Navigasjon
Hopp til innhold
i.ntnu.no
For ansatte
|
For studenter
Søk
Meny
Avansert søk og filtrering
Andre søketjenester
Forskning
Litteratursøk (Oria)
Forskningsdata
Publikasjoner (Cristin)
Utdanning
Emner/fag
Studieprogrammer
Pensumlister (Leganto)
Undervisningsrom
Digitale læringsressurser (DLR)
Undervisningsvideoer (Panopto)
Annet
Finn ansatte
Søk på ntnu.no
Office 365 (Sharepoint)
Kart, bygg, rom (MazeMap)
NTNUs bilder (FotoWare)
Blackboard
Inspera
Microsoft 365
Webmail
Timeplan
Reserver rom
Studentweb
Bibliotek
NTNU Hjelp
Eksamen
Campuskart (MazeMap)
Utenlandsstudier
Oppgaveskriving
Programvare
Veiledning
Karriere
Tilrettelegging
Si fra!
Flere tjenester
Blackboard
Inspera
Bibliotek
Webmail
Microsoft 365
Reserver rom
Selvbetjeningsportalen
Reise
NTNU Hjelp
Bestille varer og tjenester
Campuskart (MazeMap)
Vaktmester
Logo, maler og grafisk profil
Læringsstøtte — for undervisere
KASPER — verktøy for utdanningskvalitet
Registrere forskning i Cristin
Saksbehandling (Elements)
Si fra!
Flere tjenester
Brødsmule
Intranettet
Kunnskapsbasen
Innsida startside
Hjelp
Logg inn
Kunnskapsbasen
Wikier
Tilbake
Søk
Søk sider
Søk
Navngivning av studieprogram
Mappe:
Norsk
Denne siden gir føringer for hvordan studieprogram og grader skal navngis ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Studieprogramnavn Vitnemål Gradsbenevnelser (navn på kvalifikasjon) Hovedside: UtdanningskvalitetSe også: Retningslinjer i kvalitetssystemet Studieprogramnavnene hentes fra FS og blir fremvist på ulike nettsider, på vitnemål og karakterutskrift. Det er i hovedsak tre felt i FS der studieprogramnavnet er viktig: Studieprogram samlebilde – Navn (bokmål, nynorsk og engelsk)Studieprogram samlebilde – Vitnemål (bokmål, nynorsk og engelsk)Kvalifikasjon samlebilde – NavnDet er nødvendig med en standardisering av hvordan studieprogram blir navngitt ved NTNU. Det er derfor utviklet en standard som skal brukes ved opprettelse av nye studietilbud og ved søknader om navneendring. Standardisert navngivning vil gjøre det enklere for brukerne å navigere på nettsidene, og finne aktuelle studietilbud. Det er dessuten ønskelig at NTNU fremstår med en enhetlig struktur. Studieprogramnavn Studieprogramnavnet publiseres på utdanning.no, studyinnorway.no og på NTNUs egne programnettsider, i Kasper og DBH. Programnavnet hentes fra FS (Studieprogram samlebilde – Navn). Studieprogram skal ha navn på både bokmål, nynorsk og engelsk. Unntak her er internasjonale masterprogram, som kun skal ha engelsk navn. Studieprogram skal som hovedregel navngis på følgende måte: BokmålNynorskEngelsk[Fagområde] - bachelor[Fagområde] - bachelor[Fagområde] - Bachelor's Programme[Fagområde] - bachelor i ingeniørfag [Fagområde] - bachelor i ingeniørfag[Fagområde] - Bachelor's Programme in Engineering[Fagområde] - master[Fagområde] - master[Fagområde] - Master's Programme[Fagområde] - ph.d.[Fagområde] - ph.d.[Fagområde] - PhD Programme[Fagområde] - årsstudium[Fagområde] - årsstudium[Fagområde] - One-Year Programme[Fagområde] - videreutdanning[Fagområde] - vidareutdanning[Fagområde] - Continuing EducationEksempler: Statsvitenskap – bachelor / Political Science – Bachelor’s ProgrammeFornybar energi – bachelor i ingeniørfag / Renewable Energy – Bachelor’s Programme in Engineering Eiendomsutvikling og forvaltning – master / Real Estate and Facilities Management – Master’s ProgrammeSpråkvitenskap – ph.d. / Language and Linguistics – PhD Programme Allmenn litteraturvitenskap – årsstudium / Comparative Studies of Literature - One-Year Programme Kardiologisk sykepleie – videreutdanning / Cardiology – Continuing EducationI unntakstilfeller kan det være aktuelt å legge til tilleggsinformasjon i studieprogramnavnet. Dette kan eksempelvis være nødvendig hvis det er to eller flere studieprogram som har likelydende navn (Studieprogram samlebilde – Navn), eller hvis det av rekrutteringshensyn er nødvendig å angi ytterligere informasjon i programnavnet. Slik tilleggsinformasjon kan være varighet (f.eks. 5-årig og 2-årig), type program (f.eks. 2-årig master og erfaringsbasert master), undervisningsorganisering (f.eks. heltid, deltid, nettbasert) eller andre karakteristika. Man kan i slike tilfeller angi tilleggsinformasjonen i parantes. Vitnemål Gradsnavnet (fagområdet) til studieprogrammet registreres i vitnemålsfeltet i FS (Studieprogram samlebilde – Vitnemål) og flettes inn på vitnemålet, i karakterutskriften og brukes på nettsiden med oversikt over alle studieprogram ved NTNU. I dette feltet i FS (Studieprogram samlebilde – Vitnemål) skal det oppgis navnet på programmet (geografi), ikke gradsbenevnelsen (bachelor). Eksempel: *Statsvitenskap / Political Science *Data - Ingeniørfag / Computer Science – Engineering Gradsbenevnelser (navn på kvalifikasjon) Studietilbud som fører frem til en grad har i tillegg en gradsbenevnelse. Dette kalles også "navn på kvalifikasjon", og er regulert i studieforskriften § 2-10: (1) Dersom annet ikke er fastsatt i nasjonal rammeplan, benyttes følgende gradsbenevnelser:// Høgskolekandidat i ingeniørfag Bachelor i (programnavn) Master i (programnavn) Master i (programnavn) / lektor Master i teknologi Master i ingeniørfag. (2) Følgende gradsbenevnelser benyttes for internasjonale masterprogram (her gis vitnemålet på engelsk og det stilles ikke krav om norskkunnskaper ved opptak):// Master of Philosophy Master of Fine Art Master of Technology Management Master of Science in Engineering Master of Science in (programme of study) Master of Arts in (programme of study). (3) Styret kan, ved opprettelse av et studieprogram, fastsette annen gradsbenevnelse. §§ 2-11 og 2-12 gir utdypende informasjon om hhv. tilleggsbetegnelse for master i økonomiske og administrative fag og gradsbenevelser og tilleggsbetegnelse for master i teknologi. Som det fremgår over, følger gradsbenevnelsene en annen struktur enn studieprogramnavnene. Gradsbenevnelse brukes på vitnemålet og hentes fra FS (Kvalifikasjon samlebilde – Navn). Gradsbenevnelsene skal ikke oversettes. For program som faller inn under ledd 1 over, skal gradsbenevelsene altså kun foreligge på norsk. Tilsvarende skal gradsbenevnelsene for internasjonale masterprogram (ledd 2) kun foreligge på engelsk.
NTNU Sak Forvaltning
Mappe:
Norsk
NTNU Sak Forvaltning var et delprosjekt i NTNU Sak, etablert for å sette NTNU i stand til å forvalte og drifte ny saksbehandlingsløsning på en god måte. Formålet var å legge til rette for at NTNU har en velfungerende forvaltningsorganisasjon som ivaretar våre forpliktelser innenfor forvaltning lokalt, i sektoren og ovenfor leverandør. Ansvar og arbeidsoppgaver Forvaltningsteamet jobbet med tre arbeidspakker: Etablering av forvaltningsorganisasjon for drift og forvaltningEtablering av forvaltningsorganisasjon for utviklingsarbeid for saksbehandlingDriftssetting og overlevering til forvaltningsorganisasjon og linjeMålsettingen til delprosjektet var å sikre at NTNU har en forvaltningsorganisasjon som setter NTNU i stand til å: oppfylle rammebetingelsene for forvaltning, det vil si:oppfylle tjenesteavtalen / ivareta kontraktsforpliktelser ivareta krav fra UH Sak (rigge tilgang, oppfølging av videre utvikling, feilhåndtering, endringshåndtering og konfigurering)oppfylle våre forpliktelser i Felles forvaltning (sektor)ha sikker drift og forvaltning ved innføringstidspunktet og i kontraktsperioden med et besluttet ambisjonsnivå, et klart eierskap og med klare beslutningsprosesserrigge et apparat som kan jobbe effektivt med skjema og innholdtilrettelegge for et videre utviklingsløp for å ta ut gevinster fra systemet vi har anskaffetbidra til å definere nye roller i omstillingen av ressurser ved innføring av nytt system Utvikle og etablere en forvaltningsorganisasjon Forvaltning – eller Forvaltning, Drift og Videreutvikling – av løsningen vi skulle få fra UH Sak, inkluderte mange oppgaver og roller. Flere avdelinger i Fellesadministrasjonen skulle delta og bidra i arbeidet. Samtidig skjedde det en stadig utvikling i rammebetingelser og krav underveis i UH Sak og NTNU Sak. Vi hadde derfor en smidig tilnærming til utforming av forvaltningen, og bygget den opp gradvis og trinnvis. Foto: NTNU Sak Forvaltning jobbet trinnvis med etablering og utvikling av forvaltningsorganisasjon. Forvaltning skal leve og utvikles over mange år, og det er derfor viktig at vi utvikler forvaltningsorganisasjonen stegvis og i takt med endringer som oppstår og de erfaringene vi gjør etter at vi har tatt i bruk løsningen. Delprosjektet rigget første versjon av forvaltningsorganisasjonen, hvor grunnmuren kom på plass først, deretter etablering av en forvaltningsorganisasjon og en første forvaltning for en start på utviklingsløpet som legger grunnlaget for gevinstrealisering.
Vedlegg lagt til av
Kari Vikhammermo
.
Etablere grunnmur og forvaltning og etablere framtidig forvaltning og utviklingsløp formatert.jpg
Opplæring i saksbehandling ved NTNU
Mappe:
Norsk
På disse sidene finner du opplæringsmateriale for deg som ansatt som jobber med saksbehandling ved NTNU. I vår virksomhet driver vi med saksbehandling innen flere saksområder, for å understøtte kjernevirksomheten med forskning, utdanning og innovasjon. Vi har et stort omfang av saker innen HR og personalforvaltning, samt utdanning med ulike typer studentsaker. Mange ansatte kjenner seg kanskje ikke igjen i betegnelsen saksbehandler, men som en del av den offentlige forvaltningen er det trolig treffende for en del av arbeidsoppgavene mange gjør. Du kan lese mer om dette på siden Bli kjent med offentlig forvaltning ved NTNU. Basiskurs i saksbehandling For å heve kvaliteten i saksbehandling har vi høsten 2022 pilotert et kurs i basis saksbehandling ved NTNU, med fokus på forståelse og anvendelse av ulike regelverk, rollen som saksbehandler, samt hva som inngår i arbeidet med saksbehandling. Opplæringen består av følgende tema: Rolle og etikkStarten på en sakVurderingVedtakKlagebehandling Spørsmål og refleksjonsoppgaver På de underliggende sidene finner du spørsmål for refleksjon og eventuell diskusjon med kollegaer på din enhet, ment å være spesifikk for deg som ansatt ved NTNU og godt egnet for faglig drøfting. Dybdekurs i saksbehandling Det ble høsten 2022 også startet opp utvikling av egne temakurs innen saksbehandling, da spesielt med fokus på ulike reglementet ved NTNU. Kursene baserer seg på behov som er kartlagt blant fagspesialistgruppene i prosjektet NTNU Sak, som viste et behov å få bedre forståelse for regelverk og praksis på områder som informasjonssikkerhet og personvern. Disse inkluderer: Fullmakter i delegasjonsreglementetDenne siden og underliggende sider forvaltes av kommunikasjonsansvarlige i NTNU Sak.
