Søk

Søk sider Søk

Evaluering av NVs studieprogramportefølje

Mappe:

Norsk

Fakultet for naturvitenskap (NV) er i prosess med å evaluere sin portefølje av studieprogrammer. Status per 1.1.2024: Høringssvar fra blant annet institutter, linjeforeninger og studieprogramråd har kommet inn og blitt vurdert. Ledergruppen har besluttet veien videre for portefølje av studieprogrammer ved NV. På denne siden finner du blant annet informasjon om høringer, evalueringsprosessen, bestemmelser fattet av ledergruppen, tiltak og tidslinjen for videre arbeid. Innholdsfortegnelse [-] Bakgrunn Bestemmelser etter høringen Tidslinje for videre arbeid våre treårige realfags bachelorprogram (BKJ/BFY/BBI) Tidslinje for videre arbeid Siv.ing. og ingeniør Høring studieprogramportefølje høsten 2023 Høringssvar Institutter Linjeforeninger Studieprogramråd Øvrige høringssvar Presentasjoner og opptak Allmøte i forbindelse med høringen Foreslåtte tiltak Programinnhold Dimensjonering Forslag til endringer i studieprogramstruktur FAQ Bakgrunn NV har siden januar 2022 jobbet med tiltak på utdanningsområdet hvor det overordnede målet er en portefølje som er effektiv, dynamisk og bidrar til samfunnsbehovet. Det er utarbeidet kvantitative indikatorer og måltall for disse som et verktøy for å evaluere porteføljen. Våren 2023 er det gjort kartlegging av dagens programportefølje gjennom intervjuer samt dialogmøter med program og institutt. Det er videre utarbeidet en liste med tiltak for fremtidens portefølje ved NV som inkluderer både utvikling av programinnhold, dimensjoneringsprosesser og programstruktur. Et viktig prinsipp i dette arbeidet er at NV skal utdanne kandidater med unik kompetanse som bidrar til samfunnsbehovet nå og i fremtiden. Flere av tiltakene er utredet i arbeidsgrupper høsten 2023, og rapportene har vært ute på høring i organisasjonen. Bestemmelser etter høringen Etter gode høringssvar med mye engasjement har ledergruppen diskutert og vedtatt veien videre for programporteføljen ved fakultetet. Årsstudiet ÅMEDBIO er besluttet nedlagt, og vil ikke ha opptak 2024Våre to treårige ingeniørprogram (FTHINGKJ/FTHINGMAT) vedtas sammenslått til ett nytt ingeniør program i kjemi og materialteknologi. Her vil det bli satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe for akkreditering til juni 2024, og første opptak i nytt program høsten 2025.Våre to femårige siv.ing. program (MTKJ/MTMT) ble vedtatt sammenslått til ett program. Her vil det bli satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe for akkreditering inn mot juni 2024, og første opptak i nytt program høsten 2025.Forslaget om en sammenslåing av BBI, BKJ og BFY til ett realfagsprogram ble ikke vedtatt. De tre ulike bachelorprogrammene videreføres, men det skal implementeres revisjoner i tråd med FTS prinsippene. Dette skjer blant annet gjennom at det innføres krav til fler- og tverrfaglighet gjennom innføring av minimum 30 studiepoeng med Fag 2 og minimum 30 studiepoeng naturfaglige støtteemner. Her settes det ned tre arbeidsgrupper som vil revidere programmene i 2024.Felles for alle arbeidsgruppene er at SEED vil bidra inn for å kunne gi råd om hvordan studieprogrammene på best mulig måte skal kunne utvikle programmene i tråd med FTS. Et viktig punkt her er å se på studieprogrammet som helhet, hvor læringsutbytte for programmet står i fokus. Arbeidsgruppene vil også ha fokus på styrket økonomisk bærekraft gjennom effektivisering av emner. Tidslinje for videre arbeid våre treårige realfags bachelorprogram (BKJ/BFY/BBI) NårHvaDesember 2023Arbeidsgrupper opprettesJanuar 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”Mars 2024Løypemelding til fakultet og dekani vedtak om retningslinjer bachelor realfag ved NVMars 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”April/Mai 2024Nye kompetanseprofil forankres fagmiljøeneMai 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”Juni - Sept. 2024Forankring mot relevante representanter fra næringslivet1. Oktober 2024Ny programdesign-matrise og emnevegg forankres fagmiljøeneNovember 2024Emner opprettes og nedlegges Tidslinje for videre arbeid Siv.ing. og ingeniør NårHvaDesember 2023Arbeidsgrupper opprettesJanuar 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”Februar 2024Spørre-undersøkelser navn studieprogramFebruar 2024Forhåndsmelding NTNU og FUS/FUIMars 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”Mars/April 2024Nye kompetanseprofil forankres fagmiljø og relevant næringsliv1. Mai 2024Innmelding FUI/FUSMai 2024SEED Seminar: «Programdesignmatrise”1. Juni 2024Innmelding nytt program NTNUNovember 2024Emnerevisjon Høring studieprogramportefølje høsten 2023 I forbindelse med oppfølging av økonomitiltak for utdanningsområdet, har NV igangsatt en totalgjennomgang av studieprogramporteføljen. I lys av forventet reduksjon i rammebevilgninger til UH sektoren, også på lengre sikt, er det et mål for fakultetet å ha en mer økonomisk bærekraftig portefølje som også gir rom for utviklingsarbeid. I tillegg skal NV ha en portefølje som er effektiv, dynamisk og som bidrar til samfunnsbehovet. Underveis i dette arbeidet er det blitt gjennomført dialogmøter med alle institutt og studieprogram ved NV. 25 personer er blitt intervjuet, både eksterne og interne deltakere. Det er blitt gjennomført to seminarer med NVs ledergruppe der det blant annet ble vedtatt mandater til arbeidsgruppene som har jobbet med tre programprosesser. Flere tiltak er allerede satt i gang ved NV og denne høringen gjaldt de tre største prosessene. Slå sammen realfagsbachelorprogrammene i biologi, fysikk og kjemi til en bachelor i naturvitenskap med bærekraftsprofilSlå sammen ingeniørprogrammene i kjemi og materialteknologiSlå sammen siv.ing.-programmene Industriell kjemi og bioteknologi og Materialteknologi Høringssvar Høringssvar fra institutter, linjeforeninger og studieprogramråd i PDF-format. Institutter Bioingeniørfag (IBF)Biologi (IBI)Biologiske fag Ålesund (IBA)Bioteknologi og matvitenskap (IBT)Fysikk (IFY)Kjemi (IKJ)Kjemisk prosessteknologi (IKP)Materialteknologi (IMA)- Næringslivsrepresentanter IMA - NæringslivNaturhistorie (INH) Linjeforeninger De HøylegerteDeltaHøiskolens ChemikerforeningKoMSymbiosenVolvox & Alkymisten Studieprogramråd Bachelor i biologi (BBI) og Masterprogram i biologi (MSBIO)Bachelor i fysikk (BFY) og Masterprogram i fysikk (MSPHYS)Bachelor i biomarin innovasjon (298BMI)Bachelor i bioteknologi (427BT) og Årsstudium i medisinske og biologiske fag (184BG) - IBABachelor i ingeniørfag, kjemi (FTHINGKJ) og Bachelor i ingeniørfag, materialteknologi (FTHINGMAT)Lektorutdanning i realfag (LUR)Masterprogram i naturressursforvaltning (MSNARM)Masterprogram i industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ)Masterprogram i materialteknologi (5-årig - MTMT) og Masterprogram i materialteknologi (2-årig - MSMT)Masterprogram i nanoteknologi (MTNANO)- Input til høring om sammenslåing av MTKJ og MTMT - Industriens behov- Input til høring om sammenslåing av MTKJ og MTMT - Elkem Øvrige høringssvar Studentrådet ved NV\\Gjærevollsenteret - NæringInstituttillitsvalgt (ITV) - Realfag - StudenterProgramtillitsvalgte (PTV) for BFY og MSPHYS - Studenter For informasjon om innholdet i høringen og innmelding viser vi til: Høringsnotat. Arbeidsgruppenes rapporter Sammenslåing av BBI, BFY og BKJSammenslåing av MTKJ og MTMTSammenslåing av FTHINGKJ og FTHINGMAT Presentasjoner og opptak Allmøte i forbindelse med høringen Presentasjon fra allmøtet 16. oktober 2023 (PDF)Opptak fra allmøtet 16. oktober 2023Allmøte ved NV-fakultetet 2. juni, 2023 (PPTX) Foreslåtte tiltak Programinnhold NV skal i større grad bygge kompetanser innen fagområder hvor vi er sterke. Vi skal ha fokus på å bygge unike kompetanser i et nasjonalt og internasjonalt perspektivNV skal jobbe videre med å integrere bærekraftskompetanse i alle program i tråd med FTS. Kompetanser som systemforståelse og tverrfaglige perspektiver skal introduseres i større grad.NV skal jobbe for å implementere tiltak og prinsipper fra FTS med særlig fokus på gode praktiske ferdighetsstrenger, for styrket integrert digital kompetanse, større andel case og prosjekt og god kontekstualisering fra første studieår.NV skal jobbe for å redusere grad av fordypning og antall studieretninger/spesialiseringer på bachelornivå.NV skal på lengre sikt jobbe for å etablere et program som forener fagområdene natur-menneske-samfunn. Dimensjonering NVs skal strategisk dimensjonere vår portefølje ved bruk av kvalitative og kvantitative indikatorer. NV har i dag en fordeling av studieplasser som er: realfag/disiplin (40%), siv.-ing./teknologi (30%) profesjon/ingeniør(30%) Viktige faktorer er; strategisk betydning, søkertall og instituttets kapasitet, hvor samfunnets behov skal vektes i større grad enn i dag.NV vil flytte studieplasser fra program som ikke fyller rammen til andre program ut fra strategisk årlig vurdering. Dette gjelder i dag særlig 2-årige masterprogram.NV har en 40/60 fordeling tverr/flerfaglige program vs monofaglige program. NV ønsker en større andel generiske og tverrfaglige program på bachelornivå. Forslag til endringer i studieprogramstruktur Legge ned årsstudiet medisinske og biologisk fag (184BG) ved IBA. 20 plasser fordeles v/ strategiske vurderinger.Slå sammen årsstudiene i Trondheim til ett med 20 plasser. Nedsette arbeidsgruppe for å utvikle et årsstudium med lavere ressursbruk enn i dag. 15 plasser fordeles v/ strategiske vurderinger.Legge ned bachelor i bioteknologi (427BT) ved IBA. Noen av plassene forbeholdes masterplasser ved IBA. Resten fordeles v/ strategiske vurderinger.Igangsette prosess for å styrke mastertilbud ved IBA i Ålesund. Enten i allerede etablerte masterprogram ved NV og/eller gjennom samarbeid med andre fakultet i Ålesund. Pkt 3 og 4 skal samkjøres i tid.Slå sammen fem-årig integrert master i materialteknologi (MTMT) og Industriell kjemi og bioteknologi (MTKJ). Det nedsettes en arbeidsgruppe. Materialkjemi styrkes og videreføres i 5-årig løp.Slå sammen ingeniør kjemi (FTHINGKJ) og ingeniør materialteknologi (FTHINGMAT) til ett ingeniør studium innen materialer og kjemi. Det nedsettes en arbeidsgruppe. Det er et ønske om å styrke fokus på metallurgi og elektrokjemi i dette programmet som på sikt bør økes til 100-120 plasserEvaluere faglig profil på Master in materials science and engineering (MSMT) og Master in sustainable chemical and biochemical engineering (MSCHEMBI) etter pkt 5 og 6. Vurdere sammenslåing og studieretningsvalg. Bestilling programråd og deretter evt arbeidsgruppe. Vurdere om programmene skal være norske.Slå sammen Master i Matvitenskap, teknologi og bærekraft (FTMAMAT) og det internasjonale masterprogrammet i bioteknologi (MSBIOTECH). Bestilling sendes IBT.Utrede sammenslåing av bachelor i biologi (BBI), bachelor i fysikk (BFY), bachelor i kjemi (BKJ) til en tverrfaglig bachelor i naturvitenskap med bærekraftsperspektiv. Det nedsettes en arbeidsgruppe.Etter punkt 9 utrede bunting innen programmene Master in biology (MSBIO), Master in Natural Resources Management (MSNARM), Master in chemistry (MSCHEM), Master in Environmental toxicology and chemistry (ENVITOX), Master in physics (MSPHYS) og Master in Ocean Resources (MSOCEAN). Bør reduseres til maks fire masterprogram. Arbeidsgruppe pkt. 9 anbefaler, deretter nye arbeidsgrupper. FAQ Q: Hvem har initiert denne prosessen? A: Dekanen og ledergruppa ved NV-fakultetet vedtok våren 2022 at det skulle jobbes med tre økonomi- og kvalitetstiltak innen utdanningsområdet; totalgjennomgang av programporteføljen, revisjon av emneporteføljen med fokus på emner med få studenter og evaluering av om praktisk ferdighetstrening gis i riktig omfang og nivå. Målet er å skape rom for implementering av FTS prosjektet samtidig som de økonomiske rammebetingelsene strammes inn. Q: Hvem deltar i denne prosessen? A: Prosessen kjøres av prodekan for utdanning på vegne av dekanen hvor ledergruppa ved NV fungerer som styringsgruppe. Det er i tillegg gjennomført et stort antall intervju (25 personer) for å kartlegge dagens situasjon, og det er i prosessen gjennomført seminar med instituttledere og nestledere for utdanning. Utdanningsutvalget ved NV er orientert om prosessen og det er gjennomført møter med programledere og instituttledelse som er berørt av forslagene. Q: Vil noen bli oppsagt i denne prosessen A: Den pågående programporteføljerevisjonen har som mål at NV skal kunne fortsette å gi studietilbud av høy kvalitet men med lavere ressursbruk enn i dag. Ingen vil bli oppsagt som følge av denne prosessen, men det kan være at undervisningsoppgavene dine blir endret. Q: Vil emnet jeg underviser kunne bli nedlagt? A: Når NV i fremtiden skal ha en mer effektiv programportefølje må en regne med at det vil bli endringer i studietilbudet som kan føre til at emner blir slått sammen eller lagt ned. Det kan derimot være behov for å styrke undervisningsinnsatsen i andre deler av porteføljen for å for eksempel jobbe med FTS tiltak. Q: Når vil man bestemme seg for endringer i programporteføljen? A: Noen av tiltakene vil kunne vedtas allerede i juni 2023, men for mange av tiltakene vil dekanen vedta at det nedsettes arbeidsgrupper som gjør et utredningsarbeid frem mot høsten 2023. De foreslåtte endringene vil deretter diskuteres og forankres i organisasjonen før de vedtas av dekanen.

