Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Hjemmekontor - sikkerhet

Mappe:

Norsk

Hva må du gjøre for at personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas på hjemmekontoret? Her er enkle grep du bør følge for sikker informasjonsbehandling. De fleste NTNUere jobber nå hjemmefra og det kan skape noen ekstra utfordringer. Et hjemmekontor er som regel ikke like godt beskyttet som kontoret på NTNU. Derfor bør du nå være ekstra bevisst på hvordan du behandler informasjon i den nye arbeidshverdagen, og være særlig oppmerksom på sensitive personopplysninger og fortrolig informasjon. English: Home office - security Innholdsfortegnelse [-] Må jeg bruke VPN når jeg jobber hjemmefra? IKT-utstyr på hjemmekontoret Oppdatert programvare og Cisco AMP Antivirus Forstå verdien av informasjonen du behandler Ta vare på personvernet Du er den beste beskytteren Ikke tro alt du leser Se også Kontakt - meld avvik og sikkerhetshendelser Må jeg bruke VPN når jeg jobber hjemmefra? Nei, dette trenger du kun når du jobber i systemer som krever det. Du vil ikke få tilgang til disse verktøyene uten at du er tilkoblet VPNUnngå bruk av VPN når du er i videomøter, da dette kan gjøre forbindelsen veldig treg. IKT-utstyr på hjemmekontoret Du bør bruke NTNUs IKT utstyr så langt det er mulig. Om du har behov for å bruke privat utstyr så avklar dette med din leder. Det private utstyret bør ikke deles med andre. Ikke la gjester og barn få tilgang til enhetene du benytter for å jobbe. Oppdatert programvare og Cisco AMP Antivirus Oppdater programvaren på enhetene dine. Sørg for at PC, MAC og mobile enheter har skrudd på automatisk oppdatering. Ved å gjøre dette hindrer du hackere i å utnytte sårbarheter på dine enheter.Installer sikkerhetsprogramvareIKT utstyr som brukes i jobbsammenheng skal ha Cisco AMP innstallert. Du kan sjekke dette ved å se nederst til høyre på din PC, eller i menyen øverst på din MAC.Dersom du ikke finner symbolet så kan du installere antivirus selv. Forstå verdien av informasjonen du behandler Det er viktig at du vurderer informasjonen du behandler, og at du setter deg inn i hvordan du kan lagre og overføre informasjon på en sikker måte. Du kan lese mer her om hvordan du kan klassifiserer informasjon, og hvordan du kan merke og kryptere dokumenter her. NTNU har også en Lagringsguide som vi sterkt anbefaler deg å se på og følge. Ta vare på personvernet Hva snakker du høyt om? På hjemmekontoret ditt kan fortrolige samtaler overhøres av andre hjemmet. Sørg for å ta nødvendige forhåndsregler og unngå bruk av navn og personidentfiserende opplysninger. Låsevaner? Husk å låse skjermen din når du forlater PC-en. NTNU godkjent? Bruk IKT-systemer levert av NTNU. Da trenger du ikke bekymre deg for den digitale sikkerheten eller for krav om databehandler-avtale. Dette gjelder særlig om du samler inn data og behandler personopplysninger. Sett deg inn i hvilke IKT-system som er tilgjengelige for de aktivitetene du gjør. Spør hvis usikker. Du er den beste beskytteren Pass deg for svindel-e-poster. Dette gjelder spesielt de som later som om de er blitt sendt fra noen du kjenner og som ber deg klikke på noe eller kjøpe noe. Vær ekstra oppmerksom på e-poster som ser ut som de kommer fra direktøren der du blir bedt om noe som bryter med organisasjonens rutiner. Får du en rar e-post fra sjefen, ring vedkommende for å spørre om henvendelsen er reell. Vær obs på svindlere som utnytter covid-19 situasjonen.Les mer om hvordan du kan unngå å bli lurt av e-post Ikke tro alt du leser Falske nyheter og desinformasjon om korona-viruset spres raskt på nett og har et bredt nedslagsfelt. Falske kontoer på sosiale medieplattformer opprettes i stort omfang og brukes til å spre feilaktig informasjon. Vær kritisk til sensasjonelle nyhetssaker med koronatema, og ikke bidra til at falsk informasjon spres. Se også Informasjonssikkerhet ved NTNUSikresiden.no - kriseinformasjon på nett Kontakt - meld avvik og sikkerhetshendelser Dersom du opplever brudd på informasjonssikkerheten eller personvernet, eller opplever forsøk på å bli lurt, er det viktig at du melder fra. Meld fra om digital sikkerhetshendelse eller avvikSe også: Alt om Informasjonssikkerhet

Ingeniørfaglig systemtenkning

Mappe:

Norsk

Denne wikisiden er ment til bruk for ekstern kommunikasjon i forhold til de prosjektene som blir kjørt i faget. Ingeniørfaglig systemtenkning er et fag som bruker problembasert læring (PBL). Dvs. at studentene utfordres i forhold til å sette seg inn i, definere og bidra i forhold til et aktuelt tema eller problem. Dette gjøres ihht. en forhåndsdefinert plan med ukentlige milepæler. Her kan du lese fagbeskrivelse. Innholdsfortegnelse [-] Følgende ferdigheter vektlegges Prosjektene i Ingeniørfaglig systemtenkning Oppgaver 2021 Presentasjoner 2020 Oppgaver 2019 Oppgaver 2018 Oppgaver 2017 Oppgaver 2016 Oppgaver 2015 Følgende ferdigheter vektlegges Teknisk gjennomføring. Hva er problemets egenart? Er det enkelt å beskrive problemet og organisere gjennomføringen eller er det vanskelig? Studentene får trening i å tenke igjennom dette. Problemet skal har koblinger til bransjen studentene skal ut i og problemstillingen skal være interessant også for bransjen. Dette skal være et holdepunkt for studentene for å analysere problemet og noe å tenke tilbake på når studentene skal ut i arbeidslivet. Teamet. Hvordan er det å jobbe i team? Hva er hver enkelt student sin rolle i teamet? Hvilke erfaringer blir gjort? Det tilstrebes å få til en realistisk problemstilling der studentene for anledning til å reflektere over sin rolle og diskutere med sine medstudenter om hvordan denne rollen fungerer i gruppa. SPGR (se www.spgr.no) blir bruk som verktøy i denne prosessen. Innsats og forståelse på nivå med tanke på usikkerhet ved rapportering og estimering er viktig. Studentene kvier seg for å gi fra seg tall når de ikke er sikker på om det de har gjort er riktig. Prosjektet gir studentene anledning til å reflektere over at det alltid er usikkerhet i prosjekter. Studentene får med seg et begrepsapparat som de kan ta med seg. Dette reflekterer innsats man gjør selv, hvilken informasjon man har gitt fra før og hva arbeidet er basert på.Studentene får trening i å sette seg inn i en problemstilling, sette denne i en sammenheng og gjøre vurderinger selv samt å markedsføre løsningen de har kommet fram til. Ut i fra dette lager de en teknisk rapport, en plakat og et abstrakt. Prosjektproblemstillingene er laget i samarbeid med næringen, og søker å svare på spesifikke problemstillinger som næringen har bruk for å løse. Studentene får trening i å sette seg inn i et problem, tenke igjennom dette og ha en dialog med eksterne for så å levere et produkt, i form av en rapport, som de som er involvert skal kunne ha nytte av. Nytteverdien kan være enten prosess eller produktmessig.Refleksjonsnotat for faget i forbindelse med gjennomføringen av faget i 2017: Viktigheten av virkelige og aktuelle prosjekter i PBL Refleksjonsnotat for faget i forbindelse med gjennomføring av faget i 2016: Danning, ikke bare ut-danning Hva som ble forelest innen de forskjellige temaene kunne variere, men ut fra en byggstudents perspektiv ble det laget et opplegg der hvordan det som forelest skulle kunne brukes og når i gjennomføringen. Det ble forelest i 2 timer de første ukene om ukens opplegg og gjennomføring samt at alle gruppene fikk personlig veiledning hver uke. Alt ble gjort av faglærer. Forelesningsnotater og videoer av forelesninger finnes. Publisering som gir innsikt i selve gjennomføringen av faget og hva som er tankene bak ble laget. Denne publiseringen ble presentert på universitetet i Bogota i 2017. Utgangspunktet var altså «danning». Konferansepaper fra 2017. "Awareness of the importance of social interaction as part of the Bildung developmental process at Bachelor Civil Engineering program." J. Tørset, E. Sjøvold and E. J. Holm, Konferanse i Colombia, IRSPBL 2017. Veiledningsdokument TBYG3021 Ingeniørfaglig systemtenkning. Det finnes ulike referanser til hvordan arbeidet til studentene har blitt brukt i næringsliv og forvaltning. Dette da oppgavene ble nøye vurdert som samfunnsnyttige og til grunnlag for refleksjon på forhånd. Studentene skulle utfordres til å måtte tenke og løfte blikket. Prosjektene i Ingeniørfaglig systemtenkning Dette faget er et 10 studiepoeng. Det antas at studentene i snitt legger inn ca. 250 timer på faget. Med omtrent 100 studenter hvert år tilsvarer dette 25 000 timer arbeid, noe som er en betydelig ressurs. Faget er et avsluttende fag der studentene skal bli mer forberedt på yrkeslivet. Det er derfor ønskelig å få til et samarbeid med andre utenfor NTNU i forbindelse med disse prosjektene. Faglærer ønsker derfor kontakt med eksterne som har ideer til samfunnsaktuelle, byggrelaterte problemstillinger. Det er også flott med refleksjoner rundt resultatet av studentenes arbeid, og hva man kan lære av eller bruke videre. Hvis noen har ideer og ønsker kan de ta kontakt med faglærer Universitetslektor Jomar Tørset. Denne nettsiden er opprettet for å være en kommunikasjonskanal med eksterne som bidrar i faget og som har interesse av at prosjektene blir realisert. Oppstart for faget og prosjektene er 2. uka i januar. Prosjektene avsluttes første uka i mars. Gruppene har i overgangen januar/februar satt seg inn i problemstillingene og satt opp alternative løsninger og løsningsmetoder for prosjektene. I denne perioden av prosjektet det ønskelig med dialog med eksterne interessenter. Vennligst ta kontakt med faglærer faglærer Universitetslektor Jomar Tørset dersom du/dere ønsker mer informasjon om prosjektene. Oppgaver 2021 Onsdag 3. mars: Treteknisk senter – Selve bygget er i grove trekk definert. Lag et oppsett for at bygget skal «BREEM»-sertifiseres.Treteknisk senter – Lillerønning vindusfabrikk utvikler en helautomatisk fabrikk i samarbeid med treteknisk senter på Støren.Forvaltning Gangåsvatnet – Se på mulig utvidelse av Powels system slik at det innbefatter en total overvåking av naturen. Systemet overvåker naturen, gjør varslinger og foreslår tiltak.Se på hvordan tradisjonshåndverk i regionen skal implementeres i aktiviteten på treteknisk senter. Ta utgangspunkt i aktiviteten i «Prestegaardslåna» på Melhus.Søke penger til Øysand friluftsområde i.h.h.t. ideen som ble definert forrige årBuvikstranda case for bygg i ulendt terreng. Husene skal bygges med droner og helikopter i kombinasjon. Se på utviklingen helikopter/droner og ha dialog med Airlift på dette.Ferrx teknologi. Gruppa skal se på undervisningsopplegg for bruk av teknologien på treteknisk senter. Teknologien er tilstandsovervåking av bærende konstruksjoner i stål. Bruk også muligheter som ligger i selve bygget da knutepunktene er i stål selv om bæresystemet skal være i tre.Forslag til videre utvikling av Hofstad næringsområde. HUB for industri generelt. Spesielt …. Se spesielt på gjensidig nytte på industri og næringsbygg.Torsdag 4. mars: «Nye Thams havn» - ny industrihavn i Orkdalsfjorden – Videre utvikling av «Nye Thams Havn» i samarbeid med grunneier. Lag et utkast som diskusjonsunderlag i forhold til kontrakt med en entreprenør.«NTNU Komposittsenter». Kompositt integrert i NTNU systemet. Videre utvikling i dialog med Vikingbase, NTNU og Norsk Komposittforbund. Hva er miljøpotensiale ved bruk av kompositt. Argumenter for Vikingbase som lokasjon for «NTNU komposittsenter».Marinebyen - Trondheimsfjorden marine senter - et infrastrukturprosjekt som løser Trondheim havn, jernbane, infrastruktur til Fosen samt Sluppen som bydel. Ta utgangspunkt i at Nye Veier tar ansvar for dette prosjektet løsrevet fra parallelle organisasjoner som kommuner, fylker, jernbane og Statens vegvesen. CEEQUAL er tenkt brukt på dette prosjektet. Hvilke utfordringer medfører det?«Powerbridge» - Fosenbrua. Lag underlag med forslag til arbeidspakker med innhold som kan brukes til dialog med NORWEA, Trønderenergi, Fosen kraft, Siemens, Enova, NTNU/Sintef, Bernt Skeie osv.Aluminium – flytebru over VinjefjordenSluppen som den nye bydelen og knutepunktet i Trondheim i sammenheng med Trondheimsfjorden marine senter og et smart ringveissystem i byen.Testloop for Hyperloop blir en del av forankringssystemet på Fosenbrua. Ta utgangspunkt i at selve røret produseres på Technip FMC på Orkanger. Lag et utkast til forespørsel som kan være starten på et formelt samarbeid mellom Technip FMC og HyperNOR.Testloop for Hyperloop på Campus NTNU innlemmes som et forslag til Rambøl som har fått oppdraget på Campus. Dette gjøres i samarbeid med HyperNOR. Presentasjoner 2020 Onsdag 4. mars. Kommunesenteret Midtre Gauldal, Støren: Industri - treteknisk senter - Lys i bygget, produkter fra lokal industri (kortreist)Industri - treteknisk senter - Lyd i bygget - produkter fra lokal industri (kortreist)Forvaltning Gangåsvatnet - Fra studentprosjekter til forskningsprosjektForvaltning - Lag et system for forvaltning av fortidsminner i NorgeØysand som ligger mellom Trondheim, Melhus og Skaun kommune utvikles som knutepunkt fra Trondheim til retning kysten. Stikkord friluft, sykkel, løping, klatring, sunn infrastrukturLangs kysten - Buvikstranda case for bygg i ulendt terreng. Husene skal bygges med droner og helikopter i kombinasjonIndustri - Digital tvilling Ferrx sin overåkningsmetode øker sikkerheten på konstruksjoner med mer nøyaktig metode for tilstand Industri.Delprodukt/BeWi nytt produksjonsanleggTorsdag 5. mars, Trondheim havn (Koteng eiendom) Skippergata 14, møterom 2: Ny industrihavn i Orkdalsfjorden - fjellhaller samt industri og boliger på sjøen. Vikigste stikkord – fjellhall.NTNU Kompostittsenter på Vikingbase. Kompositt intergrert i NTNU systemet. Er det langt til Vikingbase Rissa?Marinebyen - Trondheimsfjorden marine senter - et infrastrukturprosjekt som løser Trondheim havn, jernbane, infrastruktur til fosen samt Sluppen som bydel.Marinebyen - Fosenbrua Søknad til Enova for støtte til prosjektet. Fokuser på vindmøller - holde brua i ro – energi.Marinebyen - Miljøperspektivet. Se på hele prosjektet slik som det er diskutert tidligere og finn hvordan dette best kan utformes for å bli et positivt bidrag til miljøet.Marinebyen - Sluppen som den nye bydelen og knutepunktet i Trondheim. Industri Aluminium brukt lokalt. Miljøvennlig og kortreist. Se på Nerlandsbrua som eksempel.Industri - Hyperloop for transport av fisk til Europa. Standard kontainer samt oppbygging av infrastruktur rundt. Oppgaver 2019 Gruppe 01 Treteknisk senter - Flis som ressurs miljøvennlig isolasjonGruppe 02 Treteknisk senter - Signalbygg på Støren Takkonstruksjon og gulvkonstruksjonGruppe 03 Treteknisk senter - Signalbygg på Støren Øvrig materiell som kan lages i Tre i GauldalsregionenGruppe 04 Treteknisk senter - Signalbygg på Støren Vegger og bærekonstruksjonGruppe 05 Industri - Namsosbanen-HyperloopGruppe 15 Langs kysten – Transport Trondheimsfjorden Kaianlegg - returlast autonome skipGruppe 07 Langs kysten - Havn og oppdrett i OrkdalsfjordenGruppe 08 NTNU Forskning på råstoffer og landanlegg for fisk Vikingbase fiskeoljefabrikkGruppe 22 Industri - NTNU Fosen - Forskning på kompositter VikingbaseGruppe 23 Industri - Delprodukt/BeWi nytt produksjonsanleggGruppe 21 Industri - Ferrx JøssundbruaGruppe 06 Forvaltning - Gangåsvatnet videreføring fra tidligere årGruppe 16 Forvaltning - Fortidsminne Kinn kirke - Utforming av kontrakt i slike tilfellerGruppe 19 Langs kysten - Buvikstranda ihht. Uddevalla gangveiGruppe 17 Industri - Gang og sykkelbruer med tredekke erstattes med aluminum Gruppe 10 Marinebyen - Fosenbrua Overgang marinebyen – flytebruGruppe 11 Marinebyen - Senketunnel fra flakk til MarinebyenGruppe 12 Marinebyen - Fosenbrua Hvordan holde den i roGruppe 13 Marinebyen - Fosenbrua sammenlign stål med aluminiumGruppe 14 Marinebyen- Fosenbrua Vindmøller strukturintegritetGruppe 18 Langs kysten - Bru i Kristiansund og Jøa installasjon og transportbestillingGruppe 20 Langs kysten - Flomsikring av Øya i TrondheimGruppe 09 Marinebyen - Ny Trondheim havn småbedrifter samles på Marinebyen Oppgaver 2018 Persontrafikk i og inn/ut av Trondheim: Gruppe 1 - Knutepunkt ringvei Sluppen, ingen gjennomgangstrafikk til Sentrum. Kortidsparkering for biler. Togpassasjerer. Overgang sentrumsbusser.Gruppe 2 Togstasjon på Sluppen med som knutepunkt for persontrafikkGruppe 3 Ny Stavne bru - indre ringveiGruppe 4 Knutepunkt Trondheim Øst - ingen gjennomgangstrafikk til Sentrum.Lang- og kortidsparkering for biler. Overgangsmulighetet togGruppe 5 Trafikkknutepunkt - Stort parkeringsanlegg og system for persontrafikk, godstransport ved Torgaard , ny Togstasjon, store parkeringsmuligheter for busser og bilerTrondheim sør: Gruppe 6 "Slepplaft" som byggemetode medfører muligheter for å utnytte tremateriale som ikke har så høy kvalitet. Ta utgangspunkt i boligprosjekt på Singsås for Gauldal bygg.Gruppe 7 CO2-avtrykk fra Støren treindustri slik det produseres i dag med utgangspunkt i trematerialet som finnes i Gaudalen. Kan Støren trevareindustri gjøre mer for å bruke tre som materiale og for å bli mer kortreist og skape mer lokal verdiskapning?Gruppe 8 Lag plan/utforming av infrastruktur der droner tar over for nødetatene i GauldalsregionenGruppe 9 Drift og vedlikeholdsplan for Gangåsvatnet med klimaplan for Trondheim kommune som underlagGruppe 10 Buvikstranda - lag plan med utgangspunkt i Norgeshus sitt konsept Moment. Dagens vei legges langs sjøen beholdesGruppe 11 Bruk av Rennebubjelken og optimalisering av konsept for at den skal være mest mulig kortreist og passe for selvstendige snekkerlag i kombinasjon med kran. Ta utgangspunkt i boligprosjekt på Singsås. Gauldal bygg.Gruppe 12 Tunnel og tunnelåpning til "Marinebyen i Trondheimfjorden" fra undersjøisk tunnel som starter ved Sluppen (og Ila?)Marinebyen i Trondheimsfjorden: Gruppe 13 Ansvarllig for "tomt" og Fundamentering av øya på "60 meters grunne" 600 meter fra land på Flakksiden - tilsvarende øya knyttet til Øresundbrua med utforming av åpning tunnel fra Sluppen.Gruppe 14 2000 boliger og fritidskaier / fasiliteter for Trondheim havn og næringslivGruppe 15 Subsea - lag et anlegg for OceanTech Gruppe 16 Lag Fosenbrua som en energikonstruksjon for bølger og strøm i form av bøyning av brua, turbin i leddene på konstruksjonen. TrønderenergiGruppe 17 Lag Fosenbrua i serieproduserte flyteelementer til bruk moduler som er leddet med en lengde på 240 meter. Seilingshøyde 10 meter under modulene.Gruppe 18 Akvaponi - videreføring av fjorårets prosjekt.Langs kysten/øvrig: Gruppe 19 Videreutvikling av Børsa havn inkludert fisketransport - kobling mot jernbane og 4 felts motorveiGruppe 20 Vg har skrevet en del om manglende vedlikehold på bruer i Norge. Ferrx sin teknologi kan brukes til å logge lasthistorien til disse bruene. Demonstrer teknologien i laben og lag en beskrivelse av potensalet for teknologien for vedlikehold av bruer i Norge.Gruppe 21 Jøsenøya på Hitra vil bli viktig for laksetransport framover. Lag deres eget forslag til plan for hvordan denne øya bør være i forhold til laksetransport og logistikk. Autonome skipGruppe 22 Det lages havn og effektiv transport av fisk ved bruk av fly på Kvernberget flyplass KristiansundGruppe 23 Vikingbase strategisk knutepunkt der sjø møter land produserer hydrogen fra vindmøller på Fosen som brukes av båttrafikkenGruppe 24 Jøa trenger bru. Spesifiser ei flytebru i standard flytedelelengder (leddet løsning) som som kan tenkes å bli serieprodusert i stål. Oppgaver 2017 I byen - Knutepunkt Brattøra - Trondheim NordI byen - Knutepunkt Sluppen - Trondheim sørI byen - Knutepunkt Trondheim ØstI byen - Utvikling av Øya Trondheim med fokus på utvikling av uteområder. Inspirasjon Operaen i Oslo. Ta med fjorårets arbeid på Trondheim stadionI byen - Buvik terrasse omdøpt til BuvikstrandaI byen - Droner står for 15 % av transport av folk i byen, varer har blitt stort - regler må etableres - infrastruktur endresI byen - Hyperloop Trondheim OsloI byen - Godsterminal Trondheim sørPå landet - Hvordan skal Svalbard ta vare på og lage næring av erfaringer fra gruveindustrien nå når den blir lagt ned?På landet - Transport gods fra ny Godterminal sør via jernbane til Gaulosen - tunnel fra BørsbergaPå landet - Samle alle bil-deponi i omårdet Trondheim sør. Smart logistikk mot ny godsterminal Trondheim sørPå landet - Global oppvarming endrer vannkvaliteten i fiskevann(?) - Finn status og lag en plan for tiltak for framtida for Gangaasvatnet. Bl.a. Thelma biotel løsning kan brukesPå landet - Nytt badeanlegg i Orkdal kommune med bruk av søppel og bruk av printerteknologi (Tenk også ZEB)På landet - Jernbanebru på Stjørdal Ferrx sin teknologi er anvendt offshore - bygg videre på fjorårets oppgavePå landet - Vikingbase, En arena for realisering av bærekraftig forskning og utvikling - det planlegges et bygg for denne aktivitetenPå landet - Vikingbase strategisk knutepunkt der sjø møter landMarinebyen - Forskningssenter på Svalbard - konstruksjoner i sjøen is, vind, bølge og klimaMarinebyen midt i Trondheimsfjorden - havneanlegg og fasilitereing ihht. havnesjefens visjoner for TrondheimsfjordenMarinebyen midt i Trondheimsfjorden - Boliger på sjøen type "Børsa Panorama", "Midlertidige boliger" og "kuleboliger" 2000 mennesker bor på sjøenMarinebyen midt i Trondheimsfjorden - forskning havbruk - ingen utslipp i fjordenMarinebyen midt i Trondheimsfjorden - subsea testsenter forskning (umbilicals, (flexible) riserere ROV styring ….)Marinebyen midt i Trondheimsfjorden - bølger og vind forskningMarinebyen midt i Trondheimsfjorden - Fosenbrua løsning fra andre verdenskrigMarinebyen midt i Trondheimsfjorden - Bygg passasje for båter og olje og gasskonstruksjoner for Fosenbrua Oppgaver 2016 Ny Godsterminal på BrattøraGodsterminal på OrkangerJernbanering med godstransport til Orkanger Berkåk Orkanger MelhusFinn status med gammelt Vann og avløpssystem i Trondheim ved bruk av Thema biotel teknologiBru over TrondheimsfjordenTaubane på Svalbard - hvordan ta vare på byggemetode og landemerkeCampus NTNU Trondheim uavhengig forslag. Lager bybane for å binde NTNU sammen i stedet for å flytte DragvollRingvei i Trondheim Omkjøringsveien Gamle Trondheimsvei Ytre avlastningsveiMer effektiv kollektivtransport ved bruk av ringvei, egne bybusser som går i bestemte mønstre samt tilførselBilfri Trondheim sentrumNy Sluppen bru som ringvei via omkjøringsveienI stedet for å isolere ut jordvarmen blir nytt bygg utviklet med basis i erfaring fra tradisjonelt bygghåndtverk. Dette er et borettslag for familier med 20 boenheter plassert i Klæbu.Vi bor på sjøen. Serieproduserte flytende boliger som er kuleformet bygget i stål (mest effektiv i forhold til energi) produsert etter inspirasjon fra bilindustrien. TrollaMidlertidige bygg i stål på sjøen med kort byggetid plasseres i Trondheim. Olje og gass verksted har ledig kapasitet og kompetanse. Vi lager serieproduserte trivelige økogiske samfunn på havetFlytende betongkonstruksjoner (inspirasjon Tjuvholmen, Oslo) utvikles et nytt byområde i Børsbergan med fokus på ressurser i havet, energi Ulykke på Øysand (Trondheim bildeponering) Hvordan bør bygninger og anlegg være for å unngå slike ulykker?Opprydding og riving av anlegg av området på Øysand BildeponeringOptmalisering av anleggsprojekter for redusert klimaavtrykk, prosjekt E6 sør Tiller - MelhusPotensiale og plan for bruk av Ferrex sitt verktøy på jernbaneverket sine stålkonstruksjoner og Status vegvesen sine brukonstruksjoner.Vindpark på Gråkallen for mer robust strømforskyning i Trondheim. Dekker 20 000 hustanderFriidrettsbane Øya Anlegg med innendørsbane (inspirasjon Bislett stadion Oslo)Marine Harvest på Frøya blir flyttet på land. Finn egnet sted og løsningTrondheim havn med inspirasjon fra f.eks. bryggen i Bergen og rådhusplassen i Oslo. Hurtigruta får sitt beste stoppested på vei opp langst kysten. Oppgaver 2015 Ny Godsterminal på BrattøraGodsterminal på OrkangerJernbanering med godstransport til Orkanger Berkåk Orkanger MelhusFinn status med gammelt Vann og avløpssystem i Trondheim ved bruk av Thema biotel teknologiBru over TrondheimsfjordenTaubane på Svalbard - hvordan ta vare på byggemetode og landemerkeCampus NTNU Trondheim uavhengig forslag. Lager bybane for å binde NTNU sammen i stedet for å flytte DragvollRingvei i Trondheim Omkjøringsveien Gamle Trondheimsvei Ytre avlastningsveiMer effektiv kollektivtransport ved bruk av ringvei, egne bybusser som går i bestemte mønstre samt tilførselBilfri Trondheim sentrumNy Sluppen bru som ringvei via omkjøringsveienI stedet for å isolere ut jordvarmen blir nytt bygg utviklet med basis i erfaring fra tradisjonelt bygghåndtverk. Dette er et borettslag for familier med 20 boenheter plassert i Klæbu.Vi bor på sjøen. Serieproduserte flytende boliger som er kuleformet bygget i stål (mest effektiv i forhold til energi) produsert etter inspirasjon fra bilindustrien. TrollaMidlertidige bygg i stål på sjøen med kort byggetid plasseres i Trondheim. Olje og gass verksted har ledig kapasitet og kompetanse. Vi lager serieproduserte trivelige økogiske samfunn på havetFlytende betongkonstruksjoner (inspirasjon Tjuvholmen, Oslo) utvikles et nytt byområde i Børsbergan med fokus på ressurser i havet, energi Ulykke på Øysand (Trondheim bildeponering) Hvordan bør bygninger og anlegg være for å unngå slike ulykker?Opprydding og riving av anlegg av området på Øysand BildeponeringOptmalisering av anleggsprojekter for redusert klimaavtrykk, prosjekt E6 sør Tiller - MelhusPotensiale og plan for bruk av Ferrex sitt verktøy på jernbaneverket sine stålkonstruksjoner og Status vegvesen sine brukonstruksjoner.Vindpark på Gråkallen for mer robust strømforskyning i Trondheim. Dekker 20 000 hustanderFriidrettsbane Øya Anlegg med innendørsbane (inspirasjon Bislett stadion Oslo)Marine Harvest på Frøya blir flyttet på land. Finn egnet sted og løsningTrondheim havn med inspirasjon fra f.eks. bryggen i Bergen og rådhusplassen i Oslo. Hurtigruta får sitt beste stoppested på vei opp langst kysten.Utvidelse av trikk til Heimdal

