Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Metoder for brukerinnsikt - kvalitative

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Kvalitative metoder Spørsmål i kontekst (contextual inquiry) Bruksområde Fokusgrupper Bruksområde Brukerintervju Bruksområde Brukertesting Bruksområde Verktøy på NTNU Deltagende design Bruksområde Heuristic reviews Bruksområder Relaterte sider Kvalitative metoder Kvalitative metoder handler om det subjektive. Metodene gir innsikt i brukernes hverdag og personlige opplevelser av tjenesten din. Mens kvantitative metoder setter søkelys på hvor mange og hvor mye, fokuserer kvalitative på hvorfor det er slik. Med kvalitative metoder forsøker vi å forstå brukerens motivasjoner og ønsker ved å vektlegge det som ikke nødvendigvis kan måles med tall, f.eks Hva de har preferanse forHvordan de forstår innhold/informasjonHvordan de opplever ett systemHvordan det var å utføre noe, f.eks. melde seg på noe/betale/søke Spørsmål i kontekst (contextual inquiry) Metode fra antropologien. Du er sammen med brukerne du skal lære om der de naturlig holder til, f.eks. studenter på campus, i bokollektivet etc, og de gjøre det de vanligvis gjør. Du ser på og spør for å forstå når du lurer på noe. Contextual inquiry (nngroup.com) Bruksområde Egner seg spesielt for å lære om ting man ikke visste at man lurte på. Kan gi gode ideer til nye måter å kommunisere med brukerne på. Fokusgrupper En form for strukturert gruppeintervju, ledet av en moderator. Mye brukt i markedsføring for å få holdninger og synspunkter rundt et tema, produkt, idé, tjeneste etc. Bruksområde Egner seg for å få innblikk i holdninger og ønsker fra brukerne. Vær obs på at hva de sier de ønsker og hva de faktisk trenger (og vil bruke/delta på) kan være to ulike ting. Brukerintervju En-til-en-samtale med en person i målgruppen. Ofte i form at et semistrukturert intervju, der du har forberedt noen tema dere skal komme innom, men er også åpen for å følge opp «det som kommer» gjennom samtalen. Lurt å spørre/peile inn på faktiske erfaringer, altså hendelser som brukeren har opplevd, og ikke på hva man tenker at man ville gjort/ønsker i framtiden. Bruksområde Gjerne tidlig i et prosjekt, og da er det lurt å være åpen for at samtalen kan gå litt i ulike retninger. Det kan dukke opp ting man ikke har tenkt på og derfor ikke har i intervjuguiden, men som er relevant å følge opp med flere spørsmål. Brukerintervju kan også være del av en brukertest for å få mer utfyllende tilbakemeldinger og forståelse for brukeren. Ofte veksler man naturlig mellom testoppgaver og oppfølgende spørsmål for å få større forståelse, eller man kan legge spørsmål til slutt i testingen. Brukertesting Brukes for å evaluere en løsning. Ved brukertesting av en nettside vil du f.eks. sette testdeltageren inn i et relevant scenario og ber hun vise hva hun ville gjort på nettsiden i den situasjonen. Moderert brukertesting: Du guider deltager gjennom testen. Kan kombineres med intervju, og kan gjennomføres både fysisk og digitalt. Umoderert brukertesting: Testdeltager utfører brukertesten alene, digitalt. Bruksområde Kan brukes til å teste forslag underveis i utviklingen av noe, fra tidlige skisser til så godt som ferdig produkt. Kan brukes i starten av et redesign prosjekt for å finne svakheter i eksisterende løsning. Verktøy på NTNU Teams og Zoom fungerer bra for moderert testing digitalt. Deltagende design Samlebetegnelse for ulike måter å la bruker delta i en design/utviklingsprosess. Kan være alt fra workshop med brainstorming til et opplegg der brukere er med på å skisse løsning. Bruksområde Kan bli brukt både tidlig i prosessen, for å få opp ideer, eller litt senere når man har valgt retning og vil konkretisere. Heuristic reviews Heuristic review brukes for å evaluere design. Det går ut på å gå gjennom en løsning i lys av ett sett regler for god design etablert av ekspert. En av de mest kjente er Jakob Nielsen’s 10 Usability Heuristics for User Interface Design Bruksområder Brukes for å evaluere en løsning. Mye brukt på digitale produkt, men kan brukes på alt og i en bred betydning av design. Relaterte sider Metoder for brukerinnsikt hovedsideMetoder for brukerinnsikt - kvantitativeVeildeninger for web

Nettverk for studieveiledere - KNUS

Mappe:

Norsk

Om Knus Innholdsfortegnelse [-] Om Knus Kommende arrangement Tidligere arrangement Velkommen til KNUS- Kompetanseheving og nettverksutviklingsprogrammet for studieveiledere ved NTNU. Målet med KNUS er at studentene ved NTNU skal møte stadig mer dyktige og kompetente studieveiledere som kan hjelpe dem på veien gjennom sine studier. Dette tror vi kan skje ved at studieveiledere og veiledere på tvers av campus og nivå møtes, får felles faglig påfyll innen veiledningsrelevante tema og deler erfaringer og kunnskap underveis. Vil du være med i KNUS-nettverket, eller ha du fått nye kolleger som ikke er medlem? KNUS arrangerer nettverkssamlinger to ganger per semester. Disse samlingene vil omhandle veiledningsrelevante tema, og bestå av både faglige innlegg og erfaringsdeling i diskusjonsgrupper. I tillegg vil du få anledning til å bli kjent med andre studieveiledere og veiledere ved NTNU, dele kunnskap og erfaringer og selv lære noe nytt. Ved å melde deg på KNUS vil du få e-post med invitasjon til å delta på disse samlingene, samt informasjon om seminarer og kurs spesielt rettet mot deg som studieveileder. Har du innspill til temaer for nettverksmøtene og samlingene? Ønsker du å melde deg inn i KNUS-nettverket? Send en e-post til jenny.bremer@ntnu.no KNUS-kanalen på Innsida: en viktig informasjonskanal Meld deg på kanalen KNUS - nettverk for studieveiledere, og du kan finne mer relevant informasjon, dele og diskutere med andre studieveilerere ved NTNU. Kanalen er kun tilgjengelig for abonnenter. Alle som melder seg på må godkjennes før de vil se innholdet. NB: Du blir ikke registrert som medlem i KNUS ved å abonnere på denne kanalen. Ønsker du å bli medlem i nettverket, må du sende koordinator en e-post. Kommende arrangement 14. februar kl. 08:30-11:00 – Fysisk samling på Dokkhuset i Trondheim, stream til Gjøvik og Ålesund. 12. juni kl. 08.30-11:00 - Fysisk samling på Campus Gløshaugen, med stream til Gjøvik og Ålesund 11. september kl. 08:30-11:00 – Fysisk samling på Dokkhuset i Trondheim, stream til Gjøvik og Ålesund 13. november – Fysisk heldagssamling i Trondheim Tidligere arrangement 08.11.23 Heldagssamling - Kommunikasjon og samhandling med studentene underveis i studiene 19.09.23 Halvdagssamling - Sikresiden.noBeredskap og handlingskompetanse 04.05.23 Halvdagssamling - Innlegg fra Sit Råd og Sit Psykisk helse, Innlegg fra Studenttinget om hva tar studentene opp i deres fora. 08.02.23 Halvdagssamling - Studentenes opplevelse av dialogen med NTNU rundt utveksling.

Bytte til ny utskriftløsning 2023

Mappe:

Norsk

Bytte til ny utskriftsløsning i NTNU vil bli gjennomført i perioden 12. til 28. juni 2023. Her finner du informasjon om når dine nærmeste skrivere legges over på nytt system English version - Transition to a new printing solution 2023Temaside - Utskrift - kopi Tidsplan og nødskrivere Omlegging til nytt utskriftssystem er fordelt på 7 dager. Tabellen nedenfor viser når skriverne i ditt bygg blir lagt om. Ved omlegging vil enkelte nødskrivere unntas fra omlegging for å kunne brukes på gammel utskriftsløsning hvis det skulle bli nødvendig å skrive ut mens omleggingen pågår hos deg. DatoStedNødskrivereavviklet12.06Dragvoll og Moholt 14.06Gløshaugen nordInkludert Statsarkivet, Hovedbygningen, rekka Varmeteknisk til Produktdesign, Vannkraftlaboratoriet, Elektro, Gamle fysikk, IT-byggene, Gamle kjemi og Sentralbygg 2 16.06Gløshaugen midtreSentralbygg 1, Berg, Oppredningen, rekka Geologi til Verkstedteknisk, Materialteknisk, Kjemiblokkene, Adolf Øien-bygget og Holtermannsveien 21.06Gløshaugen sør, Sydområdet og SluppenRealfagbygget, Driftssentralen, Byggteknisk, Zeb-laboratorien, PTS, Transportsentralen,Vassbygget og Sluppen 23.06SentrumKalvskinnet og øvrige i sentrum og enkeltskrivere ellers i Trondheim 26.06Øya 28.06Ålesund, Gjøvik og Levanger Tungasletta 2 er tidligere lagt over på ny utskriftsløsning. Ofte stilte spørsmål Hvordan kan jeg vite om skriveren min er klar til bruk på ny utskriftsløsning? Hvis skriverens modellbetegnelse starter med "IM" er den klar til bruk på nytt system når det står KOFAX i skjerm-menyen på skriveren. Hva skjer med utskriftskvoten min og det jeg har betalt inn på utskriftskontoen? Alle studenter får en ny kvote på 300 kroner på ny-systemet. Denne kommer i tillegg til kvoten på gammelt system dette semesteret. Gjenværende gratiskvote annuleres ved tildeling av ny kvote for høstsemesteret. Ubrukt rest av innbetalt beløp på gammelt system blir overført til nytt system. Det er noe feil med skriveren, hvor melder jeg fra? Ta kontakt med Orakeltjenesten gjennom NTNU Hjelp.

Internkommunikasjon ved ISA

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Innsida – NTNUs intranett Kunnskapsbasen (wiki-sidene) på NTNU Teams - samarbeid, telefon og chat E-post og kalender Felles filområde (T-området) OneDrive Kommunikasjon med studenter Informasjonssikkerhet Har du spørsmål? Ved NTNU er det mange ulike kommunikasjonskanaler i bruk. Vi ønsker en mest mulig lik informasjonspraksis og denne siden kan hjelpe deg å vurdere hvilke kanaler som egner seg til hva. Målet er å få til en åpen, god og effektiv internkommunikasjon som er tydelig og forutsigbar for ansatte. Det skal være enkelt å motta og gi info og medvirke som ansatt ved Institutt for sosialt arbeid. Innsida – NTNUs intranett Innsida er kjappeste vei inn til andre system og tjenester. Logger du deg på Innsida, blir du samtidig pålogget andre system. Innsida er NTNUs offisielle kanal for internkommunikasjon. Her kan du finne, og selv skrive meldinger som utlysninger, kunngjøringer, seminarer, kurs og informasjon om ansattes arbeidshverdag m.m. Du er automatisk meldt på kanalen Institutt for sosialt arbeid når du har et ansaettelsesforhold ved instituttet, men kanalen har lesetilgang for alle i organisasjonen som ønsker å lese meldingene. Her finner du brukerveiledning på hvordan du skriver melding på Innsida. Kunnskapsbasen (wiki-sidene) på NTNU NTNU har flere temasider med informasjon til støtte i arbeidshverdagen. Teams - samarbeid, telefon og chat Teams brukes til å ringe og motta telefonsamtaler ved NTNU. Lær hvordan du ringer ved hjelp av Teams. Du bruker også Teams til chat og digitale møter. Samhandling i Teams-grupper er primært løpende/dagsaktuell informasjon som er relevant for medlemmer av gruppen. ISA har et team som heter Institutt for sosialt arbeid. Her er alle ansatte ved Instituttet medlemmer. I tillegg er det mulig å opprette teams for prosjekt og andre tidsavgrensede samarbeid. Usikker på hvordan du skriver melding på Teams? Ta en titt på denne brukerveiledningen. E-post og kalender Bruk kun e-post når du vet at det er relevant for alle i mottakerfeltet. Vurder om informasjon til «alle ansatte» ved Instituttet kan legges på Teams eller Innsida istedenfor å sendes på e-post. Ansatte skal bruke outlook-kalenderen. Her kan du reservere møter og se hvilke medarbeidere og møterom som er ledige. Ved å aktivt bruke outlook-kalenderen vil ansatte kunne unngå møtekollisjoner og se hvor ansatte er i tilfelle alvorlige hendelser. Av samme grunner oppfordrer vi til å åpne kalenderen for administrasjonen. Bruken inkluderer å legge inn møter, undervisning og fravær. Få tips til hvordan du bruker e-post og outlook-kalenderen. Felles filområde (T-området) Felles filområde er et lagringsområde (harddisk) for filer. Det er kun ansatte ved Instituttet som har adgang til dette området. Her finner du f.eks. referat fra råd og utvalg og retningslinjer etc.. Du finner området ved å gå til filutforsker – NTNU (T:) – SU – ISA. OneDrive OneDrive er Microsofts tjeneste for skylagring og enkel deling av filer. OneDrive tilsvarer løsninger som Dropbox, Google Drive og iCloud, med egen nettjeneste og klient. Se hvordan du kobler deg på din OneDrive-konto. Kommunikasjon med studenter Faglærere og administrativt ansatte bør bruke de offisielle kommunikasjonskanalene mellom NTNU og studentene. På Innsida skal studentene finne beskjeder, veiledninger og lenker til de verktøy og tjenester de trenger for å administrere studiehverdagen sin. Tips! Som ansatt bør du melde deg på relevante studentkanaler for å holde deg orientert om hva som går ut av informasjon til studentene.Blackboard brukes til all kommunikasjon som er direkte tilknyttet undervisning og læring i et emne. Informasjonssikkerhet https://i.ntnu.no/informasjonssikkerhet Har du spørsmål? Ta kontakt med administrasjonen ved Instituttet.

