Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Økonomisk omstilling ved SU

Mappe:

Norsk

Dette er en samleside for informasjon om den økonomiske omstillingen, som vi er inne i ved hele SU-fakultetet, med utdypende informasjon om arbeidet som foregår ved Institutt for lærerutdanning (ILU). Innholdsfortegnelse [-] Bakgrunn Går ikke videre med oppsigelser på nåværende tidspunkt Bekjentgjøring av senterstillingene Hva skjer når? Prosjektorganisering Omstillingsordliste LOSAM Innsida-meldinger Personalmøter ved ILU Arbeidsmiljø Informasjonsmøte om arbeidsmiljø Ansettelseskontroll SESAM Fakultetsstyremøter Bakgrunn ILU må omstille virksomheten og tilpasse aktivitetsnivået til redusert bevilgning. Lønnskostnadene i 2024 overstiger ILUs bevilgning, og ILU skal derfor nedbemanne med om lag 25–30 stillinger. Denne situasjonen skyldes flere sammenfallende faktorer: Færre studenter søker lærerutdanningene og vi fyller ikke opptaksramma, svak finansiering av den femårige grunnskolelærerutdanningen, generell nedgang i bevilgning til UH-sektoren, færre eksternfinansierte EVU-tilbud og –prosjekter, og rask bemanningsvekst ved ILU. Innretningen i SUs budsjettmodell forsterker de økonomiske konsekvensene av aktivitetsnedgangen. Den økonomiske situasjonen ved ILU er alvorlig, og instituttet må iverksette krevende tiltak for å redusere kostnader. I langtidsperioden 2024–2027 er det et overordnet mål at alle instituttene når et avsetningsnivå som gjør at de kan bære sin egen risiko. På bakgrunn av ILUs økonomiske situasjon er det lagt begrensninger på de øvrige instituttenes og fakultetsadministrasjonens mulighet til å realisere sine planer og forpliktelser. Blant annet vil kun 40 % av stillingene i SU sin strategiske personalplan bli lyst ut og tilsatt som planlagt. Instituttene står i ulike økonomiske utfordringer: Mens enkelte institutter bygger opp avsetningene sine, har andre for høye kostnader, som gjør at de bygger ned eller har vedvarende negative avsetninger fremover. Denne ubalansen fører til at institutter med høye avsetninger får innskrenket handlingsrommet sitt for at fakultetet som helhet skal unngå negative avsetninger: Institutter med robust økonomi og økende avsetninger kan likevel ikke sette i gang aktivitet slik de ønsker og har behov for, på grunn av de negative avsetningene ved ILU. Går ikke videre med oppsigelser på nåværende tidspunkt På personalmøtet 13. desember 2024 ble det informert om at vi ikke går videre med forberedelse av oppsigelser på nåværende tidspunkt, blant annet som følge av de nye bevilgningene til de nasjonale sentrene. Etter dialogmøte med rektor 9. desember og fakultetsstyremøtet 12. desember er det klart at den økonomiske situasjonen ved SU og ILU nå er slik at vi innretter arbeidet med omstilling og nedbemanning ved ILU på en ny måte. Vi anser ikke lenger oppsigelser som et sannsynlig virkemiddel. Med minst åtte stillinger til de nasjonale sentrene, på toppen av sluttavtaler og naturlige avganger, er vi kommet mye nærmere målene for nedbemanning. Mer om disse endringene i melding på Innsida 16. desember 2024. Bekjentgjøring av senterstillingene Bekjentgjøring av stillingene ved MatematikksenteretBekjentgjøring av stillingene ved SkrivesenteretAlle fast ansatte ved ILU kan melde sin interesse for stillingene, med frist 13. januar 2025. Aktuelle kandidater vil bli invitert til samtale. Bakgrunnen for disse bekjentgjøringene er tildelinger over statsbudsjettet for at sentrene skal bidra i oppfølgingen av Meld. St. 34 (2023–2024): En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel. Alle som ønsker å bli bedre kjent med sentrene, inviteres til informasjonsmøter både før og etter jul: Skrivesenteret: Onsdag 18. desember kl. 13.00 på LY 36Tirsdag 7. januar kl. 14 på LY1.080Matematikksenteret: Onsdag 18. desember kl. 13 på BR-M2.013 HallingskarvetTirsdag 7. januar kl. 14 på BR-M2.013 Hallingskarvet Hva skjer når? De viktigste datoene framover er knyttet til bekjentgjøring av stillinger ved de nasjonale sentrene og frist for å melde interesse for dette. Her er tidslinjen for denne prosessen: Prosjektorganisering Nedbemanningsarbeidet ved ILU styrkes denne høsten gjennom en oppdatert prosjektorganisering som tydeliggjør de ulike lederrollene og støttefunksjonene. Nedbemanningsprosjektet ved ILU eies av dekan. Instituttleder, som prosjektansvarlig, har gitt nestleder for organisasjon og omstilling i oppdrag å lede prosjektet. En arbeidsgruppe er etablert og møtes ukentlig for å følge opp status på oppgaver som pågår parallelt. Gruppen er bredt sammensatt for å kunne identifisere og følge opp juridiske og økonomiske spørsmål umiddelbart. For å holde seg oppdatert på andre fakulteters nedbemanningsprosesser, har arbeidsgruppen direkte kontakt med kommunikasjonsgruppen på nivå 1. (Ved å klikke her får du opp bildet som en PDF med klikkbare lenker) Arbeidsgruppa koordinerer de fem oppgavene som dekker flere områder. Her er en ikke uttømmende liste over punkter som de forskjellige oppgavene dekker: Medvirkning og kommunikasjon: personalmøter, informasjon til ansatte (Innsida/wiki etc.), koordinering med kommunikasjonsgruppen på nivå 1 Bemanningsplan: beslutningsgrunnlag, drøfting i LOSAM Snu alle steiner: ansettelseskontroll, omdisponering, løsninger utenfor NTNU Arbeidsmiljø og risikovurdering: medvirkning, tiltaksplaner Oppsigelsesprosessen: utvalgskrets, bemanningsplaner, kartleggingsprosesser, innplassering, omstillingssamtaler, oppsigelse, SAO (sentralt ansettelsesorgan) Omstillingsordliste I en omstillingsprosess som denne er det mange begreper der ute som kan være ukjent for mange. Det er viktig at man kjenner til betydningen av begrepene som brukes og at man er presis i bruken av dem. For å gjøre begrepene enklere tilgjengelig har vi utarbeidet en omstillingsordliste, som gjelder for hele NTNU. Innholdet i ordlista vedlikeholdes av HR- og HMS-avdelingen. LOSAM Her er saker vedrørende den økonomiske omstillingen ved ILU som har vært til behandling i LOSAM listet opp. På hver sak er det lenke til en PDF som samler opp saksnotat, vedlegg og presentasjon. På møtedatoen er det lenke til hvert enkelt møte, hvor man finner protokoll og referat fra møtene. Der det ikke er lenke til møtet på møtedatoen er protokoll og referat lagt ved sist i samledokumentet. 13.11.2024: 91/24 Revidert plan for nedbemanning ved ILU30.10.2024: 81/24 Nedbemanning ILU - utvalgskrets og foreløpig drøfting av bemanningsplaner04.10.2024: 70/24 Nedbemanning, inkludert oppsigelser, ved Institutt for lærerutdanning (ILU)20.09.2024: 62/24 Grunnlag og plan for videre nedbemanning, inkludert oppsigelser, ved ILU10.06.2024: 43/24 Omstilling og nedbemanning ILU24.04.2024: 34/24 Plan for omstilling og nedbemanningstiltak ved Institutt for lærerutdanning20.03.2024: 25/24 ILU prosjekt - omstilling14.02.2024: 13/24 Økonomisk situasjon og bemanningsplan 2024 for SU Innsida-meldinger Meldinger fra Innsida som omhandler, eller er relevant for, den økonomiske omstillingen ved SU-fakultetet. 16.12.2024: Går ikke videre med oppsigelser på nåværende tidspunkt04.12.2024: Viktig prinsipp-vedtak om utvalgskretser ved nedbemanning16.10.2024: SESAM drøftet prosess for nedbemanning07.10.2024: LOSAM drøftet nedbemanning på ILU 4. oktober30.09.2024: Oppsigelser i fagseksjonene ved Institutt for lærerutdanning (ILU)13.09.2024: Videre nedbemanning ved Institutt for lærerutdanning (ILU)04.09.2024: 13 ansatte ved Institutt for lærerutdanning (ILU) ved NTNU har fått innvilget sluttavtale22.08.2024: Veien videre for omstilling ved ILU etter at sluttavtaler er behandlet13.08.2024: 19 har søkt om sluttavtale ved lærerutdanningen17.06.2024: SU gir ansatte ved Institutt for lærerutdanning muligheten til å søke om sluttavtale17.01.2024: Endringer i forskningsterminordningen ved SU20.09.2023: Status for økonomien ved SU-fakultetetTemaet er også ofte omtalt i ILUs ukentlige fredagsinfo på Innsida. Personalmøter ved ILU Presentasjoner fra personalmøter ved ILU hvor den økonomiske omstillingen har vært tema. 12. februar 202513. desember 202430. oktober 20242. oktober 202412. september 202420. juni 202425. april 202416. november 202311. august 202325. mai 202317. februar 2023 Arbeidsmiljø En omstillingsprosess med nedbemanning og mulige oppsigelser kan ha negativ konsekvens for arbeidsmiljøet. Loven krever at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, og arbeidsgiver er ansvarlig for at ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø både fysisk, organisatorisk og psykososialt. Dersom du har behov for noen å snakke med, eller er bekymret for en kollega, kan du ta kontakt med noen i oversikten under: (Klikk her for å åpne bildet i større format) (Picture in English) Bedriftshelsetjenesten (BHT)E-post: bht@ntnu.noBesøksadresse: Akrinn, 6. etg. HMS-koordinator, ILUBerit Hansen Gilde HR, ILUE-post: personal@ilu.ntnu.noKontaktpersoner: Ann-Hege K. Bjørnås, Marie Bachmann Langås Verneombud, ILUE-post: verneombud@ilu.ntnu.noVerneombud: Dennis Gudim, Kristoffer Helgestad Humphrey, Trygve Megaard Informasjonsmøte om arbeidsmiljø 8. november 2024 ble det avholdt et informasjonsmøte om arbeidsmiljø med bedriftshelsetjenesten for alle ansatte ved ILU. Her kan man se opptak av møtet. Ansettelseskontroll NTNU innførte ansettelseskontroll på alle ledige stillinger som skal lyses ut fra 30. august 2024 og frem til 1. august 2025. Innføring av ansettelseskontroll har som mål at ledige stillinger så langt det er mulig, skal bemannes med internt overtallige ansatte. På den måten unngår NTNU overtallighet og at lønnsforpliktelsene økes ytterligere. En ansettelseskontroll innebærer at hvis et fakultet, Vitenskapsmuseet eller fellesadministrasjonen må lyse ut en stilling, skal utlysende enhet først undersøke om stillingen kan være «annen passende stilling» for ansatte som kan bli overtallig ved SU eller Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH). Enheten som ønsker å lyse ut en stilling utarbeider en stillingsutlysning/kompetansebeskrivelse og sender den til oss. Disse annonserer vi på Innsida-kanalen til ILU og du kan se alle utlysningene listet opp under her. Mer om ansettelseskontroll ved NTNU Hvis du er fast ansatt ved fagseksjon for matematikk, naturfagene, norsk eller samfunnsfagene ved ILU, og denne stillingen kan være aktuell for deg, tar du kontakt med en av våre HR-rådgivere: Terese BråIna Grønbech HalvorsenKirsten Sjolte UtlysningsdatoStillingFrist for å melde interesse15.01.2025Seniorkonsulent ved Institutt for design (ID)24.01.202513.01.2025Professor/førsteamanuensis ved Institutt for elektrisk energi17.01.202510.01.2025HR-konsulent ved Kavli-insituttet for nevrovitenskap17.01.202520.12.2024Seksjonssjef utdanningsseksjonen ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)06.01.202519.12.2024Seksjonssjef HR- og økonomiavdelingen ved Fakultet for arkitektur og design (AD)06.01.202519.12.2024Seniorrådgiver i HR- og HMS-avdelingen03.01.202519.12.2024Jurist i HR- og HMS-avdelingen03.01.202512.12.2024Seniorrådgiver/rådgiver virksomhetsstyring ved avdeling for utvikling og virksomhetsstyring19.12.202412.12.2024Virksomhetsanalytiker ved avdeling for utvikling og virksomhetsstyring19.12.202411.12.2024Jurist i avdeling for virksomhetsstyring og utvikling18.12.202411.12.2024Seniorrådgiver i avdeling for virksomhetsstyring og utvikling18.12.202411.12.2024Professor/førsteamanuensis ved Institutt for bygg- og miljøteknikk (IBM)18.12.202411.12.2024Avdelingsingeniør ved Institutt for bygg- og miljøteknikk (IBM)18.12.202409.12.2024Professor ved Institutt for elektrisk energi (IEL)16.12.202409.12.2024Rådgiver/seniorrådgiver i rektors stab, Ålesund16.12.202409.12.2024Prosjektøkonom ved Institutt for teknisk kybernetikk (ITK)16.12.202406.12.2024Seniorrådgiver virksomhetscontroller ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)13.12.202405.12.2024Sikkerhetsingeniør i NTNU IT, Gjøvik11.12.202404.12.2024Virksomhetscontroller i økonomiavdelingen10.12.202403.12.2024Førstekonsulent ved avdeling for utdanning (vikariat)09.12.202403.12.2024Senioringeniør ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)09.12.202428.11.2024Journalist/reporter i Universitetsavisa06.12.202428.11.2024Senterleder ved Gjærevollsenteret06.12.202427.11.2024Seniorrådgiver (EU og internasjonalt samarbeid) ved avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner (FIE)03.12.202427.11.2024Seniorrådgiver (analytiker innen forskning og innovasjon) ved avdeling for forskning, innovasjon og eksterne relasjoner (FIE)03.12.202426.11.2024HR-rådgiver ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)03.12.202426.11.2024Seksjonssjef ved eiendomsavdelingen03.12.202426.11.2024Professor II i sosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS)03.12.202421.11.2024Kontorsjef ved Institutt for musikk (IMU)28.11.202421.11.2024Controller ved Det humanistiske fakultet (HF)28.11.202421.11.2024Prosjektøkonom ved Det humanistiske fakultet (HF)28.11.202420.11.2024Universitetslektor ved Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM)27.11.202420.11.2024HR-rådgiver ved Institutt for biologi (IBI) (vikariat)22.11.202418.11.2024Seniorkonsulent ved Institutt for arkitektur og planlegging (IAP) (vikariat)22.11.202415.11.2024Faggruppeleder for koordinasjon og støtte (KOS) i seksjon for IT-infrastruktur22.11.202415.11.2024Førsteamanuensis i moderne historie ved Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS)21.11.202414.11.2024Leder faggruppe for styring, risiko og overholdelse (GRC) i NTNU IT, Gjøvik18.11.202414.11.2024Senioringeniør cyber- og informasjonssikkerhet i NTNU IT, Gjøvik18.11.202413.11.2024Administrasjonskonsulent og bestiller i IT-avdelingen18.11.202412.11.2024Leder faggruppe campus-IT i IT-avdelingen18.11.202411.11.2024Seniorrådgiver/rådgiver offentlige anskaffelser i økonomiavdelingen18.11.202408.11.2024Førsteamanuensis ved Institutt for maskinteknikk og produksjon (MTP) 15.11.202408.11.2024Førsteamanuensis ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk (IHB), Ålesund15.11.202408.11.2024Seniorkonsulent økonomi ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk (IHB), Ålesund (vikariat)15.11.202408.11.2024Seniorkonsulent HR ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk (IHB), Ålesund (vikariat)15.11.202405.11.2024Seniorrådgiver i seksjon for sikkerhet og beredskap08.11.202401.11.2024Førstekonsulent ved Institutt for psykologi (IPS)08.11.202431.10.2024Førstekonsulent ved seksjon for opptak og internasjonale relasjoner (vikariat)07.11.202430.10.2024Økonomirådgiver ved MH-fakultetet06.11.202428.10.2024Bioingeniør ved HUNT biobank01.11.202425.10.2024Seniorkonsulent i administrasjonen ved Institutt for språk og litteratur (ISL)01.11.202417.10.2024Gartner (Ringve botaniske hage) ved NTNU Vitenskapsmuseet01.11.2024 SESAM Her lenkes det til møter med relevante saker som har vært til behandling i SESAM. 16.10.2024: 58: Omstillingsregelverk - drøfting av prosess ved nedbemanning Fakultetsstyremøter Her er saker vedrørende virksomhets- og økonomistyringen som har vært til behandling i fakultetsstyret listet opp. På hver sak er det lenke til en PDF som samler opp saksnotat, vedlegg og presentasjon. På møtedatoen er det lenke til hvert enkelt møte, hvor man finner protokoll og referat fra møtene. 12.12.2024: 48/24 Årsbudsjett 2025, langtidsbudsjett og bemanningsplan17.10.2024: 37/24 Ny viderefordelingsmodell for SU17.10.2024: 35/24 Risikobilde17.10.2024: 34/24 Status for verksemds- og økonomistyring ved andre tertial 202413.06.2024: 21/24 Risikobilete SU13.06.2024: 18/24 Langtidsbudsjett runde 1 (2025–2028)13.06.2024: 17/24 Status for verksemds- og økonomistyring ved første tertial 202411.04.2024: 8/24 Årsrapport og årsrekneskap 202328.02.2024: 2/24 Budsjett 2024, langtidsbudsjett og bemanningsplan07.12.2023: 44/23 Budsjett 2024, langtidsbudsjett og bemanningsplan05.10.2023: 32/23 Status økonomi- og virksomhetsstyring07.09.2023: 26/23 Økonomisk status og tiltak31.05.2023: 19/23 Status langtidsbudsjett (LTB) og strategisk personalplan (SPP)27.04.2023: 9/23 Årsbudsjett 2023 og langtidsbudsjett 2023–26

