Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
For ansatte
|
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Saksbehandling (Elements)
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Innsida startside
Hjelp
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Utveksling for medisinstudenter - University of Torino
Mappe:
Norsk
Land By Studieplassser vår Studieplasser høst Avtaletyper Lengde Type utveksling Italia Torino 2 2 Erasmus + 12 uker Emne/ kliniske rotasjoner Hvem kan søke? Avtalen gjelder bare for medisinstudenter. Antall plasser 2 plasser i høstsemesteret og 2 plasser i vårsemesteret. Tallet på studieplasser i avtalen gjelder for et semester. Vær obs på at tallet på plasser kan variere fra år til år avhengig av kapasiteten ved vertsinstitusjonen. Når kan du reise? Medisinstudenter kan reise på utveksling i semester 2D. Ta kontakt med Enhet for legeutdanning (ELU) om du har spørsmål om utveksling utover ett semester. Søknadsprosedyre ved NTNU Detaljert informasjon om søknadsprosedyren finner du her: Studentutveksling for profesjonsstudiet i medisin - Kunnskapsbasen - NTNU Språk Torino har ikke et formelt språkkrav, men det er sterkt anbefalt å kunne en del italiensk. På mange avdelinger er det ingen som snakker engelsk. Undervisningsspråket er italiensk, og alle morgenmøter på sykehuset holdes på italiensk. Universitetet tilbyr gratis språkkurs på to timer to ganger i uken for de som ønsker å lære mer gjennom semesteret. Du vil få en mail om tilbudet fra Torino. Anbefalt språkkurs ved Universitetet i Torino Lånekassen har et eget stipend du kan søke på for å få dekt utgifter til forberedende språkkurs i utlandet. Studieavgift Som Erasmus-student betaler du ikke studieavgift ved vertsuniversitetet, men du må registrere deg og betale semesteravgift ved NTNU for hele perioden du er ute. Informasjon om lærestedet Informasjon om Torino (Wikipedia) Universitetets nettside (engelsk) Undervisningsinformasjon Praksisen varer vanligvis i til sammen 12 uker. Praksisen kan foregå på ulike sykehus, og noen av dem har lang reisevei. Det er opp til Torino hvilke sykehus du får praksis på, og i utgangspunktet ikke noe NTNU kan påvirke. Til tross for lang reisevei skal kvaliteten på avdelingene være god, og tidligere studenter har vært veldig fornøyd med det faglige utbyttet. Du må ta et obligatorisk kurs om sikkerhet på sykehuset. Noe er på engelsk og noe er på italiensk. Kurset omhandler blant annet strålevern, arbeidsstillinger og italiensk lovgivning. Start med kurset i god tid før du skal på sykehuset ettersom det tar til sammen 16 timer å gjennomføre. Det er lurt å ta med egne sykehusklær fra Norge eller kjøpe i Torino. Det er også anbefalt å ta med stetoskop, reflekshammer, notatblokk og penner. Krav fra NTNU (fag) Obligatorisk for alle: Minst fire uker gynekologi/obstetrikk og fire uker pediatri. Avhengig av tilbudet ved utvekslingsstedet tar du i tillegg ett eller to av fagene dermatologi, revmatologi og infeksjonsmedisin. Søknadsprosedyre til Torino ELU nominerer studenter til Torino i semesteret før utvekslingssemesteret. Når nominasjonen har blitt bekreftet vil du få mer informasjon om søknadsprosessen fra Internasjonalt kontor ved universitetet i Torino. Informasjon om søknadsprosessen for internasjonale studenter. Søknadsfrist: 10. juli for høstsemesteret og 30. november for vårsemesteret. Vaksiner Det er i utgangspunktet ingen ofisielle krav fra studiestedet om vaksiner du må ha tatt før ankomst. Men før du kan starte de kliniske rotasjonene må du ta en obligatorisk medisinsk undersøkelse (blodprøver, tuberkulosetest og besøk hos lege). Våre kontaktpersoner i Torino bestiller legetimene for deg og gir deg den informasjonen du trenger i forkant. Bolig Her finner du informasjon om bolig. Bolig i Torino er ikke så lett og finne og er ganske dyrt, så start i god tid! Tidligere studenter anbefaler å bo i sentrum nært kollektivtilbud. Snakk med tidligere utvekslingsstudenter til Torino for flere tips! Forsikring Les om ANSA forsikring Hva skjer ved krise? Krise under utenlandsstudiene Meld inn din adresse i utlandet og pårørendeinformasjon Kontakt Enhet for legeutdanning - medisinstudiet@mh.ntnu.no
Møteledelse
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du stoff om forberedelse, gjennomføring og avslutning av møter. Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Møteledelse - Å lede møter på en god måte 8 regler for vellykkede møter Dialogisk kommunikasjon i møter Sørg for å avslutte møter på en god måte Møter for ledergrupper Forutsetninger for gode møter for ledergrupper Se også Gode møter er både produktive og inspirerende. Det er derfor mye å vinne på å legge til rette for gode møter. Dette gjøres i forkant av møtet, gjennom å utarbeide og kommunisere en god agenda, og under møte, gjennom å styre diskusjoner. Det er også avgjørende at møter avsluttes og følges opp på en god måte. For å lykkes med møteledelse hjelper det å: Drive god møteledelse. Dette innebærer å forberede, fasilitere og sørge for en god avslutningLed møter for ledergrupper på en god måte Møteledelse - Å lede møter på en god måte Hva er utfordringen? Som leder har du en viktig rolle før, under og etter møter. Å sette gode rammer for møter av avgjørende for at møtene skal bli effektive og energigivende. At diskusjonene er gode, adekvat fokuserte, og varierte, er noe du kan bidra til gjennom god møteledelse. 8 regler for vellykkede møter Kom med dine synspunkter og still genuine spørsmål. La møtet være en samtale heller enn en monolog. La deltagerne forstå hverandres synspunkter og vær nysgjerrig på uenigheterDel all relevant informasjon. All informasjon bør være tilgjengelig når en gruppe skal løse et felles problem. Definer begreper og fremmedord. Bruk konkrete eksempler for å illustrere synspunkter. Sørg for at deltagerne mener det samme, når de bruker de samme ordene.Forklar hensikten og tankerekkene som leder til dine konklusjoner. Sørg for at andre gjør det samme. Deltagerne vil få mulighet til å få forstå dine konklusjoner og kan lære av hverandres perspektiver.Fokuser på underliggende behov og interesser, ikke posisjoner. Diskusjonene bør dreie seg om å kartlegge underliggende behov som ligger til grunn for ulike posisjoner. Dette reduserer konflikt og øker sannsynligheten for å komme frem til løsninger alle kan enes om.Sjekk om antagelser stemmer. Dette sørger for at teamet gjør beslutninger basert på informasjon som stemmer, heller enn antagelser om andres motiver.Fastslå planer og handlinger i felleskap. Sørg for at alle deltagere stiller seg bak planen. Dette betyr ikke at alle må være enige, men at beslutninger er forstått av alle og at det ikke er tvil om hva som er avgjort. Unngå elefanter i rommet. Diskuter temaer som er vanskelige å ta opp. Emner som ikke tas opp kan hindre måloppnåelseKilde: Harvard Business Review: "8 ground rules for great meetings" Dialogisk kommunikasjon i møter Dialogisk kommunikasjon er: En tro på at man kan lære noe av hverandre (læreholdning)Respekt for andre selv når man er uenig (respekt)Utforsking av forskjellige syn (utforsking)Bygge på hverandres synMøtedynamikk som undergraver dialogisk kommunikasjon: InformasjonskøTemahoppingLøsningshoppingForskjellige abstraksjons-nivåerKilde: Bang (2012) Se også dialogmodellen her (lenke til wiki-side med dialogmodellen) Sørg for å avslutte møter på en god måte En god avslutning på et møte er like viktig som gode forberedelser. For at diskusjoner og beslutninger skal omsettes i handling, heller enn at går i glemmeboka, bør du som leder sikre at følgende 3 ting gjøres som avslutning på møtet: Repeter og avklar alle beslutninger og handlinger dere har kommet frem til i løpet av møtet. Sørg for at dette skrives ned.Summer opp møtet i fellesskap. Det bør være enighet om hva dere har kommet frem til og hva som eventuelt er konfidensielt.Få tilbakemeldinger på møtet. Be eksplisitt om både positive tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk. Det kan være hensiktsmessig å utnevne en djevelens advokat i starten av et møte, som er ansvarlig for å komme med forbedringspunkter ved møteslutt. Kilde: Harvard Business Review: "Don’t end a meeting without doing these 3 things" Maler, lenker og videre lesning Ti råd for effektive møter på nett - SintefSlik lykkes du med effektive møter - Ledernytt.no Møter for ledergrupper Hva er utfordringen? Ledergrupper kan være en stor ressurs for lederne i gruppa og for organisasjonen de arbeider i. Ledergrupper behandler ofte komplekse saker, der medlemmene ofte har ulik faglig bakgrunn og representerer hver sin del av organisasjonen. Det er derfor svært viktig at ledergruppemøter er godt organiserte og ledes på en tydelig måte. Forutsetninger for gode møter for ledergrupper Formuler en tydelig målsetting. Grunnen til at møte holdes bør komme tydelig frem.Forbered en agenda før møtet. Om mulig bør agendaen også deles med alle møtedeltagere i forkant av møtet.Velg bevisst hvem som skal delta. Møter er tidskrevende, så begrens invitasjoner til de som må være tilstede. Vurder også om enkelte deltagere kan delta på kun enkelte deler av møtet.Overhold tider – start og sluttid spesielt. Sørg for at møte har tilstrekkelig fremgang, slik at det kan avsluttes som planlagt.Vær en tydelig møteeier og møteleder. Sørg for at alle har mulighet til å delta aktivt, at diskusjonene holder seg til agendaen og at møte avsluttes til angitt tid.Avslutt med en oppsummering og veien videre. Sørg for å repetere alle handlinger som er blitt besluttet. Bilde: Forutsetninger for et godt møte. Kilde: Bang (2012) Kjennetegn på en god møteagenda: Viktige oppgaver skal diskuteres.Agendaen er relevant for alle.God balanse mellom strategiske og operative tema.God balanse mellom administrative og kjernevirksomhet.God balanse mellom orienterings-/ diskusjons-/ beslutningstaker. Se også EndringsledelseTeam og ledergrupperLederkommunikasjonLederrollenNy som leder
Landinformasjon i EU
Mappe:
Norsk
På denne siden finner du en oversikt over en rekke europeiske land som NTNU utveksler studenter til. Temaside om utenlandsstudier. Innholdsfortegnelse [-] Belgia Frankrike Italia Nederland Polen Portugal Spania Tsjekkia Tyskland Østerrike Kontakt På denne siden finner du en oversikt over en rekke europeiske land som NTNU utveksler studenter til. Denne siden gir deg en generell informasjon om utveksling til de ulike landene, herunder informasjon om akademisk kalender, gradsstruktur og studiepoengsordninger. Stadig flere læresteder i Europa tilbyr emner på engelsk. Belgia Akademisk kalender Høstsemestret: slutten av september til slutten av januar. Vårsemestret: februar til juni. Gradsstruktur Gradsstrukturen i Flandern og Vallonia følger bachelor-/master-strukturen. Credit system ECTS credits (European Transfer System) brukes som standard i Belgia. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Ved flamske universiteter brukes nederlandsk som undervisningsspråk men mange masterprogrammer tilbys på engelsk. Ved vallonske universiteter undervises det meste på fransk. Nederlandsk er nærbeslektet med norsk og du har med et sommerkurs og semesterkurs gode muligheter å lære språket. KU Leuven og Gent hører blant de 50 beste universiteter i Europa (Times Higher Education: KU Leuven 13, Gent 32) Nyttige lenker Study in FlandernStudy in Wallonie Frankrike Akademisk kalender Høstsemesteret: september til januar Vårsemesteret: medio-januar eller februar til mai-juni Ved utveksling til Frankrike er det vanlig å utveksle et helt år eller kun vårsemesteret. Å ta kun høstsemesteret kan by på problemer i forhold til eksamensavvikling parallelt med studiestart ved NTNU. (Dette gjelder ikke ved alle læresteder og studenter som vurderer utveksling kun på høsten bør sjekke eksamensdatoer og semestervarighet i forkant). Gradsstruktur Ved universitetene i Frankrike er Bolognatraktaten, som i Frankrike kalles LMD-reformen - licence, maîtrise, doctorat - i stor grad gjennomført. Det vil si at en bachelor (licence) tilsvarer 180 sp og master 120 sp. I tillegg er Frankrike kjent for sine høyskoler (Grandes Ecoles) med høy faglig kvalitet. Disse holder seg til en gradsoppbygning med 2 års forberedende studier (classes préparatoires) etterfulgt av studieår 1, 2 og 3. År 1 tilsvarer det tredje året på bachelornivå i Norge. År 2 og 3 tilsvarer den norske mastergraden, og utvekslingsstudenter velger normalt fag fra år 2. Disse skolene tilbyr ulike master programmer, hvorav den vanligste er «Diplôme d’Ingénieur», den franske mastergraden i ingeniørfag. Videre finnes det en rekke spesialiserte utdannelser ved ulike Ecoles Superieures. Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes som standard i Frankrike. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Undervisningen i Frankrike foregår primært på fransk, men stadig flere masterprogram tilbys på engelsk. Noen læresteder har også en rekke enkeltfag på engelsk eller tilbyr pensum og eksamen på engelsk. Campus France har laget en oversikt hvor man kan finne studieprogrammer på engelsk. NB: NTNU samarbeider ikke med alle skolene i denne oversikten, sjekk avtaledatabasen for å se om vi har utvekslingsavtale med det aktuelle lærestedet. Fagene er ofte bygget opp i mindre enheter enn i Norge, og det er ikke uvanlig med fag som gir uttelling i kun 2,5 – 3 ECTS credits. Språkkurs Det finnes mange språkskoler som tilbyr sommerkurs i fransk, se oversikt her. Det anbefales at man tar minimum 4 ukers intensivkurs som forberedelse til studier på fransk. Boligstøtte / CAF Som student i Frankrike kan man søke til CAF, Caisse d’allocation familiale om å få utbetalt en månedlig boligstøtte. NTNUs partnerlæresteder kan orientere om denne ordningen etter at du har ankommet lærestedet. Nyttige lenker ANSA Frankrike Italia Akademisk kalender Høstsemester: fra september/oktober til januar/februar Vårsemester: fra februar til juli Gradsstruktur De fleste læresteder er tilpasset bachelor- og mastersystemet. I noen tilfeller brukes fortsatt den gamle gradsstrukturen «Corsi di Laurea» for første del av studiet og «Corsi di Laurea» for andre del av studiet. Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes som standard i Italia. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Hovedundervisningsspråket er italiensk, men flere av NTNUs samarbeidspartnere tilbyr master og bachelorprogrammer på engelsk (ofte innenfor teknologi og økonomi). NTNU tilbyr italienskkurs og Italia har et godt utvalg av sommerkurs. Nederland Akademisk kalender Høstsemester: fra september til januar. Vårsemester: fra februar til juli. Noen universiteter (f.eks. TU Delft) deler hvert semester inn i to deler som avsluttes med en egen eksamensperiode. Gradsstruktur Bachelor og mastersystem (de fleste masterprogram innenfor realfag og ingeniørstudier er toårige). Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes som standard i Nederland. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. NB: på grunn av inndelingen av et semester i to deler med egen eksamensperiode ved noen læresteder kan fagene ha få studiepoeng. De fleste læresteder har gode hjemmesider med fagbeskrivelser Undervisning Engelsk er veldig mye brukt ved nederlandske universiteter. Flere universiteter tilbyr alle masterprogrammer på engelsk, men også på bachelornivå eksisterer det en god del muligheter. Bruk likevel sjansen til å lære deg nederlandsk som har mange likhetstrekk med norsk. Nyttige linker Study in HollandANSA Nederland Polen Akademisk kalender Høstsemester: Fra oktober til januar Vårsemester: Fra februar til juli Gradsstruktur Gradsstrukturen i Polen følger bachelor-/master-strukturen (B.A. 180-240 ECTS, Master 90-120 ECTS) Credit system ECTS credits (European Transfer System) brukes som standard i Polen. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Mere enn 400 studieprogrammer tilbys på engelsk, se Study in Poland. Portugal Akademisk kalender Høstsemester: Fra medio/slutten av september til januar. NB: Eksamener for høstsemesteret finner ofte sted i februar. Vårsemester: Fra februar/tidlig mars til juni. Ved utveksling til Portugal er det vanlig å utveksle et helt år eller kun vårsemesteret. Å ta kun høstsemesteret byr på problemer i forhold til eksamensavvikling parallelt med studiestart ved NTNU. Gradsstruktur Universiteter i Portugal tilbyr tre- eller fireårige bachelorgrader (Licenciatura), men bachelorgrader på polytekniske universiteter tar tre år. Deretter tilbys en toårig mastergrad (Mestre) som gir uttelling fra 90 til 120 studiepoeng. Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes som standard i Portugal. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Undervisningen i Portugal går primært på portugisisk. Flere og flere masterprogram tilbys på engelsk. Noen læresteder har også en rekke enkeltfag på engelsk eller tilbyr pensum og eksamen på engelsk. Det er enkelt å finne sommerkurs for å lære seg portugisisk. Nyttige lenker Study in Portugal Spania Akademisk kalender Høstsemester: September/oktober – januar Vårsemester: Februar – juni Ved utveksling til Spania er det vanlig å utveksle et helt år eller kun vårsemesteret. Å ta kun høstsemesteret kan by på problemer i forhold til eksamensavvikling parallelt med studiestart ved NTNU. Gradsstruktur Bachelorgradene i Spania er fire eller femårige; Grado og Licenciado. En mastergrad kalles Máster og varer normalt i ett år. Spania jobber med en tilpasning av gradsstrukturen til Bolognaprosessen. Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes som standard, men vær oppmerksom på at noen læresteder i Spania bruker både egne belastningssystem og ECTS om hverandre. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. 1 credito tilsvarer 10 timers undervisning, og det er vanlig å ta mellom 60 og 90 creditos hvert akademisk år, som oftest 75. Undervisning Undervisningen foregår i all hovedsak på spansk, men flere og flere masterprogram tilbys på engelsk. Noen læresteder har også en rekke enkeltfag på engelsk eller tilbyr pensum og eksamen på engelsk. Det er enkelt å finne sommerkurs for å lære seg spansk. NTNU tilbyr også spanskkurs som man kan bruke for å forberede seg. Vær oppmerksom på at undervisning i Cataluña (f.eks. Barcelona) i stor grad foregår på katalansk, i tillegg til spansk og engelsk. Store deler av undervisningen i Baskerland/País Vasco foregår på baskisk, mens det samme gjelder for galisisk i Galicia. Valenciansk som snakkes i Valencia er derimot ikke et offisielt undervisningsspråk; her foregår undervisningen på spansk. I tilfeller hvor undervisningen går på regionale språk er det i stor grad opp til den enkelte professor hvilket språk han/hun ønsker å undervise på. Vanligvis kan imidlertid alle skriftlige arbeider leveres på spansk. Nyttige lenker eduSpain Tsjekkia Akademisk kalender Høstsemester: Fra medio september - februar Vårsemester: Fra februar - juli Gradsstruktur Gradsstrukturen følger bachelor/masterstrukturen Credit system ECTS credits (European Transfer System) brukes som standard i Tsjekkia. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning På grunn av at tsjekkisk hører blant språkene som krever mye forberedelse er tsjekkiske institusjoner flink i å tilby mange program på engelsk. Nyttige lenker Study in Czech Republic Tyskland Akademisk kalender Høstsemester: Fra medio- oktober til medio-februar. Vårsemester: Fra tidlig april til tidlig august. (Tyske universiteter arrangerer vanligvis eksamen slik at norske studenter er tidsnok tilbake ved hjemmeinstitusjonen) Ved utveksling til Tyskland er det vanlig å utveksle et helt år eller kun vårsemesteret. Å ta kun høstsemesteret byr på problemer i forhold til semesterinndelingen. Gradsstruktur Ny standard for de fleste studieprogrammer er bachelor (3 år) og master (2 år). Flere universiteter holder derimot på å avvikle den gamle studiestrukturen. «Diplomstudiengang» brukes fortsatt i noen tilfeller og om det refereres til "Hauptsudium"er dette på masternivå. Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes i økende grad som standard. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Begrep som brukes for studiepoeng er: LP (Leistungspunkte) eller ECTS credits. SWS refererer kun til antall timer per undervisningsuke og er ikke det samme som studiebelastning. Undervisning Flere og flere masterprogram tilbys på engelsk. Noen læresteder har også en rekke enkeltfag på engelsk eller tilbyr pensum og eksamen på engelsk. Det er enkelt å finne sommerkurs for å lære seg tysk. NTNU tilbyr også tyskkurs som man kan bruke for å forberede seg. Antall studiepoeng per fag kan variere mye. Fagbeskrivelser finnes ofte i såkalte «Modulhandbücher», «Vorlesungsverzeichnis» eller Lehrangebot. Nyttige lenker DAAD- German Academic Exchange Service Østerrike Akademisk kalender Høstsemester: oktober – januar Vårsemester: mars - juli Gradsstruktur Østerrike følger bachelor-/master-strukturen. Credit system ECTS credits (European Transfer System) brukes som standard i Østerrike. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Undervisningsspråket er tysk men mange programmer tilbys på engelsk. Nyttige lenker Study in Austria Kontakt Ta kontakt med en utenlandsveileder ved behov
