Last ned veileder med mal (PDF, 297 KB)

Pedagogisk CV mal i Word (docx, 23 KB)

English version - Documentation of educational competence

Dokumentert utdanningsfaglig kompetanse er et gjennomgående krav for ansatte i undervisnings og forskningsstillinger og kunstneriske åremålsstillinger ved NTNU. Krav til utdanningsfaglig basiskompetanse må være oppfylt for å kunne søke ansettelse[1], overgang, opprykk og som merittert underviser. Ved ansettelser og opprykk ved NTNU brukes pedagogisk mappe som dokumentasjon. I den pedagogiske mappen dokumenterer søker sin kompetanse innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning, vurdering og veiledning[2].

Pedagogisk mappe

En pedagogisk mappe er en systematisk og samlet fremstilling av en undervisers pedagogiske og fagdidaktiske erfaring og praksis[3]. Dette kan omfatte både den kompetansen som er tilegnet gjennom kurs[4], og den kompetansen som er tilegnet via egen praksis[5] med undervisning og utvikling i egen undervisning, emner eller studieprogram.

En pedagogisk mappe skal inneholde dokumentasjon og refleksjon over egen pedagogisk praksis, utvikling og erfaring som underviser. Ved NTNU finnes det kompetansekrav for utdanningsfaglig basiskompetanse for stillinger som universitetslektor, førstelektor og førsteamanuensis. Stillingene dosent[6] og professor[7] har tilleggskrav. Den pedagogiske mappen skal vise hvordan personen oppfyller de aktuelle kravene for den stillingen det søkes til.

Denne veilederen gir en oversikt over overordnede tema som kan inkluderes i mappen. Dokumentasjon i den pedagogiske mappen bør gjenspeile for hvilke kompetanse- og fagområder og i hvilken sammenheng mappen skal brukes (f.eks. søknad på stilling eller personlig opprykk til professor). Det viktigste er å gi en oversiktlig og systematisk presentasjon av egen utdanningsfaglig kompetanse i henhold til kravene mappen skal vurderes opp mot. Det er også viktig å tenke leservennlighet for den sakkyndige komiteen.

Omfang av pedagogisk mappe

Omfanget av mappen vil avhenge både av omfanget av din utdanningsfaglige praksis[8], hvilken formell utdanningsfaglig kompetanse du allerede er tilkjent, og hvilke kompetansekrav mappen skal dokumentere. Det anbefales et omfang på 2000 – 4000 ord. Omfangetsom er angitt gjelder bare selve mappen. Litteraturliste og vedlegg, deriblant pedagogisk CV, kommer i tillegg. Hvis søker allerede har en pedagogisk mappe kan denne brukes dersom den dekker alle områdene som kreves.

Strukturering av pedagogisk mappe

Det er et krav at du reflekterer over og diskuterer egen pedagogisk praksis i din pedagogiske mappe. Det finnes flere måter å strukturere en pedagogisk mappe på, det viktigste er at den dekker punktene som etterspørres. I denne veilederen tar vi utgangspunkt i kriteriene for utdanningsfaglig kompetanse i NTNUs kompetansematrise.

1. Introduksjon

En kort introduksjonstekst som viser hvem du er, hvor du jobber og hva du underviser i. Vis til din pedagogiske CV[10] som legges ved som vedlegg og som blant annet gir en detaljert oversikt over undervisning, utviklingsprosjekt og veiledning. Skriv også i hvilken sammenheng og etter hvilke kompetansekrav mappen skal vurderes.

2. Utdanningsfaglig kompetanse

2.1 Fokus på studenters læring I denne delen av pedagogisk mappe skal det dokumenteres hvordan du har arbeidet for å legge til rette for studentenes læring gjennom læringsaktiviteter og vurderingsformer. Videre skal det vises hvordan du har arbeidet med å planlegge og gjennomføre undervisning med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser. Det bør framkomme hvorfor du har gjort det du har gjort og hva du har oppnådd for studentenes læring. Variasjon og omfang i undervisningen bør synliggjøres i samsvar med innholdet i din pedagogiske CV.

For dosent og professor er det i tillegg forventet kompetanse ut over planlegging og gjennomføring av undervisning, og at du har bred erfaring med veiledning. Dette vil si at mappen bør dokumentere en bredde med flere typer undervisningsaktiviteter, og vise et større repertoar av metoder for undervisning og at du har erfaring fra flere nivåer (bachelor, master, ph.d.).

