Wikier

Tilbake

Søk

Pliktarbeid
Mappe:
Norsk
Karrierefremmende arbeid - permisjon og forlengelse
Noen å snakke med
Mappe:
Norsk
English version - Someone to talk to Innholdsfortegnelse [-] Akutt hjelp Nærmeste leder Fastlegen Bedriftshelsetjenesten Psykisk helsehjelp fra kommunen Psykologtjenester Verneombud eller tillitsvalgt For lærlinger Sjømannskirken Øvrige hjelpetjenester og tilbud Noen ganger kan det være både godt og nødvendig å få snakke om utfordringer eller bekymringer. Ved NTNU er vi opptatt av at du skal trives på jobb, og at du har mulighet til få luftet tanker, diskutert problemstillinger eller få hjelp om du står i en krevende situasjon. På denne siden har vi samlet de mest vanlige kanalene å henvende seg til, enten en trenger akutt hjelp eller annen bistand og råd. Informasjonen er i første rekke skrevet for ansatte, men deler av siden er også relevant for studenter, så som akutt hjelp, fastlege, kommunale tilbud og øvrige hjelpetjenester. Helsetilbud for studenter ellers, finner du på nettsiden Helsetjenester For studenter. Akutt hjelp For akutt hjelp, livstruende tanker om liv, helse og selvmord, søk hjelp snarest. For øyeblikkelig hjelp, ring helse på 113, eller politi på 112 Fastlege: Dersom du har fastlege, eller om du henvender på vegne av andre og vet hvem fastlege er, så kan du innenfor åpningstidene ta kontakt med fastlegekontoret. Legevakt: Om du ikke vet hvem fastlege er, eller om hendelser skjer på ettermiddag, kveld/natt og helg, kontakt legevakt på 116 117 Selvmordsfare? Dersom du strever med tanker om å ta ditt eget liv, så er det viktigste du kan gjøre å snakke med noen om det, og få rask hjelp til å håndtere tankene. Oppdager du som leder, kollega, eller veileder at en kollega eller student har slike tanker eller har endret atferd over tid, så ikke vær redd for å sette ord på det. Vis omtanke og still spørsmål. Tegn å være oppmerksom på hos andre kan være endring i atferd, arbeidsutførelse eller fravær, å snakke om et ønske om å dø eller å forsvinne, sosial tilbaketrekning og isolasjon, nedstemthet, angst og rastløshet, økende bruk av rusmidler. I en livskrise er det mange som ikke selv makter å søke hjelp. Da er det viktig at du som er i nærheten tar initiativ og snakker med personen. Spør direkte om vedkommende har tanker om å ta livet sitt. Om svaret er «ja», still spørsmål om hva vedkommende har tenkt å gjøre og eventuelt når han/hun har planlagt å gjøre det. Hvis personen har konkrete tanker eller planer, må du sørge for at personen snarest får profesjonell hjelp. Du kan tilby deg å ringe fastlege eller legevakt, avtale time og selv være med. Du kan også søke hjelp eller veiledning hos bedriftshelsetjenesten dersom du ønsker råd om hvordan du kan håndtere situasjonen. Om du trenger mer informasjon om selvmord og risiko for selvmord har Sikresiden.no samlet god informasjon og lenker til hjelperessurser på temasiden "forebyggende" og "når noe skjer". Akutt hjelp - NTNU temaside Generell informasjon om førstehjelp Nærmeste leder Ofte kan du komme langt ved å snakke med din nærmeste leder om utfordringer i arbeidssituasjonen, eller dersom det er noe med helsetilstanden din som påvirker arbeidsevnen. Tilrettelegging i en tidlig fase kan forebygge sykefravær, og NTNU ønsker at de ansatte følger rådet om å snakke med leder før de oppsøker lege, særlig der det kan være snakk om arbeidsrelatert sykefravær. Alle stipendiater skal ha en leder med personalansvar, og som regel er dette en annen person enn veileder. Dersom du som stipendiat ikke vet hvem som har personalansvar for deg, så spør ledelsen ved instituttet ditt. Fastlegen Fastlegen er din primærkontakt i helsetjenesten og har en viktig rolle i å forebygge sykdom og oppdage helseproblemer på et tidlig stadium. Hen gir råd, og kan utrede, diagnostisere, behandle og følge opp sine pasienter, i tillegg til å koordinere helsetilbud ved å henvise videre til riktig instans for pasientens utfordringer. Fastlegen kan også skrive ut reseptbelagte medisiner samt vurdere behov for sykemelding. Mer info om sykefravær ved NTNU. Utenlandske ansatte i Norge har rett til fastlege på lik linje med norske statsborgere når de er registrert som bosatt i Norge og har et norsk personnummer eller D-nummer. For å få fastlege, må du som er utenlandsk ansatt først registrere deg i folkeregisteret og få tildelt et personnummer eller D-nummer. Deretter kan du velge fastlege på Helsenorge.no eller kontakte kommunen for å få hjelp. Mer info på Helsenorge.no. I Trondheim kan utenlandske arbeidstakere og studenter uten norsk ID-nummer kontakte Gløshaugen legesenter, tlf. 73 59 32 80, Richard Birkelands vei 5, ved Gløshaugen. I Ålesund og Gjøvik kan utenlandske ansatte og studenter kontakte den kommunale legevakta på tlf 116 117. Bedriftshelsetjenesten NTNU har en intern bedriftshelsetjeneste (BHT) som alle ansatte og ledere ved NTNU kan kontakte for bistand, råd og veiledning. BHTs ansatte har taushetsplikt om dine helseopplysninger og arbeidsforhold. Tjenesten er gratis, og du kan henvende deg om temaer knyttet til alle sider ved arbeidsmiljøet ditt. Gjennom kurs, presentasjoner og annet arbeid på gruppenivå jobber BHT forebyggende med arbeidsmiljø for å skape sunne og trygge arbeidsforhold. I tillegg kan de gi individuell bistand dersom du opplever arbeidsrelaterte utfordringer av ulik art. Du kan få individuelle samtaler knyttet til arbeid, helse og sykefravær, psykososiale eller organisatoriske arbeidsmiljøutfordringer. De er en konfidensiell og nøytral part som kan lytte og evt gi råd dersom du opplever vanskelige forhold på arbeidsplassen og lurer på om du skal si fra eller varsle. BHT kan også være en nøytral megler i konfliktfylte saker på arbeidsplassen. Bedriftshelsetjenesten tilbyr ikke terapi eller behandling, men de er en god samtale- eller sparringspartner for å kartlegge arbeidsmiljømessige utfordringer, samt bistå i å se etter løsninger. Mer info om Bedriftshelsetjenesten | Bedriftshelsetjenesten sitt bestillingsskjema. Psykisk helsehjelp fra kommunen De fleste kommuner tilbyr ulike former for psykisk helsehjelp. Trondheim, Gjøvik og Ålesund tilbyr "rask psykisk helsehjelp" som et lavterskeltilbud til sine innbyggere. Du kan ta direkte kontakt og bestille time selv, uten å gå via fastlegen for henvisning. Trondheim kommune, Rask psykisk helsehjelpGjøvik kommune, Psykisk helseÅlesund kommune, Rask psykisk helsehjelpOm du er bosatt i en annen kommune, kan du forhøre deg med den aktuelle kommunen for å finne ut hvilket tilbud som finnes. Psykologtjenester NTNU har rammeavtale med to spesifikke tilbydere av psykologtjenester for bistand til ansatte med behov for oppfølging hos psykolog på grunn av arbeidsrelaterte plager. Det er leder som i hvert enkelt tilfelle vurderer om enheten har økonomi til å dekke kostnadene for oppfølging hos psykolog. "Arbeidsrelaterte plager" er plager som har sin årsak i arbeidet, påvirkes av arbeidet eller påvirker arbeidsevnen. Målet er å forebygge sykefravær og/eller bidra til at den ansatte kommer tilbake til arbeidet. Ansatte kan få dekket individuell behandling eller veiledning i inntil 5 timer for lettere psykiske helseplager og/eller reaksjoner, samt stressrelaterte plager. Rammeavtalen skal ikke brukes til utredning av psykiske lidelser, ADHD eller andre nevrodivergene tilstander. Behov for utredninger skal rettes til fastlegen for videre henvisninger. Hvis leder er usikker på om det er oppfølging hos psykolog som er hensiktsmessig for den ansatte, kan man be om en vurdering fra BHT. Dette kan være rådgivning til leder via telefon eller en konsultasjon for den ansatte hos BHT. Leder, psykologtjenesten og NTNUs bedriftshelsetjeneste (BHT) har taushetsplikt og ivaretar den ansattes personvern. Mer info - Psykologtjenester for ansatte. Alternativt kan du benytte private psykologtjenester eller andre private aktører som tilbyr profesjonelle samtaletjenester, terapi eller behandling. Da er det vanligvis kort ventetid, og du dekker utgiftene selv. Du kan også kontakte fastlegen for henvisning til psykolog med offentlig avtale eller andre instanser som krever henvisning. Da betaler du egenandel, og det kan være lang ventetid. Verneombud eller tillitsvalgt Som ansatt ved NTNU har du et valgt verneombud på din arbeidsplass. Du kan snakke med verneombudene om saker som angår arbeidsmiljø og HMS. Verneombudene skal ha et forebyggende og helsefremmende perspektiv, og de skal ikke gå inn i oppsigelsessaker, personalsaker eller lønnskonflikter. I de tilfellene hvor saker har sin bakgrunn i arbeidsmiljøet, eller medfører konsekvenser for arbeidsmiljøet, kan likevel verneombud ha en rolle i akkurat den delen av saken. Mer info om verneombudets rolle: NTNU | Arbeidstilsynet. Tillitsvalgte ved fagforeninger skal ivareta interessene til sine medlemmer med hensyn til de generelle arbeidsvilkår, men også i enkeltsaker. Gjennom fagforeningene sikres de ansattes interesser og medbestemmelsesrett på arbeidsplassen. Som medlem kan du snakke med tillitsvalgte om blant annet lønn og lønnsoppgjør, arbeidskonflikter og tilsettingssaker. Den tillitsvalgte skal ivareta interessene til egne medlemmer etter tariffavtalen. Ingen har plikt til å være medlem i en fagforening, men det er en rettighet man har som arbeidstaker i Norge. Som ansatt må du selv ta kontakt med en aktuell fagforening dersom du ønsker å melde deg inn. Mer info om fagforeninger. For lærlinger Lærlinger ved NTNU er å regne som ansatte og har de samme rettighetene og tilbudene som alle ansatte. Opplæringskontoret og de ulike lærestedene ved NTNU, kan bistå i samtale med fastlege om lærlingen/lærekandidaten ønsker det. I tillegg kan lærlinger opp til og med 21 år benytte seg av Helsestasjon for ungdom (HFU) samt pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), som er en lovpålagt tjeneste fylkeskommunen har for de videregående skolene, lærlinger og lærekandidater. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Sjømannskirken Dersom du er ansatt ved NTNU og befinner deg i utlandet, gjelder tjenestene over også for deg, men du har i tillegg mulighet til å benytte deg av Sjømannskirkens tilbud. Sjømannskirken er en norsk, selvstendig og frivillig organisasjon i utlandet, med bred erfaring innen beredskap når kriser eller ulykker rammer. Sjømannskirken og NTNU har en avtale om bistand til ansatte som befinner seg i utlandet, enten de er i utlandet på jobb, eller på fritidsreise. Sjømannskirken møter NTNUs ansatte uavhengig av livssyn, legning eller kulturell bakgrunn, og du trenger ikke å være medlem av et trossamfunn for å ta kontakt eller bruke tjenestene deres. Sjømannskirken har flere ulike roller når det oppstår en krise eller akutt hendelse på et sted. Organisasjonen har kontor på mange ulike lokasjoner i verden, og de kan reise ut til steder hvor det oppstår en krise. De er også tilgjengelige for digitale samtaler. Sjømannskirken kan enten nås via deres egen beredskapstelefon (+47 951 19 181), eller ved henvendelse via NTNU Bedriftshelsetjenesten, HMS-seksjonen eller Seksjon for sikkerhet og beredskap. Øvrige hjelpetjenester og tilbud Det finnes flere ulike organisasjoner å henvende seg til dersom du har særskilte behov du trenger å prate med noen om. Under finner du noen eksempler på gratis og tilgjengelige ressurser, hvor du kan være anonym, og hvor tjenesteyter har taushetsplikt. Mental helse: Tlf 116 123 er en gratis og døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Telefonen er åpen alle dager, året rundt, også på røde dager. De har et eget nummer som du kan nå dersom du befinner deg i utlandet. Hjelpetelefonen (mentalhelse.no) Kirkens sos: Kirkens SOS er en døgnåpen krisetjeneste, som tilbyr SOS-telefon, SOS-chat og SOS-melding. Telefon- og meldingstjenesten er tilgjengelig for alle som trenger noen å snakke eller skrive med 24 timer i døgnet, hele året rundt, mens chat har egne åpningstider. Kirkens-SOS.no. Din utvei: Din utvei er en nasjonal veiviser ved vold og overgrep, med kvalitetssikret informasjon om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Dinutvei.no. Røde kors: Ved Røde Kors-telefon 815 55 201 eller chat jobber det rådgivere som har lang erfaring med å støtte personer som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Dette inkluderer tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, å bli ufrivillig etterlatt i utlandet, eller for deg som føler deg fanget i en menighet eller et annet lukket trossamfunn. De gir støtte til personer som befinner seg i slike situasjoner, og hjelper dem med å ta kontakt med hjelpeapparatet. De tilbyr også individuell oppfølging av enkeltpersoner over tid.