Nettverk for studieveiledere - KNUS

Mappe:

Norsk

Om Knus Innholdsfortegnelse [-] Om Knus Kommende arrangement Tidligere arrangement Velkommen til KNUS- Kompetanseheving og nettverksutviklingsprogrammet for studieveiledere ved NTNU. Målet med KNUS er at studentene ved NTNU skal møte stadig mer dyktige og kompetente studieveiledere som kan hjelpe dem på veien gjennom sine studier. Dette tror vi kan skje ved at studieveiledere og veiledere på tvers av campus og nivå møtes, får felles faglig påfyll innen veiledningsrelevante tema og deler erfaringer og kunnskap underveis. Vil du være med i KNUS-nettverket, eller ha du fått nye kolleger som ikke er medlem? KNUS arrangerer nettverkssamlinger to ganger per semester. Disse samlingene vil omhandle veiledningsrelevante tema, og bestå av både faglige innlegg og erfaringsdeling i diskusjonsgrupper. I tillegg vil du få anledning til å bli kjent med andre studieveiledere og veiledere ved NTNU, dele kunnskap og erfaringer og selv lære noe nytt. Ved å melde deg på KNUS vil du få e-post med invitasjon til å delta på disse samlingene, samt informasjon om seminarer og kurs spesielt rettet mot deg som studieveileder. Har du innspill til temaer for nettverksmøtene og samlingene? Ønsker du å melde deg inn i KNUS-nettverket? Send en e-post til jenny.bremer@ntnu.no KNUS-kanalen på Innsida: en viktig informasjonskanal Meld deg på kanalen KNUS - nettverk for studieveiledere, og du kan finne mer relevant informasjon, dele og diskutere med andre studieveilerere ved NTNU. Kanalen er kun tilgjengelig for abonnenter. Alle som melder seg på må godkjennes før de vil se innholdet. NB: Du blir ikke registrert som medlem i KNUS ved å abonnere på denne kanalen. Ønsker du å bli medlem i nettverket, må du sende koordinator en e-post. Kommende arrangement 11. juni, kl. 09:00 - 11:00 – Dokkhuset i Trondheim - Mer informasjon om tema kommer. Tidligere arrangement 11. 09.24 - Fysisk samling på Dokkhuset i Trondheim, stream til Gjøvik og Ålesund 12.06.24 - Fysisk samling på Campus Gløshaugen, med stream til Gjøvik og Ålesund 14.02.24 – Fysisk samling på Dokkhuset i Trondheim, stream til Gjøvik og Ålesund. 08.11.23 Heldagssamling - Kommunikasjon og samhandling med studentene underveis i studiene 19.09.23 Halvdagssamling - Sikresiden.noBeredskap og handlingskompetanse 04.05.23 Halvdagssamling - Innlegg fra Sit Råd og Sit Psykisk helse, Innlegg fra Studenttinget om hva tar studentene opp i deres fora. 08.02.23 Halvdagssamling - Studentenes opplevelse av dialogen med NTNU rundt utveksling.

Samisk interessegruppe - SIG

Mappe:

Norsk

Samisk Interessegruppe (SIG) er et interesseforum for alle ansatte på NTNU som har kompetanse om det samiske. Et overordnet mål er å være et forum for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling English version: Sami Interest Group - SIG Innholdsfortegnelse [-] Samisk februar måned 2025 Program Samisk Februar - 2025 Om Samisk Interessegruppe (SIG) Om 6. februar markering / Samisk februar måned på NTNU Samisk februar måned 2025 Demokrati på samisk: Festforelesing med Ole Henrik Magga. Vi avrunder samisk februarmåned med en festforestilling med ingen ringere enn Ole Henrik Magga! I kveld skal han fortelle om urfolksdemokrati i praksis, med utgangspunkt i opprettelsen av Sametinget i Norge i 1989. Sametinget er et folkevalgt organ som skal sikre politisk representasjon og medvirkning for den samiske befolkningen i Norge. Dato: 11. mars Sted: Dokkhuset Tid: 18:00-21:00 Program Samisk Februar - 2025 Utstilling: Fotografier Samenes første landsmøte 6.-9. februar 1917 Dato: NB: Endret tidspunkt til 6. februar. Sted: Rett utenfor Universitetsbiblioteket - Realfagsbygget - GløsUtstilling: «Framtiden er lys” Dato: Hele februar Sted: Vitenskapsmuseet "Samisk minoritetskultur knyttet opp mot klima- og naturkrisen"Februarmåned åpningskonsert. NTNU Forskningskonsert med Viktor Gosvali Wilhelmsen. Dato: 01. februar Sted: Dokkhuset Tid: 14:00Gratis inngang.Seminar om samisk forskning og utdanning ved NTNU Dato: 03. februar Kun for NTNU ansatte Sted: Akrinn Øst, rom A135, Kalvskinnet campus Tid: 09:00 - 15:45Åpen digital forelesning : Samisk perspektiv i psykisk helse med Elisabeth Gerhardsen og Helsetilstand og likeverdige helsetjenester til samisk befolkning", med Snefrid Møllersen Dato: 04. februar Sted: Aud A1 på Øya Helsehus- Streames også her Tid:Snefrid Møllersen08:15-09:00, Pause 09:00-09:15, Elisabeth Gerhardsen 09:15 - 11:00. Det blir servert kaffe på Aud A1 for de som møter opp fysisk. Åpent workshop: MUSV1108 "Joik, samisk musikk, samspill", med Viktor Govasli Wilhelmsen Dato: 05. februar, 12. februar, 19. februar, 26. februar Sted: Dragvoll D9 Tid: kl.14:15 – 16:00Presentasjon "Samisk byvandring blir til" v/ Helen Margaret Murray Dato: 06. februar Sted: Lysholmbiblioteket Tid: 11:30-12:00Samisk byvandring m/ Emil Eliassen Dato: 06. februar Sted: Møteplass: Lysholdmbygget, utenfor biblioteket Tid: 12:15-14:00Kor(TSS/TKS) på SIT: Gløs kantiner Dato: 06. februar Sted: Kantiner på NTNU, starter på Hangaren katine Tid: 11:45-12:20*Konsert - Samisk musikk med Viktor Govasli Wilhelmsen og Stian Lundberg* Dato: 06. februar Sted: Akrinn, rett innenfor inngangen. Tid: 11:30-12:30Flagging på Gløs, Dragvoll, Ålesund og Gjøvik Dato: 06. februar Sted: Hele NTNUSIT: Kantiner – Samisk mat Dato: 06. februar Bidos på Elements Realfagsbygget. Focachette med reinsdyrskarbonader i alle kioskene. Jegergryte på Gáhkko og bløtkaker med multer på Kafé AX på NTNU Helgasetr, Vangslund gt.2Historisk fagseminar om Sørsamene Dato: 12. februar Sted: Dragvoll Bibliotek, rom 8563 Tid: 09:30 - 14:30 "Under en annen himmel" Filmvisning og samtale om kvensk, med Marit Soini og Elisabeth Stubberud Dato: 14. februar Sted: Dragvoll D2 Tid: 13:00 - 15:00Utstilling "Hvorfor er du så hjulbeint?", Katarina Blind Dato: 15. februar - 15. mars Sted: Dragvoll BibliotekSkogfinsk: Konsert og samtale med Stine Bogsveen Dato: 19. februar Sted: Utenfor SITO Realfag Tid: 11:30-12:30 Samisk formidling i skolen: workshop med Meerke Bientie Dato: 24. februar Sted: LY41 i Lysholmbygget Tid: 12:15-14:00*Debatt: Har NTNU en samisk språkpolitikk? Med Monica Rolfsen* Dato: 26. februar Sted: biblioteket i Lysholmbygget Tid: TBC*Konsert – Kvensk og samisk musikk i samspill med Viktor Govasli Wilhelmsen og Trygve Beddari* Dato: 28. februar Sted: Akrinn rett innennfor hovedinngangen Tid: 11:30-12:30Festforelesning med Ole Henrik Magga og konsert. Dato: 11. mars Sted: Dokkhuset Tid: 18:00SIT Barnehager – Egne program Dato: Hele februar Sted: SIT Barnehager Om Samisk Interessegruppe (SIG) Samisk Interessegruppe (SIG) er et interesseforum for alle ansatte på NTNU som har kompetanse om det samiske. Et overordnet mål er å være et forum for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling. All aktivitet innenfor SIG er frivillig. Det er ingen i SIG som har frikjøp eller stilling for å jobbe med samiske saker ved NTNU. Det er et stort behov for kunnskap og metoder for å bruke det samiske (i bred forstand) i undervisningssammenheng, prosjekter og forskning på å si alle fakulteter og fagmiljøer på NTNU. Nettverket skal kunne sette søkelys på dette. Formatet er uformelt, og SIG skal være en arena for dialog og deltakelse. Det er medlemmene selv som setter agendaen og som skaper relevante samtaler og diskusjoner. Nettverket har møter en gang per måned, og inviterer ofte eksterne inn for å forteller om hva som skjer innenfor det samiske i andre deler av samfunnet. Slik bidrar vi til spennende faglig innhold for medlemmene. Ønsker du å delta i nettverket? Ta kontakt med Thomas Kintel, thomas.kintel@ntnu.no Samisk Interessegruppe (SIG) ble til i forlengelsen av at Stortinget bestilte og fikk overlevert Sannhets- og Forsoningsrapporten, samt at Trøndelag Fylkeskommune nå er et samisk forvaltningsområde og Trondheim kommune jobber aktivt med å fremme samisk språk og kultur. Nettverket fremmer behovet for at NTNU også aktivt må jobbe med å støtte utvikling av samisk språk, samfunnsliv og kultur. Kompetanse og kunnskap om samisk språk, kultur og samfunn kan bli fragmentert på NTNU. Det er mye kunnskap i organisasjonen, med ansatte som jobber med det samiske i prosjekter, forskning og undervisning, og vi trenger å finne hverandre på tvers av fagfellesskap, fakulteter og avdelinger. Usynliggjøring av det samiske har lenge vært en slags status quo etter mange lange år med fornorskingspolitikk. Vi har tro på at Samisk Interessegruppe (SIG) kan være både et fellesskap og et interessenettverk på NTNU, og bidra til å synliggjøre det samiske. Nå som vi har en slik møteplass kan vi hjelpe NTNU til å oppnå mål om mangfold og diversitet, legge grunnlag for tilhørighet, samtidig som vi samler kompetanse på det samiske. Et samisk nettverk på NTNU skal bidra til å: samle folk og samisk kompetanse fra ulike fagmiljøer i organisasjonengi et mulighetsrom for deling av erfaring, utvikling av nye ideer og prosjektergjøre det samiske mer synlig på NTNU, både internt og eksterntbidrar til opplevelse av tilhørighet og trygghet for samer på NTNU Om 6. februar markering / Samisk februar måned på NTNU Samisk måned ved NTNU var i 2025 en utvidet feiring av den samiske nasjonaldagen 6. februar på NTNUs campus og områder. Vi gjennomførte en rekke aktiviteter gjennom hele februar, der samiske saker ble fremhevet gjennom forelesninger, debatter, workshops, musikk, kunst, film, flagg og digitalt innhold. Samisk Interessegruppe og Samisk februar måned mottar støtte fra "rektors midler," tildelt av Utvalg for Likestilling og Mangfold ved NTNU. Samisk februar 2025 ble den største og viktigste begivenheten av sitt slag ved NTNU og nådde et bredt publikum av både ansatte og studenter. Vi lyktes med å nå våre mål: å skape interesse, formidle kunnskap og vise fram samiske saker for alle ved NTNU, og på den annen side bygge trygge rom (i bred forstand) for studenter og ansatte med samisk tilhørighet ved NTNU. SIG og NTNU februar måned er i 2025 finansiert av NTNUs Utvalg for Likestilling og Mangfold.

