Dette er en veileder for sakkyndig komité som skal vurdere vitenskapelige og utdanningsfaglig kompetanse ved ansettelse, overgang og opprykk i vitenskapelige stillinger ved NTNU.

HR- og HMS-avdelingen, 2. oktober 2025

English: Guideline for expert committees assessing academic and educational competence for academic positions

Norsk pdf-versjon: Veiledning for sakkyndig komité

Tema: Ansette medarbeider

Kvalifikasjonskravene til undervisnings- og forskningsstillinger framgår av Forskrift til universitets- og høyskoleloven (2024) med tilhørende NTNU-retningslinjer for vitenskapelige stillinger. NTNUs krav til dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse må oppfylles. NTNU stiller dessuten tilleggskrav til professor, dosent og toppforsker som vist i tabellen under. Fakultetene kan fastsette utfyllende fagspesifikke kvalifikasjonskrav og veiledning til sakkyndige, fortrinnsvis etter nasjonal samordning i Universitets- og høyskolerådet (UHR).

Formålet med den sakkyndige vurderingen er å danne grunnlag for videre behandling og vedtak i ansettelsesorganet.

Forenklet framstilling av NTNUs kvalifikasjonskrav i de tre vitenskapelige karrierestigene og aktuelle kompetanseområder i NTNUs kompetansematrise.

Oppdraget til sakkyndig komite

Sakkyndig komité skal gjøre en helhetlig vurdering av søkernes kompetanse basert på deres søknad med tilhørende dokumentasjon:

• For søknad om utlyst stilling er det stillingens kvalifikasjonskrav og ønskede kvalifikasjoner i utlysningsteksten som skal legges til grunn og vurderes.
• For søknad om opprykk, legges stillingens kvalifikasjonskrav til grunn for vurderingen.

Stillingens kvalifikasjonskrav finner du i kapittel 3 i NTNUs retningslinje for vitenskapelige stillinger. Merk at fakultetene kan ha supplerende fagspesifikke kvalifikasjonskrav og veiledninger til sakkyndig vurdering.

Sakkyndig komité skal vurdere søkernes kvalifikasjoner på de kompetanseområdene som er relevante for den aktuelle stillingen:

a) Faglige kvalifikasjoner
b) Utdanningsfaglig kompetanse
c) Kunnskap i bruk – formidling, innovasjon og samspill med samfunnet
d) Faglig ledelse og verv
e) Annen kompetanse

Sakkyndig komité gjør en fullstendig vurdering av søkernes faglige kvalifikasjoner (pkt. a). Komitéen skal også gjøre en vurdering av søkerens utdanningsfaglige kompetanse (pkt. b), samt annen faglig-relatert kompetanse (pkt. c og d) som er relevant for den aktuelle stillingen.

Vektingen av de ulike kompetansene i den helhetlige kompetansevurderingen kan være definert i utlysningsteksten. Der det ikke er definert, skal faglige kvalifikasjoner vektes tyngre enn øvrig kompetanse. For stillinger med krav til utdanningsfaglig kompetanse, vektes slike kvalifikasjoner normalt foran kunnskap i bruk og faglig ledelse.

Dersom en søker ikke oppfyller kravene til utdanningsfaglig kompetanse og språkkompetanse, kan ansettelsesmyndigheten likevel velge å gi tilbud om ansettelse med forbehold om at utdanningsfaglig kompetanse er innfridd senest innen to år og språkkompetanse innen tre år. Kravene må være oppfylt for å kunne søke om opprykk.

NTNUs kompetansematrise gir eksempler på ulike typer kompetanse og hvordan søkere kan dokumentere og reflektere over egen kompetanse. Søkeren skal ha dokumentert fordypning og faglig bredde i samsvar med internasjonal og nasjonal standard på fagområdet.

Ved vurdering av søkere til vitenskapelige stillinger er det avgjørende at den sakkyndige komiteen arbeider i tråd med prinsippene om habilitet, likebehandling og objektiv vurdering for å sikre en rettferdig og tillitsvekkende prosess. Alle søkere skal vurderes etter de samme kriteriene og på et objektivt grunnlag. Komiteen skal legge vekt på kvalifikasjoner i henhold til utlysningsteksten og gjeldende regelverk. Det er viktig å sikre at vurderingene ikke påvirkes av irrelevante forhold som kjønn, alder, etnisitet, funksjonsevne, nasjonalitet eller andre personlige kjennetegn. Medlemmene i sakkyndig komite bør være bevisste på hvordan forhåndsoppfatninger og stereotypier kan påvirke vurderingen av søkere og forsøke å motvirke det. Hvis en vektlegger noe hos en av søkerne, er en forpliktet til også å vurdere dette ved de andre søkerne Dersom søkeren har hatt permisjon eller andre avbrekk i karrieren, og dette har ført til redusert forskningsaktivitet, skal komiteen ta hensyn til dette i sin vurdering.