Reiseregning
Mappe:
Norsk
Ansatte ved NTNU sender reiseregning i Selvbetjeningsportalen eller DFØ-appen. Hvis du ikke er ansatt ved NTNU, sender du reiseregningen via Betalmeg. English Travel expense claims Andre sider: Reise temaside | Betalmeg for ikke-ansatte | Retningslinjer reise | Andre utlegg Gå direkte til Utbetaling, skrive og sende regning, etter innsending, leder som skal godkjenne, reisesøknad, kontakt, ofte stilte spørsmål Utbetaling av reiseregningen Send reiseregning så snart du kan etter at du har kommet hjem. Se innsendingsfrister og utbetalingsdatoer for reise og utlegg i lønnskjøringsplanen. Lurer du på hvor langt regningen din har kommet? Se hva de ulike statusene i Selvbetjeningsportalen betyr. Slik skriver du reiseregning Logg inn i Selvbetjeningsportalen eller last ned DFØ-appen. Hvis du ikke er ansatt ved NTNU, må du ha Betalmeg-bruker for å logge inn og sende regning. Oppdragstakere får automatisk Betalmeg-bruker fra startdatoen i signert oppdragskontrakt. Reiseregningen trinn for trinn Opprette regning Når du er innlogget, trykker du på Registrer reiseregning og Lag ny. Hvis du tidligere har sendt reisesøknad for reisen du skal sende regning for, henter du isteden opp reisesøknaden din fra skjemaoversikten og velger «konverter til reiseregning». Reiserute Regulativ: Pass på at du velger riktig type reise («Regulativ») Land/region/sted: Legg eventuelt inn flere reisemål ved å klikke på Legg til nytt reisemål. Merk at du alltid må gjøre dette hvis du har hatt ulike typer overnatting på reisen. Dette gjelder også ved overnatting i flere land under reisen. Kostnadsfordeling: Når du fyller ut reiseregningen, vil kostnaden automatisk følge ansattforholdet ditt. Hvis kostnaden skal føres på et spesifikt prosjekt eller et annet koststed enn du jobber til vanlig, må du oppgi ekstra informasjon. Velg da kostnadsfordeling annen. Slik legger du inn annen kostnadsfordeling. Reisegodtgjørelser Her kan du registrere de godtgjørelsene (økonomisk kompensasjon) du har krav på. Hva du kan ha krav på avhengig av ditt ansattforhold, hvilken type reise og om det er utenlands eller ikke. Dersom du er usikker hva du har krav på, ta kontakt med din leder. (Hopp til avsnitt påbegynt døgn, nattillegg, kjøregodtgjørelse, kompensasjonstillegg) Kostgodtgjørelse: Kompensasjon for måltider. Det er hovedsakelig faste/midlertidige ansatte på tjenestereise som har krav på det. Kontakt din leder/kontaktperson, hvis du er usikker på hva du har krav på. For å registrere, trykk på Velg kostgodtgjørelse. Sett kryss ved eventuelle måltider du har fått dekket/påspandert på din reise. For eksempel, hvis frokost var inkludert i prisen på hotellet. Kostgodtgjørelse og påbegynt døgn: Et påbegynt døgn er antall timer utover hele døgn (24 timer). Når du huker av for at du skal ha kostgodtgjørelse og du har et påbegynt døgn på over 12 timer, vil du få følgende valg: Velg Påbeg. døgn u/overnatting hvis du ikke har overnattet i påbegynt døgn. Velg Påbeg. døgn m/overnatting hvis påbegynt døgn i reiseregningen er over 12 timer og du har hatt overnatting i det påbegynte døgnet. Overnatting innebærer at du har arbeidsfri og mulighet for hvile. Nattillegg: Gjelder kun på innenlandsreiser. Du kan ha krav på nattillegg, hvis det ikke er kostnader ved overnatting på din tjenestereisereise. Det kan f.eks. gjelde hvis du har overnattet privat hos familie eller venner. Det gis ikke hvis du har overnattet i egen/ektefelles/samboers bolig/hytte/hybel, eller hvis sovekupé/lugar er inkludert i billetten. Hvis du har krav på nattillegg, huk av for Velg nattillegg og for de dagene du skal ha tillegg. Kilometergodtgjørelse (kjøring): Hvis du har brukt eget kjøretøy, kan du registrere det ved å klikke på Legg til ny distanse. Det er viktig at du velger riktig type kjøretøy, slik at kilometergodtgjørelsen blir riktig. Hvis du i tillegg krever passasjertillegg, må du skrive fullt navn på passasjeren. Hvis du har hatt passasjer på deler av strekningene, må du registrere flere strekninger, slik at passasjer blir registrert på riktig strekning. For å få passasjertillegg, må passasjeren være knyttet til formålet med reisen. Kompensasjonstillegg: Dette er et tillegg du kan få for reiser til utlandet som en kompensasjon for at du må reise utenfor Norge. Det beregnes automatisk på bakgrunn av antall timer i utlandet. Hvis du har registrert reisemål i både Norge og utlandet og oppholdet i Norge varer i mer enn 12 timer, må du ta stilling til om du skal krysse av for Jeg har ikke hatt oppdrag i Norge på vei til eller fra utenlandsoppholdet for riktig beregning av antall kompensasjonstillegg. Det er hovedsakelig faste/midlertidige ansatte som har vært på en tjenestereise i utlandet som har krav på kompensasjonstillegg. Dersom du f.eks. er en stipendiat/post.doc. eller ekstern må det avklares med din nærmeste leder dersom du skal ha dette. Utgifter Opprett utgiftspost ved å klikke på Legg til ny utgiftspost. Velg utgiftstype i feltet Type, og fyll inn de andre feltene for utgiftsposten: valuta, beløp, beskrivelse og kostnadsfordeling. Husk også at det er krav til dokumentasjon. Utenlandsk valuta: I feltet valuta kan velge at utgiften er betalt i utenlandsk valuta. Systemet henter inn valutakurser daglig, og benytter da valutakursen som ble hentet på datoen for reisen. Hente transaksjoner fra kredittkort: Hvis du har brukt et kredittkort som er registrert i dine personopplysninger, kan du klikke på kredittkort-ikonet til høyre for å få transaksjoner fra kredittkortet direkte inn i reiseregningen. Husk å kontrollere at den foreslåtte utgiftstypen stemmer. Hvis utgiftstypen ikke stemmer, kan du endre den til en mer passende utgiftstype. Hvis arbeidsgiver kun skal dekke en del av utlegget kan du også endre beløpet, men kun til en lavere verdi. Utgifter arbeidsgiveren din har betalt for: Hvis arbeidsgiver har lagt ut for utlegg på reisen din velger du en kategori som slutter med «…betalt av virksomheten», ved for eksempel hotell, velger du utgiftstype Hotell betalt av virksomhet. Legge til vedlegg på utgiftsposten: For å knytte et vedlegg direkte til utgiftsposten, kan du laste opp vedlegget ved å klikke på Legg til vedlegg nederst. Du kan også legge ved vedlegg i trinn fire. Avslutt med å klikke på OK og klikk deg videre til neste trinn. Vedlegg Her kan du legge ved vedlegg. Her vil du også få opp eventuelle vedlegg som du registrerte under utgifter. Krav til dokumentasjon Utleggene dine skal dokumenteres med bilag som tydelig viser: 1. betalingsgrunnlag = hva utgiften gjelder, OG 2. betalingsbekreftelse = at utgiften faktisk er betalt En bestillingsbekreftelse oppfyller kun det første kravet. En kontoutskrift, bankterminalutskrift o.l. oppfyller kun det andre kravet. En godkjent kvittering oppfyller begge krav. Når dette ikke er å oppdrive, kan kostnaden dokumenteres med en kombinasjon av to bilag som fyller hvert sitt krav. Alle kvitteringer må være leselige. Hvis kvitteringen er på andre språk (andre enn engelsk og norsk/svensk/dansk), legger du ved en beskrivelse av betalingsgrunnlaget. Oppbevar originaldokumentene fram til utbetaling av refusjonen, i tilfelle det oppstår uklarheter. Kommentar Her kan du legge inn eventuell melding til godkjenner/leder. Hvis det er informasjon som er viktig at kommer med i reiseregningen, for eksempel om du har lagt ut for andre eller andre har lagt ut for deg, kan du skrive dette i kommentarfeltet. Send inn regningen Klikk på Gå til innsending for å se over reiseregningen og sende den inn. Se over refusjonskravet og kontroller at alt er riktig. Hvis du har behov for å rette noe kan du klikke på Rediger. Klikk på Send for å sende inn reiseregningen. Du får nå opp en samtykkeerklæring som du må ta stilling til. Hvis du samtykker, klikker du på Send inn for å sende reiseregningen til godkjenning. Hva skjer med regningen etter at du har sendt den fra deg? Du vil få en bekreftelse på at reiseregningen er sendt til godkjenning hos din leder. Hvis reiseregningen har feil eller mangler, vil den blir sendt i retur til innkurven din i Selvbetjeningsportalen. Reiseregningen vil nå ligge i oversikten under "Registrer reiseregning" med status "Sendt". Lurer du på hvor langt reiseregningen din har kommet? Gå til "Registrer reiseregning" i Selvbetjeningsportalen. Alle skjemaene dine ligger i menyen til venstre. Du ser status på hvert skjema til høyre for datoen reisen gjelder. De ulike statusene betyr: Utkast: Reiseregningen er påstartet, men du har ikke sendt den. Sendt: Du har sendt fra deg skjemaet og det venter på godkjenning. Returnert: Godkjenneren har sendt skjemaet i retur for at du skal korrigere feil. Godkjent: Skjemaet er godkjent og ligger klar til utbetaling. Reiseregning blir utbetalt på datoene for reise og utlegg Utbetalt: Skjemaet er godkjent og har blitt utbetalt. Forhåndsgodkjenning av reise I Selvbetjeningsportalen er det mulig å sende søknad om reise. NTNU har ikke innført felles krav om å bruke forhåndsgodkjenning av reiser. Det kan likevel være lokale føringer for dette ved enheten der du jobber. Når du som ansatt sender en reisesøknad i Selvbetjeningsportalen, går den direkte til din leder rollen "kostnadsgodkjenner". Husk at du må sende reiseregning etter reisen er ferdig ved å konvertere søknaden til regning. Se NTNUs retningslinjer for reise. Godkjenne reiseregninger Ledere/BDM godkjenner reiseregninger i Selvbetjeningsportalen eller DFØ-appen. Reiseregning, utlegg, og godtgjørelse (tillegg) vil være attestert av en attestant (godkjenner 1) før det går til godkjenning hos deg som kostnadsgodkjenner. Veiledninger: Godkjenne reiseregninger og utgiftsrefusjoner (dfo.no) Les mer om å godkjenne i Selvbetjeningsportalen Flere veiledninger til reiseregningen Velge riktig overnattingstype og kostgodtgjørelse Kredittkort (du må logge inn med Feide for å se siden) Hvordan føre kostnader (kontering) Registrere reiseregninger i Selvbetjeningsportalen i nettleser (dfo.no) Registrere reiseregning med DFØ-appen (dfo.no) Kontakt Ved spørsmål, kontakt Tjenestesenteret. Ofte stilte spørsmål om reiseregninger Hvordan endrer jeg kostnadsfordeling? For å endre kostnadsfordeling går du til 1. del av reiseregningen og klikk “annen”. Du vil da blant annet kunne endre kostnadssted og delprosjektnummer. Delprosjektnummer vil kunne endres under “Arbeidsordre (K7)”. Dersom du kun har 1 kostnadsfordeling lar du andel stå som 100(%). Ved ønske om flere kostnadsfordelinger, klikk “fordel på flere” og endre prosenten tilsvarende det som er ønskelig Det er også mulig å endre kostnadsfordeling på de spesifikke utgiftene. Bla ned til selve utgiften og klikk på den. Klikk deretter på “Tilpasset” og endre slik som beskrevet over. OBS! Her kan du velge prosent eller beløp. Viktig at dersom hele utgiften skal legges på et prosjekt, at man velger prosent og lar det stå 100 ved “andel”. Se mer info på Hvordan endre kostnadsfordeling Hvilken utgiftskategori burde jeg velge? Hvilken utgiftskategori man skal velge er avhengig av hva slags utgift du har hatt, men de mest vanlige er “Flyreise”, “Hotell/overnatting”, “Kollektivtransport”, “Kurs-/seminarutgift”, “Leiebil/kj.tøy m/div utgifter”, “Taxi” og “refusjon div. andre utg.” Vær obs på at dersom du velger en utgiftskategori som slutter med “... betalt av virksomheten”, vil det bety at kostnaden allerede er dekt og det vil derfor ikke skapes en refusjon. Skal jeg ha kostgodtgjørelse og/eller kompensasjonstillegg? Det er hovedsakelig faste ansatte som skal ha kostgodtgjørelse og kompensasjonstillegg. Dersom du ikke er fast ansatt, men er usikker på om du har krav på dette, ta kontakt med din leder/kontaktperson. Jeg mangler en kvittering, hva gjør jeg? a. Dokumentasjonen må tydelig vise betalingsgrunnlag = hva utgiften gjelder betalingsbekreftelse = at utgiften faktisk er betalt Dersom du mangler kvittering og ønsker å få refusjonen utbetalt skattefritt, må du laste opp en annen form for dokumentasjon som bookingbekreftelse og banktransaksjon eller lignende. Uten noen form for dokumentasjon, sletter du refusjonen, eller ta kontakt med tjenestesenteret for å avklare om det kan refunderes. Er man i land der kvitteringer sjeldent utstedes, kan det i noen tilfeller gjøres unntak. Ta kontakt med tjenestesenteret for å få avklart dette. Hvilket regulativ skal jeg velge? Regulativ skal gjenspeile hvordan man har overnattet under oppholdet. De vanligste regulativene er “Dagsreise”, “ferie/privat opphold”, “Hybel/leil m/kok, Privat” eller “Hybel u/kok,Pensjonat/Brakke” Unngå regulativ “Feltavtale“. Det er kun et fåtall som skal bruke “pendler...”, “tokt” og andre regulativer. Hvor finner jeg «flown» kvitteringen? For å dokumentere at reisen er fullført kan man enten laste opp boardingpass eller laste opp den nyeste versjonen av flykvitteringer. For kvittering fra Berg-hansen kan du finne det ved å gå inn på på https://www.berg-hansen.no/ , gå til “tidligere reiser” og laste ned den nyeste versjonen som er generert etter reisen er fullført. Norwegian og Widerøe tilbyr også «reist» kvittering. Jeg har overnattet i flere land under reisen/overnattet på forskjellige oppholdssted, hvordan legger jeg inn dette? På side 1 i skjemaet kan du velge «legg til nytt reisemål» her fyller du ut på samme måte som gjort for første reisedestinasjon/overnattingssted. Du velger da Fra og Til tidspunkt som tilsvarer dato og tidspunktene du var på de forskjellige stedene. Hvordan kan jeg se reiseslippen min? Du kan få full oversikt over reiseregningen ved å åpne reiseslippen. På datamaskin: Dette gjør du ved å trykke på de 4 vertikale prikkene nederst til høyre på siden og deretter «vis slipp». Last den så ned for å se den fulle siden. På mobil: Dette gjør du ved å klikke på de 3 vertikale prikkene øverst på siden når du åpner reiseregningen/utgiftsrefusjonen og deretter «vis slipp».
Legge til tekst i Liferay
Mappe:
Norsk
Slik formatterer og strukturerer du tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter i Liferay. Innholdsfortegnelse [-] Formattering av tekst Overskriftsnivåer/mellomtitler Lenker Kontakt Formatere tekst Lim inn som ren tekst Rensk tekst med tx-knappen Strukturere tekst med mellomtitler Legge til lenketekster Lenke til anker på siden Sitat i tekst Denne veilednignen forutsetter at du har en widget du skal redigere. Trenger du en innholds-widget, se veiledning for å legge til artikkel eller notis i Liferay. Du må være innlogget i Liferay og se redigeringsknappen, de tre prikkene til høyre i widgeten. (Skjermbilde) Formattering av tekst Er teksten du skal publisere ferdig skrevet i for eksempel word, Google docs, eller lignende, må du formattere teksten før du limer den inn i tekstfeltet i widgeten. Hvis du glemmer dette, kan teksten du limer inn dra med seg kildekode som påvirker teksten. Du kan for eksempel få innrykk du ikke får gjernet, mellomrom som låser seg, eller i verste fall gjøre at siden ser tom/hvit ut. Du kan formattere tekst på flere måter: Lim inn teksten via lim inn som ren tekst-knappen du finner i verktøylinja i redigeringsmodus i en widget.Marker teksten du har limt inn og trykk på tx-knappen i verktøylinja. Dette vil fjerne mesteparten av eventuell uønsket kildekode.Åpne notisblokk/notepad i Windows og lim inn teksten din der, kopier den så derfra og lim inn i tekstfeltet i widgeten din. Overskriftsnivåer/mellomtitler Innholdet på en side bør struktureres med overskriftsnivåer/mellomtitler. Lenker Lage lenke i LiferaySkriv gode lenketekster Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør --- Veiledning for gammel versjon av Liferay, gyldig til 5. november 2019. Formatere og strukturere tekst i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter til Liferay. Sørg for at du er innlogget i Liferay og ser redigeringsknappene. Du slår redigeringsknappene av og på ved å klikke F2. Du må først legge til en portlet (innholdsboks) for å kunne legge til en tekst på ei nettside. Klikk på +-tegnet til venstre på skjermen din.Velg Applikasjoner.Klikk på web-innholdsvisning og dra portleten inn på nettsiden. Du kan slippe den når en blå hjelpelinje dukker opp.Klikk Legg til i portleten for å få opp artikkelen. Formatere tekst Skriver du tekster som skal på ei nettside i Word, Google doc etc. først, må du renske (formattere) teksten din før du limer den inn på nettsiden. Merk at hovedteksten din skal limes inn i innholdsfeltet, og ikke i ingressfeltet på siden. Det hender at tekster fra Word fører med seg koder i kildekoden som gjør at teksten får et merkelig utseende (innrykk som du ikke har bedt om, mellomrom som låser seg etc). Du kan formattere tekst på flere måter i Liferay. Lim inn som ren tekst Lim inn som ren tekst-knappen finner du i verktøylinjen når du er i redigeringsmodus i en portlet. Rensk tekst med tx-knappen Fjern mesteparten av formatteringen med å markere teksten din og klikke på tx-knappen Et annet alternativ er å lime inn teksten din i Notisblokk/Notepad i Windows før du legger den til nettsiden din. Strukturere tekst med mellomtitler Tekster på nett skal ha en god struktur med korte avsnitt og gjerne en mellomtittel for hvert tredje avsnitt. Bruk overskriftsnivåene i Liferay når du skal sette inn en mellomtittel. Klikk på Normal Velg Heading 2 for hvert nye tema du introduserer. Ønsker du en underoverskrift kan du bruke Heading 3. NB! Ikke bruk fet skrift som overskrift eller ha STORE BOKSTAVER i overskriftene. Dette bryter med kravene om at innhold på nett skal være universelt tilgjengelig Legge til lenketekster Kopier lenken til en nettside du ønsker å lenke til.Skriv en knakende god lenketekstMarker setningen du vil legge lenken tilKlikk på lenkesymbolet Lim inn url-en i det tomme feltet og klikk OK Lenke til anker på siden Du kan legge til en lenke som fører leseren til et punkt lenger ned på siden din. Dette punktet kaller vi et "anker". Gå i redigeringsmodus og klikk på stedet du ønsker at ankeret skal lede brukeren til.Klikk på flagg-symbolet i verktøylinja (like ved lenkesymbolene). Skriv inn et ankernavn.Skriv en lenketekst som skal føre til ankeret. Marker denne teksten og klikk på lenkesymbolet som vanlig.Nå skal du klikke på Lenketype og velge Lenke til anker i teksten. Nå får du opp 2 nedtrekksmenyer. Velg menyen Anker etter navn og velg ankernavnet du skrev inn på steg 2. Sitat i tekst Marker teksten du ønsker å ha som sitat, klikk Normal og velg enten Pull out right eller Pull out left.