Behandling av informasjon med privat IKT-utstyr
Mappe:
Norsk
NTNUs rutiner og retningslinjer stiller krav til at en jobber på administrerte NTNU-maskiner som er utstyrt med nødvendige sikkerhetsmekanismer for å behandle klassifisert informasjon. Noen ganger vil det likevel oppstå situasjoner der klassifisert informasjon må behandles på ikke-administrerte enheter. Dette gjelder i første rekke studenter, men kan også være stipendiater eller andre som av ulike grunner ikke har NTNU-administrert PC tilgjengelig. Denne wikien beskriver hvordan du kan gå fram for å behandle ulike typer informasjon med privat IKT-utstyr (som privat PC) ved NTNU. English version - Processing of information with private ICT-equipment Temaside forskningsdata Innholdsfortegnelse [-] Bruk av privat IKT-utstyr Begreper og forkortelser Informasjonsklassifisering Spesielt om klassifisering av personopplysninger. Eksempler på dataflyter for forskningsdata med personopplysninger Gule intervjudata via Nettskjema Diktafon-app Gule intervjudata via Zoom Gule videodata Røde intervjudata fra diktafon Røde videodata Sletting av informasjon Eksterne lagringsmedier Sletting av filer fra privat PC Se også Kontakt Bruk av privat IKT-utstyr NTNU er forpliktet til å ha oversikt over informasjonsverdier som lagres og oppbevares ved NTNU og at disse er tilstrekkelig sikret. Med bakgrunn i dette skal ikke privat utstyr brukes for å lagre informasjon klassifisert som Intern, Fortrolig eller Strengt Fortrolig. I tillegg skal ikke privat utstyr brukes til behandling av informasjon i klassene Fortrolig eller Strengt fortrolig. Dette betyr i praksis at du kan åpne og jobbe med en fil klassifisert som «intern» på din private PC, men den må lagres på godkjent lagringsområde eller skyløsning. Fortrolige filer kan derimot ikke åpnes på privat PC uten bruk av virtuelt skrivebord (VDI) og kryptering. Strengt fortrolig informasjon skal verken lagres eller behandles på privat PC i det hele tatt. Personopplysninger er et typisk eksempel på klassifisert informasjon. Nedenfor finner du beskrivelse av arbeidsflyter for innsamling, lagring og behandling av de vanligste typene personopplysninger. Begreper og forkortelser AIP: I Office 365 (Word, PowerPoint, Excel, Outlook) er det mulig å klassifisere filer og dokumenter med "etiketter" som utløser tekniske tiltak som kryptering og tilgangskontroll. Systemet kalles Azure Information Protection (AIP). Merk at etiketten «fortrolig» ikke kan brukes i nettleserversjon (men kan brukes med VDI). Hjemmeområde: Hjemmeområdet (M:) ligger på en sentral server på NTNU, og filene dine blir sendt til denne serveren for lagring. Området er personlig, og er beskyttet av ditt passord slik at ingen andre har adgang til dine filer. Hjemmeområdet er godkjent for lagring opp til fortrolig informasjon (opp til strengt fortrolig med kryptering). Ulempen med å bruke hjemmeområdet til lagring av datamateriale, er at ingen andre (for eksempel veileder) kan få tilgang. Office 365: Office 365 gir studenter og ansatte ved NTNU gratis tilgang til tekstbehandling, skylagring og samhandlingstjenester. Her finner du bl.a Teams, Outlook, OneDrive, Word, Excel og PowerPoint både for nedlastning og for bruk i nettleseren. Bruker du privat PC, må du være nøye med at ingen Office-filer lagres på PC (men kan for eksempel lagres på Teams). OneDrive: Microsoft OneDrive er Microsofts tjeneste for skylagring og enkel deling av filer. OneDrive tilsvarer løsninger som Dropbox og Google Drive, men laster automatisk ned en kopi til egen PC når filen brukes. OneDrive kan derfor bare brukes til lagring av personopplysninger dersom du også alltid bruker VDI (virtuelt skrivebord) hver gang filene åpnes. Personopplysninger er opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere en person. Direkte personidentifiserende opplysninger er for eksempel navn, personnummer, e-postadresse, tlf.nr., IP-adresse, bilder, lydopptak og videoopptak. Transkriberte intervjuer regnes også personopplysninger, med mindre all direkte og indirekte identifiserende informasjon er fjernet. Indirekte personidentifiserende opplysninger er bakgrunnsopplysninger som kan gjøre det mulig å spore opplysningene tilbake til en enkeltperson, for eksempel arbeidsplass kombinert med opplysninger om alder, kjønn, yrke, nasjonalitet, etc. Teams: Microsoft Teams er egentlig et skybasert verktøy for kommunikasjon og samhandling i grupper, men kan også brukes som lagringsområde dersom en ikke kan lagre på egen PC. Dersom du oppretter et privat team for lagring, får du mulighet for tilgangskontroll. TSD: TSD er en skyløsning med et fullt sett tjenester for innsamling, lagring og analyse av forskningsdata som krever et høyt sikkerhetsnivå. TSD utvikles og driftes av USIT ved UiO. Med TSD er ikke privat PC noe problem da alt foregår inne i skyen. Utfordringen er at TSD er teknisk krevende og best egnet for større prosjekter. AVD: Azure Virtual Desktop - med AVD kan du koble deg opp til en virtuell Windows desktop og få tilgang til programmene og filene dine. Du har også tilgang til Microsoft Teams og dataene dine i OneDrive fra en AVD. Programmene du bruker kjøres ikke på datamaskinen din, men på NTNU-servere. Når du er innlogget på en AVD desktop vil ingen andre ha tilgang til dataene du arbeider med. Husk alltid å lagre på hjemmeområdet M: eller i OneDrive når du er innlogget på en AVD. VLC: Medieavspiller som ikke lagrer kopier på maskinen. Kan brukes med virtuell desktop (VDI). Informasjonsklassifisering All informasjon du behandler og deler har ulike behov for sikring og skjerming. På NTNU bruker vi fire kategorier for å klassifisere konfidensialitetsgrad: Åpen, Intern, Fortrolig og Strengt fortrolig. Ofte brukes fargekoding for å beskrive hvilken grad det er snakk om. For mer informasjon om klassifisering, se Retningslinje for klassifisering av informasjonsverdier eller wiki om klassifisering av informasjon. Spesielt om klassifisering av personopplysninger. «Alminnelige» personopplysninger havner gjerne i intern (gul) kategori. Dette er informasjon og opplysninger som kan relateres til en person, men som ikke inneholder såkalte særlige kategorier av personopplysninger (også kalt sensitive). Særlige kategorier omfatter opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering. Disse opplysningene krever særskilt beskyttelse, og vil som regel havne i fortrolig kategori. Andre eksempler på fortrolige data er opplysninger om straffedommer og lovovertredelser, eller opplysninger om personer fra sårbare grupper eller i sårbare situasjoner. Det finnes eksempler på at personopplysninger i forskning havner i klassen Strengt fortrolig (svart). Strengt fortrolig benyttes bare dersom det vil kunne forårsake betydelig skade for offentlige interesser, institusjonen, enkeltperson eller samarbeidspartner at informasjonen blir kjent for uvedkommende. Eksempel på slik informasjon kan være informasjon om personer som har behov for særlig beskyttelse (kode 7). For mer informasjon, se Retningslinje for behandling av personopplysninger. Eksempler på dataflyter for forskningsdata med personopplysninger Gule intervjudata via Nettskjema Diktafon-app Logg inn i Nettskjema og opprett et diktafonskjema med lagring i Nettskjema.Last ned Nettskjema Diktafon-app til mobilen din og bruk appen til å gjøre intervjuopptakene (følg instruksene fra UiO).Lytt til filene i Nettskjema via Nettleser. (NB: Nettskjema transkriberer automatisk opptakene, men kvaliteten varierer.) Kopier over transkripsjonene til en word-fil på Teams eller hjemmeområdet ditt (ikke last ned til egen PC). Lagre de transkriberte tekstene på Teams eller hjemmeområdet (M:). Pass på at du ikke lagrer kopier på egen PC. Gule intervjudata via Zoom Sett opp opptak i Zoom med lagring på hjemmeområdet (M:-disken) Spill av filene med VLC-spiller (lastes ned fra NTNU) Jobb med tekstfiler i Word (Office 365), Lagre Word-filene på Teams. Gule videodata Du kan bruke digitalt videokamera til å gjøre opptak, men dette krever at du er nøye med å slette informasjonen fra opptakeren etterpå (se rutiner for sletting). Overfør videofilene direkte til hjemmeområdet ditt (M:). For mer informasjon om hvordan du kobler opp hjemmeområdet som en mappe på PCen din, se wiki om Hjemmeområde.Spill av filene med VLC-spiller (lastes ned fra NTNU) Jobb med tekstfiler i Word (Office 365). Lagre Word-filene på Teams. Røde intervjudata fra diktafon Du kan bruke en ekstern diktafon/lydopptaker til å gjøre opptak av fortrolige intervju, men dette krever at du er nøye med å slette informasjonen fra opptakeren etterpå (se rutiner for sletting). Overfør lydfilene direkte til hjemmeområdet ditt (M:). For mer informasjon om hvordan du kobler opp hjemmeområdet som en mappe på PCen din, se wiki om Hjemmeområde.Koble deg til virtuelt skrivebord med VMware Horizon View (VDI) og lytt til filene med VLC-spilleren fra de tilgjengelige programmene. Bruk Word gjennom VDI for å transkribere. Merk tekstfilene som fortrolig med AIP og lagre dem på hjemmeområdet eller OneDrive. Bruk VDI hver gang du åpner filene og jobber med dem. Røde videodata Du kan bruke digitalt videokamera til å gjøre fortrolige opptak, men dette krever at du er nøye med å slette informasjonen fra opptakeren etterpå (se rutiner for sletting). Overfør videofilene direkte til hjemmeområdet ditt (M:). For mer informasjon om hvordan du kobler opp hjemmeområdet som en mappe på PCen din, se wiki om Hjemmeområde.Koble deg til virtuelt skrivebord med VMware Horizon View (VDI) og spill filene med VLC-spilleren fra de tilgjengelige programmene.Bruk Word gjennom VDI for tekstarbeid. Merk tekstfilene som fortrolig med AIP og lagre dem på hjemmeområdet eller OneDrive. Bruk VDI hver gang du åpner filene og jobber med dem. Sletting av informasjon Eksterne lagringsmedier Windows: Koble til eksternt lagringsmedium i PCen, finn mediet, høyreklikk og velg Formater. velg NTFS filsystem, pass på at «Quick format» ikke er haket av og klikk Start. NB: Det er viktig å bruke full formatering for å hindre at informasjonen lar seg gjenopprette. MacOS: Koble til eksternt lagringsmedium. Åpne Disk Utility, velg enhet under External, klikk Erase og velg ønsket format fra menyen. (Bruk MS-DOS (FAT) for 32GB og mindre, og ExFat for kort over 32GB med mindre du har en god grunn til å velge andre formater.) Klikk Security Options og flytt bryteren helt til høyre før du klikker Erase. Sletting av filer fra privat PC Slett filen fra aktuelt lagringsområder, slett deretter filen fra papirkurv. Se også LagringsguideDatainnsamlingsguideRetningslinjer for informasjonssikkerhet Retningslinje for klassifisering av informasjonsverdierBehandle personopplysninger i forskningsprosjekt Kontakt Har du spørsmål om bruk av privat IKT-utstyr eller kommentarer og tilbakemeldinger til denne siden, ta kontakt med Forskningsdatahjelpen gjennom NTNU Hjelp. Eksterne brukere kan sende en e-post til research-data@ntnu.no (har du en NTNU-brukerkonto vil forespørselen din bli behandlet i NTNU Hjelp-portalen).
Hvordan lede ansatte med hjemmekontor
Mappe:
Norsk
På denne siden får du råd om hvordan du kan lede ansatte som har hjemmekontor Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Ha jevnlige en-til-en-samtaler Tilpasset ledelse Ha jevnlige møter med teamet Oppfordre til virtuell kontakt Søk støtte i ditt ledernettverk Hjelp til med tilrettelegging av hjemmekontor I den situasjonen vi er i nå med at ledere og medarbeidere jobber fra hvert sitt hjemmekontor og ikke møtes fysisk, er det utrolig viktig at du som leder er tett på dine medarbeidere for å gi støtte og motivasjon for å mestre en annerledes arbeidshverdag. Det anbefales å benytte digitale verktøy (som Teams, Skype) til å ha hyppige møter og samtaler med dine ansatte. Samtalene blir nå mye viktigere enn skriftlig informasjon/eposter. Mange vil ha et behov for virtuelle møteplasser, der man kan møtes og snakke med kollegaer og nærmeste leder. Her er noen råd om hvordan være en god og støttende leder som kan coache og legge til rette for en best mulig arbeidshverdag for hver enkelt medarbeider og for teamet sitt. Ha jevnlige en-til-en-samtaler Sørg for å ha jevnlige en-til-en samtaler med dine medarbeidere på telefon eller Skype/Teams om arbeidsoppgaver og hvordan de best kan løses, og hvordan du som leder kan bistå og hjelpe til med å prioritere oppgaver. Det er også viktig å snakke med hver enkelt om hvordan man har det på jobb for tiden og hvordan det fungerer å arbeide på hjemmekontor. Vær oppmerksom på om det er noen ansatte som trenger mer oppfølging og støtte enn andre. Vis at du som leder er tilgjengelig for alle dine medarbeidere og inviter dem til å ta kontakt hvis de har behov for det. Samtaler og oppfølging av ansatte kan delegeres til mellomledere/faggruppeledere dersom man har personalansvar for svært mange. Tilpasset ledelse Å jobbe fra hjemmekontor fungerer ulikt blant medarbeidere når det gjelder trivsel og om man opplever at arbeidsdagene er effektive eller ikke. Det kommer an på arbeidsoppgavene som skal løses og på hjemmesituasjonen. Noen har ansvar for barn og deler hjemmekontor med samboer/ektefelle, mens andre jobber alene uten forstyrrelser. Vis at du har tillit til dine medarbeidere og at du har forståelse for at arbeidssituasjonen kan være mer krevende enn den er til vanlig. Ha jevnlige møter med teamet Sørg for å ha jevnlige virtuelle møter med teamet ditt, både faglig og sosialt sett. Vær oppmerksom på at det nå er ekstra behov for å snakke sammen, være sosial og diskutere oppgaver på tvers i teamet. Sosial støtte fører til økt mestring i seg selv, enten det foregår i samme rom, på telefon, eller i virtuelle møter. Vurder om faste, daglige morgenmøter passer best for ditt team eller ha ukentlige teammøter. Inviter også dine ansatte til ukentlige sosiale møter, som felles lunsj eller felles kaffepauser. Spør gjerne de ansatte hva de selv ønsker og har behov for av møteplasser. Oppfordre til virtuell kontakt Oppfordre til virtuell kontakt i teamet. For noen medarbeidere kan terskelen være høy for å møtes på digitale plattformer fordi det er nytt og man har liten erfaring med det. En oppfordring fra leder kan gjøre det lettere å ta kontakt mellom teammedlemmer. Søk støtte i ditt ledernettverk Søk støtte i ditt ledernettverk for å lære av hverandre i hvordan utøve god relasjonsledelse og være tett på som leder. Hjelp til med tilrettelegging av hjemmekontor Hjelp til med tilrettelegging av hjemmekontor. Her er noen råd for hvordan man kan sette opp en god arbeidsstasjon, ergonomi. Oppdatert 27.03.20
Kom i gang med MOOC
Mappe:
Norsk
NTNU MOOC er et nettverk hvor undervisere kan samarbeide med et team av erfarne MOOC-utviklere gjennom hele prosessen. Hvordan kommer du som er emneansvarlig i gang med en MOOC? Innholdsfortegnelse [-] Hvordan produserer du en MOOC? Plattformer Tre viktige komponenter i MOOC Om NTNU MOOC Kontakt Prosedyren er enkel: Ta kontakt med Halvdan Haugsbakken for å lufte ideen din.Drøfte ideen med fagmiljø og instituttleder.Deretter sender du inn en søknad om å få opprette en MOOC.Det tar i gjennomsnitt seks måneder å utvikle en MOOC og tilbudet gis til ansatte som underviser ved NTNU. Du kan sende inn søknad om MOOC produksjon hele året. Etter at du har sendt inn et forslag om å utvikle en MOOC inviteres du til å legge frem forslaget ditt til andre forelesere som underviser i tilsvarende emner. Disse foreleserne kan eventuelt bidra til å produsere innhold i MOOCen eller utnytte MOOCen i sin egen undervising. Uansett er det viktig at de er informert om MOOC prosjektet. Du må ha en samtale med din instituttleder og MOOC-teamet før søknaden sendes inn. NTNU DRIVE ser spesielt etter MOOCer som rettes mot bachelornivået og som på sikt kan utgjøre et samlet nettstudium, eventuelt i samarbeid med andre universitet og høgskoler. Vi ser også etter MOOCer som kan støtte studentenes læring på tvers av emner og studieprogram. Vi satser også på MOOCer som utvikles i samarbeid med og rettes mot arbeidslivet. MOOC-teamet tilbyr pedagogisk, teknisk og administrativ støtte til deg som skal utvikle et nettkurs eller en MOOC. Kompetansen i teamet er i hovedsak utviklet i prosjektet Smart læring (2014-2016) ved NTNU. Se også: Nyttig informasjon om MOOC på NTNU DRIVEs nettsider Hvordan produserer du en MOOC? MOOC-teamet vil støtte deg i forberedelsene og gjennomføringen av kurset. Det er tidkrevende å forberede en MOOC og produksjonstiden beregnes til omtrent seks måneder. Kursdesignet skal tilpasses digitale medier, videoer skal produseres, oppgaver og vurderinger skal bestemmes. Det er mindre krevende å produsere en MOOC som er basert på et kurs du allerede har undervist i og skaffet deg erfaringer med på campus. Det finnes flere instruksjonsvideoer for MOOC, se blant annet video utviklet av EdX. MOOCs gjennomføres som andre kurs på campus og de involverer overvåking og bidrag til forum på nett, vurdering av oppgaver og deltakelse i sosiale nettverksaktiviteter. MOOC-teamet vil hjelpe deg med å designe nettkurset. Plattformer NTNU tilbyr tre ulike plattformer for skalerbare nettkurs i samarbeid med BIBSYS og FutureLearn. Alle har sine særtrekk. MOOC plattformene, Open Edx og Canvas åpner for norsk- og engelskspråklige nettkurs, og målgruppen kan defineres bredt innen utdanning og arbeidsliv både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Canvas benyttes for eksempel av andre i UH-sektoren.MOOC plattformen FutureLearn åpner for engelskspråklige MOOCs for et internasjonalt publikum. De er skalerbare og kan kombineres med andre kurs. Deltakere på opptil 10 000 er ikke uvanlig. Tre viktige komponenter i MOOC 1. Visualisering av kunnskap og ferdigheter er sentralt i MOOCer. Videoene består gjerne av en standard forelesning på campus som er omgjort til 5-10 videoer på 5-20 minutter hver. En video egner seg også godt til å visualisere handlinger, arbeidsflyt, prosesser ol. Slike videoer er mer kostnadskrevende og krever meir profesjonell hjelp. En video har noen gjenkjennbare trekk: Underviseren kan benytte det som kalles talking head, ved å se og snakke rett inni kamera for å etablere kontakt med studentene. Talking head brukes for eksempel når studentene får vite læringsmål som en introduksjon til tema, eller for å summere de viktigste punktene. Underviseren kan ogå benytte slides (Power point). Da filmes teksten, som enten er ferdigutfylt, eller rulles ut samtidig som foreleserens stemme tas opp. Det finnes også teknologier som gjør det mulig å filme når foreleseren tegner for hånd og forklarer samtidig. Videoer kan også ha innebygde stopp. Studentene må da svare på et spørsmål før videoen fortsetter. 2. Vurdering av studentens kunnskaper er en annen viktig MOOC komponent. Vurdering foregår vet at studenten besvarer oppgaver og får tilbakemedinger på arbeidet sitt underveis og til slutt. Underveisvurdering: Studentene må laste opp oppgavebesvarelser regelmessig. Arbeidsmengden ligger ofte på 3 timer per uke, men i de mest krevende MOOCene er utfordringen større. Oppgavene vurderes fortrinnsvis automatisk. Alternativt, kan tibakemeldingen bli delegert til studentene, som peer assessment. Erfaring viser at peer assessment er ganske pålitelig og gyldig dersom det foreligger klare vurderingskriterier og oppgavebestillinger. Å få tidsriktige tilbakemeldinger på arbeidet sitt beskrives som motiverende og læringsfremmende i læringsprosessen. Sluttvurdering: Studenter som gjennomfører et kurs kan velge å få utstedt et deltakerbevis med en kursbeskrivelse, ved å betale en sum til kurstilbyderen. Enkelte kurs er studiepoenggivende og da er studentene registrert som studenter ved NTNU. 3. Den tredje MOOC-komponenten er den sosiale dimensjonen i kurset. Diskusjonsforumet bidrar til å knytte deltakerne sammen ved å poste innlegg, kommentarer og spørsmål på et faglig grunnlag. De kan stemme opp gode innlegg og spørsmål, slik at andre studenter og andre forelesere velger å prioritere å kommentere eller svare på spørsmålene. Slik vil kvalitativt gode innlegg stemmes opp, mens mindre relevante innlegg stemmes ned. Les mer om prosjektet Video for kvalitet og hva som kjennetegner kvalitativt gode videoer. Om NTNU MOOC MOOC-konseptet har utviklet seg siden det ble introdusert. De såkalte connectivist, cMOOCs kom i 2009 og har en sosial tilnærming til læring. De er basert på engasjement, kreativitet og innovasjon. De såkalte xMOOCs kom i 2012 og har en lineær og mer behavioristisk tilnærming til kunnskapsutvikling. De såkalte blended learning MOOCs er en siste variant, som er spesielt tilpasset veksling mellom undervisning på campus og på nett, med innslag av flipped classroom og sosial læring. MOOC-teamet lager også egne nettkurs for intern kompetanseutvikling på utdanningsområdet, og ønsker å samarbeide med undervisere som ønsker å bidra til produksjonen av slike kurs. Kursrekken utvikles i samarbeid med fakultet og institutt og skal bidra til at NTNU når sine strategiske mål. Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte (SLS) for hjelp med digital læring. Ta kontakt via NTNU Hjelp.