Eksamen - Institutt for sosialantropologi

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Eksamen og sensur Eksamen ved NTNU Eksamensdatoer Oversikt over viktige frister og informasjon om eksamensavvikling Før eksamen Under eksamen Etter eksamen Sensur Eksamensdatoer og innleveringsfrister Lag oppgavesett i Inspera Sensurveiledning Eksamensrunde Protokoll Språk på eksamen – kan studentene svare på norsk på eksamen gitt på engelsk? Eksamen og kunstig intelligens - for faglærere, NTNU Spørsmål om eksamensavviklingen? Eksamen og sensur Stine Fuglaas Bonsaksen og Caroline Fredriksen er eksamenskoordinatorer på IGE og SA. Alle spørsmål og korrespondanse (f.eks. opprette oppgavesett og laste opp sensurveiledning i Inspera) sendes på eksamen@ige.ntnu.no/eksamen@sosant.ntnu.no Eksamen ved NTNU Denne siden inneholder mange gode tips og sjekklister for emneansvarlige: Planlegge og gjennomføre undervisning - NTNUGenerell informasjon (se Eksamen/Vurdering)Tips til sensureringKurs og opplæring Eksamensdatoer Eksamensdatoer publiseres hvert semester i egen fane for hvert enkelt emne på NTNUs emnesider.En instituttspesifikk eksamensplan publiseres på Teams når denne er klar – ca ved midten av semesteret. Oversikt over viktige frister og informasjon om eksamensavvikling Før eksamen Sjekk eksamensoversikten og merk deg eksamensdato Senest to uker før eksamen starter må du ferdigstille oppgavesett i Inspera på alle målformer (husk å sjekk hvilke målformer/språk som gjelder for din eksamen). I tillegg skal sensurveiledningen lastes opp i oppgavesettet. Oppgavesettet deles med eksamensansvarlige i administrasjonen for kvalitetssikring. Alle vurderingsformer skal ha oppgavesett i Inspera - også rapporter og semesteroppgaver som er delvurderinger i emnet, og som inngår i grunnlaget for endelig karakter Senest to uker før eksamen skal beståtte obligatoriske aktiviteter registreres i Fagpersonweb. Du finner innlogginga til fagpersonweb her: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Fagpersonweb. Fysiske lister deles ut på forespørsel dersom det er nødvendig. Administrasjonen sender melding til studenter som ikke får godkjent obligatorisk aktivitet om at de ikke er kvalifisert for eksamen. Under eksamen Romplassering på eksamen er klar tre dager før eksamen. Oversikt finner du under eksamensinfo på emnesidenFaglærer/stedfortreder skal være telefonisk tilgjengelig så lenge eksamen varer. Faglærers oppmøte Etter eksamen Eksamensbesvarelser ligger tilgjengelig rett etter at eksamen avsluttes i Inspera. Obs ved bruk av SCANTRON/håndtegninger kan det oppstå forsinkelser på opplastingVed digital eksamen har du flere muligheter til å sensurere på i InsperaSjekk oppgaver for plagiatEr det mistanke om fusk? Meld fra til din eksamenskoordinator Sensur Sensurfrist er 3 uker etter eksamen. Sensurfristen finner du i eksamensoversiktenLes om begrunnelse og klage for studenterStudentenes frist for å be om begrunnelse er 1 uke fra sensur ble publisertSensors frist for å gi begrunnelse er 2 uker fra studenten ber om begrunnelseAlle begrunnelser skal skrives og sendes av sensor i Inspera. Der det er flere sensorer involvert, er det intern sensor som har hovedansvaret for at begrunnelse skrives og sendesInfo om begrunnelse og klage i Inspera, Brukerveiledning Eksamensdatoer og innleveringsfrister Alle eksamener av typen oppgave, hjemmeeksamen, bacheloroppgave og lignende som leveres digitalt i Inspera har innleveringsfrist kl. 12:00. Ingen unntak. Dette er fordi tidspunktet må ligge innenfor normal arbeidstid, slik at studentene kan få bistand hvis de har problemer med å få levert. Lag oppgavesett i Inspera Logg inn: https://ntnu.inspera.no/admin (Feide-innlogging) Opprett oppgavesett i Inspera: Velg fanen «oppgaver», trykk deretter på «oppgavesett» (du finner feltet øverst til venstre, «nytt oppgavesett»). NB: Navngi med EMNEKODE terminÅR vurderingsordning, for eksempel GEOG1014 V24 Skoleeksamen Språk: Start med å velge språk/målformer. Trykk på hjulet midt på det grå feltet for å finne de ulike alternativene. Sjekk krav om målformer i eksamensplanen. Forside: Lag ny, velg "Ikke vurdert-dokument". Legg inn riktig forside til alle målformer/språk. Forsidemalene til NTNU skal brukes: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Forsidemal+eksamenOppgave(-r): Lag ny, velg enten a) Langsvar: velges alltid på skoleeksamen; b) Filopplasting for hjemmeeksamen, semesteroppgaver, rapport o.l.- Skal du legge ved materiale til oppgavene (for eksempel artikkel, bilder, kart, annet): Stå i oppgaven og velg PDF-dokument i menyen til høyre.- Ved Filopplasting: Informer i oppgaveteksten at kandidatene må laste opp som PDF-fil. Kontroll: Husk at du må forhåndsvise oppgavesettet for å sjekke for feil. Del: Veldig viktig at du deler oppgavesettet med Stine, Per Ivar og Caroline. Sensurveiledning Det skal utarbeides sensurveiledning til alle eksamener uavhengig av eksamensform. Manglende sensurveiledning kan betraktes som formell feil. Sensurveiledningen skal være tilgjengelig for sensurkommisjonen før sensur starter (NTNUs studieforskrift §5-11 (10)). Emneansvarlig legger ut sensurveiledningen i Blackboard dagen etter at sensur er kunngjort til studentene. Eksamensrunde Ved skriftlig eksamen på campus eller hjemmeeksamen med varighet på 6 t eller kortereFaglærer eller stedfortreder skal være tilgjengelig på telefon i tidsrommet for eksamen. Kandidaten kan bare ta kontakt med faglærer/stedfortreder dersom hen mener det er direkte feil eller mangler i oppgavesettet. Ved skriftlig eksamen med oppmøte på campus vil eksamensinspektør ta kontakt med faglærer på telefon for kandidatene. Hvis det er behov for å gi beskjed til kandidatene underveis i eksamen (f.eks. ved feil i oppgavesettet), skal faglærer/stedfortreder gi beskjed til Avdeling for studieadministrasjon som vil sende varsel til kandidatene via Inspera og SMS. Protokoll Protokoll skal være ferdigstilt i Inspera senest dagen før den oppgitte sensurfristen (i god tid før arbeidsdagens slutt), se «Sensurfrist kommisjon» i eksamensplanen. Gi beskjed til administrasjonen når sensur er ferdig slik at vi kan gjennomføre administrative rutiner. Etter universitets- og høgskoleloven § 3-9 (4) er sensurfristen 3 uker = 21 dager/15 virkedager + helligdager. Språk på eksamen – kan studentene svare på norsk på eksamen gitt på engelsk? Studentene kan besvare eksamen på et skandinavisk språk eller engelsk hvis det ikke er fastsatt en annen ordning i emnebeskrivelsen eller studieplanen. Studenter på norske studieprogram (f.eks. studentene på MGEOG) kan svare på norsk såfremt det ikke er fastsatt en annen ordning i emnebeskrivelsen selv om oppgavene gis på engelsk. Studenter på internasjonale grader (MSNARM, MSGLOPOL) skal svare på engelsk.Mer informasjon og hjemmel kan finnes i NTNUs studieforskrift §5-8. OBS! Hvis oppsatt sensor ikke kan sensurere på annet språk enn engelsk, så bør man ikke tillate at studentene skriver eksamen på annet språk enn engelsk. Eksamen og kunstig intelligens - for faglærere, NTNU https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Eksamen+og+kunstig+intelligens+-+for+fagl%C3%A6rar Spørsmål om eksamensavviklingen? Kontakt Stine Fuglaas Bonsaksen eller Caroline Fredriksen

Eksamen, IGS

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Eksamen og sensur Eksamen ved NTNU Eksamensdatoer Oversikt over viktige frister og informasjon om eksamensavvikling Før eksamen Under eksamen Etter eksamen Sensur Eksamensdatoer og innleveringsfrister Lag oppgavesett i Inspera Sensurveiledning Eksamensrunde Protokoll Språk på eksamen – kan studentene svare på norsk på eksamen gitt på engelsk? Eksamen og kunstig intelligens - for faglærere, NTNU Spørsmål om eksamensavviklingen? Eksamen og sensur Stine Fuglaas Bonsaksen og Karoline Sandvik Setsaas er eksamenskoordinatorer på IGS. Alle spørsmål og korrespondanse (f.eks. opprette oppgavesett og laste opp sensurveiledning i Inspera) sendes på eksamen@igs.ntnu.no Eksamen ved NTNU Denne siden inneholder mange gode tips og sjekklister for emneansvarlige: Planlegge og gjennomføre undervisning - NTNULage eksamen og vurdering, faglærereTips til sensureringKurs og opplæring Eksamensdatoer Eksamensdatoer publiseres hvert semester i egen fane for hvert enkelt emne på NTNUs emnesider.En instituttspesifikk eksamensplan publiseres på Teams når denne er klar – ca ved midten av semesteret. Oversikt over viktige frister og informasjon om eksamensavvikling Før eksamen Sjekk eksamensoversikten og merk deg eksamensdato Senest to uker før eksamen starter må du ferdigstille oppgavesett i Inspera på alle målformer (husk å sjekk hvilke målformer/språk som gjelder for din eksamen). I tillegg skal sensurveiledningen lastes opp i oppgavesettet. Oppgavesettet deles med eksamensansvarlige i administrasjonen for kvalitetssikring. Alle vurderingsformer skal ha oppgavesett i Inspera - også rapporter og semesteroppgaver som er delvurderinger i emnet, og som inngår i grunnlaget for endelig karakter Senest to uker før eksamen skal beståtte obligatoriske aktiviteter registreres i Fagpersonweb. Du finner innlogginga til fagpersonweb her: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Fagpersonweb. Fysiske lister deles ut på forespørsel dersom det er nødvendig. Administrasjonen sender melding til studenter som ikke får godkjent obligatorisk aktivitet om at de ikke er kvalifisert for eksamen. Under eksamen Romplassering på eksamen er klar tre dager før eksamen. Oversikt finner du under eksamensinfo på emnesidenFaglærer/stedfortreder skal være telefonisk tilgjengelig så lenge eksamen varer. Faglærers oppmøte Etter eksamen Eksamensbesvarelser ligger tilgjengelig rett etter at eksamen avsluttes i Inspera. Obs ved bruk av SCANTRON/håndtegninger kan det oppstå forsinkelser på opplastingVed digital eksamen har du flere muligheter til å sensurere på i InsperaSjekk oppgaver for plagiatEr det mistanke om fusk? Meld fra til din eksamenskoordinator Sensur Sensurfrist er 3 uker etter eksamen. Sensurfristen finner du i eksamensoversiktenLes om begrunnelse og klage for studenterStudentenes frist for å be om begrunnelse er 1 uke fra sensur ble publisertSensors frist for å gi begrunnelse er 2 uker fra studenten ber om begrunnelseAlle begrunnelser skal skrives og sendes av sensor i Inspera. Der det er flere sensorer involvert, er det intern sensor som har hovedansvaret for at begrunnelse skrives og sendesInfo om begrunnelse og klage i Inspera, Brukerveiledning Eksamensdatoer og innleveringsfrister Alle eksamener av typen oppgave, hjemmeeksamen, bacheloroppgave og lignende som leveres digitalt i Inspera har innleveringsfrist kl. 12:00. Ingen unntak. Dette er fordi tidspunktet må ligge innenfor normal arbeidstid, slik at studentene kan få bistand hvis de har problemer med å få levert. Lag oppgavesett i Inspera Logg inn: https://ntnu.inspera.no/admin (Feide-innlogging) Opprett oppgavesett i Inspera: Velg fanen «oppgaver», trykk deretter på «oppgavesett» (du finner feltet øverst til venstre, «nytt oppgavesett»). NB: Navngi med EMNEKODE terminÅR vurderingsordning, for eksempel GEOG1014 V24 Skoleeksamen Språk: Start med å velge språk/målformer. Trykk på hjulet midt på det grå feltet for å finne de ulike alternativene. Sjekk krav om målformer i eksamensplanen. Forside: Lag ny, velg "Ikke vurdert-dokument". Legg inn riktig forside til alle målformer/språk. Forsidemalene til NTNU skal brukes: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Forsidemal+eksamenOppgave(-r): Lag ny, velg enten a) Langsvar: velges alltid på skoleeksamen; b) Filopplasting for hjemmeeksamen, semesteroppgaver, rapport o.l. - Skal du legge ved materiale til oppgavene (for eksempel artikkel, bilder, kart, annet): Stå i oppgaven og velg PDF-dokument i menyen til høyre. - Ved Filopplasting: Informer i oppgaveteksten at kandidatene må laste opp som PDF-fil. Kontroll: Husk at du må forhåndsvise oppgavesettet for å sjekke for feil. Del: Veldig viktig at du deler oppgavesettet med Stine, Per Ivar og Caroline. Sensurveiledning Det skal utarbeides sensurveiledning til alle eksamener uavhengig av eksamensform. Manglende sensurveiledning kan betraktes som formell feil. Sensurveiledningen skal være tilgjengelig for sensurkommisjonen før sensur starter (NTNUs studieforskrift §5-11 (10)). Emneansvarlig legger ut sensurveiledningen i Blackboard dagen etter at sensur er kunngjort til studentene. Eksamensrunde Ved skriftlig eksamen på campus eller hjemmeeksamen med varighet på 6 t eller kortereFaglærer eller stedfortreder skal være tilgjengelig på telefon i tidsrommet for eksamen. Kandidaten kan bare ta kontakt med faglærer/stedfortreder dersom hen mener det er direkte feil eller mangler i oppgavesettet. Ved skriftlig eksamen med oppmøte på campus vil eksamensinspektør ta kontakt med faglærer på telefon for kandidatene. Hvis det er behov for å gi beskjed til kandidatene underveis i eksamen (f.eks. ved feil i oppgavesettet), skal faglærer/stedfortreder gi beskjed til Avdeling for studieadministrasjon som vil sende varsel til kandidatene via Inspera og SMS. Protokoll Protokoll skal være ferdigstilt i Inspera senest dagen før den oppgitte sensurfristen (i god tid før arbeidsdagens slutt), se «Sensurfrist kommisjon» i eksamensplanen. Gi beskjed til administrasjonen når sensur er ferdig slik at vi kan gjennomføre administrative rutiner. Etter universitets- og høgskoleloven § 3-9 (4) er sensurfristen 3 uker = 21 dager/15 virkedager + helligdager. Språk på eksamen – kan studentene svare på norsk på eksamen gitt på engelsk? Studentene kan besvare eksamen på et skandinavisk språk eller engelsk hvis det ikke er fastsatt en annen ordning i emnebeskrivelsen eller studieplanen. Studenter på norske studieprogram (f.eks. studentene på MGEOG/MSANT) kan svare på norsk såfremt det ikke er fastsatt en annen ordning i emnebeskrivelsen selv om oppgavene gis på engelsk. Studenter på internasjonale grader (MSNARM, MSGLOPOL) skal svare på engelsk.Mer informasjon og hjemmel kan finnes i NTNUs studieforskrift §5-8. OBS! Hvis oppsatt sensor ikke kan sensurere på annet språk enn engelsk, så bør man ikke tillate at studentene skriver eksamen på annet språk enn engelsk. Eksamen og kunstig intelligens - for faglærere, NTNU https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Eksamen+og+kunstig+intelligens+-+for+fagl%C3%A6rar Spørsmål om eksamensavviklingen? Kontakt Stine Fuglaas Bonsaksen eller Karoline Sandvik Setsaas

Innsida meldinger

Mappe:

Norsk

Hvordan du leser meldinger og bruker meldingssystemet på Innsida. Innholdet under beskriver lenkene i venstre meny på Innsida startside. Hovedside: Alle veiledninger for Innsida | This page in English: Innsida messages Innholdsfortegnelse [-] Lese meldinger Skrive meldinger Kanalinnstillinger Favorittkanaler Favorittmeldinger Mine meldinger Skjulte meldinger Varsel Kontakt Lese meldinger Alle meldinger er samlet på startsiden når du logger på Innsida. Her kan du lese meldinger fra dine enheter, felles nyheter for NTNU og andre kanaler som er relevant for deg. For å lese en melding klikker du på tittelen. Du lukker meldingen ved å klikke på tittelen på nytt.Nederst i en melding finner du funksjoner for å kommentere, like og dele meldingen. I tillegg kan du se klikke på Mer for blant annet å skjule, republisere til en annen kanal og skjule meldinger. Du kan velge mellom to visninger av meldinger: Listevisning og kortvisning. Du kan sjekke ut hva du liker best ved å klikke på liste/kort-ikonene øverst til høyre over meldingene på startsida. Noen meldinger kan være merket med blå bakgrunn. Dette er viktige meldinger som avsender mener det er viktig at du får med deg. Blåfargen forsvinner når du har lest meldingen. Skrive meldinger Hvordan skrive meldinger på Innsida. Kanalinnstillinger Omtrent nederst i venstre spalte finner du kanalinnstillinger. Her kan du: Favorittmerke meldingskanaler slik at de kommer øverst i nedtrekksmenyen på startsida.Oppdage og abonnere på kanaler.Opprette egne kanaler som andre kan abonnere på.Tipse andre om en meldingskanal: 1) velg kanalen du ønsker å dele, 2) nederst i midtspalten finner du en lenke som du kan kopiere og sende til den du ønsker å dele kanalen med.Noen kanaler er obligatoriske, andre kan du abonnere på. Legg til og fjern meldingskanaler Favorittkanaler Her finner du meldinger fra kanaler som du bruker mest og som du har markert som favoritt inne på Kanalinnstillinger (se over). Favorittmeldinger Hvis det er speselle meldinger som du ønsker å merke og ta vare på, klikker du på Favoritt (stjernen) nederst i meldingen. Meldingen vil da legge seg under Favorittmeldinger i venstre spalte. Du kan også favorittmerke en melding for å få push-varsel om kommentarer på en melding som er lagt ut. Dette varselet vil komme opp under Varsel i venstre spalte. Mine meldinger Her får du listet opp alle meldingene du selv har skrevet. Skjulte meldinger Noen liker å rydde og å bruke Skjul melding for å rydde i meldingene. Denne funksjonen finner du under Mer nederst til høyre under meldingen. Hvis du likevel vil se en melding du har skjult, kan du klikke på Skjulte meldinger i venstre spalte på startsida. Varsel Du vil få varsel i venstre spalte hvis noen har kommentert en melding du har skrevet, ønsker å abonnere på en meldingskanal du er administrator på, eller hvis du har favorittmarkert en melding og noen kommenterer på denne. Kontakt Har du spørsmål om Innsida? Ta kontakt via NTNU Hjelp.

Redigere temaside

Mappe:

Norsk

Noen få personer ved NTNU har tilgang til å redigere innholdet på Innsidas temasider, de fleste sitter i Kommunikasjonsavdelingen som har redaksjonsansvaret for Innsida. På denne siden finner du rutinebeskrivelse for hvordan temasidene skal redigeres. Temaside: Nettsider - eksterne og interne Har du innspill på innholdet på en temaside? Kontakt oss via hjelp.ntnu.no. Innholdsfortegnelse [-] Widgets Legge til og fjerne widgets Redigere i widget Språk Temaside Opprette temaside Lukke en temaside Filer, vedlegg, bilder og dokumenter SEO - forbedre søk Prinsipper for arbeidet med temasider Instruksen på denne siden gjelder kun for innholdsadministratorer Widgets Legge til og fjerne widgets På temasider legges widgets til på samme måte som på eksternweben (ntnu.no og ntnu.edu). Følg oppskriften Legge til artikkel i Liferay. Vil du fjerne en widget gjør du ved å klikke på de tre prikkene du får opp i det blå feltet oppe til venstre når du holder musa over widgeten, velg «Fjern». Redigere i widget Klikk på de tre prikkene du får opp til høyre når du holder musa over widgeten, velg «rediger web-innhold». Språk Her skiller temasidene seg fra eksternweben (ntnu.no/ntnu.edu). I hver widget får du opp ett flagg hvor du velger språket: Husk å sjekk nøye at du står på riktig språk når du redigerer. Temaside Opprette temaside Vær pålogget i.ntnu.no Velg bygge – nettstedsiderLegg til den nye temasiden under riktig kategori, eks «For ansatte» og «administrativt». Trykk på + -tegnet for å legge til en ny underside. Ny temaside legges til på samme måte som en underside i eksternweben. Se brukerveiledning her Opprette ny side i Liferay. Legg til widgeten «språkvelger» øverst på siden slik at Temasiden kan ha både norsk og engelsk språk. Lukke en temaside Ønsker du en temaside som kun er tilgjengelig for ansatte og studenter (bare er tilgjengelig for påloggede innsidabrukere) ? Ta kontakt med innholdsansvarlig - i de fleste tilfeller ønsker vi å unngå dette. Filer, vedlegg, bilder og dokumenter Brukerveiledning for dokumentbibliotek på innsida. SEO - forbedre søk Om du oppdager eller får beskjed om dårlig søketreff på triggerord kan dette forbedres på mange måter: Test de viktigste triggerordene på innsida søk, NTNU søk og Google. Husk at det ikke alltid er riktig at din side skal være nt 1. Se om triggerordet er nevnt i tekst - forsøk å få det med hvis det ikke går ut over kvalitet. Google indekserer ikke nødvendigvis metabeskrivelser, så her kan tekst være viktig. Sjekk sidens html-tittel, evt legg inn om det mangler: Trykk på tannhjulet oppe til høyre i den svarte toppmenyen og velg «Søkemotoroptimalisering i toppmenyen». Legg inn HTML-tittel. Les mer om HTML-tittel og hvordan gjøre nettsider synlig via søk. Prinsipper for arbeidet med temasider En temaside samler de mest bruke tjenester og informasjonslenker for et gitt tema på tvers av enheter. Temasiden er presis og lett skannbar. Bruker ord som brukerne benytter - altså ikke "stammespråk", byråkratisk språk eller akronymer. Temasiden kobler brukeren til detaljnivå (for eksempel wikisider.Temasiden eies ikke av én enhet, men er et felles prosjekt. Innholdet på temasiden behandles redaksjonelt.Det er redaksjonen - som ut fra brukerbehov og i samråd med interessentene (enhetene) blir enig om å opprette/slette temasider.

Programfarm med Mac

Mappe:

Norsk

Med Programfarm kan du kjøre mange programmer uten å ha dem installert på din egen maskin. Programfarmen er tilgjengelig for studenter og ansatte ved NTNU. Software Farm for Mac users (English version)Hva programfarmen dreier seg omProgramvare for studenter (Temaside)Programfarm for ansatte (Temaside)Innholdsfortegnelse [-] Installere Microsoft Remote Desktop Koble til farmen med lokal meny i Microsoft Remote Desktop Åpne programmet du vil bruke Lokale disker og nettverksdisker Lokal skriver Alternative måter å bruke farmen og MS Remote Desktop på Innlogging mot Programfarmens Windows-skrivebord Bruk av Windows-skrivebordet Logge ut Tilgjengelige disker Hvordan bruke startskjermen, skrivebordet og legge til skriver Alternativ metode: Programfarmens webgrensesnitt Bruke program fra Programfarmens webgrensesnitt Lokal disk, lokal printer og utklippstavle ved bruk av webgrensesnitt Programfarm i nettleseren Kontakt For å bruke Programfarmen trenger du en en remote desktop client. Vi anbefaler at du bruker Microsoft Remote Desktop. Installere Microsoft Remote Desktop Søk etter Microsoft Remote Desktop 10 på App StoreHent og installer appenStart MS Remote Desktop 10 fra Applications-mappen Koble til farmen med lokal meny i Microsoft Remote Desktop Dette er den enkleste og dermed også den anbefalte måten å bruke Programfarmen på. Startet MS Remote DesktopKlikk på fanen Workspaces, og så på Add WorkspaceFyll inn skjemaet som vist på punkt 4, med URL or Email Address: farm.ntnu.noTrykk på Ask when required, og velg Add User Account..I vinduet som dukker opp, skriv inn brukernavn og passord som beskrevet under Username: skriv "dittbrukernavn@ntnu.no"Trykk Add og så på Add igjen i vinduet som dukker opp. Alle programmene på NTNUs programfarm er nå tilgjengelige gjennom ei lang liste i MS Remote Desktop: Åpne programmet du vil bruke Ved å trykke på et program, her f.eks. MATLAB, vil programmet åpne seg som om det kjørte lokalt på ditt eget Mac-skrivebord: Lokale disker og nettverksdisker For å viderekoble disken på din lokale Mac til fjernkjøringsprogrammet, må du gjøre følgende: Trykk på tannhjulet på menylinjen øverst i vinduet og velg Preferences som vist under:Under fanen General trykker du på den nederste nedtrekksmenyen og velger Choose folder...Du vil nå få opp ett vindu i Finder og velger her mappen du ønsker å koble til, for eksempel Dokumenter. Mappen du har viderekoblet vil nå ligge under This PC --> Devices and drives som vi ser det her, i et eksempel på fjernkjøring av MS Word for Windows:Vi ser også at de nettverksdiskene som tilhører brukerkontoen din på NTNU, er tilgjengelige i de programmene du kjører fra Programfarmen. I bildet ser vi altså at "Hjemmeområdet M:" er tilgjengelig. Lokal skriver Hvis du har satt opp en lokal skriver på Macen, vil den også bli viderekoblet og tilgjengelig. Alternative måter å bruke farmen og MS Remote Desktop på Åpne Programfarmens Windows-skrivebord - hendig hvis du har bruk for å jobbe i et Windows-miljø, med flere av Programfarmens programmer åpne samtidigBruke Programfarmens webgrensesnitt "RDWeb" Innlogging mot Programfarmens Windows-skrivebord Denne alternative metoden er fullt brukbar, men ikke så lettvint som den foregående. Den er kjekk å bruke hvis du har behov for å jobbe i et Windows-miljø, med flere Windows-programmer åpne samtidig. Start MS Remote Desktop, trykk på fanen PCs og velg Add PC Under fanen General, fyll ut rubrikkene som følger: PC Name: En av følgende: officefarm.ntnu.no (kontor- og allmennprogrammer som Word for studenter og eksterne),adminfarm.ntnu.no (kontor- og allmennprogrammer for ansatte),calcfarm.ntnu.no (for matematisk orienterte programmer, bl.a. Matlab)devfarm.ntnu.no (for programmeringsorienterte programmer, bl.a. Visual Studio) User account: Velg brukernavnet du la inn tidligere (brukernavn@ntnu.no) Friendly name: Kan være hva du selv ønsker Gateway: Velg Add Gateway..., og fyll ut skjemaet slik:#Gateway name: Fyll inn rdgateway.it.ntnu.no#Friendly name: La stå tom#User account: Velg Use PC User AccountTrykk AddHvis Windows gjør noe rart med Mac-musepekeren, klikk på "Swap mouse buttons" for å se om den da oppfører seg mer som du er vant til. Trykk fanen Display#Color quality: velg HighHer kan du også velge å kjøre Windows-skrivebordet i fullskjerm eller i et vindu. Det kan være mest praktisk å ha Windows-skrivebordet i et vindu på Mac-skrivebordet, så du kan veksle mellom dem.Manuell viderekobling av lokal disk og skriver:Trykk på Devices & Audio-fanen Huk av for Redirect av Clipboard og PrintersVelg Play sound on this computer i nedtrekksmenyen For viderekobling av Macens lokale disk til fjernsesjonen:Trykk på Folders fanenVelg Redirect foldersHer kan du velge hvilken mappe som skal viderekobles, f.eks. "\Users\<brukernavn>\Documents" for dine dokumenter. I eksempelet under er hele Mac-disken tilgjengelig fra Windows-skrivebordetTrykk Save og lukk oppsettsvinduet"Officefarm" er nå tilgjengelig for tilkobling Bruk av Windows-skrivebordet Ved å dobbeltklikke på "Officefarm" vil Windows-skrivebordet officefarm åpne seg i et vindu på Mac-skrivebordetWindows-skrivebordet har den velkjente oppgavelinjen nederst. Helt til venstre på oppgavelinjen finner du et hvitt Windows-ikon. Når du trykker på dette, kommer du til startskjermen. Her kan du scrolle opp og ned og åpne tilgjengelige programmer. Logge ut Du logger deg ut fra skrivebordet slik: Trykk på Windows-ikonet, og så strømknappen som dukker opp rett ovenforVelg Disconnect Tilgjengelige disker Fra Windows-skrivebordet vil mappen Mine dokumenter utgjøre snarveier til mappen Documents på nettverksdisken din (Hjemmeområdet (M:)). Ved å trykke på Datamaskin i filutforskeren i Windows, vil du se at den vanlige nettverksdisken din er koblet opp som Hjemmeområdet (M:). Den lokale mappen eller disken som du har valgt å viderekoble til skrivebordet vil vise slik i Windows. I dette eksemplet som "Halvors MacBook Pro on Halvors MacBook": Hvordan bruke startskjermen, skrivebordet og legge til skriver Slik kan du legge til skriver på Windows-skrivebordet: Trykk på forstørrelsesglasset ved siden av Windows-ikonet, søk etter "printers" og velg så Printers & scannersKlikk så på Add a printer or scanner. Etter en liten stund vil det dukke opp en blå tekst like under det det står "The printer that I want isn't listed". Trykk på denne teksten.Du får da opp følgende dialogvindu:Klikk på Select a shared printer by nameSkriv inn: \\utskrift.ntnu.no\ (Det er viktig med den avsluttende bakoverskråstreken.)Da får du opp ei lang liste med NTNU-skrivere. Velg NTNU-Print, og trykk Neste.Neste vindu lar deg sette den valgte skriveren som standardskriver.Hvis du etter dette på nytt søker deg fram til Printers & scanners, vil du se at din valgte standardskriver er market med "default". Her er NTNU-Print valgt som skriver i windowsprofilen: Alternativ metode: Programfarmens webgrensesnitt Med webgrensesnittet kan alle Programfarmens applikasjoner åpnes så lenge du har Microsoft Remote Desktop installert. Se lenger opp i denne artikkelen for veiledning for nedlasting av Microsoft Remote Desktop. Bruke program fra Programfarmens webgrensesnitt I webleseren, gå til https://farm.ntnu.no og logg deg på med brukernavn og passord. Dobbelklikk på programmet du ønsker å åpneEi fil for det spesifikke programmet vil nå lastes ned til din lokale mappe for nedlastingerDobbelklikk på .rdp-fila i Nedlastinger. Microsoft Remote Desktop vil nå starte, og sette opp en ny forbindelse til Programfarmen på grunnlag av dataene i denne filaSkriv inn brukernavn og passord i skjemaet som åpnes. Merk at brukernavn her må skrives på formen brukernavn@ntnu.noDet valgte Windowsprogrammet vil starte som under den første metoden Lokal disk, lokal printer og utklippstavle ved bruk av webgrensesnitt Din delte mappe/disk blir viderekoblet som på samme måte som i metoden over, så lenge du valgte dette i MS Remote Desktop-appen under tannhjulet --> Preferences... --> General. Lokal printer blir viderekoblet som: Skrivernavn (redirected xxx), for eksempel NTNU - Ricoh (redirected 7) Utklippstavlen er felles for lokale og fjernkjørte programmer. Programfarm i nettleseren Man kan også kjøre programfarmen i nettleseren, uten noe programvare installert. Det kreves en nettleser som støtter HTML5, men det gjør de aller fleste nettlesere. Merk at dette ikke fungerer like sømløst som å koble til et eksternt skrivebord som vist i de første punktene. Likevel er det en installasjonsfri måte å kjøre programmer ellers kun tilgjengelig på Windows eller programmer som krever mer regnekraft enn man selv har tilgjengelig. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.

