Wikier

Prosedyre for arbeid med røntgenapparat

Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | HMS temaside


Dette er en prosedyre som beskriver ansvar, roller og utførelse av arbeid med røntgenapparat ved NTNU 

English version -  (to be updated)

Formål

Formålet med denne prosedyren er å sikre riktig bruk av røntgenapparat, samt sikre at strålevernarbeidet ved NTNU er i henhold til myndighetskrav og ivaretar sikkerheten for ansatte, studenter og andre ved NTNU.

Omfang og forankring

Prosedyren gjelder alle enheter, ansatte og studenter ved enheter som bruker strålekilder tilhørende NTNU. Prosedyren er et tiltak for å redusere risikoen ved arbeid med røntgenapparat.

Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder med styrende for denne prosedyren.

Definisjon

Røntgenstråler

Røntgenstråler er elektromagnetiske bølger (stråler) med høy energi som kan trenge gjennom ulike materialer. Strålingen opphører øyeblikkelig når strømmen blir slått av røntgenapparatet.

Røntgenapparat med åpen strålegang

Røntgenapparat med strålegang i friluft. Ved uhell kan man bli eksponert for røntgenstråling.

Røntgenapparat med lukket strålegang

Strålegangen er innebygd i instrumentet. Maksimalt tillatt stråling utenfor instrumentet er på 5µSv/t. Innbyggingen skal ha sikkerhetsbryter slik at kilden automatisk blir slått av hvis deler av instrumentet blir åpnet.

Kontrollert område

Enheten skal klassifisere arbeidsplassen som kontrollert område hvis ansatte kan bli utsatt for stråledoser større enn 6 mSv/år, eller hvis dosen til hendene kan overstige 150 mSv/år. Kontrollert område skal være fysisk avgrenset, eventuelt på annen måte tydelig avmerket hvis det ikke er mulig med fysisk avgrensning.

Overvåket område

Enheten skal klassifisere arbeidsplassen som overvåket område hvis ansatte kan bli utsatt for stråledoser som overstiger 1 mSv/år, eller hvis dosen til hendene kan overstige 50 mSv/år.

Ansvar

Linjeleder

Linjeleder har overordnet ansvar for forsvarlig strålevern ved enheten, og skal ivareta oppgaver beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.

Linjeleder skal sørge for at det finnes faglig ansvarlige og evt. instrumentansvarlige for enhetens røntgenapparat, evt inneha denne rollen selv. 

Fremgangsmåte for arbeid med røntgenapparat

Lokal strålevernskoordinator

Lokal strålevernkoordinator skal minimum ivareta oppgaver som er beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.

Lokal strålevernkoordinator skal også sørge for at sikkerhetskopi av skjema/liste over autoriserte brukere og dokumentasjon for siste års aktivitet med røntgenapparat, blir lagret på slutten av året. Sikkerhetskopi skal lagres ved enheten i 10 år. 

Faglig ansvarlig

Faglig ansvarlig for røntgenapparat skal minimun ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.

Faglig ansvarlig skal i tillegg ved bruk av røntgenapparat sørge for:

Før enheten går til anskaffelse av røntgenapparat:

  • Vurdere om det er hensiktsmessig med en instrumentansvarlig person. Hvis faglig ansvarlig ikke oppnevner instrumentansvarlig når enheten planlegger å kjøpe et nytt røntgenapparat, har faglig ansvarlig selv ansvar for punktene som er ført opp under kapitlet Instrumentansvarlig.
  • Informere lokal strålevernkoordinator. Lokal strålevernkoordinator skal ha melding ved alle nyanskaffelser, flytting og avhending av røntgenapparat.

Før installasjon og bruk av røntgenapparat:

  • Gjennomføre risikovurdering som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.
  • Påse at alle røntgenapparat har tilstrekkelig merking og skilting, nøkkel/kodelås, varsellys og lignende.
  • Informere utenforstående personer på arbeidsplassen (renholdspersonell, håndverkere og andre) om røntgenapparatets viktigste egenskaper og faremomenter, renholdsrutiner, betydningen av varselskilt og eventuelle varsellys, kontaktinformasjon med mer.
  • Iverksette og dokumentere tekniske tiltak som forhindrer eksponering for ioniserende stråling utover dosegrensene. For eksempel skal åpne stråleganger skjermes mest mulig med pleksiglass, blyskjermer, blygardin og tilsvarende.
  • Sikre røntgenapparat og røntgenkilder mot tyveri, sabotasje, brann og vannskade.