Teksting av video

Mappe:

Norsk

Teksting av video er et krav i tråd med gjeldende regelverk for universell utforming. På NTNU har vi flere verktøy som kan forenkle teksting av videoer. English version: Captioning videos Innholdsfortegnelse [-] Automatisk teksting i Panopto Tale til tekst Teksting gjennom UiOs Autotekst Manuell teksting gjennom Amberscript Ressurser Kontakt Automatisk teksting i Panopto NTNUs videoplattform Panopto har automatisk teksting innebygd i plattformen. Kvaliteten på tekstingen blir gradvis bedre, og fungerer i dag ganske godt på øst-norsk og dialekter tilnærmet bokmål. På engelsk fungerer det svært godt. Det er enkelt å slå på teksting på egne videoer i plattformen. Dette er den enkleste måten å legge til teksting av video, men man må være oppmerksom på at på norske dialekter er det behov for å rette opp en god del av tekstingen. Les mer om hvordan man kan legge til automatisk teksting i Panopto. Tale til tekst Tale til tekst er en NTNU-utviklet tjeneste for automatisk transkribering ved bruk av kunstig intelligens. Det er en tjeneste for automatisk transkribering ved bruk av Whisper fra OpenAi. Whisper gjenkjenner 98 forskjellige språk, deriblant norsk og engelsk. Du kan enten transkribere tekst i samme språk eller oversette til engelsk. Tale til tekst kan brukes til å transkribere alle typer lyd- og videofiler, for eksempel lydopptak, opptak fra Zoom eller Panopto. Les mer om det og hvordan å ta det i bruk på siden Tale til tekst. Teksting gjennom UiOs Autotekst NTNU har også tilgang til UiOs tekstetjeneste Autotekst. Logg inn via Feide. Denne er nå tilgjengelig og gir svært gode resultater på norsk. NTNU har avtale på denne tjeneste frem til våren 2024. Tjenesten kjører som en applikasjon i nettleseren og man kan laste ned underteksting i srt-format som kan publiseres på aktuelle plattformer. Tjenesten er i pilot og har for tiden ingen kostnad for NTNU-ansatte. Denne tjenesten gir god kvalitet på tekstingen, og om du laster opp .srt-filen til Panopto kan du redigere feilene som måtte oppstå. Manuell teksting gjennom Amberscript NTNU har en midlertidig avtale med Amberscript om manuell teksting av videoer. Dette har en kostnad og det er ikke ubegrenset med midler tilgjengelig til dette. Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester administrer tjenesten og manuell teksting har i dag en kostnad på ca. 42,- per minutt (pr 1.5.23) Ressurser Bokmålsordboka. Finnes også som app.Clue – NTNU programfarmRetningslinjer for teksting i NRKSkriveregler av Finn Erik VinjeTanums store rettskrivningsordbok Kontakt Dersom du har spørsmål om teksting eller ønsker å vite mer om Amberscript tjenesten og få tilgang ta kontakt på NTNU Hjelp til Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester.

Legge til video i Liferay

Mappe:

Norsk

Denne veiledningen er for ansatte med publiseringsrettigheter i Liferay. Her finner du framgangsmåte for å legge til en video og tilpasse den for mobilvisning på NTNUs nettsider. Innholdsfortegnelse [-] Hva er Panopto Hvorfor Panopto? Laste opp video i Panopto og hent koden for embedding Legge videoen inn på nettsiden Ikke mer enn 1 video per side Se også Kontakt For å legge en video på en nettside under ntnu.no eller ntnu.edu må den embeddes fra en plass. Vi anbefaler at du embedder videoen du ønsker på nettstedet ditt fra Panopto. Er videoen allerede lastet opp en annen plass, for eksempel youtube eller vimeo, kan du embedde derifra (hopp i så fall da til avsnittet «legge videoen inn på nettsiden»). NB! Skal du legge til video på en studieprogramforside gjøres det på en annen måte: Se brukerveiledning for forsidemal studieprogramnettside. Hva er Panopto Panopto er et verktøy for lagring, opptak, redigering og avspilling av video. Alle ansatte ved NTNU har tilgang til Panopto via Feide-innlogging og kan lagre videoer i sin egen mappe (My Folder). Hvorfor Panopto? NTNU har krav til databehandleravtale når video skal brukes på våre nettsider. Med Panopto sikres dette kravet. NTNU har ingen databehandleravtale med Youtube. I tillegg slipper man å risikere at det blir reklame på starten av videoen. Innlogging Panopto. Laste opp video i Panopto og hent koden for embedding 1. Først må du laste opp videoen du ønsker å dele til «My Folder» i Panopto: Når du står i Panopto trykker du på den blå knappen øverst til venstre som heter «Create» og velg «Upload media». 2. Etter at videoen er ferdig lastet opp finner du den i «My Folder» og du kan ordne en kode for embedding ved å trykke på «Share»: 3. Etter at du har klikket «Share» får du opp bildet under. Gjør videoen tilgjengelig for andre ved å trykke på «Change» under «Who can access this video” - sett det til “Public (Unlisted)”: 4. Velg så "Embed". Her kan du velge om du vil ha med tittel, logo og muligheten for å se videoen i Panopto. Velg "None" på "Interactivity". 5. Klikk på "Copy Embed Code": Legge videoen inn på nettsiden Gå til nettsiden hvor du vil legge videoen og velg en widget du vil legge videoen iI redigeringsmodus inni widgeten velger du "kilde" på verktøylinjaLim inn embed-koden som du kopierte fra PanoptoKlikk på kilde igjenNå ser du en iFrame-boks. Høyreklikk på den og velg "Egenskaper for iFrame": Fyll inn følgende: Bredde og høyde 100%Navn: Navnet på videoenTittel: Beskrivende tittel, eks: "video av May Britt Mosers nobeldans" Klikk på "Avansert": I feltet «Stil» fyller du inn ønsket høyde på videoen din, eks min-height:405px. Minimumshøyden på filmen kan man variere litt alt etter hvor du ønsker filmen plassert på nettsiden, og format på filmen. I midtspalten kan 405px være passelig, i en høyrespalte kan 200px være passelig. Ikke mer enn 1 video per side Innebygde videoer gjør nettsiden din tyngre å laste inn for brukeren. Derfor bør du unngå å overdrive antall innebygde videoer på nettsiden din. Vårt råd er å nøye deg med den ene innebygde videoen du nettopp la ut på siden din. Dersom du må ha flere videoer på nettsiden kan du for eksempel lenke til videoene via vanlige bilder i stedet (eksempelvis en skjermdump fra videoen). Se også Flere brukerveiledninger for Liferay Brukerveiledninger Panopto Wikiside om Panopto Automatisk teksting av video i panopto Teksting av video Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør

Opprette saksmappe i ePhorte Outlook

Mappe:

Norsk

Før du oppretter en ny saksmappe skal du alltid kontrollere om det allerede eksisterer en saksmappe som e-posten kan arkiveres i. Se e-læringsvideo for «Hvordan søke i ePhorte Outlook». 1. Det finnes to måter å opprette ny saksmappe på. 1.a. Klikk på Nye elementer i Outlook og velg Ny sak fra nedtrekksmenyen 1.b. Høyreklikk på en e-post, klikk på Eksporter til ephorte og velg Ny sak fra nedtrekksmenyen 2. I vinduet som åpnes skal du registrere den nye saksmappen 2.a. Skriv inn en beskrivende tittel i feltet Sakstittel. Denne skal forklare innholdet i saksmappen slik at den enkelt kan søkes opp og gjenfinnes 2.b. Klikk på Detalj i menylinjen. Her foretar du offentlighetsvurdering, og bestemmer om saksmappens metadata skal skjermes. I dette vinduet kan du skjerme ord i tittel, legge til tilgangskode, hjemmel og arkivdel.  Om tittel og metadata skal skjermes markerer du teksten du ønsker å skjerme og høyreklikker, og velger Marker som skjermet 2.c. Klikk på pilen ved feltet Tilgangskode og velg «Ø – Økonomisaker» fra nedtrekksmenyen. Klikk deretter på pilen ved feltet Hjemmel og velg hjemmel som passer til saken, for eksempel «off § 23 tredje ledd», også fra nedtrekksmenyen 3. Når du er ferdig klikker du på Lagre og lukk i menylinjen Saksmappen er nå opprettet og legger seg øverst i søket [Mine saker].

ePhorte - Tilgangskode - arkivdel - hjemmel - klassering

Mappe:

Norsk

Når du oppretter en saksmappe er det sakens innhold som bestemmer hvilken tilgangskode, arkivdel, hjemmel og type klassering som skal brukes. Riktig bruk av disse øker sikkerheten for personlig identifiserbar informasjon og gjenfinnbarhet. For å lage ny saksmappe trykker du på mappeikonet ved siden av nedtrekksmenyen hvor det står «Ny saksmappe». Tilgangskode I feltet Tilgangskode, trykk på søkeikonet. I vinduet som åpner trykker du på betegnelsen for tilgangskoden saken skal ha, for eksempel FS - Felles studiesaker hvor Hjemmel u. sier «offl. § 26 femte ledd». Riktig tilgangskode finner du i rutinene i Arkivplanen, og informasjon om offentlighetsvurdering ligger også der. Her brukes femte ledd, «Fødselsnummer og nummer med tilsvarende funksjon». Arkivdel I feltet Arkivdel, trykk på søkeikonet. I vinduet som åpner trykker du på betegnelsen for arkivdelen saken tilhører, for eksempel Studentdokumentasjon. Hjemmel Hvis feltet Hjemmel u.off ikke ble fylt inn når du valgte tilgangskode, trykk på søkeikonet. I vinduet som åpner, i feltet Tilgangskode, velg for eksempel «FS – Felles studiesaker» fra nedtrekksmenyen. Trykk på Søk og velg riktig hjemmel Klassering 1. Under fanen Klassering, trykk på nedtrykksmenyen under Prinsipp og velg riktig prinsipp for saken, for eksempel Studentdokumentasjon 2. Under samme fane, på samme rad men under Ordn. Verdi, fyller du inn fødsels- og personnummer. Under Beskrivelse fyller du inn navnet på studenten. Husk å hake av Uoff slik at informasjonen ikke blir offentliggjort 3. Fortsatt i samme fane, men på raden hvor Prinsipp er satt til «NTNUs arkivnøkkel», trykker du på søkeikonet. I vinduet som åpner kan du søke opp Arkivnøkkel, som du finner i Arkivplanen. Skriv inn tallet i feltet Ordningsverdi og klikk på Søk, velg verdien fra resultatene. Her brukes «Fritak fra eksamener, prøver, arbeider og kurs» som eksempel

MachForm - Komme i gang

Mappe:

Norsk

Lage skjema Når du har logget inn kommer du til siden for å administrere skjema. 1. For å lage et nytt skjema, trykk på Create New Form! («Lag nytt skjema») 2.a. Trykk på fanen Form Properties («Skjemaegenskaper») 2.b. Gi skjemaet et beskrivende navn, helst inkludert navnet på enheten, i feltet Form Title («Skjematittel») 2.c. Beskriv formålet med skjemaet for de som skal besvare det, i feltet Description («Beskrivelse») 2.d. Velg språk i nedtrekksmenyen Language («Språk») Legge til felt 3.a. Trykk på fanen Add a Field («Legg til et felt») 3.b. Når du redigerer et skjema i MachForm drar du ofte elementer frem og tilbake, såkalt Drag’n’drop («Dra og slipp»). Dra et Single Line Text («Enkeltlinje tekst») felt inn i den røde boksen som kommer opp til venstre og slipp det 3.c. Trykk på feltet slik at fanen Field Properties («Feltegenskaper») åpnes 3.d. Endre overskriften i feltet Field Label («Feltetikett») og huk av for Required («Påkrevd») hvis brukeren skal måtte fylle det inn Det finnes mange forskjellige felt som kan brukes, men det er lurt å lagre skjemaet ofte ved å trykke på Save Form, og deretter Yes. Continue editing («Ja. Fortsett å redigere»). Trykk ellers på I’m finished («Jeg er ferdig») hvis skjemaet er ferdig Se på skjemaet eller svarene Når du har lagret skjemaet og valgt at du er ferdig, vil du komme tilbake siden for å administrere skjema. 4.a. Trykk på View («Se på») for å se hvordan skjemaet ser ut 4.b. Trykk på Edit («Rediger») for å gå tilbake til redigeringssiden 4.c. Trykk på Entries («Innslag», altså svar) for å se besvarelsene Markere skjemaet med knagger Alle skjema i MachForm skal merkes med minst én emneknagg for funksjon og én for enhet, og enhet skal ha fullt navn. Skjema som ikke er merket vil stenges og slettes etter kort tid. 5.a. Trykk på ikonet som ser ut som en merkelapp 5.b. Fyll inn feltet som åpnes og trykk Save Changes («Lagre endringer») Skjemaet er nå merket. Bruke skjemaet Når skjemaet er ferdig, og du har testet det grundig, finner du lenken til det ved å: 6.a. Høyreklikk på View og velge Copy link address («Kopier adressen») 6.b. Eller å kopiere teksten i adressefeltet når du ser på skjemaet

Redigere wikiside

Mappe:

Norsk

Her får du hjelp til å utforme innhold, lenker og dokumenter i en wikiside i Innsida. Samleside om innholdsarbeid på Innsida | Sider merket wiki Innholdsfortegnelse [-] Råd ved redigering av wiki Nye sider På toppen av hver side Første setning Navigasjon Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse til wikisider i HTML-format Mellomtitler Lenker Bilder Dokumenter Før du laster opp et dokument Informasjonsklassifisering Optimaliser dokumentet for søk: Legge til filer og vedlegg på wikisiden Lenking til dokumenter Tabeller Kategorisering Tagging Nederst på hver side Relaterte veiledninger og retningslinjer Kontaktinformasjon for siden Se også Kontakt Retningslinjene gjelder for alle som skal jobbe med innhold til intranettet og har rettigheter til det. Mangler du rettigheter til å redigere wikiside, må du ta kontakt med din lokale nettkontakt. Nettkontakten vurderer om du skal ha tilgang og sender i så fall bestilling til innholdsteamet. Råd ved redigering av wiki Bruk Lagre som utkast-knappen mens du jobber i stedet for å publisere. Få minst én annen person til å lese gjennom ditt første utkast.Sørg for at siden har en fornuftig ingressSørg for at siden er kategorisert, og har tagger fra dag 1. Oppdater og kvalitetssikre artikkelen og lenkene regelmessig – minst 2 ganger i året. Nye sider For å opprette nye wikisider må man ha rollen content-wizard. Denne rollen er forbeholdt 10–15 utvalgte nettredaktører, samt innholdsteamet hos Kommunikasjonsavdelingen. Disse tar seg av alle de tekniske detaljene slik at innholdsprodusentene kan fokusere på å skrive godt innhold. Slik sørger vi for at wikisider blir opprettet med korrekte rettigheter, kategoriseringer og plassering. Gå hit hvis du ønsker å opprette en ny wikiside På toppen av hver side Første setning Første setning (ingressen) er viktig og ofte synlig i søk. Bruk ca. 160 tegn. Skriv hvilken oppgave brukeren skal kunne løse. Presiser hvem det gjelder for: studenter eller ansatte, utvalgte roller eller enkelte enheter.Du kan godt ha flere setninger og avsnitt over innholdsfortegnelsen hvis det er hensiktsmessig, men husk at den første setningen skal være kort og poengtert. Navigasjon For å gjøre det lettere for brukeren å orientere seg bør du legge til lenker til: Engelsk versjon av sidenGjeldende temaside Viktigste tagg Lenken til engelsk versjon av siden legges under den første setningen. Lenken til temasiden og den viktigste taggen utgjør et nytt avsnitt. Husk å lenke hele teksten, f.eks. "Temaside om ferie". English version - "Title of the page" Temaside om "temaside-lenke" | Sider merket med "tagg-lenke" Tagg-URLen finner du ved å klikke på taggen nederst på siden. På de engelske sidene kan du gjøre det samme for å lenke tilbake til norsk: Norsk versjon - "Tittel på siden" Topic page about "title" | Pages labeled with "tag" Innholdsfortegnelse Etter de første setningene legger du inn innholdsfortegnelse. De fleste wikier er opprettet i formatet Creole. Da kommer innholdsfortegnelsen opp etter publisering når du skriver <<TableOfContents>>. Se til at det ikke er mellomrom mellom pil (<<) og tekst. Rett etter innholdsfortegnelsen skal første «Overskrift 2» komme. Dette blir første overskrift i innholdsfortegnelsen. Innholdsfortegnelse til wikisider i HTML-format Er siden er opprettet i formatet HTML må du selv lage innholdsfortegnelsen: Legg inn et anker ved hver overskriftLenk deretter opp til ankrene fra innholdsfortegnelsen.Du oppretter et anker ved å klikke på mellomtittelen du ønsker å lenke til fra innholdsfortegnelsen og deretter klikker på flaggsymbolet i verktøylinjen. Skriv inn et lett gjenkjennelig ankernavn knyttes til mellomtittelen du vil vise i innholdsfortegnelsen. Klikk OK. Nå har du satt ankeret ditt. Skriv deretter inn den samme mellomtittelen i det som skal bli den manuelle innholdsfortegnelsen din. Marker den og klikk på lenkesymbolet i verktøylinjen. Inne i dialogboksen for lenker må du velge Link to anchor in the text under menyvalget Link Type. Deretter åpner du nedtrekksmenyen Anker etter navn og finner det aktuelle ankernavnet i listen. Klikk OK. Nå har du en klikkbar lenke i innholdsfortegnelsen som leder leseren direkte til det aktuelle kapittelet. Mellomtitler Bruk mellomtitler for å skape oversikt og gjøre siden lett å skanne. Bruk av forhåndsdefinerte tittelnivåer i nedtrekksmenyen gjør at de havner automatisk i innholdsfortegnelse på standard wiki. Merk teksten som skal være mellomtittel. Velg det nivået mellomtittelen skal ha fra editoren som kommer opp når tekst er markert. Hovedsakelig bruker vi nivåene: Overskrift 2 og Overskrift 3 og Overskrift 4 på mellomtitlene. Gode mellomtitler Er konkrete Inneholder relevante nøkkelord Er lette å finneEr ikke skrevet med STORE BOKSTAVEREr ikke lengre enn 6 ordBenytter ikke vanskelige ord og uttrykk som brukerne ikke kjenner til.Mellomtitlene skal informere om hva du finner i avsnittet under. På lik linje med titler, bør mellomtitler inneholde triggerord. Hvor ofte du bør bruke mellomtitler varierer, men en god regel er 1 mellomtittel for hvert 3 avsnitt. Lenker Her er det viktig å bruke gode og beskrivende lenketitler. Markere ordene du vil ha som lenketekst Klikk på lenkesymbolet i verkøylinjen som kommer oppEkstern lenke: lim innURL. Lenke til annen wiki på Innsida eller et vedlegg på siden, velger du mappe-symbolet lengst til høyre og søk opp wiki under Wiki sider eller Kopier sidevedlegg. Klikk OK.Se egen veiledning om Lenking på wikisider, inklusiv eksempler på epostlenker, dokumentlenker, m.m. Bilder Bilder skal ikke være «pynt», men bidra til å forklare tekst, informasjon. Før du laster opp et bilde Lagre bildet med max 580 i pikselbredde, og tilpasset formålet. Gi bildefilen et enkelt og beskrivende navn, gjerne uten mellomrom og uten spesielle tegn. Slik laster du opp bilder Gå i redigeringsmodusSett musmarkøren der du vil ha bildet og klikk på plusstegnetVelg "Insert image" Velg "Last opp bilde" i menyen øverst. Trykk "velg fil" og finn bildet du vi ha på wiki-sidaLegg til alternativ tekst i kildekoden (se beskrivelse rett under her). Alternativ tekst på bilder Du må inn i kildekoden og legge til ett ledd bak filnavnet inne i kammen for lenken. Slik: myimage.png|this is the alt text: Mer om Alternativ tekst på bilder. Dokumenter Tillatte dokumentformat i staten er PDF. Du kan bruke andre format, som for eksempel .doc, men du skal alltid tilby en versjon i PDF. Før du laster opp et dokument Informasjonsklassifisering Før du laster opp et dokument som vedlegg på wiki, husk å vurdere informasjonssikkerheten. Dokumenter med åpen informasjon kan lastes opp som vedlegg på en åpen wiki. Intern informasjon skal ikke være åpent tilgjengelig. Interne dokumenter må legges i dokumentarkivet med tilgangsbegrensning eller wikien må tilgangsbegrenses. Les mer om informasjonsklassifisering Optimaliser dokumentet for søk: Sett en enkel og beskrivende tittel på dokumentet. Fyll ut dokumentets «Properties», spesielt for pdf-dokumenter. Lagre dokumentet med disse endringene. Legge til filer og vedlegg på wikisiden Brukerveiledning for hvordan du legger til vedlegg og filer på wikisideMer om ulike metoder for håndtering av dokumenter, filer og vedlegg på innsida Lenking til dokumenter Skriv filtype i parentes i lenken slik at brukerne vet hva de klikker seg inn på. Tabeller Har du behov for en side som skal inneholde tabell, kan dette gjøres i både Creole og HTML. Det er enklere å gjøre i Creole, men du kan til gjengjeld lage både penere og mer avanserte tabeller i HTML. For å endre redigeringsmodus velger du enten "Creole" eller "HTML" under Format (Obs. endrer du format på en wikiside, ta vare på innholdet først, det forsvinner når du lagrer siden med nytt format). For å lage tabell på en creole-side, sett musemarkøren der du vi ha tabellen, trykk på pluss-tegnet og velg "Insert table". Merk: Tabeller skal kun brukes til tabulære data. Slik lager du tabeller i HTML. Kategorisering Alle wikisider skal være koblet til kategorier. Målgruppe - medarbeider eller student (i noen tilfeller begge målgrupper) Temaside - velg den temasiden innholdet mest naturlig hører hjemme under (du kan velge flere hvis du må). F.eks. IT-relaterte veiledninger som Orakeltjenesten forvalter benytter kategorien IT-hjelp. Les mer om kategorisering av wikisider og hva kategoriene brukes til. Tagging En tag er det samme som et nøkkelord - altså ett ord, og ikke en frase. Bruk: Nøkkelord fra innholdet og rutinen som er beskrevet, f.eks. skjema eller kart Synonymer, eks:// eksamensutskrift og karakterer på sider om karakterutskrift, Studweb på sider om Studentweb Akronymer hvis innholdet f.eks. er spesifikt knyttet til et fakultet, eks: «DMF» Les mer om beste praksis og tagging av wikisider. Nederst på hver side Relaterte veiledninger og retningslinjer Har du behov for å legge til relatert informasjon, legger du dette under overskriften «Se også». Kontaktinformasjon for siden Inkludere gjerne en setning om hvem som er ansvarlig for artikkelen og/eller hvem leseren kan ta kontakt med, helt nederst. Se også Hjelp og retningslinjer for koding i CreoleSjekkliste for godt innholdInnsida innholdsadministrasjon - oversiktssideEndre navn på en wikisideSlette en wikiside Ny wikiside - for internett-koordinatorer og administratorer Kanaler for informasjon og nyheterNyttige Wikipedia-prinsipper Beste fremgangsmåte for å lage wikiFlertydige titler - når ord har flere betydningerHvordan skrive bedre artikler Kontakt Kontakt kommunikasjonsavdelingen via hjelp.ntnu.no hvis du har spørsmål eller innspill til hvordan bruke wikien.

Lage lenker i Liferay

Mappe:

Norsk

Her får du hjelp til hvordan du lager lenker i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere med publiseringsrettigheter i Liferay. Innholdsfortegnelse [-] Lage lenke til dokumenter og vedlegg Lage lenke til en annen nettside Lenke til anker på en side Lage lenke til en e-postadresse Lage lenke til ansattprofil Slette lenke Endre lenke Se også Kontakt Lage lenke til dokumenter og vedlegg Skriv lenketeksten (f.eks. "Årsrapport NN fakultetet NTNU 2019")Marker lenketeksten og klikk på lenkeknappen ("kjettingen") i verktøylinjaVelg på "Bla gjennom tjener" i lenkeboksenVelg mappe. Mangler det mappe, må den opprettes i dokumentlageret førstVelg dokumentet ved å klikke på detVelg "Legg til"Velg "OK" og "Publiser" Lage lenke til en annen nettside Kopier URLen til nettsiden du vil lenke til.Skriv en god lenketekst som beskriver hvor lenken leder.Marker lenketeksten.Klikk på lenkesymbolet i verktøylinja.Lim inn URL i feltet merket "URL".*Klikk "OK" og "Publiser".Husk å sjekke at lenken fungerer etter publisering.*Obs! Skal du lenke til en annen nettside på NTNUs nettsted havner ofte /web/ med i URL'en når du kopierer, husk å slette /web/ fra URL'en når du har limt den inn i feltet merket "URL". Lenke til anker på en side Du kan legge til en lenke som fører leseren til et punkt lenger ned på siden din. Dette punktet kaller vi et "anker". Gå i redigeringsmodus og klikk på stedet du ønsker at ankeret skal lede brukeren til.Klikk på flagg-symbolet i verktøylinja (like ved lenkesymbolene). Skriv inn et ankernavn i boksen "Egenskaper for anker" og klikk "OK".Skriv en lenketekst som skal føre til ankeret. Marker denne teksten og klikk på lenkesymbolet som vanlig.Nå skal du klikke på "Lenketype"og velge "Lenke til anker i teksten".Nå får du opp 2 nedtrekksmenyer. Velg menyen "Anker etter navn" og velg ankernavnet du skrev inn på steg 2 og klikk "OK" og "Publiser". Lage lenke til en e-postadresse Klikk på lenkesymbolet i verktøylinja. Under "Lenketype" velger du "E-post".Skriv lenketeksten i feltet "Tekst som skal vises"Skriv inn e-postadressen i feltet "E-postadresse"Klikk på "OK" og "Publiser"Skal du lenke til en ansatts e-postadresse, vurder om du heller kan lenke til ansattsiden til personen. Lage lenke til ansattprofil Skal du lenke til en ansattside, bruk ekstern side, siden denne ikke krever innlogging (eks. https://www.ntnu.no/ansatte/kari.nordkvinne) Du finner ansattsiden ved å søke opp person på eksternweben eller søke etter "NTNU+navn" i søkemotor. Slette lenke Marker lenketeksten ved å klikke på den.Klikk på "bryt lenke"-symbolet i verktøylinja (kjetting med kryss).Når teksten har sort farge er lenken fjernet.For å slette hele lenken/lenketeksten er det bare å slette hele teksten.Trykk "Publiser" for å lagre endringene. Endre lenke For å endre kun selve lenketeksten (i blått), er det bare å endre på denne.For å endre selve URLen, høyreklikk på lenketeksten, velg "Rediger lenke" og lim inn ny URL.Trykk "Publiser" for å lagre endringene. Se også Flere brukerveiledninger for Liferay Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør

NICE-1 - koble til lagringsområde

Mappe:

Norsk

På denne siden lærer du hvordan du kobler til lagringsområdet ditt i NICE, gjennom bruk av VPN og tofaktorautentisering. Vi viser deg også hvordan du kan gi andre brukere tilgang til lagringsområdet du har opprettet. English version - NICE-1 - connect to workspace Innholdsfortegnelse [-] Koble opp VPN Koble til lagringsområde Finne riktig filsti Koble til fra Windows Koble til fra Mac Tilgang og rettigheter Legg til bruker Administrere brukere Se også Kontakt Koble opp VPN Før du kan koble datamaskinen din til lagringsområder i NICE, må du koble opp VPN, som etablerer en kryptert forbindelse mellom din maskin og NTNUs systemer. Det benyttes tofaktorautentisering. Hvis du ikke har aktivert tofaktorautentisering kan du lese hvordan dette gjøres her. Start Cisco AnyConnect Secure Mobility Client(NICE VPN Client på administrerte PCer)Skriv inn adressen vpn.nice.ntnu.no og trykk ConnectLogg inn med ditt brukernavn og passordI vinduet for tofaktorautentisering, velg om du vil ha tilsendt push-varsel som du må godta i appen DUO på din mobiltelefon, eller om du vil selv skrive inn "Passcode" fra den samme appen.Autentiser deg gjennom valgt metode og du blir koblet til VPN for NICE. Koble til lagringsområde Finne riktig filsti Filstien til lagringsområdet ditt finner du ved å logge deg inn på https://nice.ntnu.no/ og deretter velge Dine lagringsområder. I oversikten nederst på siden finner du lagringsområdene dine. Klikk på ikonet til venstre for navnet for aktuelt lagringsområde, og et vindu med riktig filsti vil dukke opp. Koble til fra Windows Den enkleste måten å koble til lagringsområdet ditt, vi være å starte Filutforsker, og skrive \\fil.nice.ntnu.no\nice\ etterfulgt av navnet på ditt lagringsområde, i adressefeltet: Dersom du er innlogget på en NTNU-PC med din NTNU-brukerkonto, vil lagringsområdet da bli oppkoblet automatisk. Dersom du er innlogget på din private PC, vil det åpnes et vindu for autentisering. Skriv inn win.ntnu.no\brukernavn og ditt passord, og lagringsområdet kobles opp. Dersom du ønsker at lagringsområdet ditt kobles til med stasjonsbokstav kan du se hvordan dette gjøres på siden Koble til nettverksområde med Windows. Koble til fra Mac Filstien til lagringsområdet ditt skrives på en litt annen måte dersom du skal koble til fra en Mac. \\fil.nice.ntnu.no\nice\p333 skrives slik: smb://fil.nice.ntnu.no/nice/p333Les avsnittet Koble til nettverksområde dersom du ønsker forklaring på hvordan du kobler til lagringsområdet ditt fra Mac. Merk at Nvivo ikke støtter å kjøre filer fra nettverksområde på Mac. Les mer om dette på Nvivo sine sider. Tilgang og rettigheter Den som har bestilt lagringsområdet blir automatisk eier og får fulle rettigheter til området. Det betyr at man får, i tillegg til lese- og skriverettigheter, mulighet til å administrere hvem som skal ha tilgang til lagringsområdet. I utgangspunktet er det bare eier som har tilgang. Legg til bruker For å legge til brukere må man enten være eier av lagringsområdet eller admin-bruker. Logg deg inn på https://nice.ntnu.no og velg Dine lagringsområder. Lokaliser aktuelt lagringsområde i oversikten nederst på siden, og trykk på knappen Rediger.Velg Legg til medlemI vinduet som dukker opp, skriv navn på ny bruker på formen <brukernavn>@ntnu.no.(merk at for å kunne bli lagt til som ny bruker, må vedkommende ha vært innlogget på https://nice.ntnu.no minst en gang)Trykk Lagre. Brukeren er nå lagt til, og vil dukke opp i oversikten over brukere.Husk at nye brukere må aktivere tofaktorautentisering før de kan koble til lagringsområder i NICE. Administrere brukere Dersom du ønsker å gi en bruker admin-privilegier slik at andre enn eier kan administrere brukere av lagringsområdet, kan du gjøre det ved å trykke på penn-ikonet (1). Krysset lengst til høyre (2) benyttes dersom man ønsker å slette brukere. Se også NICE-1 - bestille lagringsområde Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller støter på problemer.