Studentprest

Mappe:

Norsk

Studentprestene er en del av studentenes velferdstilbud. De tilbyr samtaler til studenter som trenger noen å snakke med og sorggrupper for studenter som har opplevde dødsfall i familie eller vennekrets. Se også Livssynstjenester på campusEnglish version - University Chaplain Innholdsfortegnelse [-] Studentprest Gjøvik Studentprest Trondheim Studentprest Ålesund Når livet blir for stort eller for lite kan det være godt å ha en å snakke med. Av og til blir livet litt for stort litt for mange tanker i hodetlitt for store forventninger fra deg selv og andrelitt for mange mennesker i litt for store auditorierAv og til blir livet litt for lite litt for få mennesker til å dele tid og tankerlitt for trange rammer om liv og lystlitt for få rom til å snakke om livets store spørsmålStudentpresten tilbyr samtaler til alle uansett tro og livssyn. Studentpresten har taushetsplikt, og tjenesten er gratis. Studentprestene er ansatt av Den norske kirke, men er et tilbud for alle studenter som ønsker å benytte deres tjenester. Studentprest Gjøvik Studentprest Anne Anker Bolstad har kontor i Helvinbygget, romnummer C128. Studentpresten i Gjøvik treffes tirsdag og torsdag. Kontakt studentprest Anne Anker Bolstad. Studentprest Trondheim Studentprestene har sammen med studenthumanisten kontor på Dragvoll, vis-a-vis café Sito (bygg 2, nivå 3, rom 2342). Du finner dem i hovedsak der mandag og torsdag. Onsdag og fredag er de på Gløshaugen, rom 109 på Gamle Kjemi. ' Kontakt studentprestene i Trondheim: Lena RisnesLudvig AasenSe også: studentprestene.noFacebook-side: studentprestene i Trondheim Studentprest Ålesund Studentprest Joachim Haaland er på Campus i Ålesund onsdag, torsdag og fredag. Studentprestkontoret finner du i 2. etasje på Sundebygget. Dersom du ønsker en samtale kan du booke via: SMS til 90 99 48 99 ellere-post til joachim.haaland@ntnu.no Sist endret 04.01.2024

ISL - informasjon om økonomi for ansatte

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Annuum Innkjøp av pensumlitteratur Kredittkort Rutiner for strategiske midler / støtte til faglig aktivitet Programledermidler Strategiske midler Løpende utlysning Annuum Fast vitenskapelig ansatte får tildelt et årlig grunnbeløp på kr 2.000 (100% stilling). I tillegg gis insentivmidler for publisering og for ferdige master- og doktorgradskandidater. Masteroppgave: kr. 5.000 for 60 sp (oppgaver på 45 sp og 30 sp reduseres tilsvarende)Ph.d.- avhandling: kr. 15.000Vitenskapelige publikasjoner i Cristin: kr. 3.000Midlene kan brukes til å finansiere reiser og litteratur. Innkjøp av utstyr, f.eks. datamaskiner og lignende, må være relatert til arbeidssituasjonen. Alt slikt innkjøp klareres med kontorsjef Morten Antonsen. Ved overgang til nytt regnskapsår overføres gjenstående beløp på inntil kr 15000,- automatisk til neste år. Du kan be kontorsjef om annuumsnummer/saldooversikt. Midlertidige ansatte har ikke egne driftsmidler. Innkjøp av pensumlitteratur Bøker skal fortrinnsvis kjøpes på Akademika. Fyll ut bestillingsskjema. Bruk ditt annuumsnummer. Midlertidig ansatte og vikarer kan be kontorsjef om prosjektnummer. Ta med elektronisk rekvisisjon til Akademika.Ved innkjøp av bøker fra f.eks. Amazon kan du få refundert beløpet. Fyll ut refusjonsbilag i HR-portalen og last opp kvittering som viser ditt navn, hva som er kjøpt og at beløpet er betalt. Kredittkort Alle ansatte med reise og utlegg for NTNU kan få et kredittkort for å belaste jobbrelaterte utlegg på enkel måte og med fordeler. Rutiner for strategiske midler / støtte til faglig aktivitet Programledermidler Programleder/seksjonsleder disponerer midler som kommer fagmiljøets ansatte og/eller studenter til gode, f.eks. faglige og sosiale arrangement, planleggingsseminarer, gjesteforelesninger e.l. Rammen (2023) er kr. 100.000 per programleder. Kontorsjef disponerer tilsvarende midler til organisasjons- og kompetanseutvikling for administrasjonen. Strategiske midler Strategiske midler lyses ut to ganger i året, i mai med tildeling i juni og i november med tildeling i desember (H2023: januar/februar)Formål: å støtte strategiske satsinger innen utdanning, forskning, administrasjon og arbeidsmiljø. Ledergruppa utformer utlysning og behandler søknader. Søkere får skriftlig svar kort tid etter behandling. Oversikt over tildeling publiseres her.Det legges særlig vekt på kollektive tiltak som kommer ISLs ansatte og/eller studenter til gode. Individuell konferansedeltakelse/annen faglig reise omfattes ikke av denne utlysningen.Støtte kan f.eks. gjelde (men er ikke begrenset til) prosjektutvikling, pilotprosjekter, arrangementer, kostbart utstyr eller publiseringskostnader som ikke dekkes av NTNUs publiseringsavtaler (jf. Avtaler for publisering med åpen tilgang). Løpende utlysning Løpende utlysning omfatter støtte til f.eks. konferansedeltakelse, faglig reise, språkvask, mindre investeringer i teknisk utstyr, og mindre arrangementer. Man kan søke om inntil 15 000 kr. Søknadsskjema (Innsida) Søknader behandles en gang i måneden. Driftsmøtet består av leder, nestledere, kontorsjef og saksbehandler. Søkere får skriftlig svar kort tid etter behandling. Oversikt publiseres på Innsida. I vurdering av søknader legges det vekt på forholdet mellom kostnad og faglig verdi. I behandling av søknader om reisestøtte vil også forholdet mellom bærekraft og faglig verdi vektlegges. Fast ansatte prioriteres, men midlertidig ansatte kan også søke. Ansatte med tilgjengelige individuelle driftsmidler vil som hovedregel måtte bruke av disse til individuelle reiser og utstyr før ytterligere støtte gis. Dette gjelder også stipendiater og postdoktorer. Spørsmål? Se Administrasjonen - hvem gjør hva?

EVU - Forberede gjennomføring

Mappe:

Norsk

Temaside om etter- og videreutdanning | Alle sider tagget med evu Innholdsfortegnelse [-] Hva instituttet må gjøre Bistand fra Enhet for etter- og videreutdanning De fleste som tar videreutdanning er i en hektisk livsfase. De har gjerne full jobb samt omsorgansvar for barn og/eller foreldre. Det er derfor viktig å tilrettelegge både faglig og administrativt på en slik måte at studenten kan gjennomføre studiet/kurset i en travel hverdag. Hva instituttet må gjøre Mye av forarbeidet gjøres før du melder inn tilbudet. I tillegg må instituttet: Planlegge emnetOpprette prosjektet i økonomisystemet Unit4Avklare tilleggslønn/skrive oppdragsavtalerBestille rom via TP Grunnlagsdata. Slik bestiller du rom.Bestille bevertning. Ta kontakt med saksbehandler på Enhet for etter- og videreutdanning hvis du trenger hjelp med dette.Legg ut faglig informasjon på Blackboard i god tid før oppstart Bistand fra Enhet for etter- og videreutdanning Etter at du har meldt inn tilbudet vil Enhet for etter- og videreutdanning: Sette opp kurset i FS og lage søknadslenke.Rekruttere og markedsføreGi studieveiledning og ha kontakt med søkere. Samhandle med Enhet for opptak som informerer søkerne om opptak/ventelisteplass/avslag, tildeler undervisnings- og vurderingsmelding, studierett og registrerer studentene.Gi praktisk studieinformasjon til studentene, som informasjon om tilgang til Blackboard og andre systemer, kurssamlinger og vurdering.Etter avtale møte på første studiesamling for å gi praktisk informasjon til studentene.Fakturere kursavgift.Gi administrativ hjelp til gjennomføring av eksamen ved behov. For eksempel kan eksamen på et videreutdanningsemne holdes utenom den ordinære eksamensperioden og eksamen kan holdes flere ganger i semesteret.

