Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Ferdige maler for trykksaker

Mappe:

Norsk

Grafiske maler for deg som vil bruke indesign, powerpoint eller word for å produsere trykksaker. Om du har Adobe InDesign, kan du laste ned maler her og deretter jobbe direkte i dette programmet. Det gir større kreativ frihet. Noen av malene finnes også som PowerPoint-mal og kan dermed åpnes i alle presentasjonsprogram som leser PowerPoint-dokumenter. Logoer/bilder er bakt inn i alle mal-filene. Se også Lag trykksaker med NTNUs “web til print” system Corda Lag foldere, plakater og andre trykksaker ved hjelp av NTNUs «web til print» verktøy Corda. Corda krever ingen grafiske forhåndskunnskaper, og kan brukes av alle ansatte ved NTNU. Trykking av oppgaver Temaside om Logo og maler Innhold Rollup Poster/plakat Teknisk poster/vitenskapelig poster Diplom, pris, kursbevis Innholdsmal Tittelside Årsrapport Strategidokument Budsjettdokument Rapport – Indesign omslagsmal og Word omslags- og innholdsmal Kompendium Skriftserie Masteroppgave Bacheloroppgave Prosjektoppgave Rollup Rollup-mal – B: 85 cm x H: 210 cm (Trykk miniatyr-bilde for å se større versjon.) Mal 1:   Mal 2:   Program       IndesignBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 Poster/plakat Enkel plakat-mal (Trykk miniatyr-bilde for å se større versjon.) Mal 1 (inneholder 4 maler i et dokument):  Mal 2:  Program          Indesign Bokmål 1Bokmål 2 Nynorsk 1Nynorsk 2 Engelsk 1Engelsk 2 Teknisk poster/vitenskapelig poster Enkel mal for framstilling av vitenskapelig arbeid/forskning  Liggende mal:  Stående mal:  Program       IndesignLiggende, bokmålStående, bokmålLiggende, nynorskStående, nynorskLiggende, engelskStående, engelsk PowerpointLiggende, bokmålStående bokmålLiggende, nynorskStående, nynorskLiggende, engelskStående, engelsk Diplom, pris, kursbevis Mal til prisutdelinger og markeringer  Mal 1:  Mal 2: Program       IndesignBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 PowerpointBokmål 1Bokmål 2Nynorsk 1Nynorsk 2Engelsk 1Engelsk 2 Innholdsmal Kan brukes som innholdsmal til mange av de andre omslagsmalene her, som for eksempel rapport, kompendium, master og prosjekt-mal.  Program       WordBokmålNynorskEngelskFil for å legge inn personlig info, bokmål/nynorskFil for å legge inn personlig info, engelsk Tittelside Kan brukes som tittelside til mange av de andre omslagsmalene her, som for eksempel rapport, kompendium, master og prosjekt-mal.  Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Årsrapport Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Strategidokument Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Budsjettdokument Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Rapport – omslag – Indesign Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Rapport – omslag og innhold – wordmal Omslag- og innholdsmal Program    WordBokmålEngelsk    Kompendium Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Skriftserie Omslagsmal Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk Masteroppgave Se temasiden "Skrive og levere masteroppgave" for informasjon om maler Bacheloroppgave Se temasiden "Skrive og levere bacheloroppgave" for informasjon om maler Prosjektoppgave Omslagsmal Program    IndesignProsjektoppgave, bokmål (indd)Prosjektoppgave, nynorsk (indd)Prosjektoppgave, engelsk (indd) WordProsjektoppgave, bokmål (word)   Folder 4-sider A5 Program    IndesignBokmålNynorskEngelsk    

Vedlegg lagt til av Migrert. Bachelor - Forside- og oppgavemal.docx

Vedlegg lagt til av Migrert. Forside og sammendrag gjovik.doc

Vedlegg lagt til av Migrert. Master - Forside- og oppgavemal.docx

Slik dekkes mobil- og bredbåndstjenester

Mappe:

Norsk

Her finner du informasjon om du har krav på om, og hvordan du eventuelt søker om, NTNU kan dekke mobiltelefon og bredbånd for deg. In English - Mobile phone and internet coverage Temaside om telefon | Sider merket med telefon | Bestille mobiltelefon Innholdsfortegnelse [-] Kriterier for dekket mobil Dekket bredbånd Søk om å få dekket mobil og bredbånd Skatt på mobil og bredbånd Kriterier for dekket mobil Sjekk først med din leder om du kan få dekket mobil. Kriteriet er at du trenger mobiltelefon for å få utført jobben din på en god måte. Dette er ikke ment som ekstra lønn eller sosialt gode. I tillegg til tjenestesamtaler dekkes også nøktern privat bruk av telefon. NTNU dekker kjøp av ny mobil. Hvis den ansatte eier abonnementet og NTNU dekker kjøp av ny mobil, er dette skattepliktig fordel. Sørg for at du kun bruker den teleleverandøren som NTNU har avtale med. Arbeidsgiver kan dekke kjøp av mobiltelefon når det er gått tre år siden sist du fikk en mobiltelefon fra arbeidsgiver, og du har behov for en ny telefon. Det er din leder som avgjør dette. Tilleggsutstyr som håndfri og biltilbehør dekkes normalt ikke. Du får dekket kostnader til abonnement, tale- og datatrafikk inntil 500 kroner pr måned. Innholdstjenester (for eksempel kjøp av bussbillett, SMS-tjenester på TV, betaling for apper o.l.) omfattes ikke. Mobilabonnementet er fra 1. september 2024 sperret for kjøp av slike tjenester. Dekket bredbånd Hvis du får dekket bredbånd, får du 400 kroner i måneden for selv å dekke abonnement og kostnader. Du kan fritt velge bredbåndsleverandør og kapasitet. Søk om å få dekket mobil og bredbånd Fyll ut: Skjema/avtale - dekning av mobil, bredbånd og avis (pdf)(MH-fakultetet - Elektronisk skjema/avtale)(SU-fakultetet - Elektronisk skjema/avtale)Lever skjemaet til din leder som signerer og sender det inn til lokal HR-avdelingen.Startdato for bredbåndsdekningen skal stå i avtalen, samt at du må legge ved kopi av din private avtale med bredbåndsselskapet. Uten denne dokumentasjon, kan ikke HR og HMS-avdelingen gi deg bredbånddekning. Husk å gi beskjed til IT-avdelingen når du slutter ved NTNU eller hvis du skal endre abonnement. Skatt på mobil og bredbånd BeskatningsreglerHva som anses som elektroniske kommunikasjonstjenesterSkatteetaten om skatt på telefon og bredbånd Sist oppdatert 04.11.2019

Vedlegg lagt til av Migrert. Dekning bredbånd og mobil.pdf

Bott økonomi og lønn - Opplæring

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du oppdatert informasjon om opplæring og lenker til ulike kurs knyttet til din rolle i de nye økonomi- og lønnsystemene.  I tillegg til opplæringen du blir kalt inn til, er det et egenlæringsløp for hver rolle med blant annet e-læringskurs, dette finner du informasjon om under hver rolle. For å bruke e-læringskursene til BOTT-ØL bruker man Canvas-løsning til Universitetet i Bergen veiledning for pålogging finner du her. Vi anbefaler alle som er ny i en rolle og ta kursene som ligger ute.    Alle ansatte Dato Innhold Opplæring for alle ansatte på norsk Kurs for alle ansatte Training for all empoyees in English Course for alle employees   Fagkaféer og spørretimer En fagkaféer er et møte om et spesifikt tema som kan passe til flere ulike roller. Spørretimer er et treffpunkt spørsmål og svar om ulike tema.  Fagkaféer og spørretimer Dato Klokkeslett Innhold Innkalling sendt 26.01.23 09:30-11:00 Fagkafé Gjestetjenesten Presentasjon fra møte Ja 13.12.2023 12.00-13.00 Fagkafé og spørretime for søknadsregistrerere om prosjektsøknadmodulen. Presentasjon Ja.  13.12.2023 13.00-14.00 Fagkafé og spørretime for prosjektøkonomer om prosjektsøknadmodulen. Presentasjon Ja.  09.01.2024 10.00-11.30 Fagkafé og spørretime for prosjektøkonomer med fokus på EU-søknader. Opptak Ja.      Ledere Alle ledere BOTT ØL Innføringsprosjekt arrangerer informasjonsmøter for ledere utover høsten, opplæring og hva som er nytt for ledere vil være tema på disse møtene.  Dato Klokkeslett Innhold Innkalling sendt 02.12.22 08:30-10:00 Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 09.12.22 12:00-14:00 NTNU kurs for rollene personal- og kostnadsgodkjenner Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 14.12.22 08:30-10:00 Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 04.01.23 13:30-15:00 Nytt økonomi- og lønnsystemer: Informasjonsmøte for ledere Presentasjon fra møte Opptak fra møtet Svar på spørsmål som ikke ble besvart opp i møtet Ja   Kurs Lenke Selvbetjeningsløsninger lønn for ledere Kurs for ledere Ledere med godkjenningsmyndighet i regnskap Kurs for ledere med godkjenningsmyndighet Ledere med rollen Kostnadsgodkjenner Opplæring i prosjektsøknadmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja   Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Kostnadsgodkjenner Kurs for kostnadsgodkjenner Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. DFØ e-læring for kostandsgodkjenner Kurs for kostnadsgodkjennere Ledere med rollen Personalgodkjenner   Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for personalgodkjenner Kurs for personalgodkjenner Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. Ansettelse til avgang | Lønn Behovshaver kontrakt Egenlæring Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Behovshaver kontrakt Kurs for Behovshaver kontrakt Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1.     Innsikt for HR og lønn Det er nå besluttet at utvalgte HR medarbeidere på enheter skal ha tilgang til DFØ Innsikt HR og lønn. I samarbeid med DFØ er vi i gang med å lage opplæringsopplegg for rollen.  Datoer og innhold kommer så snart datoer er endelig bekreftet.  For andre ansatte som har behov for lønns- og/eller HR data i arbeidet sitt, er det satt i gang et arbeid med å lage en dashbordløsning som dekker behovet inntil Bevisst er oppdatert etter innføring av nytt økonomi- og lønnssystem (våren 23).  Egenlæring Kurs Lenke NTNU Informasjon om Innsikt (les først) Et innblikk i DFØ Innsikt.pdf Informasjon på DFØs kundesider  DFØ Innsikt for HR og lønn | DFØ (dfo.no)  Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. Systemopplæring Innsikt HR og lønn Videokurs Grunnkurs DFØ Innsikt      Behov til betaling Presentasjon fra informasjonsmøte om opplæringen Behov til betaling 20.9 (ppt)  Link til video fra informasjonsmøte Anskaffelserådgiver Opplæring for Anskaffelesrådgivere er gjennomført i perioden mai-august 2022. Ytterligere opplæring og oppfølging håndteres av Økonomiavdelingen Seksjon for anskaffelser og innkjøp. Innkjøper Egenlæring for Innkjøpere Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Innkjøper Kurs for Innkjøper Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1.   Systemkurs - opplæring i Unit 4 for Innkjøpere Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 05.12.22 kl. 12:00-14:00 Digitalt NTNU kurs som forberedelse til DFØ systemopplæring Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 19.12.22 kl. 09.00-10:30 Digitialt NTNU kurs, for refleksjoner etter DFØ systemopplæring Opptak fra møte Ja   Det vil bli arrangert spørretimer for Innkjøpere og fagrekvirenter i 2023. Informasjon om dette vil ligge ut på Btb-informasjon på Innsida.  Del 1 - Innkjøpsforespørsel for innkjøpere: Presentasjon fra kurset  Del 2 - Inngående faktura for innkjøpere: Presentajson fra kurset Fagrekvirent Egenlæring for Fagrekvirent Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Fagrekvirent Kurs for Fagrekvirent Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1.   Systemkurs - opplæring for fagrekvirenter Systemopplæringen for fagrekvirenter gjennomføres som videokurs fra DFØ  Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 21.11.2022 kl. 12:00-14:00 NTNU Kurs - introduksjon for fagrekvirenter Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Des 2022   Videokurs for fagrekvirent gjøres som egenstudium Presentasjon fra videokurset     Det vil bli arrangert spørretimer for Innkjøpere og fagrekvirenter i 2023. Informasjon om dette vil ligge ut på Btb-informasjon på Innsida.  Fordring til innbetaling Presentasjon fra informasjonsmøte om opplæringen Fordring til innbetaling 23.9 (ppt)  Link til video fra informasjonsmøte Fakturaansvarlig og Salgsordreoppretter Det blir felles opplæring for disse to rollen. Systemopplæringen deles slik at fakutansvarlig ikke deltar på hele kurset. Egenlæring  Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Fakturanasvarlig Kurs for Fakturansvarlig BOTT ØL e-læring for Salgsordreoppretter Kurs for Salgsordreoppretter Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. DFØ Systemvideo (for begger rollene) Opprette kunde på flyt DFØ Systemvideo for Salgsordreoppretter Registrere salgsordre Systemopplæring All kursing vil være digital, link vil bli sendt ut sammen med kalenderinvitasjon Det er viktig å melde seg på linken fra DFØ i innkallingen. Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 22.09.22 kl. 13:00-14:00 Introduksjon til opplæring Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 05.12.22 kl. 09:30-11:30 Forberedelse til systemopplæring - Digitalt NTNU kurs Presentasjon fra møte Opptak fra møte Ja 25.10.23 Kl. 09.00-11.30 Oppfriskningskurs for Fakturaansvarlige og Salgsordreopprettere i Kunde og salgmodulen i Unit4. Presentasjonen fra kurset Opptak av kurset Ja   Plan, budsjett og oppfølging Anleggshåndterer Egenlæring  Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Anleggshåndterer E-læringskurs for Anleggshåndterer Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1. NTNUs interne sider Rutinebeskrivelser for anleggsmidler   NTNU kurs for anleggshåndterer Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 28.03.23 10:00-11:30 NTNU kurs for Anleggshåndterer Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Nei   Controller Egenlæring Før deltakelse på NTNU kurs forventes det at man har gjennomgått følgende egenlæring: Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Periodeavslutter enhet E-læringskurs for Periodeavslutter enhet Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1.   NTNU Kurs Dato Klokkeslett Kurs Innkalling sendt? 25.10.22 kl. 14:00-15:00 Informasjonsmøte om opplæring for Controller-rollen Presentasjon fra møte Ja 09.12.22 kl. 09:00-11:30 NTNU kurs for Controllere  Presentasjon fra kurset Ja 16.01.23 kl. 12:00-14:00 Budsjettering i Bevisst   Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja 22.06.23 kl. 13.00-15.00 Interne prosjekter Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Bilagsbehandler Egenlæring for Bilagsbehandler Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for Bilagsbehandler E-læringskurs for Bilagsbehandler Økonomimodell Innføring i ny Økonomimodell - basiskurs i ny Økonomimodell, aktuelt for ledere og alle med roller innen økonomi og lønnsområdet. Her finner du kursdokumentasjon og opptak av kurs 1.   NTNU kurs for bilagsbehandeler Dato Klokkeslett Kurs Inkalling sendt 28.02.23 09:00-10:30 NTNU kurs for bilagsbehandler Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja   Prosjektøkonomi | Prosjektide til prosjektavslutning Prosjektleder   NTNU Informasjonsmøte/ fagcafè Dato Klokkeslett   Innkalling sendt? 25.11.2022 kl. 12:00-13:00 Informasjonsmøte om prosjektlederrollen Presentasjon fra møte (Norsk) Presentation from the meeting (English) Opptak fra møte(english subtitles will be added later) Ja   Egenlæring for prosjektleder Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for prosjektleder Kurs for prosjektleder Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. Prosjektøkonom NTNU Informasjonsmøte/ fagcafè Presentasjon fra Informasjonsmøte om opplæring prosjektøkonomi Opptak fra informasjonsmøte om opplæring prosjektøkonomi Opplæring i prosjektsøknadsmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Tirsdag 5. september 2023 Kl. 10.15 - 11.45 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4.  Denne delen av kurset er for Søknadsregistrerere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Tirsdag 5. september 2023 Kl. 12.30 - 15.00 Del 2 av kurset for Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen for Kostnadsgodkjennere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak fra kurset Ja   Egenlæring for prosjektøkonomer Kurs Lenke BOTT ØL e-læring for prosjektøkonom Kurs for prosjektøkonom Økonomimodell I tillegg til Basiskurs 1 bør du gjennomføre resterende kursmoduler om Økonomimodellen og sette deg inn i innholdet på siden Økonomimodellen ved NTNU - standarder og anbefalinger. DFØ Systemvideo Introduksjon til prosjektbudsjett DFØ Veiledning Budsjettere lønnskostander i prosjektbudsjett DFØ Veiledning Budsjettere med finansieringsrunde i prosjektbudsjett     Søknadsregisterer Opplæring i prosjektsøknadsmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Tirsdag 5. september 2023 Kl. 10.15 - 11.45 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4 for Søknadsregistrerere og Prosjektøkonomer. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Kostnadsgodkjenner Opplæring i prosjektsøknadmodulen Dato Klokkeslett Innhold Innkallelse sendt? Onsdag 6. september 2023 Kl. 14.00 - 15.00 Opplæring i prosjektsøknadmodulen (tidligere kalt PreAward) i Unit4. Presentasjon fra kurset Opptak av kurset Ja Kontakt Innføringsprosjektet for BOTT Økonomi og lønn ble avsluttet 01.januar 2023, opplæringer blir fortsatt lagt ut på denne siden men om du lurer på noe om lønn, reise, ferie, permisjon, sykdom eller økonomi sjekk ut deres sider med informasjon. Finner du ikke det du leter etter bruk NTNU Hjelp.    behovshaver kontrakt