FS Programkiosk

Mappe:

Norsk

FS Programkiosk er en tjeneste levert av Universitetet i Oslo, som en del av UHAD-prosjektet. Denne artikkelen beskriver hvordan man skal gå frem for å koble seg til FS-klienten. NB! Endring fra tirsdag 24.10.23 https://www.fellesstudentsystem.no/driftsmeldinger/2023/2023-10-17.html Innholdsfortegnelse [-] Alternativ 1: Start-meny integrasjon For deg med administrert maskin For deg med ikke-administert maskin Alternativ 2: Webportal Tilgjengelige mapper og skrivere Mer teknisk informasjon Kontakt FS Programkiosk og er tilgjengelig på følgende måter: Start-meny integrasjon: Dette er den anbefalte fremgangsmåten. På administrerte maskiner[1] er start-meny integrasjon forhåndsinstallert, og du kan starte FS Programkiosk direkte. Bruker du FS jevnlig på en PC som ikke er administrert, anbefaler vi at du legger inn start-meny integrasjonen manuelt. Se fremgangsmåte under avsnittet For deg med ikke-administrert maskin.Webportal: Skal du benytte FS på en maskin du kun bruker en sjelden gang, eller dette er en enkelt-tilfelle, anbefaler vi webportalen. Alternativ 1: Start-meny integrasjon For deg med administrert maskin Har du en administrert maskin[1] skal start-meny integrasjonen allerede være på plass, og du kan starte FS Programkiosk direkte: Gå til Start - > UHAD FS Programkiosk (RADC)Velg enten FS Prod, ev FS_Full_DesktopLogg inn med brukernavn og passord. Merk: Brukernavnet må angis på formen "win.ntnu.no\brukernavn"Logg inn i FS For deg med ikke-administert maskin FS Programkiosk er tilgjengelig for start-meny integrasjon. Dvs. at du kan få alle programmene som er tilgjengelig på FS Programkiosk, lagt til i start-menyen din. Hvis du ikke har en administrert maskin[1] kan du legge inn start-meny integrasjonen ved å gjøre følgende: Gå til Start -> InnstillingerSkriv inn "remoteapp" i søkefeltet og velg "Få tilgang til RemoteApp og skrivebord"Fyll inn følgende URL: https://fs.uhad.no/RDWeb/Feed/webfeed.aspxTrykk Neste og NesteLogg inn med brukernavn og passord. Merk: Brukernavnet må angis på formen "win.ntnu.no\brukernavn"Trykk FinishStart FS Programkiosk ved å følge veiledningen i avsnittet For deg med administrert maskin. Alternativ 2: Webportal FS programkiosk er tilgjengelig gjennom en webportal som er kompatibel med de fleste nettlesere. I eksempelet under har vi brukt nettleseren Edge. Følgende er fremgangsmåten for å starte FS gjennom Webportalen: Naviger nettleseren til https://fs.uhad.noLogg inn med din NTNU bruker. Merk: Brukernavnet må inneholde domene (win.ntnu.no\brukernavn)Velg FS Prod (1) og åpne deretter fila som lastes ned (2).Om nødvendig, godkjenn sertifikatet og velg Koble tilOm nødvendig, fyll inn brukernavn og passord (brukernavnet må skrives på formen win.ntnu.no\brukernavn), og velg OK.Logg inn i FS. Tilgjengelige mapper og skrivere NB: I illustrasjonene under er venstre del hentet fra maskinen som kobler seg til (klient-maskinen), og høyre del er hentet fra FS Programkiosk (tjener-maskinen). I denne tjenesten må man være klar over at Documents ikke sikter til Mine Dokumenter på din maskin, eller til hjemmeområdet, men til den tjeneren/serveren du er koblet til. Det er derfor viktig at du lagrer filer på en gjennomtenkt plass. Vi anbefaler at du lagrer på Hjemmeområdet (vanligvis "M on <maskinnavn>") hvis tilgjengelig. Som du kan se på bildet under vil harddisker og nettverksdriv (f.eks. felles- og hjemmeområdene) fra maskinen din (klient-maskinen) bli delt med tjeneren (FS Programkiosk).På maskinen NTNUIT2177 er hjemmeområdet koblet opp mot bokstaven M, derfor blir filer som lages på "M on NTNUIT2177" trygt lagret på hjemmeområdet ditt på NTNU. På bildet under kan du se at enhetene på maskinen NTNUIT2177 blir koblet opp på FS Programkiosk, og med samme bokstav som på NTNUIT2177 (C, D, J, K, M og O). I tillegg til filer og mapper blir skrivere delt gjennom tilkoblingen, dette gjør det mulig å skrive ut til skriveren på kontoret fra alle programmene på FS Programkiosk: Mer teknisk informasjon Hvilke RemoteApps du har tilgang til avgjøres av grupper i vårt BrukerAdministrative System (BAS). Følgende er adressene som brukes for tilkobling til RemoteApp for FS-klienten: RemoteFeed: https://fs.uhad.no/RDWeb/Feed/webfeed.aspxRDWeb: https://fs.uhad.no/Full desktop: rdbroker01.uhad.no GPO som automatisk setter opp Startmeny-integrasjon for alle ansatte: "NTNU-CLIENT-EMPLOYEE_fs_farm" Kontakt For hjelp med å starte FS-klienten kan du kontakte Orakeltjenesten. Bruk kontaktskjema for brukerstøtte i NTNU Hjelp hvis du har spørsmål om FS eller innlogging. [1] Administrert maskin er en maskin levert av NTNU, som du automatisk får oppdateringer til og vanligvis ikke har administratorrettigheter på

Flytteprosess Ålesund - Institutt for IKT og realfag - IIR

Mappe:

Norsk

Oppgraderingen av ventilasjonsanlegget i bygg B skjer mellom 2. desember 2019 - 1. april 2020. Oppgraderingen av ventilasjonsanlegget i bygg F skjer mellom 28. januar - 28. mai 2019.  Det betyr for ansatte ved IIR:   Bygg F: midlertidig plassering i perioden over er rom B110, 111 og 112 (tidligere studentservice). Bygg B: alle får midlertidig plassering i erstatningslokaler i NMK-bygget. I følge prosjektplan skal IIR samlokaliseres i bygg B, 2. og 3. etasje.

Lage podcast til bruk i undervisning

Mappe:

Norsk

Denne wikien har blitt opprettet som et bidrag til «Lær deg nettbasert undervisning» Du kan enkelt lage lydfil eller podcast selv! Innholdsfortegnelse [-] Slik lager du podcast Forberedelser Gjennomføring Etterarbeid Skrivebordsopptak Utstyr til Podcast På datamaskin På nettbrett og smarttelefoner Studioopptak Trondheim PodcastBoks på Dragvoll Ålesund Studio Ankeret Diskutere podcast-produksjon Lærende Felleskapet Kontakt English version: Make podcasts for use in teaching En podcast er en lydfil som distribueres på internett. Podcaster kan lastes ned eller direktesendes fra internett og kan lyttes til når som helst, hvor som helst. Du kan benytte lydfiler til formidling av faglig informasjon til dine studenter. Disse filene er lette og enkle å produsere. Så lenge du ikke har behov for å kommunisere visuelt, kan podcast være en god alternativ til video. Slik lager du podcast Forberedelser Bestem deg for innhold og skriv manusNTNU Blink har skrevet steg-for-steg hvordan å planlegge en podcast. Les siden deres for mer detaljert informasjon og tips og triks. Gjør klar det tekniske og ta en lydsjekkFor de fleste kan en hodetelefon med mikrofon være nok utstyr, du leser om vår anbefaling til utstyr lengre ned. Gjennomføring Gjør opptaketVi anbefaler at du tar skrivebordsopptak hjemme eller på kontor, men det er mulig å booke studioopptak i et av NTNUs podcaststudio. Etterarbeid Redigere opptaketMan kan ofte gjøre enkel redigering som trimming av filen i det samme programmet som man gjorde opptaket i. For mer avansert redigering kan man bruke WeVideo. I WeVideo har du i tillegg mulighet til å legge til lydeffekter og musikk. Distribuere podcastenLydfiler kan legges ut på samme måte som andre filer. Du kan for eksempel laste dem opp i Blackboard eller lagre dem på O365 OneDrive og dele med dine studenter derfra.Podcast kan også legges ut som en RSS-feed. Det er mange tjenester som kan oppbevare og strømme podcastene dine. Panopto kan lage og distribuere podcaster slik som det gjør med videoer i både Blackboard eller på hvilke som helst nettside. NTNU har databehandleravtaler med Panopto og tilbyr støtte på det. Vi anbefaler derfor Panopto til både video og podcast. Skrivebordsopptak Du kan enkelt lage en lydfil på din egen datamaskin, smarttelefon eller nettbrett og distribuere denne som en podcast. Utstyr til Podcast Lyden vil alltid være den viktigste delen av en podcast. Den innebygde mikrofonen på pc-en har lett for å plukke opp støy fra omgivelsene. Det er derfor viktig å ha en ekstern mikrofon. Man kan bruke et USB hodesett, men vi anbefaler en USB-podcast mikrofon til hyppig bruk. Her er Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester sine anbefalinger, tar kontakt med din lokal bestiller for innkjøp: USB-podcastmikrofon: Blue Yeti XUSB-bordmikrofon : Jabra SPEAK 510 På datamaskin Datamaskin du bruker har sannsynligvis innebygget en funksjon for lydopptak. På macOS (Macbook, iMac, etc.) kan du bruke QuickTime.På Windows 10 (de fleste datamaskiner) kan du bruke applikasjonen "Taleopptak".Vi anbefaler også lydopptak med WeVideo.I QuickTime og Taleopptak har man enkle redigeringsfunksjoner. WeVideo har mer avanserte redigeringsmuligheter. På nettbrett og smarttelefoner Smarttelefonen din kan brukes til taleopptak. Dersom du vil ta et nettkurs, anbefaler vi The Power of Podcasting for Storytelling. NTNU Drive har laget et Videokurs for deg som skal bruke mobil til video- og lydopptak av Alex Strømme Studioopptak Man kan lage podcast hjemme eller på kontor på egen maskin, men om du vil ta et opptak så har vi flere lydstudio på NTNU. Ser oversikt over alle opptaksstudioer for lyd og video på NTNU Trondheim PodcastBoks på Dragvoll Det er et podkast-studio med utstyr til lydopptak og produksjon av podkast på Dragvoll rom 1333. For å booke podkast-studioet kan du bruke dette skjemaet for henvendelser til Blink Læringshub. Blink Læringshub driver podcast-studioet. Ålesund Studio Ankeret Ålesund har et video-studio som kan brukes til lydopptak og et eget podcast-studio. Ta kontakt på NTNU Hjelp for hjelp med lydopptak i Ålesund. Diskutere podcast-produksjon Lærende Felleskapet NTNU Lærende Fellesskap er et nytt selvhjelpsforum og en digital møteplass, hvor du kan diskutere med andre engasjerte brukere. Sammen kan man utveksle idéer og diskutere muligheter, utfordringer og praktiske løsninger. Logg på Lærende Fellesskap for å diskutere Podcast-produksjon eller for å komme i kontakt med andre på NTNU som lager Podcast. Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) for hjelp med digital læring. Ta kontakt via NTNU Hjelp.

Alumnidatabasen - Epostutsendelser

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Endre tekst CTA-knapp Endre bilde E-post utsendelser er en del av markedsføringsfunksjonen til SuperOffice og ligger under "Markedsføring" i venstremenyen, som vist nedenfor. Denne funksjonen tillater deg å sende e-post til medlemmene i databasen, basert på hvilket utvalg du ønsker å sende til. Funksjonen tilpasser seg hva det er de ulike medlemmene har samtykket til av kommunikasjon, og e-poster vil derfor ikke sendes til de som ikke har samtykket til det selv om de er i utvalget. Når du trykker på "Markedsføring" er det automatisk "utsendelser" som dukker opp. Dette er det samme som e-post utsendelser. Det første som møter deg vil være nylige utsendelser, slik som vist i bildet nedenfor. Hvert institutt har egne maler som skal benyttes ved utsendelser. Disse finner man ved å trykke på "Meldingsmaler" og "Alle maler". Her finner man en oversikt over alle institutt, og malene ligger inn i mappene. Her får man opp alle institutt, og da er det bare å dobbelklikke på ditt institutt. Når du skal foreta en utsendelse er det viktig at du benytter malene som ligger tilgjengelig, da de er tilpasset ditt institutt med Alumni- og instituttlogo - som vist nedenfor. Når du har dobbelklikket inn på mappen som gjelder for ditt institutt, vil du få opp to typer maler. Den ene er norsk og den andre er engelsk, slik som vist nedenfor. Malene skal ikke endres på, og det er derfor viktig at man velger "Lag kopi" når man skal opprette en ny utsendelse. Etter man har trykket på "Lag kopi" kommer man til siden vist nedenfor. Det er her man redigerer selve utsendelsen.Det første man bør gjøre er å legge inn navn og tilegne utsendelsen en mappe. Navnet er kun synlig for deg som lager og redigerer utsendelsen, og er ikke navnet som vises i emnefeltet på e-posten. Endre tekst For å endre tekst trykker du på feltet hvor det står "innhold". Fjern det som står der fra før av, og begynn å skriv. Det er viktig at man ikke endrer noe på fonten (skrifttypen) som er i malene, da det som ligger i malene er innenfor det grafiske rammeverket til NTNU. CTA-knapp CTA-knappen (call-to-action knappen) kan brukes til for eksempel påmeldinger. Trykk på CTA-knappenSkriv inn hva du ønsker skal stå på knappenLegg inn lenke til påmeldingsskjema i det uthevede feltet, slik som vist nedenfor. Endre bilde I toppen av malene ligger det er Alumnibilde. Dette kan erstattes hvis ønskelig. Trykk på bildet du ønsker å erstatteSe til høyre, og trykk "Last opp bilde"I vinduet som dukker opp, trykker du "Legg til"Skriv inn navn på bildetTrykk "Last opp filer" og velg bildet du ønskerTrykk OK Hvis man ønsker at det skal være en lenke tilknyttet bildet trykker du på bildet. Se på menyen til høyre, og bla ned til det står "Handling" og "Bildekobling". Her legger du inn URL-en/lenken du ønsker at man kommer til hvis man trykker på bildet. Når oppsettet på utsendelsen er ferdig, trykker du "Lagre" og "OK". Hvis den er under arbeid, og den skal jobbes videre med senere trykker du bare "Lagre". Etter at det er trykket "OK" kommer man ut av utsendelsesiden. Da må man finne utsendelsen på nytt, trykke på de tre strekene og velge "Opprett utsendelse" dersom det er klart for å sendes ut. Når man har trykket "Opprett utsendelse" kommer man til siden vist nedenfor. Dette må fylles ut: Utsendelsesnavn: Navn på utsendelsen, og er kun til internt bruk. Vil ikke vises i selve e-posten som mottas. E-posttittel: Det som blir visende i emnefeltet på e-posten. Viktig at denne ikke inneholder skrivefeil, eller er for lang. Kort og godt!Avsender: Her vil din egen e-post fylles ut i felt nummer 2, for det i eksempelet ovenfor står "eksempel@ntnu.no". Her velger du hvilken e-postadresse du vil at det skal sendes fra, og skriver inn det.Svar til: I felt nummer 2 fyller du alltid inn "support@alumni.ntnu.no". Dette er fordi at da kan vi i alumni svare ut hvis det kommer noen spørsmål tilbake. Under "Arkiver utsendelse" må dette fylles ut: Mappe: Her velger du hvilken mappe utsendelsen skal tilknyttes. Hvis utsendelsen er tilknyttet aktivitet for ditt institutt så legges det i instituttmappen din. Utvalg: Her skriver du inn navnet på utvalget du ønsker å sende ut til. Dette utvalget må være laget på forhånd, og velg et navn på utvalget som gjør det enkelt å huske og skrive inn her. Prosjekt: Benyttes ikke. Type (øverst til høyre): Her velger du hvilken type utsendelse det er, og du kan velge mellom disse kategoriene:NTNU Alumni nyhetsbrevEtter- og videreutdanningstilbud fra NTNU (benyttes kun av NTNU VIDERE)Invitasjoner til konferanser og seminarerKandidat- og spørreundersøkelse fra NTNUHvis du ikke finner noen som passer deg, så kan du velge "Uspesifisert"

Støtte til fagbrukere - Fordring til innbetaling - FTI

Mappe:

Norsk

Fordring til innbetaling (FTI) gjelder fra en kunde bestiller varer/tjenester fra NTNU, til fordringen er fakturert (utgående faktura) og innbetalt. Prosessen dekker også prosjektfakturering, massefakturering, purring og inkasso, samt direkteinnbetalinger av blant annet gaver og bevilgning. På denne siden Nettbutikk Kurs og opplæring Rutinebeskrivelser Regelverk Kontakt All inntekt ved NTNU skal reskontroføres. Det vil si at direkteinnbetaling først og fremst er for gaver, bevilgning og i de tilfeller innbetaler ikke ønsker å motta faktura. Ved behov for kontonummer i forbindelse med direkte innbetaling, send inn en sak i NTNU Hjelp eller ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post: kontakt@okavd.ntnu.no. Beskriv da hva innbetalingen gjelder, og oppgi gjerne delprosjektnummer. Alle direkte innbetalinger skal være merket med minimum delprosjektnummeret dette skal inntektsføres på. Ved direkte innbetaling registerer Økonomiavdelingen/FTI sentralt manuell faktura på aktuell kundereskontro, men det er kundeoppretter ved enheten hvor dette skal inntektsføres som må sørge for at innbetaler er opprettet som kunde - slik at korrekt data blir registrert. Nettbutikk Ved salg av produkter~/egenandeler etc. til ansatte og studenter ved NTNU eller arrangement for ansatte, studenter ved NTNU og eksterne deltakere, anbefales bruk av nettbutikk i stedet for fakturering. Nettbutikk kan også benyttes kun for påmelding til arrangement. De ulike nettbutikkene er satt opp for betaling med kredittkort eller vipps, ikke fakturering. Økonomiavdelingen/FTI sentralt skal kontrollere alle produkter eller Events før publisering. Se veiledning for hvordan dette meldes inn for publisering. Avstemmer innbetalinger mot fullførte ordre. Vi kan veilede ved oppsett, men setter ikke opp produkt/Event på vegne av Faktultet/Institutt/konferansearrangører. Butikkmedarbeider/Editor har anvar for oppsett av produkt eller Event, korrekt kontering og mva vurdering. De har også ansvar for å følge opp sine ordrer, endre status ved utleveringsvarer, ordrer som feiler, svare på spørsmål fra sine kunder, og svare ut henvendelser fra Økonomiavdelingen/FTI sentralt. Det anbefales å ha kontering klar før produkt/Event settes opp. En må ha Feide-bruker ved NTNU for å kunne ha rollene Butikkmedarbeider/Editor. Se veiledning hvordan en melder inn behov for rolle i Fakultetesnettbutikk eller NTNU Billett. Kurs og opplæring Se kurs, opplæring og rutiner for de ulike rollene i FTI-prosessen på BOTT-samarbeidet.no. E-læringskursene tilbys gjennom Canvas-løsningen til Universitetet i Bergen. Veiledning for pålogging finner du på denne siden. På nettsidene til BOTT-samarbeidet finner du også lenker til BOTT-rutiner, DFØ-opplæring og noen interne rutiner. Rutinene oppdateres jevnlig, så det anbefales at de brukes aktivt for å fange opp eventuelle endringer for din rolle. Med unntak av ordremottaker, må en være meldt inn i de ulike rollene for å få tilgang til å utføre de ulike oppgavene i FTI-prosessen. Du kan ikke melde inn deg selv. Se veiledning og skjema for tilgangsbestilling i NTNU Hjelp. Rutinebeskrivelser Opprette ny eller endre kunde Generelt om rutinen Hvordan opprette ny kunde eller endre kundeopplysninger på eksisterende kunde. Sikre at kunder er registrert med riktig opplysninger i kunderegisteret. Kunderegisteret inneholder masterdata, det vil si at dataene som ligger i registeret hentes og brukes av ulike moduler i Unit4. For: Kunderegistrerer. (Denne rollen med tilhørende systemtilgang er innbakt i rollene: Fakturaansvarlig, Prosjektøkonom, Prosessrådgiver prosjektøkonomi, Prosjektøkonom med aktivering, Prosjektøkonom uten aktivering, Fakturautsteder, Innbetalingsoppfølger og Kundereskontrooppfølger). Sjekk om kunden finnes fra før Før en registrerer en ny kunde skal en først søke i kunderegisteret i Unit4 ERP for å sjekke om kunden er registrert fra før. Er kunden allerede registrert, sjekk at kunden er registrert med riktige opplysninger. Hvis opplysningen må oppdateres, må du gjøre endring på kunden før denne kan faktureres. Kunden kan kun være registrert med en generell adresse per kundenummer. Registres flere generelle adresser på samme kundenummer, vil faktura sendes ut til den eldste generelle adressen. Dersom kunden endrer adresse eller skal ha påført epostadresse/mobilnr etc., så må dette endres på eksisterende generell adresse. Endringene må være godkjent av kundegodkjenner sentralt for at de skal være gjeldende. Opprette ny kunde Dersom kunden ikke finnes, fyll inn nødvendige opplysninger under kunde-fanen. Se BOTT-rutine: Opprette eller endre kunde - aktivitet 1 (pdf) for å se hvilke kundedata du må legge inn. En kunde skal kun være registrert en gang med ett kundenummer i kunderegisteret. Unntak: Utenlandske kunder som ber om å få tilsendt fakturaer til ulike postadresser. Disse kundene vil ha flere kundenummer, da det kun er mulig å registrere en fakturaadresse (generell adresse) per kundenummer. Viktig at det ved utfylling av fakturagrunnlagsskjema/salgsordreopprettelse velges det kundenummeret som er knyttet til postadressen det er gitt beskjed om at fakturaen skal sendes til. For kunder som ønsker/krever faktura tilsendt på EHF, må korrekt relasjon være registrert på kunden. Se rutine "Elektronisk utsendelse av faktura (intern rutine)" for hvordan dette automatisk registreres for Norske organisasjonskunder (kundegruppe 1) og hvordan dette kan registreres/etter-registreres på utenlandske organisasjoner (kundegruppe 3). Hvordan finne kundens fakturainformajon? Sjekk Brønnøysundregistrene (brreg.no) Peppol Directory Kundens nettside Godkjenning av ny kunde eller endring på eksisterende kunde Når du har registrert all informasjon på ny kunde eller endret informasjon på eksisterende kunde og lagret, går den automatisk på flyt for godkjenning av kundegodkjenner ved Økonomiavdelingen (sentralt). Sjekk status for kunder på flyt via rapporten "spørring arbeidsflyt-kunde" i Unit4. Hvis kunden ikke godkjennes av kundegodkjenner vil du få oppgaven i retur.  Dersom kunden er avvist av kundegodkjenner, vær nøye med å lese begrunnelsen til avvisningen. Dersom det gjelder feil informasjon på kunden, så korriger dette og lagre, slik at kunden kommer til kundegodkjenner på nytt for kontroll og godkjenning.  Rutiner og veiledning Opprette ny eller endre kunde (intern rutine) Elektronisk utsendelse av faktura (intern rutine) Opprette kunde på flyt (DFØ video) Opprette eller endre kunde (BOTT rutine) Eksterne fakturaportaler Mange av våre utenlandske kunder krever at utgående faktura fra NTNU lastes opp i en ekstern fakturaportal. Økonomiavdelingen i Fellesadministrasjonen har administrator-tilgang til alle de eksterne fakturaportalene. Dersom det er behov for å opprette NTNU som bruker i ny ekstern fakturaportal, må det derfor opprettes en sak i NTNU Hjelp eller sendes en epost til: kontakt@okavd.ntnu.no. Vær oppmerksom på at det kan ta lang tid å få opprettet bruker/bli godkjent som bruker. Bruk Peppol For europeiske kunder, avklar først om de er knyttet opp mot Peppol directory. Er de knyttet opp mot Peppol, skal Peppol benyttes - ikke ekstern fakturaportal. Innhent korrekt Peppol ID fra kunden og følg veiledningen i punktet «Opprette ny eller endre kunde» på denne siden. Registrering i Unit4 Dersom kunden ikke er opprettet i Unit4, må det opprettes ny kunde. Dersom kundene krever at faktura lastes opp i ekstern fakturaportal eller registreres manuelt i ekstern fakturaportal, må fakturaansvarlig legge inn egen e-post adresse i feltet «e-post» ved registrering av generell adresse (=fakturaadresse), slik at faktura ikke sendes ut til kunden. I kommentarfeltet på kunden, må en oppgi epostadresse (til Fakturaansvarlig) og hvilken fakturaportal fakturaen skal lastes opp i. Når faktura er produsert, vil fakturaen automatisk sendes til fakturaansvarligs epostadresse. Dersom andre enheter/Fakturaansvarlige har behov for å fakturere samme kunde, må kunden opprettes på ny, med egen epostadresse registrert (husk også å legge inn i epostadresse og hvilken portal som skal benyttes i kommentarfeltet). For fakturering via en av de eksisterende portalene, lag faktura, og meld inn sak via NTNU Hjelp eller send epost til: kontakt@okavd.ntnu.no. Husk korrekt merking og referanser. Vi får ikke faktura/order confirmation eller anmodning om utbetaling/gave/grant godkjent i fakturaportalene uten at korrekt referanse er oppgitt. Anbefalingen er å innhente korrekt merking før fakturering, slik at nødvendig informasjon er påført fakturaen. (På den måten unngår vi å måtte kreditere og fakturaere på nytt).  Oversikt og veiledning Pr. mars 2025 er NTNU registrert i følgende eksterne fakturaportaler: Ariba/SAP Businessworld Chorus Pro ESA – European Star Agency OZG-RE Paymentworks Petronas – get smart PIEE/ WAFF JAGGAER Supplier Network Det er ulike krav for bruk av de ulike fakturaportalene. Felles krav er at NTNU må være registrert og godkjent av kunden som Vendor/leverandør. For beskrivelse, veiledning og eventuelle fakturakrav knyttet til de enkelte fakturaportalene, klikk på den eller de aktuelle portalene i listen over.  Fakturagrunnlagsskjema (Kunder og Salg-modulen) Generelt om rutinen Varer og tjenester som NTNU selger eller leier ut skal faktureres. Dette gjelder for eksempel salg av anlegg, kompendier, utleie av lokaler, husleie, konsulenttjenester etc. For: Ordremottaker og fakturaansvarlig. Ordremottaker Ordremottaker er den som kunden er først i kontakt med for å bestille eller inngå avtale. Ordremottaker må videreformidle informasjon om hva som er solgt og til hvem, til fakturaansvarlig. Dette danner bakgrunnen for utgående faktura. (Kan også være et forsystem). Opprette fakturagrunnlag Fakturaansvarlig fyller ut fakturagrunnlagsskjema. Hjelp til å fylle ut skjema finner du i BOTT-rutine: Ordrebehandling aktivitet 2 og 6 (pdf) Ferdig utfylt skjema og eventuelt vedlegg, sender du på e-post til din lokale salgsordreoppretter ved ditt institutt/fakultet. Kontorleder/innføringsleder ved ditt fakultet/institutt har oversikt over hvem som er lokal salgsordreoppretter ved din enhet. Dersom det er Økonomiavdelingen sentralt som følger opp ditt fakultet/institutt, send inn skjemaet til kontakt@okavd.ntnu.no. Merk i emnefeltet: Utgående faktura. Vær obs på at vedlegg som skal følge fakturaen ut til kunden må være lagret i PDF-format. Interne vedlegg kan være i andre format. Ved fakturering til utland med avgiftspliktig kontoart kan kun dette faktureres med valuta: NOK. Denne avgiften er fast, og ville blitt flytende med kombinasjon av avgiftspliktig konto og annen valuta. Ved fakturering til utland, vær obs på om varen/tjenesten skal forbrukes /benyttes i Norge (30XX eller 32XX), eller om det er eksport av varer eller tjenester (31XX) til firma med utenlandsk adresse/ikke norsk organisasjonsnummer. Kontoplan er tilgjengelig via Unit4. "Meny - felles - Kodeplan - Kontoplan" og på Bott-samarbeidet.no. Fakturering fra BOA-prosjekt Fakturering fra BOA-prosjekt skal som hovedregel gjøres fra prosjektmodulen (Opprette prosjektfaktura), og hver kunde som skal faktureres må derfor ha sitt eget delprosjekt. Fakturering kan bare skje gjennom massefakturering dersom mer enn fem kunder skal faktureres innen samme finansieringskilde.  For fakturering i BOA-prosjekt, følges BOTT-rutine 3.3.2 i FTI-prosessen: Massefakturering (BOTT-rutine) Opprette prosjektfaktura (BOTT-rutine) Utgående faktura Generelt om rutinen Utgående faktura kan lages i prosjektmodulen eller i Kunder og Salg-modulen. Vedlegg Vedlegg som skal følge fakturaen ut til kunden må være lagret i PDF-format og maks 5 MB. Interne vedlegg kan være i andre format. Det er dessverre ikke mulig å slette vedlegg selv dersom du er uheldig og laster opp feil vedlegg eller vedlegg i feil format. Dersom du har behov for å slette vedlegg, ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post kontakt@okavd.ntnu.no og opplys om følgende:  I Kunder- og salgsmodulen: Oppgi salgsordrenummer og navn på vedlegg som skal slettes. I Prosjektmodulen: Oppgi delprosjektnummer, navn på vedlegg som skal slettes, og at det gjelder en utgående faktura i prosjektmodulen. FTI-gruppa i Økonomiavdelingen vil deretter opprette en sak hos DFØ for å få det aktuelle vedlegget fjernet. Dersom det sendes ut faktura med vedlegg i feil format, vil denne bli avvist og det er ikke mulig å sende ut denne på nytt. Kreditnota og ny faktura må lages. Kreditnota kan da ikke sendes kunden, da opprinnelig faktura ikke er sendt kunden. Se veiledning under punktet «Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden». Prosjektmodulen Dersom inntekten er knyttet til et BOA-prosjekt skal følgende normalt utfaktureres fra prosjektmodulen av fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og IKKE fra kunder og salg modulen: Avtalt beløp i henhold til kontrakt. Kostnader i henhold til avtale. Midler fra koordinator som skal videreformidles andre. Viderefakturering av utlegg/reisekostnader. Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) genererer først et fakturaforslag (TS01). Når det er kvalitetssikret genererer fakturaansvarlig (prosjektøkonom) prosjektfakturaen (TS02). Når TS02 jobben kjøres starter samtidig automatisk en jobb som bokfører fakturaen og DFØ sørger for utsending av fakturaen til kunden. Veiledning Opprette faktura fra delprosjekt (DFØ Video) Opprette prosjektfaktura (BOTT-rutine) Kopi av faktura fra prosjektmodulen (intern rutine) Kunder og Salg-modulen  Benyttes ved utfakturering av: Avtalt beløp i henhold til kontrakt for delprosjekter der prosjektstrukturen i BOA- prosjektet har flere finansiører knyttet til ett og samme delprosjekt. Salg som ikke er dekket av avtale i BOA-prosjekter. Leiested Øvrige fordringer NTNU har som skal utfaktureres. For: Salgsordreoppretter og fakturautsteder. Innsendt fakturagrunnlagsskjema registreres i Unit4 Kunder og Salg-modulen av salgsordreoppretter. Dersom fakturaansvarlig innehar både rollen fakturaansvarlig og salgsordreoppretter, er det ikke nødvendig at fakturagrunnlagsskjema fylles ut, da kan en fylle ut direkte i Unit4. Når alt er registrert i henhold til innsendt grunnlag og eventuelle vedlegg er lagt til, trykk lagre. Da vil salgsordren legges seg som en faktureringsklar salgsordre. I vår referanse er det navn til fakturaansvarlig som skal velges, i selger er det navn til salgsordreoppretter som skal velges. Vår referanse vil vises på fakturaen til kunden med tilhørende epostadresse. Merk: Artikkelnummer og kontoart skal være lik. Dersom det oppdages på konteringsnivå (Hovedbok) at det er feil kontoart, må en gå tilbake og endre på artikkelnivå (eventuelt sette linjen som sperret og legge inn alt på nytt). Det er artikkelnummer som utleder mva på fakturaen, og avvik mellom artikkelnummer og kontoart vil føre til feil i regnskapet. I Unit4 brukes begrepet salgsordre inntil endelig faktureringsjobb er kjørt (av fakturautsteder sentralt i Økonomiavdelingen). Først når endelig faktureringsjobb er kjørt, får salgsordren et fakturanummer og blir en utgående faktura. Alle salgsordrer som har status «Til fakturering» vil to ganger i uken bli fakturert av Økonomiavdelingen. Vi gjør ikke noe med salgsordrene (kun stikk-kontroller), men setter bare i gang en jobb som lager fakturaer av salgsordrene. Det blir da produsert en faktura av salgsordren som blir sent til kunden, og fakturaen vil bli bokført. Vanligvis gjøres dette tirsdag og torsdag morgen, men dagene kan avvike ved sykdom, månedsavslutning og lignende. Salgsordren vil da endre status til «Fakturert» og i tillegg til ordrenummeret vil den nå ha et fakturanummer og et bilagsnummer. Fakturadatoen på fakturaen vil automatisk settes til den datoen fakturaen blir produsert og sendt til kunden. DFØ sørger for utsending av fakturaen til kunden. Veiledning Ordrebehandling (BOTT-rutine) Registrere salgsordre (DFØ video) Lage salgsordre (intern rutine) Status på en salgsordre (intern rutine) Interne og eksterne vedlegg på en salgsordre (intern rutine) Overstyre periode på salgsordre/utgående faktura i kunder- og salg-modulen (intern rutine) Sjekke om en faktura laget i kunde og salg modulen er betalt (intern rutine) Massefakturering Det er to varianter for massefakturering: Dersom en har mange ulike kunder om skal ha identiske faktura uten vedlegg tilsendt, kan dette løses ved massefakturering på bakgrunn av utfylt fakturagrunnlagsskjema. Dersom en har 50 fakturaer eller flere (her kan fakturaene være ulike) kan LG04 skjema fylles ut. For: Fakturaansvarlig og fakturautsteder. Variant 1 Massefakturering gjøres ved Økonomiavdelingen sentralt av Fakturautsteder. Fakturaansvarlig ved enheten som ønsker å få utført massefakturering, fyller ut skjema for Fakturagrunnlag- og kreditnotaskjema inkludert arkfane med liste over kunder som skal ha faktura. Skjemaet sendes inn til Økonomiavdelingen via NTNU hjelp. Fakturagrunnlagsskjemaet må være nøyaktig utfylt – alle kundene vil få en faktura ut fra det som er fylt ut her. I arkfanen for Kundedata skal kundenummer og kundenavn på alle de som skal ha tilsendt fakturaen legges inn. Kundenumrene som legges inn på listen må være registrert og godkjent i UNIT4 før skjemaet sendes inn. Enkelte ting, for eksempel ulike referansenummer på fakturaene, kan være mulig selv om resten av fakturaen blir lik. Legg inn eventuelt avvikende referanse på den aktuelle kunden i arkfanen for Kundedata ved massefakturering. Variant 2 Fakturaansvarlig ved enheten laster ned lokal kopi av LG04 skjema og må: Fylle ut nødvendige felt i LG04 skjema, se instruksjon i skjema. Husk å oppgi bruker-id i feltet «vår referanse», ikke navn eller epostadresse. Kundenumrene som legges inn på listen må være registrert og godkjent i UNIT4 før skjemaet sendes inn. Kun fakturering i NOK Max 420 linjer i en fil. Ved behov for flere linjer enn dette, fyll ut flere filer. Ferdig utfylt skjema sendes inn til Økonomiavdelingen sentralt via NTNU Hjelp eller på e-post til kontakt@okavd.ntnu.no. Fakturautsteder ved Økonomiavdelingen sentralt kontrollerer LG04 skjemaet, korrigerer etter avtale med fakturaansvarlig dersom feil, legger inn sin bruker-id i feltet «Selger» og sender skjema til DFØ for føring. Det tar ca. 2 dager fra innsendelse til salgsordrene er opprettet og ligger klar til fakturering. Disse sendes kundene når neste faktureringsjobb kjøres av Fakturautsteder (kjøres 2 ggr i uken). Det er DFØ som sender ut fakturaene for oss. Veiledning For detaljert veiledning begge variantene, se rutinen: Massefakturering (BOTT-rutine). LG04 – Massefakturering fil (BOTT/NTNU-skjema) Fakturagrunnlag- og kreditnotaskjema (BOTT- skjema) Overstyre periode og fakturadato på en utgående faktura For: Salgsordreoppretter, fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og fakturautsteder. Ved overgangen mellom to perioder vil det noen dager inn i ny periode være mulig å overstyre til forutgående periode. Datoer og frister for dette varierer, se regnskapsfrister på innsida (lenke kommer). Overstyre periode og fakturadato på en salgsordre/utgående faktura kunde og salgsmodulen (intern rutine). Overstyre periode og fakturadato på en utgående faktura fra prosjektmodulen (intern rutine). Kreditnotaskjema (Kunder og Salg-modulen) Generelt om rutinen Fakturaer som er laget med feil data eller til feil kunde etc. må krediteres og sendes kunden (sendes kunde så framt opprinnelig faktura er sendt