Hvis du har ankommet campus Gløshaugen med buss eller sykkel fra Midtbyen, har du sikkert gått forbi Gløshaugen Østre: den okergule midtkammerstua ved den østre gavlen til Hovedbygningen.

Gløshaugen Østre er en av NTNUs eldste bygninger. Huset ble bygd som sommerhus for kjøpmannen Halvor Jenssen i 1872. Det antas at huset er tegnet av arkitekten Heinrich Ernst Schirmer, som arbeidet med Nidarosdomen i den perioden Trondheim kommune eide huset fra 1901 og fram til NTH overtok som eier i 1957.

De ulike bruksområdene som huset har hatt, og menneskene som bodde der, gir oss noen glimt av NTNUs og Trondheims historie.

Gården Østre Gløshaugen

Lenge før det ble besluttet at Norges Tekniske Høgskole skulle legges til Trondheim, og at den nye høgskolen skulle legges til Gløshaugen, var Østre Gløshaugen en gård i Strinda kommune. Området hadde tilhørt Elgesetergodset på 1200-tallet, som i løpet av 1800-tallet ble oppstykket i mindre gårder.

Arealet som kjøpmann Halvor Jenssen kjøpte i 1872, var et resultat av en oppdeling gjort da fengselsbetjent O. Sommervoll solgte deler av sin gård i 1863 til avholdsmisjonær Nils Ylvisaker.

Den delen som Sommervold selv beholdte, lå nærmere Grensen, og navnet Sommervold er fremdeles i bruk i det området i dag.

Sommerhus for kjøpmann Halvor Jenssen

Halvor Jenssen var kjøpmann i en tid da Trondheim var i endring. Økning i dampskiptrafikk gjorde at flere mennesker reiste til og fra byen, og import av masseproduserte varer gjorde at flere hadde råd til å handle varer i Midtbyen.

Jenssen hadde en glass- og lampeforretning i Dronningens gate 14. Han var også medeier i et dampskipsselskap, og styremedlem (senere styreleder) i Trondheim mekaniske verksted (TMV).

Samtidig som Jenssen hadde fast bostedsadresse og drev selskapet sitt i Dronningens gate, skaffet han altså et landsted på Østre Gløshaugen i 1872. Det var fremdeles en del husdyrhold i midtbyen før 1880, og siden asfalt først kom rundt 1900, var gatene preget av søle, gjødsel og avfall.

Slike forhold bidro til at det var populært å ha landsteder for de i byen som hadde mulighet til det. Halvor Jenssen var gift med Sina Karethe, de fikk ingen barn.

NTH på Gløshaugen

I 1900 ble det besluttet at NTH skulle legges til Trondheim. Kommunen kjøpte gården Østre Gløshaugen av Halvor Jenssen i 1901, for å kunne stille området til disposisjon for høgskoleprosjektet.

Under oppføringen av de første NTH-bygningene var våningshuset Gløshaugen Østre kontor for byggekommiteen og bolig for kommiteens leder, arkitektprofessor Andreas Bugge.

Trondheim kommunes potetkontor

I 1918 ble Gløshaugen Østre tjenestebolig for Trondheim kommunes bygartner, Elisæus Trygstad. Elisæus Trygstad bodde sammen med kone og tre døtre i huset.

I kjølvannet av første verdenskrig var det mangel på flere varer i Trondheim, og kommunen iverksatte ulike tiltak for å øke matforsyninger.

Trygstad ledet «Trondheim kommunes potetkontor», som ga innbyggere som ikke hadde egen hage mulighet til å leie en parsell hvor de kunne dyrke egne poteter og grønnsaker. Fra Trygstads kontor på Gløshaugen kunne en få utdelt settepoteter, jord og gjødsel. Prosjektet hadde mange hundre søkere.

Trygstad brant for sitt yrke som gartner, og uttalte seg mye i media om hvor viktig nærheten til naturen var for byens befolkning. Han organiserte flere landbruks- og planteutstillinger og -konkurranser i Trondheim.

Trygstad la også de første detaljerte planene for Høgskoleparken på 1920-tallet.

Høgskolebokhandelen NTH

NTH overtok Gløshaugen Østre i 1957. En periode var det bokhandel i huset: I 1963 startet Tapir «Høgskolebokhandelen NTH». Bokhandelen i Gløshaugen Østre hadde en lun atmosfære, en kontrast til NTHs veldige murbygninger.

Tidligere hadde studentene fått kjøpt bøker og studiemateriell over disk i hovedbygningen, men tanken bak bokhandelen i Gløshaugen Østre var å lage et avslappet møtested med selvbetjening. Der fikk studentene kjøpt fagbøkene de trengte, men de kunne også drømme seg bort i en avdeling med skjønnlitteratur eller slå av en prat med bokhandleren.

På 1970-tallet flyttet selve bokhandelen til større lokaler i Gamle Kjemi, mens ledelsen i Tapir hadde kontorer i huset noe lenger.

Gløshaugen Østre i dag

Siden 1980-tallet er Gløshaugen Østre fast møtested for Gløshaugen akademiske klubb, og brukes ellers som møtelokale for NTNU. Etter en vannskade i 2010 ble det gjort en restaurering av huset, og både eksteriøret og interiøret i huset er i dag fredet.

Kilder

Christiansen, H. O., 1973. «Kommunalt initiativ og kommunalt arbeid» i Christiansen, H. O. (Red.), Trondheim bys historie. Supplementsbind: Trondheim i går og i dag: 1914-1964. Trondheim: Trondheim kommune, i kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag

Devik, O., 1960. N.T.H. femti år: Norges tekniske høgskoles virksomhet 1910-1960. Oslo: Teknisk ukeblad

Henmo, O., 1919. Aktieselskapet Trondheim mekaniske verksted 1843-1918. Trondheim: Aktietrykkeriet

Johansen, O. J., 1936. Den tusenårige by ved Nidelven: Trondheim fra Olav Tryggvason til Håkon VII. Trondheim: Aktietrykkeriet

Kaldal, I., 1997. Veit og gate: daglegliv i Midtbyen i Trondheim 1880-1950. Trondheim: Universitetsforlaget

Osnes, H., 1939. Strinda bygdebok: med illustrasjoner og karter. 1. Trondheim: Bygdebokkomitéen

Slottemo, H. G., 1996. Mellom velferd og lønnsomhet. Tapir 1921 – 1996. Tapir