Innholdsstrategi for web

Mappe:

Norsk

Denne strategien er for deg som lager innhold til NTNUs nettsider, og for ledere med ansvar for innhold og ressurser.. English version - Content strategy for webpages Temaside om IT-hjelp |  Sider merket med web Innholdsfortegnelse [-] Om strategien Hva er innhold? Hvor vi skal Målgrupper De tre overordnede målene Slik skal vi nå målene Organisering av innholdsarbeidet Roller i NTNUs nettorganisasjon Arbeidsoppgaver Innhold som skal kvalitetssikres Innhold skal presenteres tematisk Innhold må tenkes som et økosystem. Alt publisert innhold krever vedlikehold Hvilket innhold skal ligge eksternt, og hva skal ligge internt? Innhold på fakultetenes hovedsider Nye medier krever tilpasset innhold Øke verdien av innholdet gjennom dialog Kanalvalg og deling Ansvar for innhold skal være tydelig plassert Kompetanse hos dem som jobber med innhold Om strategien Strategien skal være som en GPS: Den skal føre oss fra der hvor vi er nå, til dit vi ønsker å komme. Den tar spesielt for seg innhold som er viktig for NTNU og gjelder både for NTNUs eksterne nettsider og intranettet. Den inkluderer også mobile enheter, nettbrett etc, samt bruk av sosiale medier. Strategien tar for seg både norsk og engelsk innhold. Se også veiledning for deg som lager innhold på NTNUs web. Dette er en detaljert sjekkliste og en oversikt over de anbefalte fremgangsmåtene for hvordan du konkret kan lage og vedlikeholde innhold for NTNU. Hva er innhold? Innhold er hovedsakelig tekst, bilder, grafikk, film og lyd - det som gir brukeren meningsinnhold. Tekst er fremdeles dominerende på nett. Vi søker med tekst, og teksten hjelper oss også til å velge hvilken video vi vil se. Derfor handler strategien, og spesielt veiledningen, først og fremst om tekst. Godt innhold handler også om metainformasjon for å beskrive innholdet, som for eksempel tagging, optimalisering for søk og alternativ tekst. Hvor vi skal Det er ressursbesparende – både for den enkelte bruker og for NTNU – at innhold og tjenester på nett gjør brukeren i stand til å utføre oppgaver selv og å finne den informasjonen han eller hun har behov for. Nyttig, effektivt innhold med høy kvalitet gjør brukerne fornøyde. Dette bidrar til å bygge NTNUs omdømme som seriøs aktør i et marked med tilspisset konkurranse mellom forsknings-/utdanningsinstitusjoner. Innholdet skal bidra til at NTNU når sine strategiske mål innenfor forskning, utdanning, nyskaping, formidling og intern kommunikasjon. Det er i skjæringspunktet mellom målene og de mest brukte brukeroppgavene at nettet har sin viktigste funksjon. Målgrupper For vår norske eksternweb (ntnu.no)  har vi følgende målgrupper, i prioritert rekkefølge; Potensielle studenter          a) Potensielle studenter til grunnutdanningen        b) Potensielle masterstudenter     c) Potensielle PhD-studenter     d) Etter- og videreutdanningsstudenter Eksisterende og potensielle samarbeidspartnere innen næringsliv og offentlig forvaltning     a) Samarbeidspartnere i regionale kompetansesentra     b) Samarbeidspartnere i større virksomheter. Potensielle samarbeidspartnere innen forskning og utdanning i inn- og utlandDet understrekes at valget av primærmålgrupper ikke betyr at andre eksterne brukergrupper, som f.eks journalister, skal utelukkes. I prinsippet skal alle eksterne web-brukere kunne finne noe av interesse, men siden plassen i våre sentrale utstillingsvinduer (www.ntnu.no og andre hovedsider) er begrenset, må det gjøres et valg av hva vi her først og fremst skal vise fram. For vår engelske eksternweb (ntnu.edu) har vi definert følgende målgrupper i prioritert rekkefølge; Utenlandske akademikere som vurderer å søke jobb ved NTNU. Utenlandske samarbeidspartnere i akademia, næringsliv og virkemiddelapparat (f.eks EU). Utenlandske ungdommer som kan tenke seg å studere ved NTNU. Utenlandske journalister som leter etter forskningsnyheter.Merk at forskningsprosjekter som bruker engelsk som hovedspråk, kan publisere utelukkende på engelsk. Utdanningstilbud som undervises på engelsk kan også presenteres bare på engelsk. Dette betyr at nettsidene til slike prosjekter og studietilbud bare vil finnes under ntnu.edu, og ikke med ntnu.no-adresse. Tidlig i 2013 definerte Nettredaktørforum målgrupper for fakultetenes hovedsider. Innholdet her skal rette seg mot eksterne brukere. Det vil si alle andre enn nåværende studenter og ansatte ved universitetet. Primærmålgrupper for fakultetenes hovedsider både på norsk og engelsk er: Eksisterende og potensielle samarbeidspartnere innen forskning og utdanning i inn- og utland. Eksisterende og potensielle samarbeidspartnere innen næringsliv og offentlig forvaltning.Unntak gjelder for NTNU Universitetsbiblioteket og NTNU Vitenskapsmuseet. Biblioteket tilbyr først og fremst tjenester for NTNUs egne studenter og ansatte, mens museets hovedside retter seg mot allmennheten i Midt-Norge. Det er samtidig viktig å være klar over at hovedsidene til alle enheter på nivå to i praksis vil ha mange andre brukergrupper, i tillegg til primærmålgruppene. . Målgruppene for vårt intranett, Innsida 2.0, er alle ansatte, studenter og doktorgradsstudenter. Hvis du driver grupper eller sider i sosiale medier på vegne av din enhet, dvs. at du publiserer offisielt innhold, bør du også definere målgrupper og mål for disse kanalene. F.eks har Kommunikasjonsavdelingen definert følgende målgrupper for universitetets offisielle, norske hovedkanal på Facebook (www.facebook.com/ntnu.no); Voksne, eksterne personer som har, eller vil ha, et forhold til NTNU og akademia.Egne studenter og ansatte. Denne målgruppen er viktig for å bygge intern kultur og for å få hjelp til å spre postinger mest mulig. Majoriteten av dem som i dag liker vår norske FB-side er mellom 18 og 24 år. Svært mange av disse er studenter på NTNU.I tillegg har Komm.avdelingen også definert målgrupper og mål for en engelsk Facebook-side, Twitter-profil, en YouTube-side, en Flickr-konto, en LinkedIN-gruppe og for vårt arbeid i Wikipedia. De tre overordnede målene Vi har tre overordnede mål som alle som jobber med virksomhetskritisk innhold må kjenne til: Brukeren først: Folk skal bruke kort tid på å finne, forstå og bruke innholdet. Innholdet skal være relevant og oppdatert. Brukeren skal oppleve god og effektiv arbeidsflyt. Innholdet skal følge prinsipper for universell utforming.   Effektiv organisering: Virksomhetskritisk innhold skal identifiseres. Arbeid med innholdet må ikke begrenses av organisatoriske rammer. For å oppnå et helhetlig brukerperspektiv vil det som regel være lønnsomt å jobbe med innhold i tversgående team som består av personer fra ulike enheter. Ansvar for innhold skal være tydelig plassert.   Innholdet skal støtte NTNUs strategiske mål: Innholdet og prioriteringen av innholdsarbeidet skal støtte NTNUs strategi 2018-2025: Kunnskap for en bedre verden.NTNUs kommunikasjonspolitikk, vedtatt av rektor i mai 2012. Slik skal vi nå målene Organisering av innholdsarbeidet I løpet av høsten 2012 og våren 2013 etablerte alle fakulteter, museet og Universitetsbiblioteket hver sin lokale redaksjon, under ledelse av en lokal nettredaktør. Samtidig har Nettgruppa i Kommunikasjonsavdelingen fungert som sentral redaksjon som har koordinert og ledet arbeidet på vegne av NTNU. I samarbeid skal disse redaksjonene sørge for drift og videreutvikling av nettsidene. De har ansvaret for å koordinere og følge opp virksomhetskritisk innhold. Denne organiseringen er i samsvar med et vedtak fattet av rektor 30.mai 2012. Roller i NTNUs nettorganisasjon (Merk at navnet på rollen ikke nødvendigvis vil samsvare med tittelen på stillingen som den enkelte person er ansatt i. Rollenavnet beskriver oppgaven som skal løses.) Ansvarlig redaktør: På NTNU-nivå forvalter kommunikasjonssjefen denne rollen på vegne av rektor i hht. et styrevedtak fra 1997 (K-sak 41/97). Ansvaret for nettarbeidet følger ellers linjeansvaret i alle enheter. Dette betyr f.eks at en dekanus formelt er ansvarlig redaktør for netttjenestene til sitt fakultet. NTNUs nettredaktør:  Leder den sentrale nettredaksjonen og koordinerer det praktiske arbeidet med NTNUs nett-tjenester. Nettredaktør for fakultet, NTNU Universitetsbiblioteket og NTNU Vitenskapsmuseet (nivå to i organisasjonen): Leder arbeidet i enhetens nettredaksjon. Enheten avgjør selv hvem som ellers skal inngå i redaksjonen. Innholdsansvarlig: Har ansvar for nettjenesten på en enhet som f.eks et institutt (nivå tre i organisasjonen) eller en avdeling i Fellesadministrasjonen. Rollen kan også inneha ansvaret for en stor webportal eller tjeneste i sosiale medier. Innholdsprodusent: Lager og publiserer innhold fra et avgrenset område, som f.eks et studieprogram eller  forskningsprosjekt. Webmaster: Har ansvar for teknisk drift av nettjenester for en enhet. Arbeidsoppgaver De ansvarlige for nettarbeidet på nivå to (fakultetsnivået + museet) i organisasjonen, har arbeidsoppgavene som er listet opp under her. Enhetene avgjør selv hvordan de fordeler ansvaret internt i det som i teksten er omtalt som «redaksjonen», men i tråd med rektors vedtak våren 2012 om ny nettorganisering ved NTNU tilrås det at redaktøransvaret blir tydelig plassert hos én person i enheten. Jobbe helhetlig med ekstern web, intranett og sosiale medier for sin enhet. Ta avgjørelser om sine nettsteder innenfor fastsatte retningslinjer, spesielt innholdsstrategien. Redaksjonen må jobbe etter prinsippene for å lage godt innhold, kunne utarbeide og tolke statistikk for egne nettsider og kjenne reglene for universell utforming mm. Eksternweb: Planlegge, drifte og kvalitetssikre innholdet på det eksterne nettstedet til enheten. Innsida: Planlegge, drifte og kvalitetssikre innholdet på lokale deler av intranettet. Redaksjonen plikter å holde oversikt over alle på enheten som har tilgang til å redigere på intranettet og hvilket innhold de jobber med. Redaksjonen må også forsikre seg om at de har nødvendig kunnskap for å gjøre jobben. Rettigheter: Minimum to ganger årlig skal redaksjonen gjennomgå og oppdatere oversikten over personer som har tilgang til å redigere eksternweb og intranett i Liferay på sitt fakultet med tilhørende institutter/avdelinger. Alle tilganger på hele NTNU gjennomgås en gang årlig i Nettredaktørforum. En person i redaksjonen har rettigheter som «Site owner» på eksternweb. Alle medlemmer i redaksjonene har rettigheter som «Content producer» på Innsida.Sosiale medier: Ivareta vertsfunksjon for enhetens kanaler i sosiale medier/nye medier. Brukerstøtte: Motivere, skape dialog, rådgi og gi enkel (førstelinje) brukerstøtte til alle på enheten som har, eller ønsker å få, rettigheter til å redigere i Liferay. Hovedansvaret for brukerstøtte på eksternweb ligger hos Kommunikasjonsavdelingen og for Innsida hos Orakeltjenesten. Opplæring: Delta i kurs og kompetanseheving som tilbys internt på NTNU. Kommunikasjonsavdelingen og IT-avdelingen skal tilby kurs i våre mest brukte verktøy. De plikter å utarbeide en kursplan i starten av hvert semester. Nettverk: Lederen av redaksjonen deltar i NTNUs Nettredaktørforum.  Vedkommende melder inn lokale behov til den sentrale redaksjonen og sørger for at informasjon derfra blir distribuert til underliggende enheter. Om nødvendig skal lederen løfte saker videre til den sentrale nettredaksjonen. Den sentrale redaksjonen har følgende arbeidsoppgaver: Vekting og prioritering av innhold i forhold til brukerbehov og overordnet strategi.Innholdsdsdrift av sentrale portaler og koordinering av øvrig arbeid på eksternweben. Innholdsdrift og koordinering av intranett.Forbedre og forenkle arbeidsprosesser vha. temasidene i intranettet.Vertsfunksjon for NTNUs hovedkanaler i sosiale medier/nye medier Innholdsdrift og koordinering av av info.skjermer. BrukbarhetstestingStatistikkBestille teknisk videreutvikling av både eksternweb og intranett.Lede og koordinere opplæring, og utvikle opplæringsmateriellAlle nettredaktører på NTNU skal samarbeide i et Nettredaktørforum. Lederne for de lokale nettredaksjonene (nettredaktørene) rapporterer lokalt, men må opptre i tråd med vedtak som fattes i NTNUs ledelse og i den sentrale redaksjonen. I tillegg til medlemmene i de lokale redaksjonene vil det fortsatt finnes et stort antall andre innholdsprodusenter som har kunnskap og rettigheter til å publisere innhold på eksternweben, intranettet eller sosiale medier innenfor sitt fagfelt eller ansvarsområde. Dette kan f.eks være personer som har ansvar for studieprogram, forskningsprosjekter eller avdelinger i Fellesadministrasjonen. Det er viktig at deres arbeid skjer i samarbeid med og er koordinert av de lokale redaksjonene. Innhold som skal kvalitetssikres Innhold som blir mye brukt skal bearbeides og kvalitetssikres av profesjonelle innholdsprodusenter. Dette er innhold om for eksempel: Presentasjoner av studieprogram og emnerPresentasjoner av forskningsområder og forskningsprofilerInformasjon om NTNU/Trondheim/Norge til potensielle gjesteforskereNytteinformasjon om viktige arbeidsprosesser som angår mange (finne personer, reiseregning, kriseberedskap, rombestilling etc.) Innhold skal presenteres tematisk Brukerne skal ikke måtte kjenne NTNUs organisering for å finne de tjenestene og det innholdet som de er ute etter. De skal slippe å gå til hjemmesiden for et institutt for å finne forskningsnyheter eller til en administrativ enhet for å finne fellestjenester. Viktig innhold som skal nås av mange skal struktureres tematisk og tagges. Dette gjelder både for eksternweb og Innsida. Alle temasider under Innsida (eks: "reise", "eksamen" etc) skal vedlikeholdes av redaksjonen.Tematiseringen av innhold krever samarbeid mellom innholdsprodusenter på tvers i organisasjonen. Linjeledelsen i alle enheter på NTNU har det formelle ansvaret for innhold som produseres av egne ansatte i offisielle kanaler på nettet. Den sentrale redaksjonen har ansvar for innholdet i de overbyggende portalene. Det vil si eksternweben og intranettet inkl. temasidene som beskriver arbeidsprosesser og gir tilgang til kjernesystemene. Innhold må tenkes som et økosystem. Alt publisert innhold krever vedlikehold Strategi (behov) > planlegge > lage > publisere > vedlikeholde/revurdere/slette og ikke kun som lansert. Når en enhet legger ut nytt innhold må man alltid samtidig planlegge hvordan og hvem som skal vedlikeholde innholdet.Det skal lages en tidsplan (f.eks i form av et årshjul) som viser hvilket innhold som skal være på plass og oppdatert når. På denne måten kan man ha innhold klart når brukerne begynner å etterspørre det.Innhold som brukes mest skal vedlikeholdes best.Det kan være nyttig å anskaffe et verktøy som gjør det enkelt å analysere kvaliteten på innholdet.Det må lages et system for å arkivere innhold som ikke skal slettes. Dette gjelder for eksempel tidligere konferanser m.m.Innhold som økosystem (artikkel på engelsk fra Wikipedia). Hvilket innhold skal ligge eksternt, og hva skal ligge internt? NTNU skal være en åpen organisasjon mot omverdenen. Dette betyr imidlertid ikke at mest mulig innhold skal ligge på eksternweben. Innhold som har interne målgrupper bør ikke ligge eksternt. Dette gjelder f.eks. navn på rekvirenter, kostnadssteder, beskrivelser av interne arbeidsprosesser, m.m. Merk at dette ikke betyr at innhold på Innsida behøver å være lukket for omverdenen. De fleste tema- og wikisider ligger åpent tilgjengelig.For å bestemme riktig plassering av innhold, bør redaksjonene jobbe parallelt med drift og utvikling av eksternweb og intranett. Innhold på fakultetenes hovedsider Potensielle søkeres inngang til informasjon om våre studier og studentlivet i Trondheim skal først og fremst være www.ntnu.no/studier, http://www.ntnu.no/videre/ og https://www.ntnu.no/student Det er viktig at lenker til disse sidene finnes i toppmenyen på hovedsidene til fakultetene. Hovedsidene for fakultetene, museet og biblioteket er først og fremst navigasjonssider. Det vil si at brukerne raskt må hjelpes videre til den substansielle informasjonen som løser deres oppgaver. For å oppnå dette bør sidene ha tydelige hovedlenker og korte tekster. Lenker til følgende informasjon bør prioriteres; Kontaktinformasjon til fakultetet og tilhørende institutter, faggrupper, forskningsprogrammer og lignende.Kontaktinformasjon til ansatte, først og fremst enhetens forskere.Tematisk inndeling av fakultetets forskningsområder.Oversikt over relevante begivenheter / arrangement som enheten står bak.Alle disse innholdselementene vil kunne ha interesse for de to primærmålgruppene (se under avsnittet om målgrupper øverst på denne siden). Innholdet på norske og engelske hovedsider på dette nivået kan speiles, da målgruppene er de samme. Brukere flest forventer ikke å finne nyheter på en fakultetshovedside. Enhetene velger selv om de vil legge ut eksternt rettede nyheter, men det bør skje i form av lenker fra tittel + ingress (+ evt. bilder) til artikler på underliggende sider. Vi anbefaler maks 5 nyhetslenker på hovedsiden. Nyheter som er mer enn to mnd. gamle bør fjernes fra hovedsiden. Det er viktig å tenke gjennom hvilke lenketekster man bruker på fakultetenes hovedsider for å unngå sammenblanding med lenkene i den globale menyen. Dette gjelder spesielt ”Forskning”, ”Næringsliv og nyskaping” og ”Aktuelt ”. Her kan brukere som står på en fak.side bli forledet til å tro at disse lenkene leder til informasjon spesielt om dette fakultetet.  Nye medier krever tilpasset innhold Bruk av mobil og lesebrett for å bruke innhold øker raskt. Det er et mål at både eksternweben og Innsida etterhvert skal få responsivt design som er tilpasset både pc, nettbrett og mobil. Noe innhold kan egne seg for egne appilkasjoner tilpasset mobiler og nettbrett. Dette kan for eksempel være søk etter ansatte, kontaktpunkter og campuskart.Redaksjonene har ansvar for å vurdere ulike mediekanaler i innholdsarbeidet. Øke verdien av innholdet gjennom dialog Brukerne skal kunne kommentere innhold og bidra i innholdsproduksjonen der det er aktuelt. Dette gir merverdi for andre brukere. Som innholdsprodusenter legger vi opp til åpen kommunikasjon og er i dialog med brukerne.På Innsida blir alle kommentarer identifisert med navn. På eksternweben kan man være anonym. En sjelden gang vil det være aktuelt å fjerne innlegg, hvert tilfelle diskuterer vi med ansvarlig nettredaktør. Terskelen for å fjerne innlegg skal være svært høy. Kanalvalg og deling Stadig flere tjenester tilbyr deling av innhold, enten internt på nettstedet eller til andre eksterne kanaler. Innholdet blir ikke nødvendigvis fanget opp og sett når det bare er publisert på ei nettside. Innholdsprodusenter bør skaffe seg kunnskap om hvilke andre kanaler og brukergrupper innholdet de lager kan være relevant for – og spre og dele innholdet. Ansvar for innhold skal være tydelig plassert Med Web 2.0 har vi fått en rekke verktøy og en kultur for at brukerne bidrar med innhold. Noe innhold i en organisasjon som NTNU er av en slik karakter at det må være kvalitetssikret og det må gjennomgå rutiner for vedlikehold. Det bør likevel åpnes for kommentarfelt som brukerne av innholdet kan benytte.Nettredaktørene har det reelle ansvaret for innholdet. Disse personene har myndighet til å bestemme hva som skal ligge på nettstedet og hvordan det skal være utformet. Rollen må utøves diplomatisk og i tett samarbeid med ledere, innholdsforvaltere og innholdsprodusenter. Kompetanse hos dem som jobber med innhold Ikke alle som jobber med innhold ved NTNU må være profesjonelle skribenter på heltid, men:  Det er ressurssparende for enhetene å samle arbeid med innhold på få personer i en større stillingsandel, enn mange personer i små stillingsandeler.Virksomhetskritisk innhold bør bearbeides av folk som jobber profesjonelt med innhold. Alle som jobber mye med innhold bør ha dette definert som en oppgave i sin stillingsbeskrivelse.Alle som jobber mye med innhold skal få tilbud om å delta på kompetanseutviklende kurs.  Denne strategien ble utarbeidet som ledd i innføringen av ny organisering av nettarbeidet  på NTNU, vedtatt av rektor 21.mai 2012. Flere punkter i dokumentet er siden blitt revidert. Beslutninger om endringer tas av NTNUs kommunikasjonssjef, i egenskap av ansvarlig redaktør for NTNUs offisielle nettjenester.

