Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Utskrift ved AD

Mappe:

Norsk

Informasjon om utskrift for studenter ved Fakultet for arkitektur og design. English version - Printing at AD Innholdsfortegnelse [-] Utskrift fra ADs skrivere Utskrift fra datasaler Relatert Kontakt Ser du etter noe annet? Temaside om utskrift og kopi | Sider merket med utskrift Utskrift fra ADs skrivere Skriveren i Sentralbygg 1 (SB1) rom 360 er en fargeskriver, og heter ab-sb1-rom360. Skriverene på ab-sb1-315 og -316 ligger under skriverkøen på ab-sb1-felles på Printhost. For mer informasjon om hvordan koble til skriverene og om utskrift på NTNU, se Relatert.Skriverene driftes av AB. Utskrift fra datasaler Som NTNU-student kan du også skrive ut på de mange datasalene som er tilgjengelige for alle studenter. Skriverene er derfor avhengige av at du leser av adgangskortet ditt i kortleseren. For mer informasjon, se Utskrift på NTNU. Relatert Fakultet for arkitektur og designUtskrift på NTNUDatasaler for alleInstallere NTNU-skriver i WindowsInstallere NTNU-skriver i Mac OSXInstallere NTNU-skriver i Linux Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg hvis du har problemer med utskrift. Administrasjonen sørger for drift av skriverene.

Kjemiblokk 5 - K5

Mappe:

Norsk

Her finner du informasjon om rehabiliteringen av Kjemiblokk 5 (K5) på Gløshaugen. Informasjon på engelsk: Chemistry Block 5 - K5 Innholdsfortegnelse [-] Bakgrunn Prosessen Styringsgruppe Brukergruppe Flytting Bakgrunn I mars 2022 besluttet NTNUs styre at det skal brukes 300 millioner kroner på å oppgradere K5 de neste årene. I utredningene påpekes det at en oppgradering av K5 er strategisk viktig for den totale bygningsmassen på Gløshaugen-platået og en mer effektiv utnytting av eksisterende areal.K5 i dag har lav standard grunnet manglende vedlikehold og oppgradering. På grunn av dette er også flere laboratorier tatt ut av bruk. Samlokalisering og ressursutnyttelseEn oppgradering av K5 gjør det mulig å samle Institutt for bioteknologi og matvitenskap på Gløshaugen, noe fakultetet har kjempet for lenge.Samlokaliseringen vil gi bedre utnyttelse av forsknings- og undervisningslaboratorier, et bedre samlet fagmiljø og mer effektiv drift av instituttet.Økt utnyttelse av laboratoriene i bygget vil også gi Institutt for kjemisk prosessteknologi mulighet for å fristille arealer i PFI-bygget. Rehabilitering av Kjemiblokk 5 vil derfor både bidra til faglige gevinster for fagmiljøene som bruker bygget og øke tilgjengeligheten av arealer. Prosessen I 2022 og 2023 vil det gjennomføres en behovsanalyse og konseptutvikling. Her er det viktig at eksisterende og nye brukere av prosjektet får medvirke.Konseptutvikling, prosjektering og anskaffelse vil etter planen foregå fram til slutten av neste år, før byggeprosessen starter. Den er beregnet å ta ca. 1,5 år. Målet er å være klar til prøvedrift av bygget i mai 2025. Styringsgruppe Styringsgruppa har ansvar for forsvarlig gjennomføring og ressursbruk i prosjektet Kjemiblokk 5. Gruppa består av: Frank Arntsen, NTNU EiendomØyvind Gregersen, dekan på NVJens-Petter Andreassen, Instituttleder på IKPAndreas Møllerløkken, instituttleder på IBT Brukergruppe Prosjektets brukergruppe skal vurdere helheten i brukermedvirkningen, sette mål for prosjektet og samtidig sikre at arbeidet er i tråd med NTNUs kvalitetsmål og andre rammebetingelser. Tom Helmersen, IKPEdd Blekkan, IKPGisle Øye, IKPEstelle Marie M. Vanhaecke, verneombud IKPTorbjørn Gjervan, SINTEF IndustriAnn-Helen Kirknes, IBTMartin Gimmestad, IBTJørgen Lerfall, IBTMartin Haider, verneombud IBTJonas Låstad, Studentrepresentant NVI tillegg til styringsgruppe og brukergruppe skal det opprettes temagrupper. Flytting De som bruker bygget i dag, må flytte til andre lokaler under byggeperioden, og Matvitenskap må forberede flytting fra Akrinn. Å sikre at disse prosessene blir så lite krevende som mulig, er blant temaene som diskuteres i styrings-, bruker- og temagruppene.

Legg til Tema-tab i Liferay

Mappe:

Norsk

Slik lager du en artikkel med faner for ulike tema i Liferay.  Siden er skrevet for innholdsprodusenter på eksterne nettsider. Tema-tab er en måte å vise frem tidslinje eller faner på, se eksempel på bruk av faner. Legge til tema (tab) i Liferay Relatert:  Webinnholdsvisning i Liferay Legg til ny widget på siden ("Web-innholdsvisning")Klikk på +-tegnet i den blå linja i toppen av widgeten og velg "Tema (tab)"Skriv inn tittel og innholdKlikk "Lagre som utkast"Klikk på +-tegnet til høyre over innholdsfeltet for å legge til nytt tema/tabVelg "Publiser" (hvis innholdet i tab ikke vises, prøv å laste inn siden på nytt). Tidslinje-/progressvisning Ønsker du å endre visningen til type tidslinje, kan du krysse av for "Progressvisning" nederst i widgeteditoren og publisere på nytt (og ev. laste inn siden på nytt). Se andre artikkeltyper. Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør

Vedlikehold av wikiside

Mappe:

Norsk

For ansatte som jobber med innhold på wikisider. Råd og sjekklister for vedlikehold og oppdatering av wikisder. Du må ha innholdsprodusentrettigheter på Innsida for å utføre dette.   Ser du etter noe annet? Samleside om innholdsarbeid på innsida| Sider merket med wiki Innholdsfortegnelse [-] Fikse ting i farta eller sette til vedlikehold Enkel sjekkliste for hyppig vedlikehold (månedlig) Utvidet sjekkliste ved periodisk gjennomgang (årlig/workshop el.l)   -Denne siden er under arbeid - ikke bruk- Fikse ting i farta eller sette til vedlikehold Hvis du finner feil eller mangler på en side og du er 100 % sikker på at du kan fikse det - gjør det med en gang. Dette kan f.eks gjelde lenkefeil, manglende lenker, tagging, kategorisering, kontaktpersoner osv. Hvis du finner feil eller mangler men er i tvil om de som jobber med siden vil like endringen varsler du dem. Du finner ut hvem som har redigert siden ved å klikke detaljer og historie. Hvis du ikke er 100 % sikker bør du i stedet sette den til vedlikehold. Dette gjør du ved å tagge siden med audit under kategorien Content Management. Husk alltid å skriv i kommentarfeltet hvorfor du satte den til audit og hva du mener bør fikses.  Enkel sjekkliste for hyppig vedlikehold (månedlig) En slik enkel kvalitetssjekk av en nettside kan ta en time for deg men spare ansatte og studenter ved NTNU for masse tid.  Er innholdet/teksten oppdatert? frister, rom, skjema, vedlegg, versjoner? Følger fagekspertene med på siden og sier fra når det skjer endringer? (f.eks HR, HMS, Studieveiledere, IT)Er de viktigste brukeroppgavene lett tilgjegelig? Hvis siden handler om å utføre en oppgave bør det du trenger for å utføre oppgaven (veiledning, skjema, lenker, innlogging osv) være langt oppe på siden.Løft frem handlingsdriverne i samråd med fagekspertene og brukerne. Burde siden vært oversatt til engelsk? (Som regel JA med mindre det er en side kun for noen få administrative brukergrupper eller den norske siden kan funke på engelsk også (f.eks kontaktsider)Mellomtitler og ingress. Fungerer mellomtitlene og ingressen for brukeren? Er de logiske?Lenkesjekk. Sørg for at lenking på siden er korrekt utført og at det ikke er døde lenker. Er det noe som burde vært lenket opp? Se veiledning om lenking av wikiside. Sjekk deretter om lenking INN til siden er bra. F.eks fra temasider eller andre wikisider, bokmerker o.l.Målgruppe og kategori. Sjekk at siden har riktig kategorisering og målgruppe. Se veiledning om kategorisering av wikiside.Tagging av wikiside. Sjekk at de viktigste triggerordene er lagt til som tagg. Gjerne sjekk med brukerne av siden eller ekspertene. Se egen veiledning om tagging av wikiside. Skriv i kommentarfeltet at siden har fått en gjennomgang/kvalitetssjekk og hva du gjorde "kvalitetssjekket siden, gjord dette og dette". Publiser, sett dato for neste gjennomgang (gjerne i kalender) og gyv løs på en side til.  Utvidet sjekkliste ved periodisk gjennomgang (årlig/workshop el.l) Har siden livets rett? Løser den noe for noen? Bidrar den til noe for NTNU? Finnes innholdet allerede på andre nettsider, men med en liten variasjon på deres side? Sjekk søketreff og gjør det du kan for å forbedre søketreffene (SEO). Test de viktigste triggerordene i innsidasøk, ntnu søk på eksternweb og google. Hvor langt opp kommer siden? Burde den vært høyere? Prøv å gjør den bedre søkbar ved å jobbe med tekst, mellomtitler og tagger. Hvis ingenting funker - meld fra. Sjekk besøksstatistikk (nederst). Vet brukerne om siden? Er den lansert i meldingskanaler eller lignende? Kan noe gjøres for å innarbeide bruken av den?BrukertestingGjennomgang med fageksperter. Er det som står korrekt? Kan dokumenter og vedlegg gjøres om til tekst?Trenger vi skjema? kan skjemaene digitaliseres?Kan noen steg/prosesser forenkles?Kan og bør innholdet løftes opp til nivået over? (felles for fakultet eller NTNU)Er det noen som bør kobles på i arbeidet med siden? Andre enheter/fagmiljøer?Skriv i kommentarfeltet at siden har fått en gjennomgang/kvalitetssjekk og hva du gjorde "kvalitetssjekket siden, gjord dette og dette". Publiser, sett dato for neste gjennomgang (gjerne i kalender) og gyv løs på en side til. 

