Språkvelger

English

Hvordan bruke kunstig intelligens som student?

Hvordan bruke kunstig intelligens som student?

Grunnregler

Robot som kikker på en hjerne. Generert med KI

Grunnregler

  • Erklær alltid hvordan du har benyttet KI/språkmodeller
  • Ikke la språkmodellen skrive istedenfor deg
  • Ta hensyn til datasikkerhet og personvern
  • Hør med emneansvarlig hva som gjelder for ditt emne
  • Bruk Copilot eller GPT NTNU

Logg inn i Microsoft Copilot eller GPT NTNU

 

Illustrasjon: Adobe stock. Generert med KI

 

Korte videoer om KI

Korte videoer om KI

Om språkmodeller

Om språkmodeller

Hva er en språkmodell?

Hva er en språkmodell?

Statistikk og datakraft er kjernen i en språkmodell. Den analyserer utallige tekstmønstre og med bruk av sannsynlighet prøver den å forutsi hva som antagelig gir mest mening som svar. Men det mest sannsynlige svaret er ikke alltid det beste, så vi kan ikke stole blindt på modellene. Den tenker ikke selv – den simulerer tenkning med imponerende treffsikkerhet.

Likevel er resultatet et kraftig verktøy for å tenke klarere, utfordre deg selv, stille bedre spørsmål og utforske ideer. I studier gir språkmodeller størst verdi når man holder på læringen: les, skriv og reflekter selv. Om man bruker modellen til å lage spørsmål som utfordrer, eller til å gi tilbakemelding på egne svar. Da kan den bli en sparringspartner og en katalysator for dypere forståelse.

På denne siden ser vi hovedsakelig på anvendt bruk av språkmodeller, men hvis du vil lære mer om kunstig intelligens (maskinlæring, nevrale nettverk) så anbefaler vi kurset Elements of AI.

Hvordan skriver du instrukser?

Hvordan skriver du instrukser?

Instrukser eller prompts er teksten du skriver til en språkmodell.

Få tips og triks 

Juks

Juks

Hva er juks?

Hva er juks?

Hvordan NTNU definerer juks kan man lese mer om på siden "Juks på eksamen", men kort oppsummert i kontekst av språkmodeller, så er det noen aspekter som er essensielle å begynne med.

Tekst generert av en språkmodell er ikke utarbeidet av deg selv. Hvis en venn eller slektning sender deg en tekst, og tilbyr deg å bruke det som oppgaven din, så er det juks. Det er juks fordi det ikke er utarbeidet av deg selv. Dette gjelder også for bruk av språkmodeller, selv om det er du som ber den om å gjøre det.

Språkmodeller treffer stort sett, men alt de gjør er antagelser. Hvis de bommer eller hallusinerer så er det kanskje ikke din skyld, men det er ditt ansvar å kontrollere det, og hvis du skriver ditt navn eller kandidatnummer på noe, så er alt du sier ditt ansvar.

Hvis du bruker KI, erklær hvordan du har brukt det. Hvis ikke emneansvarlig har sagt noe annet, så er det lov med språkvask gjort på en ansvarlig måte, men hvis du ikke erklærer at du har gjort det når du faktisk har brukt det, så kan det anses som juks i noen tilfeller. Ved tvil så er emneansvarlig den beste diskusjonspartneren du kan få.

Det er mange forskjellige typer fagfelt og eksamener ved NTNU, og våre retningslinjer kan ikke treffe alt uten kontekst, så ta alltid hensyn til hva som står i eksamensoppgaven, emnebeskrivelsen og informasjon fra faglærer. Hvis det står konkret i eksamensoppgaven at språkvask av språkmodeller ikke er lov, så vil det være juks å bruke den til det.

 

Straffer det seg å erklære bruk av KI?

Straffer det seg å erklære bruk av KI?

Vi skjønner at dette er en vanskelig problemstilling, særlig når man har opplevd at en foreleser har hatt kritiske utsagn eller negative holdninger til all bruk av KI. Når det er sagt, så skal ikke redelighet straffe seg.