Vedlegg lagt til av Kari Klepp. FAQ Tilsetting og arbeidskontrakt.pptx

Vedlegg lagt til av Ingvild Oxaas Wie. Stipend og betal meg.pptx

Tale til tekst

Mappe:

Norsk

Tale til tekst er en kunstig intelligensbasert tjeneste utviklet ved NTNU som kan brukes til automatisk transkribering av visse klassifiseringer av data (åpne og interne). På denne siden finner du informasjon om hva du kan bruke tjenesten til og hvordan du tar den i bruk. Temaside om forskningsdata | Temaside for programvare Engelsk versjon: Speech to text Innholdsfortegnelse [-] Hva er Tale til tekst? Ta i bruk Retningslinjer for bruk Klassifisering av personopplysninger Håndtering av data og personvern Kontakt Hva er Tale til tekst? Tale til tekst er en tjeneste for automatisk transkribering ved bruk av språkmodellen Whisper fra OpenAI. Whisper gjenkjenner 98 forskjellige språk, deriblant norsk og engelsk. Du kan enten transkribere tekst i samme språk eller oversette til engelsk. Tale til tekst kan brukes til å transkribere de aller fleste typene lyd- og videofiler med åpne (grønne) og interne (gule) data, for eksempel lydopptak, opptak fra Zoom eller Panopto (.opus fungerer dessverre ikke). Tjenesten kan også brukes for å effektivisere arbeidet med teksting av video. Les mer om ulike tjenester og verktøy for teksting av video. Kvaliteten på den automatiske transkriberingen med Whisper vil variere, og det er nødvendig med manuell gjennomgang og korrigering. Dette avhenger både av lydkvaliteten på selve opptaket, samt hvilket språk eller dialekt som skal transkriberes. Ta i bruk Logg inn i Tale til tekst Logg inn i Tale til tekst. Husk at du må være koblet på NTNUs nettverk, enten direkte fra campus eller via VPN. Du bruker din NTNU-bruker for å logge deg inn (Feide-innlogging). Velg hvilket språk du ønsker å transkribere, eller om du vil ha automatisk gjenkjenning. Hvis du vil ha lydfilene oversatt til engelsk, så krysser du av for dette. Velg lyd- eller videofilene du ønsker å transkribere ved å dra over filer eller trykke på “browse files”. Husk å lese gjennom bruksvilkårene og krysse av for at du har klassifisert dine data. Selve transkriberingen kan ta litt tid, avhengig av hvor lang køen er. Du vil motta en e-post når alle transkripsjoner er ferdige. Last ned filene i ønsket format (txt, vtt eller srt). Velg srt-format om du skal tekste video.Opplastede lyd/video-filer slettes med en gang transkripsjonen er ferdig. Transkriberte filer blir automatisk slettet etter 14 dager, om du ikke sletter de selv. Retningslinjer for bruk Fri bruk for NTNUs studenter og ansatte.Tjenesten skal kun brukes på åpne eller interne data, men ikke fortrolige (røde) eller strengt fortrolige (svarte) data. Klassifisering av personopplysninger Personopplysninger - inkludert forskningsdata som inneholder personopplysninger - klassifiseres som regel som interne eller fortrolige data. Tal til tekst kan IKKE brukes på materiale som inneholder særlige kategorier av persondata, da disse som hovedregel vil klassifiseres som fortrolige. Særlig kategorier inkluderer tema som helse, religion, rase eller politisk oppfatning. I tillegg vil forretningshemmeligheter eller forskning underlagt eksportkontroll vanligvis klassifiseres som fortrolig. Vær oppmerksom på at alt av lyd i filer som blir lastet opp blir transkribert. Tenk derfor nøye gjennom om fortrolige eller sensitive tema tas opp, også om det skulle være uforutsett eller av lite omfang. Se også NTNUs lagringsguide for mer informasjon og eksempler på klassifisering av personopplysninger. Håndtering av data og personvern Tale til tekst er satt opp på servere og infrastruktur på NTNU IT, og lyd- eller videoinnholdet ditt forlater ikke NTNU og deles ikke med andre. Tjenesten er levert fra Forskningsdataprosjektet ved NTNU (2021-25) som også har gjennomført risikovurdering og personvernkonsekvensvurdering (DPIA). Se også personvernerklæring for Tale til tekst. Kontakt Ta kontakt via NTNU Hjelp om du har spørsmål om bruk av Tale til tekst. Har du behov for hjelp eller har spørsmål om forskningsdata, besøk Forskningsdatahjelpen (Research Data @NTNU) for mer informasjon.

Vedlegg lagt til av Anja Johansen. Informasjonsklasser åpen og intern.png

Læringstreff

Mappe:

Norsk

Temaside: Planlegge og gjennomføre undervisning English version: Læringstreff Innholdsfortegnelse [-] Hvordan delta i Læringstreff Bidrag på Læringstreff Lunsj & lær Ressurser fra tidligere treff Kontakt Gode ideer og erfaringer blir enda bedre når de deles med andre! Læringstreff er et initiativ fra Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester med mål om å øke erfaringsdeling og diskusjon rundt pedagogikk og teknologi mellom undervisere. Læringstreff er et lavterskelforum for undervisere ved NTNU. Sesjonene er åpne for alle ved NTNU som har interesse av å delta. Hvordan delta i Læringstreff Følg vår Innsida-kanal «Nytt fra Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester» for å holde deg oppdaterte på nye Læringstreff. Du kan også finne Læringstreff i Læringsportalen eller arrangementskalender. Læringstreff er heldigital nå. I fremtiden håper vi å holde Læringstreff fysisk på campus igjen. Bidrag på Læringstreff Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester er alltid på utkikk etter undervisere som har lyst å dele sine erfaringer. Om du har hatt gode erfaringer med et studentaktivt undervisningsopplegg eller i bruk av et digitalt verktøy eller en tjeneste, ta gjerne kontakt med oss gjennom NTNU Hjelp, merk meldingen din med «Læringstreff, Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester». Lunsj & lær Lunsj & lær er en serie webinarer som kjøres en gang hver semester, hver serie har en tema som tas opp gjennom bidrag fra undervisere og NTNU-ere. Lunsj & lær er Læringstreff sin mer uformelle lillesøster – her møtes vi digitalt, over matpakka, for å høre om ulike arbeid, ideer, tanker og erfaringer innen området digital undervisning. Ressurser fra tidligere treff Her finner du opptak fra tidligere Læringstreff og Lunsj & lær. LæringstreffLunsj & lær Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) for hjelp eller om du vil bidra i en Læringstreff. Ta kontakt via NTNU Hjelp.

Vedlegg lagt til av Migrert. Samskriving og læring banner.jpg

Blackboard på NV-fakultetet

Mappe:

Norsk

Go to English version Bakgrunn Blackboard Learn (Bb) er fra høsten 2017 det nye e-læringssystemet (ELS) for studenter og faglærere ved NTNU, og erstatter da It’s Learning og Fronter. Fra høsten 2017 skal alle emner bruke Blackboard som e-læringssystem ved NV-fakultetet. It’s Learning og Fronter ble stengt for ansatte og studenter 15. juli.  Ser du etter noe annet? Gå til temaside for ansatte om Blackboard Innholdsfortegnelse [-] Bakgrunn Kursing på NV-fakultetet  E-læringsressurser og "sandkasse"  NV-fakultetet: Brukerstøtte Fakultetets kjerneteam Instituttets hjelpelærer Instituttkonsulenter Tilgjengelige ressurser Brukerveiledning for studentassistenter Kom i gang med emnedesign NV-fakultetet: Mellomlagring av data   Kursing på NV-fakultetet  Kurs i Blackboard  blir satt opp basert på innmeldte behov. Si ifra til studiekonsulenten ved ditt institutt eller Ida Johanne Ulseth ved fakultetet hvis du ønsker kurs. Husk å oppgi hvilket tema du vil lære mer om.I tillegg til instruksjonene som allerede finnes på innsida, har det nå også blitt lagt ut et digitalt grunnkurs samme sted. Grunnkurset består av 9 korte youtube videoer (1-4 min per video). Det forutsettes at disse, eller tilsvarende kursing, er gjennomført før deltagelse på kurs. E-læringsressurser og "sandkasse"  Det finnes gode ressurser for å utforske og å lære seg nye funksjoner i Blackboard. Hvert institutt har sin egen «sandkasse» for utprøving og ulike digitale hjelperessurser er tilgjengelige på innsida, i BB1001 og på Blackboards egne hjelpesider. All informasjon om e-læring og test-rom finner du på https://i.ntnu.no/bb.  NV-fakultetet: Brukerstøtte Det er Orakeltjenesten som er førstelinje for alle studenter og ansatte ved NTNU. Det er en egen nettside som heter «Blackboard – hjelp for ansatte». Om du har spørsmål angående tilganger til emnerom og språk er det instituttkonsulenten ved det enkelte institutt som kan hjelpe deg med dette. Blackboard henter informasjon fra det studieadministrative systemet «FS» flere ganger om dagen.  Fakultetets ressurspersoner har ansvaret for å følge opp bestemte institutt og vil kunne fungere som begrenset brukerstøtte til disse instituttene, så lenge etterspørselen ikke overskriver avsatte ressurser. Sammen med hjelpelærer ved det enkelte institutt, hjelper man vitenskapelige med spørsmål og oppfølging etter behov. Det legges opp til brukerstøtte via mail og telefon for emneansvarlige ved institutt for biologiske fag i Ålesund. Ta kontakt med din kontaktperson i kjerneteamet på fakultetet om du har spørsmål.  Fakultetets kjerneteam IKP, IFY, IBA og IMT – Postdoktor Mari Helene Farstad IBT, IBI, IKJ og IBF – Stipendiat Anne Ilse Maria Vogel  Instituttets hjelpelærer For å kunne tilby den enkelte faglærer god støtte i oppstartsfasen av det nye systemet, har instituttene utnevnt en hjelplærer (tutor). Mange av hjelpelærerne har erfaring med bruk av Blackboard. Oppgaver som «hjelpelærer» kan bistå med: Vise egne kolleger hvordan de bruker systemetBistå under opplæring og svare på spørsmål fra kolleger Bistå fakultetet med å tilpasse kursopplegg til instituttetDelta på instituttets kursdag som støtte Fasilitere/organisere erfaringsdeling og god praksis mellom kolleger på eget instituttPerioden er satt fra 1. mars 2017-1. mars 2018. Hjelpelærere har maks tre timer per uke til dette arbeidet. Hjelpelærere Institutt for biologi – Professor Jonathan WrightInstitutt for biologiske fag Ålesund – Universitetslektor Sahar Olsen Institutt for bioteknologi og matvitenskap – Stipendiat Anne Ilse Vogel Institutt for bioingeniørfag – Førstelektor Eli KjøbliInstitutt for fysikk – Stipendiat Jonas Blomberg Ghini og Førsteamanuensis Jon Andreas Støvneng Institutt for kjemi – Professor Bjørn Hafskjold Institutt for kjemisk prosessteknologi – Førsteamanuensis Jia Yang Institutt for materialteknologi – Kalvskinnet: Avdelingsingeniør Ingrid Naterstad Haugen, Gløshaugen: Professor Kjell Wiik, Instituttkonsulent Aina SæterliHvem har vært med i pilotfase 2 i Blakcboard Learn på mitt institutt?Se oversikt over deltagere. Instituttkonsulenter Om du har spørsmål angående tilganger til emnerom og språk er det instituttkonsulenten ved det enkelte institutt som kan hjelpe deg med dette.  Institutt for biologi – Førstekonsulent Ingunn YttersianInstitutt for biologiske fag (Ålesund) – Førstekonsulent Toril Helene MolnesInstitutt for bioingeniørfag – Studiekonsulent Mari Elden (Kalvskinnet)Institutt for bioteknologi og matvitenskap – Rådgiver Jo Esten Hafsmo (for realfags- og siv.ing. emner)Institutt for bioteknologi og matvitenskap – Studiekonsulent Mari Elden (for emner tilknyttet profesjonsbachelor mm.)Institutt for fysikk – Rådgiver Peder Brenne og Førstekonsulent Bjørn F. SyvertsenInstitutt for kjemi – Studiekonsulent Sigurd Madsen (inntil videre)Institutt for kjemisk prosessteknologi – Studieveileder Hege JohannessenInstitutt for materialteknologi – Konsulent Camilla Grønli (for siv. Ing. Emner)Institutt for materialteknologi – Konsulent Suzan Bulduk (for emner tilknyttet profesjonsbachelor mm. Kalvskinnet) Tilgjengelige ressurser All informasjon finner du på Blackboard – hjelp for ansatte NB! Nano-kurs er korte instruksjonsvideoer fra A-Z med Blackboard Demontrasjonskurset “BB1001 – Course design in Blackboard” Tilgang får du via å logge inn med Feide-pålogging, gå til “Hjem”-fanen og meld deg opp til kurset Informasjonsmateriell til studenter Pilot emnene fra fase 1 og fase 2 ved NV-fakultetet “Sandkasse” (testing rom) for the fakultetet Workshop og kurs som sentral prosjektgruppe holder, annonseres via kursportalen Brukerveiledning for studentassistenter Se egen brukerveiledning for stud.asser (pdf) Kom i gang med emnedesign Ved pålogging til Blackboard vil man finne en påmeldingslenke ”Meld deg på!” til et ressursemne for ansatte i "NTNU: BB1001 – Emnedesign i Blackboard". Inne i "BB1001" finnes ytterligere opplæringsressurser og et diskusjonsforum der man kan dele erfaringer med andre. Dette ressursemnet vil erstatte "Pilotnettverket i Bb" fra 1. mars 2017. NV-fakultetet: Mellomlagring av data NV fakultetet lager én løsning for alle institutt, med mellomlagring på server kategorisert i instituttvisemapper med en undermappe for hvert emne. Løsning for lagringMappe for arkivering av dokumenter er opprett og tilgjengelig på: T:\nv\alle\eLS\itslearning-arkiv eller file://felles.ansatt.ntnu.no/ntnu/nv/alle/itslearning-arkiv/(for de som ikke har T: på sin PC) Mappa er skrivbar for alle personer tilknyttet NV-fakultetet