Ved bruk av røntgenapparat sørge for å:

  • Gjennomføre regelmessige kontrollmålinger.
  • Vurdere behovet for persondosimeter i samarbeid med lokal strålevernkoordinator.
  • Minimere oppholdstid ved strålekilden.
  • Vurdere om brukere har tilstrekkelig kompetanse til å fungere som autoriserte brukere av aktuelle strålekilder. Dette skal dokumenteres i eget skjema/liste i røntgenapparatets loggbok. Ved årsslutt: Send kopi av skjemaet/listen og dokumentasjon for siste års aktivitet av røntgenapparat med åpen strålegang til lokal strålevernkoordinator.
  • Forsikre seg om at alle tilstedeværende ved forsøk/demonstrasjoner har forstått faremomenter ved røntgenapparatet og opptrer i henhold til dette. Ved demonstrasjoner for spesielle grupper, for eksempel barn, er oppfølging av sikkerhetstiltak særskilt viktig. Om mulig skal demonstrasjoner for slike grupper gjøres med røntgenapparatet avskrudd.

Instrumentansvarlig

Instrumentansvarlig for røntgenapparat skal minimum ivareta oppgaver som beskrevet i Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder.

Instrumentansvarlig har ansvar for apparatur, strålevern og brukeropplæring på aktuelle røntgenkilder. Etter avtale med instrumentansvarlig kan driftsoperatør/teknisk personell gi brukeropplæring, drifte røntgenapparatet og organisere service. I samarbeid med instrumentansvarlig, kan personer som ikke er autoriserte brukere på røntgenapparat, få utført målinger.

Autorisert bruker

Autoriserte brukere skal ha tilstrekkelig kompetanse til at brukeren selvstendig kan vurdere og bruke røntgenapparatet på sikker måte. Tilstrekkelig kompetanse betyr: Instrumentspesifikk kunnskap om oppstartsprosedyrer, instrumentinnstillinger, sikkerhetsanordninger, avstengning, eventuelle nødprosedyrer, innhold i informasjonsperm, eventuelle strålingsmålinger mer mer.

Dokumentasjon

Informasjonsperm

Hvert røntgenapparat skal ha en informasjonsperm med minimum følgende informasjon:

Data om apparaturen, som:

  • fabrikat, modell, alder, eier, serienummer
  • strømstyrker [mA], maksimum toppspenning [kV]
  • forskriftsmessig merking
  • justeringsområde (maksimum, minimum) for utgangseffekt/energi

Generell informasjon

Instruks for brukere

Driftsinstruks for praktisk bruk, sikkerhetsforholdsregler, loggføring, avlåsing, eventuell bruk av strålingsmonitor med mer.

Nødprosedyrer

Loggbok

Hvert røntgenapparat skal ha loggbok med:

  • Navn på alle brukere, dato, type arbeid og arbeidets varighet. Dette inkluderer liste over autoriserte brukere, og i hvilket tidsrom de har vært autoriserte brukere.
  • Servicearbeid og vesentlige endringer i instrumentoppsett.
  • Utførte strålingsmålinger.

Sikkerhet og tekniske krav

Merking og skilting

Monter standard varselskilt med symbol for ioniserende stråling på alle dører inn til rom med røntgenapparat, eller til områder med røntgenapparat. Sett også opp romkort. Hvis arbeidsplassen blir klassifisert som kontrollert område eller overvåket område, skal dette merkes på døra, eller ved inngangen til området med røntgenapparat. Det skal også stå forklaring på hva begrepene betyr.

Strålegivende kilde på alle typer røntgenapparat skal være merket med standard varselskilt med symbol for ioniserende stråling. Merkingen skal være på norsk. Samme informasjon gis på andre språk hvis det er behov for det.

Nøkkel eller elektronisk lås på røntgenapparat

Røntgenapparat skal ikke kunne startes uten nøkkel eller kode. For apparat med nøkkelfunksjon: Ta ut nøkkelen og gjør den utilgjengelig for uvedkommende når apparatet ikke er i bruk. Elektronisk lås med brukernavn og passord for oppstart kan også benyttes.

