Hvilken hatt skal den ta på? Hvem skal den simulere, og hva kan den gjøre for deg med denne instruksen? En professor som forsker på ditt favorittfelt, med fokus på god tilbakemelding og sokratisk metode?

Hva skal den gjøre? Hva skal du gjøre? Hvordan skal dere gjøre det? I hvilken rekkefølge skal det gjøres?

For komplekse oppgaver kan det være nyttig med en prioritert liste eller en algoritmisk tilnærming.

Hvorfor trenger du hjelp? Er du på universitet eller i jobb? Skal du lære eller gjøre? Skal du være ferdig med dette i morgen, eller om et halvår og trenger bare små fremskritt? Handler det om å spare penger eller finne noe av høyest kvalitet?

Her kan du forklare generelle omstendigheter. Desto mer koherent kontekst du gir, desto større sannsynlighet er det for at den treffer på det du lurer på. Men pass på, her kan man også sende den på avveie hvis konteksten ikke er relevant for rolle, oppgave eller resultat.

Hvordan skal svaret du får se ut? Kort eller langt? Liste eller ren tekst og begrunnelse? Excel-fil eller tabell i chat? Hyperlenker, ISBN eller boktitler?

«Når jeg spør om noe fagrelatert [sett inn relevant fagfelt]: forklar det først kort, på en måte som en professor på et universitet ville gjort til noen på førsteåret i en bachelorgrad. Spør meg deretter veiledende spørsmål som fremmer dypere læring. Henvis til relevant kilder.»

Mange språkmodeller har en læringsmodus som er mulig å bruke, men med eksemplet over har du selv kontroll på føringene, og det vil dessuten være uavhengig av språkmodell. Tilpass det til deg selv og hvordan du lærer godt.

<ROLLE> Ta på deg rollen som organisasjonskonsulent. </ROLLE>

I tillegg til å være en overskrift så forteller det når du er ferdig å snakke om en ting også. Dette er ofte en selvfølge for mennesker, men for en språkmodell så lukker det hull som den ikke trenger å bruke energi på å finne ut av, eller som den kan bli distrahert av og gir et dårligere svar enn den kunne.

For de som ønsker en litt mer avansert tilnærming, særlig for større dokumenter som man vedlegger en instruks, spesielt filer med mye formatering i, kan det være lærerikt å ta en nærmere kikk på et format som heter JSON.

• «Dobbeltsjekk fakta»
• «Tenk dypt på dette»
• «Legg ved lenker til kilden du bruker»
•  Skrive en instruks for deg eller forbedre en
• Be den stille oppklarende spørsmål før den svarer
• Test-loop
  • § «Lag en test til deg selv for hva som er et bra svar på dette, med mulig score fra 1 til 10. Test deg selv og revider inntil du får 10 av 10 på testen. Hvis meg kun den endelige versjonen.»
• Få den til å lage en plan før den faktisk svarer
  • § «Før du gir et endelig svar, beskriv steg-for-steg hvordan du planlegger å løse instruksen. Inkluder hvilke kilder du vil bruke, og hvilke deler du vil fokusere på.»
  • § Da må den svare ut sin egen plan også, ikke bare din instruks

La oss si at du ber den ta på rollen som professor med hensikt om å lære. Du vil ha informative innspill og bli spurt spørsmål om ditt fagfelt. Man skriver ikke alltid alt man vil i instruksen, fordi man kan ta slikt for gitt når man skriver at den skal være en rolle. Her kan både våre og språkmodellens antagelser om hva en rolle betyr være med på å skape utfordringer.

En bokstavelig og dårlig tolkning av professor-rollen kan være noen som utelukkende informerer og svarer på det man lurer på, heller enn å støtte din læringsprosess. Derfor kan det være lurt å legge til mer informasjon om hva du ønsker, for en professor er selvsagt mer enn dette. Legg gjerne til adjektiver. Mer og tydeligere informasjon er ofte løsningen for bedre respons fra språkmodeller. Et enkelt eksempel på dette: «En professor som benytter sokratisk metode» eller «en spørrende og pedagogisk professor».