Sensor skal ikke gi dårligere karakter på grunn av mistenkt bruk av KI uten bevis. De skal enten sende det videre som en mulig fuskesak eller ikke, som er en separat prosess fra sensur.

Dårlig bruk av språkmodeller kan fort føre til en dårlig eksamensoppgave, riktignok. Dette kan og bør gi dårligere karakter enn man forventet, uten at det er på grunn av at man erklærte hva man gjorde med KI.

Dette betyr ikke at du kan bruke KI til hva som helst så lenge du erklærer det, så ta hensyn til hva som er juks og hva som ikke er det. Diskuter det eventuelt med emneansvarlig.

Språkvask er ikke juks, men hva er språkvask?

Språkvask er ikke juks, men hva er språkvask?

Det er vanskelig å definere hva språkvask eller stavekontroll betyr for et helt universitet under samme kam. Det er forskjell på hvor grensene for dette går for en matematiker, en dataingeniør og en språkviter. Derfor er det viktig at NTNUs undervisere har orden på sine emner, og tydeliggjør hva som gjelder for sitt emne.

Hvis du ukritisk gjenbruker all tekst som er generert av en språkmodell, såkalt «klipp-og-lim», istedenfor å få en tilbakemelding som gjør at du selv endrer teksten, så er dette som oftest tekstgenerering heller enn språkvask, og kan dermed anses som juks, da det ikke er utarbeidet av deg selv.

Det er mye læring i både skriving og korrektur. Hvis denne læringen er viktig for ditt fagfelt så er det ofte lurt å gjøre språkvasken selv, til og med når du har lov å bruke språkmodeller.

Retningslinjer

Retningslinjer

NTNUs retningslinjer

NTNUs retningslinjer

Du kan og bør sette deg inn i NTNUs retningslinjer for bruk av IKT-verktøy med generativ kunstig intelligens på egenhånd, slik at du er trygg på dem og selv kan navigere bruk av generativ KI ved NTNU. Hvis du vil ha en forenklet inngang som holder seg på den trygge siden og langt unna grenselandet, før du har oversikt selv, så kan du følge disse rådene:

  • Bruk Copilot eller GPT NTNU
  • Erklær alltid hva du har gjort med KI/språkmodeller
  • Ikke la språkmodellen skrive istedenfor deg
  • Ta hensyn til informasjonssikkerhet og personvern

Retningslinjene blir revidert med jevne mellomrom, så det kan være nyttig å sjekke dem 1-2 ganger per år. NTNU har også et eget IKT-reglement man bør sette seg inn i.

Nasjonale råd

Nasjonale råd

Det kommer nasjonale råd, som NTNU kommer til å inkorporere inn i sine egne når de kommer. I mellomtiden kan du lese mer om utvalget og deres mandat her: Malthe-Sørenssen-utvalget, utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning.

Informasjonssikkerhet

Informasjonssikkerhet

Personvern

Personvern

Et viktig aspekt med bruk av språkmodeller er at de kan absorbere det man skriver og det man laster opp, som for eksempel bilder. Derfor er det viktig å være ansvarlig og passe på hva man gir fra seg.

Personvern handler ikke bare om regler, det handler om å verne egen og andres identitet, ideer, personopplysninger og data.

Ved bruk av modeller fra kommersielle aktører vil noe så enkelt som et bilde av en venn, i teorien, kunne gjenbrukes av et utenlandsk og privateid firma til å generere et bilde av din venns utseende i fremtiden. For eksempel i en KI-generert og sjenerende reklamefilm.

Grønne data – åpen informasjon

Grønne data – åpen informasjon

Offentlig tilgjengelig og åpen informasjon, som ikke krever tilgangsrettigheter, kategoriserer vi som grønne data.