Vedlegg lagt til av Migrert. Tidslinje og QandA NO.pdf

Automatisk rettede oppgaver i Inspera - for vitenskapelig ansatte

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du brukerveiledninger for de automatisk rettede oppgavetypene i Inspera Assessment. Innhold på denne siden: Felles for automatisk rettede oppgavetyper Poenggivning Forhåndsdefinerte tilbakemeldinger per alternativ Flervalgsoppgave - ett riktig svar Flervalgsoppgave - flere riktige svar Fyll inn tekst Fyll inn tall Fyll inn matematikk Nedtrekk Sant/usant Paring Dra og slipp Feltvalg Sammensatt oppgave Plasser i tekst Fyll inn tekst i bilde Kontakt English version: Automatic graded question types in Inspera Temaside Planlegge og gjennomføre undervisningen | Forfatte oppgavesett i Inspera Assessment | Sider merket med eksamen Logg inn inspera  Anbefalte nettlesere for bruk av Inspera: Google Chrome og Firefox.   Felles for automatisk rettede oppgavetyper Oppgavene rettes automatisk basert på innstillinger og forhåndsdefinerte riktige svar. Det er mulig å overstyre de automatiske poengene som gis under sensur. For de fleste automatisk rettede oppgavetypene er det mulig å inkludere flere like element i samme oppgave. Dette kan i flere tilfeller gjøre oppgaven mer kompleks, da det kreves mer for å få riktig svar på oppgaven. Dette gjøres ved å trykke på knappen "sett inn" i høyre hjørne i oppgaveeditoren. Riktig alternativ er markert med en grønn ring/hake. Poenggivning For alle automatisk rettede oppgavetyper har du som oppgaveforfatter mulighet til å sette poeng per riktig svar poeng per feil svar Man kan sette både positive og negative poeng, og Inspera støtter opptil to desimaler. Poeng per riktig svar og poeng per feil svar gjelder for hvert enkelt oppgaveelement, det vil si hvert enkelt spørsmål i oppgaven.   Tilpasset poeng per alternativ På alle flervalgsoppgavetypene i Inspera (flervalg med ett eller flere svar, nedtrekk og sant/usant) kan man tilpasse poenggivningen per alternativ hvis man som forfatter vil at noen alternativer skal gi mer eller mindre uttelling. For å bruke denne funksjonen, huk av for Tilpasset poeng per alternativ i Poeng-fanen i menyen til høyre. Dette vil gjøre poengreglene for riktig og galt svar som allerede er satt overflødige (disse boksene blir ikke lenger klikkbare). For å sette poengvektingen per alternativ, klikk i ruta med alternativer. Ved hvert alternativ, under haken/prikken som indikerer hvilke(-t) alternativ(-er) som er riktig(-e) har det nå dukket opp et tall. Ved å klikke på tallet kan man definere hvor mange poeng hvert alternativ skal gi. Man kan også her sette negative poeng og bruke inntil to desimaler.     Flere oppgaveelementer i samme oppgave Som forfatter vil man noen ganger har flere oppgaveelementer i samme oppgave. Det vil si at man setter inn for eksempel flere flervalgsoppgaver i samme oppgave. Dette gir noen flere muligheter i poenggivningen, men gir også noen utslag som du må være klar over. Vi anbefaler å ha ett spørsmål per oppgave, da det er mer oversiktlig for kandidaten og enklere å håndtere som forfatter. Oppgavene kan grupperes ved bruk av seksjoner. I poengmenyen til høyre har du som forfatter tre valg i tillegg til poeng per riktig og poeng per feil: Poeng for ubesvart Poeng for alle riktige Minimum poengsum Disse tre valgene gjelder hele oppgaven, ikke de enkelte oppgaveelementene. Poeng for alle riktige gir deg som forfatter mulighet til å belønne kandidater som svarer riktig på alle elementene i en oppgave. Dersom du har fire elementer som er verdt ett poeng hver kan du velge å gi kandidater som svarer riktig på alle fire elementene ett ekstra poeng. Merk at du da må sette 5 i ruta for poeng for alle riktige, ikke 1. Minimum poengsum gir deg som forfatter mulighet til å definere hvor hardt straffet kandidater skal bli for å svare feil på flere elementer i en oppgave. Dette er kun relevant dersom du har satt negative poeng for feil svar. For å unngå at kandidater går ut av en oppgave med mange minuspoeng kan du for eksempel sette minimum poengsum til 0. Selv om en kandidat svarer feil på alle elementene, og hvert feil svar er verdt -1 poeng, vil kandidaten gå videre fra oppgaven med 0 poeng. Forhåndsdefinerte tilbakemeldinger per alternativ Som forfatter kan du for oppgavetypene flervalg (ett riktig svar), flervalg (flere riktige svar), nedtrekk og sant/usant forhåndsdefinere tilbakemeldinger til kandidatene. Hovedansvarlig på prøven kan skru på denne innstillingen slik at kandidatene kan se tilbakemeldingene når prøven er avsluttet. Kandidatene kan enten få tilbakemelding på alle alternativer eller kun det alternativet de har svart. Hvordan det ser ut for hovedansvarlig kan du se på wiki-siden Opprette prøve i Inspera Assessment For å legge til tilbakemeldinger klikker du i ruta med alternativene, deretter klikker du "Tilbakemelding": Skriv tilbakemeldingen i tekstboksen. For å utvide tekstboksen kan du klikke og dra nederst i høyre hjørne i boksen: Du som forfatter kan bruke "Sjekk svar"-funksjonen i forhåndsvisningen av oppgaven for å se hvordan tilbakemeldingene vil vises for kandidatene. Flervalgsoppgave - ett riktig svar Skriv inn oppgaveteksten du ønsker over alternativene. Klikk på svarruta, og du får opp følgende bilde, og kan legge inn de alternative svarene i lista: Alternativene kan være enten i form av tekst, LaTex eller bilder. Dette velger du fra den øverste nedtrekksmenyen. Fra menyen under kan du velge om alternativene skal vises stående eller liggende for kandidaten. Hvis man velger å ha bilder som alternativer får man denne muligheten: Klikk på Erstatt bilde for å laste opp et bilde fra din egen datamaskin. Det går å legge til flere alternativer, klikk i så fall på «Legg til svaralternativer». Det går også å ta bort alternativer ved å klikke på krysset ved det alternativet som skal fjernes. Alternativ 1 er som standard markert som riktig. Alternativene ligger som standard inne som randomiserte. Under «Innstillinger» Kan man huke av for at alternativene skal komme i tilfeldig rekkefølge. For å angi antall poeng oppgaven, klikk på «Poeng» på høyre side av oppgaveruta: Flervalgsoppgave - flere riktige svar Skriv inn oppgaveteksten du ønsker over alternativene. Klikk på svarruten og du får opp følgende bilde, og kan legge inn de alternative svarene i lista: Det går å legge til flere alternativer, klikk i så fall på «Legg til svaralternativer». Det går også å ta bort alternativer ved å klikke på krysset ved det alternativet som skal fjernes. Alternativ 2 og 3 er som standard markert som riktige. Alternativene kan være enten tekst, LaTex eller bilder. Dette velger du fra den øverste nedtrekksmenyen. Fra menyen under kan du velge om alternativene skal vises stående eller liggende for kandidaten. Under «Innstillinger» kan man huke av for at alternativene skal komme i randomisert rekkefølge, og man kan også bestemme hvor mange alternativer kandidaten kan huke av.   Fyll inn tekst Kandidaten skal fylle inn et ord eller en kort setning i et tekstfelt. Riktig svar kan være ett ord eller flere ord i riktig rekkefølge. Ved å klikke på svarruta vil oppgaveforfatter få opp en meny på høyre side av oppgaveboksen: Under «Riktige svar» legges det/de riktige svaret/svarene inn. Man kan legge inn flere alternative riktige svar, det er viktig å legge inn synonymer for riktig svaralternativ, om det skulle være aktuelt. Tips Det er lagt inn som standard at Inspera ser bort fra om det mellomrom i svaret. Dette kan skrus på under «Innstillinger». I innstillinger kan en også skru på om systemet skal se bort fra skillet mellom små og store bokstaver Dette kan være en vanskelig oppgave å lage, da det kan være utfordrende å på forhånd si hva du ville godkjent av riktige svar dersom eksamen skulle blitt rettet manuelt. Bruk derfor litt tid på å diskutere med kollegaer, eller tenke over hvilke svar som kan komme, og på hvilken form. Eventuelt kan du skrive hvilken form du ønsker svaret i dersom det er aktuelt. Dette vil gjøre at du unngår at studentene svarer noe, elle på en form som det ikke er predefinert at er riktig, og da må oppgavene til studentene måtte gås gjennom manuelt i sensurprosessen. Fyll inn tall Kandidaten skal fylle inn et tall i et tekstfelt, riktig svar kan være et bestemt tall, eller et tall i et forhåndsdefinert intervall, f.eks fra 10 til 20. Inspera har ikke en matematikkmotor i bunn, og forstår derfor ikke at 1/2 og 0,5 er det samme svaret. Denne oppgaven fungerer derfor best dersom det ikke er noen mulighet for at svaret kan være noe annet en et spesifikt tall, eller innenfor et intervall som ikke kan skrives på en annen måte. Dersom en ønsker at svaret kan gis som eksempelvis brøk må dette også legges inn som alternativer som godtas.   Fyll inn matematikk Denne oppgaven er lik oppgaven over («Fyll inn tall»). Her er det de samme utfordringene og fallgruvene det er viktig å unngå. Svaret i denne oppgaven legges inn som LaTeX-kode, men vil kompileres med en gang, slik at kandidaten ser formelen på riktig måte.   Nedtrekk I denne oppgavetypen får kandidaten presentert flere svaralternativer i en nedtrekksmeny, hvor kun ett alternativ er riktig. Forskjellen fra «Flervalgsoppgave» er derfor kun visuell. En eller flere nedtrekksoppgaver kan plasseres i en løpende tekst, slik at korrekte svar gjør hele setningen korrekt eller logisk. Tips Denne oppgavetypen fungerer spesielt godt dersom man legger inn flere "sett inn"-elementer som kan danne en setning. Her vil da studenten måtte bruke mer tid på å besvare oppgaven, og oppgaven blir mer kompleks da studentene må gjennom en rekke "veivalg" for å få alt riktig på oppgaven. Et eksempel på hvordan en slik oppgave kan se ut:   Her kan det være nyttig å vurdere om det skal gis minuspoeng for feil svar. Sant/usant I denne oppgavetypen får kandidaten to svaralternativer, hvorav ett av dem er riktig. For innstillinger til oppgavesvaret, klikk på svarruten. Det vil da komme opp en meny på høyre side hvor du legger inn alternativene på samme måte som i flervalgsoppgavetypene. Tips Dette kan lett bli en lite kompleks oppgave som skiller lite mellom kandidatene. Den bør derfor brukes for basiskunnskap. Ofte kan en flervalgsoppgave dekke dette behovet på en bedre måte, da flere distraktorer vil øke kompleksiteten. Man kan øke kompleksiteten ved å sette inn flere lignende elementer. Paring Paringsoppgaver består av en tabell vist i bildet under. Her skal kandidatene matche riktig alternativ i radene med riktig alternativ i kolonnene. Oppgaveteksten legges inn over selve tabellen. Ved å klikke på tabellen, kommer det opp en meny på høyre side: Under Instruksjon får forfatter mulighet til å legge inn en alternativ tekst til «Finn de som passer sammen» Kolonner og Rader gir forfatter mulighet til å legge til eller fjerne kolonner og rader om ønskelig. Alternativene som skal pares kan være enten tekst, bilder eller en kombinasjon. Under «Innstillinger» kan forfatter bestemme om alternativene skal komme i tilfeldig rekkefølge   Dra og slipp I denne oppgaven skal kandidatene svare ved å dra og slippe et antall dra-elementer til forhåndsdefinerte slipp-felt. Dra-elementene kan være bilder og/eller tekst. Slipp-feltet kan være bilde eller et felt. Oppgaven opprettes ved å legge til bakgrunn, dra-område og slipp-område, og relasjonen mellom dsise feltene opprettes ved å klikke på dra-elementet, og deretter klikke på slipp-elementet som hører til. Klikk på svarruta, da vil en ny meny komme opp på høyre side: Under «Instruksjon» kan forfatter endre tekst i svarruten, der det default står «Velg ett alternativ» Under «Bakgrunn» kan man legge inn bakgrunnsbilde Under «Draområder» og «Slippområder» legges disse områdene til, man kan ta bort eller legge til flere områder. Under «Innstillinger» kan man definere flere innstillinger som påvirker både kandidaten og forfatter. For en nærmere forklaring på disse innstillingene, les mer på Insperas egne hjelpesider.    Feltvalg I denne oppgavetypen skal kandidatene markere ett eller flere riktige punkter på et bilde. Ved å klikke på svarruten, får man opp følgende meny på høyre side: «Instruksjon» gir forfatter mulighet til å legge inn egen tekst i svarruten, som et alternativ til «Klikk i bildet». Under «Bakgrunn» legges bakgrunnsbildet inn. Under «Feltvalgområder» legger man inn de feltene man vil skal være med. Her kan du også definere om det skal være ett eller flere riktig svar. Riktig(e) svar markeres med grønn sirkel/hake. Under «Innstillinger» kan forfatter sette flere krav til oppgavebesvarelsen.   Plasser i tekst Her skal kandidaten plassere ett eller flere alternativer inn i en tekst. Alternativene kan være i form av (1) ren tekst, (2) rik tekst og matematikk eller (3) bilder. For å definere oppsettet av oppgaven, klikk i den markerte ruta. Her får du i tillegg følgende valg: Distraktorer – alternativer som ikke skal brukes Innstillinger Hvor skal alternativene vises for kandidaten? Hvilken rekkefølge skal alternativene vises i? Kan man gjenbruke alternativer? For å velge hva som skal stå i de ulike alternativene klikker du på alternativet. Velg deretter Riktige svar og legg inn det som skal være riktig i den nederste tekstboksen. Fyll inn tekst i bilde Kandidaten skal her fylle inn ord/korte setninger i en eller flere tekstbokser som er plassert på et bakgrunnsbilde. Skriv inn oppgaveteksten og klikk på Bakgrunn for å legge til et bakgrunnsbilde: Når du klikker i tekstboksen der det står «oppgave» får du fram et nytt sett med menyer. Her kan du definere hva som skal være riktig svar, og om det er flere ord/setninger som er riktige. For å legge til flere tekstbokser bruker du Sett inn-knappen. Under «Innstillinger» kan man huke av for om man vil skille mellom store og små bokstaver, og om Inspera skal se bort fra mellomrom i svaret.   Denne oppgavetypen er ganske lik "Fyll inn tekst"-oppgavetypen, så en del av de samme utfordringene går igjen her. Vi anbefaler å tenke nøye gjennom hvilke varianter av svaret som kan godkjennes, og legge til så mange som mulig, slik at du slipper å manuelt gå gjennom oppgavene i sensuren.  Numerisk Simulering   Numerisk simulering er også basert på oppgavetypen 'Fyll inn tall'. Vær derfor obs på de samme utfordringene og fallgruvene som er beskrevet i avsnittet om Fyll inn tall.   Numerisk simulering skiller seg fra Fyll inn tall ved at man i tillegg har en program-modell. I program-modellen kan du definere programvariabler og svarutfall. Dette gjør det mulig å lage mer kompliserte oppgaver.   I program-modellen til numerisk simulering må man bruke kodespråket Maxima, som er basert på Lisp. Dette er det samme kodespråket som brukes i Stack. Inspera planlegger å legge til funksjonalitet som gjør det mulig å importere oppgaver fra Stack til Numerisk Simulering i løpet av de kommende månedene.   Du kan se eksempler på hvordan man definerer programvariabler og svarutfall her (lenke). Kontakt E-post: digitaleksamen@sa.ntnu.no Telefon: 73 59 66 00  

Vedlegg lagt til av Migrert. Positive og negative poeng.png

KASPER - Bekreftelse til student

Mappe:

Norsk

Denne brukerveiledningen går gjennom hvordan man oppretter bekreftelse til studenter som har deltatt i referansegruppe. Dette kan utføres av emneansvarlig eller administrative ved instituttet. Det finst òg ein Panopto-video som dekker samme temaet. English version – KASPER – Reference group certificate Hvis du som emneansvarlig har brukt en annen studentevaluering enn referansegruppe, eller ikke har opprettet en referansegruppe i KASPER, kan du ikke generere en bekreftelse til studenten som vist her. Snakk med KASPER-kontakten ved instituttet for å få tak i dokumentet på en annen måte. Innholdsfortegnelse [-] Kom i gang Søk etter student eller emne Velg by og målform/språk Digital signering av bekreftelsen Se også Kontakt Samleside for KASPER|Temaside of evaluaring og utvikling av emner|Sider merket med "KASPER" Kom i gang Logg inn i KASPER ved å klikke på «Logg inn» -knappen under. Dette vil sende deg til siden «Bekreftelse på deltakelse i referansegruppe». Logg inn Du kan også finne frem til denne modulen under både «Emneevaluering» og «Administrasjon». Søk etter student eller emne På siden du kommer til får du opp to søkefelt. Her kan du enten søke etter enkeltstudenter (1), eller etter emnekoden til det aktuelle emnet (2). NB: Vær litt tålmodig når du søker, da det kan ta opptil flere sekunder før søkeresultatet dukker opp. «Søk etter studenter»: Her skriver du inn navnet til en student, og søkeresultatet viser alle emnene hvor de har vært med i referansegruppe i KASPER. Du velger da hvilket emne du vil generere bekreftelsen for.«Søk etter emnekode»: Her skriver du inn emnekoden, og søkeresultatet viser deg alle som har deltatt i referansegruppen for dette emnet i KASPER. Du velger da hvilken student du vil generere bekreftelsen for.For å generere bekreftelsen må du i begge tilfeller klikke på «printerikonet» til høyre i resultatfeltet. Velg by og målform/språk Etter du har klikket på printerikonet vil det dukke opp en boks hvor du må angi hvilken by emnet gikk i (1) og hvilken målform eller språk dokumentet skal ha (2). Når du har gjort valgene vil det genereres et PDF-dokument som inkluderer den relevante informasjonen. Dette dokumentet kan du velge om du vil laste ned og sende til studenten digitalt (1) eller skrive ut og sende fysisk (2). NB: Bekreftelsen må signeres av emneansvarlig eller instituttadministrasjonen. For å lære hvordan signere dokumentet digitalt, se neste avsnitt. Digital signering av bekreftelsen NTNU-ansatte har lisens til Adobe Acrobat Reader DC, og vi viser derfor hvordan du signerer digitalt ved hjelp av det programmet. Om du har et annet program du foretrekker er det ingenting i veien for å bruke det. Åpne PDF-en i Adobe Acrobat Reader og finn fram til «Signer» i verktøylinjen. Klikk på «Fyll ut & signer» (se pil).Det vil da dukke opp noen flere knapper i toppen av dokumentet. Der klikker du på «Signer selv» (1). Om du ikke allerede har en digital signatur lagret i programmet må du lage en ved å skrive inn, tegne eller legge til et bilde av navnet ditt. Den ferdige signaturen plasserer du på signaturlinjen (2). Til slutt lagrer du dokumentet (3). Det ferdig signerte dokumentet kan printes ut og gis til studenten fysisk, eller sendes ut digitalt. Se også Opprette referansegruppe i KASPER og i TeamsReferansegrupper for studenterOffice 365 - TeamsKASPER - FAQKvalitetssystem for utdanning Kontakt KASPER - kontaktpersonerNTNU Hjelp - KASPER-brukerstøtte