Handling sier ofte mer enn ord. Å se nærmere på hvordan en språkmodell «oppfører» seg i henhold til dine instrukser og rolletildelinger, er annen måte å vurdere om man kanskje må forbedre sin instruks, og se på hva som ligger i rollen man ønsker fra språkmodellen. Dette kan være vanskelig å både se og vurdere uten innsikt eller erfaring fra yrket eller rollen som man etterspør. Hvis du har bedt den oppføre seg som en veileder, og den spør spørsmål, så kan det likevel være at den ikke oppfører seg som en veileder. En veileder skal ikke bare spørre, men spørre godt, for å si det på en enkel måte. Men hva ligger i å spørre godt, eller å unngå å spørre dårlig? La oss se på tre vanlige fallgruver for språkmodeller.

Hvis du spør noen «Har du det bra i dag?» vil det gi forskjellig svar og refleksjoner sammenliknet med «Hvordan går det?». Eller for å sette det enda mer på spissen «Du har det bra i dag, ikke sant?». Det siste eksemplet vil du neppe få fra en språkmodell, men det fremhever viktigheten av å se på kvaliteten til spørsmålene, ikke bare å sjekke at den spør. Lukkede spørsmål fører ofte til korte og binære svar, ikke refleksjon. Hvis man har til hensikt om å lære, så vil som regel et åpent spørsmål sette i gang dypere tankeprosesser og refleksjon.

Eksempelvis hvis du ber om tilbakemelding fra en veileder på metodedelen i en tekst som du har skrevet. Språkmodellen svarer «Bruker teksten din kvalitativ metode?», her kan man bare svare ja eller nei. Dersom den spør med et åpent spørsmål «Hvilke deler av metodebeskrivelsen syns du er mest uklar?», så har den satt i gang en prosess i deg.

En språkmodell er trent til å finne på svar som vi brukere sannsynligvis er fornøyde med. Ikke nødvendigvis svarene vi kan ha godt av, eller svaret vi leter etter. En måte for en språkmodell å gi oss opplevelsen av hjelp, uten å faktisk løse oppgaven, er ved å repetere og parafrasere det vi skrev i instruksen vår. Dette kan oppleves både validerende og som at den har skjønt det vi vil snakke mer om, uten at vi har fått ny eller mer informasjon å forholde oss til. Noen ganger blir vi faktisk fornøyd av dette alene, uten at svaret den gir etterpå trenger å være noe mer enn våre egne ord som er stokket om.

Å reflektere sin samtalepartner er en viktig del av samtaler, for å vise forståelse og at man henger med. I rett kontekst, riktignok, kan det ha en bakside. Hvis noen bare «jatter» med deg, og sier at du kan stoffet ditt når du egentlig ikke kan det, for eksempel, så kan du fort dyttes i en retning som er behagelig, men som ikke hjelper. Dette er viktig å være klar over når man bruker språkmodeller som studieverktøy for bedre læring. Språkmodeller er ofte kritisert for å være for bekreftende med sine brukere, så vi må passe oss for vårt ego og våre komfortsoner. Læring skal ofte strekke på våre komfortsoner.

En måte å bøte på problemet over med parafrasert respons, er å be om en kritisk veileder. En annen måte er å spørre på måter som ikke allerede er ditt eget syn på saken. Du kan spørre om samme sak i to forskjellige chat-vinduer, hvor du er for i et vindu, og mot i det andre. Du kan be om argumenter mot ditt ståsted. Her har du så mye kontroll over samtalen, at du kan eksperimentere med både ditt og språkmodellens perspektiv, for å totalt sett få et mye større perspektiv. Du står fritt til å utforske perspektiver som du er uenig med.

Husk at den alltid finner (på) noe. Hvis du spesifikt og tydelig ber om kritikk eller et urealistisk perspektiv, så får du det, rett og slett fordi du ba om det. Så ikke ta dette for langt heller.