2.2 En profesjonell utvikling som underviser

I denne delen av mappen skal det være fokus på utvikling av egen undervisning og utdanningsfaglig kompetanse over tid. Du skal vise hvordan du har prøvd ut og reflektert over undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i egen undervisning eller gjennom systematisk utviklingsarbeid og utdanningsledelse på emne- og studieprogramnivå. Det er viktig å reflektere over hvordan det er arbeidet med utvikling av egen undervisning over tid, og vise til hvordan undervisningspraksisen har utviklet seg. Videre kan det fokuseres på hvilke prinsipper, refleksjoner, praktiske erfaringer og eventuelle føringer som har vært sentrale for utviklingen.

Det er nødvendig at man under dette punktet reflekterer over, evaluerer og dokumenterer egen utvikling for å synliggjøre at det er egen undervisningspraksis som viser den kvalitative utviklingen over tid. Det må reflekteres over hvordan undervisningen er utviklet, og for eksempel hvilken betydning bruk av studentevalueringer har hatt for videreutvikling.

2.3 En utforskende tilnærming til undervisning

I denne delen skal det vektlegges hvilke prinsipper, refleksjoner og erfaringer som har vært sentrale for egen utvikling over tid. Noen velger å skrive kort om hva de mener er sentralt for studentenes læring, med forankring i relevant teori. Synliggjør at du kjenner til teorier, begreper og kunnskapsbaserte metoder for undervisning og læring innenfor eget fagområde. Slike teorier, begreper eller kunnskapsbaserte metoder forventes anvendt aktivt både ved beskrivelse og begrunnelse av egen undervisningspraksis.

For dosent og professor er det i tillegg forventet at du systematisk anvender anerkjente teorier[11], begreper og kunnskapsbaserte metoder innen det aktuelle fagområdet og at det er koblet til egen undervisningspraksis.

Kravet til en utforskende tilnærming til undervisning kan også gjenspeiles i andre deler av mappen, for eksempel ved at du bruker en modell for undervisningsplanlegging når du dokumenterer hvordan du jobber med planlegging av undervisning.

2.4 En kollegial holdning og praksis

En kollegial tilnærming til undervisning kan underbygges gjennom at du viser og reflekterer over ditt bidrag til kollegialt samarbeid, og hvordan det har ført til utvikling av undervisning. Dette kan være kollektive utviklingsprosesser knyttet til revisjon av emner og studieprogram, eller uformelle interaksjoner med kolleger knyttet til undervisning og veiledning. Her kan også utveksling av undervisnings- og læringsressurser med kollegaer både i eget fagmiljø, nasjonalt og internasjonalt vektlegges. I mappen må du vise til hvordan du har samarbeidet med kollegaer i undervisning, det være seg felles planlegging av emner, samundervisning, emnerevisjoner, etc. Fremhev hvordan dette samarbeidet har betydning for undervisning og studentenes læring.

For dosent og professor er det også viktig å få frem hvordan du er pådriver for og deltar aktivt i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap, i tillegg til hvordan du samarbeider med kollegaer rundt gjennomføring og utvikling av undervisningspraksiser.

3. Avslutning

Avslutt din pedagogiske mappe med å løfte blikket, der du oppsummerer din egen utdanningsfaglige kompetanse, setter den i en større kontekst og peker på hva du mener er mest sentralt. Pek også fremover, det vil si hvordan du planlegger videre utvikling av egen utdanningsfaglige kompetanse og hvilke konkrete ambisjoner du har for å bidra til videre.

4. Vedlegg

Vedlegg skal bestå av dokumentasjon som støtter opp under refleksjonsdelen og pedagogisk CV. Pedagogisk CV er obligatorisk vedlegg[12]. Vedleggene må være eksempler som viser dine kvalifikasjoner som underviser. Som et eksempel: dersom du legger ved en lang emneplan, er det nødvendig at emneplanen kommenteres i mappen; hvordan er det tenkt rundt utvikling av emnet og hva var ditt bidrag til utviklingen av emnet.

Mappen kan inneholde maksimalt 10 vedlegg. Det er viktig at vedleggene til mappen er knyttet til innholdet i den pedagogiske mappen. Sørg derfor for å tydeliggjøre sammenhengen mellom tekst og vedlegg, og henvis til vedleggene i mappens tekst.

Eksempler på vedlegg

Følgende liste er eksempler på vedlegg som kan dokumentere din utdanningsfaglige kompetanse. Merk at dette ikke er en uttømmende liste, det kan være andre type vedlegg som dokumenterer din utdanningsfaglig kompetanse bedre.