FS - Registrere begrunnelse for karakter

Mappe:

Norsk

Hovedsakelig skjer registrering av begrunnelser automatisk ved at studenten ber om begrunnelse for karakter via studentweb, men i enkelte tilfeller vil det være behov for å registrere sakene manuelt. Dette er en brukerveiledning for hvordan du registrerer begrunnelse på karakter i FS. FS - Brukerveiledninger | Sider merket med FS Innholdsfortegnelse [-] Registrere begrunnelse på karakter i FS Relevante lenker Kontakt Registrere begrunnelse på karakter i FS Finn den aktuelle studenten i Student samlebilde. Går til nedtrekks-meny i Student vurdering samlebilde og finn fanen Protokoll. Kontroller at saken blir opprettet på riktig emne, delvurdering og student. Trykk Registrer klagesak, Velg Ja deretter Nei. Klagetype for krav Begrunnelse på karakter skal være BEGRUNN. Mottatt fylles ut med datoen når kandidaten ba om begrunnelse (default er dagens dato).Før inn Journalnr tilknyttet saken i ePhorte og dine FS-initialer som Ansvarlig saksbehandler. Mens saken behandles skal Ferdigbehandlet stå som N, husk å endre til J når saken er ferdigbehandlet. Vedtak formidlet er dato begrunnelsen ble videreformidlet til kandidaten. Husk å angi hvilken form begrunnelsen ble gitt på (MUNTLIG eller SKRIFTLIG). Relevante lenker Lov om universiteter og høgskoler: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2024-03-08-9Forskrift om studier ved NTNU: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2025-03-06-384Begrunnelse og klage for studenter: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Begrunnelse+og+klageBrukerveiledninger og saksbehandlingsstøtte for Ephorte: https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Brukerveiledninger+for+ePhorte Kontakt Bruk kontaktskjema i NTNU Hjelp hvis du har spørsmål til innholdet på denne siden. Har du behov for brukertilgang til FS, kan du lese mere om hvordan du søker her.

FEIDE innlogging

Mappe:

Norsk

Denne artikkelen skal gi deg en innføring om hva FEIDE er og hva det brukes til. English version - Signing in using FEIDE Innholdsfortegnelse [-] Hvilke tjenester bruker FEIDE innlogging? Eksempler: Enkel pålogging (Single Sign On) Hvem kan bruke FEIDE-innlogging? Hvilke FEIDE-tjenester har du tilgang til? Video om FEIDE i bruk Kontakt Temaside om IT-hjelp | Sider merket med FEIDE Logg på med FEIDE - via Innsida, og få tilgang til en rekke andre tjenester. Hvilke tjenester bruker FEIDE innlogging? FEIDE er Kunnskapsdepartementets løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Dermed har du ett brukernavn og passord for innlogging på mange ulike system (single sign-on). Logger du på Innsida, logger du automatisk inn på mange andre system som NTNU benytter. For å se den fulle oversikten logger du inn på: Innsyn.feide.no Under fanen "Samtykke" finner du ut hvilke systemer du selv bruker FEIDE på Under fanen "Tjenester" finner du alle systemer som bruker FEIDE. Eksempler: BilRegisterCristinInnsida StudentwebSøknadswebBlackboard Enkel pålogging (Single Sign On) Er du allerede logget på et system via FEIDE, blir du automatisk logget inn på andre systemer som også bruker FEIDE. Dette er også kalt Single Sign On (SSO). Hvem kan bruke FEIDE-innlogging? Alle ansatte, studenter og andre som er tilknyttet universitetet, kan bruke FEIDE-innlogging for å få tilgang til en rekke tjenester med det samme brukernavnet og passordet. Hvilke FEIDE-tjenester har du tilgang til? En oversikt over hvilke tjenester du har gitt samtykke til, og hvilke personopplysninger NTNU har lagret om deg finnes via Min Feide-side (idp.feide.no). NTNU vedlikeholder alle brukerdataene. Video om FEIDE i bruk Feide i bruk (video) - 1:33 timer (ntnu.no) Om personinformasjonsflyt og standardisering. Kontakt Orakeltjenesten kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer.

HR ved IBM

Mappe:

Norsk

Tilbake til hovedside - IBM På denne siden finner du informasjon om HR og arbeidsforhold ved IBM. Innholdsfortegnelse [-] Kontakt Nyttige lenker Arbeidstid / fleksitid / timeføring Norskkurs Attest Rekruttering Oversikt over ansatte ved IBM HR står for «Human Resources», og er et fagfelt om hvordan ivareta og utvikle virksomhetens ansatte. HR-avdelingen ved IBM bistår ved rekruttering, onboarding, sykefraværoppfølging, avslutning av arbeidsforhold og rådgivning rundt lover og avtaleverk. Kontakt Martine SulenTone Måsøval ArntzenOda Aune Nyttige lenker Hjelp til selvhjelp: DFØ-appSelvbetjeningsportalenArbeidstidFleksitid og avspaseringRegistrere arbeidstidNorskkursRekruttering - Maler for utlysningstekstAnsattkortArbeidsforholdEksportkontroll (HR-rutiner ved IV) Arbeidstid / fleksitid / timeføring Timeføring, fleksitid og avspaseringVed NTNU er det hovedsakelig teknisk/administrative ansatte som er omfattet av timeføringsreglementet. Dersom dette er aktuelt for deg, er det viktig at du husker å jevnlig føre timer på din profil i DFØ Selvbetjeningsportalen. Timer kan også føres i DFØ-appen. Avspasering en hel dag eller merDersom du ønsker å avspasere en hel dag eller mer så skal dette være avklart med Unni Marie Stenholt Berget på forhånd. Avspaseringen skal så registreres via en fraværssøknad (via Tid-fravær) som sendes til Unni for godkjenning. Når søknaden er godkjent, vil den aktuelle tiden trekkes fra din avspaseringskvote.  Fravær i kjernetid (09.00 - 14.30)Hvis du er borte fra jobb i kjernetiden, må fraværet føres inn på en kode. Da blir dagen, i DFØ Selvbetjeningsportalen, markert grønn/fullstendig og ikke rød/ufullstendig. Eksempel: Hvis du en dag ønsker å avspasere kl. 09.00-12.00, så skal disse timene føres på kode 921 "Avspasering fleks del av dag". Timene du faktisk jobber denne dagen skal føres på koden 001 "Til stede". Slik unngår du å få rød dag i systemet. Fravær utenfor kjernetidAvspasering utenfor kjernetid trenger man ikke søke om/registrere i systemet. Du registrerer kun når du starter og avslutter dagen. Eksempel: Dersom du arbeider kl. 08.00 - 15.00, så vil de resterende 45 minuttene trekkes fra fleksitidsaldoen din ved neste nattkjøring. De 45 minuttene blir da registrert som minus i systemet (fleksitidsaldo), men trekkes ikke fra avspaseringskvoten din (altså de 24 dagene du har totalt pr. år). Dagen vil bli stående som lysegrønn/ufullstendig - dette er ok. Annet fraværDersom du en dag har hatt en legetime/tannlegetime eller lignende og vært borte fra jobb eksempelvis i tidsrommet kl. 11.00 - 12.30, så skal arbeidsdagen føres slik i systemet: 08.00 - 11.00: kode 001 "til stede" (dersom du faktisk begynte å arbeide kl. 08.00) 11.00 - 12.30: kode 002 "lege/tannlege" 12.30 - 15.45: kode 001 "til stede" Du vil da få mørkegrønn/fullstendig dag i systemet, selv om du har hatt fravær i kjernetiden. Hvor finner jeg fleksitidsaldoen og avspaseringskvoten min?I DFØ-appen: Forside > Tidssaldo I DFØ nettleser: Forside > Kvoteoversikt På samme side finner du også informasjon om feriedager, egenmeldingsdager og velferdspermisjonsdager. Norskkurs Instituttet dekker Norskkurs gitt av NTNU (ingen andre leverandører) for de nyansatte som trenger dette. IBM dekker også norskkurs for partnere til faste ansatte. Du behøver et dokument fra HR som bekrefter at kurset dekkes av instituttet. Fyll inn skjema og send til administrativ leder Unni Marie Stenholt Berget, eller til HR ved hr@ibm-ntnu.no. Attest Alle som slutter ved IBM, NTNU, har krav på bekreftelse på ansettelse/attest for sitt arbeidsforhold. Det blir gitt bekreftelse på arbeidsforhold fra Tjenestesenteret når du sier opp din stilling. Andre bekreftelser spør du HR eller faggruppeleder om. For attest med utdypende innhold - spør din nærmeste leder. Rekruttering HR ved IV er en Wiki-side på Innsida felles for alle institutter ved IV-fakultetet. Her kan du som er involvert i rekrutteringsprosesser blant annet finne informasjon om anmodningsskjema, vurdering av søkere og eksportkontroll, samt oppdaterte maler for ulike utlysningstekster. Maler for utlysningstekst. Benytt alltid maler fra denne siden, da disse jevnlig oppdateres til ny versjon. Rekrutteringsprosess A-Å for stipendiat, postdoktor og vitenskapelig assistent:// Andre nyttige sider: Informasjon om saksbehandlingsrutiner i Jobbnorge (for vitenskapelige ansatte) Oversikt over ansatte ved IBM HR oppdaterer ansattinformasjon på nettsidene (norsk + engelsk), e-postlister og IBM Teams.

Utlysning av forskningsprosjekt - Tverrfaglig bærekraftforskning

Mappe:

Norsk

Utlysning av interne forskningsprosjekter for bedre systemforståelse knyttet til transformative endringer på bærekraftsområdet Innholdsfortegnelse [-] NTNU ønsker å bidra til en kunnskapsbasert bærekraftig utvikling Tematisk innretning på utlysningen Kriterier for tildeling av støtte Søknadsprosess  Page 1  Page 2-6 Evalueringsprosess English version - Call for proposals for research projects - interdisciplinary research on sustainability Søknadsfrist: 16. august 2021 Hvem kan søke: Fast vitenskapelig ansatte ved NTNU NTNU ønsker å bidra til en kunnskapsbasert bærekraftig utvikling I 2015 ble 2030-agendaen med de 17 bærekraftsmålene vedtatt av alle FNs medlemsland. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Et sentralt prinsipp er at ingen skal utelates. De mest sårbare og marginaliserte menneskene og gruppene i verden skal inkluderes i utviklingen. Tidshorisonten for nødvendige endringer er kort, og ved oppskalering av tiltak er det nødvendig å unngå store negative sideeffekter. Samtidig er det nødvendig å stimulere et samspill mellom positive sideeffekter. Dette krever at forskningen i mye større grad enn i dag studerer slike systemeffekter/samfunnsendringer, interessekonflikter mellom ulike bærekraftsmål, og kritiske faktorer for å lykkes med omstillinger i samfunnet.  NTNUs satsing er derfor bygget opp rundt denne problematikken og budskapene fra blant annet Green Deal strategien hos EU, rapportene fra FN-panelene, Stockholm Resilience Centre, og Global Sustainable Development Report 2019 som ble utarbeidet for UNESCO. Tematisk innretning på utlysningen NTNU har øremerket 40 ph.d.-stillinger til en satsing på bærekraft hvor systemforståelse og interessekonflikter mellom ulike bærekraftsmål i tillegg til kritiske faktorer for å lykkes med omstillinger i samfunnet er sentrale tema. Bærekraftbegrepet er altomfattende. NTNUs satsing er innrettet slik at vi får økt kunnskap om de transformative endringene som må komme. Vi har her valgt å beskrive noen av dem, men vi anerkjenner at det kan være andre aktuelle innganger/perspektiver til denne problematikken som vi anbefaler at det åpnes opp for i en slik intern forskningssatsing. Vi velger likevel å peke på noen hovedtrekk som vi mener er viktige: Systemeffektene (miljømessig, sosialt og økonomisk), systemdynamikken og positive/negative sideeffekter på tvers av SDGer, som følge av større teknologiskifter og muliggjørende teknologier (herunder digitalisering/AI, nano- og bioteknologi) og av tiltak som oppskaleres i samfunnet over tid (inkl. scenarioer, livsløpspåvirkninger, og håndtering av synergier og trade-offs). Prosesser og strategier som kan legge til rette for en bevegelse fra dagens situasjon til mer bærekraftige systemer, på ulike nivå i samfunnet. Hvordan skjer store teknologiskift og hvordan utvikles, implementeres og tas muliggjørende teknologier i bruk? Hvordan akselerere, hvordan kraftfullt bekjempe, og hvordan styre, utvikle og forvalte i et transformativt skifte? Dette handler ikke bare om å implementere ‘policy’, men om å forstå endringsprosesser innenfor normer, kulturer, praksiser, organisasjoner, teknologier, markeder og måter å innovere. Systemendring på individ- og aktørnivå, særlig med basis i HumSam-disiplinene. Hvordan bidra til dette gjennom demokratiske og inkluderende prosesser som gir rom for ulike stemmer og perspektiver (eks. kjønnsperspektiv, rettferdighetsperspektiv, Nord-Sør perspektiv, helseperspektiv, RRI-perspektiv).Dette er som nevnt ikke en uttømmende liste og utlysningen er åpen for andre viktige perspektiver som ikke dekkes av tematikken beskrevet ovenfor. Et viktig mål kan være å belyse komplekse, ofte omstridte og verdiladede natur-samfunn interaksjoner, samtidig som det utvikles anvendbar vitenskapelig kunnskap som grunnlag for politikk og beslutninger i praksis. Bærekraftforskning kan på denne måten være med på å håndtere kompromissene og de omstridte spørsmålene som er involvert i gjennomføringen av Agenda 2030, for eksempel håndtering av risiko, usikkerhet, etiske dimensjoner og riktig bruk av føre-var-prinsippet. NTNU har sterke fagmiljøer med høy bærekraftkompetanse innenfor teknologi og naturvitenskap. Trolig er det et stort og foreløpig lite utnyttet mulighetsrom i å knytte fagmiljøer fra området muliggjørende teknologier (digital, nano og bio) tettere på fagmiljø som i hovedsak arbeider med bærekrafttematikk. Eksempelvis har både digital og nano stor betydning for energi og er en del av porteføljen som i RRI-prosjekt (Responsible Research and Innovation) på bruk av materialer i batteriforskning og i solceller. Det er også viktig at fagmiljø innenfor humaniora og samfunnsfagene styrkes på sine egne premisser. Kunnskapsutvikling om transformative endringer på samfunnsnivå er ikke mulig uten en bedre kobling av fagmiljø på tvers av alle disse kulturene. Dette er ikke godt nok utviklet på NTNU i dag, men mulighetsrommet er stort, og fremtidige utlysninger i Norge og EU ser ut til å kreve mer av slike koblinger. Denne satsingen kan derfor bli et viktig bidrag til å gjøre oss mer konkurransedyktige på den eksterne arenaen i årene som kommer. Kriterier for tildeling av støtte Man kan søke om tverrfaglige prosjekter med minst 4 ph.d.-stillinger. Prosjektet skal bygges opp rundt 3-5 fast vitenskapelig ansatte fra ulike fakultet/institutt/faggrupper i veileder/medveileder roller. Vi ber også om at søknadene så langt det er mulig er tverrfaglige på tvers av NTNUs fakulteter og legger opp til koblinger mellom NATEK/MEDBIO/HUMSAM. Prosjektforslaget skal samlet sett bidra til økt systemforståelse og kunnskap om samfunnsendringer, omstillingsprosesser og hvordan disse involverer individer og aktører som beskrevet i avsnittet ovenfor om tematisk innretning. Andre viktige aspekter knyttet til bærekraftsmålene og 2030 Agendaen kan som nevnt også være aktuelle. Det skal konkretiseres hvordan prosjektet skal oppnå synergi mellom de enkelte ph.d.-oppgavene, og hvordan de ulike oppgavene samler seg om og har til hensikt å bidra inn mot en overordnet målsetning og felles problemstilling(er). Her vil det legges vekt på selve organiseringen av prosjektet og de ulike delenes bidrag til helheten. Det er en forutsetning at kunnskapen som utvikles i disse prosjektene gir NTNU et fortrinn inn mot eksterne konkurransearenaer. Dette må beskrives. Prosjekt som får støtte, skal ved tildeling utvikle en forpliktende plan for å søke på eksternt finansierte prosjekter både nasjonalt og internasjonalt i perioden. Prosjekt som får støtte forplikter seg også til å delta aktivt i formidlingsaktiviteter og i workshops på tvers av prosjektene i bærekraftsatsingen. Prosjektsøknad skal sendes inn via fakultetet der prosjektlederen er ansatt. Vi ønsker å tilstrebe jevn kjønnsbalanse blant prosjektledere. Rektor forbeholder seg derfor retten til å bruke moderat kjønnskvotering ved endelig prioritering av søknader. Utlysningen åpner ikke opp for driftsmidler utover de som følger stipendiatstillingene. Behov for driftsmidler utover disse må dekkes av involverte institutt/fakultet. Det kan være aktuelt med eksterne samarbeidspartnere, som for eksempel Sintef, kommuner, fylkeskommuner, andre offentlig virksomhet eller næringsliv.  Samarbeidspartnere og eventuell medfinansiering fra samarbeidspartnere vil likevel ikke være en del av evalueringskriteriene ved vurdering av søknadene. Søknadsprosess Søknadene skal sendes inn via et vertsfakultet. Dette defineres av hvor prosjektleder har sitt arbeidsforhold.Prosjektene skal beskrives etter en fastsatt mal, og søknader som avviker fra denne vil ikke bli behandlet. Du trenger ikke å legge inn CV eller andre bekreftelser som vedlegg. Mal for utarbeidelse av prosjektsøknad.word Søknaden skal skrives på engelsk, skal ha maksimal lengde: 6 sider (marger: min 2.5 cm, skrift: TNR, skriftstørrelse: min 11pkt, og linjeavstand: 1.) Søknadens innhold skal være:  Page 1 Project title, project leader, principal investigatorsSummaryPrimary and secondary objectives  Page 2-6 State of the art, knowledge needs and noveltyResearch questions, hypotheses and methodology Impact on sustainability, sustainability transitions and systems understandingImplementation – organization, work packages, activities and timeline with milestonesInterdisciplinary potential – description of individual competence in the team (supervisors), activities to ensure interdisciplinary research, how the project relates to other research, and collaboration with external actors/users (if applicable)Budgets incl. supplementary funding (if applicable)ReferencesDet finnes bakgrunnsstoff for NTNUs bærekraftsatsing som denne utlysningen er del av. Lenker til aktuelle dokumenter for utlysningen finnes under rubrikken «Om NTNUs bærekraftsatsing». I tillegg ligger også opptak fra en serie med 7 webinarer avholdt tidligere i år, som grunnlag for informasjon og inspirasjon. Det planlegges også et eget nytt webinar om denne utlysningen av prosjekter for de 40 ph.d.-stillingene, tentativt arrangert tirsdag 18.05.2021.  Evalueringsprosess Satsingen er finansiert av en øremerket tildeling av 30 MNT-stillinger fra KD i tillegg til at vi har lagt inn 10 ekstra stillinger slik at også ikke-MNT fagmiljø kan delta i utlysningen. Vi må ta hensyn til den fordelingsnøkkelen vi normalt bruker også i denne satsingen. Dette betyr at de prosjektene som får tildeling til sammen skal bidra til fordeling av ph.d.- stillinger: IV (11)IE (8)NV (6)MH (6)SU (3)HF (2)ØK (2)AD (1)VM (1)Dette vil komplisere prosessen noe da man i tillegg til å vurdere prosjektene mht faglig kvalitet også må sørge for at fakultetenes rettmessige andel av stillinger opprettholdes. Stillinger som ikke blir tatt i bruk vil tilfalle eierfakultetet. Ved tildeling av prosjekter vil det i tillegg allokeres 3 stillinger fra TSO Bærekraft for å styrke prosjekter fortrinnsvis med bidrag fra ikke-MNT fagmiljø. Det vil også vurderes hvordan de øvrige satsingsområdene ved NTNU kan støtte prosjekter innen sine områder.     Forskningsutvalget (FU) er innstillende organ overfor dekanmøtet og vil foreta evaluering av søknader. FU vil forholde seg til følgende kriterier i tillegg til rent vitenskapelig kriterier: relevans for utlysningen (hvordan retter prosjektet seg mot bærekraftsmålene og samspillet mellom disse)hvorvidt prosjektene tydelig rettes mot problemstillinger knyttet til systemforståelse og transformative endringer (se tematisk innretning, som angitt tidligere i dette notatet)i hvilken grad det legges opp til aktiviteter som sikrer et aktivt tverrfaglig forskningssamarbeidpå hvilken måte prosjektene samvirker med annen forskningsaktivitet og eksterne parter/brukereprosjektene som finansieres bør i sum adressere ulike tematiske inngangerden fakultetsvise fordelingen av stillinger må ivaretaskjønnsbalanseListen over hvilke prosjekter som får finansiering vil bli kunngjort ca. 20. september. Prosjektlederne må raskt etter kunngjøringen utarbeide utlysningstekster for de individuelle ph.d.-prosjektene. Vi planlegger at utlysningen skal skje i løpet av oktober 2021.

Støtte til fagbrukere - Manuell avslutning av innkjøpsordrer

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Når skal en innkjøpsordre avsluttes manuelt? Årsaker og eksempler Få en oversikt over åpne innkjøpsordrer Slik avslutter du innkjøpsordrer manuelt Viktig å vite før manuell avslutning Får du feilmelding? Kontakt På denne siden finner du informasjon om hvordan du avslutter innkjøpsordrer manuelt i økonomisystemet Unit4, og når det vil være nødvendig å gjøre dette. Støtteside til fagbrukere innen Behov til betaling | Se alle sider som er tagget med "btb-rutine" Rutinen gjelder for: Innkjøpere Innkjøper har den beste oversikten over om alle fakturaer knyttet til ordren er mottatt og bokført. Fagrekvirenter må derfor ta kontakt med sin lokale innkjøper når innkjøpsordrer skal lukkes manuelt. Når en innkjøpsordre ikke kobles til én eller flere fakturaer, eller av andre grunner forblir åpen med status "Bestilt", vil den stå som en ubetalt forpliktelse i systemet. Hvis slike "åpne" innkjøpsordrer ikke egentlig representerer reelle forpliktelser, kan det gi et feil bilde av økonomien vår. For å sikre et korrekt regnskap og en tydelig oversikt over faktiske forpliktelser, må innkjøpsordrene som ikke automatisk lukkes når de er ferdig avsluttes manuelt. Når skal en innkjøpsordre avsluttes manuelt? Hvis en innkjøpsordre ikke er stengt selv om den er fullført med varemottak og alle tilknyttede bilag er bokført, bør den avsluttes manuelt. Det er derimot viktig å ikke avslutte ordren manuelt hvis det fortsatt forventes fakturaer for varelinjer som ikke har status "Ferdig". I noen tilfeller registreres varemottak før fakturaen er mottatt, og da må man vente til alle fakturaer er registrert og bokført før ordren kan stenges manuelt. Med andre ord skal en ordre kun avsluttes manuelt hvis: Varemottak er fullført.Fakturaer er matchet mot ordren og bokført.Ordren fortsatt har status "Bestilt" (åpen).Det er sikkert at ordren ikke vil knyttes til flere fakturaer.Les hele rutinen på denne siden før du går i gang. Årsaker og eksempler Det kan være flere årsaker til at innkjøpsordrer som er ferdig ikke automatisk lukkes: Faktura kan ikke matches mot innkjøpsordren og blir omgjort til Leverandørfaktura. Dette kan skje hvis det er mismatch mellom leverandørnummeret på innkjøpsordren og fakturaen, eller hvis innkjøpsordren er brukt opp, men det fortsatt kommer ytterligere faktura(er). I slike tilfeller kan innkjøpsordren avsluttes umiddelbart, så lenge ingen andre tilknyttede fakturaer er på flyt.Bruk av "Rest avbestilt" i varemottaket vil ikke automatisk føre til at innkjøpsordren lukkes eller får status "Ferdig".Avvent: Innkjøpsordren kan avsluttes, men først etter at alle tilknyttede fakturaer er bokført.Hvis det legges til ekstra varelinje(r) i varemottaket (for eksempel frakt), vil disse linjene ikke automatisk lukkes eller få status "Ferdig". Dette kan føre til at innkjøpsordren ikke lukkes automatisk.Avvent: Innkjøpsordren kan avsluttes, men først etter at alle tilknyttede fakturaer er bokført.Hvis det er bestilt et antall av en tjeneste eller vare, men varemottaket kun tas på 1 stk og en totalsum, vil ikke ordren lukkes automatisk. Et eksempel på dette kan være ved bestilling av bespisning på restaurant for 15 deltakere á 700 kr per stk. Ved varemottak endrer man derimot antallet til 1 stk og setter totalsummen som enhetspris. Systemet vil da anta at vi fortsatt venter på faktura for de resterende 14, selv om totalbeløpet er brukt opp.Avvent: Innkjøpsordren kan avsluttes, men først etter at alle tilknyttede fakturaer er bokført. Få en oversikt over åpne innkjøpsordrer Vi anbefaler at innkjøpere jevnlig sjekker enhetens innkjøpsordrer for å se om noen av de burde vært avsluttet. Å ha en fast rutine på dette vil bidra til å sikre at regnskapet deres er korrekt, og gjøre det enklere for enhetens Periodeavslutter. Ved hver cutoff skal periodeavslutter hente ut avsetningsgrunnlaget og vurdere hva som skal avsettes. På grunn av dette anbefales det at innkjøper og lokal periodeavslutter har et godt samarbeid om åpne innkjøpsordrer. Det er to måter å finne igjen åpne innkjøpsordrer på i økonomisystemet: Gjennom «Min innkjøpsoversikt»Du finner innkjøpsordrene du har opprettet under «Min innkjøpsoversikt». Alle innkjøpsordrer som ikke har status som «Ferdig» vil være tilgjengelige under «Mine bestillinger». Gjennom avsetningsgrunnlagAlternativt kan du bruke rapporten «Avsetningsgrunnlag» for å få en samlet oversikt over innkjøpsordrer for ett eller flere koststeder. Vi anbefaler at innkjøpere benytter denne rapporten som en del av sitt oppfølgingsarbeid. Slik avslutter du innkjøpsordrer manuelt For å avslutte innkjøpsordrer i Unit4, gå til «Innkjøpsordre» og deretter «Oppfølging av innkjøp» og «Endring av innkjøpsordre». Viktig å vite før manuell avslutning Pass på at du ikke avslutter en innkjøpsordre som fortsatt skal være åpen. Det kan være gode grunner til at en ordre ikke er fullført – for eksempel at vi fortsatt venter på én eller flere fakturaer. Sjekk dette nøye før du avslutter en innkjøpsordre manuelt.Å manuelt avslutte ordre via Oppfølging innkjøp – Endring av innkjøpsordre, skal kun gjøres på hodenivå, og kun ved endring av status til Avsluttet.Å manuelt avslutte ordre via Oppfølging innkjøp – Endring av innkjøpsordre, skal kun gjøres når ordre ikke er i flyt, varemottak er fullt tatt, og når alle fakturaer tilhørende ordren er bokført (har status Ferdig). Får du feilmelding? Vi opplever av og til feilmeldinger som hindrer oss i å avslutte enkelte innkjøpsordrer. Samle opp innkjøpsordrenumrene du får feilmelding på, og send de til Økonomiavdelingen gjennom NTNU Hjelp eller på e-post: kontakt@okavd.ntnu.no. Vi melder ifra til DFØ som vil gjenåpne ordrene. Du vil få beskjed fra oss når dette er gjort. Kontakt Førstelinjen for brukerstøtte er din lokale prosessrådgiver. Dersom prosessrådgiver ikke kan nås, ta kontakt med Økonomiavdelingen.

