Søk

Søk sider Søk

Lederrollen

Mappe:

Norsk

Denne siden vil hjelpe deg forstå lederrollen, og hva som kreves for å mestre den. Temaside om lederstøtte | Sider merket med lederstøtte Innholdsfortegnelse [-] Kultur, lederrolle og forventninger – og hvor er jeg? Ulike ledernivåer Verdien av organisasjonen Den forpliktende organisasjonen Den forpliktende organisasjon Lederskapets fulle bredde Hva menes med lederskapets fulle bredde? Ikke-ledelse Transaksjonsledelse Transformasjonsledelse Relasjonsledelse Se også Å bli leder handler om å tre inn i et sett av nye roller. Ulike lederstillinger vil kreve at du mestrer ulike roller. Lederrollen er heller ikke et statisk sett av forventninger, som en stillingsbeskrivelse, men formes av organisasjonens kultur og forventninger fra medarbeidere. For å lykkes i lederroller hjelper det å: Forstå lederrollen og forventninger til deg som lederForstå ulike ledernivåer i organisasjonenForstå hva som menes med at en universitet kan bli et forskerhotellUtøve mulighetsledelseBidra til gjensidig forpliktelse i organisasjonenUtøve transformerende lederskap Kultur, lederrolle og forventninger – og hvor er jeg? Hva er utfordringen? Som leder går du inn i en rolle. Forventningene til din lederrolle påvirkes av kulturen der du er, andres forventninger til posisjonen du trer inn i, og egne forventninger til deg selv. Ofte kan forventningene virke motstridene. Det er derfor viktig å finne en god balanse mellom rollene du forventes å fylle, og hvem du er som person. Bilde: 3 enheter som virker på atferd i organisasjoner Ledelse handler om å balansere ulike, og ofte motstridende interesser, i og utenfor organisasjonen. Lederen må ut fra situasjonen innta ulike roller, dvs. fremvise bestemte kompetanser, for å løse ulike problemer. Hvor mye distanse mellom person og rolle er bra? For mye distanse: Kan skape følelse av ”falskhet”For lite distanse:Begrenset mulighet til å kritisk reflektere og avgrense seg fra vanskelige situasjonerKan gjøre deg sårbarRollebegrepet gir ofte gode muligheter for å diskutere motstridende forventninger og det sosiale samspillet i organisasjoner på en respektfull og lærerik måte. Du kan bruke denne rolleanalysen for å bli bedre kjent med forventningene til din lederrolle. Karakteristiske sider ved lederoppgaven som studieprogramleder: Mange grensesnitt og stort spenn i område og oppgaverUtydelighet i rollen – uklar myndighetEn rolle som krever forhandlingsevne og hvor påvirkning skjer uten formell maktKoordinerende og administrativ funksjonPositiv utvikling i vektlegging av undervisning påvirker rollen positivtKrevende sider ved rollen som studieprogramleder: Rammer og ansvarAt rammer og ansvarsforhold er utydelig Å måtte overbevise undervisere om å ta i bruk det som er nytt (uten å kunne instruere)Å sikre tilstrekkelig ressurser i henhold til ambisjonsnivå når man ikke selv har ressurseneAdministrasjon kontra ledelseÅ håndtere nye systemkrav, blant annet fra KDÅ bruke tid på omfattende administrative oppgaver og rapporteringskravTidspress gjør ledelsesdelen krevendeStatusAt rollen er lite merittert; gir lite status og har få incentiverTrivsel i rollen som studieprogramleder skapes ved: Engasjementet i programrådet hvor man kan tenke nytt og strategisk Undervisning og samspillet med studenter og andre undervisereÅ sikre at studentene får det nyeste av kunnskapPositive tilbakemeldinger og fornøyde faglærere og studenterNår faglige ambisjoner blir realisert og enkeltfag ses i et større hele – det å forbedre og skape noe nyttMaler, lenker og videre lesning The dangers of feeling like a fake, Manfred De Vries Ulike ledernivåer Hva er utfordringen? Ledere på ulike nivåer vil ha ulikt fokus og ulike ansvarsområder. Det kan også være ulike interesser blant ledere på ulike nivåer. Å forstå rollen til ledere på høyere og lavere nivåer kan gjøre samarbeid og kommunikasjon enklere. Bilde: ledelse foregår på ulike nivå, som bør henge sammen. Kilde: Andersen og Rasmussen (2005) Det kan være en utfordring å få de ulike nivåene ved universitetet til å henge sammen. Et universitet består gjerne av mange ulike strategier hos ulike personer, i ulike deler av organisasjonen. Toppledelse bør derfor ta hensyn til både omverden og interne strategier når organisasjonens hovedstrategi skal utarbeides. Kilde: Andersen og Rasmussen (2005) Verdien av organisasjonen Denne organisasjonsformen kan passe godt for individer med selvstendige prosjekter. Samtidig kan større prosjekter som krever samarbeid bli vanskelig. Som leder må du derfor kommunisere verdien av organisasjonen og kollegier for dine medarbeidere. Vi er organisert fordi samarbeid kan gi en helhet som er større enn summen av bitene. Når medarbeidere bruker hverandre som ressurser kan den enkeltes måloppnåelse øke, og samarbeid styrkes. Verdien av organisasjonen kan styrkes gjennom: Utdannelse og kurs innen samarbeid og prosjektledelse. Samarbeid er krevende. Ved å tilby opplæring i relevante ferdigheter kan nytteverdien av samarbeid økeÅ gi insentiver til tverrfaglige prosjekter. Samarbeid kan gjøres attraktivt. Ved å skape attraktive muligheter som forutsetter samarbeid kan flere oppmuntres til å bruke kollegier og organisasjonenSørge for formidling av forskning. Samarbeid kan bidra til synlighet. Fagspesialister kan kobles sammen med kollegier eller kommunikasjonsmedarbeidere for å øke sannsynligheten for at forskningen får oppmerksomhet i medier Den forpliktende organisasjonen Hva er utfordringen? Forpliktelse bland medlemmene i en organisasjon er en forutsetning for godt samarbeid. Om forpliktelse er fraværende vil det være vanskelig å skape resultater gjennom ledelse. Den forpliktende organisasjon En forpliktet organisasjon, der medarbeiderne opplever å være forpliktet til organisasjonens verdier og mål, er en forutsetning for effektiv mulighetsledelse. Uten en forpliktelse vil ikke ledelse føre frem. Forpliktelsen kan komme av: Felles visjon og felles sett av verdier. Verdier som er kjente og aksepterte skaper forpliktelse. Verdier bør diskuteres i fellesskap om de skal aksepteres. En følelse av stolthet og felleskap i organisasjonen. Dette kan du som leder sørge for ved å:Legge vekt på samarbeidsevner når nye ansatte skal rekrutteresIntroprogrammer for nye medarbeidere. Slik kan medarbeidere få en introduksjon til organisasjonens tradisjoner, verdier og kulturSosiale aktiviteter og feiring av oppnåelse av felles målSpilleregler. At det finnes et sett med kjente, tydelige og aksepterte spilleregler for atferd i organisasjonen. Spillereglene kan omhandle hvordan vi forholder oss til avtaler og tidsfrister, hvordan vi kommuniserer, og forventninger til samarbeidAlles mulighet til utvikling. Forpliktelse kan komme av at medarbeiderne opplever at de får noe, egenutvikling, gjennom å være en del av fellesskapet. Lederskapets fulle bredde Hva er utfordringen? Hva er effektiv ledelse? Hvordan kan en leder bidra til økt effektivitet og motivasjon for ansatte? Hva slags ledelse bør unngås? Modellen for lederskapets fulle bredde viser ulike former for ledelse, og sier hvilke former for ledelse gir ønskede resultater. Modell: Full range leadership, Bass og Avolio (1994) Hva menes med lederskapets fulle bredde? Modellen illustrere ulike former for ledelse. Modellen skiller mellom tre lederstiler: Ikke-ledelse. Beskriver fravær av ledelse. Lederen er ikke tilstede og griper ikke inn når hendelser oppstårTransaksjonsledelse. Beskriver ledelse gjennom belønning og straff. Lederen delegerer oppgaver, observerer medarbeidere, og irettesetter ved behovTransformasjonsledelse. Beskriver ledelse gjennom felles visjoner og fellesskapsfølelse. Lederen motiverer, er en rollemodell og sørger for at medarbeidere tar eierskap til arbeidet som gjøresEn metaanalyse på modellen (Dumdum, Lowe & Avolio, 2002) har funnet at: Transformasjonsledelse er positivt assosiert med effektivitet og trivselTransaksjonsledelse er positivt assosiert med effektivitet og negativt med trivselIkke-ledelse er negativt assosiert med effektivitet og trivselI en Norsk studie finner Hilde Hetland at transformasjonsledelse har en positiv sammenheng med ansattes motivasjon, og tilfredstillelse med jobben. Transformasjonsledelse har en positiv sammenheng med lavere grader av utmattelse. Transaksjonsledelse, fortrinnsvis betinget belønning, kan fungere i noen situasjoner, men bør utfylles av transformasjonsledelse. Ikke-ledelse bør unngås. De ulike formene for transformasjonsledelse bør variere etter situasjonen. Ikke-ledelse La det skure ledelse Fravær av ledelseLeder tar ikke standpunkt og griper ikke innLederen er ikke resultatorientert Lederen har ikke oversikt over medarbeidernes prestasjoner Transaksjonsledelse Ledelse ved unntak – passiv Lederen griper inn når uønskede hendelser oppstårLederen gir tilbakemeldinger når regler brytes eller ting gjøres feilLederen er reaktivLedelse ved unntak – aktiv Lederen følger opp medarbeidere i større grad enn ved passiv lederstilLederen griper inn når han/hun ser at noe gjøres feil, men før uønskede hendelser oppstårBetinget belønning Forventninger avklares med medarbeidereGode prestasjoner belønnes og feil kritiseres. Insentiver brukes konstruktivtLederen følger opp medarbeidere for å gi både positive tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk Transformasjonsledelse Intellektuell stimulering – å tenke utenfor boksen Gamle rutiner og metoder utfordres av lederenLederen oppfordrer medarbeidere til å tenkt nyttLederen oppfordrer medarbeidere til å være uenige med lederens standpunkterIndividuell omtanke – omtenksom leder Lederen empatiserer med medarbeidereLederen har fokus på personlige relasjonerLederen bistår medarbeideren med egenutvikling Inspirerende motivasjon Lederen bidrar til fellesskapsfølelse og en opplevelse av at arbeidet er meningsfullt Lederen inspirerer og kommuniserer organisasjonens retningLederen samstemmer organisasjonens og individers behovIdealisert innflytelse Ledelse ved eksempel. Lederen viser organisasjonens verdier gjennom atferd og symboliserer organisasjonens mål Relasjonsledelse Forskning viser at menneskeorientert ledelse gir resultater og økt lønnsomhet i virksomheter. I boka til Jan Spurkeland om relasjonsledelse (2017) beskrives positive effekter av relasjonsledelse og hvordan man kan utøve relasjonsledelse i praksis. Betydningen av god dialog og kommunikasjon vektlegges i boka. Ledelse er et samspill mellom mennesker. Å lede er å være i en aktiv relasjon til noen du har lederansvar for. Relasjonsledelse handler om det som foregår mellom mennesker, og om å påvirke menneskene i organisasjonen i positiv retning. Til det kreves det menneskekunnskap, samspillerfaring, individorientering og genuin interesse for mellommenneskelige forhold. Se også EndringsledelseTeam og ledergrupperMøteledelseLederkommunikasjonNy som leder

Forskningshenvendelser til Trondheim kommune

Mappe:

Norsk

Universitetskommunen Trondheim 3.0 (TRD3.0) er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Trondheim kommune. Forskningshenvendelser rettes til kommunen. Informasjon på denne siden gjelder ikke studentoppgaver som master, bachelor o.a. Innholdsfortegnelse [-] Ønsker du å samarbeide med kommunen? Kontakt ved NTNU Ønsker du å samarbeide med kommunen? Dersom du ønsker å samarbeide med Trondheim kommune om prosjekter innen forskning, utdanning og innovasjon (FOUI), inkludert tilfang av data: Henvend deg til kommunen via kommunens nettskjema for FOUI-samarbeid. På siden finner du informasjon om frister og behandling av henvendelser. Trondheim kommune har med dette innført et nytt system for mottak og behandling av henvendelser om forskningssamarbeid som skal gi kommunen bedre oversikt og god forankring av forskningsprosjekter som kommunen er involvert i. Se også NTNUs side om Universitetskommunen Trondheim 3.0 (TRD3.0) Kontakt ved NTNU Marit Hovdal Moan, prosjektleder Universitetskommune TRD3.0

Veilederinformasjon - Forskerlinjen - Medisinstudiet

Mappe:

Norsk

Leter du etter mer informasjon? Forskerlinjen | Søk opptak | Gjennomføring| Finansiering | Forskningsoppgave | Nyttig informasjon Alle fast vitenskapelige tilsatte som selv innehar en doktorgrad eller har tilsvarende forskningskompetanse er godkjente veiledere. Normalt er hovedveileder tilsatt ved NTNU. Eksterne hovedveiledere fra Universitetssykehuset St. Olavs Hospital godkjennes. Eksterne hovedveiledere fra andre helseforetak i Helse Midt-Norge eller Sintef Helse i Trøndelag kan godkjennes etter særskilt vurdering. Det er en forutsetning at studenten gjennom sin veileder sikres tilknytning til et aktivt forskningsmiljø ved NTNU.  Dersom hovedveileder er ekstern, skal det være en intern medveileder på prosjektet. Alle studenter skal ha minst to veiledere, der en er hovedveileder og en (eller flere) er medveileder. Det anbefales ikke å ha svært mange medveiledere. Medveileder kan være ekstern. Uerfarne hovedveiledere, for eksempel nye post doktorer, bør ha en erfaren veileder med i veilederteamet.

Programråd doktorgrad - AD

Mappe:

Norsk

Programråd for ph.d. i arkitektur og i design Vertsinstitutt: IAT, IAP og IDRådslederCasper BoksNTNU, IDStudieprogramleder ph.d. i arkitekturBarbara MatusiakNTNU, IATStudieprogramleder ph.d. i designAshis Jalote ParmarNTNU, IDVitenskapelig ansatt IAPThomas Sick Nielsen (vara Randi Narvestad*)NTNU IAPVitenskapelig ansatt IATBranko MitrovicNTNU IATVitenskapelig ansatt IDAnne Britt TorkildsbyNTNU, ID Ekstern samarbeidspartner arkitekturMette ByeByantikvar, Trondheim kommuneEkstern samarbeidspartner designKristin Støren WigumFørsteamanuensis/OsloMet Studentrepresentanter, en fra hvert programCinthia Freire Stecchini, arkitektur, Leander Spyridon Pantelatos, designOppnevnes årlig ved IAP, IAT og ID SekretariatSissel Hagen-FormoPh.d.-koordinator ObservatørInstituttledere ved vertsinstituttNTNU Andre ressurspersoner enn de oppnevnte mdlemmene kan inviteres som observatører i programrådsmøtene, og kalles inn på aktuelle saker*Vararepresentant representerer vertsinstitutt dersom hovedmedlem er forhindret.

