Wikier

Søk

Rapporter om mobbing og trakassering
Mappe:
Norsk
Nasjonal og institusjonsrapport fra Ipsos' kartlegging av mobbing og trakassering i UH-sektoren 2019, samt presentasjoner for ledere på norsk og engelsk. Nasjonal rapport Mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren (PDF)Mobbing og trakassering i universitets- og høgskolesektoren (PPTX)English: Bullying and Harassment in the UH Sector (PDF)Bullying and Harassment in the UH Sector (PPTX) Institusjonsrapport  Mobbing og trakassering ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (PDF)Mobbing og trakassering ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (PPTX)English: Bullying and harassment at Norwegian University of Science and Technology (PDF)Bullying and harassment at Norwegian University of Science and Technology (PPTX) Presentasjoner for ledere om kartleggingen Kartlegging av mobbing og trakassering – norsk (PPTX)Kartlegging av mobbing og trakassering – engelsk (PPTX) Mer informasjon om undersøkelsen Les mer om undersøkelsen, se pressekonferansen, spørreskjemaene som ble sendt ut med mer (Universitets- og høgskolerådets nettside).
Skjema - Doktorgrad - AD
Mappe:
Norsk
Doktorgradsskjema ved Fakultet for arkitektur og design English version:  PhD forms – AD  Oppstart # Hvordan gjennomføre en doktorgrad? Doktorgrad 1-2-3   Reglement Forskrifter / Retningslinjer Satser for godtgjøring av særskilt engasjerte Ph.d.-håndboken Håndbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Cotutelle Fellesgrad og felles veiledning Søknad om opptak - se felles NTNU-skjema: Skjemaer til doktorgradsløpet Skjema for forventningsavklaring - kandidat og hovedveileder Prosjektbeskrivelse - forslag til innhold Gjennomføring # Søknadom endring i opplæringsdel Søknad om forlengelse av studierett Søknad - Endring i veilederforhold   Felles rutiner for midtveisevaluering  Skjema for midtveisevaluering Avslutte # Søknad om å få avhandlingen bedømt Skjema for medforfattererklæring For bedømmelse av ph.d # Medlemmer i bedømmelseskomité - forslag fra instituttet Aksept av deltakelse i bedømmelseskomité Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader Mal for bedømmelse av avhandling Mal for bedømmelse av kunstnerisk doktorgradsarbeid   For andre skjemaer knyttet til doktorgradsutdanningen, skal du benytte felles NTNU-skjema: Skjemaer til doktorgradsløpet
NTNU Sak Etablering av løsning
Mappe:
Norsk
NTNU Sak Etablering av løsning var et delprosjekt i NTNU Sak. Delprosjektet var etablert for å sikre at det nye saksbehandlingssystemet fungerte som forventet. Dette inkluderte overgang fra gammelt system – ePhorte – til nytt system der arkivkjernen var separat fra saksbehandlingssystemet, og nye grensesnitt mot andre systemer og infrastruktur. Vårt formål var å ivareta sikker drift i overgang til nytt system, gjennom tett samarbeid med ulike fagområder ved NTNU, NTNU Sak og sektorprosjektet UH Sak i utviklingen. Tekniske avklaringer, integrasjoner og sikkerhet Det måtte sikres at nye integrasjoner mot andre fagsystemer fungerer som forventet med ny saksbehandlingsløsning, og det blir en del av den interne testingen. Sikker drift og innføring betydde selvfølgelig at vi fulgte vanlig praksis ved NTNU for hvordan vi vurderer nye systemer og praksis, slik at personvernet er godt ivaretatt når det nye systemet kobles til eksisterende og nye kilder.
Omstilling - Delprosjekt 4 - Laboratorier og kjernefasiliteter
Mappe:
Norsk
Oppdatert 4.12.24 Denne siden er for ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH). Her samles informasjon om omstilling til bærekraftig økonomi - Delprosjekt 4: Laboratorier og kjernefasiliteter. Innholdsfortegnelse [-] Mandat for delprosjektet Oppstart av prosjektet Funn fra workshop og potensielle tiltak Allmøter om delprosjekt 4 Oversikt over fasilitetene Leveranser og tidsplan Kontakt Mandat for delprosjektet Her kan du se mandatet for delprosjekt 4 (pdf) Oppstart av prosjektet Se programmet for første workshop her (pdf) Funn fra workshop og potensielle tiltak Se dokument med funn fra workshop 31. oktober - og potensielle tiltak (pdf) Allmøter om delprosjekt 4 2.12.24: Her finner du presentasjon (pdf) og opptak fra allmøtet Oversikt over fasilitetene Se oversikt dagens laber og kjernefasiliteter ved MH (pdf) Leveranser og tidsplan Se planer for delprosjektet her (pdf) Kontakt Innspill og spørsmål kan sendes på epost til sekretariatet for delprosjektet: laila.berg@ntnu.no og roman.volchenkov@ntnu.no
TDT16 - Extended Reality
Mappe:
Norsk
Teacher: Gabriel Hanssen Kiss (gabriel.kiss@ntnu.no), together with Frank Lindseth and Theoharis Theoharis The course is given in English. The format of the course is a series of sessions for each of the topics Contact the teacher if you want additional information Workload: 3,75 SP Start-up: first week of September (exact dates to be defined) Learning outcomes: The main learning outcomes of the module: 1) Introduction to extended reality (XR): main building blocks and possible approaches    2) In depth look at VR/AR/MR related methods (XR space, position orientation and tracking, augmentation) and hardware (visualization devices, navigation and interaction devices) 3) Tools for creating XR content (Hardware and Software / Frameworks) 4) Applications of XR: medical, architecture, gaming, education, simulation tools, data augmentation for AI, Digital Twins and Smart Cities Syllabus The literature consists of several articles from books, journals, conference proceedings and tutorials / Videos. Teaching approach The course is given through workshops where the students present the content followed by discussions. Regular meetings every second week are planned. Exam Oral examination Reading list: Publications (work in progress): Dieter Schmalstieg, Tobias Höllerer (2016): Augmented Reality: Principles and Practice, Addison-Wesley ISBN: 9780133153217 Terry Peters, Ziv Yaniv, Christian Linte and Jackie Williams (2018): Mixed and Augmented Reality in Medicine, CRC Press, 2018. ISBN 9780367570767 Xiao Lia, Wen Yib, Hung-Lin Chia, Xiangyu Wang, Albert P.C. Chana (2018): A critical review of virtual and augmented reality (VR/AR) applications in construction safety, Automation in Construction, Volume 86, February 2018, pp. 150-162 María-BlancaIbáñez, CarlosDelgado-Kloos (2018): Augmented reality for STEM learning: A systematic review, Computers & Education, Volume 123, August 2018, pp. 109-123, https://doi.org/10.1016/j.compedu.2018.05.002 Mani Golparvar-Fard, Feniosky Peña-Mora, Silvio Savarese (2009): Application of D4AR, 4-Dimensional augmented reality model for automating construction progress monitoring data collection, processing and communication ITcon Vol. 14, Special issue Next Generation Construction IT: Technology Foresight, Future Studies, Roadmapping, and Scenario Planning, pg. 129-153, https://www.itcon.org/2009/13 Leonardo A. Espinosa Leal, Anthony Chapman, Magnus Westerlund (2019) Reinforcement learning for extended reality: designing self-play scenarios, Proceedings of the 52nd Hawaii International Conference on System Sciences, https://hdl.handle.net/10125/59456   Tutorials (work in progress): Unity, Unreal Ungine and WebXR: https://docs.unity3d.com/Manual/XR.html https://learn.unity.com/search?k=%5B%22tag%3A5900b95a090915001e654b47%22%5D&_ga=2.182131175.1713712333.1596791334-1197308822.1592982340 https://www.youtube.com/channel/UCLelC0ma8d6XU8rFy41Z5rw/featured Mixed and augmented reality studio MARS: https://www.youtube.com/watch?v=kJtUwrUh4xs&feature=youtu.be   https://www.unrealengine.com https://www.unrealengine.com/en-US/learn https://www.unrealengine.com/en-US/features/vr-ar-and-mr-xr-support   https://www.w3.org/TR/webxr/ https://immersiveweb.dev  
Studieprogramråd for Simulering og visualisering
