjøre klar for tofaktorautentisering. Hvis du får opp dialogen nedenfor, logg inn med NTNU-brukeren din.Oppsettet av tofaktorautentisering starter nå. Velg Neste.Du trenger nå mobiltelefonen din. Først må du laste ned og installere appen Microsoft Authenticator, fra enten Google Play eller AppStore. Trykk Neste.Trykk Neste.Bruk Authenticator-appen til å scanne QR-koden som dukker opp. (Du må godkjenne at appen får tilgang til kameraet på telefonen. Velg kontotype "Jobb- eller skolekonto") Trykk deretter Neste.Nå skal du teste om autentiseringen fungerer. Godkjenn varslen som dukker opp i appen på mobiltelefonen.Du skal nå få beskjed om at varslingen er godkjent. Trykk Neste.Trykk Fullfør.Tofaktorautentisering er nå klargjort for din brukerkonto. Når tjenesten aktiveres for din bruker, er du nå klar til å bruke mobiltelefonen for å bekrefte at det er du som logger deg på. Hvordan tilbakestille tofaktorautentisering med ID-porten Hvis du har mistet eller ikke lenger har tilgang til din gamle autentiseringsenhet, kan du logge inn via ID-porten for å sette opp tofaktorautentisering på nytt. Har du ikke mulighet til å logge inn via ID-porten må du kontakte Orakeltjenesten for å få hjelp til å sette opp tofaktorautentisering på ny telefon. Hvordan tilbakestille tofaktorautentisering med midlertidig tilgangspass. Hvis du ikke har tilgang på din mobiltelefon må du få hjelp av Orakeltjenesten til å sette opp en ny påloggingsmetode via en midlertidig tilgangspass. For å legge til ny påloggingsmetode med midlertidig tilgangspass må du: 1. Ta kontakt med Orakeltjenesten, enten i skranke, på telefon, eller via hjelp.ntnu.no 2. Gå til aka.ms/mysecurityinfo i din nettleser. 3. Skriv inn NTNU e-postadressen din og velg Neste. 5. Bruk midlertidig tilgangspass og skriv inn tilgangspasset du har fått fra Orakeltjenesten. 5. Legg til en påloggingsmetode. 6. Følg veiledningen ovenfor på denne siden for å sette opp ny tofaktorautentiseringsmetode. 7. Så snart den nye metoden er aktivert kan du slette den gamle. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller støter på problemer.
Velkomstbrev fra studieprogram til søkere som har takket ja til studieplass
Mappe:
Norsk
Alle studieprogram anbefales å sende ut velkomstbrev til sine nye studenter i etterkant av opptaket. Opptaket skjer hvert år 20. juli, og søkerne har frist til ca. 24. juli for å takke ja til plassen. I velkomstbrevet fra studieprogrammene gis informasjon som er viktig for studiestart. For å skape mest mulig sikkerhet og forutsigbarhet for de nye studentene, er det laget forslag til felles velkomstbrev for alle studieprogram. Se forslag til mal nederst. Denne siden er en del av NTNUs kommunikasjonsplan for studiestart. Disse punktene bør være med i velkomstbrevet Intro der man gratulerer med studieplass og en tekst om at det er hyggelig at vedkommende har valgt å studere hos oss.Informasjon om tid og sted for oppmøte første dag. Husk å bruke MazeMap. Beskjed om at generell info om studiestart finnes på https://www.ntnu.no/student/studiestartBeskjed om at info om studiestart for det aktuelle studieprogrammet finnes på studieprogrammets nettside, samt lenke til siden. Ikke henvis til https://www.ntnu.no/studier/alle. Henvis direkte til studieprogrammets nettside, eksempelvis: https://www.ntnu.no/studier/balitInformasjon om fadderuka og info om påmelding til den. Merk: Dersom NTNU skal sende ut info om fadderuka, må informasjonen være tilgjengelig for studiesøkere uten at de må binde seg til tredjeparts kanaler. Det vil si at de må kunne få info om og melde seg på fadderuka uten å måtte bruke sosiale medier. Facebook-grupper og liknende kan godt brukes til tilleggsinfo om fadderuka, men det må være mulig å melde seg på uten å være registrert bruker på Facebook, Instagram o.l. Påmelding via epost eller via en nettside er greie alternativer.Eventuelle andre ting som gjelder studieprogrammet særskilt. Forslag til mal for velkomstbrev fra studieprogram Mal for velkomstbrev studieprogram norskMal for velkomstbrev studieprogram engelsk
Vedlegg lagt til av
Sara Ylva Louise Edin
.
