Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Basis lederkompetanse for nye ledere med personalansvar

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du informasjon om opplærings- og utviklingstiltak for nye ledere. Innholdsfortegnelse [-] Målsetting Målgruppe Tema for samlingene Arbeidsform Kontaktperson Målsetting Målet med samlingene er at nye ledere ved NTNU skal få opplæring i sentrale lederoppgaver, i tillegg til at de får kjennskap til hva som forventes av god ledelse ved NTNU. Samlingene skal bidra til individuell opplæring/utvikling og derigjennom god ledelsespraksis. Det er også en arena for å bli kjent med andre ledere, der man kan dele erfaringer, reflektere og lære av hverandre på tvers av enheter. Målgruppe Det faglige innholdet på samlingene er tilpasset for nye ledere ved NTNU, men det er også mulig å delta for ledere med noe mer erfaring. Tema for samlingene Grunnopplæringen for nye ledere består av to dagssamlinger, der man får presentert og diskutert følgende tema: Dag 1: Hva kjennetegner god ledelse på NTNU, hva kjennetegner NTNU som organisasjon, forventninger til god ledelse og medvirkningRekrutteringsprosesser. Mottak av ansatte (onboarding)LønnsdannelseHjemmekontor og juridiske retningslinjerØkonomi- og virksomhetsstyring: Årshjul, budsjett og bemanningsplanDag 2: Relasjonsledelse og tillitsbasert ledelse: Betydningen av å være tett på som lederKarriereutvikling og kompetanseutviklingMedarbeidersamtalen: Hva kjennetegner en god medarbeidersamtaleArbeidsmiljø og konfliktforebygging: Forbyggende arbeidsmiljøarbeid, hvordan håndtere gryende konflikter Arbeidsform Faglige presentasjoner fra rådgivere ved HR- og HMS-avdelingen, avdeling for Virksomhetsstyring og ØkonomiavdelingenGruppearbeid og diskusjon i plenum: Det legges vekt på aktiv involvering fra deltakerne på samlingene. Kontaktperson Kari Skarholt, seniorrådgiver HR- og HMS-avdelingen

Domenenavn ved NTNU

Mappe:

Norsk

NTNUs navnepolitikk regulerer bruken av universitetets offisielle domenenavn ntnu.no og ntnu.edu. Målet er å få en enhetlig og entydig bruk av domenenavn og URL-adresser. English version - Domain names at NTNU Innholdsfortegnelse [-] Domener og webområder Tildeling Hvilken URL kan jeg få? Søknader om domener og webområder Opprett et webområde Offisielle Profilsider for ansatte Uoffisielle Studentorganisasjoner Personlige hjemmesider (folk.ntnu.no) Bruk av NTNU i navnet – for informasjon som ikke er presentert på vegne av NTNU Retningslinjer Offisielle nettsider Uoffisielle nettsider Randsonevirksomheter Blogger og wikier E-postadresser Maskindomener Windowsressursdomene Unntak Hvorfor har vi navnepolitikk? Se også Kontakt Ser du etter noe annet? Temaside om IT-hjelp | Sider merket med web Domener og webområder Webområde på ntnu.no & ntnu.edu Som hovedregel vil alle offisielle nettsider som ansatte ved NTNU ønsker å få opprettet bli plassert innunder domenet ntnu.no (norsk), eller ntnu.edu (engelsk).Dette gjelder sider som ikke naturlig ligger under en enhet som fakultet og institutt. Opprette nettsted Eksempel på side Webområde utenfor ntnu .no domener NTNU har i tillegg en begrenset kvote med 100 domenenavn hos NORID under sitt organisasjonsnummer. Her finnes foruten ntnu.no adresser som for eksempel renatesenteret.no og universitetsavisa.no. Unntaksvis kan vi legge til nye adresser her etter søknad - se søknad lenger ned. eks: renatesenteret.no Hvorfor bruke NTNUs nettsted? Domener som registreres på NTNUs organisasjonsnummer uten at det er gitt tillatelse fra Kommunikasjonsavdelingen, kan bli slettet uten varsel. Pr 21.11.2018 har NTNU brukt opp kvoten på 100 domener. .com .org og andre domener Søk til NTNU for å få råd om dette - se lenger ned. Tildeling Domenet skal ha innhold som er publisert på vegne av NTNUWebsiden som domenet peker til skal inneholde en synlig tilknytning til NTNU, i form av NTNUs logoTidsbegrensede arrangementer og prosjekter kan ikke få domenenavn av NTNUs kvoteDomenenavn bør primært være norskspråkligeDomenenavn som viser til websider og -tjenester må tilfredsstille NTNUs krav til oppetid, korrekt innhold og tilgjengelighetDomenenavn som står ubenyttet i en lengre periode vil bli fjernet dersom det ikke finnes tungtveiende grunner til å beholde dem.Domener knyttet til student(sosiale) aktiviteter kan ikke registreres under NTNUs organisasjonsnummer.Domenekvoten skal dekke behov innen hele NTNU. Dette innebærer at en’ enhet ikke kan forvente å få “eie” flere domenerDu må søke om å få opprettet domenerwebområder maskin/e-postdomener for offisielle enheter Godkjente tildelinger iverksettes av IT-avdelingen. Domener som registreres på NTNUs organisasjonsnummer uten at det er gitt tillatelse fra Kommunikasjonsavdelingen, kan det bli slettet uten varsel. Alle offisielle nettsider plasseres direkte i domenet ntnu.no (norsk) eller ntnu.edu (engelsk). Hvilken URL kan jeg få? Standard adresseform skal være ntnu.no/enhet (norsk) og ntnu.edu/enhet (engelsk).Nettsider med formen enhet.ntnu.no skal ikke brukes.Navnepolitikken for NTNU regulerer bruken av universitetets offisielle domenenavn ntnu.no, og strukturen under., samt e-post og andre ressurser på nettet. Navnepolitikken for NTNU (pdf) Søknader om domener og webområder Søknader om domenenavn og e-postadresser sendes til IT-avdelingen, hostmaster@ntnu.no Kommunikasjonsavdelingen er øverste myndighet i tildelingssaker. IT-avdelingen rådfører seg med Kommunikasjonsavdelingen i tildelingssaker. IT-avdelingens hostmaster, hostmaster@ntnu.no, kan gi råd ved kjøp av domener utenom NTNU. Opprett et webområde Offisielle Ved ønske om webområder direkte under ntnu.no eller ntnu.edu (på rot-nivå) søker du til Kommunikasjonsavdelingen, hjelp.ntnu.no.Godkjente tildelinger av webområder kan deretter opprettes av enhetens nettredaktør. Se også Rettingslinjer - Offisielle nettsider Profilsider for ansatte Alle ansatte ved NTNU har en offisiell profilside på både norsk og engelsk. Sidene opprettes normalt automatisk kort tid etter at man blir ansatt. Adressen blir på formen www.ntnu.no/ansatte/brukernavn. Lær å redigere profilsiden din. Uoffisielle Uoffisielle områder under org.ntnu.no og folk.ntnu.no er forhåndsgodkjent og behandles teknisk av Orakeltjenesten. For mer informasjon om hva som regnes som uoffisielle domener, se Retningslinjer. Studentorganisasjoner Selvstendige studentorganisasjoner med løs tilknytning til NTNU kan få nettsider underorg.ntnu.no. For eksempel linjeforeninger, idrettslag, organisasjoner tilknyttet studentdemokratiet. Adressen må være på formen org.ntnu.no/organisasjonsnavn. Behandles teknisk av OrakeltjenestenLag en org.ntnu.no-adresseOrganisasjoner som får tildelt webområde under org.ntnu.no får retten til å lage epostlister under domenet. Epostadressene vil begynne med organisasjonens valgte kortnavn som i org.ntnu.no/organisasjonsnavn. Mer om epostlister Personlige hjemmesider (folk.ntnu.no) Alle studenter og ansatte ved NTNU kan ha personlige hjemmesider under folk.ntnu.no for å supplere offisielle profilesider, eller til andre formål. Adressen blir på formen folk.ntnu.no/brukernavnBehandles teknisk av Orakeltjenesten Bruk av NTNU i navnet – for informasjon som ikke er presentert på vegne av NTNU Det skal fremgå i all kommunikasjon (arrangementer, profilering etc) at dette er foreks en studentorganisasjon, og ikke en offisiell NTNUenhet. Det vil si at det skal være tydelig for mottaker at NTNU ikke står bak innholdet. NTNUs navn skal ikke være først i navnet (det er kun for bruk på offisielle enheter)Evt nettsted på NTNUs domener skal bruke stud.ntnu.no for å signalisere at det er en studentorganisasjon. Ved bruk av andre domener skal det fremgå tydelig på siden at NTNU ikke står bak innholdet, og at dette er en studentorganisasjon. Dette for å unngå forveksling med NTNUs offisielle sider.For øvrig utvise godt skjønn i tråd med universitetets retningslinjer Retningslinjer Offisielle nettsider Med "offisielle nettsider" menes nettsider som er publisert på vegne av NTNU på sentralnivå, fakultetsnivå, instituttnivå, faggruppenivå og andre enheter som er direkte underlagt NTNUs linjeledelse. Alle offisielle nettsider plasseres direkte i domenet ntnu.no (norsk) eller ntnu.edu (engelsk). Her er noen områder som faller utenfor begrepet "på vegne av NTNU": Informasjon om undervisning og studier, forskning, kurs og konferanser der NTNU ikke har det faglige eller administrative hovedansvaret.Personlige hjemmesider med overveiende vekt på en NTNU-ansatts personlige meninger, fritid og/eller privatliv, der den enkelte ansatte har ansvar for innholdet, eller der det er urimelig å anse institusjonen "NTNU" som ansvarlig for innholdet. NTNU-linjeleder skal ikke ha redaktøransvaret.Organisasjoner eller enheter som er tilknyttet, men ikke direkte underlagt NTNUs linjeledelse. Uoffisielle nettsider Nettsider som ikke er publisert på vegne av NTNU og som universitetet ikke har redaktøransvar for. For eksempel nettsider for tilknyttede og uavhengige organisasjoner og personlige hjemmesider. Randsonevirksomheter Aksjeselskaper der NTNU eier alle, eller en andel aksjer, stiftelser som administreres av NTNU og andre selvstendige virksomheter som på ulike vis er knyttet til NTNU, men ikke regnes som organisatoriske deler av universitetet, oppfordres til å etablere egne domener utenfor NTNU. IT-avdelingens hostmaster, hostmaster@ntnu.no, kan gi råd ved kjøp av domener utenom NTNU. Blogger og wikier Blogger og wikier som tas i bruk av NTNU skal følge hovedprinsippet i NTNUs navnepolitikk (ntnu.no/enhet eller ntnu.no/kategori). E-postadresser For offisielle e-postadresser (dette gjelder e-postlister/aliaser/fellespostkasser, ikke personlige adresser), f.eks for enheter eller prosjekter, benyttes en annen navneform enn for webadresser. Her vil adressen bli navn@avdelingsnavn.ntnu.no. Logikken er her annerledes fordi det ikke finnes noen struktureringsmekanismer for lokaldelen (til venstre for @). For å kunne administrere alle e-postadressene ved NTNU, så må IT-avdelingen derfor benytte domenedelen (til høyre for @). Denne delen benyttes for å gruppere og rettighetsstyre adressene, og man unngår samtidig adressekollisjoner for like funksjonsadresser (f.eks. postmottak@avdeling). Hovedregelen er at NTNUs e-postadresser skal tildeles i no-domenet.Det gis imidlertid unntak i enkelte tilfeller for bruk av .edu-adresser. Se navnepolitikken for detaljer. Maskindomener Maskindomener er en måte å organisere klient- og tjenermaskiner på. Alle datamaskiner på NTNU skal ha et maskinnavn og tilhøre et slikt. Domenene skal knyttes til enheten som har ansvaret for maskinen. Navnepolitikken legger ikke føringer på navn på disse, utover at navn skal følge de vanlige tekniske spesifikasjoner for DNS-oppføringer. [RFC1035]. Windowsressursdomene IT-avdelingen tilbyr ressursdomener i Active Directory for windowsmaskiner, både arbeidsstasjoner og tjenere. Fordelen med å være med i et windowsdomene er enklere administrasjon, samt mulighet for autentisering av NTNU-brukere. Ved å bruke IT-avdelingens ressursdomener slipper du å drifte egne domenetjenere. Merk at maskiner i IT-avdelingens ressursdomener fortsatt må høre hjemme i maskindomenet enhet.ntnu.no. Unntak Infrastruktur i NTNUs nettverk kan være registrert direkte under ntnu.no. Eksempler på slik infrastruktur er nettverksutstyr (rutere, svitsjer), navnetjenere og DHCP-tjenere. Felles ressursdomener og tjenestenavn som ansatt.ntnu.no, win.ntnu.no og innsida.ntnu.no tillates, hvis de administreres av IT-avdelingen og er av allmennyttig interesse. Hvorfor har vi navnepolitikk? Adresser på formen ntnu.no/et-eller-annet forteller at universitetet står bak innholdet. Dette signaliserer til brukerne at innholdet på disse websidene er kvalitetssikret. Man hindrer navnekollisjoner og misforståelser. I søk er det en stor fordel å ha en adresse som støtter seg på NTNU fordi universitetet har høy ranking i Googles søkealgoritme. Når du plasserer innhold på et sub-domene som f.eks. etellerannet.ntnu.no, så oppretter du i realiteten et nytt nettsted som starter med veldig lite troverdighet i søkemotorene. Det overordnede prinsippet for NTNUs navnepolitikk er at URL-adresser skal ha en entydig og logisk tilknytning til den institusjon eller det miljø som navnet peker på. Samtidig skal navn være så korte som mulig og med færrest mulige ledd. Standard adresseform skal være ntnu.no/enhet (norsk) og ntnu.edu/enhet (engelsk).Nettsider med formen enhet.ntnu.no skal ikke brukes. Les alt om navnepolitikken her Se også Sosiale medier ved NTNU - Retningslinjer og råd Kontakt Ved ønske om webområder direkte under ntnu.no eller ntnu.edu (på rot-nivå) søker du til Kommunikasjonsavdelingen, hjelp.ntnu.no. Uoffisielle områder under org.ntnu.no og folk.ntnu.no er forhåndsgodkjent og behandles teknisk av Orakeltjenesten.

