Denne wikisiden er ment til bruk for ekstern kommunikasjon i forhold til de prosjektene som blir kjørt i faget.

Ingeniørfaglig systemtenkning er et fag som bruker problembasert læring (PBL). Dvs. at studentene utfordres i forhold til å sette seg inn i, definere og bidra i forhold til et aktuelt tema eller problem. Dette gjøres ihht. en forhåndsdefinert plan med ukentlige milepæler.

Her kan du lese fagbeskrivelse.

Følgende ferdigheter vektlegges

1. Teknisk gjennomføring. Hva er problemets egenart? Er det enkelt å beskrive problemet og organisere gjennomføringen eller er det vanskelig? Studentene får trening i å tenke igjennom dette. Problemet skal har koblinger til bransjen studentene skal ut i og problemstillingen skal være interessant også for bransjen. Dette skal være et holdepunkt for studentene for å analysere problemet og noe å tenke tilbake på når studentene skal ut i arbeidslivet.
2. Teamet. Hvordan er det å jobbe i team? Hva er hver enkelt student sin rolle i teamet? Hvilke erfaringer blir gjort? Det tilstrebes å få til en realistisk problemstilling der studentene for anledning til å reflektere over sin rolle og diskutere med sine medstudenter om hvordan denne rollen fungerer i gruppa. SPGR (se www.spgr.no) blir bruk som verktøy i denne prosessen.
3. Innsats og forståelse på nivå med tanke på usikkerhet ved rapportering og estimering er viktig. Studentene kvier seg for å gi fra seg tall når de ikke er sikker på om det de har gjort er riktig. Prosjektet gir studentene anledning til å reflektere over at det alltid er usikkerhet i prosjekter. Studentene får med seg et begrepsapparat som de kan ta med seg. Dette reflekterer innsats man gjør selv, hvilken informasjon man har gitt fra før og hva arbeidet er basert på.
4. Studentene får trening i å sette seg inn i en problemstilling, sette denne i en sammenheng og gjøre vurderinger selv samt å markedsføre løsningen de har kommet fram til. Ut i fra dette lager de en teknisk rapport, en plakat og et abstrakt. Prosjektproblemstillingene er laget i samarbeid med næringen, og søker å svare på spesifikke problemstillinger som næringen har bruk for å løse. Studentene får trening i å sette seg inn i et problem, tenke igjennom dette og ha en dialog med eksterne for så å levere et produkt, i form av en rapport, som de som er involvert skal kunne ha nytte av. Nytteverdien kan være enten prosess eller produktmessig.

Refleksjonsnotat for faget i forbindelse med gjennomføringen av faget i 2017: Viktigheten av virkelige og aktuelle prosjekter i PBL

Refleksjonsnotat for faget i forbindelse med gjennomføring av faget i 2016: Danning, ikke bare ut-danning

Hva som ble forelest innen de forskjellige temaene kunne variere, men ut fra en byggstudents perspektiv ble det laget et opplegg der hvordan det som forelest skulle kunne brukes og når i gjennomføringen. Det ble forelest i 2 timer de første ukene om ukens opplegg og gjennomføring samt at alle gruppene fikk personlig veiledning hver uke. Alt ble gjort av faglærer. Forelesningsnotater og videoer av forelesninger finnes.

Publisering som gir innsikt i selve gjennomføringen av faget og hva som er tankene bak ble laget. Denne publiseringen ble presentert på universitetet i Bogota i 2017. Utgangspunktet var altså «danning».

Konferansepaper fra 2017. "Awareness of the importance of social interaction as part of the Bildung developmental process at Bachelor Civil Engineering program." J. Tørset, E. Sjøvold and E. J. Holm, Konferanse i Colombia, IRSPBL 2017.

Veiledningsdokument TBYG3021 Ingeniørfaglig systemtenkning.

Det finnes ulike referanser til hvordan arbeidet til studentene har blitt brukt i næringsliv og forvaltning. Dette da oppgavene ble nøye vurdert som samfunnsnyttige og til grunnlag for refleksjon på forhånd. Studentene skulle utfordres til å måtte tenke og løfte blikket.

Prosjektene i Ingeniørfaglig systemtenkning

Dette faget er et 10 studiepoeng. Det antas at studentene i snitt legger inn ca. 250 timer på faget. Med omtrent 100 studenter hvert år tilsvarer dette 25 000 timer arbeid, noe som er en betydelig ressurs. Faget er et avsluttende fag der studentene skal bli mer forberedt på yrkeslivet. Det er derfor ønskelig å få til et samarbeid med andre utenfor NTNU i forbindelse med disse prosjektene.