Retningslinjer for økonomisk tilskudd ved obligatoriske praksisstudier ved NV

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du retningslinjer og søknadsskjema for tilskudd til bo- og reiseutgifter ved obligatoriske praksisstudier (bioingeniør, biomarin innovasjon og matteknologi) ved Fakultet for naturvitenskap. Innholdsfortegnelse [-] RETNINGSLINJER FOR ØKONOMISK TILSKUDD TIL STUDENTER VED BACHELORUTDANNINGENE SOM GJENNOMFØRER PRAKSISSTUDIER VED FAKULTET FOR NATURVITENSKAP (NV), NTNU RETNINGSLINJER FOR ØKONOMISK TILSKUDD TIL STUDENTER VED BACHELORUTDANNINGENE SOM GJENNOMFØRER PRAKSISSTUDIER VED FAKULTET FOR NATURVITENSKAP (NV), NTNU Vedtatt av dekan ved Fakultet for naturvitenskap fra studieåret 2018/19. Revidert 16.01.2020 og 26.09.22.Retningslinjene gjelder ikke for studenter ved, yrkesfaglærerutdanningen (YFL), samlingsbaserte deltidsutdanninger (etter- og videreutdanning) eller studenter som har lønnet praksis eller stipend fra arbeidsgiver. Praksissted ved studiestedet utløser ikke tilskudd uansett studieadresse[1].Når avstand til praksissted, beregnet etter den korteste avstand fra studieadresse[1], er kortere enn 50 km én vei eller innen AtBs sone A, utløses ikke tilskudd.Når daglig pendling, beregnet etter den korteste avstand fra studieadresse til praksissted, er 50 km eller lengre en vei, gis stipend på kr 125 per dag/kr 625 per uke.a) For praksisperioder på inntil 9 sammenhengende uker: leie av bolig på praksissted gis tilskudd på inntil kr 1250 kr per uke / kr 5000 kr per mnd. I tillegg innvilges én reise tur/retur mellom studieadresse og praksissted etter rimeligste reisemåte. Ved obligatorisk fremmøte på campus i praksisstudiene dekkes også reise tur/retur. Kostnader/utgifter til betalt hybel i praksisperioden[2] må dokumenteres. b) For praksisperioder med lengre 10 uker sammenhengende varighet: studenten kan søke om deltilskudd til hybel en gang i løpet av praksisperioden (maks 25 000 kr, tilsvarende fem måneder), og betalt husleie må da kunne dokumenteres.For studenter som dokumenterer at reise med kollektivtransport mellom studieadresse og praksissted er så vanskelig og tidkrevende at det medfører at studenten må bo på hybel selv om praksisstedet ligger kortere enn 50 km fra studieadresse gjelder punkt 4 i retningslinjene.Retningslinjene for tilskudd gjelder ikke for studenter som tar praksisstudier i utlandet med mindre studieprogrammene pålegger studentene å gjennomføre praksis i utlandet.Studenter som gjennomfører praksis på eget hjemsted og bor i foreldrehjemmet/hos foresatte eller lignende, får ikke tilskudd til boutgifter.Dokumentasjon/kvitteringer på utgifter til pendling, eller betalt hybel på praksisstedet og en tur/retur-reise i praksisperioden må fremlegges ved søknad om tilskudd.Ved spesielle tilfeller eller tidskrevende reise, må studenten søke instituttet om refusjon, jf. siste avsnitt om retten til å utvise skjønn.Instituttet kan ha mulighet for å inngå leieavtaler hos andre institusjoner på hybler for en eller flere studenter. I så tilfelle kan instituttet dekke leieutgifter inntil tilskuddsgrensen, eventuelt overskytende beløp dekkes av studenten. Dersom studenten avslår å bruke et slikt tilbud må studenten selv ordne leie av bolig og legge ut for kostnader, for så søke refusjon etter retningslinjene. Studenter som skal ha refundert utgifter til reise eller bolig, som de allerede har lagt ut for benyttes NTNUs Betalmeg-løsning. Kontakt studieveileder på ditt studieprogram (BBIOING, MTMAT) som bestiller tilgang. Du vil bli kontaktet av Tjenestesenteret ved NTNU som ber deg fylle ut et skjema for å fullføre bestillingen. Du vil få varsel på e-post fra systemleverandør DFØ når tilgangen er aktivert. Søknadskjema med vedlegg på tur/retur-reise og betalt hybelleie leveres umiddelbart og senest 2 måneder etter avsluttet praksisperiode/emne til praksiskoordinator ved det institutt/campus som man studerer ved. Instituttet kontrollerer og attesterer skjemaet og fyller ut nødvendige opplysninger i forhold til riktig kostnadssted og prosjektnummer. Ved manglende dokumentasjon vil søker gjøres oppmerksom på dette. Dersom nødvendig dokumentasjon ikke fremlegges innen kort tid, vil søknaden returneres ubehandlet. Ved urettmessig utbetalt tilskudd vil NTNU kreve dette tilbakebetalt.NTNU forbeholder seg retten til å utvise skjønn i særlige tilfeller. Studenten oppfordres til å ta kontakt med studiekonsulenten på studieprogrammet ved spørsmål. ________________________________________[1] Studieadresse= bostedsadresse i studietiden (ikke evt. midlertidig adresse i praksisstudier)[2] Praksisperioden: dersom praksisperioden strekker seg over jul eller påske regnes praksisperioden fra første dag i praksisstudier til siste dag i praksisstudiene

Årshjul for sentrale nettmedarbeidere

Mappe:

Norsk

Målet med denne informasjonen er at du skal få oversikt over oppgaver som du bør ta en sjekk på i løpet av året. Informasjonen omfatter eksterne nettsider, interne nettsider og innsida startside. For eksterne og interne nyhetskanaler og blogg, se veiledninger for nyheter og nyhetsproduksjon. Hovedside: Veiledninger for nettmedarbeidere Innholdsfortegnelse [-] Innsida startside Profilsider Ledere i organisasjonen Oversikt over kommunikasjonsmedarbeidere Ansattlister Eksterne nettsider Interne nettsider Statistikk Søk Del med andre Kontakt Sentral nettmedarbeider = nettredaktør på fakultetansvarlig nettmedarbeider på avdelingsnivå i fellesadministrasjonen kommunikasjonsmedarbeidere på fakultet-/avdelingsnivå med web som oppgave Innsida startside Snarveier: Du har ansvar for å redigere snarveier for din enhet og underenheter (eks. fakultet/institutt eller avdeling/seksjon). Gå gjennom enhetenes snarveier én gang i året. Brukerveiledning for snarveier. OBS: Selv om du har tilgang til Alle ansatte og Alle studenter skal du kun redigere de snarveiene som ligger til ditt ansvarsområde. Meldingskanaler: Gå gjennom hvem som er administrator for enhet/underenheter én gang i året. Se også: Veiledninger og beskrivelse av ansvar for superadmin (KOMM og IT) og for sentrale nettmedarbeidere. Gjelder Innsida startside og funksjonalitet derfra. Profilsider Sjekk viktige profilsider. Dette er f.eks. ledere, profilsider som er mye besøkt, personer som vil få priser, eller personer som søker forskningsmidler av en viss størrelse. Kontinuerlig aktivitet. Du kan få tilgang til å redigere andres profilsider, se kontaktinformasjon nederst på denne siden. Ledere i organisasjonen Gå over lista over ledere for din enhet én gang i semesteret. Oversikt over kommunikasjonsmedarbeidere Gå over lista over komm.medarbeidere én gang i semesteret. Ansattlister Sjekk at alle enheter har medarbeidere som følger opp ansattlistene sine. Eksterne nettsider Gå over nettsider for ferdige prosjekt og merk disse med at «prosjektet er avsluttet». Arkiver og slett utdaterte nettsider når sidene kan slettes. Husk krav til EU-nettsider for hvor lenge sidene skal ligge tilgjengelig. Sørg for at eksterne nettsider har lovpålagt andel nynorsk. Husk å sjekke både norske og engelske nettsider. Gå over hvem som har rettigheter til å redigere nettsider. Interne nettsider Én gang i året: Avtal møte med redaksjonen i Kommunikasjonsavdelingen for å gå gjennom avdelingens temasider og wikisider som din avdeling og underavdelinger har eierskap til. Gjelder hovedsakelig fellesadministrasjonen. Én gang i året: Gå gjennom alle wikisider som sokner til enheten. Dette forutsetter at sidene er merket med en tag slik at du har oversikt. Husk å sjekke både norske og engelske nettsider. Statistikk Ta ut rapporter for ditt ansvarsområde og gå gjennom disse månedlig. Eks: Universell utforming Lenkesjekk Unødvendig store bilder Nynorskandel Liks (lesbarhetsindeks)Gå over mye besøkte sider, de må ha høy kvalitet.Rapporter til ledelsen om statistikk og ditt arbeid (synliggjøring). Søk Søk jevnlig på aktuelle ord, folk i vinden etc på norsk og engelsk i incognito modus på nettleseren. Del med andre Det du lurer på, er det sikkert flere som lurer på. Spør. Det du har oppdaget, lært, erfart – del gjerne! Hospiter gjerne på en annen enhet. Sett gjerne opp møter med andre i organisasjonen du har noe til felles med. Kontakt Kontakt nettredaksjonen i Kommunikasjonsavdelingen via NTNU Hjelp.

Hvordan bruke kunstig intelligens som ansatt

Mappe:

Norsk

Her finner du informasjon om hvordan du som ansatt ved NTNU kan bruke kunstig intelligens (KI) i ditt arbeid, enten du er underviser eller har en annen rolle. Utforsk de tilgjengelige KI-verktøyene, delta på relevante kurs, og lær om de etiske prinsippene som gjelder for ansvarlig bruk av KI. KI-generert bilde: Adobe Express Hva er kunstig intelligens? KI er en samlebetegnelse på teknologier som kan etterligne menneskelig atferd og tenkning. Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent. (Store norske leksikon) KI er ikke én teknologi, men et sett av teknologier som bruker store datamengder, komplekse algoritmer og kraftig beregningskapasitet for å utføre oppgaver med liten eller ingen menneskelig veiledning. Generativ KI: Hva kan det gjøre? Generative KI-verktøy, som Microsoft Copilot, kan lage tekst og bilder, de kan utføre analyser og skrive programkode. Selv om det er imponerende, er det viktig å huske at KI ikke "forstår" innholdet på samme måte som mennesker. Den gjenkjenner mønstre og genererer svar basert på sannsynligheter, ikke fakta. Kritisk tenkning: KI er ikke feilfri  KI-verktøy er nyttige, men de er ikke feilfrie. KI kan ikke stå til ansvar for svarene/produktene de genererer og KI skal ikke ta beslutninger. Det er mennesker som må ta ansvar for kvaliteten og være kritiske til resultatene som genereres. Språkmodeller: Hva de kan og ikke kan Når du stiller et spørsmål eller gir en oppgave til en chatbot bruker den mønstrene som det har oppdaget i treningsdataene for å forutsi hvilke ord som statistisk sett passer godt sammen som svar på spørsmålet ditt. Språkmodeller kan generere tekst som virker naturlig, men de har ikke faktabasert forståelse. De er gode på å simulere samtaler, men kan gi feilaktige svar uten å være klar over det. KI-verktøy koblet til akademiske databaser Noen KI-verktøy er koblet til akademiske databaser og oppgir svar som inkluderer kildehenvisning. Men vær oppmerksom på at ikke alt som finnes i akademiske databaser er av like høy kvalitet, og KI kan ikke vurdere kildenes pålitelighet. Du må fortsatt vurdere kvaliteten på informasjonen selv. KI-verktøy tilgjengelig på NTNU KI-chat: Microsoft Copilot Microsoft Copilot er tilgjengelig for studenter og ansatte ved NTNU. Microsoft Copilot er en KI-chat som ligner på andre kjente verktøy som for eksempel ChatGPT. Det er et verktøy som er integrert i nettleseren din, og du kan få hjelp til blant annet tekstforbedring, forslag til sammendrag, generering av bilder osv. Se eksempler på bruk lenger ned på denne siden. Hva skjer når du bruker en KI-chat? KI-chat forutser svar basert på mønstre i treningsdata. De leter ikke etter fakta, men genererer tekst som statistisk sett virker riktig. Dette betyr at: De kan gi feil svar på en overbevisende måte. De har ikke kildekritikk eller faktasjekk. De kan «hallusinere» og finne på informasjon.  Når KI genererer tekst, kan den noen ganger lage informasjon som virker troverdig, men som egentlig er feil eller uverifisert. Dette kalles "hallusinasjon" – en feilaktig, men tilsynelatende troverdig, informasjon. Transkribering: Tale til tekst Tale til tekst  Denne tjenesten bruker kunstig intelligens til å automatisk transkribere lyd- og videofiler, både med åpne (grønne) og interne (gule) data. Den kan håndtere ulike filtyper, inkludert opptak fra Zoom og Panopto, og effektivisere teksting av videoer.  Nettskjema-diktafon mobilapp Mobilappen Nettskjema-Diktafon kan brukes til å gjøre lydopptak av intervju, med automatisk transkribering med verktøyet Autotekst. Nettskjema er en tjeneste NTNU kjøper fra Universitetet i Oslo. Bildebehandling: Adobe Creative Cloud Adobe Creative Cloud. NTNU har avtale med Adobe om programvarepakken Adobe Creative Cloud for alle ansatte ved NTNU. Her er det integrert kunstig intelligens i de ulike verktøyene. Spesielt aktuelle i forhold til KI er Adobe express og Adobe Firefly. Microsoft Copilot - kan benyttes til å generere bilder.  Når du bruker KI til bildebehandling, husk følgende: Ikke generer bilder eller videoer av andre uten samtykke. Bilder som viser personer, er personopplysninger og omfattes av Personvernforordningen (GDPR). KI-genererte bilder og video kan også være omfattet av opphavsrett. Du plikter derfor å sette deg inn i dokumentasjon fra verktøyet om hvordan tjenesten forholder seg til opphavsrett. Merk KI-genererte bilder/videoer slik at det kommer tydelig frem at de er skapt ved hjelp av KI og hvilke verktøy som er benyttet. Eksempel: KI-generert bilde: Microsoft Copilot Instruksen/promptet som ble skrevet inn til Microsoft Copilot for å generere dette bildet var: kan du generere et bilde av en søt kattepus som jobber på en laptop? Litteratursøk: Scopus AI Scopus AI er en teknologi i Scopus-databasen som bruker kunstig intelligens for å hjelpe deg med å finne relevante artikler, identifisere trender og få innsikt i ditt fagfelt raskere og mer presist. I stedet for en liste med treff, er resultatet et oppsummerende sammendrag med referanser til akademiske kilder indeksert i Scopus-databasen.  Hvis du ikke befinner deg på campus, må du koble deg på VPN for å få tilgang.  NTNU har lisens på Scopus AI ut 2025 (som en prøveperiode). KI-verktøy uten NTNU-lisens Kan jeg bruke andre KI-verktøy? Vi oppfordrer deg til å benytte NTNU-tjenester om mulig.  Men det finnes mange tilgjengelige kommersielle KI-verktøy på nett, og det er lett å lage KI-verktøy selv. Dette er i hovedsak verktøy som er tilpasset privat og personlig bruk. Det er lov å bruke kommersielle KI-verktøy på NTNU, men du skal ikke dele annet enn åpen informasjon og personopplysninger skal ikke legges inn i instrukser til et KI-verktøy. Bruk av kommersielle KI-verktøy til andre formål må gjøres i tråd med øvrige retningslinjer i styringssystemet for informasjonssikkerhet. Når du bruker et KI-verktøy som NTNU ikke har godkjent, deler du informasjon med eksterne. Dette kan være både uheldig og ulovlig, avhengig av hvilken informasjon du legger inn. Disse verktøyene kan kun benyttes til generelle spørsmål. I slike KI-verktøy skal du: Del aldri personlig informasjon - verken om deg selv eller andre. Del aldri konfidensiell informasjon eller informasjon som er unntatt offentligheten. Del aldri påloggingsinformasjon eller passord Ikke lim inn innhold fra dokumenter som er unntatt offentligheten. Viktig å være klar over: Instrukser du gir blir lagret et sted du ikke har kontroll over. Det vil være tilnærmet umulig å få innsyn i, hente tilbake eller slettet instruksene.   Hvis du gjør tilgjengelig personopplysninger om andre enn deg selv, er det du som bryter deres personvernrettigheter. Instrukser du gir kan bli en del av språkmodellens treningsgrunnlag. Dette kan bli gjort tilgjengelig for andre brukere av verktøyet eller brukt til andre formål. Instrukser du gir kan bli gjort tilgjengelig som offentlig tilgjengelig data eller solgt. Dette inkluderer filer eller annet innhold du legger inn i instruksene. Undervisning og eksamen Dersom du som underviser legger opp til at studentene skal bruke KI-verktøy i undervisningen eller i forbindelse med eksamen, må det benyttes verktøy som er godkjent ved NTNU. Dette innebærer at verktøyet enten må være utviklet av NTNU, eller at NTNU har inngått en databehandleravtale med leverandøren. NTNU kan ikke pålegge studenter å bruke andre KI-verktøy enn de som er godkjent av NTNU. Bruk av KI i arbeidet Som underviser NTNU har egne nettsider for kunstig intelligens i undervisning og vurdering. Uniped Modul - Kunstig intelligens i undervisning og læring i høyere utdanning.   I forskning NTNU har utarbeidet egne rettningslinjer for bruk av KI i forskning. NTNUs veileder for bruk av generativ KI i forskning Forsker er ansvarlig for egne forskningsresultater. Vær åpen om bruk av generativ KI. Vær spesielt oppmerksom på spørsmål knyttet til personvern, konfidensialitet og immaterielle rettigheter når du bruker KI-verktøy. Respekter gjeldende nasjonal, EU- og internasjonal lovgivning, som i all forskning. Hold deg kontinuerlig oppdatert på hvordan du kan bruke generative KI-verktøy for å benytte dets fordeler, og være klar over ulemper og begrensninger. Unngå å bruke generative KI-verktøy i sensitive aktiviteter som kan påvirke andre forskere eller organisasjoner, for eksempel fagfellevurdering eller evaluering av søknader. Veilederen baserer seg på, og blir oppdatert i henhold til Living guidelines on the responsible use of generative AI in research. I administrativt arbeid Som administrativt ansatt på NTNU kan du bruke for eksempel Microsoft Copilot på flere måter for å effektivisere og forbedre arbeidsoppgavene dine. Eksempler på bruk:  Tekstforbedring og korrektur: Forbedre og korrekturlese dokumenter, e-poster, rapporter etc. Oppsummering av dokumenter: Oppsummer lange dokumenter og rapporter, noe som gjør det enklere å få en rask oversikt over innholdet. Brainstorming: Få ideer til prosjekter og andre oppgaver Oversetting: Få tekster oversatt  Det er viktig å være kritisk til svarene KI-verktøyene gir og alltid dobbeltsjekke informasjonen før du bruker den. Se mer om dette under prinsipper og retningslinjer.   Prinsipper og retningslinjer Etiske prinsipper Kunstig intelligens (KI) kan være et nyttig verktøy i forsking, undervisning og administrasjon, men det er viktig å være oppmerksom på at KI kan gi feil eller misvisende informasjon. Ansatte ved NTNU bør derfor benytte seg av KI-verktøy på en etisk og ansvarlig måte. Det er viktig å: bruke KI som et støtteverktøy, ikke som en erstatning for egen faglig vurdering og tenkning. være kritisk til kvaliteten på resultatene og svarene du får. sørge for å dokumentere og oppgi bruken av KI i akademiske og administrative arbeider, og merk tydelig materiale som er generert av KI-verktøy. unngå å bruke KI til å behandle personopplysninger eller sensitive data uten nødvendige sikkerhetstiltak og samtykke. alltid følge faglige og etiske retningslinjer for kildekritikk, og vær bevisst på risikoen for feilinformasjon. Akseptabel bruk Faglig støtte og forbedring: KI-verktøy som Microsoft Copilot kan brukes til å forbedre språk, grammatikk og stil i akademiske tekster, presentasjoner eller rapporter, men vær tydelig på at verktøyet har blitt brukt. Idéutvikling: KI kan benyttes for å generere ideer, forslag til strukturer eller til å kartlegge relevant litteratur, men innholdet må alltid utvikles og skrives av den enkelte ansatte. Dataanalyse: Enkelte verktøy med KI-teknologi kan egne seg til dataanalyse. Det er viktig at analysene følger god akademisk praksis og har høy integritet. Uakseptabel bruk Plagiat: Lever ikke tekster generert av KI, der du ikke har eierskap til formuleringen og ikke har vurdert selv. Vær kritisk til kildene du bruker og henvis til informasjon- og kunnskapskilder du benytter deg av i oppgaven. Les mer om plagiering. Falsk informasjon: KI skal ikke benyttes til å generere eller spre feilaktig informasjon som ikke kan verifiseres. Ansatte må alltid sikre at informasjon som benyttes i undervisning eller forskning er korrekt og pålitelig. Se egne retningslinjer for KI i forskning.  Deling av personopplysninger og sensitive data: KI-verktøy skal ikke brukes på en måte som innebærer at du deler sensitive personopplysninger eller data som er underlagt taushetsplikt eller juridiske restriksjoner. Eksempler på dette er: Personopplysninger (f.eks. navn, adresser, studentnummer) Sensitive forskningsdata eller data som kan knyttes til enkeltpersoner (f.eks. helseopplysninger eller økonomiske data) Data underlagt taushetsplikt eller andre juridiske restriksjoner. Bilder der enkelte personer kan identifiseres. For mer informasjon om behandling av personopplysninger i forskning og administrasjon, se NTNU sine retningslinjer for personvern og GDPR. Bruk av data i KI-tjenester NTNU benytter Lagringsguiden for å definere hvilke data som kan benyttes i våre KI-tjenester. Dataene deles inn i fire kategorier for å sikre at informasjonen håndteres på en trygg og korrekt måte: 🟢 Åpen (Grønne Data) Åpen informasjon som er tilgjengelig for alle uten særskilte tilgangsrettigheter. 🟡 Intern (Gule Data) Informasjon som er begrenset til intern bruk, og som kun er tilgjengelig for medarbeidere som trenger det for å utføre sine oppgaver. 🔴 Fortrolig (Røde Data) Informasjon som, dersom den blir kjent for uvedkommende, kan skade offentlige interesser, NTNU, enkeltindivider eller samarbeidspartnere. ⚫ Strengt Fortrolig (Sorte Data) Informasjon som, dersom den blir kjent for uvedkommende, kan forårsake betydelig skade for offentlige interesser, NTNU, enkeltindivider eller samarbeidspartnere. Bruk av Data i Verktøy og Tjenester Regler for hvilke data som kan benyttes i ulike verktøy og tjenester varierer, avhengig av vurderinger rundt informasjonssikkerhet og personvern. Før du bruker et verktøy, er det viktig at du setter deg inn i retningslinjene for det aktuelle verktøyet, da bruken av data kan være regulert. Vurdering av Verktøy Det er nødvendig å vurdere verktøyene nøye før de tas i bruk. Eksempelvis har NTNU gjennomført grundige vurderinger av Microsoft Copilot. Etter vurdering av informasjonssikkerhet og personvern har NTNU konkludert med at dette verktøyet kan brukes til data som er klassifisert som Åpen (Grønne Data) og Intern (Gule Data). Viktig: Husk alltid å sjekke verktøyets retningslinjer før bruk, for å sikre at du benytter dataene på en trygg og korrekt måte. Personvern og lovverk Personvernforordningen (GDPR) - Beskytter personopplysninger og gir individer kontroll over sine data. Den krever at data behandles trygt og lovlig. KI-forordningen (AI Act) - EU-lov som regulerer bruken av kunstig intelligens, for å sikre at KI brukes på en trygg og etisk måte. Forvaltningsloven - Regulerer hvordan offentlige organer (som NTNU) tar beslutninger, og sikrer rettferdig og åpen behandling av saker. Offentleglova - Gir allmennheten rett til innsyn i offentlige dokumenter, men beskytter sensitive opplysninger. Nasjonale retningslinjer Nasjonal strategi for KI (Regjeringen) Retningslinjer (Teknologirådet) Samling ressurser KI (Digdir) Lær mer om KI Kurs og relevante ressurser Elements of AI - digitalt kurs Uniped Modul - Kunstig intelligens i undervisning og læring i høyere utdanning Studietilbud i kunstig intelligens ved NTNU AI Seminarserie - Fysisk på NTNU (åpent for alle) Maskiner som tenker - Bok. Forfatter: Inga Strumke. Førsteamanuensis, NTNU Andre nyttige sider Kunstig intelligens ved NTNU  Hvordan bruke kunstig intelligens som student Kontakt NTNU Hjelp - Hvis du har spørsmål om kunstig intelligens.   I arbeidet med å lage denne siden har vi brukt Microsoft Copilot som et hjelpemiddel for tekstgenerering og språkforbedring.

Råd og utvalg ved Fakultet for økonomi

Mappe:

Norsk

 Råd og utvalg ved Fakultet for økonomi Alt om råd og utvalg ved NTNU Innholdsfortegnelse [-] Fakultetsstyret Instituttledermøtet Forskningsutvalget Utdanningsutvalget LOSAM (lokalt samarbeidsutvalg) Ansettelsesutvalg Ansettelsessråd Fakultetsstyret Mandat, deltakere og kontaktinformasjon Instituttledermøtet Deltakere og referater Forskningsutvalget Mandat og deltakere Utdanningsutvalget Mandat og deltakere LOSAM (lokalt samarbeidsutvalg) Deltakere og kontaktinfo - LOSAM Ansettelsesutvalg Mandat og deltakere - Ansettelsesutvalget for vitenskapelige stillinger Ansettelsessråd Mandat og deltakere - Ansettelsessrådet for teknisk-administrative stillinger  

Utlysning Global mobilitet i Erasmus

Mappe:

Norsk

Information in English: Call for proposals - Erasmus+ Global Mobility Innholdsfortegnelse [-] Utlysning av midler for global mobilitet i Erasmus+ 2023/24 Varighet og satser Budsjett Innhold i søknaden Kriterier Søknadsprosessen Ansvarsfordeling/prosedyre internt på NTNU ved innvilgede søknader Kontaktinformasjon Utlysning av midler for global mobilitet i Erasmus+ 2023/24 Fagmiljøer ved NTNU kan nå søke om mobilitetsmidler i Erasmus + Global Mobilitet-programmet for perioden 2023/2024. Dette gjelder følgende typer mobilitet: Utreisende bachelor, master- og Ph.d.-studenter Innreisende bachelor- og mastergradsstudenter Utreisende ansatteNB! NTNU søker ikke om innkommende ansattmobilitet i denne søknadsrunden. Ved søknad om global mobilitet skrives det en overordnet søknad fra NTNU koordinert av Internasjonal Seksjon. Fagmiljøer som er interessert i global mobilitet søker til Internasjonal Seksjon om deltakelse. Varighet og satser Alle deltakere i Erasmus+ Global mobilitet mottar reisestøtte. Reisestøtten kalkuleres i distansekalkulatoren og baseres på avstanden mellom den norske institusjonen og mottakerinstitusjonen i Erasmus+ partnerlandet. Studieopphold for studenter:Studieopphold ved en partnerinstitusjon på inntil 12 måneder på hvert studienivå (bachelor, master og ph.d.). Studenter kan reise ut fra første studieår. Varighet langtidsmobilitet: 2 til 12 måneder. Norske studenter som reiser på langtidsopphold til tredjeland mottar €700 per måned. Studenter som kommer på langtidsmobilitet fra tredjeland til Norge, mottar €900 per måned.Varighet korttidsmobilitet (ph.d.-kandidater og blandet mobilitet): 5 til 30 dager. Studenter som reiser på korttidsmobilitet mottar €70 per dag fra dag 1 til 14, og €50 per dag fra dag 15 til 30. En reisedag før og etter aktiviteten kan også dekkes.Praksisopphold for studenter:Praksisopphold ved en bedrift eller organisasjon på inntil 12 måneder på hvert studienivå (bachelor, master og ph.d.). Varighet langtidsmobilitet: 2 til 12 måneder.Varighet korttidsmobilitet (blandet mobilitet): 5 til 30 dager.Ansattmobilitet:Ansatte ved NTNU kan reise på undervisnings- eller opplæringsopphold i utlandet.Varighet: fra 5 dager til 2 måneder (utenom reisedager). Utreisende ansatte mottar €180 per dag opp til 14 dager. Etter dag 14 reduseres dette til 70% Budsjett Utlysningen for global mobilitet er delt inn i ulike regioner med egne budsjetter.Noen regioner har høyere prioritet og dermed større budsjett enn andre, hvilket betyr at det eksisterer midler til flere mobiliteter til og fra disse regionene. Det anbefales å forholde seg nøkternt til det antall mobiliteter som står tilgjengelig i budsjettet: husk at antall tilgjengelige mobiliteter skal fordeles på alle norske institusjoner som bevilges midler.Lenke til budsjett for utlysningen samt mer informasjon om Erasmus+ Global Mobilitet – programmet finnes på DENNEsiden Innhold i søknaden I søknaden oppgir søker hvilken region man vil søke til, og hvilke land og partnerinstitusjoner man vil søke til i den gitte regionen. Man skal også oppgi antall ut- og innreisende mobiliteter til hvert land.Spørsmålene som skal besvares av fagmiljøene går på relevans for strategien, og effekt og spredning av mobilitetsprosjektet. De skal svares på for hvert land/region man søker til. Kriterier Internasjonal seksjon forbeholder seg retten til å prioritere søknader fra fagmiljø som: Viser en klar forankring i NTNUs internasjonale strategier og evt. nasjonale strategier.Viser en klar forankring i strategier for internasjonalt samarbeid hos partnerinstitusjonen.Søknader av god kvalitet som viser til tidligere samarbeid med regionen og partnerinstitusjonen. I tilfeller hvor man ikke kan vise til tidligere samarbeid prioriteres søknader som viser konkret potensiale for et videre samarbeid innen Erasmus+ programmet eller andre utdannings- og forskningsprogram (f.eks. Erasmus, Horizon Europe, NORHED) i etterkant av bevilgede midler for global mobilitet.Mangelfulle søknader vil ikke bli fulgt opp. Det samme gjelder søknader som ikke kan dokumentere støtte fra instituttledelse. Søknadsprosessen Fagmiljø som ønsker å søke bes fylle ut Internasjonal seksjons *søknadsskjema *Fagmiljøene må også besvare flere kvalitative spørsmål som man finner i følgende Word-dokument: E+ GLobal Mobility 2023-2024 - Qualitative questions, og deretter laste det opp sammen med søknad før innsending innen søknadsfristen onsdag 25. januar 2023.Søknader fra fagmiljø ved NTNU Trondheim følges opp av Internasjonal seksjon, mens søknader fra fagmiljø på NTNU Ålesund eller NTNU Gjøvik følges opp av internasjonale koordinatorer lokalt (se under for kontaktinformasjon).Internasjonal seksjon er ansvarlig for koordinering av søknaden som skal sendes til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Som del av dette koordineringsansvaret vil Internasjonal seksjon legge til informasjon i søknaden som sendes til HK-dir om NTNUs generelle prosedyrer for håndtering av internasjonal mobilitet, og NTNUs generelle strategi for global mobilitet i Erasmus+ programmet. Ansvarsfordeling/prosedyre internt på NTNU ved innvilgede søknader Kontrakt og rapporteringVed innvilgede midler til global mobilitet inngås det en overordnet kontrakt mellom NTNU sentralt (v/Internasjonal seksjon) og HK-dir. Kontrakten gjelder for global mobilitet i sin helhet og Internasjonal seksjon er dermed ansvarlig for kontraktsinngåelse og rapportering til HK-dir. Fagmiljøene som er involvert rapporterer til Internasjonal seksjon. Rapportering gjøres ved oppstart av prosjektet, ved interrimrapportering, og i forkant av avsluttet prosjekt. StudentmobilitetInternasjonal seksjon håndterer søknader om studentmobilitet. Studenter som skal reise til/fra NTNU innenfor prosjektet skal søke til NTNU om utveksling innenfor gjeldende prosedyrer. Internasjonal seksjon formidler bolig hos SiT hos innkommende studenter på bachelor- og masternivå. Internasjonal seksjon er ansvarlig for utbetaling av Erasmus-stipend til studenter. Ansattmobilitet og Ph.d.-mobilitetFagmiljøene (ved institutt eller fakultet) er ansvarlig for all oppfølging av faglig ansatte og Ph.d. studenter som gjennomfører global mobilitet. Spesifikt for søknader fra fagmiljø ved NTNU Ålesund og NTNU GjøvikBåde ansattmobilitet og studentmobilitet ved NTNU Ålesund og NTNU Gjøvik håndteres av internasjonale koordinatorer lokalt i Ålesund/Gjøvik som har erfaring med å søke om og forvalte midler for global mobilitet. Kontaktinformasjon Trondheim: Julia Zazhigina/Wolfgang Laschet Ålesund: Anne Ulla Gjøvik: Mina Stolpe Foss

Post

Mappe:

Norsk

NTNUs posttjeneste henter og bringer post til alle universitetets bygninger i Trondheim. Gjøvik og Ålesund har andre ordninger. NTNU har inngått avtale med Norsk Bibliotektransport på frakt av alle forsendelser, brev, pakker, ekspressfrakt, pallegods. Fortolling inngår også i avtalen. Avtalen er inngått for 2 år fra 8. februar 2021, med mulighet for opsjon på 1 + 1 år. Alle ansatte skal kun forholde seg til NTNUs posttjeneste og deres rutiner, som er beskrevet nedenfor. English version: Postal services at NTNU Innholdsfortegnelse [-] Utgående post Ekspressfrakt (alle pakker/brev) Forsendelser av biologisk materiale Internpost Henting og levering av post Postadresser til NTNU Privat post Sende sikker e-post Intern transport i Trondheim Postmottak ved enhetene Kontakt Utgående post Alle forsendelser som sendes fra NTNU skal være merket med NTNU eller ligge i konvolutter med NTNUs logo (NB: disse konvoluttene er ikke ferdig frankert). Hvis det ønskes sporing av forsendelsen, skrives dette som en beskjed (Post-it) på brevet/pakken. Husk å sette på mailadressen din slik at vi kan sende deg sporingsinformasjon. Ved pakkepost til utlandet, må det settes på telefonnummer til mottakeren, verdien på forsendelsen og hva forsendelsen inneholder. Avsender må legge ved proforma-invoice. Ekspressfrakt (alle pakker/brev) Sendinger som skal sendes med ekspressfrakt (ankomst neste dag) merkes med "ekspress" (Post-it) og legges i utpost. Dersom det ønskes sporingen av pakken, må du legge ved din mailadresse på samme Post-it. Er ikke sendingen klar til tidspunktet for posthenting, legg inn bestilling i e-vaktmester med innmeldingstype "Transport" før klokken 13:00. Sendingen(e) vil da bli hentet av internposten. Henting av større gods (pallegods), bestilles på e-vaktmester (velg innmeldingstype "Transport"). Forsendelser av biologisk materiale NTNU har ingen avtale på forsendelser av biologisk materiale med eller uten tørris, så her kan det velges den transportøren som passer best for oppdraget. Erfarne og gode transportører kan være DHL eller World Courier. Slik transport bestilles direkte fra enheten selv. Internpost Internpost må merkes med mottakernavn, avdeling/institutt og gateadresse. Internkonvolutter eller annen embalasje kan benyttes. Sendingen må merkes med "internpost" godt synlig. NTNU posttjeneste leverer til faste punkt i byggene (postrom/postkasser) og ikke direkte på kontor. Henting og levering av post Det kjøres daglige, faste ruter til campusene i Trondheim. Posten kjøres daglig til NINA og St. Olavs Post til Studentersamfundet kjøres en gang pr uke.SINTEF henter posten selv på postterminalen Postadresser til NTNU Brevsendinger adresseres til: NTNUPostboks 8900, Torgarden7491 Trondheim Skal man ha levert sendinger (pakker) på kontoret, må gateadresse og postnummer som stemmer med gateadressen, brukes. F.eks. NN, XX instituttet, Høyskoleringen 5, 7034 Trondheim. NTNUs posttjeneste sender post til NTNU i Gjøvik og Ålesund via Norsk bibliotektransport. Bruk følgende adresser: NTNU GjøvikPostboks 1912802 Gjøvik NTNU i ÅlesundPostboks 15176025 Ålesund Privat post NTNUs posttjeneste håndterer gjerne privat post for ansatte og studenter, men dette forutsetter at all post er ferdig frankert. Det er ikke anledning til å sende ufrankert privat post via NTNUs posttjeneste. Sende sikker e-post På denne siden finner du informasjon om hvordan du som medarbeider på NTNU kan signere og kryptere e-posten din. Intern transport i Trondheim Ved behov for transport, registrer ditt transportbehov her (velg innmeldingstype "Transport") Postmottak ved enhetene Oversikt over lokale postmottak og dokumentasjonsforvaltning. Kontakt Logistikkteamet har den daglige driften av avtalen. Sluppenvegen 14, Trondheimposttransport@drift.ntnu.no | tlf. 73 59 54 03 Norsk Bibliotektransportkundeservice@nbt.as | 23 14 03 25

