Tilbake

Søk

Søk sider Søk

Teknisk utstyr ved biblioteket

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du informasjon om de ulike typene utstyr du kan bruke som finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket. English version - Equipment in the library Bibliotektjenester for studenter I Bibliotektjenester for ansatte Du må være pålogget bibliotekets PC for å tilgang til dine dokumenter og andre ressurser, som for eksempel Blackboard. Ansatte og studenter ved NTNU som bruker laptop, kan logge seg på NTNUs trådløse nettverk Eduroam. Oppgi ‘brukernavn@ntnu.no’ og ditt NTNU-passord for å logge deg på Eduroam. Gjester kan bruke ntnuguest, eller hvis du er på St. Olavs hospital, gjestenettet til Helse Midt: GjestenettHMN Hjelp til å koble til eduroam for NTNU-ansatte og -studenter Utstyr hos bibliotekavdelingene Klikk på bibliotekets navn for mer informasjon. Bibliotek PC for pålogging PC uten pålogging Mikrofilmapparat Annet Arkitektur- og byggbiblioteket 10 2 - - Bibliotek for medisin og helse 40 2 - PC med pålogging for St.Olavs Biblioteket Dragvoll 34 7 Ja Universellrom, Videokonferanserom, VHS-/DVD- Blu-ray spiller Biblioteket Gjøvik 5 3 - - Biblioteket Kunstakademiet 1 1 - Skjerm for påkobling til egen laptop Biblioteket Tungasletta 5 2 - - Biblioteket Ålesund 11 0 - 2 Ipad-er for søking i Oria Dorabiblioteket Ja  Ja Ja Slektsverksted Gunnerusbiblioteket 3 0 Ja - Lysholmbiblioteket 6 0 - - Marinbiblioteket 5 1 - - Musikkbiblioteket 5 1 - CD-/LP-spiller og forsterker. DVD og VHS-spiller med skjerm for fremvisning Realfagbiblioteket 38 3 - Maker-verksted: symaskin, loddestasjon, 3D-printer, PCer for 3D-modellering Teknologibiblioteket 11 3 Ja Universellrom Økonomibiblioteket 8 1 - Finanssone Kontakt Marit Brodshaug - hvis du har endringsforslag til siden. Ditt lokale bibliotek - hvis du har andre spørsmål. Følg vår kanal på Innsida - Nytt fra Universitetsbiblioteket .

EVU leveransemodell - NTNU Drive modellen

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Om modellen Finansiering Vurderinger Eksempler "NTNU Drive-modellen" er gratis tilbud med tilleggstjenester som oppdrag. Om modellen Gratis, åpne tilbud på nett – modulbasert og kan tas som kurs eller emnePlattform-teknologien gjør det mulig å gi et fleksibelt, skalerbart og transparent tilbud til alle studentgrupper, uansett geografisk tilhørighet, i et livslangt perspektiv på læring. Ved å klikke seg inn på emnet og registrere seg på plattformen får studenten tilgang til innholdet i emnet, diskusjonsforumet og oppgaver med automatisk tilbakemelding. Mulighet for eksamen etter utførte oppgaverOpptak kun for dem som vil ta eksamen, etter utførte oppgaver Kursbevis kan skrives ut (gratis) etter at oppgaver er fullført (trykker på knapp) Finansiering Resultatbevilgning for de studenter som består eksamenNTNU kan tilby tilleggstjenester som oppdrag (økonomisk aktivitet). Eksempler: «leksehjelp», fasilitering av læring, gruppeprosesser, foredrag som relaterer tema til en gitt virksomhet, osv. Merk at tilleggstjenester ikke kan være nødvendig for å fullføre eksamen. Vurderinger Dette er en interessant modell for enkelte emner med større grupper der studentene kan følge et nettbasert undervisningsopplegg. Modellen kombinerer gratis kurs og emner på en måte som er innenfor regelverket. Etterspørselen av tilleggstjenester kan være stor i noen markeder. Slike tjenester kan gi interessante møter mellom næringsliv/arbeidsliv og NTNU og ekstra inntekter. Planlegging er viktig for å gjøre modellen bærekraftig over tid. Fagmiljøet må utvikle kunnskap om sine markeder. Betalingsviljen for tilleggstjenester vil variere, men tilbudet kan skaleres fra korte foredrag til hele dager og vil ha lav økonomisk risiko sammenlignet med større pakker av emner som tilbys som oppdrag. Eksempler Se kurstilbud under ntnu.no/drive

Digital eksamen - skanning som supplement - for vitenskapelig ansatte

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du som emneansvarlig/faglærer eller sensor, nyttig informasjon om bruk av håndtegninger ved digital skoleeksamen. English version: Digital exam - scanning as a supplement - for academic staff Temaside for emneansvarlig | Sider merket eksamen | Forfatte oppgavesett i Inspera Assessment Logg inn Inspera Anbefalte nettlesere: Google Chrome og Mozilla Firefox. Om håndtegninger ved digital skriftlig skoleeksamen I Inspera Assessment er det mulig å la kandidatene levere håndskrevne utregninger/skisser/modeller. Dersom funksjonaliteten for håndtegninger, InsperaScan, er aktivert, vil Inspera generere en syv-sifret kode på hver oppgave. Hver oppgave for hver kandidat får en unik kode. Kandidatene får utdelt egne ark, som de merker med oppgavekoden, samt blant annet emnekode, kandidatnummer, og dato. Etter eksamen skannes de innleverte arkene av Avdeling for studieadministrasjon, før de lastes opp og legges ved kandidatenes besvarelse i Inspera Assessment. InsperaScan kan ikke aktiveres kun for enkeltoppgaver. Vær derfor oppmerksom på at kandidatene i emnet kan levere håndtegninger til alle typer oppgaver. Dersom du legger opp til at hele eksamensbesvarelsen skal leveres på ark, anbefaler vi at du lager oppgavesettet som én PDF. Bruk av tegnebrett  Det er mulig å benytte tegnebrett istedet for håndtegninger. Dersom dette er av interesse for deg og ditt emne og du ønsker en demonstrasjon i hvordan man bruker tegnebrett på eksamen, ta kontakt på e-post digitaleksamen@sa.ntnu.no. Hvem må du informere? Studieadministrasjon ved institutt For at kandidatene i emnet ditt skal få mulighet til å levere håndtegninger, må du informere administrasjonen ved ditt institutt om dette. Det er administrativt ansvarlig ved institutt som sørger for at denne innstillingen er aktivert i prøven. Kandidater Vi anbefaler å forberede kandidatene på bruken av håndtegninger ved å vise til wikisidene om digital skoleeksamen og skoleeksamen med håndtegninger. Det skal også fremgå tydelig på forsiden av oppgavesettet, dersom håndtegninger er tillatt. Sensur Vær oppmerksom på at en prøve kan åpne for vurdering før håndtegningene er skannet og lastet opp. Det kan ta inntil et par virkedager før alle håndtegningene er på plass. Forsikre deg om at besvarelsene er komplette før du starter sensurarbeidet. Håndtegninger legger seg under resten av oppgaven i Inspera. Sensur av prøver der det er levert håndtegninger fungerer ellers likt som sensur av andre prøver. Veiledning for sensur i Inspera Assessment finner du på wikisiden Sensurere i Inspera Assessment. Kontakt E-post: digitaleksamen@sa.ntnu.no  

Påmønstringsprogram for prosessansvarlige

Mappe:

Norsk

Påmønstringsprogrammet var et tilbud høsten 2023 til alle som har fått rollen prosessansvarlig. Denne rollen er nærmere beskrevet i egen wiki (under arbeid). Innholdsfortegnelse [-] Samlinger høsten 2023 Samling 1 Samling 2 Samling 3 Forventninger til deg som deltaker Tjeneste- og prosessutvikling i bølger Programmet ble etablert som en støtte til å komme i gang i rollen som prosessansvarlig, og fulgte tre hovedspor: Rolleforståelse, prosessanalyse og innsiktProsessarbeid og -utviklingArbeidet med innholdsproduksjon til NTNU SakGjennom påmønstringen fikk prosessansvarlige oversikt over prosessen(e) man er ansvarlig for samt opplæring i verktøy for prosessforbedring. I tillegg fikk alle prosesansvarlige en introduksjon til hvordan få på plass nødvendig støttemateriale for prosessen i form av maler og skjema til NTNU Sak. Overordnet vil dette bidra til standardisering og kvalitetsheving i saksbehandling ved NTNU. Samlinger høsten 2023 Programmet ble gjennomført med tre samlinger høsten 2023, og vil bli fulgt opp av et kompetanseprogram for prosessforbedring i 2024-2025. Samling 1 4. september - hel dag, fysisk Se presentasjon fra samling 1 (PowerPoint) Gå til Excel-fil for arbeid med skjema og maler (forarbeid til samling 2) Samling 2 16. oktober - halv dag, digitalt Se presentasjon fra samling 2 (PowerPoint) Samling 3 27. november - halv dag, digitalt Forventninger til deg som deltaker Programmet var et tilbud til alle som har fått rollen som prosessansvarlig. Vi ser helst at du deltar på alle samlingene, men det er ikke obligatorisk. Vi anbefaler også at du koordinerer deg med din prosesseier og andre prosessansvarlige ved din avdeling, og spesielt innfor ditt prosessområde. Et mål med programmet var å utforske en ny, felles praksis for prosessforbedring. Vi utforsket ulike verktøy og metoder til bruk i prosessforbedring, som på sikt vil inngå i NTNUs felles metodikk i dette arbeidet. De prosessansvarlige ble oppfordret til å sette seg inn i hvordan verktøyene kan brukes, og å prøve dem ut på de prosessene de har ansvar for. Vi brukte Miro som verktøy i samlingene, og la til rette for at alle kunne delta med gjestebruker. På sikt vil vi legge ut maler og verktøy i Miro til bruk i prosessforbedring på NTNU. Vi anbefaler alle å skaffe seg en NTNU-bruker i Miro for å få tilgang til dette materialet. Les mer om Miro ved NTNU her Tjeneste- og prosessutvikling i bølger Arbeidet med tjeneste- og prosessutvikling er planlagt i kontekst av Ett NTNU, som beskrevet i bølgemodellen nedenfor. Påmønstringsprogrammet ivaretar hovedsakelig bølge 1. I bølge 2 er fokus på arbeid med overordnet prosessforbedring, støttet at et planlagt kompetanseprogram. Målet er at vi i bølge 3 skal være i stand til å ivareta en systematisk og kontinuerlig utvikling av tjenester og prosesser.

Tale til tekst

Mappe:

Norsk

Tale til tekst er en NTNU-utviklet tjeneste for automatisk transkribering av åpne og interne data ved bruk av kunstig intelligens. På denne siden finner du informasjon om hva du kan bruke tjenesten til og hvordan du tar den i bruk. Temaside om forskningsdata | Temaside for programvare Engelsk versjon: Speech to text Innholdsfortegnelse [-] Hva er Tale til tekst? Ta i bruk Retningslinjer for bruk Klassifisering av personopplysninger Håndtering av data og personvern Kontakt Hva er Tale til tekst? Tale til tekst er en tjeneste for automatisk transkribering ved bruk av språkmodellen Whisper fra OpenAI. Whisper gjenkjenner 98 forskjellige språk, deriblant norsk og engelsk. Du kan enten transkribere tekst i samme språk eller oversette til engelsk. Tale til tekst kan brukes til å transkribere de aller fleste typene lyd- og videofiler med åpne (grønne) og interne (gule) data, for eksempel lydopptak, opptak fra Zoom eller Panopto (.opus fungerer dessverre ikke). Tjenesten kan også brukes for å effektivisere arbeidet med teksting av video. Les mer om ulike tjenester og verktøy for teksting av video. Kvaliteten på den automatiske transkriberingen med Whisper vil variere, og det er nødvendig med manuell gjennomgang og korrigering. Dette avhenger både av lydkvaliteten på selve opptaket, samt hvilket språk eller dialekt som skal transkriberes. Ta i bruk Logg inn i Tale til tekst Logg inn i Tale til tekst. Husk at du må være koblet på NTNUs nettverk, enten direkte fra campus eller via VPN. Du bruker din NTNU-bruker for å logge deg inn (Feide-innlogging). Velg hvilket språk du ønsker å transkribere, eller om du vil ha automatisk gjenkjenning. Hvis du vil ha lydfilene oversatt til engelsk, så krysser du av for dette. Velg lyd- eller videofilene du ønsker å transkribere ved å dra over filer eller trykke på “browse files”. Husk å lese gjennom bruksvilkårene og krysse av for at du har klassifisert dine data. Selve transkriberingen kan ta litt tid, avhengig av hvor lang køen er. Du vil motta en e-post når alle transkripsjoner er ferdige. Last ned filene i ønsket format (txt, vtt eller srt). Velg srt-format om du skal tekste video.Opplastede lyd/video-filer slettes med en gang transkripsjonen er ferdig. Transkriberte filer blir automatisk slettet etter 14 dager, om du ikke sletter de selv. Retningslinjer for bruk Fri bruk for NTNUs studenter og ansatte.Tjenesten skal kun brukes på åpne eller interne data, men ikke fortrolige (røde) eller strengt fortrolige (svarte) data. Klassifisering av personopplysninger Som regel klassifiseres personopplysninger som interne eller fortrolige data, inkludert forskningsdata som inneholder personopplysninger. Dette betyr blant annet at du IKKE kan bruke tjenesten på materiale som inneholder særlige kategorier av persondata, da disse som hovedregel vil klassifiseres som fortrolige. Særlig kategorier inkluderer tema som helse, religion, rase eller politisk oppfatning. I tillegg vil forretningshemmeligheter eller forskning underlagt eksportkontroll vanligvis klassifiseres som fortrolig. Vær oppmerksom på at alt av lyd i filer som blir lastet opp blir transkribert. Tenk derfor nøye gjennom om fortrolige eller sensitive tema tas opp, også om det skulle være uforutsett eller av lite omfang. Se også NTNUs lagringsguide for mer informasjon og eksempler på klassifisering av personopplysninger. Håndtering av data og personvern Tale til tekst er satt opp på servere og infrastruktur på NTNU IT, og lyd- eller videoinnholdet ditt forlater ikke NTNU og deles ikke med andre. Tjenesten er levert fra Forskningsdataprosjektet ved NTNU (2021-25) som også har gjennomført risikovurdering og personvernkonsekvensvurdering (DPIA). Se også personvernerklæring for Tale til tekst. Kontakt Ta kontakt via NTNU Hjelp om du har spørsmål om bruk av Tale til tekst. Har du behov for hjelp eller har spørsmål om forskningsdata, besøk Forskningsdatahjelpen (Research Data @NTNU) for mer informasjon.