Universitetskommune

Mappe:

Norsk

Universitetskommunen Trondheim 3.0 (TRD3.0) er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Trondheim kommune som skal gi byen og landet en langsiktig tilgang på kunnskap, kompetanse og teknologi av strategisk betydning for utvikling av gode og bærekraftige samfunn. Innholdsfortegnelse [-] Vi samarbeider fordi Mål for samarbeidet Samarbeidsområder Samarbeid om forskning Samarbeid om utdanning Samarbeid om nyskaping Se også Kontakt Videreført avtale ble signert av ordfører Rita Ottervik og rektor Anne Borg 28. mars 2021. Prosjektperiode: 1. januar 2022 – 31. desember 2032. For nyheter, arrangementer og oppdatert informasjon om TRD3.0. Vi samarbeider fordi Universitetskommunen skal etablere: vertikal og horisontal integrering mellom faglige siloer for å fremme forskning, undervisning og innovasjon som svarer på komplekse sosiale og teknologiske (sosiotekniske) samfunnsutfordringer. kommunen som node i internasjonale kunnskaps- og innovasjonsnettverk, med vekt på bred medvirkning og innbyggerinvolvering. styringsmekanismer som kobler partenes plan- og styringssystem og årshjul sammen, og gjør forskning, undervisning og innovasjon til et lederansvar for alle ledere i kommunen. Mål for samarbeidet Sikre tilgang på relevant og oppdatert kunnskap og kompetanse som kommunesektoren trenger gjennom et forpliktende langsiktig samarbeid mellom universitetskommunen og universitetet. Etablere en arena for forskningsbasert utdanning, etter- og videreutdanning, relevant praksis for studenter, forskerutdanning og forskning og innovasjon innenfor områder av strategisk betydning for sektoren. Etablere en ny modell for kontinuerlig toveis kompetanse- og kunnskapsoverføring mellom akademia og kommune. Samarbeidsområder Partene tar utgangspunkt i at samarbeidet skal organiseres rundt fem tematiske områder. Områdene reflekterer kjernen i kommunens samfunnsoppdrag, kunnskaps- og kompetansebehov: Oppvekst og utdanning omfatter problemstillinger som særlig knytter seg til behovene hos barn og unge og deres familier. Helse og velferd omfatter problemstillinger knyttet til folkehelse, helse- og velferdstjenester, samt problemstillinger knyttet mangfold og integrering. Byutvikling og kultur omfatter problemstillinger knyttet til utvikling og vedlikehold av den fysiske byen og dens infrastruktur, byrommets betydning for gode liv, kulturlivets påvirkning på innbyggere og byen, samt problemstillinger knyttet til energi, miljø og bærekraft.Innovasjon og omstilling omfatter problemstillinger knyttet til kommunen som demokratisk institusjon, aktør på kulturfeltet, samfunns- og næringsutviklerrollen og kommunal organisasjon og ledelse. Forskning på hva som hemmer/fremmer innovasjon i offentlig sektor er et sentralt fokus. Unikom omfatter modellutvikling i prosjektet og samarbeid med andre aktører i UH- og kommunesektoren med lignende samarbeid. Gjennom Unikom ønsker TRD3.0 å fasilitere deling av erfaringer slik at kommuner og UH-sektoren samarbeider bedre og bidrar best mulig til omstilling i sektorene. Samarbeid om forskning Gjennom forskning utvikler Universitetskommunen TRD3.0 relevant kunnskap som kan benyttes til utvikling eller forbedring av kommunens tjenester. Samarbeidet dekker bredden av NTNUs forskningsmiljø og legger til rette for deltagelse av kommunen som aktiv partner i forsknings- og utviklingsprosjekter. Samarbeidet resulterer i flere forskningsprosjekter på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer innenfor prioriterte områder for Trondheim kommune og NTNU. Mer om samarbeid om forskning på kommunens nettsider, blant annet om offentlig sektor ph.d. (OFFPHD), pågående prosjekter og søknader. Side for henvendelser om forskningssamarbeid. Her finner du: skjema for samarbeid om forskningkriterier i vurdering av søknaderfrister og behandlingstidom behandling av henvendelser om forskning Samarbeid om utdanning Samarbeidet utvikler utdanningsprosjekter på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer og resulterer i flere møteplasser og nettverk mellom forskning og praksis. Samarbeidet legger til rette for at NTNUs bachelor-, master-, etter- og videreutdanninger er relevante for kommunalt arbeidsliv og inkludere Trondheim kommune i relevante fora for å sikre dette. I Eksperter i team utvikler studentene samarbeidskompetanse ved å reflektere over og lære av konkrete samarbeidssituasjoner i gjennomføringen av et prosjekt. Studenter gjennomfører hvert år mange master- og bacheloroppgaver med utgangspunkt i problemstillinger i Trondheim kommune. Internship, praksis og traineestillinger: For studenter og nyutdannede kandidater er det mange veier inn til Trondheim kommune. Mer om samarbeid om utdanning på kommunens nettsider. Samarbeid om nyskaping Universitetskommunen TRD3.0 skal føre til bærekraftig nyskaping av tjenestene i kommunal sektor og synliggjøring av NTNUs samfunnsansvar som en endringsaktør i offentlig sektor. Samarbeidet skal realisere tjenesteinnovasjon i offentlig sektor og ny næringsvirksomhet i regionen basert på kunnskap fra NTNU i samarbeid med kommunen. Samarbeidet skal stimulere til nye løsninger og samarbeidsformer gjennom å gjennomføre pilotprosjekter i regionen. Samarbeid om nyskaping på kommunens nettsider. Side for henvendelser om nyskapingssamarbeid. Her finner du: skjema for samarbeid om nyskapingkriterier i vurdering av henvendelserfrister og behandlingstidom behandling av henvendelser om nyskaping Se også Universitetskommunens nettsted Avtale TRD 3.0 Styringsdokument TRD 3.0 Kontakt Håvard Wibe, seniorrådgiver, prorektor for nyskaping

AppsAnywhere

Mappe:

Norsk

English version: AppsAnywhere Software.ntnu.no har blitt erstattet med AppsAnywhere. AppsAnywhere gir studenter og ansatte direkte tilgang til programvare og andre tjenester fra PCer, Macer, Linux osv. uten å laste ned og installere. Du får tilgang hvor og når som helst, på og utenfor campus. Bare start applikasjonene og andre tjenester direkte i portalen. Innholdsfortegnelse [-] Hva er AppsAnywhere? Brukerveiledning Bruk av AppsAnywhere i nettleseren Installasjon av AppsAnywhere Kontakt  Gå til AppsAnywhere Hva er AppsAnywhere? AppsAnywhere gir deg tilgang til NTNUs programvare på dine maskiner. NTNU-administrerte maskiner må benytte Software Center for å få tilgang til NTNUs programvare. I AppsAnywhere-portalen er programvare samlet på ett sted, tilgjengelig på en hvilken som helst enhet: Windows, macOS og alt som har en oppdatert nettleser. Les mer om AppsAnywhere. Brukerveiledning Brukerveiledning for AppsAnywhereAppsAnywhere - Ofte stilte spørsmål Bruk av AppsAnywhere i nettleseren Hvis du ikke bruker Mac eller Windows, har du alltid tilgang til AppsAnywhere i nettleseren din. Da trenger du heller ikke å installere noe på din enhet. Installasjon av AppsAnywhere Første gang du går inn på https://apps.ntnu.no/ starter installering av en «klient» på din Windows-PC eller Mac. Når denne er installert knyttes portalen og din maskin sammen. Appene du starter i portalen oppleves som lokalt installerte. Utklippstavle, utskrift, filer og liknende fungerer som i dine lokalt installerte applikasjoner. I tillegg vil Windows-applikasjoner fra AppsAnywhere-portalen kjøre lokalt på din PC uten manuelle nedlastninger eller installeringer, og kan startes på PCen selv uten portalen. Installere AppsAnywhere Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.

Opplæring i saksbehandling ved NTNU

Mappe:

Norsk

På disse sidene finner du opplæringsmateriale for deg som ansatt som jobber med saksbehandling ved NTNU. I vår virksomhet driver vi med saksbehandling innen flere saksområder, for å understøtte kjernevirksomheten med forskning, utdanning og innovasjon. Vi har et stort omfang av saker innen HR og personalforvaltning, samt utdanning med ulike typer studentsaker. Mange ansatte kjenner seg kanskje ikke igjen i betegnelsen saksbehandler, men som en del av den offentlige forvaltningen er det trolig treffende for en del av arbeidsoppgavene mange gjør. Du kan lese mer om dette på siden Bli kjent med offentlig forvaltning ved NTNU. Basiskurs i saksbehandling For å heve kvaliteten i saksbehandling har vi høsten 2022 pilotert et kurs i basis saksbehandling ved NTNU, med fokus på forståelse og anvendelse av ulike regelverk, rollen som saksbehandler, samt hva som inngår i arbeidet med saksbehandling. Opplæringen består av følgende tema: Rolle og etikkStarten på en sakVurderingVedtakKlagebehandling Spørsmål og refleksjonsoppgaver På de underliggende sidene finner du spørsmål for refleksjon og eventuell diskusjon med kollegaer på din enhet, ment å være spesifikk for deg som ansatt ved NTNU og godt egnet for faglig drøfting. Dybdekurs i saksbehandling Det ble høsten 2022 også startet opp utvikling av egne temakurs innen saksbehandling, da spesielt med fokus på ulike reglementet ved NTNU. Kursene baserer seg på behov som er kartlagt blant fagspesialistgruppene i prosjektet NTNU Sak, som viste et behov å få bedre forståelse for regelverk og praksis på områder som informasjonssikkerhet og personvern. Disse inkluderer: Fullmakter i delegasjonsreglementetDenne siden og underliggende sider forvaltes av kommunikasjonsansvarlige i NTNU Sak.

Flagginstruks for NTNU

Mappe:

Norsk

Dette er regler for flagging ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Flaggdager Flaggsteder Bruken av flagg Heising av flagg Firing av flagg Flagging på halv stang Kilder Kontakt Flaggdager NTNU markerer offisielle flaggdager med å heise statsflagg; 1. januar (første nyttårsdag)21. januar: Fødselsdagen til prinsesse Ingrid Alexandra6. februar: Samefolkets dag21. februar: H.M. Kong Haralds fødselsdag1. mai: Arbeidernes dag8. mai: Frigjøringsdagen 194517. mai: Grunnloven 18147. juni: Unionsoppløsningen 19054. juli: H.M. Dronning Sonjas fødselsdag20. juli: H.K.H. Kronprins Haakons fødselsdag29. juli: Olav den helliges dag (Olsok)19. august: Kronprinsesse Mette Marits fødselsdag25. desember (første juledag)Bevegelige flaggdager: 1. påskedag1. pinsedagValgdager ved stortingsvalgRektor kan ved andre, spesielle anledninger bestemme at det skal flagges ved NTNU. Dette er forbeholdt spesielt viktige nasjonale, eller internasjonale hendelser når flagging bidrar til å synliggjøre og understøtte NTNUs verdier. For eksempel kan regnbueflagget heises ved universitetet under Pride-markeringene i våre tre studiebyer. Flaggsteder På offisielle flaggdager skal det flagges på alle flaggstenger, der universitetet har rutiner for flaggheising. Hovedbygningen på Gløshaugen er det offisielle flaggstedet for universitetet. Dette innebærer bl.a. at ved flagging ved ansatte eller studenters bortgang skal det flagges utenfor hovedbygningen, uavhengig av ved hvilken campus avdøde hadde sin tilhørighet. Bruken av flagg NTNU har to offisielle flaggtyper: Statsflagg: 6,4 m innenfor splittStormflagg: 3,2 m innenfor splittDet norske flagget er Kongeriket Norges symbol og skal vises omsorg og respekt. Dette innebærer at flagget skal behandles høytidelig og forskriftsmessig i henhold til følgende: Flagget skal aldri nyttes på gulv, talerstol, benker og lignende. Når flagget nyttes som pynt/dekor skal det alltid ha en hedersplass og henge fritt.Flagget skal være sammenrullet og snurret med flaggets endesnorer når det ikke er i bruk.Flagget skal ikke legges på tilfeldige steder som bord og lignende og skal for nødvendigvis tørking henges på bestemt sted slik at det henger fritt uten å berøre bakken, gulv, trapp eller lignende. Det skal ikke henges slik at forbipasserende må berøre det.Flaggene inventarføres og oppbevares av vakta på fast plass i hovedbygningen. Heising av flagg Flagget skal heises med stramme liner og så nær stangen som mulig.Det skal aldri flagges med ødelagte/fillete flagg. Dette gjelder også ev. misfargede/bleknede flagg.Ved væromslag/nedbør må linene kontrolleres i løpet av flaggdagen for ev. stramming/etterslipp.vis det er personellmessig, skal det ved bruk av flere stenger heises flagg samtidig. Firing av flagg Flagget skal fires med stramme line og så nær stangen som mulig.Ved flagging på halv stang hele dagen, skal flagge først heises til topps og deretter fires som beskrevet under.Vått flagg tørkes straks ved opphenging på dertil egnet sted og iht. instruksenes pkt. 1.3. Flagging på halv stang Ved flagging på halv stang skal flagget først heises i topp og derfra senkes til halv stang. Ved halv stang skal 1/3 av stangen være fri over flagget.Ved flagging på halv stang ved bisettelse (begravelse) skal flagget heises til topps etter endt seremoni (normalt 1 time etter seremoniens begynnelse).Det skal flagges på halv stang under bisettelses-/begravelsesdagen til ansatte og studenter ved NTNU. Hvis begravelsen og bisettelsen skjer på forskjellige dager, skal det flagges på bisettelsesdagen. Med ansatte regnes alle stillingskategorier som i perioder får utbetalt sin lønn via NTNU. Det flagges vanligvis ikke ved pensjonisters begravelse. I særlige tilfeller kan det flagges for pensjonister og andre personer som enhet(er) ved NTNU ønsker å ære ved begravelse/bisettelse. I helt spesielle tilfeller flagges samme dag som melding om dødsfall mottas. Dette gjelder landesorg eller etter spesiell beskjed fra rektor. Om det skulle oppstå to forskjellige flagginstrukser på samme dag, følges regelen sorg foran glede. I tvilstilfelle er rektor ansvarlig for korrekt flagging. Kilder Denne wikien har hentet instruksjoner fra Flagginstruksjoner ved NTNU 2014, og behandlingen i rektoratet i 2018 og 2024 av spørsmål om flagging. Kontakt Vaktmester

Lokale tiltak for likestilling og mangfold ved fakultetene

Mappe:

Norsk

Likestilling - tiltak og midler Her kan du finne lokale tiltak ved fakultetene i arbeidet for å fremme likestilling og mangfold ved NTNU. Fakultet for medisin og helsevitenskap 

Videoproduksjon

Mappe:

Norsk

Har du behov opptak av din undervisning eller et arrangement, eller lære mer om videoproduksjon? Kontakt NTNUs Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester. Studiepoenggivende undervisning blir prioritert og er gratis (med noen unntak). Sider merket med Video Innholdsfortegnelse [-] Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester: Videotjenester Produksjonskonsepter Undervisning Etterbehandling av video Arrangement Melde inn behov om bistand Før vi setter i gang Produksjonstid Publisering på internett Se også Kontakt English version - Video recording and production Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester: Videotjenester Vi kan støtte deg med: inngå i hele eller deler av videoproduksjon: fra idé og manusarbeid, til ferdig redigert, kodet og publisert produkt. bistå med tilrettelegging, opplæring og kursing i videoteknikk og -teknologi. trekke på andre ressurser / støttemiljøer dersom videobehovet går på de «mykere» sidene av produksjon; være seg presentasjonsteknikk, formidling, pedagogisk bruk av video mm. Produksjonskonsepter Undervisning Produksjon kan gjennomføres både ved og utenfor NTNU sine campuser. I auditorium / undervisningsromSeksjon for læringsstøtte og digitale tjenester tilbyr opptak av undervisning i alle undervisningsrom ved NTNU. Flere av undervisningsrom har nå mulighet for automatiske opptak med Panopto. Les mer om automatisk opptak med Panopto og se hvilke rom har mulighet for det.. Se eksempler på videoforelesning (YouTube) I Studio AkrinnVi står for alt det tekniske, så den som eventuelt skal foran kamera har bare seg selv og sitt manus å ta hensyn til. Vi er opptatt av å gi trygge produksjonsrammer, og tilbyr kaffe/vann og gjennomgang av manus/regi for de som ønsker det. I studioproduksjonene kan vi koble til det meste av relevant teknologi, for eksempel digitale tavler, touch-enheter, ulike bakgrunner, dokumentkamera med mer. Les mer om Studio Akrinn. På din egen pcPanopto er NTNUs undervisningsopptakstjeneste. Men Panopto du kan lage videoer fra egen pc, det er også en video lagringstjeneste. Les mer om Panopto undervisningsopptak her. FeltproduksjonerSeksjon for læringsstøtte og digitale tjenester disponerer kompetanse og utstyr som gjør at vi også kan ut i felten og gjøre opptak. Etterbehandling av video Vi tilbyr også etterarbeid på eksisterende videoopptak Det utvikles stadig programvare for etterbehandling av videoopptak, eksempelvis kan du man gjøre videoer interaktive (aktivere studentene), legge til ulike typer animasjoner og effekter. Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester er involvert i flere spennende prosesser på dette området, og vil gjerne samarbeide med bestillere som er interessert i å teste nye videoteknologier. Arrangement Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester tilbyr en- eller flerkameraproduksjon av konferanser eller andre arrangement. Vi anbefaler å bestille opptak i god tid. Husk også å booke rommet noen timer før start slik at det blir tid til rigging av utstyr. For arrangement gjør vi etterbehandling av materiale så snart som råd er. Da opptakets omfang varierer sterkt, er det umulig å gi en generell tidsgaranti på slike produksjoner. Melde inn behov om bistand For alle henvendelser gjelder følgende: Før vi setter i gang Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester bruker NTNU Hjelp for å ta i mot alle produksjonshenvendelser. Kontakte oss via NTNU Hjelp. For å bestille automatisk opptak i undervisningsrom bruker denne NTNU Hjelp skjema. Produksjonstid Vi lager individuelle avtaler på fremdrift og produksjonstid. For opptak av løpende undervisningsrekker (podcast) etterstreber vi å publisere så fort som overhode mulig etter endt opptak. Uansett må vi be om at det tas høyde for to hele virkedager etter at opptaket er gjort. Dette er vår «tidsgaranti» på repeterende undervisningsopptak. For arrangement gjør vi etterbehandling av materiale så snart som råd er. Da opptakets omfang varierer sterkt, er det umulig å gi en generell tidsgaranti på slike produksjoner. Publisering på internett Skal produksjonen publiseres åpent på Internett må du fylle ut avtale om tilgjengeliggjøring på nett (English version under construction). Dette for å avklare juridiske forhold rundt publisering av innhold. Les mer om deling av informasjon på delrett.no. Se også Planlegge og gjennomføre undervisningen Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) via NTNU Hjelp.

HR-nettverk

Mappe:

Norsk

Her finner du en oversikt over nettverkene ved NTNU innenfor HR-området Innholdsfortegnelse [-] Mikronettverk for fravær og refusjon Nettverk for inkluderende arbeidsliv (IA) Mandat Medlemmer i nettverket Rekrutteringsnettverk Mandat Medlemmer i nettverket Mikronettverk for fravær og refusjon Dette nettverket er for øyeblikket ikke aktivt Nettverk for inkluderende arbeidsliv (IA) Mandat Hensikten med nettverket er at NTNU skal utnytte NTNUs faglige kompetanse innen fagfeltet, ved å ha en felles arena for kompetansedeling, erfaringsutveksling og utvikling på området. Nettverket vil ha en rådgivende funksjon for HR- og HMS-sjefen ved NTNU. Forslag til nye rutiner drøftes etter behov i HR-sjefforum og besluttes av HR- og HMS-sjef. Målet er å finne "beste praksis" for det som til enhver tid er de mest aktuelle temaene innen fagområdet, og bidra til utvikling av gode og hensiktsmessige arbeidsprosesser. Det skal tilstrebes å få en tilnærmet lik praksis innen gjeldende fagområde ved NTNU. Sentrale arbeidsoppgaver: Bidra til utvikling av hensiktsmessige IA-rutiner og verktøy for enheteneBidra til god lokal lederstøtte på områdetBidra med aktuell IA-informasjon og statusoppdateringer i relevante fora lokalt og sentraltRapportere inn lokale IA-tiltak i organisasjonen til HR- og HMS-sjefen (årlig)Gi innspill til lederutvikling/lederopplæring, NAV-team, andre nettverkDelta på aktuelle eksterne kurs/temadagerVære oppdatert på nasjonale føringer og satsninger Medlemmer i nettverket Nathalie Gaulin Brovold, HR- og HMS-avdelingen (leder) Marion Sandnes, AD Karin Margrethe Hansen, HF Guro Børseth Paaske og Kenneth Hågensen, IE Amalie Nyeng, IV Hanne Mattson og Kristin Hjeldnes, MH Liv-Mari Granum, NV Kirsten Sjolte, SU Svein Olav Antonsen og Randi Holvik, ØK Christen Torvik og Renate Lillian Johansen, VM Trine Dahl, Fellesadministrasjonen Rekrutteringsnettverk Mandat Bakgrunnen for opprettelsen av nettverket er behovet for å utvide mandatet som Forbedringsnettverk for rekruttering har i dag til å i tillegg til å sørge for kontinuerlig kvalitetsforbedring og effektivisering av rekrutteringsprosesser også inkluderer praktisk rekrutteringsbistand på tvers av organisasjonen ved behov. Dette er i tråd med NTNUs strategiske mål om «Ett NTNU». Rekrutteringsnettverket skal bestå av representanter for alle fakultetene, NTNU Vitenskapsmuseet og Fellesadministrasjonen. Ansvaret for å drifte nettverket ligger hos prosesseier for rekruttering, utøvd av HR- og HMS-avdelingen. Nettverket skal være representert ved medarbeidere som har spesialistkompetanse på rekruttering, og som har interesse og ønske om å bidra i nettverket. Spesialistkompetansen kan være både innen vitenskapelig rekruttering og teknisk-administrativ rekruttering, og kan inkludere utvidet spesialisering som test-kompetanse. Deltakerne i nettverket skal bistå med sin rekrutteringskompetanse på tvers i organisasjonen ved behov og kapasitet. Bidraget har som formål å bidra med kompetanseheving og erfaringsutveksling på tvers i organisasjonen, og kan foregå både ved hospitering av ressurser og bistand i enkeltsaker både på ordinært rekrutteringsarbeid og testing. Deltakerne i nettverket skal også fungere som lokale prosessledere for rekruttering ved sine enheter. Lokal prosessleder skal sørge for at informasjon fra nettverket blir overført til kollegaer lokalt på enheten, og være ansvarlig for at tilbakemeldinger og bidrag til forbedringer fra fagmiljøene lokalt tas med inn i nettverket for videre bearbeiding. Forbedringsarbeidet nettverket skal ivareta, defineres i samråd med HR-sjefene. Prosessleder er ansvarlig for å fremme forslag til tiltak i samråd med nettverket. Nettverket skal ha totalt 8-10 fastlagte møter i året, lengde på møter varierer etter arbeidsmengde i nettverket. Oppgaver: Arbeide for profesjonalisert, standardisert og enhetlig praksis for rekruttering – i tråd med strategiske målet om «Ett NTNU».Bidra med kontinuerlig forbedring av rekrutteringsrutiner og verktøy.Ivareta lokal prosessledelse ved sørge for informasjonsflyt innen det rekrutteringsfaglige inn i nettverk og ut i organisasjonen.Bistå med rekrutteringskompetanse/-kapasitet på tvers i organisasjonen ved behov. Dette kan innebære opplæring på tvers, hospitering og bistand enkeltsaker, og avtales i HR-sjef-linja. Medlemmer i nettverket Merethe Fjørtoft Åsenhus, leder Aaste L. Strand, NTNU HR-prosjekt Natalia Swahn, AD Monica Landrø, Fellesadministrasjonen Hege Thronæs Kissten, HF Oddrun Husby, IE Wenke Eriksen, IV Yngve Holger A. Lorentzen, MH Joakim Henriksen, NV Tove Rønsberg Røe, SU Anne Karin Henning, VM Oddny Pauline Lyngvær, ØK

Utveksling for medisinstudenter - University of Torino

Mappe:

Norsk

Land By Studieplassser vår Studieplasser høst Avtaletyper Lengde Type utveksling Italia  Torino 2 2 Erasmus +  12 uker Emne/ kliniske rotasjoner Hvem kan søke? Avtalen gjelder bare for medisinstudenter. Antall plasser 2 plasser i høstsemesteret og 2 plasser i vårsemesteret.  Tallet på studieplasser i avtalen gjelder for et semester. Vær obs på at tallet på plasser kan variere fra år til år avhengig av kapasiteten ved vertsinstitusjonen. Når kan du reise? Medisinstudenter kan reise på utveksling i semester 2D. Ta kontakt med Enhet for legeutdanning (ELU) om du har spørsmål om utveksling utover ett semester.  Søknadsprosedyre ved NTNU Detaljert informasjon om søknadsprosedyren finner du her: Studentutveksling for profesjonsstudiet i medisin - Kunnskapsbasen - NTNU Språk Torino har ikke et formelt språkkrav, men det er sterkt anbefalt å kunne en del italiensk. På mange avdelinger er det ingen som snakker engelsk.  Undervisningsspråket er italiensk, og alle morgenmøter på sykehuset holdes på italiensk.  Universitetet tilbyr gratis språkkurs på to timer to ganger i uken for de som ønsker å lære mer gjennom semesteret. Du vil få en mail om tilbudet fra Torino. Anbefalt språkkurs ved Universitetet i Torino Lånekassen har et eget stipend du kan søke på for å få dekt utgifter til forberedende språkkurs i utlandet. Studieavgift Som Erasmus-student betaler du ikke studieavgift ved vertsuniversitetet, men du må registrere deg og betale semesteravgift ved NTNU for hele perioden du er ute. Informasjon om lærestedet Informasjon om Torino (Wikipedia) Universitetets nettside (engelsk) Undervisningsinformasjon Praksisen varer vanligvis i til sammen 12 uker.  Praksisen kan foregå på ulike sykehus, og noen av dem har lang reisevei. Det er opp til Torino hvilke sykehus du får praksis på, og i utgangspunktet ikke noe NTNU kan påvirke. Til tross for lang reisevei skal kvaliteten på avdelingene være god, og tidligere studenter har vært veldig fornøyd med det faglige utbyttet.  Du må ta et obligatorisk kurs om sikkerhet på sykehuset. Noe er på engelsk og noe er på italiensk. Kurset omhandler blant annet strålevern, arbeidsstillinger og italiensk lovgivning. Start med kurset i god tid før du skal på sykehuset ettersom det tar til sammen 16 timer å gjennomføre.  Det er lurt å ta med egne sykehusklær fra Norge eller kjøpe i Torino. Det er også anbefalt å ta med stetoskop, reflekshammer, notatblokk og penner.  Krav fra NTNU (fag) Obligatorisk for alle: Minst fire uker gynekologi/obstetrikk og fire uker pediatri. Avhengig av tilbudet ved utvekslingsstedet tar du i tillegg ett eller to av fagene dermatologi, revmatologi og infeksjonsmedisin. Søknadsprosedyre til Torino ELU nominerer studenter til Torino i semesteret før utvekslingssemesteret. Når nominasjonen har blitt bekreftet vil du få mer informasjon om søknadsprosessen fra Internasjonalt kontor ved universitetet i Torino.  Informasjon om søknadsprosessen for internasjonale studenter. Søknadsfrist: 10. juli for høstsemesteret og 30. november for vårsemesteret. Vaksiner Det er i utgangspunktet ingen ofisielle krav fra studiestedet om vaksiner du må ha tatt før ankomst. Men før du kan starte de kliniske rotasjonene må du ta en obligatorisk medisinsk undersøkelse (blodprøver, tuberkulosetest og besøk hos lege). Våre kontaktpersoner i Torino bestiller legetimene for deg og gir deg den informasjonen du trenger i forkant.  Bolig Her finner du informasjon om bolig.  Bolig i Torino er ikke så lett og finne og er ganske dyrt, så start i god tid! Tidligere studenter anbefaler å bo i sentrum nært kollektivtilbud.  Snakk med tidligere utvekslingsstudenter til Torino for flere tips! Forsikring Les om ANSA forsikring  Hva skjer ved krise? Krise under utenlandsstudiene Meld inn din adresse i utlandet og pårørendeinformasjon Kontakt Enhet for legeutdanning - medisinstudiet@mh.ntnu.no

Møteledelse

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du stoff om forberedelse, gjennomføring og avslutning av møter. Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Møteledelse - Å lede møter på en god måte 8 regler for vellykkede møter Dialogisk kommunikasjon i møter Sørg for å avslutte møter på en god måte Møter for ledergrupper Forutsetninger for gode møter for ledergrupper Se også Gode møter er både produktive og inspirerende. Det er derfor mye å vinne på å legge til rette for gode møter. Dette gjøres i forkant av møtet, gjennom å utarbeide og kommunisere en god agenda, og under møte, gjennom å styre diskusjoner. Det er også avgjørende at møter avsluttes og følges opp på en god måte. For å lykkes med møteledelse hjelper det å: Drive god møteledelse. Dette innebærer å forberede, fasilitere og sørge for en god avslutningLed møter for ledergrupper på en god måte Møteledelse - Å lede møter på en god måte Hva er utfordringen? Som leder har du en viktig rolle før, under og etter møter. Å sette gode rammer for møter av avgjørende for at møtene skal bli effektive og energigivende. At diskusjonene er gode, adekvat fokuserte, og varierte, er noe du kan bidra til gjennom god møteledelse. 8 regler for vellykkede møter Kom med dine synspunkter og still genuine spørsmål. La møtet være en samtale heller enn en monolog. La deltagerne forstå hverandres synspunkter og vær nysgjerrig på uenigheterDel all relevant informasjon. All informasjon bør være tilgjengelig når en gruppe skal løse et felles problem. Definer begreper og fremmedord. Bruk konkrete eksempler for å illustrere synspunkter. Sørg for at deltagerne mener det samme, når de bruker de samme ordene.Forklar hensikten og tankerekkene som leder til dine konklusjoner. Sørg for at andre gjør det samme. Deltagerne vil få mulighet til å få forstå dine konklusjoner og kan lære av hverandres perspektiver.Fokuser på underliggende behov og interesser, ikke posisjoner. Diskusjonene bør dreie seg om å kartlegge underliggende behov som ligger til grunn for ulike posisjoner. Dette reduserer konflikt og øker sannsynligheten for å komme frem til løsninger alle kan enes om.Sjekk om antagelser stemmer. Dette sørger for at teamet gjør beslutninger basert på informasjon som stemmer, heller enn antagelser om andres motiver.Fastslå planer og handlinger i felleskap. Sørg for at alle deltagere stiller seg bak planen. Dette betyr ikke at alle må være enige, men at beslutninger er forstått av alle og at det ikke er tvil om hva som er avgjort. Unngå elefanter i rommet. Diskuter temaer som er vanskelige å ta opp. Emner som ikke tas opp kan hindre måloppnåelseKilde: Harvard Business Review: "8 ground rules for great meetings" Dialogisk kommunikasjon i møter Dialogisk kommunikasjon er: En tro på at man kan lære noe av hverandre (læreholdning)Respekt for andre selv når man er uenig (respekt)Utforsking av forskjellige syn (utforsking)Bygge på hverandres synMøtedynamikk som undergraver dialogisk kommunikasjon: InformasjonskøTemahoppingLøsningshoppingForskjellige abstraksjons-nivåerKilde: Bang (2012) Se også dialogmodellen her (lenke til wiki-side med dialogmodellen) Sørg for å avslutte møter på en god måte En god avslutning på et møte er like viktig som gode forberedelser. For at diskusjoner og beslutninger skal omsettes i handling, heller enn at går i glemmeboka, bør du som leder sikre at følgende 3 ting gjøres som avslutning på møtet: Repeter og avklar alle beslutninger og handlinger dere har kommet frem til i løpet av møtet. Sørg for at dette skrives ned.Summer opp møtet i fellesskap. Det bør være enighet om hva dere har kommet frem til og hva som eventuelt er konfidensielt.Få tilbakemeldinger på møtet. Be eksplisitt om både positive tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk. Det kan være hensiktsmessig å utnevne en djevelens advokat i starten av et møte, som er ansvarlig for å komme med forbedringspunkter ved møteslutt. Kilde: Harvard Business Review: "Don’t end a meeting without doing these 3 things" Maler, lenker og videre lesning Ti råd for effektive møter på nett - SintefSlik lykkes du med effektive møter - Ledernytt.no Møter for ledergrupper Hva er utfordringen? Ledergrupper kan være en stor ressurs for lederne i gruppa og for organisasjonen de arbeider i. Ledergrupper behandler ofte komplekse saker, der medlemmene ofte har ulik faglig bakgrunn og representerer hver sin del av organisasjonen. Det er derfor svært viktig at ledergruppemøter er godt organiserte og ledes på en tydelig måte. Forutsetninger for gode møter for ledergrupper Formuler en tydelig målsetting. Grunnen til at møte holdes bør komme tydelig frem.Forbered en agenda før møtet. Om mulig bør agendaen også deles med alle møtedeltagere i forkant av møtet.Velg bevisst hvem som skal delta. Møter er tidskrevende, så begrens invitasjoner til de som må være tilstede. Vurder også om enkelte deltagere kan delta på kun enkelte deler av møtet.Overhold tider – start og sluttid spesielt. Sørg for at møte har tilstrekkelig fremgang, slik at det kan avsluttes som planlagt.Vær en tydelig møteeier og møteleder. Sørg for at alle har mulighet til å delta aktivt, at diskusjonene holder seg til agendaen og at møte avsluttes til angitt tid.Avslutt med en oppsummering og veien videre. Sørg for å repetere alle handlinger som er blitt besluttet. Bilde: Forutsetninger for et godt møte. Kilde: Bang (2012) Kjennetegn på en god møteagenda: Viktige oppgaver skal diskuteres.Agendaen er relevant for alle.God balanse mellom strategiske og operative tema.God balanse mellom administrative og kjernevirksomhet.God balanse mellom orienterings-/ diskusjons-/ beslutningstaker. Se også EndringsledelseTeam og ledergrupperLederkommunikasjonLederrollenNy som leder