HF - Årsplan 2022
Mappe:
Norsk
Denne siden inneholder Årsplan for HF 2022, vedtatt i Fakultetsstyret 25.11.2021. Siden er under arbeid Bakgrunn og innrammingRammene for årsplanen ved Det humanistiske fakultet settes av NTNUs strategier og andresentrale dokumenter, og da primært følgende dokumenter:• Kunnskap for en bedre verden. NTNU strategi 2018-2025• NTNU årsplan 20221• Det humanistiske fakultets strategi 2018-2025Midtveis i strategiperioden, og ved inngangen til ny lederperiode, er det naturlig å gjøre oppstatus, for deretter å stake ut ny kurs – både for lederperioden og for den gjenværendestrategiperioden. Nesten 2 år med pandemiskapt unntakstilstand har gitt erfaringer av ulikevalører. Selv om vi har gjort kvantesprang i den digitale kompetansen vår, gjenstår detfremdeles mye, både på forsknings- og utdanningssiden. Studenter og ansatte har sjeldeneller aldri rapportert om dårligere mental helse. Det grønne skiftet og bærekraft står høyt påden politiske dagsordenen, og samhandlingen mellom aktørene i sektoren må gjenopprettes,men på andre måter enn før. Alt dette danner bakteppet for fakultetets strategiskeprioriteringer for 2022. Prioriteringer, mål og tiltakMed utgangspunkt i det skisserte bakteppet over, vil det strategiske arbeidet ved HF i 2022være styrt av følgende overordnede prioriteringer:• Kollektiv kultur• Mer nyskaping• Gode og miljøvennlige rammebetingelserDe nevnte prioriteringene avgrenser arbeidet mot fakultetets strategiske utviklingsmål i 2022.For å konkretisere dette arbeidet, er det identifisert mål og tiltak. Fakultetets mål og tiltakoppsummeres i tabellen nedenfor, der også sammenhengen med NTNUs mål er synliggjort. PrioriteringMålNTNU-målKollektiv kulturVi skal styrke den kollektive undervisningskulturen med særlig vekt på studieprogrammet som en samlende enhet for ansatte og studenter samt videreutvikle studieporteføljenVi skal styrke den kollektive forskningskulturen og særlig satse på forskningsnettverk og -grupperVi skal styrke den kollektive kulturen for utøvende kunstVi skal styrke den kollektive administrasjonskulturen1,2,5,73,5,63,5,65,8Mer nyskapingVi skal stimulere til mer nyskaping i fagmiljøene4,6Gode og miljøvennlige rammebetingelserVi skal sikre gode rammebetingelser for kjernevirksomheten1,5,8I det følgende vil vi vise hvordan årsplanen vil legge føringer for fakultetets arbeid med de ulike virksomhetsområdene. I tillegg forventes instituttene å inkludere tiltak innenfor hvert av områdene i sine årsplaner for 2022. 1 Kollektiv kultur1.1 Den kollektive undervisningskulturen og studieporteføljenHF skal tilby nytenkende og utforskende undervisning, utført av undervisere som er sentrale bidragsytere i NTNUs arbeid med læring og utdanningskvalitet. Våre undervisere skal også være involverte i kollektiv drift av innovative utviklingsprosjekter på utdanningsområdet, der en stadig større andel er eksternfinansierte (BOA).Det humanistiske fakultet vil prioritere å skape rom for en god kollektiv undervisningskultur. Dette handler blant annet om å legge til rette for at et samlet fagmiljø samspiller og samarbeider om kontinuerlig videreutvikling av og aktiviteter innenfor tilbudte studieprogram og andre studietilbud, herunder læringsformer (fysiske og digitale) og aktiviteter i emner og mellom emner, samt sikrer at læringsutbytte, aktiviteter og vurderingsformer innad i og mellom emner henger godt sammen (samstemt undervisning) samt videreutvikler veiledning av bachelor- og masteroppgaver. Undervisere skal ha god kompetanse i digitale undervisningsmetoder og studenter skal få opplæring i og erfaring med bruk av digitale verktøy både generelt og fagtilpasset. Alle studieprogram og studietilbud ved HF har et vertsinstitutt, og instituttene har derfor et ansvar for å ivareta helheten i tilbudene. HF skal dessuten arbeide med å styrke den utdanningsfaglige kompetansen ved systematisk kompetanseutvikling. For å nå målet om å styrke den kollektive undervisningskulturen med særlig vekt på studieprogrammet som en samlende enhet samt utvikle studieporteføljen vil HF iverksette følgende tiltak:• Erfaringsdeling og kompetanseheving av HFs undervisere med vekt på utdanningsfaglig kompetanse Sette sammen ressurspakker om arbeidslivsrelevans og utdanningskvalitetSeminar for undervisere om meritteringVidereutvikle utdanningene gjennom å sette søkelys på samfunnsutfordringer, arbeidslivsrelevans, digitalisering og tverrfaglig samhandlingskompetanse• Styrke bevisstheten i fagmiljøene om lektorutdanningen (gjelder både fag 1 og fag 2) gjennom dialog med universitetsskolen og seminarer på instituttene• Styrke samarbeidet med arbeidslivet, særlig innen disiplinfagene. Dette inkluderer også utvikling av nye EVU-tilbud• Konkretisere kompetanseprofiler og videreutvikle bachelorstrukturen gjennom å Utvikle gode oversikter med eksempler på kompetanseprofilerForbedre emneporteføljer og studieprogram med utgangspunkt i kompetanseprofileneLage tydelige studieretninger ved å kombinere ulike fag/emner i fag 2-åretPilotere minors-studieløp• Følge opp HUMSAM-prosjektet i tråd med anbefalinger i prosjektets sluttrapport, der særlig instituttene er ansvarlige for implementering På denne måten vil HF bidra til at NTNU når målene om å heve kvaliteten i studieporteføljen (1), styrke den utdanningsfaglige kompetansen (2), planlegge og videreutvikle det strategiske grunnlaget for framtidens campuser (5) samt styrke sin rolle som kunnskaps- og kompetanseleverandør for bærekraftig utvikling og bærekraftige løsninger (7). 1.2 Den kollektive forskningskulturenDet humanistiske fakultet vil skape rom for en god kollektiv forskingskultur. Dette handler blant annet om å legge til rette for at vitenskapelig ansatte får sammenhengende tid til forskning.Mange ansatte har sett fordelen ved å organisere seg i forskingsgrupper. Andre er aktive deltakere i forskernettverk, både internt ved NTNU og på tvers av institusjons- og landegrenser. Vi ønsker å systematisere arbeidet med forskningsnettverk og -grupper for å gi dem bedre arbeidsvilkår samt styrke fakultetets satsing på fremragende miljø. I dette ligger også arbeidet med å sikre at alle stipendiater har et solid faglig nettverk å høre hjemme i. Dette krever en tydelig arbeidsdeling mellom fakultet og institutt, en arbeidsdeling som også ivaretar de som forsker best alene.Veiledning har i stor grad vært individuell, med én veileder og én master- eller ph.d.-kandidat. I en kollektiv forskningskultur bør også veiledningssituasjonen i større grad være et kollektivt anliggende3.En kollektiv forskingskultur krever også et godt fungerende støtteapparat, som for eksempel skal dekke alle fasene av arbeidet med eksternfinansiering, jamfør punkt 1.1.4 nedenfor. Forskning og samfunnsutvikling henger sammen. Humanistisk forskning har en avgjørende rolle i å forstå hvordan mennesker, kultur og samfunn er utslagsgivende i møte med de store samfunnsutfordringene, som for eksempel det grønne skiftet og digitalisering. Den kollektive forskningskulturen rommer også samspillet mellom akademia og det øvrige samfunnet. For HF er særlig universitetsskolene og Trondheim som universitetskommune sentrale partnere.Det internasjonale forskningsfellesskapet er også inkludert i den kollektive forskningskulturen. HF skal ha internasjonalt orienterte fagmiljø og forskere med sterke vitenskapelige eller kunstneriske CV-er. Gjennom støtteapparat og støtteordninger skal det legges til rette for utvikling av flere nasjonalt og internasjonalt fremragende forskningsmiljø. For å nå målet om å styrke den kollektive forskningskulturen vil HF iverksette følgende tiltak:• Iverksette utvalgte anbefalinger fra rapporten om publiseringskultur på HF• Forbedre rutinene for samhandling mellom prosjektleder og det administrative støtteapparatet• Styrke arbeidet vårt knyttet til handlingsrettet humaniora, blant annet gjennom prosjekt i universitetskommunesamarbeidet, samt økt søknadsaktivitet mot Forskningsrådets tematiske utlysninger• Lage gode strukturelle rammer for utvikling av forskernettverk og –grupper, med særlig vekt på grupper som er eller har potensial til å bli fremragende (målt gjennom eksterne evalueringer og tilslag på søknader)• Etablere en tydelig fordeling av støtteordninger mellom fakultetet og instituttene På denne måten vil HF bidra til at NTNU når målene om å utvikle flere talenter og flere forskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå (3), planlegge og videreutvikle det strategiske grunnlaget for framtidens campuser (5), samt fokusere på sterke forskergrupper, internasjonalt samarbeid og åpen tilgang til forskning (6). 1.3 Den kollektive kulturen for utøvende kunstDet humanistiske fakultet utvikler kunst som unik og selvstendig samhandlingsform, og som en kraft i menneskelivet og samfunnet. For å videreutvikle samspillet både mellom de ulike kunstformene og mellom kunst, humaniora, teknologi og vitenskap, må den kollektive kulturen for utøvende kunst styrkes. Vi må derfor utvikle virkemidler for å få til en god integrasjon av utøvende kunst og teoretisk vitenskap. Dette inkluderer også samhandling med relevante fagmiljø, både internt på NTNU, nasjonalt og internasjonalt. HF vil også være en sentral aktør i den nasjonale debatten om finansieringsordning av utøvende kunst i universitets- og høyskolesektoren.For å nå målet om å styrke den kollektive kulturen for utøvende kunst vil HF iverksette følgende tiltak:• Initiere faglige prosjekter og styrke en kultur for deling av utstyr og kompetanse på tvers av de ulike kunstfagene som på sikt skal samlokaliseres• Styrke rammevilkårene for kunstfagene internt på NTNU og sammen med nasjonale samarbeidspartnere arbeide for en styrket nasjonal finansiering• Sammen med AD jobbe for at doktorgradsprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid har et robust antall kandidater og en balansert fordeling av kandidater med ulik kunstfaglig bakgrunn og at programmet dermed bidrar til å styrke det kunstneriske utviklingsarbeidet ved NTNU• Etablere insentivordninger for tverrfaglige og handlingsrettede forskningsprosjekter til NFR og Horisont Europa der kunst og vitenskap er integrert På denne måten vil HF bidra til at NTNU når målene om å utvikle flere talenter og flere forskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå (3), planlegge og videreutvikle det strategiske grunnlaget for framtidens campuser (5) samt fokusere på sterke forskergrupper, internasjonalt samarbeid og åpen tilgang til forskning (6). 1.4 Den kollektive administrasjonskulturenDet strategiske målbildet fram til 2025 er at fakultetet har en kompetent og fleksibel administrasjon som bidrar til at fakultetet når sine samlede mål innen utdanning, forskning, nyskaping, formidling og kunstnerisk virksomhet.Fakultetet har i løpet av de siste årene fått flere studenter og flere ansatte, noe som har medført et økt aktivitetsnivå. Det er krevende å håndtere økningen i administrative oppgaver som dette fører med seg, samtidig som den administrative bemanningen har stått så å si på stedet hvil. Samtidig som vi har hatt høy turnover og problemer med å rekruttere nye medarbeidere til administrative stillinger, har pandemien satt på vent mange av tiltakene vi hadde iverksatt for å nå målbildet i strategien.Politiske føringer lar seg ikke iverksette uten at det administrative støtteapparatet bidrar med rutiner og oppfølging. NTNUs bidrag i det grønne skiftet vil både inneholde utvikling av ny kunnskap gjennom forskning og tett oppmerksomhet på og oppfølging av rutiner for reiser, datalagring og campusutvikling. Det må også nevnes at det nasjonalt og på NTNU gjennomføres store digitaliseringsprogram med innføring av nye system og ny organisering, noe som vil treffe teknisk-administrativt tilsatte først. For å nå målet om å styrke den kollektive administrasjonskulturen vil HF iverksette følgende tiltak:• Én administrasjon: Gjenskape et kollektivt arbeidsmiljø Felles fagdag for alle teknisk-administrativt tilsatte ved HFErfaringsutveksling i Administrativt lederforum ved fakultetet (ALF-HF)Kartlegge behov for kompetanseutvikling, kursing og opplæringFelles sommeravslutning for teknisk-administrativt tilsatte ved HF• Oppdatere organisering av og arbeidsfordeling i og mellom administrasjoner ved HF, herunder også vurdere antall teknisk-administrative stillinger ved instituttene og i fakultetsadministrasjonen4• Delta i utvikling av NTNUs felles systemer Sikre at disse innfrir våre behovSette av tilstrekkelig tid og ressurser til å ta disse i brukPå denne måten vil HF bidra til at vi blir ett NTNU og når målene om å planlegge og videreutvikle det strategiske grunnlaget for framtidens campuser (5) samt videreutvikle kvaliteten og effektiviteten i administrative prosesser og tjenester (8). 2 Mer nyskapingDen faglige aktiviteten ved HF danner et solid utgangspunkt for sosialt og kulturelt entreprenørskap, innovasjon og nyskaping. Det er bred enighet om at humanistisk nyskaping bidrar til positive forandringer og har nytteverdi for økonomi, samfunn, kunst og kultur, offentlige tjenester, velferd, miljø og livskvalitet utenfor den akademiske verden. Ved å skape en kollektiv kultur for nyskaping, der både næringsliv, kulturliv og offentlig virksomhet er sentrale aktører, vil det etableres felles vokabular og forståelse, noe som er nødvendig for å møte samfunnsutfordringene.BLINK læringshub, står sentralt i en kollektiv kultur der innovative utdanningsprosjekter og BOA-søknader utvikles og gjennomføres. En videreutvikling av HFs aktivitet her vil derfor være et viktig element for å øke nyskapingsomfanget.HFs mangeårige signaturemne for masterstudenter, Humanister i praksis, representerer nyskaping skapt av en kollektiv kultur på tvers av kulturene innenfor og utenfor universitetet. Gjennom videreutvikling av dette, vil også flere aktører få ta del av denne kulturen.Utvikling av læringsfremmende undervisningsformer og -metoder avhenger av et kollektiv som drar i samme retning. Sentralt i dette arbeidet står HFs meritterte undervisere og andre undervisere med en stadig større didaktisk verktøykasse, solide ferdigheter og en klar forståelse av hva som gir god læring hos studentene. Humanistisk nyskaping ligger i forlengelsen av handlingsorientert forskning, og en økning av omfanget vil avhenge av at flere av HFs fagmiljø bevisstgjøres anvendelsespotensialet av forskningen sin. En tettere kobling mellom innovasjon og forskning vil gi ringvirkninger både innen nyskaping og i form av faglig utvikling. Det vil derfor legges til rette for inkludering av innovasjonselement i flere forskningsprosjekt, og for bruk og videreutvikling av avanserte digitale teknikker for dataanalyse. For å nå målet om mer nyskaping i fagmiljøene, vil HF iverksette følgende tiltak:• Økte antall samarbeidsprosjekt med arbeidslivet og særlig satse på å få til flere prosjekter knyttet til tjeneste-, innholds- og kulturinnovasjon sammen med Universitetskommunen TRD3.0• Utarbeide forslag om felles innovasjons-ph.d.-utlysning for NTNU• Øke synligheten av humanistisk samfunnsrelevans og nyskaping InnovasjonsdagFormidling av eksempler på nyskaping• Legge til rette for at flere HF-miljøer bidrar til nyskaping gjennom utvikling av nye digitale forskningsmetoder og analyseverktøyPå denne måten vil HF bidra til at NTNU når målene om å synliggjøre og øke nyskapingsaktiviteten og bidraget til bærekraftig innovasjon med utspring fra klynger og sentre (4) samt fokusere på sterke forskergrupper, internasjonalt samarbeid og åpen tilgang til forskning (6). 3 Gode og miljøvennlige rammebetingelserFakultetets viktigste ressurs er menneskene som arbeider og studerer her. For å nå strategiske utviklingsmål og årsplanmål må vi arbeide for at ansatte og studenter har så gode arbeidsbetingelser som mulig. Samtidig må disse betingelsene være miljøvennlige og bidra til økt bærekraft.For å nå de aktuelle målene vil HF iverksette følgende tiltak:• Undersøke hvilke utfordringer ansatte har når det gjelder bruk av støttesystemer, med sikte på å utforme tiltak som kan bedre arbeidssituasjonen.• Prioritere og gjennomføre oppfølgingstiltak for ansatte etter ARK-undersøkelsen, samt videreføre og utvikle nye tiltak for å ivareta studentenes psykososiale læringsmiljø, for på den måten å sikre at fakultet er en attraktiv arbeidsplass med faglige utfordringer i et trygt arbeidsmiljø for ansatte og studenter.• Gjennomgå og eventuelt bedre både kapasitet og kvalitet på studentarbeidsplasser for masterstudenter• Delta aktivt i arbeidet med å revidere NTNUs språkpolitikk og følge opp anbefalingene lokalt• Bidra til at dagens campuser videreutvikles og vedlikeholdes, slik at aktivitetsnivået opprettholdes for studenter og ansatte.• Delta aktivt i planleggingen av ny campus og jobbe for at medarbeiderne og studentene får så gode arbeidsforhold som mulig i nye lokaler • Utarbeide en kommunikasjonsstrategi for å realisere HFs strategiske utviklingsmål innen formidling5• Videreføre og videreutvikle arbeidet som er satt i verk for å bedre internkommunikasjonen ved HF• Redusere antallet flyreiser og motivere ansatte til å reise mindre, og til å bruke miljøvennlige alternativer ved nødvendige jobbreiserPå denne måten vil HF bidra til at NTNU når målene om å heve kvaliteten i porteføljen gjennom å videreutvikle sitt studietilbud (1), planlegge og videreutvikle det strategiske grunnlaget for framtidens campuser (5) samt videreutvikle kvaliteten og effektiviteten i administrative prosesser og tjenester (8).