Mottak av forskere gjennom Scholars at Risk (SAR) – informasjon til vertsmiljøene

Mappe:

Norsk

Denne siden inneholder informasjon til vertsmiljøene for SAR-forskere. Innholdsfortegnelse [-] Bakgrunn NTNU tilbyr gjesteopphold for SAR-forskere Hensikten med SAR-oppholdet Rekruttering av SAR-forsker Prosess fra rekruttering til arbeidskontrakt Immigrasjonsprosess og mottak av SAR-forsker Tildelingsbrev fra Rektor Planlegge for tiden etter NTNU Personlig beskyttelse Gratis medlemskap i Forskerforbundet for SAR-forskere SAR-forskere ved NTNU SAR institusjonskontakt ved NTNU SAR International veiledning til vertsmiljøer og forskere Bakgrunn Scholars at Risk (SAR) er et internasjonalt nettverk av institusjoner og forskere med formål å beskytte forskere og fremme akademisk frihet. SAR kartlegger brudd på den akademiske friheten og taler fengslede forskeres sak overfor ansvarlig myndigheter verden over. SAR tilbyr også midlertidig opphold for akademikere som er truet som følge av sin forskning eller menneskerettighetsarbeid. Hensikten er å gi dem mulighet til å videreføre sin forskning under trygge forhold til det forhåpentligvis blir mulig å returnere til hjemlandet. 20 norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner er medlemmer av SAR, og alle de større UH-institusjonene tilbyr SAR-opphold for forfulgte forskere. NTNU tilbyr gjesteopphold for SAR-forskere Rektor har besluttet at NTNU til enhver tid kan være vertskap for to SAR-forskere. Rektor finansierer lønns- og driftsmidler for forskerne. Over tid er det ønskelig at alle fakultetene og instituttene kan påta seg å være vertskap for en SAR-forsker. Prorektor forskning har strategisk ansvar for SAR-ordningen på vegne av Rektor. HR- og HMS-avdelingen koordinerer ordningen ved NTNU og er institusjonskontakt for SAR Norge og SAR International. NTNU har så langt vært vertskap for forskere fra Iran, Eritrea, Syria, Yemen, Tyrkia, Pakistan, Afghanistan og Ukraina. Hensikten med SAR-oppholdet Et SAR-opphold skiller seg fra en vanlig rekrutteringsprosess da hensikten er å gi forskeren mulighet til videre forskning og kompetanseutvikling under trygge forhold. Faglig match er ikke et krav, men vil gjøre det enklere å integrere forskeren i fagmiljøet og gjøre det lettere for forskeren «å gi noe tilbake» i form av faglige bidrag til vertsmiljøet. Det er viktig å bruke oppholdet ved NTNU godt for å styrke mulighetene til å finne arbeid innenfor eller utenfor akademia, nasjonalt eller internasjonalt, etter endt opphold. Noen forskere vil kunne få nytt SAR opphold gjennom SAR International. I noen tilfeller har forskere søkt asyl, men de fleste ønsker å vende hjem så sant det er mulig for å bidra til sine lands utvikling gjennom undervisning og forskning. Rekruttering av SAR-forsker Aktuelle fakultet og institutt forespørres om de kan være vertskap for en av SAR-forskerne som SAR International har anbefalt. SAR International kan legge til rette for et nettbasert intervju slik at instituttet kan bli kjent med forskeren. Instituttleder konsulterer relevant fagmiljø og tar stilling til om instituttet kan tilby et gjesteforskeropphold. Det er viktig å kunne ta rask beslutning om NTNU kan tilby et SAR-stipend da det også kan være andre universiteter som vurderer de samme forskerne. I disse sakene kan fakultetet fatte vedtak om tilsetting etter innstilling fra instituttleder uten særskilt faglig bedømmelse eller behandling i tilsettingsorgan. Prosess fra rekruttering til arbeidskontrakt SAR-institusjonskontakt forespør instituttleder om fagmiljøet kan være vertskap for en SAR-forsker. Man får i første omgang en kort oppsummering om forskerens fagbakgrunn, beskyttelsesbehov og familiesituasjon. SAR International kan oversende komplett CV og organisere et nettmøte mellom SAR-forsker og institutt/fagmiljø før partene inngår arbeidsavtale. SAR-institusjonskontakt oversender instituttets «Offer of Employment» og «Employment Contract» til SAR International. SAR-forskerne ansettes normalt som midlertidig forsker. Dersom forskeren ønsker det, anbefales det å tilby toårskontrakt, snarere enn ettårskontrakt med mulighet for forlengelse, da det er store transaksjonskostnader knyttet til immigrasjon og etablering på et nytt sted. Det tilbys moderat lønn tilpasset forskerens kvalifikasjoner og familiesituasjon. Når instituttet har mottatt signert kontrakt, kan de etablere direkte kontakt med SAR-forskeren. Immigrasjonsprosess og mottak av SAR-forsker SAR-forskere får arbeids- og oppholdstillatelse som faglærte arbeidstakere. Instituttet anbefales å engasjere Onboard Norway for å bistå SAR-forsker med immigrasjonsprosessen, spesielt dersom vedkommende oppholder seg utenfor Europa.SAR institusjonskontakt ber NTNU Bolig om å reservere leilighet til SAR-forskeren med eventuelt medfølgende familie. SAR institusjonskontakt informerer NTNU International Researcher Support (NIRS) slik at de ved behov kan bistå fagmiljø og forsker i immigrasjonsprosessen. NIRS inviterer også forskerne til å delta i sine arrangementer og aktiviteter. De gir også råd om skole og helse.Vertsmiljøet vil ha et særlig ansvar for å integrere forskeren i eget fagmiljø og i eksterne nettverk under det avtalte oppholdet. Se NTNUs retningslinjer for mottak av nye medarbeidere. Det anbefales å oppnevne en mentor som kan være en guide til norsk fagkultur, og minst en administrativ kontaktperson for praktiske spørsmål. Medarbeidersamtaler benyttes til planlegging av oppholdet i lys av forskerens behov og fagmiljøets muligheter.Prorektor forskning og NTNUs institusjonskontakt inviterer SAR-forsker og instituttleder/faggruppeleder til et møte i løpet av første halvår for å bli kjent med forskeren og planene for oppholdet. Tildelingsbrev fra Rektor Institusjonskontakt sørger for at instituttet får tildelingsbrev fra Rektor til dekning av lønns- og driftsmidler for SAR-forskeren. I tillegg dekkes utlegg til Onboard Norway. Instituttet bes opprette eget prosjekt for SAR-forskeren. Samlede utlegg refunderes i forbindelse med årsoppgjørene.Driftsmidler (100 000 kr/år) skal bl.a. dekke reisen til Norge, faglige seminar og reiser, SAR-Norge møter, eventuelt språkkurs for forsker og ektefelle (prioritert plass på NTNU kursene). Driftsmidler skal også dekke faglige utlegg knyttet til eksempelvis publisering og laboratoriearbeid. Planlegge for tiden etter NTNU Instituttleder/faglig personalansvarlig bør bruke medarbeidersamtalene med SAR-forskeren til å planlegge hvordan de kan bruke oppholdet ved NTNU best mulig med sikte på framtidig arbeid innenfor/uten akademia, i hjemlandet eller i Norge/internasjonalt. Det er viktig å søke arbeid fra første dag. SAR-koordinator minner om at NTNU-bolig og NTNU-tilganger (inkl. epost) opphører når SAR-oppholdet ved NTNU avsluttes. Dersom forsker planlegger å bli i Trondheim, bør de finne privat bolig minst ett år før arbeidskontrakten avsluttes. Mot slutten av perioden bør de også oppgi privat epost i jobbsøknader og til konferanser/forlag. Personlig beskyttelse Noen forskere vil ha behov for personlig beskyttelse, eksempelvis hemmelig telefon-nummer og privatadresse. Det kan også være at forskeren ikke kan/ønsker å stå fram med fullt navn på nettsider eller i annen profileringssammenheng ved NTNU. NTNUs engasjement for SAR bør derimot profileres, gjerne knyttet til NTNUs strategi, verdier og samfunnsoppdrag. Leserinnlegg fra Zekarias Ginbot, SAR-forsker fra Eritrea (Aftenposten, 13.2.2016)Intervju med Nasser Karami, SAR-forsker fra Iran (Universitetsavisa, 22.6.2017)Samtale med blant andre Abdulghani Muthanna, SAR-forsker fra Yemen (SAR International, 1.12.2020)Om NTNUs engasjement i SAR (SAR International, 17.3.2022) Gratis medlemskap i Forskerforbundet for SAR-forskere Forskerforbundet er styremedlem i SAR Norge og tilbyr gratis medlemskap og rådgivning for SAR-forskere i Norge. Søknad om medlemskap sendes til Forskerforbundet. Forskeren må oppgi at vedkommende er SAR-scholar. SAR-forskere ved NTNU Iran, HF Institutt for film og medievitenskap (2012-2014)Eritrea, MH CEMIR (2014-2016)Iran, SU Institutt for geografi (2016-2018)Syria, IV Institutt for bygg og miljøteknikk (2018-2020)Tyrkia, SU Psykologisk institutt (2018)Yemen, SU Institutt for lærerutdanning (2020-2023)Pakistan, NV Institutt for kjemi (2022-2023)Syria, HF Institutt for språk og litteratur (2022-2024)Afghanistan, AD Institutt for arkitektur og teknologi (2023-2026)Ukraina, IE Institutt for datateknologi og informatikk (2023-2025) SAR institusjonskontakt ved NTNU Kristin Wergeland Brekke, HR- HMS-avdelingen SAR International veiledning til vertsmiljøer og forskere How to Host Handbook (2019)Scholar Guide (2019)

Godkjenning i selvbetjeningsportalen - for ledere

Mappe:

Norsk

Som leder har du rollen som personalgodkjenner og/ eller kostnadsgodkjenner. I lønnsprosessene godkjenner du i Selvbetjeningsportalen. Se også Selvbetjeningsportalen (for ansatte) Innholdsfortegnelse [-] Roller og tilganger for ledere Legge til roller Beskrivelse av de ulike rollene Organisatorisk leder Personalgodkjenner Kostnadsgodkjenner Veiledning til godkjenning i Selvbetjeningsportalen Godkjenne tid, fravær, ferie og sidegjøremål Godkjenningsfrister Godkjenne reiseregning, utlegg, og godtgjørelse (tillegg) Godkjenne reisesøknad og reiseforskudd Godkjenne time-, måneds- og oppdragskontrakter Stedfortreder i Selvbetjeningsportalen Hvem kan være stedfortreder? Stedfortrederen må ha Hvem er din stedfortreder? Slik aktiverer du stedfortreder i Selvbetjeningsportalen Hva er forskjellen på planlagt og ikke planlagt stedfortreder? Alle godkjennere må ha stedfortredere Husk å slette stedfortreder, hvis du ikke lenger er godkjenner Kontakt Roller og tilganger for ledere Når du ansettes som leder ved NTNU, vil Tjenestesenteret bestille lederroller og -tilganger i Selvbetjeningsportalen. Den som har ansvar for rekrutteringen eller nærmeste leder må gi Tjenestesenteret for lønn og HR beskjed om nytilsetting av ledereendring av lederfunksjon avslutning av arbeidsforhold for ledere Legge til roller Rollene legges til av Tjenestesenteret ved nyansettelse og endring i stilling. DIsse fjernes ved oppsigelse. Beskrivelse av de ulike rollene For å inneha rollene må du være en formelt utnevnt leder. Det samme gjelder for stedfortrederen. Organisatorisk leder Dette er formell leder og eier av en organisatorisk enhet. I lønnssystemet/Selvbetjeningsportalen kan det kun være én slik leder ("leder med hatt") per organisatoriske enhet. Organisatorisk leder er mottaker av ulike varsler som er knyttet til sykefraværsoppfølging, manglende feriesøknader og tidsregistrering som avviker regelverket. Øvrige oppgaver og arbeidsflyt er avhengig av at du også har rollene nevnt nedenfor. Se hvilke skjema som går fra og til organisatorisk leder Personalgodkjenner Denne rollen må ha delegert budsjettdisponeringsmyndighet (BDM). Det innebærer å sikre at disposisjoner, avtaler og krav som medfører økonomisk forpliktelse for universitetet, er i tråd med gjeldende lover, regler, retningslinjer og rutiner. Personalgodkjenners oppgaver i Selvbetjeningsportalen; vurdere og godkjenne ansettelser, oppsigelser, pensjoner og endringer i ansettelsesforholdvurdere og godkjenne feriesøknader, fravær og overtidvurdere og godkjenne sidegjøremålsøke om stedfortreder, og flytting av stillingfølge opp ansatte ved sykemeldinger, og foreldrepermisjoner slik at virksomheten får lønnsrefusjonene den har krav påSe hvilke skjema som går direkte fra ansatt til deg, og hvilke som går via Tjenestesenteret Kostnadsgodkjenner Denne rollen må også ha delegert budsjettdisponeringsmyndighet (BDM). Det innebærer å sikre at disposisjoner, avtaler og krav som medfører økonomisk forpliktelse for universitetet, er i tråd med gjeldende lover, regler, retningslinjer og rutiner. Kostnadsgodkjenners oppgaver i Selvbetjeningsportalen; vurdere og godkjenne time,- oppdrag og månedskontraktervurdere og godkjenne reiseregninger, utgiftsrefusjoner og godtgjørelservurdere og godkjenne reisesøknader og reiseforskudd ved reiser, stipendreiser og forskningstermin (denne ble flyttet fra personalgodkjenner til kostnadsgodkjenner i april 2024)Se hvilke skjema som går direkte fra ansatt til deg, og hvilke som går via Tjenestesenteret Veiledning til godkjenning i Selvbetjeningsportalen Logg inn og bruk DFØ Innsikt for HR og lønn (dfo.no)Brukerveiledninger i Selvbetjeningsportalen for ledere (dfo.no)Kurs og opplæring for ulike roller økonomi og lønninnføring i ny ØkonomimodellOrganisasjon og kontering Godkjenne tid, fravær, ferie og sidegjøremål Overføring av feriedager vil være kontrollert av en kontrollør (godkjenner 1) før det kommer til deg, mens reisesøknad, overtid, fravær og sidegjøremål vil gå rett til deg som personalgodkjenner. Brukerveiledning Finne feriedata i Innsikt (fagkafé for ledere 27.03.2023)Godkjenne overføring av feriedager (dfo.no)Godkjenne tidGodkjenne overtidTeamkalender Godkjenningsfrister Se Lønnskjøringsplan. Godkjenne reiseregning, utlegg, og godtgjørelse (tillegg) Reiseregning, utlegg, og godtgjørelse (tillegg) vil være attestert av en attestant (godkjenner 1) før det går til godkjenning hos deg som kostnadsgodkjenner. Brukerveiledninger: Godkjenne reiseregninger og utgiftsrefusjoner (dfo.no)Godkjenne godtgjørelse (dfo.no) Godkjenne reisesøknad og reiseforskudd Når en ansatt sender en reisesøknad og søknad om forskudd i Selvbetjeningsportalen, går den direkte til leder med rollen "kostnadsgodkjenner". Denne søknaden må leses nøye før du godkjenner: Vær oppmerksom på at du må trykke på en PDF-lenke under konteringer ("tilleggsinformasjon") for å se hva den ansatte har søkt om i et eventuelt reiseforskudd. Det kan være et annet beløp enn det som er oppgitt under estimerte kostnader. Hvis du godkjenner søknaden bare basert på estimerte kostnader uten å åpne PDF'en, kan du godkjenne et forskudd du ikke har sett. Godkjenne time-, måneds- og oppdragskontrakter Time-, måneds- og oppdragskontrakter, samt utbetaling av timer/oppdrag, håndteres i egen arbeidsflyt med utarbeidelse og attestasjon av deg som kostnadsgodkjenner, hvis du har fått tilgang til dette. Brukerveiledning: Godkjenne time-, måneds- og oppdragskontrakterNTNUs hovedside om time-, måned- og oppdragskontrakter Tilsetting og arbeidskontraktHente rapporter på kontrakt (dfo.no)Ledere og saksbehandlere (koordinator kontrakt) som har behov for det, kan ta ut rapporter med info om kontrakt med status, timelister og oppdrag. Stedfortreder i Selvbetjeningsportalen Alle godkjennere må sørge for at oppgavene i Selvbetjeningsportalen håndteres av andre i ferie og annet fravær. Du må derfor sjekke at det er registrert stedfortreder for deg, og at vedkommende er aktivert for perioden du skal være borte. Hvem kan være stedfortreder? Når du aktiverer en stedfortreder, overtar denne personen alle dine roller i Selvbetjeningsportalen. Personen må derfor oppfylle kravene til både personalgodkjenner og kostnadsgodkjenner. Hovedregelen er at du delegerer ansvaret oppover eller sideveis, f.eks. at lederen over deg overtar dine oppgaver - alternativt at en kollega på samme nivå stepper inn for deg (en kontorsjef blir stedfortreder for en annen kontorsjef). Stedfortrederen må ha budsjettdisponeringsmyndighet for aktuell enhetgjennomført e-læringskursene og lest rollebeskrivelse under "Lønn" på Bott-samarbeidetnødvendige tilganger i Selvbetjeningsportalen Hvem er din stedfortreder? Gå til stedfortreder-administrasjonen via din innkurv i Selvbetjeningsportalen for å se om/hvilken stedfortreder som står oppført hos deg. Hvis du ikke har oppført stedfortreder, eller du ønsker å endre stedfotreder, følger du veiledningen under. Slik aktiverer du stedfortreder i Selvbetjeningsportalen Gå til «Min innkurv» under «Hjem» i selvbetjeningsportalen.Klikk på personikonet øverst til høyre.Klikk på «Administrer mine stedfortredere».Se veiledning med skjermbilder på Registrere stedfortreder(DFØ) Hvis det står et navn under "planlagt" og dette er personen som skal være din stedfortreder i perioden som er registrert, er alt i orden. Personen vil da automatisk få dine oppgaver i sin innkurv. Hvis det kun står et navn under "ikke planlagt", kan du aktivere vedkommende ved å velge at personen skal være planlagt (=aktiv) i en definert tidsperiode. Hvis personen som skal være din stedfortreder verken står oppført under "planlagt" eller "ikke planlagt", må du gi beskjed til Tjenestesenteret ved å krysse av for "stedfortreder" i tilgangsbestillingsskjemaet i NTNU Hjelp. Tjenestesenteret sjekker om personen oppfyller kravene og bestiller tilgang fra DFØ. Merk at det kan ta et par dager før DFØ får registrert rollene. Gå til Selvbetjeningsportalen, og søk opp personen som skal være din stedfortreder. Velg om personen skal være planlagt eller ikke planlagt. Hva er forskjellen på planlagt og ikke planlagt stedfortreder? En planlagt stedfortreder (aktiv) har automatisk tilgang til dine oppgaver i sin innkurv i en gitt periode. En ikke-planlagt stedfortreder (passiv) kan når som helst ta din rolle ved å overføre oppgaver (DFØ). Alle godkjennere må ha stedfortredere En godkjenner kan plutselig bli fraværende uten at hen rakk å aktivere stedfortreder. Derfor er det kritisk at det til en hver tid er registrert stedfortredere som kan steppe inn ved behov. Stedfortrederen kan når som helst ta over godkjenners oppgaver. Forutsetningen er at stedfortrederen allerede er registrert som "ikke planlagt". Hvis ikke, følg veiledningen over. Husk å slette stedfortreder, hvis du ikke lenger er godkjenner Hvis du har gått ut av rollen som godkjenner i Selvbetjeningsportalen, må du slette eventuelle stedfortredere. Se veiledning: Slette stedfortreder (DFØ) Kontakt Ved spørsmål eller trenger hjelp med Selvbetjeningsportalen, kontakt Tjenestesenteret.

Lokalt samarbeidsutvalg - LOSAM

Mappe:

Norsk

På denne siden finner du informasjon om det lokale organet for medbestemmelse (LOSAM) ved NTNU. Se flere råd og utvalg ved NTNU LOSAM er det lokale organet for medbestemmelse ved hver enkelt enhet etter Hovedavtalen og tilpasningsavtalen ved NTNU. Det er opprettet LOSAM ved alle fakultet og VM, i tillegg er det tre LOSAM i fellesadministrasjonen, samt at det er egne LOSAM i Ålesund og Gjøvik som ivaretar forhold som berører disse to campusene direkte. I LOSAM møter lokale tillitsvalgte som representanter for sine fagforeningers medlemmer og arbeidsgiver for å få informasjon, drøfte og i enkelte tilfeller forhandle i saker som gjelder det enkelte LOSAM området. Typiske saker i LOSAM kan være budsjettforslag, utlysning, bemannings- og virksomhetsplaner, mindre byggesaker, plassering av avdelinger, interne organisasjonsendringer, velferdstiltak mm. For utfyllende informasjon se Hovedavtalens kapittel 3, § 18 og §19. Lokalt hovedverneombud har også anledning til å stille i LOSAM møtene som observatør med talerett ved drøfting og forhandling av saker vedrørende hovedavtalen, som nevnt i arbeidsmiljøloven. Oversikt over IDF-LOSAM-representanter ved alle enheter ved NTNU. IDF står for Informasjon, Drøfting og Forhandling. LOSAM betyr LOkalt SAMarbeidsutvalg og består av representanter fra arbeidsgiver, verneombud og lokale fagforeningsrepresentanter.  Finn representanter og referat AD - Fakultet for arkitektur og design MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap HF - Det humanistiske fakultet IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk IV - Fakultet for ingeniørvitenskap NV - Fakultet for naturvitenskap SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ØK - Fakultet for økonomi VM - Vitenskapsmuseet RO - Rektors stab og organisasjon og UB UTD - Utdanning ØEC - Økonomi og eiendom GSAM - Lokalt samarbeidsorgan for Gjøvik ÅSAM - Lokalt samarbeidsorgan for Ålesund AD - Fakultet for arkitektur og design Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver - AD Sara Brinch (dekan) Tommy Kleiven Arbeidsgiver - AD  -   NTL Beate Revis Bruce A.Sampson Parat Ingen oppnevnt   NITO Ingen oppnevnt   Forskerforbundet Eivind Arnstein Johansen Thor-Aage Kaminka Heiberg Akademikerne Rolee Aranya   Hovedverneombud Jon Rismoen Jörg Siegfried Schauer Se også: Referater MH - Fakultet for medisin og helsevitenskap Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver - MH Siri Forsmo (dekan) Tor Christian Sletner (avdelingsdirektør)   LO, Norsk Tjenestemannslag (NTL) Hege Müller Hval  Jannicke Gjølme Eriksen  Unio, Norsk sykepleierforbund (NSF) Geir-Tore Stensvik Hanne Karlsaune Unio, Forskerforbundet (FF) Ann-Katrin Stensdotter Marit Granhaug Akademikerne (LVS) Kari Risnes  Lars C. Lervik Akademikerne (Samfunnsviterne) Øystein Indergård   Akademikerne (Tekna) Caroline Hild Pettersen Kathrin Torseth NITO Hanne Hella  Bjørg Steinkjer Lokalt hovedverneombud Per-Erling Movik Mari Lier  YS, Parat Ikke oppnevnt   Møtesekretær Bjarne Lein   Møteinnkallinger og referater publiseres i NTNU eInnsyn LOSAM har oppnevnt følgende representanter til rådgivende gruppe ved ansettelser i tekn-/adm.stillinger (side tilgjengelig for HR på MH).   HF - Det humanistiske fakultet Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver - HF Anne Kristine Børresen (dekan) Morten Ertzaas Sørlie (adm. leder)     Parat Ingen oppnevnt   NTL Vanessa Necchi Espen Andresen Forskerforbundet Anne Karine Kleveland Lars Ursin Akademikerne Martine Sletten Ida Marie Henriksen Lokalt hovedverneombud Anders Kristiansen Christer Bakke Andresen Sekretær for LOSAM er Lillian Moen Se også: Referater   IE - Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Organisasjon/roll Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver – IE Ingrid Schjølberg  (dekan) Bernt Asle Arntsen (avdelingsdirektør) Tekna Kirsti Elisabeth Berntsen Rolf Kristian Snilsberg Rune Sætre Forskerforbundet Britt Marie Hegnes Erik Hjelmås Parat Anne Hilde Ruen Nymoen   NTL Knut Andreas Holt Sverre Vegard Pettersen NITO Elin Merethe Todal   Lokalt hovedverneombud Erik Wessel-Berg Aksel Andreas Reitan Hanssen Referent Vera Herfjord (sekretær)   Se også: Referater   IV - Fakultet for ingeniørvitenskap Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver - IV Olav Bolland (dekan) Anne Rossvoll LO - NTL Runa Nilssen Andreas Noteng YS - Parat Wenche Finseth Paul Svendsen Akademikerne - Tekna Arild Clausen Lisbeth Hultmann Forskerforbundet Nina Lødøen Morten Welde NITO Eugen Uthaug   Lokalt hovedverneombud - IV Bent Lervik (Observatør)   Sekretær Eva Terese Voldhagen   Se også: Saksliste og referater | eldre referater For medlemmer: Møteverktøy   NV - Fakultet for naturvitenskap Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver - NV Øyvind Weiby Gregersen (dekan)   Parat Lise Skorstad Maja Haaker NTL Peder Berntsen Brenne Ronny Kjelsberg Forskerforbundet Maria Wallin Lisbeth Aune Tekna Gerd Inger Sætrom   NITO Pei Na Kui Elin Harboe Albertsen Lokalt hovedverneombud - NV Henriette Vaagland Amalie J.H. Mathisen Referent Trude Ringseth (seksjonsleder HR og HMS)   Møterommet LOSAM for NV Se også: Referater   SU - Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver  Tine Arntzen Hestbek (dekan)   Arbeidsgiver Merete Thorsvik (HR)   Lokalt hovedverneombud Trygve Megaard Vegard M. Frantzen NTL Thomas Ferstad Torbjørn Andre Barland Moe Parat Anita Brækken Mari Linna Mosebekk Aglen Forskerforbundet Patric Wallin Irmelin Kjelaas Akademikerne Veruska De Caro-Barek Elin Kristine Offersoe Utdanningsforbundet Peter Mørk Annepetra Røkke Jenssen Representant for studentene Erik Johansen   Sekretær og kontaktperson: Astrid Irene Øie | Se også: Protokoller og referater   ØK - Fakultet for økonomi Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver Monica Rolfsen (dekan) Rannveig H. Pedersen Utvalgssekretær Astrid M. Aasum   Lokalt hovedverneombud (LHVO) Thea Harnes André   Parat Frøydis Søbstad May Astrid Brandås NTL Kristin Melum Anders Tempelhaug Tekna Luitzen de Boer Øystein Moen Forskerforbundet Hans Marius Eikseth Stein Frydenberg Studentrepresentant Kristi Bjørnhusdal Frida Strand Løken Sekretær: Astrid Margrete Aasum  Se også: Referater   NTNU Vitenskapsmuseet Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver Hans K. Stenøien (Museumsdirektør)   Referent Merethe Fjørtoft Åsenhus   Lokalt hovedverneombud Ruth Iren Øien   Forskerforbundet Ellen Grav Ellingsen Jon Anders Risvaag NTL Roger WJ Alterskjær Jenny Kalseth Parat - - Se også: LOSAM for NTNU Vitenskapsmuseet   Rektors stab og organisasjon og UB (LOSAM-RO) Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver Bjørn Haugstad   Forskerforbundet Freddy Barstad, Almuth Gastinger (UB) Sara Røddesnes (UB) NTL Emil Keiseraas Maya Sol Sørgård NITO Carl Christian Storvold Morten Lund Parat Elise Christiane Berg Kjølaas   Tekna John Floan, Lene Elisabeth Bertheussen (UB) Jan Christian Meyer, Ellen M. Samdahl Flatby (UB) Akademikerne Eivind Voldhagen Mangler Lokalt hovedverneombud (observatør) Jack Jonsson, Magnus Rom Jensen (UB) Jeanne Pauline Moum, Ann-Kristin Kolberg (UB) Sekretær: Kristine Frøset Se sakslister og referat Se også: LOSAM for rektors stab og organisasjon (LOSAM RO)   Utdanning (LOSAM-UTD) Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver Annikken Løe Avdelingsdirektør Avdeling for utdanning   Arbeidsgiver (møter på relevante saker) Morten Sørlie  Seksjonssjef   Arbeidsgiver (møter på relevante saker) Anja Linge Valberg Seksjonssjef   Arbeidsgiver (møter på relevante saker) Audun Grøm - Seksjonssjef    UNIO, Forskerforbundet Wolfgang Laschet   YS, Parat Vigdis Rønningen Andreas Sylte LO, NTL Arild Sørum Hjelle Kristin Eggen Akademikerne, Samfunnsviterne Dixie Matre Andreas Schille Akademikerne, Tekna Marit Kvidal Reidar Angell Hansen Lokalt hovedverneombud  Eline Baastad Gisle Marhaug Sekretær Svanhild Reitan Lande   Se også: LOSAM for utdanning   Økonomi og eiendom (LOSAM-ØE) Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver Frank Arntsen   Arbeidsgiver Elin Sølberg   Arbeidsgiver Ingrid Volden   Arbeidsgiver Knut Aspås (møter ved behov)   Tekna Kari Karlsen   NITO     NTL Aleksander Høiland Martin Flatås Parat Andreas Gjeset Per Einar Iversen Forskerforbundet     Lokalt hovedverneombud Campus service Linda Nervik Monica Nygård Lokalt hovedverneombud Øk.avd, Avd. for virksomhetsstyring og Eiendomsavd.  Pål Vanvik Jørgen Andreassen Utvik Sekretær Marianne Schjølberg   Hjemmeside: LOSAM for Økonomi og eiendom GSAM - Lokalt samarbeidsorgan i Gjøvik Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver Gro Kvanli Dæhlin (leder)   Stedlig lokalt hovedverneombud i Gjøvik Mari Hermansen Andreas Fagervik LO, NTL  Monica Paulsrud Helli   YS, Parat Bjørn Kvaal Stine Bjøralt Akademikerne, Tekna og NITO Paul Ole Hegstad (NITO) Anne Kristin Kvitle (Tekna)  Jon Langseth (NITO) - (Tekna) UNIO, Forskerforbundet, NSF og Ergoterapeutene, Norsk Radiografforbund Anneli T.Østlien (FF), Torhild Sørum (NSF), Guri Einbu (Erg) og Ann Mari Gransjøen (Rad) Torbjørn S. Jacobsen (FF) Sekretær og kontaktperson: Lise Konow Linnerud | Se også: Protokoller og referater   ÅSAM - Lokalt samarbeidsorgan i Ålesund Organisasjon/rolle Medlemmer Varamedlemmer Arbeidsgiver Anne Lise Sagen Major   Stedlig lokalt hovedverneombud i Ålesund Tove Storhaug Grete Taklo LO, NTL Odd Arne Fuglseth Lunheim   YS, Parat Andreas Sylte Tove Lange (P) Akademikerne,Tekna og NITO Ottar Osen (Tekna) og Hans Christian Giske (NITO)   UNIO, Forskerforbundet og NSF Mads Solberg (Forskerforbundet) og Gunhild Thunem (NSF) Linda Vada (FF) Sekretær og kontaktperson: Harald Jan Skarstein | Se også: Protokoller og referater Mandat I Hovedavtalen for staten med forlengelse for 2016 med Tilpasningsavtale for NTNU heter det at medbestemmelse skal utøves gjennom lokale samarbeidsutvalg. Drøftingssaker: Budsjettforslag, utlysning (lønnsplassering), bemannings- og virksomhetsplaner. For utfyllende informasjon se Hovedavtalens kapittel 3, § 18 Forhandlingssaker: Velferdstiltak og fordeling av velferdsmidler, arealdisponering. For utfyllende informasjon se Hovedavtalens kapittel 3, § 19.  