Faglærer ønsker derfor kontakt med eksterne som har ideer til samfunnsaktuelle, byggrelaterte problemstillinger. Det er også flott med refleksjoner rundt resultatet av studentenes arbeid, og hva man kan lære av eller bruke videre. Hvis noen har ideer og ønsker kan de ta kontakt med faglærer Universitetslektor Jomar Tørset. Denne nettsiden er opprettet for å være en kommunikasjonskanal med eksterne som bidrar i faget og som har interesse av at prosjektene blir realisert.

Oppstart for faget og prosjektene er 2. uka i januar. Prosjektene avsluttes første uka i mars. Gruppene har i overgangen januar/februar satt seg inn i problemstillingene og satt opp alternative løsninger og løsningsmetoder for prosjektene. I denne perioden av prosjektet det ønskelig med dialog med eksterne interessenter. Vennligst ta kontakt med faglærer faglærer Universitetslektor Jomar Tørset dersom du/dere ønsker mer informasjon om prosjektene.

Oppgaver 2021

Onsdag 3. mars:

1. Treteknisk senter – Selve bygget er i grove trekk definert. Lag et oppsett for at bygget skal «BREEM»-sertifiseres.
2. Treteknisk senter – Lillerønning vindusfabrikk utvikler en helautomatisk fabrikk i samarbeid med treteknisk senter på Støren.
3. Forvaltning Gangåsvatnet – Se på mulig utvidelse av Powels system slik at det innbefatter en total overvåking av naturen. Systemet overvåker naturen, gjør varslinger og foreslår tiltak.
4. Se på hvordan tradisjonshåndverk i regionen skal implementeres i aktiviteten på treteknisk senter. Ta utgangspunkt i aktiviteten i «Prestegaardslåna» på Melhus.
5. Søke penger til Øysand friluftsområde i.h.h.t. ideen som ble definert forrige år
6. Buvikstranda case for bygg i ulendt terreng. Husene skal bygges med droner og helikopter i kombinasjon. Se på utviklingen helikopter/droner og ha dialog med Airlift på dette.
7. Ferrx teknologi. Gruppa skal se på undervisningsopplegg for bruk av teknologien på treteknisk senter. Teknologien er tilstandsovervåking av bærende konstruksjoner i stål. Bruk også muligheter som ligger i selve bygget da knutepunktene er i stål selv om bæresystemet skal være i tre.
8. Forslag til videre utvikling av Hofstad næringsområde. HUB for industri generelt. Spesielt …. Se spesielt på gjensidig nytte på industri og næringsbygg.

Torsdag 4. mars:

1. «Nye Thams havn» - ny industrihavn i Orkdalsfjorden – Videre utvikling av «Nye Thams Havn» i samarbeid med grunneier. Lag et utkast som diskusjonsunderlag i forhold til kontrakt med en entreprenør.
2. «NTNU Komposittsenter». Kompositt integrert i NTNU systemet. Videre utvikling i dialog med Vikingbase, NTNU og Norsk Komposittforbund. Hva er miljøpotensiale ved bruk av kompositt. Argumenter for Vikingbase som lokasjon for «NTNU komposittsenter».
3. Marinebyen - Trondheimsfjorden marine senter - et infrastrukturprosjekt som løser Trondheim havn, jernbane, infrastruktur til Fosen samt Sluppen som bydel. Ta utgangspunkt i at Nye Veier tar ansvar for dette prosjektet løsrevet fra parallelle organisasjoner som kommuner, fylker, jernbane og Statens vegvesen. CEEQUAL er tenkt brukt på dette prosjektet. Hvilke utfordringer medfører det?
4. «Powerbridge» - Fosenbrua. Lag underlag med forslag til arbeidspakker med innhold som kan brukes til dialog med NORWEA, Trønderenergi, Fosen kraft, Siemens, Enova, NTNU/Sintef, Bernt Skeie osv.
5. Aluminium – flytebru over Vinjefjorden
6. Sluppen som den nye bydelen og knutepunktet i Trondheim i sammenheng med Trondheimsfjorden marine senter og et smart ringveissystem i byen.
7. Testloop for Hyperloop blir en del av forankringssystemet på Fosenbrua. Ta utgangspunkt i at selve røret produseres på Technip FMC på Orkanger. Lag et utkast til forespørsel som kan være starten på et formelt samarbeid mellom Technip FMC og HyperNOR.
8. Testloop for Hyperloop på Campus NTNU innlemmes som et forslag til Rambøl som har fått oppdraget på Campus. Dette gjøres i samarbeid med HyperNOR.