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramrådet ved IE-fakultetet 2021–2025 Medlemmer Funksjon Enhet Campus Funksjonsperiode Førsteamanuensis, Di Wu Leder for studieprogramrådet Simulering og visualisering Studieprogramleder for Master i Simulering og visualisering IIR Ålesund 01.02.22–31.12.25 Førsteamanuensis, Girts Strazdins Medlem IIR Ålesund 01.10.22–31.12.25 Håkon Lundheim Eksternt medlem Kongsberg   01.10.22–31.12.25 Egil Tennfjord Mikalsen Eksternt medlem OSC   01.10.22–31.12.25 Sara Artang Student Master i Simulering og visualisering   Ålesund 01.01.24–01.08.24 NN Student Master i Simulering og visualisering   Ålesund 01.01.24–01.01.25 Tuva M. Molvær Administrativ støtte IIR Ålesund   Fakultetet oppnevner normalt medlemmer til utvalget for fire år. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen.   Mandat for studieprogramrådene Mandat for studieprogramledere ved NTNU Ulike modeller for ledelse av studieprogram ved NTNU Et studieprogramråd er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dets hovedoppgaver er: studieplanutvikling, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner, etter behov fremme forslag om nye emner overfor institutter og fakultet foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisningsform for årskursene enkeltvis og samlet bidra til utvikling av studieprogrammets/-programmenes tverrfaglige profil, både på grunnivå og gjennom studieretninger og hovedprofiler vurdere innhold og belastning i enkeltemner, om nødvendig foreslå endringer forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen være pådriver for godt læringsmiljø for studentene og spesielt for at fasiliteter som student-arbeidsplasser, grupperom, datasaler, personlige datamaskiner og lignende er tilgjengelige arbeide med kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet/-programmene i henhold til vedtatte retningslinjer, inkludert rapportering, samt være pådriver for oppfølging av referansegruppenes arbeid knyttet til undervisningen bidra til et formålstjenlig mottak av nye studenter, herunder opplegg for Teknostart/ Realstart bidra til formålstjenlig og god utnyttelse av eventuelle tiltaksuker bidra med tilfredsstillende faglig studieinformasjon for potensielle studenter og for studenter ved det/de aktuelle programmet/programmene bidra med innspill til markedsføring av og rekruttering til programmet/programmene overfor studiesøkende ungdom gi råd om dimensjonering av studiet uttale seg i prinsipielle spørsmål knyttet til innpassings- og fritakssaker uttale seg i saker utvalget får seg forelagt Strategisk utvikling av studieprogrammet/-programmene skal være godt forankret i fakultetsledelsen, samt i de berørte institutter. Viktige eksempler på slikt arbeid er: forslag om nye studieprogram eller sammenslåinger/nedlegginger av studieprogram utviklingsarbeid som fordrer samarbeid med andre program og/eller fakultet, f. eks. utvikling av tverrfaglige studietilbud. Markedsforankring og kontakt med næringsliv og forvaltning som er avtakere av kandidater fra programmet/programmene ivaretas normalt gjennom instituttene, instituttråd og bransjenettverk (for eksempel Energikontakten).
Krise under utenlandsstudiene
Mappe:
Norsk
Informasjon om hvordan man håndterer en krisesituasjon som student eller ansatt ved utenlandsopphold. Information accomodated for foreign citizens. Ser du etter noe annet? Temaside om utenlandsstudier. Innholdsfortegnelse [-] Oppdater din reiseinformasjon Når krisen oppstår Viktige kontakter Last ned Sjømannskirkens krise-app Trygg i utlandet-spill og SikreSiden.no Oppdater din reiseinformasjon Når du søker om å reise på utveksling blir du bedt om å legge inn kontaktopplysninger og pårørendeinformasjon. Sørg for å varsle dine pårørende om endringer og eventuelle reiseplaner, slik at det blir lettere for NTNU å få tak i deg hvis det skulle være nødvendig. For reise til enkelte land og områder anbefaler UD at du registrerer din reise på nettsiden deres før avreise. Når krisen oppstår Følg råd fra lokale myndigheter, det utenlandske lærestedet og UD/utenriksstasjon. Sørg for å holde deg oppdatert om forholdene. Be om hjelp fra det lokale politiet, brannvesenet, lege eller ambulanse ved behov.NTNU har en støtteplan for krisesituasjoner hvor våre studenter i utlandet er involvert: Beredskap. Støtteplanen finnes i siste del av beredskapsplanen. Viktige kontakter UDs utenriksstasjon/ambassade der du er Kontakt UDs beredskapstelefon (døgnåpen) +47 22 24 36 00/+47 23 95 00 00 Det lokale internasjonale kontoret ved lærestedet i utlandet. Sjømannskirken er NTNUs representant i utlandet. +47 95 11 91 81 (døgnåpen)Kontakt ditt fakultet for å opplyse om situasjonen og få oppfølging fra NTNU. Ditt forsikringsselskap Last ned Sjømannskirkens krise-app NTNU har en beredskapsavtale med Sjømannskirken. Avtalen innebærer at Sjømannskirken stiller sine ressurser til disposisjon og forplikter seg til å være på stedet så raskt som mulig, uansett hvor i verden hendelsen skjer utenfor Norge. NTNU vil være eier av en eventuell hendelse, mens Sjømannskirken bistår. Sjømannskirken har nå lansert en app med oversikt over alle lokale nødnummer, uansett hvor i verden du er. Appen bruker mobilnettet og GPS for å posisjonere brukeren. Det er i tillegg mulig å legge inn relevant informasjon om blant annet forsikringsselskap, kontaktnumre til pårørende og arbeidsgiver. Appen er tilgjengelig for både iPhone, Android og Windows-telefoner. Appen er gratis og du finner den ved å søke etter «sjømannskirken» eller «nødnummer» i din app-butikk. Trygg i utlandet-spill og SikreSiden.no På Sikresiden.no finner du informasjon om hvordan du forebygger og håndterer uforutsette hendelser og kriser mens du er på reise. Vi anbefaler at alle studenter som skal til utlandet spiller spillet Trygg student i utlandet. Spillet kan spilles i nettleser, eller på mobil. Last ned appen: Attensi skillsKode: studentlivetRegistrer deg eller logg inn.Spill!
Studieprogramråd for Informatikk - Gjøvik
Mappe:
Norsk
Mandat og sammensetning for studieprogramrådet ved IE-fakultetet 2021–2025 Møtereferat finnes her   Medlemmer Funksjon Enhet Campus Funksjonsperiode NN Leder for studieprogramrådet IDI Gjøvik 01.09.23–31.12.25 Mariusz Nowostawski, førsteamanuensis Studieprogramleder for bachelor i programmering IDI Gjøvik 15.09.21–31.12.25 Christopher Frantz, førsteamanuensis Studieprogramleder for Master in Applied Computer Science IDI Gjøvik 15.09.21–31.12.25 Seyed Ali Amirshahi, førsteamanuensis Studieprogramleder for Master in Computational Colour and Spectral Imaging IDI Gjøvik 15.09.21–31.12.25 NN Ekstern medlem Tieto   01.08.22–31.12.25 NN Ekstern medlem Netlight   01.08.22–31.12.25 NN Student   Gjøvik 01.09.23–01.08.24 NN Student bachelor i programmering Student Gjøvik 01.08.23–01.08.24 Marianne Øgaard, rådgiver Administrativ støtte IIK Gjøvik 01.09.23–31.12.25 Fakultetet oppnevner normalt medlemmer til utvalget for fire år. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år av gangen.   Mandat for studieprogramrådene Mandat for studieprogramledere ved NTNU Ulike modeller for ledelse av studieprogram ved NTNU Et studieprogramråd er primært et rådgivende utvalg for dekanus. Dets hovedoppgaver er: studieplanutvikling, herunder læringsmål og profesjonsmål, definisjon av studieretninger og hovedprofiler og deres hovedinnhold av emner, etter behov fremme forslag om nye emner overfor institutter og fakultet foreta en helhetlig vurdering av emnesammensetning, innhold og undervisningsform for årskursene enkeltvis og samlet bidra til utvikling av studieprogrammets/-programmenes tverrfaglige profil, både på grunnivå og gjennom studieretninger og hovedprofiler vurdere innhold og belastning i enkeltemner, om nødvendig foreslå endringer forberede og koordinere arbeidet med den årlige studieplanrevisjonen ta initiativ til og medvirke til endringer som kan forbedre det faglige innholdet og det pedagogiske opplegget i undervisningen være pådriver for godt læringsmiljø for studentene og spesielt for at fasiliteter som student-arbeidsplasser, grupperom, datasaler, personlige datamaskiner og lignende er tilgjengelige arbeide med kvalitetssikring og evaluering av studieprogrammet/-programmene i henhold til vedtatte retningslinjer, inkludert rapportering, samt være pådriver for oppfølging av referansegruppenes arbeid knyttet til undervisningen bidra til et formålstjenlig mottak av nye studenter, herunder opplegg for Teknostart/ Realstart bidra til formålstjenlig og god utnyttelse av eventuelle tiltaksuker bidra med tilfredsstillende faglig studieinformasjon for potensielle studenter og for studenter ved det/de aktuelle programmet/programmene bidra med innspill til markedsføring av og rekruttering til programmet/programmene overfor studiesøkende ungdom gi råd om dimensjonering av studiet uttale seg i prinsipielle spørsmål knyttet til innpassings- og fritakssaker uttale seg i saker utvalget får seg forelagt Strategisk utvikling av studieprogrammet/-programmene skal være godt forankret i fakultetsledelsen, samt i de berørte institutter. Viktige eksempler på slikt arbeid er: forslag om nye studieprogram eller sammenslåinger/nedlegginger av studieprogram utviklingsarbeid som fordrer samarbeid med andre program og/eller fakultet, f. eks. utvikling av tverrfaglige studietilbud. Markedsforankring og kontakt med næringsliv og forvaltning som er avtakere av kandidater fra programmet/programmene ivaretas normalt gjennom instituttene, instituttråd og bransjenettverk (for eksempel Energikontakten).