Vedlegg lagt til av Migrert. 4_Velg by og språk.png

Vedlegg lagt til av Migrert. 4_Velg by og språk.snag

Skjema - Økonomi

Mappe:

Norsk

Her finner du alle økonomi-relaterte skjema innen: Anskaffelser og innkjøp Kontraktsmaler - eksternfinansierte prosjekt Prosjekter Regnskap Strategi, budsjett og rapportering Økonomi, fullmakter - Systemtilganger  Anskaffelser og innkjøp Skjema Engelsk versjon Skjemaet brukes til Anskaffelsesprotokoll   Protokollføring av anskaffelser etter del I (under 1,3 millioner kroner) Elektronisk behovsskjema (bestillingsskjema)   Innmelding av behov for varer og tjenester (bestilling)  Leverandør-registrering ny /-endre     Skjema sendes via NTNU Hjelp Utbetaling der faktura ikke foreligger   Opprettelse av en utbetalingsanmodning der faktura ikke mottas.  Proformafaktura   Dokumentasjon som skal følge forsendelser som er gratis for mottaker (f.eks. garantirep., vareprøver) Tollfrihetserklæring   Søknad om tollfritak til Tollvesenet Kartleggingsskjema for anskaffelser   Skjema sendes via NTNU Hjelp Fyll ut dette skjemaet ved behov for anskaffelser. Les mer om anskaffelsesprosessen på denne siden. Avtaledokument for inngåelse av enkeltkjøp og løpende avtaler ved NTNU   Nynorsk: Avtaledokument for inngåing av enkeltkjøp og løpande avtalar ved NTNU | English: Agreement document for simple purchases and ongoing agreements at NTNU Kjøpsavtale med selvstendig næringsdrivende Purchase agreement with self-employed persons Det er anbefalt å inngå kjøpsavtaler med selvstendig næringsdrivende, dersom det er vår vurdering at den næringsdrivende kan sende faktura til NTNU. Oppdragstaker eller næringsdrivende: Vurderingsskjema ved kjøp av tjenester Assessment form: Ordering services from self-employed persons Obligatorisk vurdering som må gjøres før NTNU kan bestille tjenester fra selvstendig næringsdrivende.  Kontraktsmaler - eksternfinansierte prosjekter Skjema Engelsk versjon Skjemaet brukes til Topartsavtale bidrag Contract template - sponsored activity Bidragsfinansierte prosjekter Topartsavtale oppdrag Contract template - activity funded on commission basis Oppdragsfinansierte prosjekter Kompetanseprosjekter for næringslivet English Samarbeidsavtale - Forskningsrådsfinansierte prosjekter. (Tidligere KMB-prosjekter) Prosjekter Trenger du hjelp til prosjektøkonomi, kontakt prosjektøkonomen for din enhet Eksternfinansierte prosjekter Skjema Skjemaet brukes til Sjekkliste ved godkjenning av prosjektsøknader, BOA-prosjekter (odt) Sjekkliste for avtale/kontrakt med eksternfinansiert kilde Klassifisering av mva Klassifisering av MVA og bidrag/oppdragsprosjekt Regnskap Skjema Skjema brukes til Ompostering med avgiftskode Skjema med rubrikk for mva-kode Strategi, budsjett og rapportering Skjema Skjema brukes til Lønnsbudsjettmal for 2023 (xls) Langtidsbudsjett, periodiseringsbudsjett, tertialrapportering Lønnsbudsjettmal for 2024 (xls) Langtidsbudsjett, periodiseringsbudsjett, tertialrapportering Økonomi, fullmakter - Systemtilganger Skjema Skjema brukes til BDM fullmakt/attestasjonsfullmakt økonomisystemer Skjema i NTNU Hjelp for systemtilgang i Unit4.

Vedlegg lagt til av Anniken Westad. AVTALEDOKUMENT ENKELTKJOP OG LOPENDE.docx

FS - Vitnemålstekster

Mappe:

Norsk

Dette er en ressursside for deg som jobber med innhold og registrering av vitnemålstekster. Her finner du oversikt over hvor vitnemålstekstene ligger i FS, hvordan du redigerer i tekstene og forslag til hjelpetekster. Felles Studentsystem | Brukerveiledninger FS Innholdsfortegnelse [-] Kap. 1 Innledning 1.1. Formelle rammer for vitnemålstekster 1.2. Utforming av vitnemålstekster 1.3. Kvalifikasjonsbevis Kap. 2 Redigering av vitnemålstekster i FS Kap. 3 FS og vitnemålstekster 3.1. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Tekst-DS/Vtm» Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Felter med tekst som flettes inn på vitnemålet side 2 og 3 (engelsk, bokmål og nynorsk) Rammeplan Målsetting, innhold og organisering Læringsutbytte Merknad grunnlag 3.2. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Fag-DS» og «Språk-DS» 3.3. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram-studieretning 3.4. Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane Tekster-DS/Vitnemål Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Felter med tekst som kan flettes inn på vitnemålet (engelsk, bokmål og nynorsk): Kap. 4 Hjelpetekster til vitnemål og Diploma Supplement Rammeplan - Vitnemål Målsetting, innhold og organisering - Vitnemål Læringsutbytte - Vitnemål Merknad grunnlag - Vitnemål Nivåbeskrivelse (3.1) - DS Studietid (3.2) - DS Opptakskrav (3.3) - DS Studieform (4.1) - DS Studieløpkrav (4.2) (ny løsning) - DS Karakterbeskrivelse (4.4) - DS Overall classification of the qualification (in original language) (4.5) - DS Studieadgang (5.1) - DS Yrkesmessig status (5.2) - DS Tilleggsopplysninger (6.1) - DS Infokilde (6.2) - DS Kontakt Kap. 1 Innledning Det er viktig at fakultetet har gode rutiner på å oppdatere/kontrollere vitnemålstekster i forbindelse med opprettelse av nye studiepogram, revisjon av studieplanen og i forkant av vitnemålsproduksjon. Fakultetene kan legge inn tekstene selv i Felles studentsystem (FS). FS-gruppa vil i så fall være behjelpelig med opplæring. Hvis fakultetene ikke har kapasitet til dette, kan FS-gruppa legge inn tekstene. Bruk vedlagt innmeldingsskjema (Word) og send det inn gjennom FS-gruppa sitt brukerstøtteskjema i NTNU Hjelp. I FS er tekstene registrert på studieprogram, eventuelt studieretning, og de er knyttet til studentenes kull. Vitnemålene er på norsk, og alle tekster skal registreres på bokmål og nynorsk. Unntaket er vedtatte internasjonale program, der vitnemålet kun skal ha engelsk tekst. Diploma Supplement (DS) skal legges ved alle vitnemål, og tekstene tilknyttet disse skal være på engelsk. For hjelp med engelske tekster, se English Matters. Vitnemålstekster følger kull og vi kan legge inn generasjoner av tekster som skal virke for ulike perioder avhengig av kulltermin for studenten. Vitnemålstekster oppdateres/kontrolleres i forbindelse med at studieplanen vedtas for det kullet som tas opp til kommende høst- eller vårsemester. Det kan også lages vitnemålstekst per studieretning. Vitnemålshistorikk skal bevares. Det betyr at hvis læringsutbyttebeskrivelsene skal oppdateres for et gitt kull, skal det opprettes nytt kull i FS for disse tekstene. Vitnemålsteksten fra forrige kull skal derfor ikke overskrives. Behovet for å opprette nytt kull må vurderes opp mot behov for retting av skrivefeil etc. Er det skrivefeil i teksten er det ikke nødvendig å opprette nytt kull, men kun forbedre den allerede eksisterende teksten. Det er viktig å merke seg at endringer i vitnemålstekstene etter at vitnemål er produsert for et gitt kull, kan føre til at teksten i Vitnemålsportalen endres for dette kullet. Her finner du et eksempel på hvordan et vitnemål fra NTNU ser ut (PDF). DS er et vitnemålstillegg som skal følge vitnemålet og er kun gyldig sammen med dette. DS er delt inn i seksjoner, der del 1-7 fylles ut av lærestedet og NOKUT oppdaterer seksjon 8. Oversikt over de ulike seksjonene i DS (PDF). 1.1. Formelle rammer for vitnemålstekster Når du skal i gang med oppdatering av vitnemålstekster, er det flere dokumenter som styrer vitnemålstekstene: Den nasjonale malen for vitnemål og vitnemålstillegg utarbeidet i regi av Universitets- og høgskolerådetRektorvedtak om vitnemål og kvalifikasjonsbevis (22/16165-1)Retningslinjer for utstedelse av karakterutskrift, vitnemål, arkivering og duplikat (22/16165-2)Studieplanen til programmetEventuell rammeplan/forskriftsfestet utdanningStudieforskriften ved NTNU og eventuelt andre forskrifter 1.2. Utforming av vitnemålstekster Det er flere ting du bør tenke gjennom når du skal jobbe med vitnemålstekster: Sett deg grundig inn i bakgrunnsdokumentene som styrer vitnemålstekstene, og følg disse.Gjør språkvask, få noen andre til å se over.Unngå forkortelser og «stammespråk».Teksten skal kunne leses etter flere tiår og fortsatt gi mening.Tenk gjennom hvor spesifikk/generell vitnemålsteksten skal være. Dess mere spesifikk den er, dess hyppigere må den redigeres og øker risikoen for feil. 1.3. Kvalifikasjonsbevis Fakultetene følger opp grader som ikke er vitnemålsgivende, men som skal få et kvalifikasjonsbevis produsert gjennom vitnemålsfunksjonen i FS. Se egen beskrivelse av hvordan du produserer kvalifikasjonsbevis. Teksten legges inn med følgende overskrifter: ”Målsetting, innhold og organisering” og “Læringsutbytte”. Teksten skal legges inn både på nynorsk, bokmål og evt. engelsk. Ikke bruk ord som «kandidat» i teksten, da dette er relatert til gradsbetegnelse. Bruk «student» i stede. Ellers skal teksten i bekreftelsen ikke referere til grad. Merk at bekreftelsene/kompetansebevisene lagres i FS (ikke i ephorte), og kan skrives ut fortrinnsvis digitalt eller på papir. Skrives de ut digitalt, vil de få en PDF fil som er digitalt signert. Filen lagres i Vitnemålsportalen og i Studentweb. Skal bekreftelsene skrives ut i papir, må de skrives ut i farge (på grunn av NTNU logo). Bekreftelsene skal ikke skrives ut på vitnemålspapir, men kan skrives ut på litt tykkere ark (90-100 gram), evt. ark med litt farge i seg (kan bestilles eksempelvis gjennom Staples). Se rektorvedtak om vitnemål og kvalifikasjonsbevis (22/16165) for mere informasjon. Kap. 2 Redigering av vitnemålstekster i FS Tips til redigering Lagre hyppig ved å trykke «Oppdater», ellers kan du miste det du har skrevet. Når du har redigert i et felt/vindu må du trykke «Oppdatere» før du redigerer i neste.Tekst som skal inn i FS må være fri for formattering. Hvis du har tekst fra andre dokument som skal limes inn i FS, kan du lime den inn i Notepad først. Deretter kopierer (Ctrl+C) du teksten fra Notepad og limer den inn (Ctrl+V) i FS.«Ny rad» (Ctrl+N) for å legge inn nytt sett av vitnemålstekster for nytt kull.Kopier (Ctrl+K) tekst fra forrige kull. Ta bort avhakingen for «Vis detaljer», og stå i kull feltet (årstall eller semester) til det kullet du ønsker å kopiere. Trykk Ctrl+K. Du ser nå at kullet du har kopiert ligger øverst. Skriv inn korrekt kulltermin og rediger i teksten. Pass på at du redigerer i korrekt kull.«Redigér» (knappefunksjon) for å åpne et vindu til redigering av teksten.Ctrl+T for å få opp et større felt for å redigere/lese teksten. Dette kan være nyttig i felt som ikke har «Redigèr» funksjon.Du kan kontrollere at tekstene på side 2 (bokmål, nynorsk og engelsk) i forkant av vitnemålsproduksjon - Test side 2 i modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane «Vitnemål»:Formattering: Bruk (Normal) Arial 10 når du skal redigere tekstVenstremarg i DS for Studieløpskrav (4.2) skal være 1 cm (for at teksten skal løpe parallelt med margen i brevmalen). Kulepunkt/punktlister skal ha 1,3 cm marg.Venstremarg i vitnemål for «Målsetting, innhold og organisering» og «Læringsutbytte» (bm, nn, eng.) skal være 0 cm. Punktlister skal ha 0,3 cm marg. Overskriftene legges inn med fet skrift.Legg inn et linjeskift før overskriften til lærebyttebeskrivelsene, slik at det blir mellomrom mellom avsnittene. Evt. kan du legge inn to linjeskift etter siste punktum i teksten til “Målsetting, innhold og organisering”, slik at det blir mellomrom til neste avsnitt som omhandler lærebyttebeskrivelsene. Kap. 3 FS og vitnemålstekster Her er et vitnemål med oversikt over hvor i FS de ulike tekstene er hentet fra (PDF). Vitnemålstekster hentes i hovedsak fra følgende steder i FS: Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Tekst-DS/Vtm» + «Fag-DS» + «Språk-DS»Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram-studieretningModul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane «Tekster-DS/Vitnemål»Det er spesielt tre tekstfelt som må oppdateres/ kontrolleres årlig i forbindelse med studieplanrevisjon: Del 2 på vitnemålets side 2 (Målsetting, innhold og organisering)Del 3 på vitnemålets side 2 (Læringsutbytte) Programme requirements (4.2) tilknyttet DS.Access requirements (3.3) tilknyttet DS er et felt som må sjekkes hvis opptakskravene til programmet endres. Du kan se vitnemålets side 2 (bokmål, nynorsk og engelsk) gjennom bilde FS670.010 Test av vitnemål side 2 i Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane «Vitnemål». 3.1. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Tekst-DS/Vtm» I fane «Tekst DS/Vtm», kan du legge inn en tekst for hvert kull tilknyttet det aktuelle studieprogrammet. Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Studietid (3.2)Opptakskrav (3.3)Studieform (4.1): Referer til hvordan programmet ble fullført; som deltidsstudier etc.Studieløpkrav (4.2) (gammel løsning): Feltet er ikke i bruk.Studieløpkrav (4.2) (ny løsning): Dette er vitnemålstekst som må oppdateres etter studieplanvedtak. Den skal inneholde følgende element:Ett sammendrag av programmets struktur og omfang, obligatoriske deler og krav til progresjon, i samsvar med forskrifter vedtatt av lærestedet eller eksterne myndigheter.Læringsutbytte for programmet (engelsk oversettelse av LUBB'ene fra vitnemålet i sin helhet). Felter med tekst som flettes inn på vitnemålet side 2 og 3 (engelsk, bokmål og nynorsk) Rammeplan Dette feltet gjelder utelukkende rammeplanstyrte utdanninger/forskriftsfestet utdanning. Målsetting, innhold og organisering Dette er tekst som må oppdateres i tråd med gjeldende studieplan for kullet. Fakultetet bestemmer selv innhold i dette feltet, men følgende områder skal dekkes; målsetting med programmet, inkludert arbeidslivsrelevans. Kort beskrivelse av innholdet i programmet, generelle krav til gjennomføring, herunder praksis, eventuell rett til autorisasjon og eventuell skikkethetsvurdering. Dersom programmet er gjennomført som en fellesgrad eller cotutelle skal det fremgå hvilken institusjon eller hvilke institusjoner graden er oppnådd i samarbeid med. Ved dobbel grad skal det fremgå hvilken annen institusjon som også tildeler vitnemålet. Læringsutbytte Dette er tekst som må oppdateres etter vedtak av studieplan. Det skal være fullstendig samsvar mellom beskrivelsen av kandidatens læringsutbytte og studieprogrammets læringsutbytte for det kullet som kandidaten er tatt opp på. Fakultetet bestemmer selv om læringsutbyttebeskrivelse for studieretninger også skal fremgå av vitnemålet. Merknad grunnlag Merknaden (på program/kull-nivå) kommer mellom opplisting av emner, og feltene for dato/signatur. Den legges til evt. før individuelle merknader som gjelder den enkelte student. Feltet er ikke mye brukt ved NTNU. 3.2. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram - fane «Fag-DS» og «Språk-DS» Fag – DS (2.2): Skal vise hoved disiplinen/faget til programmet. Studieområder under 60 studiepoeng føres ikke opp. Språk – DS (2.5): Her legges inn undervisningsspråk og eksamensspråk. I tilfeller der kandidatene har fått undervisning på flere språk, er det ønskelig at dette synliggjøres her. 3.3. Modul Studieelement – Bilder - Studieprogram-studieretning I dette bildet registrerer du studieretningsspesifikke tekster til vitnemål og Diploma Supplement. Innholdet i nedre del av bildet (underbilde Tekster Diploma Supplement og vitnemål) tilsvarer innholdet i Studieprogram samlebilde, Underbilde Tekst – DS / Vtm, men gjelder for studieretningen angitt i øvre del av bildet. Øvre del av bildet tilsvarer underbildet Studieretning i Studieprogram samlebilde. For den aktuelle studieretningen vil verdiene i feltene i nedre del av bildet overstyre eventuelle verdier registrert på studieprogrammet. 3.4. Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane Tekster-DS/Vitnemål I fane «Tekster-DS/Vitnemål», kan du legge inn generasjoner av tekster tilknyttet kvalifikasjonen. Ta bort avhaking for «Vis detaljer» og du vil se de ulike generasjonene med tekster som er lagt inn. Felter med tekst som kommer ut på angitte punkter i DS (kun engelsk) Nivåbeskrivelse (3.1): Kvalifikasjonsnivå beskrives her ut fra European Qualifications Framework for Lifelong Learning.Karakterbeskrivelse (4.4): Tekst som registreres her vil komme i tillegg til den faste teksten “See section 4.3”, som ligger hardkodet i brevmalen fra Sikt.Studieadgang (5.1): Tekst som angir videre studier kvalifikasjonen gir adgang til (se UHRs Mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg), f.eks. «The bachelor's degree is at an academic level that is sufficient for application to relevant second cycle studies.».Yrkesmessig status (5.2): Her angis primært adgang til regulerte yrker (se UHRs Mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg).Tilleggsopplysninger (6.1): Det er mulig å både legge inn en felles tekst for kvalifikasjon, og en kandidatspesifikk tekst. Tekst som registreres i Kvalifikasjon samlebilde vil komme i tillegg til eventuell merknad fra bilde Oppnådd kvalifikasjon protokoll, underbilde Merknad, felt Engelsk tekst, Type merknad DS-TILLEGG. Her skal det skrives inn tilleggsinformasjon, eksempelvis om graden er en fellesgrad, studieopphold i utlandet eller informasjon om studiested. Infokilde (6.2): Henvisning til ytterligere informasjon om kvalifikasjonen (se UHRs Mal for norske vitnemål og vitnemålstillegg). Felter med tekst som kan flettes inn på vitnemålet (engelsk, bokmål og nynorsk): Test vitnemål – side 1: Tekst som angis blir flettet inn på vitnemålets side 1 via flettefeltet {MERKNAD}. Feltet er lite brukt ved NTNU.3.5. Modul Kvalifikasjon – Bilder – Kvalifikasjon – fane Vitnemål Dette bildet oppdateres av FS-gruppa. Her knyttes blant annet brevmalene til kvalifikasjon. Kap. 4 Hjelpetekster til vitnemål og Diploma Supplement Tekstene under er kun ment som hjelpetekster, og må brukes med skjønn. De fleste av tekstene under er forslag fra UHR, mens andre tekstforslag er spesifikke for studieprogram ved NTNU. Rammeplan - Vitnemål Dette feltet gjelder utelukkende rammeplan/forskriftsstyrte utdanninger. Bokmål: Utdanningen er gjennomført i samsvar med rammeplan for <xxxx> fastsatt av Kunnskapsdepartementet dd.mm.yyyy.Nynorsk: Utdanninga er gjennomført i samsvar med rammeplan for <xxxx> fastsett av Kunnskapsdepartementet dd.mm.yyyy.Engelsk: The education is completed in accordance with the framework plan for <xxxx> approved by the Ministry of Education and Research on dd.mm.yyyy. Målsetting, innhold og organisering - Vitnemål Formattering: (Normal) Arial 10, 0 cm venstremarg, kulepunkt skal ha 0,3 cm venstremarg. Legg inn overskrift i fet skrift. Målform og språk: Tekst skal være på bokmål og nynorsk, unntatt for de engelske gradene som kun skal ha engelsk tekst. Teksten skal inneholde: Målet med programmet, herunder arbeidslivsrelevans.Kort beskrivelse av innholdet i programmet, generelle krav til gjennomføring, herunder praksis.Eventuell rett til autorisasjon for yrkesutøvelse og eventuell skikkethetsvurdering (spesielt viktig for de utdanninger dette gjelder).Dersom programmet er gjennomført som en fellesgrad eller cotutelle skal det fremgå hvilken annen institusjon som også tildeler vitnemålet. Overskrift: Bokmål: Studieprogrammets målsetting, innhold og organiseringNynorsk: Målsetting, innhald og organisering av studieprogrammetEngelsk: Objectives, content and organisation of the programme of studyHer er noen mulige, men ikke obligatoriske setningsstartere for å beskrive innholdet i programmet/studieretningen: Programmet tar for seg … [fag/tidsperiode/område/programmets idé]Programmet er et (tverrfaglig) studium bestående av …Programmet gir et bredt anlagt …Kandidaten har innblikk/generelle kunnskaper i …Kandidaten har metodiske og teoretiske redskaper for å … Læringsutbytte - Vitnemål Formattering: (Normal) Arial 10, 0 cm venstremarg, kulepunkt skal ha 0,3 cm marg. Legg inn overskrift i fet skrift. Målform og språk: Tekst skal være på bokmål og nynorsk, unntatt for de engelske gradene som kun skal ha engelsk tekst. Innhold: Læringsutbyttebeskrivelsene fra studieplanen føres inn her. Det skal være samsvar mellom beskrivelsen av kandidatens læringsutbytte for det kullet han/hun ble tatt opp på og læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen. Fakultetet bestemmer selv om læringsutbyttebeskrivelse for studieretninger også skal fremgå på vitnemålet. Overskrifter: Bokmål: Kandidatens læringsutbytteNynorsk: Kandidaten sitt læringsutbytteEngelsk: The candidate’s learning outcomes►Bokmål: Kandidatens læringsutbyttebeskrivelse En kandidat som har fullført utdannelsen har oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap – Kandidaten: [skriv inn] Ferdigheter – Kandidaten: [skriv inn] Generell kompetanse – Kandidaten: [skriv inn] ►Nynorsk: Kandidaten sitt læringsutbytte Ein kandidat som har fullført utdanninga har oppnådd følgjande læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse: Kunnskap – Kandidaten: [skriv inn] Ferdigheiter – Kandidaten: [skriv inn] Generell kompetanse – Kandidaten: [skriv inn] ►Engelsk: The graduate’s learning outcomes A graduate should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence: Knowledge – The graduate: [skriv inn] Skills – The graduate: [skriv inn] General competence - The graduate: [skriv inn] Merknad grunnlag - Vitnemål Bokmål: «Annen eksamensform; Hjemlet i Universitets- og høgskolelovens § 3-10.» Nynorsk: «Anna eksamensform; Heimla i Universitets- og høgskolelovens §3-10» Engelsk: «Other type of examination; under the provisions of the Act relating to Universities and University Colleges, Section 3-10» Nivåbeskrivelse (3.1) - DS Årsstudie: Short Cycle/Level 6, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningBachelor: First Cycle/Level 6, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningMaster: Second Cycle/Level 7, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningPhD: Third Cycle/Level 8, Norwegian Qualifications Framework for Lifelong LearningVidereutdanning kan ligge på 1. eller 2. syklus. Bachelor og fireårige allmennlærerutdanninger og grunnskolelærerutdanninger skal innplasseres i første syklus (1st cycle), master og cand.med., cand.psychol., cand.theol. og cand.med.vet. i annen syklus (2nd cycle) og ph.d., dr.philos., program for kunstnerisk utviklingsarbeid og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid i tredje syklus (3rd cycle). Studietid (3.2) - DS 1 year in full-time mode (60 ECTS credits)3 years in full-time mode (180 ECTS credits)4 year in full-time mode (240 ECTS credits)2 years in full-time mode (120 ECTS credits)1 ½ years in full time mode (90 ECTS credits)4 years in part-time mode (120 ECTS credits)5 years (one-tier) in full-time mode (300 ECTS credits)5 ½ years in full-time mode (330 ECTS credits)6 years (one-tier) in full-time mode (360 ECTS credits) Opptakskrav (3.3) - DS Generell studiekompetanse: Higher Education Entrance Qualification.Spesielle opptakskrav: Specific entrance requirements.For opptak til mastergrad: 3-year bachelor’s degree with specialisation in the master’s programme subject (teksten må tilpasses opptakskrav til erfaringsbaserte masterprogram).For opptak til ph.d.-program: To be eligible for admission to a doctoral programme, the candidate must have completed the second cycle. To be admitted to the programme the candidate should providea project description;a plan for the required coursework;recommendation from at least one academic supervisor and a statement regarding the candidate’s proposed affiliation with an active research group. Studieform (4.1) - DS Full-timePart-timeDistance education, full-timeDistance education, part-time Studieløpkrav (4.2) (ny løsning) - DS Formattering: (Normal) Arial 10, 1 cm venstremarg, kulepunkt skal ha 1,3 cm venstremarg. Språk: Teksten skrives på engelsk. Innhold: Målet med programmet, inkludert arbeidslivsrelevans.Kort beskrivelse av innholdet i programmet, generelle krav til gjennomføring, herunder praksis.Eventuell rett til autorisasjon for yrkesutøvelse og gjennomgått skikkethetsvurdering (spesielt viktig for de utdanninger dette gjelder).Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser - legg inn overskrift (The candidate’s learning outcomes) før læringsutbyttebeskrivelsene. Karakterbeskrivelse (4.4) - DS Teksten i dette feltet er ferdig definert i FS: «See section 4.3». For fellesgrader vil det være behov for å legge til informasjon i dette feltet om de/den samarbeidende institusjonen(e). Overall classification of the qualification (in original language) (4.5) - DS Teksten i dette feltet er ferdig definert i FS: «Not applicable» I forbindelse med fellesgrader kan det være aktuelt å kunne oppgi her klassifisering for det lærestedet der det brukes. Det kan dermed være behov for et fritekstfelt her. Studieadgang (5.1) - DS Bachelor: The bachelor's degree is at an academic level that is sufficient for application to relevant second cycle studies. Master: The master`s degree is at an academic level that is sufficient for application to relevant third cycle studies. For erfaringsbasert master (gjelder ikke alle): This qualification is an experience-based master’s degree and it is not sufficient for application to relevant third cycle studies. PhD: PhD is the highest academic degree attainable in Norway. Yrkesmessig status (5.2) - DS Ikke regulerte yrker kan dersom det er ønskelig bruke denne teksten: The award entitles the holder to practice unregulated professions requiring graduate competence.For regulerte yrker skiller en mellom automatisk godkjenning av en utdanning og en generell ordning. De harmoniserte, (automatisk godkjente) regulerte yrkene i Norge er: lege, sykepleier, jordmor, veterinær, tannlege og farmasøyt. For utdanninger som fører til disse yrkene føres inn følgende tekst: Regulated profession. Covered by the EU Directive 2005/36/EC of the European Parliament and the Council of 7 September 2005 regarding the recognition of professional qualifications.Dersom dette gjelder utdanninger som krever autorisering hos Helsedirektoratet angis dette som følger: Authorisation by the Norwegian Registration Authority for Health PersonnelFor eksempel: Nurse. Authorisation by The Norwegian… For andre regulerte yrker, som for eksempel for master i rettsvitenskap: Recognition as a lawyer requires an additional course and practice. The recognition is made by The Supervisory Council for Legal Practice. Tilleggsopplysninger (6.1) - DS Eksempler på kvalifikasjonsspesifikke merknader: The candidate has completed a joint/multiple degree, see Section 2.3.Eksempler på kandidatspesifikke merknader: The candidate has completed a period of study at [navn på lærested]. See Transcript of Records.The candidate has completed a traineeship with [navn på praksissted] as part of [her/his][Bachelor's/Master's] degree in [navn på studieprogram].Vær oppmerksom på at praksisrelevant opphold kan dokumenteres i pkt. 6.1. Dette gjelder: praksisopphold som er en uspesifisert del av en større modul i et master- eller bachelorprogram, og som ikke er målbart i forhold til antall ECTShvis praksisoppholdet ikke er innlemma i studieprogrammet, eksempelvis i løpet av sommeren eller etter avsluttet gradi andre tilfelle der oppholdet ikke er målbart i ECTSSe egen veiledning om praksisrelevant utdanning etter fullført grad og individuell merknadstekst på DS. Infokilde (6.2) - DS NTNU - Norwegian University of Science and Technology: www.ntnu.edu/ NOKUT - Norwegian Agency for Quality Assurance in Education: www.nokut.no/en/ Angående fellesgrader: Før inn tilsvarende for de andre institusjonene som samarbeider om graden. Kontakt Bruk kontaktskjema i NTNU Hjelp hvis du har spørsmål til innholdet på denne siden. Har du behov for brukertilgang til FS, kan du lese mere om hvordan du søker her.