Ansette medarbeider som skal utføre arbeid for NTNU i utlandet
Mappe:
Norsk
Om du skal ansette en medarbeider som skal arbeide i utlandet, eller hvis en av dine ansatte skal endre arbeidssted helt eller delvis til utlandet, så kan det påvirke trygdeforhold, forsikringer og skatteplikt. Det kan også føre til at NTNU får plikter i arbeidslandet. Informasjonen på denne siden omhandler i hovedsak arbeidsgivers overordnede ansvar og retter seg primært mot HR- og HMS-ledere, prosjektledere, enhetsledere og medarbeidere i HR Rekruttering og HR Forvaltning. Temasider: Ansette medarbeider |Forskningstermin Leter du etter noe annet? Ansette utenlandsk medarbeider som skal jobbe i Norge | Forskningsopphold i utlandet | Sider merket med ansettelse Innholdsfortegnelse [-] Arbeidsgivers ansvar Arbeidsgivers plikter Arbeidskontrakten Arbeidstillatelse Trygdemedlemskap og forsikringer Skatteplikt Skattetrekkplikt Bistand fra eksterne rådgivere Typiske ledd i ansettelsesprosessen Søknader og skjema Nyttig informasjon Kontakt Arbeidsgivers ansvar Arbeidsgiver skal undersøke om ansettelsen krever spesielle tiltak i Norge eller i andre land. HR- og HMS-avdelingens støttefunksjon for grenseoverskridende arbeidsforhold, forkortet GOA, tilbyr bistand til ledere og HR-medarbeidere i slike saker. Lokal enhet har ansvaret for medarbeideren i hele prosessen, og GOA har en rådgivende rolle. Det anbefales å kontakte GOA tidlig i prosessen slik at konsekvensen av ansettelsen eller endringen kan vurderes i god tid før oppstart. Arbeidsgivers plikter Den lovfestede aktivitets- og omsorgsplikten pålegger arbeidsgiver undersøkelser og ekstraordinære tiltak hvis arbeidet avtales utført utenfor Norge. Som arbeidsgiver i statlig sektor har man styringsrett og ansvar for det som ligger innenfor arbeidskontraktens rammer,er det NTNUs ansvar at ansatte som arbeider for NTNU i andre land har gyldig arbeidstillatelse, at de er omfattet av trygde- og pensjonsordninger, og at de er forsikret i henhold til gjeldende avtaler, må man følge norsk og internasjonalt regelverk. Arbeidskontrakten Hvis arbeidet skal utføres i andre land, så bør arbeidskontrakten vurderes med tanke på avvikende lov- og regelverk: Ordinære, statlige kontraktmaler kan måtte endres, tilpasses eller utformes i henhold til aktuelle lands arbeidsrettslige regler. I noen tilfeller er det tilstrekkelig med en tilleggsavtale til den eksisterende arbeidskontrakten. Se informasjon om Avtale om endring av arbeidsstedI noen tilfeller må arbeidskontrakten baseres på et annet lands arbeidsrettslige regler. En kontrakt som er gyldig i det aktuelle landet kan da benyttes.Kontakt GOA for hjelp med kontrakten, hvis du hskal ansette en person som skal bo og arbeide fra utlandet. Skal din ansatt ha forskningsopphold i utlandet, se siden Forskningsopphold i utlandet for informasjon om hva som skal gjøres før et forskningsopphold i utlandet. Arbeidstillatelse Det er viktig å være sikker på at den ansatte har tillatelse til å arbeide for NTNU i det aktuelle landet. Landene i Norden, i EU/EØS-området og i verden for øvrig forholder seg til sine ulike regler og prosedyrer. Trygdemedlemskap og forsikringer NTNUs ansatte vil i mange tilfeller ha norsk trygdemedlemskap og ordinære forsikringer når de skal utføre arbeid for NTNU i utlandet. Hovedregelen er at NTNU-ansatte som er EU/ EØS-borgere er norske trygdemedlemmer når de arbeider innen EU/EØS-området. Det må søkes til NAV om bekreftelse på medlemskap for medarbeidere som ikke er registrert bosatt i Norge. Trygdemyndighetene i aktuelle land avgjør hvilket lands trygdesystem en person skal tilhøre. GOA kan bistå med å vurdere mest sannsynlig utfall av søknader.For tredjelandsborgere (Tredjelandsborgere - Store norske leksikon) må trygdemedlemskapet uten unntak undersøkes nærmere hvis de er bosatt i utlandet og arbeidet utføres utenfor Norge.Statlige norske arbeidsgivere skal oppfylle ordinære arbeidsgiverplikter også når lønn opptjenes i utlandet. Dokumentasjon på fritak fra plikten til å avsette norske avgifter eller å foreta skattetrekk av lønn, må innhentes fra myndighetene. Arbeidsgiver sørger for avgifter og forsikringer til det aktuelle trygdelandet, og eventuell tilbakeføring av norske avgifter når det er aktuelt. Skatteplikt Det er internasjonale skatteavtaler som regulerer skatteplikten. Ansatte som bor og arbeider fra utlandet av personlige årsaker (og ikke faglige) er normalt skattepliktige til arbeidslandet. Dette må undersøkes i hvert enkelt tilfelle.Skatteetaten vurderer norsk skatteplikt etter individuell søknad. Arbeidsgiver kan i noen tilfeller søke om skattepliktvurdering på vegne av en ansatt.Ved kortvarig opphold i utlandet oppstår det normalt ikke skatteplikt til arbeidslandet.For utenlandske ansatte som ikke har etablert norsk skatteplikt, er det vesentlig at både norsk og utenlandsk skatteplikt undersøkes og dokumenteres. Skattetrekkplikt NTNU foretar skattetrekk av lønn, basert på skattekort, skattefritak eller skattepliktvurdering.Det kan oppstå trekkplikt i flere land. Det innhentes dokumentasjon fra andre lands skattemyndigheter.Hvis arbeidet foregår i flere land, etterspørres en reiseplan for avtalt periode. Dette legger grunnlag for riktig skattetrekk av lønn. Bistand fra eksterne rådgivere Arbeid i utlandet krever omfattende juridisk vurdering av NTNU som arbeidsgiver. Ofte er det behov for konsulentbistand for å avklare sakene. NTNU har rammeavtale med KPMG om konsulentbistand i utlandet. Kontakt GOA ved vurdering av behov for bistand. Konsulentkostnader knyttet til saken dekkes av lokal enhet. Omfanget av kostnader kan i enkelte tilfeller bli betydelig og anbefales derfor kartlagt. Typiske ledd i ansettelsesprosessen Behov for ansettelse eller endring av arbeidsland oppstår. Faglig bistand etterspørres. Undersøkelser iverksettes ved behov. Enheten fatter beslutning. Kontraktstilbud/endringsavtale utarbeides. Det igangsettes tiltak for å skaffe nødvendig informasjon fra aktuelle lands myndigheter og den ansatte.Oppstart av arbeidsforholdet skjer etter avtale. Dokumentasjon fra myndighetene innhentes. Pålegg fra andre lands myndigheter ivaretas når vedtak foreligger. Dette kan for eksempel være krav om innbetaling av sosiale kostnader, forsikringer eller skattetrekk. Arbeidsgivertiltak i andre aktuelle land iverksettes etter avtale med enheten.Enheten ivaretar den ansatte og arbeidsforholdet. HR-medarbeider ved enheten har dialog med GOA ved behov. Søknader og skjema Endring av arbeidsstedRegistrering av reiseplanlegger i NTNU Hjelp - Velg "Reiseplanlegger" i rullegardinmenyenSøke om skattekort på vegne av utenlandsk arbeidstaker Nyttig informasjon Ansette utenlandsk Professor II som har hovedstilling i hjemlandetInformasjon dersom arbeid skal utføres fra SverigeForskningsopphold i utlandetRammeavtaler i avtalekatalogen - bruk søkeord "global arbeidskraft"Avrop, bestilling, leveranse og fakturering over rammeavtale (pdf)Søknad om avklaring av trygdetilhørighet under opphold i EØS eller Sveits - nav.noInformasjonssikkerhet på reiseInformasjon om den ansatte, ved vurdering av sak (docx) Kontakt Kontakt GOA ved ønske om bistand.