Verneombudsvalg

Mappe:

Norsk

Informasjon til deg som ønsker å stille til valg Hvis du stiller som verneombud, da gjør du en viktig jobb for arbeidskollegaer og arbeidsgiveren din! Verneombudet er talsperson for arbeidstakerne i alt som påvirker arbeidsmiljøet. Som verneombud skal du påse at arbeidet ikke utsetter deg og dine kolleger for fare eller andre uheldige belastninger. Det er viktig å forebygge både akutt fare og langtidsbelastninger. Verneombudets oppgaver går først og fremst ut på å se til at arbeidsmiljølovens krav til arbeidsmiljøet blir oppfylt. Verneombudet rapporterer til leder for sitt verneområde. Det er linjeleder som har ansvar for arbeidsmiljøet ved enheten, men verneombudet er en viktig medspiller. Linjeleder skal sørge for at verneombud og varaverneombud får den opplæring og tid som er nødvendig for å utføre vervet på en forsvarlig måte. Verneombud i praksis er blant annet: Påse at arbeidsgiver overholder arbeidsmiljølovens bestemmelserVære en talsperson for arbeidstakerne i saker som angår arbeidsmiljøetDelta i planlegging og gjennomføring av enhetens systematiske HMS-arbeidBidra til godt samarbeid med ledelsenDelta på faste og jevnlige møter med ledelsenPeke på forhold som kan føre til mistrivsel, stress eller mobbing og trakassering (psykososialt arbeidsmiljø)Peke på forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare (fysisk arbeidsmiljø)Komme med råd og innspill når det gjelder innredning av arbeidsplassen og utførelse av arbeidetDelta på HMS-runder og forberedelsen/etterarbeidet til arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK) Her kan du lese mere om verneombudsrollen ved NTNU og her kan du lese mere om selve valgprosessen. Opplæring for verneombud Egen verneombudskole for kompetanseheving innenfor arbeidsmiljøarbeid Alle verneombud og varaverneombud skal gjennomføre Grunnkurs i arbeidsmiljø (2 dagers internt kurs) I tillegg vil alle verneombud få tilbud om å delta på verneombudsskolen. Verneombudsskolen skal bidra til at verneombudene er trygge i rollen og at verneombudsrollen oppleves meningsfylt. Retningslinje for tilrettelegging og samarbeid mellom linjeleder og verneombud Retningslinjen skal sikre at verneombud får opplæring og tid til å utføre vervet som verneombud på alle nivå ved NTNU. Informasjon til linjeledere som er ansvarlig for verneombudsvalg Linjeleder (Instituttleder, avdelingsleder, dekan, museumsdirektør) er ansvarlig for gjennomføring av verneombudsvalget ved sin enhet, valget skal være gjennomført senest 15.oktober 2024. Valg av lokalt hovedverneombud (LHVO) / stedlig hovedverneombud (SHVO) skal være gjennomført senest 1. november 2024. Valget skal gjøres kjent for alle ansatte på egen enhet, senest en måned før valget.Følgende brev (klikk her) er utsendt i ephorte. Se siden Prosedyre for valg av verneombud for framgangsmåte og rapportering. Etter valget møtes linjeleder, verneombud og varaverneombud for en forventningsavklaring. En slik avklaring bør omhandle: Materiell, opplæring og tid for å utøve vervet (Arbeidsmiljøloven pocketutgave med kommentarer: EAN: 9788205534971)Forventninger til hverandreFaste og jevnlige møterType saker og arenaer for involveringFor styrende dokumenter, se Retningslinje for tilrettelegging og samarbeid mellom linjeleder og verneombud. Ved å sikre et godt samarbeid mellom linjeleder og verneombud, vil man kunne jobbe systematisk og kontinuerlig med arbeidsmiljø (utfordringer og muligheter), og bli enige om handling og oppfølging for forbedring. Det er viktig at både leder og verneombud skaffer seg nødvendig kompetanse på hva arbeidsmiljøarbeid handler om, og hvilke forbedringer og utfordringer som er særlig viktige på sin enhet. Her kan du laste ned "plakat" om valget

Hvordan lede ansatte med hjemmekontor

Mappe:

Norsk

På denne siden får du råd om hvordan du kan lede ansatte som har hjemmekontor Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Ha jevnlige en-til-en-samtaler Tilpasset ledelse Ha jevnlige møter med teamet Oppfordre til virtuell kontakt Søk støtte i ditt ledernettverk Hjelp til med tilrettelegging av hjemmekontor I den situasjonen vi er i nå med at ledere og medarbeidere jobber fra hvert sitt hjemmekontor og ikke møtes fysisk, er det utrolig viktig at du som leder er tett på dine medarbeidere for å gi støtte og motivasjon for å mestre en annerledes arbeidshverdag. Det anbefales å benytte digitale verktøy (som Teams, Skype) til å ha hyppige møter og samtaler med dine ansatte. Samtalene blir nå mye viktigere enn skriftlig informasjon/eposter. Mange vil ha et behov for virtuelle møteplasser, der man kan møtes og snakke med kollegaer og nærmeste leder. Her er noen råd om hvordan være en god og støttende leder som kan coache og legge til rette for en best mulig arbeidshverdag for hver enkelt medarbeider og for teamet sitt. Ha jevnlige en-til-en-samtaler Sørg for å ha jevnlige en-til-en samtaler med dine medarbeidere på telefon eller Skype/Teams om arbeidsoppgaver og hvordan de best kan løses, og hvordan du som leder kan bistå og hjelpe til med å prioritere oppgaver. Det er også viktig å snakke med hver enkelt om hvordan man har det på jobb for tiden og hvordan det fungerer å arbeide på hjemmekontor. Vær oppmerksom på om det er noen ansatte som trenger mer oppfølging og støtte enn andre. Vis at du som leder er tilgjengelig for alle dine medarbeidere og inviter dem til å ta kontakt hvis de har behov for det. Samtaler og oppfølging av ansatte kan delegeres til mellomledere/faggruppeledere dersom man har personalansvar for svært mange. Tilpasset ledelse Å jobbe fra hjemmekontor fungerer ulikt blant medarbeidere når det gjelder trivsel og om man opplever at arbeidsdagene er effektive eller ikke. Det kommer an på arbeidsoppgavene som skal løses og på hjemmesituasjonen. Noen har ansvar for barn og deler hjemmekontor med samboer/ektefelle, mens andre jobber alene uten forstyrrelser. Vis at du har tillit til dine medarbeidere og at du har forståelse for at arbeidssituasjonen kan være mer krevende enn den er til vanlig. Ha jevnlige møter med teamet Sørg for å ha jevnlige virtuelle møter med teamet ditt, både faglig og sosialt sett. Vær oppmerksom på at det nå er ekstra behov for å snakke sammen, være sosial og diskutere oppgaver på tvers i teamet. Sosial støtte fører til økt mestring i seg selv, enten det foregår i samme rom, på telefon, eller i virtuelle møter.  Vurder om faste, daglige morgenmøter passer best for ditt team eller ha ukentlige teammøter. Inviter også dine ansatte til ukentlige sosiale møter, som felles lunsj eller felles kaffepauser. Spør gjerne de ansatte hva de selv ønsker og har behov for av møteplasser. Oppfordre til virtuell kontakt Oppfordre til virtuell kontakt i teamet. For noen medarbeidere kan terskelen være høy for å møtes på digitale plattformer fordi det er nytt og man har liten erfaring med det. En oppfordring fra leder kan gjøre det lettere å ta kontakt mellom teammedlemmer. Søk støtte i ditt ledernettverk Søk støtte i ditt ledernettverk for å lære av hverandre i hvordan utøve god relasjonsledelse og være tett på som leder. Hjelp til med tilrettelegging av hjemmekontor Hjelp til med tilrettelegging av hjemmekontor. Her er noen råd for hvordan man kan sette opp en god arbeidsstasjon, ergonomi. Oppdatert 27.03.20

Kandidater til styrevalget

Mappe:

Norsk

Her er kandidatenes presentasjoner til NTNU styrevalget 2024 for midlertidig vitenskapelige ansatte English: Candidates for the NTNU Board election Temaside om styrevalget Innholdsfortegnelse [-] Jakob Bonnevie Cyvin Grace Katharine Forster Kim Rainer Mattson Runar Mellerud Anita Solem Kontakt Jakob Bonnevie Cyvin Stipendiat ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU), Institutt for Institutt for geografi (Dragvoll) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? NTNU skal være åpent og tilgjengelig for befolkningen for at kunnskapen skal komme samfunnet til gode. NTNU skal være et breddeuniversitet, der økonomiske, praktiske og administrative rammefaktorer må ligge til rette for stadig utvikling av undervisningspraksis, grunnforskning og anvendt forskning uavhengig av fagfelt. Grunnforskning krever dedikasjon og tid, men er lite synlig i årets budsjett. Jeg mener dette er viktig – universitetet er ikke et firma. Universitetet skal være en trygg arena, der studenter, studentansatte, midlertidige, administrasjon og faste ansatte jobber sammen mot et mål om "kunnskap for en bedre verden". Med bakgrunn fra geografi og miljørelaterte problemstillinger er det naturlig å trekke fram betydningen av tverrfaglige samarbeid. Jeg mener det er naivt å tro, at vi ved utelukkende fokus på dybdeforskning i egen fagkrets skal klare å løse store komplekse problemer og samfunnsutfordringer. NTNU har en utfordring med å finne seg selv etter mange store organisatoriske endringer samtidig som nye endringer er i prosess, når det gjelder campusprosjektet, internfakturerings­løsninger for laboratoriesamarbeid og økonomiske innskjerpinger for å nevne noe. Jeg har i Universitetsavisa gjentatte ganger vært kritisk til å flytte fra Dragvoll. Det er nå vedtatt, og vi må nå sette søkelys på at campusprosjektet blir best mulig for nåværende og framtidige studenter og ansatte, og at vi klarer å ivareta bredden i organisasjonen med den relativt nylige fusjonen med HIST, Gjøvik og Ålesund in mente. Bærekraftsaspektet i campusprosjektet må også bli tilstrekkelig ivaretatt. Som student på NTNU Dragvoll, HiNT (nå NORD), UiO og NMBU, og senere som ansatt i prosjektstillinger ved NTNU i Ålesund og i Trondheim, har jeg fått innblikk og erfaring med NTNUs bredde. For øyeblikket leder jeg det fem årige tverrfaglig utdanningsprosjektet VR-Learn og deltar i Erasmus+ prosjekter med partnere i seks land. Dette gir meg en stor kontaktflate som vil være en fordel i styrearbeidet. Jeg er for tiden instituttstyremedlem og fakultetsstyre vararepresentant (SU). I dagens styre er det kun Aksel Tjora som har sitt arbeidssted på Dragvoll. Som styrerepresentant skal man representere hele organisasjonen, men det vil gagne hele NTNU å ha representasjon fra alle deler av organisasjonen. Grace Katharine Forster Stipendiat ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH), Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (Tungasletta) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? Jeg stiller til valg som kandidat for de midlertidig vitenskapelig ansatte i styrevalget fordi jeg vil jobbe for å sikre at våre meninger blir lyttet til og at våre interesser og behov blir prioritert i beslutningsprosessene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. NTNU’s største utfordring slik jeg ser det, er behovet for å oppfylle sine samfunnsoppdrag, samtidig som man prøver å håndtere den økonomiske krisen ved å tilby mindre og mindre ressurser til bemanning og karriereprioritering til midlertidig ansatte. Slik det er i dag, er det ikke en bærekraftig løsning med store utskiftinger av ansatte og få eller ingen muligheter til videre karriereutvikling. Jeg som selv er midlertidig ansatt, har personlig erfart mange av de utfordringene som flere av dere også møter. I det kommende året vil jeg fokusere på tre hovedområder. Det første omhandler å innføre en bredere støtte til karriereutvikling som gjelder for alle midlertidige stillingskategorier. Det andre området er å sikre bedre muligheter for overgang til faste stillinger etter midlertidig ansettelse ved å legge til rette for tilegnelse av nødvendig erfaring og kompetanse. Til slutt, som en midlertidig vitenskapelig ansatt med internasjonal bakgrunn, ser jeg betydelig rom for forbedring når det gjelder inkludering og likestilling av internasjonale ansatte, og det er viktig at deres stemmer blir hørt og tatt på alvor. Dersom jeg blir valgt, vil jeg aktivt adressere disse sakene, samtidig som jeg vil være oppmerksom på innspill og behov som dere ønsker blir tatt opp i Universitetsstyret. Kim Rainer Mattson Stipendiat ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV), Institutt for energi- og prosessteknikk (Gløshaugen) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? NTNU står ovenfor en rekke utfordringer av både praktiske og prinsipielle hensyn fremover, og det er spesielt to saker som engasjerer meg. Den første handler om midlertidig ansattes arbeidsforhold og helse. De siste årene har det vært økt oppmerksomhet rundt den psykiske helsen og arbeidsforholdene til stipendiater og andre midlertidige ansatte, men jeg savner flere konkrete tiltak for å bedre situasjonen. For eksempel opplever mange uklarhet rundt forventinger ovenfor veiledere, overordnede, og ledere, noe som kan være en kilde til usikkerhet og stress. Jeg mener det er nødvendig å etablere mer formaliserte ansvarsområder og forventninger mellom midlertidig ansatte, veiledere, og ansvarlige ledere. Dette mener jeg NTNU burde ha en helhetlig strategi på, med en tydeligere innsats mot etterlevelse av konkrete prosedyrer og mål. Den andre saken som burde stå høyt på agendaen er NTNUs videre arbeid for bærekraft, på campus, lokalt og i verden for øvrig. I mitt doktorgradsarbeid forsker jeg på bærekraft i avfallssektoren, og jeg er kanskje over gjennomsnittet interessert i bærekraftsproblematikk. Men jeg er av den oppfatningen at mange ved NTNU ønsker en mer omfattende og konkret bærekraftsatsning, dette er noe jeg ønsker å være en tydelig pådriver for. Her har jeg også noen tidligere erfaringer fra strategiutvikling i offentlig sektor, som jeg tenker kan komme godt med. Runar Mellerud Stipendiat ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE), Institutt for elektrisk energi (Gløshaugen) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? Flere fakulteter rapporterer om dårlig økonomi for tiden og noen må ty til betydelige budsjettkutt. Det er viktig at dette ikke rammer oss midlertidig ansatte. Vi er en sårbar gruppe med høye krav, et stramt tidsskjema, og mye usikkerhet. For at vi skal fortsette å levere fremragende arbeid er vi ikke bare avhengig av god oppfølging og opplæring her på NTNU, men også gode labressurser og deltakelse på internasjonale kurs og konferanser. Å ta doktorgrad eller postdoktor ved NTNU burde bety at man befinner seg på landets fremste arena for personlig utvikling innenfor forskning, formidling og teknisk kompetanse. Forbedringspotensialet her er fortsatt stort, selv om NTNU produserer kandidater som er svært attraktive etter avlagt grad. På dette området vil jeg legge inn en innsats for å sikre at vi får brukt mer tid på forskning og mindre på å finne ut av formaliteter. Et konkret eksempel kan være å modernisere kurs og hjelperessurser. Som et alternativ til tidsbestemte kurs med påmelding, kunne vi hatt en egen side med videoer som vi kan benytte oss av når vi trenger det. NTNU har noen av landets aller flinkeste forskere, formidlere og undervisere. Videosnutter på 10-30 minutter med tips fra dem om hvordan man for eksempel strukturerer et forskningsstudium, artikkel eller populærvitenskapelig ytring kunne vært gull verdt for nye ansatte og gitt dem en flying start i forskningsarbeidet. Anita Solem Stipendiat ved Fakultet for naturvitenskap (NV), Institutt for bioteknologi og matvitenskap (Kalvskinnet) Kort bekrivelse av hva du står for: Hva er NTNUs største utfordringer framover og hvorfor velgerne skal stemme på deg? NTNU går en spennende og utfordrende tid i møte, med både campussammenslåing og en trangere økonomisk situasjon. I slike prosesser og situasjoner er det viktig å ivareta alles interesser og sørge for at alle inkluderes og lyttes til fra øverste hold. Jeg er opptatt av åpenhet på tvers av nivå og at ansatte har en reell påvirkningskraft i beslutninger som skal tas. I utfordrende situasjoner, fins det også muligheter. For å komme fram til de beste løsningene trenger vi både de ansatte og studentene. Her anser jeg det som essensielt å sørge for at nedskjæringer ikke går utover de ansattes muligheter til å gjøre jobben sin på en god måte. For vitenskapelige ansatte betyr dette at man skal kunne fokusere på undervisning, forskning og formidling. I den sammenheng må midlertidige vitenskapelige ansatte stilles på lik linje med faste vitenskapelige ansatte. Rettferdighet og forutsigbarhet er to faktorer jeg setter høyt. For midlertidig vitenskapelige ansatte er forutsigbarhet spesielt viktig, og jeg er opptatt av at karrieremulighetene innen akademia må ivaretas for denne gruppen. Jeg mener at engasjerte ansatte, som brenner for forskning og formidling, også er de som kan bidra til undervisning på høyt nivå og dermed sørge for god utdanning. Derfor er det både riktig og viktig å legge til rette for at denne gruppen både kan og vil bli i akademia. Jeg stiller til valg som representant for midlertidig vitenskapelige ansatte i NTNU-styret for å ha en mulighet til å påvirke saker og avgjørelser ved NTNU. Jeg vil fremme de midlertidige vitenskapelige ansatte sine saker og fokusere på en god dialog mellom mine kolleger og de andre gruppene som er representert i styret. Her vil involvering være sentralt. Jeg vil jobbe for at jeg og mine kolleger bidrar i saker og beslutninger på en god måte, slik at NTNU kan bestå som et universitet hvor det er attraktivt å være både ansatt og student. Kontakt Valgsekretariatet: Kristin Wergeland Brekke, HR- og HMS-avdelingen.

Kom i gang med MOOC

Mappe:

Norsk

NTNU MOOC er et nettverk hvor undervisere kan samarbeide med et team av erfarne MOOC-utviklere gjennom hele prosessen. Hvordan kommer du som er emneansvarlig i gang med en MOOC? Innholdsfortegnelse [-] Hvordan produserer du en MOOC? Plattformer Tre viktige komponenter i MOOC Om NTNU MOOC Kontakt Prosedyren er enkel: Ta kontakt med Halvdan Haugsbakken for å lufte ideen din.Drøfte ideen med fagmiljø og instituttleder.Deretter sender du inn en søknad om å få opprette en MOOC.Det tar i gjennomsnitt seks måneder å utvikle en MOOC og tilbudet gis til ansatte som underviser ved NTNU. Du kan sende inn søknad om MOOC produksjon hele året. Etter at du har sendt inn et forslag om å utvikle en MOOC inviteres du til å legge frem forslaget ditt til andre forelesere som underviser i tilsvarende emner. Disse foreleserne kan eventuelt bidra til å produsere innhold i MOOCen eller utnytte MOOCen i sin egen undervising. Uansett er det viktig at de er informert om MOOC prosjektet. Du må ha en samtale med din instituttleder og MOOC-teamet før søknaden sendes inn. NTNU DRIVE ser spesielt etter MOOCer som rettes mot bachelornivået og som på sikt kan utgjøre et samlet nettstudium, eventuelt i samarbeid med andre universitet og høgskoler. Vi ser også etter MOOCer som kan støtte studentenes læring på tvers av emner og studieprogram. Vi satser også på MOOCer som utvikles i samarbeid med og rettes mot arbeidslivet. MOOC-teamet tilbyr pedagogisk, teknisk og administrativ støtte til deg som skal utvikle et nettkurs eller en MOOC. Kompetansen i teamet er i hovedsak utviklet i prosjektet Smart læring (2014-2016) ved NTNU. Se også: Nyttig informasjon om MOOC på NTNU DRIVEs nettsider Hvordan produserer du en MOOC? MOOC-teamet vil støtte deg i forberedelsene og gjennomføringen av kurset. Det er tidkrevende å forberede en MOOC og produksjonstiden beregnes til omtrent seks måneder. Kursdesignet skal tilpasses digitale medier, videoer skal produseres, oppgaver og vurderinger skal bestemmes. Det er mindre krevende å produsere en MOOC som er basert på et kurs du allerede har undervist i og skaffet deg erfaringer med på campus. Det finnes flere instruksjonsvideoer for MOOC, se blant annet video utviklet av EdX. MOOCs gjennomføres som andre kurs på campus og de involverer overvåking og bidrag til forum på nett, vurdering av oppgaver og deltakelse i sosiale nettverksaktiviteter. MOOC-teamet vil hjelpe deg med å designe nettkurset. Plattformer NTNU tilbyr tre ulike plattformer for skalerbare nettkurs i samarbeid med BIBSYS og FutureLearn. Alle har sine særtrekk. MOOC plattformene, Open Edx og Canvas åpner for norsk- og engelskspråklige nettkurs, og målgruppen kan defineres bredt innen utdanning og arbeidsliv både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Canvas benyttes for eksempel av andre i UH-sektoren.MOOC plattformen FutureLearn åpner for engelskspråklige MOOCs for et internasjonalt publikum. De er skalerbare og kan kombineres med andre kurs. Deltakere på opptil 10 000 er ikke uvanlig. Tre viktige komponenter i MOOC 1. Visualisering av kunnskap og ferdigheter er sentralt i MOOCer. Videoene består gjerne av en standard forelesning på campus som er omgjort til 5-10 videoer på 5-20 minutter hver. En video egner seg også godt til å visualisere handlinger, arbeidsflyt, prosesser ol. Slike videoer er mer kostnadskrevende og krever meir profesjonell hjelp. En video har noen gjenkjennbare trekk: Underviseren kan benytte det som kalles talking head, ved å se og snakke rett inni kamera for å etablere kontakt med studentene. Talking head brukes for eksempel når studentene får vite læringsmål som en introduksjon til tema, eller for å summere de viktigste punktene. Underviseren kan ogå benytte slides (Power point). Da filmes teksten, som enten er ferdigutfylt, eller rulles ut samtidig som foreleserens stemme tas opp. Det finnes også teknologier som gjør det mulig å filme når foreleseren tegner for hånd og forklarer samtidig. Videoer kan også ha innebygde stopp. Studentene må da svare på et spørsmål før videoen fortsetter. 2. Vurdering av studentens kunnskaper er en annen viktig MOOC komponent. Vurdering foregår vet at studenten besvarer oppgaver og får tilbakemedinger på arbeidet sitt underveis og til slutt. Underveisvurdering: Studentene må laste opp oppgavebesvarelser regelmessig. Arbeidsmengden ligger ofte på 3 timer per uke, men i de mest krevende MOOCene er utfordringen større. Oppgavene vurderes fortrinnsvis automatisk. Alternativt, kan tibakemeldingen bli delegert til studentene, som peer assessment. Erfaring viser at peer assessment er ganske pålitelig og gyldig dersom det foreligger klare vurderingskriterier og oppgavebestillinger. Å få tidsriktige tilbakemeldinger på arbeidet sitt beskrives som motiverende og læringsfremmende i læringsprosessen. Sluttvurdering: Studenter som gjennomfører et kurs kan velge å få utstedt et deltakerbevis med en kursbeskrivelse, ved å betale en sum til kurstilbyderen. Enkelte kurs er studiepoenggivende og da er studentene registrert som studenter ved NTNU. 3. Den tredje MOOC-komponenten er den sosiale dimensjonen i kurset. Diskusjonsforumet bidrar til å knytte deltakerne sammen ved å poste innlegg, kommentarer og spørsmål på et faglig grunnlag. De kan stemme opp gode innlegg og spørsmål, slik at andre studenter og andre forelesere velger å prioritere å kommentere eller svare på spørsmålene. Slik vil kvalitativt gode innlegg stemmes opp, mens mindre relevante innlegg stemmes ned. Les mer om prosjektet Video for kvalitet og hva som kjennetegner kvalitativt gode videoer. Om NTNU MOOC MOOC-konseptet har utviklet seg siden det ble introdusert. De såkalte connectivist, cMOOCs kom i 2009 og har en sosial tilnærming til læring. De er basert på engasjement, kreativitet og innovasjon. De såkalte xMOOCs kom i 2012 og har en lineær og mer behavioristisk tilnærming til kunnskapsutvikling. De såkalte blended learning MOOCs er en siste variant, som er spesielt tilpasset veksling mellom undervisning på campus og på nett, med innslag av flipped classroom og sosial læring. MOOC-teamet lager også egne nettkurs for intern kompetanseutvikling på utdanningsområdet, og ønsker å samarbeide med undervisere som ønsker å bidra til produksjonen av slike kurs. Kursrekken utvikles i samarbeid med fakultet og institutt og skal bidra til at NTNU når sine strategiske mål. Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte (SLS) for hjelp med digital læring. Ta kontakt via NTNU Hjelp.

