UTGÅTT, IKKE GYLDIG.

NYE SIDER OM VEDRØRENDE STRÅLEVERN FINNES HER.

Du som arbeider med strålekilder skal håndtere strålekildene slik at det er minimal risiko for din og andres helse, sikkerhet og ytre miljø.

English version - Working with radiation sources

Temaside om HMS | Sider merket med strålevern

Oppgaver og ansvar

Du som bruker strålekilder skal:

• Sette deg inn i og følge bestemmelser og påbud.
• Vite hvilke oppgaver linjeleder og faglig ansvarlig har innen strålevern. Du bør også sette deg inn i oppgavene til sentral og lokal strålevernkoordinator.
• Informere faglig ansvarlig eller lokal strålevernkoordinator om alle endringer i bruken av strålekilder (for eksempel nye kilder, ødelagte kilder, nye prosjekt).
• Tilegne deg tilstrekkelige kunnskaper om arbeid med aktuelle strålekilder.
• Gjennomgå informasjon om strålekildene før arbeidet starter.
• Sette deg inn i nødprosedyrer.
• Arbeide slik at stråleaktiviteten holdes på et minimum og ikke medfører risiko for egen og andres helse, sikkerhet og ytre miljø.
• Melde fra om uønskede hendelser/avvik
• Loggføre aktiviteter i henhold til krav. For eksempel skal bruk av ikke-ioniserende strålekilder føres i loggbok som oppbevares ved kilden.
• Utføre kontaminasjonskontroll på arbeidsplassen og så vidt praktisk mulig på deg selv når det er påkrevd i forskriftene (for eksempel etter arbeid med åpne radioaktive kilder).

NTNU bruker flere typer strålekilder i ikke-medisinsk forskning og undervisning. Alle strålekildene og bruk av strålekildene er godkjent av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Mange av strålekildene kan medføre skade på mennesker og materiell. Bruk og håndtering av strålekilder er regulert av lovverk, nasjonale og internasjonale normer og NTNUs egne strålevernbestemmelser og retningslinjer. 

Før arbeidet settes i gang

• Før strålekilder blir anskaffet ved enheten, skal du sørge for å ha kunnskap om hvordan strålekildene skal lagres og avhendes på forsvarlig måte.
• Skaff deg oversikt over lokale retningslinjer og håndbøker, bruk av måle- og verneutstyr, avfallshåndtering og lokale beredskapsplaner.
• Gjennomgå eventuelt helseundersøkelse eller synsundersøkelse
• Uhell med strålekilder skal straks varsles til leder, lokal strålevernkoordinator, sentral strålevernkoordinator, meldes som avvik og eventuelt varsles til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Se også NTNUs beredskapsplan og Strålevern - beredskap ved uhell og ulykke.

Spesielle helsehensyn

Helseundersøkelse

Du skal gjennomgå helseundersøkelse hvis:

• Bestråling kan medføre en dose på mer enn 6 mSv/år
• Bestråling kan medføre en ekvivalent dose per år på mer enn 3/10 av dosegrensene i § 30 i Strålevernforskriften (se § 15-4 i Forskrift om utførelse av arbeid)
• Eksponering for kunstig optisk stråling overskrider grenseverdier i § 4-2 i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (se § 16-7 i Forskrift om utførelse av arbeid)
• Du har sykdom som skyldes eksponering for kunstig optisk stråling
• Eksponering for elektromagnetisk felt overskrider grenseverdiene i §4-3 i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier 
• Du har en kjent sykdom som skyldes eksponering for elektromagnetisk felt
• Risikovurdering viser at det er helserisiko for deg i arbeidet

Helseundersøkelsen skal avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at du arbeider med ioniserende stråling/ikke-ioniserende kilder eller om det er nødvendig med spesielle tiltak.

Gravide arbeidstakere

Du som er gravid eller planlegger å bli gravid må snarest mulig fortelle det til arbeidsgiver ved faglig ansvarlig og lokal strålevernkoordinator. Slik kan nødvendige tiltak iverksettes. Mer informasjon finnes her: Gravide og stråling.

Om nødvendig skal du som er gravid overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Dette er arbeid som ikke medfører eksponering over 1 mSv til fosteret for resten av svangerskapet.