Dimensjonering av NTNUs studietilbud
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Om dimensjoneringsmodellen Dashbord basert på de kvantitative kriteriene i NTNUs dimensjoneringsmodell Kontakt Om dimensjoneringsutvalget Oppfølging av dimensjoneringsutvalgets arbeid På denne siden finner du informasjon om hvordan NTNU på institusjonsnivå jobber med dimensjonering av sine studieprogram. Om dimensjoneringsmodellen NTNUs dimensjoneringsmodell består av to trinn.I første trinn brukes to kvantitative kriterier, fyllingsgrad og gjennomstrømming, for å identifisere studieprogram som kan være aktuelle for ned- eller oppdimensjonering.I trinn to gjøres kvalitative vurderinger som vil inngå i et grunnlag for beslutninger om eventuell endring i dimensjonering. Følgende kriterier vil legge til grunn for den kvalitative vurderingen: samfunnsbehov, strategi og arbeidsdeling, i tillegg til kriterier som skal vurderes ved eventuell oppdimensjonering: attraktivitet og søkergrunnlag, fagmiljøets kompetanse og robusthet, forhold knyttet til praktisk gjennomføring, og økonomisk bærekraft. Dashbord basert på de kvantitative kriteriene i NTNUs dimensjoneringsmodell Det er utviklet et dashbord som gir en oversikt over indikatorene Fyllingsgrad og Gjennomstrømming. Fyllingsgrad defineres som antall oppmøtte studenter delt på antall studieplasser. Gjennomstrømming defineres som antall studenter som har fullført studieprogrammet de er tatt opp til på normert tid pluss to år, delt på antall studenter i startkullet. Begge indikatorene beregnes som et gjennomsnitt over de tre siste årene. Dashbord i BEVISST for kvantitative kriterierDashbordet har seks faner: Hovedfanen Boblediagram gir en visuell fremstilling av hvordan hvert enkelt studieprogram ligger an med henblikk på fyllingsgrad og gjennomstrømming. Hvilket studieprogram som skal vises styrer man ved hjelp av filtrene i toppen. Datagrunnlag dimensjonering viser tallene bak boblediagrammet. Kriterier over tid grafisk viser utviklingen over tid med hensyn til begge kriteriene. Fremstillingen kan skje per studieprogram eller aggregert for hele utvalget. Årsstudier - datagrunnlag er basert på en alternativ beregning av gjennomstrømming. Bakgrunnen er at gjennomføringsstatistikken fra DBH kun omfatter gradsgivende studieprogram. Datagrunnlag alle ligner på "Datagrunnlag dimensjonering", men omfatter i tillegg også program som mangler data for gjennomstrømming Definisjoner gir en nærmere beskrivelse av indikatorene i dashbordet, hvordan de er beregnet og hvilke datakilder som benyttes. Kontakt Ved spørsmål til dashbordet, kontakt Ivar PettersenVed spørsmål til dimensjoneringsmodellen, kontakt Ragnhild Sand Kalkvik Om dimensjoneringsutvalget Dimensjoneringsutvalget, ledet av Karina Mathisen, prodekan for utdanning ved NV, ble oppnevnt av rektor i juni 2023 (utvalgets mandat). Utvalget skulle utarbeide forslag til kriterier som kunne legges til grunn ved vurdering av dimensjonering av NTNUs samlede studietilbud. Utvalget leverte sin sluttrapport i februar 2024 (utvalgets rapport).Dimensjoneringsutvalget ble satt ned fordi NTNUs ledelse ønsket å skape rom for mer strategisk bruk av studieplasser og rom for helhetlig arbeid med utvikling av studieporteføljen på institusjonsnivå. Oppfølging av dimensjoneringsutvalgets arbeid NTNUs styre vedtok i juni 2024 (S-sak 28/24) de overordnede rammene for dimensjonering av studieporteføljen. Rektor fikk ansvar for implementering, inkludert detaljering av modell og kriterier samt utforming av prosessbeskrivelser og retningslinjer. Et rektorvedtak som fulgte opp styrets beslutning ble fattet i mai 2025 (rektorvedtak).
Vedlegg lagt til av Ragnhild Sand Kalkvik. Rektorvedtak_operasjonalisering av modell for arbeid med dimensjonering på institusjonsnivå.pdf
Democracy 3
Mappe:
Norsk
English version – Democracy 3 Programinformasjon Democracy 3 er et statlig simuleringsspill. Spilleren spiller som om han/hun er president eller statsminister for en demokratisk regjering. Spilleren må innføre og endre retningslinjer på syv områder - skatt, økonomi, velferd, utenrikspolitikk, transport, lov og orden og offentlige tjenester. Hver politikk har en innvirkning på lykke til ulike valggrupper, samt påvirker faktorer som kriminalitet og luftkvalitet. Spilleren må håndtere situasjoner av typisk problemer som bensinprotester eller hjemløshet, og må også ta beslutninger om dilemmaer som oppstår hver gang. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Tilgjengelig for Windows, MacOS og Linux. Benyttes ved SU-fak (Institutt for lærerutdanning) Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software Center Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Democracy 3 hos Positech Games Tilbake til programvareoversikt:  Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Farlig gods - sikkerhetsrådgiver
Mappe:
Norsk
Hvis du trenger hjelp til klassifisering, pakking, fylling, lasting og sending av farlig gods, kan NTNUs sikkerhetsrådgiver hjelpe deg.English version - Hazardous goods - Safety Adviser Temaside om HMS | Avhende risiko- og kjemikalieavfall Sikkerhetsrådgiveren kan bistå med risikovurderinger og ved spørsmål rundt lovverk og transport av farlig godsutarbeide og revidere retningslinjer foreta tilsyn og bistå i forbindelse med opplæring knyttet til farlig gods Avhending av farlig avfall Selv om NTNU har en sikkerhetsrådgiver, er det naturlig å fortsatt ta kontakt med Norsk Gjenvinning AS ved spørsmål om emballasje og merking og bestilling av transport av farlig avfall. Se Avhende risiko- og kjemikalieavfall for nærmere informasjon om avhending av risiko- og kjemikalieavfall. Krav om sikkerhetsrådgiver Forskrift om landtransport av farlig gods § 10 og ADR/RID 2023 kap. 1.8.3 setter krav til at virksomheter hvis aktiviteter omfatter transport av farlig gods, eller emballering, lasting, fylling eller lossing i den forbindelse, skal ha en, eller flere, sikkerhetsrådgiver(e). «Farlig gods» er stoffer og gjenstander som er forbudt å transportere i henhold til ADR/RID, eller tillatt bare under betingelsene angitt i dette regelverket. NTNU omfattes av regelverket i forbindelse med blant annet klassifisering, pakking, fylling, lasting og sending av farlig gods som skal transporteres på vei. NTNU-bestemmelser RisikovurderingRetningslinje for håndtering og bruk av biologiske faktorerRetningslinje for håndtering og bruk av kjemikalier og gasser Lover ADR/RID 2023Forskrift om landtransport av farlig gods Les mer Sikkerhetsrådgiver – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, informasjonsside Kontakt Sikkerhetsrådgiver: DGM v/ Håvard Dalen, haavard@dgm.no, tlf. 952 53 270 Arve Johansen, HMS-rådgiver (ved generelle spørsmål om sikkerhetsrådgiver-funksjonen)
HMS-roller ved IV
Mappe:
Norsk
Oversikt over personer som innehar HMS-roller ved Fakultet for ingeniørvitenskap //English version// Innholdsfortegnelse [-] Linjeledere HMS koordinatorer Verneombud Kjemikalieansvarlig - stoffkartotek kontaktpersoner Strålevern Gasskoordinator Kontaktperson farlig avfall Romansvarlig Områdeansvarlige ved brann/evakuering Kontaktpersoner i NTNUs HMS avd. og Bedriftshelsetjeneste Linjeledere Fakultet for Ingeniørvitenskap: Vikas ThakurInstitutt for bygg- og miljøteknkikk: Einar Aassved HansenInsitutt for energi og prosessteknikk: Francesca VeronesInstitutt for geovitenskap: Kurt AaslyInstitutt for havromsoperasjoner og byggteknikk: Hans Petter HildreInstitutt for konstruksjonsteknikk: Anders RønnquistInstitutt for marinteknikk: Sverre SteenInstitutt for maskinteknikk og produksjon: Torgeir WeloInstitutt for vareproduksjon og byggteknikk: Geir OwrenFakultetsadministrasjonen: Anne RossvollForskningssesksjonen: Thea Sofie Melhuus HojemHR-seksjonen: Eva Terese VoldhagenØkonomiseksjonen: Stig Erik HoliløkkUtdanningsseksjonen: Jon Husjord HMS koordinatorer HMS koordinatorer ved IV Linjeleder kan delegere HMS-oppgaver til HMS-koordinator. HMS-koordinatorens oppgaver skal avtales og avtalen skal dokumenteres. HMS-koordinatoren skal rapportere til lederen av enheten og skal holde denne informert om vesentlige forhold som angår HMS-arbeidet. HMS-koordinatorene er saksbehandlere for HMS-avvik. Se NTNUs HMS-politikk. Verneombud Hovedoppgaven til VO er å være ansattes representant i saker som angår HMS og ivareta deres interesser i slike saker. VO skal sørge for å rapportere tilbake til ansatte. Se Verneombud. Lokalt hovedverneombud, Verneombud ved IV Kjemikalieansvarlig - stoffkartotek kontaktpersoner Kjemikalieansvarlig på institutt skal sørge for å ajourholde og oppdatere stoffkartoteket på egne lokasjoner og at sikkerhetsdatablad blir lagt på riktig lokasjon i stoffkartoteket når nye kjemikalier blir kjøpt inn. Formidle og iverksette tiltak, aksjoner og opplæring, veilede og informere om bruk av stoffkartoteket, stoffkartotekets risikovurdering og substitusjon av kjemikalier, samt rapportere til ledelse ved behov. Institutt for bygg og miljøteknikk Marina JuarezInstitutt for energi og prosessteknikk Bjørn VolsethPaul SvendsenInstitutt for geovitenskap Torill SørløkkCamilo Andres Mena SilvaInstitutt for havromsoperasjoner og byggteknikk: Andreas LongvaInstitutt for konstruksjonsteknikk Tone H. NilsenInstitutt for marin teknikk Anne Elise HavmoInstitutt for maskinteknikk og produksjon