Wikier

Søk

Tjenester og hjelp for undervisning
Mappe:
Norsk
På undersidene lenger ned på sida finner du ressurser som du kan bruke i undervisning. English version:Services and help for teaching Andre relevante oversiktssider: Teknologi og verktøy for undervisning
Praksis i Bachelor i norsk tegnspråk
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Praksistyper Praksis i 2. studieår Høstsemesteret Vårsemesteret Praksis i 3. studieår Høstsemesteret Vårsemesteret Vurdering av praksis Vurdering i 2. studieår Vurdering i 3. studieår Midtveisvurdering Sluttvurdering - vurderingsskjema Vurdering av skikkethet Politiattest Taushetsplikt Fraværsreglement Arbeidsfordeling Studenten Universitetet Praksisstedets og praksisveileders ansvar Ved observasjonspraksis Ved tolkepraksis Ved praksis i tolking og ledsaging for døvblinde på Eikholt Praksis utenfor Trondheim Praksistyper Prosessen med å lære norsk tegnspråk, samt å lære ulike tolkemetoder og tolketeknikker er lang og krevende. Studentene vil gå gradene via deltakelse i tegnspråklig kommunikasjon og observasjon av tolking til tolking i tilrettelagte situasjoner før de skal tolke mer selvstendig i reelle tolkesituasjoner. I løpet av 2. og 3 år på profesjonsstudiet skal studentene ha ulike typer praksis som er beskrevet under. Praksis i 2. studieår Praksis i Bachelor i norsk tegnspråk ved NTNU er fordelt slik: Høstsemesteret For alle studenter: En uke intern kommunikasjonspraksis der formålet er å komme i gang med å praktisere og videreutvikle ferdighetene i norsk tegnspråk. En uke ekstern observasjonspraksis. Hvor studentene plasseres vil avhenge av om de går profesjonsretningen eller om de går studieretning norsk tegnspråk. For tolkestudenter tilstreber vi en praksis hvor de får observere tolking i praksis, mens tegnspråkstudenter primært skal få anledning til å observere og delta i tegnspråklig kommunikasjon. Tilgangen på praksisplasser vil påvirke hva som er mulig å få til. Deltakelse på Døves kulturdager/eventuelle åpne fagdager (såfremt de arrangeres i studiesemesteret)., eller annen tilsvarende praksis. Vårsemesteret For studenter på profesjonsretningen: To enkeltstående uker praksis i tolking mellom norsk tegnspråk og norsk samt skrivetolkingEn uke praksis i tolking og ledsaging for personer med kombinert sansetapDøve studenter kan få alternativ praksis når det er behov for det. Disse praksisukene arrangeres internt på campus og i nærliggende områder. Studentene får prøve seg som tolker i tilrettelagte situasjoner og de får veiledning og respons fra både primærdeltakere og erfarne tolker. Erfaring med denne typen praksis er at det er en god forberedelse til praksis i 3. klasse. Praksis i 3. studieår Høstsemesteret To uker tolkepraksis på (hoved)praksisplassEn uke praksis på Eikholt – nasjonalt ressurssenter for døvblindePå Eikholt deltar studentene på en ukes veiledet praksis og den arrangeres som et samarbeid mellom Eikholt og tolkeutdanningene ved NTNU, HVL og OsloMet. Studentene tolker for, og ledsager kursdeltakere med kombinert syns og hørselshemming. Vårsemesteret To uker praksis på en bi-praksisplassTre uker praksis på (hoved)praksisplassI løpet av studieåret skal studentene gå fra å prøve å tolke i høstsemesteret til å tolke selvstendig i vårsemesteret. De har praksis på typiske steder hvor tolker arbeider, som hos NAV Hjelpemiddelsentral sine tolketjenester, på arbeidsplasser med ansatte tolker (tolk på arbeidsplass) eller i videregående skoler. Inndelingen i hoved- og bi-praksisplass innebærer at studentene får variert erfaring. Ved å komme til samme praksisplass flere ganger får de også respons på sin utvikling. Studentene får i alle praksisperioder veiledning av erfarne tolker. Vurdering av praksis Praksisstudier skjer under veiledning og kontinuerlig vurdering. Alle praksisperiodene vurderes av praksisveilederne med skriftlig rapport i gjeldende vurderingsskjema; signert av praksisveileder og student. Praksisveileder følger vurderingskriterier som finnes under forventet læringsutbytte i studieplan og emnebeskrivelse for det enkelte studieår. Punktene nedenfor er å anse som veiledning i vurderingsarbeidet. at studenten møter presis, vel forberedt til praksissituasjonen, og deltar i aktivitetene som inngår i praksisenat studenten viser selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i praksisdelen av tolkestudietat studenten ikke har problemer av en slik art at hun/han fungerer dårlig i forhold til sine omgivelserat studenten viser vilje og evne til å kommunisere og samarbeide med primærdeltakere og kolleger på en god og konstruktiv måteat studenten viser vilje og evne til å forstå hva som foregår i en tolkesituasjon, og til å skape et miljø som fremmer kommunikasjonat studenten viser vilje og evne til å forbedre adferd i samsvar med veiledningI situasjoner hvor studentene vurderes til Ikke bestått, så må det også forankres i emnebeskrivelsen. Mer informasjon om dette under punktet «midtveisevaluering». Gjennom praksis skal studenten øke sin kunnskap og sine ferdigheter i alle fasene et tolkeoppdrag: I forkant av et oppdrag:Hvordan forbereder studenten seg?På hvilken måte tar hun/han kontakt med primærdeltakere?Hvordan blir valg og informasjon lagt fram og begrunnet tolkefaglig?Gjennomføring av oppdragHvordan tilrettelegger studenten for egne arbeidsforhold?Hva viser studenten av ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse innen norsk tegnspråk og norsk, allmennkunnskap, tolkeprosess, tempo og flyt i tolking, situasjons- og rolleforståelse, samarbeid i to-tolksystem, generell profesjonskunnskap og yrkesetikk.Hvordan avslutter studenten oppdraget?I etterkant av et oppdrag:Hvordan reflekterer studenten etter endt oppdrag? Hva gjør studenten for å ta opp ting som gikk bra og som ikke gikk så bra – og hvordan?Informasjon og samarbeid med primærdeltakere i etterkant av oppdraget. Vurdering i 2. studieår Studentene er helt i startfasen på sin utdanning til å bli tolk i 2. året, det er derfor stort rom for prøving og feiling i praksisperiodene dette året. Praksisene er tilpasset studentenes nivå, og det forventes at de gradvis behersker enkel tolking og kan tilpasse seg ulike tolkesituasjoner. Vurdering i 3. studieår Hovedfokus ved tolkepraksis i høstsemesteret 3.året er at studenten gradvis skal prøve å tolke i reelle tolkesituasjoner. I vårsemesteret forventes større kunnskap om, og ferdigheter i å håndtere tolkesituasjoner, enn i høstsemesteret. Midtveisvurdering Veileder og student skal ha en midtveissamtale i hver praksisperiode. Dersom en student står i fare for å få Ikke bestått i sin praksis, skal praksisveilederen umiddelbart kontakte NTNU. Begrunnelse for stryk må forankres både i det som er angitt som veiledende i praksishåndboken, samt i den aktuelle emnebeskrivelsen. Studentene skal motta skriftlig informasjon om fare for stryk på gjeldende vurderingsskjema. Dette skal studenten få i midtveissamtalen, hvor både praksisveileder og en representant for NTNU skal være til stede. Representanten fra universitetet kan delta via telefon‐ eller videokonferanse. Studenten informeres om årsak til vurderingen Ikke bestått og gis veiledning for videre utvikling. Det skal skrives referat fra møtet og alle parter skal signere referatet. Det skal sendes NTNU, Institutt for språk og litteratur, praksisadministrasjonen, 7491 Trondheim og arkiveres i studentens mappe ved universitetet. Frister for eventuell varsling av Ikke bestått: Når praksis varer i en uke, skal midtveisvurdering gis senest etter 3 praksisdagerNår praksis varer i 2 uker, skal midtveisvurdering gis etter 5-6 praksisdagerNår praksis varer i 3 uker, skal midtveisvurdering gis etter 7-8 praksisdagerDersom det oppstår særskilte forhold, kan denne fristen fravikes. Det er i de tilfeller studenten i siste fase av praksisperioden viser adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis. Sluttvurdering - vurderingsskjema Ved avslutning av hver praksisperiode skal praksisveileder utarbeide en skriftlig individuell vurdering i det vurderingsskjema som foreligger. Studenten får vurderingen Bestått eller Ikke bestått i praksis. Vurderingsskjema skal signeres både av praksisveileder og student og sendes med post til praksiskoordinator ved Institutt for språk og litteratur. Studenten skal få kopi av skjema fra veileder. Dersom studenten blir vurdert til Ikke bestått, skal det arrangeres et sluttvurderingsmøte. På møtet deltar studenten, praksisveileder og en representant fra universitetet. Representanten fra universitetet kan delta via telefon‐ eller videokonferanse. Studenten informeres om årsak til vurderingen ikke bestått og gis veiledning for videre utvikling. Det skal skrives referat fra møtet, og alle parter skal signere referatet. Referatet skal sendes NTNU, Institutt for språk og litteratur, praksisadministrasjonen, 7491 Trondheim og arkiveres i studentens mappe ved universitetet. Studenten har anledning til å legge ved eventuelle skriftlige merknader, som vedlegges protokollen. Administrasjonen kaller deretter inn studenten til møte for å avklare videre studieprogresjon. Studenter har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første gang