kunden). Dersom en unnlater å lage kreditnota, vil ubetalt faktura bli stående åpen på kundereskontroen, og vil da følge vanlig purring og inkassohåndtering. Dersom kun intern opprydding, se Korrigering av fakturaer laget i kunde og salg/Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden. For: Fakturaansvarlig. Fakturaansvarlig: Fyller ut kreditnotaskjema. Husk å oppgi fakturanummer som skal krediteres og begrunnelse for kreditering. Dersom faktura som skal krediteres er i valuta, må samme valuta og dato som faktura er laget oppgis på grunnlaget. Ferdig utfylt skjema og eventuelt vedlegg sender du til Salgsordreoppretter på e-post til din lokale Salgsordreoppretter ved ditt institutt/fakultet. Dersom det er Økonomiavdelingen sentralt som følger opp ditt fakultet/institutt, send inn til kontakt@okavd.ntnu.no. Merk i emnefelt: Utgående kreditnota. Vær obs på at vedlegg som skal følge Kreditnota ut til kunden, må være lagret i PDF format. Interne vedlegg kan være i andre format. Skjema Kreditnotaskjema (BOTT) Utgående kreditnota Utgående faktura kan lages i prosjektmodulen eller i modulen Kunder og Salg. Kreditnota skal lages i den modulen fakturaen som skal krediteres er laget. Unntak: Dersom faktura er utstedt i valuta i prosjektmodulen. For å unngå valutaavvik kan kreditnota lages i kunder og salg modulen med samme dato som opprinnelig faktura. Dersom gamle prosjektfakturaer som er overført fra Oracle skal krediteres – send inn en sak i NTNU Hjelp eller ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post for manuell løsning. Alle utgående kreditnotaer i Unit4 går på godkjenningsflyt til person med budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) på koststed som belastes, før den blir bokført og sendt til kunden. Negativ salgsordre - utgående kreditnota Kunder og Salg-modulen For: Salgsordreoppretter og fakturautsteder. Negativ salgsordre - utgående kreditnota i kunder- og salgsmodulen, starter med at fakturaansvarlig sender inn ferdig utfylt kreditnotagrunnlag til salgsordreoppretter. Når en skal lage en kreditnota i Kunder og Salg-modulen, starter en med å lage en negativ salgsordre (en salgsordre der totalsummen på salgsordren er et kreditbeløp). Når du er ferdig med å lage en negativ salgsordre og har trykket lagre og fått ordrenummer, vil den negative salgsordren gå på godkjenningsflyt til kostnadsgodkjenner (BDM). Vær obs på at dersom du har + og – beløp i samme salgsordre, vil – linjer gå til kostnadsgodkjenner (BDM), mens + linjer vil legges seg som en faktureringsklar salgsordre. Kunden vil ikke få dette i samme faktura/kreditnota, men som to separate bilag. Alle negative salgsordrer som har status «Til fakturering» og som er godkjent av BDM, vil to ganger i uken bli fakturert av Økonomiavdelingen sentralt. Vi gjør ikke noe med salgsordrene, setter bare i gang en jobb som lager kreditnotaer av de negative salgsordrene, samtidig som kreditnotaen blir bokført. Det blir da produsert en kreditnota som blir sent til kunden. (Vanligvis gjøres dette tirsdag og torsdag morgen, men dagene kan avvike ved sykdom, kurs og lignende) Den negative salgsordren vil da endre status til «Fakturert» og i tillegg til ordrenummeret vil den nå ha et kreditnotanummer og et bilagsnummer. Fakturadatoen på kreditnotaen vil automatisk settes til den datoen kreditnotaen blir produsert og sendt til kunden. DFØ sørger for utsending til kunden. Unntak: Ved kreditering av faktura utstedt i annen valuta enn NOK, må kreditnota ha samme dato som opprinnelig faktura NB! Husk å legge kreditnotagrunnlaget som internt vedlegg og/eller annet dokument som forklarer hvorfor det lages kreditnota – slik at den som skal godkjenne vet hva han/hun godkjenner. I Kunder og Salg kan en kreditere hele eller deler av en faktura, se intern rutine nedenfor. Brukerveiledning lage negativ salgsordre - Kreditnota (intern rutine) Korrigering av faktura i Kunder og Salg (BOTT-rutine) Utgående kreditnota – prosjektmodulen For: Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) I Prosjektmodulen kan en ikke kreditere deler av en faktura. Hele fakturaen blir kreditert. Fakturaansvarlig (prosjektøkonom) fyller ut skjema for kreditnota i Unit4. Skjemaet går på flyt til kostnadsgodkjenner. Når godkjenningen er gjort starter automatisk serverprosess som produserer og bokfører kreditnotaen. DFØ sørger for utsending til kunden. NB! Husk å legge inn årsak til kreditering i feltet for Intern kommentar – slik at den som skal godkjenne vet hva hen godkjenner. Opprette kreditnota for prosjektfaktura (DFØ-video) Opprette prosjektkreditnota (BOTT-rutine) Kreditering av faktura uten at det blir sendt ut kreditnota til kunden For: Fakturaansvarlig. I utgangspunktet skal det alltid sendes ut en kreditnota til kunden dersom en faktura krediteres. Men det kan være noen spesielle tilfeller der det ikke er gunstig at kunden får kreditnota tilsendt, for eksempel dersom kunden ikke har mottatt fakturaen. Dette kan løses ved å føre et bilag direkte i kundereskontroen (manuell kreditnota) for å utligne fakturaen, uten at det genereres kreditnota som sendes til kunden. Bilaget må føres av noen ved Økonomiavdelingen sentralt. Denne type bilag går ikke på flyt for godkjenning/anvisning og kostnadsgodkjenner (BDM) må derfor anvise utfylt skjema før bilag sendes inn til Økonomiavdelingen for føring. Legg ved anvist skjema i pdf-format og skjema for føring i Excel-format.  Har du behov for å få laget et slikt bilag (manuell kreditnota) må du gjøre dette: Fyll ut kreditnotaskjema. Husk oppgi begrunnelse. Skriv ut utfylt skjema som PDF og få BDM på ditt koststed til å anvise skjema. Anvist PDF samt utfylt kreditnotaskjema (Excel) scannes inn og sendes inn til NTNU Hjelp eller på e-post til Økonomiavdelingen: kontakt@okavd.ntnu.no. Bruk «Manuell kreditnota (FTI)» i emnefeltet. Korrigering av fakturaer laget i Kunder og Salg-modulen For: Fakturaansvarlig og salgsordreoppretter. Hvis feilen som skal rettes fører til endringer for kunden som har mottatt fakturaen, for eksempel endring av beløp eller merverdiavgift, må feilen korrigeres ved å utstede en kreditnota og sende en ny faktura til kunden.  Feil som ikke har konsekvenser for kunden, som for eksempel endring av koststed eller delprosjekt, kan korrigeres internt av Økonomiavdelingen. I slike tilfeller kan du følge denne rutinen:  Fyll ut Excel-skjema og lagre dette som en kopi.  Merk at ferdig utfylt skjema må anvises av kostnadsgodkjenner, da manuell korrigering ikke går på flyt.  I beskrivelsesfeltet må du inkludere en referanse til fakturanummeret som skal korrigeres, sammen med ønsket tekst. I linjen for feilføring skal beløpet oppgis uten fortegn. I linjen for flytting til korrekt kontering skal beløp oppgis med - (minus) som fortegn. I beløpsfeltet er det nettobeløpet (beløpet uten MVA) som skal legges inn. MVA-kodefeltet kan stå tomt. Det behøver du ikke å fylle ut. Det er mulig å korrigere flere fakturaer i samme skjema. Når skjemaet er ferdig utfylt og lagret, kan du sende dette til Økonomiavdelingen gjennom NTNU Hjelp eller ved å sende en e-post til kontakt@okavd.ntnu.no.  Merk saken eller e-posten med: Manuell ompostering av utgående faktura. Skjemaet skal sendes inn i Excel-format. Legg også ved PDF med anvisning fra kostnadsgodkjenner i samme sak eller e-post. Legg ved faktura som skal korrigeres i PDF-format. Dersom det gjelder flere fakturaer skal disse samles i ett PDF-dokument. Skjema og rutiner: Skjema for regnskapskorreksjon (Excel-skjema) Korrigering av faktura i kunder og salg (BOTT-rutine)  Mva koder - benytt koder for Salg/omsetning (BOTT-rutine) Behov for kopi av faktura/kreditnota for å sende til kunde Kopi av faktura/kreditnota laget i kunder og salg modulen Det er kun mulig for sentrale FTI-roller ved Økonomiavdelingen å hente ut en faktura med KOPI merke på fra systemet. Dersom en trenger kopi av en faktura eller en kreditnota for å sende til kunde, må en logge sak på NTNU Hjelp. Legg inn Kopi av utgående faktura / utgående kreditnota i emnefeltet. Kopi av faktura/kreditnota laget i prosjektmodulen En kan selv skrive ut kopi av en faktura laget i prosjektmodulen. Brukerveiledning ta ut en kopi av faktura fra prosjektmodulen Det er ikke mulig å hente ut en kreditnota laget i prosjektmodulen merket med KOPI fra systemet. Kopi av faktura/kreditnota for internt bruk begge moduler Dersom en ikke har behov for en kopi for å sende til kunden, men bare trenger å se fakturaen eller ønsker å benytte kopi av fakturaen som internt vedlegg på en kreditnota eller som vedlegg for korrigering av fakturaen, har en mulighet til å finne og laste ned fakturaen/kreditnotaen slik den er arkivert i dokumentarkivet. Dette kan en gjøre ved å søke opp fakturaen i f.eks rapporten Fakturanummer/Ordrenummer. Klikk på bilagsnummeret (blå skrift/link). Da blir en sendt videre til Skjermbildet for Bilagskontroll. Her klikker man på binderssymbolet oppe i høyre hjørne og fakturaen ligger som et vedlegg til bilaget som en PDF. Tilbakebetaling av midler til finansiør – Intern rutine For:  Fakturaansvarlig/Fakturaansvarlig prosjektøkonom. Dersom NTNU mottar krav om tilbakebetaling av midler, eller midler skal returneres uten at finansiør har sendt tilbakebetalings anmodning/inngående faktura, må dette føres i UNIT4 via kundereskontroen. Dette på grunn av at inntekten på prosjektet skal reduseres. Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig prosjektøkonom må først vurdere følgende: Ble midlene innbetalt på bakgrunn av utgående faktura? Ble midlene direkte innbetalt til NTNUs driftskonto uten foregående faktura? Ble midlene direkte innbetalt til Eurokonto (koordinatorprosjekt) og midler videreutbetalt til NTNUs driftskonto? Dersom behov for kreditnotaskjema se: Støtte til fagbrukere - Fordring til innbetaling - FTI - punkt kreditnotaskjema eller se BOTT-samarbeidssidene. 1. Midler innbetalt på bakgrunn av utgående faktura: Avklar først med kunden om de krever kreditnota tilsendt. Dersom de ønsker kreditnota tilsendt må det lages kreditnota i henholdsvis Prosjektmodulen (dersom helkreditering av prosjektfaktura) eller Kunder og salgsordremodulen (dersom delkreditering av prosjektfaktura eller hel/delkreditering av salgsordrefaktura.) Følg ordinær rutine for kreditering av utgående faktura. Dersom kunden ikke ønsker kreditnota tilsendt, følg veiledning i punkt 2. Ved kreditering i henholdsvis Prosjektmodulen eller Kunder- og salgsordremodulen vil dette gå automatisk på flyt til kostnadsgodkjenner. Kreditnota fra Prosjektmodulen sendes automatisk til kunden så snart kostnadsgodkjenner har godkjent denne. Kreditnota via Kunder og salgsordremodulen blir sendt ut neste faktureringsdag, etter at den er godkjent av kostnadsgodkjenner. Dersom kunden godtar å kun motta kreditnota som de kan benytte som fratrekk ved andre utbetalinger til NTNU, holder det med utsendelse av kreditnota. Dersom kunden krever både kreditnota og beløp utbetalt, må fakturaansvarlig/fakturaansvarlig prosjektøkonom innhente bankkontonummer fra kunden. Dette skal være skriftlig (for eksempel e-post) og legges ved sak ved bestilling av utbetaling av kreditnota. Send sak til kontakt@okavd.ntnu.no og be om at kontonummer registreres på kunden og oppgi kreditnotanummer og beløp som ønskes utbetalt. Økonomiavdelingen registrerer kontonummer på kunden og bestiller utbetaling av kreditnota fra kundereskontroen. Vær obs på at inntil 40 tegn av det som skrives i feltet «Bilagstekst» i Kunder- og salgsordremodulen vil vises i meldingstekst på utbetaling til kunden.  Dersom det står sensitiv informasjon her har Økonomiavdelingen anledning til å endre teksten. Men husk å oppgi ønske om endring av bilagstekst ved innsendelse av sak, og hva den eventuelt ønskes endret til. 2. Midlene direkte innbetalt til NTNUs driftskonto, uten foregående faktura - kunden skal IKKE ha kreditnota tilsendt: Inntekten må reduseres ved bruk av manuell kreditnota ved begge disse alternativene under. Det er ingen automatisk flyt til kostnadsgodkjenner i Unit4 ved manuell kreditering. Alle alternativ under må derfor være anvist av kostnadsgodkjenner før sak sendes inn til Økonomiavdelingen for oppfølging. 2a) Dersom det er mottatt inngående faktura eller utbetalingsanmodning via leverandørmodulen, må denne annulleres og kopi av kravet skrives ut. Ved annullering, skriv som begrunnelse at dette vil bli utbetalt fra kundereskontroen. Dersom Økonomiavdelingen har mottatt anmodning/sak direkte fra finansiør i NTNU Hjelp, vil vi videresende denne til fakturaansvarlig/fakturaansvarlig prosjektøkonom for videre oppfølging. Utbetalingsanmodning/inngående faktura kan benyttes som grunnlag for utbetaling. Noter full kontering: kontoart- koststed og delprosjekt på bilaget, få kostnadsgodkjenner til å anvise dette, og send inn bilaget til kontakt@okavd.ntnu.no. Merk i emnefeltet: Retur av midler – Kunde. 2b) Dersom det ikke er mottatt utbetalingsanmodning/inngående faktura, må det fylles ut kreditnotaskjema. Skjemaet må manuelt anvises av kostnadsgodkjenner og anvist skjema må sendes inn sammen med kreditnotaskjema i Excel-format. Kontonummer til kunden må også legges ved i samme sak. Kontonummer skal være oppgitt av kunden skriftlig (for eksempel i en e-post). Økonomiavdelingen sørger for manuell kreditering, registrerer konto på kunden og bestiller utbetaling av manuell kreditnota fra kundereskontroen. 3. Dersom det er retur av midler som opprinnelig er innbetalt til Eurokonto, og NTNUs del er utbetalt fra eurokonto til NTNUs driftskonto, må midlene først tilbakeføres til eurokontoen. Kreditnotaskjema må fylles ut med NTNU som kunde. Kreditnotaskjemaet må manuelt anvises av kostnadsgodkjenner og anvist bilag sendes inn sammen med kreditnotaskjema i Excel-format til kontakt@okavd.ntnu.no. Merk i emnefeltet: Retur av midler – Kunde. NB! Benytt 34XX konto i henhold til finansieringskilde på delprosjektet. Økonomiavdelingen sørger for manuell kreditering og overføring av midlene til eurokontoen. Når midlene er tilbakeført eurokonto, må vanlig rutine for utbetaling fra eurokonto følges, slik at finansiør får midlene tilbakebetalt: Prosjektøkonomi - Oppfølging og utbetaling av videreformidlingsmidler. Følge opp forfalte krav For:  Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) og kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen). Kundereskontrooppfølger i Økonomiavdelingen sørger for at det blir sendt ut betalingspåminnelse/inkassovarsel på ubetalte fakturaer. Dette gjøres minimum en gang per måned. Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) har ansvar for at ubetalte krav i kundereskontroen er reelle. Dersom en har fakturaer som av ulike grunner må avvente å sende ut betalingspåminnelse/inkassovarsel, er det viktig at det logges sak i NTNU Hjelp og meldes fra om dette. Slik at det ikke blir sendt ut varsel angående disse. NTNU sender ikke ut betalingspåminnelse/inkassovarsel dersom kunden har meldt ifra om at det er feil/mangler ved fakturaen eller varen/tjenesten som er levert, da må saken avklares/rettes i samarbeid med fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) før videre innkreving fortsetter. NTNU sender ut to purringer på ubetalte fakturaer. Purringene genereres fra Unit4 og sendes til kunden per post. Første gang sendes det ut en Betalingspåminnelse. Dersom fakturaen fortsatt ikke er betalt 14 dager etter Betalingspåminnelsen, sendes det ut et Inkassovarsel. Blir fakturaen ikke betalt etter at det er sendt ut inkassovarsel vil innkrevingen videre skje manuelt. Kundereskontrooppfølger tar kontakt med fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) som er oppført på fakturaen for å høre hva som skal gjøres videre. Oppfølging av forfalte krav (BOTT rutine) Sjekk om en faktura er betalt For: Fakturaansvarlig/ fakturaansvarlig (prosjektøkonom) For å sjekke om en faktura er betalt, kreditert eller fortsatt står som åpen post på kundereskontroen, benytt rapporten «Oppfølging egne fordringer». Fakturaansvarlig/ fakturaansvarlig (prosjektøkonom) har ansvar for at ubetalte krav i kundereskontroen er reelle. Er kunder feilfakturert eller faktura feil ustedt, har Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom) ansvar for at faktura blir kreditert.  Se egne punkt for kreditering – ut ifra om dette er prosjektfaktura eller salgsordrefaktura. Veiledning/beskrivelse av rapporten «Oppfølging egne fordringer»: Brukerveiledning for NTNU - Sjekk om utgående faktura er betalt Ubetalt faktura – overføring til inkassoselskap For: Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom), kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen) og kostnadsgodkjenner (BDM). Økonomiavdelingen sentralt sender ut to purringer fra økonomisystemet. Etter at forfall på siste purring er utløpt, sender kundereskontrooppfølger en e-post til fakturaansvarlig (den som står oppgitt på fakturaen som «Vår referanse») for å avtale hva som skal gjøres videre. Dersom det avtales at fakturaen/kravet skal overføres til inkassoselskap for videre innkreving, fyller kundereskontrooppfølger ut skjemaet for «Anvisningsskjema for oversendelse til inkasso» og sender på e-post til den som er fakturaansvarlig. Fakturaansvarlig, i samarbeid med BDM, sjekker at kravet fortsatt er reelt, og fullfører utfyllingen av skjemaet. Det vil si krysser av på de tre kontrollpunktene på side to i skjemaet, og beskriver eventuell kontakt som har vært med kunden etter at faktura ble sendt. Fakturaansvarlig signerer som attestant og anvisning gjøres av person som er BDM for koststedet der fakturaen er inntektsført. Før skjemaet anvises er det viktig at siste side i skjemaet leses. Ferdig utfylt og signert skjema returneres til kundereskontrooppfølger – send skjemaet som vedlegg i e-post i retur til den som sendte skjemaet til deg. Kundereskontrooppfølger (Økonomiavdelingen sentralt) sender over krav for videre innkreving. Ubetalt faktura – tapsføring For: Fakturaansvarlig/fakturaansvarlig (prosjektøkonom), kundereskontrooppfølger (sentral FTI-rolle ved Økonomiavdelingen) og kostnadsgodkjenner (BDM). Dersom innkreving ikke fører frem, eller en vurderer at kostnader ved videre innkreving ikke står i forhold til kravets størrelse må kravet tas ut av kundereskontroen og tapsføres. Dersom det avtales at fakturaen/kravet skal tapsføres, fyller kundereskontrooppfølger ut side en i skjemaet for «Anvisningsskjema for tapsføring» og sender på e-post til den som er fakturaansvarlig på aktuell faktura. Fakturaansvarlig, i samarbeid med BDM, fullfører utfyllingen av skjemaet. Det vil si krysser av på de fire kontrollpunktene i skjemaet, beskriver eventuell kontakt som har vært med kunden etter at faktura ble sendt, og oppgir begrunnelse for tapsføring. Fakturaansvarlig signerer som attestant og BDM for koststedet der fakturaen er inntektsført signerer for anvisning. Ferdig utfylt og signert skjema returneres til kundereskontrooppfølger, send skjemaet som vedlegg til e-post i retur til den som sendte skjemaet til deg. Kundereskontrooppfølger bokfører tapet og signert skjema legges som vedlegg til bilaget som dokumentasjon på godkjent tapsføring. Regelverk NTNUs etiske retningslinjer Reglement for økonomistyring i staten (pdf) Bokføringsloven: Ot.prp. nr: 46(2003-2004) (regjeringen.no) Merverdiavgift (mva) - under redigering Kontakt Ved spørsmål, ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post: kontakt@okavd.ntnu.no eller benytt kontaktskjemaet vårt i NTNU Hjelp.