Videokonferanse-vett-reglene
Mappe:
Norsk
For at alle skal kunne få en så god opplevelse av å delta i videobasert kommunikasjon, foreslås det følgende retningslinjer for videomøter, -veiledning, -undervisning og opptak av undervisningsvideoer på egen datamaskin. English version: Video conferencing best-practices Se også: Anbefalt praksis for nettbaserte økter Om du inviterer til et videomøte, vær tydelig i møteinvitasjonen om hvilken videoplattform som skal brukes til møtet. I tillegg til en møteagenda, bør det også oppgis en alternativ kontaktinformasjon i invitasjonen som kan brukes hvis det oppstår tekniske problemer hos noen av deltakerne. Skru av annen programvare som du ikke bruker mens samtalen eller opptaket foregår. Dette gjelder spesielt programvare som genererer en del nett-trafikk eller maskinressurser (bl.a. Outlook, backup- programmer m.m.) Møt opp i god tid før møtet starter slik at deltakerne kan få testet kvaliteten på samband og utstyr og gjort eventuelle justeringer. Møteleder bør påpeke tekniske- eller bruksmessige problemer og mulige løsninger før møtet begynner Vær forberedt på å gi og få tilbakemeldinger på den tekniske kvaliteten på samtalen underveis. Bruk chat-funksjonen i videoprogramvaren dersom den finnes, eller stopp møtet dersom den tekniske kvaliteten blir for dårlig slik at feil kan rettes Lær, bruk og respektér funksjonalitet for håndsopprekning og andre møtestyringsverktøy som finnes i det verktøyet som brukes. Vurdér hvordan chat-feltet skal brukes før møtet. Øv på forhånd slik at du behersker operativsystemet i maskinen din og videoprogramvaren som brukes. Under en samtale bør på oppfordring raskt kunne: Skru av og på demping («mute") mikrofonen og webkameraet ditt Justere lydnivået fra mikrofonen din (i programvaren eller i operativsystemet) Dele skjermen din og demonstrere ting du arbeider med, hvis dette er mulig i programmet du bruker Dele filer til møtedeltakerene, hvis dette er mulig i programmet du bruker Delta i chat-vinduet, svare på «polls» og andre aktiviteter Du bør helst bruke en ekstern mikrofon og dempe («mute») lyden når du ikke skal snakke. Et kablet headset med en mikrofon er ofte det teknisk sett beste valget Vær oppmerksom på andre støykilder der du sitter, og demp dem eller flytt deg til et mer egnet sted. Vær også oppmerksom på støy du lager selv. Tastaturet ditt, papirer eller matpakken din er vanlige eksempler. I så måte kan det være nyttig å lytte på den lyden du lager selv for å bli mer bevisst og empatisk Ikke sitt med ryggen mot et vindu under et videomøte eller -opptak. Den store kontrastforskjellen mellom forgrunnen og bakgrunnen vil ofte gjøre det vanskelig å se ansiktet ditt for de andre møtedeltakerene Lag et fornuftig bildeutsnitt av deg selv og se inn i kameraet når du snakker. Om du bruker en vanlig laptop, hev webkameraet/laptoppen din under samtalen og sørg for at videovinduet og webkameraet er i nærheten av hverandre. Vis fjeset ditt når du snakker, og vær forberedt på å skru av videobildet ditt for å spare båndbredde når du ikke snakker Bruk helst en kablet nettverksforbindelse under videomøter. Det vil samlet sett gi den beste tekniske kvaliteten. Bruk av WiFi vil i en del tilfeller fungere, men hastigheten og stabiliteten på et kablet nettverk til alltid være mer pålitelig og totalt sett gi den beste tekniske opplevde møtekvaliteten for deg og de andreAv Kjell Are Refsvik, Institutt for design, NTNU, versjon 3, Mai 2020 Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) for hjelp med digital læring. Ta kontakt via NTNU Hjelp.
Administrere egen NTNU-pc
Mappe:
Norsk
Informasjon til deg som administrerer din egen NTNU-PC som driftes av NTNU-IT. (Gjelder ikke flertallet av ansatte. De fleste har en pc som er administrert av NTNU.) Innholdsfortegnelse [-] Hva ligger klart på pc-en? Kom deg på nett Hvordan får jeg tilgang til ekstra programmer? Last ned via programvaresenteret Bruk Programfarm Last ned programmer fra apps.ntnu.no Last ned egne programmer Hva betyr det å administrere egen pc? Kontakt Hva ligger klart på pc-en? Officepakken (Word, Excel osv)Outlook (e-post og kalender)Lync/SkypeNettleserVirusbeskyttelsePdf-leser Kom deg på nett Logg deg på trådløst nett (Eduroam) hvis du ikke er tilkoblet fastnett. Brukernavn er: brukernavn@ntnu.no og passord er det samme som det du bruker på Innsida. Hvordan får jeg tilgang til ekstra programmer? Siden du administrerer pc-en selv har du flere valg enn ved en administrert pc, men også større risiko (lenke). Du har fire valg: Last ned via programvaresenteret På en administrert pc får du lett tilgang ved å klikke på “Programvare” på pc-en enten på startmenyen eller ikonet på desktopen din. Se mer om Programvaresenteret. Bruk Programfarm Med Programfarm kan du bruke programmene du trenger via nett slik at slipper å installere dem på din pc. Kom i gang med programfarm Last ned programmer fra apps.ntnu.no NTNU har kjøpt inn og klargjort en rekke programmer du kan laste ned og installere selv, som MatLab og LabVIEW. Programmer som blir installert på denne måten blir ikke automatisk oppdatert, så du må selv installere nye versjoner. Det kan også være at du må oppdatere lisenskoden. Her er noen flere program enn hva som er tilgjengelig på Programfarm. Slik laster du ned: Gå til AppsAnywhere. Hvis du blir spurt om passord bruker du det samme som på Innsida. Direktekjør programmet (Windows) eller last ned programmet (Mac, Linux og enkelte Windows-programmer). For ikke direktekjørbare programmer må de installeres manuelt. Enkelte av disse programmene er nedpakkede, og krever at du pakker dem ut før installasjon. 7-zip (Windows) eller liknende kan brukes for å pakke ut, og dette kan du installere fra Programvaresenteret om du har en administrert maskin. Merk at installasjonsveiledning og lisenkode for hvert program, dette ligger enten i filene Lesmeg.txt (norsk) og Readme.txt (engelsk) på øverste mappenivå for programmet eller som informasjon i for apps.ntnu.no for hvert program. Husk på å slette den overførte filen etter installasjonen.Installer på pc-en og legg inn lisenskode. Last ned egne programmer Siden du administrerer din egen pc kan du selv installere programmer som NTNU ikke har kjøpt. Du har da alt ansvaret selv. Hva betyr det å administrere egen pc? Du styrer selv hvilke programmer du vil ha og kan Installere selvBegrenset support - ved trøbbel er ofte tilbudet å reinstallere pc-en din. Du må da sette opp det du trenger på nyttDu må selv vurdere sikkerhet og tenke nøye gjennom hva du installererDu må selv oppdatere de programmene du har installert som ikke fins i programvaresenteretHvis du vil gå over til en administrert pc - kontakt Orakeltjenesten. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.
Førstehjelp
Mappe:
Norsk
Tenk alltid egen sikkerhet. Sikre skadestedet. Varsle om ulykke. English version - First aid Temaside om HMS | Sider merket med førstehjelp Innholdsfortegnelse [-] Nødnummer Fastlege og legevakt Situasjon – skade – førstehjelp Hjertestartere på campus Bevisstløshet og fall Kutt og stikk Elektrisk støt Kjemikaliesøl/-sprut Søl på hud Svelging Innånding Øyne Søl på klær Benker, gulv med mer Brann, eksplosjon, gassutslipp Opplæring og førstehjelpsutstyr Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Nødnummer Brann 110 Politi 112 Lege 113 Fastlege og legevakt Bruk primært fastlegen for helsehjelp, også for øyeblikkelig hjelp. Legevakt for Trondheim, Gjøvik, Ålesund er åpen hele døgnet på telefon 116 117. Kontakt Legevakten utenom vanlig kontortid og når det ikke er aktuelt å kontakte fastlegen. Utenlandske arbeidstakere og studenter uten norsk ID-nummer: Kontakt Gløshaugen legesenter, telefon 73 59 32 80, Richard Birkelands vei 5 ved NTNU Gløshaugen. Når utenlandske arbeidstakere/studenter har fått norsk ID-nummer skal de bruke sin fastlege. Situasjon – skade – førstehjelp Hjertestartere på campus Akutt hjelp og oversikt over hjertestartere på NTNUs campuser. Bevisstløshet og fall Sjekk bevissthetSikre frie luftveierSjekk åndedrett – observer i 10 sekunderHjertestans: Start hjerte- og lungeredning (HLR) med 30 kompresjoner og to innblåsingerStopp blødninger ved å komprimere hardtKjøl ned brannskader med kjølig vann (ikke iskaldt)Ring 113 AMK-sentralen Kutt og stikk Stopp blødning ved å komprimere kuttstedet hardtHev deretter legemsdelen høytTa med avkuttede legemsdeler til lege/sykehusSpesielt for deg som med humant materiale (laboratoriearbeid, renhold, vaktmester) Elektrisk støt Stopp gjennomgang av strøm – husk egen sikkerhetSjekk bevissthetSjekk åndedrett – observer i minst to minutterTak tak i tørre klær hvis du må flytte personenSikre frie luftveierHjertestans: Start hjerte- og lungeredning (HLR) med 30 kompresjoner og to innblåsingerKjøl ned brannskader med kjølig vann (ikke iskaldt)Ring 113 AMK-sentralenKontakt lege for undersøkelse hvis støtet er fra høyspent eller to strømførende kontaktpunkter Kjemikaliesøl/-sprut Søl på hud Skyll med mye vannSøl med Flussyre (HF): Bruk antodotgel eller kalsium/ZandosoppløsningFjern tilsølte klær og sko, fortsett så skyllingen i 15 minutterTa med sikkerhetsdatablad til lege/sykehus Svelging Skyll munnen og drikk vannNB! Svelging av lut og syre: IKKE fremkall brekningerTa med sikkerhetsdatablad til lege/sykehus Ved mistanke om akutt forgiftning: Ring 113 AMK-sentralenGiftinformasjon, telefon 22 59 13 00, kan kontaktes dersom du har spørsmål om forgiftninger Innånding Søk frisk luft øyeblikkeligPuss nesen grundigSkyll øyne og munn med vannUnngå unødig fysisk anstrengelseTa med sikkerhetsdatablad til lege/sykehus Øyne Skyll grundig med lunkent vann eller øyeskyllevæskeFortsett skylling under transport til lege/sykehusTa med sikkerhetsdatablad til lege/sykehus Søl på klær Fjern klær og skyll demVurder om klærne bør kastes eller om de kan brukes etter vaskNB!: Klær som tørker etter søl av oksiderende forbindelser er svært lettantennelig Benker, gulv med mer Små mengder: Bruk absorbsjonsmiddel eller papirhåndkle (men ikke hvis stoffet er reaktivt)Store mengder: Vannløselige og farlige stoffer samles og behandles som farlig avfall. Væsker kan absorberes på sand eller absorbsjonsputer av inert materialer Brann, eksplosjon, gassutslipp Tenk på egen sikkerhet!Ta eventuelt på gassmaskeUtløs alarmenRing 113 AMK-sentralenRing 110 BrannSikre skadestedet, og sjekk om det er sekundære skader i rommetSlukk brann i klær med nøddusj eller kvel flammene med klær/teppeSlukk annen brann hvis det er muligSteng lekkasjerSlep (ikke løft) skadde personer bortSjekk bevissthet på skadde personerSikre frie luftveierSjekk åndedrett – observer i minst to minutterHjertestans: Start hjerte- og lungeredning (HLR) med 30 kompresjoner og to innblåsingerStopp blødninger ved å komprimere hardtKjøl ned brannskader med kjølig vann (ikke iskaldt) Opplæring og førstehjelpsutstyr Ansatte skal ha grunnleggende opplæring i førstehjelp. Basert på risikovurdering skal enheten vurdere nødvendig førstehjelpsutstyr. NTNU har rammeavtale med Minso AS på kurs i førstehjelp og brannvern. Kunnskap og ferdigheter som skal brukes i en akuttsituasjon må læres grundig og repeteres jevnlig – lær deg hvordan du gir livreddende førstehjelp. Hjelp Akutt hjelp og oversikt over hjertestartere på NTNUs campuserFørstehjelpsutstyr- ArbeidstilsynetGiftinformasjon - Helsenorge.noFørstehjelp når noe skjer - Sikresiden.no NTNU-bestemmelser Arbeid med Hydrogenfluorid, flussyre og HF-gassFørstehjelpsutstyrMelde avvikRisikovurdering Lovverk Arbeidsmiljøloven, § 4-4, 1 og 2 Krav til det fysiske arbeidsmiljøet Kontakt BedriftshelsetjenestenMinso AS, rammeleverandør på kurs i førstehjelp og brannvern Giftinformasjon: Telefon 22 59 13 00 Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef – 09.04.2024 – HMSR60 - ePhorte 2013/11283
Metoder for brukerinnsikt - kvantitative