Verneombudsvalg
Mappe:
Norsk
Informasjon til deg som ønsker å stille til valg Hvis du stiller som verneombud, da gjør du en viktig jobb for arbeidskollegaer og arbeidsgiveren din! Verneombudet er talsperson for arbeidstakerne i alt som påvirker arbeidsmiljøet. Som verneombud skal du påse at arbeidet ikke utsetter deg og dine kolleger for fare eller andre uheldige belastninger. Det er viktig å forebygge både akutt fare og langtidsbelastninger. Verneombudets oppgaver går først og fremst ut på å se til at arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt. Verneombudet rapporterer til leder for sitt verneområde. Det er linjeleder som har ansvar for arbeidsmiljøet ved enheten, men verneombudet er en viktig medspiller. Linjeleder skal sørge for at verneombud og varaverneombud får den opplæring og tid som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. Verneombud i praksis er blant annet: Påse at arbeidsgiver overholder arbeidsmiljølovens bestemmelserVære en talsperson for arbeidstakerne i saker som angår arbeidsmiljøetDelta i planlegging og gjennomføring av enhetens systematiske HMS-arbeidBidra til godt samarbeid med ledelsenDelta på faste og jevnlige møter med ledelsenPeke på forhold som kan føre til mistrivsel, stress eller mobbing og trakassering (psykososialt arbeidsmiljø)Peke på forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare (fysisk arbeidsmiljø)Komme med råd og innspill når det gjelder innredning av arbeidsplassen og utførelse av arbeidetDelta på HMS-runder og forberedelsen/etterarbeidet til arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK) Her kan du lese mere om verneombudsrollen ved NTNU og her kan du lese mere om selve valgprosessen. Opplæring for verneombud Egen verneombudskole for kompetanseheving innenfor arbeidsmiljøarbeid Alle verneombud og varaverneombud skal gjennomføre Grunnkurs i arbeidsmiljø (2 dagers internt kurs) I tillegg vil alle verneombud få tilbud om å delta på verneombudsskolen. Verneombudsskolen skal bidra til at verneombudene er trygge i rollen og at verneombudsrollen oppleves meningsfylt. Retningslinje for tilrettelegging og samarbeid mellom linjeleder og verneombud Retningslinjen skal sikre at verneombud får opplæring og tid til å utføre vervet som verneombud på alle nivå ved NTNU. Informasjon til linjeledere som er ansvarlig for verneombudsvalg Linjeleder (Instituttleder, avdelingsleder, dekan, museumsdirektør) er ansvarlig for gjennomføring av verneombudsvalget ved sin enhet, valget skal være gjennomført senest 15.oktober 2024. Valg av lokalt hovedverneombud (LHVO) / stedlig hovedverneombud (SHVO) skal være gjennomført senest 1. november 2024. Valget skal gjøres kjent for alle ansatte på egen enhet, senest en måned før valget.Følgende brev (klikk her) er utsendt i ephorte. Se siden Prosedyre for valg av verneombud for framgangsmåte og rapportering. Etter valget møtes linjeleder, verneombud og varaverneombud for en forventningsavklaring. En slik avklaring bør omhandle: Materiell, opplæring og tid for å utøve vervet (Arbeidsmiljøloven pocketutgave med kommentarer: EAN: 9788205534971)Forventninger til hverandreFaste og jevnlige møterType saker og arenaer for involveringFor styrende dokumenter, se Retningslinje for tilrettelegging og samarbeid mellom linjeleder og verneombud. Ved å sikre et godt samarbeid mellom linjeleder og verneombud, vil man kunne jobbe systematisk og kontinuerlig med arbeidsmiljø (utfordringer og muligheter), og bli enige om handling og oppfølging for forbedring. Det er viktig at både leder og verneombud skaffer seg nødvendig kompetanse på hva arbeidsmiljøarbeid handler om, og hvilke forbedringer og utfordringer som er særlig viktige på sin enhet. Her kan du laste ned "plakat" om valget
Programfarm med Android
Mappe:
Norsk
Programfarm på Android telefon og nettbrett, og på Chromebook Innholdsfortegnelse [-] Programfarm på Android telefon og nettbrett, og på Chromebook Hvordan få tak i programmet Tre metoder for å bruke programfarm gjennom Microsoft Remote Desktop 1. Direkte tilgang til fjernressursene på programfarmen Koble til Programfarm Starte et fjernkjøringsprogram Microsoft Remote Desktops verktøylinje: to ikoner Stoppe et fjernkjøringsprogram Lukke forbindelsen til Programfarmen uten å stoppe det fjernkjørte programmet Filutforsker i fjernsesjonen Oppsett av skriver i fjernsesjonen 2. Pålogging på eksterne Windows-skrivebord. Oppsett av tilkoblingen Åpne tilkoblingen Å avslutte fjernsesjonen Tilgjengelige disker Microsoft Remote Desktops verktøylinje Legg til en skriver fra Windows-skrivebordet 3. Bruke MS Remote Desktop som hjelpeapplikasjonfor nettleser English version - Software Farm for Android Hvordan få tak i programmet Du trenger noe som heter Microsoft Remote Desktop for å benytte programfarmen på Android. Du kan laste ned på telefonen via nettleseren din, eller du kan finne det i Play Butikk. Denne oversikten vil dekke telefon, men det vil være tilnærmet lik på Nettbrett og Chromebook Microsoft Remote Desktop installeres gjennom Google Play, last ned programmet som ser slik ut:Når applikasjonen er lastet ned er du klar for å koble deg til Programfarm. Tre metoder for å bruke programfarm gjennom Microsoft Remote Desktop Det er tre mulige måter å bruke Programfarmen på: Direkte tilgang til fjernressursene på programfarmen gjennom en meny i Microsoft Remote Desktop. Dette er den enkleste, og deretter anbefalte, metoden for å få tilgang til Programfarm på både telefon og nettbrett. Pålogging på eksterne Windows-skrivebord. Det kan bli litt smått og upraktisk på telefon, men er ellers helt greit. Denne metoden er kjekk å bruke når man har behov for å jobbe i et windowsmiljø med flere av Programfarmens programmer åpne samtidig. Anbefales i hovedsak til nettbrett. Å bruke Programfarmens web-grensesnitt med Microsoft Remote Desktop som hjelpeprogram for en webleser. Denne metoden krever litt mer jobb enn de to første, men spesielt interesserte får det nok til. Anbefales i hovedsak til nettbrettVi anbefaler altså den første metoden. De to andre lar seg også fint gjennomføre. Men metode 3 krever etter vår erfaring litt mer jobb for å fungere som ment. 1. Direkte tilgang til fjernressursene på programfarmen Dette er den absolutt enkleste metoden, og derfor anbefalt: Neste gang du åpner Microsoft Remote Desktop er alle fjernressursene umiddelbart tilgjengelig; ingen ekstra pålogging eller oppstart. Denne metoden tillater at du kan la fjernkjøringsprogrammet fortsette å kjøre, samtidig som du lukker både forbindelsen til Programfarmen og MS Remote Desktop. Dette gjør det mulig å komme tilbake til et kjørende program ved å åpne MS Remote Desktop på nytt, enten det er fra den samme Android-enheten eller en annen datamaskin som kjører MS Remote Desktop. Vår erfaring er at man likevel ikke kan være innlogget fra to steder samtidig: den siste påloggingen lukker den første. Koble til Programfarm Når vi åpner MS Remote Desktop på nettbrett ser det slik ut:Koble til Cisco Anyconnect appen for å kjøre VPN (med mindre du er på campus).Trykk på + -tegnet og velg remote resource feed. Du vil så få opp følgende meny hvor du fyller inn URL-en farm.ntnu.no slik anvist.Trykk på next øverst til høyre for å bli spurt om å velge brukerkonto. Trykk på nedtrekksmenyen Choose user account og velg Add user account.Her fyller du inn din brukerinformasjon på formen win.ntnu.no\brukernavn og ditt NTNU-passord.Trykk så save øverst til høyre. Programmene i Programfarm vil nå dukke opp i menyen kalt Apps. Dette vil uten videre åpne seg neste gang du starter MS RemoteDesktop så lenge du er tilkoblet VPN. Starte et fjernkjøringsprogram Ved å trykke på et programikon vil programmet starte, nesten som om det kjørte lokalt på enheten. Første gang får du imidlertid spørsmål om du "stoler på" programfarmen. Trykk connect for å tillate at programfarm kjører på din enhet. Du kan også velge never ask again, om du ikke ønsker å se denne meldingen når du åpner et program.I denne forklaringen har vi valgt å kjøre StataMP 16. Du finner Stata og andre programmer under Apps menyen i MS Remote Desktop Microsoft Remote Desktops verktøylinje: to ikoner Vi ser at når vi åpner et program har vi øverst på skjermen en verktøylinje med to ikoner: HamburgermenyenFra hamburgermenyen (de tre strekene) kan vi finne alternativer for programmet vi har åpnet på venstre side, og på høyre sider finner du hjemmemenyen og alternativer for kontroller.Alternativer for programmer omhandler evnen til å lukke Programfarm, noe som er anbefalt siden da slipper du at programmer du ikke bruker kjøres i bakgrunnen. Du kan også koble til et nytt program ved å velge Start New.Hjemmemenyen tar deg direkte tilbake til App-menyen vi så tidligere, i tilfelle du ikke har tilbake-tasten på telefonen/nettbrettet ditt tilgjengelig. Alternativer for kontroller gir deg to muligheter. Ved å berøre tasten kan du enten styre programmet via berøringsskjermen på din telefon/nettbrett, eller gjennom en musepeker om du har det koblet til. Tastaturikonet gir deg tilgang til et Windows-tastatur, som innebærer både windows-tasten og andre hurtigtaster som er tilknyttet shift, ctrl, alt, osv.Du må benytte deg av tastaturikonet når du skal skrive inn informasjon i programmet du har åpnet. Stoppe et fjernkjøringsprogram For å stoppe et fjernkøringsprogram gjennom programfarmen kan man berøre hamburgermenyen for så å trykke på X-ikonet ved programmet du har åpnet. Lukke forbindelsen til Programfarmen uten å stoppe det fjernkjørte programmet Forbindelsen til Programfarmen kan også tas ned og Microsoft Remote Desktop lukkes, ved at man trykker enheten dins hjem-tast. Men fjernkjøringsprogrammet fortsetter å kjøre i det tilfellet. Hvis du logger deg på igjen, er du tilbake i programmet der du forlot det. Dette gjelder både hvis du åpner et annet fjernkjøringsprogram (da vil begges vinduer være åpne) eller det samme. Denne prosessen er knyttet til ditt brukernavn. Så hvis du logger deg på med MS Remote Desktop fra en annen maskin, kommer du tilbake til det kjørende programmet du forlot. Filutforsker i fjernsesjonen Fra Apps-menyen kan du kjøre filutforsker. Dette vil gi deg tilgang til blant annet hjemmeområdet ditt, filer du har lagret på MS Remote Desktop, og muligheten til å koble til andre nettverksmapper. Du kan lese mer om disse på de relevante Innsida-artikkelene. Oppsett av skriver i fjernsesjonen Det er ikke mulig å legge til skriver inne i det enkelte kjørende program. Grunnen til det er at NTNUs skrivere er flyttet over på et sikkert nett pga. tidligere misbruk. For å legge til skriver, må man bruke kontrollpanelet på det eksterne skrivebordet. Det vil si det er nødvendig å bruke metode 2: Pålogging på eksterne Windows-skrivebord. Da får man tilgang til kontrollpanelet og kan legge til skrivere. Se nedenfor "Legg til en skriver fra Windows-skrivebordet". 2. Pålogging på eksterne Windows-skrivebord. Å gjøre dette på mobiltelefon blir altfor smått og plundrete: det frarådes. Men det er helt greit på nettbrett. Programfarmen har 5 Windows-skrivebord som du kan logge deg på: adminfarm.ntnu.no (kontorstøtte-programvare for ansatte)officefarm.ntnu.no (kontorstøtte-programvare for studenter og eksternt tilknyttede brukere)calcfarm.ntnu.no (programvare for vitenskapelig bruk; f.eks Matlab, SPSS etc)legacyfarm.ntnu.no (programvare for regnskap i sentraladministrasjonen)kavlifarm.it.ntnu.no (Kavliinstitutt for nevrovitenskap) Oppsett av tilkoblingen Åpne MS Remote Desktop og velg menypunktet «Remote Desktops». Trykk på plusstegnet: +, for å legge til et eksternt skrivebord,og få opp et skjema til utfylling.Under User name velg Add user account og fyll inn brukernavn slik anvist under, passord er ditt vanlige NTNU-passord.Trykk Save når det er ferdig utfylt.For calcfarm skriver man naturlig nok «calcfarm.ntnu.no» i feltet «PCname». Åpne tilkoblingen Etter lagring vil man se en innførsel under menypunktet Desktop, i dette eksemplet Officefarm.Ved å trykke på det, vil programfarmens windowsskrivebord åpne seg påmobilen/nettbrettet. Å avslutte fjernsesjonen Du logger deg ut ved å trykke på brukernavnet ditt øverst til høyre, og så velge«logg av/Sign off». Deretter to ganger på «tilbake»-knappen på Androiden for å lukke MS-Remote Desktop Du kan også bryte forbindelsen ved å trykke to ganger på «tilbake»-knappen på Androiden, men da fortsetter de programmene du har åpnet å kjøre etter at du er frakoblet. Du vil finne kjørende programmer neste gang du åpner det eksterne skrivebordet, så lenge time-out-grensen på serveren ikke er nådd. Tilgjengelige disker Ved denne metoden er nettverksdisken (Hjemmeområdet M:) tilgjengelig, men ikke Androidens lagringsmedium. Du kan nå bruke nettverksdisken under dens eget navn(Hjemmeområdet M:). Men den er også koblet på «Mine dokumenter»,slik at lagring til «Mine dokumenter» er identisk med å lagre tilnettverksdisken (Hjemmeområdet M:) Microsoft Remote Desktops verktøylinje Det sorte feltet med to symboler med en tekst i mellom, øverst på skjermen, er Microsoft Remote Desktops verktøylinje. Bruken av den er beskrevet lenger opp i dokumentet: Vertkøylinje. Legg til en skriver fra Windows-skrivebordet Det er mulig å sette opp «en skriver nær deg» fra det eksterne skrivebordet. I fjernsesjonens blå-flisede startskjerm finner du den flisa som åpner kontrollpanelet. I kontrollpanelet velg Maskinvare -> Enheter og skrivere. Du får da opp dette skjermbildet, hvor du klikker på rubrikken Legg til en skriver. Du får da opp et panel som under; velg The printer that I want isn't listed og trykk så Next.Klikk på Velg en delt skriver etter navn, og skriv inn: \\utskrift.ntnu.no\NTNU-Print. 3. Bruke MS Remote Desktop som hjelpeapplikasjonfor nettleser Denne metoden er altfor plundrete for mobil. Den er grundig beskrevet i hjelpedokumentenefor Mac, slik at det skulle være unødvendig å beskrive den pånytt her. Hvis du vil prøve dette på Android nettbrett, se brukerveiledningen for Mac.
Beregne og budsjettere insentivmidler EU i Maconomy
Mappe:
Norsk
Beregne og budsjettere insentivmidler EU
Digitale møterom - møter i Teams
Mappe:
Norsk
På denne siden lærer du å bruke møteromsklienten som du finner på digitale møterom rundt om på NTNU, med møter i Teams. English version - Digital meeting rooms - Teams meetings Temaside om IT-hjelp | Sider merket med digitale møterom Innholdsfortegnelse [-] Om møteromsklienten Invitere et rom til et møte Bruke Outlook til å reservere et digitalt møterom Bruke Outlook til å legge til et digitalt møterom i et eksisterende møte Bli med i et møte Bli med i et planlagt møte Bli med i et planlagt møte som ikke finnes på møteromsklienten Starte et møte som ikke er planlagt Starte et møte med QR-kode Dele innhold Dele skjermen din med andre Dele innhold fra mobil Administrere et møte Legge til en deltaker Feste videobildet til en bestemt deltaker Fjerne en deltaker fra møtet Endre skjermoppsett Administrer lyd Administrer video Forlate et møte Kontakt Om møteromsklienten Alle digitale møterom ved NTNU er utstyrt med en møteromsklient. Denne aktiveres automatisk når den oppdager bevegelse i rommet. Møteromsklienten er utstyrt med berøringsskjerm og betjenes ved å trykke direkte på denne. Du kan gjøre følgende: Delta i et planlagt møte ved å velge møtet på berøringsskjermen og trykke på Bli med. Merk: For at et møte skal dukke opp på møteromsklienten må arrangøren av møtet angi rommet som møtested (kalle inn møterommet) Start et nytt møte ved å velge Møt nå.Projiser (del) innhold fra din bærbare datamaskin ved å koble i kabelen du finner på bordet.Velg Mer ... for å få hjelp til å legge til rommet i et møte, melde feil på møteromsklienten eller endre innstillinger.Når du er i et møte, får du mulighet til å justere kameraet og mikrofonen, dele innhold, legge til deltakere og avslutte møtet. Invitere et rom til et møte Bruke Outlook til å reservere et digitalt møterom Åpne Outlook og gå til kalenderen.Velg Nytt Teams-møte, eller Nytt møte og deretter Teams-møte.Velg Romsøker.Velg Vis en romliste og velg deretter ønsket bygg.Velg et rom fra listen over tilgjengelige rom.Fullfør møteinvitasjonen på samme måte som for andre møter før du trykker Send. Bruke Outlook til å legge til et digitalt møterom i et eksisterende møte Åpne møtet i Outlook.Legg til romnavnet (det står på skjermen på møteromsklienten) under Obligatorisk eller finn rommet ved hjelp av Romsøker. Trykk Send oppd.Hvis møtet godtas, vil det dukke opp på møteromsklienten.Velg møtet du vil bli med i fra møteromsklienten. Bli med i et møte Bli med i et planlagt møte Trykk på møtet på møteromsklienten og trykk Bli med. Møter som pågår for øyeblikket er øverst i listen. Selv om et møte er avsluttet, forblir det på skjermen en liten stund, slik at du enkelt kan bli med på nytt hvis du ønsker det. Hvis et planlagt møte ikke vises på møteromsklienten (eller hvis møteflisen viser ... i stedet for Bli med) må du invitere rommet eller legge det til på din personlige enhet. Bli med i et planlagt møte som ikke finnes på møteromsklienten Velg å bli med i møtet på din personlige enhet.Trykk Flere alternativer for å bli med, Bli med og legg til et rom. Søk opp rom eller velg i liste. Avslutt med hake.Hvis det nærliggende rommet allerede er med i møtet, velger du Høyttaler, Lyd av for å delta uten lyd og unngå å forstyrre møtet.Hvis du allerede er med i møtet på den personlige enheten, kan du velge Vis deltakere, og deretter søke etter rommet der det står Inviter noen, eller ring nummer. Velg rommet og trykk Be om å få bli med for å ringe det inn i møtet.Rommet bli da ringt. For å bli med i møtet, velg Godta på møteromsklienten.Merk: For å unngå ekko, kontroller at lyden på den personlige enheten er slått av før du godtar invitasjonen på møteromsklienten. Starte et møte som ikke er planlagt Velg Møt nå på møteromsklienten.I feltet Skriv inn et navn eller telefonnr, finn personene du vil invitere.Velg personer for å legge de til i listen over inviterte.Når alle personene du vil invitere er på listen, velger du Inviter. Møtet starter da automatisk. Starte et møte med QR-kode Du kan bli med i et eksisterende eller starte et nytt møte ved å skanne QR-kode øverst i venstre hjørne på møteromsklienten eller skjerm i rommet. Når du skanner QR-kode og trykker på lenke får du opp følgende. Trykk Bli med for å koble til et eksisterende møte, Møt nå for å starte et ad hoc-møte, eller Strømming av innhold for å dele innhold til rommet. Dele innhold Dele skjermen din med andre Hvis du vil dele skjermen din med møtedeltakerne i rommet, er det bare å koble datamaskinen din til kabelen som er koblet til møteromsklienten. Kabelen ligger på bordet i møterommet. Skjermen projiseres automatisk. Dersom du deltar i møtet på enheten din, kan du også dele skjermen din ved å velge knappen Del innhold i møtekontrollene. Velg deretter å presentere hele skrivebordet, et vindu, en PowerPoint-fil eller en tavle. Gå til Del innhold i et møte i Teams for å lære mer. Dele innhold fra mobil Du kan dele innhold fra mobil ved å velge Del på din personlige enhet. Her kan du velge: Del bilde, Del video, Del PowerPoint, Del skjerm (med eller uten lyd), Del Tavle. Hvis du velger Del PowerPoint, kan du bruke din personlige enhet til å styre lysbilder. Administrere et møte Legge til en deltaker Velg Legg til deltakere og finn personene du vil invitere.Velg personer for å legge de til i listen over inviterte.Når alle personene du vil invitere er på listen, velger du Inviter. Feste videobildet til en bestemt deltaker Når det er flere personer som deler video i et møte, og du ønsker å feste videobildet på veggen til en bestemt deltaker, velger du vedkommendes navn på møteromsklienten og deretter Fest. Merk: Dette vil bare feste videobildet i møterommet, ikke for andre møtedeltakere. Fjerne en deltaker fra møtet Hvis du vil fjerne noen fra et møte, velger du vedkommendes navn på møteromsklienten og deretter Fjern deltaker. Endre skjermoppsett Velg Endre oppsett på møteromsklienten.Du kan velge mellom tre ulike oppsett (møtedeltakere, presentasjon eller begge) Administrer lyd Velg symbolet mikrofon på møteromsklienten for å dempe eller oppheve dempingen av mikrofonen i rommet.Velg volum opp eller volum ned for å justere høyttalervolumet i rommet.Du kan dempe lyden til enkeldeltakere ved å velge navnet til vedkommende deltaker, og deretter Demp lyd for deltaker. Administrer video Velg symbolet kamera på møteromsklienten for å aktivere og deaktivere kameraet i rommet.Velg hvilket kamera du vil bruke, eller trykk Kamera av for å vise video fra rommet. Forlate et møte Velg Forlat møte på møteromsklienten for å forlate møtet. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller støter på problemer.