Presentasjoner 2020

Onsdag 4. mars. Kommunesenteret Midtre Gauldal, Støren:

• Industri - treteknisk senter - Lys i bygget, produkter fra lokal industri (kortreist)
• Industri - treteknisk senter - Lyd i bygget - produkter fra lokal industri (kortreist)
• Forvaltning Gangåsvatnet - Fra studentprosjekter til forskningsprosjekt
• Forvaltning - Lag et system for forvaltning av fortidsminner i Norge
• Øysand som ligger mellom Trondheim, Melhus og Skaun kommune utvikles som knutepunkt fra Trondheim til retning kysten. Stikkord friluft, sykkel, løping, klatring, sunn infrastruktur
• Langs kysten - Buvikstranda case for bygg i ulendt terreng. Husene skal bygges med droner og helikopter i kombinasjon
• Industri - Digital tvilling Ferrx sin overåkningsmetode øker sikkerheten på konstruksjoner med mer nøyaktig metode for tilstand Industri.
• Delprodukt/BeWi nytt produksjonsanlegg

Torsdag 5. mars, Trondheim havn (Koteng eiendom) Skippergata 14, møterom 2:

• Ny industrihavn i Orkdalsfjorden - fjellhaller samt industri og boliger på sjøen. Vikigste stikkord – fjellhall.
• NTNU Kompostittsenter på Vikingbase. Kompositt intergrert i NTNU systemet. Er det langt til Vikingbase Rissa?
• Marinebyen - Trondheimsfjorden marine senter - et infrastrukturprosjekt som løser Trondheim havn, jernbane, infrastruktur til fosen samt Sluppen som bydel.
• Marinebyen - Fosenbrua Søknad til Enova for støtte til prosjektet. Fokuser på vindmøller - holde brua i ro – energi.
• Marinebyen - Miljøperspektivet. Se på hele prosjektet slik som det er diskutert tidligere og finn hvordan dette best kan utformes for å bli et positivt bidrag til miljøet.
• Marinebyen - Sluppen som den nye bydelen og knutepunktet i Trondheim.
• Industri Aluminium brukt lokalt. Miljøvennlig og kortreist. Se på Nerlandsbrua som eksempel.
• Industri - Hyperloop for transport av fisk til Europa. Standard kontainer samt oppbygging av infrastruktur rundt.

Oppgaver 2019

• Gruppe 01 Treteknisk senter - Flis som ressurs miljøvennlig isolasjon
• Gruppe 02 Treteknisk senter - Signalbygg på Støren Takkonstruksjon og gulvkonstruksjon
• Gruppe 03 Treteknisk senter - Signalbygg på Støren Øvrig materiell som kan lages i Tre i Gauldalsregionen
• Gruppe 04 Treteknisk senter - Signalbygg på Støren Vegger og bærekonstruksjon
• Gruppe 05 Industri - Namsosbanen-Hyperloop
• Gruppe 15 Langs kysten – Transport Trondheimsfjorden Kaianlegg - returlast autonome skip
• Gruppe 07 Langs kysten - Havn og oppdrett i Orkdalsfjorden
• Gruppe 08 NTNU Forskning på råstoffer og landanlegg for fisk Vikingbase fiskeoljefabrikk
• Gruppe 22 Industri - NTNU Fosen - Forskning på kompositter Vikingbase
• Gruppe 23 Industri - Delprodukt/BeWi nytt produksjonsanlegg
• Gruppe 21 Industri - Ferrx Jøssundbrua
• Gruppe 06 Forvaltning - Gangåsvatnet videreføring fra tidligere år
• Gruppe 16 Forvaltning - Fortidsminne Kinn kirke - Utforming av kontrakt i slike tilfeller
• Gruppe 19 Langs kysten - Buvikstranda ihht. Uddevalla gangvei
• Gruppe 17 Industri - Gang og sykkelbruer med tredekke erstattes med aluminum
• Gruppe 10 Marinebyen - Fosenbrua Overgang marinebyen – flytebru
• Gruppe 11 Marinebyen - Senketunnel fra flakk til Marinebyen
• Gruppe 12 Marinebyen - Fosenbrua Hvordan holde den i ro
• Gruppe 13 Marinebyen - Fosenbrua sammenlign stål med aluminium
• Gruppe 14 Marinebyen- Fosenbrua Vindmøller strukturintegritet
• Gruppe 18 Langs kysten - Bru i Kristiansund og Jøa installasjon og transportbestilling
• Gruppe 20 Langs kysten - Flomsikring av Øya i Trondheim
• Gruppe 09 Marinebyen - Ny Trondheim havn småbedrifter samles på Marinebyen