Hjemmeeksamen med tredjeparts programvare

Mappe:

Norsk

Informasjon til studenter som skal ha hjemmeeksamen med tredjeparts programvare. English version - Home Exam with third party software Temaside om eksamen | Digital hjemmeeksamen | Sider merket med eksamen Dette er eksamener hvor kandidatene skal benytte programvare under eksamen for å utføre oppgavene. Det kan også innebære eksamen med produksjon av lyd og bilde. Sørg for å følge med på informasjon fra faglærere for din gjeldende eksamen. Programvare som brukes ved eksamen skal være kjent for studenter som har fulgt undervisning. Noe programvare vil dere kunne installere og kjøre på egen privat maskin, som i øvingsopplegg og undervisning. Ved noen tilfeller vil programvare kun være tilgjengelig via NTNUs terminalservere/VDI. Dette vil være mer relevant for situasjonen hvor covid-19 hindrer tilgang til datasaler og skoleeksamen. Forberedelser Ved hjemmeeksamen så skal du bruke din egen datamaskin under eksamen. Safe Exam Browser vil generelt ikke bli brukt ved hjemmeeksamen. Følg generelle råd og forberedelser for hjemmeeksamen. Det er viktig at du sjekker i god tid på forhånd at du faktisk har tilgang til de programmene du skal bruke under eksamen. Du finner mer informasjon om hvordan programvare er tilgjengelig lenger ned på siden. Dersom du opplever problemer, ta kontakt med Orakeltjenesten, i god tid før eksamensstart. Kontaktinfo finner du nederst på denne siden. Programvare vil kunne bli gjort tilgjengelig via forskjellige løsninger. Dette avhenger av hvilke behov emnet har til programvare. Sørg for å lagre jevnlig når det er snakk om lokal programvare. Last opp ferdige oppgaver fortløpende til Inspera Assessment. Installere og benytte programvare på egen maskin Som student ved NTNU har du tilgang på en rekke programvare for installering og lisensiering på egne maskiner. Hvordan finne programvare for installasjon Studenter ved NTNU vil finne og kunne laste ned programvare via apps.ntnu.no Husk at man må lagre ofte om man jobber lokalt med programvare, og helst til en skylagringsmappe eksempelvis OneDrive. Officepakken via web apps Word, Excel, Powerpoint og flere av Microsofts apper kan brukes direkte i nettleser uten installasjon: https://innsida.ntnu.no/o365 Logg inn og finn apps oppe i venstre hjørne. Merk: De fleste web apps inneholder ikke like mye funksjonalitet sammenlignet med desktop versjonene. Programfarm / Terminalserver Du logger deg inn på en terminal server der du har tilgang til alt av programmer samt hjemmeområde. Vi anbefaler at hele oppgaven utføres via remote desktop for å slippe overføring av filer på tvers av maskiner. Desktop løsningen ligger ikke tilgjengelig åpent på nettet, du får først tilgang når du bruker enten en gateway eller VPN. Hvordan du går frem for å konfigurere RDP programmet ditt med gateway finner du under: Adresse: farm.ntnu.no Windows Åpne Startmenyen Finn Tilkobling til eksternt skrivebord enten ved å søke i startmenyen eller ved å bla deg frem til Windows Tilbehør. Venstre klikk for å starte den opp. Skriv inn skrivebordet du ønsker å koble deg til i tilkoblingsvinduet. Trykk på "Vis alternativer/Show options" for å få opp flere valg. PS: Steg 4 og 5 om gateway kan man hoppe over om man er tilkoblet NTNU VPN fra før. For å konfigurere gateway så må du trykke på Avansert/Advanced fanen. Deretter på Innstillinger/Settings Fyll ut de samme feltene slik som det er gjort i bildet under: Trykk ok og deretter så vil du bli spurt om å skrive inn brukernavn og passord for både gateway og pålogging til selv terminalserveren. Husk å legge til @win.ntnu.no bak brukernavnet deres slik som det står i bildet nedenfor! Etter du har logget inn så er det bare å starte opp programmet du skal bruke ved å søke etter programmet i startmenyen. MacOS Last ned Microsoft Remote Desktop fra App store og installer. Start opp Microsoft Remote Desktop, trykk på + knappen i programmet og velg "Add PC" for å legge til farm.ntnu.no Trykk på den blåe knappen med de to hvite pilene i ved siden av brukernavn/username-feltet og velg "Legg til brukerkonto/add user account". Skriv inn brukernavnet ditt med @win.ntnu.no bak samt passordet ditt i passordfeltet slik som eksempel bilde under viser og trykk deretter på "ADD". PS: Steg 5 og 6 om gateway kan man hoppe over om man er tilkoblet NTNU VPN fra før. Legg til Gateway ved å trykke på den blåe knappen med de to hvite pilene i ved siden av Gateway feltet og velg "Legg til/Add gateway". Skriv inn rdgateway.it.ntnu.no i "Gateway name" feltet og velg deretter fra rullegardin listen nedenfor med riktig brukerkonto som du har lagt til tidligere. Trykk deretter på "Add". Skriv inn farm.ntnu.no i "PC name:" feltet og trykk på "Add" på bunnen av vinduet for å legge til Examfarm som en snarvei i Microsoft Remote Desktop. Dobbelklikk på "farm" i hovedvinduet til Microsoft Remote Desktop programmet og da er du i gang. Linux Klikk her for RDP innstillinger, men husk at du må gå via gateway eller VPN for å nå klienten. Programfarm via nettleseren (HTML5) Denne løsningen tilbyr muligheten å bruke tredjeparts programvare rett inn i nettleseren din (Google Chrome, Mozilla Firefox osv). Benytt lenken under for å sette i gang. https://s.ntnu.no/farmhtml5 Lagring Så snart du har logget deg på programfarmen så blir hjemmeområdet ditt automatisk oppmappet til din sesjon. Med andre ord når du er inne i et program og ønsker å lagre filen din så vil du kunne lagre filen på ditt hjemmeområde. Så for å få lastet opp filen din til Inspera så vil vi anbefale å ha hjemmeområdet ditt også mappet opp lokalt på din egen pc. Se på innsida artiklene våre for mer info om hvordan en mapper opp hjemmeområdet lokalt på sin egen maskin: Tilkobling for Windows Tilkobling for Linux Tilkobling for MacOS Alternativt starte Inspera fra en nettleser inne på programfarm. Da vil du få både lagret og lastet opp fra hjemmeområdet rett inn til Inspera. Bruke programfarm via nettleser Logg på programfarm med din nettleser via lenken Bruk ditt standard NTNU brukernavn og passord. Finn deretter frem til programvaren du ønsker å bruke.  Så snart du starter opp et program vil du få følgende beskjed: Klikk på tillatt/allow og du vil få opp en ny fane inne på nettsiden med tilgang til programvaren. Du kan bla mellom åpne programmer oppe i toppen ved å klikke på dem. Om du ønsker å åpne andre program så klikker du på "Alle ressurser" og du kommer tilbake til hovedsiden. Laste opp vedlegg og filer til Inspera Assessment Laste opp vedlegg og filer til Inspera Assessment Så snart du er ferdig med oppgaven anbefaler vi at du lagrer filen med et filnavn du vil kunne finne igjen, og at du laster opp svar til oppgavene i Inspera Assessment fortløpende. Du vil ha mulighet til å laste opp reviderte versjoner flere ganger, kun den siste versjonen du laster opp blir tilgjengelig for sensor. Om du ønsker å laste opp flere filer i samme oppgave så kan du pakke dem ned samlet i en ZIP-fil (komprimert fil). Windows Høyreklikk på denne mappen og legg den i en ZIP fil. Deretter så følger du bare punkt 1.0 litt lengre opp her, og laster opp filen via filopplasting oppgaven. Alle NTNU-eksamensmaskiner har et ZIP-program ferdig installert. Du vil kunne se muligheten for å arkivere filer/mapper om du høyreklikker dem. MacOS Følg denne brukerveiledningen for hvordan man ZIP-er filer på en Mac. Linux Bruk den metoden du er mest komfortabel med, men husk å komprimere filen i et format som er akseptert i filopplastningsoppgaven i Inspera. Det tryggeste er å lagre filen i ZIP format. Kontakt Dersom du opplever problemer eller har spørsmål, kontakt Orakeltjenesten, gjerne i god tid før eksamensstart. Orakeltjenesten kan nås på: NTNUs selvhjelpsportal Telefon: 73 59 15 00 E-post: orakel@ntnu.no