Vurderinger i saksbehandling

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Er saken tilstrekkelig opplyst? Er likebehandlingsprinsippet fulgt? Unntak Kan saksbehandlingstiden overholdes? Er dokumentet arkivverdig? Diskusjonsoppgaver Studiesak – Forhåndsgodkjenning HR-sak – Vurderinger underveis i ansettelsesprosessen Som saksbehandler må du ofte gjøre faglige vurderinger i en sak, og det er tydelige lovkrav du må forholde deg til. I denne delen av opplæringen vil du lære om: Hva prinsippet om likebehandling er, og hvordan du kan anvende dette i saksbehandlingHvordan du best kan reflektere over egen kunnskap om anvendelse lovverketSe også vedleggene som ble brukt når kurset ble holdt fysisk, for HR-området og Studieområdet, som PowerPoint-presentasjoner. Er saken tilstrekkelig opplyst? For å sikre en forsvarlig saksbehandling er det viktig å sørge for å samle informasjon som er relevant for saken. I forvaltningsloven § 17 heter det at «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Dette skal sikre en grundig og nøytral saksutredning. Du som saksbehandler må vurdere om informasjonen som er dokumentert er tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtak. I mange av NTNUs saksprosesser er det tydelige føringer for hvilken informasjon som skal ligge til grunn for et vedtak. Dette gjelder for eksempel for saksprosesser der det foreligger standardiserte søknadsskjema som angir hvilken dokumentasjon søker må legge ved. I andre saker vil det være opp til saksbehandler å vurdere hvilken informasjon som er nødvendig. Ved å sikre at vi henter inn grundig og relevant informasjon i de saker vi behandler bidrar vi til god rettssikkerhet, tillit til behandlingen, færre klager og en effektiv saksbehandling. Er likebehandlingsprinsippet fulgt? Likebehandlingsprinsippet sier at like saker skal behandles likt. Dette betyr at alle saker må behandles upartisk, objektivt og nøytralt. Samtidig er det slik at saker som framstår like, kan være forskjellige. Detaljene i hver enkelt sak vil være førende for det skjønnsmessige handlingsrommet. Det er du som saksbehandler som må vurdere hvorvidt saker er like, eller om det eksisterer detaljer som krever ulik behandling. Brudd på likhetsprinsippet kan føre til at et vedtak blir kjent ugyldig. Unntak Eksempler på unntak fra likestillingsprinsippet kan være positiv særbehandling i ansettelsessaker, avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) eller fortrinnsrett i ansettelsessaker. Hvis man ønsker å fremme likestilling i en ansettelsesprosess har arbeidsgiver anledning til å benytte seg av positiv særbehandling. Hvis en søker tilhører en gruppe som er underrepresentert på arbeidsplassen har arbeidsgiver lov til å ansette en person som har dårligere utgangsposisjon enn andre, så fremt personen er kvalifisert for stillingen. IA-avtalen er et eksempel på hvor søkere med behov for tilrettelegging oppgir dette slik at arbeidsgiver kan inkludere dem i førstegangsintervju. Et annet eksempel på lovlig forskjellsbehandling er fortrinnsrett i ansettelsessaker. I saker hvor en kvalifisert søker har fortrinnsrett må arbeidsgiver prioritere søkeren foran andre like kvalifiserte kandidater. Arbeidsgiver har med andre ord grunnlag til å behandle søkeren annerledes enn de andre søkerne, i henhold til Statens personalhåndbok og statsansatteloven. Kan saksbehandlingstiden overholdes? Forvaltningsloven § 11 a fastslår at «Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.». Videre spesifiseres det at det i saker som gjelder enkeltvedtak skal gis foreløpig svar i løpet av én måned etter at henvendelsen er mottatt. Det foreløpige svaret skal gis så raskt som mulig, og angi tidspunkt for når svar kan forventes. I tillegg må det foreløpige svaret inneholde en begrunnelse for hvorfor henvendelsen ikke kan besvares tidligere. Er dokumentet arkivverdig? I arkivlovens § 6 fastslås det at «Offentlege organ pliktar å ha arkiv, og desse skal vera ordna og innretta slik at dokumenta er tryggja som informasjonskjelder for samtid og ettertid.» Som saksbehandler må du vurdere arkivverdigheten for inngående og utgående dokumenter, samt interne notater. Hvis svaret er Ja på ett eller flere av disse spørsmålene, skal dokumentet arkiveres: Skal det saksbehandles, eller har det vært saksbehandlet?Kan dokumentet – brev, epost, SMS, o.l. – være dokumentasjon i en mulig klagesak eller tvist?Danner dokumentet grunnlag for et vedtak?Det er viktig at vi tar sikkert vare på dokumenter innad i organisasjonen fordi: Det ivaretar rettsikkerheten til den enkelteVedtak gjort av NTNU er juridisk bindene, og kan klages på – også lenge etter at de er fattetArkiverte saker er en kilde til nåværende praksis og presedens, og bidrar til likebehandlingOffentligheten har en berettiget interesse av hva NTNU gjørHistoriske arkiv ivaretar NTNUs historie, også på detaljnivå Diskusjonsoppgaver Oppgavene handler om anvendelse av vurderinger i studiesaker og personalsaker. Diskuter gjerne med én eller flere kollegaer. Studiesak – Forhåndsgodkjenning En student søker forhåndsgodkjenning for delstudier i Tyskland. Studenten har kun 15 studiepoeng med valgfrie emner i graden sin. En bekjent av studenten på samme program fikk godkjent et semester ved samme lærested for to år siden. NTNU har et uttalt mål om at flere studenter skal reise på utveksling, og at studieprogrammene skal legge til rette for dette. Studenten har ikke lyktes i å finne emner ved lærestedet som tilsvarer obligatoriske emner i graden. Studieprogramleder som har ansvar for den faglige vurderingen i saken er ny og har ikke godkjent emnene. Universitet- og høyskoleloven § 3-5 (1) skal legges til grunn for vurderingen og instituttet er i en vanskelig økonomisk situasjon og trenger studieproduksjon. Hvordan går du som saksbehandler fram for å løse saken?Hvordan anvender du veiledningsplikten i saken?Hvilke vurderinger gjør du i anvendelse av likebehandlingsprinsippet? HR-sak – Vurderinger underveis i ansettelsesprosessen Du er saksbehandler for rekruttering av ny toppleder ved NTNU. Tre søkere har bedt om å bli unntatt offentlig søkerliste. Den første sitter i lederstilling ved NTNU i dag og begrunner unntak med ønske om å unngå unødvendig uro internt; den andre sitter i lederstilling ved Universitetet i Stavanger og ber om unntak med samme begrunnelse; og den tredje er i dag forskningsleder ved SINTEF og begrunner søknad om unntak med bakgrunn i økonomiske konsekvenser for prosjektet hen leder. Hvordan kan du sikre likebehandling av søkerne og hvordan håndterer du eventuell skjerming av søkere, dokumenter og saksprosess?

Søke om status som merittert underviser

Mappe:

Norsk

Informasjon, søknadskriterier og vedlegg for deg som ønsker å søke om status som merittert underviser ved NTNU 2024. Fra 1.mars 2024 er det mulig å søke om status som merittert underviser ved NTNU. Innlevering av søknad på www.ntnu.no/merittering fra juni 2024. Søknadsfrist er 31.august 2024 kl. 23.59 norsk tid. English version: Apply for the status of an excellent teaching practioner For deg som tenker å søke om status som merittert underviser er det helt nødvendig at du setter deg inn i formelle krav for å søke og formelle krav til søknad ved å lese søknadsveileder. Alle søknader skal struktureres ut fra de fire hovedkriteriene. Søker bør så tidlig som mulig i søknadsprosessen ta kontakt med instituttleder. Søknader som har formelle feil avvises. Se video: Hvorfor bli merittert? Hvem kan søke status som merittert underviser? Dersom du oppfyller de formelle kravene under kan du søke: Vitenskapelige ansatte i faste stillinger i alle stillingskategorier kan søke, med unntak av phd-studenter/kandidater, post.doc og spesialistkandidater Søkere må ha minimum 5 års erfaring med undervisning i høyere utdanning Søkere skal dokumentere utdanningsfaglig kompetanse på et nivå som er vesentlig høyere enn forventet basiskompetanse (p.t. krav om 200 timer universitetspedagogisk utdanning)Søkere som ikke oppfyller formelle krav, vil bli avvist uten videre fagfellevurdering. Søknader som har formelle feil avvises. Ofte stilte spørsmål (oppdatert 28.02.24) Hovedkriterier for vurdering av søknad Søknaden din på status som merittert underviser vurderes videre etter følgende fire hovedkriterier: 1. Fokus på studenters læring Dette innebærer at søkeren dokumenterer at hen har arbeidet systematisk og over tid med utvikling av undervisning for å forbedre studentenes læringsutbytte i både emne- og programperspektiv, og reflekterer over denne utviklingenarbeider systematisk med og anvender tilbakemeldinger fra studenter og kollegaer for å videreutvikle undervisning og læringsmiljø i emner og studieprogram 2. En profesjonell utvikling som underviser Dette innebærer at søkeren dokumenterer at hen systematisk og over tid har utviklet, prøvd ut og reflektert over undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i egen undervisning, og/eller gjennom systematisk utviklingsarbeid og utdanningsledelse på emne- og studieprogramnivå kan vise til konkrete planer for utviklingsarbeid og videreutvikling av egen undervisningskompetanse og praksis 3. En utforskende tilnærming til undervisning Dette innebærer at søkeren dokumenterer at hen begrunner sammenhengene mellom læringsutbyttebeskrivelser og valg av undervisnings- og vurderingsformer i både emne- og programperspektivreflekterer over sin egen undervisningsvirksomhet, fra planlegging og utprøving, til analyse av studentenes læring, med støtte i relevant forskning og teori om undervisning, læring og vurdering 4. En kollegial holdning og praksis   Dette innebærer at søkeren dokumenterer at hen har samarbeidet jevnlig og over tid med studenter, kollegaer, ledelse og andre om utviklingsarbeid for å forbedre utdanningskvalitet i emner- og studieprogramhar tatt initativ til og bidrar aktivt til erfaringsdeling og kunnskapsutvikling innen og på tvers av fagmiljøLes søknadsveileder for ytterligere informasjon (PDF) Søknad om status som merittert underviser Søknaden skrives som et refleksjonsnotat, og skal struktureres ut fra de fire hovedkriteriene. Gjennom søknaden begrunner og dokumenteter du hvordan ditt arbeid med undervisning, læring og utdanning er meritterende. Som søker bør du sette deg grundig inn i søknadsveilederen for utfyllende informasjon om formelle krav til søknad og søknadskriteriene. Formelle krav til søknad Les søknadsveileder (PDF) Søknader som har formelle feil avvises. Vedlegg til søknaden Under kan du laste ned maler for obligatoriske vedlegg til søknaden. Pedagogisk CV: CV skal omfatte utdanning og utdanningsfaglig kompetanse, undervisningserfaring, utviklingsprosjekt og utdanningsfaglig samarbeid, erfaringsdeling og eventuelt utdanningsfaglig ledelse. Maksimum 4 sider. Last ned mal for pedagogisk CV(DOCX) | CV-mal i PDF-format Brev fra instituttleder: Ledelsen ved ditt institutt/enhet må skrive et vedlegg som inneholder en forpliktende plan for hvordan din kompetanse som merittert underviser skal brukes ved tildeling for å sikre at søknaden forankres i instituttets virksomhet. Last ned mal instituttleders brev(DOCX) | Mal for brev i PDF-format Andre vedlegg Vedleggene skal inneholde tilrettelagt dokumentasjon for fagfellevurderingen. Studentevalueringer som vedlegg kan være interessante hvis du skriver dine refleksjoner om tilbakemeldingene studentene har gitt, hvilke tiltak som ble iverksatt og hvilke virkninger dette fikk for emnet og/eller studieprogrammet. Det er viktig at du synliggjør og begrunner hvordan innholdet i vedleggene er relevant for søknaden. Omfang av vedlegg er beskrevet i søknadsveileder og i formelle krav til søknad. Søknadsfrist og tidsplan Det vil være årlig utlysning for status som merittert underviser ved NTNU. Se oversikt over tidsfrister og fagfellevurdering for søkere Webinarer og seminar Søkere kan melde seg på webinarer og seminar våren 2024. Dette er et tilbud for å gi søkere informasjon om søknadsprosess og søknadsskriving. Insentiver for meritterte undervisere Ansatte som tildeles tittelen merittert underviser gis lønnsforhøyelse på 50 000 kr i tråd med særavtale. Det blir også tildelt midler til et utviklingsprosjekt som den meritterte skal lede for å utvikle utdanningskvaliteten på instituttet (150 000 kr i 2024). Tildeling forutsetter at den meritterte kan lede og gjennomføre utviklingsprosjektet. Ansatte med tittelen merittert underviser forplikter seg til å være en ressursperson for kvalitetsutvikling av utdanning ved NTNU, delta som fagfelle ved utlysninger merittering og være medlem av NTNUs pedagogiske akademi. Alle skjema og vedlegg for merittering 2024 Oversikt over skjema og vedlegg til søknadsprosessen: Søknadsveileder for pedagogisk merittering (PDF) Pedagogisk CV for merittering (DOCX) Pedagogisk CV for merittering (PDF) Instituttleders brev (DOCX) Instituttleders brev (PDF) Referanser til modell i søknadsveileder Assessing and rewarding excellent academic teachers for the benefit of an organization (Roxå & Olsson, 2013) Developing a quality culture through the Scholarship of Teaching and Learning (Mårtensson, Roxå & Olsson, 2010) Pedagogical competence - a development perspective from Lund university (Olsson, Mårtensson & Roxå, 2010) Kontakt Har du spørsmål? Send e-post til merittering@ntnu.no Tilbake til forsiden om pedagogisk merittering