ResearchConnect
Mappe:
Norsk
Per september 2023 abonnerer NTNU på ResearchConnect. English version: ResearchConnect Innholdsfortegnelse [-] Logg på Om ResearchConnect Institutt/fakultetsspesifikke prosedyrer Tips for å få mest mulig ut av systemet 1. Hvordan sette opp enkle søk 2. Aktiv læring 3. Etablere arbeidsgrupperWorkgroup management 4. Øvrige ressurser Logg på Logg på ResearchConnect ved å trykke på «Log in via my institution», skriv inn eller velg «Feide» og bruk din institusjonelle påloggingsinformasjon. Om ResearchConnect ResearchConnect er en søknadsdatabase for forskningsfinansiering, hvor man kan finne et stort antall internasjonale finansieringsmuligheter innen alle fagdiscipliner. Databasen over finansiører er ikke uttømmende, men dekker et stort utvalg av internasjonale forskningsfinansiører. Ved enkle søk og filtreringer av søk kan du finne muligheter for deg som er basert i Norge. Dette er et nettbasert verktøy, og fungerer som hotels.com for forskningsfinansieringsmuligheter og er enkelt å bruke. Hvis du har spørsmål knyttet til ResearchConnect, ta kontakt med forskningsrådgiverne på ditt fakultet eller Avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner. Institutt/fakultetsspesifikke prosedyrer Søknader om eksternfinansiering må alltid godkjennes internt før de sendes (i de fleste tilfeller av instituttleder). Vær oppmerksom på at noen institutter og fakulteter har egne rutiner som skal følges for godkjenning av søknader. Tips for å få mest mulig ut av systemet 1. Hvordan sette opp enkle søk I fliken «søk" er det flere filtreringsmuligheter for å finjustere søk. Hvis forskningen tar sted i Norge, foreslår vi at: Velg «Higher Education Institution» under «Who you are».Velg filter «country of residency» og «research location» til Norge. Dette filtrerer bort finansieringsmuligheter hvor forskningen ikke kan ta sted i Norge. For mobilitetsstipender må du huske å tilpasse filteret til landene du ønsker å inkludere, eventuelt holde filteret åpent.Du kan også inkludere eller ekskludere enkeltfinansiører eller enkeltland (hvis du ser etter finansiering utenfor EU, eksempelvis). Du kan lagre søker å motta en ukentlig epostoppdatering basert på søket, ved å trykk på «save search»-knappen mot toppen av siden. 2. Aktiv læring Systemet har en aktiv læringsmodul (active learning) som lar deg søke basert på tekst (e.g. fra oppsummering i publikasjoner). Denne modulen kan være hjelpsom hvis du ønsker å gjenbruke noe fra en søknad eller noe i tråd med noe du har skrevet før. Modulen har to søkemuligheter: Legg inn din ORCID, og systemet vil automatisk generere en liste over dine registrerte publikasjoner. Velg hvilke publikasjoner du ønsker å basere søket på.Kopier og lim inn et tekstdokument i feltet og baser søket på dette.I tillegg kan du legge på filtrering på søket. I den aktive læringsmodulen kan du også angi om søkeresultatene er gode eller dårligere - for å trene systemet til å finne mer relevante utlysninger i fremtiden. 3. Etablere arbeidsgrupperWorkgroup management Det er mulig å etalere arbeidsgrupper for å dele søkeresultat i ResearchConnect med andre forskere (både interne og eksterne). Dette kan være nyttig for forskningsgrupper, eller når man bygger et prosjektkonsortie. Ta kontakt med forskningsrådgiverne ved ditt fakultet for å få tilgang. Hvis du er en arbeidsgruppeleder kan du lage arbeidsgrupper og dele relevante søkeresultat ved å: Etabler arbeidsgruppe: Gå inn i administrasjonsoversikten (øverst til høyre på nettsiden), velg «workgroup management», trykk på «new workgroup» i øvre høyre hjørne og lett til en beskrivelse. Så snart arbeidsgruppen er etablert kan du finn den i listen av arbeidsgrupper og legge til medlemmer ved å trykke på «manage members»-knappen for den arbeidsgruppen. 4. Øvrige ressurser Du kan finne flere «hvordan gjør jeg det»-ressurser på siden ResearchConnect: Hvordan søkeHvordan lagre søkHvordan sette opp epostvarslerHvordan dele søkeresultatHvordan eksportere søkeresultatHvordan gjemme/ekskludere søkeresultat
Opprettelse, endring og avslutning av interne prosjekter
Mappe:
Norsk
Opprettelse og avslutning av interne prosjekter
Alternativ toppmal i Liferay
Mappe:
Norsk
Bruk av alternativt malverk for nettsider i Liferay. Denne veiledningen er for nettredaktørene på NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Bruk av alternativt malverk i Liferay Veiledning for alternativ toppmal i ny versjon av Liferay Sjekkliste for bannerbilder Vær oppmerksom på: For Liferay-systemeiere Rolle Bruk av alternativt malverk i Liferay Alternativ toppmal kan benyttes dersom NTNU ikke er eneste avsender av innholdet på siden, men en av flere likestilte samarbeidspartnere. Sider med innhold hvor NTNU er hovedavsender skal bruke NTNUs hovedmal med standard toppmeny. Bruk av alternativ toppmal skal alltid avtales med Kommunikasjonsavdelingen. Det er kun nettredaktørene ved fakultetene, biblioteket og Vitenskapsmuseet som etter avtale med Kommunikasjonsavdelingen kan endre på malverket. Eksempler på nettsider som har alternativ toppmal: Cius (SFI)InnovationEUjamNow Veiledning for alternativ toppmal i ny versjon av Liferay Åpne venstremenyen fra gjeldende hovedsideVelg "Bygge" og "Nettstedssider" Velg tannhjulet ("Konfigurere") til høyre for "Offentlige sider"Under fanen "Grafisk utseende" kan du nå velge hvordan topp- og bunnmeny skal se utFor egen toppmeny velger du "Nei" på "Vis global NTNU-toppmeny" og "Ja" på "Vis lokal toppmeny" og "Ja" på "Vis nettsted header (standard)"For egen bunnmeny velger du "Nei" på "Vis NTNU-footer (standard)" og "Ja" på "Bruk forenklet NTNU-footer"Velg "Ja" på "Vis søkefelt (standard)" for å få søkefelt i toppen (søker på hele NTNU da)Velg "Ja" på "Vis språkvelger" hvis du vil vise språkvelger (globusen nede til venstre over bunnmenyen) for å lenke til annen språkversjon av siden Lim inn URL for bilde som skal vises i toppmeny i "Toppbilde-URL"Man kan også velge størrelse på toppfeltet under "Toppens høyde i pixler" - mer info kommer «Logo» - logoen vises bl.a. i venstremenyen foran nettstedsnavnet når man redigererKlikk "Lagre" når du er ferdig Sjekkliste for bannerbilder NB: Ikke oppdatert for ny versjon av Liferay - kan være noen endringer her Bildets dimensjoner bør være maks 150px 940px. Dersom banner er bredere enn 960px, høyde kan være maks 90px høy.Bakgrunnsfarge bør, med fordel være hovedsakelig gjennomsiktigFilformat kan være JPG, GIF, eller PNG (PNG anbefales). SVG kan ikke benyttes enda.Test kontrast mellom bakgrunnen og tekst i banner bilde. Krav: "Pass" for WCAG AATekstlige elementer i banner bør være skarp og tydelig, både når det vises på desktop og på mobil. Vær oppmerksom på: Bruk av alternativ mal må klareres med Kommunikasjonavdelingen, hver gangBruk av alternativ mal medfører at /web legger seg inn i den horisontale menyen.Optimex skal ikke brukes. Det er en spesialvariant som bare skal brukes av ntnu.edu/optimex.Antall Menynivåer må justeres når du veksler mellom NTNU-theme og minimal. For Liferay-systemeiere Rolle Det er i hovedsak kun nettredaktører ved fakultetene som har teknisk- og brukerstøtteansvar som skal gjøre dette — etter bruk av alternativ mal har først blitt klarert med Kommunikasjonsavdelingen. Dersom nettredaktør ved et fakultet ikke har de nødvendige kunnskaper om både testing og utforming, bør rollen gis til nettredaktørens tekniske støtte. Mens rollen gir tilgang til mange ekstra funksjoner i kontrollpanelen, disse funksjoner bør ikke røres.
Oppdatere studieprogramnettside med informasjon om studiestart
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Ansvarsfordeling Mal for studiestart Studieprogram som mangler underside for studiestart: 1. Opprette underside for studiestart 2. Legge inn informasjon om studiestart Gjøre studiestartnettsiden synlig på studieprogramnettsiden Frist for oppdatering av nettsider: 19. juni Studiestart på engelskspråklige programsider Frist for å skjule studiestartside: 15. september Studieprogrammenes nettsider er den viktigste kanalen i kommunikasjon med nye studenter. Her skal nye studenter finne alt de trenger å vite om studiestart for sitt studieprogram: når og hvor de skal møte opp første studiedag, hvilke sosiale og faglige arrangementer de kan delta på og praktisk informasjon. Denne artikkelen beskriver de oppdateringene som studieprogrammene må gjøre hvert år i forkant av studiestart og er en del av NTNUs kommunikasjonsplan for studiestart. Ansvarsfordeling Mal for oppsett. Kommunikasjonsavdelingen er ansvarlig for å lage og oppdatere malen for informasjon om studiestart. Malen er tilgjengelig gjennom den lokale webansvarlige. Innhold. Fakultetene er ansvarlige for at at innholdet på sine studieprogramsider blir oppdatert. Innhold Gjøvik og Ålesund. Kommunikasjonsavdelingen i Gjøvik og Ålesund sitter på mye av den lokale informasjonen om studiestart og blir enige med fakultetene om hvem som er ansvarlige for å oppdatere studiestartsinformasjon på de enkelte studieprogrammene. Mal for studiestart Med nye maler i "Ditt NTNU"-prosjektet ble det en endring i hvordan informasjon om studiestart legges ut. Hvert studieprogram opprettet en under-side om studiestart, der de la inn faste tekster, krysspublisert innhold og eget innhold. Denne siden lenkes da opp fra programforsiden (i perioden medio juni - medio september). Nesten 70% av besøket på programsidene i studiestartsperioden er via mobil. Derfor er det viktig å skrive kort og konsist, standardtekstene ble i i forkant av studiestart 2023 derfor komprimert. Det er viktig at malen følges for å sikre at all informasjon om studiestart blir tydelig og konsekvent. Det vil være til god hjelp for våre nye studenter. Studieprogram som mangler underside for studiestart: 1. Opprette underside for studiestart Opprett en nettside under studieprogrammet, velg 2-spalter m/responsive venstremeny, navngi den "Studiestart"Hvis programmet går i flere byer, opprett en nettside under studieprogrammet for hver studieby og navngi den "Studiestart i Gjøvik", "Studiestart i Trondheim" osv. 2. Legge inn informasjon om studiestart Legg til widgeter basert på malsidenLegg inn html-title på siden: Studiestart - Programnavn (programtype: bachelor- eller masterstudium). Eksempel: Studiestart - Allmenn litteraturvitenskap (bachelorstudium)Legg til overskrift. For å få lik overskrift som de andre undersidene, kopier denne kodesnutten: <div class="stikktittel text-muted">Arkitektur - Masterprogram 5-årig, Trondheim</div> <h1 class="display-custom pb-4">Studiestart</h1> <p>Velkommen som ny student på NTNU! Her ser du hva som skjer den første tiden på studiet.&nbsp;</p> Opprett Toggler (standard) med overskriften "Dette skjer ved studiestart" Legg inn fellestekster fra malsiden. Legg til det krysspubliserte innholdet "Sjekkliste for deg som er ny student" - ID: 1314103338. Juster på tekstene så det blir riktig for ditt program og studiested.Legg til informasjon om faglige og sosiale aktiviteter (f.eks. oppfriskningskurs, orienteringsmøter, politiattest) Gjøre studiestartnettsiden synlig på studieprogramnettsiden Innen fristen 19. juni bør alle studieprogram ha studiestartinformasjonen synlig for brukerne: Lenk opp studiestartssiden fra programforsiden Se anbefalt opplenking fra programforsiden. Hvis det er studiestart i flere byer lenker du direkte til "Studiestart i Trondheim", Studiestart i Gjøvik", "Studiestart i Ålesund" i teksten. Gjør studiestartsiden synlig i menyen (trykk det lille tannhjulet oppe til høyre når du står på siden, og huk av for "Vis på menyen Hierarki for offentlige sider", se screenshot litt lenger ned). Frist for oppdatering av nettsider: 19. juni Innen 19. juni skal alle studieprogramsider være oppdatert med informasjon om studiestart. Fakultetskontaktene i studentrekrutteringsforum skal ta en avsjekk på at alle programmer har fått innhold på plass innen 19. juni, slik at kommunikasjonsavdelingen kan legge ut lenke til studiestartsforsiden på ntnu.no Det er viktig å få det på plass tidlig for å trygge nye studenter slik at de tidlig får et bilde på hvordan deres første dager på NTNU blir. Dersom deler av programmet ikke er fastsatt enda (dato, klokkeslett eller møtested), er det fortsatt viktig å ta det med og oppdatere teksten i god tid før studiestart. Studiestart på engelskspråklige programsider For internasjonale studieprogrammer må det også ut informasjon om studiestart. Se engelsk versjon av malverket Frist for å skjule studiestartside: 15. september Etter studiestart er gjennomført, skal undersiden med informasjon om studiestart skjules. I liferay: Bygge > Nettstedssider > KonfigurasjonUnder konfigureresiden haker du av til "Nei" i "vis i hierarkimenyen for offentlige sider" og lagre. Fjern opplenking på programforsidenTil neste år har du da ellerede en side som kun må aktiveres igjen og oppdatere informasjon.
EVU - skifte til ny mal
Mappe:
Norsk
Denne veiledningen viser deg hvordan du overfører eksisterende EVU-program til ny nettsidemal som kom i mars 2023. For kortest mulig tid med lenkebrudd, må første steg (Endre url på undersider) gjøres rett før du legger inn malen (steg to). Alt under bør gjøres på samme dag for å unngå at sidene ligger halvferdige over tid. Innholdsfortegnelse [-] Før du legger inn mal: Endre url på undersider Slik endrer du url Undersidene skal ha disse url'ene Legg inn malen 1. Legg inn malen på forsiden 2. Gjør om siden til full bredde 3. Rediger faktaboksen og opprett undersider Fyll ut forsidemalen Juster undersider Slik justere du rekkefølgen i venstremenyen Slik endrer du utseende på venstremenyen Slik drar du opp malen Slik endrer du utseende på tittelen Fyll ut undersidene Fjerne widgets og sider som ikke trengs Før du legger inn mal: Endre url på undersider Dersom du skal legge inn malen på et erfaringsbasert masterprogram eller et annet program som ikke ligger under /videre, må du først sjekke om det finnes undersider som tilsvarer undersidene i de nye malene. Disse sidene skal ha samme url som i malverket og må endres dersom de ikke har det. Finnes ingen undersider? Eller ligger programmet under /videre? Gå direkte til Legg inn malen. Slik endrer du url Klikk på Konfigurer siden øverst til høyre på siden når du er logget innLegg inn ny urlSe skjermbilder av hvordan du endrer url Undersidene skal ha disse url'ene Ofte finnes disse sidene fra før: Studiets oppbygging - skal ha url /studiets-oppbygningLæringsutbytte eller Læringmål - skal ha url /laeringsmalOpptak - skal ha url /opptakPris og angrerett - skal ha url /kostnaderKontakt eller Veiledning - skal ha url /kontaktAndre sider: Finnes en side med url /om? Innholdet på siden vil ikke blir tilgjengelig etter at du har generert nye sider. Du må endre url på siden dersom du vil ha innholdet tilgjengelig mens du jobber med programnettsiden.Finnes en side som handler om undervisning? Da endrer du url til /undervisning om den ikke allerede har det.Finnes andre sider? Disse trenger du ikke gjøre noe med foreløpig. Det er mulg å ha flere sider enn undersidene i malverket. Det er også mulig å slette undersider som er endel av malverket om man ikke trenger dem. Legg inn malen Har du endret url på eventuelle undersider? Dette må gjøres før du legger inn malen (se over). 1. Legg inn malen på forsiden Klikk på pluss (+)-tegnet i verktøylinjen øverst til høyre på siden du er logget inn på. En høyremeny åpner seg.Klikk på Innhold som er et menypunkt i høyremenyen som åpnet seg.Klikk på Legg til ny. Da vil det åpne seg en nedtrekkmeny.Klikk på EVU Studieprogram Landing i nedtrekksmenyen. Skriv inn navn på studieprogrammet i tittel-feltet og klikk på Publiser. Malen vil vanligvis legge seg i venstrespalten. Dra opp malen slik at den ligger øverst. 2. Gjør om siden til full bredde Sideoppsettet skal nå endres, slik at du får en side i fullbredd uten spalter på sidene. Klikk på Konfigurer siden øverst i høyre hjørnet på siden (tannhjulet)Endre til sidemalen 1 spalter containedSe skjermebilde av hvordan du endrer sideoppsettSiden skal nå bestå av den ny forsidemalen øverst og de tidligere widgets som lå på siden under der. Du kan beholde tidligere widgets fram til innholdet som du vil ta vare på er plassert enten på forsiden eller på en av undersidene. Etterpå sletter du dem, slik at forsiden kun har den nye malen. 3. Rediger faktaboksen og opprett undersider Hold pekeren over faktaboksen og klikk på de tre prikkene til høyre for Studier EVU-faktaboks.Velg Innstillinger (Preferences dersom du står på engelsk side)Sjekke at studieprogramkode er riktig (evt. endre kode) og klikk på knappen Sett studieprogramkodeØverst finner du nå valg for visninger i faktaboksen. Fyll ut det som passer og klikk på knappen Lagre. Neste steg avhenger av om programmet ligger under /studier eller /videreProgram under /studier: Klikk på knappen Generer/oppdatere sider for... Dette skjer:Sider som er markert grønn er sider som inngår i malverket. Dersom url for sidene finnes fra før, vil det legges en ny widget nederst på siden. Innhold som allerede lå på siden beholdes. Dersom url for siden ikke finnes fra før, vil siden opprettes.Sider som er marker grått er sider som ikke inngår i malverket. De vil fortsatt ligge der, men får ingen endringer.Det genereres også en side som heter Studiets startside. Dette er en lenke til forsiden som legger seg i ventremenyen.Program under /videre: Programmet skal vanligvis ikke ha undersider. Dersom du trenger undersider skal de opprettes manuelt, se veiledningen Opprette ny side i Liferay. Du skal ikke generere sider. Gå ut av faktaboksen ved å klikke på pilen til venstre for STUDIER EVU-FAKTABOKS. NB! Dersom du er i visningmodus vises ikke pilen. Fyll ut forsidemalen Følg veiledningen for å legge innhold i forsidemalen: EVU-mal - Forsiden Juster undersider Enkelte undersider må justeres før du begynner å legge inn innhold på dem. Det gjelder undersider som fantes fra før og ikke er lenket opp fra toggler på forsiden ellerhar samme url som undersidene i malverket, dvs.:/studiets-oppbygging/laeringsmal/opptak/kostnader/kontakt/undervisningDette må du gjøre: Undersider som ikke er lenket opp fra toggler:endre utseende på venstremenyenendre utseende på tittelenUndersider som har samme url som undersidene i malverket:endre utseende på venstremenyendra opp malen slik at den ligger øverstI mange tilfeller må du i tillegg endre på rekkefølgen i venstremenyen. Menyen skal ha denne rekkefølgen: Studiet startsideHva lærer du?Studiets oppbygningUndervisningOpptakKostnaderKontakt Slik justere du rekkefølgen i venstremenyen Venstremenyen justeres der du ser sidestrukturen (Bygge). Rekkefølgen siden ligger under hverandre der speiler rekkefølgen i menyen. Rekkefølgen endres ved å dra siden opp/ned. "Studiets startside skal" ligge øverst. Kjenner du ikke til sidestruktur og Bygge? Spør om hjelp hos din nærmeste nettkontakt/kommunikasjonsmedarbeider. Slik endrer du utseende på venstremenyen Gå til siden du skal endre venstremeny påHold pekeren over venstremenyen og klikk på de tre prikkene til høyre for NavigasjonsmenyVelg oppsettKlikk på Menyen i feltet Visningsmal Velg NTNU Responsive meny i nedtrekksmenyenKlikk på Lagre og gå ut av oppsettsiden ved å klikke på krysset øverst til høyreSkjermbilde av hvordan du gjør det finnes på denne siden Slik drar du opp malen Den nye malen har lagt seg nederst dersom det fantes innhold på siden fra før. Denne flytter du øverst. Skroll nederst på siden og finn den nye overskriften på sidenDra denne widgeten øverst på sidenResten av innholdet på siden skal etter hvert slettes eller flyttes inn i widgeten øverst (se veiledninger i neste punkt). Slik endrer du utseende på tittelen Se veiledning laget for ordinære studieprogram Fyll ut undersidene Følg veiledningene for å legge innhold i malene: ForsidenHva lærer du?Studiets oppbygningUndervisningOpptakKostnaderKontakt Fjerne widgets og sider som ikke trengs Etter at du har overført innholdet til de nye malene, kan du slette innhold som ligger utenfor malene. Slett: Overflødige widgets på forsiden og undersidene. Gamle sider som nå er overflødige. Lenke til forsiden som lå der fra før. Den eneste lenken til forsiden skal hete Studiets startside. Lenken skal ha en url som har /om i siste ledd. Lenken slettes under Bygge på samme måte som en side slettes. Sider i malverket som eventuelt ikke trengs. Mange program uten betaling trenger for eksempel ikke siden Kostnader. Slett siden og slett lenken til siden fra toggler på forsiden. Kostnader vil fortsatt ligge i toggler, men uten lenke til underside.