Håndbok for doktorgradsutdanningen

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du ph.d.-håndboka i tekstversjon. Se også: Håndboka i pdf-format.English version: PhD HandbookNynorsk versjon: Handbok for doktorgradutdanninga Ser du etter noe annet?Temaside om doktorgrad | Sider merket med doktorgradPh.d.-håndboka inngår også i NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innholdsfortegnelse [-] Kvalitet i ph.d.-utdanningen Håndbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Inngang og oppstart Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt Fakultet Gjennomføring Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt/Faggruppe Fakultet Sluttføring og innlevering av avhandling Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt/Faggruppe Fakultet Veiledning for gjennomføring av ph.d.-utdanningen Inngang og oppstart Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt/Faggruppe Fakultet Gjennomføring Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt/Faggruppe Ansvarlig for ph.d.-program Fakultet Avslutning i avtaleperioden Sluttføring og innlevering av avhandling Ph.d.-kandidat Veiledere Institutt/Faggruppe Fakultet Gjennomføring av doktorgradsprøve (disputas) Fakultet Kvalitet i ph.d.-utdanningen NTNUs visjon er «Kunnskap for en bedre verden», og vårt mål er å være internasjonalt fremragende. For å nå målet må vi tilby en ph.d.-utdanning som holder høy kvalitet og er relevant. De primære målgruppene for ph.d.-håndboka er ph.d.-kandidater og deres veiledere, institutt og fakultet. Håndboka skal være et hjelpemiddel for å oppnå et best mulig doktorgradsløp, fra opptak til disputas. Første versjon av håndboka ble publisert i 2011. Den ble deretter revidert i 2015. Ny revidert ph.d.-forskrift ble publisert 1. januar 2019, og det ble nødvendig med en ny revisjon av ph.d.-håndboka. Håndboka samspiller med informasjon på NTNUs nye ph.d.-sider på norsk og engelsk, samt doktorgrad-sida. Vi har forskrifter og regler som ivaretar alle trinn i en doktorgradsutdanning, både for vitenskapelig ph.d. og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Håndboka skal klargjøre hva som er obligatorisk i all ph.d.-utdanning ved NTNU, og hva som er NTNUs standard for ph.d.-utdanningen. I tillegg gir håndboka veiledning og gode råd for gjennomføring av doktorgradsutdanningene. Doktorgradsutdanning er en av universitetets viktigste oppgaver, og vi har høye ambisjoner for ph.d.-utdanningen ved NTNU. Håndbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Innledning Håndbok for ph.d.-utdanning ved NTNU har ph.d.-kandidaten i fokus. Målet er å oppnå best mulig gjennomføring av doktorgradsløpet.Håndboka er todelt: Felles standard som er obligatorisk for all ph.d.-utdanning ved NTNU Veiledning for gjennomføring av ph.d.-utdanningenFelles standard angir krav til ph.d.-kandidat, veileder, institutt og fakultet og viser hvilke nivå i organisasjonen som har ansvar for ulike deler av ph.d.-utdanningen. Veiledninga presenterer en norm; den beskriver tiltak for å fremme kvalitet, og tydeliggjør funksjoner og ansvar som påligger den enkelte ph.d.-kandidat, veileder, institutt og fakultet. Håndboka er en håndbok for ph.d.-utdanningen. Forhold som angår arbeidsgiverforholdet til NTNU-ansatte stipendiater blir derfor i liten grad berørt her. Fakultetene har ansvar for sine ph.d.-programmer, og det enkelte program har et ansvarlig programråd eller ph.d.-programleder. Håndboka tydeliggjør hvilket nivå som har ansvar for de ulike delene, men selve oppgavene kan utføres på andre nivå avhengig av organiseringen ved det enkelte fakultet/institutt. Håndboka følger fasene i ph.d.-løpet fra opptak til avslutning og disputas. Alle trinn krever oppmerksomhet for å gjøre utdanningen best mulig. Doktorgradskandidatene skal følges opp gjennom hele studiet, blant annet ved den årlige framdrifts rapporteringen og en grundigere evaluering i løpet av ph.d.-perioden. Det er viktig at alle kandidater blir godt integrert faglig og sosialt i en faggruppe. Dette gjelder også eksternt ansatte kandidater. Ansvaret for å gi og motta bekymringsmeldinger er tydeliggjort, noe som er en forutsetning for å iverksette eventuelle ekstra tiltak. Målet er å harmonisere praksis ved NTNU, men det må balanseres mot hensynet til ulike fagtradisjoner. Ph.d.-kandidatens fremste oppgave er å gjennomføre forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet. Det krever aktiv deltakelse i fagmiljøet. Den viktigste komponenten i en ph.d.-grad er doktorgradsarbeidet, og det er fagmiljøet og veiledningen som skal sikre kvaliteten. Håndboka er i samsvar med lover og regler som er gitt nasjonalt og lokalt. Alle disse finnes på NTNUs websider: ph.d-siden og doktorgrad-siden. De viktigste forskrifter og bestemmelser for ph.d.- kandidater finnes på websiden doktorgrad 123 og er: Forskrift for gradene ph.d. og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU («Forskrift»)Avtale ved opptak til organisert ph.d.-utdanning ved NTNU («doktorgradsavtalen»)KvalifikasjonsrammeverketEventuelle fakultetsspesifikke utfyllende bestemmelser til forskriftenDersom du i tillegg til å være ph.d.-kandidat er ansatt som stipendiat skal du også forholde deg til: Forskrift om stipendiaters pliktarbeid og ansettelsesforhold ved NTNU (Pliktarbeidsforskriften)Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vit.ass. og spesialistkandidatStatens personalhåndbokNTNUs ph.d.-websider har også lenker til NTNUs personalpolitikk som regulerer ansettelsesprosess for stipendiater, prøvetid og medarbeidersamtale, og lenke til internasjonal handlingsplan som gir føringer til ph.d.-utdanningen. For alle utenlandske ph.d.-kandidater tilbyr NTNU International Researcher support. DION er doktorgradsstipendiatenes interesseorganisasjon ved NTNU. Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for kvalitet i ph.d.-utdanningen gjelder for all ph.d.-utdanning ved NTNU. Felles standard angir en felles minstestandard som fakultetene må følge. Den beskriver gode arbeidsrutiner for hele ph.d.-løpet fram til avslutning, og viser hvilket nivå i organisasjonen som er ansvarlig for å sette i verk tiltak. Felles standard er et supplement til Forskrift og regelverk, og er i samsvar med de absolutte føringene som Forskriften gir. Målet med Felles standard er å hindre frafall, bidra til høy kvalitet og gjennomføring innenfor normert tid. For hvert ph.d.-program er det et programråd eller ph.d.-programleder som skal ivareta kvalitetssikring av ph.d.-programmet. Ph.d.-kandidatens viktigste oppgave er å gjennomføre forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av god kvalitet og være en bidragsyter i fagmiljøet gjennom aktiv deltakelse. Hver ph.d.-kandidat skal ha minst to veiledere (Forskriften §8). Ressursfordelingen mellom veilederne avtales eksplisitt og så tidlig som mulig. Veiledernes viktigste rolle er å legge til rette for et godt individuelt doktorgradsløp for sin kandidat, samt introdusere kandidaten for aktuelle fagmiljø internt, nasjonalt og internasjonalt. Felles standard berører ikke det faglige kvalitetsarbeidet. Inngang og oppstart Mål: Våre ph.d.-kandidater skal få en best mulig start og slik legge grunnlaget for et vellykket doktorgradsløp. Ph.d.-kandidat har ansvar for å søke opptak på ph.d.-program innen tre måneder etter tilsetting, i samråd med veileder skal utarbeide fullstendig prosjektbeskrivelse i samarbeid med veileder skal utarbeide en plan for opplæringsdelen i samråd med veileder har ansvar for å orientere seg og bidra aktivt på instituttet og i fagmiljøet skal søke om nødvendige tillatelser til bruk av forskningsdata og legge opp til at fag- og forskningsetiske retningslinjer blir fulgt Veiledere skal bidra til at ph.d.-kandidaten finner seg til rette ved oppstartHovedveileder skal ta initiativ til en oppstartssamtale om veiledning med kandidaten og medveiledereskal hjelpe ph.d.-kandidaten med å formulere problemstillinger og utarbeide søknad og prosjektbeskrivelseskal orientere ph.d.-kandidaten om Internasjonal handlingsplan og sammen med kandidaten utarbeide en plan for internasjonaliseringhar ansvar for å ha og videreutvikle egen veiledningskompetanse, blant annet gjennom internasjonal publisering eller kunstnerisk virksomhet, og deltakelse i internasjonale forahar ansvar for å ha og videreutvikle egen didaktisk veiledningskompetanse, blant annet gjennom deltakelse i seminarer og kurs for å videreutvikle veiledningskompetansenskal introdusere kandidaten til aktuelle fagmiljø; internt, nasjonalt og internasjonaltskal kvalitetssikre ph.d.-kandidatens søknad om nødvendige tillatelser til bruk av forskningsdata og sørge for at fag- og forskningsetiske retningslinjer blir fulgt Institutt skal tilby velkomstsamtale og gi nødvendige opplysninger for å kunne jobbe på NTNUskal påse at ph.d.-kandidaten får en fadder/mentorskal påse at infrastruktur og nødvendige driftsmidler er på plassskal sikre ph.d.-kandidatene et attraktivt og inkluderende miljø, faglig og sosialtskal sørge for at alle kandidater, både internt og eksternt ansatte, inkluderes i en aktiv og relevant faggruppe ved NTNUskal i samarbeid med de kandidatene det gjelder utarbeide en plan for gjennomføring av pliktarbeidet i henhold til forskrifteneskal påse at forpliktelser knyttet til bruk av forskningsdata ivaretas ved at ph.d.- kandidat, veileder og instituttleder, samt eventuell ekstern part, leverer signert oversikt over nødvendige tillatelser til bruk av forskningsdataskal sørge for at kvalifiserte fagpersoner får mulighet til å bygge opp veilederkompetanse gjennom å være medveiledere sammen med erfarne hovedveiledere og delta på kursing i veiledning på doktorgradsnivå Fakultet skal sikre kvalitet i opptak til ph.d.-programskal påse at oppnevnte veiledere oppfyller kravene i forskriftenskal sikre at opplæringsdelen holder god kvalitetskal avholde oppstartseminar for alle nye kandidaterskal påse at Doktorgradsavtalen blir signert av alle berørte parter Gjennomføring Mål: Stipendiater ansatt ved NTNU og eksternt ansatte ph.d.-kandidater på våre program, skal tilbys gode faglige og sosiale arbeidsforhold slik at de kan trives og gjennomføre ph.d.-løpet innenfor normert tid Ph.d.-kandidat skal arbeide med å finne løsninger på sine forskningsspørsmål eller kunstneriskeproblemstillinger har ansvar for å forske eller drive kunstnerisk utviklingsarbeid i henhold til gjeldende lovverk og fag- og forskningsetiske retningslinjerskal delta aktivt i veiledermøter og følge opp avtaler inngått med veilederskal delta aktivt i fagmiljøet og sette seg inn i den nyeste utviklingen innen fagfeltet med relevans for ph.d.-arbeidetskal holde veileder kontinuerlig orientert om forhold av betydning for framdriften, inklusive resultater fra opplæringsdelenskal publisere i tråd med fagfeltets tradisjoner, fortrinnsvis i anerkjente internasjonale kanaler, spesielt dersom avhandlingen er artikkel basertskal delta aktivt på internasjonale konferanser og i internasjonale fagmiljøerskal levere årlige framdriftsrapporter og gjennomføre midtveisevalueringmå kontakte institutt og/eller fakultet ved problemer i veilederforholdetholde institutt og/eller fakultet orientert om større endringer i prosjektet og ved forhold som kan føre til forsinkelserhar ansvar for å følge NTNUs politikk for åpen vitenskap Veiledere Hovedveileder har et faglig ansvar og skal sikre framdriften og gjennomføre regelmessige veiledningssamtalerVeilederne skal bidra til at kandidaten blir integrert i fagmiljøet og har oversikt over den nyeste utviklingen i fagfeltetHovedveileder skal koordinere veiledningen med medveiledereVeilederne skal bidra til at kandidaten knytter kontakt til relevante fagmiljø og stimulere til internasjonalisering i ph.d.-utdanningenVeilederne skal bidra til at kandidaten publiserer i kanaler av høy kvalitet og se til at fag- og forskningsetiske retningslinjer blir fulgtHovedveileder skal levere årlige framdriftsrapporter og ta del i midtveisevalueringen for den enkelte kandidatHovedveileder skal melde fra om avvik og bekymringer til institutt og/eller fakultetHovedveileder skal vurdere og eventuelt initiere endring i sammensetting av veiledningsressursene dersom det er nødvendigskal sikre at NTNUs politikk for åpen vitenskap følges av kandidaten Institutt/Faggruppe skal holde seg orientert om at ph.d.-kandidatens framdrift er i samsvar med planskal tilby ph.d.-kandidatene gode arbeidsforhold i et attraktivt og inkluderende miljø, faglig og sosialtskal tilby alle ph.d.-stipendiater årlig medarbeidersamtaleskal påse at midtveisevaluering blir gjennomførtskal påse at eventuelt pliktarbeid er i tråd med gjeldende regler og organiseresslik at det ikke hindrer gjennomføring innenfor normert tidskal legge til rette for internasjonalisering av doktorgradsutdanningen Fakultet skal sørge for minst en årlig rapportering og en grundigere evaluering underveis i ph.d.-løpetskal ha rutiner for å motta og registrere avvik og bekymringer i tilknytning til faglig framdrift i ph.d.-studiet og behandle disse raskt for å iverksette nødvendige tiltak i samarbeid med institutt/veilederskal kartlegge årsaker til avbrudd ved å gjennomføre samtaler med kandidater som frivillig avbryter utdanningen, og rapportere til fakultetetskal ha tiltak for å videreutvikle veilederkompetanse Sluttføring og innlevering av avhandling Mål: Ph.d.-arbeidet skal holde god internasjonal standard. Resultater fra arbeidet skal kunne publiseres i anerkjente vitenskapelige kanaler/offentliggjøres i faglig anerkjente kanaler som del av fagets kunnskapsutvikling. Ph.d.-kandidat har ansvar for alt innhold i doktorgradsarbeidet og at dette holder god internasjonal standardhar ansvar for å fullføre doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen på normert tidskal redegjøre for sitt bidrag til eventuelle fellesarbeider og innhente erklæringer/uttalelser fra alle medforfatterehar ansvar for å gjøre seg kjent med krav og rutiner for sluttføring, innlevering og disputas på sitt fakultet Veiledere skal sikre at doktorgradsarbeidet tilfredsstiller kvalitetskravene før innleveringskal bidra til at doktorgradsarbeidet kan fullføres på normert tidskal forberede ph.d.-kandidaten for framtidig karriere Institutt/Faggruppe skal foreslå bedømmelseskomité, forespørre medlemmene, innhente habilitetserklæringer, og bidra til at bedømmelse og disputas kan foregå innenfor de fristene som gjelder Fakultet har ansvar for oppnevning av bedømmelseskomité, som regel etter forslag fra instituttskal påse at bedømmelse og disputas foregår innenfor de frister og regelverk som gjelderhar ansvar for tildeling av grad, vitnemål og informasjon om doktorpromosjon Veiledning for gjennomføring av ph.d.-utdanningen Denne delen av håndboka presenterer en veiledning og en norm, men er ikke obligatorisk å følge. Veiledninga beskriver tiltak for å fremme kvalitet ogtydelig- gjør funksjoner og ansvar som ligger på den enkelte ph.d.-kandidat, veileder, institutt og fakultet. Inngang og oppstart NTNUs ph.d.-kandidater har ulik bakgrunn. Noen blir rekruttert direkte fra våre egne masterprogram, andre kommer fra andre norske og utenlandske universiteter og høyskoler, eller fra yrkeslivet. Mange er ansatt i stipendiatstilling ved NTNU, andre er ph.d.-kandidater på våre program, men ansatt utenfor NTNU. Alle må få en god start på doktorgradsarbeidet. For kandidater som ansettes på NTNU bør oppstarten forberedes allerede fra kandidaten har takket ja til stillingen. I denne fasen er det viktig med koordinering mellom fakultet, institutt og veileder for å sikre at kandidaten finner seg til rette, og får tilgang til relevant informasjon. Oppstartsfasen skal legge et godt grunnlag for ph.d.-kandidatens arbeid, trivsel og følelse av tilknytning til NTNU. Ph.d.-programledere skal ivareta kvalitetssikring avph.d.- programmet både når det gjelder innhold i programmet og gjennomføring av ph.d.-studiet. Det er viktig at alle ph.d.-kandidater, både internt og eksternt ansatte, blir introdusert for fagmiljøet, og at det blir etablert et godt samarbeidsforhold mellom veiledere og kandidat. Dette forholdet er en nøkkel til et godt ph.d.-løp, og bør derfor preges av gjensidig respekt og aktiv medvirkning fra alle parter. Veiledere og kandidat bør legge en plan for gjennomføring og fordele ansvarsområder. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten utarbeider prosjektbeskrivelse og plan for opplæringsdelen i samråd med veiledere, deltar på introduksjonsseminar, utarbeider søknad om opptak og deltar i utfylling av doktorgradsavtalen i henhold til Forskriften (§7). Veiledere Hovedveileder bør følge opp kandidaten ekstra tett i oppstartsfasen for å bidra til at ph.d.-arbeidet kommer godt i gang. Det er spesielt viktig å definere prosjektets innhold nærmere, foreta nødvendige avgrensninger og avtale milepæler. Veilederne bistår med å revidere prosjektbeskrivelse, sette sammen opplærings-delen, legge plan for internasjonalisering og utforme søknad om opptak.Veiledere har ansvar for å vurdere egen veiledningskompetanse og veiledningskapasitet, og å videreutvikle sin egen kompetanse. Ansvarsdeling mellom veilederne bør avtales eksplisitt og så tidlig som mulig. Det anbefales a hovedveileder organiserer et fellesmøte med kandidaten og andre veiledere så tidlig som mulig etter oppstart. Institutt/Faggruppe Instituttet spiller en viktig rolle i gjennomføringsfasen. Det er i dette miljøet ph.d.-kandidaten skal ha tilhørighet under arbeidet med doktorgraden. For NTNU-ansatte stipendiater har instituttet arbeidsgiveransvar. Eksternt finansierte ph.d.- kandidater oppholder seg oftest en periode ved universitetet, normalt i til sammen ett år (residensplikt). Kravet om residensplikt skal sikre veiledning av kandidaten og at kandidaten kan bidra til, og dra nytte av, et godt og relevant fagmiljø ved NTNU. Det er på instituttet at ph.d.-kandidaten skal ha kontorplass, få tilbakemeldinger på sitt arbeid og utvikle seg som fagperson. Fadderen har ansvar for å introdusere kandidaten i det sosiale miljøet og bidra til at kandidaten blir inkludert tidlig i ph.d.-perioden. Fadderrollen kan fylles av ulike personer som selv kjenner fagmiljøet godt, enten en erfaren stipendiatkollega, veileder, ph.d.-ansvarlig eller annen fast ansatt. De viktigste kontaktene i oppstartfasen er instituttleder (formelt arbeidsgiveransvar), ph.d.-programleder (ansvar for ph.d.-programmet), (hoved)veileder (faglig kompetanse og nettverk), og eventuell fadder (kjennskap til viktige personer og etablerte rutiner ved instituttet). Fakultet Fakultetene har ansvar for å kvalitetssikre opptak til ph.d.-program og oppnevne veiledere. Det er særlig viktig å vurdere prosjektets gjennomførbarhet, ph.d.-kandidatens kvalifikasjoner og veilederes kompetanse i henhold til forskriften. Fakultetene bør avholde introduksjonsseminar for nye kandidater 1-2 ganger i året, enten for fakultetet samlet eller på hvert program. Fakultetet har ansvar for opplæringsdelen og for at kandidatene har tilbud om gode og relevante kurs. Fakultetet skal legge til rette for at kandidaten kan ta deler av opp- læringen ved andre institusjoner dersom faglige grunner tilsier det.Fakultetet har ansvar for å kvalitetssikre og godkjenne opplæringsdelen i henhold til studieplanen og etter anbefaling fra veileder. Fakultetet har ansvar for å tilby opplæring i fag- og forskningsetikk, vitenskapsteori og metode (Forskrift §9). Gjennomføring Når kandidatene er tatt godt imot og er i gang med sine doktorgradsprosjekter, er det viktig at motivasjonen opprettholdes. De må tilbys faglig og sosialt attraktive miljøer som bidrar til at ph.d.-løpet kan gjennomføres på en god måte. For å redusere frafall og unngå forsinkelser er det avgjørende å sørge for god oppfølging gjennom hele ph.d.-perioden. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten skal gjennomføre opplæringsdelen i tråd med planen. Dersom det er forhold som gjør framdriften vanskelig skal kandidaten melde fra til veilederne. Der det er aktuelt, skal ph.d.-kandidaten dokumentere arbeidet som gjøres som for eksempel forsøk, feltarbeid og lignende. Det anbefales at det utarbeides en klar plan for veiledningen og at det skrives korte rapporter etter formelle veiledningsmøter som redegjør for hva man har blitt enig om. Ph.d.-kandidaten skal bidra til planlegging av eventuelt pliktarbeid, og gjennomføre pliktarbeidet i henhold til avtale. Ph.d.- kandidaten må kontakte institutt og/ eller fakultet ved problemer i veiledningsforholdet. Veiledere Hovedveilederen er kandidatens viktigste faglige kontaktperson og har faglig hoved- ansvar. Medveiledere deler det faglige ansvaret med hovedveileder.Hovedveileder skal ta initiativ til regelmessig veiledning og gi kandidaten nødvendig oppfølging gjennom hele ph.d.-perioden. Hvor ofte kandidat og veileder har kontakt, skal redegjøres for i den årlige fremdriftsrapporteringen. Hovedveileder skal koordinere samarbeidet med medveiledere. Medveiledere bør påse at deres bidrag i veiledningen er i overensstemmelse med prosjektets overordnede mål, og holde hovedveileder orientert om sin kontakt med kandidaten. Veilederne skal holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid, og følge opp faglige forhold som kan medføre forsinkelser. Veilederne har ansvar for å melde fra om avvik og bekymringer. Hovedveileder har ansvar for at ph.d.-kandidaten blir integrert i fagmiljøet. Veilederne skal fungere som døråpnere mot andre relevante fagmiljø, og aktivt informere om ny forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid som er av betydning for ph.d.-prosjektet. Veilederne skal bidra aktivt til internasjonalisering i ph.d.-perioden og legge til rette for at eventuell publisering finner sted i gode og relevante kanaler. Veilederne skal bidra til god karriereutvikling for kandidaten. Institutt/Faggruppe Instituttet har ansvar for å tilby ph.d.-kandidaten et godt faglig og sosialt miljø. Instituttleder har et særlig ansvar for å fange opp eller motta bekymringsmeldinger og skal, i samarbeid med ph.d.-programleder og fakultet, iverksette nødvendige tiltak. Instituttet skal se til at ph.d.-kandidaten er nok til stede ved arbeidsplassen for å sikre god gjennomføring av doktorgradsløpet, og for å utnytte mulighetene for gjensidig faglig utbytte mellom kandidat og fagmiljø. Instituttet har ansvar for å legge til rette for forskningsopphold i utlandet. Hvis ph.d.-kandidaten har en kontrakt som omfatter arbeid utover doktorgradsarbeidet, er instituttet ansvarlig for at arbeidet utføres i tråd med gjeldende regler for pliktarbeid. Arbeidet skal organiseres slik at det ikke er til hinder for å gjennomføre doktorgraden innenfor normert tid. Ansvarlig for ph.d.-program Hvert ph.d.-program ledes av en ansvarlig ph.d.-programleder som er oppnevnt av fakultetet. I tillegg eksisterer ofte et ph.d.-utvalg eller et ph.d.- programråd. Ph.d. programrådets rolle kan variere, men vanligvis har rådet ansvar for å foreslå faglig innhold, struktur og gjennomføring av ph.d.-programmet innenfor vedtatte retningslinjer og ordninger, delegert fra dekan. Ph.d.-programlederen har gjerne et overordnet ansvar for kvalitet i ph.d.-programmet og leder arbeidet med programmets kvalitetsmelding. Hen bør ta initiativ til kvalitetsfremmende tiltak og være en støttespiller/mentor for veiledere. Programrådet vil, i samråd med aktuelle institutt, fremme forslag til endringer i studieplan og lokale retningslinjer. Fakultet Fakultetet har ansvar for rammebetingelsene for gjennomføring av doktorgradsutdanning, i henhold til forskrifter og utfyllende bestemmelser. Fakultetet skal kontrollere at framdriften er i samsvar med planene. Det skal gjennomføres årlig rapportering, separat for kandidat og veileder. I tillegg til en grundigere rapportering underveis i ph.d.-perioden. Både kandidat, veileder, instituttleder og ph.d.-programleder bør delta i rapporteringen. Fakultetet har ansvar for å håndtere bytte av veileder der dette er nødvendig. I noen fagmiljø må fakultetet eller instituttet ta ansvar for å tilby kandidatene språkkurs for at de skal kunne kommunisere med resten av faggruppen. Fakultetet har et overordnet ansvar for internasjonalisering i ph.d.-utdanningen. Fakultetet har ansvar for å bidra til videreutvikling av veiledernes kompetanse. Det bør arrangeres veilederseminarer/kurs. Fakultetet kan opprette et forum bestående av alle ph.d.-programlederne ved fakultetet. Avslutning i avtaleperioden Kandidaten og institusjonen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved frivillig avslutning har fakultetet ansvar for at årsaken til at kandidaten ønsker å avslutte utdanningen blir kartlagt, og for at det gjennomføres en samtale med kandidaten med tanke på mulighetene for å hindre avbrudd. Institusjonen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid i henhold til Forskriften §7-6. Etter avtaleperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur (Forskriften §7-2). Maksimal studietid er seks (6) år fra starttidspunkt til innlevering av doktorgradsarbeidet til bedømmelse. Pliktarbeid og lovhjemlede avbrudd medregnes ikke i de 6 årene. Kandidaten mister retten til å disputere hvis maksimal studietid overskrides (Forskriften §7-2). Sluttføring og innlevering av avhandling For å få framstille seg for ph.d.-grad, må kandidaten ha bestått opplæringsdelen og legge fram et doktorgradsarbeid for bedømmelse. NTNU har ansvar for at doktorgradsarbeidet som innleveres for bedømmelse holder god kvalitet. NTNU skal derfor legge til rette for at doktorgradsarbeidet får en bedømmelse som sikrer at den er et selvstendigarbeid som oppfyller fagets internasjonale standarder. Det innebærer at avhandlingen ligger på et nivå som tilsier at den kan publiseres som del av fagets vitenskapelige litteratur eller ligger på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten har ansvar for å utarbeide doktorgradsarbeidet innenfor de tidsfrister som gjelder. Ph.d.-kandidaten skal søke om framstilling for doktorgradsprøve med nødvendige vedlegg. Veiledere Veilederne har ansvar for å vurdere om arbeidet tilfredsstiller kvalitetskravene til en ph.d.-avhandling. Institutt/Faggruppe Instituttet forespør og foreslår komité for bedømmelse av avhandlingen, eventuelt i samråd med veileder. Habilitetserklæring fra de aktuelle komitémedlemmene bør innhentes før forslag til bedømmelseskomité oversendes til fakultet. Fakultet Fakultetet har ansvar for å oppnevne bedømmelseskomité, etter forslag fra instituttet. Fakultetet skal påse at bedømmelseskomitéen leverer sin innstilling innen tre måneder etter at avhandlingen er mottatt. Fakultetet skal legge til rette for at disputas kan avholdes innen to måneder etter at innstillingen foreligger. På grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling fatter fakultetet vedtak om doktorgradsarbeidet er verdig til å forsvares. Bedømmelseskomiteen kan anbefaleat fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding av doktoravhandlingen eller den kritiske refleksjonen innen tre måneder før endelig innstilling blir gitt (Forskriften §15.1, 2). Bedømmelseskomiteen kan også anbefale fakultetet å avvise doktorgradsarbeidet, og ph.d.-kandidaten kan da ikke levere på nytt før seks måneder etter fakultetets vedtak (Forskriften §17). Gjennomføring av doktorgradsprøve (disputas) Etter at bedømmelseskomitéen har funnet at doktorgradsarbeidet er verdig til å forsvares offentlig, skal disputas planlegges og gjennomføres. I en disputas skal arbeidet forsvares offentlig og være et bidrag til utvikling av ny faglig kunnskap (se omfattende beskrivelser for gjennomføring av doktorgradsprøve i Forskriften). Fakultet Fakultetet skal sørge for at avhandlingen er tilgjengelig senest tre uker før disputas. Fakultetet skal innhente tema for prøveforelesningen fra bedømmelseskomiteen senest tre uker før disputas og se til at temaet er relatert til oppgaven, men ikke en sentral del av arbeidet. Kandidaten skal få opplyst tema for prøveforelesningen ti arbeidsdager før disputas. Fakultetet skal innhente skriftlig evaluering av ph.d.-avhandlingen eller detkunstneriske doktorgradsarbeidet, evaluering av prøveforelesningen eller prøven over oppgitt emne, og av forsvaret av doktorgradsarbeidet fra bedømmelseskomiteen. Bedømmelseskomitéens eksterne medlemmer bør bli bedt om å kommentere nivået på avhandlingen i forhold til tilsvarende avhandlinger ved eget universitet. Relevante lenker for ph.d.- utdanningen ved NTNU finnes på NTNUs websidernorsk phd-side og engelsk phd-side og doktorgrad-sida.