Masteroppgave i matematiske fag - IMF
Mappe:
Norsk
English version: Master's thesis in mathematical sciences - IMF For masteroppgave i industriell matematikk, se: Oppstart av masteroppgave - sivilingeniør For masteroppgave i lektorutdanning i realfag, se: Masteroppgave for lektorutdanningen - LUR   Masteroppgave i matematiske fag består av ett emne, som utgjør 45 studiepoeng over to semester: MA3911 - Masteroppgave i matematiske fag   Praktisk gjennomføring Finn oppgave og veileder (frist for å velge veileder, 1. mars) Levere signert masterkontrakt i samråd med veilder (frist 15. september) Levere masteroppgave (frist 1. juni)    1. Finn en masteroppgave du ønsker å skrive Oversikt over masteroppgaver gitt av faglærere ved institutt for matematiske fag (IMF) finner du på instituttets oppgavekatalog. Før 15. januar i andre semester vil det bli lagt ut et søknadsskjema for å velge veileder. Det anbefales å selv ta kontakt med faglærer som gir en masteroppgave du er interessert i for å diskutere samarbeid. Skjemaet blir publisert her. Du kan også skrive masteroppgave i samarbeid med en bedrift, men du er avhengig av å ha en hovedveileder ved instituttet. Les mer om dette på siden Standardavtale mellom bedrift og student.   2. Signere masterkontrakt i samråd med veileder Innen 15. september i 3. semester av graden må du levere en signert masterkontrakt til IMF.  Masterkontrakten fyller du ut i SharePoint. Etter utfylling blir kontrakten sendt digitalt til veileder for signering før den går til instituttet for godkjenning. Spørsmål om masterkontrakt? Kom innom resepsjonen eller ta kontakt på postmottak@math.ntnu.no   3. Levere masteroppgave Fristen for å levere masteroppgave er normalt 1. juni, kl. 14.00. Om innleveringsdato faller på en lørdag eller søndag, vil innleveringsfrist være påfølgende mandag.  Masteroppgaven leveres digitalt som pdf-fil i Inspera. Husk å følge rutinene for ferdigstilling av oppgaven, se: Ferdigstille bachelor- og masteroppgave   Utsettelse av innlevering Blir du forsinket på grunn av sykdom, tekniske problemer med oppgaven/utstyret eller andre forhold, kan du søke om forlenget frist. Skriftlig søknad om utsettelse sendes IE-fakultetet (studier@ie.ntnu.no) etter avtale med veileder. Det kreves skriftlig dokumentasjon eller redegjørelse, samt ny plan for fullføring. For å få utsatt frist i forbindelse med jobb som læringsassistent hos NTNU ta kontakt med administrasjon ved IMF (postmottak@math.ntnu.no). Dersom du ikke overholder innleveringsfristen, uten å ha søkt om og fått innvilget forlenget frist, kan dette medføre at masteroppgaven vurderes som ikke bestått. (Se §5-9 i utfyllende regler til forskrift om studier ved NTNU for realfagstudier av 15.08.2017 – pdf)   Sensur Sensurfristen er 3 måneder etter innlevering.   Les mer For mer informasjon og ressurser i forbindelse med skriving av masteroppgave anbefales siden «Skrive og levere masteroppgave»
NTNUs Universitetshistoriske samlinger
Mappe:
Norsk
Siden opprettelsen av NTH i 1910 har NTNU spilt en sentral rolle innenfor forskning og undervisning i Norge. Gjenstander som kan knyttes til denne virksomheten representerer en viktig kilde for innsikt i universitetets egen historie, og har en identitetsskapende betydning innen universitetets enkelte fakultet. De utgjør også en unik dokumentasjon av norsk og internasjonal vitenskapshistorie. Disse gjenstandene eller objektene utgjør i dag NTNUs universitetshistoriske samlinger. NTNUs universitetshistoriske samlinger er mangfoldige, og rommer alt fra instrumenter og øvrig laboratorieutstyr, kontorrekvisitter, møbler, fotografier og dokumenter, til vitenskapelige samlinger bestående av blant annet mineraler og kjemikalier. Samlingene antas å bestå av mellom 8000- og 10000 objekter, og regnes som viktige representanter for tidligere vitenskapelig og pedagogiske virksomhet ved NTNU. Roller og ansvar Arbeidet med de universitetshistoriske samlinger er lagt opp slik at NTNU Vitenskapsmuseet innehar en koordinerings- og pådriverfunksjon for sikring og registrering av samlingene ved de ulike enhetene ved NTNU. Fakultetene selv eier sine samlinger. Klargjøring av ansvar og oppgaver Vitenskapsmuseet har systemansvar for de universitetshistoriske samlingene Det inkluderer: samlingsfaglig veiledning og brukerstøtte til fagmiljøpådriverrolle overfor fagmiljøene mht. registrering og forvaltning av samlingenesystemansvar for den universitetshistoriske samlingsdatabasen opprette intranettside (wikiside på Innsida) for lokale samlingsansvarlige (lenke til database, veiledninger, kontaktpersoner, handlingsplaner) Vitenskapsmuseet har koordineringsansvar for kommunikasjon av NTNUs universitetshistorie før og nå Det inkluderer å: utarbeide kommunikasjonsplan i samarbeid med fagmiljøene foreslå og gjennomføre/koordinere kommunikasjonstiltak i samarbeid med fagmiljøene (interne og eksterne målgrupper, nettbasert kommunikasjon, og lokale fysiske utstillinger,) Kommunikasjonsavdelingen og fakultetenes kommunikasjonsansvarligetilby arealer på museet til midlertidige utstillinger/profileringhensynta universitetshistorien i museets langsiktige utstillingsplan Fakultetene/avdelingene eier sine samlinger Det inkluderer å: ha en samlingsansvarlig på enheten som følger opp satsingene lokalt og sørger for forankring i fakultetets ledergruppe. ha det praktiske og økonomiske ansvaret for registrering, lagring og bruk av sine historiske samlinger.stille med kompetanse i arbeidet med å sikre informasjon om samlingene og aktivering av demidentifisere og kommunisere gode historier ved hjelp av sine kommunikasjonsansvarlige Kommunikasjonsavdelingen har et særlig ansvar for å implementere de universitetshistoriske samlingene i sitt profilerings- og mediearbeid. Database og nettside De gjenstandene som skal inn i samlingene registreres i databasen. Det er viktig å registrere god informasjon om gjenstandene, deres funksjon og bruksområde. Informasjon om hvordan du får bruker finner du her: Kommer Bruksanvisning for basen finner du her: Kommer Skriveveiledning for reportasjer/blogginnlegg Nettsiden ligger her. Fakultetenes kontaktpersoner Arkitektur og design: Dag NilsenHumanistisk:Thomas Brandt (+ kommrådg. Ola Furre)Informasjonsteknologi og elektroteknikk: Lars LundheimIngeniørvitenskap:Medisin og helse: Mona ØdegårdenNaturvitenskap: Espen FjærvikSamfunns- og utdanningsvitenskap:Økonomi:Vitenskapsmuseet: Ellen Grav Kontaktpersoner i prosjektet Prosjektleder: Ellen Grav Prosjektorganisering Styringsgruppe er ikke oppnevnt p.t.