Eksempler:

  • Informasjon man finner på Wikipedia
  • Forskningsartikler publisert i åpne tidsskrifter (Open Access)
  • Nyhetsartikkel fra NRK.no - Rapporter fra Statisk sentralbyrå (SSB)

Vi oppfordrer studenter og ansatte ved NTNU til å bruke NTNU-tjenester (Microsoft Copilot), men hvis man er sikker på at man bare behandler grønne data, kan man trygt bruke andre aktører.

Gule data – intern bruk

Gule data – intern bruk

Informasjon som er begrenset til intern bruk, og som kun er tilgengelig for medarbeidere som trenger det for å utføre sine oppgaver.

Eksempler:

  • Interne saks- og arbeidsdokumenter
  • Informasjon som er unntatt offentlighet
  • Personopplysninger som ikke er taushetsbelagte eller helserelaterte (navn, e-post etc)
  • Eksamensbesvarelser

Dette betyr at man kan bruke det meste som ligger i læringsplattformen (Blackboard/Canvas) i Microsoft Copilot. Om man behandler gule data med bruk av språkmodeller uten databehandlingsavtaler så er det i strid med NTNUs retningslinjer, og det kan være brudd på Personopplysningsloven eller Åndsverkloven.

Røde og svarte data – fortrolig og strengt fortrolig

Røde og svarte data – fortrolig og strengt fortrolig

Fortrolig og strengt fortrolig data bør aldri inn i en språkmodell.

Fortrolig data (rød) er informasjon som kan skade offentlige interesser, enkeltindivider, NTNU eller samarbeidspartnere. Eksempler på dette er helseopplysninger og forretningshemmeligheter.

Svært fortrolig data (svart) er informasjon som kan forårsake betydelig skade for offentlige interesser, enkeltindivider, NTNU eller samarbeidspartnere. Eksempler på dette forskningsdata og datasett av stor økonomisk verdi og store mengder av sensitive personopplysninger eller helseopplysninger.

KI-verktøy godkjent på NTNU

KI-verktøy godkjent på NTNU

KI-chat – Microsoft Copilot

KI-chat – Microsoft Copilot

Microsoft Copilot er tilgjengelig for studenter ved NTNU. 

Copilot er tilgjengelig i nettleseren din. Om du ikke får det til å fungere, anbefaler vi at du bruker nettleseren Chrome eller Edge.

Logg inn i Microsoft Copilot

  1. Gå til m365.cloud.microsoft/chat eller trykk på knappen over for å logge inn i Copilot.
  2. Logg inn med din @ntnu.no – konto
  3. Copilot vil automatisk aktivere beskyttet modus når du er logget inn

Les mer om bruken av Microsoft Copilot på NTNU.

GPT NTNU

GPT NTNU

GPT NTNU er tilgjengelig for studenter og ansatte ved NTNU.

Du logger deg inn med din vanlige NTNU-konto på knappen “Logg inn via Feide”. Les og aksepter brukervilkårene før du tar i bruk tjenesten.

  Logg inn i GPT NTNU

Det er flere ulike språkmodeller du kan velge mellom når du starter en samtale. Les beskrivelsene og velg den som passer best til ditt bruk.

Transkribering – tale til tekst

Transkribering – tale til tekst

Tale til tekst 
Denne tjenesten bruker kunstig intelligens til å automatisk transkribere lyd- og videofiler, både med åpne (grønne) og interne (gule) data. Den kan håndtere ulike filtyper, inkludert opptak fra Zoom og Panopto, og effektivisere teksting av videoer. 

Nettskjema-diktafon mobilapp
Mobilappen Nettskjema-Diktafon kan brukes til å gjøre lydopptak av intervju, med automatisk transkribering med verktøyet Autotekst. Nettskjema er en tjeneste NTNU kjøper fra Universitetet i Oslo.

Bildebehandling

Bildebehandling

Microsoft Copilot - kan benyttes til å generere bilder. 