Institutt for vareproduksjon og byggteknikk Pål Erik EndrerudRetningslinje for håndtering og bruk av kjemikalier og gasser Strålevern Institutt for bygg og miljøteknikk Thai MaiInstitutt for energi og prosessteknikk Halvor HaukvikMorten GrønliInstitutt for geovitenskap Torill SørløkkCamilo Andres Mena SilvaInstitutt for havromsoperasjoner og byggteknikk Hans Christian GiskeInstitutt for konstruksjonsteknikk Tone H. Nilsen, vara Karoline BjørgumInstitutt for maskinteknikk og produksjon Arve SkorstadInstitutt for marin teknikk Vebjørn Steinsholt Gasskoordinator Institutt for bygg og miljøteknikk Trine HåbergInstitutt for energi og prosessteknikk Bjørn VolsethLars Konrad SørensenInstitutt for geovitenskap Erlend VåtevikInstitutt for havromsoperasjoner og byggteknikk André TranvågInstitutt for konstruksjonsteknikk Tone H. NilsenInstitutt for maskinteknikk og produksjon Bjørn Martin BendixenInstitutt for vareproduksjon og byggteknikk Pål Erik EndrerudInsitutt for marin teknikk Gisle M Haugseth Kontaktperson farlig avfall Institutt for bygg og miljøteknikk Marina JuarezInstitutt for energi og prosessteknikk Bjørn VolsethInstitutt for geovitenskap Torill SørløkkInstitutt for havromsoperasjoner og byggteknikk: Ansvar ligger til romansvarligInstitutt for konstruksjonsteknikk Tone H. NilsenInstiutt for maskinteknikk og produksjon Bjørn Martin BendixenInstitutt for vareproduksjon og byggteknikk Pål Erik Endrerud Romansvarlig Romansvarlige ved din enhet finner du i romkortdatabasenRomansvarlige skal ha kjennskap til virksomheten i rommet, påse at denne ikke medfører fare for helse eller miljø. De skal påse at nødvendig verneutstyr og utstyr for rydding og renhold er tilgjengelig. De skal delta på risikovurderinger og HMS-runder i det aktuelle rommet. - Retningslinje for romkort. Linjeleder sørger for at det utpekes en romansvarlig og at det utarbeides lokale sikkerhetsbestemmelser for arbeidet som skal utføres i lokalet . Områdeansvarlige ved brann/evakuering Områdeansvarlig skal bidra med å få ansatte, besøkende og studenter ut av et område i forbindelse med evakuering. Se Områdeansvarligs brannansvar. Oversikt over områdeansvarlige ved IV-fakultetets institutter oppbevares ved det enkelte institutt og oppdateres av lokal HMS koordinator Kontaktpersoner i NTNUs HMS avd. og Bedriftshelsetjeneste Bedriftslege - Hanne Marie Borg HøysetErgonomi - Tina HagenHelseundersøkelse og yrkesvaksinering - Tanja Lenita KlemetsKartlegging og vurdering av fysiske, kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer - Ann Kristin SjaastadPsykososialt arbeidsmiljø - Kristin Lysklett, Borgny Hedvig WoldSystematisk HMS-arbeid med mer - Arve Johansen
Strålevern
Mappe:
Norsk
Lover og forskrifter for HMS | HMS-politikk | HMS-retningslinjer | Tilbake til HMS temaside Innholdsfortegnelse [-] Skjema Kontakt Nye styrende dokumenter for strålevern. Godkjent 10.09.2021: Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilderProsedyre for utpeking av lokal strålevernkoordinatorProsedyre for arbeid med radioaktive kilderProsedyre for arbeid med røntgenapparatProsedyre for arbeid med lasereProsedyre for arbeid med UVC-kilderProsedyre for arbeid med elektronmikroskopProsedyre for beredskap og handling ved uhell eller ulykke med strålekildeProsedyre for avhending av radioaktivt avfallUnder er en oversikt over utgåtte tidligere nettsider som handler om strålevern ved NTNU. Disse siden vil etterhvert bli fjernet fra innsida. Eventuelle spørsmål rundt dette kan stilles til Sentral strålevernkoordinator. English version - Radiation Ansvar og oppgaver for strålevernArbeid med strålekilderElektronmikroskopGravide og strålingLasereOptiske strålekilder og synsundersøkelseRadioaktivt avfallRadioaktive kilderRøntgenapparatUVC-kilder Skjema Skjema for strålevern Kontakt Strålevernkoordinatorer
Låne elbil til tjenestekjøring
Mappe:
Norsk
Ansatte ved NTNU kan reservere og bruke elbil til og fra korte møter. Førerkort må være registrert på Innsida. Studenter har ikke mulighet til å booke biler, dette gjelder også aspiranter og studentassistenter. English version: Electric cars for work-related use Innholdsfortegnelse [-] Regler for lån av elbil Oversikt over elbiler til utlån Gløshaugen Øya/MH Dragvoll Tyholt Kalvskinnet Trondheim Biologiske Stasjon Hvordan registrere førerkort på Innsida Reservere elbil Alle biler er utstyrt med GPS Hvordan bruke elbilen Ladekabel Starte bilen Kjøre bilen Parkere bilen Kontakt Ordningen med lån av elbiler gjelder kun for NTNUs ansatte. Bilen må være reservert i Outlook-kalender før bruk. Elbilene skal kun brukes til korte møter og det er ikke anledning til å booke bilene til heldagsmøter. Maks bookingingtid i Outlook er 4 timer. Frakt av utstyr, verktøy og andre tekniske innretninger er ikke tillatt. Det er heller ikke tillatt å reservere elbil på vegne av andre og bringe studenter i bilene. Dette pga forsikringsregler. Dersom du ikke har kortilgang til nøkkelskap for bilnøkler, så må dette meldes inn i NTNU Hjelp. Husk da å oppgi kortnummer på ansattkortet ditt. Ansatte som ønsker å låne elbil til tjenestekjøring må nå legge inn opplysninger om førerkort på "Min profil" på Innsida før de får mulighet til å reservere en NTNU elbil i Outlook. Dette må gjøre slik at NTNU, som bileier, oppfyller Vegtrafikklovens § 17 siste ledd. HR-portalen oppdateres en gang i døgnet, så registrering må skje dagen før reservasjon kan gjøres. NB: Ta med ladekabelen i bilen når du forlater parkeringsplassen. Regler for lån av elbil Elbilene skal kun brukes til og fra møter og aktivitet tilknyttet arbeid for/på NTNU. Elbilene skal ikke brukes til private formål/gjøremål da forsikring ikke dekker dette, og den ansatte vil kunne bli stilt personlig ansvarlig for uhell/ulykker ved bruk av NTNUs tjenestebil i private ærend. (Se mer om dette under «Alle biler er utstyrt med GPS» og Statens personalhåndbok punkt 10.21.1.). Elbilene skal kun brukes til korte møter i Trondheim og det er ikke anledning til å booke bilene til heldagsmøter, dagsamlinger, feltbesøk hvor bilen blir stående ubrukt en hel arbeidsdag, evt. over flere dager eller serieinnkallinger. Elbilene må og skal kun brukes av den som har reservert bilen i outlook-kalender. Det er ikke tillatt å reservere elbil på vegne av andre.Studenter som leies inn/ansettes i korte perioder har ikke adgang til å booke elbil.Forsikringsreglene gjør at du alltid må parkere elbilen på NTNU etter bruk. Du kan kan ikke parkere bilen hjemme og la den stå der over natten.Du parkerer gratismed uniformert elbil på NTNU sine parkeringsplasser. Unntaket er MC- og HC-plasser. Du kan ikke parkere i Sone K på Kalvskinnet da disse plassene er reservert for ansatte/studenter med innvilget nærparkering. Du kan lade elbilen din gratis på alle ladestasjoner. Parkeringsavgift på offentlige parkeringsplasser må betales av den som bruker bilen.NB - Sjekk alltid at bilen har nok strøm til å kunne kjøre frem og tilbake, og ikke regn med at det finnes ladestasjon der du skal. Velg en kjørestil som i tillegg sparer mest mulig strøm (kjør rolig, reduser bruk av aircondition, varme, etc.) Oversikt over elbiler til utlån Bilene har navn som indikerer hvor de står parkert/skal parkeres etter bruk. Gløshaugen Elbilene "NTNU Gløs Bil 1 (EC13647)" ,"NTNU Gløs Bil 2 (EC13648)" og "NTNU Gløs Bil 4 (EV41678)" står parkert på Gløshaugen mellom Vannkraftlaboratoriet og Sentralbygg 2.Nøkler kan hentes i Sentralbygg 1, ved utgangen til Skiboli Elbil "NTNU Gløs Bil 3 (EC13649)" står parkert utenfor Elektro B. Nøkkel kan hentes i nøkkelskap ved inngangen til Gamle Elektro. Hent nøkler ut fra låsskap som åpnes med ditt adgangskort. Navn på elbiler: NTNU Gløs Bil 1 (EC13647) NTNU Gløs Bil 2 (EC13648) NTNU Gløs Bil 3 (EC13649)NTNU Gløs Bil 4 (EV41678) Øya/MH Fra februar 2025 er elbilen på Øya tatt ut av bilpoolen. Dragvoll Se kart over hvor elbilene står parkert Nøkler hentes ut fra låsskap som åpnes med ditt adgangskort. Låsskapet er plassert i bygg 6, nivå 3, utgang C (rett over varemottaket).Navn på elbil: NTNU Dragvoll Bil 1 (EL41890)NTNU Dragvoll Bil 2 (EL41891) Tyholt Nøkler hentes ut hos Jannike Gripp. Bilen er plassert på nedsiden av Tankhodet. Navn på elbil: NTNU Marintek bil 1 (EL41889) Kalvskinnet Bilene står plassert utenfor Schønninghuset. Nøkler hentes ut fra låsskap som åpnes med ditt adgangskort. Låsskapet er plassert i inngangspartiet i Akrinn mot Snekkerverksted/Schønninghuset. Navn på elbil: NTNU Kalvskinnet Bil 1 (EL54546)NTNU Kalvskinnet Bil 2 (EL84834)NTNU Kalvskinnet Bil 3 (EL84832)NTNU Kalvskinnet Bil 4 (EL84833) Trondheim Biologiske Stasjon Nøkkel hentes ut fra safe som administreres av ansatte på stasjonen. Navn på elbil: NTNU TBS Bil 1 (EL61849) Hvordan registrere førerkort på Innsida Gå inn på "Min profil" på Innsida > Velg «Konto og samtykker» i venstremenyenUnder Førekort > klikk "Rediger" og legg inn fra og til dato for din førerkort. Du må også hake av for "Bil B".Muligheten for å booke bil blir først aktiv påfølgende dag. Reservere elbil Opprett et Nytt arrangement i Outlook-kalenderen: Legg til en tittel (formål med bookingen) og søk opp bilen i feltet "Inviter deltakere": Det er lurt å sjekke om bilene er ledige før du sender inn reservasjonen via kalenderen i Outlook. Da slipper du å få unødige eposter om at bilen er