• Universitetspedagogisk utdanning. Godkjent utdanning som tilsvarer kravet om utdanningsfaglig basiskompetanse. Annen relevant utdanning eller kurs. Eksempler på dokumentasjon: Vitnemål, kursbevis, oppgaver eller rapporter fra slik utdanning.
• Erfaring og utvikling. Søkerens erfaringer med planlegging, gjennomføring og utvikling av egen undervisning. Arbeid med læringsformer og vurdering i emner og studieprogram. Eksempler på dokumentasjon: studentevalueringer, fagfellevurderinger, emnebeskrivelser, eksamensoppgaver, sensorveiledninger osv.som søkeren har vært ansvarlig for.
• Ledelse innen utdanningsområdet. Søkerens erfaringer fra komiteer, utvalg, nettverk, roller, stillinger, funksjoner o.l. som har med studier og undervisning å gjøre er relevant. Arbeid med studiekvalitet og bidrag til utvikling av undervisning av utdanning både på eget universitet og nasjonalt. Utvikling av emner og studieprogram, prosjekt som du har initiert, ledet eller medvirket i og som har hatt til hensikt å utvikle og forbedre utdanningskvalitet. Eksempler på dokumentasjon: Mandater og rollebeskrivelser, dokumentasjon på oppnådde resultater, utviklingsplaner, rapporter.
• Utvikling av læremidler. Dokumentasjonen bør fokusere på læremidler som er utviklet for å være til hjelp i studentenes læring. Eksempler på dokumentasjon: lærebøker, digitale og fysiske læringsressurser.
• Formidling av utdanningsfaglig kompetanse. Dokumentasjon kan være publikasjoner av pedagogisk eller fagdidaktisk karakter, eller gjesteforelesninger. Det kan også være bidrag på konferanser knyttet til utvikling av undervisning og utdanning. Eksempler på dokumentasjon: abstracts, postere, webinarer osv.

Sluttnoter

[1] Dersom man ikke har pedagogisk basiskompetanse og blir tilbudt stillingen, må man innen 2 år gjennomføre kurs i utdanningsfaglig 
basiskompetanse.

[2] NTNUs retningslinjer for vitenskapelige stillinger https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/NTNUs+retningslinje+for+vitenskapelige+stillinger

[3] Sandvoll, R., Borch, I. 6 Iversen, A. (2024). Pedagogisk mappe – hva, hvorfor og hvordan? I D.Husebø, L. Ferguson, O.R. Stalheim, I.C. 
Eriksen, R. Isaksen, A. Mavroudi and P.Walling (Red.), Det universitets- og høgskolepedagogiske vitenskapsområdet i Norge – fremvekst, 
grunnlagstenkning og «state of the art» (s. 395 -412). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/cdf.225.ch1.

[4] Utdanningsfaglig basiskompetanse utvikles som hovedregel gjennom NTNU Uniped sitt universitetspedagogiske, forskningsbaserte 
utviklingsprogram med et omfang tilsvarende 200 timer, i samspill med egen undervisningspraksis, eller tilsvarende fra andre institusjoner.
Dokumentert 100 timer PedUp eller liknende før 2019, godkjennes som tilsvarende utdanningsfaglig basiskompetanse.

[5] De som har vært ansatt ved NTNU siden før 2016 kan søke om å få vurdert sin utdanningsfaglige basiskompetanse gjennom «Midlertidig 
ordning for vurdering av utdanningsfaglig kompetanse (pdf)»

[6] I tillegg til de krav som stilles til utdanningsfaglig basiskompetanse i kap. 4.2 gjelder følgende krav ved ansettelse og opprykk til stilling 
som dosent: 1) Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid og høy grad av refleksjon over egen praksis, 2) bred erfaring 
med undervisning og utdanningsutvikling på ulike nivå og 3) omfattende erfaring med utdanningsledelse og deltakelse i fagfelleskap i 
høyere utdanning

[7] I tillegg til de krav som stilles til utdanningsfaglig basiskompetanse i kap. 4.2 gjelder følgende krav ved ansettelse og opprykk til stilling 
som professor: 1) Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid og høy grad av refleksjon over egen praksis, 2) bred erfaring 
med veiledning fortrinnsvis på master/ph.d.-nivå og 3) initiere, lede og/eller delta i utvikling av utdanningskvalitet i fagfelleskap

[8] Undervisning som begrep forstås som all aktivitet som bidrar til studenters læring. Det være seg planlegging, gjennomføring av ulike 
læringsaktiviteter, vurdering av studenter, evaluering og utvikling av undervisning. Veiledning inngår også som en del av dette arbeidet. 
Undervisning forstås med andre ord nokså bredt. Videre brukes begrepet “student” om alle personer som undervisningen er rettet mot. 

[9] NTNUs kompetansematrise - Kunnskapsbasen - NTNU

[10] Bruk mal for pedagogisk CV

[11] Bruk av utdanningsfaglig litteratur

[12] Se mal for pedagogisk CV