Vedlegg lagt til av Anette Knutsen. Rektorvedtak - Vitnemål og kvalifikasjonsbevis.pdf

Produsere vitnemål

Mappe:

Norsk

Her finner du NTNUs rutinebeskrivelse tilknyttet vitnemålsproduksjon og Diploma Supplement (DS). Rutinebeskrivelsen viser hvordan vitnemålet produseres, arkiveres og sendes ut. Felles Studentsystem | Brukerveiledninger FS Innholdsfortegnelse [-] Kap. 1 Innledning Kap. 2 Kontroll av utdanningsplan Kap. 3 Gradfangst av bachelorvitnemål Kap. 3.1. Gradfangst FS651.002 Kap. 3.2. Overføring til kvalifikasjonsprotokoll Kap. 4 Gradfangst av mastervitnemål Kap. 4.1. Gradfangsten FS-rutinen 651.002 Kap. 4.2. Overføring til kvalifikasjonsprotokoll Kap. 5 Ph.d.-, cotutelle og dr.philos. vitnemål Kap. 5.1. Avslutning (FS999.001) Kap. 5.2. Oppnådd kvalifikasjon Kap. 5.3. Overføring til Oppnådd kvalifikasjon protokoll (FS655.001) Kap. 6 Produksjon, arkivering og utsending Kap. 6.1. Produsere vitnemål (FS670.001) Kap. 6.2. Signering og stempel Kap. 6.3. Skanning, arkivering og utsending av papirvitnemål Kap. 6.4. Utsending av papirvitnemål Kap. 7 Bestilling av vitnemålspapir og omslag Kap. 8 Bestilling av papirvitnemål for de som allerede har mottatt digitalt vitnemål Har du spørsmål? Kap. 9 Relevante lenker og retningslinjer Kap. 1 Innledning Fra og med 1. juni 2022 fikk alle digitale vitnemål som fullførte et bachelorprogram, norsk masterprogram og PPU. Fra og med 1. juni 2023 innførte NTNU digitale vitnemål for alle gradsgivende program. De som uteksamineres får kun digitale vitnemål, med unntak av noen fellesgradsprogram.Uteksaminerte som på grunn av særskilte behov (f.eks. søknad om jobb eller opptak i utlandet) kan bestille vitnemål på papir i tillegg. Fakultetene behandler bestillingene. Viktige prinsipper for vitnemålet Papirvitnemål skrives kun ut EN gang, og det skal kun eksistere EN utgave av denne.Vitnemålet utstedes når graden er fullført uten at det foreligger en søknad fra kandidaten, jfr. Den nasjonale malen for vitnemål og vitnemålstillegg fra Universitets- og høgskolerådet.Alle utstedte vitnemål med vitnemålstillegg skal arkiveres i ePhorte, jfr. retningslinjer for arkivering, kopi og duplikat ved NTNU.Vitnemålet kontrolleres før utsending. Fakultetene skal utarbeide egne rutiner på hvordan dette skal gjøres.Fremmes klage på karakter eller formelle feil før vitnemålet er utstedt, skal vitnemålet holdes tilbake til klagen er ferdigbehandlet. Dersom papirvitnemålet er sendt ut, skal papirvitnemålet returneres til NTNU før klagen tas til behandling, ref. NTNUs studieforskrift § 6-2 (4). Se egen rutine om hvordan håndtere klagesaker når vitnemålet allerede er utsendt.Sjekkliste FØR vitnemålet skrives ut Vitnemålstekst for aktuelle kull oppdateres og kontrolleres av fakultetene. FS-gruppa (kontakt@sa.ntnu.no) og/eller fakultetene selv oppdaterer tekst og legger inn andre nødvendige tekstelementer. Se egen rutine knyttet til vitnemålstekster.Kontrollèr om det er tilstrekkelig vitnemålsark, konvolutter og omslagsmapper. Se egen bestillingsrutine.Minn dekan om å sette av tid i kalenderen for signering av papirvitnemål. Ansatte som skal produsere vitnemål må sette seg inn i hele rutinen under. Kap. 2 Kontroll av utdanningsplan Etter oppmeldingsfristen i siste semester av utdanningen, bør fakultet/institutt ta en gjennomgang av utdanningsplanene. Såfremt det er sendt ut beskjed til studentene om at de har mulighet til å endre sammensetning av graden, vil det være hensiktsmessig at kontrollen gjøres når svarfristen har passert. Det er ikke mulig for en student å endre sammensetning av emner i utdanningsplanen etter overføring til protokoll. Ved å kontrollere utdanningsplanene i forkant, vil det lette jobben med å skrive ut vitnemål. FS727.001 Utdanningsplan for student er en oversiktsrapport over studentenes utdanningsplan, og er fin å bruke for å få oversikt over hvilke studenter som bør følges opp (velg «Kun ikke-godkjente planer»). Er det utdanningsplaner som ikke er fullført i siste semester av utdanningen, bør du vurdere om utdanningsplanen skal justeres og eventuelt kull-flytte studenten. Det er mulig å registrere studentstatus UTDPLANOK når utdanningsplanen er fullført og kontrollert i Student samlebilde. UTDPLANOK = Utdanningsplan fullført. Fordelen med denne funksjonen, er at den sperrer mot at studenten selv kan oppdatere utdanningsplanen mens studentstatus er aktiv. UTDPLANOK kan settes i Student samlebilde på slutten av studiet når det er klart for vitnemålsproduksjon. Registrering av UTDPLANOK, fører til at studentene kan se følgende melding i utdanningsplanen sin i Studentweb: «Du kan ikke gjøre endringer i utdanningsplanen». Såfremt du bruker denne funksjonen bør vitnemålen skrives ut før ny semesterregistreringsperiode fordi studenter med denne studentstatusen vil ha problemer med å semesterregistrere seg der de har flere studieretter, der den ene har studentstatus UTDPLANOK og den andre AKTIV. Problemet vil løses dersom dere kjører ut vitnemålene til dem med UTDPLANOK slik at de blir registrert som FULLFØRT, evt. setter de som AKTIV i påvente av vitnemålsproduksjon. Kap. 3 Gradfangst av bachelorvitnemål Her finner du rutinen for å finne fram til, informere og følge opp studenter som kvalifiserer til en bachelorgrad. Før rutinen under iverksettes bør følgene ting være sjekket/kontrollert: Tittel på bacheloroppgaven må kontrolleres for stavefeil.Kontrollèr innhold og omfang i utdanningsplanene: Studentene må få beskjed i god tid om å sjekke utdanningsplan og gradssammensetning innen gradfangst. Det er ikke mulig for en student å endre sammensetning av emner i utdanningsplan etter overføring til kvalifikasjonsprotokoll. Kap. 3.1. Gradfangst FS651.002 Rutinen FS651.002 Beregning av oppnådd kvalifiksjon - utdanningsplanbasert kjøres pr. studieprogram, for aktive studenter (aktiv studierett pr. dato). Rutinen kan kjøres for ikke-aktive studenter, men merk at rutinen kan ta flere timer hvis utplukket er stort.Beregn oppnådd dato etter UHR-modell. Hvis det siste som er registrert på studenten er sensur i et NTNU-emne, brukes dato for når sensur er registrert. Hvis det siste emnet som studenten har bestått er et emne fra en utenlansk utdanningsinstitusjon, brukes 01.06. for VÅR, 01.08. for SOM og 01.12. HØST. Dette er kun aktuelt å gjøre for enkeltstudenter. «Beregn oppgave/avhandling for oppnåelse» bør hakes av selv om tittel på bacheloroppgaven ikke skal vises på vitnemålets forside. Det er vitnemålsmalen i FS som styrer om tittel på oppgaven skal vises eller ikke.Ikke hak av for Oppdater studentstatus til UTDPLANOK.Hak av «Sett ferdigbehandlet».Velg «Vis nye oppnåelser» i nedtrekks-menyen.Hak av for «Detaljer» for å sjekke at vitnemål kjøres ut med tilstrekkelig antall studiepoeng, og ikke for mange. Ett par studiepoeng over kan godtas, men helst ligge nærmest mulig det totale antall studiepoeng som graden skal inneha. For å gi en oversikt over antallet studenter, kan man fjerne haken «Detaljer» i visvalget. Når vi er klar til å opprette gradene velger vi «Ja» under «Oppdater database». Det er viktig at dette blir gjort for å sikre at studentene ikke tilskrives flere ganger. Studentens grad finnes nå i bildet «Oppnådd kvalifikasjon» (snarvei øverst til høyre i bildet). Kap. 3.2. Overføring til kvalifikasjonsprotokoll Gradsoppnåelsene overføres til protokoll. Gjør følgende: Etter at du har kjørt rapport 651.002 «Beregning av oppnådd kvalifikasjon – utdanningsplanbasert», skal de studieprogram som har snittkarakter på forsiden beregnes nå. Du finner beskrivelse av rutinen her.Rutinen 655.001 kjøres på aktuell kvalifikasjon, datoperiode og studieprogram. Sørg for at datoperioden dekker alle gradsoppnåelser.Hak av for «Terminer studierett og klassetilhørighet», men la systemet sette dato til den samme som oppnåelsen.Oppdater databasen. FS vil dermed registrere disse som fullført, slik: Trykk på overgangsknappen FS670.001 Vitnemålsdokumenter som brukes for å utstede vitnemål. Gå så videre i rutinebeskrivelsen til kap. 6. vedrørende utskrift, arkivering og utsending. Kap. 4 Gradfangst av mastervitnemål Gradfangst kjøres fortløpende etter at sensuren på masteroppgaven blir lagt inn/evt. etter klagefrist. Før rutinen under iverksettes bør følgende ting være sjekket/kontrollert: Tittel på masteroppgaven må kontrolleres for stavefeil. Kontrollèr innhold og omfang i utdanningsplanene: Studentene må få beskjed i god tid om å sjekke utdanningsplan og gradssammensetning innen gradfangst. Kap. 4.1. Gradfangsten FS-rutinen 651.002 Rutinen FS651.002 Beregning av oppnådd kvalifiksjon - utdanningsplanbasert kjøres per studieprogram eller per person, for aktive studenter (aktiv studierett pr. dato). Rutinen kan kjøres for ikke-aktive studenter ved å ta bort avhakingen "Kun aktive studenter".Beregn oppnådd dato etter UHR-modell. Hvis det siste som er registrert på studenten er sensur i et NTNU-emne brukes dato for når sensur er registrert. Hvis det siste emne er fullført ved en ekstern institusjon, brukes 01.06. for VÅR, 01.08. for SOM og 01.12. HØST. Dette er kun aktuelt å gjøre for enkeltstudenter.Hak av for «Beregn oppgave/avhandling for oppnåelse» slik at tittel på masteroppgaven vises på vitnemålets forside.Ikke hak av for Oppdater studentstatus til UTDPLANOK.For å gi en riktig oversikt over studentene velger vi «Vis nye oppnåelser» og hake for «Detaljer».Hak av for «Detaljer» for å sjekke at vitnemål kjøres ut med tilstrekkelig antall studiepoeng, og ikke for mange. Ett par studiepoeng over kan godtas, men helst ligge nærmest mulig det totale antall studiepoeng som graden skal inneha. Sjekk omfang, innhold og emnekategori på hver enkelt student. Sett «J som Ferdigbehandlet hvis alt er ok og klart for å overføres til protokoll. Endringer kan gjøres før overføring, ikke etterpå.Når vi er klar til å opprette gradene velger vi «Ja» under «Oppdater database». På de programmene som skal ha gjennomsnittskarakter, må dette beregnes etter at rapport FS651.002 er kjørt. Du finner beskrivelse av rutinen her.Utvalget du har opprettet i kapittel 4.1., pkt. 7 finnes nå i bildet «Oppnådd kvalifikasjon».Bruk overgangsknappen «Protokoll», da kommer vi til FS655.001 Overføring av oppnådd kvalifikasjon til protokoll. Kap. 4.2. Overføring til kvalifikasjonsprotokoll Rutinen 655.001 kjøres på aktuell kvalifikasjon, datoperiode og studieprogrammet du behandler. Sørg for at datoperioden dekker alle gradsoppnåelser.Hak av for «Terminer studierett og klassetilhørighet», men la systemet sette dato til den samme som oppnåelsen.Oppdater databasen.Studenter som ønsker å ta enkeltemner etter fullført grad, må søke via Søknadsweb. Studieretten på masterprogrammet skal ikke utvides.Trykk på overgangsknappen FS670.001 Vitnemålsdokumenter som brukes for å utstede vitnemål. Gå så videre i rutinebeskrivelsen til kap. 6. vedrørende utskrift, arkivering og utsending. Kap. 5 Ph.d.-, cotutelle og dr.philos. vitnemål Produksjon av ph.d.-, cotutelle- og dr.philos. vitnemål skjer fortløpende etter at graden er tildelt, og etter at all registering i doktorgradsmodulen er fullført. Dato for oppnådd grad blir automatisk satt lik disputasdato som rutine i FS. Før rutinen under iverksettes, må det kontrolleres at alle data som inngår i vitnemålet er riktig registrert: tilstrekkelig antall studiepoengkreeringsdatoavhandlingstittelemnene i opplæringsplanenprøveforelesningstittelveilederebedømmelseskomite Se Dokumentasjon for bruk av doktorgradsmodulen for utfyllende informasjon. For cotutelle skal følgende gjøres før rutinen under iverksettes: kandidaten skal være registrert med PH.D/COT i feltet "Grad" i Student samlebilde. Trykk "Hele" i Student samlebilde og registrer korrekt kvalifikasjon. PH.D/COT har en generell tekst på vitnemålet side 1, 2 og DS pkt. 6.1 som beskriver at dette er en cotutelle.det skal registreres en kandidatspesifikk merknad på grunnlaget side 3 og tilsvarende på engelsk i Diploma Supplement, som beskriver hvilken institusjon graden er oppnådd i samarbeid med. Søk opp kandidaten i Student samlebilde, fane «MrkR». Legg til ny rad, og velg type merknad VTM-MRK-SIDE3. Legg inn norsk og engelsk tekst her. Bruk Ctrl + T for å få opp et større felt for å redigere teksten. såfremt den eksterne institusjonen skal tildele graden vil det i fanen “Samarbavt” i student samlebilde være avkrysset “J” i feltet "Gradgivende institusjon". Det vil hindre at rutinen 999.001 kan overføres til bildet Oppnådd kvalifikasjon. Sett feltet til “N”, foreta overføringen med 999.001, og deretter sette feltet tilbake til “J”. Det er viktig å understreke at feltet må tilbakestilles etter at 999.001 har vært bruk på grunn av rapportering til DBH. Kap. 5.1. Avslutning (FS999.001) Søk opp kandidaten i Student samlebilde. Trykk på knappen “Innlevering samebilde” i fanen Innlev. Du kommer nå til bildet Innlevering (Modul Doktorgrad - Bilder). Bruk overgangsknappen «FS999.001 Avslutning», øverst til høyre i bildet. Sjekk meldingene som kommer fram i de 5 boksene i rutinen. *Rutinen gjør følgende: a) Terminere studierett: Terminerer studieretten på disputasdato og setter studentstatus = FULLFØRT. b) Registrere avhandlingsemne (vurderingsmelding): Oppretter et avhandlingsemne på 150 SP i vurderingsprotokollen som et vanlig emne (dataene til vitnemålet hentes imidlertid ikke herfra). Merk: Såfremt FS ikke finner en vurderingsenhet for avhandlingsemnet, må dette opprettes av FS-gruppa sentralt. Send en henvendelse til NTNU Hjelp. c) Registrere pensumemne: FS oppretter en vurderingsmelding med emnekode «DR/PENSUM» dersom emner som inngår i opplæringsplanen + avhandlingsemnet IKKE utgjør 180 SP totalt. Pensumemnet gis antall SP lik differansen mellom 180 SP og faktisk bestått sensur. Dette feltet skal ikke være haket av fordi det skal være sjekket på forhånd at kandidaten har fullført tilstrekkelig antall studiepoeng slik at vitnemålet kan skrives ut.d) Registre oppnådd grad: Overfører kandidaten til bildet Oppnådd kvalifikasjon sammen med emnene i opplæringsplanen. e) Registrere fagperson: Oppretter evt. kandidaten som fagperson i bildet Fagperson (dette vil alltid være gjort på forhånd). Pass på at punktene a, b og d er haket av, unntatt boksen «Registrere fagperson» og «Registrere pensumemne».Klikk på knappen «Oppdatèr» og deretter «Avslutt» i FS. Fortsett så arbeidet i bildet Oppnådd kvalifikasjon. Kap. 5.2. Oppnådd kvalifikasjon For hver kandidat som skal avsluttes gjøres følgende: Velg modul Kvalifikasjon og åpne bildet Oppnådd kvalifikasjon. Søk fram kandidaten(e) som ble overført gjennom rutinen 999.001. Hvis det er flere enn 1 kandidat på samme studieprogram, kan man søke på studieprogram i bildet. Sjekk at antallet kandidater stemmer.Klikk på knappen «Kun markert som inngår». Dette fjerner alle emner som ikke inngår i graden. Slett avhandlingsemnet fra listen med emner. Emnet skal ikke inngå på vitnemålet under Grunnlag for vitnemål. Du sletter emnet ved å sette markøren i emnekoden, og trykk «Slett rad». Er dette en cotutelle, sjekk at kandidaten er tilknyttet korrekt kvalifikasjon «PH.D/COT». Hvis ikke, bruk overgangsknappen “Endre kvalifikasjon/dato”. Registrer ny kvalifikasjon “PH.D/COT”, og trykk “Endre”. Du vil nå komme tilbake igjen til bildet Oppnådd kvalifikasjon. Såfremt den kandidatspesifikke merknaden ikke er lagt inn fra før av, kan den legges inn under fanen «Merknad»:Lagre ved å trykke «Oppdater» eller Enter. Klikk på overgangsknappen →Protokoll. Da får vi opp rutinen Overføring av oppnådd kvalifikasjon til protokoll (FS655.001). Kap. 5.3. Overføring til Oppnådd kvalifikasjon protokoll (FS655.001) Nå er vi klar for å overføre oppnådd kvalifikasjon til protokoll. Aktuell periode, grad og studieprogram legges inn automatisk av FS når du bruker overgangsknappen. Trykk «Rapport». Hak av Nei for «Oppdater database». Kjør rutinen ved å trykke «Rapport» – sjekk. Ved ok: Sett Ja på «Oppdater database» og trykk «Rapport» igjen. Trykk på overgangsknappen FS670.001 Vitnemålsdokumenter som brukes for å utstede vitnemål. Kap. 6 Produksjon, arkivering og utsending Kap. 6.1. Produsere vitnemål (FS670.001) Nå kan vitnemål produseres. Rapport 670.001 Vitnemålsdokumenter benyttes for produksjon av vitnemål. Velg om vitnemålene skal produseres digitalt eller i papir ved å hake av for «Papir» eller «Digitalt» under Medium. Som default er det haket automatisk av for "Digitalt". Sett til-fra dato slik at alle som skal ha vitnemål blir med i utplukket.Valget «Kun nye» for å sikre at kun vitnemål som ikke tidligere er utskrevet blir med i utvalget.Trykk Rapport (Ctrl+R), og du får nå opp alle kvalifikasjonsoppnåelser.Kandidater som har en ubehandlet klage på karakter vil være merket med "Det eksisterer en klage på vurdering [emnekode]", og disse vil ikke ha en avhaking på venstre side. Disse vitnemålene skal holdes tilbake til klagen er ferdig behandlet, ref. studieforskrift § 6-2 (4). Trykk "Lag vitnemål", og kontroller innholdet. For å løse problemet med blanke sider, kan marg reguleres før utskriving via knappen «Forh.visn».Det skal nå genereres en PDF-fil av vitnemålene ved å velge «Skriv ut» (Ctrl+P) på verktøylinja. Hak alltid av for "Arkiver vitnemål", "Slett evt tidligere vitnemål" og "Sidenummerer". Hvis du har produsert ett vitnemål fra før av, vil den gamle pdf-fila slettes i dokumentarkivet og fra Vitnemålsportalen. Du vil nå få spørsmål om arkivering etter du har generert PDF-filene. Trykk "Yes" Kan (signering og) arkivering foretas nå. For å printe ut papirvitnemålene må du trykke "Skriv ut", slik at de skrives ut til ønsket skriver på egne vitnemålspapir. For de digitale vitnemålene er det tilstrekkelig å trykke "Yes" for Kan signering og arkivering foretas nå. Disse vil nå signeres digitalt av Sikt. Samme rutine gjøres for utskrift av DS -> «Lag Diploma Supplement». Skriver du ut DS i papir skal du i feltet "Underskrift DS" skrive inn ditt navn, og under "Capacity - DS" skriver du inn din stillingstittel på engelsk. Ikke oppdater rapporten FS670.001 med «Oppdater vitnemål og DS produsert» før alt er skrevet ut/produsert. Det er viktig at «Oppdater vitnemål og DS produsert» gjøres etter at vitnemål og DS er skrevet ut/produsert for å sikre at det som blir lagret er det samme som blir utstedt til kandidaten. Når du har trykket "Oppdater vitnemål og DS produsert" er de digitale vitnemålene og DS er tilgjengelig i Vitnemålsportalen og i dokumentarkivet i Studentweb. Har du produsert vitnemål i papir, vil kandidaten se at graden er fullført i Vitnemålsportalen og hvilke emner som inngår. Du finner oppdatert informasjon om hva som vises i Vitnemålsportalen i Sikts egne brukerveiledninger.For papirvitnemål: Hvis du ønsker å forsikre deg om at papirvitnemålene blir sendt til korrekt hjemstedsadresse, kan du sende e-post fra denne rapporten. For å unngå å sende ut brev til personer i lista som ikke har fått vitnemål på grunn av at de har en klage på karakter som inngår i graden eller har en utsettelse av vitnemålsutstedelse, kan du bruke filtrering. Høyreklikk i rapporten og finn valget "Filtrer" og sett inn "Velg=1". Sjekk at lista nå inneholder kun de som skal ha brevet. Deretter høyreklikker du i rapporten og finn valget "Lag brev/meldinger". Bruk brevmal "FS GRADOPPN 3 - Vitnemål på vei i posten" (kun som e-post). For digitale vitnemål: Det er utarbeidet et eget brev/e-post i FS som skal sendes ut til alle som mottar digitale vitnemål. Brevet forteller i hovedsak at de har mottatt et vitnemål og hvor pdf fila finnes. Bruk filtrering "Velg=1" for å unngå å sende ut brev eller e-post til personer i lista som ikke har fått vitnemål på grunn av klage på karakter.Høyre-klikk i FS670.001 Vitnemålsdokumenter. Velg «Lag brev/meldinger (FS2010.001)».Klikk i nedtrekksmenyen for Brevtype. Velg «FS DIGITALVITNEMÅL – Følgebrev til digitalt vitnemål.»Under brevtype er det flere arkfaner:Datagrunnlag - viser hvilke studenter det blir sendt brev tilBrev - viser brevet som blir sendt til studentenE-post - viser e-post som blir sendt til studentenSMS - ikke i brukE-post/SMS-jobb – ikke i brukSom standard vil det lages et brev. Dersom du ønsker å endre utsending til e-post, kan du endre fra brev til e-post via "Meld.info" øverst i menylinjen.For å sende brevet/e-posten, går du igjen til FS-menylinjen og velger "Skriv".Du får da opp en dialogboks. Her kan du endre mellom brev og e-post eller velge begge deler. Dersom du sender brev, hak av for "send til digital postkasse". Dersom du sender e-post, bør du legge inn en felles e-postadresse tilknyttet din enhet i feltet «E-postadresse», og velg «Begge adresser» slik at e-posten sendes til både intern og ekstern e-post som er registrert på studenten.Språk – AUTOMATISKHak av for “Kun et brev/en melding pr student”Hak av for "Arkiver meldingen”. Antall måneder lagring bør minimum være 12.Hak av for "Publisèr meldingen på Studentweb og Søknadsweb". Da vil meldingen ligge lagret i dokumentarkivet i Studentweb.Klikk "Skriv ut/send meldinger". Når brev/e-post er sendt, vil det ligge i studentens dokumentarkiv. Kap. 6.2. Signering og stempel Papirvitnemålene signeres og stemples etter gjeldende regler, jfr. Retningslinjer for utforming av vitnemål og Diploma Supplement ved NTNU. Vitnemålet signeres og stemples på grunnlaget og DS av den som har skrevet ut vitnemålet. Forsiden signeres av dekan og saksbehandler på fakultet. Forsiden på vitnemålet skal IKKE stemples. De digitale vitnemålene og DS vil få en digital signering hos Sikt, etter at det er kontrollert og godkjent av NTNU. På vitnemålet kommer den digitale signaturen på forsiden. Se informasjon om hva en digital signatur er og hvordan den kan kontrolleres. Kap. 6.3. Skanning, arkivering og utsending av papirvitnemål Alle vitnemål med vitnemålstillegg (både i papir og digitalt) skal arkiveres, jfr. retningslinjer for arkivering, kopi og duplikat ved NTNU. De digitale vitnemålene vil arkiveres når NTNU innfører nytt arkivsystem i 2025. Papirvitnemålene som er stempelt og signert skal skannes fra oppgitte multimaskiner til dedikerte filområder ved fakultetene. På noen multimaskiner er det satt opp mulighet for skanning fra før, men til andre filområder. Skannevalg: Benytt valget «Ephorteskann (T:)» på multimaskinen for skanning av vitnemål. Skanning av vitnemål i bunke: Papirvitnemål kan skannes som bunke, men de enkelte vitnemål må skilles fra hverandre ved bruk av tildelte skilleark.Skilleark skrives ut i ønsket antall eksemplarer. Bunken må organiseres på følgende måte før skanning:skilleark – vitnemål – skilleark – vitnemål – skilleark osv. Skanning av kun ett vitnemål: Dersom kun ett vitnemål skannes, må første side være skilleark. Lagring og tilgang: Skannede filer blir lagret på angitt filområde for automatisert arkivering i ePhorte.Tilgang til dedikert filområde er opprettet for de personer som skal håndtere skanningen. Husk å gi Avdeling for dokumentasjonsforvaltning beskjed hvis et vitnemål blir returnert for makulering. Vitnemål som makuleres må registreres av Dokumentsenteret som «Utgått». Kontroll av skannejobben: Du vil ikke få feilmelding på skriveren hvis de skannede filene ikke blir lastet opp på det dedikerte filområdet. For å kontrollere dette må du trykke på knappen/ikonet "Skannet filstatus" for å få opp en liste over filene. Her ser du tidspunkt for når jobbene er fullført og status. Hvis du får opp feilkoden "Hvilemodus Tilkoblingsfeil" har skannejobben feilet. Kontakt Orakel og be dem sjekke om programvaren på skriveren må oppdateres. Kap. 6.4. Utsending av papirvitnemål Papirvitnemålet sendes rekommandert til studentens hjemstedsadresse fra fakultetet. I desember 2021 gikk NTNU over til bruke EDIPost ved sending av papirvitnemål. Se egen beskrivelse av hvordan du importerer adresser i EDIPost. I løpet av 2024 vil NTNU gå over til nytt system for utseding av rekommandert post. Følgende brevmal legges ved papirvitnemålene (skriv ut i A4, på vanlig papir). Brevmal bokmål (PDF)Brevmal nynorsk (PDF)Brevmal engelsk (PDF) Kap. 7 Bestilling av vitnemålspapir og omslag Fakultet for medisin og helsevitenskap koordinerer felles bestilling av vitnemålspapir og omslag for hele NTNU. Hvert fakultet melder inn hva de trenger av vitnemålspapir og omslag til vitnemal@mh.ntnu.no. Frist for å melde inn settes til 1. mars og 15. september. Følgende må meldes inn: Antall esker vitnemålsark (2000 ark i hver eske) Antall bunter med vitnemålsomslag (250 vitnemålsomslag i hver bunt) LeveringsadresseKontaktperson for leveringK-nummer og prosjetknummerEr det behov for å bestille utenom de ordinære fristene, må dette bestilles direkte til Skipnes trykkeri (v/Andrè Green). Fakultetene bestiller avstivede konvolutter (med papp på baksiden) selv, siden disse skal ha egen logo med fakultetets navn i venstre hjørne. På denne måten vil vitnemål som kommer i retur, bli returnert til korrekt avsender. Kap. 8 Bestilling av papirvitnemål for de som allerede har mottatt digitalt vitnemål Uteksaminerte studenter som har fått et digitalt vitnemål, kan på grunn av særskilte behov (f.eks. søknad om jobb eller opptak i utlandet) bestille papirvitnemål i tillegg. Bestillingsskjemaet er elektonisk og fordeles til respektive fakultet via ephorte. Skjemaet er tilgjengelig fra wikisiden Vitnemål. Signalene fra Kunnskapsdepartementet er at det ikke foreligger noe i lovverket som hindrer produksjon av vitnemål både på papir og digitalt. I slike tilfeller er dette ikke to vitnemål, men ett vitnemål i 2 formater; digitalt og på papir. Skal det produseres vitnemål i ulike versjoner, skal utskriftsdato beholdes fra det digitale vitnemålet som først ble produsert. I tillegg skal det registreres en kandidatspesifikk merknad på papirvitnemålet side 3 og i DS på engelsk som tydeliggjør at det allerede er utstedt et originalt vitnemål med samme utskriftsdato. Søk opp kandidaten i modul Kvalifikasjon - Bilder - Oppnådd kvalifikasjon protokoll samlebilde, fane «Merknad». En person kan ha flere kvalifikasjoner, så pass på at du står på korrekt kvalifikasjon. Legg til ny rad, og velg type merknad VTM-MRK-SIDE3. Legg inn norsk og engelsk tekst her. Bruk Ctrl + T for å få opp et større felt for å redigere teksten.Original tekst (om du legger inn tekst på bokmål eller nynorsk i feltet "Original tekst" er avhengig av om kandidaten har bedt om bli tilskrevet på bokmål eller nynorsk): Bokmål: Kandidaten har fått digitalt vitnemål i tillegg til dette papirvitnemålet. Begge har samme utskriftsdato. Nynorsk: Kandidaten har fått digitalt vitnemål i tillegg til dette papirvitnemålet. Begge har same utskriftdato.Engelsk tekst: The candidate has received digital diploma in addition to this paper diploma. Both versions have the same date of issue. Finn rapport 670.001 Vitnemålsdokumenter og hak av for datagrunnlag Enkeltstudent, sett inn korrekt kode, studieprogram og studnr. Dato for utskrift av vitnemål og DS skal være samme utskriftsdato som det digitale vitnemålet. Medium skal være Papir. Lag vitnemål og DS slik som beskrevet tidligere. Har du spørsmål? I forbindelse med innføring av desentral vitnemålsproduksjon ved NTNU, er det nedsatt et Vitnemålsforum. Vitnemålsforumet er en ressursgruppe for fakultetene i forbindelse med vitnemålsproduksjon, som skal sikre at rutiner og retningslinjer for vitnemålsproduksjon ved NTNU blir fulgt. Gruppen møtes jevnlig og ledes av Enhet for FS og eksamen. Bruk kontaktskjema i NTNU Hjelp hvis du har spørsmål til vitnemålsproduksjon eller kontakt fakultetets ressursperson i forumet. Har du behov for brukertilgang til FS, kan du lese mere om hvordan du søker her. Avdeling for utdanning (AUD-FS) → Anette Sofie KnutsenFakultet for arkitektur og design (AD) → Lill Carina Klevset Leimbrock, vara Sissel Hagen FormoDet humanistiske fakultet (HF) → Arnhild Hoelsether, vara Caroline NilstadFakultet for informasjonsteknologi og elektronikk (IE) → Aud Bakken, vara Suzan BuldukFakultet for ingeniørvitenskap (IV) → Anne Grethe Bjørgan og Elin Kristidatter Steen, vara Elin Tollefsen LeerFakultet for medisin og helsevitenskap (MH) → Anita Grønning og Gro Nergaard, vara Randi Moen SundFakultet for naturvitenskap (NV) → Sølvi Seljeflot og Anne Sæther, vara Hege JohannessenFakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) → Tove Bogen Lian ,vara Signe Marie SøraunetFakultet for økonomi (ØK) → Thea Harnes Andrè, vara kristin MelumSeksjon for utdanning i Gjøvik - Laila Skiaker Kap. 9 Relevante lenker og retningslinjer Forskrift om studier ved NTNUDen nasjonale malen for vitnemål og vitnemålstillegg utarbeidet i regi av Universitets- og høgskolerådetRektorvedtak om vitnemål og kvalifikasjonsbevis (22/16165-1)Retningslinjer for utstedelse av karakterutskrift, vitnemål, arkivering og duplikat (22/16165-2)Fellesgradshåndbok, fra Universitets- og høgskolerådetInnføring av Diploma Supplement - brev fra KDRetningslinjer for behandling av vesentlige karakteravvikOrientering om styrevedtak om gradsbenevnelser og tilleggsbetegnelser på vitnemål (17/39220-15)Innføring av endret tekst på vitnemål – tilleggsbetegnelsene sivilingeniør og siviløkonom (2017/39220-17) Innføring av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør på vitnemålet (17/39220-19)Ph.d. reglement (samleside)