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Kvantitative metoder Nettstatistikk Bruksområde Verktøy tilgjengelig på NTNU Spørreundersøkelser Bruksområde Verktøy tilgjengelig på NTNU Data fra henvendelser Bruksområder Verktøy tilgjengelig på NTNU Statistikk fra sosiale medier Kortsortering Bruksområde Tretesting (Tree jacking) Bruksområde Relaterte sider Kvantitative metoder Kvantitative metoder handler om det som kan måles og gir deg tall. Ofte presenteres tallene i prosenter eller andeler, 30 % bruker mobil på ntnu.no, 1 av 10 har tatt videreutdanning siste år, osv. Tall kan oppleves som «fakta», men det krever ofte en del kompetanse og erfaring å hente ut de «riktige» tallene og spørre på en måte som gir god innsikt. I kvantitative metoder brukes oftest flere deltagere enn kvalitative metoder. Nettstatistikk Henter ut data om bruk av nettsider. Man kan f.eks. hente ut antall besøk på nettstedet eller spesifikke nettsider, hvordan brukere navigerer mellom ulike sider og hvilke enheter og operativsystemer som brukes. Bruksområde Mange bruksområder, blant annet: Redesign av nettside(r). Brukes gjerne i starten av prosjektet for å kartlegge dagens bruk, og etter at endringen er gjort for å evaluere endringen.Kampanjesporing. Henter ut data knyttet til én spesifikk kampanje som går på tvers av ulike kanaler. For å hente ut data om kampanjer må det brukes en UTM-lenke i kampanjen. Sporing av digitale kampanjer. Verktøy tilgjengelig på NTNU Siteimprove Spørreundersøkelser Mens nettstatistikk samles inn passivt gjennom bruk av nettstedet, går man i en spørreundersøkelse aktivt ut for å få tilbakemelding fra brukeren. I spørreundersøkelser setter man ofte svaralternativer. Men man kan også ha åpne spørsmål og mulighet for fritekstsvar. Da blir undersøkelsen mer kvalitativ: 28 Tips for Creating Great Qualitative Surveys (nngroup.com) Bruksområde Bred bruksområde. Kan for eksempel brukes innledende for å finne ut hvilke områder man bør undersøke nærmere (med kvalitative metoder). Verktøy tilgjengelig på NTNU Nettskjema Siteimprove har en funksjon for å legge på en kort undersøkelse på nettsiden(e) du vil undersøke. Ta kontakt med Kommunikasjonsavdelingen via NTNU Hjelp. Data fra henvendelser Samle og kategorisere data fra henvendelser i en gitt periode for å prøve å sortere problemområder man har på e-post, NTNU hjelp, telefon, sosiale medier, eller andre kanaler. Bruksområder Brukes for å identifisere informasjon som mangler og informasjon som det trengs å forklare på en bedre måte, eller endre inngang og/eller kanal. Verktøy tilgjengelig på NTNU Kan for eksempel bruke Excel Statistikk fra sosiale medier Det er mulig å få en god del data fra sosiale medier som kan brukes til å få brukerinnsikt. Hvilke type data og hvor lenge det er tilgjengelig varierer fra plattform til plattform. Det er ofte innsikt som demografi, visningstall og engasjement på innhold og kanalen/kontoen du eier. En av utfordringene med data fra de sosiale-medier-plattformene vi bruker er at de kan ha egne motiver for å gi deg den dataen du får. Mange av plattformene har som mål å holde deg som bruker og avsender på plattformen og kan derfor fremstille tallene på en gunstig måte. Derfor er det viktig å ha egne mål for hvilke data som betyr god effekt for deg. Kortsortering Metode for å finne ut hvordan det er naturlig for brukerne å sortere tema/emner i bulker – hva hører sammen med hva? Card sorting: Uncover Users' Mental Models for Better Information Architecture (nngroup.com) Åpen kortsortering: Skriv et emne per kort og be testdeltager sortere kortene i bulker etter hva som naturlig hører sammen. Etterpå ber du deltager lage en overskrift/kategori over hver bulk. Lukket kortsortering: Du har laget både kortene og kategoriene på forhånd. Be testdeltagerne fordele kortene på kategoriene ut fra hvor de mener de naturlig hører hjemme. Bruksområde Informasjonsarkitektur Tretesting (Tree jacking) Et nettsted er vanligvis organisert i et hierarki (et "tre") av emner og underemner. Tretesting er en måte å måle hvor godt brukere kan finne elementer i dette hierarkiet. Bruksområde Informasjonsarkitektur. Relaterte sider Metoder for brukerinnsikt hovedsideMetoder for brukerinnsikt - kvalitativeVeiledninger for web
Godkjenningsinstanser for helseforskning
Mappe:
Norsk
English version: Approval bodies for health research Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal forhåndsgodkjenne medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger. Eksterne godkjenningsinstanser for helseforskning Type forskningsprosjekt Godkjenningsinstans Medisinsk og helsefaglig forskning Regional etisk komité (REK) Forskning på mennesker Regional etisk komité (REK) Forskning der legemidler inntas Regional etisk komité (REK KULMU) og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) via Clinical Trial Information System (CTIS) Forskning på søknadspliktig medisinsk utstyr Regional etisk komité (REK KULMU) og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) Forskning der kosttilskudd, naturmidler eller andre stoffer inntas Regional etisk komité (REK) og og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) Forskning på humant biologisk materiale Regional etisk komité (REK) Etablering av helseregister som ikke skjer i forbindelse med et konkret forskningsprosjekt Datatilsynet Forskning som omfatter anvendelse av stråling på mennesker Regional etisk komité (REK) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) Forskning på helseopplysninger som faller utenfor medisinsk og helsefaglig forskning Norsk senter for forskningsdata (NSD) Helseforskning som involverer medisinsk bruk av bioteknologi m.m. og hvor det forventes funn av helsemessig betydning for deltakeren eller hvor opplysninger planlegges ført tilbake til deltakeren. Regional etisk komité (REK) og Helsedirektoratet (Bioteknologinemda)
Kom i gang med MOOC
Mappe:
Norsk
NTNU MOOC er et nettverk hvor undervisere kan samarbeide med et team av erfarne MOOC-utviklere gjennom hele prosessen. Hvordan kommer du som er emneansvarlig i gang med en MOOC? Innholdsfortegnelse [-] Hvordan produserer du en MOOC? Plattformer Tre viktige komponenter i MOOC Om NTNU MOOC Kontakt Det tar i gjennomsnitt seks måneder å utvikle en MOOC og tilbudet gis til ansatte som underviser ved NTNU. Du kan sende inn søknad om MOOC produksjon hele året. Etter at du har sendt inn et forslag om å utvikle en MOOC inviteres du til å legge frem forslaget ditt til andre forelesere som underviser i tilsvarende emner. Disse foreleserne kan eventuelt bidra til å produsere innhold i MOOCen eller utnytte MOOCen i sin egen undervising. Uansett er det viktig at de er informert om MOOC prosjektet. Du må ha en samtale med din instituttleder og MOOC-teamet før søknaden sendes inn. NTNU DRIVE ser spesielt etter MOOCer som rettes mot bachelornivået og som på sikt kan utgjøre et samlet nettstudium, eventuelt i samarbeid med andre universitet og høgskoler. Vi ser også etter MOOCer som kan støtte studentenes læring på tvers av emner og studieprogram. Vi satser også på MOOCer som utvikles i samarbeid med og rettes mot arbeidslivet. MOOC-teamet tilbyr pedagogisk, teknisk og administrativ støtte til deg som skal utvikle et nettkurs eller en MOOC. Kompetansen i teamet er i hovedsak utviklet i prosjektet Smart læring (2014-2016) ved NTNU. Se også: Nyttig informasjon om MOOC på NTNU DRIVEs nettsider Hvordan produserer du en MOOC? MOOC-teamet vil støtte deg i forberedelsene og gjennomføringen av kurset. Det er tidkrevende å forberede en MOOC og produksjonstiden beregnes til omtrent seks måneder. Kursdesignet skal tilpasses digitale medier, videoer skal produseres, oppgaver og vurderinger skal bestemmes. Det er mindre krevende å produsere en MOOC som er basert på et kurs du allerede har undervist i og skaffet deg erfaringer med på campus. Det finnes flere instruksjonsvideoer for MOOC, se blant annet video utviklet av EdX. MOOCs gjennomføres som andre kurs på campus og de involverer overvåking og bidrag til forum på nett, vurdering av oppgaver og deltakelse i sosiale nettverksaktiviteter. MOOC-teamet vil hjelpe deg med å designe nettkurset. Plattformer NTNU tilbyr tre ulike plattformer for skalerbare nettkurs i samarbeid med BIBSYS og FutureLearn. Alle har sine særtrekk. MOOC plattformene, Open Edx og Canvas åpner for norsk- og engelskspråklige nettkurs, og målgruppen kan defineres bredt innen utdanning og arbeidsliv både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Canvas benyttes for eksempel av andre i UH-sektoren.MOOC plattformen FutureLearn åpner for engelskspråklige MOOCs for et internasjonalt publikum. De er skalerbare og kan kombineres med andre kurs. Deltakere på opptil 10 000 er ikke uvanlig. Tre viktige komponenter i MOOC 1. Visualisering av kunnskap og ferdigheter er sentralt i MOOCer. Videoene består gjerne av en standard forelesning på campus som er omgjort til 5-10 videoer på 5-20 minutter hver. En video egner seg også godt til å visualisere handlinger, arbeidsflyt, prosesser ol. Slike videoer er mer kostnadskrevende og krever meir profesjonell hjelp. En video har noen gjenkjennbare trekk: Underviseren kan benytte det som kalles talking head, ved å se og snakke rett inni kamera for å etablere kontakt med studentene. Talking head brukes for eksempel når studentene får vite læringsmål som en introduksjon til tema, eller for å summere de viktigste punktene. Underviseren kan ogå benytte slides (Power point). Da filmes teksten, som enten er ferdigutfylt, eller rulles ut samtidig som foreleserens stemme tas opp. Det finnes også teknologier som gjør det mulig å filme når foreleseren tegner for hånd og forklarer samtidig. Videoer kan også ha innebygde stopp. Studentene må da svare på et spørsmål før videoen fortsetter. 2. Vurdering av studentens kunnskaper er en annen viktig MOOC komponent. Vurdering foregår vet at studenten besvarer oppgaver og får tilbakemedinger på arbeidet sitt underveis og til slutt. Underveisvurdering: Studentene må laste opp oppgavebesvarelser regelmessig. Arbeidsmengden ligger ofte på 3 timer per uke, men i de mest krevende MOOCene er utfordringen større. Oppgavene vurderes fortrinnsvis automatisk. Alternativt, kan tibakemeldingen bli delegert til studentene, som peer assessment. Erfaring viser at peer assessment er ganske pålitelig og gyldig dersom det foreligger klare vurderingskriterier og oppgavebestillinger. Å få tidsriktige tilbakemeldinger på arbeidet sitt beskrives som motiverende og læringsfremmende i læringsprosessen. Sluttvurdering: Studenter som gjennomfører et kurs kan velge å få utstedt et deltakerbevis med en kursbeskrivelse, ved å betale en sum til kurstilbyderen. Enkelte kurs er studiepoenggivende og da er studentene registrert som studenter ved NTNU. 3. Den tredje MOOC-komponenten er den sosiale dimensjonen i kurset. Diskusjonsforumet bidrar til å knytte deltakerne sammen ved å poste innlegg, kommentarer og spørsmål på et faglig grunnlag. De kan stemme opp gode innlegg og spørsmål, slik at andre studenter og andre forelesere velger å prioritere å kommentere eller svare på spørsmålene. Slik vil kvalitativt gode innlegg stemmes opp, mens mindre relevante innlegg stemmes ned. Les mer om prosjektet Video for kvalitet og hva som kjennetegner kvalitativt gode videoer. Om NTNU MOOC MOOC-konseptet har utviklet seg siden det ble introdusert. De såkalte connectivist, cMOOCs kom i 2009 og har en sosial tilnærming til læring. De er basert på engasjement, kreativitet og innovasjon. De såkalte xMOOCs kom i 2012 og har en lineær og mer behavioristisk tilnærming til kunnskapsutvikling. De såkalte blended learning MOOCs er en siste variant, som er spesielt tilpasset veksling mellom undervisning på campus og på nett, med innslag av flipped classroom og sosial læring. MOOC-teamet lager også egne nettkurs for intern kompetanseutvikling på utdanningsområdet, og ønsker å samarbeide med undervisere som ønsker å bidra til produksjonen av slike kurs. Kursrekken utvikles i samarbeid med fakultet og institutt og skal bidra til at NTNU når sine strategiske mål. Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte (SLD) for hjelp med digital læring. Ta kontakt via NTNU Hjelp.