EVU-mal - Kontakt

Mappe:

Norsk

Skal du skifte fra gammel til ny mal? Følg veiledningen EVU -skifte til ny mal først. På siden Kontakt skal alle kontaktpunkt og kontaktpersoner stå. Eksempel på malen i bruk Kontakt - Teknologiledelse og digital omstilling Sidestruktur På kontaktsiden har du to alternativer: Skrive inn kontaktinfo i fritekstfeltet, ellerLegge til personportlet og legge inn kontaktpersoner med kontaktinfor fra profilsidene.I personportleten kan du legge til valgfri overskrift, og det er mulig å overstyre tittel ved å velge visningstype "Rolle".Du kan velge å slette kontakt-siden og heller legge kontaktinfo i toggler på forsiden. Malen i Liferay Widget: Web-innholdsvisningStruktur: EVU Studieprogram kontakt

Plagieringskontroll - Forstå analyserapporten fra Ouriginal

Mappe:

Norsk

Urkund skiftet navn til Ouriginal februar 2021. Utgangspunktet i denne veiledningen er at besvarelser er sendt inn via Inspera eller Blackboard for kontroll av tekstlikhet. Dette eksemplet viser arbeidsflyten fra du mottar en Ouriginal-rapport med så høy treffprosent at besvarelsen må vurderes som mulig plagiat. English: Plagiarism control - Understanding the Ouriginal analysis report. Innholdsfortegnelse [-] Forstå analyserapporten fra Ouriginal Innhold i rapporten Slik finner du rapporten fra analysen Inspera Blackboard Gjennomgang av analyseoversikten Når detaljene er skjulte Generelt Se også Kontakt På siden Plagieringskontroll ved NTNU finner du generell informasjon og prinsipper for plagieringskontroll ved NTNU. Forstå analyserapporten fra Ouriginal Innhold i rapporten Plagieringskontrollen sammenligner en innlevert besvarelse med tidligere innleverte besvarelser i Ouriginals database og tekster tilgjengelig via åpne kilder på internett.6 Systemet gjennomfører en analyse og lager en rapport som angir grad av likhet i prosent mellom besvarelsen og andre tekster. En høy treffprosent indikerer at det er funnet tekst i innlevert oppgave som er sammenlignbar med annen tekst funnet blant Ouriginals kilder. For å kunne vurdere om det er snakk om plagiat eller ikke, må man se nærmere på tilfeller der det er likheter. Analyserapporten gir også henvisning til kilder ordnet etter hvor tekst med likhet forekommer fra begynnelsen i det innleverte dokumentet. Inkludering og bruk av de enkelte kilder kan slås av og på slik at man kan se hvilken påvirkning de enkelte kilder har på den totale treffprosenten. Kildene kan sorteres og kildedokumentene kan åpnes dersom de er tilgjengelige. Slik finner du rapporten fra analysen Inspera I Inspera Assessment klikker du på lenken Plagiatkontroll for å få opp Ouriginals analyserapport. Blackboard I Blackboard får du tilsendt rapporten på e-post. Alternativt kan du få tilgang fra Hele vurderingssenteret. Fra kolonnen som viser treffprosenten åpner du hurtigmenyen og velger Vis vurderingsopplysninger. Her finner du lenken til analyserapporten for den aktuelle besvarelsen: Gjennomgang av analyseoversikten Analyseoversikten fra Ouriginal vil ligne denne: Øverst vil det vises nummererte figurer (en for hver side av dokumentet). De oransje feltene indikerer tekstlikhet. I dette eksempelet består dokumentet av kun en side. De oransje feltene er klikkbare, og de gir deg en rask visning av teksten som angir funn samt kilder hvor disse finnes. Litt lengre ned har du seksjonen Findings som her viser at det er gjort tre funn av sammenhengende tekstfelter med høy grad av likhet. Hvis du klikker på Matching Text vil du få en mer detaljert oversikt over sammenligningen mellom innsendt tekst og treff mot en annen kilde: Sources gir deg en detaljert oversikt over kildene: Fanen Entire Document oppsummerer hele dokumentet hvor tekst på oransje bakgrunn viser hvor det er gjort funn: Legg merke til at du alltid kan gå tilbake til hovedvisningen ved å klikke på BACK TO ANALYSIS OVERVIEW. Det er helt opp til hver enkelt å velge hvilke av disse sidene du ønsker å benytte for å identifisere kilder da de ulike visningene mer eller mindre gir den samme informasjonen. Når detaljene er skjulte Analyserapporten kan gi deg henvisninger som du ikke får så mye ut av før du kontakter NTNU Hjelp for å få mer informasjon om kildene. Hvis du fra Analysis Overview velger Matching Text og deretter Sources, vil du få en oversikt som ligner på denne: Vi har fire forskjellige kildetyper: W – Websider: Dette er åpne kilder på nett. SA – Student Assignment: Innleveringer gjort f.eks. i Inspera, Blackboard, Canvas, osv. J – Journal: Dette kan være f.eks. NTNU Ephorus backlog (NTNUs tidligere program for plagiatkontroll). T – Textbook: Dette er bøker som er lagt til i Ouriginal’s database.I eksemplet ovenfor vises to forskjellige kildetyper (SA og J) og kildene er dokumenter med ID-nummer D87201460, ED2086522 og D87205634. For å få tilgang til disse kildene, må du opprette en sak i NTNU Hjelp, der du ber om hjelp til å identifisere kilden bak disse ID’ene. Du velger selv om du vil samle opp eller lage en sak for hver student du kontrollerer. ID-nummer på formen DXXXXXXXX kan komme både fra Inspera som en eksamen og fra Blackboard som f.eks. en obligatorisk innlevering. Du vil kunne se forskjellen ved at “Reciever” i kilden vil være “inspera.test.ntnu@analyse.urkund.com” på alt som er levert i Inspera og faglærer i emnet vil stå som “Reciever” på det som kommer fra Blackboard. Studenters innleveringer underlagt personvern. Da har ikke faglærer eller sensorer direkte tilgang til hvem som skjuler seg bak denne typen kilder. I svaret fra NTNU Hjelp vil du få identifiserbare kilder dersom de tilhører NTNU. Har du treff på kilder utenfor NTNU, vil du få informasjon om hvilken institusjon dette kommer fra og kontaktperson ved institusjonen. Denne kontaktpersonen vil da kunne hjelpe deg med å identifisere kilden. Generelt En høy treffprosent fra Ouriginal-analysen er ikke det samme som at innleveringen er et plagiat. Ouriginal sammenligner kun tekst fra sine kilder med teksten som er innlevert. Faglærer eller sensor er de eneste som kan ha faglig begrunnet mistanke om tekstlikheten er plagiat eller ikke. Ved mistanke om plagiat skal dette meldes inn til instituttet. For videre behandling av saken se Retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk. Se også Plagieringskontroll ved NTNUUrkund Guides & TutorialsUrkund Quick Start Guide - The Urkund AnalysisJuks på eksamen Kontakt Ta kontakt med Seksjon for læringstøtte og digitale tjenester (SLD) for hjelp med Ouriginal. Ta kontakt via NTNU Hjelp.

Informasjonsarkitektur for kunnskapsartikler

Mappe:

Norsk

Studenter og ansatte skal bruke minst mulig tid på å finne og bruke administrativ informasjon, slik at de får mer tid til kjernevirksomheten. En konsekvent informasjonsarkitektur på tvers i organisasjonen bidrar til at innholdet blir lett å finne. Innholdsfortegnelse [-] Finne innhold Dette er prinsippene Når kunnskapsartikkel eller prosess ligger eksternt eller i en lukket NTNU-tjeneste Unntak Søk starter i eksterne søkemotorer Kontakt Finne innhold "Prosesser, skjema og veiledninger ligger i mange ulike tjenester. Hvor finner jeg det jeg er ute etter?" Illustrasjonen viser at Innsida er en felles veiviser til informasjon og prosesser som kan ligge i mange ulike interne og eksterne tjenester. Dette er prinsippene Innsida er NTNUs felles tjeneste for å publisere interninformasjon i form av kunnskapsartikler (wikisider) og prosesser (temasider). Dette betyr ikke at alt innhold skal ligge som nettsider på Innsida. Noe informasjon, og spesielt prosesser, kan ligge lokalisert i mange ulike tjenester og system ved NTNU eller hos eksterne aktører, og dette innholdet må også bli finnbart. Innsidas jobb er å sørge for at innhold blir finnbart for studenter og ansatte – slik at man enten får løst oppgaven på nettsida, eller at nettsida guider videre til den tjenesten hvor man får løst oppgaven. Dermed: Hver større brukeroppgave i organisasjonen, uavhengig av hvor den ligger, skal være tilgjengelig for søk på Innsida. Her er det én av to muligheter: Brukeroppgaven er viet en egen kunnskapsartikkel (wikiside).Brukeroppgaven ligger tilgjengelig på en temaside. En temaside er en samleside for et tema eller en prosess med stort volum brukere.Fra wiki- eller temasiden skal brukeren enten få løst oppgaven der og da, eller bli ført rett inn til en lukket eller ekstern kunnskapsartikkel, prosess eller et system der oppgaven kan bli løst. Når kunnskapsartikkel eller prosess ligger eksternt eller i en lukket NTNU-tjeneste For at en student eller ansatt skal kunne få treff ved søk må større brukeroppgaver i lukkede tjenester legges som kunnskapsartikkel på Innsida. Kunnskapsartikkelen på Innsida skal: Inneholde kortfattet, søkemotoroptimalisert informasjon slik at brukeren finner innholdet og får bekreftet at hen har kommet rett.Lenke opp via handlingsknapp til kunnskapsartikkel eller prosess i lukket tjeneste eller hos ekstern aktør.Inneholde lokal kontaktinformasjon ved NTNU. Unntak Mindre brukeroppgaver for lokal enhet eller gruppering med et lavt antall brukere kan ligge i egne, lokale system, som Teams. Hjelpetekster i en prosess. Optimalt ligger disse i kontekst (i selve prosessen), men kan også legges som veiledning på Innsida. Dokumentasjon for superbrukere / operatører. Veiledningene kan ligge i egne system, eller som wikisider på Innsida. Søk starter i eksterne søkemotorer Som regel starter søket etter informasjon i eksterne søkemotorer, også når man leter etter intern informasjon. Det betyr at vi må tilrettelegge for at prosessen eller veiledningen lett kan nås ved eksterne søkemotorer. Studenter og ansatte ved NTNU skal slippe å vite hvilket system de skal logge seg inn i for å søke. Innsida ligger åpen tilgjengelig for offentligheten. Innhold kan lukkes til kun studenter og ansatte hvis ønskelig, og blir da ikke søkbart eksternt. Kontakt Har du innspill eller spørsmål om informasjonsarkitektur for kunnskapsartikler?Kontakt Kommunikasjonsavdelingen via NTNU Hjelp.

NTNU Sak Tjenesteutvikling

Mappe:

Norsk

NTNU Sak Tjenesteutvikling var et delprosjekt i NTNU Sak, etablert for å gjøre NTNU i stand til å drive utvikling av egne prosesser ny saksbehandlingsløsning. Formålet var å legge til rette for at organisasjonen var i stand til å utvikle digitale tjenester i denne plattformen etter at NTNU Sak var innført. Ansvar og arbeidsoppgaver Foto: NTNU Sak Tjenesteutvikling (stor versjon) Våre oppgaver inkluderte: Utarbeide metode og arbeidsform for god tjeneste- og prosessutvikling tilpasset NTNU Utvikle og innføre prosesser som er digitalisert i ePhorte i dagLegge til rette for kontinuerlig, brukersentrert tjenesteutvikling ved NTNU Utvikle gode digitale tjenester med brukeren i fokus Utviklingsplattformen ServiceNow ville gitt oss muligheter til å utvikle gode, brukersentrerte tjenester og prosesser i større grad enn dagens systemer. Tjenesteutviklingsteamet jobbet med utvikling av metodikk og verktøy for hvordan NTNU kunne jobbe med prosess- og tjenesteutvikling i framtiden. Metodikken skulle bli et rammeverk og legge til rette for at NTNU kunne jobbe bruker- og behovsorientert med tjeneste- og prosessutvikling på en smidig måte. Foto: NTNU Sak Tjenesteutvikling (stor versjon) Arbeidet bidro til å gå fra en situasjon hvor utvikling er preget av en silotankegang med lav grad av brukerinvolvering, som kan skape fragmenterte og lite brukervennlige tjenester, til en situasjon preget av samarbeid på tvers og brukerinvolvering i forbedringsarbeidet som muliggjør helhetlige og brukervennlige tjenester. Foto: NTNU Sak Tjenesteutvikling (stor versjon) Når vi jobber med tjenesteutvikling og prosessutvikling, kommer vi ofte borti problemstillingen rundt hva som er forskjellen på tjenesteutvikling og prosessutvikling. Prosess og tjeneste blir ofte nevnt i sammenheng. For å forstå hva vi mener med tjeneste og hva vi mener med prosess, har vi illustrert dette med en teaterscene. På en teaterscene har vi et skille mellom det som foregår foran og bak sceneteppet. Foran sceneteppet er stedet der brukeren møter tjenesten. Det vil si alt det som en student møter og erfarer med NTNU, eller det ansatte opplever ved f.eks. pålogging til systemer, og i arbeidsflaten sin. Backstage er oss ansatte, det vil si alt som foregår i organisasjonen for å levere tjenesten. Folk, systemer, rutiner, saksbehandling og ulike aktiviteter som er usynlige for den som står på scenen, men som bidrar til å skape verdi for brukeren. Med andre ord, summen av alt, prosessen, er det som bidrar til at brukeren kan oppleve teaterstykket på scenen. I tillegg til det som foregår bak i kulissene, har vi en del rammebetingelser som legger premisser for backstagearbeidet – vi kaller det «behind the scenes». Rammebetingelsene er det som definerer og regulerer hvordan vi rigger arbeidet i prosessen. Rammebetingelser er ofte lover og regler, forskrifter, retningslinjer og politikk. I vårt arbeid med prosessforbedring i NTNU sak, ønsker vi å fokusere på tjenesteutvikling, gjennom å: Sette sluttbrukeren i sentrum ved utvikling, planlegging og organisering av tjenester, som skaper gode brukeropplevelser på tvers av kontaktpunkter over tid. Prosessene og systemene (backstage) må optimaliseres for å kunne skape helhetlige, brukervennlige og gode tjenester for sluttbruker. De som jobber i organisasjonen (backstage) må ha gode grensesnitt og systemer å arbeide i for å kunne levere gode tjenester til sluttbrukeren.