vurderes til ikke bestått eller ikke er godkjent. Studenten kan ikke klage på praksiskarakter, men kan klage på formelle feil i vurderingsprosessen. Maler for vurderingsskjema finnes på instituttets nettside. Vurdering av skikkethet Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Alle som er i kontakt med studenten, faglærere, praksisveiledere, administrativt tilsatte og medstudenter, kan levere inn tvilsmelding. Studenten varsles skriftlig av skikkethetsansvarlig om at tvilsmelding foreligger og innkalles til en vurderingssamtale. Det skal gis tilbud om utvidet veiledning/oppfølging. Hvis forbedring uteblir, skal saken fremmes for en egen skikkethetsnemnd. Nemndas innstilling sendes styret for endelig vedtak. Ta kontakt med oppfølgingslærer eller skikkethetsansvarlig om du ønsker å ha en samtalepartner om skikkethet før eventuell tvilsmelding sendes. Politiattest Politiattest leveres til praksiskoordinator ved Institutt for språk og litteratur, senest ved studiestart for 1. års studentene. Hvis den ikke leveres, kan ikke studenten gå ut i praksis. Taushetsplikt Underskrevet taushetserklæring leveres til praksiskoordinator ved Institutt for språk og litteratur, senest ved studiestart for 1. års studentene. Hvis den ikke leveres, kan ikke studenten gå ut i praksis. Taushetserklæring Fraværsreglement All praksis er obligatorisk.Kun sykdom eller forhåndsgodkjent permisjon er gyldig fravær. Regler for gyldig og ugyldig fravær: Inntil 15% fravær krever dokumentasjon Gyldig dokumentasjon er egenmelding for maks 3 dager, legemelding ved sykdom, eller forhåndsinnvilget permisjon av praksiskontoretGyldig fravær ut over 15% skal kompenseres med ekstradager i praksisUgyldig fravær blir vurdert til ikke bestått. Hele praksisen må da tas opp igjen neste gang praksisen arrangeres ordinært. Arbeidsfordeling Det vil være ulike rutiner ved gjennomføring og vurdering av praksis. Det vil for eksempel være forskjell på en kortvarig observasjonspraksis på noen dager for en gruppe studenter og individuell tolkepraksis i flere uker. Her er en oversikt over ansvarsfordeling. Studenten skal etablere kontakt med praksissted/praksisveileder i god tid før praksisperioden starter, for å få mer informasjon om praksisplass, samt oppmøtetid og ‐sted.skal utarbeide egne mål for praksis og formulere sine forventninger til praksis for praksisperioden gjennom å utarbeide et veiledningsgrunnlag. Dette skal sendes veileder og faglærer før praksisperioden starter.har sammen med praksisveileder ansvar for å klargjøre behov for veiledning, og fastsette tid og innhold for veiledning og skal sammen med praksisveileder ta ansvar for å forberede seg til veiledningstimene.har ansvar for å nyttiggjøre seg av praksisstedets og praksisveileders tilbud og ressurser.sørger for at oppgaver gitt av universitetet i tilknytning til praksis blir utført og levert til riktig tid.skal drøfte eventuelle problemer med praksisveileder og kontakte faglærer om nødvendig.har sammen med praksisveileder ansvar for å delta aktivt i veiledningenskal melde fravær og levere dokumentasjon for fravær til praksisveileder. Praksisveileder sender dokumentasjon for fravær til praksisadministrasjonen sammen med vurderingsskjema.må ordne bosted selv, dersom praksis gjennomføres andre steder enn i Trondheim Universitetet utarbeider praksisavtaler med det enkelte praksisstedtilbyr faglig oppfølging av praksisveiledere (veiledningspedagogikk, veilederseminar)utarbeider rammer for rapportering/oppgaver for både veiledere og studenterer samtalepartner for praksisstedet når det skal avgjøres om praksisperioden for en student skal vurderes til bestått eller ikke bestått. Dette avgjøres på bakgrunn av veileders innstilling, dokumentert tilstedeværelse for studenten og vurdering av innleverte arbeidskrav.sørger i samarbeid med praksisstedet for at studentene er tilstrekkelig orientert om forholdene ved praksisstedetfaglærer har ansvar for å være utdanningens kontakt utad med student og praksisveileder vil, i den grad det er praktisk og økonomisk mulig, sende faglærere på praksisbesøk i løpet av praksis i 3. klasse. Formålet med et slikt besøk er å støtte studenten i utviklingen, være en samtalepartner for praksisveiledere og bidra til å knytte læring i praksis og læring på studiestedet sammen. Praksisstedets og praksisveileders ansvar Ved observasjonspraksis skal praksisstedets ledelse velge ut praksisveiledere som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret. Ledelsen må påse at veilederne kjenner til rammene beskrevet i praksishåndboken. Praksisstedet varsler universitetet via e-post til praksiskoordinator om hvem som blir veiledere for hvilke studenter.skal praksisstedet sørge for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser på det enkelte praksisstedet, og at de har undertegnet taushetserklæring.skal praksisstedet hjelpe studentene med å komme inn i praksismiljøet.skal praksisstedet informere studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir.har praksisveileder ansvar for å følge opp studenten i løpet av praksisperioden og diskutere og reflektere sammen med student om det de erfarer i praksis. Studenten har også et ansvar for å stille spørsmål og være aktiv.tar praksisveileder eventuelle problemer med studenten(e), og bringer inn faglærer ved behov. Ved tolkepraksis velger praksisstedets ledelse ut tolker som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret, og informerer veilederne om rammene beskrevet i praksishåndboken. Praksisstedet varsler universitetet via e-post til praksiskoordinator hvem som blir veiledere for hvilke studenter.har praksisstedet ansvar for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser og har undertegnet taushetserklæring.er praksisveileder faglig ansvarlig for veiledning og for virksomhet studentene utfører.informerer praksisstedet studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen gir.tar praksisveileder opp eventuelle problemer med studenten(e), og kontakter faglærer ved behov.skal praksisstedet forberede og legge til rette for praksisbesøk.må praksisstedet være villig til å svare på spørsmål og gi bakgrunnsinformasjon slik at studentene kan gjennomføre studieoppgaver knyttet til praksis. Ytterlige ansvar i forhold til veiledning på oppgaveskriving ligger hos universitetet og faglærer.har praksisveileder ansvar for å fastsette veiledningstid med gjennomsnittlig to (2) timer pr. dag. Praksisveileder og studenten har felles ansvar for å planlegge innhold i veiledningen, som innbefatter den tid de to bruker på å forberede, diskutere og evaluere de oppdrag, som for eksempel på reise til og fra oppdrag. er praksisveileder i samarbeid med student ansvarlig for vurdering av studentens prestasjoner og praksissituasjon. Ved praksis i tolking og ledsaging for døvblinde på Eikholt Universitetet inngår avtaler med tolker som skal ha veilederengasjement det aktuelle studieåret, og informerer veilederne om rammene beskrevet i praksishåndboken. Denne praksisen gjennomføres i samarbeid med Eikholt, HVL og OsloMet. Praksisstedet har ansvar for at studentene er orientert om taushetspliktsbestemmelser og har undertegnet taushetserklæringPraksisveileder er faglig ansvarlig for den virksomhet studentene utførerPraksisveileder har ansvar for å veilede studentene i praksisPraksisstedet informerer studentene om hvilke læringsmuligheter praksisplassen girDersom eventuelle problemer oppstår, tar praksisveileder dette opp med studenten(e) og kontakter faglærer ved behovPraksisstedet må være villig til å svare på spørsmål og gi bakgrunnsinformasjon slik at studentene kan gjennomføre oppgaver knyttet til praksis. Ytterlige ansvar i forhold til veiledning på oppgaveskriving ligger hos universitetet og faglærer.Praksisveileder har ansvar for å fastsette veiledningstid. Rammen for veiledning er fem (5) timer gruppeveiledning pr. uke. Kun unntaksvis skal det gis individuell veiledning. Sammen med studentene har praksisveileder ansvar for å planlegge innhold i veiledningstimene.Praksisveileder har ansvar for vurdering av studentens prestasjoner og praksissituasjon.Praksisveileder og praksissted har ansvar for å koordinere eventuell felles veiledning og evaluering med studenter fra tolkeutdanningene i Bergen og Oslo.Praksisveileder vurderer studenten til bestått eller ikke bestått. Hvis praksisveileder er i tvil om studenten kan innstilles til bestått praksis, må studenten få vite dette etter minimum 3 dager. En innstilling til ikke beståttpraksis må begrunnes slik at studenten får mulighet til å sette krefter inn på å utvikle de mangelfulle områdene. Praksis utenfor Trondheim NTNU har retningslinjer for praksis utenfor Trondheimsområdet. Disse berører blant annet studentenes økonomiske rammebetingelser, egenandeler for reise‐ og oppholdsutgifter m.m. Disse retningslinjene får studentene fra praksisadministrasjonen. Bestilling av opphold og reise, på rimeligste måte, til praksis utenfor Trondheim er studentenes eget ansvar. I tråd med retningslinjene legger studentene ut for reise og opphold og får tilbakebetalt (etter gjeldende satser). Søknad om tilskudd leveres praksiskoordinator senest 2 uker etter endt praksisperiode.