Handbok for doktorgradutdanninga

Mappe:

Norsk

På denne sida finn du ph.d.-handboka i tekstversjon. Sjå også: Handboka i pdf-formatEnglish version: PhD HandbookBokmålsversjon: Håndbok for doktorgradsutdanningen På jakt etter noko anna? Temaside om doktorgrad | Sider merka med doktorgradPh.d.-handboka er òg ein del av NTNU sitt kvalitetssystem for utdanning Innholdsfortegnelse [-] Kvalitet i ph.d.-utdanninga Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Inngang og oppstart Gjennomføring Sluttføring og innlevering av avhandling Rettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanning Inngang og oppstart Gjennomføring Avslutning i avtaleperioden Slutføring og innlevering av avhandling Gjennomførinng av doktorgradsprøve (disputas) Kvalitet i ph.d.-utdanninga NTNUs visjon er «Kunnskap for ei betre verd», og vårt mål er å vera internasjonalt framifrå. For å nå målet må me tilbyde ei ph.d.-utdanning som held høg kvalitet og er relevant. Dei primære målgruppene for ph.d.-handboka er ph.d.-kandidatar og rettleiarane deira, institutt og fakultet. Handboka skal vera eit hjelpemiddel for å oppnå eit best mogleg doktorgradsløp, frå opptak til disputas. Fyrste versjon av handboka blei publisert i 2011. Den blei deretter revidert i 2015. Ny revidert ph.d.-forskrift blei publisert 1. januar 2019, og det blei nødvendig med ein ny revisjon av ph.d.-handboka. Handboka spelar saman med informasjon på NTNUs nye ph.d.-sider på norsk og engelsk, samt doktorgradsida. Me har forskrifter og reglar som varetek alle trinn i ei doktorgradsutdanning, både for vitskapleg ph.d. og ph.d. i kunstnarisk utviklingsarbeid. Handboka skal klargjera kva som er obligatorisk i all ph.d.-utdanning ved NTNU, og kva som e NTNUs standard for ph.d.-utdanninga. I tillegg gjev handboka rettleiing og gode råd for gjennomføring av doktorgradsutdanningane. Doktorgradsutdanning er ei av universitetets viktigaste oppgåver, og me har høge ambisjonar for ph.d.-utdanninga ved NTNU. Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU Innleiing Handbok for ph.d.-utdanning ved NTNU har ph.d.-kandidaten i fokus.Målet er å oppnå best mogleg gjennomføring av doktorgradsløpet. Handboka er todelt: Felles standard som er obligatorisk for all ph.d.-utdanning ved NTNURettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanningaFelles standard angjev krav til ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet og viser kva nivå i organisasjonen som har ansvar for ulike delar av ph.d.-utdanninga. Rettleiinga presenterer ei norm; den beskriv tiltak for å fremme kvalitet, og klargjer funksjonar og ansvar som gjeld den enkelte ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet. Handboka er ei handbok for ph.d.-utdanninga. Forhold som angår arbeids gjevarforholdet til NTNU-tilsette stipendiatar blir derfor i liten grad omtala her. Fakulteta har ansvar for sine ph.d.-program, og det enkelte programmet har eit ansvarleg programråd eller ein ansvarleg ph.d.-programleiar. Handboka tydeleggjer kva nivå som har ansvar for dei ulike delane, men sjølve oppgåvene kan bli utført på andre nivå avhengig av organiseringa ved det enkelte fakultetet/instituttet. Handboka fylgjer fasane i ph.d.-løpet frå opptak til avslutning og disputas. Alle trinn krev oppmerksemd for å gjera utdanninga best mogleg. Doktorgradskandidatane skal bli fylgt opp gjennom heile studiet, blant anna ved den årlege framdriftsrapporteringa og ei grundigare evaluering i løpet av ph.d.-perioden. Det er viktig at alle kandidatar blir godt integrert fagleg og sosialt i ei faggruppe. Dette gjeld òg eksternt tilsette kandidatar. Ansvaret for å gjeva og taka imot bekymringsmeldingar er tydeleggjort, noko som er ein føresetnad for å setje i verk eventuelle ekstra tiltak. Målet er å harmonisere praksis ved NTNU, men det må bli balansert mot omsynet til ulike fagtradisjonar. Ph.d.-kandidatens fremste oppgåve er å gjennomføre forsking eller kunstnarisk utviklingsarbeid av høg kvalitet. Det krev aktiv deltaking i fagmiljøet. Den viktigaste komponenten i ein ph.d.-grad er doktorgradsarbeidet, og det er fagmiljøet og rettleiinga som skal sikre kvaliteten. Handboka er i samsvar med lovar og reglar som er gjeve nasjonalt og lokalt. Alle desse finst på NTNUs websider på både norsk og engelsk. Dei viktigaste forskriftene og bestemmingane for ph.d.-kandidatar finst på websida doktorgrad 123 og er: Forskrift for gradane ph.d. og ph.d. i kunstnarisk utviklingsarbeid ved NTNU («Forskrift»)Avtale ved opptak til organisert ph.d.-utdanning ved NTNU («doktorgradsavtala»)KvalifikasjonsrammeverketEventuelle fakultetsspesifikke utfyllande bestemmingar til forskriftaDersom du i tillegg til å vera ph.d.-kandidat er tilsett som stipendiat skal du òg taka stilling til: Forskrift om stipendiatars pliktarbeid og tilsetjingsforhold ved NTNU (Pliktarbeidsforskrifta)Forskrift om tilsetjingsvilkår for stillingar som postdoktor, stipendiat, vit.ass. og spesialistkandidatStatens personalhandbokNTNUs ph.d.-websider har òg lenkjer til NTNUs personalpolitikk som regulerer tilsetjingsprosess for stipendiatar, prøvetid og medarbeidarsamtale, og lenkje til internasjonal handlingsplan som gjev føringar til ph.d.-utdanninga. For alle utanlandske ph.d.-kandidatar tilbyd NTNU International Researcher support. DION er doktorgradsstipendiatanes interesseorganisasjon ved NTNU. Felles standard for all ph.d.-utdanning ved NTNU Felles standard for kvalitet i ph.d.-utdanninga gjeld for all ph.d.-utdanning ved NTNU. Felles standard angjev ein felles minstestandard som fakultetamå fylgje. Den beskriv gode arbeidsrutinar for heile ph.d.-løpet fram til avslutning, og viser kva nivå i organisasjonen som er ansvarleg for å setje iverk tiltak. Felles standard er eit supplement til Forskrift og regelverk, og er i samsvar med dei absolutte føringane som Forskrifta gjev. Målet med Felles standard er å hindre fråfall, bidraga til høg kvalitet og gjennomføring innanfor normert tid. For kvart ph.d.-program er det eit programråd eller ein ph.d.-programleiar som skal tilgodesjå kvalitetssikring av ph.d.-programmet. Ph.d.-kandidatens viktigaste oppgåve er å gjennomføre forsking eller kunstnarisk utviklingsarbeid av god kvalitet og vera ein bidragsytar i fagmiljøet gjennom aktiv deltaking. Kvar ph.d.-kandidat skal ha minst to rettleiarar (Forskrifta §8). Ressursfordelinga mellom rettleiarane blir avtala eksplisitt og så tidleg som mogleg. Rettleiaranes viktigaste rolle er å leggje til rette for eit godt individuelt doktorgradsløp for sin kandidat, samt introdusere kandidaten for aktuelle fagmiljø internt, nasjonalt og internasjonalt. Felles standard vedkjem ikkje det faglege kvalitetsarbeidet. Inngang og oppstart Mål: Våre ph.d.-kandidatar skal få ein best mogleg start og slik leggje grunnlaget for eit vellukka doktorgradsløp. Ph.d.-kandidat har ansvar for å søkje opptak på ph.d.-program innan tre månadar etter tilsetjing, i samråd med rettleiarskal utarbeide fullstendig prosjektbeskriving i samarbeid med rettleiarskal utarbeide ein plan for opplæringsdelen i samråd med rettleiar har ansvar for å orientere seg og bidraga aktivt på instituttet og i fagmiljøetskal søkje om nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdata og leggje opp til at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgt Rettleiarar skal bidraga til at ph.d.-kandidaten finn seg til rette ved oppstarthovudrettleiar skal taka initiativ til ei oppstartssamtale om rettleiing medkandidaten og medrettleiarar skal hjelpe ph.d.-kandidaten med å formulere problemstillingar og utarbeide søknad og prosjektskildringskal orientere ph.d.-kandidaten om Internasjonal handlingsplan og saman med kandidaten utarbeide ein plan for internasjonaliseringhar ansvar for å ha og vidareutvikle eigen rettleiingskompetanse, blant anna gjennom internasjonal publisering eller kunstnarisk verksemd, og deltaking i internasjonale forumhar ansvar for å ha og vidareutvikle eigen didaktisk rettleiingskompetanse, blant anna gjennom deltaking i seminar og kurs for å vidareutvikle rettleiingskompetansenskal introdusere kandidaten til aktuelle fagmiljø; internt, nasjonalt og internasjonaltskal kvalitetssikre ph.d.-kandidatens søknad om nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdata og sørgje for at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgtInstitutt skal tilbyde velkomstsamtale og gjeva nødvendige opplysningar for å kunne jobbe på NTNUskal sjå til at ph.d.-kandidaten får ein fadder/mentorskal sjå til at infrastruktur og nødvendige driftsmiddel er på plassskal sikre ph.d.-kandidatane eit attraktivt og inkluderande miljø, fagleg og sosialtskal sørgje for at alle kandidatar, både internt og eksternt tilsette, blir inkludert i ei aktiv og relevant faggruppe ved NTNUskal i samarbeid med dei kandidatane det gjeld utarbeide ein plan for gjennomføring av pliktarbeidet i samsvar med forskrifteneskal sjå til at forpliktingar knytte til bruk av forskingsdata blir tilgodesett ved at ph.d.-kandidat, rettleiar og instituttleiar, samt eventuell ekstern part, leverer signert oversikt over nødvendige tillatingar til bruk av forskingsdataskal sørgje for at kvalifiserte fagpersonar får moglegheit til å byggje opp rettleiarkompetanse gjennom å vera medrettleiarar saman med erfarne hovudrettleiarar og deltaka på kursing i rettleiing på doktorgradsnivåFakultet skal sikre kvalitet i opptak til ph.d.-programskal sjå til at oppnemnde rettleiarar oppfyller krava i forskriftaskal sikre at opplæringsdelen held god kvalitetskal halde oppstartsseminar for alle nye kandidatarskal sjå til at Doktorgradsavtala blir signert av alle aktuelle partar Gjennomføring Mål: Stipendiatar tilsette ved NTNU og eksternt tilsette ph.d.-kandidatar på våre program, skal bli tilbode gode faglege og sosiale arbeidsforhold slik at dei kan trivast og gjennomføre ph.d.-løpet innanfor normert tid. Ph.d.-kandidat skal arbeide med å finne løysingar på sine forskingsspørsmål eller kunstnariske problemstillingarhar ansvar for å forske eller drive kunstnarisk utviklingsarbeid i samsvar med gjeldande lovverk og fag- og forskingsetiske retningslinjerskal deltaka aktivt i rettleiingsmøte og fylgje opp avtaler inngått med rettleiarskal deltaka aktivt i fagmiljøet og setje seg inn i den nyaste utviklinga innan fagfeltet med relevans for ph.d.-arbeidetskal halde rettleiar kontinuerleg orientert om forhold av betydning for framdrifta, inklusive resultat frå opplæringsdelenskal publisere i tråd med fagfeltets tradisjonar, fortrinnsvis i anerkjende internasjonale kanalar, spesielt dersom avhandlinga er artikkelbasertskal deltaka aktivt på internasjonale konferansar og i internasjonale fagmiljøskal levere årlege framdriftsrapportar og gjennomføre midtvegsevalueringmå kontakte institutt og/eller fakultet ved problem i rettleiarforholdethalde institutt og/eller fakultet orientert om større endringar i prosjektet og ved forhold som kan føre til forseinkingarhar ansvar for å fylgje NTNUs politikk for open vitskapRettleiarar Hovudrettleiar har eit fagleg ansvar og skal sikre framdrifta og gjennomføre regelmessige rettleiingssamtalerRettleiarane skal bidraga til at kandidaten blir integrert i fagmiljøet og har oversikt over den nyaste utviklinga i fagfeltetHovudrettleiar skal koordinere rettleiinga med medrettleiararRettleiarane skal bidraga til at kandidaten knyter kontakt til relevante fagmiljø og stimulere til internasjonalisering i ph.d.-utdanningaRettleiarane skal bidraga til at kandidaten publiserer i kanalar av høg kvalitet og sjå til at fag- og forskingsetiske retningslinjer blir fylgtHovudrettleiar skal levere årlege framdriftsrapportar og taka del i midtvegsevalueringa for den enkelte kandidatenHovudrettleiar skal melde frå om avvik og bekymringar til institutt og/eller fakultetHovudrettleiar skal vurdere og eventuelt initiere endring i samansetjing av rettleiingsressursane dersom det er nødvendig skal sikre at NTNUs politikk for open vitskap blir fylgt av kandidatenInstitutt/Faggruppe skal halde seg orientert om at ph.d.-kandidatens framdrift er i samsvar med planskal tilbyde ph.d.-kandidatane gode arbeidsforhold i eit attraktivt og inkluderande miljø, fagleg og sosialtskal tilbyde alle ph.d.-stipendiatar årleg medarbeidarsamtaleskal sjå til at midtvegsevaluering blir gjennomførtskal sjå til at eventuelt pliktarbeid er i tråd med gjeldande reglar og blir organisert slik at det ikkje hindrar gjennomføring innanfor normert tidskal leggje til rette for internasjonalisering av doktorgFakultet skal sørgje for minst ei årleg rapportering og ei grundigare evaluering undervegs i ph.d.-løpet skal ha rutinar for å taka imot og registrere avvik og bekymringar i tilknyting til fagleg framdrift i ph.d.-studiet og behandle desse raskt for å setje i verk nødvendige tiltak i samarbeid med institutt/rettleiarskal kartleggje årsaker til avbrot ved å gjennomføre samtaler med kandidatar som frivillig avbryt utdanninga, og rapportere til fakultetetskal ha tiltak for å vidareutvikle rettleiarkompetanse Sluttføring og innlevering av avhandling Mål: Ph.d.-arbeidet skal halde god internasjonal standard. Resultat frå arbeidet skal kunne bli publisert i anerkjende vitskaplege kanalar/offentleggjerast i fagleg anerkjende kanalar som del av fagets kunnskapsutvikling. Ph.d.-kandidat har ansvar for alt innhald i doktorgradsarbeidet og at dette held god internasjonal standardhar ansvar for å fullføre doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen på normert tid skal gjera greie for bidraget sitt til eventuelle fellesarbeid og innhente erklæringar/utsegner frå alle medforfattararhar ansvar for å gjera seg kjend med krav og rutinar for sluttføring, innlevering og disputas på sitt fakultetRettleiarar skal sikre at doktorgradsarbeidet tilfredsstiller kvalitetskrava før innlevering skal bidraga til at doktorgradsarbeidet kan bli fullført på normert tid skal førebu ph.d.-kandidaten for framtidig karriereInstitutt/Faggruppe Skal føreslå omdømmingskomité, spørje medlemmane, innhente habilitetserklæringar, og bidraga til at omdømming og disputas kan gå føre seg innanfor dei fristane som gjeld Fakultet har ansvar for oppnemning av omdømmingskomité, som regel etter forslag frå instituttskal sjå til at omdømming og disputas går føre seg innanfor dei fristar og regelverk som gjeld har ansvar for tildeling av grad, vitnemål og informasjon om doktorpromosjon Rettleiing for gjennomføring av ph.d.-utdanning Denne delen av handboka presenterer ei rettleiing og ei norm, men er ikkje obligatorisk å fylgje. Rettleiinga beskriv tiltak for å fremme kvalitet ogtydeleggjer funksjonar og ansvar som ligg på den enkelte ph.d.-kandidat, rettleiar, institutt og fakultet. Inngang og oppstart NTNUs ph.d.-kandidatar har ulik bakgrunn. Nokre blir rekruttert direkte frå våre eigne masterprogram, andre kjem frå andre norske og utanlandske universitet og høgskular, eller frå yrkeslivet. Mange er tilsette i stipendiatstilling ved NTNU, andre er ph.d.-kandidatar på våre program, men tilsette utanfor NTNU. Alle må få ein god start på doktorgradsarbeidet. For kandidatar som blir tilsett på NTNU bør oppstarten bli førebudd allereie frå kandidaten har takka ja til stillinga. I denne fasen er det viktig med koordinering mellom fakultet, institutt og rettleiar for å sikre at kandidaten finn seg til rette, og får tilgang til relevant informasjon. Oppstartsfasen skal leggje eit godt grunnlag for ph.d.-kandidatens arbeid, trivsel og følelse av tilknyting til NTNU. Ph.d.-programleiarar skal tilgodesjå kvalitetssikring av ph.d.-programmet både når det gjeld innhald i programmet og gjennomføring av ph.d.-studiet. Det er viktig at alle ph.d.-kandidatar, både internt og eksternt tilsette, blir introdusert for fagmiljøet, og at det blir etablert eit godt samarbeids-forhold mellom rettleiarar og kandidat. Dette forholdet er ein nykel til eit godt ph.d.-løp, og bør derfor bli prega av gjensidig respekt og aktiv medverknad frå alle partar. Rettleiarar og kandidat bør leggje ein plan for gjennomføring og fordele ansvarsområde. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten utarbeider prosjektbeskriving og plan for opplæringsdelen i samråd med rettleiarar, deltek på introduksjonsseminar, utarbeider søknad om opptak og deltek i utfylling av doktorgradsavtala i samsvar til Forskrifta (§7). Rettleiarar Hovudrettleiar bør fylgje opp kandidaten ekstra tett i oppstartsfasen for å bidrag til at ph.d.-arbeidet kjem godt i gang. Det er spesielt viktig å definere prosjektets innhald nærmare, utføre nødvendige avgrensingar og avtale milepælar. Rettleiarane hjelper til med å revidere prosjektbeskriving, setje saman opplæringsdelen, leggje plan for internasjonalisering og forme søknad om opptak. Rettleiarar har ansvar for å vurdere eigen rettleiingskompetanse og rettleiingskapasitet, og å vidareutvikle sin eigen kompetanse. Ansvarsdeling mellom rettleiarane bør bli avtala eksplisitt og så tidleg som mogleg. Det er anbefalt at hovudrettleiar organiserer eit fellesmøte med kandidaten og andre rettleiarar så tidleg som mogleg etter oppstart. Institutt/Faggruppe Instituttet spelar ei viktig rolle i gjennomføringsfasen. Det er i dette miljøet ph.d.-kandidaten skal ha tilhøyrsel under arbeidet med doktorgraden. ForNTNU-tilsette stipendiatar har instituttet arbeidsgjevaransvar. Eksternt finansierte ph.d.-kandidatar oppheld seg oftast ein periode ved universitetet, normalt i til saman eitt år (residensplikt). Kravet om residensplikt skal sikre rettleiing av kandidaten og at kandidaten kan bidraga til, og draga nytte av, eit godt og relevant fagmiljø ved NTNU. Det er på instituttet at ph.d.-kandidaten skal ha kontorplass, få tilbakemeldingar på arbeidet sitt og utvikle seg som fagperson. Fadderen har ansvar for å introdusere kandidaten i det sosiale miljøet og bidraga til at kandidaten blir inkludert tidleg i ph.d.-perioden. Fadderrolla kan fyllast av ulike personar som sjølv kjenner fagmiljøet godt, enten ein erfaren stipendiatkollega, rettleiar, ph.d.-ansvarleg eller annan fast tilsett. Dei viktigaste kontaktane i oppstartsfasen er instituttleiar (formelt arbeidsgjevaransvar), ph.d.-programleiar (ansvar for ph.d.-programmet), (hovud)rettleiar (fagleg kompetanse og nettverk), og eventuell fadder (kjennskap til viktige personar og etablerte rutinar ved instituttet). Fakultet Fakulteta har ansvar for å kvalitetssikre opptak til ph.d.-program og nemne opp rettleiarar. Det er særleg viktig å vurdere kor gjennomførleg prosjektet er, ph.d.-kandidatens kvalifikasjonar og rettleiarars kompetanse i samsvar med forskrifta. Fakulteta bør halde introduksjonsseminar for nye kandidatar 1-2 gonger i året, enten for fakultetet samla eller på kvart program. Fakultetet har ansvar for opplæringsdelen og for at kandidatane har tilbod om gode og relevante kurs. Fakultetet skal leggje til rette for at kandidaten kan taka delar av opplæringa ved andre institusjonar dersom faglege grunnar tilseier det. Fakultetet har ansvar for å kvalitetssikre og godkjenne opplæringsdelen i samsvar med studieplanen og etter anbefaling frå rettleiar. Fakultetet har ansvar for å tilbyde opplæring i fag- og forskingsetikk, vitskapsteori og metode (Forskrift §9). Gjennomføring Når kandidatane er tekne godt imot og er i gang med doktorgradsprosjekta sine, er det viktig at motivasjonen blir oppretthalde. De må bli tilbode fagleg og sosialt attraktive miljø som bidreg til at ph.d.-løpet kan bli gjennomført på ein god måte. For å redusere fråfall og unngå forseinkingar er det avgjerande å sørgje for god oppfylging gjennom heile ph.d.-perioden. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten skal gjennomføre opplæringsdelen i tråd med planen. Dersom det er forhold som gjer framdrifta vanskeleg skal kandidaten melde frå til rettleiarane. Der det er aktuelt, skal ph.d.-kandidaten dokumentere arbeidet som gjerast som for eksempel forsøk, feltarbeid og liknande. Det er anbefalt at det blir utarbeidd ein klar plan for rettleiinga og at det blir skrive korte rapportar etter formelle rettleiingsmøte som gjer greie for kva ein har blitt einige om. Ph.d.-kandidaten skal bidraga til planlegging av eventuelt pliktarbeid, og gjennomføre pliktarbeidet i samsvar med avtale. Ph.d.-kandidaten må kontakte institutt og/eller fakultet ved problem i rettleiingsforholdet. Rettleiarar Hovudrettleiaren er kandidatens viktigaste faglege kontaktperson og har fagleg hovudansvar. Medrettleiarar deler det faglege ansvaret med hovudrettleiar.Hovudrettleiar skal taka initiativ til regelmessig rettleiing og gjeva kandidaten nødvendig oppfylging gjennom heile ph.d.-perioden. Kor ofte kandidat og rettleiar har kontakt, skal gjerast greie for i den årlege framdriftsrapporteringa. Hovudrettleiar skal koordinere samarbeidet med medrettleiarar. Medrettleiarar bør sjå til at bidraget deira i rettleiinga er i samsvar med prosjektetsoverordna mål, og halde hovudrettleiar orientert om kontakten sin med kandidaten. Rettleiarane skal halde seg orienterte om framdrifta i kandidatens arbeid, og fylgje opp faglege forhold som kan medføre forseinkingar. Rettleiarane har ansvar for å melde frå om avvik og bekymringar. Hovudrettleiar har ansvar for at ph.d.-kandidaten blir integrert i fagmiljøet. Rettleiarane skal fungere som døropnarar mot andre relevante fagmiljø, og aktivt informere om ny forsking og kunstnarisk utviklingsarbeid som er av betydning for ph.d.-prosjektet. Rettleiarane skal bidraga aktivt til internasjonalisering i ph.d.-perioden og leggje til rette for at eventuell publisering finn stad i gode og relevante kanalar. Rettleiarane skal bidraga til god karriereutvikling for kandidaten. Institutt/Faggruppe Instituttet har ansvar for å tilbyde ph.d.-kandidaten eit godt fagleg og sosialt miljø. Instituttleiar har eit særleg ansvar for å fange opp eller taka imot bekymringsmeldingar og skal, i samarbeid med ph.d.-programleiar og fakultet, setje i verk nødvendige tiltak. Instituttet skal sjå til at ph.d.-kandidaten er nok til stades ved arbeidsplassen for å sikre god gjennomføring av doktorgradsløpet, og for å utnytte moglegheitene for gjensidig fagleg utbyte mellom kandidat og fagmiljø. Instituttet har ansvar for å leggje til rette for forskingsopphald i utlandet. Viss ph.d.-kandidaten har ein kontrakt som omfattar arbeid utover doktorgrad-sarbeidet, er instituttet ansvarleg for at arbeidet blir utført i tråd med gjeldande reglar for pliktarbeid. Arbeidet skal bli organisert slik at det ikkje er til hinder for å gjennomføre doktorgraden innanfor normert tid. Ansvarleg for ph.d.-program Kvart ph.d.-program blir leitt av ein ansvarleg ph.d.-programleiar som er nemnd opp av fakultetet. I tillegg eksisterer ofte eit ph.d.-utval eller eit ph.d.-program-råd. Ph.d.-programrådets rolle kan variere, men vanlegvis har rådet ansvar for å føreslå fagleg innhald, struktur og gjennomføring av ph.d.-programmet innanfor vedtekne retningslinjer og ordningar, delegert frå dekan. Ph.d.-programleiaren har gjerne eit overordna ansvar for kvalitet i ph.d.-programmet og leier arbeidet med programmets kvalitetsmelding. Hen bør taka initiativ til kvalitetsfremmande tiltak og vera ein støttespelar/mentor for rettleiarar. Programrådet vil, i samråd med aktuelle institutt, fremme forslag til endringar i studieplan og lokale retningslinjer. Fakultet Fakultetet har ansvar for rammevilkåra for gjennomføring av doktorgradsutdanning, i samsvar med forskrifter og utfyllande bestemmingar. Fakultetet skal kontrollere at framdrifta er i samsvar med planane. Det skal bli gjennomført årleg rapportering, separat for kandidat og rettleiar. I tillegg til ei grundigare rapportering undervegs i ph.d.-perioden. Både kandidat, rettleiar, instituttleiar og ph.d.-programleiar bør deltaka i rapporteringa. Fakultetet har ansvar for å handtere byte av rettleiar der dette er nødvendig. I nokre fagmiljø må fakultetet eller instituttet taka ansvar for å tilbyde kandidatane språkkurs for at dei skal kunne kommunisere med resten av faggruppa. Fakultetet har eit overordna ansvar for internasjonalisering i ph.d.-utdanninga. Fakultetet har ansvar for å bidraga til vidareutvikling av rettleiaranes kompetanse. Det bør bli arrangert rettleiarseminar/kurs. Fakultetet kan opprette eit forum beståande av alle ph.d.-programleiarane ved fakultetet. Avslutning i avtaleperioden Kandidaten og institusjonen kan avtala at ph.d.-utdanninga blir avslutta før avtala tid. Ved frivillig avslutning har fakultetet ansvar for at årsaken til at kandidaten ynskjer å avslutte utdanninga blir kartlagt, og for at det blir gjennomført ei samtale med kandidaten med tanke på moglegheitene for å hindre avbrot. Institusjonen kan vedtaka tvinga avslutning av ph.d.-utdanninga før avtalt tid i samsvar med Forskrifta §7-6. Etter avtaleperiodens utløp blir partanes rettar og plikter avslutta i samsvar med ph.d.-avtala, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til rettleiing,kursdeltaking og tilgang til institusjonens infrastruktur (Forskrifta §7-2). Maksimal studietid er seks (6) år frå starttidspunkt til innlevering av doktorgradsarbeidet til omdømming. Pliktarbeid og lovheimla avbrot blir ikkje rekna med i dei 6 åra. Kandidaten misser retten til å disputere viss maksimal studietid blir overskride (Forskrifta §7-2). Slutføring og innlevering av avhandling For å få framstille seg for ph.d.-grad, må kandidaten ha bestått opplæringsdelen og leggje fram eit doktorgradsarbeid for omdømming. NTNU har ansvar for at doktorgradsarbeidet som blir levert inn for omdømming held god kvalitet. NTNU skal derfor leggje til rette for at doktorgradsarbeidet får ei omdømming som sikrar at den er eit sjølvstendig arbeid som oppfyller fagets internasjonale standardar. Det inneber at avhandlinga ligg på eit nivå som tilseier at den kan bli publisert som del av fagets vitskaplege litteratur eller ligg på eit nivå som gjer at det kan bidraga til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innan fagområdet. Ph.d.-kandidat Ph.d.-kandidaten har ansvar for å utarbeide doktorgradsarbeidet innanfor dei tidsfristar som gjeld. Ph.d.-kandidaten skal søkje om framstilling for doktorgradsprøve med nødvendige vedlegg. Rettleiarar Rettleiarane har ansvar for å vurdere om arbeidet tilfredsstiller kvalitetskrava til ei ph.d.-avhandling. Institutt/Faggruppe Instituttet spør og foreslår komité for omdømming av avhandlinga, eventuelt i samråd med rettleiar. Habilitetserklæring frå dei aktuelle komitémedlemmane bør bli innhenta før forslag til omdømmingskomité blir sendt over til fakultet. Fakultet Fakultetet har ansvar for å nemne opp omdømmingskomité, etter forslag frå instituttet. Fakultetet skal sjå til at omdømmingskomitéen leverer si innstilling innan tre månadar etter at avhandlinga er teken imot. Fakultetet skal leggje til rette for at disputas kan bli halde innan to månadar etter at innstillinga ligg føre. På grunnlag av omdømmingskomitéens innstilling fattar fakultetet vedtak om doktorgradsarbeidet er verdig til å bli forsvara. Omdømmingskomitéen kan anbefale at fakultetet gjev tillating til mindre omarbeiding av doktoravhandlinga eller den kritiske refleksjonen innan tre månadar før endeleg innstilling blir gjeve (Forskrifta §15.1, 2). Omdømmingskomitéen kan òg anbefale fakultetet å avvise doktorgradsarbeidet, og ph.d.-kandidaten kan då ikkje levere på nytt før seks månadar etter fakultetets vedtak (Forskrifta §17). Gjennomførinng av doktorgradsprøve (disputas) Etter at omdømmingskomitéen har funne at doktorgradsarbeidet er verdig til å bli forsvara offentleg, skal disputas bli planlagt og gjennomført. I ein disputas skal arbeidet bli forsvara offentleg og vera eit bidrag til utvikling av ny fagleg kunnskap (sjå omfattande beskrivingar for gjennomføring av doktorgradsprøve i Forskrifta). Fakultet Fakultetet skal sørgje for at avhandlinga er tilgjengeleg seinast tre veker før disputas. Fakultetet skal innhente tema for prøveførelesinga frå omdømmingskomitéen seinast tre veker før disputas og sjå til at temaet er relatert til oppgåva, men ikkje ein sentral del av arbeidet. Kandidaten skal få opplyst tema for prøveførelesinga ti arbeidsdagar før disputas. Fakultetet skal innhente skriftleg evaluering av ph.d.-avhandlinga eller det kunstnariske doktorgradsarbeidet, evaluering av prøveførelesinga eller prøva over oppgjeve emne, og av forsvaret av doktorgradsarbeidet frå omdømmingskomitéen.Omdømmingskomitéens eksterne medlemmar bør bli bedt om å kommentere nivået på avhandlinga i forhold til tilsvarande avhandlingar ved eige universitet. Relevante lenkjer for ph.d.-utdanninga ved NTNU finst på NTNUs websider: phd norsk, phd engelsk og doktorgradsida.