ISL - Emneansvarlig

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Emneansvarlig – rollebeskrivelse og arbeidsoppgaver Før semesterstart: Underveis i semesteret: Eksamen og sensur Rutiner kvalitetssikring av utdanning Før semesterstart: Ved valg av referansegruppe: Annen studentevaluering Midtveisevaluering Sluttevaluering Utvidet emneevaluering Pilotemner Attester Ansvarlig studiekonsulent Emneansvarlig – rollebeskrivelse og arbeidsoppgaver Alle emner skal ha én emneansvarlig. Dersom det er flere faglærere i et emne, må det avtales hvem som har denne rollen i samråd med administrasjonen. Før semesterstart: planlegge emnet (bl.a. sette seg inn i læringsmål og tidligere emne- og referansegrupperapporter)bestille pensumlage forelesningsplan inkl. innleveringsdatoer for obligatoriske oppgaver (i samråd med de andre faglærerne dersom det er flere på emnet)legge ut forelesningplan og pensum i Blackboard. Registering av pensum i Legantoansette eventuelle læringsassistenter på emnet (se Rutiner læringsassistenter) Underveis i semesteret: oppdatere Blackboard med relevant informasjon underveislage eller sørge for at det lages obligatoriske oppgaver i tideføre liste over godkjente aktiviteter og overlevere den til ansvarlig studiekonsulent til gitt fristgjennomføre evalueringer iht. kvalitetssikringsrutinene (se under)være kontaktperson for emnet, bl.a. ved å svare på både praktiske og akademiske spørsmål fra studenter. Dersom flere faglærere er involvert, er den enkelte faglærer ansvarlig for faglige spørsmål tilknyttet sin del av undervisningen Eksamen og sensur Se Sjekkliste for eksamen Rutiner kvalitetssikring av utdanning Ved hver gjennomføring av et emne skal emneansvarlig foreta en evaluering og skrive en rapport i systemet KASPER. (NFUT-emnene har egne rutiner). Før semesterstart: sjekke emnebeskrivelsen (vurderingsform, obligatorisk aktivitet etc.)sette seg inn i tidligere evalueringer av samme emne. Evalueringsrapporter fra og med V2020 finnes i Studiekvalitetsportalen. Evalueringsrapporter til og med H2019 finnes i dokumentlageret Doqfølge opp handlingsplanen fra forrige emnerapportvelge metode for evaluering. Ved valg av referansegruppe: oppnevne en referansegruppe bestående av minimum tre studenter som evaluerer emnet og utarbeider en rapportsende navn på studentene til ansvarlig studiekonsulentregisterere alle gruppas medlemmer i KASPER. Det opprettes da automatisk et Team som studentene skal bruke i arbeidet (merk at det kan bli nødvendig å logge inn flere ganger for å fullføre registrering)henvise studentene til For studenter i referansegruppelegge ut kontaktinformasjon for referansegruppas medlemmer på Blackboardmotta sluttrapporten fra studentene i Teams Annen studentevaluering Det er mulig å velge en annen form for studentevaluering enn referansegruppe, f.eks. spørreskjema. Dette kan opprettes i Blackboard eller i NTNUs skjemaverktøy, Nettskjema. Emneansvarlig må registere at annen studentevaluering benyttes. Register annen studentevaluering. Midtveisevaluering Emneansvarlig skal gjennomføre en midtveisevaluering, enten i form av samtaler med referansegruppa og/eller bruk av spørreskjema. Sluttevaluering Det skal utarbeides en emnerapport som skal fylles ut og leveres elektronisk i KASPER. Rapporten baseres på studentenes tilbakemeldinger (referansegrupperapporten og/eller spørreskjema) samt egen vurdering av emnet. Frister: 30. juni og 30. januar.Alle studenter skal informeres i Blackboard om at rapporten er publisert og kan leses i Studiekvalitetsportalen.Frister: Innen utgangen av januar i høstsemesteret og utgangen av juni i vårsemesteret, dersom annen frist ikke blir oppgitt. Utvidet emneevaluering Ved minimum hver tredje gjennomføring av et emne skal emneansvarlig aktivt etterspørre tilbakemeldinger fra alle emnets studenter. Det betyr at man bør benytte spørreskjemaundersøkelse, ev. i tillegg til referansegruppe. I samme semester skal emnet benytte ekstern sensor i tillegg til intern sensor. Det innebærer at den eksterne sensor sensurerer alle eksamensbesvarelser i emnet, og at ekstern sensor i tillegg vil bli bedt om å evaluere emnet og eksamensoppgaven i eget skjema utenfor studieplanverktøyet. Rapporter fra ekstern sensor lagres på fellesområdet: T:\hf\isl\Alle ansatte\Undervisning\Kvalitetssikring av utdanning\Ekstern evaluering - rapporter fra sensor. Tidsplan for utvidet emneevaluering og programevaluering ligger på Teams. Pilotemner Emneansvarlig skal informere studentene på Blackboard hva det innebærer at emnet er en pilot. Ved pilotemner skal det alltid gjennomføres utvidet emneevaluering, alle studenter skal delta i midtveisevalueringen, og emneansvarlig skal etterspørre tilbakemelding om de konkrete tiltakene som piloten tester ut. Attester Standardiserte bekreftelser på deltakelse i referansegrupper finnes i KASPER. Bekreftelsene skrives ut og signeres av emneansvarlig. Ansvarlig studiekonsulent Se Administrasjonen - hvem gjør hva?

Ekskursjon for studenter - IE

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Tidsfrister Tidsrom, reisemål og reiserute Etablering av ekskursjonskomité Studenters og faglig ekskursjonsleders ansvar Faglig innhold Økonomi Etterarbeid Maler Alternativ til hovedekskursjon På denne siden finner du retningslinjer for hovedekskursjon ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE). Retningslinjene er basert på vedtak fra FUS (Forvaltningsorganet for Sivilingeniørutdanningen) og NTNUs retningslinje for HMS ved feltarbeid, som også gjelder ekskursjoner. Har du spørsmål? Kontakt Kjersti Marie Bakken. Tidsfrister 15. april (året før ekskursjonsuka):Innen denne datoen skal fakultetet oppnevne faglige ekskursjonsledere (ansatte) som skal delta på hovedekskursjonen. Henvend deg til fakultetets kontaktperson for å få mer informasjon. 1. februar: Frist for innsending av søknad om økonomisk støtte fra fakultetet. Bruk søknadsmal. I tillegg skal mal for budsjett, program og risikovurdering fylles ut og legges ved. Alle malene finnes nederst på denne siden. Ved innsending av søknad etter denne datoen kan vi ikke garantere at støttebeløpet utbetales innen avreise. 14 dager før avreise (uke 13 for 2026): Ved eventuelle endringer skal en oppdatert og fullstendig versjon av søknaden sendes til fakultetet. 15. juni (etter ekskursjonsuka):Etter at ekskursjonen er gjennomført er ekskursjonskomiteen ansvarlig for at det blir utarbeidet en rapport som skal sendes til fakultetet. Bruk rapportmalen som du finner nest nederst på denne siden. Tidsrom, reisemål og reiserute Hovedekskursjonen arrangeres normalt for studenter i 3. eller 4. årskurs, avhengig av studieprogrammets oppbygging. For fakultetets 5-årige program i teknologi er hovedekskursjon lagt til 6. eller 8. semester, og for 3-årige studieprogram er den normalt lagt til 5. eller 6. semester.Studenter på 2-årig masterprogram kan delta på ekskursjon sammen med det tilhørende 5- eller 3-årige programmet.Hovedekskursjonen skal foregå innenfor det tidsrommet som er fastsatt gjennom vedtak om "Studiekalender" ved NTNU hvert år, det vil si siste undervisningsuke før påske (uke 13 for 2026). Hovedekskursjoner utenom dette tidspunktet vil ikke bli godkjent uten avtale.Gjennomføring av hovedekskursjon skal ikke gå utover ordinær undervisning. Dersom hovedekskursjonen kombineres med ferieopphold er dette for den enkelte students egen regning og risiko. Retur til campus skal være rett etter påske. Reisemål kan være et sted hvor faglig ekskursjonsleder/institutt/fakultet har faglig nettverk. Alle reisemål må begrunnes faglig.Reiseruta legges opp med Trondheim som start- og endepunkt (evt. Gjøvik eller Ålesund om det er studenter som studerer der med på ekskursjonen).Reisemål i Europa møter kravet om NTNUs begrensning av karbonavtrykk. Reiser utenfor Europa krever særskilt søknad og etterfølgende vurdering, og vil unntaksvis kunne godkjennes. Ett viktig krav til søknaden er at den må være faglig begrunnet og støttet av de faglige ekskursjonslederne. Etablering av ekskursjonskomité En ekskursjonskomité skal bestå av faglig ekskursjonsleder og valgte studenter. De utarbeider i fellesskap forslag til reisemål og faglig innhold.For ekskursjoner med inntil 50 deltakere er det nok med én faglig ekskursjonsleder. Hvis det er flere enn 50 deltakere, vil det oppnevnes to faglige ekskursjonsledere.En faglig ekskursjonsleder skal normalt være tilsatt i fast, vitenskapelig stilling ved fakultetet. Studenters og faglig ekskursjonsleders ansvar Studenter tillates ikke å opptre på vegne av NTNU når de søker bedrifter/institusjoner om økonomisk støtte til ekskursjoner. NTNUs brevpapir eller papir som kan forveksles med dette, kan ikke brukes. Faglig ekskursjonsleder skal ikke underskrive forespørsler om støtte.Alle studenter som deltar på reisen, må ha personlig reiseforsikring. NTNU er som statlig organ selvassurandør og kan ikke tegne forsikring for studenter. NTNU kan bli erstatningsansvarlig etter alminnelige erstatningsregler dersom NTNU eller noen som NTNU hefter for (ansatte) har opptrådt uaktsomt, dvs. kan bebreides for den skade som har skjedd. NTNU har ikke noe ansvar for den eventuelle private delen av reisen. Faglig ekskursjonsleder er ansvarlig for ekskursjonen, og har ansvaret for at den blir gjennomført på en forsvarlig måte. Dette ansvaret innebærer å være godt forberedt på å håndtere mulige uønskede hendelser som kan oppstå og å sørge for at egen enhet ved NTNU blir varslet. Alle deltakere har et selvstendig ansvar for å ivareta hensynet til egen og andres sikkerhet, og å følge de instrukser som er gitt av ekskursjonsleder. Fakultetet har utarbeidet et tiltakskort for hovedekskursjon.Fakultetet vil ikke kunne dekke noen ekstra utgifter ved uforutsette hendelser. Reise- og avbestillingsforsikring er et krav for å få reisestøtte fra fakultetet.Ekskursjonskomiteen skal levere en liste over alle deltakerne før avreise. Dette gjøres ved at alle fyller ut feltkort. En digital løsning for dette kommer. Faglig innhold Ved fastlegging av ekskursjonsmål skal det faglige utbyttet være bestemmende. Dette betyr at reisemål ikke kan fastsettes før faglig ekskursjonsleder er oppnevnt. Med faglig utbytte menes besøk ved bedrifter og/eller organisasjoner som gir innsikt i produksjon, undervisning, forvaltning, forskning, industrivirksomhet, markedsføring eller organisasjons- eller bedriftskulturelle aspekter. Faglig ekskursjonsleder skal være involvert i fastlegging av ekskursjonsmål, samt godkjenne det faglige opplegget før søknad om støtte sendes til fakultetet.Programmet skal normalt omfatte bedrifts- og/eller institusjonsbesøk på de fem virkedagene i ekskursjonsuka. Varigheten av programmet bør være tilsvarende en normal arbeidsdag (reisetid og lunsj inkludert). Reisetiden per dag bør ikke ha en lengre varighet enn det faglige opplegget den dagen.Studentene skal i samråd med faglig ekskursjonsleder ha ansvaret for det praktiske opplegget for ekskursjonen med fastlegging av reiserute, bestilling av billetter, reservering av hotell-/hostelplass og andre praktiske arrangement. Økonomi Fakultetet støtter med et fast beløp pr. student, under forutsetning av at alle krav i retningslinjen oppfylles. Støttebeløpet indeksreguleres, og utgangspunktet for indeksreguleringen er verdien av 1.500,- i desember 2020. Støttebeløpet for 2025 er 1.787kr. Tall for 2026 kommer i september/oktober. Hvert institutt dekker kostnader for nødvendig antall faglige ekskursjonsledere (ansatte). Antallet må avklares på forhånd. Ved reise på tvers av fakultet fordeles utgiftene ved at fakultetet dekker støttebeløpet for egne studenter og utgifter for egne ansatte.Ekskursjonen bør legges opp slik at den økonomisk sett er et reelt tilbud til alle studenter. Maksbeløpet for egenbetaling er en indeksregulert sats, og var i 2020 satt til 10.000kr. Maksbeløpet for egenandel er for 2025 satt til 11.900kr. Tall for 2026 kommer i september/oktober. Studenter kan kun delta én gang på hovedekskursjon selv om de skifter studieprogram. Etterarbeid Etter at ekskursjonen er gjennomført er ekskursjonskomiteen, sammen med faglig ekskursjonsleder, ansvarlig for å utarbeide en rapport med et reelt regnskap for ekskursjonen. Rapporten kan være til nytte for neste års kull i planleggingen av deres ekskursjon. Maler Last ned mal for hvordan å skrive søknad om støtteLast ned mal for budsjett og programLast ned mal for hvordan å skrive rapportSe sjekkliste for hvordan gjøre risikovurdering (kommer) Alternativ til hovedekskursjon Siden 2018 har det vært et krav om at det utarbeides et alternativt opplegg for de studenter som ikke drar på hovedekskursjon. Det alternative opplegget arrangeres som et samarbeid mellom Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) og Fakultet for naturvitenskap (NV). Arrangementet legges til samme uke som hovedekskursjonen. Les mer om tilbudet her.