Rekrutteringsprosessen
Mappe:
Norsk
Her finner du som HR-medarbeider eller leder, informasjon om rekrutteringsprosessen. Innholdsfortegnelse [-] Rekrutteringsprosessen Behov Leder sitt ansvar HR sitt ansvar Stilling Leder sitt ansvar HR sitt ansvar Utlysning Leder sitt ansvar HR sitt ansvar Vurdering Leder sitt ansvar Kontakt Temaside: Ansette medarbeider | Sider tagget med rekruttering Rekrutteringsprosessen NTNU skal arbeide aktivt med å tiltrekke medarbeidere og fremme NTNUs omdømme som attraktiv arbeidsplass.har profesjonelle og effektive rekrutteringsprosesserhar HR-medarbeidere som yter god lederstøtte og rådgivningRekruttering er en av de mest grunnleggende delene av personalarbeid. Vi skal finne den best mulig kvalifiserte til våre ledige stillinger. Alle former for rekruttering innvirker på NTNUs omdømme og er en del av vår markedsføring. En rekrutteringsprosess har for NTNU tre hovedmål: Vi skal finne riktig kandidat på rett plass, til rett tid og rett prisVi skal ha en profesjonell prosessVi skal gi en god opplevelse for søkerenI en rekrutteringsprosess er leder bestiller og ansvarlig for gjennomføring. HR er utfører og lederstøtte. Hvem som defineres som leder i en tilsetting vil variere fra stilling til stilling, men hovedregelen er at leder er enhetsleder, bestiller og "eier" av stillingen. Behov En rekrutteringsprosess starter med at det er et behov. For å kunne konkretisere behovet må følgende defineres: Hvilken kompetanse behøver vi? Hva slags kompetanse (internasjonal?)Hvor lenge trenger vi kompetansen for?Når behovet er definert må vi stille oss følgende spørsmål: Hva har vi av kompetanse? Kan kompetansen vi allerede har dekke opp for behovet?Har vi finansiering?Har vi organisasjon/infrastruktur til å ta i mot/omplassere eksisterende kompetanse? Skal vi tilsette midlertidig i påvente av utlysning?Til sammen utgjør denne informasjonen en behovsanalyse. Behovsanalyser brukes sammen med strategisk personalplanlegging. Om vi allerede har kompetansen til stede kan vi starte en intern rekrutteringsprosess. Arbeidsgivers styringsrett gir anledning til å kunne omdisponere arbeidskraft, og dette bør gjøres i dialog med arbeidstakerne gjennom definerte møteplasser og medarbeider/utviklingssamtaler. Hvis behovet ikke kan stilles internt, startes en ekstern rekrutteringsprosess og instituttet anmoder HR om rekruttering med en kravspesifikasjon. I visse tilfeller kan det være nyttig og riktig å tilsette uten kunngjøring/utlysning. Dette bør vurderes i samråd med HR. På bakgrunn av kravspesifikasjon for stilling utformer HR sammen med leder: forslag til stillingsbeskrivelse/utlysningstekstforslag til utlysningsplanforslag til prosessplan Leder sitt ansvar Definere behovetFinansieringStrategisk personalplanInfrastruktur HR sitt ansvar Utfordre behovHistorieRutiner Stilling Stillingsbeskrivelse/Betenkning som grunnlag for utlysningstekst En godt formulert utlysningstekst er grunnlaget for en god rekrutteringsprosess. Utlysningstekst er første del av arbeidskontrakten og innholdet er bindende. Alle stillingsbeskrivelser har en del formelle deler som må være med, og innholdet må være helt ferdig før utlysning kan finne sted. Leder sitt ansvar Utarbeide stillingsbeskrivelseBudsjett HR sitt ansvar Utarbeide utlysningstekst Utlysning UtlysningsplanAvhengig av stillingstypen som skal lyses ut og finansiering vil det være behov for ulike former for offentliggjøring. Alle stillinger skal lyses ut gjennom nav.no og internt på NTNUs hjemmesider. I tillegg kan det være nyttig å lyse ut gjennom fagtidsskrifter, dagspresse og relevante media. For enkelte stillinger kan det også være riktig med mer direkte rettet utlysning mot institusjoner, karrieresentre, jobbportaler og gjennom sosiale medier som LinkedIn, Facebook og Twitter. En godt definert målgruppe for stillingen hjelper til på utlysningen. For enkelte utlysninger kan det være nødvendig å opprette "lete-søke komiteer" for målrettet utlysning. Alle former for utlysning har en markedsføringseffekt for stillingen, institusjonen og NTNU. ProsessplanFør utlysningen kan finne sted må prosessen være kartlagt. Når er søknadsfristen? Hvilke komiteer må opprettes når? Når må komiteene være ferdig? Alle spørsmål om prosessen bør være avklart før prosessen startes. Om ikke alle parter i prosessen er tilgjengelige vil prosessen bli skadelidende og utsettelser har negativ effekt på omdømmet. Prosessplanen kan inngå som en del av utlysningsplanen. I prosessplanen bør det også lages et budsjett for utlysningen. Leder sitt ansvar Budsjett HR sitt ansvar Bistår ved utarbeidelse av: UtlysingsplanProsessplan Vurdering Vurderingsprosessen starter i hovedsak når søknadsfristen har gått ut, og er i utgangspunktet lik for både vitenskapelige og teknisk/administrative stillinger. En gruppe med kvalifiserte personer (rådgivende gruppe) vurderer søkernes kompetanse mot de krav som er satt i utlysningsteksten. De søkerne som er best kvalifiserte blir kalt inn til intervju. Avhengig av stillingen kan det gjennomføres både førstegangs- og andregangsintervju. Ved en hver tilsetting skal kvalifikasjonsprinsippet ligge til grunn. Den best kvalifiserte på bakgrunn av kompetanse og personlige egenskaper skal få tilbud om stillingen. Ved like kvalifikasjoner skal det vurderes likestillings- og mangfoldshensyn. Det skal gjennomføres intervju og hentes inn referanser, og det skal innhentes godkjent dokumentasjon på de som innstilles til stillingen. Enhetsleder skal innstille til ansettelsesmyndigheten. Vurderingsarbeidet gjøres av en rådgivende gruppe som leverer en anbefaling til enhetsleder. Anbefalingen fra rådgivende gruppe legges til grunn for innstillingen, og enhetsleder kan velge å følge eller ikke følge anbefalingen. Oversikt over hvem som har ansettelsesmyndighet og prosess defineres i samråd med HR. Leder sitt ansvar Innstille Kontakt Finn din HR-medarbeider
Forlengelse for postdoktorer på grunn av korona
Mappe:
Norsk