opptatt. Planleggingsassistenten i Outlook vil vise om bilen er ledig eller ikke. Alle biler er utstyrt med GPS Årsaken til dette er at alle turer med statens biler skal dokumenteres (se Statens personalhåndbok punkt 10.21.1.). For å sikre at dette skjer korrekt, har Eiendomsavdelingen valgt å installere elektronisk kjørebok i alle kjøretøyer. Systemet bruker GPS for å registrere hvor kjøretøyet er. Vi registrer ikke hvem som kjører, kun bilens bevegelser. Vi har et "passivt” kartsystem, og kan se hvor kjøretøyet er i øyeblikket, men ikke følge det på kartet mens det beveger seg. Alle registreringer skjer automatisk og oppfyller alle krav til registreringer. Data fra registreringene blir lagret i 10 år. Statens biler skal ikke brukes til private gjøremål, da forsikringen ikke dekker dette. Ansatte vil kunne bli stilt personlig ansvarlig for uhell/ulykker ved bruk av NTNUs tjenestebil i private ærend. Hvordan bruke elbilen Bilene har kun 4 seter. Ladekabel For å få løsnet ladekabelen må du låse opp bilen. Trykk på ”lås opp”-knappen på fjernkontrollen. Ta med ladekabelen i bilen når du forlater parkeringsplassen. Slik forhindrer vi at ladekablene blir stjålet, og at bilen har mulighet for å lade også der du skal i møte. Dersom ladekabelen ikke tas ut av laderen, vil heller ikke ladestolpen aktivere ny ladeøkt når bilen kommer tilbake. Det ligger også en ekstra ladekabel i bagasjerommet. Starte bilen Sett nøkkelen i tenningslåsen (nøkkelen kommer fram når man trykker inn den blanke knappen på fjernkontrollen). Tramp inn bremsepedalen og ”start” bilen i ca. 3 sekunder. Bremsepedalen vil sige litt inn. Når tenningen slås på, lyser noen varsel- og kontrollamper under funksjonskontrollen. Disse slukker etter noen sekunder. Kjøre bilen Med bremsepedalen trykt inn – sett girvelgeren i D. Slipp bremsepedalen og gi gass og du er på vei. Dette er en bil med automatgir, så du trenger ikke å gire. Parkere bilen Bilen rygges (!) på plass (såfremt det ikke er mulig å kjøre framover etter at du har parkert). Trå inn bremsepedalen – trekk i håndbremsen - girspaken settes i ”P”. Ta ut nøkkelen og lås bilen når du forlater den.Denne bilen er utstyrt med elektronisk kjørebok. Alle turer blir registrert elektronisk via GPS-styringsenhet. Elbilene er utstyr med elektronisk tidsur, som er plassert i øvre høyre hjørne på frontruten. Tidsuret starter når bilen parkerer. Fyll alltid ut skademelding dersom det oppstår skader på bilen. Skademeldingsskjema ligger i hanskerommet. Kontakt For feil og skader på elbilen, ring tlf. 918 97 373, hele døgnet. Ved skade på bilen må du alltid fylle ut skademelding! Skademelding ligger i hanskerommet. Generelle spørsmål om elbil-ordningen på NTNU? Kontakt Eiendomsavdelingen: E-vaktmester/ tlf. 91897696
Optiske strålekilder og synsundersøkelse
Mappe:
Norsk
Dette dokumentet er en underside av siden Helseundersøkelse, og omhandler målrettet helseundersøkelse ved bruk av strålekilder. Se også retningslinje for strålevern og bruk av strålekilder. English version - Optical radiation sources and eye examinations Temaside om HMS | Sider merket med strålevern Innholdsfortegnelse [-] Sikkerhet Målrettede helseundersøkelser Undersøkelse ved oppstart arbeid med sterke optiske strålekilder Tilbud om helseundersøkelse ved arbeid med andre optiske strålekilder Bestille synsundersøkelse I tiden du arbeider med sterke optiske strålekilder Avslutning av arbeid med sterke optiske strålekilder Ulykker og eksponering over grenseverdier Andre forhold NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning Sikkerhet Feil bruk av sterke optiske strålekilder kan gi alvorlige skader på netthinne, linse og hornhinne og medføre varig synssvekkelse. Det er derfor svært viktig at du som arbeider med sterke optiske strålekilder unngår situasjoner der slik skade kan oppstå og at du bruker anbefalt verneutstyr. Målrettede helseundersøkelser Undersøkelse ved oppstart arbeid med sterke optiske strålekilder Ansatt/student bestiller selv time til undersøkelse hos optiker for å kartlegge øyestatus og eventuelle tidligere øyeskader eller sykdommer. Se avsnittet "Bestille synsundersøkelse". Når Bedriftshelsetjenesten (BHT) mottar rapport etter undersøkelse hos optiker, vurderes behovet for innkalling til ytterligere undersøkelse hos Bedriftshelsetjenesten. Optiker kan, ved behov, henvise direkte til øyelege. Ansatte og studenter må bruke optiker som NTNU har rammeavtale med for å sikre at prosedyren gjennomføres på samme måte for alle. Videre oppfølging; se I tiden du arbeider med sterke optiske strålekilder og Avslutning av arbeid med sterke optiske strålekilder. Tilbud om helseundersøkelse ved arbeid med andre optiske strålekilder Arbeidsgiver skal også tilby helseundersøkelse (§16-7 i Forskrift om utførelse av arbeid) hvis: Eksponering for kunstig optisk stråling overskrider grenseverdiene i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier §4-2, eller Ansatt/student har en kjent sykdom som skyldes eksponering for kunstig optisk stråling, eller Risikovurdering viser at det foreligger helserisiko Arbeidsgiver skal gi beskjed til Bedriftshelsetjenesten om ansatt/student som skal ha tilbud om denne typen helseundersøkelse. Bedriftshelsetjenesten innkaller så ansatt/student til undersøkelsen. Bestille synsundersøkelse Før undersøkelsen: Fyll ut behovsskjema. Din lokale bestiller mottar dette og innhenter godkjennelse av din leder før det returneres til deg på mail. Mailen fungere som en digital rekvisisjon. Ta vare på mailen til etter endt undersøkelse. Bestille undersøkelse: Se rammeavtale for synsundersøkelser (bruk søkeordet "databrille") eller ta kontakt med Bedriftshelsetjenesten hvis du har spørsmål om optiker og undersøkelsen.Ta med bestillingsnummeret på rekvisisjonen og NTNU ID-kort til undersøkelsen. Etter undersøkelsen: Ta bilde av kvitteringen og send det inn til bestiller i samme «mailtråd» hvor du mottok rekvisisjonen.Opplysninger om funn ved undersøkelsen hos optiker blir lagret i journal hos optiker. Bedriftshelsetjenesten får kopi av journalen. Bedriftshelsetjenesten har taushetsplikt. Hvis synet er nedsatt på ett eller begge øyne, er det spesielt viktig at enheten foretar risikovurdering med tanke på å unngå ytterligere skade. Oppstartsundersøkelse hos optiker er utgangspunkt for eventuelle senere vurderinger av skader. I tiden du arbeider med sterke optiske strålekilder Hvert femte år skal ansatt/student som arbeider med sterke optiske strålekilder til helseundersøkelse hos bedriftshelsetjenesten. Enhetene eller den enkelte ansatt/student må selv holde oversikt over dette, og ta kontakt med bedriftshelsetjenesten. Type optisk strålekilde og bruksmønster hos deg som er til helseundersøkelse blir journalført. Hvis det er behov for det, blir du henvist til synsundersøkelse. Hvert tiende år skal ansatt/student til ny undersøkelse hos optiker. Bedriftshelsetjenesten henviser til undersøkelse hos øyelege hvis det er grunn til det. Henvisningen er basert på hva vedkommende har jobbet med og risikovurdering. Avslutning av arbeid med sterke optiske strålekilder Ansatt/student får tilbud om og blir anbefalt ny synsundersøkelse. Ulykker og eksponering over grenseverdier Ved alvorlig øyeskade og behov for akutt hjelp: ring 113. Ved ulykke med eksponering som kan ha gitt skade skal personen straks til undersøkelse, senest innen 24 timer etter ulykken. I ordinær arbeidstid kan Bedriftshelsetjenesten/fastlege kontaktes for henvisning til øyelege. Utenom ordinær arbeidstid: ring 113, eller direkte til Øyeavdelingen ved St. Olavs Hospital, telefon 06800. Ved sannsynlig eller påvist kronisk skade, skal bedriftslegen henvise ansatt/student til undersøkelse hos øyelege. Andre forhold Hvis ansatt/student ikke vil til helseundersøkelse eller uteblir fra helseundersøkelsen, lager Bedriftshelsetjenesten et notat i journalen der det står at vedkommende har fått tilbud om undersøkelse, men har takket nei. Risikovurdering i hvert enkelt tilfelle avgjør om gjesteforskere, servicepersonell og eventuelle andre eksterne personer og personer med kortvarig opphold i miljøet, skal være med i ordningen med synsundersøkelse. Kostnadene ved synsundersøkelser blir belastet enheten der ansatt/student jobber. NTNU-bestemmelser Retningslinje for strålevern og bruk av strålekilderProsedyre for arbeid med lasereHelseundersøkelseMelde avvik Lovverk ArbeidsmiljølovenStrålevern og bruk av stråling – Strålevernloven Strålevernforskriften – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhetForskrift om organisering, ledelse og medvirkning, med kommentarer - Arbeidstilsynet Kap 7 RisikovurderingForskrift om utførelse av arbeid, med kommentare- Arbeidstilsynet Kap. 16 Kunstig optisk strålingForskrift om tiltaks- og grenseverdier, med kommentare – Arbeidstilsynet Kap. 4 Stråling Kontakt BedriftshelsetjenestenBedriftssykepleierBedriftslege Godkjenning Type dokumentVedlegg til prosedyre for arbeid med lasereForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avHMS-sjefKlassifiseringÅpenSist oppdatert27.08.2024 Unntatt offentlighetNeiReferanseStrålevernforskriften Denne retningslinjen er underlagtHMS-politikk
Praksis og arbeidslivserfaring under studiet
Mappe:
Norsk