NTNU på YouTube
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Mål for NTNU på YouTube Definer målgruppen først Litt fakta om YouTube NTNU kanaler på YouTube Før du lager YouTube video Slik gjør du på YouTube Andre nyttige verktøy Lage egen kanal på YouTube? Kontakt og hjelp YouTube er verdens største nettsted for opplastning, visning og deling av videoklipp. I denne manualen skal du lære hvordan du ved hjelp av YouTube kan nå ut til et større publikum med film. Her får du en introduksjon til YouTube som plattform og vi ser på hvordan du oppretter og tilpasser egen kanal, publiserer innhold og en rekke andre tips. Mål for NTNU på YouTube Aktiv tilstedeværelse Markedsføre innhold for potensielle og nåværende studenter ved NTNUPromotere forskning og nyheter ved NTNUStyrke og posisjonere merkevaren NTNU Definer målgruppen først YouTube-innhold kan være med på å styrke identiteten og merkevaren ved å presentere gode historier på en engasjerende måte. YouTube er et naturlig sted å formidle, underholde og utdanne mennesker på gjennom video. Plattformen blir kalt et «felleskap» fordi man kan oppnå unik kontakt med brukerne. En forståelse for målgruppen og hvilket innhold de verdsetter, må stå øverst på prioriteringslisten og være styrende for hvor og hvordan fokus rettes når innholdet skapes og formidles på YouTube. Produser innhold som retter seg mot publikum, og som oppfordrer seerne dine til å engasjere seg i innholdet ditt. Kommentering, deling og "likes" påvirker i høy grad synligheten. Innhold som oppleves som relevant velges fremfor annet innhold. Litt fakta om YouTube YouTube er verdens nest største søkemotorNorges fjerde største nettstedDet lastes opp 30 000 timer med innhold per time og 720 000 timer med innhold per dag8 av 10 personer mellom 18-49 bruker YouTube gjennomsnittlig i månedenPå mobil alene, når YouTube flere 18-49 åringer enn noen annen kringkaster NTNU kanaler på YouTube I kanaloversikten for NTNU på YouTube finner du oversikt over alle offisielle kanaler og hvem som er ansvarlig for publisering. Før du lager YouTube video På siden Før du lager YouTube video får du tips og triks til hvordan du bør gå frem før du lager video. Slik gjør du på YouTube På siden Slik gjør du på YouTube får du en innføring i de mest essensielle verktøy på YouTube. Andre nyttige verktøy På siden Nyttige verktøy på YouTube gir vi deg noen andre praktiske tips til bruk av verktøy. Lage egen kanal på YouTube? Her er informasjon til deg som ønsker å opprette en egen YouTube-kanal. Kontakt og hjelp Kontakt Kommunikasjonsavdelingen via NTNU Hjelp.
Strålevern - radioaktivt avfall
Mappe:
Norsk
UTGÅTT, IKKE GYLDIG. NYE SIDER OM VEDRØRENDE STRÅLEVERN FINNES HER. Retningslinjen gjelder alle enheter som produserer radioaktivt avfall etter bruk av åpne radioaktive kilder, og alle enheter som tar kapslede radioaktive kilder permanent ut av bruk. Formålet er å ivareta håndtering av radioaktivt avfall i henhold til regelverket. Retningslinjen gjelder ikke for radioaktive utslipp til luft eller avløp.  English version - Radiation protection - radioactive waste Temaside HMS | Sider merket med strålevern Innholdsfortegnelse [-] Radioaktivt avfall Ansvarsforhold Linjeleder Faglig ansvarlig Brukere av strålekilder Lokal strålevernkoordinator Sentral strålevernkoordinator Romansvarlig Redusere mengden radioaktiv avfall Generelt ved håndtering av radioaktivt avfall Bruk av verneutstyr ved håndtering av radioaktivt avfall Sortere radioaktivt avfall Avfall som inneholder radionuklider med kort halveringstid Fast radioaktivt avfall Flytende radioaktivt avfall Scintillasjonsstellevæske Stikkende gjenstander og kontaminert engangsutstyr Glassavfall forurenset av radioaktiv stoffer Deponeringspliktig radioaktivt avfall Emballering og merking av radioaktivt avfall Lagring av radioaktivt avfall Deklarering og sending av radioaktivt avfall og scintillasjonstellevæske Kapslede radioaktive kilder Utslipp av radioaktivitet Ordliste Hjelp NTNU-bestemmelser Lovverk Kontakt Godkjenning Radioaktivt avfall Radioaktivt avfall fra virksomheten ved NTNU skal håndteres og avhendes på en trygg og sikker måte for mennesker og ytre miljø. Se også åpne radioaktive kilder og kapslede radioaktive kilder Bruk ordliste (nederst i retningslinjen) hvis du er usikker på hva et begrep betyr. Ansvarsforhold Linjeleder Linjeleder har overordnet ansvar for forsvarlig strålevern ved enheten. Linjeleder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Linjeleder skal i tillegg påse at radioaktivt avfall håndteres på en måte som ikke medfører fare for mennesker, dyr og ytre miljø. Dette innebærer blant annet å sørge for at enheten har egnet lager for radioaktiv avfall. Faglig ansvarlig Faglig ansvarlig skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver, herunder også håndtering av radioaktivt avfall. Faglig ansvarlig skal også sørge for: Spesifisering av gjeldende avfallsrutiner og opplæring i rutinene for alle involverte.Rutiner for transport av radioaktivt avfall fra laboratoriet til avfallslager. Slik transport skal kun gjøres av brukere av strålekilder eller faglig ansvarlig selv. Brukere av strålekilder Hver enkelt bruker av strålekilder skal ivareta oppgaver som beskrevet i Arbeid med strålekilder. Brukere av strålekilder som produserer radioaktivt avfall skal også: Avklare avhending av avfall før igangsettelse av bruk av radioaktive kilderSørge for avhending av radioaktivt avfall minst 1 gang pr årPakke avfallet forsvarligMerke avfalletLevere avfallet til avfallsrom for radioaktivt avfall (f.eks. DU4-174 i Realfagbygget)Kontrollere at det radioaktive avfallet er forsvarlig emballert og tilfredsstillende merketSørge for avhending av avfall som har stått lagret og som ikke lenger er radioaktivt avfallDeklarere avfalletAvtale med mottaker av avfalletKontakte transportør av avfalletDelta i utarbeidelse av transportdokumentasjonLoggføre alle data om håndtering av radioaktivt avfall i en egen protokoll. Hvert institutt skal ha sin egen protokoll. Lokal strålevernkoordinator Lokal strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Lokal strålevernkoordinator skal også: Sørge for at deklarasjonsskjema for radioaktivt avfall fylles ut, og at avfallet blir avhendet riktig. Dette skal gjøres i samarbeid med avhender av risiko- og kjemikalieavfall og brukerne som produserer radioaktivt avfall.Sørge for at lager for radioaktivt avfall er i henhold til punktene under Lagring av radioaktivt avfall. Sentral strålevernkoordinator Sentral strålevernkoordinator skal ivareta oppgaver som beskrevet i Strålevern – ansvar og oppgaver. Sentral strålevernkoordinator skal også:  Kontakte lokale strålevernkoordinatorer og etterspørre behov for å avhende radioaktivt avfall ca. 1. okt. hvert år, og sørge for kontakt mellom lokale strålevernkoordinatorer som skal avhende slikt avfall.  Romansvarlig Romansvarlig for avfallsrom for radioaktivt avfall skal: Åpne avfallsrommet for brukere som skal sette inn radioaktivt avfallHa overordnet tilsyn med avfallsrommet Redusere mengden radioaktiv avfall Bruk teknikker uten ioniserende strålekilder når det er praktisk mulig.Undersøk om andre aktuelle enheter ved NTNU har tilgjengelig utstyr for ikke-radioaktive teknikkerBruk isotoper med lavest mulig radiologisk giftighet og/eller kort halveringstid. P-32 kan for eksempel erstattes med P-33.Planlegg eksperimenter slik at det blir så lite avfall som mulig.Vær forsiktig ved håndtering. Dette vil redusere risiko for kontamineringLagre avfall med kort halveringstid (under ca. 40 dager) inntil avfallet kan håndteres videre som farlig avfall, forutsatt at dette skjer innen ett år. Se grenseverdier i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a. Generelt ved håndtering av radioaktivt avfall Radioaktivt avfall  skal håndteres i samsvar med kapittel 16 i avfallsforskriften og i samsvar med forskrift om radioaktiv forurensing og avfall. All håndtering av radioaktivt avfall skal utføres slik at eksponering av personell unngås eller minimeres, og slik at områder eller utstyr ikke kontamineres med radioaktivt materiale. Hvordan avfallet skal håndteres er avhengig av: Deponeringspliktig eller ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfallType stråling (alfa-, beta-, eller gamma-stråling; se tabell 2 i vedlegg HMSRV3503)Åpen eller kapslet kildeAvfall med spesifikk aktivitet over grenseverdiene i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall vedlegg I bokstav a, men under grenseverdiene i vedlegg I bokstav b, skal deklareres som radioaktivt avfall (se tabell 1 i vedlegg HMSRV3503). Dersom avfallet inneholder flere enn én radionuklide, skal summasjonsregelen angitt i forskriftens vedlegg I bokstav b benyttes til å definere deponeringsplikt. Det radioaktive avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år (§16-7 i avfallsforskriften). Lettantennelige ikke-radioaktive stoffer og materialer må ikke legges i beholdere for radioaktivt avfall. Radioaktivt avfall som skal avhendes som farlig avfall etter deaktivering skal ikke inneholde: helsefarlig materiale (gift, bly eller lignende)annet farlig avfallskarpe ikke-kontaminerte gjenstander (for eksempel nåler, barberblad)  Bruk av verneutstyr ved håndtering av radioaktivt avfall Følgende vernutstyr/utstyr skal brukes ved håndtering av radioaktivt avfall: Ved håndtering av alt radioaktivt avfall:LaboratoriefrakkHanskerVed håndtering av avfall som inneholder åpne radioaktive kilder:Bruk av vernebriller og åndedrettsvern vurderesVed håndtering av avfall som sender ut gamma-stråling:Dosimeter (måleinstrument som måler doserate, µSv/t)For Cd-109/I-125/I-129: Blyforkle/blyfrakkSkal IKKE brukes med andre gamma-kilder (høyere gamma-energi) da det vil gi falsk trygghetAnnen blyskjerming ved behov (se tabell 2 i vedlegg HMSRV3503)I avfallsrom for avfall som sender ut gamma-stråling:Ved doserater over 7,5 µSv/t vurderesBruk av persondosimeterLoggbok hvor all oppholdstid og estimert stråledose føres opp Sortere radioaktivt avfall Radioaktivt avfall sorteres ut ifra Halveringstid og spesifikk aktivitetType stråling (alfa, beta eller gamma)Hvilken form avfallet er iBeta- og gamma-emittere krever ulik skjerming og skal i utgangspunktet alltid ha separate avfallsbeholdere. Hvis beta-emittere og gamma-emittere brukes i samme eksperiment og dermed forekommer sammen i avfall kan de lagres sammen, forutsatt at beholderen har skjerming som er tilpasset gamma-emitterne i avfallet. I noen tilfeller (vanligvis når avfallet inneholder P-32) kan det være behov for pleksiglassbeholder med blyskjerming utenpå. Avfall som inneholder radionuklider med kort halveringstid Avfall med kort halveringstid som vil komme under grenseverdi for spesifikk aktivitet i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, vedlegg I bokstav a, innen 1 år, skal stå lagret til spesifikk aktivitet er under grenseverdien. NTNU har fått tillatelse til å lagre I-125 i inntil 2 år dersom aktiviteten innen den tid har kommet under grenseverdien. Se mer informasjon om emballering og merking av radioaktivt avfall for mellomlagring. Når avfallet har kommet under den angitte grenseverdien, skal merkingen fjernes og det skal håndteres som ikke-radioaktivt avfall. For kontaminert utstyr (tomme rør, hansker, papir etc.) i avfallsbeholdere kan gjennomsnittlig spesifikk aktivitet i beholderen beregnes. Ved beregning av hvor lenge avfallet skal stå lagret, tar en da utgangspunkt i den totale aktiviteten av radionukliden i avfallsbeholderen og dividerer med nettovekt av avfallet som er i beholderen (vekten av selve beholderen skal ikke være med i beregningen). Det skal ikke blandes inn ikke-radioaktivt avfall. Løsninger og prøver med høyere spesifikk aktivitet skal samles i egne beholdere. Dersom det ikke foreligger nok informasjon om total aktivitet til å kunne foreta beregningen, skal avfallet håndteres som radioaktivt avfall også etter lagring. Fast radioaktivt avfall Som fast radioaktivt avfall regnes pulver, papir, hansker, klær, forurenset laboratorieutstyr, forurensede overtrekkssko o.a. Fast avfall skal kastes i egne beholdere med lokk.Beholderne skal ikke være så fulle at lokket ikke kan settes forsvarlig på.Radioaktivt patologiavfall skal merkes og lagres forsvarlig i fryser som er merket for dette formålet. Både avfallsbeholder og fryser skal være merket med symbol for radioaktivitet/ioniserende stråling.Fast og flytende radioaktiv avfall skal ikke blandes. Scintillasjonstellevæske skal avhendes for seg selv. Flytende radioaktivt avfall Radioaktivt væskeavfall inkluderer det radioaktive materialet samt væsken etter eventuell første gangs rengjøring av utstyr/beholder. Væskeavfall skal samles opp i egne beholdere som kan motstå de ulike løsningsmidler og radioaktivitet. Beholderne plasseres i et ytre kar som er stort nok til å romme innholdet av beholderne i tilfelle uhell. Løsninger som inneholder en blanding av radioaktivt materiale og farlige/toksiske stoffer samt scintillasjonsvæsker krever annen håndtering, se under. Ekskrementer fra forsøksdyr kan tilføres kloakken uten hensyn til aktivitetsgrenser. Det er ikke tillatt å fortynne radioaktivt avfall for å komme under verdiene angitt i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I.  Scintillasjonsstellevæske Scintillasjonstellevæskeavfall kan avhendes som farlig avfall (ikke radioaktivt avfall) såfremt spesifikk aktivitet er mindre enn verdier angitt i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a. Scintillasjonsvæsken samles opp i egne beholdere for risikoavfall. OBS: Ikke fyll beholderne så fulle at lokket ikke går på. Når beholderen er full, beregn hvor mange liter tellevæsker, hvor mange Bq (dpm:60) og hvor mange Bq/g beholderen inneholder. Dette noteres i protokoll og på beholderen. Når beholderen settes på avfallsrommet, skal alle beholdere være merket med følgende: Scintillasjonsvæskeantall literantall Bqantall Bq/g (1 ml tellevæske = cirka 1 g)radionuklidenavn på instituttnavn på kontaktpersondatoBeholdere med scintillasjonstellevæskeavfall skal maksimalt lagres i 90 dager før avhending av avfallet. Stikkende gjenstander og kontaminert engangsutstyr Spisse og skarpe gjenstander samt engangsutstyr brukt under arbeid med radioaktivt materiale, skal kastes i separate, skjermede beholdere. Det er viktig at avfallet pakkes på en slik måte at man ikke kan skjære/stikke seg ved håndtering av beholderne. Skjerming må velges ut fra type stråling. Når beholderen er full, skal den pakkes i eske merket risikoavfall og behandles som fast radioaktiv avfall. Glassavfall forurenset av radioaktiv stoffer Glassavfall forurenset med radioaktive stoffer over unntaksgrensene skal håndteres som fast radioaktivt avfall. Glassavfall forurenset med radioaktive stoffer under unntaksgrensene i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a, skal samles i egen risikoavfallseske og håndteres som stikkende/skjærende avfall. Dersom det er umulig å beregne spesifikk aktivitet må forurenset glassavfall håndteres som radioaktivt avfall. Deponeringspliktig radioaktivt avfall Tabellen i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav b angir grenseverdier for total aktivitet (Bq) pr år og for spesifikk aktivitet (Bq/g) for hver nuklide. Avfallet er deponeringspliktig dersom BEGGE disse grenseverdiene tangeres eller overskrides. Det kan forventes at NTNU som virksomhet overskrider grenseverdien for total aktivitet (Bq) pr år. Det er derfor spesifikk aktivitet i den enkelte avfallsenhet (eske/tønne/annet) som avgjør om avfallet er deponeringspliktig, eller om det kan leveres som radioaktivt avfall. Vekten av selve avfallet skal legges til grunn ved beregning av spesifikk aktivitet, ikke emballasjens vekt. Dersom avfallet inneholder flere enn én radionuklide skal summasjonsregelen angitt i forskriftens vedlegg I bokstav b benyttes til å definere deponeringsplikt. Emballering og merking av radioaktivt avfall Emballasje for radioaktivt avfall skal være ren, solid og tett, samt egnet for transport og lagring av avfallet.  