Retningslinjer for forlengelse for postdoktorer på grunn av korona. Juli 2021. English version: Extensions for postdocs due to the coronavirus pandemic Innholdsfortegnelse [-] Bakgrunn Forlenget ansettelsestid på grunn av korona Veiledning for likebehandling av postdoktorer Eksempler på inngripende hindringer kan være: For noen av hindringene er det formulert følgende vurderingsfaktorer som en hjelp til vurderingene: Saksbehandling ved fakultetene Se også: Bakgrunn Korona har satt begrensninger for postdoktorene siden mars 2020. Kunnskapsdepartementet (KD) gir mulighet til å forlenge ansettelse av postdoktorer som har blitt forsinket pga. koronapandemien i et brev fra Kunnskapsdepartementet 17. juni 2020. En eventuell forlengelse av en postdoktor skal begrunnes i §2-3 (6) i «Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat» selv om bestemmelsen kun nevner stipendiater. Hensikten med retningslinjene for forlengelse av postdoktorer er å tydeliggjøre hva som kan gi forlengelse på grunn av korona. Denne informasjonen er en veiledning til postdoktorer, faglige veiledere, ledere og saksbehandlere i spørsmål rundt forlengelse. Forlenget ansettelsestid på grunn av korona Som et første trinn i vurdering av behov for forlengelse har postdoktoren og faglig veileder sammen ansvar for å vurdere revidering av prosjektplaner i den grad det er mulig for å redusere en eventuell forsinkelse. Samtidig har NTNU ansvar for å legge til rette for nødvendige forutsetninger for å kunne gjennomføre planlagt aktivitet som informasjon om bruk av laboratorier, kontor og annen nødvendig infrastruktur. Skulle en postdoktor likevel bli forsinket kan en søke den aktuelle ansettelsesmyndigheten om forlengelse med begrunnelse i § 2-3 (6) i ansettelsesforskriften. Ved en eventuell forlengelse skal det gjøres en individuell vurdering for hver enkelt postdoktor. Postdoktoren oppfordres til å ta en innledende prat med fagligveileder rundt begrunnelse av søknaden før søknad sendes inn. Deretter bør det tas kontakt med saksbehandler på fakultetet eller instituttet for mer detaljer om rutiner for innsending av søknad. (Se eget kapittel om saksbehandling på de enkelte fakultetene). En uttalelse fra postdoktorens faglige veileder, jfr. forskriftens § 1-2 (7) må legges ved søknaden, og verktøy som karriereplaner (wikiside på Innsida) og medarbeidersamtaler vil være naturlig å bruke som underlag for en vurdering om forlengelse. Dersom en postdoktor har fravær fra arbeid som følge av koronapandemien kan dette utløse rett til forlengelse. For å dokumentere fraværet har post doktoren plikt til å informere arbeidsgiver i henhold til rutinene ved instituttet om fraværet, samt registrere fraværet i HR portalen/Paga uavhengig av om fraværet gir rett til forlengelse. Udokumentert fravær gir ikke rett til forlengelse. I hht til Forvaltningsloven bør en søknad være behandlet innen cirka en måned, eventuelt at man har fått et foreløpig svar. Dersom det innen en måned ikke er gitt på søknaden anbefales det å ta kontakt med en saksbehandler på fakultetet eller instituttet (se rutiner for saksbehandling for mer informasjon). Fakultetet har ansvar for å ivareta en uavhengig vurdering av anke på avslag om søknad for forlengelse. Veiledning for likebehandling av postdoktorer NTNU ønsker at det tilstrebes likebehandling av postdoktorene slik at alle med samme behov får samme forlengelse. For å sikre likebehandling har NTNU utformet en veiledning for vurdering av forlengelser på grunn av korona med begrunnelse i § 2-3 (6) i forskriften. Det er en forutsetning at korona har medført forsinkelse i postdoktorens forskningsarbeid på grunn av inngripende hindringer og at kompenserende tiltak er vurdert for at det skal bli gitt en forlengelse. Dersom kompenserende tiltak ikke er gjennomført må dette begrunnes. Eksempler på inngripende hindringer kan være: Manglende eller redusert tilgang på forskningsinfrastruktur som laboratorier, datasamlinger, bibliotek o.l.Redusert mulighet for feltarbeid, arkivopphold, innsamling av data og lignendeBeordring om hjemmekontor som medfører en krevende arbeidssituasjonOmsorg for barn/nær familieFor personer i risikogruppene kan tilgang til forskningsinfrastruktur, campuskontor og mulighet for feltarbeid o.l. være avhengig av medisinske råd. I slike tilfeller vil dette kunne være et sentralt moment i vurderingen av eventuell forlengelse. For noen av hindringene er det formulert følgende vurderingsfaktorer som en hjelp til vurderingene: Tilgang på forskningsinfrastrukturVarighetMulighet til å utføre andre oppgaver/justere prosjekt eller tidsplanFeltarbeid/arkivopphold o.l.Hvor sentralt oppholdet er for prosjektetMulighet til å endre prosjektet/justere tidsplanForsinkelser på grunn av beordring om hjemmekontorKrevende arbeidssituasjon på hjemmekontor (støy, barn, utstyr og internett)Hva er gjort for å kompensere?VarighetHyppighetEget valg om hjemmekontor når arbeidsgiver har åpnet for tilstedeværelse på campus kompenseres i utgangspunktet ikke selv om situasjonen på hjemmekontoret ellers omfattes av vurderingskriteriene. Omsorg for barn/nær familiePostdoktorer med omsorgsoppgaver for barn som er hjemme pga. sykdom hos barnet eller fordi barnet er i pålagt karantene/ventekarantene har i utgangspunktet krav på forlengelse for fravær ut over ti arbeidsdager. Det er en forutsetning at fraværet er i henhold til gjeldende regelverk for omsorgsdager, er avklart med leder og registreres i HR portalen/Paga fortløpende. Unntak: Enslige foreldre eller der ektefelle/partner jobber i en samfunnskritisk funksjon - jf. regjeringens 15 definerte kritiske områder ’ har rett til forlengelse fra dag 1 av fraværsperioden. Det må foreligge dokumentasjon fra partners arbeidsgiver på at partner har en kritisk funksjon i henhold til kriteriene.Postdoktorer som må arbeide redusert pga. omsorg for barn skal i utgangspunktet søke permisjon. Dette gjelder også om årsaken til redusert stilling er relatert til korona.Postdoktorer som har ekstraordinær omsorg for nær familie, kan søke velferdspermisjon. Dersom omsorgsperioden er relatert til korona enten i omfang eller som kompliserende faktor, kan det søkes forlengelse for den ekstra belastningen. Dokumentasjon kan påkreves. Saksbehandling ved fakultetene Fakultet for arkitektur og design (AD): Skjema for søknad om forlengelse finner du her. Send epost til hr@ad.no for nærmere informasjon og dersom du har spørsmål. Det humanistiske fakultet (HF): Bruk skjema for søknad om forlengelse. Dersom du har spørsmål, kontakt Gro Lurås for mer informasjon. Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE): Kontakt din lokale HR-medarbeider for mere informasjon. Dersom du ikke vet hvem dette er ta kontakt med Signe Johanne Talukder, Wenche M. Olsen eller Kenneth Hågensen på fakultetet. Fakultet for ingeniørvitenskap (IV): Kontakt din lokale HR-medarbeider for mere informasjon. Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH): Kontaktadresse: hr@mh.ntnu.no Fakultet for naturvitenskap (NV): Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU): Ta kontakt med Kristin Skogen (HR-seksjonen) for nærmere informasjon. Fakultet for økonomi (ØK): For mer informasjon, se ØKs egen wikiside. NTNU Vitenskapsmuseet (VM): Ta kontakt med HR-leder Christen Torvik for nærmere informasjon. Se også: Forlengelse for stipendiater på grunn av korona Endringer i ph.d.-forskriften på grunn av korona
EVU-mal - Kostnader
Mappe:
Norsk