Landinformasjon i EU

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du en oversikt over en rekke europeiske land som NTNU utveksler studenter til. Temaside om utenlandsstudier. Innholdsfortegnelse [-] Belgia Frankrike Italia Nederland Polen Portugal Spania Tsjekkia Tyskland Østerrike Kontakt På denne siden finner du en oversikt over en rekke europeiske land som NTNU utveksler studenter til. Denne siden gir deg en generell informasjon om utveksling til de ulike landene, herunder informasjon om akademisk kalender, gradsstruktur og studiepoengsordninger. Stadig flere læresteder i Europa tilbyr emner på engelsk. Belgia Akademisk kalender Høstsemestret: slutten av september til slutten av januar. Vårsemestret: februar til juni. Gradsstruktur Gradsstrukturen i Flandern og Vallonia følger bachelor-/master-strukturen. Credit system ECTS credits (European Transfer System) brukes som standard i Belgia. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Ved flamske universiteter brukes nederlandsk som undervisningsspråk men mange masterprogrammer tilbys på engelsk. Ved vallonske universiteter undervises det meste på fransk. Nederlandsk er nærbeslektet med norsk og du har med et sommerkurs og semesterkurs gode muligheter å lære språket. KU Leuven og Gent hører blant de 50 beste universiteter i Europa (Times Higher Education: KU Leuven 13, Gent 32) Nyttige lenker Study in FlandernStudy in Wallonie Frankrike Akademisk kalender Høstsemesteret: september til januar Vårsemesteret: medio-januar eller februar til mai-juni Ved utveksling til Frankrike er det vanlig å utveksle et helt år eller kun vårsemesteret. Å ta kun høstsemesteret kan by på problemer i forhold til eksamensavvikling parallelt med studiestart ved NTNU. (Dette gjelder ikke ved alle læresteder og studenter som vurderer utveksling kun på høsten bør sjekke eksamensdatoer og semestervarighet i forkant). Gradsstruktur Ved universitetene i Frankrike er Bolognatraktaten, som i Frankrike kalles LMD-reformen - licence, maîtrise, doctorat - i stor grad gjennomført. Det vil si at en bachelor (licence) tilsvarer 180 sp og master 120 sp. I tillegg er Frankrike kjent for sine høyskoler (Grandes Ecoles) med høy faglig kvalitet. Disse holder seg til en gradsoppbygning med 2 års forberedende studier (classes préparatoires) etterfulgt av studieår 1, 2 og 3. År 1 tilsvarer det tredje året på bachelornivå i Norge. År 2 og 3 tilsvarer den norske mastergraden, og utvekslingsstudenter velger normalt fag fra år 2. Disse skolene tilbyr ulike master programmer, hvorav den vanligste er «Diplôme d’Ingénieur», den franske mastergraden i ingeniørfag. Videre finnes det en rekke spesialiserte utdannelser ved ulike Ecoles Superieures. Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes som standard i Frankrike. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Undervisningen i Frankrike foregår primært på fransk, men stadig flere masterprogram tilbys på engelsk. Noen læresteder har også en rekke enkeltfag på engelsk eller tilbyr pensum og eksamen på engelsk. Campus France har laget en oversikt hvor man kan finne studieprogrammer på engelsk. NB: NTNU samarbeider ikke med alle skolene i denne oversikten, sjekk avtaledatabasen for å se om vi har utvekslingsavtale med det aktuelle lærestedet. Fagene er ofte bygget opp i mindre enheter enn i Norge, og det er ikke uvanlig med fag som gir uttelling i kun 2,5 – 3 ECTS credits. Språkkurs Det finnes mange språkskoler som tilbyr sommerkurs i fransk, se oversikt her. Det anbefales at man tar minimum 4 ukers intensivkurs som forberedelse til studier på fransk. Boligstøtte / CAF Som student i Frankrike kan man søke til CAF, Caisse d’allocation familiale om å få utbetalt en månedlig boligstøtte. NTNUs partnerlæresteder kan orientere om denne ordningen etter at du har ankommet lærestedet. Nyttige lenker ANSA Frankrike Italia Akademisk kalender Høstsemester: fra september/oktober til januar/februar Vårsemester: fra februar til juli Gradsstruktur De fleste læresteder er tilpasset bachelor- og mastersystemet. I noen tilfeller brukes fortsatt den gamle gradsstrukturen «Corsi di Laurea» for første del av studiet og «Corsi di Laurea» for andre del av studiet. Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes som standard i Italia. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Hovedundervisningsspråket er italiensk, men flere av NTNUs samarbeidspartnere tilbyr master og bachelorprogrammer på engelsk (ofte innenfor teknologi og økonomi). NTNU tilbyr italienskkurs og Italia har et godt utvalg av sommerkurs. Nederland Akademisk kalender Høstsemester: fra september til januar. Vårsemester: fra februar til juli. Noen universiteter (f.eks. TU Delft) deler hvert semester inn i to deler som avsluttes med en egen eksamensperiode. Gradsstruktur Bachelor og mastersystem (de fleste masterprogram innenfor realfag og ingeniørstudier er toårige). Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes som standard i Nederland. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. NB: på grunn av inndelingen av et semester i to deler med egen eksamensperiode ved noen læresteder kan fagene ha få studiepoeng. De fleste læresteder har gode hjemmesider med fagbeskrivelser Undervisning Engelsk er veldig mye brukt ved nederlandske universiteter. Flere universiteter tilbyr alle masterprogrammer på engelsk, men også på bachelornivå eksisterer det en god del muligheter. Bruk likevel sjansen til å lære deg nederlandsk som har mange likhetstrekk med norsk. Nyttige linker Study in HollandANSA Nederland Polen Akademisk kalender Høstsemester: Fra oktober til januar Vårsemester: Fra februar til juli Gradsstruktur Gradsstrukturen i Polen følger bachelor-/master-strukturen (B.A. 180-240 ECTS, Master 90-120 ECTS) Credit system ECTS credits (European Transfer System) brukes som standard i Polen. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Mere enn 400 studieprogrammer tilbys på engelsk, se Study in Poland. Portugal Akademisk kalender Høstsemester: Fra medio/slutten av september til januar. NB: Eksamener for høstsemesteret finner ofte sted i februar. Vårsemester: Fra februar/tidlig mars til juni. Ved utveksling til Portugal er det vanlig å utveksle et helt år eller kun vårsemesteret. Å ta kun høstsemesteret byr på problemer i forhold til eksamensavvikling parallelt med studiestart ved NTNU. Gradsstruktur Universiteter i Portugal tilbyr tre- eller fireårige bachelorgrader (Licenciatura), men bachelorgrader på polytekniske universiteter tar tre år. Deretter tilbys en toårig mastergrad (Mestre) som gir uttelling fra 90 til 120 studiepoeng. Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes som standard i Portugal. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Undervisningen i Portugal går primært på portugisisk. Flere og flere masterprogram tilbys på engelsk. Noen læresteder har også en rekke enkeltfag på engelsk eller tilbyr pensum og eksamen på engelsk. Det er enkelt å finne sommerkurs for å lære seg portugisisk. Nyttige lenker Study in Portugal Spania Akademisk kalender Høstsemester: September/oktober – januar Vårsemester: Februar – juni Ved utveksling til Spania er det vanlig å utveksle et helt år eller kun vårsemesteret. Å ta kun høstsemesteret kan by på problemer i forhold til eksamensavvikling parallelt med studiestart ved NTNU. Gradsstruktur Bachelorgradene i Spania er fire eller femårige; Grado og Licenciado. En mastergrad kalles Máster og varer normalt i ett år. Spania jobber med en tilpasning av gradsstrukturen til Bolognaprosessen. Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes som standard, men vær oppmerksom på at noen læresteder i Spania bruker både egne belastningssystem og ECTS om hverandre. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. 1 credito tilsvarer 10 timers undervisning, og det er vanlig å ta mellom 60 og 90 creditos hvert akademisk år, som oftest 75. Undervisning Undervisningen foregår i all hovedsak på spansk, men flere og flere masterprogram tilbys på engelsk. Noen læresteder har også en rekke enkeltfag på engelsk eller tilbyr pensum og eksamen på engelsk. Det er enkelt å finne sommerkurs for å lære seg spansk. NTNU tilbyr også spanskkurs som man kan bruke for å forberede seg. Vær oppmerksom på at undervisning i Cataluña (f.eks. Barcelona) i stor grad foregår på katalansk, i tillegg til spansk og engelsk. Store deler av undervisningen i Baskerland/País Vasco foregår på baskisk, mens det samme gjelder for galisisk i Galicia. Valenciansk som snakkes i Valencia er derimot ikke et offisielt undervisningsspråk; her foregår undervisningen på spansk. I tilfeller hvor undervisningen går på regionale språk er det i stor grad opp til den enkelte professor hvilket språk han/hun ønsker å undervise på. Vanligvis kan imidlertid alle skriftlige arbeider leveres på spansk. Nyttige lenker eduSpain Tsjekkia Akademisk kalender Høstsemester: Fra medio september - februar Vårsemester: Fra februar - juli Gradsstruktur Gradsstrukturen følger bachelor/masterstrukturen Credit system ECTS credits (European Transfer System) brukes som standard i Tsjekkia. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning På grunn av at tsjekkisk hører blant språkene som krever mye forberedelse er tsjekkiske institusjoner flink i å tilby mange program på engelsk. Nyttige lenker Study in Czech Republic Tyskland Akademisk kalender Høstsemester: Fra medio- oktober til medio-februar. Vårsemester: Fra tidlig april til tidlig august. (Tyske universiteter arrangerer vanligvis eksamen slik at norske studenter er tidsnok tilbake ved hjemmeinstitusjonen) Ved utveksling til Tyskland er det vanlig å utveksle et helt år eller kun vårsemesteret. Å ta kun høstsemesteret byr på problemer i forhold til semesterinndelingen. Gradsstruktur Ny standard for de fleste studieprogrammer er bachelor (3 år) og master (2 år). Flere universiteter holder derimot på å avvikle den gamle studiestrukturen. «Diplomstudiengang» brukes fortsatt i noen tilfeller og om det refereres til "Hauptsudium"er dette på masternivå. Credit system ECTS-credits (European Credit Transfer System) brukes i økende grad som standard. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Begrep som brukes for studiepoeng er: LP (Leistungspunkte) eller ECTS credits. SWS refererer kun til antall timer per undervisningsuke og er ikke det samme som studiebelastning. Undervisning Flere og flere masterprogram tilbys på engelsk. Noen læresteder har også en rekke enkeltfag på engelsk eller tilbyr pensum og eksamen på engelsk. Det er enkelt å finne sommerkurs for å lære seg tysk. NTNU tilbyr også tyskkurs som man kan bruke for å forberede seg. Antall studiepoeng per fag kan variere mye. Fagbeskrivelser finnes ofte i såkalte «Modulhandbücher», «Vorlesungsverzeichnis» eller Lehrangebot. Nyttige lenker DAAD- German Academic Exchange Service Østerrike Akademisk kalender Høstsemester: oktober – januar Vårsemester: mars - juli Gradsstruktur Østerrike følger bachelor-/master-strukturen. Credit system ECTS credits (European Transfer System) brukes som standard i Østerrike. 1 ECTS tilsvarer 1 studiepoeng. Undervisning Undervisningsspråket er tysk men mange programmer tilbys på engelsk. Nyttige lenker Study in Austria Kontakt Ta kontakt med en utenlandsveileder ved behov

Godkjenningsinstanser for helseforskning

Mappe:

Norsk

English version: Approval bodies for health research Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal forhåndsgodkjenne medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger. Eksterne godkjenningsinstanser for helseforskning Type forskningsprosjekt Godkjenningsinstans Medisinsk og helsefaglig forskning Regional etisk komité (REK) Forskning på mennesker Regional etisk komité (REK) Forskning der legemidler inntas Regional etisk komité (REK KULMU) og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) via Clinical Trial Information System (CTIS) Forskning på søknadspliktig medisinsk utstyr Regional etisk komité (REK KULMU) og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) Forskning der kosttilskudd, naturmidler eller andre stoffer inntas Regional etisk komité (REK) og og Direktoratet for medisinske produkter (DMP)  Forskning på humant biologisk materiale Regional etisk komité (REK) Etablering av helseregister som ikke skjer i forbindelse med et konkret forskningsprosjekt Datatilsynet Forskning som omfatter anvendelse av stråling på mennesker Regional etisk komité (REK) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) Forskning på helseopplysninger som faller utenfor medisinsk og helsefaglig forskning Norsk senter for forskningsdata (NSD)  Helseforskning som involverer medisinsk bruk av bioteknologi m.m. og hvor det forventes funn av helsemessig betydning for deltakeren eller hvor opplysninger planlegges ført tilbake til deltakeren. Regional etisk komité (REK) og Helsedirektoratet (Bioteknologinemda)

Digitale møterom - møter i Teams

Mappe:

Norsk

På denne siden lærer du å bruke møteromsklienten som du finner på digitale møterom rundt om på NTNU, med møter i Teams. English version - Digital meeting rooms - Teams meetings Temaside om IT-hjelp | Sider merket med digitale møterom Innholdsfortegnelse [-] Om møteromsklienten Invitere et rom til et møte Bruke Outlook til å reservere et digitalt møterom Bruke Outlook til å legge til et digitalt møterom i et eksisterende møte Bli med i et møte Bli med i et planlagt møte Bli med i et planlagt møte som ikke finnes på møteromsklienten Starte et møte som ikke er planlagt Dele innhold Dele skjermen din med andre  Administrere et møte Legge til en deltaker Feste videobildet til en bestemt deltaker Fjerne en deltaker fra møtet Endre skjermoppsett Administrer lyd Administrer video Forlate et møte Kontakt Om møteromsklienten Alle digitale møterom ved NTNU er utstyrt med en møteromsklient. Denne aktiveres automatisk når den oppdager bevegelse i rommet. Møteromsklienten er utstyrt med berøringsskjerm og betjenes ved å trykke direkte på denne. Du kan gjøre følgende: Delta i et planlagt møte ved å velge Bli med på berøringsskjermen. Merk: For at et møte skal dukke opp på møteromsklienten må arrangøren av møtet angi rommet som møtested (kalle inn møterommet)Start et nytt møte ved å velge Nytt møte.Projiser (del) innhold fra din bærbare datamaskin ved å koble i kabelen du finner på bordet.Velg Mer ... for å få hjelp til å legge til rommet i et møte, melde feil på møteromsklienten eller endre innstillinger.Når du er i et møte, får du mulighet til å justere kameraet og mikrofonen, dele innhold, legge til deltakere og avslutte møtet. Invitere et rom til et møte Bruke Outlook til å reservere et digitalt møterom Åpne Outlook og gå til kalenderen.Velg Nytt Teams-møte, eller Nytt møte og deretter Teams-møte. Velg Romsøker. Velg Vis en romliste og velg deretter ønsket bygg.Velg et rom fra listen over tilgjengelige rom.Fullfør møteinvitasjonen på samme måte som for andre møter før du trykker Send. Bruke Outlook til å legge til et digitalt møterom i et eksisterende møte Åpne møtet i Outlook.Legg til romnavnet (det står på skjermen på møteromsklienten) under Obligatorisk eller finn rommet ved hjelp av Romsøker. Trykk Send oppd. Hvis møtet godtas, vil det dukke opp på møteromsklienten.Velg møtet du vil bli med i fra møteromsklienten. Bli med i et møte Bli med i et planlagt møte Finn møtet på møteromsklienten og velg Bli med. Møter som pågår for øyeblikket er øverst i listen. Selv om et møte er avsluttet, forblir det på skjermen en liten stund, slik at du enkelt kan bli med på nytt hvis du ønsker det. Hvis et planlagt møte ikke vises på møteromsklienten (eller hvis møteflisen viser ... i stedet for Bli med) må du invitere rommet eller legge det til på din personlige enhet. Bli med i et planlagt møte som ikke finnes på møteromsklienten Velg å bli med i møtet på din personlige enhet.Når du velger innstillinger for lyd og video, har du muligheten til å legge til et rom, slik at du kan bruke rommets lyd- og videoutstyr. Den personlige enheten kan også oppdage et møterom i nærheten med Bluetooth.Hvis den gjør det, vil du se navnet på møterommet og du kan velge Bli med og legg til dette rommet. Hvis det nærliggende rommet allerede er med i møtet, velger du Lyd av for å delta uten lyd og unngå å forstyrre møtet.Hvis enheten din ikke finner rommet i nærheten, velger du Legg til rom under Andre alternativer for å bli med og søker etter rommet du vil bruke.Hvis du allerede er med i møtet på den personlige enheten, kan du velge Vis deltakere, og deretter søke etter rommet der det står Inviter noen, eller ring nummer. Velg rommet og trykk Be om å få bli med for å ringe det inn i møtet.Rommet bli da ringt. For å bli med i møtet, velg Godta på møteromsklienten.Merk: For å unngå ekko, kontroller at lyden på den personlige enheten er slått av før du godtar invitasjonen på møteromsklienten. Starte et møte som ikke er planlagt Velg Nytt møte på møteromsklienten.I feltet Skriv inn et navn eller telefonnr, finn personene du vil invitere.Velg personer for å legge de til i listen over inviterte.Når alle personene du vil invitere er på listen, velger du Inviter. Møtet starter da automatisk. Dele innhold Dele skjermen din med andre  Hvis du vil dele skjermen din med møtedeltakerne i rommet, er det bare å koble datamaskinen din til kabelen som er koblet til møteromsklienten. Kabelen ligger på bordet i møterommet. Skjermen projiseres automatisk. Dersom du deltar i møtet på enheten din, kan du også dele skjermen din ved å velge knappen Del innhold i møtekontrollene. Velg deretter å presentere hele skrivebordet, et vindu, en PowerPoint-fil eller en tavle. Gå til Del innhold i et møte i Teams for å lære mer. Administrere et møte Legge til en deltaker Velg Legg til deltakere og finn personene du vil invitere.Velg personer for å legge de til i listen over inviterte.Når alle personene du vil invitere er på listen, velger du Inviter. Feste videobildet til en bestemt deltaker Når det er flere personer som deler video i et møte, og du ønsker å feste videobildet på veggen til en bestemt deltaker, velger du vedkommendes navn på møteromsklienten og deretter Fest. Merk: Dette vil bare feste videobildet i møterommet, ikke for andre møtedeltakere. Fjerne en deltaker fra møtet Hvis du vil fjerne noen fra et møte, velger du vedkommendes navn på møteromsklienten og deretter Fjern deltaker. Endre skjermoppsett Velg Endre oppsett på møteromsklienten.Du kan velge mellom tre ulike oppsett (møtedeltakere, presentasjon eller begge) Administrer lyd Velg symbolet mikrofon på møteromsklienten for å dempe eller oppheve dempingen av mikrofonen i rommet.Velg volum opp eller volum ned for å justere høyttalervolumet i rommet.Du kan dempe lyden til enkeldeltakere ved å velge navnet til vedkommende deltaker, og deretter Demp lyd for deltaker. Administrer video Velg symbolet kamera på møteromsklienten for å aktivere og deaktivere kameraet i rommet.Velg hvilket kamera du vil bruke, eller trykk Kamera av for å vise video fra rommet.Merk: Inntil videre kan du bare bytte mellom kameraer i Skype for Business-møter. Forlate et møte Velg Forlat møte på møteromsklienten for å forlate møtet. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller støter på problemer.