Praksis i Bachelor i norsk tegnspråk

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Praksistyper Praksis i 2. studieår Høstsemesteret Vårsemesteret Praksis i 3. studieår Høstsemesteret Vårsemesteret Vurdering av praksis Vurdering i 2. studieår Vurdering i 3. studieår Midtveisvurdering Sluttvurdering - vurderingsskjema Vurdering av skikkethet Politiattest Taushetsplikt Fraværsreglement Arbeidsfordeling Studenten Universitetet Praksisstedets og praksisveileders ansvar Ved observasjonspraksis Ved tolkepraksis Ved praksis i tolking og ledsaging for døvblinde på Eikholt Praksis utenfor Trondheim Praksistyper Prosessen med å lære norsk tegnspråk, samt å lære ulike tolkemetoder og tolketeknikker er lang og krevende. Studentene vil gå gradene via deltakelse i tegnspråklig kommunikasjon og observasjon av tolking til tolking i tilrettelagte situasjoner før de skal tolke mer selvstendig i reelle tolkesituasjoner. I løpet av 2. og 3 år på profesjonsstudiet skal studentene ha ulike typer praksis som er beskrevet under. Praksis i 2. studieår Praksis i Bachelor i norsk tegnspråk ved NTNU er fordelt slik: Høstsemesteret For alle studenter: En uke intern kommunikasjonspraksis der formålet er å komme i gang med å praktisere og videreutvikle ferdighetene i norsk tegnspråk. En uke ekstern observasjonspraksis. Hvor studentene plasseres vil avhenge av om de går profesjonsretningen eller om de går studieretning norsk tegnspråk. For tolkestudenter tilstreber vi en praksis hvor de får observere tolking i praksis, mens tegnspråkstudenter primært skal få anledning til å observere og delta i tegnspråklig kommunikasjon. Tilgangen på praksisplasser vil påvirke hva som er mulig å få til. Deltakelse på Døves kulturdager/eventuelle åpne fagdager (såfremt de arrangeres i studiesemesteret)., eller annen tilsvarende praksis. Vårsemesteret For studenter på profesjonsretningen: To enkeltstående uker praksis i tolking mellom norsk tegnspråk og norsk samt skrivetolkingEn uke praksis i tolking og ledsaging for personer med kombinert sansetapDøve studenter kan få alternativ praksis når det er behov for det. Disse praksisukene arrangeres internt på campus og i nærliggende områder. Studentene får prøve seg som tolker i tilrettelagte situasjoner og de får veiledning og respons fra både primærdeltakere og erfarne tolker. Erfaring med denne typen praksis er at det er en god forberedelse til praksis i 3. klasse. Praksis i 3. studieår Høstsemesteret To uker tolkepraksis på (hoved)praksisplassEn uke praksis på Eikholt – nasjonalt ressurssenter for døvblindePå Eikholt deltar studentene på en ukes veiledet praksis og den arrangeres som et samarbeid mellom Eikholt og tolkeutdanningene ved NTNU, HVL og OsloMet. Studentene tolker for, og ledsager kursdeltakere med kombinert syns og hørselshemming. Vårsemesteret To uker praksis på en bi-praksisplassTre uker praksis på (hoved)praksisplassI løpet av studieåret skal studentene gå fra å prøve å tolke i høstsemesteret til å tolke selvstendig i vårsemesteret. De har praksis på typiske steder hvor tolker arbeider, som hos NAV Hjelpemiddelsentral sine tolketjenester, på arbeidsplasser med ansatte tolker (tolk på arbeidsplass) eller i videregående skoler. Inndelingen i hoved- og bi-praksisplass innebærer at studentene får variert erfaring. Ved å komme til samme praksisplass flere ganger får de også respons på sin utvikling. Studentene får i alle praksisperioder veiledning av erfarne tolker. Vurdering av praksis Praksisstudier skjer under veiledning og kontinuerlig vurdering. Alle praksisperiodene vurderes av praksisveilederne med skriftlig rapport i gjeldende vurderingsskjema; signert av praksisveileder og student. Praksisveileder følger vurderingskriterier som finnes under forventet læringsutbytte i studieplan og emnebeskrivelse for det enkelte studieår. Punktene nedenfor er å anse som veiledning i vurderingsarbeidet. at studenten møter presis, vel forberedt til praksissituasjonen, og deltar i aktivitetene som inngår i praksisenat studenten viser selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i praksisdelen av tolkestudietat studenten ikke har problemer av en slik art at hun/han fungerer dårlig i forhold til sine omgivelserat studenten viser vilje og evne til å kommunisere og samarbeide med primærdeltakere og kolleger på en god og konstruktiv måteat studenten viser vilje og evne til å forstå hva som foregår i en tolkesituasjon, og til å skape et miljø som fremmer kommunikasjonat studenten viser vilje og evne til å forbedre adferd i samsvar med veiledningI situasjoner hvor studentene vurderes til Ikke bestått, så må det også forankres i emnebeskrivelsen. Mer informasjon om dette under punktet «midtveisevaluering». Gjennom praksis skal studenten øke sin kunnskap og sine ferdigheter i alle fasene et tolkeoppdrag: I forkant av et oppdrag:Hvordan forbereder studenten seg?På hvilken måte tar hun/han kontakt med primærdeltakere?Hvordan blir valg og informasjon lagt fram og begrunnet tolkefaglig?Gjennomføring av oppdragHvordan tilrettelegger studenten for egne arbeidsforhold?Hva viser studenten av ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse innen norsk tegnspråk og norsk, allmennkunnskap, tolkeprosess, tempo og flyt i tolking, situasjons- og rolleforståelse, samarbeid i to-tolksystem, generell profesjonskunnskap og yrkesetikk.Hvordan avslutter studenten oppdraget?I etterkant av et oppdrag:Hvordan reflekterer studenten etter endt oppdrag? Hva gjør studenten for å ta opp ting som gikk bra og som ikke gikk så bra – og hvordan?Informasjon og samarbeid med primærdeltakere i etterkant av oppdraget. Vurdering i 2. studieår Studentene er helt i startfasen på sin utdanning til å bli tolk i 2. året, det er derfor stort rom for prøving og feiling i praksisperiodene dette året. Praksisene er tilpasset studentenes nivå, og det forventes at de gradvis behersker enkel tolking og kan tilpasse seg ulike tolkesituasjoner. Vurdering i 3. studieår Hovedfokus ved tolkepraksis i høstsemesteret 3.året er at studenten gradvis skal prøve å tolke i reelle tolkesituasjoner. I vårsemesteret forventes større kunnskap om, og ferdigheter i å håndtere tolkesituasjoner, enn i høstsemesteret. Midtveisvurdering Veileder og student skal ha en midtveissamtale i hver praksisperiode. Dersom en student står i fare for å få Ikke bestått i sin praksis, skal praksisveilederen umiddelbart kontakte NTNU. Begrunnelse for stryk må forankres både i det som er angitt som veiledende i praksishåndboken, samt i den aktuelle emnebeskrivelsen. Studentene skal motta skriftlig informasjon om fare for stryk på gjeldende vurderingsskjema. Dette skal studenten få i midtveissamtalen, hvor både praksisveileder og en representant for NTNU skal være til stede. Representanten fra universitetet kan delta via telefon‐ eller videokonferanse. Studenten informeres om årsak til vurderingen Ikke bestått og gis veiledning for videre utvikling. Det skal skrives referat fra møtet og alle parter skal signere referatet. Det skal sendes NTNU, Institutt for språk og litteratur, praksisadministrasjonen, 7491 Trondheim og arkiveres i studentens mappe ved universitetet. Frister for eventuell varsling av Ikke bestått: Når praksis varer i en uke, skal midtveisvurdering gis senest etter 3 praksisdagerNår praksis varer i 2 uker, skal midtveisvurdering gis etter 5-6 praksisdagerNår praksis varer i 3 uker, skal midtveisvurdering gis etter 7-8 praksisdagerDersom det oppstår særskilte forhold, kan denne fristen fravikes. Det er i de tilfeller studenten i siste fase av praksisperioden viser adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis. Sluttvurdering - vurderingsskjema Ved avslutning av hver praksisperiode skal praksisveileder utarbeide en skriftlig individuell vurdering i det vurderingsskjema som foreligger. Studenten får vurderingen Bestått eller Ikke bestått i praksis. Vurderingsskjema skal signeres både av praksisveileder og student og sendes med post til praksiskoordinator ved Institutt for språk og litteratur. Studenten skal få kopi av skjema fra veileder. Dersom studenten blir vurdert til Ikke bestått, skal det arrangeres et sluttvurderingsmøte. På møtet deltar studenten, praksisveileder og en representant fra universitetet. Representanten fra universitetet kan delta via telefon‐ eller videokonferanse. Studenten informeres om årsak til vurderingen ikke bestått og gis veiledning for videre utvikling. Det skal skrives referat fra møtet, og alle parter skal signere referatet. Referatet skal sendes NTNU, Institutt for språk og litteratur, praksisadministrasjonen, 7491 Trondheim og arkiveres i studentens mappe ved universitetet. Studenten har anledning til å legge ved eventuelle skriftlige merknader, som vedlegges protokollen. Administrasjonen kaller deretter inn studenten til møte for å avklare videre studieprogresjon. Studenter har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første gang vurderes til ikke bestått eller ikke er godkjent. Studenten kan ikke klage på praksiskarakter, men kan klage på formelle feil i vurderingsprosessen. Maler for vurderingsskjema finnes på instituttets nettside. Vurdering av skikkethet Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Alle som er i kontakt med studenten, faglærere, praksisveiledere, administrativt tilsatte og medstudenter, kan levere inn tvilsmelding. Studenten varsles skriftlig av skikkethetsansvarlig om at tvilsmelding foreligger og innkalles til en vurderingssamtale. Det skal gis tilbud om utvidet veiledning/oppfølging. Hvis forbedring uteblir, skal saken fremmes for en egen skikkethetsnemnd. Nemndas innstilling sendes styret for endelig vedtak. Ta kontakt med oppfølgingslærer eller skikkethetsansvarlig om du ønsker å ha en samtalepartner om skikkethet før eventuell tvilsmelding sendes. Politiattest Politiattest leveres til praksiskoordinator ved Institutt for språk og litteratur, senest ved studiestart for 1. års studentene. Hvis den ikke leveres, kan ikke studenten gå ut i praksis. Taushetsplikt Underskrevet taushetserklæring leveres til praksiskoordinator ved Institutt for språk og litteratur, senest ved studiestart for 1. års studentene. Hvis den ikke leveres, kan ikke studenten gå ut i praksis. Taushetserklæring Fraværsreglement All praksis er obligatorisk.Kun sykdom eller forhåndsgodkjent permisjon er gyldig fravær. Regler for gyldig og ugyldig fravær: Inntil 15% fravær krever dokumentasjon Gyldig dokumentasjon er egenmelding for maks 3 dager, legemelding ved sykdom, eller forhåndsinnvilget permisjon av praksiskontoretGyldig fravær ut over 15% skal kompenseres med ekstradager i praksisUgyldig fravær blir vurdert til ikke bestått. Hele praksisen må da tas opp igjen neste gang praksisen arrangeres ordinært. Arbeidsfordeling Det vil være ulike rutiner ved gjennomføring og vurdering av praksis. Det vil for eksempel være forskjell på en kortvarig observasjonspraksis på noen dager for en gruppe studenter og individuell tolkepraksis i flere uker. Her er en oversikt over ansvarsfordeling. Studenten skal etablere kontakt med praksissted/praksisveileder i god tid før praksisperioden starter, for å få mer informasjon om praksisplass, samt oppmøtetid og ‐sted.skal utarbeide egne mål for praksis og formulere sine forventninger til praksis for praksisperioden gjennom å utarbeide et veiledningsgrunnlag. Dette skal sendes veileder og faglærer før praksisperioden starter.har sammen med praksisveileder ansvar for å klargjøre behov for veiledning, og fastsette tid og innhold for veiledning og skal sammen med praksisveileder ta ansvar for å forberede seg til veiledningstimene.har ansvar for å nyttiggjøre seg av praksisstedets og praksisveileders tilbud og ressurser.sørger for at oppgaver gitt av universitetet i tilknytning til praksis blir utført og levert til riktig tid.skal drøfte eventuelle problemer med praksisveileder og kontakte faglærer om nødvendig.har sammen med praksisveileder ansvar for å delta aktivt i veiledningenskal melde fravær og levere dokumentasjon for fravær til praksisveileder. Praksisveileder sender dokumentasjon for fravær til praksisadministrasjonen sammen med vurderingsskjema.må ordne bosted selv, dersom praksis gjennomføres andre steder enn i Trondheim Universitetet utarbeider praksisavtaler med det enkelte praksisstedtilbyr faglig oppfølging av praksisveiledere (veiledningspedagogikk, veilederseminar)utarbeider rammer for rapportering/oppgaver for både veiledere og studenterer samtalepartner for praksisstedet når det skal avgjøres om praksisperioden for en student skal vurderes til bestått eller ikke bestått. Dette avgjøres på bakgrunn av veileders innstilling, dokumentert tilstedeværelse for studenten og vurdering av innleverte arbeidskrav.sørger i samarbeid med praksisstedet for at studentene er tilstrekkelig orientert om forholdene ved praksisstedetfaglærer har ansvar for å være utdanningens kontakt utad med student og praksisveileder vil, i den grad det er praktisk og økonomisk mulig, sende faglærere på praksisbesøk i løpet av praksis i 3. klasse. Formålet med et slikt besøk er å støtte studenten i utviklingen, være en samtalepartner for praksisveiledere og bidra til å knytte læring i praksis og læring på studiestedet sammen. Praksisstedets og praksisveileders ansvar Ved observasjonspraksis skal praksisstedets ledelse velge ut praksisveiledere som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret. Ledelsen må påse at veilederne kjenner til rammene beskrevet i praksishåndboken. Praksisstedet varsler universitetet via e-post til praksiskoordinator om hvem som blir veiledere for hvilke studenter.skal praksisstedet sørge for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser på det enkelte praksisstedet, og at de har undertegnet taushetserklæring.skal praksisstedet hjelpe studentene med å komme inn i praksismiljøet.skal praksisstedet informere studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir.har praksisveileder ansvar for å følge opp studenten i løpet av praksisperioden og diskutere og reflektere sammen med student om det de erfarer i praksis. Studenten har også et ansvar for å stille spørsmål og være aktiv.tar praksisveileder eventuelle problemer med studenten(e), og bringer inn faglærer ved behov. Ved tolkepraksis velger praksisstedets ledelse ut tolker som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret, og informerer veilederne om rammene beskrevet i praksishåndboken. Praksisstedet varsler universitetet via e-post til praksiskoordinator hvem som blir veiledere for hvilke studenter.har praksisstedet ansvar for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser og har undertegnet taushetserklæring.er praksisveileder faglig ansvarlig for veiledning og for virksomhet studentene utfører.informerer praksisstedet studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir.tar praksisveileder opp eventuelle problemer med studenten(e), og kontakter faglærer ved behov.skal praksisstedet forberede og legge til rette for praksisbesøk.må praksisstedet være villig til å svare på spørsmål og gi bakgrunnsinformasjon slik at studentene kan gjennomføre studieoppgaver knyttet til praksis. Ytterlige ansvar i forhold til veiledning på oppgaveskriving ligger hos universitetet og faglærer.har praksisveileder ansvar for å fastsette veiledningstid med gjennomsnittlig to (2) timer pr. dag. Praksisveileder og studenten har felles ansvar for å planlegge innhold i veiledningen, som innbefatter den tid de to bruker på å forberede, diskutere og evaluere de oppdrag, som for eksempel på reise til og fra oppdrag. er praksisveileder i samarbeid med student ansvarlig for vurdering av studentens prestasjoner og praksissituasjon. Ved praksis i tolking og ledsaging for døvblinde på Eikholt Universitetet inngår avtaler med tolker som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret, og informerer veilederne om rammene beskrevet i praksishåndboken. Denne praksisen gjennomføres i samarbeid med Eikholt, HVL og OsloMet. Praksisstedet har ansvar for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser og har undertegnet taushetserklæringPraksisveileder er faglig ansvarlig for den virksomhet studentene utførerPraksisveileder har ansvar for å veilede studentene i praksisPraksisstedet informerer studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen girDersom eventuelle problemer oppstår, tar praksisveileder dette opp med studenten(e) og kontakter faglærer ved behovPraksisstedet må være villig til å svare på spørsmål og gi bakgrunnsinformasjon slik at studentene kan gjennomføre oppgaver knyttet til praksis. Ytterlige ansvar i forhold til veiledning på oppgaveskriving ligger hos universitetet og faglærer.Praksisveileder har ansvar for å fastsette veiledningstid. Rammen for veiledning er fem (5) timer gruppeveiledning pr. uke. Kun unntaksvis skal det gis individuell veiledning. Sammen med studentene har praksisveileder ansvar for å planlegge innhold i veiledningstimene.Praksisveileder har ansvar for vurdering av studentens prestasjoner og praksissituasjon.Praksisveileder og praksissted har ansvar for å koordinere eventuell felles veiledning og evaluering med studenter fra tolkeutdanningene i Bergen og Oslo.Praksisveileder vurderer studenten til bestått eller ikke bestått. Hvis praksisveileder er i tvil om studenten kan innstilles til bestått praksis, må studenten få vite dette etter minimum 3 dager. En innstilling til ikke beståttpraksis må begrunnes slik at studenten får mulighet til å sette krefter inn på å utvikle de mangelfulle områdene. Praksis utenfor Trondheim NTNU har retningslinjer for praksis utenfor Trondheimsområdet. Disse berører blant annet studentenes økonomiske rammebetingelser, egenandeler for reise‐ og oppholdsutgifter m.m. Disse retningslinjene får studentene fra praksisadministrasjonen. Bestilling av opphold og reise, på rimeligste måte, til praksis utenfor Trondheim er studentenes eget ansvar. I tråd med retningslinjene legger studentene ut for reise og opphold og får tilbakebetalt (etter gjeldende satser). Søknad om tilskudd leveres praksiskoordinator senest 2 uker etter endt praksisperiode.