Skal du skifte fra gammel til ny mal? Følg veiledningen EVU -skifte til ny mal først. På siden Kostnader skal du beskrive hva det koster å ta studiet. Hvis det ikke er kostnader til studiet utover semesteravgift, er det tilstrekkelig å skrive det i kostnadsfeltet på programforsiden og ikke ha en egen underside. Eksempel på malen i bruk Kostnader - Teknologiledelse og digital omstilling Anbefaling Bruk begrepene "studieavgift" og/eller "kostnader" og ikke "kursavgift". Sidestruktur Fast overskrift Studieavgift - vises hvis feltet er fylt utFritekstfelt for studieavgift: skriv inn hvor mye studiet koster og hva studieavgiften dekkerVis global artikkel om semesteravgift: gir deg en fellestekst om semesteravgiftVis tekst om forbehold: tekst som tar forbehold om om at studieavgiften og hva den dekker kan endres.Vis tekst om avmelding og angrerett: gir en lenke til nettsiden om avmelding og angrerett. Malen i Liferay Widget: Web-innholdsvisningStruktur: EVU Studieprogram kostnader
Interne prosjekt
Mappe:
Norsk
'Prosjekt' eller 'Interne prosjekt' kan omfatte mye, inklusiv: BOA prosjektProsjektøkonomi eller prosjektregnskapStudent prosjekt- og masteroppgaverIT-prosjektProsjektverktøy Hjelp til å kom i gang Forskningsprosjekt - en veiledning for ansatte, støtte for ledere av forskningsprosjektOppgaveskriving - en veiledning for studenter som jobber med masteroppgaveViko - en enkel oppskrift på hvordan du skriver en god prosjekt- eller semesteroppgaveProsjektøkonomi Prosjektøkonomi hjelp - finn prosjektøkonomen for din enhetOpprettelse og avslutning av interne prosjekterStøtte for fagbrukere: Rutinebeskrivelser for BOA-prosjekterIT-prosjekt Prosjektstøtte eller rådgiving - kontaktskjema IT-avdelingenProsjektrelaterte programvare - f.eks MindManagerProsjektkontor (krever pålogging), baseres på PAM prosjektmetoden Relaterte sider Har merkelapp: prosjekt — se alle sider med prosjekt som taggHar kategori: prosjekt — se alle sider som hører til kategorienProsjektviseren - En felles prosjektmodell for offentlig sektor (DIFI)
HF - Rutine for oppfølging av innvilgede BOA-prosjekter
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Før prosjektstart Tildeling, revidering og kontrakt Samarbeidsavtaler Oppstartsmøte Datahåndtering Datahåndteringsplan Persondata Prosjektperiode Utlysninger og ansettelser Økonomi og bestillinger Rapportering Publisering Formidling Avslutte prosjektet Sluttrapport Planlegger du å søke BOA-midler? Kontakt Denne rutinen gjelder for deg som har fått innvilget et BOA-prosjekt. Om du er partner i et innvilget prosjekt ved en annen institusjon og det er skrevet en BOA-sjekkliste, vil flere av punktene i denne rutinen også gjelde for deg. Er du i tvil, ta kontakt med BOA-teamet. Før prosjektstart Tildeling, revidering og kontrakt Ved noen søknadstyper vil det være krav om revidering av søknaden ved tildeling av midler. Slike krav vil eventuelt fremgå av tildelingen. BOA-teamet vil kalle inn til revideringsmøte der det er behov for det. Rutine for kontraktsinngåelse vil være ulik for ulike finansieringskilder. BOA-teamet følger opp dette sammen med prosjektleder. Kontrakt skal normalt signeres av fakultetets administrative leder. Horisont Europa-prosjekt har en egen prosess- og rutinebeskrivelse for deltakelse, inkludert for kontraktsinngåelse. Kontraktsinngåelse for Horisont Europa-prosjekter Samarbeidsavtaler Om man har samarbeid på institusjonsnivå, vil det i mange tilfeller være behov for å inngå en samarbeidsavtale. Dette vil i de fleste tilfeller fremgå av kontrakten med finansieringskilden. Samarbeidsavtaler må signeres av en person med nødvendig signeringsfullmakt på vegne av NTNU. BOA-teamet følger opp samarbeidsavtaler sammen med prosjektleder. Husk at BOA-teamet også må involveres dersom du er partner i et prosjekt ledet av en annen institusjon. Oppstartsmøte BOA-teamet kaller inn til oppstartsmøte. Hensikten med møtet er å etablere kontakt og skape en arena for informasjonsdeling mellom de relevante støttefunksjonene i fakultetsadministrasjonen, instituttet og prosjektleder. Tema kan variere, men vil som regel inkludere samarbeidsavtaler, kontraktinngåelse, ansettelsesprosesser, rekrutteringsstillinger, datahåndtering, økonomi, plan for formidling og nettside for prosjektet. Datahåndtering Prosjektleder har ansvar for å sette seg inn i finansieringskildens krav knyttet til datahåndtering i BOA-prosjekt. Se nettsidene til forskningsdatahjelpen ved NTNU for mer utfyllende informasjon. Forskningsdatahjelpen ved NTNU Datahåndteringsplan Alle prosjekt må ha en datahåndteringsplan. Ulike finansieringskilder har ulike frister, krav og maler. Forskningsdatahjelpen kan veilede i arbeidet med å utarbeide datahåndteringsplan etter gjeldende krav. Persondata Om prosjektet behandler personopplysninger, har prosjektleder ansvar for at det foretas en risikovurdering i tråd med NTNUs rutine og mal. Risikovurdering av forskningsprosjekter med personopplysninger Alle BOA-prosjekter som behandler persondata ved NTNU skal meldes til Sikt. Helseforskningsprosjekter skal i tillegg meldes til REK. Skjema for innmelding til Sikt Når du samler inn personopplysninger til et forskingsprosjekt, har du som regel informasjonsplikt overfor den eller de du samler inn opplysninger om. Sikts mal for informasjon til deltagere i forskingsprosjekt Om personopplysninger skal deles mellom partnerinstitusjoner, må dette reguleres gjennom en avtale. Husk å koble på BOA-teamet. Overføring av personopplysninger - avtalemaler Prosjektperiode Utlysninger og ansettelser HF har en egen rutine for utlysning av og ansettelse i rekrutteringsstillinger. Rutine for utlysning av og ansettelse i stipendiat- og postdoktorstillinger i prosjekter ved HF NTNU har en egen politikk ved ansettelse av postdoktorer: NTNUs politikk for ansettelse og karriereutvikling for postdoktorer Ved andre typer ansettelser må prosjektleder ta kontakt med instituttleder/kontorsjef, som sender anmodning til HR. Økonomi og bestillinger Om det skjer endringer som påvirker prosjektets økonomi, eller du har spørsmål om prosjektets budsjett og regnskap, ta kontakt med din prosjektøkonom. Bestillinger må gjøres via din lokale instituttkontakt for bestillinger. Husk at bestillinger over NOK 100 000, skal ut på anbud. Bestille varer og tjenester Rapportering Prosjektleder har ansvar for å rapportere underveis i prosjektet i henhold til finansieringskildens krav, og innenfor angitte frister. Endringer i prosjektet vil ofte kreve at det leveres en endringsmelding til finansieringskilden. Det er prosjektleders ansvar at nødvendige endringsmeldinger sendes inn. Husk å koble på BOA-teamet i forbindelse med både rapportering og endringsmeldinger. Regnskapsrapportering gjøres av prosjektøkonom i BOA-teamet sammen med prosjektleder. Publisering Vær oppmerksom på at finansieringskilden kan ha retningslinjer eller krav til åpen publisering. Publisere med åpen tilgang All aktivitet og publisering relatert til prosjektet skal registreres i Cristin. Husk å oppgi prosjektnummer fra finansieringskilden der det er relevant. Registrere i Cristin Noen ganger er dokumentert etisk godkjenning nødvendig om du skal publisere i et tidsskrift med krav om dette. Informasjon om den forskingsetiske komiteen ved HF (lenke kommer). Formidling Alle NTNU-koordinerte prosjekt skal ha en NTNU-nettside. Fakultetet har kommunikasjonsrådgivere som bistår med opprettelse av nettside. De kan også bistå ved annet formidlingsarbeid. Ta kontakt i god tid via BOA-teamet. Formidling for ansatte ved NTNU Avslutte prosjektet Sluttrapport Prosjektleder har ansvar for å levere sluttrapport i henhold til krav fra finansieringskilden. Rapportering av sluttregnskap gjøres av prosjektøkonom i BOA-teamet sammen med prosjektleder. Ta kontakt med BOA-teamet for bistand. Dersom det er behov for et møte i forbindelse med prosjektavslutningen, vil BOA-teamet kalle inn til dette. Planlegger du å søke BOA-midler? Rutine for BOA-søknader ved HF Kontakt BOA-teamet ved HF