Flere av studiene ved NTNU forutsetter at du opparbeider deg praksis i studietida. Innholdsfortegnelse [-] Arkitekturstudiene Attest Teknologistudiene Attest Realfagstudiene Lærerutdanningene, profesjonsstudiet i psykologi og helseutdanningene Praksis i utlandet Se også Arkitekturstudiene Les mer om "Spesielle krav og betingelser" i studieplanen vedrørende krav om arbeidslivserfaring med arkitekturstudiene. Fritak for arbeidslivserfaring - MAAR og MAAR2 Fakultet for arkitektur og design har vedtatt pr. juni 2021 følgende fritak for arbeidslivserfaring i de 2-årige- og 5-årige masterprogrammene i arkitektur.Det er åpning for en ny vurdering neste vår i lys av situasjonen det kommende året. Kull 2020 MAAR: Kullet innvilges ikke fritak pr. vårsemesteret 2021. Situasjonen for kullet kan vurderes på nytt på et senere tidspunkt Kull 2019 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Det innvilges ikke ytterligere fire ukers fritak våren 2021 Kull 2018 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Det innvilges ytterligere fire ukers fritak for kullet Kull 2017 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Det innvilges ytterligere fire ukers fritak for kullet Kull 2016 MAAR: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Kullet fullfører studieløpet etter normert tid våren 2021. Kull 2020 MAAR2: Kullet innvilges fritak fra kravet om arbeidslivserfaring Kull 2019 MAAR2: Programrådet/IAP innvilget fritak for fire ukers arbeidslivserfaring våren 2020. Kullet fullfører studieløpet etter normert tid våren 2021. Studenter ved MAAR tilhørende kull 2016 og tidligere og studenter ved MAAR2 tilhørende kull 2019 og tidligere, må vurderes individuelt med tanke på fritak fra kravet om arbeidslivserfaring. Attest Attest for arkitektstudenter. Fylles ut og sendes digitalt til postmottak@ad.ntnu.no Attest for arbeid - bokmål (pdf)Attest for arbeid - nynorsk (pdf) Teknologistudiene Forskrift om arbeidslivserfaring for sivilingeniørutdanningen ved NTNU er en forskrift som regulerer kravene til arbeidslivserfaring for studenter som tar sivilingeniørutdanning ved NTNU. Ifølge denne forskriften må studenter som tar 5-årig mastergrad ha 12 uker arbeidslivserfaring, hvor minst 6 uker må være relevant. Studenter som tar 2-årig mastergrad må ha 6 uker arbeidslivserfaring, hvor minst 3 uker må være relevant. Du finner utfyllende informasjon bl.a. om krav til arbeidslivserfaringens innhold, godkjenning av arbeidslivserfaring og bekreftelse på arbeidsforholdet i Forskrift om arbeidslivserfaring for sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Attest Attest for sivilingeniørstudenter lastes opp i dette digitale skjemaet: Attester fra arbeidslivserfaring Pålogging til nettskjemaet skjer med ID-Porten (MinID, BankID, etc.). Praksisattest for siv.ing.-studenter - bokmål(pdf)Praksisattest for siv.ing.-studenter - nynorsk (pdf) Realfagstudiene NV-fakultetet kan via Samarbeidsforum hjelpe realfagstudenter med praksisplass. Lærerutdanningene, profesjonsstudiet i psykologi og helseutdanningene I disse studiene er praksisen lagt inn som en del av studiene. I praksisen skal du kunne prøve ut teori fra studiet under direkte veiledning som sikrer kvaliteten av utøvelsen. Det er viktig at du så tidlig som mulig kommer i kontakt med dem du skal jobbe med, at du fra første stund lærer deg å samarbeide med mennesker. Ikke minst blir det lettere å takle overgangen fra studier til arbeidslivet når du vet hvordan arbeidslivet fungerer. Lærerutdanningene: Praksis i lektorutdanning Praksis i yrkesfaglærerutdanningenPraksis i grunnskolelærerutdanningenePraksis i utlandet i grunnskolelærerutdanningeneHelse- og medisinutdanning: Praksis i helseutdanningeneMedisinstudiet - utplassering ved lokalsykehus Praksis i utlandet Alt om praksisutveksling i utlandet Som student ved NTNU har du mange muligheter til å ta praksisen i utlandet. Slik kan du forbedre språkkunnskapene og få mange flotte opplevelser. For praksisopphold i EU kan du søke om Erasmus praksisstipend fra Enhet for internasjonale relasjoner. Finn jobber i utlandet: IAESTE gir deg muligheten til å jobbe fra 1 til 18 måneder nesten hvor som helst i verden. Jobbene legges ut i slutten av januar, søknadsfrist er som regel i midten av februar. Se også NTNU Karriere hjelper deg blant annet med utforming av CV og søkerbrev. I tillegg tilbyr de veiledning og rådgivning om karrierevalg.
Vedlegg lagt til av Migrert. Attest for arbeid - nynorsk.docx
Vedlegg lagt til av Migrert. Attest for arbeid - bokmål.docx
Vedlegg lagt til av Lars Bugge Aarset. Attest for arbeid - nynorsk.pdf
Flytteprosess Ålesund - Institutt for biologiske fag
Mappe:
Norsk
Oppgraderingen av ventilasjonsanlegget i bygg A skjer mellom 12. august - 29. november 2019. Kontorene til Instiutt for biologiske fag får en ny lokasjon 2. etasje i K-bygget.  Det betyr for ansatte ved IBA:  # Det planlegges at ansatte flytter direkte inn i nye kontorer i 2. etasje i K-bygget.  I følge prosjektplan skal det bygges gangbru mellom hovedbygget og K-bygget. Bru er bestilt, og forventet byggestart er sommer 2019.
Prosjektstøtte - kontaktpersoner
Mappe:
Norsk
Trenger du hjelp til prosjektøkonomi - kontakt prosjektøkonomen for din enhet. Temaside prosjekt | Sider merket BOA | Sider merket regnskap Prosjektøkonomer AD - Fakultet for arkitektur og design HF - Det humanistiske fakultet IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk IV - Fakultet for ingeniørvitenskap MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap NV - Fakultet for naturvitenskap SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ØK - Fakultet for økonomi Vitenskapsmuseet Fellesadministrasjonen Sentral prosjektstøtte Sentral prosjektstøtte   AD - Fakultet for arkitektur og design Enhet Prosjektøkonom Kunstakademiet i Trondheim Ina Madsen Institutt for design Ina Madsen Institutt for arkitektur og teknologi Karianne Heggheim Institutt for arkitektur og planlegging Anniken Krokstad   HF - Det humanistiske fakultet Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgiver Yngvild Nåvik Fakultetsadministrasjonen Yngvild Nåvik Institutt for språk og litteratur Iwona Boryczko Institutt for musikk Elena Atarshchikova Institutt for filosofi og religionsvitenskap Iwona Boryczko Institutt for kunst- og medievitenskap Elena Atarshchikova Institutt for tverrfaglige kulturstudier Ann-Kristin Haavik og Jan Olve Hegseth Institutt for historiske fag Yngvild Nåvik EU Ann-Kristin Haavik og Jan Olve Hegseth   IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Enhet Prosjektøkonom Fakultetsadministrasjonen Anders Kongsli Kvernberg | Magnhild Tangvik I ​​​​​​Renata Sartauskaite | Bay Mathias Hvaal Engebråten Institutt for datateknologi og informatikk Frode Langlo Pedersen I Chunhong Luo | Rolf Arve Foss I Heidi Martine Snoen I Celest Prince Makita Institutt for elkraftteknikk Thomas Haugnæss Institutt for elektroniske systemer Ragnar Woldseth | Maja Eriksen Institutt for IKT og realfag Amela Paro Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi Jo-Are Nordli Eriksen | Jingjing Yang | Anne Hilde Nymoen Institutt for matematiske fag Lisa Wedershoven | Ivar Sindre Vattengård | Lena Klefstad | Nataliya Kirksæther Institutt for teknisk kybernetikk Tove K. Blomset Johnsen | Janne Karin Hagen | Frank-Robert Horgmo | Audun Holmgren | Ole August Iversen Felles kontaktadresse: okonomi.itk@itk.ntnu.no   IV - Fakultet for ingeniørvitenskap Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgivere Siri Bjørnerud | Robin Grønning | David Schecroun Fakultetsadministrasjonen Siri Bjørnerud EU-prosjekter ved IV Matilda Nnmadi | Martin Bueng Bjørklundl |  Kevin Nordvoll (Econ | Asbjørn Olsen (Econ) Energi- og prosessteknikk Tonje Kotte Fredriksen | Hilde Mogård Flaathe |  Bjor Johannes Krogstad Elvan | Birk Fiveltun | Gabriela Vasileva Dahle | Charlotte Fosjord Geovitenskap  Marzena Ewa Grindal (Controller) | David Schecroun | Nicole Renee Fett Konstruksjonsteknikk Vegard Hansen Elvebakk (Controller) | Robin Grønning |  Linda Katalin Veres  Marin teknikk Renate Karoliussen (Controller) | Anastasiia Lakhtionova | Lena Aaknes Vareproduksjon og byggteknikk Andrea Skattum (Controller) | Mona K. Walhovd Havromsoperasjoner og byggteknikk Magnhild Kopperstad Wolff (Controller) | Elin Gulbrandsen Drevik | Jarand Johnsen Bygg- og miljøteknikk Dragan Stupar (Controller) | Tatiana Gulliksen |  Wenche Waal  | Fredrik Nybakk | Maskinteknikk og produksjon Hillgrun Aune (Controller) | Ellinor B. Haukebøe   MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgivere Hanne Stene Snerting | Sebastian Stixrud Fakultetsadministrasjonen Ingunn Kjøllmoen AKM Ingfrid Alberthson Kavli-instituttet for nevrovitenskap Lise Krogh Berg | Martine Bye Lauvsnes Klinisk og molekylær medisin   Sindre M. Børseth | Abbas Mirza | Marte Haugen Felles kontaktadresse: prosjektokonom@ikom.ntnu.no Nevromedisin og bevegelsesvitenskap - SenTIF Hanne Stene Snerting | Roy Ove Rinnan | Cathrine Nyborg | Oleksandra Kyslovska Samfunnsmedisin og sykepleie - HUNT Forskningssenter Greta Refsdal  | Ida Jensen | Aset Gerikhanova Sirkulasjon og bildediagnostikk - MI-Lab (SFI) - CIUS Marina Veretnikova | Ruben Holandsli | Simen Sylte Iversen Felles kontaktadresse: prosjektokonom@isb.ntnu.no Psykisk helse - RKBU Jose Chang Calle | Julie Bondø | Maria Turunova Helsevitenskap Gjøvik Rune Skibenes (Controller) Helsevitenskap Ålesund Tor Magnus