Kommunikasjon som ledelsesverktøy
Mappe:
Norsk
Denne siden vil hjelpe deg med å øke bevissthet på hvordan du kommuniserer som leder og gi noen gode tips på veien. Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Persepsjon og handling – Hvordan tolker vi inntrykk? Tolkningsstigen Påvirkningsatferd – Velg din påvirkningsstil Lytting – hvordan forstå andre? Nivå 1: Indre lytting Nivå 2: Fokusert lytting Nivå 3: Global lytting Ulike hindre for lytting Tilbakemeldinger - Hvordan gi og få tilbakemeldinger? To typer tilbakemelding Hvordan gi og motta tilbakemeldinger Slutningsstigen - en modell for tilbakemeldinger Krevende samtaler – hvordan håndtere krevende samtaler? Ambisjonsnivå for krevende samtaler Dialogmodellen Videre lesning om lederkommunikasjon Se også Mye av lederjobben handler om kommunikasjon. Informasjon må bearbeides, forstås og videreformidles. Du må lytte til medarbeidere og håndtere vanskelige samtaler. For å lykkes med kommunikasjon som leder hjelper det å: Forstå hvordan verdier, personlighet og kompetanse påvirker tolkning av informasjonVelge riktig påvirkningsstilBruk indre lytting, fokusert lytting og global lytting for å forstå andres budskapGi og motta tilbakemeldinger på en god måteKunne håndtere krevende samtaler Persepsjon og handling – Hvordan tolker vi inntrykk? Hva er utfordringen? Den menneskelige hjernen hopper raskt til konklusjoner, ofte basert på et begrenset datagrunnlag (Kahneman, 2011). Våre subjektive konklusjoner farges av egne erfaringer og fordommer. Vi konkluderer ofte uten å være bevist på hvordan denne mentale prosessen foregår, noe som fører til overdreven tiltro til egne konklusjoner. Som leder må du forstå hvordan du selv kommer fremt til- og hva som farger dine konklusjoner, slik at du kan ta bedre avgjørelser. Tolkningsstigen Bilde: Våre tolkninger, konklusjoner og handlinger avhenger av vår personlighet, erfaring og våre verdier. Kilde: Argyris, C (1990) - Overcoming Organizational Defenses: Facilitating Organizational Learning. Tolkningsstigen er et verktøy for å studere og forstå mentale modeller. Vi ser hvordan mentale modeller påvirker fortolkning av situasjonen. Tolkningsstigen kan brukes til å tydeliggjøre ledernes slutninger og konklusjoner. Ved å være bevist på hvordan vi kommer frem til konklusjoner, slik det beskrives i tolkningsstigen, kan vi bli flinkere til å stille spørsmål ved egne tolkninger og konklusjoner. Gjennom dette kan vi gjenkjenne tankemønstre som leder til feilslutninger, og ta bedre avgjørelser. Kjennetegn ved menneskelig tenkning: Raske slutninger og konklusjonerBruker deler av virkeligheten som faktagrunnlagOfte sikre på at vårt bilde er riktigLite opptatt av andres bilderHvis andres bilder er forskjellige fra våre, tenker vi ofte at de tar feil Maler, lenker og videre lesning Artikler av Argyrs Film om ladder of inference The ladder of inference, Ross Film om Thinking fast and slow Påvirkningsatferd – Velg din påvirkningsstil Hva er utfordringen? Måten du kommuniserer på som leder vil være avgjørende for hvordan du påvirker dine medarbeidere. Ulike situasjoner krever ulik kommunikasjon fra deg som leder. Det er derfor viktig at du forstår situasjonen du befinner deg i, og kommuniserer deretter Bilde: Påvirkningsatferd. Kilde: Hans Morten Skivik, Relasjonell ledelse Modellen forteller oss at det finnes flere ulike former for påvirkningsatferd, som hver er hensiktsmessig avhengig av situasjonen: Trykkende: Overbevisende Foreslå: Legge frem meninger og ideer, løser problemer. Argumentere: Fremføre årsak og fakta for egen innstilling, eller mot andres innstillingBrukes når du har særskilt kompetanse, og det finnes en riktig løsning Dialogen: Logisk, rasjonell, rolig, strukturert, fornuftig Ordene: jeg foreslår, jeg anbefaler, hvis vi gjorde slik, derfor, men, på den ene sidenTonefall: Presis, fast, velformulert, monoton, upersonligKroppsspråk: Telle på fingrene, ”balanserte” gester, peker på fakta eller dokumenter, armer i kors Trykkende: Hevdende Uttrykke forventninger: Tydeliggjøre egne krav og ønsker. Fortelle hvor man står. Vurdere: Å gi ros eller kritikk, komme med retningslinjerSette vilkår: Har sanksjonsmuligheterBrukes når du ønsker at annen part skal akseptere beslutning uten å ”ha eierskap” Dialogen: Tøff, vurderende, sikker, konfronterendeOrdene: Jeg liker det du gjør, jeg liker ikke at du gjør, jeg vil, hvis du gjør det så skal jeg, hvis du ikke gjør det så skal jegTonefall: Fast, tydelig, myndig, selvsikkerKroppsspråk: Rett frem, beina på jorda, tydelige bevegelser, direkte blikk, bestemte håndbevegelser Trekkende: Brobyggende Involvere og støtte: Å få frem andres oppfatninger, vise forståelse, respekt og tillitLytte: Å omformulere eller repetere, oppsummere og teste, forstå og anerkjenneVise åpenhet: Åpen om egne motiver, innrømme feil, vise svakhetBrukes når du ønsker bidrag fra andre, respekterer andres engasjement og har tid nok Dialogen: Åpen, tillitsfull, varm, lyttendeOrdene: så du mener at, det høres ut som om, vil du fortelle mer, hvordan føles det, om jeg har forstått deg riktigTonefall: Følsom, smidig, myk, harmonisk, interessert, varmKroppsspråk: Fremoverbøyd, ser i øynene, rører ved Trekkende: Tiltrekkende Fremkalle visjoner: Vise entusiasme med stemme, gester og ord, fremtidsvisjonFinne felles plattform: Felles håp, felles interesser, felles fiendebildeBrukes når du har et personlig engasjement, stimulerer andres verdier (ikke skjulte motiver) Dialogen: Entusiastisk, energisk, følsom, idealistiskOrdene: Tenk dere at vi. Jeg har en drøm, sammen kan vi, vi er som enTonefall: Idealistisk, entusiastisk, inspirerende, spennende, følelserKroppsspråk: Dramatisk, trekker andre med seg, stor bevegelser Maler, lenker og videre lesning og lenker Film: The Science of PersuasionFilm: The surprising truth about what motivates us Lytting – hvordan forstå andre? Hva er utfordringen? Å høre gjør vi automatisk, men det å lytte er en aktivitet som krever en innsats. Som leder må du ofte forholde deg til andres synspunkter og meninger, gjennom å høre på hva de sier. Å aktivt lytte med oppmerksomheten rettet på den andre, heller enn å bare høre på, bidrar til forståelse og gjensidig respekt. Det er derfor viktig at du mestrer de ulike nivåene for lytting og klarer å legge merke til hvorvidt du egentlig lytter i møte med andre. Nivå 1: Indre lytting Du har deg selv i fokus: Vurderer/dømmer i forhold til egne verdierLeter etter lignende historierForbereder forsvar/angrep”Lukker” ørene – for du ”kjenner” historien fra førStiller spørsmål for informasjonsinnhenting til eget brukNivå 1 kan være nyttig: Dette er måten vi lærer om oss selv på. Vi fokuserer på hva den andres ord setter i gang inne i oss selv. Å operere på nivå 1 kan bidra til selvinnsikt og forståelse for egne fortolkninger og konklusjoner.Dette nivået kan brukes i samtaler der fokus skal være på oss selv. I en medarbeidersamtale med din leder kan det være hensiktsmessig å lytte på nivå 1, for å få enda bedre innsikt i egne ønsker, meninger og vurderinger.Likevel vil lytting på nivå 1 i mange tilfeller være lite hensiktsmessig. Ved å ha fokus på deg selv, istedenfor den andre, vil du ikke få innsikt i den andres synspunkter og virkelighetsforståelse. Vi befinner oss ofte på nivå 1, uten å selv være klar over det. Nivå 2: Fokusert lytting Du har den andre personen i fokus: Ingen evaluering/dømmingInteresseEmpatiSette ord på og/eller gjenta:NøkkelordMetaforerKonklusjonerBruk spørsmål som bevisstgjør læring og handling hos den andreNivå 2 kan være nyttig: Her har du fokus på den andres historie og lytter fordomsfritt. Ved å stilne egen indre dialog og bli nysgjerrig på den andre, er det mulig å få større innsikt i det som blir sagt. Nivå 3: Global lytting Du lytter med alle dine sanser: Legge merke til endring i kroppsspråk, stemme og ansiktsuttrykkLegge merke til endring i stemning, tempo, tilstedeværelse etc.Nivå 3 kan være nyttig: Her kobler du inn alle sanser og prøver å oppfatte også det usagte, følelser og stemninger. Der nivå 2 handler om et sylskarpt fokus på det som blir sagt, handler nivå 3 om et bredt fokus på alt som skjer mellom deg og den andre. Lytting på dette nivået gjør det mulig å skape en forståelse på bakgrunn av mer enn det som blir kommunisert muntlig. Som leder er det ofte hensiktsmessig å ligge på nivå 2 og 3. For å lykkes med dette må du «fange opp» når du befinner deg på nivå 1, for så å aktivt flytte fokus tilbake på din samtalepartner. Ulike hindre for lytting Uenighet – Det er vanskelig å virkelig lytte om en har mer lyst til å protestereManglende konsentrasjonsevneManglende interesse for person eller sakManglende status knyttet til lytterollen – er det slik at tale gir makt?Effektfulle spørsmål Spørsmål som bygger på innsikten du får gjennom å aktivt lytte på nivå 2 og 3 blir ofte effektfulle. I tillegg er effektfulle spørsmål: ÅpneIkke-ledendeKorte og enkleSpørsmål som inneholder spørreord, men unngår ”hvorfor”. «Hvorfor» kan fremstå som anklagende og dømmendeSpørsmål som fremmer handling og fordyper læringEksempler: Hva vil du? – Hva nå? – Hva mer?Hva stopper deg? – Hva trenger du? Maler, lenker og videre lesning Humble Inquiry: The Gentle Art of Asking Instead of Telling Tilbakemeldinger - Hvordan gi og få tilbakemeldinger? Hva er utfordringen? Gode og konstruktive tilbakemeldinger er en forutsetning for læring og personlig utvikling. Samtidig kan det være krevende å både gi og motta tilbakemeldinger. Som leder må du ta imot tilbakemeldinger for å utvikle deg, gi tilbakemeldinger for å lede dine medarbeidere og legge til rette for en god tilbakemeldingskultur i ditt team. To typer tilbakemelding Motiverende tilbakemeldinger; tilbakemeldinger som styrker ønsket atferd Det du gjør som er bra (fakta) og som du kan gjøre enda mer avHvorfor det du gjør er bra (konsekvens)Hva det gjør med meg eller andreFormende tilbakemeldinger; tilbakemeldinger som korrigerer uønsket atferd Fokus på det som kan endresVær spesifikk – ikke generellSkill mellom observasjon og fortolkningBruk ”jeg” setningerFortell om hvilken innvirkning det som skjer har på degSjekk at den andre har hørt og forstått det du sier Hvordan gi og motta tilbakemeldinger For avsender: Sjekk om din intensjon egentlig er å hjelpeSjekk om den andre ønsker tilbakemeldingFokus på det som kan endresVær spesifikk – ikke generellBeskriv heller enn å dømmeBruk ”jeg” setningerFortell om innvirkningen det som skjer har på degSjekk at den andre har hørt det du sierOppmuntre den andre til å sjekke det du sier med andreFallgruver for avsender: Utsette. Tilbakemeldingen handler da om en situasjon som ikke er frisk i minnetUtydelig - almen – lang. Tilbakemeldingen er ikke forståelig for mottakerUklar forankring – man, noen, andre, vi, brukes som “avsender”, heller enn jegMonolog – tilbakemeldingen blir da ikke forankret hos mottaker Slutningsstigen - en modell for tilbakemeldinger En god tilbakemelding er gjerne både beskrivende og vurderende (men ikke dømmende!). Den ligger på ulike abstraksjonsnivå, men skiller tydelig mellom de ulike nivåene. Gode tilbakemeldinger inneholder informasjon på alle abstraksjonsnivåene i slutningsstigen og er eksplisitt skillende mellom nivåene. Kilde: Argyris, C (1990) - Overcoming Organizational Defenses: Facilitating Organizational Learning. Hvordan ta imot en tilbakemelding Si hva du ønsker tilbakemelding på. Prøv å ikke gå i forsvar – hjelp den andre!Gjenta det du hørte med dine egne ord dersom du er usikker på om du forsto det som ble sagtTenk etter om det er noe av det som gir mening for degSi takk! Hvorfor søke tilbakemeldinger Bilde: Johari-vinduet. Kilde: Joseph Luft og Harry Ingham, 1955 Johari-vinduet har fire ruter. Gjennom tilbakemeldinger er det mulig å åpne det blinde feltet ved å spørre og lytte til andre. Slik blir tilbakemeldinger en måte å øke selvinnsikt på. Maler, lenker og videre lesning Good feedback, bad feedback, Ben Dattner Krevende samtaler – hvordan håndtere krevende samtaler? Hva er utfordringen? En krevende samtale kan defineres som en samtale der lederen søker å formidle et budskap, eller ta opp et tema som oppleves ubehagelig og/eller følelsesmessig belastende for lederen og/eller medarbeideren. Evnen til å håndtere krevende samtaler er en viktig ferdighet for enhver leder. Ambisjonsnivå for krevende samtaler Bilde: Ambisjonsnivået for en krevende samtale Noen tips til en vanskelig samtale: Husk at målet ikke er at medarbeideren skal si "Tusen takk, du er en veldig hyggelig person" når samtalen er overIkke forvent å bli likt Det lønner seg alltid å behandle folk med respektDet er mange grunner til å jobbe med sin evne til å håndtere krevende samtaler: Mange ledere understreker dette som vanskelige oppgaver i sin arbeidshverdagDet er dårlig bruk av ressurser å ha noe som ”gnager” innad i organisasjonenDet kan så tvil om lederens handlekraft dersom lederen ikke kan gjennomføre en vanskelig samtaleKrevende samtaler kan oppstå i flere sammenhenger: Tilbakemeldingssituasjonerfor dårlig arbeid, dårlig oppførsel, alkoholSamtaler med fokus på relasjonerdårlig forhold til lederen?Samtaler i forbindelse med endringeromstillinger, omplasseringer, oppsigelser Selv om krevende samtaler kan oppleves ubehagelige er det viktig at de tas. Krevende samtaler har en holdbarhetsdato og bør ikke utsettes for lenge: For mange krevende samtaler har ”gått ut på dato” - det tok for lang tid før lederen tok tak i det vanskelige og anledningen er borteOfte forsvarer vi oss gjennom å projisere det ubehagelige over på følelseslivet til den vi skal ha en vanskelig samtale med:”Hun vil ikke tåle å høre dette””Han kan ikke mestre følelsene sine i en slik situasjon” Dialogmodellen Bilde: Dialogmodellen – en god struktur for krevende samtaler Dialogisk kommunikasjon er: En tro på at man kan lære noe av hverandre (læreholdning)Respekt for andre selv når man er uenig (respekt)Utforsking av forskjellige syn (utforsking)Bygge på hverandres syn Maler, lenker og videre lesning Kurs i vanskelige samtaler for ledere i staten - DFØDialogue: The Art Of Thinking TogetherPragmatics of Human Communication: A Study of Interactional Patterns, Pathologies, and Paradoxes Videre lesning om lederkommunikasjon Gode leder kommuniserer bra, Audun FarbrotTED`s secret to great public speaking Se også EndringsledelseTeam og ledergrupperMøteledelseLederrollenNy som leder10 råd for god internkommunikasjon
Betalmeg
Mappe:
Norsk
Betalmeg er en tilgang som gir eksterne muligheten til å sende reiseregning og utleggsrefusjon til NTNU. Oppdragstakere får denne tilgangen automatisk gjennom sin kontrakt. Andre eksterne må få opprettet bruker. Tilgangen varer helt til du har vært inaktiv i omtrent ett år. English - Betalmeg - travel expenses and reimbursements for non-employees Reise temaside | Reiseregning | Refusjon av personlige utlegg Innholdsfortegnelse [-] Hva er Betalmeg? Oppdragstakere Bestille tilgang Få tilgang Bruke Betalmeg Send inn reiseregning og utgiftsrefusjon Pålogging for utenlandske brukere av Betalmeg Utbetaling Lurer du på hvor langt reiseregningen din har kommet? Husk dette når du registrerer reiseregning og refusjon i Betalmeg Kontakt Hva er Betalmeg? En tilgang for eksterne som skal sende inn reiseregninger og utgiftsrefusjoner til NTNU via selvbetjeningsløsningen fra DFØ. Oppdragstakere Personer som har inngått oppdragskontrakt med NTNU, skal det ikke bestilles Betalmeg-tilgang til. Forutsatt at kontrakten er signert og godkjent, får oppdragstakeren automatisk tilgang til Betalmeg fra startdato i kontrakten. Bestille tilgang Den eksterne kan ikke bestille tilgang selv. Det må gå via kontaktpersonen ved enheten ved NTNU som skal dekke utgiftene. Bestill Betalmeg-tilgang i NTNU Hjelp I NTNU Hjelp skal du fylle ut formålet med tilgangen, navn på ny bruker, fødselsdato (dag/måned/år), e-post-adresse, navn på enheten, koststed og delprosjektnummer (hvis brukeren skal knyttes til et spesifikt prosjekt). Tilgangsbestillingen går til Tjenestesenteret for lønn og HR som innhenter personopplysninger direkte fra personen og fullfører registreringen. Få tilgang Du som skal ha tilgang, vil bli kontaktet av Tjenestesenteret ved NTNU som ber deg fylle ut et skjema for å fullføre bestillingen. Du vil få varsel på e-post fra systemleverandør DFØ når tilgangen er aktivert. DFØ henter ut skattekort i forbindelse med registreringen. Bruke Betalmeg Veiledning Betalmeg (dfo.no) Send inn reiseregning og utgiftsrefusjon Logg inn i selvbetjeningsportalen Betalmeg eller last ned DFØ_appen (dfo.no) Hvis du ikke har norsk bank-ID må du logge inn på alternativ måte. Hvis reisen din innebærer overnatting, er det viktig å velge riktig i feltet "regulativ" i reiseregningens trinn 1. Se Overnatting reise og kostgodtgjørelse for veiledning. Se mer info om utfylling av reiseregningen nederst på denne siden. Pålogging for utenlandske brukere av Betalmeg Utenlandske brukere som ikke kan logge seg på med bank-ID, mottar en e-post med et brukernavn. Første gang du logger deg på https://login.dfo.no/ velger du "other agencies". Der skal du skrive inn brukernavn og velge "glemt passord". Du får da tilsendt en kode på SMS. Etter at denne er registrert, kan du lage ditt eget passord som du bruker ved pålogging. Hvis du har glemt eller ikke har mottatt brukernavn, kan du velge «glemt brukernavn». Se skjermbilder og steg-for-steg guide på engelsk wikiside om Betalmeg. Obs! Mobiler registrert i landene på denne lista kan ikke motta SMS fra Betalmeg på grunn av en sikkerhetsinnstilling. Ta kontakt med Tjenestesenteret, hvis det skal sendes reiseregning eller refusjon fra disse landene. Betalmeg-løsningen er tilgjengelig på både norsk og engelsk. Utbetaling Se lønnskjøringsplanen for utbetalingsdatoer og frister av reiseregninger og utgiftsrefusjoner. Lurer du på hvor langt reiseregningen din har kommet? Gå til "Registrer reiseregning" i Selvbetjeningsportalen. Alle skjemaene dine ligger i menyen til venstre. Du ser status på hvert skjema til høyre for datoen reisen gjelder. De ulike statusene betyr: Utkast: Reiseregningen er påstartet, men du har ikke sendt den. Sendt: Du har sendt fra deg skjemaet og det venter på godkjenning. Returnert: Godkjenneren har sendt skjemaet i retur for at du skal korrigere feil. Godkjent: Skjemaet er godkjent og ligger klar til utbetaling. Reiseregning blir utbetalt på datoene for reise og utlegg Utbetalt: Skjemaet er godkjent og har blitt utbetalt. Husk dette når du registrerer reiseregning og refusjon i Betalmeg Legg ved spesifiserte kvitteringer som dokumenterer alle utlegg. Med spesifisert kvittering menes det at kvitteringen viser hva det er betalt for. En bankutskrift som kun viser hvilket beløp som er betalt, vil derfor ikke være tilstrekkelig. Les mer om dokumentasjon.Kravet skal leveres innen en måned.Sørg for at opplysningene på skjemaet er korrekte og kompletteFor reiseutgifter som skal betales tilbake, velger du «Registrer reiseregning» når du kommer inn selvbetjeningsløsningen. Hvis du krever refusjon for noe som ikke er knyttet til en reise, velger du «Registrer utgiftsrefusjon».Ikke-ansatte ved NTNU er ikke omfattet av statens reiseregulativ, og har derfor ikke krav på kost- og kilometergodtgjørelse. I enkelte tilfeller kan dette imidlertid avtales spesielt. NB! Ettersom kost- og kilometergodtgjørelse er skattepliktig, anbefales ikke dette til personer uten norsk skattekort på grunn av lang behandlingstid ved skattepliktsvurdering. Kontakt Dersom du har spørsmål eller behov for hjelp med Betalmeg, kontakt Tjenestesenteret for lønn og HR.