Utenlandsstudier i Sør-Afrika
Mappe:
Norsk
Ser du etter noe annet? Temaside om utenlandsstudier. Innholdsfortegnelse [-] Om Sør-Afrika Semestre Språk Gradssystem Sikkerhet Visum Læresteder NTNU har avtale med Stellenbosch University Skolepenger Språkkunnskaper University of Cape Town (UCT) Study Abroad Skolepenger Språkkunnskaper University of KwaZulu Natal (UKZN) Tilrettelegging Kontaktinformasjon Om Sør-Afrika Offisielt navn: Republic of South Africa Hovedstad: Pretoria Største provinser: Gauteng (10,53 mill), KwaZulu-Natal (10,45 mill), Eastern Cape (6,65 mill) Språk: Sør-Afrika har 11 offisielle språk: engelsk, afrikaans, isiNdebele, isiXhosa, isiZulu, Sepedi, Sesotho, Setswana, siSwati, Tshivenda og Xitsonga Folketall: 49 millioner Semestre Skoleåret i Sør-Afrika begynner i februar og avsluttes i november. Året er vanligvis delt inn i to semestre, med en ferie i månedsskiftet juni/juli. Studiestart er normalt kun i februar, men skal du på utveksling kan du begynne begge semestrene. Språk Undervisningsspråket i Sør-Afrika er i hovedsak engelsk, men du kan også studere på afrikaans ved enkelte læresteder. Gradssystem De fleste bachelorgrader går over tre år. Innen visse fagområder, blant annet ingeniørfag og pedagogikk, er bachelorgraden normert til fire år. Honours er en ettårig påbygning til bachelorgraden med fordypning i ett fag. Mastergradene i Sør-Afrika varer mellom ett og to år. Det finnes tre ulike typer å velge mellom: mastergrad basert på forskning (master by research), mastergrad basert på undervisning (master by coursework) og til slutt kombinasjonen av dem begge. Som utvekslingsstudent setter du sammen en fagplan basert på fag på det nivå som passer med utdanningen din. Sikkerhet Dersom du ønsker å dra til Sør-Afrika på et utvekslingsopphold er det viktig at du setter deg inn i forholdsregler knyttet til sikkerhet under oppholdet. Alle universitetene har informasjonsmøter knyttet til tema sikkerhet og tar dette med stort alvor. University of Cape Town har en side hvor det er mye god informasjon om helse/sikkerhet som er nyttig å lese for alle uansett hvor man tenker å dra i Sør-Afrika. Se også ANSAs informasjon om Sør-Afrika. Visum Visum må søkes om på forhånd og kan søkes når opptaksbrev fra universitetet foreligger. I følge nettsidene til den sør-afrikanske ambassaden i Oslo tar det minimum 6 uker å få visum. Det er lurt å skaffe alle nødvendige dokumenter i god tid før man skal søke visum. Det kreves blant annet politiattest, røntgen, legeerklæring, fødselsattest og bekreftelse på finansiering. Søknadsskjema og oppdatert informasjon finner du på Sør-Afrikas ambassades sider. Læresteder NTNU har avtale med Under finner du læresteder NTNU har avtale med, samt litt praktisk informasjon. Stellenbosch University Stellenbosch er den nest eldste europeiske bosetningen i provinsen Western Cape og ligger cirka 50 km unna Cape Town. Stellenbosh University er et anerkjent og godt universitet som dekker de fleste fagområder. Skolepenger NTNU-studenter får rabatt på skolepengene og betaler cirka NOK 20000 per semester. Språkkunnskaper Stellenbosch har to offisielle undervisningsspråk, afrikaans og engelsk. På bachelornivå er mye av undervisning på afrikaans, men det er også en del emner på engelsk. På høyere nivå blir imidlertid så å si alle emner undervist på engelsk. Stellenbosch godtar karakteren 4 eller bedre i engelsk fra norsk videregående skole som dokumentasjon på engelskkunnskaper. University of Cape Town (UCT) Cape Town som har rundt 3 millioner innbyggere og er blant annet kjent for den 1000 meter høye karakteristiske fjellformasjonen Table Mountain og fangeøya Robben Island. Den blir ofte regnet som en av verdens flotteste byer på grunn av sin geografi og er det mest populære turistmålet i Sør-Afrika. Study Abroad NTNU har en Study Abroad avtale med University of Cape Town, men det er fullt mulig å søke dit for et utvekslingsopphold.Det må betales skolepenger og i 2016 er satsen US$ 6000 per semester. Les mer om søknadsprosedyrer, frister, fag, og lignende. Skolepenger Det må betales skolepenger og i 2013 er satsen 5600 US$ per semester. Språkkunnskaper UCT godtar karakteren 4 eller bedre i engelsk fra norsk videregående skole som dokumentasjon på engelskkunnskaper. Noen ganger bes det om bekreftelse fra NTNU om engelskkunnskapene og Internasjonal seksjon kan da hjelpe med dette (så lenge det kan vises til 4 eller bedre fra videregående). University of KwaZulu Natal (UKZN) University of KwaZulu Natal ligger i Durban på Sør-Afrikas østkyst. Durban er Sør-Afrikas nest største by (etter Johannesburg) med et innbyggertall på nærmere 3,5 millioner. Durban har stor utstrekning fordi den i større grad enn andre sørafrikanske byer har stor villabebyggelse og mindre slum. Durban er største by i provinsen KwaZulu-Natal og har Afrikas største havn. Byen har også mye turisme som følge av et subtropisk klima og gode strender for bading, og ikke minst for surfing. Tilrettelegging Trenger du tilrettelegging av studiene? Studiesituasjonen kan tilrettelegges også for norske studenter i utlandet. Kontaktinformasjon Har du spørsmål eller trenger du veiledning til utenlandsstudier i Sør-Afrika? Ta kontakt med rådgiver Nina Moxnes ved Internasjonal seksjon.
Anlegg - aktivering til avhending
Mappe:
Norsk
Støtte til fagbrukere i økonomi. Roller og rutiner knyttet til anleggsmidler fra aktivering til avhending. For: Anleggshåndterer og kostnadsgodkjenner. Anleggsmidler prosesskart. Prosessflyt anleggsmidler (Visio) Opplæring E-læringskurs: Anleggshåndterer Systemopplæring: Anleggsskjema Anskaffelse av anlegg ved innkjøpsordre Anskaffelse av anlegg uten innkjøpsordre Aktivering av eiendeler i anleggsverdiregnskapet Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Hovedregelen er at enkeltvise eiendeler som har en anskaffelseskost over kr 50 000 inkludert MVA og utnyttbar levetid på over tre år skal aktiveres. Unntak fra hovedregelen er poolaktivering som skal aktiveres som en gruppe: Inventar kjøpt for over kr 50 000 inkl. MVA i et enkeltinnkjøp. Kjøp av PC skal alltid aktiveres uansett beløp. Merk at nettbrett ikke skal aktiveres. I Unit4 vil anlegg i anleggsverdiregnskapet opprettes automatisk (ved bokføring) når man konterer bestillinger/fakturaer mot konto for anlegg (1000-1290). Det gjelder ikke for anlegg under utførelse (113x og 121x), hvor aktivering i anleggsverdiregnskapet først skal skje når anlegget er ferdigstilt og klart for bruk. Anskaffelse av anleggsmidler via innkjøpsordre Når det velges en konto som er en eiendelskonto for immaterielle eiendeler eller varige driftsmidler (kontogr. 10, 11 eller 12), sendes rekvisisjonen som en ny oppgave tilbake til rekvirenten. Rekvirent må åpne oppgaven Komplettering av anleggsinfo for å registrere anleggsinformasjon knyttet til anleggsmidler. Rekvirent må først ta stilling til om det aktuelle innkjøpet er et nytt anlegg eller et tillegg til et eksisterende anlegg. Ved nytt anleggsmiddel, må følgende tilleggsinformasjon registreres: Eiersted Utstyrsgruppe Plassering Eventuelt tillegg til eksisterende anlegg Når tilleggsinformasjonen er registrert kan rekvisisjonen sendes videre på arbeidsflyt til godkjenning hos BDM. Dersom innkjøpet er et tillegg til et eksisterende anlegg, krysser attestanten av i boksen for "Tillegg til eksisterende anlegg". Her må det samtidig legges inn anleggsnummeret til det opprinnelige anlegget som fakturaen skal være et tillegg til. Basert på anleggsnummeret som er valgt vil anleggsinformasjon og kontering hentes fra anleggsregisteret. Både anleggsinformasjonsfeltene og konteringsstrengen vil være låst for redigering, slik at tillegget vil få samme kontering som det opprinnelige anlegget. Ved varemottak skal man i tillegg til å registrere at den aktuelle varen er mottatt, registrere påkrevd anleggsinformasjon om anlegget dersom kontoen innkjøpet er registrert på krever det: Eventuelt serienummer Eventuelt servicetag Rutinebeskrivelse Anskaffelse av anleggsmidler via innkjøpsordre og leverandørfaktura (DFØ-brukerveiledning) Rutine ved anskaffelse av anleggsmidler (NTNUs lokale støtterutine til DFØs rutine for BOTT) Anskaffelse av anleggsmidler via leverandørfaktura Når man konterer fakturaen på en anleggskonto, vil anleggsstatus bli rød, og anleggsinformasjon må utfylles før leverandørfakturaen kan godkjennes første gang. Attestanten må først ta stilling til om det aktuelle innkjøpet er et nytt anlegg eller et tillegg til et eksisterende anlegg. Ved nytt anleggsmiddel, må følgende tilleggsinformasjon registreres: Eiersted Utstyrsgruppe Plassering Eventuelt serienummer Eventuelt servicetag Når tilleggsinformasjonen er registrert kan attestanten gå tilbake til skjermbildet for attestasjon av leverandørfaktura og attestere fakturaen. Dersom innkjøpet er et tillegg til et eksisterende anlegg, krysser attestanten av i boksen for "Tillegg til eksisterende anlegg". Her må det samtidig legges inn anleggsnummeret til det opprinnelige anlegget som fakturaen skal være et tillegg til. Basert på anleggsnummeret som er valgt vil anleggsinformasjon og kontering hentes fra anleggsregisteret. Både anleggsinformasjonsfeltene og konteringsstrengen vil være låst for redigering, slik at tillegget vil få samme kontering som det opprinnelige anlegget. Dersom konteringen på opprinnelig anlegg er en annen enn ønsket, så kan man registrere tillegget på samme kontering. I slike tilfeller er det da viktig å varsle om endringen til anleggshåndterer slik at både opprinnelig anlegg og tillegg får riktig kontering. Rutinebeskrivelser Anskaffelse av anleggsmidler via innkjøpsordre og leverandørfaktura (DFØ-brukerveiledning) Anskaffelse av anlegg ved innkjøpsordre i Unit4 ERP (DFØ-video) Anskaffelse av anlegg uten innkjøpsordre i Unit4 ERP (DFØ-video) Aktivering av anlegg fra innkjøps- og fakturaløsning (BOTT-rutinebeskrivelse) Transaksjoner i regnskapet Når immaterielle eiendeler eller varige driftsmidler aktiveres vil resultateffekten oppstå i perioden fakturaen bokføres. Dette fremkommer som redusert bevilgningsinntekt på konto 391x. Anlegg skal avskrives over forventet utnyttbar levetid. Avskrivningene fremkommer som en kostnad på konto 60xx med tilsvarende inntektsføring på konto 395x (ingen resultateffekt). Når faktura konteres mot konto for anlegg (1000-1290) vil følgende automatposteringer blir bokført i regnskapet: Debet 391x (Inntektsført bevilgning benyttet til investering), reduksjon av bevilgningsinntekt (kostnad). Kredit 215x (Ikke inntektsført bevilgning til investering). Avskrivninger (ingen resultateffekt): Debet 60xx (Avskrivning). Kredit 1000-1290 (konto for anlegg). Debet 215x (Ikke inntektsført bevilgning til investering). Kredit 395x (Inntektsføring av avsetning knyttet til anleggsmidler, avskrivning). Definisjoner - aktivering av eiendeler Anleggsmidler er varige og betydelige eiendeler som disponeres av virksomheten. Med varig menes utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Avskrivning er en systematisk fordeling av eiendelens avskrivbare beløp over eiendelens utnyttbare levetid. På anleggskontoene er det registrert en standard avskrivningssats. I tilfeller hvor standard avskrivningstid angitt på konto ikke samsvarer med forventet levetid (stort avvik), ta kontakt med Økonomiavdelingen. Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter. Alle utgifter som påløper for at anleggsmidlet kan tas i bruk aktiveres og avskrives sammen med kjøpesummen, som for eksempel frakt- og monteringskostnader. Beløpsgrensen på kr 50 000 er bruttobeløpet på fakturaen (inkl. mva.) i tilfellene når kostnaden relaterer seg til virksomhetsområder som ikke gir fradrag for inngående merverdiavgift. Beløpsgrensen på kr 50.000 er nettobeløpet på fakturaen (ekskl. mva.) i tilfellene når kostnaden relaterer seg til virksomhetsområder som gir fradrag for inngående merverdiavgift. Utnyttbar levetid er den perioden en eiendel forventes å være tilgjengelig for bruk i en virksomhet. Avgrensningene vil ikke alltid være entydige og det må gjøres en vurdering i hvert enkelte tilfelle. Påkostning eller vedlikehold: Påkostninger, over kr 50 000, på allerede eksisterende driftsmidler, skal aktiveres dersom anskaffelsen gir driftsmiddelet varige forbedringer eller økt funksjonalitet. Eksempel; forlenget levetid, oppgradering av maskin, oppgradering av forelesningssal o.l. Vedlikehold skal ikke aktiveres dersom det kun er snakk om nødvendig vedlikehold og dersom verdiøkningen er uvesentlig. Vedlikehold skal kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet. Anlegg under utførelse Det gjennomføres løpende innkjøp som gjelder anlegg under utførelse basert på behov. Bestillinger konteres mot aktuell konto for anlegg under utførelse. Utgifter til anlegg under utførelse aktiveres ikke løpende som anleggsmidler i anleggsverdiregnskapet i Unit4 ERP. Disse utgiftene bokføres løpende på egne eiendelskontoer i balansen, konto 113x og 121x, og aktiveringen i anleggsverdiregnskapet skjer først når anlegget er ferdigstilt og klart for å ta i bruk. Dimensjoner i konteringsstrengen benyttes til å skille mellom ulike anlegg under utførelse, fortrinnsvis gjennom delprosjekt. Løsningen gjør det mulig å løpende ompostere og korrigere prosjektkostnader som skal balanseføres mellom de aktuelle eiendelskontoene og kostnadskontoene. For anlegg under utførelse legges det ikke inn tilleggsinformasjon som eiersted, utstyrsgruppe, plassering, serienummer, servicetag eller overordnet anlegg løpende. Dette legges eventuelt inn når anlegget tas i bruk. Anleggshåndterer følger opp anlegg under utførelse som er ferdigstilt og klar til aktivering. Innhenter nødvendig informasjon om anlegget. Anleggshåndterer fyller da ut ut digitalt skjema «Aktivere anlegg under utførelse» i Unit4 ERP (DFØ-video) og gir informasjon på vedlegg om anlegg under utførelse som skal aktiveres: Delprosjekt Nybygg: Dekomponering etter faktiske utgifter eller sjablong Påkostning eksisterende bygg: Overordnet anlegg Tilleggsinformasjon registrering på anlegget, for eksempel navn på anlegget Eiersted Vedlegget skal inneholde følgende tilleggsinformasjon for aktivering på konto 1210 Maskiner anlegg under utførelse: Plassering Utstyrsgruppe Eventuelt serienummer Eventuelt servicetag Skjemaet sendes på flyt til anleggsregisteroppfølger (sentral rolle) da endringene ikke har kostnadseffekt. Rutinebeskrivelse Aktivering av anlegg under utførelse ved ferdigstillelse (BOTT-rutinebeskrivelse) Kvalitetskontroll ved enhet Anleggshåndterer skal sikre at anleggsregisteret ved enheten har korrekt verdi og kontering. Følgende skal kontrolleres: om ferdig avskrevne anlegg fremdeles er i bruk eller kan avsluttes at det ikke er eiendeler i anleggsregisteret som er solgt eller utrangert at registrerte anleggsmidler er knyttet til korrekte konteringsdimensjoner Ved behov for endring, se punkter under for endring av anlegg. Rutinebeskrivelse Gjennomgang av anleggsregister (BOTT-rutinebeskrivelse) Anleggsgrupper Kontogr. 10: Patenter, lisenser, programvare og andre immaterielle eiendeler Aktivering: Konto Kontonavn Beskrivelse 1040 Lisenser / programvare - Avskrivningstid 5 år Kjøp av programvare og programvarelisenser (Anskaffelseskost > kr 50 000 og forventet levetid > 3 år). Årlige lisenskostnader skal utgiftsføres, se konto 6750. Levetid 5 år. Avsetning (periodisering): Konto Kontonavn Beskrivelse 1048 Avsetning lisenser / programvare Avsetning lisenser / programvare Kostnadsføring: Konto Kontonavn Beskrivelse 6422 Leie programvarelisenser Leiekostnad ved leie av programvare. F. eks. Faste årlige lisensavgifter for bruken av programvare (software). 6520 Programvare Kjøp av dataprogrammer (software) som ikke skal balanseføres. 6521 Programvare, teknisk bygningsdrift (anskaffelse) Kjøp av programvare knyttet til teknisk bygningsdrift - f.eks. SD-anlegg, adgangskontrollanlegg, mm. 6710 Konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger, mv. Kjøp av eksterne tjenester til utvikling av IKT-løsninger og programvare. 6750 Kjøp av løpende tjenester til IKT Kostnader til løpende serviceavtaler for programvare og IKT-løsninger. 6751 Databehandlingstjenester Kostnader til digital postkasse, skybaserte IT-løsninger (software as a service) o.l. 6760 Kjøp av lønns- og regnskapstjenester Kjøp av ordinære lønns- og regnskapstjenester som virksomheten forutsettes å måtte ivareta. Lisenskostnader for lønns- og regnskapskunder av DFØ føres her. 7601 Lisensavgifft Omfatter løpende kostnader (for eksempel årlige utbetalinger) til lisenser og royalties. NB Gjelder ikke kostander til programvarelisenser, disse skal konteres 642x. Regnskapsposten dataprogrammer/lisenser består av kjøpt programvare som ikke direkte relateres til annet teknisk utstyr, apparatur eller infrastruktur. (Under infrastruktur antas for eksempel overvåkingssystemer). Kjøpt programvare kan også omfatte lisenser for bruk av systemer. Kjøpt programvare (herunder bruksrettigheter til programvarelisenser) skal inkluderes i virksomhetens balanse dersom anskaffelseskost inkl. eksterne konsulenttjenester for en enkel programvare koster mer enn kr 50.000. Det må da forutsettes at programvaren kan benyttes selv om framtidig avtaler med leverandøren termineres. Med programvare forstås alle administrative systemer, herunder økonomisystem, personalsystem, tekniske systemer, fagsystemer mv. Hovedregelen er at kun eksternt anskaffet programvare med eventuelle tilhørende eksterne konsulenttjenester tilknyttet implementeringen skal balanseføres. Dersom anskaffelseskost er mindre enn kr 50.000 for en enkel programvare inkl. eksterne konsulenttjenester med mer, skal dette kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet (6520 eller 6521). Årlige service- og vedlikeholdskostnader skal kostnadsføres (6422). Dette gjelder også årlige kostnader i forbindelse med bruksrettighet av programvarer (lisenser). Slike bruksrettigheter/lisenser har en begrenset varighet og skal direkte kostnadsføres, uavhengig av kostnad. Oppgradering av programvare skal i hovedregelen behandles som vedlikehold og kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet. Oppgraderinger skal kun unntaksvis behandles som påkostninger og aktiveres. Programvare som utgjør en integrert del av et fysisk driftsmiddel anses som en del av det fysiske driftsmidlet dersom dette utgjør den mest sentrale bestanddelen. Avskrivningssats og utnyttbar levetid Det skal alltid foretas en vurdering av utnyttbar levetid ved aktivering av anlegg. Kontoen for lisenser/programvare er satt opp med en forventet utnyttbar levetid på 5 år (avskrivningssats på 20 %). I tilfeller hvor standard avskrivningstid angitt på konto ikke samsvarer med forventet levetid (stort avvik), ta kontakt med Økonomiavdelingen. Kontogr. 11: Bygninger, tomter og annen fast eiendom (egne bygg) Aktivering av bygninger og bygningskomponenter vil hovedsakelig kun være aktuell for eiendomsavdelingen. Likeså gjelder konto for arbeid under utførelse (1130-1139). Aktivering: Konto Kontonavn Beskrivelse 1101 Bygninger - Avskrivningstid 60 år Levetid 60 år. Konteres som hovedregel via anlegg under utførelse. 1102 Ventilasjon- Avskrivningstid 25 år Levetid 25 år. Konteres som hovedregel via anlegg under utførelse. 1103 Varme/sanitær - Avskrivningstid 30 år Levetid 30 år. Konteres som hovedregel via anlegg under utførelse. 