Hopland    NV - Fakultet for naturvitenskap Enhet Prosjektøkonom Fakultetsadministrasjonen Jørgen Haukø Alsaker Biologi Gunnveig Neergård, Kathrine Johansen Biologiske fag Ålesund Linda M. Vada Bioteknologi og matvitenskap Wenche Lindseth, Roger Sivertsen Bioingeniørfag Roger Sivertsen, Mathias Ogwyn Lindaas (20%) CBD Lisbeth Pedersen Fysikk Kjersti Hofstad  Kjemi Mathias Ogwyn Lindaas (80%) Kjemisk prosessteknologi Britt-Iren Tiseth, Joakim D. Andersen Materialteknologi Sebastian Stixrud, Live Bjørndal Skaar   SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Enhet Prosjektøkonom Geografi og sosialantropologi Aleksander Skjønne Fuglstad Lærerutdanning Lillian Rygg (Skrivesenteret og Matematikksenteret) Mari Solem (ILU) Pedagogikk og livslang læring Iselin Eriksen Psykologi Markus Krogstad Sosialt arbeid Aleksander Skjønne Fuglstad Sosiologi og statsvitenskap Iselin Eriksen EU Markus Krogstad   ØK - Fakultet for økonomi Enhet Prosjektøkonom Prosessrådgiver Magnus Vrenne Domben Industriell økonomi og teknologiledelse Magnus Vrenne Domben, Unn Erlien, Anders Tempelhaug, Deepak Kumar Internasjonal forretningsdrift Magnus Vrenne Domben NTNU Handelshøyskolen Deepak Kumar Samfunnsøkonomi Anders Tempelhaug   Vitenskapsmuseet Enhet Prosjektøkonom Alle seksjoner Klaus Ramberg | Rita Mari Hansen | Svitlana Kulbaka | Nargiza Stenvoll   Fellesadministrasjonen Enhet Prosjektøkonom Interne prosjekter Ta kontakt med lokal controller.     Enhet for internasjonale relasjoner Åse Lereggen Prorektor nyskaping Åse Lereggen Prorektor forskning Åse Lereggen Universitetsbiblioteket Åse Lereggen Viserektor Gjøvik Chunhong Luo Viserektor Ålesund Åse Lereggen   Sentral prosjektstøtte Område Kontaktpersoner Prosjektprosessen BOA, prosessansvarlig Terje Ruud BOA-rådgivning Lindis Eidem | May-Britt Larsen | Terje Ruud MVA-spørsmål May-Britt Larsen | Laila Strypet | Berit Sagosen Prosjektavslutning kontakt@okavd.ntnu.no   EU-prosjekter, rådgiving Område Kontaktpersoner Rådgivning i EU-prosjekter Per Inge Andresen Er du prosjektøkonom for EU-søknader og EU-prosjekter? Kontakt eu-okonomi@okonomi.ntnu.no for rådgivning. Kontakt Behov for oppdatering i denne oversikten meldes til lokal nettredaktør. For faglige spørsmål, ta kontakt med lokal prosessrådgiver – som er førstelinje for support for prosjektøkonomer. Dersom din lokale prosessrådgiver ikke kan nås, ta kontakt med Økonomiavdelingen.
Gravide og kjemikalier
Mappe:
Norsk
Retningslinjen gjelder for gravide ansatte og studenter som arbeider med kjemikalier og gasser, og for deres ledere. English version - Pregnancy and chemicals Temaside om HMS | Sider merket med gravid Innholdsfortegnelse [-] Generelt Du som er gravid Du som er leder Kjemikalier og generelle anbefalinger Risiko- og faresetninger som krever ekstra oppmerksomhet Stoffer å være oppmerksom på Cytostatika Narkosegasser Nanomaterialer Kvikksølv og kvikksølvderivat Karbonmonoksid (CO) Kjemikalier og amming Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning/signatur Generelt Du som er gravid Gravide må være spesielt oppmerksomme på all merking i lokalene hvor de jobber, og sette seg nøye inn i hva slags kjemikalier/gasser de skal jobbe med og hvilke iboende egenskaper stoffene har. Se også overordnet retningslinje om gravid i arbeid og studier, tilrettelegging, permisjon med mer. Du som er leder Enkelte kjemikalier og arbeidssituasjoner kan være skadelige for forplantningsevnen eller foster. Ta særlig hensyn til dette hvis du har ansvar for kvinner og menn i fertil alder. I vurdering av arbeidsforholdene skal det også tas hensyn til den gravides egen oppfatning av situasjonen. Når den gravide ønsker det, skal arbeidsgiver så langt det er praktisk mulig, tilby alternative oppgaver eller omplassering. Se også overordnet retningslinje om risikovurdering, tilrettelegging, permisjon med mer. Kjemikalier og generelle anbefalinger Gravide skal ikke eksponeres for kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige stoffer (CMR-stoffer). Det vil si at all håndtering av slike stoffer skal foregå på en sikker måte, med minimalisert risiko for uhellseksponering (Forskrift om utførelse av arbeid, §§3-11, 3-16, 3-17, 3-19, 7-3, 9-1). Dersom dette ikke er mulig må den gravide unngå CMR-stoffer totalt (Forskrift om utførelse av arbeid, § 7-4).Organiske løsemidler: Eksponering på maksimalt 10% av tiltaks-/grenseverdier kan aksepteres, forutsatt at det ikke skjer opptak gjennom huden.Grenseverdi for bly er 0,5 μmol/l per liter blod for kvinner i fertil alder (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier §5-2). Så snart graviditet er kjent skal den gravide fritas fra arbeid med eksponering for bly.Før en graviditet er begge foreldrenes arbeidsmiljø viktig. Skade kan skje ved at kvinnens eller mannens kjønnsceller blir utsatt for skadelige kjemikalier før befruktning har funnet sted. Det er sjelden at forhold i arbeidsmiljøet medfører risiko for skade på kjønnsceller, men vi vet at både eggceller hos kvinnen og sædceller hos mannen kan ta skade av enkelte kjemiske stoffer. Eksempler på slike kjemikalier: n-hexan, benzen, toluen. Utfyllende opplysninger om dette finnes på Arbeidstilsynets faktaside om graviditet og arbeidsmiljø. Risiko- og faresetninger som krever ekstra oppmerksomhet Viktig Det vil vanligvis ikke være grunnlag for spesielle hensyn for gravide når det gjelder agens som ikke har kjente skadevirkninger på svangerskap eller foster. Dette gjelder for eksempel kjemiske irritanter og kontaktallergener. Stoffer å være oppmerksom på Stoffer som kan tas opp gjennom hud, inkludert visse plantevernmidler (for eksempel organofosfater, klorholdige plantevernmidler, noen fungicider)Hormonforstyrrende stoffer (f.eks. bisphenol A, ftalater). Disse stoffene kan skade utvikling av fosteret, blant annet kjønnsorganene. Cytostatika Ved NTNU skal gravide generelt fritas fra arbeid med cytostatika fordi eksponering for cytostatika kan forårsake fosterskader. Narkosegasser Narkosegasser mistenkes for å kunne forårsake fosterskade. Bruk i lukkede system medfører ikke risiko for gravide. Risiko for foster betraktes som ubetydelig dersom luftkonsentrasjonen av narkosegasser er lavere enn 1/10 av tiltaks-/grenseverdi. NTNU fraråder gravide kontakt med narkosegasser. Dersom man likevel må jobbe med slike gasser må det skje under kontrollerte forhold og slik at eksponering unngås, for eksempel ved distribusjon i lukket system, ventilasjon, bruk av personlig verneutstyr. Nanomaterialer Helseeffekter av eksponering for nanomaterialer er ikke fullstendig kartlagt. Grunnregelen ved NTNU er derfor at gravide ikke skal jobbe med nanomaterialer. Det kan imidlertid forekomme situasjoner der det ikke er grunn til å tro at gravide (og andre) blir utsatt for helsefarlige eksponering, for eksempel når nanomaterialene håndteres i lukket system eller som fast stoff. På grunnlag av en risikovurdering kan det i slike tilfeller tillates at gravide utfører arbeidsoppgaver som involverer nanomaterialer. Kvikksølv og kvikksølvderivat Arbeidsplassen og arbeidsoppgaven må kunne tilrettelegge slik at gravide kan arbeide med kvikksølv/kvikksølvderivat uten at det blir opptak i kroppen. Karbonmonoksid (CO) Gravide kvinner og foster er mer følsomme for virkningene av CO enn andre. CO fortrenger oksygen fra hemoglobin i blodet, og kan føre til oksygenmangel hos fosteret. Mengde og varighet av eksponering er av stor betydning. Kjemikalier og amming Kjemiske stoffer som blir tatt opp i blodet til mor kan gå over i morsmelka og nå barnet på den måten. Ofte vil det være slik at en arbeidsplass som er uegnet under graviditeten på grunn av kontakt med kjemiske stoffer, også er uegnet i ammeperioden. Hjelp Graviditet og arbeidsmiljø – Temaside, ArbeidstilsynetGravide og ammendes arbejdsmiljø – Veiledning fra Arbejdstilsynet i Danmark NTNU-bestemmelser Gravid ved NTNURetningslinje for risikovurderingProsedyre for gjennomføring av HMS-risikovurderingKjemikalier og gasser Lovverk Forskrift om utførelse av arbeid-- Kap. 3 – Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse-- Kap. 7 – Arbeid med fare for forplantningsskader-- Kap. 9 – Arbeid med cytostatikaForskrift om tiltaks- og grenseverdier-- Vedlegg 1 – Liste over tiltaksverdier og grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren Kontakt Bedriftshelsetjenesten Godkjenning/signatur Godkjent av HMS-sjef - 29. august 2014 - HMSRV5101 Sist oppdatert 04.09.2024
Kompetanse- og karriereutvikling for postdoktorer
Mappe:
Norsk