Samisk interessegruppe - SIG
Mappe:
Norsk
English below// Innholdsfortegnelse [-] Samisk februar måned 2025 Program Samisk Februar - 2025 Om Samisk Interessegruppe (SIG) Om 6. februar markering / Samisk februar måned på NTNU English Sami Interest Group (SIG) Goals of the Sami Network at NTNU: February 6th Celebration / Sami February at NTNU Logg ut Samisk februar måned 2025 Samisk Interessegruppe(SIG) gjennomfører en samisk februar måned på NTNU. Dette er er en forlenget feiring av den samiske nasjonaldagen 6. februar og vil foregå på NTNU sine campus og områder. Vi gjennomfører en rekke tiltak i februar måned, der det samiske blir synlig i form av foredrag, debatter, workshop, musikk, kunst, film, flagg, og digitalt innhold. Program Samisk Februar - 2025 Utstilling: Fotografier Samenes første landsmøte 6.-9. februar 1917 Dato: NB: Endret tidspunkt til 6. februar. Sted: Rett utenfor Universitetsbiblioteket - Realfagsbygget - GløsUtstilling: «Framtiden er lys” Dato: Hele februar Sted: Vitenskapsmuseet "Samisk minoritetskultur knyttet opp mot klima- og naturkrisen"Februarmåned åpningskonsert. NTNU Forskningskonsert med Viktor Gosvali Wilhelmsen. Dato: 01. februar Sted: Dokkhuset Tid: 14:00Gratis inngang.Seminar om samisk forskning og utdanning ved NTNU Dato: 03. februar Kun for NTNU ansatte Sted: Akrinn Øst, rom A135, Kalvskinnet campus Tid: 09:00 - 15:45Åpen digital forelesning : Samisk perspektiv i psykisk helse med Elisabeth Gerhardsen og Helsetilstand og likeverdige helsetjenester til samisk befolkning", med Snefrid Møllersen Dato: 04. februar Sted: Aud A1 på Øya Helsehus- Streames også her Tid:Snefrid Møllersen08:15-09:00, Pause 09:00-09:15, Elisabeth Gerhardsen 09:15 - 11:00. Det blir servert kaffe på Aud A1 for de som møter opp fysisk. Åpent workshop: MUSV1108 "Joik, samisk musikk, samspill", med Viktor Govasli Wilhelmsen Dato: 05. februar, 12. februar, 19. februar, 26. februar Sted: Dragvoll D9 Tid: kl.14:15 – 16:00Presentasjon "Samisk byvandring blir til" v/ Helen Margaret Murray Dato: 06. februar Sted: Lysholmbiblioteket Tid: 11:30-12:00Samisk byvandring m/ Emil Eliassen Dato: 06. februar Sted: Møteplass: Lysholdmbygget, utenfor biblioteket Tid: 12:15-14:00Kor(TSS/TKS) på SIT: Gløs kantiner Dato: 06. februar Sted: Kantiner på NTNU, starter på Hangaren katine Tid: 11:45-12:20*Konsert - Samisk musikk med Viktor Govasli Wilhelmsen og Stian Lundberg* Dato: 06. februar Sted: Akrinn, rett innenfor inngangen. Tid: 11:30-12:30Flagging på Gløs, Dragvoll, Ålesund og Gjøvik Dato: 06. februar Sted: Hele NTNUSIT: Kantiner – Samisk mat Dato: 06. februar Bidos på Elements Realfagsbygget. Focachette med reinsdyrskarbonader i alle kioskene. Jegergryte på Gáhkko og bløtkaker med multer på Kafé AX på NTNU Helgasetr, Vangslund gt.2Historisk fagseminar om Sørsamene Dato: 12. februar Sted: Dragvoll Bibliotek, rom 8563 Tid: 09:30 - 14:30 "Under en annen himmel" Filmvisning og samtale om kvensk, med Marit Soini og Elisabeth Stubberud Dato: 14. februar Sted: Dragvoll D2 Tid: 13:00 - 15:00Utstilling "Hvorfor er du så hjulbeint?", Katarina Blind Dato: 15. februar - 15. mars Sted: Dragvoll BibliotekSkogfinsk: Konsert og samtale med Stine Bogsveen Dato: 19. februar Sted: Utenfor SITO Realfag Tid: 11:30-12:30 Samisk formidling i skolen: workshop med Meerke Bientie Dato: 24. februar Sted: LY41 i Lysholmbygget Tid: 12:15-14:00Debatt: Har NTNU en samisk språkpolitikk? Med Monica Rolfsen Dato: 26. februar Sted: biblioteket i Lysholmbygget Tid: TBC*Konsert – Kvensk og samisk musikk i samspill med Viktor Govasli Wilhelmsen og Trygve Beddari* Dato: 28. februar Sted: Akrinn rett innennfor hovedinngangen Tid: 11:30-12:30Festforelesning m/ Ánde Somby (TBC) Dato: 27. mars Sted: Dokkhuset Tid: TBCSIT Barnehager – Egne program Dato: Hele februar Sted: SIT Barnehager Om Samisk Interessegruppe (SIG) Samisk Interessegruppe (SIG) er et interesseforum for alle ansatte på NTNU som har kompetanse om det samiske. Et overordnet mål er å være et forum for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling. All aktivitet innenfor SIG er frivillig. Det er ingen i SIG som har frikjøp eller stilling for å jobbe med samiske saker ved NTNU. Det er et stort behov for kunnskap og metoder for å bruke det samiske (i bred forstand) i undervisningssammenheng, prosjekter og forskning på å si alle fakulteter og fagmiljøer på NTNU. Nettverket skal kunne sette søkelys på dette. Formatet er uformelt, og SIG skal være en arena for dialog og deltakelse. Det er medlemmene selv som setter agendaen og som skaper relevante samtaler og diskusjoner. Nettverket har møter en gang per måned, og inviterer ofte eksterne inn for å forteller om hva som skjer innenfor det samiske i andre deler av samfunnet. Slik bidrar vi til spennende faglig innhold for medlemmene. Ønsker du å delta i nettverket? Ta kontakt med Thomas Kintel, thomas.kintel@ntnu.no Samisk Interessegruppe (SIG) ble til i forlengelsen av at Stortinget bestilte og fikk overlevert Sannhets- og Forsoningsrapporten, samt at Trøndelag Fylkeskommune nå er et samisk forvaltningsområde og Trondheim kommune jobber aktivt med å fremme samisk språk og kultur. Nettverket fremmer behovet for at NTNU også aktivt må jobbe med å støtte utvikling av samisk språk, samfunnsliv og kultur. Kompetanse og kunnskap om samisk språk, kultur og samfunn kan bli fragmentert på NTNU. Det er mye kunnskap i organisasjonen, med ansatte som jobber med det samiske i prosjekter, forskning og undervisning, og vi trenger å finne hverandre på tvers av fagfellesskap, fakulteter og avdelinger. Usynliggjøring av det samiske har lenge vært en slags status quo etter mange lange år med fornorskingspolitikk. Vi har tro på at Samisk Interessegruppe (SIG) kan være både et fellesskap og et interessenettverk på NTNU, og bidra til å synliggjøre det samiske. Nå som vi har en slik møteplass kan vi hjelpe NTNU til å oppnå mål om mangfold og diversitet, legge grunnlag for tilhørighet, samtidig som vi samler kompetanse på det samiske. Et samisk nettverk på NTNU skal bidra til å: samle folk og samisk kompetanse fra ulike fagmiljøer i organisasjonengi et mulighetsrom for deling av erfaring, utvikling av nye ideer og prosjektergjøre det samiske mer synlig på NTNU, både internt og eksterntbidrar til opplevelse av tilhørighet og trygghet for samer på NTNU Om 6. februar markering / Samisk februar måned på NTNU Samisk måned på NTNU vil være en forlenget feiring av den samiske nasjonaldagen 6. februar på NTNU sine campus og områder. Vi gjennomfører en rekke tiltak i februar måned, der det samiske blir synlig i form av foredrag, debatter, workshop, musikk, kunst, film, flagg, og digitalt innhold, i alle 3 campusbyer. Samisk Interessegruppe og Samisk februar måned får støtte fra "rektors midler", tildelt av Utvalg for Likestilling og Mangfold på NTNU. Tenker du å bidra med samiske innslag i februar 2025, hører vi gjerne fra deg: thomas.kintel@ntnu.no Vi legger opp markeringen på en slik måte at det vil bidra til synliggjøring og aktualisering av det samiske på hele NTNU. Dette vil være den største og viktigste eventen av sitt slag på NTNU, og vil kunne nå bredt ut til både ansatte og studenter. Målet er tosidig: på den ene side skape interesse, formidle kunnskap og vise fram det samiske for alle på NTNU, og samtidig forsøke bygge trygge rom (i bred forstand) for studenter og ansatte med samisk tilhørighet. English Sami Interest Group (SIG) SIG is a forum for all NTNU employees (including PhD students) with expertise in Sami culture. Its main goal is to facilitate experience sharing and knowledge development. There is a significant need for knowledge and methods to incorporate Sami culture in teaching, projects, and research across all faculties at NTNU. The network aims to highlight this need. SIG is an informal platform for dialogue and participation, where members set the agenda and create relevant discussions. Meetings are held monthly, often featuring external speakers to discuss Sami-related topics in society. Interested in joining? Contact Thomas Kintel at thomas.kintel@ntnu.no. SIG was established following the delivery of the Truth and Reconciliation Report to the Norwegian Parliament and the designation of Trøndelag Fylkeskommune as a Sami administrative area. Trondheim Kommune is also actively promoting Sami language and culture. The network emphasizes the need for NTNU to support the development of Sami language, society, and culture. Goals of the Sami Network at NTNU: Connect people and Sami expertise across different disciplines.Provide opportunities for sharing experiences and developing new ideas and projects.Increase the visibility of Sami culture at NTNU, both internally and externally.Foster a sense of belonging and safety for Sami individuals at NTNU. February 6th Celebration / Sami February at NTNU Sami February at NTNU extends the celebration of Sami National Day on February 6th across NTNU campuses for the whole of February. Activities include lectures, debates, workshops, music, art, film, flags, and digital content in all three campus cities. If you would like to do something during February in relation to this, the February Committee would very much like to hear from you. Thomas Kintel at thomas.kintel@ntnu.no. SIG and NTNU February month is in 2025 funded by NTNU's Uvalg for Likestilling og Mangold (Equality and Diversity Committee).
