ChatGPT (eller liknende)

Det er ikke tillat å bruke ChatGPT på skoleeksamener, derimot er det lov å bruke ChatGPT eller liknende verktøy i vurderingsformer hvor alle hjelpemidler er tillatt, som for eksempel masteroppgaver.

Merk: Som med andre hjelpemidler så må det komme frem tydelig at du har brukt ChatGPT og på hvilken måte. For eksempel ved en setning som forklarer hvordan ChatGPT er brukt, prompten(e) du har brukt, og en referanse.

Eksempel: «ChatGPT [referanse] er brukt for å genere utkast til programkoden brukt i…» eller «Teksten i denne seksjonen er generert av ChatGPT [referanse] og bearbeidet av forfatteren…».

Akkurat hvordan referansen i bibliografien skal se ut er gjenstand for en pågående diskusjon, men mange anbefaler at det refereres til som personlig kommunikasjon helst med informasjon om innputten brukt for ChatGPT enten i teksten eller referansen. Se https://guides.library.uq.edu.au/referencing/chatgpt-and-generative-ai-tools for eksempler.

Du kan ikke få ChatGPT til å generere hele eller deler av besvarelsen eller oppgaven og levere den inn som din egen.

Bærekraft

Fra skoleåret 2023/2024 må alle prosjekt- og masteroppgaver reflektere over oppgavens bærekraftsrelevans. Fra emner på nett:

I oppgaven skal det reflekteres over oppgavens bærekraftsrelevans med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål.

Som hjelp til å reflektere rundt bærekraftsaspekter ved prosjektet så går det an å ta utgangpunkt i bærekraftbevissthetsrammeverk SusAF – The Sustainability Awareness Framework[1].

Vær obs på at refleksjonen må kobles til FNs bærekraftsmål.

Bruk av figurer og rettigheter

I prosjektoppgaver som du publiserer offentlig (for eksempel på nett) og masteroppgaven (som alltid publiseres offentlig på nett) kan det være problematisk å bruke figurer fra annet arbeid i egen oppgave, for eksempel grafer fra artikler, siden det er noen andre som eier rettighetene til figuren. Om du ønsker å bruke figurer fra noen andre sitt arbeid er det to alternativ:

1. Lag en liknende figur selv og referer til arbeidet hvor den originale figuren er publisert.
2. Undersøk rettigheter og eventuelt søk forlaget/forfatteren om tillatelse til å få bruke figuren eller bildet. Generelt bruker det å være informasjon eller en lenke på nettsiden for den aktuelle artikkelen om rettighetene. Her er noen vanlige tilfeller:

Open Access-journaler og -artikler

Figurer kan fritt gjenbrukes med henvisning med referanse til det originale arbeidet og en henvisning til Creative Commons lisensen som gir deg tillatelse til å bruke figuren. Om du har gjort endringer i figuren så må dette komme frem.

Eksempel: «Figur tatt fra [referanse] og brukt under Creative Commons CC-BY lisens.»

Ikke Open Access-journaler og -artikler

Figurer kan gjenbrukes med tillatelse fra utgiver og referanse til det originale arbeidet. Om du har gjort endringer i figuren så må dette komme frem.

Eksempel: «Figur tatt fra [referanse] og brukt med tillatelse.»

Fremgangsmåter for å skaffe tillatelse fra vanlige utgivere:

• IEEE-journaler - Trykk på ©-knappen øverst i nettversjonen av artikkelen. Se https://journals.ieeeauthorcenter.ieee.org/choose-a-publishing-agreement/avoid-infringement-upon-ieee-copyright/.
• Nature-Springer-journaler - Se på Rights and Permissions, enten rett under tittelen på artikkelen, nederst eller i verktøymenyen. Se https://www.nature.com/nature-portfolio/reprints-and-permissions/permissions-requests.
• Elsevier-journaler - Generelt må det søkes om rett til å bruke figuren, men fremgangsmåten kan variere mellom de spesifikke journaler. Se https://www.elsevier.com/about/policies/copyright/permissions for generell informasjon og https://www.stm-assoc.org/intellectual-property/permissions/permissions-guidelines/ for informasjon om spesifikke journaler.

Alle masteroppgaver publiseres offentlig og da må rettigheter innhentes.