NTNU ønsker å legge til rette for en god karriereutvikling for deg som postdoktor. På denne siden vil du finne informasjon om hvilke muligheter du har for å utvikle din kompetanse og karriere som postdoktor ved NTNU utover forskningsprosjektet. Postdoktorstillingen har som mål at du gjennom åremålsperioden skal utvikle en forskerprofil og få kompetanse som gjør deg kvalifisert til å fortsette på en akademisk karriere og søke stilling som førsteamanuensis. English version: Career support and development for postdocs Ser du etter noe annet? Karriereutvikling for stipendiater Innholdsfortegnelse [-] Karriereplan Karrierefremmende arbeid Karriereplanleggingsverktøy Videre karriere Retningslinjer Andre ressurser Kontakt NTNU sin ansettelsesvilkårene for postdoktorer ved NTNU framgår av NTNUs retningslinjer for rekrutteringsstillinger kap. 2.1, kap. 3 og kap. 6.2. Karriereplan Som postdoktor ved NTNU skal du ha en karriereplan. Karriereplanen er et hjelpemiddel for å få diskutert hvilke karrieremål du har og konkretisert hvilken kompetanse utover selve forskningsprosjektet du skal utvikle og hvordan dette skal gjøres. Karriereplanen skal inneholde karrieremål og en liste over hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå målene Behov for språkopplæring (A2) og/eller utdanningsfaglig basiskompetanse skal vurderes og plan for gjennomføring skal inngå i karriereplanen (NTNUs retningslinje for rekrutteringsstillinger kap. 2.1.2) Om lønnet karrierefremmende arbeid inngår i stillingen din skal det i karriereplanen beskrives hva det er, hvilken kompetanse det skal gi og hvordan det skal gjennomføres. Postdoktor og arbeidsgiver utarbeider karriereplanen sammen Karriereplanen bør utformes i første medarbeidersamtale (oppstartssamtalen) Karriereplanen skal følges opp og oppdateres årlig (i medarbeidersamtalen) Karriereplanen skal evalueres ved avslutning av arbeidsperioden Karriereplanen skal arkiveres i personalmappen Her finner du malen for karriereplanen. Den utgjør del 2 av medarbeider- og utviklingssamtalen, altså den siste delen av dokumentet I arbeidet med å få på plass en karriereplan er det lurt at du som postdoktor gjør deg noen tanker om hvilke mål og ambisjoner du har. I forberedelsene både til den første versjonen og når du sammen med arbeidsgiver skal oppdatere/revidere planen bør du også se på NTNUs Politikk for ansettelse og karriereutvikling for postdoktorer. Se også gjerne på kvalifikasjonskravene til vitenskapelige stillinger (NTNUs retningslinjer for vitenskapelige stillinger kap. 3) og NTNUs kompetansematrise med eksempler på kompetanser som kan være relevante for en akademisk karriere. Disse vil gi deg kunnskap om forventninger til relevant kompetanse for deg som planlegger en videre karriere i akademia. Selv om karriereplanen er en avtale mellom deg som postdoktor og arbeidsgiver, må du gjerne diskutere karriereplanen med din veileder og andre som for eksempel kollegaer og forskergruppeleder for å få ideer og innspill. Karrierefremmende arbeid Med annet karrierefremmende arbeid menes arbeid ut over forskningsprosjektet som gir relevant kunnskap og erfaring for videre karriereløp ved høyere utdannings- eller forskningsinstitusjoner eller i andre sektorer (uh-forskrift § 3-16). Det er ikke ment å skulle brukes til administrativt arbeid). Eksempler på relevant karrierefremmende arbeid: Bidra i undervisning, laboratorie- og øvingsundervisning, veiledning og eksamensarbeid innen den ansattes kompetanseområder Gi opplæring i bruk og drift av forskningsinfrastruktur Norsk språkopplæring, utdanningsfaglig basiskompetanse, HMS-kurs og lignende som er nødvendig for utførelse av undervisnings- og forskningsarbeid Delta i formidlings-, utstillings- og samlingsarbeid Bidra til utarbeidelse av forskningsprosjektsøknader eller organisering av faglige konferanser Klinisk virksomhet Bidra i pågående forskningsprosjekter, faglig utviklingsarbeid, konsulent og utredningsarbeid i fagmiljøet Forskningsbasert innovasjons- eller formidlingsprosjekt Hospitering eller samarbeid med offentlige eller private aktører Valgte verv/tillitsverv og utvalgsarbeid Etter ny forskrift skal alle postdoktorer opparbeide utdanningsfaglig kompetanse (kurs og undervisningserfaring), og lære seg norsk (A2-nivå). Plan for gjennomføring av dette avtales med din personalleder. Hvorvidt stillingen omfatter karrierefremmende arbeid, framgår av stillingsutlysningen og arbeidsavtalen. Stillingen kan forlenges dersom det senere oppstår mulighet for å tilby karrierefremmende arbeid utover forskriftskravene til språkkompetanse og utdanningsfaglig basiskompetanse. Forlengelser som følge av permisjon eller valgte verv kan komme i tillegg til åremålsperioden. Minst to år av åremålsperioden skal være forbeholdt forskningsprosjektet. Karriereplanleggingsverktøy Her er noen sider hvor du kan få inspirasjon og hjelp til å komme i gang med å planlegge din karriereutvikling: Career Development for Reseachers (EURAXESS): Her finner du ressurser og verktøy som kan gi støtte til karriereplanlegging, kompetanseutvikling og utforskning av ulike karrieremuligheter.REFLEX APP: REFLEX Researcher Career Development Scheme Application (REFLEX-appen) er nettapplikasjonen utviklet for å hjelpe deg å identifisere dine utviklingsområder og å legge en plan for din karriereutvikling. myIDP – Science Careers Individual Development Plan: myIDP er ett av flere individuelle og digitale karriereplanleggingsverktøy, og er spesielt utviklet for forskere innen naturvitenskapelige fag, helsefag og ingeniørfag. Videre karriere Jobb på NTNU: Oversikt over ledige stillinger og informasjon om NTNUs som arbeidsgiver EURAXESS Jobs & Funding: Internasjonal jobbsøkerportal for forskere Retningslinjer NTNUs retningslinje for vitenskapelige stillingerNTNUs retningslinje for rekrutteringsstillingerNTNUs kompetansematrise (NTNUs versjon av NOR-CAM)Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) (ansettelse etter ny forskrift fra 2024)Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat (ansettelse etter gammel forskrift fra 2006) Andre ressurser DION: Interesseorganisasjon for vitenskapelig ansatte i midlertidige stillinger New in Norway - IMDINTNU International Researcher Support (NIRS): Among other services, NIRS offers counselling services for administrative staff and researchers working at or visiting NTNU Norwegian for Foreigners Kontakt Har du spørsmål om karriereplan eller karrierefremmende arbeid kan du ta kontakt med din personalleder eller administrativ ph.d.-ressurs ved ditt institutt eller fakultet.Har du spørsmål til informasjonen eller innholdet på denne nettsiden kan du ta kontakt med Kristin Skjeldestad eller Silje Løften i HR- og HMS-avdelingen ved NTNU.
Gemini Terreng
Mappe:
Norsk
English version – Gemini Terreng Programinformasjon Gemini Terreng er et norskutviklet 3D-verktøy som brukes i forbindelse med infrastrukturprosjekt i Norge. Verktøyet brukes til prosjektering av modeller for vei, kryss, tunnel, byggegrop og VA. Plassering av ulike terrenginngrep og utført arbeid dokumenteres med funksjonene geometrisk kontroll og multirapport. Modellene brukes i alle faser av prosjektet - både planlegging, prosjektering, oppfølging og dokumentasjon av utført arbeid, og gir 3D-visualisering og animasjon av modell og terrenginngrep. Gemini Terreng er et komplett verktøy for arealplanlegging (kommune- og reguleringsplan) og prosjektering av boligfelt. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Tilgjengelig for MS Windows via lisenstjener, bare for ansatte og studenter ved IV-fak (Institutt for vareproduksjon og byggteknikk). Benyttes av IV-fak (Institutt for vareproduksjon og byggteknikk). Ta kontakt med IT-ansvarlig ved instituttet for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software Center Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Gemini Terreng hos VOLUE Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Omstilling - Delprosjekt 3 - En MH-administrasjon
Mappe:
Norsk
Oppdatert 17.12.2025 Denne siden er for ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH). Her samles informasjon om omstilling til bærekraftig økonomi - Delprosjekt 3: Én MH-administrasjon. Innholdsfortegnelse [-] Oppsummering av høstens arbeid 2025 Sluttrapport med vedlegg august 2025 Status for delprosjektet februar 2025 Tidligere oppdateringer Oversikt over organisering av delprosjektet Mandat for delprosjektet Oppsummering av høstens arbeid 2025 Oppsummering og veien videre (pdf) (instituttledermøtet 11.11.2025)Oppsummering - administrative støttetjenester (pdf) Sluttrapport med vedlegg august 2025 Sluttrapport for delprosjekt 3(pdf)Prosjektslutt: anbefalte temaer for videre arbeid (pdf)Oppsummeringsrapport fra prosjektgruppe for utdanning (pdf)Innspill til bedringsområder på utdanningsområdet (pdf)Oppsummering - forskningsstøtte (pdf)Oppsummering - HR (pdf)Oppsummering - økonomi (pdf) Status for delprosjektet februar 2025 Statusoppdatering 18.02.2025 (pdf) Tidligere oppdateringer Statusoppdatering 19.12.2024 (pdf) Oversikt over organisering av delprosjektet Organisering av delprosjekt 3(pdf) Mandat for delprosjektet Mandat for delprosjektet (pdf)
20-sim
Mappe:
Norsk
English version: 20-sim Programinformasjon 20-sim er et modellerings- og simuleringsprogram for mekatroniske systemer. Med 20-sim kan du lage grafiske modeller og ingeniørskjema. Med disse modellene kan du simulere og analysere oppførselen til dynamiske systemer. Du kan til og med generere C-kode og kjøre denne koden på maskinvare for rask prototyping og HIL-simulering. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Benytter lisensserver. Et klassesett som kjører via lisenstjener + noen enbrukerlisenser. Benyttes ved IV-fakultetet (institutt for marin teknikk). Ta kontakt med IT-ansvarlig på institutt for marin teknikk for nærmere informasjon. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software Center (Portalen er faset ut og er ikke lenger i drift)Fra Produsent Leverandørinformasjon Produsent: 20-sim Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter | Tema: Programvare
Viser 41 - 60.