Forvaltningsetikk

Mappe:

Norsk

NTNU ønsker at du som ansatt skal få muligheten til å sette deg inn i forvaltningsetikk ved å lære om dette gjennom praktiske eksempler og oppgaver som er relevante for deg i ditt arbeid. Innholdsfortegnelse [-] DFØs e-Læringskurs Refleksjons- og drøftingsoppgaver Kurset Etikk for Walter på DFØs Læringsplattform hjelper deg til å manøvrere i det etiske landskapet og til å sette de etiske retningslinjene på dagsorden. Som ansatt i det offentlige er vi avhengig av tillit og vi ønsker en saksbehandling som tåler dagens lys. Kurset består av åtte moduler: Walter finner sin plassDet etiske landskapetWalter og likebehandlingWalters faglighetWalters ytringsfrihetWalters hverdagWalters fristelserEr du Walters leder DFØs e-Læringskurs For tilgang til kurset, se instruksjon på siden over. Du får oversikt og innsikt i forvaltningsloven på en morsom og annerledes måte. Når du er ferdig medkurset fortsetter du her med NTNU-spesifikke refleksjonscase. Refleksjons- og drøftingsoppgaver Kollegarelasjoner og habilitet i en ansettelsesprosess Instituttet har lyst ut stilling som førsteamanuensis. Du er saksbehandler på ansettelsesprosessen og skal sette sammen en rådgivende gruppe. Du har sendt ut habilitetserklæring til alle i den rådgivende gruppen. Det fremkommer fra habilitetserklæringen fra den vitenskapelige ansatte at hen har hatt en personlig konflikt med en av søkerne gjennom et tidligere prosjekt, men like fullt meldt seg som habil. Som saksbehandler skal du sikre god forvaltning og dette krever at du håndterer denne saken forskriftsmessig. Hvilke vurderinger om habilitet gjør du og hvilke forskrifter anvender du?Denne siden vedlikeholdes av NTNU Sak.

Samtykke for behandling av personopplysninger

Mappe:

Norsk

Samtykke er et av flere behandlingsgrunnlag (lovlige grunnlag) for å bruke personopplysninger om den enkelte. Temaside om informasjonssikkerhet | Sider merket med personvern For noen behandlinger av personopplysninger er det imidlertid ikke tilstrekkelig med behandlingsgrunnlag – det må foreligge et særskilt grunnlag i tillegg. Dette gjelder behandling av sensitive personopplysninger, automatiserte individuelle avgjørelser og overføring til utlandet. I disse tilfellene kan eksplisitt samtykke være et mulig tilleggsgrunnlag. Med eksplisitt samtykke menes et samtykke som er gitt på en ekstra tydelig måte. Eksempler på dette er der den enkelte sender en skriftlig erklæring om hva vedkommende samtykker til. Kravene til gyldighet skjerpes tilsvarende. Innholdsfortegnelse [-] Krav til samtykkets gyldighet Hvor lenge varer et samtykke? Sjekkliste for innhentet samtykke Samtykke til forskning Krav til samtykkets gyldighet For at et samtykke skal være gyldig, stilles det krav til slikt samtykke. For at et samtykke skal være gyldig, må det være: frivilligspesifiktinformertutvetydiggitt gjennom en aktiv handlingdokumenterbartmulig å trekke tilbake like lett som det ble gittNTNU må som behandlingsansvarlig være sikker på at samtykke kan dokumenteres, enten skriftlig eller elektronisk. Hvor lenge varer et samtykke? Hvor lenge et samtykke varer kommer an på hva man har bedt om samtykke til. For å unngå tvil anbefaler Datatilsynet at man spesifiser hvor lenge et samtykke er tiltenkt å vare når man ber om det. Vi anbefaler også at man med rimelige intervaller minner på den enkelte at de har gitt samtykke og at det kan trekkes tilbake. Sjekkliste for innhentet samtykke Samtykke kan dokumenteres (skriftlig eller elektronisk)Samtykke er inngått frivillig (ikke negative konsekvenser av å ikke samtykke)Informasjonen om bakgrunnen for innhenting av samtykke og bruken er gitt på et enkelt og forståelig språk. Informasjon er gitt om:hvem som er behandlingsansvarligformålet for hver av behandlingene som du har bedt om samtykke tilhva slags personopplysninger som vil samles inninformasjon av retten til å trekke tilbake samtykkeinformasjon om eventuelle automatiserte individuelle avgjørelser hvis det er relevantinformasjon om risiko og tiltak ved eventuell overføring utenfor EU/EØS-området Det er ikke tvilsomt hva samtykket dekker og perioden for bruken av personopplysningene bør fremgåDersom erklæringen ved innhentet samtykke er gitt i forbindelse med andre forhold, skal det klart fremgå hva samtykket gjelderSamtykke er gitt gjennom en aktiv handling Det fremgår klart at samtykke kan når som helst trekkes tilbakeKontaktperson for informasjon og eventuell tilbaketrekning av samtykke fremgår lett tilgjengelig Samtykke til forskning Når en virksomhet samler inn personopplysninger til bruk i vitenskapelig forskning (i tråd med etablerte metodiske og etiske standarder), kan det noen ganger være vanskelig å formulere et presist formål på innsamlingstidspunktet. Der behandlingsgrunnlaget for behandlingen av personopplysninger er samtykke, utfordres kravene om spesifikt og informert samtykke. Loven åpner derfor for at formålet i slike tilfeller kan være litt mindre presist formulert i samtykkeforespørselen, men det må fortsatt være en generell formålsangivelse. Hvor generell den kan være, kommer blant annet an på hvor beskyttelsesverdige personopplysninger det er snakk om. I tillegg må man ha på plass andre tiltak for å vareta personvernet. Eksempler på slike tiltak kan være: Virksomheten ber om samtykke til ett og ett trinn av forskningsstudiet av gangen.Virksomheten gir den enkelte oppdatert informasjon underveis slik at samtykket over tid blir informert og spesifikt. Den enkelte blir samtidig minnet på retten til å trekke tilbake samtykke.Virksomheten gir den enkelte en utfyllende forskningsplan der også forskningsspørsmål og arbeidsmetoder fremgår.Se forøvrig SIKTs Personvernhåndbok for forskning, som blant annet gir veiledning om informasjon til deltakere, deres rettigheter, og ulike behandlingsgrunnlag.

Tabeller

Mappe:

Norsk

For innholdsprodusenter ved NTNU. På denne siden Når skal du bruke tabeller? Stiler du kan velge Hvordan legge til ønsket stil Tabelltittel krav Problemer? Når skal du bruke tabeller? Ubevisst bruk av tabeller kan svært ofte resultere i sider som er mindre tilgjengelige, og mindre mobilvennlige. Hvis det er design og layout som ligger til grunn for din bruk av en tabell bør du ikke bruke tabell. Spør om råd før du går videre. En tabell egner seg hvis det er naturlig å sammenligne informasjon mellom rader eller kolonner, og tabellens innhold blir like forståelig sortert på innholdet i kolonne 2 som når det er sortert på kolonne 1. Sjekkliste <caption> er brukt eller det er en overskrift rett over tabellen.   Tabellen er hverken stor eller komplisert. Hold tabellen enkel. Det er kun en verdi i hver celle, ikke flere avsnitt og linjeskift. Det er ingen blanke celler i første spalte for å lage kunstig innrykk av informasjon.   NTNU tabellstiler brukes til stiling, ikke egen formattering. Tabellstiler Stil opsjon Table dark class="tbl-headrow-dark2" Stil opsjon: Table light class="tbl-headrow-light2" Stil = Table simple class ="tbl-headrow-line2" Stil opsjon: Table sortable class="tablesorter" Bør kombineres med en annen stil, f.eks. class="tbl-simple-light2 tablesorter" Hvordan legge til ønsket stil Tabellstilene gjelder på ntnu.no, ntnu.edu, meldinger, temasider, og Innsidas wikisider av type HTML, men ikke for wikisider i Innsida av type Creole, som får automatisk stiling. 1. For å opprette en ny tabell klikk på  tabell-ikonet i WYSIWYG-en.   2. For en eksisterende tabell, legg markøren i tabellen, trykk på høyre museknappen, velg Egenskaper for tabell. Overskrifter: velg Første rad Bredde: bruk % eller la feltet stå tomt Høyde: bør være tomt/udefinert Rammestørrelse, Cellemarg og Cellepolstring: la disse feltene stå tomme Tittel: beskriv hva tabellen viser. Dette er tabellens caption 3. Gå til fanen Avansert og under Stilarkklasser, skriv navnet til tabellstilen du ønsker (f.eks. tbl-headrow-light2 )   Krav til tabelltittel caption Tabelltittel <caption> hjelper brukere som benytter skjermleser (blinde og svaksynte) til å finne tabellen og vurdere om tabellen skal leses. Tabelltittelen bør være presist formulert Tabelltittelen bør være unik, slik at en bruker som ikke ser tabellens innhold kan skille mellom flere tabeller på en side Liker du ikke hvordan caption ser ut? I Liferay er tabellens <caption> midtstilt på tvers av tabellen når du er i redigeringsmodus, men ser annerledes ut når du publiserer artikkelen.  Problemer? Stilene kan benyttes på ntnu.no, ntnu.edu, meldinger, temasider, og Innsidas wikisider av type HTML. Stilene kan ikke benyttes for wikisider i Innsida av type Creole som får automatisk stiling. Dersom tabellen din mangler formatering: Sjekk at wikisiden er av type HTML, og ikke Creole. Sjekk at tabellens første rad er en "overskriftsrad". Du bør se <thead> og <th> som i kodeeksempel under. Sjekk at tabellen ikke brukt i en accordian/toggler. Det er for komplekst og lite hensiktsmessig. Kodeeksempel <table class="tbl-headrow-light2 tablesorter"> <caption>Teknisk eksempel på enkel tabell</caption> <thead>   <tr>     <th> Tabelloverskrift 1 </th>     <th> Tabelloverskrift 2 </th>   </tr> </thead> <tbody>   <tr>      <td> Innhold - celle 1 </td>      <td> Innhold - celle 2 </td>   </tr> </table> Tabellen over vil se slik ut Teknisk eksempel på enkel tabell Tabelloverskrift 1 Tabelloverskrift 2 Innhold - celle 1 Innhold - celle 2

Flytteprosess Ålesund - Institutt for IKT og realfag - IIR

Mappe:

Norsk

Oppgraderingen av ventilasjonsanlegget i bygg B skjer mellom 2. desember 2019 - 1. april 2020. Oppgraderingen av ventilasjonsanlegget i bygg F skjer mellom 28. januar - 28. mai 2019.  Det betyr for ansatte ved IIR:   Bygg F: midlertidig plassering i perioden over er rom B110, 111 og 112 (tidligere studentservice). Bygg B: alle får midlertidig plassering i erstatningslokaler i NMK-bygget. I følge prosjektplan skal IIR samlokaliseres i bygg B, 2. og 3. etasje.

Praksis i bioingeniørfag

Mappe:

Norsk

Denne sider innholder nyttig informasjon om praksis i bioingeniørfag ved NTNU i Trondheim og Ålesund Innholdsfortegnelse [-] Praksis i bioingeniørstudiet – Ålesund og Trondheim Retningslinjer Geografisk særplass MRSA/Tuberkulose Teieplikt Personopplysingar Skikkethet Praksis i bioingeniørstudiet – Ålesund og Trondheim Profesjonsutdanninga i bioingeniørfag har tett samarbeid med praksisfeltet om utdanning, og særleg praksisstudium. Samarbeidet er felt ned i eigne samarbeidsavtalar om praksis i tråd med studietilsynsforskiften § 2 - 2 (9) og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 3. På denne nettsida finn du informasjon og reglar som gjeld praksisstudiane for bachelor i bioingeniør (BBIOING) ved NTNU Trondheim og Ålesund. Retningslinjer Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudiar ved NV (pdf)Retningslinjer for økonomisk tilskudd ved obligatoriske praksisstudier ved NV Retningslinjer for geografisk særplass (pdf) Geografisk særplass Det er mogleg å søkje om geografisk særplass i praksisstudiane. Studenten fyller ut elektronisk søknad, og leverer deretter dokumentasjon til studiekonsulenten ved instituttet. Instituttet fattar vedtak i saka. Skjema for søknad om geografisk særplass. MRSA/Tuberkulose Studentar som skal ha praksis pliktar å levere ei eigenerklæring for tuberkulose og MRSA ved studiestart. Den enkelte student pliktar å gjennomføre testar og levere nytt skjema dersom studenten har vore utsett for smitte. Skjema for Ålesund: Skjema for tuberkulose og MRSA i ÅlesundSkjema for Trondheim: Skjema for Tuberkulose og MRSA i Trondheim Teieplikt I følgje Lov om universitet og høyskoler § 4-6 har "En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for". Alle studentar må derfor skrive under på erklæring om teieplikt ved oppstart. Studenten må også rekne med å skrive under på erklæring på teieplikt på den aktuelle praksisstaden.Skjema vert delt ut til studenten ved studiestart. Personopplysingar Det kan vere naudsynt å gi ut studenten sitt namn og fødselsnummer til praksisplassen. Dette gjeld praksisplassar hvor studenten må ha tilgang til spesielle dataverktøy i samband med pasient-/ klientoppfølging, og/eller praksisplassen skal lage ID-kort/adgangskort. Skikkethet Bioingeniørutdanninga er underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering, Skikkethetsvurdering - Kunnskapsbasen - NTNU

KASPER - Referansegrupper for studenter

Mappe:

Norsk

Denne brukarrettleiinga viser korleis du som student deltek i referansegrupper i KASPER. For studentar er dette ein prosess som hovudsakleg finn stad i Microsoft Teams. Vil du vite meir generelt om kvifor me har referansegrupper kan du lese Kvalitetssystemet for utdanning si wikiside for studenter eller sjå denne introduksjonsvideoen (1min40s). English version - Reference group tool - for students Innholdsfortegnelse [-] Kom i gong Finne fram til Teams Referansegruppa i Teams Levere rapport Offentlegheitsvurdering Sjå òg Kontakt Sjå videoen Hjelp! Vi har meldt oss på referansegruppe (2min15s) for ei kort innføring i korleis referansegrupper blir gjennomført. Samleside for KASPER wikier Kom i gong Når emneansvarleg har oppretta referansegruppa blir medlemma lagt til eit Microsoft Team. Då får du eit varsel på e-post, og gruppa dukker opp i Teams-lista di med eit namn på forma «REFGRP-EMNEKODE-ÅR-SEMESTER». Om du ikkje allereie har lasta ned Teams på datamaskin eller telefon, kan finne fram til programmet gjennom Office365-siden på Innsida. Finne fram til Teams Gå til startsida på Innsida og klikk på nedtrekksmenyen «For studenter» (1) i verktøylinja oppe til venstre. Klikk vidare på «Office 365» (2).Klikk vidare på ikonet for «Teams» i verktøylinja til venstre (sjå pil).Då opnar ei ny fane seg, der du får valet mellom å laste ned appen (1) eller å fortsetje i nettlesar (2). Du har full funksjonalitet sjølv om du vel å fortsetje i nettlesar. Referansegruppa i Teams I dette avsnittet får du ei kort innføring i korleis du bruker referansegruppe-teamet. Dersom du vil vite meir om Teams generelt kan du lese wikisidene Office 365 - Teams. Teamsrommet har eit standardoppsett av faner. Dersom vindauget ditt er for smalt til å vise alle fanane på ein gong trykker du der det står «x antall til» (sjå pil) for å sjå resten.Dei forskjellige fanene er som fylgjer: Innlegg: Denne fana er eit samtalevindauge der alle i gruppa kan opprette og svare på trådar. Her kan du stille spørsmål til og diskutere med faglærer og dei andre gruppemedlemma. Filer: Her finn du malen du bruker til å skrive referansegrupperapporten. Fana fungerer som ei mappe som kan brukast til å laste opp og ned filer til bruk i arbeidet. Registrer avvik: Denne fana sender deg til «Si fra!»-sida på Innsida, der du finn informasjon om registrering av «avvik» som ikkje er knytt til den faglige utføringa av emnet. Dette kan til dømes vere brot på HMS-regler, etiske normer, eller diskriminering og trakassering. Slike tilfelle skal ikkje vere med i referansegrupperapporten, men heller meldast frå om gjennom «Si fra!»-sida. Referansegrupperapport: Denne fana er eit samskrivingsvindauge, knytt til rapportmalen som ligg under «Filer». Du står fritt til å velje om du skriv rapporten her eller opnar dokumentet i ein annan teksthandsamar. Slik ser referansegruppemalen ut på nynorsk og bokmål (lenka starter nedlasting av word-fil). Les om referansegruppe: Denne fana sender deg til Kvalitetssystemet for utdanning sin wiki, som inneheld generell informasjon om referansegrupper og korleis arbeidet skal gjennomførast. Om emnet: Her blir du sendt til emnet si infoside på ntnu.no. Prosesstøtte: Denne fana skal du bruke til levere den ferdige referansegrupperapporten. Her finn du òg ein oversikt over alle medlemmane i referansegruppeteamet. Levere rapport Når rapporten er ferdigskrive skal den leverast gjennom prosesstøttefana (1). Her klikkar du på «Send rapport til emneansvarlig» (2). Då dukkar det opp en meny til høgre der du vel rapportfila (3), og klikkar «Send til emneansvarlig» (4). Emneansvarleg får då eit varsel om at rapporten er levert, og lastar den opp til emnerapporten sin. NB: Når emneansvarleg har lasta opp rapporten vil teamet bli lagt ned. Hugs å laste ned eventuelle filer du vil ta vare på. Offentlegheitsvurdering Dersom emneansvarleg meiner at rapporten ikkje kan publiserast som den er, fordi den inneheld personsensitiv informasjon eller tar opp avvik som ikkje er relatert til den faglege utføringa av emnet, kan dei velje å sende rapporten til ei offentlegheitsvurdering.Alle fakultet har ein kontaktperson for offentligheitsvurdering av referansegrupperapporter, som tek hand om slike saker. Du finn kven som har ansvar ved ditt fakultet i wikien KASPER-kontakter.Vurderingskomiteen handterer feil og endringer utenfor verktøyet, i dialog med studentane om nødvendig. Dersom vurderingskomiteen finn at innhaldet ikkje er eigna for offentleggjering, blir rapporten arkivert og unntatt offentligheita. Dersom nokon ynskjer innsyn i ein arkivert rapport, må det utferdast eit innsynskrav. Sjå òg Office 365 - TeamsKASPER - FAQKvalitetssystem for utdanning Kontakt KASPER - kontaktpersonerNTNU Hjelp - KASPER-brukerstøtte

Ledige stillinger for studenter ved SU

Mappe:

Norsk

Er du student og på jakt etter ledige deltidsstillinger? Vi tilbyr et bredt utvalg av ledige stillinger for studenter som gir deg relevant arbeidserfaring og muligheten til å tjene ekstra penger. På NTNU Brigde kan du utforske våre ledige stillinger og finne jobben som passer dine faglige interesser, ferdigheter og kompetanse. En deltidsstilling som studentassistent eller andre diverse stillinger for studenter er fleksible og kan enkelt kombineres med studiehverdagen din. Vi håper du finner noe som virker interessant og tar deg tid til å søke. Stillingene blir utlyst i periodene oktober-november og mars-april. Her finner du ledige stillinger på NTNU Brigde

Om NTNUs kvalitetssystem for utdanning

Mappe:

Norsk

Denne siden presenterer NTNUs Kvalitetssystem for utdanning. Her finner du kortfattede beskrivelser av hvorfor vi har et kvalitetssystem, hva det består av og hvordan det fungerer. Hovedside: UtdanningskvalitetEnglish: About the Quality Assurance System for Education Innholdsfortegnelse [-] Hvorfor har vi et kvalitetssystem for utdanning? Hva består NTNUs Kvalitetssystem for utdanning av? Hvordan fungerer NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? Prosesser i kvalitetssystemet – endring og oppfølging NTNUs kvalitetsmelding for utdanning Hvem har roller i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? Nasjonale krav til systematisk kvalitetsarbeid Revisjon av NTNUs Kvalitetssystem for utdanning Hvorfor har vi et kvalitetssystem for utdanning? NTNUs fagmiljø er opptatt av at utdanningen skal holde høy internasjonal kvalitetvære oppdatert på det siste fra forsknings og praksisfelttilby et godt læringsmiljøfremme tverrfaglig forståelse og etisk refleksjonHensikten med NTNUs Kvalitetssystem for utdanning er å sikre systematisk evaluering og utvikling av NTNUs studietilbud, med studentens læring i sentrum. Systemet skal bidra til en kollektiv kvalitetskultur og sikre transparens og dokumentasjon i utviklingsarbeidet. Nasjonale krav til kvalitetssystem i høyere utdanning er gitt i Studietilsynsforskriften og Studiekvalitetsforskriften. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fører tilsyn med universitetenes kvalitetssystem. Hva består NTNUs Kvalitetssystem for utdanning av? NTNUs Kvalitetssystem for utdanning utgjør rammen for kvalitetsarbeidet og beskriver roller, ansvar, oppgaver, retningslinjer, arbeidsprosesser og kvalitetsområder. NTNUs Kvalitetssystem for utdanning består av følgende dokument: Styrevedtaket om NTNUs kvalitetssystem for utdanning (sist revidert mai 2022)Retningslinje for melding, håndtering og oppfølging av avvik - utdanning og læringsmiljøRetningslinjer for utvikling av studieporteføljen ved NTNU (Porteføljeveilederen)Retningslinjer for utforming av studieprogram og emner ved NTNU (Studieplanveilederen)Retningslinjer for periodisk evaluering av fellesemna ved NTNURetningslinjer for periodisk evaluering av studieprogramRetningslinjer for evaluering av emner og program (under arbeid)Retningslinjer for NTNUs fellesemnerHåndbok for doktorgradsutdanningen (ph.d.-håndboka)Følgende mandater inngår i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning: Mandat for studieprogramlederMandat for studieprogramrådMandat for Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene - FULMandat for Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen - FUSMandat for Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen - FUIMandat for Læringsmiljøutvalget - LMU (pdf)NTNUs Kvalitetssystem for utdanning refererer til og bygger på følgende NTNU-interne dokument: NTNUs strategi 2018-2025 «Kunnskap for ei betre verd»Politikk for kvalitet i og utvikling av studieporteføljen (Porteføljepolitikken)NTNUs Kvalitetssystem for utdanning er underlagt og i samsvar med følgende eksterne dokument: Lov om universiteter og høyskoler (Universitets- og høyskoleloven)Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskrifta)Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Studiekvalitetsforskrifta)Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanningSe også samlesiden Lover og regler - utdanning NTNUs Kvalitetssystem for utdanning er basert på og i samsvar med følgende eksterne dokument: European Standards and Guidelines for Quality Assurance in European Higher Education Area (ESG)Følgende dokument er basert på og støtter opp under NTNUs Kvalitetssystem for utdanning: Veiledning for utarbeidelse av områdeemne ved NTNU (pdf)Retningslinjer for programfritak frå fellesemne ved NTNURetningslinjer for søknad om navneendring av studieprogram (pdf)Følgende verktøy og ressurser er basert på og støtter opp under NTNUs kvalitetssystem for utdanning: KASPERStudiekvalitetsportalenInnsida-portalen om utdanningskvalitet ved NTNUÅrshjul og tidsfristerMetoder for studentevalueringSe også: Verktøy og ressurser - utdanningskvalitet Hvordan fungerer NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? NTNU er Norges største universitet, og vi har et stort spenn i våre utdanninger. NTNUs Kvalitetssystem for utdanning kan derfor ikke være særlig detaljert, men utgjør et rammeverk som skal støtte det lokale kvalitetsarbeidet. NTNUs Kvalitetssystem for utdanning skal sikre at emne-, program- og porteføljenivå ses i sammenhengkvalitetsarbeidet er tett koblet til andre organisatoriske prosesser som kompetanseutvikling, budsjett og infrastrukturkunnskapsgrunnlaget fra det systematiske kvalitetsarbeidet brukes aktivt til vurdering og utvikling av kvalitet i NTNUs studietilbudkvalitetsarbeidet dekker alle områder som har betydning for studentens læringsutbyttekvalitetsarbeidet er forankret i NTNUs strategi og tilfredsstiller nasjonale kravFakulteter og institutter lager utfyllende retningslinjer for det lokale kvalitetsarbeidet der det er hensiktsmessig. Se også: Hva mener vi med utdanningskvalitet? Hva som utgjør god kvalitet defineres i stor grad i dialog mellom studenter, fagmiljø og samfunn. Det er også gjennom slike dialoger, både formelle og uformelle, at utdanningen utvikles og forbedres. NTNUs kvalitetssystem for utdanning bidrar med systematikk for å koble dialogene på ulike nivå sammen til en helhet. Systemet bidrar også til at resultatet av dialogene synliggjøres og omsettes til umiddelbare, kortsiktige og langsiktige endringer. Prosesser i kvalitetssystemet – endring og oppfølging Kvalitetssystemet handler om kontinuerlig forbedring, hvor løpende evaluering av emner og program munner ut i konkrete oppfølgingsplaner. Endringer i det faglige innholdet gjøres både med umiddelbar, kortsiktig og langsiktig virkning. Emnebeskrivelser og læringsutbyttebeskrivelser slik de foreligger ved opptakstidspunktet er studentens kontrakt med NTNU, og handlingsrommet for umiddelbare endringer er derfor begrenset. Innenfor disse rammene kan det imidlertid gjøres justeringer og endringer. Endringer utover dette innarbeides før neste gjennomføring av et emne eller før neste opptak til et studieprogram. Dette gjøres i studieplanprosessen, mens større programendringer gjøres i tilknytning til porteføljeprosessen. Se også: Utvikle studieporteføljen Endringer i studietilbudet kan også utløse vedtak og oppfølging på andre områder. Noen eksempel kan være: Budsjett (undervisningstimer, læringsassistenter, lærings- og vurderingsformer)Infrastruktur (læringsarealer, utstyr, båndbredde, digitale verktøy)Bemanningsplan (fagkompetanse, pedagogisk kompetanse, digital kompetanse)Det meste av studieplanvedtak, budsjett og bemanning gjøres på instituttnivå, i tett dialog med de fakultetene som har ansvar for studieprogrammene. Kvalitetsmeldingsprosessen og plan-, budsjett- og oppfølgingsprosessen sørger for at større vedtak som for eksempel gjelder strategisk retning og overordnede rammevilkår, blir løftet til egnet nivå. NTNUs kvalitetsmelding for utdanning Kvalitetsmeldingsprosessen er en viktig mekanisme for rapportering, koordinering og oppfølging mellom nivåene. Kvalitetsmeldingsprosessen er gjennomgående i organisasjonen: institutt og fakultet evaluerer og analyserer kvaliteten i sine emner og studieprogram, og peker på aktuelle tiltak for kvalitetsutvikling på institutt- og fakultetsnivå og eventuelt rektornivå. Hva har vi gjort, og hvordan gikk det?Hva er vi opptatt av nå?Hva vil vi gjøre fremover?Hva trenger vi hjelp med?Kvalitetsmeldingene fra fakultetene skrives på bestilling fra rektor og er underlag for utdanningsdialogene. Prosessen bidrar til å løfte felles problemstillinger og påpeke behov for endringer i rammevilkår, og fungerer også som et verktøy for refleksjon, synliggjøring og prioritering for enheten selv. I tillegg til fakultetenes kvalitetsmeldinger, leverer de tre forvaltningsutvalgene (FUL, FUS og FUI) årlige kvalitetsmeldinger til rektor for de utdanningene de forvalter. På bakgrunn av disse, samt årsrapportene fra Læringsmiljøutvalget, Studentombudet og Skikkethetsnemda, leverer Rektor sin årlige kvalitetsmelding om utdanning til NTNUs styre. Rektors kvalitetsmelding om utdanning oppsummerer hovedtrekk i kvalitetsarbeidet og langsiktig porteføljeutvikling for hele NTNU, og anbefaler prioriterte hovedområder for videre arbeid. Se også: NTNUs kvalitetsmelding om utdanning Hvem har roller i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning? Kvalitet i utdanning skapes i samspillet mellom studenter, fagmiljø og samfunn. Kvalitetsarbeidet er et kollektivt ansvar, hvor formelt ansvar og oppgaver er forankret i lederlinja. Studentene medvirker aktivt i evaluering og utvikling av emner, program og portefølje, og NTNU samarbeider strategisk og systematisk med arbeids- og samfunnslivet for å bidra til relevans, utvikling og innovasjon. På overordnet nivå har prorektor for utdanning og avdeling for utdanningskvalitet et særskilt ansvar for å utvikle og følge opp NTNUs kvalitetssystem, og våre senter for fremragende undervisning og NTNU Toppundervisning er viktige utdanningsfaglige ressurser. Roller og ansvar er beskrevet i styrevedtaket om NTNUs kvalitetssystem for utdanning. Se også wikien om Alle roller. Nasjonale krav til systematisk kvalitetsarbeid Myndighetene har gjennom lov og forskrift nedfelt et sett av krav til de høyere utdanningsinstitusjonenes kvalitetsarbeid. Det er institusjonenes selvstendige ansvar å sikre at kravene er oppfylt. I tillegg fører NOKUT regelmessig tilsyn med hvordan institusjonene oppfyller disse kravene. Se også: Nasjonale krav til systematisk kvalitetsarbeid Revisjon av NTNUs Kvalitetssystem for utdanning På samme måte som våre studietilbud forbedres kontinuerlig, jobber vi også stadig med å forbedre selve kvalitetssystemet. Siste revisjon ble gjort i mai 2022. Oppsummering av endringer gjort i revisjonen 2. mai 2022 (pdf). I 2019 ble det satt i gang en gjennomgang av kvalitetssystemet for utdanning, hvor det ble gjort en kartlegging av praksis og forbedringsbehov. På bakgrunn av dette ble det i 2020 satt ned to arbeidsgrupper for å anbefale konkrete forbedringsforslag. Den ene arbeidsgruppa fikk i oppgave å se nærmere på roller og ansvar i kvalitetssystemet, mens den andre ble bedt om å foreslå forbedret metodikk og rutiner for evaluering og oppfølging i kvalitetsarbeidet. Roller og ansvar i NTNUs kvalitetssystem (pdf)Revisjon av kvalitetssystemet - Evaluering og kvalitetsutvikling av studieprogram og dets emner (pdf)Anbefalingene fra disse to arbeidsgruppene vil, sammen med rapporten fra NOKUT-tilsynet i 2022/23, danne underlag for et helhetlig forslag til justeringer i NTNUs Kvalitetssystem for utdanning.