Oppgaver 2018

Persontrafikk i og inn/ut av Trondheim:

• Gruppe 1 - Knutepunkt ringvei Sluppen, ingen gjennomgangstrafikk til Sentrum. Kortidsparkering for biler. Togpassasjerer. Overgang sentrumsbusser.
• Gruppe 2 Togstasjon på Sluppen med som knutepunkt for persontrafikk
• Gruppe 3 Ny Stavne bru - indre ringvei
• Gruppe 4 Knutepunkt Trondheim Øst - ingen gjennomgangstrafikk til Sentrum.Lang- og kortidsparkering for biler. Overgangsmulighetet tog
• Gruppe 5 Trafikkknutepunkt - Stort parkeringsanlegg og system for persontrafikk, godstransport ved Torgaard , ny Togstasjon, store parkeringsmuligheter for busser og biler

Trondheim sør:

• Gruppe 6 "Slepplaft" som byggemetode medfører muligheter for å utnytte tremateriale som ikke har så høy kvalitet. Ta utgangspunkt i boligprosjekt på Singsås for Gauldal bygg.
• Gruppe 7 CO2-avtrykk fra Støren treindustri slik det produseres i dag med utgangspunkt i trematerialet som finnes i Gaudalen. Kan Støren trevareindustri gjøre mer for å bruke tre som materiale og for å bli mer kortreist og skape mer lokal verdiskapning?
• Gruppe 8 Lag plan/utforming av infrastruktur der droner tar over for nødetatene i Gauldalsregionen
• Gruppe 9 Drift og vedlikeholdsplan for Gangåsvatnet med klimaplan for Trondheim kommune som underlag
• Gruppe 10 Buvikstranda - lag plan med utgangspunkt i Norgeshus sitt konsept Moment. Dagens vei legges langs sjøen beholdes
• Gruppe 11 Bruk av Rennebubjelken og optimalisering av konsept for at den skal være mest mulig kortreist og passe for selvstendige snekkerlag i kombinasjon med kran. Ta utgangspunkt i boligprosjekt på Singsås. Gauldal bygg.
• Gruppe 12 Tunnel og tunnelåpning til "Marinebyen i Trondheimfjorden" fra undersjøisk tunnel som starter ved Sluppen (og Ila?)

Marinebyen i Trondheimsfjorden:

• Gruppe 13 Ansvarllig for "tomt" og Fundamentering av øya på "60 meters grunne" 600 meter fra land på Flakksiden - tilsvarende øya knyttet til Øresundbrua med utforming av åpning tunnel fra Sluppen.
• Gruppe 14 2000 boliger og fritidskaier / fasiliteter for Trondheim havn og næringsliv
• Gruppe 15 Subsea - lag et anlegg for OceanTech
• Gruppe 16 Lag Fosenbrua som en energikonstruksjon for bølger og strøm i form av bøyning av brua, turbin i leddene på konstruksjonen. Trønderenergi
• Gruppe 17 Lag Fosenbrua i serieproduserte flyteelementer til bruk moduler som er leddet med en lengde på 240 meter. Seilingshøyde 10 meter under modulene.
• Gruppe 18 Akvaponi - videreføring av fjorårets prosjekt.

Langs kysten/øvrig:

• Gruppe 19 Videreutvikling av Børsa havn inkludert fisketransport - kobling mot jernbane og 4 felts motorvei
• Gruppe 20 Vg har skrevet en del om manglende vedlikehold på bruer i Norge. Ferrx sin teknologi kan brukes til å logge lasthistorien til disse bruene. Demonstrer teknologien i laben og lag en beskrivelse av potensalet for teknologien for vedlikehold av bruer i Norge.
• Gruppe 21 Jøsenøya på Hitra vil bli viktig for laksetransport framover. Lag deres eget forslag til plan for hvordan denne øya bør være i forhold til laksetransport og logistikk. Autonome skip
• Gruppe 22 Det lages havn og effektiv transport av fisk ved bruk av fly på Kvernberget flyplass Kristiansund
• Gruppe 23 Vikingbase strategisk knutepunkt der sjø møter land produserer hydrogen fra vindmøller på Fosen som brukes av båttrafikken
• Gruppe 24 Jøa trenger bru. Spesifiser ei flytebru i standard flytedelelengder (leddet løsning) som som kan tenkes å bli serieprodusert i stål.