Hvordan vurdere faglige kvalifikasjoner – forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid

Stillingens kvalifikasjonskrav og ønsket kompetanse er førende for hva som skal vektlegges i den helhetlige vurderingen av søkernes kompetanse.

Sakkyndig komite skal gjøre en kvalitativ vurdering av innsendte arbeider og søkers refleksjon over de viktigste arbeider, egen faglige utvikling, arbeidets kvalitet og bruk (impact). Vurdering av søkernes faglige resultater gjøres i samsvar med prinsippene i DORA-erklæringen og NTNUs CoARA forpliktelser. Det innebærer anerkjennelse av en større bredde av faglige resultater og aktiviteter utover tradisjonell forskningsaktivitet i samsvar med NTNUs samfunnsoppdrag. Kvalitet skal vektlegges framfor kvantitet. De viktigste prinsippene og forpliktelsene er oppsummert i NTNUs veiledning om ansvarlig vurdering av forskning.

Resultater utover fagfellevurderte publikasjoner anerkjennes i vurdering av forskning og faglig utviklingsarbeid på fagområder der dette er relevant.

Bidrag til ulike deler av forskningsprosessen/kunstneriske og faglige utviklingsprosesser, herunder faglig ledelse, faglig samarbeid, åpen forskning og fagfellearbeid, teller positivt i vurderingen av søkerens faglige kvalifikasjoner.

Hvordan vurdere utdanningsfaglig kompetanse

Vurderingen av den utdanningsfaglige kompetansen skal foretas av den sakkyndige komiteen for å få en mest mulig helhetlig vurdering av søkernes samlede kvalifikasjoner. Sakkyndig komité skal gjøre en kvalitativ vurdering av søkerens utdanningsfaglige kompetanse og formelle utdanning. Der NTNU har tilleggskrav til professor/dosent knyttet til erfaring og kvalitetsutvikling i egen praksis og bidrag til utdanningskvalitet i fagfellesskapet, skal dette omtales spesifikt.

Alle søkere til undervisnings- og forskningsstillinger skal dokumentere sin utdanningsfaglige kompetanse. Dette gjelder også ved søknad om overgang og opprykk. Utdanningsfaglig kompetanse dokumenteres i en pedagogisk mappe bestående av en dokumentasjonsdel med oversikt over søkerens universitetspedagogiske utdanning, undervisnings- og veiledningserfaring, og en refleksjonsdel der søkeren reflekterer over egen undervisnings- og veiledningspraksis i lys av prinsippene for «Scholarship of Teaching and Learning» (se NTNUs kompetansematrise om utdanningsfaglig kompetanse):

• Fokus på studenters læring
• En profesjonell utvikling som underviser
• En utforskende tilnærming til undervisning
• En kollegial holdning og praksis

For opprykk til professor/dosent der søker kan dokumentere status som merittert underviser ved NTNU, er det ikke nødvendig med ny vurdering av søkerens utdanningsfaglige kompetanse eller formelle utdanning. Bare veiledningskompetanse må dokumenteres og vurderes.

Ved NTNU Vitenskapsmuseet kan museumsfaglig formidlingskompetanse sidestilles med utdanningsfaglig kompetanse i den samlede vurderingen av den pedagogiske kompetansen i undervisnings- og forskningsstillinger (se NTNUs retningslinjer kap. 4.7 om krav til museumsfaglig kompetanse).

Vurdering av formell utdanning (utdanningsfaglig basiskompetanse)

Komiteen skal særskilt uttale seg om hvorvidt søker innfrir NTNUs krav til formell utdanningsfaglig basiskompetanse, eventuelt hva som mangler. Følgende universitetspedagogiske utdanning innfrir NTNUs krav til utdanningsfaglig basiskompetanse:

• NTNU Uniped sitt universitetspedagogiske, forskningsbaserte, utviklingsprogram med et omfang tilsvarende 200 timer i samspill med egen undervisningspraksis eller tilsvarende fra annen institusjon.
• Dokumentert 100 timer PedUp eller liknende gjennomført før 1.9.2019, godkjennes som tilsvarende utdanningsfaglig basiskompetanse

Søkere som har fullført universitetspedagogiske kurs som i omfang og innhold ikke motsvarer NTNUs Uniped-program, oppfyller ikke formalkravet fullt ut. De vil bli pålagt å gjennomføre introduksjonsdelen og avslutningsoppgaven i Uniped-programmet (120 timer) innen to år. Komiteen vurderer hvor mange 20-timers moduler (1-4 moduler) søkeren kan fritas fra basert på omfang og innhold fra andre kurs. Dersom fakultetet åpner for det, gjør komiteen en tilsvarende vurdering for søkere med lærerutdanning eller pedagogisk utdanning.