Når du bruker KI til bildebehandling, husk følgende:

  • Ikke generer bilder eller videoer av andre uten samtykke. Bilder som viser personer, er personopplysninger og omfattes av Personvernforordningen (GDPR).
  • KI-genererte bilder og video kan også være omfattet av opphavsrett. Du plikter derfor å sette deg inn i dokumentasjon fra verktøyet om hvordan tjenesten forholder seg til opphavsrett.
  • Merk KI-genererte bilder/videoer slik at det kommer tydelig frem at de er skapt ved hjelp av KI og hvilke verktøy som er benyttet.

Eksempel:

KI-generert bilde: Microsoft Copilot

Instruksen/promptet som ble skrevet inn til Microsoft Copilot for å generere dette bildet var: kan du generere et bilde av en søt kattepus som jobber på en laptop?

Litteratursøk – Scopus AI

Litteratursøk – Scopus AI

Scopus AI er en teknologi i Scopus-databasen som bruker kunstig intelligens for å hjelpe deg med å finne relevante artikler, identifisere trender og få innsikt i ditt fagfelt raskere og mer presist. I stedet for en liste med treff, er resultatet et oppsummerende sammendrag med referanser til akademiske kilder indeksert i Scopus-databasen. 

Hvis du ikke befinner deg på campus, må du koble deg på VPN for å få tilgang.

Veiledningsvideoer om bruk av Scopus AI

  1. Introduksjon til begrepene litteratursøk, databaser, Scopus og Scopus AI
  2. Logge på VPN, finne riktig versjon av Scopus og eventuelt lage en egen bruker
  3. Hvordan søke med Scopus AI: formulere spørsmål og sjekke hva KI har gjort
  4. Hva får du ut av et Scopus AI søk
  5. Å gjøre rede for bruken av Scopus AI i metodekapittelet ditt
  6. Bruke resultatet av Scopus AI søk videre i egne litteratursøk

Kan jeg bruke verktøy uten NTNU-lisens?

Kan jeg bruke verktøy uten NTNU-lisens?

Vi oppfordrer deg til å benytte NTNU-tjenester om mulig. 

Husk å ta hensyn til personvernsloven og åndsverksloven.

Viktig å være klar over:

  • Instrukser du gir blir lagret et sted du ikke har kontroll over. Det vil være tilnærmet umulig å få innsyn i, hente tilbake eller slettet instruksene.  
  • Hvis du gjør tilgjengelig personopplysninger om andre enn deg selv, er det du som bryter deres personvernrettigheter.
  • Instrukser du gir kan bli en del av språkmodellens treningsgrunnlag. Dette kan bli gjort tilgjengelig for andre brukere av verktøyet eller brukt til andre formål.
  • Instrukser du gir kan bli gjort tilgjengelig som offentlig tilgjengelig data eller solgt. Dette inkluderer filer eller annet innhold du legger inn i instruksene.

Undervisning og eksamen

Dersom underviser legger opp til at studentene skal bruke KI-verktøy i undervisningen eller i forbindelse med eksamen, må det benyttes verktøy som er godkjent ved NTNU. NTNU kan ikke pålegge studenter å bruke andre KI-verktøy enn de som er godkjent av NTNU. Dette for å sikre at studentenes rett til personvern blir ivaretatt og at NTNU behandler personopplysninger i tråd med regelverket.

KI som studieverktøy

Laptop. Illustrasjon

KI som studieverktøy

  • Interaktiv læringsressurs om KI i oppgaveskriving
  • Hvordan kan du gi bedre instrukser
  • Redegjør for hvordan du har benyttet KI i oppgaven 

Lær mer om KI som et studieverktøy

Illustrasjon: Adobe stock. Generert med KI

Aktuelle studentorganisasjoner

Aktuelle studentorganisasjoner

  • BRAIN NTNU - Samler studenter, forskningsmiljø og næringsliv innen kunstig intelligens
  • Cogito NTNU - Teknisk sudentorganisasjon for kunstig intelligens

Hjelp og veiledning

Hjelp og veiledning

Har du spørsmål om kunstig intelligens? Kontakt NTNU Hjelp

Oversettelse