Oppdatere studieprogramnettside med informasjon om studiestart
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Ansvarsfordeling Mal for studiestart Studieprogram som mangler underside for studiestart: 1. Opprette underside for studiestart 2. Legge inn informasjon om studiestart Gjøre studiestartnettsiden synlig på studieprogramnettsiden Frist for oppdatering av nettsider: 19. juni Studiestart på engelskspråklige programsider Frist for å skjule studiestartside: 15. september Studieprogrammenes nettsider er den viktigste kanalen i kommunikasjon med nye studenter. Her skal nye studenter finne alt de trenger å vite om studiestart for sitt studieprogram: når og hvor de skal møte opp første studiedag, hvilke sosiale og faglige arrangementer de kan delta på og praktisk informasjon. Denne artikkelen beskriver de oppdateringene som studieprogrammene må gjøre hvert år i forkant av studiestart og er en del av NTNUs kommunikasjonsplan for studiestart. Ansvarsfordeling Mal for oppsett. Kommunikasjonsavdelingen er ansvarlig for å lage og oppdatere malen for informasjon om studiestart på tobjoto (ta kontakt med kommunikasjonsavdelingen om du er usikker på hvor du finner den). Innhold. Fakultetene er ansvarlige for at at innholdet på sine studieprogramsider blir oppdatert. Innhold Gjøvik og Ålesund. Kommunikasjonsavdelingen i Gjøvik og Ålesund sitter på mye av den lokale informasjonen om studiestart og blir enige med fakultetene om hvem som er ansvarlige for å oppdatere studiestartsinformasjon på de enkelte studieprogrammene. Mal for studiestart Med nye maler i "Ditt NTNU"-prosjektet ble det en endring i hvordan informasjon om studiestart legges ut. Hvert studieprogram opprettet en under-side om studiestart, der de la inn faste tekster, krysspublisert innhold og eget innhold. Denne siden lenkes da opp fra programforsiden (i perioden medio juni - medio september). Nesten 70% av besøket på programsidene i studiestartsperioden er via mobil. Derfor er det viktig å skrive kort og konsist, standardtekstene ble i i forkant av studiestart 2023 derfor komprimert. Det er viktig at malen følges for å sikre at all informasjon om studiestart blir tydelig og konsekvent. Det vil være til god hjelp for våre nye studenter. Studieprogram som mangler underside for studiestart: 1. Opprette underside for studiestart Opprett en nettside under studieprogrammet, velg 2-spalter m/responsive venstremeny, navngi den "Studiestart"Hvis programmet går i flere byer, opprett en nettside under studieprogrammet for hver studieby og navngi den "Studiestart i Gjøvik", "Studiestart i Trondheim" osv. 2. Legge inn informasjon om studiestart Legg til widgeter basert på malsidenLegg inn html-title på siden: Studiestart - Programnavn (programtype: bachelor- eller masterstudium). Eksempel: Studiestart - Allmenn litteraturvitenskap (bachelorstudium)Legg til overskrift. For å få lik overskrift som de andre undersidene, kopier denne kodesnutten: <div class="stikktittel text-muted">Arkitektur - Masterprogram 5-årig, Trondheim</div> <h1 class="display-custom pb-4">Studiestart</h1> <p>Velkommen som ny student på NTNU! Her ser du hva som skjer den første tiden på studiet.&nbsp;</p> Opprett Toggler (standard) med overskriften "Dette skjer ved studiestart" Legg inn fellestekster fra malsiden. Legg til det krysspubliserte innholdet "Sjekkliste for deg som er ny student" - ID: 1314103338. Juster på tekstene så det blir riktig for ditt program og studiested.Legg til informasjon om faglige og sosiale aktiviteter (f.eks. oppfriskningskurs, orienteringsmøter, politiattest) Gjøre studiestartnettsiden synlig på studieprogramnettsiden Innen fristen 19. juni bør alle studieprogram ha studiestartinformasjonen synlig for brukerne: Lenk opp studiestartssiden fra programforsiden Se anbefalt opplenking fra programforsiden. Hvis det er studiestart i flere byer lenker du direkte til "Studiestart i Trondheim", Studiestart i Gjøvik", "Studiestart i Ålesund" i teksten. Gjør studiestartsiden synlig i menyen (trykk det lille tannhjulet oppe til høyre når du står på siden, og huk av for "Vis på menyen Hierarki for offentlige sider", se screenshot litt lenger ned). Frist for oppdatering av nettsider: 19. juni Innen 19. juni skal alle studieprogramsider være oppdatert med informasjon om studiestart. Fakultetskontaktene i studentrekrutteringsforum skal ta en avsjekk på at alle programmer har fått innhold på plass innen 19. juni, slik at kommunikasjonsavdelingen kan legge ut lenke til studiestartsforsiden på ntnu.no Det er viktig å få det på plass tidlig for å trygge nye studenter slik at de tidlig får et bilde på hvordan deres første dager på NTNU blir. Dersom deler av programmet ikke er fastsatt enda (dato, klokkeslett eller møtested), er det fortsatt viktig å ta det med og oppdatere teksten i god tid før studiestart. Studiestart på engelskspråklige programsider For internasjonale studieprogrammer må det også ut informasjon om studiestart. Se engelsk versjon av malverket Frist for å skjule studiestartside: 15. september Etter studiestart er gjennomført, skal undersiden med informasjon om studiestart skjules. I liferay: Bygge > Nettstedssider > KonfigurasjonUnder konfigureresiden haker du av til "Nei" i "vis i hierarkimenyen for offentlige sider" og lagre. Fjern opplenking på programforsidenTil neste år har du da ellerede en side som kun må aktiveres igjen og oppdatere informasjon.
Undervise i rom med Zoom Rooms
Mappe:
Norsk
Rom med Zoom Rooms betyr at rommet, i tillegg til å ha nødvendig utstyr for presentasjon med PC og AV-anlegg, er utstyrt med en nettmøte-funksjonalitet, som gir andre deltakere mulighet til å delta på undervisningen over nett med verktøyet Zoom. På denne siden går vi gjennom hva du som underviser må forholde deg til hvis du skal undervise fra et slikt rom. Innholdsfortegnelse [-] Se også Hva må jeg foreta meg? Hvordan tar jeg rommet i bruk? Hva kan jeg gjøre i rommet? – Muligheter Hva kan jeg ikke gjøre i rommet? – Begrensninger Hvem kan hjelpe meg? Hjelp til best pedagogisk utnyttelse av rom og teknologi og best practices Teknisk brukerstøtte i rommet Pedagogisk veiledning i bruk av Zoom fra Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester Engelsk versjon: Teach in rooms with Zoom Rooms Se også Zoom videoundervisning Undervise i rom med Panopto Undervise i rom tilrettelagt for nettbasert undervisning via USB Undervise i rom uten teknologi for nettundervisning Hva må jeg foreta meg? Følgende steg må du gå gjennom for å gjøre tjenesten klar til bruk: Registrer deg på Zoom Sign In på denne siden Første gang du logger på med Feide-bruker blir du registrert.Laste ned Zoom-klienten på din PC. Noen funksjoner muliggjøres ved å kjøre denne samtidig som en bruker rommet med Zoom Rooms.Du leser mer om Zoom Rooms her: Videointroduksjon om Zoom Rooms (fra Zoom, på engelsk)Education using Zoom Rooms (fra Zoom, på engelsk)Tips and tricks for educating on Zoom (fra Zoom, på engelsk) Hvordan tar jeg rommet i bruk? Man bruker Zoom Rooms på nesten samme måte som å bruke Zoom på PC. Zoom Rooms er en funksjon som er spesielt tilpasset videoundervisningsverktøyet Zoom. Rommet blir til en deltager i et Zoom-møte. Rommet er satt opp slik at når undervisningen pågår er lerretene i rommet trukket ned og foreleserens skjerm deles til både studentene i rommet og studentene som ser på direktesendingen. Derfor kan du ikke bruke en eventelt oppmontert tavle mens undervisning med Zoom Rooms pågår. Vi har laget korte videoer på noen spesifikke funksjoner som er spesielle for NTNU. Se Læringsportalen for innføringskurs i Zoom Opptak i rommet Hvis du ønsker å gjøre opptak fra rommet må du følge denne prosedyren: Dersom du ikke har fått tildelt rommet gjennom ordinær timeplanlegging, kan du booke rommet i timeplanverktøyet TP så fremt det finnes ledig tid.Merk at det stilles skjerpende krav til personvern ved bruk av Zoom Rooms som opptaksteknologi, da studenter har større sjanse for å bli med på opptaket. Les mer om dette her. Start forelesningsøkten på en maskin med Zoom-appen installert (Denne finner du på Software Center), der du er logget inn med din bruker. Sørg for at mikrofon og høyttaler ikke er aktivert for å unngå feedback på lyd. Legg til det aktuelle rommet med Zoom Rooms i økten. Du finner ID'en på displayet på podiet i undervisningsrommet. Det er også mulig å finne rommet med katalogen i Zoom. Når du ser at du har kontakt med rommet i Zoom-appen, åpne deltakerlisten, høyreklikk rommet og velg "gjør til vert/assign host" Opptaksknappen er nå tilgjengelig på touchpanelet på podiet i rommet og du kan gå i opptak. Opptaket ferdigstilles noen minutter etter at møtet er ferdig. Ferdigstilt opptak vil bli plassert i din //My Folder// på videolagringstjenesten Panopto. Når du ser at opptaksknappen har kommet til syne på podiet i rommet, kan du gå ut av møtet på Zoom-appen. Merk at Zoom-appen fortsatt kan brukes under undervisningsøkten for å evt. delta i nettpraten, administrere break-out-rooms etc. Hva kan jeg gjøre i rommet? – Muligheter Direktesende undervisning Du kan direktesende undervisning til studentene dine, i motsetning til hybrid undervisning her blir alle studentene hjemme mens du står alene i Zoom-rommet og foreleser. Dette blir som en nettøkt bare at du er på campus mens studentene er hjemme. Les mer om hvordan å få til samhandling og interaksjon i nettøkter og om anbefalt praksis for nettbaserte økter. Campusundervisning Rom med Zoom Rooms kan brukes som helt vanlige undervisningsrom også – Du trenger ikke benytte Zoom Rooms for at rommet skal fungere til dette formålet. Hvis alle studentene kan være tilstede på campus kan du undervise på vanlig måte. Opptak I rom med Zoom Rooms er det mulig å ta opptak av din forelesning. Rommene passer til opptak hvis du vil ta opptak over lengre tid og ikke bruke webkamera og kontor utstyr til det. Opptakene kan være en del av et omvendt undervisningsopplegg. Les mer om omvendt undervisning her Skal du gjøre opptak av undervisningen forplikter du deg til å følge krav og regler knyttet til behandling av personopplysninger. Les mer om dette her. Merk at det stilles skjerpende krav til personvern ved bruk av Zoom Rooms som opptaksteknologi, da studenter har større sjanse for å bli med på opptaket. Hybrid undervisning Hybrid undervisning er når noen studenter er i undervisningssalen og noen studenter er hjemme. Hybrid undervisning er utfordrende og det er krevende å gi studentene et likeverdig tilbud med denne metoden. Les veilederen om hybrid undervisning i sanntid for videre forklaring og tips. Hva kan jeg ikke gjøre i rommet? – Begrensninger Krittavle Bruk av tavle er ikke anbefalt mens du bruker Zoom Rooms. Derfor har de færreste rom med Zoom Rooms tavle montert. AV-anlegget i rom med Zoom Rooms gir deg imidlertid muligheten til å vise PC-bilde (inkl. presentasjon) eller et for eksempel dokumentkamera med projektor på lerret, samt at dette innholdet deles med de som deltar via nett. Hvem kan hjelpe meg? Hjelp til best pedagogisk utnyttelse av rom og teknologi og best practices Kontakt Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester (SLD) på e-post eller via NTNU Hjelp. Teknisk brukerstøtte i rommet Orakeltjenesten. Send inn sak i NTNU Hjelp. Ring (735) 91 500 eller lokalt telefonnummer som vil bli merket på podiet. Pedagogisk veiledning i bruk av Zoom fra Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester Send inn sak til Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) via NTNU Hjelp, og merk den med 'SLD og Veiledning Zoom.'
Tilpasse bilder for nett
Mappe:
Norsk
Veileding for tilpassing av bilder for bruk på nett. Innholdsfortegnelse [-] Hvorfor tilpasse bilder Hjelp med å tilpasse Jobb med kopier Størrelsen på bildefil Pikselstørrelse Piksler i spalter Melding og bildestørrelse Wiki og bildestørrelse Bildefiltyper Horisontale og vertikale bilder Portrettbilder Helst ikke tekst i bilder Navn på bildefil Bildebehandlingsprogram Moderat redigering Forslag til programvare Kontakt Hvorfor tilpasse bilder Hvorfor må man tilpasse bilder før digital bruk? Svar: Det er brukervennlig. For mange store bilder gjør en side treg å laste for brukere med relativt dårlig wifi og eldre datamaskiner/mobilerBilder må fungere responsivt, det vil si passe for visning på alle plattformerBedre brukeropplevelser og lavere fluktfrekvens gir høyere ranking i Google (SEO) og mer trafikk på sidene Hjelp med å tilpasse Trenger du hjelp for å tilpasse bilder? Kontakt din nettredaktør / nettkontakt. Hvis du kan og vil tilpasse bilder selv, kan du lese videre på denne siden. Jobb med kopier Aller først: Ta kopi av original bildefil og jobb med kopien. Vi gjør ingenting med original fil, bortsett fra å lagre fila trygt. Størrelsen på bildefil E-læring: Beskjære/croppe bilder (NTNU Hjelp på YouTube). Tilpassing av bildefil betyr først og fremst å redusere størrelsen på fila. Det kan du gjøre på flere måter Før opplastning noe sted, kan du beskjære bildet, redusere pikselstørrelse og gjøre andre redigeringer i et bildebehandlingsprogram.Etter at du har lastet opp bildet i Liferays dokumentlager kan du erstatte for store bilder i LiferayEtter at bildefil er lagt i widget i Liferay kan du redusere visningsstørrelse ved å høyreklikke på bildet i widget og velge BildeegenskaperPhotoshop har en funksjon for å tilpasse bildefila uten at kvaliteten forringes: File - Export - Save for web. Pikselstørrelse Piksler (eng. pixles, forkortet px) er det minste elementet i et digitalt bilde, en bildefil. Hver piksel er et farget punkt. Vanligvis skrives størrelsen på en bildefil slik: 800x300 px, 72 ppi (oppløsning, points per inch). 800 er pixelbredde, ofte referert til og snakket om, og det tallet og størrelsen vi eventuelt skal redusere før bruk av bildefila. Pikselbredde er viktigst fordi nettsider består av spalter, der tekst og bilder helst skal fylle ut spalten i bredde. Når man redusererer pikselbredden, følger reduksjon av pikselhøyden på automatisk. Du skal derfor kun redusere piksler i bredden når du jobber med bildet. Hvis du redigerer både bredde og høyde samtidig uten å ta hensyn til sideforhold/aspect ratio blir bildet forvrengt. Man kan heller ikke pikselere bildet opp, det vil si gi bildefila flere piksler. Da blir bildet ødelagt. For å sjekke størrelse og pikselbredde på en bildefil: PC: Høyreklikk - Egenskaper - Generelt og DetaljerMac: Vis info Piksler i spalter Anbefalte piksler i bredde for bruk på eksterne sider. Tall i parentes er forholdstall for spalten slik dette angis i malverket. Full bredde hero image: 1300 piksler i bredde. Kun nettredaktør kan legge ut hero image. Full bredde normal: 1250 piksler i bredde. Kun nettredaktør kan legge ut full bredde normal. 3/4 spalte (75/25): 950 piksler i bredde 2-spalter m/venstremeny: 950 piksler i bredde 2/3 spalte (66/33): 850 piksler i bredde 3-spalter m/venstremeny: 650 piksler i bredde 2-spalter (50/50): 650 piksler i bredde 3-spalter (100/33): 400 piksler i bredde 4-spalter (100/25): 300 piksler i breddeSærlig visning av bilder i høyden endres radikalt mellom ulike spalter, plattformer og skjermformat. Sjekk derfor responsivt design gjennom hele arbeidsprosessen. Designe for mobil først? Bytte til annen mal? Som et utgangspunkt bør ikke en bildefil være større enn 250 kB. Melding og bildestørrelse Anbefalt: Max for melding: 840 piksler i breddeMer om bilder i melding. Wiki og bildestørrelse Anbefalt:: Max for wiki: 630 piksler i bredde Max for wikibilde ved siden av innholdsfortegnelse: 580 piksler i breddeMer om bilder i wiki. Bildefiltyper Anbefalte og mest brukte filtyper: Rasterbilder, fila er bygget av punkter/piksler JPEG, JPG: Optimalisert filtype for alle bilder. Ikke for transparent bakgrunn. Noe kvalitetstap ved lagring. Er bildet jobbet mye med og lagret mange ganger? Vurder å ta ny kopi av originalen og begynn på nytt. PNG: Større filer. Mest for illustrasjoner og logoer. Støtter transparent bakgrunn. Lossless, ikke kvalitetstap ved lagring. Bilder med tekst bør lagres i dette formatet.Vektor, kan forstørres uendelig, alltid skarpt: SVG: Mest for logoer, grafikk og ikoner. Horisontale og vertikale bilder På desktop ser vi horisontal skjerm, på mobil på vertikal skjerm. Samme bildeformat på nettsiden må passe for begge visninger. Vi bruker stort sett horisontale bilder. De er enklere å integrere inn på nettsiden sammen med tekst i spalter, ser best ut og er lettest å «lese», oppfatte og forstå. Skal du ta bilder selv bør du derfor snu kamera/mobil horisontalt slik at du ikke får stående bilder (det samme med videoopptak). I noen tilfeller kan det fungere med vertikale bilder, eksempelvis i melding der bildet høyrestilles og man bruker tekstbryting. Og som sagt: Vi ser stort sett alt nettinnhold på vertikal skjerm på mobilen. Test derfor alltid nettsiden din i mobilvisning. Portrettbilder Portrettbilder gjør seg oftest best vertikalt, det vil si stående format. Bildeformatet nær er mest brukt for portretter, og innebærer at hode og hals fyller bildet, mens skuldre vanligvis er utelatt. Bildestørrelse 250x330px passer på nettsiden. Hvis siden skal ha en gruppe portretter, eller andre typer bilder som viser personer, bør man eventuelt beskjære bildene slik at utsnitt på bildene gir et likt uttrykk. Særlig bør personer framstilles med like store hoder såfremt det er naturlig å se bildene i sammenheng. Men portrettbilder må ikke være vertikale. Bilder i NTNUs ansattprofiler settes automatisk til kvadratisk format, og croppes automatisk til kvadratisk format hvis du laster ned bildet. PS: Hvis du vil bruke ansattbilder andre steder på nett eller i kommunikasjonsøyemed, bør du spørre, og kanskje også innhente samtykke. Tilby gjerne høyoppløselige bilder av personer. Lenk til originaler i FotoWare, eventuelt Flickr. Helst ikke tekst i bilder Det er en god regel å unngå tekst i bilder. Hvis du eller din leder likevel mener at det må være tekst i bildet, krever universell utforming at teksten også står ved siden av eller under bildet og kan leses som vanlig tekst. Sjekk dessuten at teksten i bildet kan leses på mobil. Navn på bildefil Det er god kutyme å lagre bildet (obs, kopien din!) med et navn som forklarer hva filen inneholder. Det blir enklere for deg og andre å finne bildet og se hva motivet er ved å lese et forståelig filnavn. Gode filnavn er også SEO-vennlig. Tall, bokstaver (unntatt æøå), bindestrek / tankestrek kan brukes i filnavn. Bildebehandlingsprogram Moderat redigering Når du behandler bilder i et bildbehandlingsprogram: Vi bør ikke manipulere motivet utover rimelig beskjæringBildet bør heller ikke redigeres for mye på andre måter, som å lage for stor kontrast, overdreven fargebruk, eller gjøre bildene veldig lyse eller mørke. Hvitbalanse i bildet er ofte bra å sjekke. Forslag til programvare Du kan bruke programmet som passer deg best. Noen forslag: Program som følger med din PC eller MacSnagit – kontakt IT Hjelp for å få dette programmet (NTNU har lisens)Xara Designer Pro X11 – via progamfarm, se mappen OfficeAdobe Photoshop – for mer avanserte brukereAdobe Express – online verktøyLiferay – for resizeFotoWare – for crop og resizeGratis løsninger på nett for enkel redigering Kontakt Nettkontakter ved NTNU.