Søkere som ikke har tatt eller dokumentert deltakelse i universitetspedagogiske utviklingsprogram, oppfyller ikke formalkravet. De vil bli pålagt å gjennomføre NTNUs Uniped-program innen to år.

Hvordan vurdere kunnskap i bruk og/eller faglig ledelse og verv

Sakkyndig komité skal gjøre en kvalitativ vurdering av søkernes bidrag, omfang og resultater innen formidling, innovasjon og samspill med samfunnet og/eller faglig ledelse og verv. Kunnskap i bruk er en viktig del av NTNUs samfunnsoppdrag. Eksternt samspill bidrar til relevans og kvalitet i den faglige virksomheten. Faglig ledelse og verv har betydning for universitets strategiske måloppnåelse. Slike bidrag skal derfor telle positivt i den helhetlige vurderingen ved ansettelse på førstestillingsnivå. Bidrag på ett eller begge av disse kompetanseområdene utover det som følger av ordinære arbeidsplikter i vitenskapelig stilling på lavere nivå, forventes og er et kvalifikasjonskrav ved ansettelse og opprykk til professor/dosent/toppforsker ved NTNU.

Sakkyndig vurdering og innstilling

Sakkyndig vurdering ved utlyst stilling

Sakkyndig komité skal følge mal for sakkyndig vurdering (template for expert assessment (docx)). Denne er vedlagt i oppnevningsbrevet.

Komiteen skal først vurdere alle søkerne opp mot krav i utlysningsteksten, og gruppere søkerne i forhold til i hvilken grad de oppfyller stillingens grunnkrav og ønskede kompetanse. Det skal komme tydelig frem hvorfor søkere ikke er kvalifisert opp mot kvalifikasjonskravene i stillingen.

Sakkyndig komité skal gi en kort omtale av alle de kvalifiserte søkernes kvalifikasjoner (ref. kompetanseområdene pkt. a, b, c og d) og uttale seg om hva som skiller de best kvalifiserte søkerne fra de øvrige. Komiteen skal spesielt søke å kartlegge søkernes faglige potensial i sine vurderinger.

Komitéen gir en utfyllende vurdering av et begrenset antall søkere som komiteen etter en samlet vurdering anser som best kvalifisert, i forhold til stillingens kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav og utlysningsteksten.

Søkerne skal bare rangeres dersom rekkefølgen er åpenbar. Dersom søkere vurderes tilnærmet likt kvalifisert, og spesielt dersom det er søkere av begge kjønn, skal det framgå av uttalelsen fra komitéen.

Det skal fremgå av vurderingen på hvilket grunnlag og i hvilket fagområde søkeren erklæres kompetent, og om vurderingen er enstemmig eller delt.

Ved utlysning av stillinger på flere stillingsnivå eller dersom det ikke er kvalifiserte søkere på utlyst stillingsnivå, skal det spesifiseres på hvilket nivå søkerne er funnet kvalifisert.

Sakkyndig vurdering ved opprykk

Den sakkyndige komiteen skal vurdere søkerens faglige kompetanse og utdanningsfaglige kompetanse basert på NTNUs kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav. Kvalifikasjoner innen kunnskap i bruk og/eller kvalifikasjoner innen faglig ledelse og verv er en forutsetning for opprykk til professor/dosent/toppforsker. Ved søknad om opprykk/overgang skal krav til utdanningsfaglig basiskompetanse være oppfylt.

Det skal fremgå av vurderingen om søkeren erklæres kompetent, på hvilket grunnlag og fagområde dette gjelder, og om vurderingen er enstemmig eller delt.

Fakultetet mottar sakkyndige komités vurdering, med eventuelle merknader fra søker og tilleggsuttalelse fra komiteen. Fakultetets ansettelsesutvalg avgjør om det skal tildeles opprykk/overgang. Det forutsettes at kompetanseerklæringen er enstemmig for å bli tildelt opprykk/overgang.

Se informasjon og veiledning om overgang og opprykk ved NTNU, inkl. supplerende veiledninger ved fakultetene.

Se presentasjon fra "Kurs om sakkyndig vurdering - endringer i regler og kultur", 17. oktober 2025.