ENG_Velkommen som ny student på studieprogrammet.docx
Vedlegg lagt til av
Sara Ylva Louise Edin
.
NO_Velkommen som ny student på studieprogrammet.docx
Mentoringprogram
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om NTNUs mentorprogram for kvinner i førsteamanuensis- og førstelektorstillinger. English version - Mentoring program Temaside om ansettelsesforhold | Sider merket med likestilling Innholdsfortegnelse [-] Mentoringprogram for kvinnelige førsteamanuenser og førstelektorer Om adeptrollen Om mentorrollen Om programmet Ønsker du å delta som adept eller mentor? Organisering Kontaktperson Mentoringprogram for kvinnelige førsteamanuenser og førstelektorer Det er ikke fastsatt tidspunkt for ny programrunde. Når ny runde er klar vil denne siden oppdateres med informasjon om datoer og samlinger. Informasjon vil også bli gitt i Innsida-kanalen "Kurs og opplæring for ansatte". Målsettingen med programmet er å øke andelen kvinner i professorat og dosentstillinger gjennom å bidra til karriereutvikling. Videre vil programmet bidra til nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom kvinnelige forskere på tvers av NTNU, og til læring og utvikling for både adepter, mentorer og NTNU som organisasjon. Programmet er et viktig ledd i likestillings- og karriereutviklingsarbeidet ved NTNU. Om adeptrollen Som adept er du i dag fast ansatt ved NTNU som førstelektor eller førsteamanuensis, og er på god vei til å søke om opprykk. Gjennom programmet vil du få bistand til karriereutvikling og øke din kunnskap om hva som kreves for å bli kvalifisert for opprykk til professor eller dosent. Ved utvelgelse vil din motivasjon, begrunnelse og hvor langt du er kommet i opprykksarbeidet vektlegges. Fakultetene nominerer inntil 4 adepter hver. Om mentorrollen Som mentor er du dosent eller professor, og du er interessert i å bidra til både andres og egen vekst og utvikling, og i å utvikle ditt nettverk på NTNU. Du vil bistå din adept mot kvalifisering til opprykk, og programmet vil gi deg en økt forståelse for mentorrollen og verktøy til bruk i mentorskapet. Vi ønsker både kvinnelige og mannlige mentorer. Om programmet Fire fellessamlinger, én samling bare for mentorer og to samling bare for adepter Obligatorisk deltakelse på alle samlingene, samlingene planlegges fysisk Samlingene gjennomføres på norsk (noen engelske tilpasninger etter behov) Adeptene vil ha noen hjemmeoppgaver (knyttet til samarbeid med mentor og eget opprykksarbeid) mellom samlingene Programmet har plass til 20 adepter og 20 mentorer Adepter og mentorer blir satt sammen på tvers av faglig tilhørighet 8 – 10 møter mellom mentor og adept Som deltaker forplikter du deg til å delta på alle samlingene og å gjennomføre mentor-adept-møter utenom samlingene. Tema på samlingene vil omfatte blant annet: Roller, ansvar og samarbeid i mentorskapet Nettverksbygging Opprykksarbeidet og søknadsprosessen Valg og prioritering i karriereløpet Identitet knyttet til professor/-dosentrollen Balanse hjem-arbeid Erfaringsdeling Ønsker du å delta som adept eller mentor? Søknadsinformasjon blir oppdatert ved neste programrunde. Informasjon om ny programrunde vil også bli delt på Innsida i kanalen Kurs og opplæring for ansatte. Organisering HR- og HMS-avdelingen er ansvarlig for programmet, og planlegger innhold og tilrettelegger samlingene i samarbeid med interne og eksterne samarbeidsparter. Kontaktperson Kristin Skjeldestad, seniorrådgiver ved HR- og HMS-avdelingen.