FileMaker Pro

Mappe:

Norsk

English version: FileMaker Pro Programinformasjon FileMaker Pro er en kryssplattform relasjonsdatabase fra Claris International, et datterselskap av Apple Inc. Den integrerer en databasemotor med et grafisk brukergrensesnitt (GUI) og sikkerhetsfunksjoner, slik at brukere kan endre databasen ved å dra nye elementer inn i oppsett, skjermbilder eller skjemaer. Lisensinformasjon Enbrukerlisens: Via lisensserveer. Tilgjengelig på Microsoft Windows og MacOS X.  Benyttes ved HF-fak (Institutt for musikk) Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Produsent  (45 dagers testversjon)  Leverandørinformasjon Produsent: Se nærmere informasjon om FileMaker Pro hos Claris International Inc. Tilbake til programvareoversikt:  Flere programvareprodukter | Tema: Programvare

Granta Edupack

Mappe:

Norsk

English version – Granta Edupack Programinformasjon Granta EduPack er et sett av læringsressurser som støtter Materialutdanning på tvers av Engineering, Design, Science og Sustainable Development. Den gir en omfattende database med materialer og prosessinformasjon, kraftige verktøyverktøy, og en rekke støttebøker, forelesninger, prosjekter og øvelser. Lisensinformasjon Volumlisens: Adgangsbegrenset og behovsprøvd volumavtale for et institutt/fakultet. Kun for ansatte og studenter ved NV-fak (Institutt for materialteknologi). Benyttes ved NV-fak (Institutt for materialteknologi). Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra NTNUs nedlastingsportal for programvare Leverandørinformasjon Produsent: Se mer om Granta Edupack hos Ansys Inc. Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter| Tema: Programvare

Tillatte hjelpemidler på eksamen

Mappe:

Norsk

Hva slags kalkulator kan jeg bruke? Har jeg lov til å bruke ordbok på eksamen? Her ser du reglene som gjelder. Hvilken kalkulator og hjelpemidler du har lov til å bruke står også på forsiden av eksamensoppgaven din. English version - Permitted examination aids Temaside om Eksamen | Sider merket med eksamen Innholdsfortegnelse [-] Hjelpemiddelkoder Kalkulator Ordbok på eksamen Private eiendeler Hjelpemiddelkoder Hjelpemiddelkodene A-F er i utgangspunktet vedtatt for teknologistudiene ved gamle NTNU, men benyttes også ved en del andre studier. A: Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt. B: Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. C: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. D: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Bestemt, enkel kalkulator tillatt. E: Ingen hjelpemidler tillatt. F: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Ingen kalkulator tillatt. G: Spesifiserte trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt. H: Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Alle kalkulatorer tillatt. I: Alle trykte og håndskrevne hjelpemidler tillatt. Ingen kalkulator tillatt. Ved muntlig eksamen brukes hjelpemiddelkode D hvis annet ikke er avtalt med faglærer. Hjelpemiddelkode "hjelpemidd" - Hjelpemidler i henhold til emnebeskrivelse. Hjelpemiddelkode "lovsamling" - Lovsamling og/eller utskrifter fra Lovdata Hjelpemiddelkode "Lovdata" - Tilgang til web-ressurs Lovdata PRO Kalkulator Hjelpemiddelkode A, H og G. Ved bruk av "alle kalkulatorer" gjelder følgende: Skal ikke ha kommunikasjonsmuligheter med andre dataenheterTillates ikke tilkoplet strømSkal ikke støyeSkal ikke ha annet avlesningsutstyr enn displaySkal bare utgjøre én - 1 – gjenstandSkal ha lommeformatHjelpemiddelkode B-D "bestemt, enkel kalkulator". Følgende enkle kalkulatorer er godkjent: Casio FX-82CW, Casio FC100 V2, Casio fx-82ES PLUS og Casio fx-82EX Citizen SR-270X og Citizen SR-270X CollegeHewlett Packard HP30SAnnen kalkulator kan tillates ut fra særskilte forhold i emnet. Kalkulatoren skal da være angitt i emnebeskrivelsen og på forsiden av eksamensoppgaven. Ordbok på eksamen Du får bruke enkel tospråklig ordbok hvis eksamen avvikles på et annet språk enn morsmålet ditt. Du trenger ikke å søke om det. For språkstudier tillates bare de ordbøkene som det eventuelt er opplyst om på eksamensoppgaven. Ordbøker blir kontrollert av inspektør før eksamen. Private eiendeler Alle vesker og private eiendeler, også mobiltelefoner, må du plassere på anvist plass i eksamenslokalet.

Utveksling for medisinstudenter - University of Cape Town

Mappe:

Norsk

Land By Studieplasser vår Studieplasser høst Avtaletyper Lengde Type utveksling Sør-Afrika Cape Town 2 2 Bilateral 12 uker Kliniske rotasjoner Hvem kan søke? Avtalen gjelder bare for medisinstudenter. Antall plasser 2 plasser på høstsemesteret og 2 plasser på vårsemesteret.  Når kan du reise? Medisinstudenter kan reise på utveksling i semester IID (MD4043). Ta kontakt med Enhet for legeutdanning (ELU) om du har spørsmål om utveksling utover ett semester.  Søknadsprosedyre ved NTNU Detaljert informasjon om søknadsprosedyren finner du her: Studentutveksling for profesjonsstudiet i medisin - Kunnskapsbasen - NTNU Språk Undervisningsspråket er engelsk. Må dokumentere engelskkunnskaper i form av TOEFL eller IELTS språktest. Mer informasjon her. Studieavgift NTNU-studenter betaler studieavgift ved vertsuniversitetet, men skal likevel registrere seg og betale semesteravgift ved NTNU for hele den tida de er ute. Universitetet i Cape Town (UCT) krever et elective fee på ZAR 7500 per 2 uker inkludert avgift til Health Professions Council of South Africa (HPCSA).Nettside om HPCSA. HPCSA-skjema Visum Internasjonal seksjon sender ut generell info om visumsøkning.  Informasjon om hvordan søke studentvisum til Sør-Afrika Informasjon om lærested Første dagen møter du opp på International Academic Programmes Office (IAPO), UCT, Level 3 Masingene Building, Rondebosch, 7701, Cape Town, South Africa.  Om Cape Town (Wikipedia) Universitetet sin nettside  UCTs håndbok om kursinformasjon Semester study abroad/utvekslingsinformasjon Health Electives Undervisningsinformasjon Klinisk praksis, ingen forelesninger. Ofte veldig fullt på høstsemesteret, så tidligere har NTNU-studenter måttet ta enkelte rotasjoner i George, som ligger langs Garden Route ca. 400 km fra Cape Town. Nettside om George (wikipedia) Obstetrikk/gynekologi: 4 uker Pediatri: 4uker Urologi: 2 uker Nefrologi: 2uker Krav fra NTNU (fag) Minimum gynekologi/obstetrikk og pediatri. Ideelt med nefrologi og urologi i tillegg. Søknadsprosess Fakultetet nominerer 2 studenter innen fristen   Søknadsfrist Lenke til online søknadsskjema Hva er viktig å huske på? Anbefalelsesbrev fra studiedekan og karakterutskrift må vanligvis sendes inn med søknaden. CV må også sendes inn.  Bolig Studentboliger i Cape Town Hva er viktig å huske på?  Vaksiner.  Hva skjer etter søknaden er sendt? Dette skjer etter du har søkt via Søknadsweb.  Forsikring Les om ANSA forsikring  Hva skjer ved krise? Krise under utenlandsstudiene Meld inn din adresse i utlandet og pårørendeinformasjon  

Forskningsdeltakeres rettigheter i helseforskning

Mappe:

Norsk

English version: Rights of participants in health research Se også: Samtykke fra forskningsdeltakere i helseforskning Innholdsfortegnelse [-] Rett til innsyn Rett til konfidensialitet Samtykke og tilbaketrekking av samtykke Rett til informasjon Forskningsdeltakere har rett til informasjon om vesentlige sider ved forskningsprosjektet, slik som prosjektets formål, mulige fordeler for deltakeren selv og andre, skaderisiko, belastninger og ulemper, håndteringen av biologisk materiale og helseopplysninger, forsikringsordninger og at deltakelse er basert på frivillighet og samtykke. Forskningsdeltakeren har også rett til informasjon om vesentlige endringer ved forskningsprosjektet som kan være av betydning for om forskningsdeltakeren fremdeles vil delta. Rett til innsyn Forskningsdeltakeren har rett til innsyn i personopplysninger om seg selv og sikkerhetstiltakene i forskningsprosjektet så langt innsyn ikke svekker sikkerheten. Innsyn kan begrenses eller avslås dersom det foreligger medisinske eller andre grunner som er hjemlet i helseforskningsloven. Forskningsdeltakeren kan også kreve retting av uriktige opplysninger. Sletting kan bare skje dersom det blir krevd av noen som opplysningene kan få direkte innvirkning på og slettingen ikke får avgjørende innvirkning på forskningsresultatene. Henvendelser om innsyn mm bør være skriftlig, datert og undertegnet av forskningsdeltakeren eller vergen. Prosjektleder skal behandle henvendelser fortløpende og besvare henvendelsen senest innen 30 dager. Avslag på innsyn og sletting kan påklages til Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Rett til konfidensialitet Forskningsdeltakeren har rett til konfidensialitet, noe som betyr at forskere må overholde sin taushetsplikt og ikke levere ut helseopplysninger hvor det ikke foreligger hjemmel for det. Samtykke og tilbaketrekking av samtykke Hovedregelen er at forskningsdeltakeren skal samtykke til forskning. Rett til informasjon Forskningsdeltakeren har rett til informasjon om skader deltakeren er påført, komplikasjoner, uventede bivirkninger og andre forhold av betydning for risikovurderingen. Forskningsdeltakeren som blir skadet under forskningen har rett til informasjon om retten til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Forskningsdeltakeren kan også ha rett til informasjon om utilsiktede funn som er av betydning for deltakerens helseforhold. Ved vurderingen av om deltakeren uoppfordret skal informeres om utilsiktede funn, skal man ta i betraktning deltakerens antatte interesse i få informasjonen, forventinger om å få informasjonen, informasjonens sikkerhet og deltakerens mulige nytte av informasjonen. Ved tvil bør REK og/eller Statens helsetilsyn konsulteres. Hvor det står om liv skal deltakeren kontaktes omgående.

Attestant variabel lønn og reiseregninger - rollebeskrivelse

Mappe:

Norsk

Rollebeskrivelse for attestanter variabel lønn og reiseregninger. Temaside om lønn | Sider merket lønn Innholdsfortegnelse [-] Ansvar Myndighet Arbeidsoppgaver Kompetanse Verktøy/støtte Ansvar Korrekt grunnlag for utbetaling og regnskapsføring av variabel lønn og reiseregninger Sjekke at variable lønnsbilag og reiseregninger er utfylt i henhold til gjeldende lover, regelverk, rutiner, bestemmelser og fullmakter Gi råd, veiledning og anbefalinger til utfylling og registrering av variable lønnsbilag, reiseregninger og annet innen området Samarbeide med og bistå i øvrige økonomiprosesser Delta og bidra i det faglige nettverket for attestanter variable lønn og reiseregninger ved NTNU Holde seg oppdatert innen gjeldende lover og bestemmelser for fagområdet Myndighet Korrigere ved feil utbetalt og / eller regnskapsført variabel lønn og reiseregninger Korrigere bilag som ikke er i samsvar med gjeldende retningslinjer og regelverk Avvise godkjenning av bilag som ikke er i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer Inngå avtale om tilbakebetaling ved urettmessig utbetaling Arbeidsoppgaver Kontrollere, eventuelt korrigere, og attestere variable lønnsbilag og reiseregninger Påse korrekt kontering av variable lønnsbilag og reiseregninger Kontroll av registrerte skattekort- og bankopplysninger Innhente skattekort og registrere bankopplysninger for ikke-ansatte Rådgivning ved utfylling og registrering av nødvendige skjema innen området Registrering av elektroniske reiseregninger og variable lønnsbilag for de som ikke har egen registreringstilgang Vurdere og følge opp nødvendig rapportering av oppgavepliktige naturalytelser og utgiftgodtgjørelser (f.eks elektroniske kommunikasjonsmidler, avis o.l.) Registrere og endre relevante opplysninger for korrekt regnskapsføring (ompostering) av variabel lønn og reiseregninger, herunder sørge for omposteringer Korrigering og oppfølging av feilutbetalinger, og sikre tilbakebetaling av eventuelt for mye utbetalt lønn Sørge for arkivering av nødvendige bilag som ikke er lagret elektronisk Delta og bidra i faglig nettverk for attestanter variabel lønn og reiseregninger Kompetanse God kunnskap om lover og regler innenfor lønnsområdet, reiseregulativ, skatt og avgiftsberegning Grunnleggende regnskapsforståelse Systemkunnskap Serviceinnstilling Evne til å jobbe strukturert og selvstendig Gode engelskkunnskaper Verktøy/støtte Brukervennlig og tidsriktig lønnssystem med reisemodul Standardiserte satser for honorar/timelønn Faglig nettverk innenfor lønnsområdet, som legger til rette for og bidrar til oppdateringer innen fagområdet og tilhørende systemer Leder legger til rette for og bidrar aktivt til at arbeidsoppgaver kan utføres i samsvar med denne rollebeskrivelsen

HF - Opprette etter- og videreutdanningsemner (EVU)

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du en rutine for å opprette EVU-emner på Det humanistiske fakultet. Innholdsfortegnelse [-] Innledning Framgangsmåte 1. Utvikle ideen Sparringspartnere ved HF: 2. Innmelding, godkjenning og avklaring finansiering 3. Markedsføring og gjennomføring 4. Rapportering til fakultetet Kontaktpersoner på HF Innledning Etter- og videreutdanning (EVU) er studier som er tilrettelagt for voksne i arbeidslivet. På siden Etter- og videreutdanning: Planlegge og gjennomføre finner du nyttig informasjon. Formålet med rutinen er å sikre god involvering og informasjonsflyt mellom den enkelte faglærer, institutt og fakultet. Det er spesielt viktig å involvere instituttleder samt å avklare finansiering av tilbudet på et tidlig tidspunkt i prosessen. Framgangsmåte 1. Utvikle ideen Diskuter idéen din med instituttleder før du begynner. Det er ledelsen som bestemmer hva instituttet skal bruke tid og ressurser på. På denne siden finner du veiledning rundt hva det kan være lurt å tenke gjennom i denne fasen: EVU – Idéfasen. Sparringspartnere ved HF: EVU-koordinatorer ved fakultetet: Anniken Langøigjelten og Marte LintoftBlink Læringshub 2. Innmelding, godkjenning og avklaring finansiering a) Ta kontakt med fakultetet via evu@hf.ntnu.no med info om: hvilken type kurs det er snakk om (etterutdanning eller videreutdanning)målgruppe for tilbudetandel studentbetalingintern eller ekstern gjennomføring.Fakultetet hjelper deg videre med veiledning rundt økonomi, finansiering og utarbeidelse av utkast til budsjett som kan presenteres for instituttleder. b) Innhent godkjenning fra instituttleder om at tilbudet kan opprettes. Instituttleder må ta stilling til instituttets tilgang til kompetanse og infrastruktur samt eventuelle frikjøp og konsekvenser for undervisning og midlertidighet. c) Opprett emnet i Emner på nett (EpN). De ordinære fristene skal i utgangspunktet følges, men ved behov kan EVU-emner opprettes utenom det ordinære årshjulet (ta kontakt med fakultetets EVU-koordinatorer). d) Send inn nettskjema med informasjon knyttet til gjennomføringen til Enhet for etter- og videreutdanning: Innmelding og godkjenning. 3. Markedsføring og gjennomføring Les om hvilken støtte Enhet for etter- og videreutdanning kan tilby: Planlegge og gjennomføre EVU. 4. Rapportering til fakultetet For hvert semester EVU-tilbudet er gjennomført må det rapporteres på den faktiske ressursbruken til fakultetet. Meld inn kontaktperson via evu@hf.ntnu.no Kontaktpersoner på HF I Studieseksjonen: Anniken Langøigjelten og Marte LintoftI Økonomiseksjonen: Tove Svenning

LAOS - Opplæring for læringsassistenter

Mappe:

Norsk

For detailed information in English Video om LAOS Innholdsfortegnelse [-] Målgruppe Kursbeskrivelse Påmelding Fellesmoduler vår 2026: Trondheim Fellesmodul 1 Fellesmodul 2 Gjøvik Fellesmoduler Ålesund Fellesmoduler Oppbygging Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Krav til godkjenning Alternativ godkjenning for LAOS Fagansvarlig/kontakt Målgruppe LAOS er NTNUs offisielle læringsassistentopplæring og tilbys læringsassistenter i alle emner ved alle fakulteter og institutter, både i Gjøvik, Trondheim og Ålesund. LAOS for Teknostart gjennomføres i Trondheim for læringsassistenter som skal jobbe i tilknytning til Teknostart. Læringsassistentene deltar på LAOS i løpet av det første semesteret de er ansatt og får gjennom programmet støtte i å utvikle sin egen forståelse av læringsassistentrollen og det undervisningsarbeidet de er en del av. LAOS inneholder en fagspesifikk opplæringsdel, og fagmiljøet hvor læringsassistenten er ansatt forplikter seg til å gjennomføre denne. Informasjon til faglærer om fagspesifikk oppfølging finner du her. Stipendiater, vitenskapelige assistenter og andre ansatte som ikke er læringsassistenter, men ønsker pedagogisk opplæring, anbefales valgmoduler innenfor utdanningsfaglig basiskompetanse fremfor å melde seg på LAOS. Søk på Uniped Modul i kurskatalogen på Læringsportalen. Kursbeskrivelse LAOS er tilpasset læringsassistenter som har regelmessig dialog og samhandling med studenter i faglig rettede undervisnings- og studieaktiviteter. Opplæringen skal bidra til å utvikle læringsassistentens rolleforståelse og refleksjon. Den skal gi en grunnleggende innføring i pedagogiske aspekter rundt læringsaktiviteter, gruppearbeid, veiledning, tilbakemeldinger og læringsmiljø. Kurset skal fremme forståelse av generelle og fagspesifikke læringsformer basert på dialog og faglig veiledning. Påmelding LAOS er åpen for alle læringsassistenter fra alle campuser ved NTNU, men påmelding forutsetter en ansettelse som læringsassistent ved et institutt. Alle som oppfyller disse vilkårene, kvalifiserer til en plass på LAOS. For spørsmål om ansettelse og lønn henviser vi til HR-avdelingen ved instituttet/fakultetet. LAOS har fellesmoduler ved alle tre campuser. Det blir også et tilbud for internasjonale læringsassistenter. Deltakerne melder seg på til to kursdager (fellesmodul 1 og 2). Alle moduler er fysiske samlinger. Påmelding kommer i ny portal og publiseres på Innsida ved semesterstart vår 2026 Fellesmoduler vår 2026: (med forbehold om endringer) Trondheim Fellesmodul 1 Mandag 26. januar (9-12)Tirsdag 27. januar (9-12)Onsdag 28. januar (9-12) EngelskTorsdag 29. januar (9-12)Fredag 30. januar (9-12)Onsdag 4. februar (9-12) Fellesmodul 2 Mandag 2. februar (9-12)Tirsdag 3. februar (9-12)Torsdag 5. februar (9-12)Fredag 6. februar (9-12)Onsdag 11. februar (9-12)Torsdag 12. februar (9-12) Engelsk Gjøvik Fellesmoduler Mandag 9. februar (9-12)Tirsdag 10. februar (9-12) Ålesund Fellesmoduler Tirsdag 24. februar (9-12)Onsdag 25. februar (9-12) LAOS-kursgjennomføring i Gjøvik og Ålesund forutsetter minst 10 registrerte deltakere. Oppbygging Opplæringen består av 20 timer fordelt over ett semester og blir gjennomført av Seksjon for universitetspedagogikk (Uniped) og av fagmiljøet læringsassistenten jobber for. LAOS benytter en blanding av campus- og nettmoduler, med ulike typer aktiviteter. a) Fellesmoduler (8 timer) - fysiske samlinger Fellesmodulene på 8 timer er obligatoriske og gjennomføres som seminarer av Uniped. Seminarene består av formidling av pedagogisk innhold og av smågruppeaktiviteter knyttet til praksis som læringsassistent, f.eks. rollespill og diskusjoner. Fellesmodulene inkluderer også obligatorisk egenarbeid som utføres av deltakerne i forkant og mellom modulene. b) Valgmoduler (6 timer) 2 moduler á 3 timer som er rent nettbaserte i Blackboard. Obligatoriske aktiviteter i valgmodulene er en multiple-choice-test, et kort refleksjonsessay og anonyme tilbakemeldinger på medstudenters refleksjonsessays (peer-feedback). Læringsassistentene velger to av de åtte valgmodulene nedenfor: OM1 - Å gi tilbakemeldingerOM2 - Veiledning av øvingerOM3 - Veiledning av seminarerOM4 - Veiledning av lab-øvingerOM5 - Veiledning av akademisk skrivingOM6 - Individuell veiledning (én-til-én veiledning)OM7 - Veiledning av problembasert læringOM8 - Digital læring c) Fagspesifikk oppfølging (6 timer) Den fagspesifikke oppfølgingen planlegges og gjennomføres av fagmiljøet som læringsassistenten jobber for. Oppstartsmøte (1 time) Avklaring av forventninger mellom læringsassistenten og fagmiljøet Fagrelatert opplæring (4 timer) Opplæring knyttet til pedagogiske utfordringer/forbedringsområder ved emnet Sluttevaluering (1 time) Sluttevaluering hvor fagmiljøet og læringsassistenten reflekterer over læringsassistentenes utvikling og gir tilbakemelding til hverandre om hvordan bruk av læringsassistenter i emnet har fungert.Informasjon til faglærer om fagspesifikk oppfølging Læringsutbytte En deltaker som har bestått LAOS forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten har en enkel forståelse av grunnleggende pedagogiske prinsipper som gjelder på tvers av fagområder.har innsikt i spesifikke undervisnings- og læringsformer innenfor sitt fagområde.vet hva begrepene formativ/summativ og kriteriebasert/normbasert vurdering betyr.forstår betydningen av et trygt læringsmiljø for studenters læring. Ferdigheter Kandidaten kan bidra til å skape et godt og trygt læringsmiljø.kan gi konstruktive tilbakemeldinger for å fremme studenters læring.kan gjennomføre enkle tiltak for å løse mulige konflikter i og med studentgruppen på en konstruktiv måte.kan bruke spørreteknikker for å kartlegge studenters forståelse av fagstoff og for å etterspørre begrunnelser/tenkninger.kan gi kompetent veiledning på et enkelt nivå. Generell kompetanse Kandidaten har utviklet en identitet knyttet til det å være læringsassistent.kan drøfte sin egen rolle innenfor studentenes læringsprosesser.har en bevissthet rundt grunnleggende etiske utfordringer og grensesetting.er bevisst over utfordringer og muligheter ved mangfoldige studentgrupper.kan reflektere over egen praksis og muligheter for videre utvikling som læringsassistent. Krav til godkjenning Det er ingen formell eksamen eller studiepoeng knyttet til kurset. Godkjent LAOS forutsetter: 100% obligatorisk oppmøte på fellesmoduleneTo fullførte valgmoduler100% deltakelse på den fagspesifikke oppfølgingen Det gis ingen fritak fra oppmøtekravet. Moduler som ikke er fullført må gjennomføres på neste LAOS-kurs Alternativ godkjenning for LAOS Fullført praksis 1 og 2 (PPU4611/PPU4612) og pedagogikk 1 og 2 (PPU4601/PPU4602) i lektorutdanningen for trinn 8-13 ved NTNU eller tilsvarende fra andre lærerutdanninger utover grunnskolenivå med praksisopphold (f.eks. PPU). Det gis ikke godkjenning for gjennomført opplæring i Eksperter i Team (EiT), befalsskolen eller rent teoretiske pedagogiske studier. Fagansvarlig/kontakt Vera Rolfine Fryd Lyngmo/vera.rf.lyngmo@ntnu.no

Ledig stilling som studentambassadør NTNU i Gjøvik

Mappe:

Norsk

Denne siden er under arbeid - 26.08.2025 Vil du være med å vise frem studentlivet ved NTNU i Gjøvik og bidra til å rekruttere nye studenter? Vi søker engasjerte og kreative studenter som vil være ambassadører for NTNU i Gjøvik gjennom studieåret 2025/2026. Som ambassadør får du lage innhold til sosiale medier og delta på rekrutteringsarrangement hvor potensielle studenter får møte NTNU. Du blir en viktig stemme og ansikt utad for studiehverdagen i Gjøvik. Oppgaver · Skape engasjerende innhold til sosiale medier · Være del av en studentredaksjon som lager innhold til NTNU i Gjøvik sin Instagram-konto og NTNU sin TikTok-konto · Representere NTNU i Gjøvik på besøksdager, videregående skolebesøk rundt om i landet og lignende arrangementer Kvalifikasjoner · Gode formidlingsevner – du kommuniserer klart og engasjerende · Åpen, positiv og komfortabel med å snakke med folk · Erfaring med innholdsproduksjon til Instagram og/eller TikTok · Aktiv student ved NTNU i Gjøvik studieåret 2025/2026 Et pluss hvis du · Har interesse for foto og kan ta gode bilder fra campus, arrangementer eller studiehverdagen Vi kan tilby · En kreativ og utviklende jobb · Fleksibel arbeidstid · Opplæring i sosiale medier og ambassadørrollen · Lønn tilsvarende lønnstrinn 30 etter statens regulativ (201,90. pr.time) Omfang: etter avtaleOppstart: oktober 2025Intervjuer: sluttenav september Slik søker duSend en kortfattet søknad som inneholder: · En kort beskrivelse av hvorfor du passer til rollen · Linker til eksempler på innhold du har laget · CV Søknadsfrist: 16. septemberSend søknad og CV til: Karen Stampen, kommunikasjonsrådgiver ved NTNU i Gjøvikkaren.stampen@ntnu.no

Dokumentbibliotek for medisinstudiet - MH

Mappe:

Norsk

Denne siden inneholder blant annet rapporter, retningslinjer og notater vedrørende medisinstudiet. Årsrapporter om eksamen finnes her. Tilbakemelding på denne siden kan sendes MH-ADM Medisinstudiet. Sist endret oktober 2025. (Antall visninger er ny telling fra november 2021). Enhet for legeutdanning er ansvarlig for innholdet. Innholdsfortegnelse [-] Interne retningslinjer, notater og prosedyrer Praktiske prosedyrer Obligatorisk undervisning PBL Uttelling undervisning og sensur Praksisstudier Allmøter 2025 2024 Rapporter og utredninger - ved fakultetet 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2003 1996 1992 Rapporter og utredninger - nasjonale 2025 2019 2018 2015 Lover, forskrifter og avtaler 2020 2019 Utdanningsprosjekter - sluttført 2021 Utdanningsprosjekter - søknad 2019 2018 2016 Interne retningslinjer, notater og prosedyrer Praktiske prosedyrer Retningslinjer for undervisning i ulike prosesdyrer som inkluderer hudperforering (gjelder fra 1. august 2020)Retningslinje for gravide ved disseksjonsundervisning og organdemonstrasjoner i medisinstudiet (juli 2023) Obligatorisk undervisning Uketjeneste - se dekanvedtak om uketjeneste (pdf) PBL Utarbeidelse av PBL-oppgaver - veileder PBL (pdf). Se også undervisningsformer i studiet Uttelling undervisning og sensur Uttelling for undervisning og sensur ved MH Praksisstudier Retningslinjer for praksis (IIIB og IIIC) Allmøter 2025 Presentasjonen fra allmøtet på medisin 25. september 2025Presentasjonen fra allmøtet på medisin 29. april 2025 2024 Presentasjonen fra allmøtet på medisin 13.november 2024Referat fra allmøtet på medisin 7.mars 2024 Rapporter og utredninger - ved fakultetet 2025 Studieprogramrapport 2024-2025 2024 I forbindelse med arbeidet med nasjonal evaluering av medisinutdanningene som ble satt i gang av NOKUT så ble det skrevet et selvevalueringsrapport. Det ble i forbindelse med arbeidet med selvevalueringsrapporten konkludert med at det var behov for å tydeliggjøre organiseringen av medisinstudiet. Prodekan for utdanning satte ned en arbeidsgruppe og rapporten organisering av medisinstudiet ble levert november 2024.Studieprogramrapport 2023-2024 2023 Revisjon av stadium II. Informasjon til studentene.Studieprogramrapport 2022-2023 2022 Revisjon stadium II. Motivasjon og prosessen så langt, foreslåtte endringer høst 2023 og veien videre. En presentasjon fra allmøte i medisin 13. juni 2022 Studieprogramrapport 2021-2022 2021 Desentral legeutdanning i Møre og Romsdal med base i Ålesund. Rapport mai 2021. Vedtatt opprettet i fakultetsstyret juni 2021 - sak ST27/11 Nye læringsutbytter (LUB) til høring (sendt på høring 18. april): Det ble i september 2020 nedsatt en gruppe for å lage nye læringsutbytter (tidligere læringsmål) på emnenivå med bakgrunn i at det høsten 2021 innføres "Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning" på studieprogramnivå. Gruppen fikk dette mandatet. Gruppen har levert denne prosjektrapporten med tre vedlegg (separate filer): 1) Læringsutbytte etter emne, 2) En sammenstilling av tidligere læringsmål og foreslåtte LUB, samlet og etter emne (Excel-fil), 3) Spørsmål til undervisningsenhetene. Det ble også gjort opptak fra informasjonsmøte 23.04.2021. Det er også laget en LUB-database. Evaluering av NTNU Link ved eksternt panel. Rapport levert 12. mars 2021. Studieprogramrapport 2020-2021 2020 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2019-2020Utredning desentral legeutdanning i Helse Møre og Romsdal påbegynt (rapport leveres vinter 2021) - her er mandatet. Rapport: se 2021Revisjon av stadium II:Rapporten av september 2020, og foreslått fag etter semester (Excel)Bakgrunn: En arbeidsgruppe fikk i oktober 2019 mandat om å revidere stadium II på campus Øya.NTNU innfører nytt felles (områderemne) på 7,5 stp ved studieprogrammene til erstatning for perspektivemne. Det er ikke avklart om dette innføres på medisinstudiet. 2019 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2018-2019Periodisk evaulering av profesjonsstudiet i medisin - Rapport desember 2019Rapport: Fornyet psykiatriundervisning og praksis ved NTNUs medisinstudium (våren 2019) - pdf for skjermvisning og her utskriftsvennlig pdf. Her er Mandat psykiatriprosjektet (pdf). Studieprogramrådet sluttet seg til hovedtrekkene i rapporten våren 2019. 2018 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2017-2018Rapport om OSKE (pdf). Rapporten evaluerer innføringen av denne eksamensformen 2017 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2016-2017Legeutdanning i Nord-Trøndelag ble behandlet i Fakultetsstyret 15. mars 2017: se saksfremlegg og vedtak. 2016 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2015-2016Legeutdanning i Nord-Trøndelag. En alle tiders (u)mulighet (pdf) (Rapport desember 2016)Morgendagens uketjeneste: Praktisk klinisk undervisning i stadium II (pdf) (Rapport august 2016)Helsefremming og forebygging som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf) (Rapport våren 2016)Kommunikasjon, pasientkontakt og profesjonalitet som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf) (Rapport våren 2016)Vitenskapelig kompetanse som tråd gjennom profesjonsstudiet i medisin (pdf)(Rapport våren 2016) 2015 Studieprogramrapport medisinstudiet studieåret 2014-2015 2014 En fornyet og fremtidsrettet legeutdanning ved NTNU (pdf) Rapport av 2014 fra prosjektgruppa for gjennomgang av medisinstudiet inkludert fem underrapporter. Behandlet i Fakultetsstyret i desember 2014: saksnotat og styreprotokoll.Underrapporter:Bachelor i medisinPasientsikkerhet, kvalitet og forbedringsarbeidPBL 2007 og 2014Tenketanken foreslår 2014Om primærhelsetjenesten 2014Rapport revisjon kommunikasjonsundervisningen 2014Spørreundersøkelse 2014 2003 Medisinstudiet i Trondheim: Kan vi gjøre et godt studium enda bedre?? (pdf) Forslag til revisjon av medisinstudiet ved NTNU (Rapport av 2003) - inkludert innstilling til fakultetsstyretUnderrapporter: Eksamens- og vurderingsformer (pdf), Fagintegrasjon (pdf), Ferdighetstrening (pdf)Kommunikasjon og holdninger (pdf). 1996 Læringsmål og taksonomi. DMF 1996 1992 Den nye medisinske studieplan i Trondheim. Framlagt for fakultetsrådet 24. september 1992 Rapporter og utredninger - nasjonale 2025 Sluttrapporten fra NOKUT sin nasjonal evaluering av profesjonsstudiet i medisin 2019 Studieplasser i medisin i Norge. Behov, modeller og mulighet. Utredning fra Grimstadutvalget, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. 2018 Veiledende liste over kliniske undersøkelser og praktiske ferdigheter (pdf). Rapport fra Nasjonalt utdanningsdekanmøte. 2015 Rapport vedrørende omfang og type praksisstudier i grunnutdanningen i medisin. Del av Praksisprosjektet, 2015 Lover, forskrifter og avtaler 2020 Her finnes Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning Lovdata. Forskriften gjelder for stundenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2021-2022. Ved vårt fakultet er arbeidet med læringsutbytter på emnenivå nær sluttført i 2021- se her. 2019 Samarbeidsavtaler om praksis og utdanning mellom Faklutet for medisin og helsevitenskap og helseforetakende og kommunene. Utdanningsprosjekter - sluttført Her er en oversikt over utdanningsprosjekter knyttet til medisinstudiet med ekstern finansiering eller finansiering fra NTNU toppundervisning med sluttrapport, og også opprinnelig søknad 2021 Sluttrapport: TverrPraks - bærekraftig modell for tverrfaglig praksis. Søknad: Tverrpraks. Fullskala tverrfaglig praksis (pdf). Prosjektleder Aslak Steinsbekk. Prosjektet ble tildelt NTNU toppundervisningsmidler for 2018-2020Sluttrapport: Formativ vurdering i medisin og helsefag. Søknad: Formativ testing og tilbakemelding for å fremme læring i medisin og helsefag (pdf). Prosjektleder Tobias S. Slørdahl. Prosjektet ble tildelt NTNU toppundervisningsmidler for 2018-2020 Utdanningsprosjekter - søknad Her er en oversikt over søknader om utdanningsprosjekter knyttet til medisinstudiet med ekstern finansiering eller finansiering fra NTNU toppundervisning som ikke ble innvilget. Søknadsteksten kan allikevel være av interesse. 2019 Søknad: Fakultetet sendte Søknad om Senter for fremragende utdanning (SFU) til Diku 29. april 2019. Vi nådde ikke finalerunden. 2018 Søknad: Aktive studenter - Et prosjekt for å fremme aktiv undervisning i medisin og helsefag (pdf). Prosjektleder Tobias S. Slørdahl. Søknad sendt Diku desember 2018. Ingen tildeling. 2016 Søknad: Søknad om Senter for fremragende utdanning (SFU) (pdf) (Søknad vinteren 2016) - vi kom til finalerunden med toppkarakter, men fikk ingen tildeling etter plassbesøk.

Risikostyring for informasjonssikkerhet - retningslinje

Mappe:

Norsk

Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet. Innholdsfortegnelse [-] Formål Gjelder for Ansvar og roller Overordnede prinsipper Risiko- og sårbarhetsanalyse Risikokriterier Aksept av risiko Kontrollpunkter, tiltak og rutiner Omfang av risikovurdering English version - Policy for Risk management in information security Type dokument: Retningslinje Forvaltes av: Seksjon for digital sikkerhet Godkjent av: Direktør for Organisasjon og infrastruktur Gjelder fra: 01.10.2025Neste revisjon: 01.10.2027Klassifisering: Åpen Referanse ISO: ISO27005:2011 Policy for informasjonssikkerhet og personvern i høyere utdanning og forskning: Pkt 3Referanse NSMs Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet: 1.1.3, 1.1.4, 2.1.10 Referanse LOV/Regel: Personopplysningsloven Referanse interne dokumenter: Denne retningslinjen er underlagt Politikk for informasjonssikkerhet Formål Formålet med Retningslinje for risikostyring innen informasjonssikkerhet er å forebygge uønskede hendelser og mangler ved informasjonssikkerheten ved NTNU. Gjelder for Retningslinjen gjelder for alle som har ansvar for en prosess, prosjekt, anskaffelse, utvikling eller drift av et system. For eksempel ledere, systemeiere, prosesseiere, prosjektledere og forskningsansvarlige. Ansvar og roller Arbeidet med informasjonssikkerhet berører virksomheten på alle nivå. Ansvar og myndighet for informasjonssikkerhet følger det ordinære linjeansvaret. Alle roller tilhørende styringssystemet er definert i politikk for informasjonssikkerhet For retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet har linjeledere, prosesseiere, systemeiere og prosjektledere en sentral rolle med tilhørende ansvar. Overordnede prinsipper NTNU skal ha en tilnærming til informasjonssikkerhet som er basert på risikovurderinger. uakseptabel risiko skal håndteres med tiltak, og resterende risiko skal være akseptert av leder. System og prosesser der informasjonsverdier behandles, skal underlegges risiko – og sårbarhetsanalyser (ROS) minst hvert annet år, og/eller ved vesentlige endringer i organisering, prosesser, IKT-system eller i trusselbilde. Dette for at man skal ha et mest mulig oppdatert bilde av risiko og sårbarhet. Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko er definert som ett eller flere uønskede scenario beskrevet med kombinasjonen av mulige konsekvenser og tilhørende sannsynlighet. Kontroll av risiko gjøres gjennom risikostyring. Risikostyring handler om å kontrollere konsekvenser og sannsynlighet gjennom systematiske tiltak. Det er en del av internkontrollen og bidrar til å sikre at organisasjonen når sine mål. Risikostyringsprosessen er standardisert gjennom ISO/IEC 27005:2011 standarden og NTNU følger i all hovedsak denne for informasjonssikkerhet, illustrert i figuren under. Etablere kontekst: Bestem hva som skal vurderes og hva som ikke skal inkluderes. Lag spesifikke risikokriterier for vurderingen, inkludert konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet Risikoidentifisering: Identifiser og vurder verdier, trusler og sårbarheter i IKT-systemet eller arbeidsprosessen gjennom tre aktiviteter: Verdivurdering. Bestem beskyttelsesbehovet til løsningen. For eksempel, et system som håndterer sensitive persondata vil ha spesielle krav til datahåndtering. Trusselvurdering. Identifiser de mest relevante truslene som kan skade informasjonsverdiene. Vurder truslenes motivasjon, evne til å angripe, og hvor ofte de kan forekomme. Sikkerhetsmekanismer. Kartlegg og vurder eksisterende sikkerhetsmekanismer (kontroller og tiltak) i løsningen. Sårbarhetsvurdering. Identifiser og vurder sårbarheter i IKT-systemet eller arbeidsprosessen som kan utnyttes av en trussel. Risikoidentifikasjon. Bruk resultatene fra verdivurdering, trusselvurdering og sårbarhetsvurdering til å identifisere risikoen og hvilke uønskede hendelser og konsekvenser dette kan føre til (risikoscenario). Risikoanalyse gjennomføres for å estimere konsekvens og tilhørende sannsynlighet av identifiserte scenarier. Analysen skal avdekke hvilke risikoer som er mest alvorlige og må prioriteres. Første beslutningspunkt blir da en vurdering om risikovurderingen er tilstrekkelig for å gå videre. I noen tilfeller kan de som gjennomfører risikovurdering ha avdekket områder med stor usikkerhet og må derfor gjøre en grundigere undersøkelse for å oppnå en tilfredsstillende risikovurdering. Risikohåndtering innebærer å modifisere risiko for å gjøre den akseptabel. Dette gjøres ved å velge tiltak som reduserer risikoen til et akseptabelt nivå. Det finnes fire hovedtilnærminger til risikohåndtering: (i) redusere risiko, (ii) unngå risiko, (iii) overføre eller dele risiko, og (iv) akseptere risikoen som den er. Prioritering av tiltak baseres på en kost-nytte-analyse, hvor både risikoreduksjon og kostnaden av tiltaket vurderes. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å øke risikoen for å dra nytte av en mulighet. Risikoeier (Ansvarlig leder i linjen) vurderer om restrisikoen er akseptabel. Hvis risikoeier ikke aksepterer risikoen som er igjen etter at det er gjennomført planlagte risikoreduserende tiltak, må nye tiltak vurderes og gjennomføres frem til akseptabel risiko er oppnådd. Risiko-overvåkning og evaluering. Risikovurderingen revideres hvert andre år og ved store endringer av systemet eller prosessen. Risikokriterier Risikokriterier er de kriterier som legges til grunn ved beslutning om akseptabel risiko. Slike kriterier kan være uttrykt med ord, være tallfestet eller basert på en kombinasjon. Kriteriene er basert på forskrifter, standarder, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap. Ved risikovurderinger skal det utarbeides kriterier innenfor konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Følgende konsekvenser ved brudd på informasjonssikkerheten skal vurderes: Skade på materiell eller personer Økonomi Omdømme Personvern Aksept av risiko Akseptabel risiko er risiko som aksepteres i en gitt sammenheng basert på gjeldende verdier i organisasjonen. Hva som er akseptabelt, kan endres over tid og variere mellom områder. Det defineres en grense for hva som er uakseptabel risiko basert på risikokriterier. Risiko som anses som uakseptabel bør reduseres så mye som praktisk mulig. Vanligvis vil en nytte-/kostnadsvurdering avgjøre hva som oppfattes som praktisk mulig, det vil si om, og i hvilken grad, risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Aksept av risiko må forelegges og besluttes av linjeleder. Linjeleder kan akseptere risiko som gir en konsekvens innenfor hva egen enhet kan tåle. Ved konsekvens utover dette skal aksept av risiko forelegges oppover i linjen. Aksept av risiko gjøres ved å godkjenne ROS med dato. Dato for signering setter gyldighetsperioden for ROS. Ved identifisering av uakseptabel risiko som kan ha konsekvenser utover omfanget for gjeldende ROS-analyse og/eller medføre store konsekvenser utover egen beslutningsmyndighet, så skal denne risikoen rapporteres oppover i linjen. Risiko som ikke aksepteres: Konsekvenser som fører til brudd på lover og regler. Konsekvenser som kan påføre NTNU som organisasjon større skade Kontrollpunkter, tiltak og rutiner For alle risikokriterier skal det etableres kontrollpunkter og tiltak som er målbare i forhold til fastsatt risikoaksept. Risikoeier skal ha fastsatte rutiner for evaluering av kontrollpunkter og tiltak. Håndtering av avvik skal være en del av risikohåndteringsprosessen. Omfang av risikovurdering Omfanget av risikovurdering bestemmes ut ifra systemets/prosessens krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. NivåKonfidensialitetIntegritetTilgjengelighetNivå 1Åpen: Enkel vurdering av risiko for å sikre at det er riktig nivå. Lav: Enkel vurdering av risiko for å sikre at det er riktig nivå. Lav: Enkel vurdering av risiko for å sikre at det er riktig nivå. Nivå 2Intern: Enkel vurdering av risiko og nødvendige risikoreduserende tiltak. Moderat: Enkel vurdering av risiko og nødvendige risikoreduserende tiltak. Moderat: Enkel vurdering av risiko og nødvendige risikoreduserende tiltak. Nivå 3Fortrolig: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon. Høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til verifisering av informasjonen, f. eks sjekksum. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon. Høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til lastbalansering, redundans og restore. Nivå 4Strengt fortrolig: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon, f.eks. multi-faktor autentisering. Svært høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til verifisering av informasjonen, f.eks. sjekksum. Vurdere ekstra krav til tilgangsstyring, logging og revisjon. Svært høy: Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse og nødvendige risikoreduserende tiltak iht. analysen. Vurdere ekstra krav til lastbalansering, redundans og restore.

Utveksling for medisinstudenter - University of Ljubljana - Faculty of Medicine

Mappe:

Norsk

Land By Studieplassser vår Studieplasser høst Avtaletyper Lengde Type utveksling Slovenia Ljubljana 2 2 Erasmus placement Ett semester Emne/ Klinisk rotasjon Hvem kan søke? Avtalen gjelder bare for medisinstudenter. Antall plasser 2 plasser i høstsemesteret og 2 plasser i vårsemesteret Vær obs på at tallet på plasser kan variere fra år til år avhengig av kapasiteten ved vertsinstitusjonen. Når kan du reise? Medisinstudenter kan reise på utveksling i semester IID (MD4043). Ta kontakt med Enhet for legeutdanning (ELU) om du har spørsmål om utveksling utover ett semester.  Søknadsprosedyre ved NTNU Detaljert informasjon om søknadsprosedyren finner du her: Studentutveksling for profesjonsstudiet i medisin - Kunnskapsbasen - NTNU Språk Undervisningsspråket er engelsk. Studieavgift Erasmus-studenter betaler ikke studieavgift ved vertsuniversitetet, men skal registrere seg og betale semesteravgift ved NTNU for hele den tida de er ute. Informasjon om lærested  Om University of Ljubljana Om Ljubljana (Wikipedia) Information guide for international students (uni-lj.si) Undervisningsinformasjon Undervisningen har i hovedsak vært organisert på to måter; kliniske rotasjoner og mer forelesningsbasert undervisning. Studentene tar vanligvis fire fag: urologi, nefrologi, pediatri og gyn/obst. Nefrologi og urologi er utelukkende kliniske rotasjoner der man deltar i det daglige arbeidet på avdelingene sammen med en mentor. I gyn/obst er det mer forelesningsbasert undervisning og kliniske rotasjoner på avdeling i grupper. Først to uker med forelesninger og deretter to uker kliniske rotasjoner. I pediatri er det også mer forelesningsbasert undervisning og kliniske rotasjoner i gruppe. Forelesning hver mandag, samt de to første timene hver dag ellers i uka. Forelesningene var en blanding av forelesninger med foreleser og seminarer der studentene står for undervisningen i et bestemt tema. Etter forelesning drar alle samlet til ulike pediatriske avdelinger og har klinisk undervisning der. Dagene med klinisk undervisning varer som regel fra 9-14, og det meste av undervisningen er obligatorisk og man trenger signaturer fra legene for å få det godkjent. Krav fra NTNU (fag) Minimum gynekologi/obstetrikk og pediatri. Ideelt med nefrologi og urologi i tillegg. Søknadsprosedyre til Ljubljana Enhet for legeutdanning (ELU) sender først en nominasjon til Ljubljana. Når nominasjonen har blitt bekreftet, vil du få mer informasjon om søknadsprosessen fra Ljubljana. Søknadsprosedyre Ljubljana Du skal fylle ut et online søknadsskjema (se lenken over), og laste opp følgende dokumenter: Karakterutskrift, som du selv bestiller i Studentweb Bekreftelse på engelsk språk, f.eks. vitnemål fra VGS.  Learning Agreement, som du får tilsendt av ELU Passbilde Søknadsfrister: Høstsemesteret: 15. mai Vårsemesteret: 15. november Bolig Det finnes flere studentboliger i nærheten av campus der Erasmus-studenter har prioritet som søkere. Det er stort sett snakk om rom i boligblokker, som er delt mellom to eller flere studenter. Det er også gode sjanser for å finne rimelige boliger på det private markedet i Ljubljana. Forsikring Les om ANSA forsikring  Hva skjer ved krise? Krise under utenlandsstudiene Meld inn din adresse i utlandet og pårørendeinformasjon Kontakt Enhet for legeutdanning - medisinstudiet@mh.ntnu.no

Informasjonssikkerhet - risikovurdering

Mappe:

Norsk

Gjennomføre risikovurdering av informasjonssikkerheten. Denne siden understøtter gjennomføring av Risiko og Sårbarhetsanbalyse på NTNU (ROS) og malverk utviklet for dette. Innholdsfortegnelse [-] Planlegging og forarbeid Gjennomføre ROS Verdivurdering og sikkerhetsnivå Trusselvurdering Sårbarhet- og kontrollvurdering Risikoestimering Scenario-basert tilnærming Risikokriterier Økonomisk tap Personsikkerhet, Fysiske skader og tap av menneskeliv. Omdømme, rykte og tap av renome Personvern Sannsynligheter Risikoevaluering Risikohåndtering Tiltaksplan Konkrete steg for gjennomføring av en ROS Workshop Se også Kontakt Temaside om informasjonssikkerhet | Sider merket med informasjonssikkerhet Å gjennomføre en risikovurdering er en øvelse som krever teknisk kompetanse. Diri er en skybasert løsning for å forenkle gjennomføringen av risikovurderinger. NTNU ansatte har gratis bruk av verktøyet og dette er en mer brukervennlig løsning enn Excel-arket. For mer informasjon om risikovurdering ta kontakt på sikkerhet@ntnu.no. Har du et forskningsprosjekt som inneholder personopplysninger kan du bruker denne siden som veiledning. Mal for gjennomføring av ROS gjennom ExcelKort introduksjon til gjennomføring av Risiko og Sårbarhetsanalyse på NTNUPrøv Diri (trykk "Sign in with Microsoft" med NTNU brukeren din)Diri BrukerdokumentasjonHovedmålet med selve risikostyringen er å oppnå akseptabel risiko. Derfor skal hovedproduktet fra hver gjennomførte risikovurdering være en oversikt over uakseptable risiko og en liste med risikoadresserende tiltak utarbeidet i den hensikt å gjøre risiko akseptabel. Gevinsten ved god risikostyring er mange, for eksempel å beskytte ansatte og bedriften fra hendelser og ulykker, redusere antallet hendelser og kostnader fra de. I tillegg får vi bedre styring og kontroll, men først og fremst bedret informasjonssikkerhet og personvern. Risiko er et begrep som gjerne har litt forskjellig betydning avhengig av situasjonen hvor det benyttes. All bruk av begrepet har stort sett det til felles at vi setter noe på spill (risikerer) for å få en gevinst. Det vi setter på spill refereres til som en verdi. Når risiko skal vurderes så blir det gjerne angitt med 3 hovedkomponenter: En hendelse som eksponerer en verdi for et tapKonsekvenser av tapetSannsynligheten for at tapet forekommer. Når vi gjennomfører en risiko og sårbarhetsvurdering (ROS) så identifiserer vi risikoene i systemet (hva som kan gå galt) og vurderer konsekvensene og sannsynlighetene av disse. InfoSek-risiko oppstår når vi tar i bruk teknologi til å lagre, sende og behandle informasjon. Risikostyring for infomasjonssikkerhet (ISRM) dreier seg da i hovedsak om å sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengeligheten (KIT) av denne informasjonen. Konfidensialitet dreier seg som krav til hemmelighold, for eksempel forskningsdata om personer vil gjerne ha krav til konfidensialitet i form av hemmelighetsnivå og innsyn. Integritet medfører at informasjonen skal være oppdatert, riktig og at vi kan stole på opphavet. Tilgjengelighet betyr at informasjonen er tilgjengelig og at systemet er oppe og kjører. Et spesifikt risikodefinisjon for Infosek er: "Potensialet for at en gitt trussel vil utnytte sårbarheter for å få urettmessig tilgang til en verdi eller gruppe av verdier og dermed forårsake skade på organisasjonen." Denne definisjonen er nyttig fordi den bryter risikoen ned i tre hovedkomponenter: Verdi - Primærverdier for risikovurderingen er informasjon og arbeidsprosesser. Sekundærverdier som kan vurderes er hardware, software, nettverk, personell, arbeidsområdet og organisasjonens struktur.Sårbarhet - En sårbarhet er en svakhet i systemet som kan utnyttes av en angriper for å tilgang til en verdi.Trussel - En trussel er en potensiell årsak til en utilsiktet hendelse som kan forårsake skade på en av organisasjonens verdier. Når vi gjør trusselvurdering så snakker vi alltid om menneskelige aktører som trusselen, eneste unntaket er trusler som kommer fra Moder jord. En trusselaktør har en motivasjon for å angripe som det er viktig å forstå for å sikre seg. For eksempel så er en skadevare en metode for å realisere intensjonen med angrepet.Kombinasjonen av verdi, trussel og sårbarhet kalles gjerne trefaktormodellen og er en nyttig tommelfingerregel for å overordnet vurdere risiko: En verdi kan være sårbar uten å ha en reell trussel. En kritisk verdi kan stå overfor en alvorlig trussel uten å være sårbar. Et system kan være sårbart med en alvorlig trussel uten å håndtere noen verdier med beskyttelsesbehov. I trefaktormodellen så oppstår risiko i skjæringspunktet mellom disse tre og er et nyttig verktøy for å prioritere risiko for videre analyse. Figur 1 Trefaktormodellen for Informasjonssikkerhetsrisiko Denne veiledningen deler opp risikovurderingen opp i tre steg som må gjennomføres: Planlegging og forarbeid – Forutsetninger, krav og kartleggingsarbeid før dere setter i gang.Gjennomføre ROS – Konkret gjennomføring av ROS og utarbeidelse av tiltak.Rapportering og oppfølging – Hva gjøres i etterkant av risikovurderingen Planlegging og forarbeid Dette avsnittet besvarer hva som må være på plass før vi setter i gang en ROS. Figur 2 Oversikt over steg i Planlegging og forarbeid Omfanget av risikovurderingen er avhengig av størrelsen og kompleksiteten til systemet som skal vurderes. For noen systemer og applikasjoner kan det være tilstrekkelig med et par timers gjennomgang av systemet sammen med eksperter for kartlegging av risiko og tiltak. For andre og mer komplekse systemer kan prosessen være mye mer omfattende og bør helst kjøres som prosjekt. Datainnsamling for ROS kan foregå på flere måter, for eksempel intervjuer, spørreundersøkelser, workshops, fysiske tester, observasjoner og penetrasjonstester. Felles for alle risikovurderinger er at flere ting bør være på plass før en setter i gang: Risikokriterier: En forutsetning for å kunne ha en forsvarlig risikostyring er at konkrete hendelser og risiko kan vurderes i forhold til forhåndsdefinerte kriterier for akseptabelt risikonivå (akseptkriterier). Akseptkriteriene gjenspeiler organisasjonens risikotoleranse og påvirkes av ytre rammevilkår og lovpålagte krav. Kriteriene er målepunkter for sammenligning med analysert risiko for å bestemme om den er akseptabel eller ikke. Denne aktiviteten gir beslutningstakere tilleggsinformasjon som de kan bruke når de gjør prioriteringer. Akseptkriterier for NTNU er (beskrevet i Template):Økonomiske tap – Må tilpasses hver budsjettet til risikoeier/institutt/fakultetPersonsikkerhetOmdømmePersonvernDet vil ofte være opp til beslutningstaker å bestemme hvor grensen for risikoakseptanse skal ligge for enkelte system. Risikokriterier må ta hensyn til finansierings-, stabs- og tidsplanbegrensninger når det kommer til hvor mange risiko og i hvilken grad risikoen kan adresseres. Omfanget av vurderingen: Definer hva som skal vurderes, eller problemstillingen som skal vurderes slik at risikovurderingen får et tydelig omfang og avgrensning. Organisasjonens mål og produksjon: De som gjennomfører vurderingen bør ha en forståelse for hva bedriften produserer, målsettinger og hvordan systemet som vurderes understøtter disse. Identifiserte risiko som truer måloppnåelse bør prioriteres for analyse. Sikre ekspertise og flere synspunkter: Kvaliteten av risikovurdering avhenger av at prosjektet sikrer seg input fra nøkkelpersoner i organisasjoner. Bredt spekter av ekspertise er viktig for vurderingen, for eksempel kan det være lurt å sikre følgende: sikkerhetsperspektivet, det overordnede perspektivet (system- og risikoeiere), det tekniske perspektivet (utviklere og driftere), brukerperspektivet, og eventuelle juridiske krav. Målsetningen her er å sikre forståelse av teknologi, policy, retningslinjer, holdninger og kultur. Det er risiko for NTNUs måloppnåelse som vurderes: Når de forskjellige rollene involveres i selve prosessen, og dette gjelder spesielt for fasilitert workshop formatet, så er det fort at det blir uklart hvilket perspektiv som tas i risikovurderingen. Alle involverte har forskjellig syn på risiko, men det er systemeiers og NTNUs perspektiv som skal tas i alle vurderinger. Beskrivelse og dokumentasjon av systemet: Side 1 i ROS template inneholder flere områder som bør beskrives som en del av risikovurderingen og før dere setter i gang.Når alt dette er på plass og det foreligger en plan for gjennomføring så er dere klare for neste steg, gjennomføring. Gjennomføre ROS I dette steget blir risikovurderingen utarbeidet sammen med tiltaksplanen. Vi starter med å identifisere uønskede hendelser i form av verdi, trussel og sårbarheter. I tillegg, som en del av sårbarhetsvurderingen så er det vanlig å gjøre en kartlegging av eksisterende beskyttelsesmekanismer (kontroller). En god risikobeskrivelse kan skrives på formen «TRUSSELAKTØR utnytter SÅRBARHET og utfører HANDLING på VERDI fordi MOTIVASJON som medfører UTFALL». Dette gir veldefinerte problemstillinger å arbeide med når dere skal estimere. Figur 3: Oversikt over steg i ROS Når arbeidsgruppen har identifisert alle relevante risiko så må de gjennomføre en prioritering (triage) av hvilke risiko som må analyseres. Når dette er gjort så beveger vi oss over til steg 2 som består av konsekvens og sannsynlighetsvurdering av risikoscenariene. Dette vil føre til at vi står igjen med noen akseptable (grønne) og uakseptable (gule og røde) risikoer. For uakseptable risikoer må vi utarbeide tiltak. Verdivurdering og sikkerhetsnivå Formålet med verdivurderingen er å identifisere hvilke informasjonsverdier systemet håndterer og prioritere disse i henhold til estimert verdi. Den utgjør hjørnesteinen i risikovurderingen ettersom den avgjør hvilke verdier resten av prosessen kommer til å prioritere og hvor vi kommer til å vurdere sikringstiltak. En verdi er alt som har verdi for organisasjonen og må beskyttes, men for informasjonssikkerhet så er en primærverdi: Informasjon som er kritisk for at organisasjonen skal fungere og utøve sin virksomhet.Personopplysninger omfattet av personopplysningslov med forskrift eller andre relevante lovverk, da spesielt sensitive personopplysninger.Strategisk informasjon som beskriver langsiktig måloppnåelse.Kostbar informasjon hvor innsamling, lagring, prosessering og overføring tar lang tid og/eller innebærer en høy innkjøpspris.I tillegg så foreslår ISO27005 at vi klassifiserer arbeidsprosesser som en primærverdi, dette gjør seg gjeldende når arbeidsprosessene er ferdig kartlagte. For en organisasjon som har ikke har kartlagt arbeidsprosesser vil det gi mye merarbeid å inkludere arbeidsprosesser i risikovurderingen ettersom dette krever både ekstra kunnskaper og ressurser. Her bør en kost/nytte vurdering legges til grunn. Som sekundærverdier regnes hardware, software, nettverk/infrastruktur, sted, og bygninger. Formålet med å kartlegge alle verdier som systemet håndterer er verdivurdere disse ved å sette krav til integritet, sensitivitet, eller kritikalitet i arbeidsprosesser. Informasjonsoppbevaring definerer hvor verdien er lagret, hvor den flyter, og hvor den blir prosessert. Start alltid med primærverdier i risikovurderingen ettersom det er det som er førsteprioritet, en av de største fallgruvene for en ROS er starte med sekundærverdier, for eks PCer og nettverksinfrastruktur, osv... Dette finnes det svært mye av og omfanget på vurderingen blir fort altfor stort og komplisert. Grupper verdier hvor det lar seg gjøre for å forenkle prosessen mest mulig. Retningslinje for informasjonsklassifisering ved NTNU definerer 4 nivåer for hver av KIT verdiene per verdi. For vurdering av KIT for verdier så har NTNU utviklet fire sikkerhetsnivåer som skal nyttes i verdivurderingen. Hvor nivå 1 er lavest og 4 er høyest. Klassifiseringene beskriver hva slags type informasjon som det gjelder for og eksempler på hendelser som kan forekomme ved brudd på KIT. Når vi skal sette sikkerhetsnivå på systemet benytter vi den høyest rangerte verdien, for eksempel hvis et system inneholder verdier som er sensitive opp til nivå 4, så blir sikkerhetsnivået på systemet også nivå 4. Produktet far verdivurderingen er en oversikt over informasjonsverdier innenfor omfanget sammen med verdivurdering i henhold til NTNUs informasjonsklassifiseringer. Trusselvurdering I trusselvurderingen identifiserer vi og vurderer vi relevante trusler for organisasjonen. En trussel er en potensiell årsak til en uønsket hendelse, en aktør som kan føre til skade på et system eller en organisasjon. Bortsett fra Naturkatastrofer, anser vi alltid trusselen som et menneske. For eksempel, det er ikke en dataormen som utgjør trusselen, men det er ormens forfatter. Som underlag til trusselvurderingen så foreslår vi å benytte dokumentet Trusselvurdering for NTNU. ROS template kommer ferdig utfylt med en trusselvurdering gjeldende for NTNU som organisasjon. Ut i fra denne trusselvurderingen kan prosjektet velge de mest relevante truslene i henhold til hvilke verdier som systemet håndterer og supplere med egne trusler etter behov. En trussel er så spesifikk som den trenger å være for at analysen skal kunne gjennomføres. Dette vil si at i en risikovurdering så kan vi ta utgangspunkt i hvilke aktører som aktuelle på bakgrunn av motivasjon og hvilke verdier som er i systemet for å snevre ned på antallet. Når innsnevringen er gjennomført så står vi igjen med en håndfull trusler som er aktuelle for systemet og da er vi interesserte i handlingsrommet til disse. Handlingsrommet består av aktuelle angrepsmetode truslene kan benytte for å kompromittere systemet, for eksempel malware, e-post, exploits, usikrede websider og social engineering. Hvis det er snakk om samme angrepet fra flere trusler med tilnærmet samme motiver og intensjoner så kan disse slås sammen til en risiko: For eksempel, hvis vi vurderer risikoen for DDoS angrep fra flere forskjellige aktører mot det samme systemet så vil det være fornuftig å slå disse sammen til en risiko. Vi mister noe nyanse i analysen, men gevinsten er redusert kompleksitet i vurderingen og mindre arbeid med analyse i etterkant. Her er det verdt å merke seg at vi ikke bør slå sammen trusler i tilfeller hvor store forskjeller i motivasjon og evne utgjør store forskjeller i selve risikoen. For hver trussel foreslår vi å vurdere følgende kategorier og estimat: Trussel - Beskriver opprinnelsen til trusselen, som oftest er denne menneskelig.Motivasjon - Definerer den primære motivasjonen for å starte angrepet, tidligere arbeid på ondsinnede motivasjoner som militær eller etterretning, Politisk, Finansiell, Forretning, Nag, Fornøyelse, Selvforståelse, Moro og Uforsiktig som hovedmotivasjoner. Motivasjonen bak angrepet vil ha direkte påvirkning på utfallet av risikoen og konsekvensestimatet.Intensjon - Definerer trusselaktørens mål med angrepet, for eksempel uautorisert tilgang, misbruk, modifisering, nekte tilgang, sabotasje eller avsløring.Sikkerhetsbrudd - hvilken type sikkerhetsbrudd er trusselen ute etter å gjøre; konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet, ikke-benektelse eller ansvarlighet.Angrepsmetoder - Typiske angrepsvektorer som trusselen benytter seg av, for eksempel phishing, malware, session hijack, social engineering, osv...Hyppighet - Estimering av hvor ofte trusselaktøren opptrer i NTNUs systemer. For eksempel er historiske observasjoner av hvor hyppig trusselaktøren angriper systemet en god indikator.Når vi arbeider med svært alvorlige risiko så kan vi velge å gjøre et grundigere estimat av angriperens evne, og da foreslår vi følgende estimater: Kapasitet - Estimering av ressursene trusselen har til rådighet. For eksempel, hvis et angrep krever en lang kampanje mot systemene dine for å lykkes, må trusselen ha store ressurser tilgjengelig for å lykkes.Kapabilitet - Estimat av trusselens evne og ferdigheter. For eksempel, en trussel bestående av en elite hacker vil ha stor kapabilitet, men lav kapasitet.Trusselvurderingen er den helhetlige vurderingen av ovennevnte variabler for hver aktør.Kapasitet og kapabilitet bør vurderes opp mot eksisterende sikkerhetsmekanismer i risikovurderingen. Hvis trusselbildet må kommuniseres så er det mulig å kombinere kapasitet, kapabilitet og hyppighet til å rangere trusselaktører for å rangere trusler, enten ved hjelp av Venndiagram eller matematikk. Output: En oversikt over potensielle og sannsynlige trusler med trusselvurdering i henhold til deres kapasitet, kapabilitet og frekvens. Sårbarhet- og kontrollvurdering Både sårbarhet og kontrollvurderingen er en standard del va en risikovurderingsprosess. Disse to stegene er også å regne som de mest komplekse og vi har derfor bakt disse inn i risikoestimeringen ved hjelp av scenarioer. For de som allikevel ønsker å gjennomføre en egen kontrollvurdering og sårbarhetsvurdering så er understøtter malverket dette. Figuren over viser en tilnærming til å prioritere risikoer basert på verdi-, trussel- og sårbarhetsvurderinger. For hver viktige verdi så gjøres en overordnet vurdering av trussel og sårbarhet. Risikoestimering Det som i hovedsak avgjør om en risiko bør analyseres grundigere er hvor kritiske verdier det er snakk om, hvor omfattende sårbarhetene er, trusselaktørene, og tidligere lignende hendelser. De risikoene som vurderes som alvorlige nok på bakgrunn av risikoidentifiseringsprosessen tas med videre til risikoestimering. Målet med risikoestimeringen er å komme frem til et konsekvens- og tilhørende sannsynlighetsestimat for risikoen. Scenario-basert tilnærming I stedet for å vurdere sårbarhet og kontrolleffektivitet, så inneholder NTNU malen for risikovurderinger en del scenarier utarbeidet fra kjente risikoer på NTNU. Scenarioene beskriver kjente hendelser og sårbarheter og det er opp til risikovurderingsteamet å bestemme om scenarioet er relevant for løsningen. Men hvert scenario skal vurderes for systemet som vurderes. For hver vurdering så beskrives i hovedsak konsekvensen, i tillegg så er det en del andre variabler som skal kan settes per scenario for å hjelpe til med å beskrive risikoen og gjøre det enklere å vurder. Konsekvensbeskrivelse: en beskrivelse av hva som skjer for løsningen hvis den uønskede hendelsen inntreffer.Kompromittert verdi: Hentes fra verdivuderingsarket og bidrar til å avgjøre hvilken konsekvens hendelsen vil ha. For eks, en verdi med høye krav til konfidensialitet, integritet eller tilgjengelighet vil gjerne medføre større konsekvenser hvis den blir kompromittert.Utførende trussel: hentes fra trusselvurderingsarket og bidrar til å analysen ved å avgjøre om det eksisterer en trussel for den identifiserte hendelsen og hvor sannsynlig det er at den. Hyppighet for hver trussel på virksomhetsnivå er oppgitt på trusselvurderings-arket.Motivasjon: Beskriver hva motivasjonen bak den uønskede handlingen er og er avgjørende for vurderingen av konsekvensen.Handling på verdi: beskriver hva trusselaktøren har som intensjon med angrepet. For eks, ved industrispionasje så vil gjerne aktøren utføre tyveri av informasjon.Brudd på: beskriver hvilken type brudd det er snakk om, enten integritet, konfidensialitet, tilgjengelighet eller flere.Sikkerhetsmekanismer 1. Forhindre og 2. Gjenopprette/Oppdage: Dette innebærer en skriftlig beskrivelse av hvilke sikkerhetsmekanismer som allerede eksisterer for å adressere en risiko.Eksisterende sikkerhetsmekanismer på plass for å forhindre en hendelse. Eks. autentisering, autorisasjon, brannmur, spamfiltre, osv…Sikkerhetsmekanismer på plass for å oppdage en pågående hendelse og/eller å gjenopprette funksjonalitet. For eks oppdagelse vil være nettverksmonitorering og antivirus. Gjenopprette vil være backup.Risikokriterier benyttes da til å vurdere konsekvensen av hver hendelse, beskrives i følgende seksjon Risikokriterier De fire risikokriteriene i malen benytter fire nivåer av konsekvenser, hvor hvert nivå er beskrevet i malen under risikomatrise og tabeller. Det er den høyeste verdien i kriteriene som blir den gjeldende risikoscore for matrisen. En mer konkret beskrivelse går som følger: Økonomisk tap Å estimere økonomisk tap er utfordrende, men gevinstene er at de er lett forståelige og lar seg lettest kommunisere til interessenter og beslutningstagere. Kvantifiserte estimater av risiko lar seg også lettere aggregere for å få et mer helhetlig risikobilde. Kvantifisering av tap er derfor et viktig mål ettersom det bidrar til helhetsbildet og risikostyringen. Selv om vi i konsekvensvurderingen i hovedsak kommer til å støtte oss på tommelfingerregler om taps- og sannsynlighetsestimater, så anbefales det å gå dypere ned i materien hvor det er mulig for økonomiske tap. Konkretiser uklare begreper og gi estimater i form av intervaller hvor det lar seg gjøre. Det er ikke slik at den økonomiske worst-case konsekvens forekommer for hver hendelse, derfor er intervaller nyttige verktøy når vi skal estimere. Når vi estimerer gir vi et intervall hvor vi er 90\% sikre på at konsekvensene av hendelsen kommer til å befinne seg. Informasjonssikkerhetsrisiko lar seg kvantifisere på flere områder \cite{Freund:1}: Produksjon og tilgjengelighet - Manglende eller redusert evne til å produsere et produkt eller levere en tjeneste. Kan for eksempel estimeres til tapt produksjon i timer.Responskost - Kostnader assosiert med å håndtere en hendelse, kvantifiseres med antall arbeidstimer som kreves for å håndtere hendelsen.Erstatning - Kostnader assosiert med å erstatte en verdi. Kvantifiseres monetært.Juridiske kostnader og bøter - I tilfeller hvor en hendelse/risiko bryter loven eller påkrever juridisk assistanse. Kvantifiseres i kroner og øre.I ROS mal angis det 4 intervaller for økonomisk tap, disse må fylles ut av de som gjennomfører vurderingen ettersom budsjettene er forskjellig fra prosjekt til prosjekt og avdeling til avdeling. Personsikkerhet, Fysiske skader og tap av menneskeliv. Et annet aspekt som må belyses er det økende overlappet mellom infosek/cybersec og det fysiske rom. Tidligere handlet ISRA i hovedsak om å sikre informasjon og tjenester, noe som hadde lite eller ingen overlapp med helse, miljø og sikkerhet (HMS). En kan dra et skille her mellom security (InfoSec) som angår sikring av informasjon og safety (HMS) som angår sikring av menneskeliv og helse. Dette skillet blir mer og mer visket ut ettersom fysiske enheter blir koblet til internett (cyberphysical) og hendelser i cyberspace har direkte og indirekte konsekvenser i det virkelige liv. Det mest kjente eksemplet på dette var Stuxnet-ormen som over en lengre periode (ca. 2009-2011) fikk uran-sentrifugene i Natanz til å feile og forårsaket forsinkelser i Irans atomprogram. Verdt å merke seg med Stuxnet var at systemene som ble angrepet var "air-gapped", altså de var fysisk adskilte fra internettet, men angriperne lyktes allikevel. I nyere tid har flere og flere kritiske systemer blitt koblet til internettet, for eksempel Helsesystemer har vært sårbare for løsepengevirus. Utilgjengelige kritiske helsedata under pasientbehandling kan føre til tap av liv ved feilbehandling. I tillegg finnes det styringssystemer for tungt maskineri og kritisk infrastruktur med tilkoblinger. Disse må tas særskilt hensyn til i risikostyringen ettersom angrep mot disse kan føre til tap av menneskeliv og store fysiske skader. Andre tilfeller hvor informasjonssikkerhet kan ha fatale konsekvenser i det virkelige liv er når sensitive personopplysninger kommer på avveie. NTNU håndterer en stor mengde identiteter i form av ansatte, studenter, alumni og tredjeparter hvorav hemmelige identiteter og mennesker med beskyttelsesbehov er en del av mengden. Adresse og telefonnummer er ikke klassifisert som sensitiv informasjon, men for mennesker med beskyttelsesbehov kan det være snakk om liv og død. I tillegg kan datalekkasjer og ID tyveri ha fatale konsekvenser. Hvis tap av menneskeliv blir avdekket som en mulig konsekvens så skal denne settes i høyeste konsekvenskategori. Omdømme, rykte og tap av renome Ett av de mer uklare begrepene i konsekvensvurderingen er ryktetap og hvordan vi fastslår hva det betyr. Når NTNU har en sikkerhetshendelse så dukker den ofte opp i media og noen ganger ute av sammenheng. Men bortsett fra å være flaut, hva betyr slike hendelser for NTNU? Å definere konsekvenser for ryktet blir ofte gjort subjektivt på et høyt abstraksjonsnivå, for eksempel "Hendelsen vil medføre høy/medium/lav konsekvens for virksomhetens renome". I noen sammenhenger så holder dette som en beskrivelse, men stortsett blir det for vagt fordi det ikke sier noe spesielt om de reelle konsekvensene. En tilnærming til å konkretisere konsekvensene er å ta utgangspunkt i kjerneprosessene og/eller virksomhetsmål. Gitt at for eksempel studentsøkertall er et målepunkt for avdelingen, så kan vi estimere hva en konkret sikkerhetshendelse har å si for målet (det kvantitative søkertallet). Eller, vi kan vurdere ryktetap i forhold til forskningsprosjekter: NTNU har for eks mange research centers of excellence, hva vil det si pengestøtten eller samarbeidspartnerne til disse hvis det en stor hendelse inntreffer? Hva som måles i sammenheng med ryktetap er avhenging av hvilken type risikovurdering som gjennomføres. For et sponset forskningsprosjekt vil risikoen for ryktetap vurderes sammen med hvordan sponsorer vil reagere på den identifiserte risikoen, er det sannsynlig at de kan kutte i eller trekke støtten? I så fall kan vi kvantifisere risikoen over i tall som gir mening for analysen. Personvern Lov og forskrift sier at for personvern vil akseptabelt risikonivå angi hvilke personopplysninger og behandlinger som utføres, hendelser med betydning for personvernet og akseptable nivåer for sannsynlighet og konsekvens. En beskrivelse av akseptabelt risikonivå skal inngå som underlag for gjennomføring av risikovurdering. De 4 nivåene er beskrevet i ROS malen. Sannsynligheter Når vi operer med sannsynlighet så er det vanlig å benytte sannsynlighet for at en hendelse inntreffer per år som målestokk. Intervallene baserer seg i stor grad på dag, uker, måneder og år. Se tabellen for sannsynlighet i ROS template på arket risikomatrise og tabeller. Ved å beregne sannsynlighet så er vi interesserte i to ting: (i) hva er sannsynligheten for at risikoen forekommer, og (ii) hva er de sannsynlige konsekvensen(e) av risikoene. Vi har flere kilder å vurdere når det kommer til sannsynlighetsestimeringer, hvis risikoen som analyseres har forekommet før så kan statistikk og hyppighet være nyttig i input. Dette vil si hvor ofte angrepet som risikovurderes har blitt observert tidligere mot systemet (eks. phishing, spearphish, ransomware, DDoS, osv…). For eksempel, hvis vi risikovurderer et DDoS angrep mot systemet og vi har logget tidligere angrep kan vi benytte disse dataene til å estimere sannsynligheten for fremtidige angrep. Jo mer data vi har desto mer presise kan vi være. Gode datakilder for sannsynlighetsvurdering er logger, hendelser og annen statistikk. I flere tilfeller vil vi ikke ha data på tidligere hendelser og da vil vi være avhengige av ekspertkunnskap og arbeidet gjort i risikoidentifiseringen, spesielt Trussel-, Sårbarhets- og Kontrollvurderingene være sentrale i å avgjøre sannsynlighet. For hver risiko så vil trusselens motivasjon, evne og antatte frekvens vurderes opp mot: (i) Styrken på Eksisterende kontroller og sikkerhetsmekanismer, og (ii) Hvor vanskelig det er å utnytte den identifiserte sårbarheten. Da er det altså snakk om å estimere evne og motivasjon for trusselaktør T til å kompromittere verdi A, og hvor sårbar A er for trusselaktør T. Selve estimatet blir da svaret på hvor sannsynlig det er at T angriper og lykkes? Vi er spesielt avhengige av godt arbeide i risikoidentifiseringsfasen når vi analyserer hendelser som aldri har forekommet før, ettersom estimatet vil være helt avhengig av de vurderingene som er gjort av gruppen. Risikoevaluering I risikoevalueringsfasen vurderes de ferdig analyserte risikoene opp mot risikokriterier. For eksempel hvis akseptabel risiko er satt til 100 000,- per år og en risiko overskrider dette så er den uakseptabel ift etablerte kriterier. Eller hvis en risiko sannsynliggjør lekkasje av sensitive data og dette er et kriterie så skal denne også evalueres som uakseptabel. Risikoevalueringen går så ut på å rangere risiko i henhold til hvor alvorlige de er, hvor formålet er å produsere en prioritering av risiko som bør håndteres. Evalueringen foregår typisk ved å anvende en risikomatrise hvor sannsynlighet og konsekvens er illustrert på hver sin akse. Matrisen gir et eksempel på en risikomatrise for NTNU. Risikohåndtering ensikten med å utarbeide tiltak er å modifisere risiko slik at vi kan oppnå risikoaksept, og store reduksjoner i risiko for lav kostnad bør prioriteres. Tiltaksplanen skal beskrive hvordan den modifiserte risikoen tilfredsstiller kriteriene satt for akseptabel risiko. Risikoreduksjonen bør basere seg på å bli så lav som praktisk mulig (as low as practically possible). I følge ISO/IEC 27005:2011 bør en for risiko med svært lav sannsynlighet, men potensielt ødeleggende konsekvens bør det vurderes å innføre tiltak selv om de ikke kan berettiges på rent økonomisk grunnlag. Det er i hovedsak fire tilnærminger til å håndtere risiko, se figur under. Tiltaksplan Tiltaksplanen er en av hovedproduktene fra risikovurderingen og er den utarbeidede tilnærmingen for å oppnå risikoaksept. En god tiltaks plan har følgende egenskaper: Tydelig kobling mellom risiko og tiltak - Dette høres kanskje trivielt ut, men det skjer oftere enn en skulle tro at tiltakspakker blir presentert uten kobling mellom risiko og tiltak. Da er det nesten umulig for beslutningstager å finne sammenhengen uten fagekspertise. Entydig nummerering av både risiko og tiltak fungerer for å tydeliggjøre kobling.Beskriv formålet med tiltaket - Skal tiltaket redusere, unngå eller overføre risiko?Beskrivelse av tiltak - I detalj og med presisjon hvor det lar seg gjøre.Synliggjør estimert kostnad og nytteeffekt - Dette er et hovedbeslutningspunkt for om tiltaket skal implementeres eller ikke.Deleger ansvar for utføring - Noen må bli delegert ansvaret for å implementere tiltaket for å unngå ansvarspulverisering og at det ikke blir noe av.Sett tidsfrist for implementering - Sett en tydelig tidsfrist dette bidrar til å få hjulene til å gå i sikkerhetsarbeidet og er nyttig for senere sikkerhetsrevisjoner.Prioritering og hastverk - I de fleste tilfeller må tiltak prioriteres, ettersom at alt ikke kan gjennomføres på en gang. Noen tiltak vil haste å få gjennomført for å håndtere risiko, og andre på bakgrunn av for eks høy kost/nytteeffekt.Eierskap til risiko - Få ansvarlige til å signere på og ta eierskap til risiko. Dette er spesielt viktig når det gjelder risikoaksept.Vurdering av restrisiko - En analyse av restrisiko er nødvendig for å synliggjøre for beslutningstaker hvor mye risiko som gjenstår etter innført tiltak. I noen sammenhenger kan en beslutningstager ha svært lav risikoappetitt og ønske å redusere eksponering så mye som det lar seg gjøre selv om risikoen allerede er akseptabel.Ett innslag i en tiltaksplan kan derfor overordnet se slik ut: Risiko nr 1 Tiltak 1: Implementer autentisering og autorisasjon i system X vedhjelp av verktøy V. Strategi: Reduser sannsynlighet Begrunnelse: Tiltaket vil gi adgangskontroll i systemet basert på least priviledge. Kostnad: 50 000 – 100 000 Nytte: Justerer sannsynlighet fra 4 til 2. Risikoeier: Hans Hansen Ansvarlig for tiltak: Klaus Klausen Tidsfrist: 12.12.18 Restrisiko: Akseptabel Dette forutsetter en nærmere beskrivelse av tiltaket og kostnytte analyse i dokumentasjonen. Det er også mulig å adressere flere risiko med ett tiltak og at det i tilfeller kreves mer enn ett tiltak for å adressere en risiko. En av hjørnesteinene i godt sikkerhetsarbeid er oppfølging og revisjonsplan som avgjør når det skal følges opp og sørger for ettersyn for å avdekke om tiltak har blitt innført. Konkrete steg for gjennomføring av en ROS Workshop Når vi skal gjennomføre en ROS, så vil det ofte være i en workshop setting med flere deltagere. Figuren over foreslår arbeidsflyten i en slik workshop: Dokumentere systemet gjøres ved å fylle inn feltene under Systembeskrivelse-fanen i Excel-arket som du finner øverst i artikkelen.Tilpassing av risikokriterier gjøres ved å sette intervaller (minimum og maksimum) for Økonomi i "Risiko og matrise" fanen. Dette setter premissene når konsekvens av risiko skal vurderes.Gjennomgang av kjente hendelser/risiko gjøres før verdivurdering for å dokumentere eventuelle risiko som deltagerne kjenner til. Disse føres etter de predefinerte scenariene på ROS-fanen. Verdivurdering og fastsetting av sikkerhetsnivå gjøres for å kartlegge hvilke verdier som forvaltes i systemet og hvilke KIT-nivå de forskjellige befinner seg på. Her benyttes retningslinje for informasjonsklassifisering.Gjennomgang av Trusler: Seksjon for Digital Sikkerhet har lagt ved en oppdatert av trusselvurdering under fanen "Trusselvurdering". Det anbefales at prosjektet går igjennom denne og gjør seg kjent med det overordnede trusselbildet til NTNU. Gjennomgang av Scenarier og konsekvensbeskrivelse går ut på at risikovurderingsgruppen går igjennom de predefinerte uønskede hendelsene i ROS-fanen. For hver hendelse beskrives konsekvensen for systemet som vurderes. Det er også mulighet for å gjøre en grundigere analyse ved å definere verdier, trusler og eksisterende sikkerhetsmekanismer. Estimering av konsekvenser og sannsynligheter: For hver uønskede hendelse med konsekvensbeskrivelse så vurderes konsekvens med de fire definerte risikokriteriene, hvor den med høyeste score blir tellende. For sannsynlighet så nyttes fire nivåer, hvor intervallene er definert på fanen Risikomatrise og tabeller.Utarbeide tiltaksplan for uakseptable risiko på fanen Tiltaksplan. Se også Risikovurering HMS Kontakt Digital Sikkerhet kan hjelpe deg om du har spørsmål eller opplever problemer. Har du tips til hvordan denne guiden kan forbedres? Send epost til sikkerhet@ntnu.no

Skriveuka

Mappe:

Norsk

  Skriveuka er over for denne gang!  Skriveuka er et tilbud til alle studenter på NTNU, uavhengig av hvor langt du har kommet i studiene og hvilket fag du studerer. Vi arrangerte i år en rekke digitale foredrag og kurs som dere kunne delta på der du var, bare se hovedprogrammet. I tillegg arrangerte vi en rekke fysiske arrangementer på flere av våre biblioteker - se etter ditt nærmeste campus i lokale program, lenger ned. Last ned presentasjonene: Presentasjonene fra kursene er tilgjengelig for nedlasting. Last ned på kurset du deltok på i menyen under. / The presentations from the courses will be available for download (with a few exceptions) - download from the course you attended in the menu below. Delta på kursene når de går igjen: Flere av kursene er kurs vi har med jevne mellomrom! Sjekk vår kurskatalog. / Several courses are held regularly! Check our course catalouge. Si din mening! Har du deltatt på noe under Skriveuka 2025? Gi din tilbakemelding her!  Give feedback here! If you have participated in anything during Writing Week 2025!   Digitale foredag og kurs - HOVEDPROGRAM Mandag 24. mars: Skriv lettere! Gode råd til skriveprosessen: Presentasjon tilgjengelig Skriv lettere! Gode råd til skriveprosessen: Presentasjon tilgjengelig  Mandag 11:15-12:00 Digitalt Synes du det er vanskelig å skrive? Ønsker du å forbedre din egen skriveprosess? Føler du at andre skriver lettere enn deg? Bli med på dette kurset for å forandre hvordan du tenker om skriving og få gode råd til skriveprosessen.  Last ned presentasjonen her Nyttige lenker: NTNU oppgaveskriving: Skriveprosessen - Hjelp fra Universitetsbiblioteket UTSATT GRUNNET SYKDOM: Hva er akademisk språk og stil? UTSATT GRUNNET SYKDOM: Hva er akademisk språk og stil? Mandag 12:15-13:00 Digitalt Det er mange krav og forventninger til akademiske tekster, være seg semesteroppgaver eller masteroppgaver. Et slik krav handler om å få til den akademiske språklige stilen i teksten. Lær mer om hva dette innebærer og få nyttige råd til egne tekster. Kurset vil settes opp digitalt senere. Følg med på vår kurskatalog for ny dato. Nyttige lenker: NTNU oppgaveskriving: Skrive oppgaven - Hjelp fra Universitetsbiblioteket UTSATT GRUNNET SYKDOM: Bygg opp teksten din på en akademisk måte  UTSATT GRUNNET SYKDOM: Bygg opp teksten din på en akademisk måte  Mandag 13:15 - 14:00 Digitalt Det er mange krav og forventninger til akademiske tekster, være seg semesteroppgaver eller masteroppgaver. En forventning er at teksten skal ha visse kapitler og en gjenkjennelig struktur. Lær mer om typiske akademiske kapitler og tekststrukturer og få nyttige råd til egne tekster.  Kurset vil settes opp digitalt senere. Følg med på vår kurskatalog for ny dato. Nyttige lenker: NTNU oppgaveskriving: Strukturere oppgaven - Hjelp fra Universitetsbiblioteket Tirsdag 25. mars: Referansehåndtering med EndNote  Referansehåndtering med EndNote  Tirsdag 10:15 - 12:00 Digitalt Bli med på vår 2 timer innføring i referansehåndteringsprogrammet EndNote! Kurset er åpent for alle. Det er en fordel om du har installert EndNote på forhånd. Kurset gjentas jevnlig, følg med på vår kurskatalog for ny dato. This course will also be in English, follow our course catalouge for next date. Last ned EndNote-guide her Nyttige lenker: Bruke EndNote Installere EndNote Vil du prøve deg på egenhånd kan du ta vårt onlinekurs for EndNote. Tirsdag 25. mars: KI som assistent i akademisk skriving: Presentasjon tilgjengelig KI som assistent i akademisk skriving  Tirsdag 12:15 - 14:00 Digitalt KI og generative språkmodeller brukes på mange ulike måter, men hvordan kan du bruke Copilot slik at den fungerer læringsfremmende og støtter deg i ditt eget skrivearbeid? På dette kurset kan du lære om fornuftig bruk av KI i akademisk skriving, prompting og forskjellen på å generere tekst og lage seg en assistent.  Last ned presentasjonen her Nyttige lenker: NTNU sine nettsider om KI Om å bruke kunstig intelligens som student ved NTNU Om KI i studentoppgaver ved NTNU Copilot I samarbeid med NTNU Seksjon for læringsstøtte og digitale tjenester. Tuesday 25 March: Writer’s block: Help for troubled writers: Presentation available Writer’s block: Help for troubled writers  Tuesday 14:15 - 15:00 Digitally Are you struggling with writer's block? The words just won't come, and your inner critic stops you from getting anything down? Maybe you avoid writing altogether? Don't worry – this course will give you a new perspective on writing and help you get back to it.  Download the presentation here Useful links: NTNU Academic writing: Writer's block - Help from the University Library Onsdag 26. mars: Kom i gang med oppgaven: hvordan søke etter, vurdere og henvise til litteratur   Kom i gang med oppgaven: hvordan søke etter, vurdere og henvise til litteratur   Onsdag 10:00 - 12:00 Digitalt Bibliotekets introkurs er et praktisk kurs for deg som skal skrive bachelor-, prosjekt- og masteroppgave. Kurset har en varighet på ca. to timer, og vil gi deg nyttipe tips når du skal starte med en oppgave. Vi går blant annet gjennom praktisk bruk av bibliotekets ressurser, søketeknikker, og riktig kildebruk. Vi tar også opp avanserte søketeknikker, bruk av fagdatabaser og hvordan man unngår utilsiktet plagiering.  Kurset gjentas jevnlig, følg med på vår kurskatalog for ny dato. This course will also be in English, follow our course catalouge for next date. Nyttige lenker: NTNU Oppgaveskriving: Søk og finn - Hjelp fra Universitetsbiblioteket Wednesday 26 March: Handling your references with Zotero: Presentation available Handling your references with Zotero  Wednesday 12:15 - 14:00 Digitally Zotero is a free reference management tool you can use with a range of text processors, like Word or Google Docs. You can use Zotero to create a library over sources you use and cite your references in your document.  This introductory course gives you an overview over the basic terminology and functionality of Zotero. After the course you should have basic knowledge of what the program does. You should be able to add references to the library, gather references from different sources and add them to a document.  Download the presentation here (See your downloads) Useful links: NTNU Oppgaveskriving: Zotero - Help from the University Library Install Zotero Thursday 27 March: Plagiarism and copyright in publishing (PhD): Presentation available Plagiarism and copyright in publishing (PhD) Thursday 10:00 - 12:00 Digitalt There is a lot of talk about plagiarism and copyright these days. Are they two sides of the same coin? When and how can you reuse illustrations within the bounds of copyright law? How harmful is plagiarism anyway? Join our course to get clearer answers and practical guidance on navigating these aspects of publishing. Download the presentation here Useful links with help from the University Library: NTNU Academic writing: Plagiarism NTNU Academic writing: Copyright Copyright for academic staff  Torsdag 27. mars: Plagiatpanikk? Hvordan unngå å plagiere: Presentasjon tilgjengelig Plagiatpanikk? Hvordan unngå å plagiere (alle studenter) Torsdag 10:00 - 11:00 Digitalt Er du usikker på dette med plagiat? Redd du skal plagiere uten å mene det? Usikker på direkte sitat og parafrasering? Hva er skjult gjenbruk egentlig? Kom på dette kurset og få mer innsikt i kildereferering og hvordan du unngår å plagiere andres arbeid.  Last ned presentasjonen her Nyttige lenker: NTNU Oppgaveskriving: Plagiat - Hjelp fra Universitetsbiblioteket Torsdag 27. mars: Stressmestringskurs med Sit Råd  Stressmestringskurs med Sit Råd  Torsdag 12:15 - 13:30 Digitalt Sit Råd inviterer på Stressmestringskurs. Hva skaper stress hos deg og hvordan reagerer du på stress? Få kunnskap om hvordan du kan håndtere stress og stressfylte situasjoner på en bedre måte og lære noen gode avslapningsteknikker.  Stress – hva er det? Tidlige tegn på stress Hva skaper stress hos deg? Hvordan håndtere stress bedre? Avslapningsteknikker Dialog og individuell refleksjon   I samarbeid med Sit Råd. Fredag 28. mars: Referansehåndtering med BibLaTex og BibTeX Referansehåndtering med BibLaTex og BibTeX Fredag 10:15 - 12:00 Digitalt En praktisk introduksjon til sitering og referansehåndtering i LaTeX. LaTeX er et kraftig verktøy for å produsere dokumenter av høy kvalitet. Siteringer i LaTeX kan være en utfordring, og verktøyene kan være uoversiktlige. Dette kurset vil gi en praktisk introduksjon til å jobbe med siteringer i LaTeX, og både BibLaTeX og BibTeX vil bli gjennomgått. I dette kurset vil du kunne få en oversikt over hele siteringsprosessen, fra du leser en artikkel du vil sitere, til referansen er inkludert i oppgaven din. For alle som er interessert i sitering i LaTeX, og har en grunnleggende forståelse av å jobbe med LaTeX. Kurset bruker Overleaf, men hvis ønskelig, kan en bruke egen LaTeX-versjon.  Kurset gjentas jevnlig, følg med på vår kurskatalog for ny dato. This course will also be in English, follow our course catalouge for next date. Nyttige lenker: Om BibLaTeX Fredag 28. mars: Lekker tekst: Lær deg å formatere teksten din i Word: Presentasjon tilgjengelig Lekker tekst - Lær deg å formatere teksten din i Word  Fredag 12:15 - 13:00 Digitalt Hvordan sette opp ulike typer sidetall på forord og hovedtekst? Generere automatisk innholdsfortegnelse? Sørge for at alle kapitler starter på høyre side? På dette kurset lærer du hvordan du formaterer teksten din i Word slik at den blir klar til innlevering og publisering. Last ned presentasjonen her I samarbeid med Orakeltjenesten NTNU. Friday 28 March: Navigating the publication process: A talk about publishing as a phd-student: Presentation available Navigating the publication process: A talk about publishing as a phd-student  Friday 13:15 - 14:00 Digitally Join us for a casual sofa talk about navigating the nerve-wracking publication process as a PhD student. We'll share experiences, strategies and practical tips, to help make your publishing journey smoother.  Download the presentation here Useful links: NTNU Publishing The Flowchart   Fysiske skrivearrangement - LOKALE PROGRAM Biblioteket Dragvoll Shut up and write med Campusvertene Tirsdag og torsdag! Tirsdag 25. mars 10:00-14:00 og torsdag 27. mars 10:00-13:30 Rom: 8563 (innerst på Dragvoll bibliotek i bygg 8) Har du en innleveringsfrist hengende over deg? Synes du at det er vanskelig å sette av tid til skrivingen? Shut up and write er felles, strukturert skrivetid med strenge regler (stillhet, jobb, ikke på mobilen eller på facebook o.l.) og felles pause hvert 45. minutt. Du kan komme og gå som du vil - når det er pause. 10:00-10:15 Komme på plass 10:15-11:00 Skrivetid 11:00-11:15 Pause 11:15-12:00 Skrivetid 12:00-12:15 Pause 12:15-13:00 Skrivetid 13:00-13:15 Pause 13:15-14:00 Skrivetid Campusvertene byr på kaffe, te og frukt. Skriveverksted for bachelor- og masterstudenter: Kom og få tips og triks - og skrive videre! Onsdag 26. mars 10:00-14:00  Rom: 8563 (innerst på Dragvoll bibliotek i bygg 8) Ta med deg bachelor- eller masteroppgaven din og få påfyll og innspill, men også anledning til å skrive videre. 10:00-10:15 Sett deg ned og ta litt kaffe eller te og frukt, introduksjon 10:15-11:00 Hvordan komme i gang og fortsette med BA- og MA-skrivinga? 11:00-11:15 Pause 11:15-12:00 Hva kjennertegner en akademisk språklig stil? 12:00-12:15 Pause 12:15-13:00 Hvordan argumentere og diskutere på vitenskapelige måter? 13:00-13:15 Pause 13:15-14:00 Hvordan revidere og ferdigstille egen tekst? Hvert tema er delt inn i 15 minutter foredrag - 25 minutter skriving (med evt. veiledning) - 5 minutter diskusjon. Campusvertene byr på kaffe, te og frukt. Biblioteket Gjøvik: Presentasjoner tilgjengelige / Presentations available Skrivedag Torsdag 27. mars 09:30-14:00 På biblioteket Torsdag 27. mars er det skrivedag på biblioteket i Gjøvik. Vi har invitert en rekke foredragsholdere fra ulike institutt her på Gjøvik til å gi deg sine beste tips og triks i oppgaveskrivingen. Foredragene foregår inne i biblioteket. 09:30-10:00 Skriv et godt avsnitt (last ned presentasjon) 10:00-10:30 Skriv en god introduksjon (last ned presentasjon) 10:30- 11:00 Writing a compelling methods chapter (empirical/ project thesis) (download presentation) 11:00-11:30 Skriv et godt resultatkapittel (empirisk/ prosjekt) (last ned presentasjon) 11:30-12:00 Lunsjpause med servering 12:00-12:30 Skriv et godt metodekapittel (litteraturstudier) 12:30-13:00 Skriv et godt resultatkapittel (litteraturstudier) 13:00-13:30 Skriv en god konklusjon (last ned presentasjon) 13:30-14:00 Lag en god struktur (last ned presentasjon) Forfriskninger serveres underveis. Shut up and write Fredag 28. mars 09:00-12:00 Rom: Lesesalen Har du en innleveringsfrist hengende over deg? Synes du at det er vanskelig å sette av tid til skrivingen? Shut up and write er felles, strukturert skrivetid med strenge regler i skrivetiden og felles pause hvert 45. minutt. Når det er skrivetid er det stille, og du konsentrerer deg om å jobbe (unngå fristelsen med mobilen, sosiale medier osv.) I pausen kan du skravle med andre, drikke kaffe/te, strekke deg og øse ut frustrasjoner over skrivingen. Du kan komme og gå som du vil - når det er pause. 09:00-09:15 Komme seg på plass 09:15-10:00 Skrivetid 10:00-10:15 Pause 10:15-11:00 Skrivetid 11:00-11:15 Pause 11:15-12:00 Skrivetid Shut-up-and-write er et godt alternativ når livet er fullt av distraksjoner eller når du trenger et lite dytt for å sette deg ned med skrivingen. Kom til lesesalen for en dedikert skriveøkt uten forstyrrende elementer. Bibliotek for medisin og helse AVLYST GRUNNET SYKDOM: Hva er akademisk språk og stil? Mandag 24. mars 12:15-13:00 Rom: KS21 (2. etg. på Kunnskapssenteret Øst, St. Olav, Trondheim) Det er mange krav og forventninger til akademiske tekster, være seg semesteroppgaver eller masteroppgaver. Et slik krav handler om å få til den rette akademiske språklige stilen i teksten. Lær mer om hva dette innebærer og få nyttige råd til egne tekster.  Kurset vil settes opp digitalt senere. Følg med på vår kurskatalog for dato. AVLYST GRUNNET SYKDOM: Bygg opp teksten din på en akademisk måte Mandag 24. mars 13:15 - 14:00 Rom: KS21 (2. etg. på Kunnskapssenteret Øst, St. Olav, Trondheim) Det er mange krav og forventninger til akademiske tekster, være seg semesteroppgaver eller masteroppgaver. En forventning er at teksten skal ha visse kapitler og en gjenkjennelig struktur. Lær mer om typiske akademiske kapitler og tekststrukturer og få nyttige råd til egne tekster.  Kurset vil settes opp digitalt senere. Følg med på vår kurskatalog for dato. Søkestua Tirsdag 25. og torsdag 27. mars 14:00 - 15:00: Rom: KS21 (2. etg. på Kunnskapssenteret Øst, St. Olav, Trondheim) Stikk innom vårt drop-in tilbud Søkestua på biblioteket for å få hjelp til det du lurer på. Her kan du sitte og jobbe og spørre om det meste, vi peker deg i riktig retning! Søkestua er betjent av bibliotekarer med ekspertise innen medisin og helse. Søkestua er åpen for studenter og ansatte på medisin og helse alle tirsdager og torsdager, også utenom Skriveuka, ler mer her. Referansehåndtering med EndNote for medisin og helse  Onsdag 26. mars 09:00 - 12:00 Rom: KS21 (2. etg. på Kunnskapssenteret Øst, St. Olav, Trondheim) Innføring i referansehåndteringsprogrammet EndNote, spesielt tilpasset medisin og helse. For leger, forskere, stipendiater, medisin- og masterstudenter og andre som har bruk for et referansehåndteringsverktøy i forbindelse med forskning, oppgaveskriving og annen publiseringsvirksomhet. Det er en fordel om du har installert EndNote på forhånd. Last ned EndNote-guide her Lær om EndNote her Kurset gjentas jevnlig, følg med på vår kurskatalog for ny dato. Lysholmbiblioteket Skriveverksted Torsdag 27. mars 13:00-15:00 Rom: Læringsverkstedet (OBS! Ikke i biblioteket, men i Akrinn - over veien for bibliotekets lokaler!) Skrivesnakk ILU arrangerer Skriveverksted! Jobber du med en tekst du ønsker å diskutere med noen? Har du fått respons, og trenger en vennlig dytt for å komme videre i revisjonsarbeidet? Ønsker du å skrive på teksten din sammen med andre som jobber med skriving akkurat nå? Ta med deg teksten din og eventuell respons – og delta på skriveverkstedet vårt. Dagen innledes med et faglig foredag: "Hvordan få til å skrive?" (Første 20 minutter). Enkel bevertning. Biblioteket Ålesund Skrivedag Onsdag 26. mars 10:30-13:00 Rom: Kahytten og Smia 10:30-11:30 Shut up and write, i Kahytten 11:30-12:00 "Skrivetips til oppgaven din" i Smia 12:15-13:00 Shut up and write, i Kahytten Om Shut up and write: Har du en innleveringsfrist hengende over deg? Synes du at det er vanskelig å få i gang skrivingen? Shut up and write er felles, strukturert skrivetid med strenge regler (stillhet, jobb, ikke på mobilen eller på facebook o.l.) - slik at du får jobbet videre med teksten din. Teknologibiblioteket Shut up and write Tirsdag 25. og torsdag 27. mars 09:00-12:00 På teknologibiblioteket, rom: T-salen Har du en innleveringsfrist hengende over deg? Synes du at det er vanskelig å sette av tid til skrivingen? Shut up and write er felles, strukturert skrivetid med strenge regler (stillhet, jobb, ikke på mobilen eller på facebook o.l.) og felles pause hvert 45. minutt. Du kan komme og gå som du vil - når det er pause. 09:00-09:15 Komme på plass 09:15-10:00 Skrivetid 10:00-10:15 Pause 10:15-11:00 Skrivetid 11:00-11:15 Pause 11:15-12:00 Skrivetid Det serveres kaffe i pausene. Økonomibiblioteket  Shut up and write Onsdag 26. mars 09:00-12:00 Økonomibiblioteket, rom: M21 Har du en innleveringsfrist hengende over deg? Synes du at det er vanskelig å sette av tid til skrivingen? Shut up and write er felles, strukturert skrivetid med strenge regler (stillhet, jobb, ikke på mobilen eller på facebook o.l.) og felles pause hvert 45. minutt. Du kan komme og gå som du vil - når det er pause. 09:00-09:15 Komme på plass 09:15-10:00 Skrivetid 10:00-10:15 Pause 10:15-11:00 Skrivetid 11:00-11:15 Pause 11:15-12:00 Skrivetid Realfagbiblioteket LaTeX-workshop for nybegynnere Mandag 24. mars 09:15-11:30 Realfagbiblioteket, rom: C1-126 En praktisk nybegynner-workshop for deg som skal skrive bachelor- eller masteroppgave i LaTeX. LaTeX er et kommandobasert system som er spesielt utviklet for å gi estetiske og oversiktlige dokumenter, i tillegg har systemet svært god støtte for matematiske uttrykk. Lær hvordan du oppretter et LaTeX-dokument, hvordan du formaterer dokumentet, og hvordan man legger til tekst, figurer, tabeller og matematiske uttrykk. Workshopen gjør det også mulig å teste ut en del selv med veiledning. Det er ikke nødvendig å ha brukt LaTeX tidligere for å kunne delta på kurset, men det er lurt å ha laget deg en bruker i Overleaf. Kurs i LaTeX gjentas jevnlig, følg med på vår kurskatalog for ny dato. Nyttige lenker: Overleaf Om Overleaf LaTeX (må ikke installeres for kurset, vi bruker Overleaf)       Takk for oss - en uke spekket med skriving! Nyttige lenker: NTNU Oppgaveskriving - Nettsider med hjelp til akademisk skriving fra biblioteket Kontakt NTNU Hjelp - ved spørsmål eller tilbakemeldinger. 

Box

Mappe:

Norsk

English version – Box Merk! Tjenesten er under avvikling, og nye brukere tillates kun å få tilgang til delt innhold – ikke til å lagre på egen konto. Programinformasjon NTNU Box er en skytjeneste for personlig lagring, deling og synkronisering av filer mellom alle mobilenheter som er koblet til Internett. Boks er et alternativ til Dropbox, med avtaler som tilfredsstiller alle relevante krav i norsk lov og forskrifter. Se nærmere informasjon om NTNU Box på Innsida. Lisensinformasjon Sitelisens: Tilgjengelig kun for ansatte. Benyttes ved flere enheter ved NTNU. Merk at programmet bare kan benyttes til akademisk arbeid (undervisning og forskning) – ikke til inntektsgivende oppdragsforskning. Last ned/Installer/Kjør: Fra Software CenterFra Produsent Leverandørinformasjon Produsent: Se mer omBox hos Box Tilbake til programvareoversikt: Flere programvareprodukter| Tema: Programvare

Prosjektøkonomi - Kontrakt BOA-prosjekter

Mappe:

Norsk

For alle eksternt finansierte prosjekter ved NTNU, og andre forpliktende samarbeid med eksterne, skal det foreligge en kontrakt. For: Prosjektleder, prosjektøkonom og prosjekteier. For hjelp til utarbeidelse av kontrakt, når NTNU har ansvar for å utarbeide kontrakten, er det utviklet maler som skal brukes som utgangspunkt. Signering Hvem som har fullmakt til å signere kontrakter og avtaler om forskningsprosjekter fremgår av Delegasjonsreglementet for NTNU, nærmere bestemt del II, pkt. 3.3.4. Personvern Databehandleravtale. Kontakt For juridiske spørsmål, ta kontakt med juristene ved Avdeling for virksomhetsstyring.Dersom du har spørsmål EU-kontrakter, er EU-rådgiverne på fakultetene førstelinje for vitenskapelig ansatte. For andre spørsmål om kontrakter eller BOA-prosjekter, ta kontakt med din lokale prosessrådgiver.Dersom din lokale prosessrådgiver ikke kan nås, ta kontakt med Økonomiavdelingen.

Søknad om forlenget ansettelse som postdoktor grunnet korona - ØK

Mappe:

Norsk

Slik sendes søknad om forlenget ansettelse for postdoktorer ved Fakultet for økonomi (ØK). English version: Apply for extended employment as a postdoc due to the coronavirus pandemic Innholdsfortegnelse [-] Søknad til instituttet Kontakt instituttet Søknad til instituttet Postdoktorene sender søknaden om forlengelse til instituttet han/hun er ansatt ved.  Instituttet behandler innkomne søknader, og kontakter fakultetet dersom det oppstår behov for å drøfte momenter i søknadene. Dette er for å sikre en så ensartet behandling av søknadene som mulig. Kontakt instituttet Før postdoktorene sender inn sin søknad, anbefaler vi at han/hun kontakter instituttets kontaktperson. Disse er:  Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse: Lena Aune Weiseth  Institutt for internasjonal forretningsdrift: Johanne Vågø Hoff  Institutt for samfunnsøkonomi: Anne Larsen NTNU Handelshøyskolen: Mona Vanvikmyr  

Viser 1 741 - 1 760.

• ← Første
• Forrige
• Flere