Alle esker/beholdere med radioaktivt avfall skal merkes tydelig med: symbol for radioaktivitet/ioniserende strålinginstituttnavn på bruker som har produsert avfalletdatotype radionuklideestimert aktivitetVed mellomlagring av radioaktivt avfall skal emballasjen i tillegg merkes med: Spesifikk aktivitet for hver enkelt radionuklideEvt. dato for når spesifikk aktivtiet vil være under grenseverdi for radioaktivt avfall i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, vedlegg I bokstav aEvt. annet farlig avfall (f.eks. scintillasjonsvæske)Dersom strålenivået er over 7,5 µSv/t utenpå esker/beholdere med avfall skal de også skjermes. Dersom avfallet står lagret inntil spesifikk aktivitet er under grenseverdi i forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, vedlegg I bokstav a, skal merkingen fjernes før avfallet avhendes. Lagring av radioaktivt avfall Radioaktivt skal generelt leveres minst 1 gang pr år (§16-7 i avfallsforskriften). NTNU har fått innvilget unntak fra årlig leveringsplikt i inntil 2 år for I-125. Kapslede kilder tatt ut av bruk permanent skal ikke lagres på NTNUs område ut over 1 år. Radioaktivt avfall skal mellomlagres i egne rom/lokasjoner med streng adgangsbegrensning. Lagerplassen for scintillasjonsvæsker skal være godt ventilert.Biologisk avfall /patologiavfall skal lagres i fryserPå lageret skal det finnes liste over personer med tilgang til lageret og oversikt over det radioaktive avfallet, herunder nuklider, aktivitetsnivå og beregnet dato for når avfallet er under aktivitetsgrensen for radioaktivt avfall. Lageret skal være merket med fareskilt for ioniserende stråling i henhold til arbeidsplassforskriften, kapittel 5. Sett også opp romkort. På utsiden av lageret, i områder der kun ansatte har tilgang, skal strålenivået ikke overskride 7,5 μSv/t. På utsiden av lageret, i områder der allmennheten har tilgang, skal enkeltindivider ikke kunne eksponeres for mer enn 0,25 mSv/år. Radioaktivt avfall som er deaktivert skal avhendes som farlig avfall. Alle symboler for radioaktivitet skal fjernes fra alt radioaktivt avfall når avfallet er deaktivert. Deklarering og sending av radioaktivt avfall og scintillasjonstellevæske Avfallet skal deklareres gjennom https://www.avfallsdeklarering.no/. Se vedlegg HMSRV3503 for informasjon om deklarering, håndtering, klassifisering og forsendelse av alle typer radioaktivt avfall og scintillasjonstellevæske. Norsk Gjenvinning kan transportere radioaktivt avfall, men kan ikke mellomlagre denne type avfall. Avhender må kontakte mottaker før avfallet sendes for å sikre at Norsk Gjenvinning får levert avfallet. Se vedlegg HMSRV3503. Kapslede radioaktive kilder Ved avhending av kapslede radioaktive kilder skal disse vanligvis returneres til forhandler. Ta kontakt med forhandler for avtale om mottak. Dersom forhandler er ukjent, kan Institutt for energiteknikk på Kjeller kontaktes. Se vedlegg HMSRV3503 for ytterligere beskrivelse. Utslipp av radioaktivitet Utslipp av radioaktivitet til luft eller avløp krever egen tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det er ikke tillatt å slippe ut små mengder radioaktivt stoff hvis det kan unngås. Fortynning og uthelling ut mindre mengder radioaktive stoffer i vasken skal ikke forekomme. Ta kontakt med lokal eller sentral strålevernkoordinator for nærmere opplysninger. Ordliste Deponeringspliktig radioaktivt avfall: Radioaktivt avfall med aktivitet større eller lik verdier angitt i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav b. dpm: disintegrations per minute = desintegrasjoner per minutt. Bq fås ved å dividere dpm med 60. Bq = dps. Når man bruker scintillasjonsteller, fås ofte aktiviteten i counts per minute (cpm). For å få Bq, må telleresultatet justeres for telleeffektiviteten. Sjekk gjerne telleren mot en kjent kilde for å få telleeffektiviteten.  Farlig avfall: Avfall som kan forårsake skader på dyr, mennesker eller miljø dersom det ikke tas forsvarlig hånd om. Skal sendes til godkjente mottak. Radioaktivt avfall: Kasserte gjenstander, løsninger eller stoffer som regnes som avfall etter forurensingsloven § 27 første ledd og som består av eller er forurenset med radioaktivt stoff med spesifikk aktivitet større eller lik verdier i forskrift om radioaktiv forurensing og avfall, vedlegg I bokstav a. Risikoavfall: Biologisk farlig avfall; stikkende/skjærende nåler/spisser, smittefarlige stoffer, medisinrester, og lignende. Spesifikk aktivitet: Bq/g. Åpne radioaktive kilder: Radioaktivt stoff som ikke er innkapslet. Kapslede radioaktive kilder: Radioaktivt stoff som er innkapslet for å forhindre spredning av det radioaktive stoffet til omgivelsene.   Hjelp Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet - DSAVeiledning for bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium - DSA NTNU-bestemmelser RisikovurderingStrålevern – ansvar og oppgaverFarlig, smittefarlig og radioaktivt avfallStrålevern – røntgenapparatStrålevern – radioaktive kilderStrålevern – lasereVedlegg HMSRV3503 - Avhending av radioaktivt avfall Lovverk Lov om vern mot forurensinger og om avfall § 27Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (kap. 16)Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)Forskrift om forurensingslovens anvendelse på radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall (forskrift om radioaktiv forurensing og avfall). Kontakt Lokal strålevernkoordinatorAnn Kristin Sjaastad, sentral strålevernkoordinatorArve Johansen, HMS-rådgiver (opprettelse av brukerkonto i avfallsdeklarering.no)Institutt for Energiteknikk, Kjeller (gjør avtale om mottak av deponeringspliktig avfall)Norsk Gjenvinning AS v/Jørn Viggo Lofstad, epost: jorn.viggo.lofstad@norskgjenvinning.no, tlf. 97 05 88 74 (transport av radioaktivt avfall)   Sikkerhetsrådgiver (regelverk rundt transport av radioaktivt avfall) Godkjenning Type dokumentRetningslinjeForvaltes avHMS-seksjonenGodkjent avHMS-sjefKlassifiseringÅpenSist oppdatert23.11.2020Neste gjennomgangNovember 2021Unntatt offentlighetNeiReferanseStrålevernforskriften, Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall, AvfallsforskriftenReferanse interne dokumenterHMSR35, Strålevern – ansvar og oppgaver, Retningslinjer - strålevernDenne retningslinjen er underlagtHMS-politikk
Nettbutikk
Mappe:
Norsk
Nettbutikker ved NTNU
Utenlandsstudier i Storbritannia og Irland med skolepenger
Mappe:
Norsk
Ser du etter noe annet? Temaside om utenlandsstudier. Innholdsfortegnelse [-] Om avtalene Avtaler på bachelornivå (undergraduate) Avtaler på masternivå (postgraduate) Avtaler i Irland Søknadsfrister Tilrettelegging Kontakt Om avtalene NTNU har bilaterale Study Abroad-avtaler med universiteter i Storbritannia og Irland. Som Study Abroad-student må du betale skolepenger, men NTNUs avtaler innebærer ofte at du får en reduksjon på mellom 10 og 20 prosent. NB: Fra og med høsten 2023 er det ikke lenger mulig å få Erasmus-stipend ved utveksling til Storbritannia. Avtaler på bachelornivå (undergraduate) Følgende avtaler gjør det mulig å ta emner fra lærestedets kurskatalog på bachelornivå: University of Glasgow (gjelder ikke medisin og School of Art)Skolepenger: 20 % rabatt på Study Abroad Fee.University of Strathclyde Skolepenger: 10 % rabatt innen fagområdene Humanities, Social Sciences, Business. 20 % rabatt innen Engineering, Science.University of Roehampton Skolepenger: 15 % rabatt på Tuition Fee.London Metropolitan University Skolepenger: 15 % rabatt på Tuition Fee.School of Oriental and African Studies - SOASGoldsmith's University of London Avtaler på masternivå (postgraduate) King's College LondonAvtalen med King's College gjelder i utgangspunktet for alle masterstudenter ved Det humanistiske fakultet, men studenter fra disse masterprogrammene har fortrinnsrett til plassene: Klassiske fag, historie, filosofi og filmvitenskap.Avtalen innebærer 20 % reduksjon i skolepenger. I tillegg er det mulig å søke om stipend gjennom King's College. Informasjon om denne muligheten finnes på nettsidene til lærestedet. Avtaler i Irland University College Dublin Studenter som utveksler gjennom NTNUs avtale betaler "Occasional Fees" ved UCD Søknadsfrister Se vår side om søknadsfrister. Tilrettelegging Trenger du tilrettelegging av studiene? Studiesituasjonen kan tilrettelegges også for norske studenter i utlandet. Kontakt Har du spørsmål eller trenger du veiledning til utenlandsstudier? Se oversikt over veiledere som kan hjelpe deg.