Utveksling for medisinstudenter - Universidad de Murcia

Mappe:

Norsk

Land By Studieplassser vår Studieplasser høst Avtaletyper Lengde Type utveksling Spania Murcia   2 Erasmis + 12 uker  Kliniske rotasjoner Hvem kan søke? Avtalen gjelder bare for medisinstudenter. Antall plasser 2 plasser i høstsemesteret. Vær obs på at antall plasser kan variere fra år til år avhengig av kapasiteten ved vertsinstitusjonen. Når kan du reise? Medisinstudenter kan reise på utveksling i semester IID (MD4043). Ta kontakt med Enhet for legeutdanning (ELU) om du har spørsmål om utveksling utover ett semester.  Søknadsprosedyre ved NTNU Detaljert informasjon om søknadsprosedyren finner du her: Studentutveksling for profesjonsstudiet i medisin - Kunnskapsbasen - NTNU Språk Undervisningsspråket i de kliniske rotasjoner er spansk. Alle morgenmøter på sykehuset holdes også på spansk. Vær forberedt på å måtte ta språkkurs i en annen by enn Murcia. I følge tidligere studenter er det vanskelig å finne kurs som oppfyller kravene til Lånekassen der.  Tidligere studenter anbefaler språkkursene til organisasjonen Enforex.  Lånekassen har et eget stipend en kan søke for å få dekt utgifter til forberedende språkkurs i utlandet. Studieavgift Som Erasmus-student betaler du ikke studieavgift ved vertsuniversitetet, men du må registrere deg og betale semesteravgift ved NTNU for hele perioden du er ute. Informasjon om lærestedet Nettsiden til Universidad de Murcia Informasjon om Murcia (Wikipedia) Murcia har mange studentaktiviteter man kan delta på. Erasmus arraangerer også flere studentaktiviteter i løpet av semesteret.  Undervisningsinformasjon Praksisen varer vanligvis i til sammen 12 uker.  De kliniske rotasjonene kan foregå ved ulike sykehus. Gyn/obst og pediatri foregår vanligvis ved Hospital Clinico Universitario Virgen de la Arrixaca (HCUVA). Du følger stort sett legenes normale arbeidshverdag, og det varierer hva og hvor mye du får være med på. Vær frempå, og spør om å få ta del i oppgaver og prosedyrer om nødvendig.  Krav fra NTNU (fag) Obligatorisk for alle: Minst fire uker gynekologi/obstetrikk og fire uker pediatri. Avhengig av tilbudet ved utvekslingsstedet tar du i tillegg ett eller to av fagene dermatologi, revmatologi og infeksjonsmedisin. Søknadsprosess Enhet for legeutdanning (ELU) sender en nominasjon til Murcia tidlig i semesteret forut for utvekslingen. Når nominasjonen har blitt bekreftet vil du få mer informasjon om søknadsprosessen fra Murcia. Informasjon om søknadsprosessen. I samråd med ELU og Murcia skal du fylle ut og signere en Learning Agreement (LA). Den skal inneholde en detaljert oversikt over fag og rotasjonsplan. Du skal fylle ut et online søknadsskjema, som er åpent mellom 15. april og 30. juni (søknadsfrist). Du kan bli bedt om å sende inn tilleggsdokumenter som kopi av pass og politiattest. Vår kontaktperson ved universitetet i Murcia hjelper deg med å søke plass på de ulike sykehusavdelingene. Bolig Det er lurt å være tidlig ute for å være sikker på å få bolig.  Universitet i Murcias egen nettside for å søke bolig (NB! Det kan være vanskelig å få bolig via universitetet) Søk bolig via nettsiden Erasmusu Tidligere studenter har funnet bolig via nettsiden HousingEnywhere. Forsikring Les om ANSA forsikring  Hva skjer ved krise? Krise under utenlandsstudiene Meld inn din adresse i utlandet og pårørendeinformasjon Kontakt Enhet for legeutdanning - medisinstudiet@mh.ntnu.no

Digital gruppeinnlevering - for administrativt ansatte

Mappe:

Norsk

Denne siden inneholder veiledninger for deg som er administrativt ansvarlig, og skal opprette digital gruppeeksamen/innlevering i Inspera Assessment. Temaside eksamen | Sider merket med eksamen Logg inn inspera Anbefaler Google Chrome og Firefox. Om gruppeoppgaver i Inspera Assessment Det går helt fint å håndtere gruppeinnleveringer i Inspera, men per i dag må prøver i emner der vurderingen skal foregå gruppevis kobles fra FS etter oppretting i Inspera. Frakoblingen fra FS vil føre til at all informasjon som legges inn i FS i etterkant (f.eks kommisjoner og individuelle frister) ikke vil bli med over til Inspera. Det er derfor viktig at mest mulig informasjon er registrert i FS FØR frakobling. Merk: selv om prøven er koblet fra FS kan sensur fremdeles overføres fra Inspera til FS. Det er kun informasjon og data fra FS som stopper. Koble prøven fra FS og gjøre om til gruppeinnlevering Før du kobler prøven fra FS kan det være lurt å klikke "Oppdater nå" for å sikre at du får med all informasjon og alle data fra FS. Merk! Dette må gjøres før du aktiverer prøven. Dersom en prøve er aktivert, og en eller flere kandidater har åpnet prøven, vil du ikke kunne gjøre prøven om til gruppeinnlevering. Dersom du ønsker å gjøre prøven ikke-anonym, må det også gjøres før du kobler den fra FS. For å koble prøven fra FS klikker du på tannhjulet ved siden av "Oppdater nå" i prøveoppsettet:   Et vindu med synkroniseringsinnstillinger vil dukke opp. Huk av for "Koble denne prøven fra FS". og trykk "Lagre":   Standard på en prøve i Inspera er individuell levering av besvarelse. For å endre innleveringsmulighet fra individuell til gruppe, gå på "Se alle" for å se hele kandidatlista:   Du vil da komme inn i oversikten over alle kandidatene som er vurderingsmeldt i emnet. Øverst til høyre vil du nå få en nedtrekks-pil på knappen "Individuell levering", der "Gruppelevering vil være et alternativ:   Administrere grupper Når du har gjort prøven om til en gruppelevering, gir Inspera deg fire alternativer for administrering av grupper:   Alternativene er: (1) Bestem hvor mange grupper som skal opprettes, og dermed også hvor mange kandidater som skal være i hver gruppe, og la Inspera fordele kandidatene på gruppene automatisk. (2) Bestem hvor mange grupper som skal opprettes, og legg så inn studentene i de ulike gruppene manuelt. Dette gjøres ved å gå inn i kandidatlista og klikk på en kandidat. Man får da opp en meny nederst på skjermen, klikk på "Gruppetilhørighet": Velg så hvilken gruppe kandidaten(e) skal tilhøre. Når du har definert gruppe for kandidaten(e), husk å fjerne haken på kandidaten(e) før valg av ny gruppe. For begge disse alternativene kan du som administrativ velge å endre navn på gruppene, dette valget kommer opp når man har opprettet grupper. Mrk: Det er mulighet for hovedansvarlig å flytte kandidater til nye grupper etter at prøven er aktivert. Det er også mulighet for hovedansvarlig til å lage nye grupper etter at prøven er aktivert. Dersom man endrer gruppetilhørigheten til en kandidat i en aktiv prøve, vil eventuelle svar og filopplastninger fra kandidaten bli igjen i gruppen vedkommende først tilhørte. (3)/(4) Kandidatene lager gruppene selv - med eller uten passordbeskyttelse. I begge tilfeller må én kandidat opprette ei gruppe og invitere andre inn ved bruk av en gruppekode og evt. passord. De andre kandidatene blir med i gruppen i Inspera. Mer informasjon om hvordan du lager gruppeinnlevering med forskjellige innstillinger, finner du på Inspera sin nettside (5) Last ned forhåndslaget gruppeinndeling via csv.fil. Se instruksjon på Inspera sin nettside (kun engelsk) Hvordan gruppeinnlevering arter seg for studentene er beskrevet i artikkelen Gruppeinnlevering i Inspera - for studenter. Kommisjoner og kommisjonsfordeling Som for ordinære prøver i Inspera må alle kandidater være fordelt til en kommisjon, og alle kommisjoner må inneholde minst én sensor for at prøven skal åpne for vurdering. Vi anbefaler å opprette kommisjonen(e) for gruppeinnleveringen i FS før prøven kobles fra. Kandidatfordelingen gjøres deriomot direkte i Inspera etter at kandidatene har levert. For veiledning rundt hele prosessen med oppretting av kommisjoner og kommisjonsfordeling av kandidater, se wiki-siden Sensurprosessen i Inspera Assessment. Der er det også egen veiledning for prøver som er koblet fra FS. Kontakt E-post: digitaleksamen@sa.ntnu.no

Etter innlevering - doktorgrad

Mappe:

Norsk

English version: After submissionSer du etter noe annet? Levere avhandling | Temaside om doktorgrad Innholdsfortegnelse [-] Bedømmelseskomité Komiteens arbeid Godkjent avhandling Errataliste Trykking av avhandling Innlevering av sammendrag Prøveforelesning og disputas Prøveforelesning Særskilt for dr.philos. Disputas Etter disputasen Doktorgradsmiddag Doktorring Elektronisk publisering Doktorpromosjon Klage Prosessen etter at du har levert avhandlingen din vil variere noe fra fakultet til fakultet selv om det overordnede lovverket er likt. For konkret informasjon om hva du kan forvente og skal gjøre gå inn på informasjonssiden fra ditt fakultet. Nedenunder følger noe mer generell informasjon om prosessen. Fakultet for medisin og helsevitenskapDet humanistiske fakultetFakultet for arkitektur og designFakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikkFakultet for ingeniørvitenskapFakultet for naturvitenskapFakultet for samfunns- og utdanningsvitenskapFakultet for økonomi Bedømmelseskomité Etter du har levert avhandlingen din oppnevner fakultetet en bedømmelseskomité etter forslag fra instituttet. Du kan komme med merknader til komiteens sammensetning innen en uke etter at du har blitt orientert. Komiteens arbeid Bedømmelsekomiteen får tilsendt avhandlingen din og får en frist på tre måneder til å vurdere avhandlingen. Avhandlingen skal vurderes opp mot kravene i ph.d.-forskriften og veiledningen om bedømmelse av norske doktorgrader. Komiteen har tre mulige konklusjoner i innstillingen: Godkjenning av avhandlingen Mindre omarbeiding Ikke verdig for disputasFakultetet fatter vedtak om avhandlingen godkjennes eller ikke for disputas, og vil normalt følge komiteens innstilling. Ved en delt komite vil fakultetet normalt følge flertallets anbefaling. Se §16 i ph.d.-forskriften for informasjon om fakultetets behandling av komiteens innstilling. Du har mulighet til å komme med skriftlige merknader på komiteens innstillingen innen 10 arbeidsdager etter at du mottar innstillingen. Dersom komiteen anbefaler og fakultetet tillater en mindre omarbeiding vil du få en frist på normalt tre måneder til å omarbeide avhandlingen i henhold til den foreløpige innstillingen. Avhandlingen sendes deretter på nytt til den samme komiteen som kommer med en endelig anbefaling om enten godkjenning eller ikke verdig. Dette telles totalt som én vurdering av avhandlingen. Mindre omarbeiding skal ikke benyttes dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas. Dersom fakultetet fatter vedtak om at avhandlingen ikke er verdig for disputas har du likevel mulighet til å levere avhandlingen til ny vurdering etter en karensperiode på seks måneder. Du vil bli informert om når du kan levere på nytt i vedtaksbrevet. En slik mulighet kan finne sted kun én gang. Dersom avhandlingen blir underkjent for andre gang har du ikke mulighet til å få arbeidet vurdert for doktorgraden flere ganger. Godkjent avhandling Når avhandlingen er godkjent er det klart for prøveforelesning og disputas. Disputasen skal normalt finne sted innen to måneder etter at fakultetet har godkjent avhandlingen. Errataliste En errataliste er en oversikt over formelle feil som rettes i avhandlingen mellom innlevering til komiteen og endelig trykking. Du har ikke anledning til å endre eller rette på ting av substansiell art. Erratalisten skal sendes fakultetet før offentliggjøring. Trykking av avhandling Det er fakultetet/instituttet som avgjør hvor mange eksemplar av avhandlingen som skal trykkes. Avhandlingen skal i utgangspunktet være offentlig tilgjengelig senest tre uker før disputas. Før du sender avhandlingen til trykking må du hente ut ISBN-nummer. Dette skal du ikke gjøre før avhandlingen er endelig godkjent. Innlevering av sammendrag Når avhandlingen er godkjent skal du levere sammendrag av avhandlingen på norsk og engelsk til fakultetet. Sammendraget brukes i pressemeldinger fra fakultetet. Det anbefales derfor at du skriver sammendraget i en populærvitenskapelig form. Prøveforelesning og disputas Vanligvis foregår prøveforelesning og disputas på samme dag. Prøveforelesningen skal være bestått før selve disputasen finner sted. Det finnes egne retningslinjer for bruk av digitale løsninger under doktorgradsprøven. Prøveforelesning Du får tilsendt tema for prøveforelesning 10 arbeidsdager før disputas. Bedømmelseskomiteen foreslår tema for prøveforelesningen, og temaet skal ikke stå i direkte forbindelse med tema for avhandlingen. Formålet med prøveforelesningen(e) eller annen prøve over oppgitt emne er at du skal dokumentere evne til å tilegne seg og formidle kunnskaper ut over ditt spesialområde. Forelesningen eller prøven bør formidles på en slik måte at den kan følges med utbytte av studenter på masternivå. Prøveforelesningen skal vanligvis være på samme språk som avhandlingen med mindre fakultetet har godkjent et annet språk. Særskilt for dr.philos. Dr.philos. har to prøveforelesninger: Én over oppgitt emne – som beskrevet over.Én over et selvvalgt emne.Kandidaten meddeler tittel på prøveforelesning over selvvalgt emne til fakultetet fire (4) uker før disputasen. Begge prøveforelesningene må være bestått før selve disputasen finner sted. Disputas Disputasen ledes av dekan eller en annen fakultetet har bemyndiggjort. Leder for disputasen åpner disputasen før du som kandidat normalt redegjør for arbeidet ditt. Deretter finner selve opposisjonen sted. Det er vanligvis to opponenter, begge er medlemmer av bedømmelseskomiteen. Første opponent innleder diskusjonen og andre opponent avslutter. Det er også mulig for andre å opponere ex auditorio. Dette må i så fall varsles til leder for disputasen innen den frist vedkommende har satt. Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom deg og opponentene vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Det vanligste oppsettet for disputas er som følger: Du starter ved å presentere avhandlingen din.Deretter vil førsteopponenten beskrive avhandlingens styrker og svakheter. Dette følges av en lengre diskusjon mellom deg og førsteopponenten. Disputasen kan deretter gjennomføres på flere måter, men det vanligste er å ta en pause her og fortsette med:Andreopponenten tar for seg sider av arbeidet ditt som førsteopponenten ikke tok opp. Ofte er det kortere varighet på denne diskusjonen.Dersom noen ønsker å komme med spørsmål fra salen (ex auditorio), skjer dette her etter at de har meldt inn spørsmålet/ene sine til disputasleder i pausen.Etter disputasen rapporterer komiteen til fakultetet der den konkluderer om du får prøveforelesningen og disputas godkjent eller ikke. Etter disputasen Instituttet eller fagmiljøet har gjerne en mindre markering etter selve disputasen, men dette er opp til den enkelte enheten. Doktorgradsmiddag De fleste ønsker å feire disputasen sin med en doktorgradsmiddag. Dette er et privat arrangement så det er opp til deg hvorvidt du skal ha en middag og hvor og hvordan den skal arrangeres. Det er i så fall vanlig at man inviterer leder for disputasen, veileder og bedømmelseskomité. Doktorring Du kan bestille og kjøpe deg en doktorring når du har fullført doktorgraden dersom du er interessert i det. Det er kun de med doktorgrad fra NTNU som får kjøpe disse ringene. Elektronisk publisering Ved NTNU Universitetsbiblioteket kan du som doktor legge avhandlingen din åpent tilgjengelig i fulltekst via NTNU Open. NTNU Open er NTNUs arkiv og publiseringstjeneste for vitenskapelige publikasjoner. Doktorpromosjon En stund etter disputasen vil du bli invitert til doktorpromosjon der du mottar diplom fra Rektor ved NTNU. Doktorpromosjonen arrangeres normalt to ganger i året. Promosjon på våren er for de som disputerte forrige høst og promosjon på høsten for de som disputerte samme vår. Dersom du ikke har anledning til å møte på promosjonen vil du få tilsendt diplomet i posten. Klage Klager i forbindelse med levering av avhandling, prøveforelesning og disputas er regulert av §23-3 i ph.d.-forskriften. Grunngitt klage sendes fakultetet innen 3 uker etter at du har mottatt vedtaket. Hvis fakultetet ikke tar klagen til følge, sendes klagen til NTNUs sentrale klagenemnd til avgjørelse.