Utveksling for medisinstudenter - Muhumbili University of Health and Allied Sciences School of Medicine - MUHAS

Mappe:

Norsk

Land By Studieplassser vår Studieplasser høst Avtaletyper Lengde Type utveksling Tanzania Dar Es Salaam 2 2 Bilateral 12 uker Kliniske rotasjoner Hvem kan søke? Avtalen gjelder bare for medisinstudenter. Antall plasser 2 plasser på høstsemesteret og 2 plasser på vårsemesteret.  Når kan du reise? Medisinstudenter kan reise på utveksling i semester IID (MD4043). Ta kontakt med Enhet for legeutdanning (ELU) om du har spørsmål om utveksling utover ett semester.  Søknadsprosedyre ved NTNU Detaljert informasjon om søknadsprosedyren finner du her: Studentutveksling for profesjonsstudiet i medisin - Kunnskapsbasen - NTNU Språk Undervisningsspråket er engelsk. Studieavgift NTNU-studenter betaler ikke studieavgift ved vertsuniversitetet, men skal registrere seg og betale semesteravgift ved NTNU for hele den tida de er ute. Visum MUHAS anbefaler å søke single entry visa. Du søker  single entry visum her Last ned skjemaet og følg punkt for punkt ift hva de krever av dokumentasjon. Der det står "Requested duration of stay" skal dere skrive 90 dager. Visumet gjelder altså maks 90 dager. Informasjon om lærested Sykehuset og universitet ligger like ved hverandre. Første dagen møter du opp i en grønn bygning like ved inngangen til universitetet. Der har utvekslingsansvarlig, Gladys, kontor i 1.etasje. Om Dar es Salaam (Wikipedia) Universitetet sin nettside  Informasjon om electives ved MUHAS Undervisningsinformasjon Klinisk praksis, ingen forelesninger. Obstetrikk/gynekologi: 4 uker Pediatri: 4 uker Dermatologi/revmatologi/infeksjonsmedisin (4 uker) Tanzaniaguiden (pdf) er et erfaringsskriv fra tidligere medisinstudenter ved universitetet.  Krav fra NTNU (fag) Obligatorisk for alle: Minst fire uker gynekologi/obstetrikk og fire uker pediatri. Avhengig av tilbudet ved utvekslingsstedet tar du i tillegg ett eller to av fagene dermatologi, revmatologi og infeksjonsmedisin. Søknadsprosess Fakultetet nominerer 2 studenter innen fristen   Søknadsskjema (pdf) Søknadsfrist Her kommer lenke om søknadsprosedyrer.  Hva er viktig å huske på? Anbefalelsesbrev fra studiedekan og karakterutskrift må vanligvis sendes inn med søknaden. CV må også sendes inn.  Bolig Erfaringer fra tidligere studenter  Nordic house er lite hus med med tre soverom som kan leies separat. Huset ligger inne på området til Nordic School som er en barnehage for nordiske barn med foreldre som jobber i Dar. Kontakt rektor Karen-Emilie: mail@nordicschool.net.  Man betaler 500 USD i mnd (4000 NOK), så det er litt dyrere enn flere andre steder. Til gjengjeld får man mye for pengene. Det er AC i alle soverom og i stua. Man har eget kjøkken med komfyr og kjøleskap sånn at man kan lage en del mat selv. Og de fyller på vann i en vanndispenser, slik at man alltid har tilgang på kaldt vann. På skolens område er det et veldig fint basseng og tennisbane som man kan bruke. Det er vakthold 24 timer i døgnet. (Julie og Berit bodde her våren 2017 og var utrolig fornøyde, ingen tvil om at basseng og AC ble høyt verdsatt!). Nordic school ligger på halvøya Masaki, hvor man finner mange hyggelige caféer og restauranter. Den største ulempen med å bo her er at det tar litt tid å komme seg til sykehuset. Det kan ta alt fra 20 min til 1 time med lokalbuss (Daladala, koster 2 kroner), og 15 min hjem med Bajaji (tuktuk). Betania House ligger i Olympio street som er midt mellom sentrum og sykehuset. Rolig nabolag, og det er en veldig hyggelig prest og nonner som holder til der. Studentene betalte rundt 100 kr pr natt inkludert frokost, lunsj og middag (enkel mat). Du får et eget rom med bad. Det anbefales å sjekke ut rommet før du velger, fordi de har litt ulike fasiliteter (skrivepult , dusjtrykket er best i 1.etasje, etc). Porten stenger kl 22.00 eller 23.00, så om du blir senere må du gi beskjed, og få et telefonnummer du kan ringe portvakten på.  YMCA og Holiday Hotel er alle ganske like i standard og pris (100-150 kr). YMCA er vel et mer typisk backpacker hostel. Alle ligger i sentrum. UCLU (catholic young students hostel) ligger i Kibasila street, vegg i vegg med Betania. Litt billigere, og greit alternativ dersom Betania er fullt. Swiss Towers benyttes også av utvekslingsstudenter som leier leilighet gjennom airbnb, nære sykehuset. Hva er viktig å huske på?  Vaksiner.  Hva skjer etter søknaden er sendt? Dette skjer etter du har søkt via Søknadsweb.  Forsikring Les om ANSA forsikring  Hva skjer ved krise? Krise under utenlandsstudiene Meld inn din adresse i utlandet og pårørendeinformasjon

Masteroppgave ved IES

Mappe:

Norsk

English version Informasjon på denne siden er tilleggsinformasjon gjeldende for masteroppgaven ved Institutt for elektroniske systemer (IES). Generell informasjon rundt masteroppgave ved NTNU finner du på Skrive og levere masteroppgave Valg av masteroppgaver Masteroppgaveforslag - IES Masteroppgaveforslag gjøres tilgjengelig på web i slutten av november. Logg inn som "Guest" Det vil ofte være mulig å fortsette masteroppgaven i samme spor som prosjektet. Masteroppgaven kan da skreddersys for en gitt student og reserveres for studenten. Du har også anledning til å foreslå en oppgave selv, eller i samarbeid med en bedrift. Det er en forutsetning at du finner en faglærer ved IES som godkjenner oppgaven og vil stå som faglig ansvarlig for den. Studentene tar direkte kontakt med aktuelle faglærere for å melde sin interesse for oppgavene og finne ut om de har tilstrekkelige forkunnskaper. Faglærere kan tildele oppgaver til interesserte studenter fom en nærmere angitt frist. Hvis en oppgave ble reservert for deg, må du bekrefte at du tar oppgaven innen samme fristen. Uttak av masteroppgave Formelt uttak av oppgaven skjer ved utfylling og digital godkjenning av masteravtalen på SharePoint. Se "Skrive og levere masteroppgave" for rutinen. Risikovurdering Før oppstart av masteroppgaven skal risikovurdering foretas i samarbeid mellom veileder og student. Skjemaet Kartlegging _risikovurdering_master leveres signert av student og faglærer sammen med masterkontrakten. Veileder har ansvaret for at risikovurderingen blir gjennomført. Vurderingen skal inngå som vedlegg til masteravtalen. Risikovurdering av masteroppgaver ved IES (pdf) Kartlegging risikovurdering master (xls) ChatGPT (eller liknende) Det er ikke tillat å bruke ChatGPT på skoleeksamner, derimot er det lov å bruke ChatGPT eller liknende verktøy i vurderingsformer hvor alle hjelpemidler er tillatt, som for eksempel masteroppgaver. Merk: Som med andre hjelpemidler så må det komme frem tydelig at du har brukt ChatGPT og på hvilken måte. For eksempel ved en setning som forklarer hvordan ChatGPT er brukt og en referanse. Eksempel: «ChatGPT [referanse] er brukt for å genere utkast til programkoden brukt i…» eller «Teksten i denne seksjonen er generert av ChatGPT [referanse] og bearbeidet av forfatteren…». Akkurat hvordan referansen i bibliografien skal se ut er gjenstand for en pågående diskusjon, men mange anbefaler at det refereres til som personlig kommunikasjon helst med informasjon om innputten brukt for ChatGPT enten i teksten eller referansen. Se https://guides.library.uq.edu.au/referencing/chatgpt-and-generative-ai-tools for eksempler. Du kan ikke få ChatGPT til å generere hele eller deler av besvarelsen eller oppgaven og levere den inn som din egen. Bærekraft Fra skoleåret 2023/2024 må alle masteroppgaver reflektere over oppgavens bærekraftsrelevans, “I oppgaven skal det reflekteres over oppgavens bærekraftsrelevans med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål.” Bruk av figurer og rettigheter Masteroppgaven publiseres offentlig, derfor er det ikke helt uproblematisk å bruke figurer fra annet arbeid i egen masteroppgave, for eksempel grafer fra artikler, siden det er noen andre som eier rettighetene til figuren. Om du ønsker å bruke figurer fra noen andre sitt arbeid er det to alternativ: Lag en liknende figur selv og referer til arbeidet hvor den originale figuren er publisert. Undersøk rettigheter og eventuelt søk forlaget/forfatteren om tillatelse til å få bruke figuren eller bildet. Generelt bruker det å være informasjon eller en lenke på nettsiden for den aktuelle artikkelen om rettighetene. Her er noen vanlige tilfeller: Open Access-journaler og -artikler Figurer kan fritt gjenbrukes med henvisning med referanse til det originale arbeidet og en henvisning til Creative Commons lisensen som gir deg tillatelse til å bruke figuren. Om du har gjort endringer i figuren så må dette komme frem. Eksempel: «Figur tatt fra [referanse] og brukt under Creative Commons CC-BY lisens.» Ikke Open Access-journaler og -artikler Figurer kan gjenbrukes med tillatelse fra utgiver og referanse til det originale arbeidet. Om du har gjort endringer i figuren så må dette komme frem. Eksempel: «Figur tatt fra [referanse] og brukt med tillatelse.» Fremgangsmåter for å skaffe tillatelse fra vanlige utgivere: IEEE-journaler - Trykk på ©-knappen øverst i nettversjonen av artikkelen. Se https://journals.ieeeauthorcenter.ieee.org/choose-a-publishing-agreement/avoid-infringement-upon-ieee-copyright/. Nature-Springer-journaler - Se på Rights and Permissions, enten rett under tittelen på artikkelen, nederst eller i verktøymenyen. Se https://www.nature.com/nature-portfolio/reprints-and-permissions/permissions-requests. Elsevier-journaler - Generelt må det søkes om rett til å bruke figuren, men fremgangsmåten kan variere mellom de spesifikke journaler. Se https://www.elsevier.com/about/policies/copyright/permissions for generell informasjon og https://www.stm-assoc.org/intellectual-property/permissions/permissions-guidelines/ for informasjon om spesifikke journaler. Bruk av materiale fra prosjektoppgaven Det er helt greit å bruke materiale og resultater fra din egen prosjektoppgave i masteroppgaven. Slik som med ChatGPT så må det komme tydelig frem hva som er gjort i forbindelse med prosjektoppgaven med referanse til oppgaven. Innlevering av masteroppgave Innlevering av oppgaven skjer også via Inspera, se "Levere masteroppgave" for merinformasjon Hvis masteroppgaven skal båndlegges, må man krysse av for dette i Inspera. Innlevering foregår ellers på samme måte. Praktiske opplysninger Nødvendig kopiering av litteratur i forbindelse med masteroppgaven kan foregå på IESs kopimaskiner. Antall frie kopier er begrenset til 300 per student. Lurer du på noe i forbindelse med masteroppgaven kan du spørre Kirsti Klemetsaune på Instituttkontoret

Versjonskontroll med Git

Mappe:

Norsk

Git er et versjonskontrollsystem, som er gunstig for å samarbeide om filer, samt å holde orden på endringer. Denne guiden viser hvordan du setter det opp på hjemmeområdet ditt på NTNU. English version: Version Control with Git Alle studenter har mulighet til å få et gratis repository på GitHub hvis man melder fra om at man er student og skal bruke det til et akademisk prosjekt. Videre følger en veiledning på å opprette og bruke et Git repository på hjemmeområdet ditt eller et gruppeområde ved hjelp av SSH. Etter du har opprettet repositoriet kan du benytte grafisk programvare som det man kan finne her hvis du heller vil det. Den grafiske klienten til windows fra GitHub fungerer ikke helt optimalt opp mot hjemmeområdet / gruppeområdet. Innholdsfortegnelse [-] Opprette et Git repository Installere Git på egen maskin Initialisere Git på egen maskin Hvor kan jeg lære å bruke git Opprette et Git repository Før du kan starte å bruke Git, må du ha et repository. Dette er stedet der prosjektet, altså filene og mappene, ligger. Hvis du ikke har tilgang til et repository kan du lage et nytt på en av NTNUs unix-servere. For å logge inn på en av dem, kan du ta en titt på SSH-artikkelen for en oppskrift på hvordan du kobler til login.stud.ntnu.no. Ansatte kan logge seg inn på login.ansatt.ntnu.no. På stud/ansatt serveren: git init --bare prosjektnavn.gitFor å klone dette depotet så kan en (som ansatt) skrive git clone login.ansatt.ntnu.no:prosjektnavn.giteller som student git clone login.student.ntnu.no:prosjektnavn.git Installere Git på egen maskin For linux kan du kjøre kommandoene: RedHat/Fedora: brukernavn@<min datamaskins navn> ~$ yum install git-coreDebain-baserte distroer: brukernavn@<min datamaskins navn> ~$ sudo apt-get install gitFor Mac OSX:Installer GitHub sin klient og velg også å installere command line tools. Et annet alternativ er å installere git for osx herfra. Det mest avanserte alternativet er å bruke noe som heter MacPorts for så å kjøre kommandoen: brukernavn@<min datamaskins navn> ~$ sudo port install git-core +svn +doc +bash_completion +gitwebFor Windows:Installer GitHub sin klient. Du skal deretter bruke programmet som følger med den grafiske klienten som heter git shell. Alternativt kan du laste ned msysgit og bruke msysgit shell-et som følger med. Initialisere Git på egen maskin Start Terminal på OSX/Linux, eller start git shell/msysgit shell på Windows. Bruk kommandoen cd (står for change directory) for å komme til mappen du vil at ting skal bli lagret i. brukernavn@<min datamaskins navn> ~$ cd <stien til mappen der jeg vil ha prosjektet mitt>Når du har kommet til ønsket sti skriver du følgende kommandoer: brukernavn@<min datamaskins navn> ~/<prosjekt sti> $ git init Initialized empty Git repository in <prosjekt sti>.git/ brukernavn@<min datamaskins navn> ~/<prosjekt sti> $ git remote add origin ntnu-brukernavn@login.stud.ntnu.no:<sti>Hvis du ikke husker hvor stien på login.stud.ntnu.no så kan du logge deg inn via ssh til login.stud.ntnu.no bruke cd kommandoen for å komme deg til mappen der du har opprettet prosjektet. Altså "cd <prosjektnavn>/<prosjektnavn>.git" og kjøre kommandoen "pwd". For å teste at alt fungerer kan du gjøre din første commit ved å lage en tekstfil, for eksempel test.txt, i prosjektmappene. brukernavn@<min datamaskins navn> ~/<prosjekt sti> $ git add <test fil> brukernavn@<min datamaskins navn> ~/<prosjekt sti> $ git commit -m 'Initial Commit' brukernavn@<min datamaskins navn> ~/<prosjekt sti> $ git push origin master "Her vil du bli bedt om å logge inn, og passordet er da passordet til brukeren din på NTNU" Counting objects: 3, done. Writing objects: 100% (3/3), 224 bytes, done. Total 3 (delta 0), reused 0 (delta 0) To <ntnu-brukernavn>@login.stud.ntnu.no:<prosjekt sti>.git * [new branch] master -> masterGratulerer du har nå laget ditt første git repository på student-hjemmeområdet ditt. Minner igjen om at ansatte må bruke login.ansatt.ntnu.no i stedet for login.stud.ntnu.no. Hvor kan jeg lære å bruke git Github sin hjelpeseksjon har mye gode veiledninger. GitHub/CodeSchool sitt introkurs er en interaktiv og fin måte å lære git på.

Elektrolaboratoriet - Altera DE2

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Veiledninger til DE2 og Quartus Generelt Programvare IP-kjerner Oppkobling Veiledninger Veiledninger for DE2 på P15-kretslaboratoriet. Manual og datablad Datablad for kretser på DE2 Veiledninger til DE2 og Quartus Oppkobling av DE2 Grunnleggende funksjonalietet i blokkskjemaeditoren Ofte brukte prosedyrer i Quartus Generelt Altera DE2 utviklingskort er et FPGA-utviklingskort utviklet av Terasic for Altera Corporation. Kortet er spesielt utviklet for utvikling og undervisning. Kortet er utstyrt med en Altera Cyclone II 2C35 FPGA med 35000 LE-er. Kortet egner seg såvell til multimedia øvinger som grunnleggende FPGA-øvinger. Kortet er beskyttet av pleksiglass for å redusere skader fra ESD. Laboratoriet er utstyr med 30 Altera DE2 kort. Kortene er innelåst, og vil bli gitt tilgang til ved labtidspunktet. (For andre uten oppsatt labtid, kontakt labansvarlig for tilgang.) Programvare Altera DE2 programmeres ved hjelp av programmet Altera Quartus II. Quartus finnes i to versjoner: En “webversjon” som er gratis, og en lisensiert fullversjon. Elektrolaboratoriet har fullversjonutgave på alle maskinene i laboratoriet. VIKTIG:Quartus IIs installasjonskatalog MÅ IKKE inneholde mellomrom. Derfor vil Quartus foreslå C:\altera\. Det er denne katalogen som er brukt på laboratoriets PCer. IP-kjerner Altera har gjort tilgjengelig en del IP-kjerner,intellectual property core, for utdanningsbruk. IP-kjerne er spesielt rettet mot DE1 og DE2 utviklingskort. Kjernene kan lastes ned fra Alteras side "IP Cores for Education". Det anbefalers at installeringsprogrammet lastes ned (.EXE fil). Dette programmet installerer automatisk alle tilgjengelige IP-kjerner. Oppkobling ESD Beskyttelse Ved enhver handtering av DE2 kortet skal brukeren bruke ESD-utladende armlenke. Denne kobles til jord på DE2 kortet. Jord finnes på skjermingen på kontaktene, samt metallføttene til kortet. Strøm DE2 bruker strømadapter på 9V DC på 1,3A. Kortet er merket med polaritet. DE2 er beskyttet med likeretterbro og tar dermed begge polariteter. Programmeringskabel Kortet er utstyrt med an Altera USB Blaster programmeringsenhet. Denne brukes for programmering av Cyclone II. For programmerings kobles PCen til Blaster-porten ved hjelp av en standard USB kabel. Blaster-porten er KUN for programmering. (For FPGA applikasjoner som kommuniserer med PCen via USB, må Device porten brukes.) Øvrig De øvrige portene har god merking. For pinkonfigurasjon på GPIO se under skjemategning for DE2. Veiledninger Veiledninger, tutorials, fra Altera, spesielt rettet mot universiteter finner du på Alteras "Altera Tutorials and Lab Exercises" side. Veiledninger for DE2 på P15-kretslaboratoriet. Pinn-tilordning for DE2 Manual og datablad MERK: Produsenten av IC-kretsene kan ha kommet med oppdaterte datablad. Dersom oppdatert datablad finnes, vennligst si ifra til nettansvarlig for oppdatering av databladene under. Komplett systemsett med blant annet fult set med manualer og Alters DE2 tutorials kan lastes ned på DE2s hjemmeside, eller Terasic side for DE2 nedlasteringer. Laboratoriets DE2 kort samsvarer med versjon 1,6 av systemsettet.( Pr 3.juli 2008 har kun Terasic 1,6 versjonen tilgjengelig. ) Datablad for kretser på DE2 Audio CODECWolfson Microelectronics WM8731L EthernettDavicom MD9000A DatasheetDavicom MD9000A Application notes FPGAAltera Cyclone II - EP2C35F672C6N IrDAAgilent Technologies - HSDL-3201 LCD DisplayCrystalfontz America - CFAH1602B MemoryISSI 256K x 16 high speed Asynchronous static RAM - IS61LV25616Spansion 32 Megabit CMOS - S29AL032Integrated Circuit Solution Inc. 8MB SDRAM - IS42S8800 RS232Texas Instruments - MAX232 TV DecoderAnalog Devices - ADV7181B USBPhilips - ISP1362 DatasheetPhilips - ISP1362 Programming Guide VGA DACAnalog Devices - ADV7123@namespace url(http://www.w3.org/1999/xhtml);/ Fjerner Universitetsavisa-scrolleren /#scroller {position: absolute !important;top: 100% !important;}.scrollable {display: none !important;}

HMS-ansvar for helsefagstudenter ved utenlandsopphold - for ansatte - MH

Mappe:

Norsk

Jobber du med studieadministrasjon eller undervisning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH), og har ansvar for studenter som skal til utlandet?  Som utdanningsinstitusjon har NTNU ansvar for at helse, miljø og sikkerhet (HMS) blir ivaretatt for studenter som er på utenlandsopphold i forbindelse med studiet. På denne siden finner du en oversikt over hva som er ansvaret til NTNU, og hva studenten som skal reise selv har ansvar for, når det gjelder HMS. English version: HSE-responibility for health professions students going on exhcange - MH  Leter du etter noe annet? Se HMS for studenter | Krise under utenlandsreise | Forsikringer under utenlandsstudier | Retningslinje for HMS ved feltarbeid | Risikovurdering Oppgaver og ansvar  Før utveksling Oppgaver Ansvar Studenter søker om utveksling. Utvekslingen registreres i FS, og bidrar til nødvendig oversikt over hvor vi har studenter ute, for eksempel ved en beredskapssituasjon. Institutt/ studieprogram informerer studenten om at de må søke.   Enhet for legeutdanning (ELU) informerer studenter som tar engelsk semester på medisinstudiet. Før utreise må risiko ved destinasjon og prosjekt vurderes.  Last ned mal for risikovurdering ved utveksling:  Risikovurdering utveksling mal.xlsx Risikovurderinger kan arkiveres i ephorte på mappe 2021/31490 Institutt og studieprogram foretar vurderingen, ettersom de som regel er best kjent med aktivitetene som gir mulighet for utveksling for studenter.   Enhet for legeutdanning vurderer risiko for engelsk semester medisin.  Den enkelte student må vurdere eventuelle risikoer knyttet til for eksempel egen helse.    Institutt/studieprogram informerer studenter om at de selv må foreta denne vurderingen på bakgrunn av kjennskap til egen helse.   Enhet for legeutdanning informerer studenter ved engelsk semester medisin.  Studenter må kjenne til nødvendig kontaktinformasjon til NTNU dersom det oppstår en krisesituasjon under utvekslingsoppholdet. Institutt/studieprogram informerer studenter om hvor de finner denne informasjonen.    Enhet for legeutdanning informerer studenter ved engelsk semester medisin.  Studentene skal undertegne kontrakt/avtale med universitetet:  For studenter på utveksling via bilaterale avtaler skal kontrakt med studentens og instituttets ansvar undertegnes, se skjema for avtale om praksisutveksling.Kontrakten sendes elektronisk til DOKU som legger dette ufordelt i Ephorte ved studentens enhet.  For studenter på Erasmus-utveksling skal Learning agreement/Training agreement undertegnes. Dette gjøres i samarbeid med Enhet for internasjonale relasjoner. For feltarbeid kan feltkortet ved NTNU benyttes. Feltkortet sendes elektronisk til DOKU som legger dette ufordelt i Ephorte ved studentens enhet.  Institutt/studieprogram sørger for at slike kontrakter undertegnes av alle parter.    For engelsk semester på medisin, sørger Enhet for legeutdanning for at kontrakter undertegnes av alle parter.    Studenten skal registrere sitt utenlandsopphold hos Utenriksdepartementet på www.reiseregistrering.no   Institutt informerer studenten. Enhet for legeutdanninginformerer studenter ved engelsk semester medisin.   Studenten er selv ansvarlig for å registrere seg.  Studenten melder inn adresse i utlandet og pårørendeinformasjon til fakultetet i eget skjema. Institutt/studieprogram informerer studenten.    Enhet for legeutdanning informerer studenter ved engelsk semester medisin. Studenten er selv ansvarlig for å registrere seg. Under utvekslingoppholdet Oppgaver Ansva NTNU og student har kontakt under utvekslingsoppholdet.   Kontakt må etableres med utvekslingsstedet som kan bistå dersom krise oppstår.  Studenter på utveksling til lavinntektsland der helse- og ulykkesrisiko er høy, følges opp med jevnlige digitale møter.    Institutt/studieprogram har ansvar har ansvar for å etablere og opprettholde kontakt.  For engelsk semester medisin har Enhet for legeutdanning (ELU) ansvaret.  Studentene skal ha god kjennskap til situasjonen i landet (jfr. kontrakt) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg oppdatert.  Institutt/studieprogram informerer om dette på sine infomøter med studenter som skal på utveksling. For engelsk semester medisin informerer Enhet for legeutdanning studenten.  Etter hjemkomst Oppgaver Ansvar Etter utvekslingsopphold kan det av flere årsaker være behov for debriefing for studenter. Institutt/studieprogram har ansvar for å vurdere behovet og legge til rette for dette.   For engelsk semester medisin har Enhet for legeutdanning tilsvarende ansvar. Det er et krav til studenter ved MH at de må testes for MRSA og TBC. Kravet til testing gjelder dersom studenten de tre siste årene har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose. Institutt/studieprogram informerer om dette på sine infomøter med studenter som skal på utveksling.   For engelsk semester medisin informerer Enhet for legeutdanning studenten.   

Viser 1 501 - 1 520.

• ← Første
• Forrige
• Flere