Oppgaver 2017

1. I byen - Knutepunkt Brattøra - Trondheim Nord
2. I byen - Knutepunkt Sluppen - Trondheim sør
3. I byen - Knutepunkt Trondheim Øst
4. I byen - Utvikling av Øya Trondheim med fokus på utvikling av uteområder. Inspirasjon Operaen i Oslo. Ta med fjorårets arbeid på Trondheim stadion
5. I byen - Buvik terrasse omdøpt til Buvikstranda
6. I byen - Droner står for 15 % av transport av folk i byen, varer har blitt stort - regler må etableres - infrastruktur endres
7. I byen - Hyperloop Trondheim Oslo
8. I byen - Godsterminal Trondheim sør
9. På landet - Hvordan skal Svalbard ta vare på og lage næring av erfaringer fra gruveindustrien nå når den blir lagt ned?
10. På landet - Transport gods fra ny Godterminal sør via jernbane til Gaulosen - tunnel fra Børsberga
11. På landet - Samle alle bil-deponi i omårdet Trondheim sør. Smart logistikk mot ny godsterminal Trondheim sør
12. På landet - Global oppvarming endrer vannkvaliteten i fiskevann(?) - Finn status og lag en plan for tiltak for framtida for Gangaasvatnet. Bl.a. Thelma biotel løsning kan brukes
13. På landet - Nytt badeanlegg i Orkdal kommune med bruk av søppel og bruk av printerteknologi (Tenk også ZEB)
14. På landet - Jernbanebru på Stjørdal Ferrx sin teknologi er anvendt offshore - bygg videre på fjorårets oppgave
15. På landet - Vikingbase, En arena for realisering av bærekraftig forskning og utvikling - det planlegges et bygg for denne aktiviteten
16. På landet - Vikingbase strategisk knutepunkt der sjø møter land
17. Marinebyen - Forskningssenter på Svalbard - konstruksjoner i sjøen is, vind, bølge og klima
18. Marinebyen midt i Trondheimsfjorden - havneanlegg og fasilitereing ihht. havnesjefens visjoner for Trondheimsfjorden
19. Marinebyen midt i Trondheimsfjorden - Boliger på sjøen type "Børsa Panorama", "Midlertidige boliger" og "kuleboliger" 2000 mennesker bor på sjøen
20. Marinebyen midt i Trondheimsfjorden - forskning havbruk - ingen utslipp i fjorden
21. Marinebyen midt i Trondheimsfjorden - subsea testsenter forskning (umbilicals, (flexible) riserere ROV styring ….)
22. Marinebyen midt i Trondheimsfjorden - bølger og vind forskning
23. Marinebyen midt i Trondheimsfjorden - Fosenbrua løsning fra andre verdenskrig
24. Marinebyen midt i Trondheimsfjorden - Bygg passasje for båter og olje og gasskonstruksjoner for Fosenbrua