1104 Elkraft - Avskrivningstid 25 år Levetid 25 år. Konteres som hovedregel via anlegg under utførelse. 1105 Tele/Automatisering- Avskrivningstid 10 år Levetid 10 år. Konteres som hovedregel via anlegg under utførelse. 1106 Andre installasjoner - Avskrivningstid 30 år Levetid 39 år. Konteres som hovedregel via anlegg under utførelse. 1107 Utendørs - Avskrivningstid 20 år Levetid 20 år. Konteres som hovedregel via anlegg under utførelse. 1150 Tomter og andre grunnarealer Kjøp av tomter. Avskrives ikke. 1160 Bolig / fritidshus Fast eiendom som benyttes som boliger. Ingen dekomponering. Avskrives ikke. Avsetning (periodisering): Konto Kontonavn Beskrivelse 1108 Avsetning bygninger Avsetning bygninger Avsetning anlegg under utførelse – Bygg Ta kontakt med Økonomiavdelingen. Under utførelse: Konto Kontonavn Beskrivelse 1130 Anlegg under utførelse - 1 Felleskostnader Kostnader i forbindelse med rigg, drift, entrepriseadministrasjon, hjelpearbeider etc. (Ref. NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt). 1131 Anlegg under utførelse - 2 Bygninger Kostnader i forbindelse med bygningsarbeider ved større påkostninger. (Ref. NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 1132 Anlegg under utførelse - 3 Ventilasjon Kostnader i forbindelse med ventilasjons-arbeider og ventilasjonsanlegg ved større påkostninger. (Ref. NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt). 1133 Anlegg under utførelse - 3 Varme Sanitær Kostnader i forbindelse med Varme og sanitær ved større påkostninger. (Ref. NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt). 1134 Anlegg under utførelse - 4 Elkraft Kostnader i forbindelse med Elkraft ved større påkostninger -og byggeprosjekter. (Ref. NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt). 1135 Anlegg under utførelse - 5 Tele og automatisering Kostnader i forbindelse med Tele og automatisering ved større påkostninger - og byggeprosjekter. (Ref. NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt). 1136 Anlegg under utførelse - 6 Andre installasjoner Kostnader i forbindelse med Andre Installasjoner ved større påkostninger - og byggeprosjekter. (Ref. NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt). 1137 Anlegg under utførelse - 7 Utendørs Kostnader i forbindelse med utomhusarbeider ved større påkostninger- og byggeprosjekter. (Ref. NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt). 1138 Anlegg under utførelse - 8 Generelle kostnader Kostnader i forbindelse med program, planlegging (arkitekt og konsulenter), administrasjon (prosjekt og byggeledelse etc.), bikostnader (kopiering, reiser etc.), gebyrer (byggesak etc) etc (Ref. NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt). 1139 Anlegg under utførelse - Totalentrepriser Totalentreprise - alle kostnader i totalentreprisen må dekomponeres manuelt. Kostnadsføring: Konto Kontonavn Beskrivelse 6601 Vedlikehold - 1 Felleskostnader egne bygg Kostnader, både materialer og arbeid, til løpende vedlikehold av rigg, drift, entrepriseadministrasjon, hjelpearbeider etc. Ref. NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6602 Vedlikehold - 2 Bygning (egne bygg) Kostnader, både materialer og arbeid, til løpende vedlikehold av bygningskropp - egne bygg. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6603 Vedlikehold - 3 VVS-installasjoner (egne bygg) Kostnader, både materialer og arbeid, til løpende vedlikehold av VVS-installasjoner i egne bygg. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6604 Vedlikehold - 4 Elkraft (egne bygg) Kostnader, både materialer og arbeid, til løpende vedlikehold av elektroanlegg i egne bygg. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6605 Vedlikehold - 5 Tele og automatisering (egne bygg) Kostnader, både materialer og arbeid, til løpende vedlikehold av tele og automatisering i egne bygg. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6606 Vedlikehold - 6 Andre installasjoner (egne bygg) Kostnader, både materialer og arbeid, til løpende vedlikehold av andre installasjoner i egne bygg. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6607 Vedlikehold - 7 Utendørs Kostnader, både materialer og arbeid, til løpende vedlikehold utendørs rundt egne bygninger. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6608 Vedlikehold - 8 Generelle kostnader Kostnader, både materialer og arbeid, til løpende vedlikehold av materiell til program, planlegging (arkitekt og konsulenter), administrasjon (prosjekt og byggeledelse etc.), bikostnader (kopiering, reiser etc.), gebyrer (byggesak etc) etc . Ref. NS3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6609 Vedlikehold - materiell (egne bygg) Kostnader til materiell i egne bygg. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6620 Service/ettersyn - VVS-installasjoner (egne bygg) Kostnader i forbindelse med service/ettersyn av VVSinstallasjoner i egne bygg. Både faste serviceavtaler og tilfeldig service føres her. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6621 Service/ettersyn - Elkraft (egne bygg) Kostnader i forbindelse med service/ettersyn av elektroanlegg i egne bygg. Både faste serviceavtaler og tilfeldig service føres her. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6622 Service/ettersyn - Tele og automatisering (egne bygg) Kostnader i forbindelse med service/ettersyn av tele- og automatiseringsanlegg i egne bygg. Både faste serviceavtaler og tilfeldig service føres her. Inkl. adgangskontroll, alarm. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6623 Service/ettersyn - Andre installasjoner (egne bygg) Kostnader i forbindelse med service/ettersyn av andre installasjoner i egne bygg. Både faste serviceavtaler og tilfeldig service føres her. Inkl. heiser. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. 6624 Service/ettersyn - Bygg (egne bygg) Kostnader i forbindelse med service/ettersyn av bygningskroppen i egne bygg. Både faste serviceavtaler og tilfeldig service føres her. Ref. NS3451 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt. Bygg skal dekomponeres i bygg og bygningskomponenter. Dette skal gjøres etter faktiske kostnader, alternativt kan man sjablongmessig dekomponere (fra SRS 17): Bygningstyper, delanlegg (%-andel) Kontor- og adm.bygg Skole, hotell, lab. Garasje, lager, grovbygning mv. Boliger Bygning 60 50 80 60 Ventilasjon 10 15 5 10 Varme/sanitær 10 10 5 20 Elkraft 10 10 10 10 Tele og automatisering 5 10 0 0 Andre installasjoner 5 5 0 0 Sum prosentfordeling 100% 100% 100% 100% Ved rehabilitering av bygg må man ta stilling til hva som er vedlikehold (kostnadsføring) og hva som er påkostning (aktivering), se definisjoner ovenfor. Fordeling mellom vedlikehold og påkostning skal dokumenteres. Større rehabiliteringsprosjekt skal bokføres via anlegg under utførelseskonti. Avskrivningssats og utnyttbar levetid Det skal alltid foretas en vurdering av utnyttbar levetid ved aktivering av anlegg. Ulike kontoer er opprettet avhengig av utnyttbar levetid. For bygninger antas avskrivningstid å være 60 år (avskrivningssats på 1,6 %). Varme/sanitær og andre installasjoner antas å ha en avskrivningstid på 30 år (avskrivningssats på 3,3 %). For ventilasjon og elkraft antas avskrivningstid å være 25 år (avskrivningssats på 4 %). Utendørs antas å ha en avskrivningstid på 20 år (avskrivningssats 5 %), mens tele/automatisering antas å ha en avskrivningstid på 10 år (avskrivningssats 10 %). I tilfeller hvor standard avskrivningstid angitt på konto ikke samsvarer med forventet levetid (stort avvik), ta kontakt med Økonomiavdelingen. Tomt, bolig og fritidshus avskrives ikke. Kontogr. 12: Maskiner og transportmidler Aktivering: Konto Kontonavn Beskrivelse 1200 Maskiner - Avskrivningstid 3 år Anskaffelse av større maskiner og anlegg > kr 50 000 og forventet levetid 3 år skal aktiveres. Avskrives over 3 år. Mindre driftskjøp føres på konto 6501. 1201 Maskiner - Avskrivningstid 5 år Anskaffelse av større maskiner og anlegg > kr 50 000 og forventet levetid 4-5 år skal aktiveres. Avskrives over 5 år. Mindre driftskjøp føres på konto 6501 1202 Maskiner - Avskrivningstid 10 år Anskaffelser av større maskiner og anlegg >kr 50 000 og forventet levetid mellom 6 og 10 år skal aktiveres. Avskrives over 10 år. Mindre driftskjøp føres på konto 6501 1203 Renholdsmaskiner - Avskrivningstid 5 år Anskaffelse av større anskaffelser av renholdsmaskiner >kr 50 000 og forventet levetid mellom 3-5 år skal aktiveres. Avskrives over 5 år. Mindre driftskjøp føres på konto 6503. 1204 Vitenskapelig utstyr - Avskrivningstid 4 år Anskaffelse av større anskaffelser av vitenskapelig utstyr >kr 50 000 og forventet levetid er mellom 3 og 4 år skal aktiveres). Avskrives over 4 år. Mindre driftskjøp føres på konto 6502. 1205 Vitenskapelig utstyr - Avskrivningstid 8 år Anskaffelse av større vitenskapelig utstyr > kr 50 000 og forventet levetid er mellom 4 og 8 år skal aktiveres. Avskrives over 8 år. Mindre driftskjøp føres på konto 6502. 1206 Vitenskapelig utstyr - Avskrivningstid 12 år Anskaffelser av større vitenskapelig utstyr >kr 50 000 og forventet levetid over 8 år skal aktiveres. Avskrives over 12 år. Mindre driftskjøp føres på konto 6502. 1220 Skip/rigger/fly - Avskrivningstid 20 år Anskaffelse av skip, rigger og fly. Avskrivningstid skip/rigger og fly skal vurderes individuelt. 1230 Person- og varebiler- Avskrivningstid 8 år Anskaffelse av personbil og varebil klasse 1 og 2 som skal aktiveres. Avskrivningstid 8 år. 1231 Lastebiler- Avskrivningstid 10 år Anskaffelse av lastebiler som skal aktiveres. Avskrivningstid 10 år. 1240 Andre transportmidler- Avskrivningstid 12 år Anskaffelse av traktorer, truck, minitraktor etc. som skal aktiveres. Avskrivningstid 12 år. Avsetning (periodisering): Konto Kontonavn Beskrivelse 1208 Avsetning maskiner og anlegg Avsetning maskiner og anlegg Under utførelse: Konto Kontonavn Beskrivelse 1210 Maskiner anlegg under utførelse Kontoen brukes på prosjekter i forbindelse med større bygging av maskiner/anlegg (fremstilling av egne driftsmidler) frem til det tidspunkt maskinen anlegget er ferdigstilt. Avskrives ikke før etter ferdigstillelse. Etter ferdigstillelse flyttes anlegget til riktig anleggsgruppe. Anleggsmidlet skal avskrives fra det tidspunkt det tas i bruk i virksomheten. Kostnadsføring: Konto Kontonavn Beskrivelse 6401 Leie maskiner Leie- og leasingkostnader på produksjonsmaskiner, gravemaskiner, trucker mv. Tilhørende serviceavtaler knyttet til maskinen skal kostnadsføres i kontogruppe 67 Kjøp av fremmede tjenester. Dersom det er vanskelig å skille på kostnader til leie av en maskin og kostnader til tilhørende serviceavtale, kan både leiekostnaden og kostnader til serviceavtalen føres i kontogruppe 64. 6450 Leie av biler Leie- og leasing av person-, vare- og lastebiler, kostnad for drivstoff ved korttidsleie når dette er spesifisert på samme faktura. Årsavgiften ved leasing. 6460 Leie av andre transportmidler Leie- og leasing av andre transportmidler, f.eks. truck, båt, snøscooter, helikopter m.m. 6501 Maskiner Anskaffelse av motordrevet verktøy og maskiner som ikke skal balanseføres. 6502 Faglig-, vitenskapelig-, og undervisningsutstyr Anskaffelse av faglig-, vitenskapelig- og undervisningsutstyr til bruk i lab., verksted o.l som ikke skal balanseføres. 6503 Renholdsmaskiner Anskaffelse av renholdsmaskiner som ikke skal balanseføres. 6541 Samlings-, utstillings- og forskningsgjenstander Anskaffelse av samlings-, utstillings- og forskningsgjenstander som ikke skal balanseføres. 6580 Forbruks- og driftsmateriell, lab./verksted Innkjøp av forbruks- og driftsmateriell til forskning mm i lab./verksted. 6660 Service/vedlikehold/reparasjon av maskiner/utstyr /inventar Kostnader, både materialer og arbeid, til reparasjon av skade og løpende vedlikehold av maskiner/utstyr/inventar. Både faste serviceavtaler og tilfeldig service føres her også. 6680 Reparasjon og vedlikehold forskningsfartøy/fly Kostnader, både materialer og arbeid, til reparasjon av skader og løpende vedlikehold av forskningsfartøy/fly. 7020 Vedlikehold av biler, maskiner, forskningsfartøy Benyttes til vedlikehold av biler, maskiner og forskningsfartøy. Anskaffelser over kr 50 000 og med utnyttbar levetid på over 3 år skal aktiveres. Anskaffelser på mindre enn kr 50 000 og/eller med utnyttbar levetid mindre enn 3 år skal kostnadsføres. Unntak for anlegg i oversikten ovenfor: Flere eiendeler utgjør en vurderingsenhet når det anskaffes flere og ensartede eiendeler, f.eks. kjøp av 20 mikroskoper med en samlet verdi på over kr 50 000 og levetid på over 3 år. Vedlikehold og service skal kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet og konteres på konto 6660 eller 6680. Påkostninger på over kr 50 000 skal aktiveres, se definisjoner ovenfor. Avskrivningssats og utnyttbar levetid Det skal alltid foretas en vurdering av utnyttbar levetid ved aktivering av anlegg. Ulike kontoer er opprettet avhengig av utnyttbar levetid. For maskiner antas avskrivningstid å kunne variere fra 3-10 år (avskrivningssats på 33 %, 20 % eller 10 %). Vitenskapelig utstyr antas å ha en utnyttbar levetid på 4-12 år (avskrivningssats på 25 %, 12,5 % eller 8 %). I tilfeller hvor standard avskrivningstid angitt på konto ikke samsvarer med forventet levetid (stort avvik), ta kontakt med Økonomiavdelingen. Kontogr. 12: Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Aktivering: Konto Kontonavn Beskrivelse 1250 Inventar 7 år Kostnader til større anskaffelser (>kr 50 000 og forventet levetid på mellom 3 og 7 år) av inventar. Inngår i en gruppe i balansen (poolaktivering). Mindre driftskjøp føres på konto 6540. Avskrivningstid 7 år. 1251 Inventar 10 år Kostnader til større anskaffelser (>kr 50 000 og forventet levetid mellom 8 og 10 år). Inngår i en gruppe i balansen (poolaktivering). Mindre driftskjøp føres på konto 6540. Avskrivningstid 10 år. 1260 Påkostning leide bygg - 10 års leiekontrakt Leiekontrakt 10 år. Påkostninger over kr 50 000 på leide lokaler bør vurderes om det skal aktiveres, dersom kostnaden gir lokalene økt kapasitet eller økt funksjonalitet. 1261 Påkostning leide bygg - 20 års leiekontrakt Leiekontrakt 20 år. Påkostninger over kr 50 000 på leide lokaler bør vurderes om det skal aktiveres, dersom kostnaden gir lokalene økt kapasitet eller økt funksjonalitet. 1262 Påkostning leide bygg - 30 års leiekontrakt Leiekontrakt 30 år. Påkostninger over kr 50 000 på leide lokaler bør vurderes om det skal aktiveres, dersom kostnaden gir lokalene økt kapasitet eller økt funksjonalitet. 1270 Verktøy - Avskrivningstid 5 år Anskaffelse av verktøy, redskap instrument m.m. > kr 50 000 og levetid mellom 3 og 5 år som skal aktiveres. 1280 Datautstyr -Avskrivningstid 3 år Anskaffelse av PC og datautstyr med levetid på minst 3 år. Skal vurderes som en gruppe og skal som hovedregelen aktiveres uansett beløp. Mindre enkeltkjøp som dataskjermer, harddisker, kabler, mus og annet datatilbehør eller datautstyr med levetid på under 3 år skal kostnadsføres på konto 6550. 1281 AV-utstyr - Avskrivningsutstyr 5 år Anskaffelse av AV-utstyr med kostpris > kr 50 000 og forventet levetid på mellom 3 og 5 år som skal aktiveres. 1282 Servere og nettverksutstyr - Avskrivningstid 4 år Anskaffelse av servere og nettverksutstyr med kostpris > 50 000 og levetid mellom 3 og 4 år som skal aktiveres. 1283 Scanner, printer, ol. - Avskrivningstid 3 år Anskaffelse av scanner, printer, o.l med kostpris > kr 50 000 og forventet levetid på minst 3 år som skal aktiveres. 1284 Simulatorer, ol. til undervisning - Avskrivningstid 5 år Anskaffelse av simulatorer o.l. til undervisning med kostpris > kr 50 000 og forventet levetid mellom 3 og 5 år som skal aktiveres. 1290 Kunst og museumsgjenstander Kostnader til nyanskaffelse av kunst og museumsgjenstander over kr 50 000 føres her. Avskrives ikke. Antikviteter og kunst til utsmykking i virksomhetens lokaler, samt museumsgjenstander. Kunstverk og museumsgjenstander under kr 50 000 skal kostnadsføres. Det er ikke krav om at kunst som mottas som gaver skal balanseføres. Avsetning (periodisering): Konto Kontonavn Beskrivelse 1258 Avsetning inventar Avsetning inventar 1278 Avsetning verktøy Avsetning verktøy 1288 Avsetning datamaskiner, pc-er, servere mm Avsetning datamaskiner, pc-er, servere mm 1299 Avsetning kunst og museumsgjenstander Avsetning kunst og museumsgjenstander Under utførelse: Konto Kontonavn Beskrivelse 1211 Anlegg under utførelse - Leide bygg Større kostnader til Faste innredninger og bygningsinventar i leide bygg for eksempel, fastmontert kjøkkeninnredning, innvendige vegger ved inndeling i cellekontor, fastmontert laboratorieinnredning. Kostnadsføring: Konto Kontonavn Beskrivelse 6510 Verktøy Anskaffelse av hånd- og spesialverktøy, f.eks. test og målerverktøy, verktøy for lab, verksted og eiendomsdrift som ikke skal balanseføres (ansees som forbruksmateriell). 6513 IT- og AV- utstyr Kjøp av kamera, TV, video, projektor, høyttalere, switcher, rutere, servere, eksterne harddisker og annet IT- og audiovisuelt utstyr som ikke skal balanseføres. 6540 Inventar og utstyr Anskaffelse av inventar og utstyr, f.eks. møbler, lab-innredning, hyller, reoler o.l., samt mindre utstyr som gardiner, kjøkkenutstyr, løse lamper mm. som ikke skal balanseføres. 6541 Samlings-, utstillings- og forskningsgjenstander Anskaffelse av samlings-, utstillings- og forskningsgjenstander som ikke skal balanseføres. 6550 Mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner Kjøp av mobiltelefoner, nettbrett, datamaskiner og tilhørende utstyr som skrivere, kopimaskiner, multimaskiner som ikke skal balanseføres. 6561 Andre kontormaskiner Kjøp av kontormaskiner som ikke passer i de andre konti. F.eks. lamineringsmaskin, innbindingsmaskin og frankeringsmaskin. 6580 Forbruks- og driftsmateriell, lab./verksted Innkjøp av forbruks- og driftsmateriell til forskning m.m. i lab./verksted. 