Teknologi og verktøy for undervisning
Mappe:
Norsk
På undersidene lenger ned på sida finner du ressurser som du kan bruke i undervisning. English version: Technology and tools for teaching Andre relevante oversiktssider: Tjenester og hjelp for undervisning
Anbefalinger for frikjøp ved HF
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Anbefalinger om frikjøp i eksternfinansierte prosjekter ved HF Alternative ordninger for frikjøp/sammenhengende forskningstid Anbefalinger om frikjøp i eksternfinansierte prosjekter ved HF Omfanget på det samla frikjøpet av fast vitenskapelige ansatte prosjektdeltakare fra HF bør stå i forhold til formålet med prosjekttypen, samt omfanget både på prosjektet og forskningstida i stillinga til de involverte.Samla frikjøp fra undervisning for vitenskapelig ansatte med paritet i stillinga si bør ikke overstige 1 år i et eksternfinansiert prosjekt på 3 til 5 år, altså 6 månedsverk.For fast vitenskapelig ansatte med under 25% forskningstid stillinga si bør frikjøpet ikke overstige 1 årsverk.Ledere i forskningssenter bør ha eit mer omfattande frikjøp enn det fastsatte omfanget for prosjektet.ERC grants er ikke omfatta av anbefalingene for frikjøp.Fordelinga utover prosjektperioden og mellom de involverte ansatte skal ha skriftlig godkjenning av de aktuelle instituttlederne (sjekkliste), og kan ikke endres uten samtykke fra instittuttene.Eventuelt frikjøp av prosjektdeltakare fra andre NTNU-enheter eller andre institusjoner må værei tråd med eventuelle føringer fra de aktuelle institusjonene, samt ha skriftlig godkjenning frå de institusjonene det gjelder.Tilsetting av professor II-ere i eksternfinansierte prosjekt kan være et godt alternativ til frikjøp.Dersom det er faktorer som ikke er dekt av anbefalingene, kan instituttledere godkjenne noe ekstra frikjøp, så lenge det er mulig uten at det gir for stor ekstrabelastning for de andre ansatte i det aktuelle fagmiljøet. Alternative ordninger for frikjøp/sammenhengende forskningstid For fast vitenskapelig ansatte som primært er ute etter sammenhengende tid til forskning, kan en se på muligheten for å omorganisere undervisninga (for eksempel bolking), alternativt anbefale å i retning følgende ordninger: ForskningsterminForskergruppe ved Senter for grunnforsking (CAS) (gir ekstraordinær forsknigstermin)Marie Skłodowska-Curie Actions Postdoctoral FellowshipsERC grants
Test av MRSA og TBC ved MH
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Egenerklæringsskjema Innlevering av skjema Krav for at test skal gjennomføres Hensikt og grunnlagsinformasjon - MRSA Ny student **Studenter som har fått påvist MRSA** Studenter som har vært på utveksling Utplassering/praksisstudier Egenerklæringsskjema Skjema for Tuberkulose og MRSA i Trondheim Skjema for tuberkulose og MRSA i Ålesund Skjema for tuberkulose og MRSA i Gjøvik; Digital egenerklæring og registrering i Blackboard i forkant av hver praksisstudie. Checklist/self declaration - MRSA/Tuberculoisis Countries with high occurrence of tuberculosis Innlevering av skjema Studenter som skal ha praksis/klinisk undervisning ved sykehus, sykehjem og andre boformer for heldøgns pleie, plikter å levere skjema for Tuberkulose og MRSA. Krav for at test skal gjennomføres Tuberkuloseundersøkelse: Kravet til testing gjelder dersom studenten de tre siste årene har oppholdt seg minst 3 måneder i land med høy forekomst av tuberkulose. Liste over land dette gjelder står på baksiden av skjemaet for Tuberkulose og MRSA. Undersøkelse for MRSA: Kravet gjelder dersom studenten i løpet av de siste 12 månedene har hatt praksis/klinisk undervisning eller arbeidet i helsevesenet i land utenfor Norden eller har vært innlagt på helseinstitusjon i land utenfor Norden. Kravet til undersøkelse gjelder også dersom studenten i løpet av de siste 12 måneder på andre måter kan ha vært utsatt for smitte i Norge eller i utlandet. Dersom det ut fra kriteriene blir behov for MRSA prøvetaking, skal prøvene tas og det skal foreligge negativ MRSA-status før oppstart praksis/eksamen. Studenter har selv ansvar for å bli undersøkt. Hensikt og grunnlagsinformasjon - MRSA Prosedyren skal hindre at MRSA etableres i miljøet og spres til pasienter, ansatte og utstyr ved sykehuset. Antall påviste MRSA - tilfeller i Norge er lavt sammenlignet med andre land utenfor Norden, men forekomsten har vært jevnt økende. Utenfor sykehus og sykehjem utgjør MRSA et svært lite helseproblem og vil sjelden forårsake større problemer enn andre gule stafylokokker, men det er viktig å begrense muligheten for at MRSA tas med inn i helseinstitusjoner. MRSA i sykehus kan spre seg raskt med påfølgende behandlingsproblemer, økte kostnader og behov for isolering. Ny student Som ny student er du pliktig til å gå gjennom og fylle ut egenerklæringsskjemaet. Dette skal leveres til Fakultet for medisin og helsevitenskap. Du får beskjed ved studiestart hvor ditt studieprogram skal levere inn skjemaet. Hvis det er indikasjoner på at du må undersøkes for MRSA eller TBC, ber vi deg snarest ta kontakt med kommunehelsetjenesten i hjemkommunen din. Alle studenter er pliktig til å gå gjennom skjemaet før studiestart hvert år. Hvis det er indikasjoner på at du må undersøkes for MRSA eller TBC, ber vi deg snarest ta kontakt. **Studenter som har fått påvist MRSA** Studenter som har fått påvist MRSA kan ikke delta i praksisstudier/utplassering eller i ferdighetstrening før negative prøver fremlegges. MRSA positive studenter kan gis tilgang til å delta i teoretisk undervisning. Studenter som har vært på utveksling Studenter som har vært på utveksling utenfor Norden er pliktig til å sjekke om de kan være smittet. Har du vært på utveksling, må du testes ved hjemkomst. Dette er en forutsetning for å kunne følge klinisk undervisning i påfølgende semester, for å kunne ta klinisk muntlig eksamen hjemme og i det hele tatt for å kunne være i et klinisk miljø etter hjemkomst. Utplassering/praksisstudier Alle studenter som skal i utplassering/praksisstudier plikter å fylle ut egenmeldingsskjemaet. Dette skal leveres til studentservice/studenttorg ved studiestart for studenter som skal i utplassering/praksisstudier på høsten og ved semesterstart i januar for de som skal i utplassering/praksisstudier på våren. Informasjon og hvor skjema skal leveres blir sendt ut i god tid før utplasseringen starter.