LAOS - Opplæring for læringsassistenter

Mappe:

Norsk

For detailed information in English Video om LAOS Innholdsfortegnelse [-] Målgruppe Kursbeskrivelse Påmelding Fellesmoduler vår 2025: Trondheim Fellesmodul 1 Fellesmodul 2 Gjøvik Fellesmodul 1 Fellesmodul 2 Ålesund Fellesmodul 1 Fellesmodul 2 Oppbygging Læringsutbytte Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Krav til godkjenning Alternativ godkjenning for LAOS Fagansvarlig/kontakt Målgruppe LAOS er NTNUs offisielle læringsassistentopplæring og tilbys læringsassistenter i alle emner ved alle fakulteter og institutter, både i Gjøvik, Trondheim og Ålesund. LAOS for Teknostart gjennomføres i Trondheim for læringsassistenter som skal jobbe i tilknytning til Teknostart. LAOS inneholder en fagspesifikk opplæringsdel, og fagmiljøet hvor læringsassistenten er ansatt forplikter seg til å gjennomføre denne. Informasjon til faglærer om fagspesifikk oppfølging finner du her. Stipendiater, vitenskapelige assistenter og andre ansatte som ikke er læringsassistenter, men ønsker pedagogisk opplæring, anbefales valgmoduler innenfor utdanningsfaglig basiskompetanse fremfor å melde seg på LAOS. Søk på Uniped Modul i kurskatalogen på Læringsportalen. Evaluering av LAOS 2023 (pdf) Kursbeskrivelse Opplæringen skal bidra til å utvikle læringsassistentens rolleforståelse og refleksjon. Den skal gi en grunnleggende innføring i pedagogiske aspekter rundt læringsaktiviteter, gruppearbeid, veiledning, tilbakemeldinger og læringsmiljø. Kurset skal fremme forståelse av generelle og fagspesifikke læringsformer basert på dialog og faglig veiledning. Påmelding LAOS er åpen for alle læringsassistenter fra alle campuser ved NTNU, men påmelding forutsetter en ansettelse som læringsassistent ved et institutt. Alle som oppfyller disse vilkårene, kvalifiserer til en plass på LAOS. For spørsmål om ansettelse og lønn henviser vi til HR-avdelingen ved instituttet/fakultetet. LAOS har fellesmoduler ved alle tre campuser. Det blir også et tilbud for internasjonale læringsassistenter. Deltakerne melder seg på til to kursdager (fellesmodul 1 og 2). Alle moduler er fysiske samlinger. Påmelding kommer i Læringsportalen Fellesmoduler vår 2025: (med forbehold om endringer) Trondheim Fellesmodul 1 Mandag 27. januar (9-12)Onsdag 29. januar (9-12)Fredag 31. januar (9-12)Mandag 3. februar (9-12)Onsdag 5. februar (9-12)Torsdag 6. februar (9-12) - EngelskFredag 9. februar (9-12) Fellesmodul 2 Mandag 17. februar (9-12)Onsdag 19. februar (9-12)Torsdag 20. februar (9-12) - EngelskFredag 21. februar (9-12)Mandag 24. februar (9-12)Tirsdag 25. februar (9-12)Onsdag 26. februar (9-12) Gjøvik Fellesmodul 1 Onsdag 12. februar (9-12) Fellesmodul 2 Torsdag 13. februar (9-12) Ålesund Fellesmodul 1 Onsdag 26. februar (9-12) Fellesmodul 2 Torsdag 27. februar (9-12) Antall plasser: Det er et begrenset antall plasser pr. modul. Oppbygging Opplæringen består av 20 timer fordelt over ett semester og blir gjennomført av Seksjon for universitetspedagogikk (Uniped) og av fagmiljøet læringsassistenten jobber for. LAOS benytter en blanding av campus- og nettmoduler, med ulike typer aktiviteter. a) Fellesmoduler (core modules, 8 timer) - fysiske samlinger Fellesmodulene på 8 timer er obligatoriske og gjennomføres som seminarer av Uniped. Seminarene består av formidling av pedagogisk innhold og av smågruppeaktiviteter knyttet til praksis som læringsassistent, f.eks. rollespill og diskusjoner. Fellesmodulene inkluderer også obligatorisk egenarbeid som utføres av deltakerne i forkant og mellom modulene. b) Valgmoduler (online modules, 6 timer) 2 moduler á 3 timer som er rent nettbaserte i Blackboard. Obligatoriske aktiviteter i valgmodulene er en multiple-choice-test, et kort refleksjonsessay og anonyme tilbakemeldinger på medstudenters refleksjonsessays (peer-feedback). Læringsassistentene velger to av de åtte valgmodulene nedenfor: OM1 - Å gi tilbakemeldingerOM2 - Veiledning av øvingerOM3 - Veiledning av seminarerOM4 - Veiledning av lab-øvingerOM5 - Veiledning av akademisk skrivingOM6 - Individuell veiledning (én-til-én veiledning)OM7 - Veiledning av problembasert læringOM8 - Digital læring c) Fagspesifikk oppfølging (course-specific modules, 6 timer) Den fagspesifikke oppfølgingen planlegges og gjennomføres av fagmiljøet som læringsassistenten jobber for. Oppstartsmøte (1 time) Avklaring av forventninger mellom læringsassistenten og fagmiljøet Fagrelatert opplæring (4 timer) Opplæring knyttet til pedagogiske utfordringer/forbedringsområder ved emnet Sluttevaluering (1 time) Sluttevaluering hvor fagmiljøet og læringsassistenten reflekterer over læringsassistentenes utvikling og gir tilbakemelding til hverandre om hvordan bruk av læringsassistenter i emnet har fungert.Informasjon til faglærer om fagspesifikk oppfølging Læringsutbytte En deltaker som har bestått LAOS forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten har en enkel forståelse av grunnleggende pedagogiske prinsipper som gjelder på tvers av fagområder.har innsikt i spesifikke undervisnings- og læringsformer innenfor sitt fagområde.vet hva begrepene formativ/summativ og kriteriebasert/normbasert vurdering betyr.forstår betydningen av et trygt læringsmiljø for studenters læring. Ferdigheter Kandidaten kan bidra til å skape et godt og trygt læringsmiljø.kan gi konstruktive tilbakemeldinger for å fremme studenters læring.kan gjennomføre enkle tiltak for å løse mulige konflikter i og med studentgruppen på en konstruktiv måte.kan bruke spørreteknikker for å kartlegge studenters forståelse av fagstoff og for å etterspørre begrunnelser/tenkninger.kan gi kompetent veiledning på et enkelt nivå. Generell kompetanse Kandidaten har utviklet en identitet knyttet til det å være læringsassistent.kan drøfte sin egen rolle innenfor studentenes læringsprosesser.har en bevissthet rundt grunnleggende etiske utfordringer og grensesetting.er bevisst over utfordringer og muligheter ved mangfoldige studentgrupper.kan reflektere over egen praksis og muligheter for videre utvikling som læringsassistent. Krav til godkjenning Det er ingen formell eksamen eller studiepoeng knyttet til kurset. Godkjent LAOS forutsetter: 100% obligatorisk oppmøte på fellesmoduleneTo fullførte valgmoduler100% deltakelse på den fagspesifikke oppfølgingen Det gis ingen fritak fra oppmøtekravet. Moduler som ikke er fullført må gjennomføres på neste LAOS-kurs Alternativ godkjenning for LAOS Fullført praksis 1 og 2 (PPU4611/PPU4612) og pedagogikk 1 og 2 (PPU4601/PPU4602) i lektorutdanningen for trinn 8-13 ved NTNU eller tilsvarende fra andre lærerutdanninger utover grunnskolenivå med praksisopphold (f.eks. PPU). Det gis ikke godkjenning for gjennomført opplæring i Eksperter i Team (EiT), befalsskolen eller rent teoretiske pedagogiske studier. Fagansvarlig/kontakt Marte Therese Jakobsen /laos@ipl.ntnu.no

Foreldrepermisjon

Mappe:

Norsk

På denne siden får du informasjon om hva ansatte og ledere må huske å gjøre før en foreldrepermisjon. English version - Parental leave Ser du etter noe annet? Temaside om permisjon | omsorgspermisjon fødsel | ammefri | svangerskapspermisjon | Gravide og ergonomi Innholdsfortegnelse [-] Informasjon til ansatt som skal ha foreldrepermisjon Foreldrepermisjon steg for steg Hvis du skal endre permisjonen din Hva er foreldrepermisjon og foreldrepenger? Gjenoppstartstipend til stipendiater og postdoktorer Les mer om dine rettigheter Til leder som har en ansatt som skal ha foreldrepermisjon Hvis den ansatte ønsker å endre permisjonen underveis Når den ansatte skal tilbake på jobb Fagkafe om foreldrepermisjon Kontakt Meld inn permisjonen din her Informasjon til ansatt som skal ha foreldrepermisjon Uansett hvilke foreldrerolle du har og hvor stor stillingen din ved NTNU er, må du melde permisjonen til NTNU. Følg beskrivelsen under. Foreldrepermisjon steg for steg Informer lederen din om at du skal ha foreldrepermisjon. Planlegg permisjonen sammen med din partner. Tenk gjennom: Når skal permisjonen starte og slutte? Skal dere ha 100 eller 80 prosent inntekt? Ønsker du å kombinere jobb med permisjon? Skal du avvikle ferie underveis? Meld inn foreldrepermisjonen til Tjenestesenteret for lønn og HR ved å trykke på knappen øverst på siden. Det må du gjøre senest 12 uker før permisjonen starter. Få veiledning fra saksbehandler. Når du melder inn permisjonen din, får du tilbud om et veiledningsmøte med saksbehandler i Tjenestesenteret. I møtet hjelper vi deg bl.a. med permisjonssøknaden til NTNU og søknaden til NAV om foreldrepenger.Møtet er obligatorisk hvis du skal kombinere permisjon med gradert jobb. Da kaller vi også inn lederen din. Dersom du skal ha 100 prosent sammenhengende permisjon, er det valgfritt å delta i et veiledningsmøte. Hvis du takker nei, får du isteden skriftlig veiledning.Motta permisjonsbrev i din digitale postkasse. Merk at lederen din vil få kopi av brevet. Det er en bekreftelse på når og hvordan foreldrepermisjonen din er planlagt avviklet. Søk NTNU om permisjon via Selvbetjeningsportalen. Framgangsmåten beskrives i veiledningen du får fra Tjenestesenteret. Send søknad til NAV om foreldrepenger. Denne søknaden sender du omtrent samtidig som permisjonssøknaden til NTNU. Send kopi av NAV-vedtaket til Tjenestesenteret når du mottar dette.Er det behov for tilrettelegging av arbeidetunder svangerskapet, snakker du med leder om dette. Hvis du skal endre permisjonen din Du vil motta et permisjonsbrev fra arbeidsgiver i din digitale postkasse (Digipost eller eBoks). Her bekreftes datoene for permisjonen din. Hvis du har behov for å endre permisjonen underveis, for eksempel forlenge ved å legge inn ferie eller ta ulønnet permisjon, må du gi beskjed til arbeidsgiver om det. Start med å kontakte leder og gjør en avtale. Lederen din informerer deretter Tjenestesenteret i NTNU Hjelp som korrigerer i Selvbetjeningsportalen. Du vil motta en skriftlig bekreftelse i din digitale postkasse om endringen. Hva er foreldrepermisjon og foreldrepenger? Permisjonen gir deg fri fra jobb, foreldrepengene sørger for at du har inntekt under permisjonen. Merk at du må søke om begge. Dette vil du få mer informasjon om når du melder inn permisjonen til Tjenestesenteret (knapp øverst på siden). Gjenoppstartstipend til stipendiater og postdoktorer Gjenoppstartstipend er et tilbud til stipendiater og postdoktorer som kommer tilbake fra foreldrepermisjon. Gjenoppstartstipend gir vedkommende én måned forlengelse av stipendiatperioden og/eller ansettelsesperioden for å komme i gang igjen med arbeidet. Saksbehandlingen foregår lokalt på enheten. En eventuell søknad rettes til nærmeste leder. Fakultetet behandler og godkjenner søknaden. Gjenoppstartstipend skal bidra til kjønnsbalanse i rekrutteringsstillinger ved NTNU. Les mer om dine rettigheter Foreldrepermisjon (Nav.no)Ulønnet permisjon (lovdata.no)Hovedtariffavtalene (regjeringen.no) Til leder som har en ansatt som skal ha foreldrepermisjon Dette må du som leder gjøre før den ansatte skal ut i permisjon Be den ansatte om å melde permisjonen sin til Tjenestesenteret. Det er blant annet avgjørende for at NAV skal kunne behandle søknaden om foreldrepenger. Delta i veiledningsmøte med Tjenestesenteret, hvis den ansatte skal kombinere jobb med foreldrepermisjon. Det er den lederen som har det formelle personalansvaret for den ansatte som kalles inn til møtet. Du kan delegere oppgaven til en stedfortreder, hvis det er hensiktsmessig.Etter at den ansatte har fått veiledning fra Tjenestesenteret, og datoene for permisjonen er bekreftet, vil du motta et permisjonsbrev i Elements som legges i den ansattes personalmappe. Likelydende brev sendes til den ansatte. Godkjenn permisjonssøknaden i Selvbetjeningsportalen. Den ansatte søker permisjon via Selvbetjeningsportalen. Denne går først til Tjenestesenteret til kontroll før den sendes videre til deg som personalgodkjenner. Den ansatte må ha godkjent permisjonssøknad for å få behandlet søknad om foreldrepenger hos NAV. Planlegg drift når det ansatte er fraværende. Det kan for eksempel være vikar, bemanningsressurser og økonomi. Følg opp den ansatte som skal ut i permisjonTilrettelegg arbeid og arbeidsforhold ved behov under svangerskapet. Hvis den ansatte ønsker å endre permisjonen underveis Det kan underveis i permisjon oppstå behov for å gjøre endringer. Dette kan være å “forlenge” permisjon ved bruk av ferie og/eller permisjon uten lønn. Ved endring fra hel permisjon til gradert eller å legge inn pauser i permisjon for å gå tilbake på jobb. Endring av permisjonen skal alltid starte ved at ansatt tar kontakt med leder og formidler ønsket. Leder vurderer ønske og sender så inn sak om dette til Tjenestesenteret via NTNU Hjelp. Du vil motta skriftlig bekreftelse i Elements når Tjenestesenteret har registrert endringen i lønnssystemet. Når den ansatte skal tilbake på jobb Én måned før permisjonen til den ansatte er ferdig, vil du motta et varsel fra Selvbetjeningsportalen. Ta imot den ansatte som skal tilbake. Merk at den ansatte har krav på karrieresamtale etter permisjonen (hovedtariffavtalen kapittel 3 Fellesbestemmelsene). Fagkafe om foreldrepermisjon Se gjennomgang av foreldrepermisjon i fagkafé for ledere og HR-medarbeidere fra 22. oktober 2024Fagkafé som PDF Fagkafe som video (Panopto) Kontakt Hvis du som ansatt eller leder lurer på noe om foreldrepermisjonen eller har behov for veiledning, kan vi hjelpe deg. Se kontaktinformasjon til Tjenestesenteret.