Etter aktivering

Mappe:

Norsk

For nye studenter og ansatte som nettopp har aktivert sin brukerkonto. English version - After activating your NTNU user account Du har nå fått... Brukernavn og NTNU e-postSatt ditt eget passord Hva skjer videre? NTNU synkroniserer nå ditt brukernavn og passord med sine systemer og setter opp ting for deg. Det kan ta opp mot et døgn i semesterstart, men det meste bør være tilgjengelig i løpet av en drøy time. Ditt neste steg Når du har aktivert brukerkontoen, satt passord og ventet en times tid kan du aktivere tofaktorautentisering. NTNU krever at du bruker dette på blant annet NTNU e-post og Blackboard. Dersom du får beskjed om at "kontoen er låst", er ikke synkroniseringen ferdig ennå. Vent en halvtime og prøv på nytt. Noe av det siste du får tilgang til er Innsida, NTNUs intranett. For å logge på her trykker du "Login" øverst i høyre hjørne på denne siden. Her finner du veien inn til andre IT-systemer og felles informasjon for alle NTNUere. PS: Eksterne har ikke nødvendigvis tilgang til intranett, er du gjest eller ekstern - forsøk derfor å logge inn i system du trenger tilgang til fremfor intranett. Startsider for deg som er ny ved NTNU Vi har samlet det du trenger å vite som ny ved NTNU på egne sider for ansatte og studenter. Ny student eller Ny ansatt Se også Hjelp og videoer om Innsida

For LUR-studenter

Mappe:

Norsk

NB: UNDER UTVIKLING! Oversikt Kontaktpersoner Studieplan info Informasjon og frister etter semester Annen nyttig info Oppbygging av studiet Matematikk og Biologi Matematikk og Kjemi Matematikk og Fysikk Matematikk og Informatikk Biologi og Kjemi   Kontaktpersoner Har du spørsmål om studiet og studiesituasjonen din? Vet du ikke hvor du skal henvende deg? Kontakt studieveilederne på fakultetet: Chris Helen Solvoll Trude Buøy Solvang Andre kontaktpersoner Har du faglige spørsmål ta direkte kontakt med studieveiledere ved instituttene Tillitsvalgte Medstudenter som hjelper med utfordringer på studiet, litt som en elevrådsrepresentant. Lea Sofie Thomsen-Lie – Lektortillitsvalgt for naturfagene  Helle Nilsen Elvebakk – Lektortillitsvalgt for matte- og IT-fag  Ingrid Darell Holm – Studentrepresentant FUL Send gjerne melding på Facebook Hver torsdag kl 09:00– 10:00 sitter vi på kontoret til Spanskrøret. Stikk innom hvis vil ta en prat, si hei eller bare ta en kaffe. Mer info om tillitsvalgte   Kullkoordinatorer/klassetillitsvalgte Medstudenter som representerer ditt kull på LUR 1. klasse: Ikke valgt ennå 2. klasse: Mia Moe 3. klasse: Johannes Glasø Lyngaas 4. klasse: Erle Reiten Almåsbakk 5. klasse: Frida Tøgersen   Studieadministrasjon? Nora Lied - Studentkoordinator Martin Fritzvold Hatlem - Studentkoordinator Marius Irgens – Studieprogramrådsleder Chris Helen Solvoll - Studieveileder NV Trude Buøy Solvang - Studieveileder Retning Matematikk og Informatikk?   Studieplan Her vil det etter hvert komme informasjon som kan være nyttig for dere som ønsker å ta emner utover det som står i studieplanen, eller som ønsker å bytte ut emner i studieplanen med emner som både kan tilfredsstille kravene der og samtidig legge et grunnlag for andre ting. Hvordan legge til valgbare emner på studweb Noen ganger vil du velge emner som ikke dukker opp av seg selv når du registrerer deg for semesteret i studweb. Da legger du til emner som forklart på NTNUs side for utdanningsplan. Er dette et greit avsnitt å ha, og et greit sted å ha det?   Progresjonskrav Praksis, pedagogikkemner og didaktikkemner må tas i rekkefølgen som er gitt i studieplanen. For å kunne gå videre til neste nivå, må tidligere emner være bestått. For å ta praksis 3 må du ha 75 sp til sammen i fag 1 + fag 2, med minst 30 sp i hvert fag For praksis 4 må du ha 60 sp i fag 1 + 45 sp i fag 2 Utbytting av emner For studenter på biologi-kjemi kan det være aktuelt å bytte ut matematikkemnene i planen med mer avanserte emner. For studenter på biologi-matematikk kan det muligens være aktuelt å bytte ut kjemiemnet i planen med mer omfattende kjemiemner. Emner som kan godkjennes for andre emner. Eks MA og TMA matte? Fag 3 Her vil det komme råd og informasjon for de av dere som ønsker et fag 3. Regler for opprykk Dersom en lektor har 60 sp tilleggsutdanning, kvalifiserer det til stilingskategorien Lektor med tilleggsutdanning. Det er ikke et krav om at dette skal utgjøre et ekstra undervisningsfag, men å ha tre undervisningsfag kan gjøre det enklere å få jobb. Se info om dette på nettsiden til Norsk Lektorlag. Naturfag Her vil det komme noen råd om emner som kan være aktuelle å supplere med ved siden av det som ligger i planen din, om du ønsker en bredere kompetanse i naturfag. Råd til deg som... Ligger foran studieplanen se om du kan fylle hullene med emner som du skulle hatt lenger frem i løpet (Det er lurt å snakke med studieveilder!) vurder om noen av rådene over kan hjelpe deg å velge emner som du vil ha glede av at du har tatt (disse kan ikke gå inn i planen!) ligger bak studieplanen ikke ta alt igjen i ett jafs – kanskje skal du bruke et semester ekstra husk at du kan bruke "konten" til å ta det igjen, men det vil kreve litt ekstra av deg hvis hvordan emner bygger på hverandre gjør at du ikke får tatt det du skulle tatt, se om det er noe lenger frem i planen du kan legge inn i hullene hvis du fortsatt har hull du ønsker å fylle – se første punkt, og om du fortsatt vil gjøre dette, se om det er noen av rådene over som kan hjelpe deg å velge emner du vil ha glede av i ettertid Uansett: Det er lurt å snakke med studieveileder! Det er litt mer å passe på enn det vi nevner her.   Informasjon og frister sortert etter semester Frister som er felles for alle studenter ved NTNU finner du i Studiekalenderen på Innsida. Studiehåndboka gir en fullstendig oversikt over regelverket for studieprogrammet. Nedenfor finner du spesielle frister knyttet til studieprogrammet og annen informasjon, fordelt på semester. 1. semester Dette semesteret brukes til å få et godt disiplinfaglig grunnlag. Informasjonsteknologi er et viktig verktøy i alle realfagene, og alle studieretningene har derfor TDT4110/09 Informasjonsteknologi. Frister 15.sep: Velge studieretning: bør skje i løpet av LUR-start, men fristen er 15. september 15.sep: Melde opp til fag: bør skje i løpet av LUR-start, men fristen er 15. september 14 dager før eksamensdatoen: Trekke deg fra eksamen Informasjonsmøter - 2. semester Hovedfokus dette semesteret er på disiplinfagene, men du får nå også ditt første møte med profesjonsfaget gjennom LÆR1000. Dette er et fellesemne for alle lærerstudenter på NTNU, og har derfor et bredt fokus på lærerens rolle. Knyttet til LÆR1000, gjennom Praksis 1, får du også ditt første møte med skolen. Frister Melde opp til fag: 1. februar, men noen adgangsbegrensede emner har first 1. desember. (Og du bør helst melde deg opp før semesterstart ...). Du finner mer info på nettsiden om opptak til adgangsbegrensede emner Trekke deg fra eksamen: 14 dager før eksamensdatoen Velge hovedprofil (fag 1): Den endelige fristen er i starten av 3. semester, men det er lurt å velge før sommeren. Oppmelding til kont: Sjekk informasjonssidene for utsatt eksamen. Informasjonsmøter - 3. semester Du begynner nå å få et visst faglig grunnlag i begge disiplinfagene. Semesteret har et pedagogikkemne som er spesielt rettet mot lektorutdanningene (8-13). Tidlig i semesteret har du et par uker praksis i skolen. Hovedfokus i praksis er fortsatt å bli kjent med skolen som arbeidsplass og å observere undervisning, men du får også prøvd deg litt som lærer selv. Progresjonskrav Du må være godkjent for eksamen i LÆR1000 og ha bestått Praksis 1 (PPU4611). Frister Velge hovedprofil (fag 1): bør skje før semesterstart, men fristen er 15. september Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Informasjonsmøter - 4. semester Semesteret brukes til disiplinfag for å ha et godt grunnlag i fagene før du skal ha en lengre periode med praksis neste semester, og for å bli mer kjent med fagene før du skal velge fordypningsretning. Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk For flere hovedprofiler kan det være lurt å begynne å se på fordypningsretning. Informasjonsmøter - 5. semester Dette blir ditt første møte med fagdidaktikken, med ett emne fagdidaktikk i hvert av de to fagene du har valgt deg. Ved siden av dette har du to disiplinemner. For mange er disse viktig forberedelse til disiplinemner i 6. semester. 5. semester innholder også et lengre opphold i skolen, der dere etter hvert blir mer selvstendige og får mer ansvar. Progresjonskrav Bestått LÆR1000, PPU4602, og Praksis 1 og Praksis 2 Bestått minst 30 studiepoeng i hvert av disiplinfagene. Bestått minst 75 studiepoeng totalt i disiplinfagene (fag 1 + fag 2). Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Søknadsfrist utveksling i 6. semester: 15. september (det er en del som skal på plass før fristen, og noen land har tidligere frister). Informasjonsmøter - 6. semester For de fleste er dette siste vårsemesteret dere kan velge disiplinemner, så semesteret fylles for mange med spennende emner som er relevante for en fordypning i fag 1. Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Søknadsfrist utveksling i 7. semester: 1. februar (det er en del som skal på plass før fristen, og noen land har tidligere frister). 7. semester For de fleste ligger ex.phil. i dette semesteret. Hvis du ikke har fullført fag 2 er det også på tide å få gjort det. Resten av emnene brukes til ytterligere fordypning og bredde i fag 1 for å ha et godt grunnlag til masteroppgaven. Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Kort etter semesterstart: Søke om å ha deler av praksis i utlandet (se utvekslingssiden) Det kan være lurt å snakke med potensielle veiledere for masteroppgaven nå (om du ikke har gjort det allerede) Informasjonsmøter - 8. semester Dette semesteret er viet i sin helhet til profesjonsfag (halvparten pedagogikk og halvparten fagdidaktikk) og 8 uker praksis. Hadde du praksis i vgs i 5. semester vil du nå være i ungdomsskolen, og motsatt. På slutten av praksisperioden vil du få mye ansvar som lærer. Progresjonskrav Bestått Praksis 3 og Fagdidaktikk 1 i begge undervisningsfagene. Bestått 60 studiepoeng i hvert av disiplinfagene (fag 1 og fag 2). Ta kontakt med studieveileder på fakultetet hvis du har utfordringer med progresjonskravene. Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Søknadsfrist utveksling i 9. semester: 1. februar (det er en del som skal på plass før fristen, og noen land har tidligere frister). Om du ikke har funnet en veileder og skrevet en masterkontrakt kan det være lurt å tenke på det nå. Informasjonsmøter - 9. semester For de fleste studentene brukes dette semesteret til den siste disiplinfaglige fordypningen og bredden før masteroppgaven. Studenter som sprer arbeidet med masteroppgaven over to semestre vil jobbe både med oppgaven og ta emner. Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Masterkontrakt: 15. september (den kan, og bør, leveres tidligere) Informasjonsmøter - 10. semester De fleste skriver masteroppgaven, som er et selvstendig (veiledet!) faglig arbeid på høyt nivå, dette semesteret. Da du startet på studiet virket det kanskje uvirkelig å komme helt hit, men nå er det ganske naturlig. En fordypning som dette gir deg ikke bare en spesiell kompetanse i det du skriver om, den gir deg også et helt annet syn på hele faget ditt. Dette er en styrke både i og utenfor skolen. Studenter som skriver oppgaven over 2 semestre vil ta emner parallelt med arbeidet med oppgaven. På slutten av semesteret blir det en høytidelig markering av studiet du har gjennomført. Frister Innleveringsfrist masteroppgaven: 1. juni Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Informasjonsmøter -   Informasjon og frister sortert etter år Frister som er felles for alle studenter ved NTNU finner du i Studiekalenderen på Innsida. Studiehåndboka gir en fullstendig oversikt over regelverket for studieprogrammet. Nedenfor finner du spesielle frister knyttet til studieprogrammet og annen informasjon, fordelt på semester. 1. år Høst Dette semesteret brukes til å få et godt disiplinfaglig grunnlag. Informasjonsteknologi er et viktig verktøy i alle realfagene, og alle studieretningene har derfor TDT4110/09 Informasjonsteknologi. Frister 15.sep: Velge studieretning: bør skje i løpet av LUR-start, men fristen er 15. september 15.sep: Melde opp til fag: bør skje i løpet av LUR-start, men fristen er 15. september 14 dager før eksamensdatoen: Trekke deg fra eksamen Informasjonsmøter - Vår   Hovedfokus dette semesteret er på disiplinfagene, men du får nå også ditt første møte med profesjonsfaget gjennom LÆR1000. Dette er et fellesemne for alle lærerstudenter på NTNU, og har derfor et bredt fokus på lærerens rolle. Knyttet til LÆR1000, gjennom Praksis 1, får du også ditt første møte med skolen. Frister Melde opp til fag: 1. februar, men noen adgangsbegrensede emner har first 1. desember. (Og du bør helst melde deg opp før semesterstart ...). Du finner mer info på nettsiden om opptak til adgangsbegrensede emner Trekke deg fra eksamen: 14 dager før eksamensdatoen Velge hovedprofil (fag 1): Den endelige fristen er i starten av 3. semester, men det er lurt å velge før sommeren. Oppmelding til kont: Sjekk informasjonssidene for utsatt eksamen. Informasjonsmøter - 2. år Høst Du begynner nå å få et visst faglig grunnlag i begge disiplinfagene. Semesteret har et pedagogikkemne som er spesielt rettet mot lektorutdanningene (8-13). Tidlig i semesteret har du et par uker praksis i skolen. Hovedfokus i praksis er fortsatt å bli kjent med skolen som arbeidsplass og å observere undervisning, men du får også prøvd deg litt som lærer selv. Progresjonskrav Du må være godkjent for eksamen i LÆR1000 og ha bestått Praksis 1 (PPU4611). Frister Velge hovedprofil (fag 1): bør skje før semesterstart, men fristen er 15. september Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Informasjonsmøter - Vår Semesteret brukes til disiplinfag for å ha et godt grunnlag i fagene før du skal ha en lengre periode med praksis neste semester, og for å bli mer kjent med fagene før du skal velge fordypningsretning. Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk For flere hovedprofiler kan det være lurt å begynne å se på fordypningsretning. Informasjonsmøter - 3. år Høst Dette blir ditt første møte med fagdidaktikken, med ett emne fagdidaktikk i hvert av de to fagene du har valgt deg. Ved siden av dette har du to disiplinemner. For mange er disse viktig forberedelse til disiplinemner i 6. semester. 5. semester innholder også et lengre opphold i skolen, der dere etter hvert blir mer selvstendige og får mer ansvar. Progresjonskrav Bestått LÆR1000, PPU4602, og Praksis 1 og Praksis 2 Bestått minst 30 studiepoeng i hvert av disiplinfagene. Bestått minst 75 studiepoeng totalt i disiplinfagene (fag 1 + fag 2). Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Søknadsfrist utveksling i 6. semester: 15. september (det er en del som skal på plass før fristen, og noen land har tidligere frister). Informasjonsmøter - Vår For de fleste er dette siste vårsemesteret dere kan velge disiplinemner, så semesteret fylles for mange med spennende emner som er relevante for en fordypning i fag 1. Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Søknadsfrist utveksling i 7. semester: 1. februar (det er en del som skal på plass før fristen, og noen land har tidligere frister). 4. år Høst For de fleste ligger ex.phil. i dette semesteret. Hvis du ikke har fullført fag 2 er det også på tide å få gjort det. Resten av emnene brukes til ytterligere fordypning og bredde i fag 1 for å ha et godt grunnlag til masteroppgaven. Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Kort etter semesterstart: Søke om å ha deler av praksis i utlandet (se utvekslingssiden) Det kan være lurt å snakke med potensielle veiledere for masteroppgaven nå (om du ikke har gjort det allerede) Informasjonsmøter - Vår Dette semesteret er viet i sin helhet til profesjonsfag (halvparten pedagogikk og halvparten fagdidaktikk) og 8 uker praksis. Hadde du praksis i vgs i 5. semester vil du nå være i ungdomsskolen, og motsatt. På slutten av praksisperioden vil du få mye ansvar som lærer. Progresjonskrav Bestått Praksis 3 og Fagdidaktikk 1 i begge undervisningsfagene. Bestått 60 studiepoeng i hvert av disiplinfagene (fag 1 og fag 2). Ta kontakt med studieveileder på fakultetet hvis du har utfordringer med progresjonskravene. Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Søknadsfrist utveksling i 9. semester: 1. februar (det er en del som skal på plass før fristen, og noen land har tidligere frister). Om du ikke har funnet en veileder og skrevet en masterkontrakt kan det være lurt å tenke på det nå. Informasjonsmøter - 5. år Høst For de fleste studentene brukes dette semesteret til den siste disiplinfaglige fordypningen og bredden før masteroppgaven. Studenter som sprer arbeidet med masteroppgaven over to semestre vil jobbe både med oppgaven og ta emner. Frister Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Masterkontrakt: 15. september (den kan, og bør, leveres tidligere) Informasjonsmøter - Vår De fleste skriver masteroppgaven, som er et selvstendig (veiledet!) faglig arbeid på høyt nivå, dette semesteret. Da du startet på studiet virket det kanskje uvirkelig å komme helt hit, men nå er det ganske naturlig. En fordypning som dette gir deg ikke bare en spesiell kompetanse i det du skriver om, den gir deg også et helt annet syn på hele faget ditt. Dette er en styrke både i og utenfor skolen. Studenter som skriver oppgaven over 2 semestre vil ta emner parallelt med arbeidet med oppgaven. På slutten av semesteret blir det en høytidelig markering av studiet du har gjennomført. Frister Innleveringsfrist masteroppgaven: 1. juni Husk frister for emneoppmelding, eksamensoppmelding (inkl. kont) og eksamenstrekk Informasjonsmøter -   Annen nyttig info Ordliste for LURinger Studenthverdagen Akademisk kvarter - Forelesninger begynner alltid kvart over, for å gi tid for å gå mellom forelesninger. Mange studenter bruker akademisk kvarter på andre møtetidspunkter Referansegruppe - Hvert emne har en gruppe studenter som samler tilbakemeldinger til professor Tillitsvalgt - Studenter som representerer sitt studie, og kjemper for studentenes saker i møte med NTNU LTV - Lektortillitsvalgt Stripa - Sentralbygget Frimerket - Gressplenen mellom Hovedbygget og Sentralbygget LUR LURing - En som går lektorutdanning i realfag ID - Identitetsarealet for LURinger Spanskrøret - Linjeforeningen til LUR Kontoret - Kontoret til Spanskrøret, pauserom for LURinger Vitnemålet - Studentavisa til Spanskrøret NTNU Institutt - Har ansvar for et fagområde. Eks: IFY - Instituttet for Fysikk. Fysikkemner, fysikkstudier og professorer tilhører IFY. Siden LUR har mange fagretninger tilhører vi et fakultet Fakultet - Har ansvar for instituttene. Eks: NV - Naturvitenskaplig fakultet har ansvar for IFY og andre naturvitenskaplige institutt. LUR tilhører IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, men LURinger har også stemmerett på NV. Her skal det komme et bilde som gir oversikt over NTNUs struktur   Sosialt for LURinger Spanskrøret - LURs linjeforening Naborevyen - Revy for LURinger og Nanoteknologi-studenter   Lesesaler Som LUR-student har du tilgang til identitetsarealet for LUR-studenter Generell info om lesesaler Masterplass Rombooking Mazemap Nyttige lenker Ekstern nettside for LUR   Masteroppgave Infoside for masteroppgave for LURinger Utveksling Utveksling kan være både lærerikt og utviklende på mange måter. Det er en del du skal passe på for at det skal gå opp med kravene i studiet, men det kan også åpne opp nye muligheter. Det beste rådet vi kan gi er å starte planleggingen tidlig, tenke litt på hva du vil oppnå med utvekslingen, og å være åpen for at det finnes flere måter å oppnå dette på en du kanskje har sett for deg. Vi har som mål å få på plass en egen nettside med råd, regler og frister for utveksling.   Matematikk hovedprofil Studenter med matematikk som fag 1 skal, i tillegg til 60-gruppen, ta 105 studiepoeng i matematikk fordelt slik:  82,5-gruppen - 22,5sp (+ 60-gruppen) 30-gruppen - 30sp Masteremner valgt i samråd med veileder - 30sp Masteroppgave - 30sp Selv om det er en naturlig progresjon gjennom 60-gruppen, 82,5-gruppen, 30-gruppen og masteremnene, vil ikke alle emnene tas i denne rekkefølgen. Det gjelder spesielt masteremnene og 30-gruppen.    Studieplan matematikk hovedprofil Matematikk hovedprofil 2V 4 TMA4245 Tallteori MA1202 LinAlgAnv TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid IT1901 ITP   PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer TDT4140 PU     4H 7 EXPH0300 Exphil         4V 8 PPU4603 Ped 3 PPU4629 Mattedid 2 PPU4625 ITdid 2 PPU4614 Praksis 4 5H 9           5V 10 Masteroppgave     82,5-gruppen 82,5-gruppen skal utvide kompetansen din i bruk av IKT i anvendelser og numeriske metoder. Med denne oppfyller du kravet om 82,5 studiepoeng på bachelornivå. 82,5-gruppen består av 60-gruppen og disse emnene:  MA1202 Lineæralgebra med anvendelser (V) TMA4320 Introduksjon til vitenskapelige beregninger (V) TMA4145 Lineære metoder (H) eller TMA4150 Algebra (V) 30-gruppen Disse emnene skal gi bredde og fordypning på høyere nivå og legge grunnlaget for en spesialisering. Du skal velge to av områdene nedenfor, og velge to emner fra hvert av disse områdene (totalt 30 studiepoeng).  Algebra:  TMA4150 Algebra (V) TMA4160 Kryptografi (H) MA3201 Ringer og moduler (H) MA3202 Galoisteori (V) Analyse:  TMA4145 Lineære metoder (H) TMA4170 Fourieranalyse (V) TMA4175 Kompleks analyse (V) TMA4225 Analysens grunnlag (H) Numerikk og differensialligninger:  TMA4180 Optimering I (V) TMA4195 Matematisk modellering (H) TMA4205 Numerisk lineæralgebra (H) TMA4212 Numerisk løsning av differensialligninger med differansemetoder (V) TMA4305 Partielle differensialligninger (H) Statistikk:  TMA4265 Stokastisk modellering (H) TMA4267 Lineære statistiske modeller (V) TMA4268 Statistisk læring (V) Topologi:  TMA4165 Differensialligninger og dynamiske systemer (V) TMA4190 Introduksjon til topologi (V) Masteremnene Masteremnene (30 studiepoeng) velges med veileder slik at helheten i emnevalgene gir god bredde og tilstrekkelig støtte for masteroppgaven. Masteremnene skal som hovedregel være matematikkfaglige emner på høyere grads nivå, men 15 studiepoeng kan være på nivå III. Følgende matematikkdidaktikkemner kan være aktuelle som masteremner, uavhengig av retning:  MA3060 Teori for kunnskap og læring i matematikk MA3061 Design og analyse av matematikkundervisning MA3061 Står som "Epistemologisk kunnskap for matematikklærere" i planen. Er dette samme emne med et nytt navn? Studenter som skriver masteroppgaven i matematikkdidaktikk skal ta emnet RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk som masteremne. Som hovedregel skal didaktikerene også ta disse:  MA3060 Teori for kunnskap og læring i matematikk MA3061 Design og analyse av matematikkundervisning Et matematikkfaglig emne, eller øvrig emne relevant for oppgaven, valgt i samråd med veileder  Masteroppgaven Normalt vil masteroppgaven skrives innenfor en av følgende retninger. Retningen trenger ikke være en av retningene du valgte i 30-gruppen. Algebra Analyse Topologi Anvendt matematikk Statistikk Matematikkdidaktikk Omfanget av masteroppgaven er 30 studiepoeng og er et selvstendig veiledet arbeid. Profesjonsrelevansen skal beskrives.   Didaktikk er eneste fordypningsretning innenfor matematikk med eksplisitte krav. Oversikten over fordypningsretningene er en veiledning i når du kan ta emner, med tanke på forkunnskaper og kollisjonssikring. Velg fordypningsretningAlgebraAnalyseTopologiAnvendt matematikkStatistikkMatematikkdidaktikk Algebra Studieplan fordypningsretning algebra Algebra 2V 4 TMA4150 Algebra MA1202 LinAlgAnv. TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid MA3201 Ring&Modul IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer MA3203 Ringteori TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil TMA4240 Statistikk TMA4160 Kryptografi     4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9           5V 10 Masteroppgave     Analyse Studieplan fordypningsretning analyse Analyse 2V 4 MA2401 Geometri MA1202 LinAlgAnv TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4145 LinMet IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 TMA4320 VitBer TMA4170 Fourier   TMA4175 Kompleks Analyse TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil TMA4240 Statistikk TMA4225 Analysens Grunnlag         4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9   5V 10     Topologi   Anvendt matematikk Statistikk Studieplan fordypningsretning Statistikk Statistikk 2V 4 TMA4245 StokMod MA1202 LinAlgAnv TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4265 DifDyn IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer TMA4267 LinMod TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil   TMA4295 MatMod TMA4145 LinMet   4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9   5V 10 Masteroppgave Matematikkdidaktikk Studieplan Fordypningsretning Matematikkdidaktikk Mattedidaktikk 2V 4 TMA4245 StokMod MA1202 LinAlgAnv. TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4145 LinMet IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer TMA4150 Algebra TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 RFEL3100 ForskMet MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       5V 10 Masteroppgave     Matematikk hovedprofil - Fordypningsretning analyse Informatikk hovedprofil Studenter med informatikk som fag 1 skal i tillegg til 60-gruppen ta 112,5sp i informatikk fordelt slik: TTM4100 – Kommunikasjon, tjenester og nett (V) - 7.5sp Emner styrt av fordypningsretningen - 45sp Masteremner valgt med veileder - 30sp Masteroppgave - 30sp Studieplan hovedprofil Informatikk Informatikk hovedprofil 2V 4 MA2401 Geometri TTM4100 KTN TDT4145 Data TDT4180 MMI - 3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4240 Statistikk IT1901 IT prosjekt PPU4613 Praksis 3     Informatikk hovedprofil - Fordypningsretning Kunstig Intelligens Studenter med informatikk som fag 1 skal i tillegg til 60-gruppen ta 112,5sp i informatikk fordelt slik: TTM4100 – Kommunikasjon, tjenester og nett (V) - 7.5sp Emner styrt av fordypningsretningen (KI) - 45sp Masteremner valgt med veileder - 30sp Masteroppgave - 30sp   KI-retningen har fokus på hvordan gjøre datamaskiner mer intelligente og hvordan bruke IT til støtte i læring: Kunnskapsbaserte metoder, evolusjonære metoder, intelligente brukergrensesnitt, bildeforståelse og nettbasert læring.   