Vedlegg lagt til av Anniken Westad. Overstyre periode på utgående faktura fra prosjektmodulen.pdf

LOSAM - Økonomi - eiendom - campus

Mappe:

Norsk

LOSAM er lokalt samarbeidsutvalg ved Økonomi, eiendom og campus, bestående av representanter for arbeidsgiver, verneombud og lokale representanter fra fagforeningene ved NTNU. Medlemmer i LOSAM for økonomi og eiendom Innholdsfortegnelse [-] Dokumenter fra møter Møter 2025 Møter 2024 Møter 2023 Møter 2022 Møter 2021 Møter 2020 Møter 2019 Møter 2018 Møter 2017 Møter 2016 Møter 2015 Møter 2014 Møter i 2013 Møter i 2012 Kontakt Dokumenter fra møter Innkalling og referat legges ut løpende. Møter 2025 25.2.2024: Innkalling (DOCKX) | Referat (DOCKX) | ØE Årshjul (PPTX) |Status Økonomiavdelingen (PDF) | Kutt og sparetiltak Eiendomsavdelingen (PDF) 21.03.2025: Innkalling (DOCKX) | Referat (DOCKX) |Risiko og mulighetsanalyse Eiendomsavdelingen (PDF) | Oppfølging av risikovurdering –Eiendomsavdelingen (PDF)|Høringsutkast ny tilpasningsavtale (DOCKX) | Høringsbrev til ny tilpasningsavtale for NTNU (DOCKX) Møter 2024 20.2.2024 Innkalling | Referat 11.09.2024: Ekstraordinært møte for LOSAM-områdene i Fellesadministrasjonen: Referat (PDF) | Vedlegg (PDF) 26.9.2024: Fellesmøte for LOSAM-områdene i Fellesadministrasjonen (PDF) 3.10.2024: Møteinnkalling (PDF) | Referat (PDF) | Sykefraværstatistikk Økonomiavdelingen (PDF) | Sykefraværsutvikling i Eiendomsavdelingen (PDF) | Prosesskisse Seksjon for anskaffelser og innkjøp (PDF) | Oppsummering og evaluering av arbeidsmiljøundersøkelsen (PDF) | Protokoll velferdsmidler (PDF) 26.11.2024 Innkalling (PDF) | Referat (PDF) Møter 2023 (innkalling og referat legges ut løpende) 07.02.2023 Innkalling | Referat07.03.2023 Innkalling | Utkast referat13.04.2023 Innkalling | Referat13.06.2023 Innkalling | Referat, notat flytteprosess, organisering i FA, presentasjon Statsansatteloven, brukerinvolvering, møbleringsplan, notat sammenslåing.19.09.2023 Referat, flytting VoS, ARK, Notat EU økonomer26.10.2023 Ekstraordninært møte, referat, endring av stilling, lønnspolitikk Møter 2022 (innkalling og referat legges ut løpende) 21.02.22 Innkalling|Referat07.03.22 Innkalling|Referat inkludert århsjul 29.04.2022 Innkalling | Referat13.06.2022 Innkalling | Referat21.06.2022 Innkalling |Referat (ekstraordinært møte)20.09.2022 Innkalling | Referat01.11.2022 Innkalling | Referat12.12.2022 Innkalling | Referat20.12.2022 Innkalling | Referat, protokoll, saksunderlag (ekstraordinært møte) Møter 2021 (innkalling og referat legges ut løpende) 1. mars Innkalling | Referat - Årshjul medbestemmelse8. april. Innkalling | Referat 3. mai Innkalling | Referat 9. juni Innkalling | Innspill (ekstraordinært møte) 14. juni Innkalling | Referat 6. september Innkalling | Referat30. september Innkalling |Referat |Protokoll(ekstraordinært møte)18. oktober Innkalling | Referat6. desember Innkalling Referat|Protokoll Møter 2020 (innkalling og referat legges ut løpende) 22. januar Innkalling | Referat - Protokoll6. februar Innkalling | Referat - Årshjul medbestemmelse - Presentasjon ABE-program18. mars Innkalling | Referat27. april Innkalling | Referat17. juni Innkalling | Referat26. juni Referat (felles LOSAM møte fellesadministrasjonen)7. september Innkalling | Referat19. oktober Innkalling | Referat7. desember Innkalling | Referat Møter 2019 (innkalling og referat legges ut løpende) 18. februar Innkalling| Referat - Årshjul medbestemmelse21. mars Innkalling| Referat29. april Innkalling| Referat - protokoller 3. juni Innkalling| Referat25. juni Innkalling| Referat - protokoll2. september Innkalling Referat21. oktober Innkalling| Referat2. desember Innkalling| Referat Møter 2018 7. februar Innkalling| Referat12. mars Innkalling| Referat11. april Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat27. april Innkalling| Referat22. april Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat4. juni Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat6. juni Innkalling| Referat3. septermber Innkalling| Referat24. oktober Innkalling| Referat3. desember Innkalling| Referat Møter 2017 23. november Innkalling| Referat2. november Fellesmøte LOSAM fellesadm | Referat26. oktober Innkalling | Referat 19. oktober Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat18. september Innkalling | Referat31. august Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat19. juni Innkalling | Referat9. juni Fellesmøte LOSAM Fellesadm | Referat15. mai Innkalling | Referat (utkast)6. april Innkalling| Referat23. mars Innkalling| Referat6. februar Innkalling | Referat Møter 2016 1. februar Innkalling | Referat8. februar Innkalling | Referat29. februar (ekstraordinært LOSAM) Referat14. mars (felles LOSAM i Fellesadministrasjonen) Innkalling | ReferatOrganisasjonsprosjektet Deltakerliste31. mars (ekstraordinært LOSAM) Referat6. april (ekstraordinært LOSAM) Referat13. april (felles LOSAM i Fellesadministrasjonen) Referat | Lysark | Deltakerliste20. april Innkalling | Referat2. mai Referat | Lysark Børresenutvalget24. mai (felles LOSAM i Fellesadministrasjonen) Referat | Deltakerliste9. juni Referat felles LOSAM i Fellesadministrasjonen, deltakerliste, referat LOSAM ØE11. august Referat felles LOSAM i Fellesadministrasjonen, deltakerliste16. august Innkalling | Referat12. september Innkalling | Referat21. september Innkalling | Referat5. oktober Innkalling | Referat | Protokoll10. oktober Innkalling | Referat | Notat fra NTL27. oktober Innkalling | Referat | Notat fleksibel arbeidstid | Avtale 1 | Avtale 223. november Innkalling | Referat30. november Innkalling | Referat Møter 2015 16. januar Referat2. februar Innkalling | Referat13. april Innkalling | Referat22. april Innkalling | Referat15. juni Innkalling | Referat23. september Innkalling | Referat25. november Innkalling | Referat Møter 2014 28. februar Innkalling | Referat 10. april (avlyst)5. juni Innkalling | Referat30.oktober Innkalling | Referat 20. november Innkalling | Referat Møter i 2013 11. februar Innkalling | Referat16. april Innkalling | Referat20. juni Innkalling | Referat18. september Innkalling | Referat30. oktober Innkalling | Referat 11. desember Innkalling | Referat Møter i 2012 28. november Innkalling | Referat 5. september Innkalling | Referat | Prosjektbeskrivelse Hovedbygget | Stillingsstruktur HoB | Velferdsmidler | Stillingsbeskrivelse fagleder Elektro | Stillingsbeskrivelse fagleder VVS Kontakt Marianne Schjølberg

Vedlegg lagt til av Trond Øyum. NO - Informasjon på enhetene Arbeidsmiljøundersøkelsen 2023.pptx

Bestille rom på Eksamenshuset i Sluppenvegen 14

Mappe:

Norsk

Denne siden er under arbeid - 13.09.23 Engelsk versjon: Booking room at the Exam house on Sluppenvegen 14

Planlegg undervisning med SALSA

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] SALSA kategoriene SALSA metodikken SALSA på 1-2-3 Forberedelser Steg 1 Steg 2 Steg 3 SALSA brettene SALSA gjør det selv-ressurser Kontakt oss English version: Plan your teaching with SALSA SALSA er en metodikk som hjelper deg å designe og videreutvikle undervisning. Metodikken kan gjennomføres i ulike format og støtter planlegging av undervisningsøkter, workshoper og hele emner. SALSA kan tilpasses ulike faser, deler eller spesifikke utfordringer i undervisningen, og kan også benyttes i planlegging på studieprogramnivå. SALSA akronymet er en sammenstilling av begrepene StudentAktiv – Likeverdig – Synkron – Asynkron og representerer noen viktige faktorer man må ta hensyn til når man planlegger undervisning. SALSA metodikken er utviklet ved Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester ved NTNU. SALSA kategoriene SALSA rammeverket består av fem kategorier som beskriver konteksten rundt læringsaktivitetene: SALSA Fellesskap (Community) er læringsaktiviteter som tilrettelegger for at studenter kan bli kjent og ha mulighet til å etablere relasjoner med hverandre. Eksempler på læringsaktiviteter SALSA Gruppearbeid (Group work) er læringsaktiviteter der to eller flere studenter kan utforske og lære sammen. Eksempler på læringsaktiviteter SALSA Ferdighetstrening (Skills practice) er læringsaktiviteter som gir studentene mulighet for autentisk trening og utvikling av praktiske ferdigheter. Eksempler på læringsaktiviteter SALSA Individuelt (Individual) er læringsaktiviteter er knyttet til selvstendig arbeid innenfor den personlige læringsarenaen. Eksempler på læringsaktiviteter SALSA Plenum (Plenary) er læringsaktiviteter som foregår ved å dele informasjon i en én-til-mange-situasjon. Eksempler på læringsaktiviteter SALSA metodikken SALSA henter inspirasjon fra en rekke ulike tilnærminger til undervisningsplanlegging, og baserer seg på prinsippet om meningsskapende samsvar (constructive alignment), som understreker gjensidig sammenheng mellom læringsmål samt lærings- og vurderingsaktiviteter. SALSA på 1-2-3 Forberedelser Vi anbefaler å innhente nødvendig informasjon for planleggingen i forkant av deltakelse på en SALSA workshop. Dette kan f.eks. være oversikt over: studentenes ønskede ferdigheter, kunnskap og kompetanselæringsutbyttebeskrivelserulike lærings- og vurderingsaktiviteterannen relevant informasjon Steg 1 Det første steget tar for seg nøkkelinformasjon og læringsutbyttebeskrivelser. Det er også tatt med en refleksjonsoppgave for å øke bevisstheten over hva man ønsker at studentene skal sitte igjen med etter gjennomføring. Steg 2 I neste trinn brukes aktivitetskortene til å planlegge et utvalg lærings- og vurderings-aktiviteter. Kortene har ulike felter for utfylling; bl.a. tidsomfang, vurdering, notater m.m. Steg 3 I tredje og siste trinn utføres en evaluering av sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelser og utvalgte lærings- og vurderingsaktiviteter. Deretter lages en oppfølgingsplan. SALSA brettene SALSA brettene er tilgjengelig i analog og digital variant med aktivitetskort for hver av de fem SALSA kategoriene. Fargene på aktivitetskortene gir god visuell oversikt over variasjon i læringsaktiviteter, som er et viktig aspekt knyttet til god didaktisk praksis. SALSA brettene kan brukes til planlegging og videreutvikling av undervisning, og kan også være et godt utgangspunkt for diskusjon i referansegrupper. SALSA brettene finnes både i papir- og i digitalt format. Papirversjonen passer godt til å gi oversikt over eksisterende undervisning, og egner seg godt til å arbeide taktilt sammen med andre, slik at man får et godt felles overblikk. For førstegangsbrukere anbefaler vi gjerne å bli kjent med SALSA metodikken gjennom å delta på en av våre workshoper, der man kan prøve ut metodikken. Det digitale SALSA brettet er tilgjengelig i en Excel-fil (20x20 felt) og har tilsvarende oppsett som papirbrettet. Også her får man tilgang til alle 3 stegene i en samlet digital arbeidsflate. Dette gir et godt utgangspunkt for å arbeide systematisk med utvikling av undervisningsdesign over tid. SALSA gjør det selv-ressurser Lenke til digitalt SALSA brett (nn, bm, eng)Lenke til SALSA-ressurser til fysisk arbeidsverksted.Sjekk også ut SALSA læringsaktivitetsbank (learning activity repository), en ressurs for deling av læringsaktiviteter sortert etter de fem SALSA kategoriene. Her kan man hente inspirasjon til egen planlegging av undervisning, dele egne aktiviteter og erfaringer, samt diskutere med andre. Bruk denne lenken: https://discourse.it.ntnu.no/ Kontakt oss Er du interessert i å prøve ut SALSA?Eller har du andre spørsmål til oss?Ta gjerne kontakt med oss i Enhet for læring og teknologi i NTNU Hjelp. Last ned PDF-dokumentasjon av automatiseringen i SALSA brettet

Vedlegg lagt til av Ole Kristen Solbjørg. SALSA board - Dokumentasjon på automatisering (1).pdf

Psykologtjeneste for ansatte

Mappe:

Norsk

Her finner medarbeidere og ledere informasjon om NTNUs avtale med ekstern psykolog eller veileder. English version - Psychologist service for employees Temaside om Helse, miljø og sikkerhet | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Slik går du fram som ansatt hvis du vil snakke med psykolog Dette skal leder gjøre når oppfølging hos psykolog er innvilget Kontakt NTNU har avtale med to spesifikke tilbydere av psykologtjenester for bistand til alle ansatte med behov for oppfølging hos psykolog på grunn av arbeidsrelaterte plager. Ansatte kan få dekket individuell behandling eller veiledning i inntil 10 timer og to timer administrasjon for lettere psykiske helseplager og/eller reaksjoner samt stressrelaterte plager. Tilbudet forutsetter at plagene er arbeidsrelaterte og at leder beslutter at enheten har mulighet til å dekke kostnadene. Arbeidsrelaterte plager er plager som har sin årsak i arbeidet, påvirkes av arbeidet eller påvirker arbeidsevnen. Leder vurderer i hvert enkelt tilfelle om enheten har mulighet til å dekke kostnadene for oppfølging hos psykolog. Målet er å forebygge sykefravær og/eller bidra til at den ansatte kommer tilbake til arbeidet. Leder, psykologtjenesten og NTNUs bedriftshelsetjeneste (BHT) har taushetsplikt og ivaretar den ansattes personvern. Hvis leder er usikker på om det er oppfølging hos psykolog som er hensiktsmessig for den ansatte, kan man be om en vurdering fra BHT. Dette kan være rådgivning til leder via telefon eller en konsultasjon for den ansatte hos BHT. Slik går du fram som ansatt hvis du vil snakke med psykolog Kontakt din leder for en samtale om situasjonen. Du kan også kontakte BHT for råd og veiledning hvis du er usikker på hva du har behov for.Hvis leder har mulighet til å dekke utgiftene til behandling, bestiller leder tjenesten gjennom bestillingsskjemaet på Innsida og du får en kopi av innkjøpsordren. Du kontakter selv psykologtjenesten for timebestilling. Ta med kopi av innkjøpsordren til første avtale hos psykologtjenesten. I første samtale kartlegges din situasjon slik at du kan få best mulig behandling. Hvis psykologtjenesten kan hjelpe deg, inngår dere avtale om behandling.Du gir selv beskjed til din leder når samtalene hos psykologtjenesten er avsluttet.Dersom du ikke møter til avtalt time hos psykologtjenesten uten å ha avbestilt to dager i forveien, må du selv betale for den ubenyttede timen. Dette skal leder gjøre når oppfølging hos psykolog er innvilget Leder bestiller tjenesten gjennom bestillingsskjemaet på Innsida. Beskrivelsen i bestillingen skal være "psykologtjeneste inntil 10 timer + 2 timer administrasjon". Viktig: Ikke oppgi den ansattes navn. Kopi av innkjøpsordren sendes tilbake til leder, som sender denne videre til den ansatte. Arbeidstaker bestiller selv time hos psykologtjenesten og tar med kopi av innkjøpsordren til første timeavtale. Dersom det er behov for samtaler utover det avtalte antall timer, må det avtales med deg som leder i forkant av gjennomføring av disse.Psykologtjenesten fakturerer arbeidsgiver månedlig. Kontakt Trondheim: Unicare Coperio (bestillingsskjema), eller Unicare Coperio telefon 73 92 92 30.Gjøvik: Salutis Psykologi. Send rekvisisjon fra arbeidsgiver til post@salutis-psykologi.no. Du kan finne time selv på www.salutis-psykologi.no ("finn time").Ålesund: Vi jobber med å finne lokal tjeneste. Inntil videre kan ansatte i Ålesund få digitalt tilbud via Unicare Coperio eller Salutis, se kontaktinformasjon over.Bedriftshelsetjenesten

Vedlegg lagt til av André Sylte. Eksempel på kjøp av psykologtjenester - Innkjøpsordre - NTNU.pdf

Arrangementer og samlinger under Covid-19

Mappe:

Norsk

De fleste smittevernregler ved NTNU er nå fjernet. Se for øvrig Retningslinjer for oppmøte og besøk på campus.

Vedlegg lagt til av Migrert. Egenerklæring aktivitet - arrangement på campus (3).docx

Gjestetjenesten - veiledning

Mappe:

Norsk

I denne veiledning finner verter/bestillere informasjon om hvordan redigere og endre i Gjestetjenesten. Det må foreligge en godkjent tilgangsavtale før en gjest kan registreres i Gjesteløsningen. Gjester: Se egen veiledning for gjester. Innholdsfortegnelse [-] Logg inn i Gjestetjenesten Register ny gjest Legg til rolle og periode Lagre skjema Godkjenn ventende gjester Se liste over godkjente gjester Rediger godkjente gjester Endre rolle Se sendte invitasjoner Sjekk gjestens legitimasjon Logg inn i Gjestetjenesten  Logg på Gjestetjenesten og trykk Verter Register ny gjest Trykk på Registrer ny gjest: Søk opp om gjesten allerede er registrert. Det kan være lurt å sjekke om e-postadressen eller fødselsnummer gir treff på person. Du kan også søke på navn, men være oppmerksom på at listen viser max 20 treff. Trykk på den blå knappen Registrer ny gjest nede i venstre hjørne Fyll inn gjestens fornavn, etternavn og e-post Legg til rolle og periode Velg gjesterolle og organisasjon Definer perioden personen skal være gjest Trykk på Neste Lagre skjema Se over informasjonen i skjema. Rett opp feil ved å trykke på Tilbake Fullfør registeringen ved å trykke på Lagre. Godkjenn ventende gjester Gjesten som har brukt manuell registrering, må du som vert godkjenne. Det gjør du slik: VelgGjester som venter på godkjenning Finn gjester med status Trenger godkjenning Trykk på Detaljer Klikk på Bekreftfor å bekrefte og opprette gjestekontoen. Se liste over godkjente gjester Velg Godkjente gjester i hovedmenyen Listen viser godkjente gjester, med status AktivellerUtgått. Rediger godkjente gjester Finn gjesten du vil redigere, trykk på Detaljer VelgSend for å sende invitasjonen på nytt. Velg Kanseller for å kansellere invitasjonen.Velg Tilbake for å komme til hovedmenyen.Velg Legg til rolle for å endre gjestens rettigheter Du kan i den øverste delen klikke Send for å sende invitasjonen på nytt, eller Kanseller for å kansellere invitasjonen.I den nederste delen kan du klikke Legg til rolle.Dersom du vil tilbake til hovedmenyen klikker du Tilbake. Endre rolle Velg Legg til rolle for å endre gjestens rettigheter Fyll inn ny informasjon Trykk Lagre Gå ut av redigeringen ved å velge Tilbake. Se sendte invitasjoner Velg Sendte invitasjoner i hovedmenyen Gjester har status Venter på gjest til de har svart på invitasjonen Godkjente gjester har vurdert om de skal være søkbare. De har også forpliktet seg til å følge NTNUs etiske retningslinjer og universitetets politikk for informasjonsikkerhet. Sjekk gjestens legitimasjon Sjekk av gjestens legitimasjon stemmer med det som er registrert i systemet. Verifiseringen gjøres ved fysisk oppmøte eller ved å visuelt se person og ID sammen. Internasjonale gjester, som ikke kan bruke ID-porten, må oppgi passnummer, for å legitimere seg. Sammenlign at gjestens ID-papir er likt som nummet i Gjestetjenesten. Steget er viktig for å unngå identitetsforvekslinger.

Vedlegg lagt til av Carl Christian Storvold. Gjestetjenesten - veiledning -Gjester som venter på godkjenning.png

Viser 961 - 980.

• ← Første
• Forrige
• Flere