Vedlegg lagt til av Anette Knutsen. Signering og arkivering skjermdump.PNG

Praksis ved fysioterapiutdanningen – INB

Mappe:

Norsk

Praksis ved MH fakultetet Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier - MH - Kunnskapsbasen - NTNU Informasjon og vedlegg til praksisperiodene 3.semesterspraksis Vurderingsskjema 3.semesterspraksisSkjema for læringsutbytter og -mål 3.semesterForberedende møte med praksisveiledere 3. semester høst 24Eksempel på veilederkontraktRutine for praksisbesøkFysioterapijournalICF 4.semesterspraksis Vurderingsskjema 4.semesterspraksisEksempel på veilederkontraktFysioterapijournalICFForberedende møte med praksisveiledere 19.03.25Skjema for kompetanseprofil og læringsutbytterRutine for praksisbesøk 6.semesterspraksis Skjema for kompetanseprofil og læringsutbytterEksempel på veilederkontraktRutine for praksisbesøkMal fysioterapijournalMal epikriseICFMøte med praksisveiledere før 6. semesterspraksis 2025Vurderingsskjema for 6. semesterpraksis Rehabiliteringstjenester Generell informasjon om studieprogrammet Bachelor i fysioterapiStudieplan (oppbygning og emnebeskrivelser)

Vedlegg lagt til av Kim Sørenssen. Læringsutbytter og mål 4_semesterspraksis.docx