Behandling av informasjon med privat IKT-utstyr

Mappe:

Norsk

NTNUs rutiner og retningslinjer stiller krav til at en jobber på administrerte NTNU-maskiner som er utstyrt med nødvendige sikkerhetsmekanismer for å behandle klassifisert informasjon. Noen ganger vil det likevel oppstå situasjoner der klassifisert informasjon må behandles på ikke-administrerte enheter. Dette gjelder i første rekke studenter, men kan også være stipendiater eller andre som av ulike grunner ikke har NTNU-administrert PC tilgjengelig. Denne wikien beskriver hvordan du kan gå fram for å behandle ulike typer informasjon med privat IKT-utstyr (som privat PC) ved NTNU. English version - Processing of information with private ICT-equipment Temaside forskningsdata Innholdsfortegnelse [-] Bruk av privat IKT-utstyr Begreper og forkortelser Informasjonsklassifisering Spesielt om klassifisering av personopplysninger. Eksempler på dataflyter for forskningsdata med personopplysninger Gule intervjudata via Nettskjema Diktafon-app Gule intervjudata via Zoom Gule videodata Røde intervjudata fra diktafon Røde videodata Sletting av informasjon Eksterne lagringsmedier Sletting av filer fra privat PC Se også Kontakt Bruk av privat IKT-utstyr NTNU er forpliktet til å ha oversikt over informasjonsverdier som lagres og oppbevares ved NTNU og at disse er tilstrekkelig sikret. Med bakgrunn i dette skal ikke privat utstyr brukes for å lagre informasjon klassifisert som Intern, Fortrolig eller Strengt Fortrolig. I tillegg skal ikke privat utstyr brukes til behandling av informasjon i klassene Fortrolig eller Strengt fortrolig. Dette betyr i praksis at du kan åpne og jobbe med en fil klassifisert som «intern» på din private PC, men den må lagres på godkjent lagringsområde eller skyløsning. Fortrolige filer kan derimot ikke åpnes på privat PC uten bruk av virtuelt skrivebord (VDI) og kryptering. Strengt fortrolig informasjon skal verken lagres eller behandles på privat PC i det hele tatt. Personopplysninger er et typisk eksempel på klassifisert informasjon. Nedenfor finner du beskrivelse av arbeidsflyter for innsamling, lagring og behandling av de vanligste typene personopplysninger. Begreper og forkortelser AIP: I Office 365 (Word, PowerPoint, Excel, Outlook) er det mulig å klassifisere filer og dokumenter med "etiketter" som utløser tekniske tiltak som kryptering og tilgangskontroll. Systemet kalles Azure Information Protection (AIP). Merk at etiketten «fortrolig» ikke kan brukes i nettleserversjon (men kan brukes med VDI). Hjemmeområde: Hjemmeområdet (M:) ligger på en sentral server på NTNU, og filene dine blir sendt til denne serveren for lagring. Området er personlig, og er beskyttet av ditt passord slik at ingen andre har adgang til dine filer. Hjemmeområdet er godkjent for lagring opp til fortrolig informasjon (opp til strengt fortrolig med kryptering). Ulempen med å bruke hjemmeområdet til lagring av datamateriale, er at ingen andre (for eksempel veileder) kan få tilgang. Office 365: Office 365 gir studenter og ansatte ved NTNU gratis tilgang til tekstbehandling, skylagring og samhandlingstjenester. Her finner du bl.a Teams, Outlook, OneDrive, Word, Excel og PowerPoint både for nedlastning og for bruk i nettleseren. Bruker du privat PC, må du være nøye med at ingen Office-filer lagres på PC (men kan for eksempel lagres på Teams). OneDrive: Microsoft OneDrive er Microsofts tjeneste for skylagring og enkel deling av filer. OneDrive tilsvarer løsninger som Dropbox og Google Drive, men laster automatisk ned en kopi til egen PC når filen brukes. OneDrive kan derfor bare brukes til lagring av personopplysninger dersom du også alltid bruker VDI (virtuelt skrivebord) hver gang filene åpnes. Personopplysninger er opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere en person. Direkte personidentifiserende opplysninger er for eksempel navn, personnummer, e-postadresse, tlf.nr., IP-adresse, bilder, lydopptak og videoopptak. Transkriberte intervjuer regnes også personopplysninger, med mindre all direkte og indirekte identifiserende informasjon er fjernet. Indirekte personidentifiserende opplysninger er bakgrunnsopplysninger som kan gjøre det mulig å spore opplysningene tilbake til en enkeltperson, for eksempel arbeidsplass kombinert med opplysninger om alder, kjønn, yrke, nasjonalitet, etc. Teams: Microsoft Teams er egentlig et skybasert verktøy for kommunikasjon og samhandling i grupper, men kan også brukes som lagringsområde dersom en ikke kan lagre på egen PC. Dersom du oppretter et privat team for lagring, får du mulighet for tilgangskontroll. TSD: TSD er en skyløsning med et fullt sett tjenester for innsamling, lagring og analyse av forskningsdata som krever et høyt sikkerhetsnivå. TSD utvikles og driftes av USIT ved UiO. Med TSD er ikke privat PC noe problem da alt foregår inne i skyen. Utfordringen er at TSD er teknisk krevende og best egnet for større prosjekter. AVD: Azure Virtual Desktop - med AVD kan du koble deg opp til en virtuell Windows desktop og få tilgang til programmene og filene dine. Du har også tilgang til Microsoft Teams og dataene dine i OneDrive fra en AVD. Programmene du bruker kjøres ikke på datamaskinen din, men på NTNU-servere. Når du er innlogget på en AVD desktop vil ingen andre ha tilgang til dataene du arbeider med. Husk alltid å lagre på hjemmeområdet M: eller i OneDrive når du er innlogget på en AVD. VLC: Medieavspiller som ikke lagrer kopier på maskinen. Kan brukes med virtuell desktop (VDI). Informasjonsklassifisering All informasjon du behandler og deler har ulike behov for sikring og skjerming. På NTNU bruker vi fire kategorier for å klassifisere konfidensialitetsgrad: Åpen, Intern, Fortrolig og Strengt fortrolig. Ofte brukes fargekoding for å beskrive hvilken grad det er snakk om. For mer informasjon om klassifisering, se Retningslinje for klassifisering av informasjonsverdier eller wiki om klassifisering av informasjon. Spesielt om klassifisering av personopplysninger. «Alminnelige» personopplysninger havner gjerne i intern (gul) kategori. Dette er informasjon og opplysninger som kan relateres til en person, men som ikke inneholder såkalte særlige kategorier av personopplysninger (også kalt sensitive). Særlige kategorier omfatter opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, overbevisning eller fagforeningsmedlemskap, behandling av genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person, helseopplysninger eller opplysninger om en fysisk persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering. Disse opplysningene krever særskilt beskyttelse, og vil som regel havne i fortrolig kategori. Andre eksempler på fortrolige data er opplysninger om straffedommer og lovovertredelser, eller opplysninger om personer fra sårbare grupper eller i sårbare situasjoner. Det finnes eksempler på at personopplysninger i forskning havner i klassen Strengt fortrolig (svart). Strengt fortrolig benyttes bare dersom det vil kunne forårsake betydelig skade for offentlige interesser, institusjonen, enkeltperson eller samarbeidspartner at informasjonen blir kjent for uvedkommende. Eksempel på slik informasjon kan være informasjon om personer som har behov for særlig beskyttelse (kode 7). For mer informasjon, se Retningslinje for behandling av personopplysninger. Eksempler på dataflyter for forskningsdata med personopplysninger Gule intervjudata via Nettskjema Diktafon-app Logg inn i Nettskjema og opprett et diktafonskjema med lagring i Nettskjema.Last ned Nettskjema Diktafon-app til mobilen din og bruk appen til å gjøre intervjuopptakene (følg instruksene fra UiO).Lytt til filene i Nettskjema via Nettleser. (NB: Nettskjema transkriberer automatisk opptakene, men kvaliteten varierer.) Kopier over transkripsjonene til en word-fil på Teams eller hjemmeområdet ditt (ikke last ned til egen PC). Lagre de transkriberte tekstene på Teams eller hjemmeområdet (M:). Pass på at du ikke lagrer kopier på egen PC. Gule intervjudata via Zoom Sett opp opptak i Zoom med lagring på hjemmeområdet (M:-disken) Spill av filene med VLC-spiller (lastes ned fra NTNU) Jobb med tekstfiler i Word (Office 365), Lagre Word-filene på Teams. Gule videodata Du kan bruke digitalt videokamera til å gjøre opptak, men dette krever at du er nøye med å slette informasjonen fra opptakeren etterpå (se rutiner for sletting). Overfør videofilene direkte til hjemmeområdet ditt (M:). For mer informasjon om hvordan du kobler opp hjemmeområdet som en mappe på PCen din, se wiki om Hjemmeområde.Spill av filene med VLC-spiller (lastes ned fra NTNU) Jobb med tekstfiler i Word (Office 365). Lagre Word-filene på Teams. Røde intervjudata fra diktafon Du kan bruke en ekstern diktafon/lydopptaker til å gjøre opptak av fortrolige intervju, men dette krever at du er nøye med å slette informasjonen fra opptakeren etterpå (se rutiner for sletting). Overfør lydfilene direkte til hjemmeområdet ditt (M:). For mer informasjon om hvordan du kobler opp hjemmeområdet som en mappe på PCen din, se wiki om Hjemmeområde.Koble deg til virtuelt skrivebord med VMware Horizon View (VDI) og lytt til filene med VLC-spilleren fra de tilgjengelige programmene. Bruk Word gjennom VDI for å transkribere. Merk tekstfilene som fortrolig med AIP og lagre dem på hjemmeområdet eller OneDrive. Bruk VDI hver gang du åpner filene og jobber med dem. Røde videodata Du kan bruke digitalt videokamera til å gjøre fortrolige opptak, men dette krever at du er nøye med å slette informasjonen fra opptakeren etterpå (se rutiner for sletting). Overfør videofilene direkte til hjemmeområdet ditt (M:). For mer informasjon om hvordan du kobler opp hjemmeområdet som en mappe på PCen din, se wiki om Hjemmeområde.Koble deg til virtuelt skrivebord med VMware Horizon View (VDI) og spill filene med VLC-spilleren fra de tilgjengelige programmene.Bruk Word gjennom VDI for tekstarbeid. Merk tekstfilene som fortrolig med AIP og lagre dem på hjemmeområdet eller OneDrive. Bruk VDI hver gang du åpner filene og jobber med dem. Sletting av informasjon Eksterne lagringsmedier Windows: Koble til eksternt lagringsmedium i PCen, finn mediet, høyreklikk og velg Formater. velg NTFS filsystem, pass på at «Quick format» ikke er haket av og klikk Start. NB: Det er viktig å bruke full formatering for å hindre at informasjonen lar seg gjenopprette. MacOS: Koble til eksternt lagringsmedium. Åpne Disk Utility, velg enhet under External, klikk Erase og velg ønsket format fra menyen. (Bruk MS-DOS (FAT) for 32GB og mindre, og ExFat for kort over 32GB med mindre du har en god grunn til å velge andre formater.) Klikk Security Options og flytt bryteren helt til høyre før du klikker Erase. Sletting av filer fra privat PC Slett filen fra aktuelt lagringsområder, slett deretter filen fra papirkurv. Se også LagringsguideDatainnsamlingsguideRetningslinjer for informasjonssikkerhet Retningslinje for klassifisering av informasjonsverdierBehandle personopplysninger i forskningsprosjekt Kontakt Har du spørsmål om bruk av privat IKT-utstyr eller kommentarer og tilbakemeldinger til denne siden, ta kontakt med Forskningsdatahjelpen gjennom NTNU Hjelp. Eksterne brukere kan sende en e-post til research-data@ntnu.no (har du en NTNU-brukerkonto vil forespørselen din bli behandlet i NTNU Hjelp-portalen).

HF - Årsplan 2022

Mappe:

Norsk

Denne siden inneholder Årsplan for HF 2022, vedtatt i Fakultetsstyret 25.11.2021. Siden er under arbeid Bakgrunn og innrammingRammene for årsplanen ved Det humanistiske fakultet settes av NTNUs strategier og andresentrale dokumenter, og da primært følgende dokumenter:• Kunnskap for en bedre verden. NTNU strategi 2018-2025• NTNU årsplan 20221• Det humanistiske fakultets strategi 2018-2025Midtveis i strategiperioden, og ved inngangen til ny lederperiode, er det naturlig å gjøre oppstatus, for deretter å stake ut ny kurs – både for lederperioden og for den gjenværendestrategiperioden. Nesten 2 år med pandemiskapt unntakstilstand har gitt erfaringer av ulikevalører. Selv om vi har gjort kvantesprang i den digitale kompetansen vår, gjenstår detfremdeles mye, både på forsknings- og utdanningssiden. Studenter og ansatte har sjeldeneller aldri rapportert om dårligere mental helse. Det grønne skiftet og bærekraft står høyt påden politiske dagsordenen, og samhandlingen mellom aktørene i sektoren må gjenopprettes,men på andre måter enn før. Alt dette danner bakteppet for fakultetets strategiskeprioriteringer for 2022. Prioriteringer, mål og tiltakMed utgangspunkt i det skisserte bakteppet over, vil det strategiske arbeidet ved HF i 2022være styrt av følgende overordnede prioriteringer:• Kollektiv kultur• Mer nyskaping• Gode og miljøvennlige rammebetingelserDe nevnte prioriteringene avgrenser arbeidet mot fakultetets strategiske utviklingsmål i 2022.For å konkretisere dette arbeidet, er det identifisert mål og tiltak. Fakultetets mål og tiltakoppsummeres i tabellen nedenfor, der også sammenhengen med NTNUs mål er synliggjort. PrioriteringMålNTNU-målKollektiv kulturVi skal styrke den kollektive undervisningskulturen med særlig vekt på studieprogrammet som en samlende enhet for ansatte og studenter samt videreutvikle studieporteføljenVi skal styrke den kollektive forskningskulturen og særlig satse på forskningsnettverk og -grupperVi skal styrke den kollektive kulturen for utøvende kunstVi skal styrke den kollektive administrasjonskulturen1,2,5,73,5,63,5,65,8Mer nyskapingVi skal stimulere til mer nyskaping i fagmiljøene4,6Gode og miljøvennlige rammebetingelserVi skal sikre gode rammebetingelser for kjernevirksomheten1,5,8I det følgende vil vi vise hvordan årsplanen vil legge føringer for fakultetets arbeid med de ulike virksomhetsområdene. I tillegg forventes instituttene å inkludere tiltak innenfor hvert av områdene i sine årsplaner for 2022. 1 Kollektiv kultur1.1 Den kollektive undervisningskulturen og studieporteføljenHF skal tilby nytenkende og utforskende undervisning, utført av undervisere som er sentrale bidragsytere i NTNUs arbeid med læring og utdanningskvalitet. Våre undervisere skal også være involverte i kollektiv drift av innovative utviklingsprosjekter på utdanningsområdet, der en stadig større andel er eksternfinansierte (BOA).Det humanistiske fakultet vil prioritere å skape rom for en god kollektiv undervisningskultur. Dette handler blant annet om å legge til rette for at et samlet fagmiljø samspiller og samarbeider om kontinuerlig videreutvikling av og aktiviteter innenfor tilbudte studieprogram og andre studietilbud, herunder læringsformer (fysiske og digitale) og aktiviteter i emner og mellom emner, samt sikrer at læringsutbytte, aktiviteter og vurderingsformer innad i og mellom emner henger godt sammen (samstemt undervisning) samt videreutvikler veiledning av bachelor- og masteroppgaver. Undervisere skal ha god kompetanse i digitale undervisningsmetoder og studenter skal få opplæring i og erfaring med bruk av digitale verktøy både generelt og fagtilpasset. Alle studieprogram og studietilbud ved HF har et vertsinstitutt, og instituttene har derfor et ansvar for å ivareta helheten i tilbudene. HF skal dessuten arbeide med å styrke den utdanningsfaglige kompetansen ved systematisk kompetanseutvikling. For å nå målet om å styrke den kollektive undervisningskulturen med særlig vekt på studieprogrammet som en samlende enhet samt utvikle studieporteføljen vil HF iverksette følgende tiltak:• Erfaringsdeling og kompetanseheving av HFs undervisere med vekt på utdanningsfaglig kompetanse Sette sammen ressurspakker om arbeidslivsrelevans og utdanningskvalitetSeminar for undervisere om meritteringVidereutvikle utdanningene gjennom å sette søkelys på samfunnsutfordringer, arbeidslivsrelevans, digitalisering og tverrfaglig samhandlingskompetanse• Styrke bevisstheten i fagmiljøene om lektorutdanningen (gjelder både fag 1 og fag 2) gjennom dialog med universitetsskolen og seminarer på instituttene• Styrke samarbeidet med arbeidslivet, særlig innen disiplinfagene. Dette inkluderer også utvikling av nye EVU-tilbud• Konkretisere kompetanseprofiler og videreutvikle bachelorstrukturen gjennom å Utvikle gode oversikter med eksempler på kompetanseprofilerForbedre emneporteføljer og studieprogram med utgangspunkt i kompetanseprofileneLage tydelige studieretninger ved å kombinere ulike fag/emner i fag 2-åretPilotere minors-studieløp• Følge opp HUMSAM-prosjektet i tråd med anbefalinger i prosjektets sluttrapport, der særlig instituttene er ansvarlige for implementering På denne måten vil HF bidra til at NTNU når målene om å heve kvaliteten i studieporteføljen (1), styrke den utdanningsfaglige kompetansen (2), planlegge og videreutvikle det strategiske grunnlaget for framtidens campuser (5) samt styrke sin rolle som kunnskaps- og kompetanseleverandør for bærekraftig utvikling og bærekraftige løsninger (7). 1.2 Den kollektive forskningskulturenDet humanistiske fakultet vil skape rom for en god kollektiv forskingskultur. Dette handler blant annet om å legge til rette for at vitenskapelig ansatte får sammenhengende tid til forskning.Mange ansatte har sett fordelen ved å organisere seg i forskingsgrupper. Andre er aktive deltakere i forskernettverk, både internt ved NTNU og på tvers av institusjons- og landegrenser. Vi ønsker å systematisere arbeidet med forskningsnettverk og -grupper for å gi dem bedre arbeidsvilkår samt styrke fakultetets satsing på fremragende miljø. I dette ligger også arbeidet med å sikre at alle stipendiater har et solid faglig nettverk å høre hjemme i. Dette krever en tydelig arbeidsdeling mellom fakultet og institutt, en arbeidsdeling som også ivaretar de som forsker best alene.Veiledning har i stor grad vært individuell, med én veileder og én master- eller ph.d.-kandidat. I en kollektiv forskningskultur bør også veiledningssituasjonen i større grad være et kollektivt anliggende3.En kollektiv forskingskultur krever også et godt fungerende støtteapparat, som for eksempel skal dekke alle fasene av arbeidet med eksternfinansiering, jamfør punkt 1.1.4 nedenfor. Forskning og samfunnsutvikling henger sammen. Humanistisk forskning har en avgjørende rolle i å forstå hvordan mennesker, kultur og samfunn er utslagsgivende i møte med de store samfunnsutfordringene, som for eksempel det grønne skiftet og digitalisering. Den kollektive forskningskulturen rommer også samspillet mellom akademia og det øvrige samfunnet. For HF er særlig universitetsskolene og Trondheim som universitetskommune sentrale partnere.Det internasjonale forskningsfellesskapet er også inkludert i den kollektive forskningskulturen. HF skal ha internasjonalt orienterte fagmiljø og forskere med sterke vitenskapelige eller kunstneriske CV-er. Gjennom støtteapparat og støtteordninger skal det legges til rette for utvikling av flere nasjonalt og internasjonalt fremragende forskningsmiljø. For å nå målet om å styrke den kollektive forskningskulturen vil HF iverksette følgende tiltak:• Iverksette utvalgte anbefalinger fra rapporten om publiseringskultur på HF• Forbedre rutinene for samhandling mellom prosjektleder og det administrative støtteapparatet• Styrke arbeidet vårt knyttet til handlingsrettet humaniora, blant annet gjennom prosjekt i universitetskommunesamarbeidet, samt økt søknadsaktivitet mot Forskningsrådets tematiske utlysninger• Lage gode strukturelle rammer for utvikling av forskernettverk og –grupper, med særlig vekt på grupper som er eller har potensial til å bli fremragende (målt gjennom eksterne evalueringer og tilslag på søknader)• Etablere en tydelig fordeling av støtteordninger mellom fakultetet og instituttene På denne måten vil HF bidra til at NTNU når målene om å utvikle flere talenter og flere forskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå (3), planlegge og videreutvikle det strategiske grunnlaget for framtidens campuser (5), samt fokusere på sterke forskergrupper, internasjonalt samarbeid og åpen tilgang til forskning (6). 1.3 Den kollektive kulturen for utøvende kunstDet humanistiske fakultet utvikler kunst som unik og selvstendig samhandlingsform, og som en kraft i menneskelivet og samfunnet. For å videreutvikle samspillet både mellom de ulike kunstformene og mellom kunst, humaniora, teknologi og vitenskap, må den kollektive kulturen for utøvende kunst styrkes. Vi må derfor utvikle virkemidler for å få til en god integrasjon av utøvende kunst og teoretisk vitenskap. Dette inkluderer også samhandling med relevante fagmiljø, både internt på NTNU, nasjonalt og internasjonalt. HF vil også være en sentral aktør i den nasjonale debatten om finansieringsordning av utøvende kunst i universitets- og høyskolesektoren.For å nå målet om å styrke den kollektive kulturen for utøvende kunst vil HF iverksette følgende tiltak:• Initiere faglige prosjekter og styrke en kultur for deling av utstyr og kompetanse på tvers av de ulike kunstfagene som på sikt skal samlokaliseres• Styrke rammevilkårene for kunstfagene internt på NTNU og sammen med nasjonale samarbeidspartnere arbeide for en styrket nasjonal finansiering• Sammen med AD jobbe for at doktorgradsprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid har et robust antall kandidater og en balansert fordeling av kandidater med ulik kunstfaglig bakgrunn og at programmet dermed bidrar til å styrke det kunstneriske utviklingsarbeidet ved NTNU• Etablere insentivordninger for tverrfaglige og handlingsrettede forskningsprosjekter til NFR og Horisont Europa der kunst og vitenskap er integrert På denne måten vil HF bidra til at NTNU når målene om å utvikle flere talenter og flere forskningsmiljøer på høyt internasjonalt nivå (3), planlegge og videreutvikle det strategiske grunnlaget for framtidens campuser (5) samt fokusere på sterke forskergrupper, internasjonalt samarbeid og åpen tilgang til forskning (6). 1.4 Den kollektive administrasjonskulturenDet strategiske målbildet fram til 2025 er at fakultetet har en kompetent og fleksibel administrasjon som bidrar til at fakultetet når sine samlede mål innen utdanning, forskning, nyskaping, formidling og kunstnerisk virksomhet.Fakultetet har i løpet av de siste årene fått flere studenter og flere ansatte, noe som har medført et økt aktivitetsnivå. Det er krevende å håndtere økningen i administrative oppgaver som dette fører med seg, samtidig som den administrative bemanningen har stått så å si på stedet hvil. Samtidig som vi har hatt høy turnover og problemer med å rekruttere nye medarbeidere til administrative stillinger, har pandemien satt på vent mange av tiltakene vi hadde iverksatt for å nå målbildet i strategien.Politiske føringer lar seg ikke iverksette uten at det administrative støtteapparatet bidrar med rutiner og oppfølging. NTNUs bidrag i det grønne skiftet vil både inneholde utvikling av ny kunnskap gjennom forskning og tett oppmerksomhet på og oppfølging av rutiner for reiser, datalagring og campusutvikling. Det må også nevnes at det nasjonalt og på NTNU gjennomføres store digitaliseringsprogram med innføring av nye system og ny organisering, noe som vil treffe teknisk-administrativt tilsatte først. For å nå målet om å styrke den kollektive administrasjonskulturen vil HF iverksette følgende tiltak:• Én administrasjon: Gjenskape et kollektivt arbeidsmiljø Felles fagdag for alle teknisk-administrativt tilsatte ved HFErfaringsutveksling i Administrativt lederforum ved fakultetet (ALF-HF)Kartlegge behov for kompetanseutvikling, kursing og opplæringFelles sommeravslutning for teknisk-administrativt tilsatte ved HF• Oppdatere organisering av og arbeidsfordeling i og mellom administrasjoner ved HF, herunder også vurdere antall teknisk-administrative stillinger ved instituttene og i fakultetsadministrasjonen4• Delta i utvikling av NTNUs felles systemer Sikre at disse innfrir våre behovSette av tilstrekkelig tid og ressurser til å ta disse i brukPå denne måten vil HF bidra til at vi blir ett NTNU og når målene om å planlegge og videreutvikle det strategiske grunnlaget for framtidens campuser (5) samt videreutvikle kvaliteten og effektiviteten i administrative prosesser og tjenester (8). 2 Mer nyskapingDen faglige aktiviteten ved HF danner et solid utgangspunkt for sosialt og kulturelt entreprenørskap, innovasjon og nyskaping. Det er bred enighet om at humanistisk nyskaping bidrar til positive forandringer og har nytteverdi for økonomi, samfunn, kunst og kultur, offentlige tjenester, velferd, miljø og livskvalitet utenfor den akademiske verden. Ved å skape en kollektiv kultur for nyskaping, der både næringsliv, kulturliv og offentlig virksomhet er sentrale aktører, vil det etableres felles vokabular og forståelse, noe som er nødvendig for å møte samfunnsutfordringene.BLINK læringshub, står sentralt i en kollektiv kultur der innovative utdanningsprosjekter og BOA-søknader utvikles og gjennomføres. En videreutvikling av HFs aktivitet her vil derfor være et viktig element for å øke nyskapingsomfanget.HFs mangeårige signaturemne for masterstudenter, Humanister i praksis, representerer nyskaping skapt av en kollektiv kultur på tvers av kulturene innenfor og utenfor universitetet. Gjennom videreutvikling av dette, vil også flere aktører få ta del av denne kulturen.Utvikling av læringsfremmende undervisningsformer og -metoder avhenger av et kollektiv som drar i samme retning. Sentralt i dette arbeidet står HFs meritterte undervisere og andre undervisere med en stadig større didaktisk verktøykasse, solide ferdigheter og en klar forståelse av hva som gir god læring hos studentene. Humanistisk nyskaping ligger i forlengelsen av handlingsorientert forskning, og en økning av omfanget vil avhenge av at flere av HFs fagmiljø bevisstgjøres anvendelsespotensialet av forskningen sin. En tettere kobling mellom innovasjon og forskning vil gi ringvirkninger både innen nyskaping og i form av faglig utvikling. Det vil derfor legges til rette for inkludering av innovasjonselement i flere forskningsprosjekt, og for bruk og videreutvikling av avanserte digitale teknikker for dataanalyse. For å nå målet om mer nyskaping i fagmiljøene, vil HF iverksette følgende tiltak:• Økte antall samarbeidsprosjekt med arbeidslivet og særlig satse på å få til flere prosjekter knyttet til tjeneste-, innholds- og kulturinnovasjon sammen med Universitetskommunen TRD3.0• Utarbeide forslag om felles innovasjons-ph.d.-utlysning for NTNU• Øke synligheten av humanistisk samfunnsrelevans og nyskaping InnovasjonsdagFormidling av eksempler på nyskaping• Legge til rette for at flere HF-miljøer bidrar til nyskaping gjennom utvikling av nye digitale forskningsmetoder og analyseverktøyPå denne måten vil HF bidra til at NTNU når målene om å synliggjøre og øke nyskapingsaktiviteten og bidraget til bærekraftig innovasjon med utspring fra klynger og sentre (4) samt fokusere på sterke forskergrupper, internasjonalt samarbeid og åpen tilgang til forskning (6). 3 Gode og miljøvennlige rammebetingelserFakultetets viktigste ressurs er menneskene som arbeider og studerer her. For å nå strategiske utviklingsmål og årsplanmål må vi arbeide for at ansatte og studenter har så gode arbeidsbetingelser som mulig. Samtidig må disse betingelsene være miljøvennlige og bidra til økt bærekraft.For å nå de aktuelle målene vil HF iverksette følgende tiltak:• Undersøke hvilke utfordringer ansatte har når det gjelder bruk av støttesystemer, med sikte på å utforme tiltak som kan bedre arbeidssituasjonen.• Prioritere og gjennomføre oppfølgingstiltak for ansatte etter ARK-undersøkelsen, samt videreføre og utvikle nye tiltak for å ivareta studentenes psykososiale læringsmiljø, for på den måten å sikre at fakultet er en attraktiv arbeidsplass med faglige utfordringer i et trygt arbeidsmiljø for ansatte og studenter.• Gjennomgå og eventuelt bedre både kapasitet og kvalitet på studentarbeidsplasser for masterstudenter• Delta aktivt i arbeidet med å revidere NTNUs språkpolitikk og følge opp anbefalingene lokalt• Bidra til at dagens campuser videreutvikles og vedlikeholdes, slik at aktivitetsnivået opprettholdes for studenter og ansatte.• Delta aktivt i planleggingen av ny campus og jobbe for at medarbeiderne og studentene får så gode arbeidsforhold som mulig i nye lokaler • Utarbeide en kommunikasjonsstrategi for å realisere HFs strategiske utviklingsmål innen formidling5• Videreføre og videreutvikle arbeidet som er satt i verk for å bedre internkommunikasjonen ved HF• Redusere antallet flyreiser og motivere ansatte til å reise mindre, og til å bruke miljøvennlige alternativer ved nødvendige jobbreiserPå denne måten vil HF bidra til at NTNU når målene om å heve kvaliteten i porteføljen gjennom å videreutvikle sitt studietilbud (1), planlegge og videreutvikle det strategiske grunnlaget for framtidens campuser (5) samt videreutvikle kvaliteten og effektiviteten i administrative prosesser og tjenester (8).

Viser 981 - 1 000.

• ← Første
• Forrige
• Flere