Avanserte widgeter for spesielle behov i Liferay
Mappe:
Norsk
Disse widgetene i Liferay skal kun behandles av Nettredaktører og brukes unntaksvis. De er bygd spesielt for dedikerte/felles landingssider og bør ikke legges til andre steder. Dokumenter og media widget - Henter inn og viser frem mappestrukturen i dokumentlageret åpet for besøkende på nettsiden. Iframe portlet - Viser innhold fra andre nettsteder som YouTube, MazeMap eller Google, i kontekst av en nettside. Meny portlet - Innebygd portlet i bestemt sidemaler, som viser frem venstremenyen. Kan legges til manuelt på alle sidemaler. Organisasjonsviser - Brukes på enhetssider f.eks. fakultetssider for å vise alle enhetene under fakultetet. Kan sorteres i institutter, stab og grupper. Research Activity portlet - presenterer publikasjoner, prosjekter, tagcloud, og personer for en egen definert gruppe med NTNU fagpersoner. Brosjyrebestilling - Portlet som viser brosjyrer som kan bestilles fra NTNU. Ble tidligere bruk på denne URLen: https://www.ntnu.no/studier/info/bestilling Course-list portlet - Viser samtlige emner ved NTNU, med filtrering og sorteringsmuligheter. Brukes her: ntnu.no/studier/emner Course-details portlet - Presentere timeplan, emnebeskrivelser, eksamensinformasjon og mere for en gitt emne, semester og år. Brukes her: ntnu.no/studier/emner Employee profile portlet - Vise profiler for ansatte ved NTNU basert på brukernavn. Brukes her: ntnu.no/ansatte. Fullview calevent portlet - Viser samtlige offentlige kalenderhendelser. Brukes her: ntnu.no/kalender/ NTNU search eksternweb resultat portlet - Presenterer søkeresultater for NTNU med muligheter for filtrering. Brukes her: ntnu.no/sok Studieprogramme-liste-portlet - Viser samtlige studieprogrammer ved NTNU med filtrering og sorteringsmuligheter. Brukes her: ntnu.no/studier/alle. Sidekart portlet - Presenter alle sider for en sidegruppe i en liste, eller i spalter. Viewer calevent portlet - En komponent for å vise kalenderhendelsene i fullvisning, som er nødvendig for å vise detaljer for hendelser i både Mini calevent portlet eller Fullview calevent portlet. Portlet viser en enkelt kalenderhendelse i fullvisning når en UU-ID sendes. Brukes her: ntnu.no/kalender/detaljer
Person-portlet i Liferay
Mappe:
Norsk
Siden er skrevet for innholdsprodusenter på eksterne nettsider. Oversikt over portlets i Liferay Person-portleten er nyttig når du skal liste opp folk som jobber ved ulike enheter ved NTNU, eksempelvis på tverrfaglige forskningsprosjekt. Portleten ansattliste skal fortsatt brukes på institutter og avdelinger. NB for nettredaktører. Du må ha rollen "webmaster" på siden hvor du skal legge til person-portlet. Innholdsfortegnelse [-] Legg til personliste Legg til personer fra personliste Fjerne personer fra personliste Visningsalternativer Legg til personliste Logg på Liferay og gå til siden som skal inneholde personlisten. Klikk på "+-tegnet (Legg til)" til høyre i toppmenyenVelg "Widgets" Under "NTNU", velg "person-portlet" og dra den dit du ønsker Legg til personer fra personliste Klikk på de tre hvite prikkene i det blå feltet over widgeten og velg "Innstillinger"I feltet "Søk etter personer" skriver du navnet på en person du vil legge inn i listenKlikk på knappen "Legg til" for å legge til ønsket personFortsett til listen er komplett og klikk på den blå pilen øverst til venstre ("Tilbake til normal side") når du er ferdigDet er en begrensning på (antall må sjekkes) personer pr. liste. Fjerne personer fra personliste Klikk på de tre hvite prikkene i det blå feltet over widgeten og velg "Innstillinger"Gå til listen du vil gjøre endringer i og klikk på krysset ved siden av personenKlikk på den blå pilen øverst til venstre ("Tilbake til normal side") når du er ferdig Visningsalternativer Du kan veksle mellom visittkort- og listevisning med å klikke på knappen "Visittkort/Listevisning" Klikk i feltet der det står "Klikk for å endre overskrift" og skriv inn ønsket overskrift på personlisten. Dersom du ikke ønsker å ha noen overskrift på personlisten, lar du dette feltet være.
Medarbeidersamtale med utenlandske ansatte
Mappe:
Norsk
Ved NTNU jobber det folk fra hele verden. En fjerdedel av forskerne ved NTNU er i dag utenlandske. English version - Appraisal interview with international staff members Medarbeidersamtale for ansatte | Sider merket med medarbeidersamtale Innholdsfortegnelse [-] Ulike lederstiler Skape gradvis tillit Tema som bør tas opp: Kontakt Medarbeidersamtalen er fundert på prinsippene om deltagelse, medbestemmelse og utvikling, gjengitt i Arbeidsmiljøloven. For mange utenlandske ansatte er medarbeidersamtalen nytt og ukjent terreng, noe som byr på utfordringer for begge parter. Ulike lederstiler Forholdet mellom ansatte og ledere er annerledes i Norge sammenlignet med mange andre land. Den norske lederstilen kan være vanskelig å forstå, særlig for de som kommer fra en kultur hvor autoritet, kontroll og styring er en vanlig lederstil. Skape gradvis tillit Som leder kan det derfor være utfordrende å formidle hva man ønsker med samtalen, og skape den nødvendige fortroligheten som trengs for at medarbeidersamtalen skal være nyttig for begge parter. En mulig tilnærming til utfordringen er å fokusere på tilbakemeldinger og prestasjoner i starten av medarbeidersamtalen, og gradvis skape den nødvendige tilliten for en "norsk medarbeidersamtale". Tema som bør tas opp: Arbeidsmiljø og samarbeid: Det er viktig å forstå hvordan medarbeideren har det på arbeidsplassen, i fagmiljøet, og han eller hennes sosiale nettverk og tillit med leder og kolleger. Samt medarbeiderens tilhørighet på arbeidsplassen.Bosituasjon og sosialt nettverk: Det er også viktig å få vite hvordan arbeidstakeren har det utenfor arbeidsplassen. Når det kommer til bosituasjon, familie, sosialt nettverk og tilbud. Sjekkliste for medarbeidersamtaler finnes i engelsk versjon (etter vedtatt versjon foreligger på norsk). Det er viktig å tilpasse tema man ønsker å snakke om til situasjonen. Ved spørsmål rundt forskermobilitet for utenlandske medarbeidere kan du kontakte NIRS for råd og veiledning. Kontakt For spørsmål om innholdet på siden, kontakt Kari Skarholt, Seniorrådgiver, HR- og HMS-avdelingen.