6630 Vedlikehold - leide bygg Kostnader, både materialer og arbeid, til løpende vedlikehold av leide bygg. F. eks. mindre malings-, elektriker- og rørleggerarbeid, skifting av dører, vindu o.l. 6660 Service/vedlikehold/reparasjon av maskiner/utstyr/inventar Kostnader, både materialer og arbeid, til reparasjon av skade og løpende vedlikehold av maskiner/utstyr/inventar. Både faste serviceavtaler og tilfeldig service føres her også. 6803 Datarekvisita Kjøp av datarekvisita, bl.a. toner, minnepinner m.m. Anskaffelser over kr 50 000 og med utnyttbar levetid på over 3 år skal aktiveres. Anskaffelser på mindre enn kr 50 000 og/eller med utnyttbar levetid mindre enn 3 år skal kostnadsføres. Unntak for anlegg i oversikten ovenfor: Dersom det kjøpes inn inventar for over kr 50 000 i et enkeltinnkjøp, skal dette aktiveres, konto 1250 eller 1251. Flere eiendeler utgjør en vurderingsenhet når det anskaffes flere og ensartede eiendeler, f.eks. kjøp av 20 mikroskoper med en samlet verdi på over kr 50 000 og levetid på over 3 år. Kjøp av PC med levetid på over 3 år skal alltid aktiveres. Vedlikehold og service skal kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet og konteres på konto 6660. Påkostninger på over kr 50 000 skal aktiveres, se definisjoner ovenfor. Avskrivningssats og utnyttbar levetid Det skal alltid foretas en vurdering av utnyttbar levetid ved aktivering av anlegg. Ulike kontoer er opprettet avhengig av utnyttbar levetid. For inventar antas avskrivningstid å kunne variere fra 7-10 år (avskrivningssats på 14 % eller 10 %). Påkostning leide bygg antas å ha en utnyttbar levetid på 10-30 år (avskrivningssats på 10 %, 5 % eller 3 %). I tilfeller hvor standard avskrivningstid angitt på konto ikke samsvarer med forventet levetid (stort avvik), ta kontakt med Økonomiavdelingen. Kunst og museumsgjenstander avskrives ikke. Endring av anlegg Endring av dimensjonsverdier Bytte av posteringsdimensjonsverdier brukes når ett eller flere anleggsmidler skal endre dimensjonsverdier, for eksempel når anleggsmidler med et koststed skal endres til et annet et delprosjekt skal endres til et annet Anleggshåndterer fyller da ut ut digitalt skjema «Ny kontering» i Unit4 ERP (DFØ video) og oppgir hvilket anleggsmiddel som det skal endres dimensjonsverdier på. Relevant underdokumentasjon skal vedlegges. Skjemaet sendes på flyt til kostnadsgodkjenner. Rutinebeskrivelser Brukerveiledning Anleggsskjema (DFØ-brukerveiledning) Bytte posteringsdimensjonsverdier (BOTT-rutinebeskrivelse) Endring av relasjonsverdier Det er mulig å endre relasjoner på anlegg: Overordnet anlegg Plassering anlegg Servicetag Serienummer Utstyrsgruppe anlegg Eiersted Anleggshåndterer fyller da ut ut digitalt skjema «Endre relasjonsverdier» i Unit4 ERP (DFØ video) og oppgir hvilket anleggsmiddel som det skal endres relasjonsverdier på. Relevant underdokumentasjon skal vedlegges. Skjemaet sendes på flyt til anleggsregisteroppfølger (sentral rolle) da endringene ikke har kostnadseffekt. Ta kontakt med Økonomiavdelingen hvis det er behov for å endre relasjonsverdier på mange anlegg. Rutinebeskrivelser Brukerveiledning Anleggsskjema (DFØ-brukerveiledning) Endring av relasjonsverdier på anlegg - enkeltvis (BOTT-rutinebeskrivelse) Endring av relasjonsverdier på anlegg - mange (BOTT-rutinebeskrivelse) Overføring av anlegg til nytt eller eksisterende anlegg Overføring av anlegg benyttes når det er behov or å overføre hele eller deler av et anleggsmiddel til et nytt eller eksisterende anleggsanleggsmiddel. For eksempel når Det er aktivert et anleggsmiddel som skal være et tillegg til et annet eller nytt anleggsmiddel. Det er aktivert et anlegg som et tillegg, men som skal være et nytt anleggsmiddel eller et tillegg til et annet anleggsmiddel. Anleggshåndterer fyller ut digitalt skjema "Overføring" i Unit4 ERP (DFØ-video) og gir opplysninger om hvilket anleggsmiddel som skal overføres, samt opplysninger om hva som skal endres. Relevant underdokumentasjon vedlegges. Skjemaet sendes på flyt til kostnadsgodkjenner. Rutinebeskrivelse Overføring av anlegg til nytt eller eksisterende anlegg (BOTT-rutinebeskrivelse) Omgruppering av anlegg Omgruppering brukes til å flytte et anleggsmiddel fra en anleggsgruppe til en annen. Anleggsruppe er lik eiendelskonto i balansen. Anleggshåndterer fyller da ut ut digitalt skjema «Ny kontering» i Unit4 ERP (DFØ-video) og oppgir hvilket anleggsmiddel som skal omgrupperes, samt opplysninger om hva som skal endres. Relevant underdokumentasjon skal vedlegges. Skjemaet sendes på flyt til kostnadsgodkjenner. Rutinebeskrivelser Brukerveiledning Anleggsskjema (DFØ-brukerveiledning) Omgruppering av anlegg (BOTT-rutinebeskrivelse) Reversering av anleggstransaksjoner - feil ved aktivering Avdekkes det feil i anleggsverdiregnskapet er det mulig å reversere anlegg i sin helhet. Reversering benyttes ved: Reversering av balanseført anleggsmiddel som skulle vært kostnadsført. Reversering av avskrivninger i forbindelse med flytting av aktuelt anleggsmiddel til kostnadskonto. Reversering av overføringer. Reversering av salg. Reversering av utrangering (kun enkeltvis). Det er ingen funksjonalitet «masse-reversering». Reverseringer må gjøres enkeltvis. Reversering av anleggstransaksjoner er ikke aktuelt for anlegg under utførelse, da dette kan omposteres direkte mellom eiendelskonto og kostnadskonto. Anleggshåndterer fyller ut digitalt skjema "Feil ved aktivering" eller "Andre endringer" i Unit4 ERP (DFØ-video) for endring av anlegg. Gir opplysning om: Hvilket anleggsmiddel det skal foretas reversering av. Hvilke transaksjoner som skal reverseres. Mulige alternativer: Reversere aktiveringer. Reversere avskrivninger. Reversere overføringer. Reversere salg. Reversere utrangering (kun enkeltvis). Relevant underdokumentasjon vedlegges. Skjemaet sendes på flyt til kostnadsgodkjenner. Rutinebeskrivelser Brukerveiledning Anleggsskjema (DFØ-brukerveiledning) Reversering av anleggstransaksjoner (BOTT-rutinebeskrivelse) Endring av anleggsnavn Bruk feltet "Andre endringer/kommentar" på digitalt skjema (DFØ-video) ved behov for å endre anleggsnavn. Hvis kun navn skal endres, bruk skjema "Andre endringer". Avhending av anlegg (salg og utrangering) Salg Når anleggsmidler selges skal det beregnes gevinst eller tap og anlegget skal fjernes fra anleggsverdiregnskapet. Anleggshåndterer fyller ut digitalt skjema "Salg" i Unit4 ERP (DFØ-video). Gir opplysning om: Anleggs ID Dato salget ble gjennomført Salgspris Fakturanummer (faktura for salg) Faktura/salgskontrakt skal vedlegges. Skjemaet sendes på flyt til kostnadsgodkjenner. Salg av brukte anleggsmidler som har vært brukt til formål som ikke har gitt fradragsrett for inngående mva, jfr. Mval § 3-19, skal konteres mot konto 3802 (Salg av anleggsmidler). Utrangering Når et anleggsmiddel ikke lenger er i bruk skal det utrangeres. Dette kan for eksempel være som følge av beslutning om at et anleggsmiddel tas ut av drift fordi det ikke lenger er egnet til sitt opprinnelige formål, eller på grunn av endret behov. Eventuell restverdi i anleggsverdiregnskapet vil da bli kostnadsført og anlegget vil bli fjernet fra anleggsverdiregnskapet. Anleggshåndterer fyller ut digitalt skjema "Utrangering" i Unit4 ERP (DFØ-video). Gir opplysning om: Anleggs ID Dato Eventuell restverdi Relevant underdokumentasjon vedlegges. Skjemaet sendes på flyt til kostnadsgodkjenner. Ta kontakt med Økonomiavdelingen hvis det er behov for å utrangere mange anlegg. Rutinebeskrivelser Brukerveiledning Anleggsskjema (DFØ-brukerveiledning) Salg av anlegg (BOTT-rutinebeskrivelse) Utrangering av anlegg - enkeltvis (BOTT-rutinebeskrivelse) Utrangering av anlegg - mange (BOTT-rutinebeskrivelse) Nedskriving av anlegg Dersom virksomhetens anvendelse/utnyttelse av en immateriell eiendel eller et varig driftsmiddel endres, skal eiendelen nedskrives til virkelig verdi dersom virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi. Anleggshåndterer fyller ut digitalt skjema "Andre endringer" i Unit4 ERP (DFØ-video), og oppgir nødvendige opplysninger, inkludert begrunnelse for nedskrivning. Relevant underdokumentasjon vedlegges. Skjemaet sendes på flyt til kostnadsgodkjenner. Brukerveiledning Anleggsskjema (DFØ-brukerveiledning) Nedskriving av anlegg (BOTT-rutinebeskrivelse) Kontakt Dersom du har spørsmål, ta kontakt med Økonomiavdelingen.
Liferay - studieprogram forsidemal
Mappe:
Norsk
Veiledning for malen "Studieprogram Landing" til bruk på studieprogrammets forside. Veiledningen er for studieprogramnettsideansvarlige med webmastertilgang for studieprogrammet. Innholdsfortegnelse [-] Skifte oppsett på forsiden Legge inn forsidemalen på siden Hente ferdig utfylt forsidemal Legge inn tom mal Utfylling av forsidemalen Unngå ekstra innhold på forsiden Malverk for undersidene Kontakt Temaside om web | Liferay brukerveiledninger Skifte oppsett på forsiden Studieprogramforsiden skal gå fra 3-spalter med venstremeny, midt-spalte og høyre-kolonne til 1-spalte. Du endrer oppsettet på siden slik: Klikk på tannhjulet (konfigurer side) i kontroll-linja. Velg fanen "Generell"Klikk på 1-spalter containedLagre Legge inn forsidemalen på siden Har du gjort forsidemalen klar uten å publisere den på siden, kan du hente den inn på forsiden nå. Hvis ikke henter du inn ny, tom "Studieprogram Landing". Hente ferdig utfylt forsidemal Har du nylig redigert malen, finner du den under "Nylige": + -tegnet i kontroll-linjaInnholdNyligeDra den inn på sidenDu kan eventuelt søke den opp med navn eller artikkelnummer. Legge inn tom mal Har du ikke forhåndsutfylt forsidemalen, legger du den inn slik: + -tegnetInnholdLegg til nyStudieprogram Landing Utfylling av forsidemalen Tittel: Studieprogrammets navn. Dette formatteres som H1 og gjør siden prioritert i søk. Feltet er redigerbart. Sammendrag: Her legger du inn en kort beskrivelse av studieprogrammet. Dette er den synlige info-teksten som ligger under fakta-boksen. NB-informasjon kan også tas med her. Ca 500 tegn. Undertittel: Type utdanning - grad, lengde. Redigerbart. Her kan du også legge inn for eksempel "Sivilingeniør" eller annen tittel viktig for potensielle søkere. Undertittel hentes ut på undersidene til programmet. Hovedbilde: Brukes hvis du ikke skal legge inn video. Bildet må ligge i dokumentarkivet til studieprogrammet. Bildet bør ikke være bredere enn 2400 piksler, og heller ikke større enn 1 MB. Helst 0,5 MB. Bruk "Lagre for web" i for eksempel Photoshop for å skalere ned og komprimere bildefilen. Elementbeskrivelse: Alternativ tekst til bildet. Eks: "Tre kvinner og en mann rundt et bord. Foto." Alternativ tekst er ikke valgfritt, men skal være med. Les mer om alternativ tekst. Fotokredittering/beskrivelse: Bildetekst og fotokreditering. Fotokreditering skal være med. Videolenke: Lenke til video i YouTube/Vimeo/Panopto. Bruk lenken i url-feltet. Hva lærer jeg?: Et kort avsnitt om hva du lærer på programmet og lenke til undersiden. Hva kan jeg bli? Et kort avsnitt om hva du kan bli og lenke til undersiden. Studiemiljø: Et kort avsnitt om studiemiljø og lenke til undersiden. Studiets oppbygning: Kort om hovedstrukturen på programmet og lenk til undersiden. Opptak: Kort om hvilke opptakskrav som gjelder og lenk til undersiden. Detaljene legges på undersiden. Kontakt: Skriv kort og vis til undersiden. Ikke legg inn ekstra lenker i avsnittene i toggler. Hvert avsnitt skal bare ha en utgangslenke som er url-feltet som ligger i malen. Unngå ekstra innhold på forsiden De nye malene er laget for å gi et ryddig og enkelt uttrykk. Brukertester viser at målgruppen foretrekker vårt nye enkle design. Ekstra innhold i bunn på siden vil dra oppmerksomheten bort fra hovedinnholdet på siden. Se hvilken underside du eventuelt kan legge mer innhold utover malen. Malverk for undersidene Det er utviklet malverk for studeiprogrammenes standard undersider. Veiledning for undersidemalene Kontakt Har du ikke tilgang? Ta kontakt med din nettredaktør. Feil eller mangler som har med studieprogramnettsidene å gjøre? Send inn en sak i NTNU Hjelp.
Ordinære regler for bruk av arealer
Mappe:
Norsk
Driftspersonell i Eiendomsavdelingen har myndighet til å stanse aktivitet dersom regler for bruk av NTNUs arealer og campusområder brytes. Maksimalt antall personer tillatt i et rom skal ikke overstiges. For mer informasjon om lån av lokaler, se også siden Lån av lokaler.For mer informasjon om bruk av felles undervisningsrom og møterom, se siden Regler for bruk av rom Innholdsfortegnelse [-] Alkohol Bruk av elektriske artikler, gass og ild Elektrisk utstyr knyttet til matlaging/kjøkken El-ovner Gass/brannfarlig vare Bruk av skjøteledninger og ladere Levende lys Grilling av mat Flammedempende materialer Fyrverkeri Dyr Rømningsveier Bruk av felles vrimle- og utearealer Servering fra matvogner Pynt og ballonger Utkobling av branndetektorer Oppslag og plakater Lagring Kildesortering Overnatting Parkering og bruk av bil Røyking Sykkelparkering Detaljer om regelverket English version - Area regulations Alkohol Det skal ikke serveres eller drikkes alkohol i vrimlearealer, fellesarealer eller rom som kan reserveres i romreservasjonssystemet uten at det foreligger skjenkebevilling fra Trondheim kommune. Dette er brudd på norsk lov og vil bli politianmeldt. Det er ikke tillatt å drikke alkohol utendørs.Det må søkes om alkoholservering minimum 1 uke i forkant av arrangementet. Det er ikke anledning til å nyte alkohol på campus før kl. 16.00.Alkohol kan serveres i lukkede selskap etter avtale med intern leietaker (fakultet/Vitenskapsmuseet) og NTNU Eiendomsavdelingen (søknadsskjema i NTNU hjelp). Dersom det ikke er gjort, skal selskapet avsluttes umiddelbart. Beskriv arrangementet så utfyllende som mulig, med tidspunkt og hvilke arealer (med romnummer) som vil benyttes.Det skal pekes ut en ansvarlig for arrangementet som er edru. Ved større arrangement med flere enn 50 deltakere, skal det være flere edru ansvarlige. Koordinator eller ansvarlig arrangør for arrangement i regi av linjeforeninger og andre studentsosiale foreninger skal selv varsle NTNU Eiendomsavdelingen på søknadsskjema i NTNU hjelp om planlagt alkoholservering i lukkede selskap i rom som foreningene disponerer på campus. Brudd på dette kan medføre tap av fristasjon.Hvis alkoholbruk fører til bråk og/eller skade på NTNUs eiendom og utsyr, kan aktuell enhet, organisasjon eller forening bli nektet alkoholservering ved senere anledning og holdt erstatningsansvarlig for skadeverk. Bruk av elektriske artikler, gass og ild Elektrisk utstyr knyttet til matlaging/kjøkken Småelektrisk utstyr skal kun brukes i kjøkkenareal. Slikt utstyr skal ikke brukes på lesesaler, kontor etc. Det skal alltid være fastmontert tidsur i vegg ved bruk av småelektrisk utstyr.Vaffelsteking og bruk av apparater med stekedamp eller stekeos skal kun foregå på godkjente steder med avtrekk. Dette gjelder også pizzaovner eller andre apparater med stekeos. El-ovner Det skal ikke brukes frittstående varmeovner. Unntak avtales med Eiendomsavdelingen. Gass/brannfarlig vare Bruk og lagring av kjemikalier og gasser, skal håndteres i henhold til gjeldende forskrifter som blant annet krever risikovurdering. Bruk av skjøteledninger og ladere Bruk av skjøteledninger skal være godkjent av Eiendomsavdelingen. Skjøteledninger er ikke tillatt brukt som en permanent løsning på grunn av brannfare.Mobilladere skal tas ut av støpselet når de ikke er i bruk. Levende lys Det er ikke tillatt med levende lys i NTNUs eide og leide bygg. Unntak er levende lys i forbindelse med minnesamvær. Det skal da alltid være folk til stede i rommet og en som har ansvar for å slukke lysene. Grilling av mat Grilling skal ikke foregå nærmere bygg enn 8 meter. Underlaget skal være sand, stein eller asfalt. Grillen skal være betjent til den er avkjølt. Det er ikke tillatt med engangsgrill. Området skal ryddes etter bruk.Større, organiserte aktiviteter er søknadspliktige, se regler for lån av lokaler. Flammedempende materialer Alle stoffer i gardiner, møbler eller lignende som brukes i NTNUs eide og leide bygg, skal være i flammedempende materialer. Fyrverkeri Oppskyting av fyrverkeri på NTNUs eiendom er søknadspliktig, se regler regler for lån av lokaler. Søknaden skal inneholde Tillatelse fra politi og brannvesenRisikovurdering av fyrverkeriAnsvarlig person med dokumentert kompetanse på fyrverkeriKart over utskytningsområde, nedfallssoner, sikkerhetssoner og plassering av publikum Dyr Dyr skal ikke tas med inn i NTNUs eide eller leide bygg.Unntak er: Hjelpehunder for funksjonshemmede og NTNUs dyr til forsknings- og undervisningsformål. Rømningsveier Alle brukere av NTNUs eide og leide bygg skal gjøre seg kjent med byggets rømningsveier.Rømningsveier og skilt/merking av rømningsveier skal ikke blokkeres.Rømningsveier skal holdes ryddige og ikke brukes til lagring. Bruk av felles vrimle- og utearealer Ved permanent endring av vrimle- og utearealer, herunder utsmykning og utplassering av møbler, automater og reklameskilt i felles vrimleareal og andre fellesareal, må det søkes til Eiendomsavdelingen som vil vurdere dette før godkjenning. Dette gjelder også utendørs på NTNUs eide og leide campusområder. Søknadskjema og rutinebeskrivelse finnes på wikisiden Ombygging av lokaler.Ved midlertidig endring av vrimle- og utearealer herunder utsmykning og utplassering av reklameskilt må søknad sendes til Eiendomsavdelingen. Servering fra matvogner For å kunne tilby matservering fra matvogner på NTNUs campus må du søke om tillatelse for dette. Søknaden skal være skriftlig og på inntil 2 A4-sider. Det kan benyttes foto og illustrasjon i beskrivelsen av tilbudet. Send søknaden om servering fra matvogn til kontakt@eiendom.ntnu.no Serveringen bør ha et tydelig konsept med et gjennomgående tema, med et kvalitativt godt mattilbud. Gi en beskrivelse av konseptet og hva som gjør det attraktivt. Gi en kort beskrivelse av hvordan konseptet ivaretar målsetting om bærekraft, f.eks. med hensyn til mattilbud, miljøvennlig serveringsutstyr, samt minimering av avfall. Gi en kort beskrivelse av kjøretøy, evt. behov for tilgang til elektrisitet eler annen infrastruktur. Anbefalte maksimalmål på kjøretøy: Lengde: 10 meter. Bredde: 2,5 meter. Høyde: 4 meter. Det er for øyeblikkket satt av 4 plasser til matvogner på Gløshaugen. Kun disse plasseringene kan benyttes.Leie av plass til matvogn er 12000,- pr år. Avgiften går direktet tilbake til studentene via Studenttinget. Vedlegg som skal leveres er dokumentasjon for registrering av virksomheten hos Mattilsynet og kopi av norsk vognkortAlle søknader behandles fortløpende. Kun søknader som ivaretar målsettingene om et kvalitativt godt, attraktivt og sunt mattilbud, samt miljøvennlig og bærekraftig drift vil bli godkjent. Hvis søknaden godkjennes, vil tilbyder motta et kontraktsforslag som må fylles ut, signeres og returneres. Dersom konseptet ikke godkjennes, vil du motta et skriftlig avslag med begrunnelse. Standard svartid er to uker. Kontrakten kan sies opp dersom vilkårene i kontrakten brytes. Dersom NTNU påpeker uheldige forhold, og leietaker ikke retter seg etter pålegg, kan retten til å stå på campus inndras. Pynt og ballonger Det er ikke anledning til å plassere ballonger og annen pynt i trapper og rømningsveier som bryter med universell utforming eller brann-/rømningskrav. Utkobling av branndetektorer Se prosedyre for utkobling av branndetektorer i NTNU-eide bygg. Oppslag og plakater Oppslag og plakater skal kun skje på godkjente oppslagstavler. Disse oppslagstavlene kan også benyttes av eksterne. Lagring Der er ikke tillatt å mellomlagre utstyr i fellesarealer. Dette vil bli fjernet.Lagring av private eiendeler i NTNUs eide og leide bygg er forbudt.Det skal ikke lagres nærmerer sprinklerhode enn 50 cm. Kildesortering Avfall skal sorteres. Mer info om dette finner du på wikisiden om avfall Overnatting Overnatting i NTNUs eide og leide bygg er forbudt (gjelder ikke NTNUs boliger og feltstasjoner). Parkering og bruk av bil Parkering skal kun skje på oppmerkede plasser Tomgangskjøring er ikke tillatt Private biler inne i NTNUs eide og leide bygg er forbudtMer info om parkering Røyking NTNU sine campus er offentlige anlegg og skal være røykfrie innendørs og i hovedsak også utendørs. Alle utendørs inngangspartier med tilhørende gangsoner skal være røykfrie. Alle som oppsøker virksomheten skal ha tilgang uten å bli sjenert av røyk på vei inn i bygningene. Røyking aksepteres ikke nærmere bygning enn 15 meter til vegg. Sykkelparkering Parkering av sykler skal kun skje på utvendige og innvendige områder godkjent for sykkelparkering. Sykler som er parkert utenfor disse områdene vil bli fjernet. Detaljer om regelverket Utarbeidet av : Campusservice Dato: 23.5.17 Godkjent av: Driftssjef Erstatter: høst 2012
Viser 1 001 - 1 020.
← Første
Forrige
Flere