Læremiddelbank - MH

Mappe:

Norsk

Innholdsfortegnelse [-] Søking i læremiddelbanken Legge til læremiddel Laste opp ny fil Legge til lenke Beskrivelse av læremiddelet Mine læremidler Redigere beskrivelse av læremiddel Erstatte læremiddel med ny utgave Knytte læremiddel opp mot en bestemt undervisning Læremiddelbanken er en sentral samling av digitale læremidler som benyttes i undervisningen ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Læremiddelbanken tilbyr søkefunksjonalitet for å lete etter bestemte læremidler, samt at den tilbyr undervisere muligheten til å legge til nye læremidler.  Søking i læremiddelbanken For å søke i læremiddelbanken, skriv inn søkeord i feltet Tittel/fritekst, eventuelt søk basert på forfattere ved å spesifisere en forfatter i Forfatter. Ved å klikke på arkfanen Avansert vil man kunne søke på læremidler knyttet til bestemte semester og fagområder. Et typisk søkeresultat kan se slik ut: For å se mer informasjon om læremiddelet, trykk på . For å se selve læremiddelet, trykker man på tittelen. Legge til læremiddel Nye læremidler, legges til å laste opp filer eller legge til lenker.NB: Dette er en prosess i to deler: Først legger man inn filen eller lenken, deretter må man spesifisere informasjon om læremiddelet (metadata). Det er viktig at hele prosessen fullføres! Laste opp ny fil Består læremiddel av en fil (f.eks. en Powerpoint-presentasjon eller en PDF), laster man opp selve filen som et læremiddel. Skjermbildet ser ut som følgende: Selve hovedfilen lastes opp med å trykke på knappen Browse... til høyre for 'Fil som skal lastes opp', deretter bruker man en standard fildialog for å velge hvilken fil man vil laste opp. Eventuell utskriftsvennlig versjon lastes opp ved å bruke samme framgangsmåte på eget felt.NB: Hver enkelt fil som lastes opp, kan maksimalt ha en filstørrelse på 25MB. Tips:Har du en Powerpoint-presentasjon som er for stor, kan du konvertere den til PDF ved trykke på ikonet Convert to Adobe PDF som alle DMF-tilsatte skal ha i Powerpoint: Filstørrelsen blir da som regel mye mindre enn den var i utgangspunktet. Ta kontakt med oss på drift@medisin.ntnu.no dersom fila fortsatt er for stor eller du ikke får til å konvertere til PDF-format. Grunnen til at det er mulig for å laste opp to forskjellige filer for samme læremiddel, er at det i mange tilfeller vil være behov for, og hensiktsmessig med en utskriftsvennlig fil. Et eksempel kan være hvis man vil legge ved en mer kompakt og utskriftsvennlig PDF-versjon av en stor Powerpoint-presentasjon. Når filer er valgt, trykker man Neste... og må spesifisere metadata. Legge til lenke Mange ganger kan det være at et læremiddel består av ressurser på Internett, f.eks en artikkelsamling på en gitt lenke. Her vil man i stedet for å spesifisere fil(er) spesifisere en lenke til den ressursen man er ute etter. Legg merke til at lenke må inneholde en komplett adresse, dvs at www.ntnu.no ikke er nok - man må ha med http://www.ntnu.no. Når man har lagt til lenke, og trykt neste, må metadata spesifiseres - se neste avsnitt. Beskrivelse av læremiddelet Beskrivelsen legges til for at du og ikke minst andre skal kunne søke blant og finne læremidler etter bestemte kriterier. Når en har lagt til en fil eller en lenke, vil man komme til skjermbildet for spesifisering av beskrivelse, som vist under: Her spesifiserer man tittel på læremiddelet, fagområde, forfatter av læremiddelet, en beskrivelse, eventuell rettighetsbeskyttelse, osv.... Som et minimum må det skrives en kort tittel og velges minst ett fagområde. Når man har spesifisert metadata, legges læremiddelet inn i læremiddelbanken ved å trykke lagre. Læremiddelet er nå lagret i læremiddelbanken, og er klart til å benyttes, f.eks i undervisninger. Mine læremidler Her kan du få listet ut de læremidler du har lagt inn, sortert enten etter tidspunktet for når de ble lagt til eller alfabetisk. Redigere beskrivelse av læremiddel Du har mulighet til å redigere på læremiddel som du tildligere har lagt inn i læremiddelbanken. Trykk på redigeringssymbolet i 'Mine læremidler' eller i læremiddelsøket for å redigere læremiddelet. Her kan du endre beskrivelsen for læremiddelet eller erstatte læremiddelet med en ny utgave (se under). NB: Dette kan du også gjøre dersom du glemte å legge inn tittel etc når du la inn læremiddelet. Typisk symptom på dette er at du får opp en blank linje med en del ikoner bak i 'Mine læremidler'. Erstatte læremiddel med ny utgave Klikker du på Oppdater fil/lenke etter at du har klikket på redigeringssymbolet, kan du erstatte ditt læremiddel med en ny utgave. Fremgangsmåten blir som beskrevet på innlegging av fil/lenke. NB: Legger du inn en ny utgave av læremiddelet på denne måten vil eventuelle tilknytninger til undervisninger fortsatt eksistere! Sletter du læremiddelet og legger det inn igjen på nytt må du også koble det til undervisningen på nytt. Knytte læremiddel opp mot en bestemt undervisning Læringsmidler kan knyttes opp mot en bestemt undervisning - her finner du forklaring på hvordan du gjør det.

Uakseptabel adferd - mobbing og konflikter for studenter

Mappe:

Norsk

Her finner du informasjon om hva du kan gjøre hvis du opplever uakseptabel adferd som mobbing, trakassering, diskriminering eller andre kritikkverdige forhold. English version - Unacceptable behaviour - harassment and conflict for students Temaside Si fra! | Temaside for HMS | Sider merket med HMS Innholdsfortegnelse [-] Alle studenter ved NTNU skal ha et fullt forsvarlig læringsmiljø Nulltoleranse for mobbing og trakassering Hva er mobbing og trakassering? Håndtering av konflikter Du kan bidra til et godt og inkluderende læringsmiljø Alle studenter ved NTNU skal ha et fullt forsvarlig læringsmiljø De grunnleggende kravene til studentenes fysiske og psykososiale læringsmiljø, kommer frem av Universitets- og høgskoleloven kapittel 4. NTNU ønsker at du melder fra dersom du selv eller andre utsettes for uakseptabel atferd, som mobbing, trakassering eller lignende i ditt læringsmiljø. Slik varsler du om mobbing og trakassering. Varsle om kritikkverdige forhold Nulltoleranse for mobbing og trakassering NTNU har ansvar for å sikre alle studenter rett til et fullt forsvarlig læringsmiljø. Vi tar studentenes fysiske og psykiske læringsmiljø på største alvor og aksepterer ingen former for mobbing eller trakassering. Vi jobber systematisk med å utvikle studentenes læringsmiljø gjennom et tett og godt samarbeid med studenttillitsvalgte, linjeforeninger, Studentsamskipnaden med flere. Hva er mobbing og trakassering? Det er ikke alltid lett å vite helt hva som er mobbing og trakassering. Mobbing og trakassering kan foregå i mange ulike former: Det kan skje muntlig, skriftlig eller fysisk. Det kan foregå direkte ved aggressiv eller seksuelt ladet form, eller indirekte ved sosial utestenging. Når en person utsettes for negative hendelser, systematisk og over tid, er det mobbing. Slike hendelser kan være ting som blir sagt eller gjort, eller det kan være utestengelse eller ekskludering. Når mobbing skjer i situasjoner der det er makt-ubalanse, for eksempel gruppe mot enkeltperson eller ansatt mot student, kan det være ekstra vanskelig å forsvare seg mot mobbingen.Eksempel på trakassering kan være handlinger, unnlatelser eller ytringer som man opplever som krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Det kan være hvor en student henger ut medstudent på nett eller sosiale medier med fullt navn og adresse, bilder mm. Det kan også være trakassering når en student har grovt forstyrrende oppførsel overfor medstudenter og fremstår skremmende eller truende, mobber eller trakasserer medstudenter under gruppearbeid ol.Eksempel på seksuell trakassering kan være når man opplever uønsket seksuell oppmerksomhet som virker krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Med seksuell oppmerksomhet menes at oppmerksomheten er av seksuell karakter eller seksuelt betont oppmerksomhet. Handlingene gjentas ofte over tid, men også enkelthendelser kommer inn under definisjonen. Det kan for eksempel være seksuelle hentydninger, kommentarer eller uønsket berøring. Bilder eller videoer med krenkende/seksuelt trakasserende innhold tilsendt via brev, telefon eller internett. NTNU har egne rutiner for håndtering av seksuell trakassering. Det er din oppfatning som skal tilleggs mest vekt, i vurderingen av om trakasseringen var uønsket eller ikke. Håndtering av konflikter Det skal være takhøyde og rom for fri meningsutveksling i læringsmiljøet. Samtidig er det viktig å presisere at uenigheter ikke er det samme som konflikter. En konflikt kan være når det oppstår uenighet knyttet til ulike interesser eller synspunkter på en sak, fordeling av goder og lignende. De kan oppstå mellom to personer, en person og grupper, eller mellom grupper. I noen tilfeller kan konflikter utvikle seg på en måte som gjør at du kan oppleve det svært belastende eller skadelig med negativ innvirkning på læring eller læringsmiljøet. Det er viktig at du selv bidrar til å utvikle et godt læringsmiljø. Ved å vise respekt overfor medstudenter og ansatte bidrar du til å minske konflikter. NTNU forventer at våre ansatte viser deg respekt, og er oppmerksomme på at det er et skjevt maktforhold mellom dere. Gjensidig respekt og god dialog er viktige verktøy når det gjelder å legge til rette for læring og utvikling av et fullt forsvarlig læringsmiljø. Hvis det oppstår konflikter, har du ulike handlingsalternativer: Du opplever ikke konflikten som belastende eller skadelig, og velger å ikke gjøre noe.Du opplever konflikten noe belastende, og du kan forsøke å snakke med den eller de det gjelder for å løse opp i situasjonen. Fører ikke det frem, eller det oppleves svært vanskelig, kan du velge å få hjelp av andre til å vurdere hva du bør gjøre. Vi kaller dette å forsøke å løse saken gjennom uformell behandling av saken. De som kan hjelpe deg med gode råd og veiledning er for eksempel:StudieveilederStudentombudSit - samtale og helsetilbud Enkelte konfliktsaker kan utvikle seg svært negativt eller oppleves så belastende at det går ut over læring og læringsmiljø, og du velger å varsle om saken. Når du varsler setter vi i gang en formell behandling av saken. Slik varsler du om trakassering og andre kritikkverdige forhold. Du kan bidra til et godt og inkluderende læringsmiljø NTNU ønsker at studentene selv bidrar aktivt i utviklingen av et trygt og inkluderende læringsmiljø. Du kan medvirke i dette arbeidet ved gi innspill til forbedringer ved evaluering av emner, engasjere deg i råd og utvalg, delta i Studiebarometeret og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) mm. De ulike tilbakemeldingene og resultatene gir oss informasjon om kvaliteten i studieprogrammene og læringsmiljøet. Sist oppdatert 19.04.202

NTNU Open Data

Mappe:

Norsk

Her finner du informasjon om hvordan du kan arkivere datasett i NTNUs arkiv for åpne data i DataverseNO. Temaside om forskningsdata | Sider merket med åpne data English version - NTNU Open Data Innholdsfortegnelse [-] Om NTNU og DataverseNO Hvordan arkivere i DataverseNO Se også Kontakt Om NTNU og DataverseNO NTNU-samlingen i DataverseNO er et institusjonsarkiv som kan brukes for åpne datasett fra alle fag og disipliner. Arkivet er en del av DataverseNO, som driftes av UiT Norges Arktiske Universitet. NTNU følger retningslinjer og policy for DataverseNO, dette innebærer blant annet at alle datasett gjennomgår en kuratorkontroll før de publiseres. DataverseNO er Core Trust-sertifisert og utsteder DOI for alle publiserte datasett (Digital Object Identifier). Standardlisens for arkivet er CC0 (Creative Commons Zero), men ved behov kan andre åpne lisenser vurderes. Hvordan arkivere i DataverseNO Du kan logge inn i NTNU-samlingen med FEIDE (din NTNU-bruker). DataverseNO har laget en guide for arkivering, og vi anbefaler at du tar en kikk på denne. Guiden er omfattende, og det er ikke alt som er like relevant for alle. Vi gjengir derfor her noen viktige punkter det er lett å overse. Ta også gjerne en kikk på noen av de andre datasettene i DataverseNO for å se eksempler på hvordan man kan beskrive og organisere data for publisering. Vær klar over at det er begrenset mulighet for å endre på filstruktur og data når datasettet først er lastet opp. Vi anbefaler derfor at du gjør datasettet helt klart før du laster opp. Et datasett kan ikke inneholde mer enn 300 filer. Trenger du å arkivere flere filer, kan du enten Pakke inn filene i en eller flere (maks. 300) pakkefiler (zip).Dele datasettet opp i flere (del)datasett.Dersom filene dine er organisert i mapper (og undermapper) og du ønsker å ta vare på denne mappestrukturen i datasettet ditt, klikker du på Upload a Folder. Deretter klikker du på Select a Directory og velger den mappen som inneholder mappene og filene som du ønsker å laste opp. Merk at det øverste nivået i mappen ikke vil bli lastet opp/reflektert i datasettet, bare innholdet. Filer: Alle datasett må følges av en ReadMe-fil. Denne filen skal lagres i ren tekstformat (.txt) og ha prefikset 00 for å sikre at den havner øverst på listen over filer. Se arkiveringsguiden for nærmere beskrivelse av ReadMe-filen. Visse filformater er bedre egnet enn andre for arkivering. Dersom datasettet er på et annet format, anbefaler vi at du konverterer til et av de foretrukne filformatene. Originalformatet kan lastes opp i tillegg.Størrelsen på individuelle filer bør ikke overstige 100 GB. Store filer kan skape problemer ved nedlasting og gjenbruk.En filopplasting bør ikke overstige 200 GB av hensyn til problemfri overføring av data.Metadata: Vær obs på at alle navn skal være på formatet Etternavn, Fornavn. Vær gjerne raus med nøkkelord, og legg dem til enkeltvis ved å bruke plusstegnet. Beskrivelsen av datasettet bør gi utenforstående en god forståelse av hva det dreier seg om. Du kan gjerne bruke abstract for eventuell artikkel som utgangspunkt, men vær nøye med å presisere hva slags data det er snakk om, hvordan de er samlet inn eller produsert, og hvorfor. Etter å ha lagret første utkast, vil du få mulighet til å legge inn flere metadata ved å trykke på «Add + Edit Metadata». Se liste over anbefalte felt. Arkiveringsguiden har også mer informasjon om metadatafeltene. Data om personer Datasett som inneholder direkte eller indirekte identifiserende personopplysninger kan ikke publiseres i DataverseNO, jf DataverseNO Deposit Agreement. Derimot kan anonyme datasett i mange tilfeller publiseres. For å sikre at dette gjøres på en lovlig og etisk måte, må alle som laster opp datasett som er basert på informasjon om eller fra enkeltpersoner, fylle ut et lite Nettskjema. Her må du vurdere om datasettet er anonymt, beskrive hvordan data eventuelt ble anonymisert og hvilken informasjon som har blitt gitt til deltakerne. Mer inngående informasjon om vurderinger før publisering er tilgjengelig i eksempelmal for etisk og juridisk vurdering, og wiki om behandling av personopplysninger i forskning kan også være nyttig. I tillegg oppfordres du til å legge ved relevant dokumentasjon som del av datasettet. Dette kan inkludere informasjonsskriv og samtykkeskjema, spørreskjema og eventuell intervjuguide, samt den etiske/juridiske vurdering gjort basert på svarene i Nettskjemaet over. Gjennomgang og kuratering av datasett Når du er fornøyd med datasettet, sender du det inn til review. En kurator ved Universitetsbiblioteket vil deretter gå gjennom det og enten publisere eller sende det i retur med tilbakemelding dersom noe er uklart. Dersom du ønsker å gi noen tilgang til datasettet før det er publisert (for eksempel redaktør, fagfelle eller samarbeidspartnere), kontakt Research Data @NTNU. Se også Politikk for åpen vitenskap ved NTNUFAIR forskningsdataDatahåndteringsplanArkivere forskningsdata Kontakt Research Data @NTNU hvis du har spørsmål om åpne data, eller har endringsforslag til siden.

Eksamen for informasjonsbehandling - IDI

Mappe:

Norsk

Eksamen for Bachelor i Informasjonsbehandling På denne siden finner du informasjon for studenter ved Institutt for datateknologi og informatikk (IDI). Ser du etter noe annet? Se sider merket med IDI | Se sider merket med ITBAINFO Nettemnene i Bachelor Informasjonsbehandling er basert på at du skal slippe å reise til Trondheim for å avlegge skriftlig skoleeksamen. Du kan avlegge eksamen på hjemstedet ditt dersom du tar kontakt med en lokal skole og ordner deg avtale om å avlegge eksamen der. Eksamensskolen beregner en avgift for å dekke utgifter til leie av rom og eksamensvakt osv. Denne avgiften betaler du selv direkte til den aktuelle eksamensskolen. Enkelte emner har netteksamen, hjemmeeksamen, mappeevaluering eller prosjektinnlevering. Dette er oppgitt i hver enkelt emnebeskrivelse og på studentweb. Ved netteksamener/hjemmeeksamener trenger du ikke eksamensskole.   Generell eksamensinformasjon fra NTNU Generell informasjon om eksamen (eksamensdatoer, oppmeldingsfrist, tilrettelegging, utsatt eksamen, syk på eksamen, krav om begrunnelse på karaktersetting, klage m.m.) for NTNU-studenter finner du på innsida. Tilrettelegging på eksamen Har du et helseproblem eller en funksjonsnedsettelse har du kanskje krav på tilrettelagt eksamen. Får du innvilget tilrettelegging (f.eks PC, spesialstol, tilrettelagt bord, eget rom e.l) henvises du til å avlegge din eksamen i Trondheim. Dette for å være sikker på at du får den tilretteleggingen du har krav på. Innvilges du ekstra tid (og bare dette), kan du avlegge ved ekstern eksamensskole, men sørg for å høre med eksamensskolen om de har mulighet til å gi deg ekstra tid. Les mer om tilrettelegging.  Eksamensskole Du blir automatisk tildelt NTNU i Trondheim som eksamensskole i emner som har skriftlig skoleeksamen. Tildelt eksamenslokale i Trondheim finner du på studentweb 3 dager før eksamensdato. Ønsker du annen eksamensskole må du skaffe dette selv.  Institutt for filosofi og religionsvitenskap tilbyr ikke eksamen ved ekstern eksamenskole. Flervalgseksamen for EXPH0350 gjennomføres bare på campus. Skaffe ekstern eksamensskole Du trenger kun eksamensskole til skriftlige skoleeksamener. Vurderingsform for ditt emne finner du i emnebeskrivelsen. Ta kontakt med godkjent eksamensskole, dvs høgskole, universitet, videregående skole eller folkeuniversitet (norske ambassader og konsulat for de som bor i utlandet), og forhøre deg om mulighetene til å sitte i deres lokaler. Eksamensskolen må stille med eksamensvakt. Etter bekreftende svar sender du oss opplysninger via webskjema for innmelding av eksamensskole. Vi overtar den formelle kontakten med eksamensskolen, men du må selv gi beskjed til din eksamensskole dersom du trekker deg eller av andre årsaker ikke møter til eksamen (også om du ikke har fått godkjent obligatoriske øvingsopplegg). Gir du beskjed i god tid om at du ikke møter slipper du sannsynligvis å betale eksamensavgiften Opplysninger vi trenger er: Skolens fulle navn og postadresse Navn på skolens eksamensansvarlig (ev kontaktperson) og e-postadresse Telefonnummer NB! Institutt for filosofi og religionsvitenskap tilbyr ikke eksamen ved ekstern eksamenskole. Flervalgseksamen for EXPH0350 gjennomføres bare på campus. Frist for innmelding av ekstern eksamensskole Frist for innmelding av ekstern eksamensskole er 15. oktober for høstsemester og 15. mars for vårsemester. Ekstern eksamensskole registreres på studentweb innen ett par dager etter frist for innmelding av webskjemaet for innmelding av eksamensskole. Kontroller at riktig ekstern eksamensskole er registrert ved å gå til "kommende hendelser" eller "aktive emner". Ofte brukte eksamensskoler Dersom du ikke ønsker å reise til Trondheim for eksamen må du skaffe egen eksamensskole. Mange eksamensskoler er behjelpelige med våre eksamener, men husk å gjøre avtale med dem før du melder dem inn til oss (og husk å avtale pris). Disse eksamensskolene er ofte brukt: Folkeuniversitetets fagskole (Lillestrøm): Marte Haga, fagskole@folkeuniversitetet.no. Tlf: 924 06 784 / 22 47 60 20 Folkeuniversitetet i Bergen: Chris Jones, chris.jones@folkeuniversitetet.no Folkeuniversitetet i Tromsø: tromso@fu.no Universitetet i Agder, Grimstad: Tormod Dalene, tormod.dalane@uia.no Universitetet i Agder, Kristiansand: Carlyn Eiklid Sehm, carlyn.e.sehm@uia.no (Folkeuniversitetet i Asker arrangerer dessverre ikke eksamen for eksterne studenter lenger, kontakt Folkeuniversitetets fagskole (Lillestrøm) i stedet). Avmelding fra eksamen - gi beskjed til eksamensskole Trekk fra eksamen må gjøres senest 2 uker før eksamensdato på studentweb. NB! Hvis du trekker deg fra eksamen/er forhindret i å møte til eksamen må eksamensskole ha beskjed om dette i god tid slik at eksamensvakter, o.l. kan varsles. Er du heldig slipper du eksamensavgiften til eksamensskolen. Praktisk gjennomføring av eksamen, eksamensdato, eksamenstid etc Eksamenene (skriftlig skoleeksamen) starter kl 09.00 og varer i 1-5 timer eller mer avhengig av hvilket emne det er. Eksamenstid og -dato er oppgitt i emnebeskrivelsene. Kostnad til ekstern eksamensskole Du må beregne å betale en eksamensavgift til din eksterne eksamensskole. Det kan være alt fra ca 900 kr til 2000 kr eller mer pr eksamen. Husk å avtale dette med skolen på forhånd. Dersom du blir forhindret i å møte til eksamen, må du gi beskjed til din eksterne eksamensskole slik at de kan avbestille vakter osv. Er du heldig slipper du å betale eksamensavgiften. Du kan selvsagt komme til Trondheim og avlegge eksamen. Ved NTNU i Trondheim avlegger du din eksamen gratis (gjelder emner undervist av NTNU i Trondheim). Digital eksamen i Inspera Hjemmeeksamener og netteksamener arrangeres i eksamenssystemet Inspera. De fleste prosjekter skal også leveres i Inspera (informasjon om innlevering vil bli gitt i fagrommet i Blackboard). Finn mer informasjon om eksamen i Inspera på NTNUs temaside om eksamen.

Egenmelding

Mappe:

Norsk

Egenmelding brukes ved sykefravær fra en til åtte kalenderdager. På denne siden ser du hvordan du bruker egenmelding og hvilke unntak som gjelder. Temaside om sykdom English: Self-certified sick leave Innholdsfortegnelse [-] Varsle lederen din Slik leverer du egenmelding Ansatte som bruker MinGat Antall egenmeldingsdager Helg og fridag teller som egenmeldingsdag Du må ha vært ansatt ved NTNU i to måneder for å bruke egenmelding Oversikt over dine egenmeldingsdager Sykefravær over åtte kalenderdager Egenmelding etter sykmelding Egenmelding etter permisjon Egenmelding ved gradert sykmelding Egenmelding og arbeidsavklaringspenger Egenmelding for timelønte Når kan du ikke lenger bruke egenmelding? Levere sykmelding fra lege Kontakt Varsle lederen din Blir du borte fra jobb på grunn av sykdom, må du varsle din leder. Det kan f.eks. være gjennom å ringe eller sende melding. Spør lederen din hvordan hen ønsker å få beskjed om fravær. I tillegg til å varsle på denne måten, må du registrere egenmelding eller sykmelding. Slik leverer du egenmelding Når du kommer tilbake på jobb registrerer du egenmelding fra og med første hele arbeidsdag du var borte, til og med den siste. Egenmeldingen registreres i Selvbetjeningsportalen eller DFØ-appen med fraværsårsak "egenmelding 120". Logg inn i Selvbetjeningsportalen Skjemaet går direkte fra deg til din leder i Selvbetjeningsportalen. Se brukerveiledning: Søke om fravær (DFO.no) Ansatte som bruker MinGat Hvis du skal registrere arbeidstid i MinGat/GatGo, bruker du også det systemet for egenmelding. Fraværskoden er den samme som for Selvbetjeningsportalen. Antall egenmeldingsdager Egenmelding kan brukes i inntil åtte kalenderdager av gangen, og totalt 24 dager i løpet av de siste 12 månedene. Grunnen til at du kan bruke så mange egenmeldingsdager, er at du skal bruke egenmelding før sykmelding. Merk deg at de 12 månedene gjelder fra dato til dato, ikke fra 1. januar til 31. desember. Det blir altså ikke nullstilt ved overgangen til nytt år. Eksempel: hvis du brukte fire egenmeldingsdager fra 5. til 8. februar 2024, blir disse fire dagene lagt til kvoten igjen 8. februar 2025. Helg og fridag teller som egenmeldingsdag Hvis du er syk på begge sider av helga (eller en annen arbeidsfri periode), skal fridagene telle med. Blir du syk fredag og påfølgende mandag, telles det som fire egenmeldingsdager. Du må ha vært ansatt ved NTNU i to måneder for å bruke egenmelding Hvis du blir syk før det, må du levere sykmelding fra lege. Dersom du skifter jobb innad på NTNU trenger du ikke ny opptjeningstid for egenmelding. Oversikt over dine egenmeldingsdager Du finner oversikten over din egenmeldingskvote i Selvbetjeningsportalen under "Tid - Kvoteoversikt". Sykefravær over åtte kalenderdager Blir du syk lenger enn 8 kalenderdager, eller 8 dager i løpet av en 16-dagers periode, må du levere sykmelding fra lege/behandler. Egenmelding etter sykmelding Du kan ikke bruke egenmelding rett etter at du har vært sykmeldt i mer enn 16 dager. Det må ha gått 16 kalenderdager fra din første arbeidsdag etter sykmeldingen før du igjen kan bruke egenmelding. Hvis du har vært syk i mindre enn 16 dager, må du ha gjenopptatt arbeidet i minst én dag før du kan bruke egenmelding. Dersom det totale sykefraværet blir mer enn 16 dager til sammen når du har brukt kortere sykemelding, gjenopptatt arbeidet og deretter bruker egenmelding, må du alltid ha sykemelding fra lege. Egenmelding etter permisjon Når du har hatt lovbestemt permisjon (eks. foreldrepermisjon), må du jobbe i minst 4 uker for å kunne benytte egenmelding. Hvis du hatt annen ulønnet/lønnet permisjon i over 14 kalenderdager, må du på nytt jobbe minst 2 måneder for å kunne benytte egenmelding. Sykefravær som inntreffer de første 4 ukene etter permisjon, må dokumenteres med sykmelding. Egenmelding ved gradert sykmelding Du kan ikke bruke egenmelding når du er gradert sykmeldt. Du må da få sykmelding fra lege med riktig sykmeldingsgrad. Egenmelding og arbeidsavklaringspenger Hvis du blir syk samtidig som du mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) i hele eller deler av din stilling, kan du ikke bruke egenmelding. Da skal permisjonsgraden økes for dagene det gjelder. NAV skal kompensere for inntektstapet gjennom at du krysser syk på meldekortet ditt. Egenmelding for timelønte Se rutine og framgangsmåte for deg som leverer timeliste. Når kan du ikke lenger bruke egenmelding? Ifølge loven kan du miste retten til å bruke egenmelding i en periode. Hvis det blir aktuelt, skal du først få muligheten til å uttale deg. Se folketrygdloven §8-27. Levere sykmelding fra lege Tannlege, psykolog og kiropraktor kan også sykmelde for kortere perioder. Sykmeldingen skal leveres digitalt eller ved noen unntak på papir. Utenlandske sykmeldinger kan kun leveres på papir. Det må sendes en kopi til NAV og en kopi til NTNU. Kontakt Hvis du skal gi beskjed eller har spørsmål om sykefravær, kontakter du din leder. Du kan også få råd og veiledning hos Bedriftshelsetjenesten (BHT) som har taushetsplikt. Har du spørsmål om reglene rundt sykefravær og registrering i Selvbetjeningsportalen? Kontakt Tjenestesenteret.