Obligatoriske emner Disse emnene må du ta i løpet av studiet hvis du velger Kunstig Intelligens. Tabellen nedenfor er en anbefalt rekkefølge TDT4136 Introduksjon til kunstig intelligens (H) TDT4171 Metoder i kunstig intelligens (V) TDT4137 Kognitive arkitekturer (H) TDT4173 Maskinlæring (H) IT3010 Metoder for empirisk forskning innen IT og digitalisering (V) Anbefalte emner Anbefalte emner for Kunstig intelligens. Du kan også ta andre emner som er relevante for retningen og masteroppgaven din. Snakk med studieveilederene hvis du er usikker på om et emne vil godkjennes.   IT3105 Kunstig intelligens programmering (V) IT3708 Bio-inspirert kunstig intelligens (V) Her er studieplan for KI: Studieplan fordypningsretning Kunstig Intelligens (velges før 4. semester) Kunstig Intelligens 2V 4 TMA4245 Statistikk TTM4100 KTN TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid IT1901 ITProsjekt TDT4136 Intro til AI PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TDT4171 KI metoder IT3010 Empirisk TDT4140 Prog.utv   4H 7 EXPH0300 Exphil TDT4137 KogArk       4V 8 PPU4603 Ped. 3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9           5V 10 Masteroppgave     Forslag til hvordan studieplanen din kan se ut med noen valgbare emner:   Studieplan med forslag til emner Kunstig Intelligens (velges før 4. semester) Forslag til oppsett Kunstig Intelligens 2V 4 TMA4245 Statistikk TTM4100 KTN TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid IT1901 ITProsjekt TDT4136 Intro til AI PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TDT4171 KI metoder IT3010 Empirisk TDT4140 Prog.utv   4H 7 EXPH0300 Exphil TDT4137 KogArk TDT4173 Maskin     4V 8 PPU4603 Ped. 3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 Masteremner   5V 10 Masteroppgave   Matematikk og Biologi   Krav til hovedprofil i biologi Velg en av disse fordypningsretningene:  Celle- og molekylærbiologi Økologi, adferd og evolusjon Marinbiologi og akvakultur Fysiologi Biologididaktikk Det er ganske detaljerte krav til de forskjellige fordypningene. Derfor er det en stor fordel å velge fordypningsretning så tidlig som mulig i studiet. Flere av emnene har forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper som det kan være lurt å sette seg inn i og planlegge rundt.   Bacheloroppgave For studenter som tar biologi som fag 1 telles kombinasjonen av emnene BI1006 Dyrenes struktur og funksjon og BI1007 Plantenes struktur og funksjon som bacheloroppgave. Emnene skal legges til 5. semester.  Med biologi som fag 1 skal du, i tillegg til 60-gruppen i biologi, ta 97,5 studiepoeng i biologi fordelt slik:  "valgbare” emner, valgt etter krav for fordypningsretningen - 37,5sp Masteremner valgt med veileder - 30sp Masteroppgave - 30sp Masteroppgaven Masteroppgaven er et selvstendig, veiledet arbeid. Profesjonsrelevansen skal beskrives.   Masteremnene Masteremnene (30sp) skal velges i samråd med veileder slik at du får god faglig bredde og tilstrekkelig støtte for masteroppgaven. Masteremnene skal som hovedregel være biologiemner på 3000-/høyere grads nivå, men inntil 15 studiepoeng kan være på 2000-nivå.    Krav til fordypningsretninger De valgbare emnene skal velges i henhold til kravene for fordypningsretningen. Flere av emnene kan også være aktuelle masteremner.  Fordypningsretning Celle- og molekylærbiologi: Obligatoriske emner:  BI2012 Cellebiologi (V)  BI2014 Molekylærbiologi (H)  BI2015 Molekylærbiologi, laboratoriekurs (H)  TBT4102 Biokjemi 1 (H) Det siste valgbare emnet skal som hovedregel velges blant emnene nedenfor (på 2- eller 3000 nivå). Et annet kurs kan vurderes hvis det bygger opp om en særskilt faglig profilering. BI2017 Genetikk og evolusjon I (H)  BI2024 Menneskets anatomi og fysiologi (V)  BI2080 Global change biology (V) BI3052 Study Design (H)  BI3019 Systems Biology: Resources, standards and tools (H) TBI4110 Økotoksikologi (V)  Obligatoriske masteremner for Celle- og molekylærbiologi: BI3013 Eksperimentell celle- og molekylærbiologi (H) BI3016 Molekylær cellebiologi (H) De siste masteremnene velges i samråd med veileder på masterprosjektet og må som hovedregel inneholde emner på 3000-nivå. Disse kan være emner fra listen over valgbare emner eller andre emner veileder godkjenner. Fordypningsretning Økologi, adferd og evolusjon: Obligatoriske emner:  BI2017 Genetikk og evolusjon I (H)  BI2033 Populasjonsøkologi (V)  BI2034 Samfunnsøkologi (H)  BI2044 Etologi (V)  Det siste valgbare emnet skal som hovedregel velges blant emnene nedenfor (på 2- eller 3000 nivå). Et annet kurs kan vurderes hvis det bygger opp om en særskilt faglig profilering. BI2001 Biogeografi og biosystematikk (V)  BI2043 Biodiversitet og bevaringsbiologi I (H)  BI2045 Seksuell seleksjon og kommunikasjon (V) BI2080 Global change biology (V)  BI3036 Planteøkologi (V)  BI3037 Ferskvannsøkologi (H)  BI3040 Atferdsøkologi (V)  BI3051 Quantitative analyses in ecology and evolution (H) BI3052 Study Design (H)  BI3082 Biodiversitet og bevaringsbiologi II (H)  BI3083 Evolusjonær og økologisk genetikk (H)  BI3084 Applied population dynamics for conservation and management (V)  Masteremnene (30 sp) skal velges i samråd med veileder for masterprosjektet og må som hovedregel inkludere 3 av emnene (på 3000-nivå) i listen ovenfor. Emnet BI3051 er anbefalt for kunne gjennomføre statistiske analyser i masterprosjektet. Emnet BI3052 anbefales også. Fordypningsretning Marinbiologi og akvakultur: Obligatoriske emner:  TBT4102 Biokjemi 1 (H)  BI2060 Marin økologi (V)  I tillegg, må du ta minst 2 av følgende emner: BI2036 Marin biodiversitet (H) BI2065 Akvakultur (H) BI2064 Fiskeanatomi og fysiologi (V) Øvrige valgbare emner skal som hovedregel velges blant emnene i listen under (på 2- eller 3000 nivå) men et annet kurs kan vurderes dersom det bygger opp om en særskilt faglig profilering:  BI2001 Biogeografi og biosystematikk (V)  BI2017 Genetikk og evolusjon I (H)  BI2025 Dyreøkofysiologi(H)  BI2064 Fiskeanatomi og fysiologi (V)  BI2065 Akvakultur (H)  BI2080 Global change biology (V) BI3051 Quantitative Analyses in Ecology and Evolution (H) BI3052 Study Design (H)  BI3061 Biologisk oseanografi (H)  BI3067 Akvakulturøkologi (H)  KJ3051 Havrommet: Marine biogeokjemiske prosesser (H)  Masteremnene velges i samråd med veileder på masterprosjektet og må som hovedregel inneholde emner på 3000-nivå. Disse kan være emner fra listen over valgbare emner eller andre emner veileder godkjenner. Fordypningsretning Fysiologi: Innenfor fysiologi kan du spesialisere deg i enten dyrefysiologi eller plantefysiologi, med forskjellige obligatoriske krav.    Obligatoriske emner for dyrefysiologi:  BI2024 Menneskets anatomi og fysiologi (V)  BI2025 Dyreøkofysiologi (H)  Studenter som vil gå dyrefysiologi må ha mist ett av følgende emner som masteremne: BI3020 Avansert fysiologi (H/V) BI3023 Spesiell zoofysiologi (V)   Obligatorisk emne for plantefysiologi: BI2021 Planteøkofysiologi (H) eller BI2022 Plantevekst og utvikling (H)  Studenter som går plantefysiologi anbefales også å ta BI3091 Spesialpensum til master (H/V) som masteremne.   Øvrige valgbare emner skal som hovedregel velges blant emnene i listen under (på 2- eller 3000 nivå) men andre kurs kan vurderes dersom de bygger opp under en særskilt faglig profilering:  BI2012 Cellebiologi (V)  BI2014 Molekylærbiologi (H)  BI2015 Molekylærbiologi, laboratoriekurs (H)  BI2017 Genetikk og evolusjon I (H)  BI2021 Planteøkofysiologi (H)  BI2022 Plantevekst og utvikling (H)  BI2024 Menneskets anatomi og fysiologi (V)  BI2025 Dyreøkofysiologi (H)  BI2064 Fiskeanatomi og fysiologi (V)  BI3020 Avansert fysiologi (H)  BI3052 Study Design (H)  TBT4110 Mikrobiologi (V)  TBI4110 Økotoksikologi (V)    Masteremnene som ikke er obligatorisk velges i samråd med veileder på masterprosjektet og må som hovedregel inneholde emner på 3000-nivå. Disse kan være emner fra listen over valgbare emner eller andre emner veileder godkjenner. Fordypningsretning Biologididaktikk: Som hovedregel vil emnet RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk inngå som et av masteremnene, og det anbefales at dette emnet legges til 9. semester. Et annet relevant masteremne er RFEL3093 Episoder fra naturvitenskapenes historie.  De valgbare emnene skal velges i henhold til kravene til obligatoriske/valgbare emner for en av de andre biologiretningene. Betyr setningen over at de skal velge en annen fagretning i tillegg eller velge emner fritt fra andre retninger?   Kjemi og Biologi Alle som går LUR retning Kjemi og Biologi skal ha minst 60 studiepoeng i både kjemi og biologi 60-gruppen i kjemi 60-gruppen består av følgende emner: KJ1002 Generell kjemi (H – 15 sp) KJ1021 Organisk kjemi grunnkurs u/lab (V – 7,5 sp) KJ1024 Organisk kjemi, laboratoriekurs (V – 7,5 sp) KJ2050 Analytisk kjemi, grunnkurs (H – 7,5 sp) TBT4102 Biokjemi I (H – 7,5 sp) TMT4130 Uorganisk kjemi (V – 7,5 sp) Ett av følgende emner: KJ2053 Kromatografi (Analytisk kjemi II) (V) KJ2072 Naturmiljøkjemi (V) Gjennom 60-gruppen skal du tilegne deg en bred og solid bakgrunn som dekker sentrale behov i skolen og gir godt grunnlag for en fordypning i kjemi. 60-gruppen i biologi 60-gruppen består av følgende emner:  BI1001 Celle- og molekylærbiologi (V – 15 sp) BI1002 Faunistikk og floristikk (V – 15 sp) BI1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi (H – 15 sp) BI1006 Dyrenes struktur og funksjon (H – 7,5 sp) BI1007 Plantenes struktur og funksjon (H – 7,5 sp) Gjennom 60-gruppen skal du tilegne deg en bred og solid bakgrunn som dekker sentrale behov i skolen og gir godt grunnlag for en fordypning i biologi. Andre obligatoriske emner For å ha den nødvendige bakgrunnen for biologi og kjemi skal studentene på studieretningen ta følgende emner, eller mer avanserte emner som dekker det samme stoffet: MA0001 - Brukerkurs i matematikk A (Høst, 1. semester)  MA0002 - Brukerkurs i matematikk B (Vår, 2. semester) (gjelder bare de som skal ta spesialiseringen Økologi, adferd og evolusjon) - stemmer vel ikke? TDT4110 - Informasjonsteknologi, grunnkurs (Høst, 1. semester)   De første tre semesterene med Kjemi og Biologi som fagretning vil se slik ut: Studieplan Kjemi og Biologi År Semester Emner 1H 1 KJ1000 Generell Kjemi MA0001 Matte A TDT4110 ITGK HMS0001 HMS kurs 1V 2 KJ1021 Organisk KJ1024 Organisk Lab LÆR1000 Ped MA0002 Matte B PPU4611 Praksis 1 2H 3 BI1003 Økologi KJ2050 Analytisk PPU4602 Ped2 PPU4612 Praksis 2   Matematikk og Fysikk Alle som går LUR retning Matematikk og Fysikk skal ha minst 60 studiepoeng i både matematikk og fysikk 60-gruppen i matematikk 60-gruppen i informatikk bestå av følgende emner: MA1101 Grunnkurs i analyse I (H) MA1102 Grunnkurs i analyse II (V) MA1103 Flerdimensjonal analyse (V) MA1201 Lineæralgebra og geometri (H) MA1301 Tallteori MA2401 Geometri (V) TMA4240/TMA4245 Statistikk (H/V) MA2106 Kompleks funksjonsteori og differensialligninger (H) Gjennom 60-gruppen skal du tilegne deg bred og solid bakgrunn i matematikk. En matematikklærer må kunne se fagets elementer i sammenheng og som helhet både i og utenfor skolen. Matematikklæreren må ha faglig trygghet for å kunne variere undervisningen, angripe matematiske problemer fra forskjellige vinkler og ta utgangspunkt i elevens forslag til hvordan problemer kan løses. 60-gruppen skal lære deg dette. Den skal også gi grunnlaget for videre fordypning i matematikk og bruk av matematikk i IT.  For tilstrekkelig faglig bredde skal 60-gruppen minst dekke disse temaene:  algebra og lineæralgebra  geometri  analyse av funksjoner i en og flere variabler  kombinatorikk, sannsynlighet og statistikk  differensialligninger  tallteori  modellering  Studentene skal gjennom 60-gruppen få kompetanse med teoretiske, kvalitative og kvantitative tilnærminger til temaene over, ha et innblikk i historiske og moderne sider ved temaene, og forståelse for det logiske grunnlaget for generaliseringer.  60-gruppen i informatikk 60-gruppen i fysikk består av følgende emner: FY1001 - Mekanisk fysikk (H) FY1003 - Elektrisitet og magnetisme (V) TFY4163 - Bølgefysikk og fluidmekanikk (V) TFY4165 - Termisk fysikk (H) TFY4215 - Innføring i kvantefysikk (H) TFY4185 - Måleteknikk (H) FY2450 - Astrofysikk (V) TFY4195 - Optikk (V)    De første 3 semestrene ser slik ut på LUR med matematikk og fysikk:  Studieplan Matematikk og Fysikk År Semester Emner 1H 1 FY1001 MekFys MA1101 Analyse MA1201 LinAlg TDT4110 ITGK HMS0001 HMS kurs 1V 2 FY1003 ElMag MA1102 Analyse 2 MA1103 Flerdim LÆR1000 Ped PPU4611 Praksis 1 2H 3 TFY4165 Termisk PPU4602 Ped2 MA2106 Kompleks TMA4240 Statistikk PPU4612 Praksis 2   Hovedretning Matematikk   Hovedretning Fysikk Studenter med fysikk som fag 1 skal, i tillegg til 60-gruppen i fysikk, ta 105 studiepoeng fordelt slik:  Masteroppgave - 30sp Masteremner valgt i samråd med veileder - 30sp Valgbare emner - 45sp     Masteroppgaven Masteroppgaven utføres normalt i 10. semester og er et selvstendig veiledet arbeid. Profesjonsrelevansen skal beskrives. Velger du et fordypningsprosjekt i 9. semester (TFY4510 eller TFY4500), vil dette som regel gjennomføres innen et tilsvarende tema og med samme veileder som på masteroppgaven. Det er mange muligheter for retningen på masteroppgaven, og den vil gjerne ha et hovedpreg av teoretisk fysikk, eksperimentalfysikk, numerisk fysikk eller fysikkdidaktikk. For de fleste masteroppgaver vil det være naturlig å fordype seg i beslektede faglige tema. Det er derfor nyttig å diskutere emnekombinasjoner med en potensiell veileder. Instituttets studieveileder og den faglige representanten i programrådet kan også hjelpe til med å sy sammen en studieplan med en fornuftig rekkefølge på emnene som inngår.  Masteremner Masteremnene (30 studiepoeng) skal velges i samråd med veileder slik at helheten i emnevalgene i graden gir en god faglig bredde og tilstrekkelig støtte for den fordypningen og spesialiseringen som masteroppgaven er. Masteremnene skal som hovedregel være fysikkemner på høyere grads nivå, men inntil 15 studiepoeng kan være på nivå III.  Masteremnene velges i utgangspunktet fra listene nedenfor, men fysikkbaserte emner fra andre institutt kan også være aktuelle. Emner fra andre institutt godkjennes på individuell basis. For å skrive en fagdidaktisk masteroppgave anbefales det at du tar RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk i 9. semester.  Valgbare emner Sentrale valgbare fysikkemner er:  FY2045 Kvantemekanikk I (H)  TFY4190 Instrumentering (V)  TFY4220 Faste stoffers fysikk (V)  TFY4230 Statistisk fysikk (H)  TFY4240 Elektromagnetisk teori (V)  TFY4345 Klassisk mekanikk (H)  Emnet TMA4320 Introduksjon til vitenskapelige beregninger (V) kan inngå som en del av hovedprofilen i fysikk, det samme gjelder TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Emnet kan tas i 4. eller 6. semester. I 8. og 10. semester er det normalt ikke plass til valgemner. Av den grunn kan det være aktuelt med noe av dette i 6. semester:  FY3201 Atmosfærefysikk og klimaendringer (V)  TFY4200 Optikk, videregående kurs (V)  TFY4235 Numerisk fysikk (V)  TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk (V)  TFY4280 Signalanalyse (V)  TFY4305 Ikkelineær dynamikk (V)  Følgende høstemner vil være aktuelle, avhengig av interesser og planer for masteroppgaven:  FY3105 Anvendelse av symmetrigrupper i fysikken (H oddetallsår)  FY3106 Faseoverganger og kritiske fenomener (H oddetallsår)  FY3107 Matematiske approksimasjonsmetoder i fysikken (H partallsår)  FY3114 Funksjonelle materialer (H)  FY3403 Partikkelfysikk (H)  FY3451 Astrofysikk 2 (H)  TFY4205 Kvantemekanikk II (H)  TFY4225 Kjerne- og strålingsfysikk (H)  TFY4255 Materialfysikk (H)  TFY4265 Biofysiske mikroteknikker (H)  TFY4275 Stokastiske prosesser og transportteori (H partallsår)  TFY4300 Energi- og miljøfysikk (H)  TFY4315 Strålingsbiofysikk (H)  TFY4320 Fysikk i medisinsk avbildning (H)       Matematikkdidaktikk (Skisse 1 til infoside) Fagretningen handler om å undervise og lære bort matematikk. ... Eksempler på masteroppgaver kan være... Skal du ta denne retningen er det viktig å ta disse emnene tidlig. Hvis du skriver didaktisk master i matematikk kan det være lurt å lete etter en veileder på disse stedene, eller bruke disse søkeordene på NTNU-open for å finne folk som har veiledet oppgaver som likner det du vil skrive om. Masteremner Studenter som skriver masteroppgaven i matematikkdidaktikk skal ta emnet RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk som masteremne. Som hovedregel skal didaktikerene også ta disse:  MA3060 Teori for kunnskap og læring i matematikk MA3061 Design og analyse av matematikkundervisning Et matematikkfaglig emne, eller øvrig emne relevant for oppgaven, valgt i samråd med veileder  Forslag til studieplanoppsett Matematikkdidaktikk med Biologi Studieplan Fordypningsretning Matematikkdidaktikk med Informatikk Mattedidaktikk med Informatikk 2V 4 TMA4245 StokMod MA1202 LinAlgAnv. TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4145 LinMet IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer TMA4150 Algebra TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 RFEL3100 ForskMet MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       5V 10 Masteroppgave   Matematikkdidaktikk med Kjemi Studieplan Fordypningsretning Matematikkdidaktikk Mattedidaktikk med Informatikk 2V 4 TMA4245 StokMod MA1202 LinAlgAnv. TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4145 LinMet IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer TMA4150 Algebra TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 RFEL3100 ForskMet MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       5V 10 Masteroppgave   Matematikkdidaktikk med Informatikk Studieplan Fordypningsretning Matematikkdidaktikk Mattedidaktikk med Informatikk 2V 4 TMA4245 StokMod MA1202 LinAlgAnv. TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4145 LinMet IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer TMA4150 Algebra TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 RFEL3100 ForskMet MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       5V 10 Masteroppgave   Matematikkdidaktikk med Fysikk Studieplan Fordypningsretning Matematikkdidaktikk Mattedidaktikk med Informatikk 2V 4 TMA4245 StokMod MA1202 LinAlgAnv. TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4145 LinMet IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer TMA4150 Algebra TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 RFEL3100 ForskMet MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       5V 10 Masteroppgave       Matematikkdidaktikk (Skisse 2 til infoside) Fagretningen handler om å undervise og lære bort matematikk. ... Eksempler på masteroppgaver kan være... Skal du ta denne retningen er det viktig å ta disse emnene tidlig. Masteremner Masteremnene (30 studiepoeng) velges med veileder slik at helheten i emnevalgene gir god bredde og tilstrekkelig støtte for masteroppgaven. Masteremnene skal som hovedregel være matematikkfaglige emner på høyere grads nivå, men 15 studiepoeng kan være på nivå III. Følgende matematikkdidaktikkemner kan være aktuelle som masteremner, uavhengig av retning:  MA3060 Teori for kunnskap og læring i matematikk MA3061 Design og analyse av matematikkundervisning Studenter som skriver masteroppgaven i matematikkdidaktikk skal ta emnet RFEL3100 Forskningsmetoder i matematikk- og realfagsdidaktikk som masteremne. Som hovedregel skal didaktikerene også ta disse:  MA3060 Teori for kunnskap og læring i matematikk MA3061 Design og analyse av matematikkundervisning Et matematikkfaglig emne, eller øvrig emne relevant for oppgaven, valgt i samråd med veileder  Forslag til studieplanoppsett Matematikkdidaktikk med Biologi Studieplan Fordypningsretning Matematikkdidaktikk med Informatikk Mattedidaktikk med Informatikk 2V 4 TMA4245 StokMod MA1202 LinAlgAnv. TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4145 LinMet IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer TMA4150 Algebra TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 RFEL3100 ForskMet MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       5V 10 Masteroppgave   Matematikkdidaktikk med Kjemi Studieplan Fordypningsretning Matematikkdidaktikk Mattedidaktikk med Informatikk 2V 4 TMA4245 StokMod MA1202 LinAlgAnv. TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4145 LinMet IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer TMA4150 Algebra TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 RFEL3100 ForskMet MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       5V 10 Masteroppgave   Matematikkdidaktikk med Informatikk Studieplan Fordypningsretning Matematikkdidaktikk Mattedidaktikk med Informatikk 2V 4 TMA4245 StokMod MA1202 LinAlgAnv. TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4145 LinMet IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer TMA4150 Algebra TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 RFEL3100 ForskMet MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       5V 10 Masteroppgave   Matematikkdidaktikk med Fysikk Studieplan Fordypningsretning Matematikkdidaktikk Mattedidaktikk med Informatikk 2V 4 TMA4245 StokMod MA1202 LinAlgAnv. TDT4145 Data TDT4180 MMI   3H 5 PPU4628 Mattedid PPU4624 ITdid TMA4145 LinMet IT1901 ITP PPU4613 Praksis 3 3V 6 MA2401 Geometri TMA4320 VitBer TMA4150 Algebra TDT4140 PU   4H 7 EXPH0300 Exphil MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       4V 8 PPU4603 Ped3 PPU4629 Mattedid2 PPU4625 ITdid2 PPU4614 Praksis 4 5H 9 RFEL3100 ForskMet MA3060/ MA3061 TKLM/DAMU       5V 10 Masteroppgave       Valgbare emner TDT4117 - Informasjonsgjenfinning TDT4237 - Programvaresikkerhet TDT4250 - Avansert programvaredesign TDT4252 - Virksomhets-arkitektur og -innovasjon TDT4137 - Kognitive arkitekturer TDT4165 - Programmeringsspråk TDT4200 - Parallelle beregninger TDT4225 - Store, distribuerte datamengder TDT4255 - Datamaskinkonstruksjon TDT4258 - Maskinnær programmering IT3020 - Aktuelle emner i informatikk TDT4287 - Algoritmer for bioinformatikk TDT4175 - Informasjonssystemer IT2810 - Webutvikling TDT4136 - Introduksjon til kunstig intelligens TDT4195 - Grunnleggende visuell databehandling TPD4168 - Spilldesign  