Sensurskjema for masteroppgaver MNT-fag
Mappe:
Norsk
Sensurskjema og veiledning for eksterne og interne sensorer for masteroppgaver. Gjelder matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT-fag). English version - Assessment form for masters theses MNT subjects Felles sensurskjema og veiledning for sensor Sensurskjema (pdf)Vurdering for ekstern sensor (pdf) | Assessment by external examiner (pdf)Se også: Karakterbeskrivelse for masteroppgaver Særskilt ordning ved Fakultet for naturvitenskap (NV) Det skal benyttes ekstern og intern bedømmersensor ved sensur av masteroppgaver. Den interne bedømmersensoren kan ikke være veileder.Veileder skal gi en skriftlig uttalelse på eget skjema til sensurkomiteen.Hver bedømmersensor, både intern og ekstern, skal minimum sensurere to masteroppgaver i løpet av et studieår.Hvert institutt utarbeider en statistikk for karaktersetting på masteroppgaver for hver veileder sett i relasjon til karakterfordelingen for masteroppgaver gitt ved instituttet. Særskilt ordning ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) Veileder skal ikke være sensor ved bedømmelsen av master-/hovedoppgaven.Veileder skal levere en skriftlig vurdering av arbeidet som skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Standarisert sensurskjema (lenke under) kan benyttes.Det vil normalt være én intern sensor (ikke veileder) ved samme institutt, og én ekstern sensor som oppfyller gjeldende regler for kompetanse og habilitet. Dersom det ikke er mulig å finne en passende intern sensor kan man i stedet bruke to eksterne sensorer. Særskilt ordning ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) Veileder skal ikke være sensor ved bedømmelsen av masteroppgaven. Dette gjelder alle masteroppgaver levert etter 01.08.2019Veileder skal gi en skriftlig uttalelse på eget skjema til sensurkomiteen. Standardisert sensurskjema (lenke under) kan benyttesDet vil normalt være én intern sensor ved samme institutt, og én ekstern sensor som oppfyller gjeldende regler for kompetanse og habilitet. Dersom det ikke er mulig å finne en passende intern sensor to eksterne sensorer anvendesSkjemaer for NV: Standardisert sensurskjema - NV: Vurdering for ekstern og intern sensor (kan ikke være veileder) (pdf) | (doc) Assessment form by external and internal examiner (cannot be supervisor) (pdf) | (doc)Vurderingsskjema for veileder (pdf) | (doc)Assessment form for supervisor (pdf) | (doc) Dekani vedtak 2016/83 - Sensorordning NV-fakultetet f.o.m. 01.04.2016 (pdf) Skjemaer for IE: Skjema Masteroppgave - informasjon fra veileder til kommisjon (pdf) | (doc) Masters thesis - information from the supervisor to the assessment committee (pdf) | (doc) Sensurskjema Masteroppgave (pdf) | (doc) Assessment form - Masters thesis (pdf) | (doc) Skjemaer for IV: Sensurskjema for masteroppgave (pdf) | (doc) Assessment form - Masters thesis (pdf) | (doc) Veilederskjema (pdf) | (doc) Assessment form for supervisor (pdf) | (doc)
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Assessment form for supervisor.docx
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Assessment form for supervisor.pdf
Praksis og arbeidslivserfaring under studiet
Mappe:
Norsk
Flere av studiene ved NTNU forutsetter at du opparbeider deg praksis i studietida. Innholdsfortegnelse [-] Arkitekturstudiene Attest Teknologistudiene Attest Realfagstudiene Lærerutdanningene, profesjonsstudiet i psykologi og helseutdanningene Praksis i utlandet Se også Arkitekturstudiene Les mer om "Spesielle krav og betingelser" i studieplanen vedrørende krav om arbeidslivserfaring med arkitekturstudiene. Fritak for arbeidslivserfaring - MAAR og MAAR2 Fakultet for arkitektur og design har vedtatt pr. juni 2021 følgende fritak for arbeidslivserfaring i de 2-årige- og 5-årige masterprogrammene i arkitektur.Det er åpning for en ny vurdering neste vår i lys av situasjonen det kommende året. Kull 2020 MAAR: Kullet innvilges ikke fritak pr. vårsemesteret 2021. Situasjonen for