Ny wikiside

Mappe:

Norsk

Hvordan bestille eller sette opp en ny wikiside i Innsida. Siden inneholder en sjekkliste for deg med ansvar for å opprette nye wikisider til innholdsprodusenter. For Confluence wiki gå hit Innholdsfortegnelse [-] Før du bestiller/oppretter en ny wikiside Tittel: Innhold: Opprette ny wiki Slik gjør du det Child page Adgangsbegrensede wikisider Kategorisering Tagging Relatert Kontakt Å opprette nye wikisider krever en rolle som er forbeholdt 10-15 utvalgte nettredaktører, samt webmedarbeidere hos kommunikasjonsavdelingen. Disse tar seg av alle tekniske detaljer slik at innholdsprodusenter kan fokusere på innhold. Slik sikrer vi at wikisider blir opprettet med riktige rettigheter, kategoriseringer og plassering. Innholdsprodusenter bestiller ny wikiside gjennom NTNU Hjelp. Her legges forslag til tittel, ingress, målgruppe, kategori, tagger osv. inn.Ha innholdet klart til publisering før du bestiller ny wiki.Bestill Innsida wikiside i NTNU Hjelp Etter at siden er satt opp, se Redigere wikiside i Innsida. Før du bestiller/oppretter en ny wikiside Tittel: Finn en kort og fornuftig tittel som også fungerer som søkeord. Ta med signalordet i tittelen - Skriver du om reiseregning, få med ordet «reiseregning» i tittelen siden dette er det ordet vi søker etter. Kall en spade for en spade - Mener du «halsbrann», skriv «halsbrann» og ikke «tilbakeføring av magesaft til spiserøret». Tittelen blir en del av sidens URL (noe som gjør det litt mer komplisert å bytte tittel, men ikke umulig, se endre navn på wikiside) . Marker lokalt innhold - Om innholdet er lokalt og kun gjelder for en enhet eller avdeling, kan du bruke akronymet for enheten sist i tittelen, eks: «Søknadspremisser for forskertermin ved NV», eller «Forskningsmidler ved MH». Unngå:Tegn som tankestrek (bindestrek går bra), parentes, komma, punktum etc.: / , ? ” ’ > < ( ) – (Du kan oppleve at siden låser seg.)STORE BOKSTAVERVanskelige ord og uttrykk som ansatte/studenter ikke kjenner til. Innhold: En målgruppe - en oppgave - begrens omfanget. En wikiside skal ha én målgruppe og skal løse én oppgave. Artikkelen kan være svært lang eller veldig kort, så lenge den omhandler kun én prosess, og brukeren får det hen trenger. Sjekk om innholdet allerede eksisterer! Innholdsprodusenter bør om mulig samarbeide om innhold på sider heller enn at hver enhet oppretter en egen instruks. Hvis det eksisterer en tilsvarende side, eller om noe av det innholdet du har kan inn på en eksisterende side, kontakt de som er ansvarlig for innholdet og be om å få det med der. Plassering av wiki - passer innholdet du skal ha ut på en ny wiki inn under en annen wiki som er mer overordnet for innholdet du skal ha ut? Da kan du legge wikien som en "Child page" under den mer overordnede wikien (se eksempel på wiki som har "Child pages"). Lenger ned på siden her finner du veiledning på hvordan opprette Child page. Opprette ny wiki Slik gjør du det Stå på en eksisterende wiki-side og vær innloggetÅpne venstremenyenVelg "Innhold"Velg "Wikier": Velg språk du skal opprette wikien påKlikk på det blå plusstegnet til høyre for søkefeltet: Skriv inn en fornuftig tittel. Klikk på knappen Lagre som utkast nederst på siden.Skriv minst en setning om hva siden skal handle om, samt "Under arbeid" og dagens dato.Legg til kategorier og tagger (mer om dette under).Klikk på knappen Publisere nederst på siden Child page Passer den nye wikisiden inn under en annen wikiside (den nye wikisiden bygger videre på prosesser og retningslinjer i andre wikisider), kan den legges som "Child page". Trykk på pluss-tegnet oppe til høyre på den eksisterende wikisiden hvor du vil legge til den nye som "Child Page": Du oppretter da wikisiden på samme måte som forklart over (tydelig tittel, osv). Er wikien allerede opprettet, men du ser at den heller bør ligge under en relatert side som "Child page" kan du flytte den. Trykk på "detaljer" øverst til høyre: Trykk på "Flytt": Her har du to valg: "Bytte navn" og "Endre forelder", for å legge wikisiden under en relatert side velger du "Endre forelder", så finner du "foreldresiden" i nedtrekkslisten under "Nytt overordnet element". Adgangsbegrensede wikisider I noen få tilfeller kan det være riktig å adgangsbegrense en wiki, slik at man må være pålogget via Feide for å se innholdet. Omverden får da ikke tilgang og søkemotorer (slik som google) får ikke tak i sidens innhold.Se veiledning om adgangsbegrensning av wikisider. Kategorisering Alle wikisider skal være koblet til kategorier. Du må velge: Målgruppe - medarbeider eller student (i noen tilfeller begge målgrupper) Tema - velg den temasiden innholdet mest naturlig hører hjemme under (du kan velge flere hvis du må).F.eks. IT-relaterte veiledninger som Orakeltjenesten forvalter benytter kategorien IT-hjelp. Mer om kategorisering av wikisider, og hva kategoriene brukes til. Tagging En tag er det samme som et nøkkelord - altså ett ord, og ikke en frase. Bruk: Flere nøkkelord fra innholdet og rutinen som er beskrevet, f.eks. skjema eller kart Flere synonymer, eks:// eksamensutskrift og karakterer på sider om karakterutskrift, Studweb på sider om Studentweb Akronymer hvis innholdet f.eks. er spesifikt knyttet til et fakultet, eks: «DMF»Les mer om beste praksis og tagging av wikisider. Relatert Redigere wikiside - for vanlige innholdsprodusenterEndre navn på en wikiside - krever innholdswiki-wizard rolleSlette en wikiside - krever innholdswiki-wizard rolleInnsida innholdsadministrasjon - oversiktssideNyttig Wikipedia-prinsipper Flertydige titler - når ord har flere betydningerBeste fremgangsmåte for å lage wiki Kontakt Kontakt kommunikasjonsavdelingen via hjelp.ntnu.no hvis du har spørsmål eller innspill til hvordan bruke wikien.

Vedlegg lagt til av Migrert. wiki-kategorier-og-tagging.png

Dokumentbibliotek for medisinstudiet - MH

Mappe:

Norsk

Denne siden inneholder blant annet rapporter, retningslinjer og notater vedrørende medisinstudiet. Årsrapporter om eksamen finnes her. Tilbakemelding på denne siden kan sendes MH-ADM Medisinstudiet. Sist endret mars 2024. (Antall visninger er ny telling fra november 2021). Enhet for legeutdanning er ansvarlig for innholdet. Innholdsfortegnelse [-] Interne retningslinjer, notater og prosedyrer Praktiske prosedyrer Obligatorisk undervisning PBL Uttelling undervisning og sensur Praksisstudier Rapporter og utredninger - ved fakultetet 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2003 1996 1992 Rapporter og utredninger - nasjonale 2025 2019 2018 2015 Lover, forskrifter og avtaler 2020 2019 Utdanningsprosjekter - sluttført 2021 Utdanningsprosjekter - søknad 2019 2018 2016 Interne retningslinjer, notater og prosedyrer Praktiske prosedyrer Retningslinjer for undervisning i ulike prosesdyrer som inkluderer hudperforering (gjelder fra 1. august 2020)Retningslinje for gravide ved disseksjonsundervisning og organdemonstrasjoner i medisinstudiet (juli 2023) Obligatorisk undervisning Uketjeneste - se dekanvedtak om uketjeneste (pdf) PBL Utarbeidelse av PBL-oppgaver - veileder PBL (pdf). Se også undervisningsformer i studiet Uttelling undervisning og sensur Uttelling for undervisning og sensur ved MH Praksisstudier Retningslinjer for praksis (IIIB og IIIC) Rapporter og utredninger - ved fakultetet 2025 Presentasjonen fra allmøtet på medisin 29 april 2025 2024 Presentasjonen fra allmøtet på medisin 13.november 2024Referat fra allmøtet på medisin 7.mars 2024I forbindelse med arbeidet med nasjonal evaluering av medisinutdanningene som ble satt i gang av NOKUT så ble det skrevet et selvevalueringsrapport. Det ble i forbindelse med arbeidet med selvevalueringsrapporten konkludert med at det var behov for å tydeliggjøre organiseringen av medisinstudiet. Prodekan for utdanning satte ned en arbeidsgruppe og rapporten organisering av medisinstudiet ble levert november 2024.Studieprogramrapport 2023-2024 2023 Revisjon av stadium II. Informasjon til studentene.Studieprogramrapport 2022-2023 2022 Revisjon stadium II. Motivasjon og prosessen så langt, foreslåtte endringer høst 2023 og veien videre. En presentasjon fra allmøte i medisin 13. juni 2022 Studieprogramrapport 2021-2022 2021 Desentral legeutdanning i Møre og Romsdal med base i Ålesund. Rapport mai 2021. Vedtatt opprettet i fakultetsstyret juni 2021 - sak ST27/11 Nye læringsutbytter (LUB) til høring (sendt på høring 18. april): Det ble i september 2020 nedsatt en gruppe for å lage nye læringsutbytter (tidligere læringsmål) på emnenivå med bakgrunn i at det høsten 2021 innføres "Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning" på studieprogramnivå. Gruppen fikk dette mandatet. Gruppen har levert denne prosjektrapporten med tre vedlegg (separate filer): 1) Læringsutbytte etter emne, 2) En sammenstilling av tidligere læringsmål og foreslåtte LUB, samlet og etter emne (Excel-fil), 3) Spørsmål til undervisningsenhetene. Det ble også gjort opptak fra informasjonsmøte 23.04.2021. Det er også laget en LUB-database. Evaluering av NTNU Link ved eksternt panel. Rapport levert 12. mars 2021. Studieprogramrapport 2020-2021 2020 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2019-2020Utredning desentral legeutdanning i Helse Møre og Romsdal påbegynt (rapport leveres vinter 2021) - her er mandatet. Rapport: se 2021Revisjon av stadium II:Rapporten av september 2020, og foreslått fag etter semester (Excel)Bakgrunn: En arbeidsgruppe fikk i oktober 2019 mandat om å revidere stadium II på campus Øya.NTNU innfører nytt felles (områderemne) på 7,5 stp ved studieprogrammene til erstatning for perspektivemne. Det er ikke avklart om dette innføres på medisinstudiet. 2019 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2018-2019Periodisk evaulering av profesjonsstudiet i medisin - Rapport desember 2019Rapport: Fornyet psykiatriundervisning og praksis ved NTNUs medisinstudium (våren 2019) - pdf for skjermvisning og her utskriftsvennlig pdf. Her er Mandat psykiatriprosjektet (pdf). Studieprogramrådet sluttet seg til hovedtrekkene i rapporten våren 2019. 2018 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2017-2018Rapport om OSKE (pdf). Rapporten evaluerer innføringen av denne eksamensformen 2017 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2016-2017Legeutdanning i Nord-Trøndelag ble behandlet i Fakultetsstyret 15. mars 2017: se saksfremlegg og vedtak. 2016 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2015-2016Legeutdanning i Nord-Trøndelag. En alle tiders (u)mulighet (pdf) (Rapport desember 2016)Morgendagens uketjeneste: Praktisk klinisk undervisning i stadium II (pdf) (Rapport august 2016)Helsefremming og forebygging som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf) (Rapport våren 2016)Kommunikasjon, pasientkontakt og profesjonalitet som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf) (Rapport våren 2016)Vitenskapelig kompetanse som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf)(Rapport våren 2016) 2015 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2014-2015 2014 En fornyet og fremtidsrettet legeutdanning ved NTNU (pdf) Rapport av 2014 fra prosjektgruppa for gjennomgang av medisinstudiet inkludert fem underrapporter. Behandlet i Fakultetsstyret i desember 2014: saksnotat og styreprotokoll.Underrapporter:Bachelor i medisinPasientsikkerhet, kvalitet og forbedringsarbeidPBL 2007 og 2014Tenketanken foreslår 2014Om primærhelsetjenesten 2014Rapport revisjon kommunikasjonsundervisningen 2014Spørreundersøkelse 2014 2003 Medisinstudiet i Trondheim: Kan vi gjøre et godt studium enda bedre?? (pdf) Forslag til revisjon av medisinstudiet ved NTNU (Rapport av 2003) - inkludert innstilling til fakultetsstyretUnderrapporter: Eksamens- og vurderingsformer (pdf), Fagintegrasjon (pdf), Ferdighetstrening (pdf)Kommunikasjon og holdninger (pdf). 1996 Læringsmål og taksonomi. DMF 1996 1992 Den nye medisinske studieplan i Trondheim. Framlagt for fakultetsrådet 24. september 1992 Rapporter og utredninger - nasjonale 2025 Sluttrapporten fra NOKUT sin nasjonal evaluering av profesjonsstudiet i medisin 2019 Studieplasser i medisin i Norge. Behov, modeller og mulighet. Utredning fra Grimstadutvalget, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. 2018 Veiledende liste over kliniske undersøkelser og praktiske ferdigheter (pdf). Rapport fra Nasjonalt utdanningsdekanmøte. 2015 Rapport vedrørende omfang og type praksisstudier i grunnutdanningen i medisin. Del av Praksisprosjektet, 2015 Lover, forskrifter og avtaler 2020 Her finnes Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning Lovdata. Forskriften gjelder for stundenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2021-2022. Ved vårt fakultet er arbeidet med læringsutbytter på emnenivå nær sluttført i 2021- se her. 2019 Samarbeidsavtaler om praksis og utdanning mellom Faklutet for medisin og helsevitenskap og helseforetakende og kommunene. Utdanningsprosjekter - sluttført Her er en oversikt over utdanningsprosjekter knyttet til medisinstudiet med ekstern finansiering eller finansiering fra NTNU toppundervisning med sluttrapport, og også opprinnelig søknad 2021 Sluttrapport: TverrPraks - bærekraftig modell for tverrfaglig praksis. Søknad: Tverrpraks. Fullskala tverrfaglig praksis (pdf). Prosjektleder Aslak Steinsbekk. Prosjektet ble tildelt NTNU toppundervisningsmidler for 2018-2020Sluttrapport: Formativ vurdering i medisin og helsefag. Søknad: Formativ testing og tilbakemelding for å fremme læring i medisin og helsefag (pdf). Prosjektleder Tobias S. Slørdahl. Prosjektet ble tildelt NTNU toppundervisningsmidler for 2018-2020 Utdanningsprosjekter - søknad Her er en oversikt over søknader om utdanningsprosjekter knyttet til medisinstudiet med ekstern finansiering eller finansiering fra NTNU toppundervisning som ikke ble innvilget. Søknadsteksten kan allikevel være av interesse. 2019 Søknad: Fakultetet sendte Søknad om Senter for fremragende utdanning (SFU) til Diku 29. april 2019. Vi nådde ikke finalerunden. 2018 Søknad: Aktive studenter - Et prosjekt for å fremme aktiv undervisning i medisin og helsefag (pdf). Prosjektleder Tobias S. Slørdahl. Søknad sendt Diku desember 2018. Ingen tildeling. 2016 Søknad: Søknad om Senter for fremragende utdanning (SFU) (pdf) (Søknad vinteren 2016) - vi kom til finalerunden med toppkarakter, men fikk ingen tildeling etter plassbesøk.

Vedlegg lagt til av Migrert. Rapport helsefremming og forebygging.pdf

Vedlegg lagt til av Migrert. Formativ testing og tilbakemelding.pdf

Påmønstringssamtaler

Mappe:

Norsk

I forbindelse med lederskiftet sommeren 2025, er det utarbeidet samtalemaler. Malene er utformet som sjekklister med viktige tema for den innledende fasen av åremålsperioden. Malene må ses på som et utgangspunkt og tilpasses de lokale forholdene. Vi har utformet maler for samtaler mellom avtroppende og påtroppende instituttlederdekan og instituttlederkontorsjef og instituttlederSend gjerne forbedringsforslag til HR- og HMS-avdelingen v/Faggruppe for kompetanse og ledelsesutvikling etter hvert som dere gjør dere erfaringer med malene.

Vedlegg lagt til av Kari Klepp. Samtalemal_avtroppende og påtroppende IL.docx

Viser 981 - 1 000.

• ← Første
• Forrige
• Flere