Forelese for studenter med funksjonsnedsettelse

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du tips til hva du som underviser eller emneansvarlig bør tenke på når du har studenter med ulike funksjonsnedsettelser. Som utdanningsinstitusjon har vi plikt til å gi individuell tilrettelegging slik at alle har like muligheter til å ta utdanning ved NTNU. English: Teaching students with disabilities Se også: Temaside for studenter med funksjonsnedsettelse Synshemming Det finnes ulike former og grader av synshemming, og det varierer hvilke synstekniske hjelpemidler studentene bruker. Det er derfor en fordel å snakke med studenten for å finne ut hva som kan være nyttig og hvordan du kan formidle informasjon til vedkommende på best mulig måte. Viktig informasjon bør legges i Blackboard, sendes på e-post eller gis muntlig. Unngå skriftlige oppslag på informasjonstavler eller på døren til forelesningsrommet. Før studiestart En del synshemmede er avhengig av å få pensumet sitt på lyd. Det er derfor svært viktig at pensumlisten er klar i god tid før semesterstart (ca 2 måneder) slik at Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek rekker å produsere lydbøkene innen oppstart. Kompendier må være av god kvalitet for å kunne produsere de på lyd eller få de opplest med talesyntese. Når du finner innhold til kompendier er det viktig å alltid kopiere teksten i samme retning, å få med hele tekstlinjen i kopien og at trykken er tydelig. Studiemateriell i elektronisk format vil være til stor hjelp da studenten kan bruke ulike hjelpemidler som forstørrelse og opplesningsprogram. Det optimale formatet er .doc, RTF eller HTML, men en tekstbasert pdf kan brukes hvis layout og kvalitet er bra. Tekst i papirutgave kan skannes og ocr-behandles. Bruk Adobe Acrobat Pro for OCR behandling av PDFer. Ved å legge ut artikler i elektronisk format i Blackboard, har studenten selv mulighet til å velge å få dette opplest via Blackboard Ally. Studenten har også mulighet til å velge andre formater også, Blackboard Ally - for studenter - Wiki - innsida.ntnu.no Unngå studiemateriell i håndskrift. Forelesningen Bruk mikrofon! Dette gjør at du som utenlandsk foreleser er lettere å forstå, utenlandske studenter forstår bedre det som sies fra deg som foreleser, en hørselshemmet student får med seg innholdet i forelesningen din, en blind er avhengig av lyden for å skjønne hva som foregår i undervisningen, en litt sliten og trett student med øresus fra konsert kvelden før får med seg det som du som foreleser sier. Flere og flere rom får nå Sennheiser Mobile Connect. Dette systemet gjør at alle studenter kan logge seg på appen på mobilen og få din stemme rett i øret når du bruker mikrofon. Unvervisningsrom med MobileConnect. En del studenter har behov for hjelpemidler for å lese. Det er da en stor fordel om man kan få materiell som brukes i forelesningen på forhånd. På power pointer bør det brukes skrifttyper uten seriffer, for eksempel Arial. Skriftstørrelsen bør være god, og det bør ikke være mange forstyrrende elementer som bilder og animasjoner. Hvis du bruker dette så skill tydelig bildene fra teksten, og suppler bildene med forklarende tekst. Hvis du bruker tavle i undervisningen er det viktig med gode kontraster og at du skriver så ryddig som mulig. Si hva du skriver og hva du peker på. God belysning er viktig, tavlelys vil være til god hjelp for mange. For en del synshemmede kan det være vanskelig å ta notater i forelesningene. Tilgang til forelesers manus eller power pointpresentasjon kan derfor være nyttig. En del studenter kan ha god hjelp av å få ta opp forelesningen på lyd i stedet for å notere. Studenten vil da kunne låne diktafon fra NTNU Tilrettelegging. Du kan presisere overfor aktuell student at opptaket kun er til privat bruk hvis det er mest hensiktsmessig for deg som foreleser. En del synshemmede vil bruke lengre tid på å lese og skrive enn andre studenter, det kan derfor være behov for ekstra tid på kortere oppgaver/tester/prøver. Noen studenter har førerhund. Dette er et nødvendig hjelpemiddel for eieren og kan tas med på steder hvor dyr normalt ikke har adgang.   Hørselshemming Det er svært viktig at du som foreleser bruker mikrofon under forelesninger. Det er en misforståelse at det å snakke høyt vil hjelpe. I de fleste forelesningsrom finnes det teleslynger eller ir-anlegg. Dette er taleforsterkere som er koblet til mikrofonen, og som gjør det mulig for studenten å høre din stemme via høreapparatet. Sjekk at utstyret er påslått, fungerer og at batteriene i mikrofonen virker før forelesningen. Nettside med informasjon og korte videosnutter om hørsel og mikrofonbruk. Sennheiser MobileConnect er nå innstallert i over 140 læringsareal, og gjør at alle studenter kan logge seg på appen på mobilen og få din stemme rett i øret når du bruker mikrofon. Undervisningsrom med MobileConnect. En del hørselshemmede benytter tegnspråktolk eller skrivetolk (fra NAV Hjelpemiddelsentral ) i forelesning, og noen ganger tolking på egen skjerm. Du kan forelese som du pleier, men det kan skje at tolken avbryter for å få gjentatt noe av budskapet. Tolkene har behov for å forberede seg i forkant av forelesning, og vil derfor etablere et samarbeid med deg som foreleser. Tolkene har taushetsplikt og all informasjon de får vil kun benyttes av tolkene og deretter slettes. I en tegnspråktolket situasjon vil det ofte oppstå en tidsforskyvning. Derfor er det fint om du venter litt før du f.eks. stiller spørsmål til salen, og før du bytter slide. Det vil være til stor hjelp for alle studenter og spesielt hørselshemmede om du gjentar eller oppsummerer spørsmål og innlegg fra salen. Hørselshemmede studenter hører kun den som bruker mikrofonen. Gi gjerne mikrofonen til en student som har et lengre innlegg, evt bruk portabel mikrofon (catchbox om det finnes). Stå med ansiktet mot forsamlingen og unngå å snakke mens du snur deg eller skriver på tavla. I samtale med en hørselshemmet student er det viktig å henvende seg til studenten og ikke tolken. Sørg for å få øyekontakt før du prater. Dette er svært nyttig for de studentene som har hørselsrest og som kan støtte seg på munnavlesning. Ved arbeid i grupper/øvinger/kollokvier så er det en fordel om ikke gruppen er for stor. Lese- og skrivevansker Studenter med lese- og skrivevansker bruker lang tid på å lese og skrive. Dette gjør at mange planlegger studiehverdagen nøye for å rekke å komme igjennom pensum og obligatoriske aktiviteter før eksamen. Strukturert undervisning med organiserte forelesningsrekker og god oversikt over pensum vil gjøre situasjonen enklere for disse studentene. Tips: Ved bruk av power point er det viktig å la den ligge lenge nok til at studenter som leser sakte rekker å lese den. Det vil også være til stor hjelp om du gjentar de viktigste punktene som står der. En typisk utfordring for studenter med lese- og skrivevansker er å notere samtidig som man skal få med seg innholdet i forelesningen. Det er derfor en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende power points fra forelesningen legges ut på Blackboard. En del studenter har lettere for å få med seg et budskap på lyd, fremfor i tekst. Det kan derfor være til god hjelp å få gjøre opptak av forelesningen. Studenten kan låne diktafon fra Tilretteleggingstjenesten. Du kan presisere overfor aktuell student at opptaket kun er til privat bruk hvis det er mest hensiktsmessig for deg som foreleser. En del studenter med lesehemming benytter utstyr på biblioteket til å lage lydbøker av pensumbøkene. Dette tar noe tid så pensumlistene bør være klare i god tid slik at studenten rekker å ha pensumet klart til semesterstart. Ved bruk av kompendier er det viktig at kvaliteten er god. Pass på at tekst kopieres i samme retning, at hele tekstlinjen blir kopiert og at trykken er god. For svært mange er fremmedspråk en ekstra utfordring. Det vil derfor være til stor hjelp om du kan tipse om norske oversettelser eller norske alternativ til utenlandsk pensum der dette finnes. Ved skriftlige arbeider har studentene mulighet til å legge ved en anonym dysleksiattest. Dette er en beskjed til sensor om at studenten har dokumentert lese- og skrivevansker, og at studentens ortografi ikke skal tillegges vekt ved sensurering. Mange studenter opplever at skrivevanskene hemmer dem på en slik måte at de ikke får vist kunnskapen sin. I noen tilfeller søker de derfor om en alternativ eksamensform, for eksempel muntlig i stedet for skriftlig. I disse tilfellene vil fagmiljøet trekkes inn for å vurdere om det kan gis uten at studenten får en faglig fordel/ulempe. ADHD Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene tjene på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese. Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd for å skape oversikt. Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Blackboard og gjenta informasjonen flere ganger. Ettersom studenter med ADHD har vansker med å holde oppmerksomheten over lang tid, så vil det være hensiktsmessig med en variert undervisning som gjerne legger opp til aktiv deltakelse hos studentene. Gruppearbeid kan være utfordrende da det stiller krav til initiativ og selvstendighet. Initiativ faller seg ikke nødvendigvis like naturlig for alle innen denne gruppen, så her er det fint om fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig. På den annen side kan gruppearbeid være motiverende da det oppmuntrer til samarbeid og initiativ som de ellers har vansker med å starte på egen hånd. Asperger syndrom I samtale og undervisning er det viktig å forklare en sak av gangen på en poengtert, detaljert og konkret måte for å unngå misforståelser. Ironi og billedlige talemåter kan skape misforståelser, og bør derfor unngås. Visualisering og bruk av eksempler er positivt og bidrar til å gjøre en sak mer konkret og forståelig for denne studentgruppen. Forelesningsnotater bør legges ut på forhånd for å imøtekomme behovet for oversikt og forutsigbarhet. Skriftlig informasjon og beskjeder er enklere å fange opp enn muntlige. Som et ledd i å skape mer struktur og orden vil studentene profittere på en detaljert semesterplan med oversikt over hva som skal gjennomgås på hver forelesning sammen med en pensumoversikt som viser hvilke sider som vil være relevante å lese. Gruppearbeid er ofte utfordrende, da det setter krav til gode sosiale – og kommunikative evner. Siden dette er noe disse studentene strever aller mest med, er det viktig at fagmiljøet kan vurdere alternativer i samråd med studenten hvis det blir nødvendig. Psykiske lidelser Det finnes mange ulike diagnoser. Den enkelte student er ekspert på sin psykiske lidelse og sine behov, så det vil lønne seg å åpne for dialog med studenten for å få best mulig kunnskap. Studenter med psykiske lidelser har ofte gode og dårlige perioder. I dårlige perioder kan det være til god hjelp for studenten å få innvilget en utsatt frist på oppgaver og øvinger. Mye tyder på at det er et økende antall studenter som har psykiske lidelser. Flere av disse har mye fravær, og noen er innlagt på psykiatrisk sykehus i perioder. Det vil være en fordel om forelesninger filmes og legges ut på det interne nettet, slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesninger. Ta kontakt med multimediesenteret for å bestille dette. Skriftlig informasjon er ofte enklere å fange opp enn muntlig. Bruk Blackboard. En del studenter har utfordringer med angst, og det kan være knyttet opp mot prestasjoner og sosiale situasjoner. Under forelesninger og i gruppearbeid/øvinger kan det derfor hende at disse studentene spør om å få slippe å holde presentasjoner i plenum. En løsning kan være at studenten får presentere for et mindre antall studenter eller bare for deg som faglærer. Bevegelseshemming Vær oppmerksom på om undervisningsrommet er tilgjengelig for studenten. Er rommet uegnet så ta kontakt via romreseravsjonssida og undersøk muligheten for å bytte rom. Hvis studenten har vansker med å bruke nødvendig utstyr i undervisningen, for eksempel på lab, kan det være at NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med nødvendige hjelpemidler. Ta kontakt med studieveileder ved instituttet eller NTNU Tilrettelegging for dette. Unngå å henge opp papirbaserte påmeldingslister til kollokviegrupper. En del bevegelseshemmede kan ha problemer med å skrive seg opp på disse. Åpne heller for påmelding på Blackboard. Ved ekskursjoner må man være oppmerksom på om det er nødvendig med spesiell transport eller annen tilrettelegging. Snakk med studenten og avklar behovet på forhånd. Noen har en bevegelseshemming som gjør det vanskelig å ta notater i forelesningene. Det er da en fordel om notater, sammendrag eller utfyllende power point fra forelesningen legges ut på Blackboard. Hvis dette ikke er mulig, eller ikke er tilstrekkelig, kan studenten søke om å få notathjelp fra NTNU Tilrettelegging. En del studenter går til jevnlig behandling eller er på lengre behandlingsopphold. Det kan da være behov for utsettelser på frister for innlevering av oppgaver. Av samme grunn vil det også være til stor hjelp om forelesningen filmes slik at disse studentene har mulighet til å følge forelesningene selv om de ikke er tilstede. Ta kontakt med Seksjon for Læringsstøtte for å få mer informasjon om dette og drøfte muligheter.   Kontakt Har du studenter med tilretteleggingsbehov kan det være lurt å ta en prat med studiekonsulenten/studieveileder på instituttet/studieprogrammet eller fakultetskontakten for tilrettelegging på fakultetet. Det er godt mulig at de har vært i kontakt med studenten tidligere. Du er også velkommen til å ta kontakt med Enhet for inkluderende læring for å diskutere saker/løsninger: tilrettelegging@st.ntnu.no  

Pull-out-formatering av fakta og sitat

Mappe:

Norsk

For innholdsprodusenter ved NTNU. Hvordan bruk stiling til å dra fokus til viktige fakta og sitat i en melding eller nettside. Slik lager du en pull-out (uttrekk) En pull-out (uttrekk) er en effektiv måte å dra fokus til viktige fakta og sitat. Slik lager du en pullout: Dette er en pull-out right Marker et avsnitt   Klikk "normal" i verktøylinjen Velg enten "Pullquoute left" eller "Pullquoute right" fra nedtrekksmenyen Føringer  Misbruk eller overbenyttelse vanner ut effekten og kan gjør teksten mye vanskeligere å lese heller enn lettere å lese, spesielt dersom uttrekk konkurrerer med mellomoverskrifter. Dette bør du gjøre:  Hold deg til én pullout per melding / side Legg samme sitat eller fakta også i løpende tekst i tillegg til den formaterte versjonen Bruk en pullout til å dra fokus til det viktigste i en melding eller side som ikke har illustrasjoner  Bruk en pullout til å understreke noe interessant fra en melding eller side med mye tekst Legg samme sitat også i løpende tekst i tillegg til den formaterte versjonen. Gjenta det som står i pullout i brødtekst Dette bør du ikke gjøre:  Ikke bruk flere en to pullouts i en artikkel, hold deg gjerne til en  Ikke erstatt overskrifter med pullouts Ikke legg en pullout ved siden av en overskrift   Se også Flere brukerveiledninger for Liferay