Universitetskommune
Mappe:
Norsk
Universitetskommunen Trondheim 3.0 (TRD3.0) er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Trondheim kommune som skal gi byen og landet en langsiktig tilgang på kunnskap, kompetanse og teknologi av strategisk betydning for utvikling av gode og bærekraftige samfunn. Innholdsfortegnelse [-] Vi samarbeider fordi Mål for samarbeidet Samarbeidsområder Samarbeid om forskning Samarbeid om utdanning Samarbeid om nyskaping Se også Kontakt Videreført avtale ble signert av ordfører Rita Ottervik og rektor Anne Borg 28. mars 2021. Prosjektperiode: 1. januar 2022 – 31. desember 2032. For nyheter, arrangementer og oppdatert informasjon om TRD3.0. Vi samarbeider fordi Universitetskommunen skal etablere: vertikal og horisontal integrering mellom faglige siloer for å fremme forskning, undervisning og innovasjon som svarer på komplekse sosiale og teknologiske (sosiotekniske) samfunnsutfordringer. kommunen som node i internasjonale kunnskaps- og innovasjonsnettverk, med vekt på bred medvirkning og innbyggerinvolvering. styringsmekanismer som kobler partenes plan- og styringssystem og årshjul sammen, og gjør forskning, undervisning og innovasjon til et lederansvar for alle ledere i kommunen. Mål for samarbeidet Sikre tilgang på relevant og oppdatert kunnskap og kompetanse som kommunesektoren trenger gjennom et forpliktende langsiktig samarbeid mellom universitetskommunen og universitetet. Etablere en arena for forskningsbasert utdanning, etter- og videreutdanning, relevant praksis for studenter, forskerutdanning og forskning og innovasjon innenfor områder av strategisk betydning for sektoren. Etablere en ny modell for kontinuerlig toveis kompetanse- og kunnskapsoverføring mellom akademia og kommune. Samarbeidsområder Partene tar utgangspunkt i at samarbeidet skal organiseres rundt fem tematiske områder. Områdene reflekterer kjernen i kommunens samfunnsoppdrag, kunnskaps- og kompetansebehov: Oppvekst og utdanning omfatter problemstillinger som særlig knytter seg til behovene hos barn og unge og deres familier. Helse og velferd omfatter problemstillinger knyttet til folkehelse, helse- og velferdstjenester, samt problemstillinger knyttet mangfold og integrering. Byutvikling og kultur omfatter problemstillinger knyttet til utvikling og vedlikehold av den fysiske byen og dens infrastruktur, byrommets betydning for gode liv, kulturlivets påvirkning på innbyggere og byen, samt problemstillinger knyttet til energi, miljø og bærekraft.Innovasjon og omstilling omfatter problemstillinger knyttet til kommunen som demokratisk institusjon, aktør på kulturfeltet, samfunns- og næringsutviklerrollen og kommunal organisasjon og ledelse. Forskning på hva som hemmer/fremmer innovasjon i offentlig sektor er et sentralt fokus. Unikom omfatter modellutvikling i prosjektet og samarbeid med andre aktører i UH- og kommunesektoren med lignende samarbeid. Gjennom Unikom ønsker TRD3.0 å fasilitere deling av erfaringer slik at kommuner og UH-sektoren samarbeider bedre og bidrar best mulig til omstilling i sektorene. Samarbeid om forskning Gjennom forskning utvikler Universitetskommunen TRD3.0 relevant kunnskap som kan benyttes til utvikling eller forbedring av kommunens tjenester. Samarbeidet dekker bredden av NTNUs forskningsmiljø og legger til rette for deltagelse av kommunen som aktiv partner i forsknings- og utviklingsprosjekter. Samarbeidet resulterer i flere forskningsprosjekter på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer innenfor prioriterte områder for Trondheim kommune og NTNU. Mer om samarbeid om forskning på kommunens nettsider, blant annet om offentlig sektor ph.d. (OFFPHD), pågående prosjekter og søknader. Side for henvendelser om forskningssamarbeid. Her finner du: skjema for samarbeid om forskningkriterier i vurdering av søknaderfrister og behandlingstidom behandling av henvendelser om forskning Samarbeid om utdanning Samarbeidet utvikler utdanningsprosjekter på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer og resulterer i flere møteplasser og nettverk mellom forskning og praksis. Samarbeidet legger til rette for at NTNUs bachelor-, master-, etter- og videreutdanninger er relevante for kommunalt arbeidsliv og inkludere Trondheim kommune i relevante fora for å sikre dette. I Eksperter i team utvikler studentene samarbeidskompetanse ved å reflektere over og lære av konkrete samarbeidssituasjoner i gjennomføringen av et prosjekt. Studenter gjennomfører hvert år mange master- og bacheloroppgaver med utgangspunkt i problemstillinger i Trondheim kommune. Internship, praksis og traineestillinger: For studenter og nyutdannede kandidater er det mange veier inn til Trondheim kommune. Mer om samarbeid om utdanning på kommunens nettsider. Samarbeid om nyskaping Universitetskommunen TRD3.0 skal føre til bærekraftig nyskaping av tjenestene i kommunal sektor og synliggjøring av NTNUs samfunnsansvar som en endringsaktør i offentlig sektor. Samarbeidet skal realisere tjenesteinnovasjon i offentlig sektor og ny næringsvirksomhet i regionen basert på kunnskap fra NTNU i samarbeid med kommunen. Samarbeidet skal stimulere til nye løsninger og samarbeidsformer gjennom å gjennomføre pilotprosjekter i regionen. Samarbeid om nyskaping på kommunens nettsider. Side for henvendelser om nyskapingssamarbeid. Her finner du: skjema for samarbeid om nyskapingkriterier i vurdering av henvendelserfrister og behandlingstidom behandling av henvendelser om nyskaping Se også Universitetskommunens nettsted Avtale TRD 3.0 Styringsdokument TRD 3.0 Kontakt Håvard Wibe, seniorrådgiver, prorektor for nyskaping
Dion
Mappe:
Norsk
DION er NTNUs interesseorganisasjon for stipendiater, postdoktorer og andre midlertidig vitenskapelige ansatte. Organisasjonens primære oppgaver er å ivareta rettighetene og fremme interessene til disse gruppene på NTNU. English version - DION - for doctoral candidates DION tilbyr hjelp i forbindelse med arbeidrelaterte problemstillinger knyttet til rettigheter, veilederforhold, pliktarbeid og juridiske spørsmål. Organisasjonen er også opptatt av å skape en sosial plattform hvor man kan møte andre stipendiater, postdoktorer og andre midlertidig vitenskapelig ansatte. Følg oss gjerne og hold deg oppdatert DIONs nettsiderMeld deg på DION sin nyhetskanal på InnsidaMeld deg på DION sitt månedlig nyhetsbrev på e-postFacebook TwitterDION er også bindeleddet mellom kandidatene og den nasjonale interesseorganisasjonen.
Flagginstruks for NTNU
Mappe:
Norsk
Dette er regler for flagging ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Flaggdager Flaggsteder Bruken av flagg Heising av flagg Firing av flagg Flagging på halv stang Kilder Kontakt Flaggdager NTNU markerer offisielle flaggdager med å heise statsflagg; 1. januar (første nyttårsdag)21. januar: Fødselsdagen til prinsesse Ingrid Alexandra6. februar: Samefolkets dag21. februar: H.M. Kong Haralds fødselsdag1. mai: Arbeidernes dag8. mai: Frigjøringsdagen 194517. mai: Grunnloven 18147. juni: Unionsoppløsningen 19054. juli: H.M. Dronning Sonjas fødselsdag20. juli: H.K.H. Kronprins Haakons fødselsdag29. juli: Olav den helliges dag (Olsok)19. august: Kronprinsesse Mette Marits fødselsdag25. desember (første juledag)Bevegelige flaggdager: 1. påskedag1. pinsedagValgdager ved stortingsvalgRektor kan ved andre, spesielle anledninger bestemme at det skal flagges ved NTNU. Dette er forbeholdt spesielt viktige nasjonale, eller internasjonale hendelser når flagging bidrar til å synliggjøre og understøtte NTNUs verdier. For eksempel kan regnbueflagget heises ved universitetet under Pride-markeringene i våre tre studiebyer. Flaggsteder På offisielle flaggdager skal det flagges på alle flaggstenger, der universitetet har rutiner for flaggheising. Hovedbygningen på Gløshaugen er det offisielle flaggstedet for universitetet. Dette innebærer bl.a. at ved flagging ved ansatte eller studenters bortgang skal det flagges utenfor hovedbygningen, uavhengig av ved hvilken campus avdøde hadde sin tilhørighet. Bruken av flagg NTNU har to offisielle flaggtyper: Statsflagg: 6,4 m innenfor splittStormflagg: 3,2 m innenfor splittDet norske flagget er Kongeriket Norges symbol og skal vises omsorg og respekt. Dette innebærer at flagget skal behandles høytidelig og forskriftsmessig i henhold til følgende: Flagget skal aldri nyttes på gulv, talerstol, benker og lignende. Når flagget nyttes som pynt/dekor skal det alltid ha en hedersplass og henge fritt.Flagget skal være sammenrullet og snurret med flaggets endesnorer når det ikke er i bruk.Flagget skal ikke legges på tilfeldige steder som bord og lignende og skal for nødvendigvis tørking henges på bestemt sted slik at det henger fritt uten å berøre bakken, gulv, trapp eller lignende. Det skal ikke henges slik at forbipasserende må berøre det.Flaggene inventarføres og oppbevares av vakta på fast plass i hovedbygningen. Heising av flagg Flagget skal heises med stramme liner og så nær stangen som mulig.Det skal aldri flagges med ødelagte/fillete flagg. Dette gjelder også ev. misfargede/bleknede flagg.Ved væromslag/nedbør må linene kontrolleres i løpet av flaggdagen for ev. stramming/etterslipp.vis det er personellmessig, skal det ved bruk av flere stenger heises flagg samtidig. Firing av flagg Flagget skal fires med stramme line og så nær stangen som mulig.Ved flagging på halv stang hele dagen, skal flagge først heises til topps og deretter fires som beskrevet under.Vått flagg tørkes straks ved opphenging på dertil egnet sted og iht. instruksenes pkt. 1.3. Flagging på halv stang Ved flagging på halv stang skal flagget først heises i topp og derfra senkes til halv stang. Ved halv stang skal 1/3 av stangen være fri over flagget.Ved flagging på halv stang ved bisettelse (begravelse) skal flagget heises til topps etter endt seremoni (normalt 1 time etter seremoniens begynnelse).Det skal flagges på halv stang under bisettelses-/begravelsesdagen til ansatte og studenter ved NTNU. Hvis begravelsen og bisettelsen skjer på forskjellige dager, skal det flagges på bisettelsesdagen. Med ansatte regnes alle stillingskategorier som i perioder får utbetalt sin lønn via NTNU. Det flagges vanligvis ikke ved pensjonisters begravelse. I særlige tilfeller kan det flagges for pensjonister og andre personer som enhet(er) ved NTNU ønsker å ære ved begravelse/bisettelse. I helt spesielle tilfeller flagges samme dag som melding om dødsfall mottas. Dette gjelder landesorg eller etter spesiell beskjed fra rektor. Om det skulle oppstå to forskjellige flagginstrukser på samme dag, følges regelen sorg foran glede. I tvilstilfelle er rektor ansvarlig for korrekt flagging. Kilder Denne wikien har hentet instruksjoner fra Flagginstruksjoner ved NTNU 2014, og behandlingen i rektoratet i 2018 og 2024 av spørsmål om flagging. Kontakt Vaktmester
Viser 941 - 960.
← Første
Forrige
Flere