INCLUDE nettverk – for ansatte med funksjonsvariasjoner

Mappe:

Norsk

Her finner du informasjon om NTNU sitt nettverk for ansatte med funksjonsnedsettelser, nevrodivergens, kronisk sykdom og psykiske helseproblemer. English version: INCLUDE network - for staff with functional diversity Innholdsfortegnelse [-] Hva er INCLUDE @NTNU-nettverket? Hva er målene våre? Hvem kan bli med? Hvordan blir jeg med? Jeg har ingen funksjonsnedsettelser, men vil gjerne engasjere meg Hvem er våre NTNU/eksterne partnerinstitusjoner? Styret Er det noe annet jeg bør vite? Hva er INCLUDE @NTNU-nettverket? INCLUDE er en frivillig gruppe som har som mål om å støtte alle NTNU-ansatte som lever med eller er berørt av funksjonsnedsettelse, nevrodivergens, psykiske problemer eller kronisk sykdom. Hva er målene våre? Vårt primære mål er å etablere et åpent og konfidensielt rom for erfaringsutveksling og støtte for NTNU-ansatte som lever med en eller annen form for funksjonsnedsettelse eller (mentalt) helseproblem. Vårt andre mål er å skape et sted for idémyldring om løsninger på problemer knyttet til tilgjengelighet på universitetet og bevissthet rundt tematikken. Vi arrangerer også sosiale arrangementer for medlemmene og tilbyr ressurser til universitetet og dets forskere innenfor relaterte spørsmål. Vi samarbeider med relevante nettverk, forskere, fagforeninger og ledere for å utvikle og oppnå nettverkets kortsiktige og langsiktige mål. Hvem kan bli med? Alle NTNU-ansatte (gjester, midlertidige eller faste) i alle universitetssektorer (akademisk, administrativ, operativ eller vaktmester; i Trondheim, Ålesund eller Gjøvik) som opplever funksjonsnedsettelse i en eller annen form, oppfordres til å bli med. Nettverket er også åpent for pårørende og forskere innen funksjonshemning/helseforskning. Hvordan blir jeg med? Hvis du ønsker å bli lagt til på e-postlisten vår er det bare å sende en kort e-post til include@folk.ntnu.no. Nettverket har også en Microsoft Teams-gruppe og en privat Facebook-gruppe for å skape et åpent diskusjonsforum og gi medlemmene mulighet til å formidle nyheter om arrangementer og kampanjer. Når du melder deg på vår mailingliste, vil du automatisk få en invitasjon til å bli med i Facebook-gruppen og Teams-gruppen. Bruk din e-postadresse ved NTNU når du kontakter oss, slik at vi kan være sikre på at du er en del av universitetet. I tillegg legger vi ut oppdateringer om arrangementer på vår offentlige Facebook side. Du kan også bli oppdatert ved å følge vår meldingskanal på Innsida. Jeg har ingen funksjonsnedsettelser, men vil gjerne engasjere meg Vi er åpne for alle som er allierte med mennesker med nedsatt funksjonsevne - det vil si noen som er opptatt av inkludering, støtte og bevissthet rundt funksjonsmangfold. Ta gjerne en titt på denne artikkelen fra WeCreateSpace (på engelsk) om hvordan du kan hjelpe funksjonshemmede kolleger til å føle seg mer inkludert og anerkjent. Hvem er våre NTNU/eksterne partnerinstitusjoner? På NTNU samarbeider vi for tiden med Robust (det nye nettverket for funksjonshemmede studenter ved NTNU), GenderHub, DION, og LGBTQ+ Network at NTNU. Vi samarbeider også med eksterne organisasjoner, som fagforeninger og interesseorganisasjoner, for å organisere nettverksarrangementer og presentasjoner, som vil bli annonsert på Innsida, i vår Teams-gruppe, og på sosiale medier (se ovenfor). Styret Leder: Julia Kathrin BaumgarMedlemmer: Gemma Carol Constance GoodallIsak Nathaniel Løberg JacobsenLibe García ZarranzMaja UrbanczykMartine SlettenTone Pernille ØsternMedgrunnlegger: Maja Urbanczyk og France Rose Hartline Er det noe annet jeg bør vite? Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller bekymringer, eller hvis du vil foreslå ressurser/kontakter som kan bidra til å bygge opp nettverket vårt: Kontakt INCLUDE styret ved NTNU

Kandidater til styrevalget - teknisk-administrativt ansatte

Mappe:

Norsk

Presentasjonene fra kandidatene i valget for 2025 er tilgjengelig fra onsdag 26. mars. English version: Candidates for the NTNU Board election - technical-administrative staff Sidene er under arbeid 24. og 25. mars Innholdsfortegnelse [-] Gaute Bjørnli Are Wendelborg Brandt Peder Berntsen Brenne Veruska De Caro-Barek Per Andre Munkeby Fenne Håkon Gravem Isaksen Camilla Mortensen Vanessa Necchi Sunniva Saksvik Anneli Torsbakken Østlien Gaute Bjørnli Senioringeniør, Fellesadministrasjonen (foto) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? NTNU står foran store muligheter – men også utfordringer. Teknologi skal forenkle, ikke komplisere. Vi må sikre at digitale løsninger bidrar til bedre undervisning, forskning og administrasjon. I dag ser vi at systemer som kunne ha vært effektive, ofte ikke brukes optimalt. Det må vi endre. Som senioringeniør i læringsstøtte ser jeg daglig hvordan vi kan bruke teknologi smartere. Vi trenger løsninger som reduserer frustrasjon, frigjør tid og gjør hverdagen enklere for ansatte og studenter. Samtidig må vi møte strenge krav til datasikkerhet, GDPR og KI-forordningen. Skybaserte løsninger må brukes med fornuft, og NTNU må ta lederskap i å utvikle trygge, bærekraftige og fremtidsrettede digitale tjenester. Bærekraft og ressursstyring må inn i teknologivalgene våre. Vi må stille krav til miljøvennlige innkjøp og løsninger som minimerer teknologisk avfall. NTNU skal være en ansvarlig aktør – også digitalt. Jeg vil være en tydelig stemme for de teknisk-administrative ansatte. Vi sitter på avgjørende kompetanse, men blir ofte oversett i beslutningsprosesser. Det må vi endre. Gjennom samarbeid, tydelig strategi og praktiske løsninger kan vi skape et NTNU som fungerer bedre for alle. Jeg håper på din stemme! Are Wendelborg Brandt Laboratorieleder, Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) (foto) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? Mitt navn er Are W. Brandt og jeg har jobbet ved NTNU i tre år. Før det jobbet 25 år ved SINTEF, Norges Branntekniske Laboratorium (nå RISE Fire Research). Jeg har en allsidig faglig bakgrunn hvor jeg har jobbet både som forsker og med ledelse. I 2006 var jeg uheldig og ble utsatt for en ulykke som medførte en alvorlig ryggmargsskade noe som har gitt meg en unik erfaring og perspektiv som jeg har med meg. I forhold til styreerfaring så har jeg vært betrodd flere nasjonale og internasjonale verv både innen yrkeslivet og privat. NTNU har vært gjennom en utfordrende økonomisk periode og vi må vende oss til en ny hverdag, men det byr også på store muligheter for å bli enda bedre. Jeg tror NTNU har et stort potensial til å fremheve seg enda bedre til tross for at vi ligger i utkanten av Europa ved å dyrke og fremheve det som gjør oss unike. I forbindelse med samlokaliseringen av de to miljøene på Dragvoll og Gløshaugen så ligger det mange muligheter, men også utfordringer som må løses. Jeg tror at jeg med både min faglige og private bakgrunn har en unik erfaring som kan bidra positivt inn det arbeidet som NTNU’s styre skal ta fatt på og videreføre i tiden fremover. Jeg er sterkt motiver til å bidra til at NTNU skal utvikle seg på en best mulig måte i en turbulent og usikker verdenssituasjon. Peder Berntsen Brenne Rådgiver læringsmiljø, Fakultet for naturvitenskap (NV) (foto) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? NTNU må tilpasse seg reduserte bevilgninger og nye rammebetingelser, uten å miste egenart og autonomi. Vi må sikre nødvendig handlingsrom og rett balanse i kjerneoppgavene. Ansatte og studenter er vår viktigste ressurs. Vi skal ha gode vilkår og reell medvirkning. Omstilling skal ikke treffe tilfeldig, og vi må unngå uønskede konsekvenser. NTNU har lavest andel teknisk-administrativt ansatte i sektoren. Ikke at det er bra. Vi er en høykompetent ansattgruppe. Det er bra! Vi trenger solid virksomhetsstyring og velfungerende arbeidsprosesser, brukerrettede digitale løsninger og god samhandling mellom tjenester og nivå. Vi skal være stolt av NTNUs unike omdømme. Vår tids store utfordringer trenger NTNUs bidrag. I en spent sikkerhetssituasjon utfordres grunnleggende verdier. NTNU skal evne å stå i krevende etiske prøvelser og våge ta stilling. I kommende styreperiode vil uforutsette saker helt sikkert dukke opp, samtidig vet vi noe om det som kommer; ny utviklingsavtale med KD, beslutning om styringsmodell, samarbeid med forsvarsektoren og krevende prioriteringer i store byggeprosjekter. Utdanning, forskning, innovasjon og formidling foregår primært på NTNUs institutter i Ålesund, Gjøvik og Trondheim. Det må vi aldri glemme. Med lang fartstid tett på kjernevirksomheten kjenner jeg NTNU godt. I mitt snaue år i styret har jeg bidratt til å ta gode og kunnskapsbaserte beslutninger til det beste for NTNU. Hvis du er enig, fortsetter jeg gjerne med det. Veruska De Caro-Barek Rådgiver, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) (foto) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? Jeg stiller til styrevalget fordi jeg mener at vår rolle som ansattgruppe ved NTNU må løftes og verdsettes mer. Vi er en stille gruppe som ikke pleier å gjøre så mye av seg, MEN vi holder NTNUs maskineri i gang slik at de vitenskapelige ansatte bedre kan konsentrere seg på sine arbeidsoppgaver og studentene på sine studier. En av NTNUs største utfordringer fremover vil bli å lykkes i en tid med stadig trangere kår. Dette vil påvirke oss direkte: Nedskjæringer kan føre til urealistiske effektiviseringskrav og økt arbeidsbelastning. Digitalisering og omorganiseringer har foreløpig ikke nødvendigvis ført til en lettere arbeidshverdag, og mange opplever at deres stemme ikke har blitt hørt i viktige beslutninger. Det vil jeg jobbe for å endre. Dette står jeg for: Bedre arbeidsvilkår med realistiske forventninger og støtte til kompetanseutvikling.En sterkere stemme i styret med reell medbestemmelse i endringer som påvirker oss.Smartere digitalisering som faktisk letter arbeidshverdagen og ikke skaper mer byråkrati.Anerkjennelse av vår rolle – Teknisk-administrative ansatte skal ikke sees som en støttefunksjon i bakgrunnen, men som en likeverdig del av NTNU. Jeg vil være en tydelig stemme for oss i styret – men jeg trenger din støtte! Stem på meg for et sterkere NTNU, der vi som teknisk-administrative ansatte blir hørt, verdsatt og får de verktøyene vi trenger for å gjøre jobben vår best mulig. Sammen gjør vi en forskjell! Per Andre Munkeby Fenne Seniorkonsulent, Fakultet for arkitektur og design (AD) (foto) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? Jeg har jobbet for NTNU siden august 2021, og har i løpet av denne tiden hatt mange ulike roller. Dette inkluderer ulike perioder som studiekonsulent, prosjektøkonom, bestiller, og lederstøtte innen økonomi, HR, og strategi. Jeg ble i mai 2024 fast ansatt som prosjektkoordinator ved institutt for design. I NTNUs strategi for 2018-2025 er ett av målene for hvor NTNU ønsker å være ved utgangen av strategiperioden: «vi har utviklet og modernisert det teknisk-administrative støtteapparatet og yter tjenester med riktig kvalitet tilpasset behovet til brukerne». Jeg mener at NTNU enda har en lang vei å gå her. Den største utfordringen i denne sammenheng er at vi ansatte fortsatt bruker saksbehandlingsløsninger som gikk ut på dato omtrent samtidig som en del av de nåværende NTNU studentene ble født. Dette går ut over kvaliteten i alle ledd, og bør være noe som ligger øverst på NTNUs prioriteringsliste av utfordringer som må løses i tiden fremover Videre er ett av målene for NTNUs 2018-2025 strategi at: «hver medarbeiders kompetanse blir verdsatt og utviklet systematisk». Ifølge NIFU-rapport 2024:2 er gode systemer for faglig karriereutvikling for TA-ansatte i UH-sektoren en mangelvare. Ut ifra min erfaring vil jeg påstå at dette også er noe NTNU må jobbe bedre med i tiden fremover. Det er mange diskusjoner som bør tas relatert til dette, inkludert lønnsutvikling for TA-ansatte ved NTNU. Om du ønsker ett styremedlem som tar tak i de nevnte utfordringene, stem gjerne på meg. Håkon Gravem Isaksen Seniorkonsulent, Det humanistiske fakultet (HF) (foto) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? NTNU står som ovenfor en fremtid preget av færre studenter og nedgang i bevilgning. Samtidig trenger vi Kunnskap for en bedre verden mer enn noen gang. Vi må fortsette å prioritere utvikling og satsning på våre ansatte for å kunne lykkes med samfunnsoppdraget vårt til tross for endrede rammevilkår. I dette er vi, de teknisk-administrativt ansatte, helt grunnleggende for å lykkes. Der våre vitenskapelige kolleger er premissleverandører for retningen, innholdet og kunnskapen som utgjør de sentrale elementene i kjernevirksomheten vår, er det vi som er premissleverandør for strukturene rundt, systemene bak og støtteapparatet som muliggjør forskningen og utdanningen ved NTNU. Mine visjoner er at NTNU: Prioriterer å styrke våre teknisk-administrativt ansatte. Vår arbeidshverdag skal være preget av utviklingsstøtte, eierskapsfølelse og mestring. Vi fortjener å være stolte av arbeidet vi gjør, nå må vi få rammer på plass som underbygger denne stoltheten.Har som mål å være en attraktiv arbeidsgiver for nyutdannede og unge arbeidstakere. Dette betyr å skape sosiale miljøer som fanger opp og inkluderer nyansatte og å sikre at vi rekrutterer riktig kompetanse til riktig arbeidsoppgave.Har verktøy, arbeidsrutiner og systemer som setter ansatte i stand til å føle mestring, overskudd og tilfredshet når vi løser våre oppgaver. Dette innebærer å ha et kritisk blikk på egen arbeidshverdag, og å få gehør når man påpeker muligheter for utvikling og nye løsninger. Camilla Mortensen Fagarbeider m/fagbrev, Fellesadministrasjonen (foto) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? Jeg tror økonomi vil være NTNUs største utfordring, også fremover. Å kunne fortsette å være en attraktiv arbeidsplass, og samtidig gi utdanning av høy kvalitet må være målet, selv med mindre midler enn før. Jeg er engasjert og interessert i NTNU som arbeidsplass. Jeg har vært ansatt ved NTNU siden 2014 og har god innblikk i universitetets fasiliteter, som det fysiske lærings- og arbeidsmiljøet. Jeg arbeider ved eiendomsdrift, som er en del av Eiendomsavdelingen ved NTNU. Vi er over 400 flotte medarbeidere som forvalter, drifter og utvikler campus i Trondheim. En så stor og viktig arbeidsplass burde også ha en plass i styret ved NTNU. Som fagarbeider kan jeg gi styret et bredere perspektiv, da det er få av oss på strategisk nivå, vil jeg kunne gi en innsikt dere ellers ikke hadde fått. Det er viktig at de operative medarbeiderne, blir representeret og hørt. Dette vil også skape et mer demokratisk styre. Jeg er inne i min 3.periode som verneombud, og har god innsikt i arbeidsmiljøarbeidet ved NTNU, og kan også her bidra med informasjon og praktisk erfaring innen hms. Jeg er fagarbeider i renhold, men har også studert fasilitetsstyring og studerer nå arbeidsforvaltning.Jeg mener det er viktig å ha god kommunikasjon på tvers i organsisajonen. Vi på drift er der for hele NTNU og de er avhengige av oss for å ha en god dag på jobb, for at byggene skal være tilrettelagt så de skal få gjort det de er der for å gjøre, og at vi sammen kan skape et NTNU også for framtiden. Vanessa Necchi Rådgiver, Det humanistiske fakultet (HF) (foto) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? Jeg stiller til valg fordi jeg ønsker å sikre en sterk representasjon for alle teknisk-administrative ansatte. NTNU må tilpasse seg nye rammebetingelser og møte høye forventninger til omstilling. Dette innebærer at vi må jobbe mer effektivt med færre ressurser. Det er avgjørende å ha en representant som forstår de utfordringene når universitetets øverste organ tar beslutninger på vegne av alle ansatte. Det er essensielt å opprettholde akademisk frihet for våre vitenskapelige ansatte. Dette kan oppnås gjennom et støttende og kompetent administrativt og teknisk apparat. Vi er alle en del av et stort maskineri som er avhengig av hverandres innsats. Ved å samarbeide på tvers, kan vi stå stødig i en tid hvor mange av våre kolleger globalt står i fare for å miste sine rettigheter. Gjennom mitt fagforeningsarbeid har jeg fått en dyp forståelse av NTNU. Jeg har besøkt mange ansatte inkludert ansatte på drift, i tekniske laboratorier og administrative ansatte på alle nivåer. Målet om ‘Ett NTNU’ er et sterkt ønske i organisasjonen. Likevel føler mange at målet ikke er nådd ennå. Gjennom samtaler med ansatte har jeg fått bred innsikt i hva som skjer på arbeidsplassene. Denne kunnskapen kan jeg bringe med meg inn i styremøtene. Velger du meg, velger du en representant med en solid bakgrunn fra humaniora, hvor kritisk tenkning og analytiske ferdigheter er dypt forankret. Jeg vil arbeide for å fremme samarbeid og utvikling på tvers av NTNU, og sikre at alle ansatte blir hørt. Sunniva Saksvik Rådgiver, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) (foto) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? (tekst) Anneli Torsbakken Østlien Seniorrådgiver, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) (foto) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? NTNUs største utfordring, er alle endringene som skjer på samme tid. Bevilgningene øker ikke slik vi var vant til, i stedet øker utgiftene. Den akademiske friheten presses, kunstig intelligens utfordrer tradisjonelle undervisningsformer og den geopolitiske situasjonen setter begrensninger for hvem vi kan samarbeide med. Samtidig forventer vi at ungdomskullene går ned og vi ser en tendens til at flere ungdommer enn tidligere, velger yrkesfag over studiespesialisering. Denne utviklingen, sett sammen med innføringen av skolepenger, vil trolig resultere i større konkurranse om studentene og færre studenter for flere av våre utdanninger. Hva skal vi prioritere, og eventuelt hva skal vi prioritere bort, samtidig som vi skal trygge våre arbeidsplasser? Med 15 års erfaring fra Høgskolen i Gjøvik og NTNU, håper jeg å bidra med et bredt kunnskapsgrunnlag og flere perspektiver i harde prioriteringer som står foran oss. Jeg har tidligere jobbet som saksbehandler på studiesiden og jobber nå med forskningsadministrasjon og har derfor erfaring fra ulike deler av administrasjonen, men også på ulike nivå i organisasjonen. Jeg håper å kunne bringe med meg et engasjement for tydeligere karriereveier for teknisk-administrativt ansatte, dersom jeg skulle bli valgt som styremedlem.

Eduroam

Mappe:

Norsk

English version – Eduroam Programinformasjon Eduroam (education roaming) er en sikker, verdensomspennende roaming nettverks tilgangstjeneste utviklet for internasjonale forsknings- og utdanningsenheter. En student eller medarbeider i en eduroam-deltakende institusjon kan bruke nettverket på alle andre nettsteder der eduroam er tilgjengelig. Du kan få sikker internettilgang på andre universiteter og høgskoler i Europa, Canada, Asia og Australia med ditt "vanlige" brukernavn og passord. Det eneste du trenger å gjøre er å koble til eduroam på NTNU. Se nærmere informasjon om bruk av Trådløst nett på NTNU Lisensinformasjon Sitelisens: Tilgjengelig for alle studenter og ansatte. Benyttes av alle enheter på NTNU Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Produsent Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Eduroam hos  UNINETT og Eduroam Tilbake til programvareoversikt:  Flere programvareprodukter | Tema: Programvare

Nettkurs

Mappe:

Norsk

English version: Online courses På denne wikien finner du informasjon om hvordan du kan komme i gang med å lage nettkurs. Innholdsfortegnelse [-] Hvorfor nettkurs? Ulike typer nettkurs Digit - NTNUS plattform for nettkurs Ta et nettkurs i lage nettkurs Eksempler på nettkurs ved NTNU Kom i gang Ønsker du å gjøre forskningen din enkelt tilgjengelig på en engasjerende måte? Eller kanskje du ønsker å gjøre kompetanseheving lett tilgjengelig for alle innenfor et spesifikt fagfelt? Da kan utvikling av nettkurs være noe for deg! Hvorfor nettkurs? I et livslangt perspektiv på undervisning og læring, er nettkurs en del av løsningen (Langseth, u.å.): Et nettkurs kan gi adgang til utdanning uavhengig av livssituasjon, geografisk plassering og økonomi.Deltakerne står ofte fritt til å ta hele eller deler av et kurs, og gjennomføre i sitt eget tempo.Nettkurs kan benyttes i mange varianter, både på campus, på nett og i en blanding av disse.Kursene kan ha mange brukergrupper i universitets- og høyskolesektoren og i arbeids- og samfunnslivet. Ulike typer nettkurs Ved NTNU har vi fagmiljø som utvikler både åpne nettkurs som er tilgjengelige for alle, og lukkede nettkurs som er tiltenkt en spesifikk målgruppe.Fagmiljøene kan velge å utstede kompetansebevis etter fullført kurs, eller gi deltakerne mulighet til å melde seg opp til digital eksamen i et emne ved å registrere seg som student ved NTNU.Noen undervisere velger også å utvikle nettkurs i form av en læringsressurs hvor de samler læringsmateriell som en del av et eller flere tradisjonelle emner ved NTNU. F.eks. DigSam som er nettkurs læringsressurs om digital sikkerhet alle helse- og sosialfaglige utdanningsprogrammer kan benytte seg av. Digit - NTNUS plattform for nettkurs Digit er NTNU sin egen plattform for nettkurs. Du kan lese mer om Digit på denne wikisiden. Ta et nettkurs i lage nettkurs Vi anbefaler å følge nettkurset DriveX – et nettkurs i å lage nettkurs. Dette kan gi en felles forståelse for hva dere ønsker å utvikle slik at alle bidragsytere kan arbeide mot et felles mål og utnytte styrkene som er i teamet. Eksempler på nettkurs ved NTNU AmmE-læring. Åpent for alle. Målgruppe studenter og helsepersonell. MH2000 Teknologiforståelse. Obligatorisk fellesemne for flere studieprogram på MH. Åpent kun for studenter på studieprogrammene. Kom i gang Ønsker du å utvikle etter- og viderudanningskurs, ta kontakt med Seksjon for etter- og videreutdanning.

Innsida

Mappe:

Norsk

Her finner du veiledninger for startsida på Innsida. Du kommer til startsida ved å logge deg på med ditt NTNU brukernavn og passord fra menyen øverst til høyre. Hovedside: Alle veiledninger om web | This page in English: Guide to Innsida Innholdsfortegnelse [-] Innsida – mest brukt Alle veiledninger Meldinger og meldingskanaler Snarveiene på Innsida (bokmerker) Profilsiden din Publisere arrangement til NTNUs kalender For administratorer Veiledninger for nettsider (tema og wiki) Om Innsida Kontakt Innsida – mest brukt Lese meldingerSnarveier til nyttige tjenesterRedigere din profilside Alle veiledninger Meldinger og meldingskanaler Hvordan bruke meldingssystemetLegg til og fjern meldingskanalerOpprette ny meldingskanalEndre innstillinger for en meldingskanalMeldingskanaler for enheter Snarveiene på Innsida (bokmerker) Snarveier til innhold og tjenester Profilsiden din Rediger din profilside Publisere arrangement til NTNUs kalender Publisere arrangement internt og eksterntPublisere disputaser på nett For administratorer For administratorer - roller, varsel og statistikkEndre innstillinger for meldingskanalerGodkjenne nye medlemmer til en kanalKrysspublisere meldinger Veiledninger for nettsider (tema og wiki) Veiledninger for tema- og wikisider Om Innsida Redaksjonelle retningslinjerBrukervilkår Kontakt Ta kontakt via NTNU Hjelp.