kullet kan vurderes på nytt på et senere tidspunkt Kull 2019 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Det innvilges ikke ytterligere fire ukers fritak våren 2021 Kull 2018 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Det innvilges ytterligere fire ukers fritak for kullet Kull 2017 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Det innvilges ytterligere fire ukers fritak for kullet Kull 2016 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Kullet fullfører studieløpet etter normert tid våren 2021. Kull 2020 MAAR2: Kullet innvilges fritak fra kravet om arbeidslivserfaring Kull 2019 MAAR2: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Kullet fullfører studieløpet etter normert tid våren 2021. Studenter ved MAAR tilhørende kull 2016 og tidligere og studenter ved MAAR2 tilhørende kull 2019 og tidligere, må vurderes individuelt med tanke på fritak fra kravet om arbeidslivserfaring. Attest Attest for arkitektstudenter. Fylles ut og sendes digitalt til postmottak@ad.ntnu.no Attest for arbeid - bokmål (pdf)Attest for arbeid - nynorsk (pdf) Teknologistudiene Forskrift om arbeidslivserfaring for sivilingeniørutdanningen ved NTNU er en forskrift som regulerer kravene til arbeidslivserfaring for studenter som tar sivilingeniørutdanning ved NTNU. Ifølge denne forskriften må studenter som tar 5-årig mastergrad ha 12 uker arbeidslivserfaring, hvor minst 6 uker må være relevant. Studenter som tar 2-årig mastergrad må ha 6 uker arbeidslivserfaring, hvor minst 3 uker må være relevant. Du finner utfyllende informasjon bl.a. om krav til arbeidslivserfaringens innhold, godkjenning av arbeidslivserfaring og bekreftelse på arbeidsforholdet i Forskrift om arbeidslivserfaring for sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Attest Attest for siv.ing.-studenter. Fylles ut og leveres fakultetet ditt. Praksisattest for siv.ing.-studenter - bokmål(pdf)Praksisattest for siv.ing.-studenter - nynorsk (pdf)Attest for arkitektstudenter. Fylles ut og sendes digitalt til postmottak@ad.ntnu.noAttest for studenter ved Fakultet for ingeniørvitenskap fylles ut og sendes digitalt til postmottak@iv.ntnu.noAttest for studenter ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk fylles ut og sendes til studieveileder på fakultetet.Attest for arbeid - bokmål (.pdf)Attest for arbeid - nynorsk (.pdf) Realfagstudiene NV-fakultetet kan via Samarbeidsforum hjelpe realfagstudenter med praksisplass. Lærerutdanningene, profesjonsstudiet i psykologi og helseutdanningene I disse studiene er praksisen lagt inn som en del av studiene. I praksisen skal du kunne prøve ut teori fra studiet under direkte veiledning som sikrer kvaliteten av utøvelsen. Det er viktig at du så tidlig som mulig kommer i kontakt med dem du skal jobbe med, at du fra første stund lærer deg å samarbeide med mennesker. Ikke minst blir det lettere å takle overgangen fra studier til arbeidslivet når du vet hvordan arbeidslivet fungerer. Lærerutdanningene: Praksis i lektorutdanning Praksis i yrkesfaglærerutdanningenPraksis i grunnskolelærerutdanningenePraksis i utlandet i grunnskolelærerutdanningeneHelse- og medisinutdanning: Praksis i helseutdanningeneMedisinstudiet - utplassering ved lokalsykehus Praksis i utlandet Alt om praksisutveksling i utlandet Som student ved NTNU har du mange muligheter til å ta praksisen i utlandet. Slik kan du forbedre språkkunnskapene og få mange flotte opplevelser. For praksisopphold i EU kan du søke om Erasmus praksisstipend fra Enhet for internasjonale relasjoner. Finn jobber i utlandet: IAESTE gir deg muligheten til å jobbe fra 1 til 18 måneder nesten hvor som helst i verden. Jobbene legges ut i slutten av januar, søknadsfrist er som regel i midten av februar. Se også På Bridge NTNU finner du prosjektoppgaver og relevante sommerjobber hos bedrifter og offentlig virksomheter i hele Norge.NTNU Karriere hjelper deg blant annet med utforming av CV og søkerbrev. I tillegg tilbyr de veiledning og rådgivning om karrierevalg.