Læremiddelbank - MH

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Søking i læremiddelbanken Legge til læremiddel Laste opp ny fil Legge til lenke Beskrivelse av læremiddelet Mine læremidler Redigere beskrivelse av læremiddel Erstatte læremiddel med ny utgave Knytte læremiddel opp mot en bestemt undervisning Læremiddelbanken er en sentral samling av digitale læremidler som benyttes i undervisningen ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Læremiddelbanken tilbyr søkefunksjonalitet for å lete etter bestemte læremidler, samt at den tilbyr undervisere muligheten til å legge til nye læremidler.  Søking i læremiddelbanken For å søke i læremiddelbanken, skriv inn søkeord i feltet Tittel/fritekst, eventuelt søk basert på forfattere ved å spesifisere en forfatter i Forfatter. Ved å klikke på arkfanen Avansert vil man kunne søke på læremidler knyttet til bestemte semester og fagområder. Et typisk søkeresultat kan se slik ut: For å se mer informasjon om læremiddelet, trykk på . For å se selve læremiddelet, trykker man på tittelen. Legge til læremiddel Nye læremidler, legges til å laste opp filer eller legge til lenker.NB: Dette er en prosess i to deler: Først legger man inn filen eller lenken, deretter må man spesifisere informasjon om læremiddelet (metadata). Det er viktig at hele prosessen fullføres! Laste opp ny fil Består læremiddel av en fil (f.eks. en Powerpoint-presentasjon eller en PDF), laster man opp selve filen som et læremiddel. Skjermbildet ser ut som følgende: Selve hovedfilen lastes opp med å trykke på knappen Browse... til høyre for 'Fil som skal lastes opp', deretter bruker man en standard fildialog for å velge hvilken fil man vil laste opp. Eventuell utskriftsvennlig versjon lastes opp ved å bruke samme framgangsmåte på eget felt.NB: Hver enkelt fil som lastes opp, kan maksimalt ha en filstørrelse på 25MB. Tips:Har du en Powerpoint-presentasjon som er for stor, kan du konvertere den til PDF ved trykke på ikonet Convert to Adobe PDF som alle DMF-tilsatte skal ha i Powerpoint: Filstørrelsen blir da som regel mye mindre enn den var i utgangspunktet. Ta kontakt med oss på drift@medisin.ntnu.no dersom fila fortsatt er for stor eller du ikke får til å konvertere til PDF-format. Grunnen til at det er mulig for å laste opp to forskjellige filer for samme læremiddel, er at det i mange tilfeller vil være behov for, og hensiktsmessig med en utskriftsvennlig fil. Et eksempel kan være hvis man vil legge ved en mer kompakt og utskriftsvennlig PDF-versjon av en stor Powerpoint-presentasjon. Når filer er valgt, trykker man Neste... og må spesifisere metadata. Legge til lenke Mange ganger kan det være at et læremiddel består av ressurser på Internett, f.eks en artikkelsamling på en gitt lenke. Her vil man i stedet for å spesifisere fil(er) spesifisere en lenke til den ressursen man er ute etter. Legg merke til at lenke må inneholde en komplett adresse, dvs at www.ntnu.no ikke er nok - man må ha med http://www.ntnu.no. Når man har lagt til lenke, og trykt neste, må metadata spesifiseres - se neste avsnitt. Beskrivelse av læremiddelet Beskrivelsen legges til for at du og ikke minst andre skal kunne søke blant og finne læremidler etter bestemte kriterier. Når en har lagt til en fil eller en lenke, vil man komme til skjermbildet for spesifisering av beskrivelse, som vist under: Her spesifiserer man tittel på læremiddelet, fagområde, forfatter av læremiddelet, en beskrivelse, eventuell rettighetsbeskyttelse, osv.... Som et minimum må det skrives en kort tittel og velges minst ett fagområde. Når man har spesifisert metadata, legges læremiddelet inn i læremiddelbanken ved å trykke lagre. Læremiddelet er nå lagret i læremiddelbanken, og er klart til å benyttes, f.eks i undervisninger. Mine læremidler Her kan du få listet ut de læremidler du har lagt inn, sortert enten etter tidspunktet for når de ble lagt til eller alfabetisk. Redigere beskrivelse av læremiddel Du har mulighet til å redigere på læremiddel som du tildligere har lagt inn i læremiddelbanken. Trykk på redigeringssymbolet i 'Mine læremidler' eller i læremiddelsøket for å redigere læremiddelet. Her kan du endre beskrivelsen for læremiddelet eller erstatte læremiddelet med en ny utgave (se under). NB: Dette kan du også gjøre dersom du glemte å legge inn tittel etc når du la inn læremiddelet. Typisk symptom på dette er at du får opp en blank linje med en del ikoner bak i 'Mine læremidler'. Erstatte læremiddel med ny utgave Klikker du på Oppdater fil/lenke etter at du har klikket på redigeringssymbolet, kan du erstatte ditt læremiddel med en ny utgave. Fremgangsmåten blir som beskrevet på innlegging av fil/lenke. NB: Legger du inn en ny utgave av læremiddelet på denne måten vil eventuelle tilknytninger til undervisninger fortsatt eksistere! Sletter du læremiddelet og legger det inn igjen på nytt må du også koble det til undervisningen på nytt. Knytte læremiddel opp mot en bestemt undervisning Læringsmidler kan knyttes opp mot en bestemt undervisning - her finner du forklaring på hvordan du gjør det.

ePhorte - Knytte sammen utgående svar med inngående brev

Mappe:

Norsk

1. Klikk på nedtrekksmenyen ved ikonet til journalposten, velg Funksjoner, Angi som svar, klikk på Inngående 2. I vinduet som åpner klikker du på Forstørrelsesglasset 3. Huk av for brevet svaret ditt hører sammen med og trykk på Legg til valgte rader 4. Det utgående brevet vises nå som et svar på det inngående Merk at denne funksjonen er ikke tilgjengelig for interne notat. Avskrivingsinformasjon – å knytte henvendelse og eventuelt svar sammen – er lovpålagt fra Arkivforskriften. Normalt gjøres dette via Besvar-funksjonen, men har du glemt det kan det rettes opp i ettertid. Dette kan du gjøre fra status R, F og E.

Viser 1 481 - 1 500.

• ← Første
• Forrige
• Flere