Tagging av wikiside

Mappe:

Norsk

For ansatte som jobber med innhold på wikisider. Slik jobber du med tagging av wikisider. Du må ha innholdsprodusentrettigheter på Innsida for å utføre dette. Ser du etter noe annet? Samleside om innholdsarbeid på innsida | Sider merket med wiki Innholdsfortegnelse [-] Legg til og vedlikehold tagger Gode og dårlige tagger Dårlig praksis God praksis Liste opp alle sider med samme tagg Hvordan finne sider som trenger tagging? Se også Kontakt Se egen side om kategorisering av wikisider. Hvorfor er tagger viktig? Tagger binder sammen relatert innhold på innsida f.eks gjennom tagglenker og bistår til at brukerne får relevante treff når de søker. Tagger benyttes også i filter og uttrekk f.eks liste over alle sider med samme tagg. Tag er nøkkelord/stikkord som beskriver innholdet og som altså gjør det mulig for oss å søke/finne igjen innhold vi er ute etter. For at brukere skal finne wikisidene du har ansvar for er det viktig at de har gode tagger, da vil de dukke opp i søk. Legg til og vedlikehold tagger Nederst på wikisiden under "kategorier" finner du feltet "Tagger": Skriv inn relevante tagger i feltet der, etter hver tag trykker du enter eller "legg til". Du kan også finne tagger som allerede er brukt ved å trykke "velg", eks om du skal finne enhetstaggen som brukes ved enheten som wikisiden du jobber med er tilknyttet. Du fjerner tagger ved å klikke på det røde krysset. Gode og dårlige tagger Hvis du legger til tagger som ikke funker som lenker, er mye av hensikten borte. For eksempel: Tagg-lenke for tagg "ph.d" (https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/tag/ph.d) vil feile og forvirre brukeren (da den inneholder et punktum), og fører til feil når siden crawles av en søkemotor. Dårlig praksis Mer enn to ord skal aldri brukes i samme tagg. Bryt opp frasen. Oppdiktede ordPreposisjoner som f.eks "og", "i" Ubestemt og bestemt artikkel som f.eks "en", "ei", "et" Aldri bruk apostrof, komma, eller punktum i en tagg. F.eks. "ph.d.", ".net", og "st.olav" vil ikke funker som lenker og kan fører til andre feil. God praksis Legg til de viktigste triggerordene brukerne forbinder med siden. Gjenta gjerne triggerord fra tittel og mellomtitler. Legg til akronymer og ofte brukt slang. F.eks. på utsatt eksamen må man tagge med "kont", "konting" osv. Bryt fraser opp i enkeltord: f.eks "Studier i utlandet" blir til "studier" + "utlandet" Ett ord er som regel nok på norske sider. På engelsk kan det forekomme at du bør bruke to ord, f.eks "air travel". Gjelder fakultet og institutt: Legg alltid til akronymet for din enhet, f.eks en side for fysikk bør alltid tagges "IFY" + "NT"Tagger løser ikke alt for en side som er dårlig skrevet. Tittel, ingress, mellomtitler og tekst er fortsatt superviktig når du skal lage godt innhold på nett. Liste opp alle sider med samme tagg Ved å klikke på taggene kommer du til en side som lister opp alle sider med samme tagg. Det samme kan du gjøre ved å bytte ut siste ledd i url med den taggen du vil ha liste over. Dette kan f.eks brukes til å følge opp sider ved din enhet. Da bytter du ut DMF i denne lenken med din enhets akronym: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/tag/dmf Hvordan finne sider som trenger tagging? Sider med behov for tagging kan dukke opp på mange måter. Brukere eller du selv opplever dårlig treff på søk. Siden er vanskelig å finne. Søk på enhetsnavn eller andre viktige områder ved din enhet for å få oversikt over mulige sider. Klikke på kategorilenkene for å se liste over alle sider innenfor det temaet - se om det er sider du ikke var klar over der. Du oppdager det når du utfører vedlikehold på alle dine/enhetens sider. Du oppdager det tilfeldigvis i din arbeidshverdag når du selv har behov for noe.Brukertesting kan avsløre dårlig taggingPeriodisk sjekk av sider med lave besøkstall kan avsløre sider som er dårlig tagget eller lite finnbare. Periodisk sjekk av mest brukte søkeord kan avsløre dårlig tagging (utføres av Kommunikasjonsavdelingen) Se også Alt om innholdsarbeid på innsida Kontakt Kontakt Kommunikasjonsavdelingen via hjelp.ntnu.no hvis du har spørsmål om innholdsproduksjon på innsida.

Programfarm for Internet Explorer - privat PC

Mappe:

Norsk

Bruk av Internet Explorer på en privat PC Innholdsfortegnelse [-] Bruk av Internet Explorer på en privat PC Steg 1: Start IE Steg 2: Diverse tillatelser. Advarsel om programtillegg ActiveX-advarsel Steg 3: Logg inn Sikkerhetsalternativer Brukernavn og passord Steg 4: Starte et program i IE Start et program Godkjenn sertifikat. This document in English. Bruker du Internet Explorer på en privat PC for å bruke Programfarmen, er det sannsynlig at du blir stilt overfor en rekke sikkerhetsspørsmål som det er urimelig å forvente at en vanlig bruker skal orke å forholde seg til. Derfor behandler vi dette tilfellet særskilt. På en NTNU-jobbmaskin kommer Internet Explorer med en del forhåndsinnstillinger som gjør sakene mindre kompliserte: Se Programfarm med Windows. Steg 1: Start IE Skriv "farm.ntnu.no" i adressefeltet på IE. Du kommer da til denne siden: Steg 2: Diverse tillatelser. Første gang du åpner denne siden i Internet Explorer, og før du rekker å skrive inn brukernavn og passord, vil det komme opp noen spørsmål på skjermen. Advarsel om programtillegg a) Du får en gul stripe øverst på skjermen som spør om du virkelig vil kjøre programtillegget MS Remote Desktop Web Access Connection. Klikk på spørsmålet, den gule stripa blir blå, og det kommer opp en meny. I menyen: klikk på "Kjør tillegg". ActiveX-advarsel b) Internet Explorer vil nå vise denne advarselen. Trykk på "Kjør": Steg 3: Logg inn Sikkerhetsalternativer På innloggingssiden over ser vi et valg mellom to sikkerhetsalternativer. Hvis du velger "Dette er en offentlig PC eller en PC som flere har tilgang til", vil du bli spurt om å godkjenne tilkoblingen for hvert eneste nytt program du åpner fra Programfarmen etter at du er innlogget Hvis du velger "Dette er en PC som bare jeg har tilgang til", får du spørsmål om å godkjenne tilkoblingen bare for det første programmet du åpner etter at du er logget inn. Brukernavn og passord Skriv inn brukernavn og passord, og trykk "Logg inn". Du kommer til websida med oversikt over alle programmer på Farmen: Steg 4: Starte et program i IE Start et program a) Klikk på et programikon for å starte det, f.eks. "Word 2013". Vi får opp en melding om at prosessen er i gang: Godkjenn sertifikat. Når du starter et program første gang du bruker farmen, får du spørsmål om å godkjenne et sertifikat for tilkobling.  Trykk "Koble til". Hvis du på Farmens innloggingsside valgte "Dette er en offentlig PC eller en PC som flere har tilgang til", vil du få dette spørsmålet (om du "stoler på utgiveren") for hvert eneste program du åpner. Hvis du først trykker på "Detaljer", vil du se at Farmen gir deg tilgang din lokale disk, dine lokale skrivere og vil etablere en felles "klipp-og-lim-funksjon" mellom din lokale PC og fjernkjøringsprogrammet. Når du har kommet deg forbi dette trinnet, vil programmet åpne seg som om det kjørte på din lokale PC. Her har vi åpnet Word:

Hvordan flytte innhold fra Padlet til Taskcards

Mappe:

Norsk

Du kan overføre boards fra Padlet til Taskcards med et lite program du installerer på din pc/mac.Merk at løsningen kun støtter overføring av følgende typer Padlet-boards: shelf, timeline og canvas. Om du har lagt inn bakgrunnsbilder i boards vil disse ikke bli med i overføringen. Ta en nøye vurdering av hva du må/vil ta med deg over i det nye verktøyet. English version: How to move content from Padlet to Taskcards Nedlasting og installering er forskjellig ut fra hvilken datamaskin du jobber på: NTNU PC: Gå til Software Center(snarvei på skrivebordet), Finn programmet TaskCards Cardio – Installer. Åpne programmet ved å gå inn på Start, og velg TaskCards CardIO. Åpen/privat PC(Windows) og MacOS:Last ned egnet programvare på siden lenket her. Pakk ut filene og installer. Åpne programmet TaskCards CardIO. (Mulig en må søke opp, og åpne via filen TaskCards CardIO.exe)Flytt innhold med Taskcards Card IO Åpne programmet for overføring Taskcards Card IO på din maskinTrykk på knappen Padlet.Velg Log in with MicrosoftLogg inn med din NTNU-bruker(Her må du kanskje også logge inn med FEIDE)Hak av for de Padlet du vil overføreTrykk på knappen TaskcardsHak av for log inn to organization instanceSkriv inn ntnu.taskcards.app Trykk på knappen log in with AzureADTrykk knappen NextTrykk knappen START TRANSFEROverføringen gjennomføres

Bruksregler for NTNU-logoen

Mappe:

Norsk

Opprinnelsen til NTNU-logoen, bruksregler og eksempler på feil bruk av logoen. Ser du etter noe annet? Temaside om logo og maler. Innholdsfortegnelse [-] Historie Hovedlogo uten visjon Hovedlogo med visjon Logofarger Institutt- og fakultetslogoer Feil bruk av logo Kontraster En logo er et bumerke eller kjennemerke for en virksomhet, en organisasjon, institusjon eller lignende. Ofte er den utformet som en kunstnerisk eller grafisk bearbeiding av bokstaver i virksomhetens navn, men den kan også være utformet mer fritt. Historie NTNUs logo ble laget i 1995 av Bruno Oldani Design Studio.Logoen består av de to elementene «emblemet» og bokstavene «NTNU». Emblemet er et abstrakt symbol bestående av buede og rette linjer, kvadrat og sirkel, som er ment å gi assosiasjoner til både teknologi og humaniora. Uten å framheve det ene på bekostning av det andre antyder det et balansert samspill mellom fagene innenfor NTNU. Hovedlogo uten visjon Norsk (to versjoner) Engelsk (to versjoner, stående og liggende) Hovedlogo med visjon Visjonen «Kunnskap for en bedre verden» brukes sammen med logoen i når man ikke skal synliggjøre enhetsnavn i logoen. Logoens form skal ikke endres og sett bort fra de ulike logo-variantene som man kan lage via logo-generatoren, kan det heller ikke gjøres endringer i elementenes oppsett, avstand eller farger. Er du i tvil, kan du kontakte kommunikasjonsavdelingen på hjelp.ntnu.no Variant 1 Variant 2 Variant 3 Logofarger NTNUs hovedfarge er blå: NTNU-blå. Den bør alltid brukes på NTNUs emblem. Bokstavene er alltid svarte, bortsett fra når logoen er negativ (hvit mot mørk bunn). 1. Hovedlogo med farge | 2. Sort logo | 3. Hvit logo (negativ versjon) Institutt- og fakultetslogoer Alle enheter ved NTNU skal bruke de offisielle logoene. Disse finnes i både stående og liggende versjon, med flere nivåer. I noen tilfeller kan det dukke opp behov for å synliggjøre et fjerde – uoffisielt – nivå, for eksempel faggrupper og ulike sentre. Det skal dog skal aldri synliggjøres mer enn tre nivåer i logoen (for eksempel NTNU > fakultet > institutt). Et fjerde nivå kan synlig gjøres på to måter i logoen: NTNU > institutt > fjerde nivå. Eller slik: NTNU > fjerde nivå. Alle offisielle NTNU-logoer skal settes opp av Kommunikasjonsavdelingen, kontakt oss i slike tilfeller. Feil bruk av logo Man kan ikke endre på logoens form eller oppsett, eller endre farger på symbol og bokstaver. Her er noen eksempler på feil bruk av logo: 1. Ikke bruk konturfarge 2. Feil skrifttype3. Ikke strekk emblemet 4. Ikke tegn på, eller manipuler emblemet 5. Ikke endre farge i emblemet 6. Ikke bruk farge på bokstavene/teksten Kontraster Husk alltid å vurder lesbarheten på logoen, ved å sjekke at det er god nok kontrast mot bakgrunnen.

Viser 981 - 1 000.

• ← Første
• Forrige
• Flere