Vedlegg lagt til av
Lars Bugge Aarset
.
Attest for arbeid - nynorsk.pdf
Vedlegg lagt til av
Migrert
.
Attest for arbeid - bokmål.docx
Informasjonssikkerhet - retningslinjer
Mappe:
Norsk
In English: Information security - topic specific policies Temaside om Informasjonssikkerhet | Sider merket med informasjonssikkerhet Innholdsfortegnelse [-] Retningslinjer for ulike virkeområder Retningslinjer for informasjonssikkerhet Se også Kontakt Retningslinjer for ulike virkeområder Målene i Politikk for informasjonssikkerhet nås gjennom et aktivt arbeid innenfor både organisatoriske, menneskelige og tekniske tiltaksområder. NTNUs styringssystem for informasjonssikkerhet ivaretar de identifiserte tiltaksområdene og hvem som har ulikt ansvar innenfor hvert av dem, gjennom tydelige retningslinjer. Mange av disse retningslinjene er av IT-teknisk art, og er tillagt IT-leder ved NTNU som ansvarlig for gjennomføring. Andre retningslinjer er mer organisatorisk og menneskelig orientert, og omhandler prosesser som avvik, risikostyring og klassifisering av informasjon. Alle medarbeidere har medvirkningsplikt. Alt arbeid med sikkerhetskultur og opplæring vil være i henhold til de interne krav som retningslinjene stiller til ledere og medarbeidere. Formålet er å gjøre lederlinjen bedre rustet til å ha oversikt og kontroll over egne informasjonsverdier, og medarbeidere bedre i stand til å ivareta informasjonssikkerheten til disse i sine arbeidsprosesser og i sin kommunikasjonsflyt. Retningslinjer for informasjonssikkerhet Dokumentene er vedtatt av Organisasjonsdirektør den 12.06.2023. Retningslinje for arbeid med sikkerhetskultur og opplæring Retningslinje for avviksmelding og avvikshåndtering innen informasjonssikkerhet og personvern Retningslinje for behandling av personopplysninger Retningslinje for digital beredskap, hendelses- og krisehåndtering Retningslinje for informasjonssikkerhet i leverandørforhold Retningslinje for klassifisering av informasjonsverdier Retningslinje for kryptografiske kontroller Retningslinje for nettverks- og informasjonsoverføring Retningslinje for operativ sikkerhet Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Retningslinje for sikring av personlig IKT-utstyr Retningslinje for tilgangskontroll Se også Sikresiden.noDatatilsynetNorsis - Norsk senter for informasjonssikringDifi - Direktoratet for forvaltning og IKTNettvett - rettet både mot privatbrukere og bedrifterIDtyveri.info - hvordan beskytte deg mot IT-tyverithe SANS institute - sikkerhetsfirma med mye åpen informasjon på høyt nivå (Whitepapers, maler etc.)SearchSecurity - ressurs for personell som jobber med IT-sikkerhet Kontakt Spørsmål vedrørende leder- og prosesstøtte, informasjonssikkerhet eller digital sikkerhet: Seksjon for digital sikkerhet
Vedlegg lagt til av
Bodil Åberg Mokkelbost
.
Retningslinje for kryptografiske kontroller.pdf
Vedlegg lagt til av
Bodil Åberg Mokkelbost
.
Retningslinje for operativ sikkerhet.pdf
Viser 361 - 380.
← Første
Forrige
Flere