ISL - HMS
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Generelt om HMS (Helse, miljø, sikkerhet) Førstehjelpsutstyr Hjertestartere Brann og rømning Kontor Generelt om HMS (Helse, miljø, sikkerhet) NTNUs temaside om HMS. Her finner du informasjon om sentrale retningslinjer, kurs, innmelding av avvik mm.HMS ved HFOversikt verneombud HF og ISLHMS-rundenARK - ArbeidsmiljøundersøkelsenKontakt vaktmesterSykdom og egenmelding Førstehjelpsutstyr Bygg 3, nivå 4: Lunsjrom, skap til venstre over kaffemaskinenBygg 3, nivå 5: Kopirom, hylle til venstre for inngangsdøraBygg 4, nivå 4: Kopirom, hylle til venstre for inngangBygg 4, nivå 5: Kjøkken, skap til høyre over kjøkkenbenkBygg 5: Lunsjrom ved siden av postrom, rom 5516 Hjertestartere Det er en hjertestarter i hvert bygg: Bygg 3: Nivå 4, rett overfor møterom 3432.Bygg 4: Nivå 5, til venstre for inngangen til kjøkkenet/lunsjrommet.Bygg 5: Nivå 5, til høyre for inngangen til lunsjrommet mot bygg 4, 5501. Brann og rømning Brann- og rømningsinstruks DragvollOversikt områdeansvarlige ved ISLInstruks for områdeansvarlige Kontor Prinsipper for kontorfordeling ved ISL HMS-ansvarlig: Kontorsjef Morten Antonsen
CMED-grupper – inndeling
Mappe:
Norsk
Gjelder for studenter på profesjonsstudiet i medisin Hvert kull blir tilfeldig delt i to CMED-grupper ved oppstart av medisinstudiet.  Utdanningsplan fra og med tredje studieår: CMED1 CMED2 2A -høst 2B - vår 2B -høst 2A - vår 2C- høst 2D - vår 2D- høst 2C - vår 3A - høst 3B - vår 3B - høst 3A - vår 3C - høst 3D - vår 3C - høst 3D - vår
Rektors møte med nyansatte
Mappe:
Norsk
Nyansatte ønskes årlig velkommen til et hyggelig og uformelt møte med rektor. Det legges opp til en innledning fra rektor etterfulgt av dialog. English version - Rector meets new employees Temaside for ny ved NTNU | Sider merket med nyansatt Innholdsfortegnelse [-] En gang i året Innhold Engelskspråklige nyansatte Kontakt En gang i året Rektors møte med nyansatte avholdes en gang i året på alle våre tre campuser. Møtet annonseres her på intranettet, gjennom meldingskanalen "Kurs og opplæring for ansatte" og via din leder. Møtet avholdes på norsk og informasjon og påmelding legges ut i Læringsportalen: Påmelding og informasjon Innhold Møtet med rektor avholdes på norsk, for tilbud til engelskspråklige, se mer informasjon under neste avsnitt. Vi ønsker alle nyansatte hjertelig velkommen! Engelskspråklige nyansatte Alle engelskspråklige nyansatte får tilbud om kurs via Nirs, via NTNU International Researcher Support. De kan også delta på de norskspråklige kursene hvis de ønsker det. Kontakt HR- og HMS-avdelingen: Bente Bakken
TDT12 - Computational Creativity
Mappe:
Norsk
Datamaskinell kreativitet, 2023 Given by Björn Gambäck. Computational Creativity has been claimed to be the Final Frontier of Artificial Intelligence, and aims to answer questions such as: How can we make computers that are creative themselves?How can computers understand if something is creative?How can computers support people in creative processes?How do we evaluate (computational) creativity?The course will look at both what creativity is in general (in nature, in humans, and in computers), and specific issues related to computational creativity in fields such as language, art and music — and combinations of those fields (e.g., how a computer can compose a piece of music matching a painting or how it can produce an artefact reflecting the main content of a text). The course consists of a set of regular lectures and student presentations. The course will not assume any particular background knowledge of the field, but will be most relevant for students writing a Master's Thesis in Computational Creativity or a related field, or have a specific interest in creativity. All students are thus welcome to follow the course, but should contact the lecturer beforehand. Course Material The course material (lecture recordings and slides, articles, etc.) will be published in the course Teams group. The main study material (pensum) for the course are the slides, articles and presentations. However, several of the articles are also discussed in the book The Artist in the Machine: The World of AI-powered Creativity by Arthur I. Miller (MIT Press 2019), which thus definitely is worth checking out for those who can buy it or get access to it. For an interview with Miller about his book and computational creativity, you can listen to "The Creative Penn" podcast. Examination The grading will be based on the oral student presentations and a written report on the same subject, with presentation/report themes selected by the students together with the lecturer. Course Schedule The course will start in week 35, on Tuesday 29.8 at 14:15-16:00 in the AI-lab, which is on the 3rd floor of IT-bygget (Map). The lectures thereafter will be on Thursday 31.8 (09:15-11), Tuesday 19.9 (14:15-16) and Thursday 21.9 (09:15-11), all of them also in the AI-lab. The student presentations (examination) will be scheduled at different time slots during weeks 40 and 48 (tentatively 4.10 and 6.10 resp 29.11-1.12), in room 454, on the 4th floor of IT-bygget (Map). The lectures and presentations will be onsite, but possibly available to follow also online and/or recorded. Preliminary schedule: Tuesday August 29, 14:15-16:00, AI-lab: Lecture 1, Introduction Thursday August 31, 09:15-11:00, AI-lab: Lecture 2, Evaluating Creativity and Computational Linguistic Creativity Tuesday September 19, 14:15-16:00, AI-lab: Lecture 3, Poetry, Humour, Evaluation and User Studies Thursday September 21, 09:15-11:00, AI-lab: Lecture 4, Evaluation Techniques, Computational Music and Art Wednesday October 4, 10:15-12:00, room 454: Student thesis topic presentations Friday October 6, 10:15-12:00, room 454: Student thesis topic presentations Thursday November 30, 10:15-12:00 OR 13:15-15, room 454: Student TDT12 project presentations Visiting hour by appointment For more information about the course, please contact Prof. Björn Gambäck.
EVU-mal - Studiets oppbygning
Mappe:
Norsk
Skal du skifte fra gammel til ny mal? Følg veiledningen EVU -skifte til ny mal først. På siden Studiets oppbygning beskriver du hvordan studiet er bygd opp: varighet, omfang, struktur. Eksempel på malen i bruk lkjdfljsdSe også eksempel på Deling: Studiets oppbygning - Teknologiledelse og digital omstilling Anbefalinger til deg som skal lage nettsider Stikktittel: På undersider bør stikktittel være Erfaringsbasert masterprogram i Studiets navn Kulepunkter: Bruk fortrinnsvis kulepunkter i stedet for tabeller der det er mulig, f.eks. for spesialiseringer eller emnelister. Lister kan gjerne deles opp i vår/høst eller studieår. Dersom emnekode skal være med settes dette bak emnenavnet. Kun emnetittel er lenke. Dynamiske emnelister: Lenker til nettsider for videreutdanningsemner (NTNU VIDERE) kan legges i dynamiske lister. Kontakt NTNU VIDERE for å få hjelp til dette. Sidestruktur Beskrivelse: fritekstfelt med formateringsmuligheterStudieprogramkode: legg inn FS-programkodeÅrstall: legg inn helt tall (2023) for lenke til studieplanen det året (ikke 23/24).Avkryssingsboks for å skjule knappen til studieplanen. Malen i Liferay Widget: Web-innholdsvisningStruktur: EVU Studieprogram oppbygning
EVU-mal - Undervisning
Mappe:
Norsk
Skal du skifte fra gammel til ny mal? Følg veiledningen EVU -skifte til ny mal først. På siden Undervisning skal du fortelle om hvordan undervisningen er lagt opp. Brukeroppgaver innholdet bør svare på Hvordan er undervisningen lagt opp?Samlinger: hvor mange og når?Nettbasert: hvordan foregår undervisningen? Eksempel på malen i bruk Se eksempel på utfylt nettside for Master in Information Security på wwwtest Anbefalinger Informasjon om samlinger, undervisningstider og - steder etc. legges her.Bruk helst kulepunkt, men smale tabeller (to kolonner) kan også fungere. Informasjon om eksamen kan legges nederst. Sidestruktur Siden består av et fritekstfelt som du kan formatere med underoverskrifter, punktlister osv. Malen i Liferay Widget: Web-innholdsvisningStruktur: EVU Studieprogram undervisning
EVU-mal - Opptak
Mappe:
Norsk
Skal du skifte fra gammel til ny mal? Følg veiledningen EVU -skifte til ny mal først. På siden Opptak skal brukeren finne alt som handler om opptak og opptakskrav. Eksempel på malen i bruk Opptak - Teknologiledelse og digital omstilling Sidestruktur Malen for opptak er strukturert i mange felter med faste overskrifter. Overskriftene vises hvis det er innhold i feltet. Det er også noen faste tekster som kan velges inn. Søknadsfrist: det er mulig å registrere inntil to datoer med datovelgerenSlik søker du opptak: fritekst med muligheter for å inkludere standardartikkel for Kompis-program.Opptakskrav: fritekstAttester: fritekstRangering av søkere: fritekstInnpassing av tidligere utdanning: fritekstSvar på søknaden: fritekst eller velg standardtekstForbehold: fritekst eller velge standardtekst Malen i Liferay Widget: Web-innholdsvisningStruktur: EVU Studieprogram opptak Standardtekster I malen ligger en rekke standardtekster du kan velge å bruke ved å hake av i avkryssingsbokser: 1. Inkluder standardartikkel For studier som står i Utdanningsdirektoratets studiekatalog kan du hake av i boksen "Inkulder standardtekst". Da vil denne teksten under komme opp. Teksten oppdateres årlig. Dette studietilbudet står i Utdanningsdirektoratets studiekatalog for studieåret 2023/2024 og du søker gjennom satsningen Kompetanse for kvalitet (udir.no). Søknadsperioden er 1. februar - 1. mars 2023. 2. Svar på søknaden Dersom du haker av i avkryssingsboksen kommer denne teksten opp: Dersom du søker opptak via studiets/kursets nettside, vil du umiddelbart motta en kvittering som sendes til e-postadressen du har registrert i Kontakt- og reservasjonsregisteret Du får vanligvis svar på søknaden 2 - 4 uker etter søknadsfristens utløp, men det kan ta lenger tid. Svar blir sendt til e-postadressen eller mobilnummeret du har registrert i Kontakt- og reservasjonsregisteret Alle får svar på sin søknad - både de som får opptak, de som står på venteliste og de som får avslag. Les instruksjonene som står i svar-e-posten/SMS-en grundig. 3. Forbehold Dersom du haker av i avkryssingsboksen kommer denne teksten opp: Vi må ha et minimum antall deltakere for at emnene/kursene/studieprogrammene settes i gang.Emner/kurs/studieprogram eller samlinger kan bli utsatt eller avlyst som følge av sykdom eller andre uforutsette hendelser.NTNU har ikke ansvar for økonomiske tap du måtte lide som følge av utsettelser eller avlysninger.