Innhold og målgruppe for NTNUs temablogger
Mappe:
Norsk
Her finner du oversikt over de ulike temabloggene til NTNU. Noen av bloggene kan du finne via de siste innleggene på samlesiden www.ntnu.no/blogger/. De forskjellige fagmiljøene oppfordres til å bidra med innhold til sin aktuelle temablogg, og får bistand av aktuelle redaksjon. For noen enheter og forskere kan det være fornuftig å ha egne blogger, denne vurderingen kan tas sammen med nærmeste kommunikasjonsperson ved din enhet. Se også: Formidling, Innhold og målgrupper for NTNU i sosiale media Temablogger hos NTNU NTNU har per september 2020 i alt 4 stk overordnede temablogger: NTNU Fakultet for medisin og helsevitenskapNTNU Samfunn, språk og kulturNTNU TekNat (teknologi og naturvitenskap) NTNU Universitetsbiblioteket NTNU Fakultet for medisin og helsevitenskap Innhold: Blogginnlegg relatert til faglig aktivitet ved MH. Målgrupper: Alle som er interessert i helsefag og forskning (allmennretta) Guide: Slik skriver du et blogginnleggAdministreres av: MH: Morten Stranden og Johanne Nome (i permisjon), i samarbeid med en redaksjon som består av instituttkontakter. NTNU Samfunn, språk og kultur Innhold: tema som relateres til HF- og SU-fakultetet Målgrupper: alle som er interessert i samfunn, språk og kultur (allmennretta) Administreres av: HF: Marie AntonsenSU: Idun Knutsdatter Østerdal, Grete Wolden NTNU TekNat (teknologi og naturvitenskap) Innhold: tema som relateres til faglig aktivitet ved IE-, NV- og IV-fakultetet. Se kommunikasjonsplan TekNat blogg (PDF) Målgrupper: Alle som er interessert i NTNUs forskning og utdanning innenfor teknologi og naturvitenskap, eksempelvis forskningsjournalister. Se kommunikasjonsplan (over). Guide: Slik skriver du for bloggen NTNU TekNat | Write for the blog NTNU TekNatAdministreres av: IE: Selma Gullesen Skarholt NV: Per HenningIV: Sara Ylva Edin og Maren Agdestein NTNU Universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket har ulike blogger delt opp etter fagområder, se oversikt. Innhold: Nyttige ressurser og tips om databaser, litteratursøk, prosjekter og verktøy fra UniversitetsbiblioteketMålgrupper: Studenter og ansatte Administreres av: UB: Marit Brodshaug og Maria Sindre
LIMforum
Mappe:
Norsk
Her finner du informasjon om LIMforum og dets medlemmer. Samleside med informasjon om likestilling og mangfold: Likestilling og mangfold - ressurser Innholdsfortegnelse [-] Hva er LIMforum? Medlemmer Hva er LIMforum? "LIMforum" står for likestilling, inkludering og mangfoldsforum. Det ble etablert høsten 2021 av seniorrådgiver for likestilling og mangfold for å svare på et behov for en arena hvor en kan dele erfaringer fra likestilling og inkluderingsarbeidet på tvers av organisasjonen. Forumet består av HR rådgivere med et spesielt ansvar for likestilling og mangfold ved fakultetene, Vitenskapsmuseet, fellesadministrasjonen og personer ved NTNU med kunnskap om organisasjonen og inkludering og minoriteter. I forumet diskuteres ulike saker som skal støtte opp om måloppnåelse av Utviklingsplanen for likestilling og mangfold. Forumet gir innspill til seniorrådgivere på behov i organisasjonen for verktøy med mer, samt hever kompetansen til deltakerne ved behov. Forumet møtes 4-6 ganger i året. Det føres ikke referater fra disse møtene. Medlemmer Alicia Julia Wilson Takaoka, postdoktor, Institutt for datateknologi og informatikkAnne Karin Henning, seniorkonsulet HR, VitenskapsmuseetAstrid Steine Lyngby, HR-rådgiver, Fakultet for arkitektur og designBerit Myhre, seniorrådgiver, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikkBrita Fladvad Nielsen, Førsteamanuensis, Fakultet for arkitektur og designElisabeth Leite, HR rådgiver, Det humanistiske fakultetGisle Marhaug, seniorrådgiver, NTNU tilretteleggingJorun Opedal Uglem, HR-rådgiver, Fakultet for medisin og helsevitenskapJulia Kathrin Baumgart, koordinator bærekraft/forsker, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskapKathrine Vangen, Internasjonal HR Seniorrådgiver, HR- og HMS-avdelingenKristin Skjeldestad, seniorrådgiver, HR- og HMS-avdelingenKristoffer Halseth, studie- og studentveileder, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikkNina Sandberg, HR-rådgiver, Fakultet for naturvitenskapRandi Holvik, seniorkonsulent, Fakultet for økonomiSissel Sæther, rådgvier HR, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskapThomas Kintel, førstekonsulent, Seksjon for opptak og internasjonale relasjoner. Trine Dahl, seniorkonsulent, FellesadministrasjonenWenke Eriksen, rådgiver HR, Fakultet for ingeniørvitenskapAaste Line Strand, seniorrådgiver HR, HR- og HMS-avdelingenLeder av forumet: Janet Rautio Øverland, likestillings- og manfoldsrådgiver
Ledelse og organisasjon - Institutt for sosialantropologi
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Ledergruppa Studieprogramledelse Instituttstyret Medlemmer i Instituttstyret Varamedlemmer Studieprogramråd og utdanningsutvalg Ledergruppa Lederegruppa ved SA består av instituttleder, nestleder forskning, nestleder utdanning og kontorsjef. Ledergruppa har ca ukentlige møter. Instituttleder: Harald AspenNestleder utdanning: Carla Dahl-JørgensenNestleder forsning: Håkon FyhnKontorsjef: Siv Hilde Bjørklund Mora Studieprogramledelse Studieprogrammene ved instituttet ledes av en studieprogramleder: Årsstudium og bachelor i sosialantropologi: Jon Rasmus NyquistMaster i sosialantropologi: Knut Christian Myhre Instituttstyret SA har instituttstyre som medvirkningsorgan. Instituttstyret består av valgte representanter fra de ulike ansattgruppene (tre fast vitenskapelig ansatte, en midlertidig vitenskapelig ansatt, en teknisk-administrativt ansatt), to studentrepresentanter og to eksterne representanter. Instituttstyret ved SA har ekstern styreleder. Instituttleder er instituttstyrets sekretær. Instituttstyret møtes ca to ganger pr semester. Informasjon om NTNUs styringsreglement finner du her: Styringsreglement. Medlemmer i Instituttstyret Styreleder og eksternt medlem: Kirsti Sarheim Anthun, SINTEFEksternt medlem: Bjørn Enge Bertelsen, UiBMedlem fast vitenskapelig ansatt: Trond BergeMedlem fast vitenskapelig ansatt: Liv HaramMedlem fast vitenskapelig ansatt: Knut Christian MyhreMedlem midlertidig vitenskapelig ansatt: Marie Opdal UlsetMedlem teknisk-/administrativt ansatt: Caroline FredriksenStudentrepresentant: Guro TurøyStudentrepresentant: Kyi Kyi Than WinnSekretær: Harald Aspen Referent og saksforberedelser: Siv Hilde Bjørklund Mora Varamedlemmer Eksterne varamedlemmer: 1. vara: Synnøve Kristine Nepstad Bendixsen, UiB2. vara: Knut Gunnar Nustad, UiOFast vitenskapelig ansatt: 1. vara: Lorenzo Cañás Bottos2. vara: Martin Thomassen3. vara: Jan Ketil SimonsenMidlertidig vitenskapelig ansatt: Synne Svinsås GjønnesTeknisk administrativt ansatt: Per Ivar Chutko Studieprogramråd og utdanningsutvalg SA har felles studieprogramråd for årsstudium, bachelor og master i sosialantropologi. I programrådet er der både eksterne representanter og studentrepresentanter. I tillegg har SA et utdanningsutvalg som består av: Nestleder utdanning: Carla Dahl-JørgensenProgramleder årsstudium og bachelor i sosialantropologi: Jon Rasmus NyquistProgramleder master i sosialantropologi: Knut Christian MyhreMedlem, sekretær og saksforbereder: Caroline Fredriksen og Knut Christian Myhre
Viser 1 781 - 1 800.