Adgang til laboratorier

Begrens adgangen til rom med røntgenkilder mest mulig. Rommene skal kun være tilgjengelig for de som har legitimt behov for tilgang. Hold dørene låst når ingen er til stede.

Instrumentsikring

Enkelte røntgenapparat vil ha strålekilden kontinuerlig på. Det er på grunn av lang oppstartstid for apparatet og for å forlenge strålekildens levetid. Ved NTNU gjelder dette for enkelte røntgendiffraktometre. Adgangsbegrensning – som nevnt i forrige avsnitt – vil da være tilstrekkelig sikring. Røntgenapparat med kontinuerlig påskrudd strålekilde skal være utstyrt med system som skrur av apparatet hvis brukeren ved en feil kommer borti instrumentet og/eller slår av kjølesystemet.

Kontrollmålinger

Mål stråledose til nære omgivelser (utenom direktestrålen) rutinemessig minst en gang årlig, etter service og etter vesentlige endringer i instrumentoppsett. Noter resultatene i instrumentets loggbok.

Bruk strålingsmonitor tilpasset strålingens egenskaper. Kontakt lokal eller sentral strålevernkoordinator for å få utført slike målinger.

Dosimetri

strålevernforskriften § 33 settes det krav til at alle yrkeseksponerte i kategori A og yrkeseksponerte i kategori B som kan få effektiv dose over 1 mSv/år, skal få fastlagt sin individuelle stråleeksponering. Fastlegging av stråleeksponeringen kan gjøres ved individuelle målinger som utføres ved bruk av persondosimeter, eller baseres på individuelle doseberegninger. 

Arbeidstakere som bruker røntgenapparat kan være pålagt å bære personlig dosimeter. Studenter som utfører praktisk arbeid i studiet (for eksempel i laboratorium eller i praksis i en virksomhet), anses som arbeidstakere (mer om dette her) og skal dermed også bære persondosimetre i situasjoner der det er nødvendig. NTNU administrerer persondosimetre til studenter som skal ut i praksis.

Dosimeter kan sløyfes hvis:

  • Effektiv strålingsdose for en person estimeres til mindre enn 1 mSv/år, basert på doseratemålinger, reelt bruksmønster og uten vesentlig risiko for eksponering nær direktestrålen.
  • Det er årlige kontrollmålinger for lekkasjestråling, etter ulike typer servicearbeid og etter hver vesentlige endring i instrumentoppsett.

Hver enkelt bruker av røntgenapparat skal risikovurdere sitt arbeid med røntgenapparatet. Dette inkluderer å vurdere behov for bruk av stråledosimeter. Lokal strålevernkoordinator administrerer vanligvis dosimetertjenesten.

Resultat av dosimetermålinger samles i Nasjonalt yrkesdoseregister hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.NTNU sine leverandører av dosimetritjenester legger inn opplysningene i registeret. Ansatte/studenter som har jobbet med dosimeter og NTNUs strålevernkoordinatorer kan logge inn i registeret via ID-porten. Formålet med registeret er at det skal gi en samlet oversikt over doser fra ioniserende stråling til arbeidstakere i Norge, uavhengig av om en arbeidstaker har hatt ulike arbeidsgivere. 

Dersom doser estimeres skal resultatene gis skriftlig til brukeren og til sentral strålevernkoordinator. Informasjonen må gis minst årlig (i forbindelse med årsrapportering), og kan sendes elektronisk. NB: Dette er personlige opplysninger og skal behandles etter §13 i Offentleglova. Sentral strålevernkoordinator sørger for at resultatene også registreres i brukernes journal hos bedriftshelsetjenesten. På grunn av dette må navn og fødselsnummer på brukere rapporteres sammen med dose-estimatene.

Eksponeringsregister

Arbeid med ioniserende stråling kan medføre krav om eksponeringsregister. Gå til egen side Eksponeringsregister for å se hvilke handlinger som kreves. Selve registeret finner du via stoffkartoteket:  Logg på stoffkartoteket, trykk på "Administrasjon" i venstre meny og velg "Eksponering".

Kontakt

Relaterte dokumenter

Relaterte verktøy

Om prosedyren

Type dokumentProsedyre
Forvaltes avHMS-seksjonen
Godkjent avHMS-sjef, 10.09.2021
Sist revidert
Neste gjennomgangPlanlagt gjennomført september 2022