Oppgaver 2016

1. Ny Godsterminal på Brattøra
2. Godsterminal på Orkanger
3. Jernbanering med godstransport til Orkanger Berkåk Orkanger Melhus
4. Finn status med gammelt Vann og avløpssystem i Trondheim ved bruk av Thema biotel teknologi
5. Bru over Trondheimsfjorden
6. Taubane på Svalbard - hvordan ta vare på byggemetode og landemerke
7. Campus NTNU Trondheim uavhengig forslag. Lager bybane for å binde NTNU sammen i stedet for å flytte Dragvoll
8. Ringvei i Trondheim Omkjøringsveien Gamle Trondheimsvei Ytre avlastningsvei
9. Mer effektiv kollektivtransport ved bruk av ringvei, egne bybusser som går i bestemte mønstre samt tilførsel
10. Bilfri Trondheim sentrum
11. Ny Sluppen bru som ringvei via omkjøringsveien
12. I stedet for å isolere ut jordvarmen blir nytt bygg utviklet med basis i erfaring fra tradisjonelt bygghåndtverk. Dette er et borettslag for familier med 20 boenheter plassert i Klæbu.
13. Vi bor på sjøen. Serieproduserte flytende boliger som er kuleformet bygget i stål (mest effektiv i forhold til energi) produsert etter inspirasjon fra bilindustrien. Trolla
14. Midlertidige bygg i stål på sjøen med kort byggetid plasseres i Trondheim. Olje og gass verksted har ledig kapasitet og kompetanse. Vi lager serieproduserte trivelige økogiske samfunn på havet
15. Flytende betongkonstruksjoner (inspirasjon Tjuvholmen, Oslo) utvikles et nytt byområde i Børsbergan med fokus på ressurser i havet, energi
16. Ulykke på Øysand (Trondheim bildeponering) Hvordan bør bygninger og anlegg være for å unngå slike ulykker?
17. Opprydding og riving av anlegg av området på Øysand Bildeponering
18. Optmalisering av anleggsprojekter for redusert klimaavtrykk, prosjekt E6 sør Tiller - Melhus
19. Potensiale og plan for bruk av Ferrex sitt verktøy på jernbaneverket sine stålkonstruksjoner og Status vegvesen sine brukonstruksjoner.
20. Vindpark på Gråkallen for mer robust strømforskyning i Trondheim. Dekker 20 000 hustander
21. Friidrettsbane Øya Anlegg med innendørsbane (inspirasjon Bislett stadion Oslo)
22. Marine Harvest på Frøya blir flyttet på land. Finn egnet sted og løsning
23. Trondheim havn med inspirasjon fra f.eks. bryggen i Bergen og rådhusplassen i Oslo. Hurtigruta får sitt beste stoppested på vei opp langst kysten.

Oppgaver 2015

1. Ny Godsterminal på Brattøra
2. Godsterminal på Orkanger
3. Jernbanering med godstransport til Orkanger Berkåk Orkanger Melhus
4. Finn status med gammelt Vann og avløpssystem i Trondheim ved bruk av Thema biotel teknologi
5. Bru over Trondheimsfjorden
6. Taubane på Svalbard - hvordan ta vare på byggemetode og landemerke
7. Campus NTNU Trondheim uavhengig forslag. Lager bybane for å binde NTNU sammen i stedet for å flytte Dragvoll
8. Ringvei i Trondheim Omkjøringsveien Gamle Trondheimsvei Ytre avlastningsvei
9. Mer effektiv kollektivtransport ved bruk av ringvei, egne bybusser som går i bestemte mønstre samt tilførsel
10. Bilfri Trondheim sentrum
11. Ny Sluppen bru som ringvei via omkjøringsveien
12. I stedet for å isolere ut jordvarmen blir nytt bygg utviklet med basis i erfaring fra tradisjonelt bygghåndtverk. Dette er et borettslag for familier med 20 boenheter plassert i Klæbu.
13. Vi bor på sjøen. Serieproduserte flytende boliger som er kuleformet bygget i stål (mest effektiv i forhold til energi) produsert etter inspirasjon fra bilindustrien. Trolla
14. Midlertidige bygg i stål på sjøen med kort byggetid plasseres i Trondheim. Olje og gass verksted har ledig kapasitet og kompetanse. Vi lager serieproduserte trivelige økogiske samfunn på havet
15. Flytende betongkonstruksjoner (inspirasjon Tjuvholmen, Oslo) utvikles et nytt byområde i Børsbergan med fokus på ressurser i havet, energi
16. Ulykke på Øysand (Trondheim bildeponering) Hvordan bør bygninger og anlegg være for å unngå slike ulykker?
17. Opprydding og riving av anlegg av området på Øysand Bildeponering
18. Optmalisering av anleggsprojekter for redusert klimaavtrykk, prosjekt E6 sør Tiller - Melhus
19. Potensiale og plan for bruk av Ferrex sitt verktøy på jernbaneverket sine stålkonstruksjoner og Status vegvesen sine brukonstruksjoner.
20. Vindpark på Gråkallen for mer robust strømforskyning i Trondheim. Dekker 20 000 hustander
21. Friidrettsbane Øya Anlegg med innendørsbane (inspirasjon Bislett stadion Oslo)
22. Marine Harvest på Frøya blir flyttet på land. Finn egnet sted og løsning
23. Trondheim havn med inspirasjon fra f.eks. bryggen i Bergen og rådhusplassen i Oslo. Hurtigruta får sitt beste stoppested på vei opp langst kysten.
24. Utvidelse av trikk til Heimdal