Etter at graviditeten er kjent, skal dosen til fosteret for resten av graviditeten vurderes. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) gir følgende råd:

• Dosen vurderes med sikkerhet å være mindre enn 1 mSv: Den gravide kan fortsette med arbeidsoppgavene hun har hatt frem til graviditeten uten spesielle tiltak.
• Dosen antas å være mindre enn 1 mSv: Den gravide kan fortsette med arbeidsoppgavene hun har hatt frem til graviditeten. Eventuelt skal strålebelastningen reduseres.
• Dosen antas å være større enn 1 mSv: Den gravide må overføres til andre arbeidsoppgaver med mindre sannsynlighet for strålebelastning. Hun skal eventuelt overføres til annet arbeid der hun ikke utsettes for ioniserende stråling.
• Dosen til fosteret ved arbeid med RIA kit vurderes med sikkerhet å være mindre enn 1 mSv.

Nærmere beskrivelser av dosegrenser: Se kap. 4.2 ”Dosegrenser” i Veiledning for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium fra DSA. 

Strålekilder ved NTNU

Strålekilder deles i to hovedkategorier:

• Ioniserende: Radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper
• Ikke-ioniserende: For eksempel lasere, kortbølget ultrafiolett stråling (UVC), kilder med potensielt skadelig elektromagnetisk stråling

De mest aktuelle strålekildene ved NTNU:

• Lasere
• Radioaktive kilder 
• Røntgenapparat
• UVC-kilder
• Elektronmikroskop
• Sterke optiske strålekilder (lenke kommer)

Hjelp

• Dosimetri - Statens strålevern
• Stråling og helse - populærvitenskapelig bok av Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
• Arbeidstakerregister over eksponerte arbeidstakere - Arbeidstilsynet
• Graviditet og arbeidsmiljø - Arbeidstilsynet
• Graviditet og arbeidsmiljø med stråling - Arbeidstilsynet
• Graviditet og tilrettelegging/omplassering - Arbeidstilsynet
• Laboratorium, sikkerhet og arbeidsmiljø – Arbeidstilsynet
• ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection)
• IFE (Institutt for energiteknikk, Kjeller)
• IRPA (International Radiation Protection Association)
• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) – hjemmeside med veiledere og annen informasjon
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Tromsø

NTNU-bestemmelser

• Strålevern - ansvar og oppgaver
• Strålevern - lasere
• Strålevern - radioaktive kilder
• Strålevern - røntgenapparat
• Strålevern - radioaktivt avfall
• Strålevern - UVC-kilder
• Strålevern - elektronmikroskop
• Beredskap
• Strålevern - beredskap ved uhell og ulykke
• Helseundersøkelse
• Gravide og stråling
• Optiske strålekilder og synsundersøkelse
• HMS-runde
• Melde avvik
• Risikovurdering
• Romkort

Lovverk

• Arbeidsmiljøloven §§1-1, 1-2, 1-5, 4-4, 5-3, 18-1, 19-1, 20-1
• Strålevern og bruk av stråling – Strålevernloven
• Forurensningsloven
• Strålevernforskriften – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
• Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning- Arbeidstilsynet
• Arbeidsplassforskriften- Arbeidstilsynet
• Forskrift om utførelse av arbeid- Arbeidstilsynet
•      Kap. 15 Ioniserende stråling
•      Kap. 16 Kunstig optisk stråling
•      Kap. 16 A Elektromagnetisk felt
• Forskrift om tiltaks- og grenseverdier - Arbeidstilsynet
•      Kap. 4 Stråling
• Forskrift om administrative ordninger - Arbeidstilsynet
• Avfallsforskriften – Klima- og forurensingsdirektoratet
• Forurensningsforskriften – Klima og forurensingsdirektoratet
• Forurensingslovens anvendelse på radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall - Forskrift

Kontakt

• Sentral strålevernkoordinator: Ann Kristin Sjaastad
• Bjørg Aadahl, bedriftslege
• Margunn Losnegard Karlsen, bedriftssykepleier
• Ann Kristin Sjaastad, yrkeshygieniker
• Arve Johansen, HMS-rådgiver
• Lokale strålevernkoordinatorer  

Godkjenning