Fakturering for ekstraordinært arbeid
Mappe:
Norsk
Retningslinje for fakturering av ekstraordinært arbeid for medarbeidere i Seksjon for eiendomsdrift. Innholdsfortegnelse [-] Formål, omfang og ansvar Fakturering for ekstraordinært arbeid Teamleder Den som utfører jobben Teamleder Områdeleder Dokumentreferanse Om retningslinjen Formål, omfang og ansvar Formålet med retningslinjen er å sikre betaling for arbeid som utføres i Seksjon for eiendomsdrift utover de tjenester som inngår i ordinær husleie. Retningslinjen omfatter alle medarbeidere i Seksjon for eiendomsdrift. Alle medarbeidere i Seksjon for eiendomsdrift er ansvarlige for at retningslinjen følges. Seksjonssjef og områdeleder er ansvarlige for at retningslinjen gjøres kjent for alle medarbeidere i Seksjon for eiendomssdrift. Fakturering for ekstraordinært arbeid Spesialarrangementer faktureres i sin helhet oppdragsgiver Ved arbeid med flytting av møbler dekker Seksjon for eiendomsdrift de første 7,5 timene i et prosjekt. Arbeid utover 7,5 time belastes den som bestiller arbeidetAlt øvrig arbeid som ikke omfattes av internhusleien fraktureres fra første time Teamleder tar i mot bestilling/forespørsel om arbeidet informerer den som bestiller arbeidet om fakturering og priser noterer K-sted, kontaktperson og prosjektnr. ved intern handel hvis det finnes noterer fakturaadresse og kontaktperson ved ekstern handel Den som utfører jobben Fast ansatte skriver timeliste i Sap og leverer utskrift til teamleder Vikarer skriver timelister og leverer til teamleder Teamleder kvitterer på at arbeidet er utført og sender timelister til områdeleder Områdeleder fyller ut skjema for intern handel/fakturering Klikk på Avregningsmal – salg av tjenester Følg anvisning på høyre side av skjemaet "Salg av varer og tjenester" Dokumentreferanse Gjeldende ansvarsmatrise Om retningslinjen Utarbeidet av: Campusservice Dato: 27.6.12 Godkjent av: Seksjonssjef Erstatter: 27.04.11 Nr: AF13
Vitenskapsmuseets styringsdokumenter
Mappe:
Norsk
Innholdsfortegnelse [-] Gjeldende planer og strategier Årsrapporter Premissdokumenter Tidligere planer og strategier Gjeldende planer og strategier NTNUs strategier og andre sentrale dokumentStrategi 2018-2025 NTNU Vitenskapsmuseet "Vitenskap i sentrum"Strategy 2018-2025 NTNU University Museum "Science in the centre"Strategi 2018-2025 NTNU Vitskapsmuseet "Vitskap i sentrum"Tiltaksplan for NTNU Vitenskapsmuseet 2023-2025Handlingsplan for økt kvalitet i forskningen 2019-2022Action Plan for Increased Quality in Research 2019-2022Langsiktig strategisk utstillingsplan 2017-2022Kommunikasjonsstrategi for NTNU VitenskapsmuseetDigital innholdsstrategi 2014-2019Forskningsstrategi 2014 - 2019 Seksjon for arkeologi og kulturhistorie.pdf Funksjonsanalyse Seksjon for arkeologi og kulturhistorieStrategisk personalplan 2017 - 2021Samlingsplan NTNU Vitenskapsmuseet 2018-2025 Årsrapporter Ligger på nettsiden Premissdokumenter Nye VM (2006)”Grav opp kanalene og oversvøm museene!” Formidlingsstrategisk planNTNU Vitenskapsmuseet - deling av foto og dataFremmedspråklige betegnelser på enheter ved NTNU Vitenskapsmuseet Tidligere planer og strategier Strategisk plan 2003-2010 Strategisk plan 2007-2010 med målbildeRevitaprosjektet (revidert)Handlingsplan 2005 Handlingsplan 2006Handlingsplan 2007Handlingsplan 2008Handlingsplan 2009Handlingsplan 2010Handlingsplan 2012Handlingsplan 2013Handlingsplan 2014Handlingsplan 2015Handlingsplan 2016Handlingsplan 2017Handlingsplan 2018Strategiplan for NTNU Vitenskapsmuseet 2017-2021: "Vitenskap i sentrum"- gått utStrategiplan for NTNU Vitenskapsmuseet 2017-2021: "Science in the centre" - expiredRevidert strategi- og tiltaksplan 2011-2016Handlingsplan for økt kvalitet i forskningen NTNU Vitenskapsmuseet 2013-2016English version of the revised strategic plan 2011-2016Strategi- og tiltaksplan 2011-2016 (NB Revidert versjon punktet over)Strategiplan engelsk versjon 2011-2016Tiltaksplan 2019 NTNU Vitenskapsmuseet
Opprette ny side i Liferay
Mappe:
Norsk
Fremgangsmåte for å opprette en ny nettside i Liferay. Veiledningen er for nettmedarbeidere og nettredaktører som jobber med Liferay. Innholdsfortegnelse [-] Lage ny side i Liferay Se den nye siden din Lage innhold på siden Konfigurere siden etter publisering Søkemotoroptimalisering Se også Kontakt Du må ha webmasterrettigheter for å kunne legge til ny side. Har du ikke det, ta kontakt med din nettredaktør. Lage ny side i Liferay Gå til nettsiden du ønsker å legge til ny side på. Åpne venstremenyen (1), deretter "Bygge nettstedssider" (2). Se på sidestrukturen. Trykk på +-tegnet for siden du vil lage underside til. Du får kun opp første nivå. Har siden flere nivå, og du skal lage underside til ett av disse, se etter den lille pilen til høyre for de tre prikkene. Den er kun tilgjengelig om siden har undersider. Velg "Widget-siden" og legg deretter til sidens navn. Sidenavnet blir også sidens url. Legg til sidens navn. Navnet på siden blir automatisk sidens html-tittel. Dette kan endres, hvis det er behov for det. Velg først ønsket mal på siden, så lagre. Standard-mal er satt til 3-spalter med venstremeny. Malen kan også endres senere, hvis du er usikker på hvilken mal du skal benytte. Se den nye siden din Etter du har lagret siden, finner du den igjen i sidestrukturen. Åpne den med å trykke på de tre prikkene til høyre i widgeten, deretter "Vis". Når siden er åpen, vil du i standardmal finne den i venstremenyen. For å legge til innhold, bruk +-tegnet oppe til høyre. Lage innhold på siden Nå kan du begynne arbeidet med å skape godt og brukerrettet innhold til den nye nettsiden. Slik legger du til innhold på en nettside i Liferay. Konfigurere siden etter publisering Hvis du trenger å endre mal eller vil endre html-tittel, gjør du det ved å trykke på de tre prikkene, deretter "Konfigurere". Søkemotoroptimalisering Html-tittel settes automatisk opp til det samme som sidens navn. Vil du at den skal ha en annen html-tittel, legger du til ønsket tittel i html-tittel-feltet. Mer om HTML-titler og gjøre nettsider synlig for søk. Fyll også ut Beskrivelse-feltet. Her skal du kort beskrive hva siden handler om. Søkemotorene fanger ikke alltid opp denne teksten, men det er god skikk og bruk å fylle ut dette feltet. Mer om beskrivelses-feltet Se også Sidemaler i LiferaySøkeoptimaliseringOpprette nytt nettsted på ntnu.no eller ntnu.eduAbonner på meldingskanalen Nytt om nett i Innsida Kontakt Trenger du hjelp? Kontakt din nettredaktør
Viser 1 - 20.