Prosjektøkonomi - Oppfølging og utbetaling av videreformidlingsmidler

Mappe:

Norsk

På denne siden Sjekk leverandør (samarbeidspartner) Kontrollere innbetaling på prosjekt Ompostering og korrigering av videreformidlingsmidler Opprette utbetalingsanmodning Utbetalingsanmodning fra Euro-konto Innhenting av bankopplysninger fra NTNUs partnere Bekrefte at faktura/utbetalingsanmodning kan attesteres og utbetales Kontrollaktiviteter videreformidlingsmidler Rutinebeskrivelse Kontakt Prosjektsamarbeid der universitetet opptrer som koordinator: Sikre at innbetaling fra finansiør er korrekt bokført, herunder korrekt fordeling som koordinator- og videreformidlingsmidler. I tillegg sikre at viderefordelingsmidler blir videreformidlet til samarbeidspartner(e) i henhold til kontrakt med finansiør og konsortieavtale. For: Prosjektøkonom Sjekk leverandør (samarbeidspartner) Samarbeidspartnere som registreres på prosjektet må være registrert med riktig leverandørinformasjon i leverandørregisteret. Rutine for innmelding av ny leverandør. Kontrollere innbetaling på prosjekt Hent ut rapporten “Prosjektfinansiering” i Unit4 og kontroller at midler er innbetalt og fordeling er korrekt mellom NTNU (konto 34*) og samarbeidspartnere (konto 298* midler som skal videreformidles til andre). Utbetaling til partner forutsetter at: Midler fra finansiør er innbetalt. Saldo på konto 2980 er tilstrekkelig for beløpet som skal utbetales. Ompostering og korrigering av videreformidlingsmidler Ompostere videreformidlingsmidler fra NTNUs 34*-konto til konto 2980 Ved direkteinnbetalinger fordeles beløpet etter informasjon i fakturaplan på delprosjekt. Ved manglende informasjon om fordeling på delprosjektet, vil innbetalingen overføres til delprosjektet på 34*-konto. Når midler som skal utbetales/er utbetalt til partner står registrert på NTNU konto 34* må det gjøres en ompostering til konto 2980. Korrigeringen gjøres gjennom rutine for ompostering mellom 34*-konto og 2980, med riktig 34-konto i henhold til finansieringskilde på delprosjektet. Omposteringsmal som benyttes er «BOA fakturert og gjennomstrømming». Malen skal kun benyttes til ompostering fra NTNU konto 34* til konto 2980 Malen er kun mulig å benytte i omposteringsløsningen for økonomiavdelingen sentralt og bilag utstedes og sendes på godkjenningsflyt på grunnlag av bilag som sendes inn i henhold til beskrivelse nedenfor. Logg på omposteringsløsningen. Excelmal for bilaget lastes ned i omposteringsløsningen under «Datafangst»: Bilaget kan kun inneholde ompostering innenfor ett prosjekt. Ompostering kun mellom samme finansieringskilde. Ompostering konteres fra (D)konto 34* til (K) konto 2980 på samme delprosjektet (samme finansieringskilde). Bilagstekst: «Ompostering videreformidling fra 34* til 2980. Bilaget sendes til kontakt@okavd.ntnu.no med overskrift «Ompostering videreformidling». Bilaget blir sendt på godkjenningsflyt i Unit4. Hvis det oppdages at saldo på delprosjektet ikke er riktig og det må foretas andre korrigeringer. Se rutinene p denne siden, eventuelt send inn en henvendelse på kontakt@okavd.ntnu.no for avklaring hvordan korrigeringen skal gjøres. Kontakt Ved spørsmål om korrigeringer og ompostering, ta kontakt med kontakt@okavd.ntnu.no. Korrigering av kontering på utbetaling Behov for korrigering kan oppstå som følge av at det er benyttet feil konto eller feil delprosjekt ved utbetaling. Denne rutinen skal ikke benyttes ved utbetaling til feil partner (leverandør) eller utbetaling av feil beløp. Korrigering av kontering på utbetaling fra konto 2980 må gjøres i Innkjøp og fakturamodulen (leverandørmodulen) og ikke gjennom ompostering. Årsaken til det er behov for kobling mellom leverandør og utbetaling for riktig oppfølging og rapportering av videreformidlingsmidler. Henvendelser om korrigering må sendes til kontakt@okavd.ntnu.no. Merk e-posten med "Korrigering av utbetalte videreformidlingsmidler", og ta med følgende informasjon:  Bilagsnummer på utbetaling (8xxxxxxxx) som skal korrigeres. Navn på leverandør det er utbetalt til og som korrigeringen gjelder. Hva som er feil og hva det skal korrigeres til. Leverandørgruppen i Økonomiavdelingen vil foreta korreksjonen. Kontakt Ved spørsmål om korrigeringer og ompostering, ta kontakt med Økonomiavdelingen på e-post: kontakt@okavd.ntnu.no. Overføre midler fra konto 2980 til NTNUs 34* konto Behov for overføring av beløp fra konto 2980 Videreformidling til NTNUs konto 34* kan oppstå som følge av at innbetaling fra finansiør er feil fordelt eller at det er overført for mye midler fra NTNUs 34* konto til konto 2980. For å korrigere, følg rutinen på FTIs nettside, under "Korrigering av fakturaer laget i Kunder og Salg-modulen". Du finner excel-skjema som skal benyttes for korrigeringen under rutinen det lenkes til over. Merk at korrigering kan kun gjøres innen samme delprosjekt (samme finansieringskilde). Angi kundenummer i skjemaet.  Kontakt Ved spørsmål om overføring av midler, ta kontakt med kontakt@okavd.ntnu.no. Rutine og pålogging til NTNUs omposteringsløsning Opprette utbetalingsanmodning Hvis samarbeidspartner ikke sender faktura, må du opprette en utbetalingsanmodning. Krav til vedlegg: «Grunnlag midler som skal videreformidles andre» BOTT-rutine for opprette og endre leverandør (pdf) Utbetalingsanmodning fra Euro-konto Skal utbetalingen gjøres fra NTNUs Euro-konto? Se egen rutine for dette her: Rutine for anmodning om utbetaling fra NTNUs Euro-konto Utbetalingsgrunnlag for utbetalinger fra NTNUs Euro-konto Innhenting av bankopplysninger fra NTNUs partnere Innhenting av bankopplysninger fra partnere i prosjekt hvor NTNU er koordinator Mal for utfylling av bankopplysninger, sendes til partnere Bekrefte at faktura/utbetalingsanmodning kan attesteres og utbetales Prosjektøkonom skal tre inn i rollen som fakturabekrefter, kontrollere at det er midler tilgjengelig på konto 2980 og derved bekrefte overfor innkjøper at faktura/utbetalingsanmodning kan attesteres.  Rutine for behandling av leverandørfakturaer (se punkt 7) Kontrollaktiviteter videreformidlingsmidler Rutiner for kontrollaktiviteter. Rutinebeskrivelse BOTT-rutine for oppfølging og utbetaling av videreformidlingsmidler (pdf) Kontakt Dersom du har spørsmål, ta kontakt med din lokale prosessrådgiver - som er førstelinje for support. Dersom din lokale prosessrådgiver ikke kan nås, ta kontakt med Økonomiavdelingen.

Studenters arbeidsmiljø - rettigheter og plikter

Mappe:

Norsk

Som student plikter du å innrette deg etter de mål og planer som gjelder for helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved NTNU. Innholdsfortegnelse [-] Arbeidsmiljøloven gjelder for studenter når: Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for studenter når: Når du har praksis: Arbeidsmiljøloven gjelder for studenter når: I noen tilfeller vil du som student ha samme rettigheter og plikter som ansatte, som når du har undervisning under forhold som kan innebære fare for liv og helse. Dette gjelder for eksempel arbeid med stoffer i laboratorier og arbeid med maskiner i verksteder. I disse tilfellene gjelder Arbeidsmiljølovens bestemmelser (se §1). Ved ulykke får du dekt utgifter til lege/behandling av Nav, men: Du har ikke yrkesskadeforsikring på lik linje som ansatte ved NTNU har via Statens pensjonskasse. Se oversikt over hvordan du kan være dekket mot yrkesskader i undervisningen Er du student og jobber i et risikofylt miljø bør du tegne en privat forsikring hvis du vil ha fullgod forsikring. Norsk studentorganisasjons studentforsikringer. Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for studenter når: I din daglige studiesituasjon, når du sitter på lesesaler, i auditorier, er på datasaler eller lignende, gjelder ikke Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Universitets- og høyskoleloven (§4-3) beskriver hvordan det fysiske arbeidsmiljøet for studentene skal utformes. Når du har praksis: Når du er i praksis i en virksomhet, skal du anses som arbeidstaker på praksisstedet. Det vil si at du er underlagt Arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter (§1). Når du er i praksis skal du melde avvik etter praksisstedets rutiner. Det er da praksisstedet som følger opp avviket, og håndterer eventuelle skader du har pådratt deg. Avviket skal også meldes i NTNUs avvikssystem, se Meld inn skader, ulykker og nesten-ulykker.

Prosjektstøtte for prosjektøkonomer

Mappe:

Norsk

! Innhold på denne siden er ikke lenger gyldig Fra 1. januar har NTNU gått over til nye system for økonomi og lønn. Vi gjør derfor oppmerksom på at det er innhold på denne siden som ikke lenger er gyldig. Oppdatert informasjon om prosjektøkonomi ved NTNU og støttesider til fagbrukere finner du her: Prosjektøkonomi ved NTNU Informasjonsside for deg som jobber som prosjektøkonom for bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter (BOA). Temaside prosjekt | Sider merket BOA | Sider merket regnskap Innholdsfortegnelse [-] ! Innhold på denne siden er ikke lenger gyldig Meldingskanaler Verktøy Diverse tema Rutiner og reglement Relatert informasjon Kontakt Meldingskanaler For å få siste nytt og viktige meldinger fra Økonomiavdelingen abonner på våre meldingskanaler: Abonner på Felles økonomiAbonner på BOA - Prosjektprosessen Verktøy BudsjettmalerPartnerregnskap NFR (xlsx) | Partners accounts RCN project (xlsx)Brukerveiledning til Prosjektleder Rapporten og NFR-rapportenSjekkliste for BOAKlassifisering av MVA/prosjektvurderingsskjemaMånedsavslutningSkjemaer relatert til prosjektSystemer Diverse tema Oversikt over tilgjengelige rapporter i MaconomyNFR - MET-ordre (PDF)EU-randsoneprosjekterGave eller bidragsprosjekt?Interne prosjekterNTNU-egeninformasjonSalg eller oppdragsaktivitet? Rutiner og reglement Lover og reglement Relatert informasjon EVU-BEV-prosjekter i Unit4Rutine for beregning av indirekte kostnader - //studentsats - for EVU klassifisert som BOA//Rutine ved bruk av egenfinansierte stipendiater som egeninnsats i BOA-prosjekt (RSO) (gjelder fra 1. okt. 2017)Budsjettering av RSO-finansiering (PDF) | BOA-prosjekter i MaconomyBudsjettering av RSO-ansatte (PDF) | BOA-prosjekter i MaconomyGammel Maconomy-portal79-nummer/prosjekt/avregningsprosjektBrukerveiledning til økonomirapporter i Maconomy for prosjektledereOpplæring - Informasjon om bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)RollerAnskaffelserRegnskapReiserLønn Kontakt Prosjektstøtte - kontaktpersonerE-post: kontakt@okavd.ntnu.no | Sak vil bli opprettet og behandlet i NTNU Hjelp.

Farlig gods - sikkerhetsrådgiver

Mappe:

Norsk

Hvis du trenger hjelp til klassifisering, pakking, fylling, lasting og sending av farlig gods, kan NTNUs sikkerhetsrådgiver hjelpe deg.English version - Hazardous goods - Safety Adviser Temaside om HMS | Avhende risiko- og kjemikalieavfall Sikkerhetsrådgiveren kan bistå med risikovurderinger og ved spørsmål rundt lovverk og transport av farlig godsutarbeide og revidere retningslinjer foreta tilsyn og bistå i forbindelse med opplæring knyttet til farlig gods Avhending av farlig avfall Selv om NTNU har en sikkerhetsrådgiver, er det naturlig å fortsatt ta kontakt med Norsk Gjenvinning AS ved spørsmål om emballasje og merking og bestilling av transport av farlig avfall. Se Avhende risiko- og kjemikalieavfall for nærmere informasjon om avhending av risiko- og kjemikalieavfall. Krav om sikkerhetsrådgiver Forskrift om landtransport av farlig gods § 10 og ADR/RID 2023 kap. 1.8.3 setter krav til at virksomheter hvis aktiviteter omfatter transport av farlig gods, eller emballering, lasting, fylling eller lossing i den forbindelse, skal ha en, eller flere, sikkerhetsrådgiver(e). «Farlig gods» er stoffer og gjenstander som er forbudt å transportere i henhold til ADR/RID, eller tillatt bare under betingelsene angitt i dette regelverket. NTNU omfattes av regelverket i forbindelse med blant annet klassifisering, pakking, fylling, lasting og sending av farlig gods som skal transporteres på vei. NTNU-bestemmelser RisikovurderingRetningslinje for håndtering og bruk av biologiske faktorerRetningslinje for håndtering og bruk av kjemikalier og gasser Lover ADR/RID 2023Forskrift om landtransport av farlig gods Les mer Sikkerhetsrådgiver – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, informasjonsside Kontakt Sikkerhetsrådgiver: DGM v/ Håvard Dalen, haavard@dgm.no, tlf. 952 53 270 Arve Johansen, HMS-rådgiver (ved generelle spørsmål om sikkerhetsrådgiver-funksjonen)

Viser 1 741 - 1 760.

• ← Første
• Forrige
• Flere