Innstegsstilling

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du informasjon om innstegsstilling og hvilke prosesser som er gjeldende ved NTNU ved tilbud om ansettelse på innstegsvilkår. Informasjonen er ment for HR-konsulenter/saksbehandlere og andre målgrupper som jobber med innstegsmekanismen. Samleside om ansettelsesforhold | Sider tagget med ansettelse Innholdsfortegnelse [-] Innstegsstilling Beslutningsmyndighet NTNU Antall tilgjengelige stillinger på NTNU Ansettelsesprosess Utlysning Bedømming Tilleggsavtale Midtveisevaluering Sluttevaluering Tidlig sluttevaluering Innstilling og ansettelse Tidspunkt for ny lønn Rutine for registrering i Paga - Utdatert Prosjektserie Lovverk Kontakt Innstegsstilling Ansettelse på innstegsvilkår har som formål å legge til rette for rekrutteringen av talentfullt faglig personale ved universiteter og høyskoler. Ordningen skal bidra til å styrke institusjonenes muligheter til å konkurrere om de beste kandidatene internasjonalt, og forplikte institusjonene til å medvirke i videreutviklingen av den ansattes kompetanse både innen undervisning, forskning og formidling/innovasjon. Den som ansettes skal gis forutsigbarhet i arbeidet med å kvalifisere seg for fast ansettelse i undervisnings- og forskerstilling gjennom et langvarig ansettelsesforhold, og oppfølging og ressurstilførsel fra institusjonen. Ansettelse på innstegsvilkår kan kun skje når stillingen har vært bredt utlyst nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å kunne ansette på innstegsvilkår er at det normalt ikke har gått mer enn 5 år siden den som ansettes disputerte for doktorgraden. Det kan gis tillegg i tid for permisjon knyttet til fødsel eller adopsjon. Institusjonene kan velge mellom følgende to modeller for ansettelse på innstegsvilkår: A) Ansettelsen skjer på åremål i en postdoktorstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i tråd med oppnådd kvalifikasjon til kombinert førsteamanuensis- eller professorstilling ved utløpet av åremålsperioden. eller B) Ansettelsen skjer på åremål i en førsteamanuensisstilling for en åremålsperiode på seks til sju år. I denne åremålsperioden gis kandidaten mulighet til å kvalifisere seg for fast ansettelse i en professorstilling. Postdoktorstillingen brukt ved ansettelse på innstegsvilkår er en kombinert undervisnings- og forskerstilling der oppgaver, resultater og krav følger denne forskrift. Ingen kan ansettes i mer enn en åremålsperiode på innstegsvilkår. En som har vært ansatt på åremål i mer enn ett år i ordinær postdoktorstilling i medhold av forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, eller som har hatt en slik postdoktoransettelse ved en utenlandsk institusjon, kan ikke ansettes på åremål i postdoktorstilling på innstegsvilkår. Beslutningsmyndighet NTNU Detaljerte krav og kriterier utarbeides på fakultetsnivå. Evaluering og oppfølging delegeres i hovedsak til instituttnivå. Antall tilgjengelige stillinger på NTNU Innstegsordningen er en nasjonal prøveordning (300 stillinger) hvor departementet har gitt utvalgte institusjoner muligheten til å ansette på innstegsvilkår. NTNUs andel av disse er 40. Det følger ikke midler med denne tildelingen. Institusjoner som har en kvote må rapportere på antall stillingshjemler hvert år gjennom DBH. Pr. 31.1.2018 har NTNU benyttet 23 av sin kvote på 40 innstegsstillinger. Departementet skal evaluere ordningen med ansettelser på innstegsvilkår. Det vil kunne bli aktuelt både med en relativt snarlig evaluering, som da må konsentreres om rekrutteringsfasen, og en evaluering etter at et tilstrekkelig antall har gjennomført hele åremålsperioden. Institusjonene bør derfor merke opplysninger knyttet til ordningen godt i sine personalsystemer, Ansettelsesprosess Utlysning Beslutning om ansettelse på innstegsvilkår besluttes på ledernivå (dekan/instituttleder). Når beslutning om utlysning på innstegsvilkår er tatt skal dette meldes inn til Seniorrådgiver Ruth Rødde. Ansettelsesutvalget treffer vedtak om stillingsbeskrivelse etter forslag fra instituttleder/seksjonsleder. Bedømming Søkernes vitenskapelige og kunstneriske kvalifikasjoner skal bedømmes av en oppnevnt sakkyndig komite. Instituttleder oppnevner de sakkyndige etter forslag fra fagmiljøet etter reglene i Personalreglement for vitenskapelige stillinger (pdf), men med følgende tilpasninger/tilleggskrav: Komiteen skal bestå av minst 3 medlemmerDe sakkyndiges vitenskapelige kompetanse skal ligge klart over søkernesTo av de sakkyndige skal være fra et annet land Rekruttering og ansettelse skjer innenfor dagens bestemmelser om utlysning og ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger i uhl. § 6-3. Ansettelsesprosessen følger for øvrig Personalreglementets bestemmelser om grunnlaget for den sakkyndige bedømmelsen, bedømmelse av søkernes pedagogiske kvalifikasjoner, intervju og innhenting av referanser, og ansettelse i Ansettelsesutvalget. Ved ansettelse av innstegskandidater skal ordinær arbeidsavtale benyttes. I tillegg skal det utarbeides en tilleggsavtale der partenes forventninger og krav fremgår. I denne delen av arbeidskontrakten spesifiseres de kravene kandidaten skal oppfylle i løpet av åremålsperioden, hvilke krav kandidaten kan bli pålagt å oppfylle, samt hvilken bistand virksomheten skal yte for at kandidaten skal kunne oppfylle kravene. Instituttleder har ansvar for at kandidaten har tilstrekkelig med undervisning og eventuelt andre meritterende oppgaver i løpet av åremålsperioden og at forholdene ellers er lagt til rette. Kandidaten har ansvar for å melde ifra dersom forutsetningene for stillingen endres eller det oppstår problemer rundt oppfyllelse krav som er nedfelt i tilleggsavtalen. Dersom spesielle forhold gjør det nødvendig, kan tilleggsavtalen justeres. Korrespondanse knyttet til dette skal følge saken frem til sluttbehandling i Ansettelsesutvalget. Tilleggsavtale Vedlegg til arbeidsavtale for ansatte på innstegsvilkår.docxAnnex to employment for employees in tenure track positions.docx Midtveisevaluering Instituttleder har ansvar for at det gjennomføres en midtveisevalueringen av kandidaten. Slik evaluering skal innledes når kandidaten har vært ansatt i tre år og skal være avsluttet senest seks måneder etter påbegynt evaluering. Instituttleder nedsetter evalueringskomité etter forslag fra fagmiljøet. Komiteen består av minimum to medlemmer med professorkompetanse innen det aktuelle fagområde. Medlemmene kan være ansatt ved instituttet, men minst ett medlem skal være fra en annen utdanningsinstitusjon. Evalueringen skal sikre at kandidaten blir målt etter de samme kriterier og terskler som ved den senere sluttevalueringen. Midtveisevalueringen skal ha høy kvalitet og gjennomføres på en ryddig og etterprøvbar måte, og sikre forutsigbarhet knyttet til de justeringer kandidaten eventuelt får beskjed om å måtte gjennomføre for å få fast ansettelse. Evalueringen skal ta utgangspunkt i tilleggsavtalen som ble inngått ved ansettelsestidspunktet, og skal munne ut i en rapport. Rapporten skal inneholde både en vurdering av status, hvilke justeringer kandidaten eventuelt må gjøre for å oppfylle kravene spesifisert i arbeidskontrakten, og konkludere med en tilbakemelding til kandidaten. Kandidaten skal gis anledning til å kommentere rapporten, og eventuelle kommentarer skal vurderes av evalueringsutvalget. Dekan legger frem rapporten og eventuelle kommentarer i ansettelsesutvalget til orientering. Sluttevaluering Instituttleder har ansvar for at en sluttevaluering av kandidaten blir gjennomført. Sluttevalueringen gjennomføres av en sakkyndig komité. Instituttleder oppnevner de sakkyndige etter forslag fra fagmiljøet og etter reglene i § 1 (3). Bedømmelseskomiteen skal nedsettes senest 1 år før utløpet av åremålet, og sluttevalueringen skal være ferdig senest tre måneder før åremålsstillingen utløper. Sluttevalueringen skal ta utgangspunkt i de faglige forutsetninger som ble lagt til grunn ved inngåelse av arbeidsavtalen og den tilbakemelding kandidaten fikk ved midtveisevalueringen. Kandidaten skal gis anledning til å kommentere sluttevalueringen med en frist på 14 dager. Eventuelle merknader sendes den sakkyndige komiteen for uttalelse. Tidlig sluttevaluering En institusjon kan gi tillatelse til at en ansatt på innstegsvilkår ber om en forsert sluttevaluering før åremålsperioden utløper. En slik sluttevaluering kan, etter kandidatens ønske, skje selv om vedkommende ikke har fått den oppfølging og veiledning som skal gis etter § 3, § 4 og § 6. Kandidaten må søke skriftlig om å bli sluttevaluert etter § 5 før åremålsperiodens utløp. Dersom evalueringen viser at kravene i arbeidsavtalen er oppfylt, gis kandidaten fast ansettelse etter § 7. Institusjonen avgjør om kandidaten kan be om en ny sluttevaluering med mulighet for fast ansettelse om den forserte bedømmingen ender med negativt resultat for vedkommende. Innstilling og ansettelse Innstilling gis på bakgrunn av sluttevalueringen og eventuelle kommentarer, samt vurderinger av pedagogiske kvalifikasjoner. Resultatet av intervju og innhenting av referanser fra da kandidaten begynte i stillingen skal følge saken. Ansettelsesutvalget treffer på bakgrunn av dette eventuelt vedtak om fast ansettelse. På bakgrunn av stillingens særvilkår kan det i spesielle tilfeller skje at kandidaten blir vurdert av bedømmelseskomiteen som professorkompetent, men uten å oppnå de tilleggskravene som er knyttet til innstegsstillingen. Ansettelsesorganet skal i slike tilfeller ikke ansette, men likevel kunne godkjenne bedømmelsen som er gjort. Tidspunkt for ny lønn Lønn som professor etter forskrift om ansettelse på innstegsvilkår, gjelder fra søknaden er mottatt dersom vedkommende blir funnet kvalifisert. Dette gjelder også dersom søknaden er søknad om forsert sluttevaluering. Begrunnelsen kan du lese i notatet Ansettelse på innstegsvilkår - tidspunkt for ny lønn. Rutine for registrering i Paga - Utdatert OBS! I forbindelse med overgangen til nytt lønnssystem, vil det komme oppdatert informasjon på dette punktet. Ansatte i midlertidige stillinger skal registreres med korrekt midlertidighetshjemmel i Paga. For ansatte i innstegsstillinger vil det si midlertidighetshjemmel «Innstegsstillinger (univl. § 6-4, jf. Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår § 2)». Korrekt registrering er viktig for å ha oversikt over denne typen stillinger. Institusjonen er pålagt å rapportere årlig, både på åremålsstillinger generelt, og innstegsstillinger spesielt. Prosjektserie For å holde oversikt over stillingene i forhold til rapportering til Kunnskapsdepartementet, er det satt av egne prosjektserier til disse. For stillingene finansiert av rektor er det satt av en egen serie under finansieringskategorien «NTNU Toppforskning» (RSO), mens det er satt av en egen serie interne driftsprosjekt for de prosjektene fakultetene finansierer av egen ramme. Prosjektene i begge serier er merket «Innstegsstillinger» i feltet for NFR-program. Disse stillingene, både de som finansieres av rektor og de som finansieres av fakultet, opprettes fra sentralt hold. For opprettelse av prosjekt, vennligst kontakt Øyvind Toldnes ved seksjon for økonomirådgivning og Ruth Hagen Rødde ved rektors stab. Dersom man har personer ansatt på innstegsvilkår utenom disse prosjektseriene, ber vi om at det tas kontakt for opprettelse av prosjekt innenfor aktuell prosjektserie for disse også. Lovverk Nasjonal forskriftNTNUs utfyllende retningslinjerNotat fra 01.09.2024: Ansettelse på innstegsvilkår - tidspunkt for ny lønn Kontakt Seniorrådgiver Ruth Rødde, Rektors Stab

Karakterbeskrivelse for masteroppgaver

Mappe:

Norsk

Karakterbeskrivelsene på denne siden gjelder masteroppgaver levert for sensur etter 31.mars 2014 i følgende fag: matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Masterprogram ved Fakultet for medisin og helsevitenskap lektorutdanningen i realfag (LUR) For andre fag - se siden Karakterskalaen. English: Description of grades for the master's thesis Ser du etter noe annet? Temaside Administrere eksamen | Sider merket med karakter  | Generell beskrivelse av karakterskalaen. Karakterbeskrivelse for masteroppgaver i MNT-fag Anvendelsen av disse karakterbeskrivelsene må naturligvis tilpasses masteroppgavens omfang i form av studiepoeng.  Symbol Betegnelse Gammel beskrivelse  Ny beskrivelse  A  Fremragende  Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten har særdeles god innsikt i fagområdets teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en særdeles god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på en særdeles god måte, og arbeider særdeles selvstendig  i samråd med veileder. Arbeidet fremstår som faglig særdeles godt gjennomarbeidet og bidrar til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig særdeles godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser særdeles god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et særdeles høyt nivå.  B  Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Meget god prestasjon som klart skiller seg ut. Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå. Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en meget god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på  en meget god måte og arbeider meget selvstendig i samråd med veileder. Arbeidet fremstår faglig meget godt gjennomarbeidet og kan bidra noe til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå.  C  God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. God prestasjon. Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer. Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på en god måte og arbeider selvstendig i samråd med veileder. Arbeidet fremstår som faglig godt gjennomarbeidet og med innslag av kreativ tenkning. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag. Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå.  D  Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Klart akseptabel prestasjon Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert. Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende på egen hånd. Kandidaten arbeider nokså selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon. Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres tidligere bidrag Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå.   E  Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare. Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger eller lignende hovedsakelig på egen hånd, men viser, uten tett oppfølging, begrenset faglig progresjon. Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres tidligere bidrag. Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, struktur og språk.   F  Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet. Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og viser sterkt begrenset faglig progresjon, selv med tett oppfølging Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres tidligere bidrag. Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk.    Se også Karakterskalaen Prosentvurderingsmetoden Karaktersetting av masteroppgaver - notat Sensurskjema for sensorer Eksamen (for studenter) Eksamensplanlegging (for ansatte)

Zoom videoundervisning

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du alle ressurser som omhandler Zoom. Zoom er et høykvalitets webkonferanseverktøy som kan benyttes til sanntids nettundervisning, nettmøter og veiledning. Lærere og studenter er pålogget og deltar i konferansen samtidig til fastsatte tider. Engelsk versjon: Zoom video lectures OBS! Det er nå mulig å bruke Zoom integrert i emner i Blackboard. For mer informasjon om dette og hvordan du bruker det, se "Hvordan bruker jeg Zoom i Blackboard?" under "Klargjør Zoom". Ofte stilte spørsmål kan du finne på Zoom sine nettsider (På engelsk): Frequently Asked Questions Klargjør Zoom Her finner du tema om hvordan å få Zoom til å funke på pc-en din Last ned Zoom - logg deg inn med FEIDE og velg "Zoom Desktop Client". Hvordan blir jeg med på Zoom møter? Anbefalt praksis/Videoundervisning-nett-vett Zoom: Utstyr Hvordan bruker jeg Zoom i Blackboard? Planlegge Møte Her finner du informasjon om hvordan du kan opprette møter og invitere studenter Komme i gang Hvordan kan jeg legge planlagte Zoom møter i kalenderen? Hva er forskjell mellom Zoom Meeting og Zoom Webinar? Vi har tilgang til to typer Zoom på NTNU. Zoom Meeting og Zoom Webinar. Zoom Meeting er standard Zoom med mange muligheter for interaksjoner og samhandling og Zoom Webinar er en tilpasset Zoom for større nettbasert møter hvor det blir mer en-til-mange formidling og mindre deltagelser.  Hvordan å bruke Zoom til... Disputaser Muntlig eksamen - for ansatte  Muntlig eksamen - for studenter  Sikkerhet Slik kan du deaktivere "Join before host" på ditt personlige møterom Anbefalt sikkerhetsinnstillinger og hvor du finner dem i Zoom Hvordan å holde styr på møtet Underveis Her finner du informasjon om tilgjengelige verktøy som kan brukes underveis i møtet Ofte brukte funksjoner Hvordan ta opptak på Zoom? Hvordan laster jeg opp opptaket til Panopto? Oppmøteregistrering Hvordan holde styr på møtet Status på tilleggsfunksjonalitet Funksjonalitet Dato Status/Årsak Ai Companion 09.02.24 Inaktiv/GDPR - Vurderes  Zoom Apps - Mentimeter 02.10.22 Aktiv Hjelp/Support Ved øyeblikkelig behov for hjelp kan Orakel kontaktes på NTNU hjelp. NTNU har kun NTNU spesifikke brukerveiledninger til Zoom. For mer generelle brukerveiledninger til Zoom viser vi til Zoom Help Center. Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) via NTNU Hjelp for pedagogisk støtte.

Bilder ordliste

Mappe:

Norsk

Ordliste for deg som jobber med bilder på nett. Innholdsfortegnelse [-] Ordliste Kontakt Ordliste Mange av disse begrepene vil du nok komme borti når du jobber med bilder for bruk på nett. Ordlista gir seg ikke ut for å være komplett. AI: Filformat i Adobe Illustrator.All rights reserved (alle rettigheter reservert): Begrepet betyr ingen bruksrett for bildet. Man kan likevel spørre eier om lov til å bruke det. Hvis ja, får man lov i én bestemt setting. Gjenbruk ikke lov.Alt-tekst, alternativ tekst: Lenketekst for brukere av skjermleser. Alt-tekst beskriver bildets motiv. Hvis bildet lenker til ny side, skal alt-tekst beskrive den nye siden, ikke motivet i bildet. Hvis bildet er dekor, skal bildet ha tom alt-attributt som i koden skal se slik ut: alt=""Banner: Engelsk: hero image, hero banner. Bilde øverst på en nettside, oftest i full bredde, og helst ikke så høyt (bruk skjønn). «Brander» gjerne siden med illustrasjon fra fagmiljø. Banner og toppmeny er ikke det samme.Beskjære (croppe): «Klippe» bildefil til i et bildebehandlingsprogram, enten på frihånd, ut fra mye brukte format eller etter mål fra et annet bilde.Bildebehandlingsprogram: Program for å redigere og manipulere bilder på datamaskin. Noen program brukes for punktgrafikk (eks. Photoshop), andre for vektorgrafikk (eks. Illustrator). Man kan bruke både enkelt og avansert bildebehandlingsprogram for beskjæring og annen enkel redigering.Bildebredde: Bestem bredde i bildebehandlingsprogram, så justeres høyden automatisk.Bildeegenskaper: Dialogboks for bildet i widget i Liferay. Her skrives alt-tekst inn.Bildefil: Ofte sier vi bare bilde om bildefil. Men bildefil er det vi laster opp og jobber med, og bilde er det vi ser på skjermen.Bildeoppløsning (resolution): PPI, pixels per inch, er korrekt måleenhet for bildeoppløsning på skjerm. Mange sier likevel DPI, dots per inch, som er måleenheten for bildeoppløsning ved utskrift og skanning. Oppløsning 72 PPI/DPI er tradisjonelt standard for nett, men ikke påbud lenger.Bildepunkter: Piksler, bittesmå kvadrater, som hver har én farge. Til sammen utgjør pikslene det vi ser som et bilde.Bilderedigering: Produksjonen av bildet gjøres ferdig i et bildebehandlingsprogram.Bildestørrelse: Innstillbar pikseloppløsning. Et stort bilde (høy oppløsning) kan og bør gjøres mindre (lavere oppløsning) for nett. Men aldri omvendt, forstørring ødelegger bildeoppløsningen.Bildetekst (caption): I redigeringsmodus er det et eget felt for bildetekst i Liferay. Bildetekst skal fortelle hva som foregår på bildet og formål med bildet hvis ikke det framgår tydelig ellers på siden (eks. portrettintervju o.l.). Bildetekst har også med fotokreditering.Bildeutsnitt: Hva og hvor mye av et motiv som skal være på bildet. Profesjonelle utsnitt er ultratotal, total, halvtotal, halvnær, nær (portrett), ultranær.Colourbox: Stockfotobildebase som NTNU abonnerer på.Copyright (opphavsrett): Opphavsrett til bilder er regulert av Åndsverkloven. En lisens bestemmer hvordan bildet kan brukes. All rights reserved forteller at bildet ikke kan brukes av andre.Creative Commons (CC): Internasjonal organisasjon som utvikler og tilgjengeliggjør kvalitetssikrede lisenser for åndsverk. En CC-lisens er bygget av fire elementer: Kreditering, om verket kan brukes kommersielt, om verket kan forandres og bygges videre på og i så fall om man da skal bruke samme lisens.Crop, croppe: Beskjære bilder.Dekorative bilder: Bilder for pynt, uten meningsbærende innhold. Brukes minst mulig.Dokumentlager, bildebibliotek: Her lastes bildene inn i Liferay, både på Innsida og på eksternweb.EPS: Encapsulated Postscript. Filformat for vektorgrafikk i Illustrator.Fildetaljer: Høyreklikk på en bildefil og velg egenskaper og detaljer for å se informasjon om filen.Filformat: Bildefilformater kan deles i to kategorier: Format for rasterbilder (JPEG, PNG, GIF, PSD, TIF/TIFF) og format for vektorbilder (AI, EPS, PDF, SVG). Filformat forteller bildebehandlingsprogrammet hvordan bildet er bygget og skal vises på skjermen. Riktig format = best mulig kvalitet på minst mulig plass for rett type medium.Filnavn: Kameraet genererer et nummerert filnavn. Vi må derfor endre filnavnet ved å skrive kort, relevant informasjon om motiv og gjerne også fotokreditering. Filtypen, det som står etter punktum i filnavnet, må ikke endres (eks. .JPEG).Flickr: Skytjeneste for lagring av bilder og videosnutter. NTNU har en rekke Flickr-kontoer.Fotokreditering, fotokred: Navn på fotograf og hvem som eier bildet. NTNUs standard fotokred ser slik ut: Foto: Kari Nordmann/NTNU. Hvis NTNU ikke eier bildet: Foto: Kari Nordmann.FotoWare: NTNUS bildelagringstjeneste. Nettbasert software (SAAS) og Digital Asset Managemen (DAM)-tjeneste for organisering av filer, metadata, roller, tilgang, rettigheter og tillatelser.GDPR: General Data Protection Regulation. EUs personvernforordning. Trådte i kraft i Norge 20. juli 2018.GIF: Graphics Interchange Format. Filformat med begrenset antall farger, og egner seg derfor dårlig for bilder.Grafer og diagram: Visuell framstilling av informasjon for å vise sammenhengen mellom mengder og andre variabler. Ulike typer grafer og diagrammer passer til forskjellig typer informasjon.Horisontalt bilde: Bilde i breddeformat, liggende bilde. Passer best på nett. Unntak: Portrettbilder kan både passe i høyde- og breddeformat.Høyoppløselig bilde: Bildet har stor tetthet av piksler, punkter.Ikon: Enkelt og informativt piktogram/symbol brukt på nettside i stedet for tekst. Fungerer som veiviser og trafikkskilt. Bruken av ikon skal derfor være lik og gjennomført på NTNUs web.Illustrasjonsfoto: Ikke-dokumentarisk bilde. Gjerne et «representativt» miljø som motiv.Illustrator: Program for vektorgrafikk fra Adobe.INDD: Filformat for Adobe InDesign.InDesign: Layout-program fra Adobe.IrfanView: Relativt avansert bilderedigeringsprogram fra Microsoft.JPEG, JPG: Filformat for pikselbilder, bilder bygget opp av raster. Egner seg godt for mindre filstørrelser og for skjerm. JPEG er komprimert fil, og ikke lossless (tapsfritt), slik at kvaliteten på bildet blir dårligere ved flere lagringer. Lag derfor kopi av originalen, og bruk kopien til å jobbe med.Juster i widget: Bilder satt med 50 % bredde kan venstre-, midt, eller høyrejusteres.kB: Kilobyte. Absolutt max størrelse for bilder på nett er 500 kB. De fleste bilder er opp til 100 kB.Kompresjon: En bildefil fra kameraet er i utgangspunktet svært stor, det vil si inneholder mye informasjon. Filen må derfor komprimeres. JPEG er et eksempel på komprimert filtype.Kontrast: Meningsbærende bilder bør ha god kontrast i farger og lys-mørke med tanke på universell utforming og vanskelige lysforhold på skjermer.Lenke i bilde: Lenken kan gå til en annen side, eller til en stor versjon av bildet (last da både webtilpasset versjon og originalversjon av bildet inn i dokumentbiblioteket og lenk opp originalen i webversjonen).Lisens: Gjerne Creative Commons (CC)-lisens. Lisensen beskriver hvordan bildet kan brukesLossless (tapsfritt): Bildene beholder kvaliteten selv om filene lagres på nytt. RAW, BNP og PNG er lossless filtyper.MB: Megabyte. Bilder på nett må aldri, aldri komme opp i denne størrelsen, det gjør siden for tung å laste.Metadata: Informasjon om bildet; teknisk-digitalt, om motiv og fotokreditering.Nøkkelord, merking: Fungerer på tvers av sider og innen systemer, eksempelvis i FotoWare.Opphavsrett (eng. copyright). Fotografens rettighet til eget bilde. Regulert av Åndsverkloven.Oppløsning: Et uttrykk for hvor mange piksler en bildefil inneholder. Hvis oppløsningen blir for lav, blir motivet hakkete, pikslerert.Tilpasse bilder: For bruk på nett; hovedsakelig redusere pikselstørrelse og beskjære bildet. Store, tunge bilder gjør nettsiden treg, særlig for brukere med eldre datamaskin og dårlig wi-fi. Bruk formatene .JPEG,.PNG, .SVG på nett.Original bildefil: Denne bør du lagre og aldri gjøre noe med ellers. Lag en kopi av filen og jobb med og bruk i stedet.PDF: NTNUs logoer er lagret som PDF-filer (men også i andre format). Før bruk på nett må filene konverteres fra PDF, enten i et bildebehandlingsprogram eller i et gratis onlineverktøy.Personvern: Retten til privatliv og råderett over egne personopplysninger. Prinsipielt forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Grunnloven, og regulert av GDPR, EUs personvernforordning.Photoshop: Adobes bildebehandlingsprogram.Pikselbilde: Bildefil som en matrise med piksler, punkter, egentlig bittesmå kvadrater. Jo flere piksler, jo bedre oppløsning i en bildefil. Anbefalte pikselstørrelser: bilde i melding – bilde i wiki – bilde på ekstern sidePNG: Portable Network Graphcs. Pikselbasert bildeformat, godt egnet for nett da formatet er uten kvalitetstap (lossless). Passer for skjermdump fordi denne grafikken gjengis skarpere enn med JPEG, og samtidig bevarer fargene. PNG-filer er større enn JPEG-filer, så ta hensyn til det.Portrett: Det profesjonelle bildeutsnittet «nær» brukes om portrett, der skuldrene er utelatt fra motivet.PPI: Pixels per inch. Måleenhet for bildeoppløsning på skjerm (resolution). Standard har vært 72 PPI, men dette er ikke et påbud lenger.PSD: Filformat i Adobe Photoshop. Photoshop håndterer en rekke andre bildefiltyper.RAW: Fra kameraet lagres bildet i RAW-format. Det minst prosessuerte av bildefiltypene, og egner seg til avansert bildebehandling.RGB: Red-Green-Blue, primærfargene som alle farger er en blanding av. RGB er for bilder som skal brukes på nett, og blir håndtert av kamera og bildebehandlingsprogram. CMYK (Cyan, Magenta, Yellow, Black) benyttes for trykk.Samtykke: Gyldig samtykke til fotografering og bruk av bildet er frivillig, spesifikt, informert, utvetydig, gitt gjennom en aktiv handling, dokumenterbart og mulig å trekke tilbake like lett som det ble gitt (Datatilsynet).Samtykkeerklæring: NTNU har utarbeidet samtykkeerklæring for bruk i fotosituasjoner. Erklæringen signeres av den som godkjenner fotografering av seg, og lagres digitalt. Ved eventuell tilbaketrekking av samtykke, blir erklæringen opphevet og bildet fjernet fra der det er brukt.Sideforhold (aspekt ratio): Forholdet mellom lengste og korteste side. 4:3 og 16:9 er mye brukt.Skjermleser: Dataprogram som tolker tekst og visuell informasjon som så presenteres på en leseliste (punktskrift) eller som syntetisk tale.Stockfoto: Illustrasjonsbilder fra bildebyrå. NTNU abonnerer på Colourbox.SVG: Scalable Vector Graphics. Filtypen er skalerbar, det vil si at uansett hvor mye du forstørrer bildet vil linjer og annet i motivet være like skarpt. Logoer er typisk i SVG-format.Tekst i bilde: Hvis man må ha tekst i bilde (bilde av tekst), skal teksten også stå under eller ved siden av bildet. Det samme gjelde for grafikk.Tilpasse bilde: Bildefiler må tilpasses før de brukes på nett. Et minimum av tilpassing er å redusere pikselstørrelsen og beskjære bildet.Universell utforming: Digitaliseringsdirektoratets løsningsforslag for web.Vektorbilde, vektorfil: Logoer og ofte ikoner er gjerne i vektorformat. Vektorfiler er matematisk konstruert (i stedet for basert på piksler/punkter), og kan derfor forstørres i det uendelige uten at noe blir uskarpt.Vertikalt bilde: Bilde i høydeformat. Vanskelig designmessig å bruke på nett. Unntak: Portrettbilder som ofte passer best i høydeformat.WCAG 2.0: Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har krav om at nettsider må oppfylle 35 av 61 kriterier i Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold, WCAG 2.0.WCAG 2.1: Utvidelse av WCAG 2.0, og vil bli en del av norsk rett. Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold, WCAG 2.1.Width: Plassering av bildefil i widget i Liferay: Full width: Bilde i hel bredde. Half width: Bilde i halv bredde. Kontakt Vi tar gjerne imot innspill til ordlista. Ta kontakt via NTNU Hjelp.

Viser 941 - 960.

• ← Første
• Forrige
• Flere