Wikier

Ordliste for oppgaveskriving

På denne siden finner du ei liste over begreper med forklaring som vi ofte bruker i forbindelse med oppgaveskriving. Du finner også lenker videre til mer informasjon. Vær klar over at dine undervisere kan bruke andre definisjoner eller ha andre mål enn det som er forklart her. 

English version: Glossary for academic writing

Ikon for oppgaveskriving: blå sirkel med blyant på midten Se også: Temaside for oppgaveskriving 


Akademisk essay

En reflekterende tekst om en situasjon/konflikt/tema. Søker å beskrive og analysere et problem. Tillater større personlig preg enn i en artikkel, men har ellers samme faglige krav. 

Artikkel 

En strukturert fremstilling/tekst om et faglig tema med krav om en viss struktur og med kildehenvisninger. 

Database 

En strukturert samling av data. Ofte mener vi en bestemt database hvor man finner vitenskapelige og faglige artikler om et bestemt emne og som er søkbar. 

Elektronisk tidsskrift 

Tidsskrifter som publiseres i elektronisk format. Vanligvis vil artiklene foreligge som tekstfil eller i PDF format. Tilgangen til disse artiklene fås som regel gjennom abonnementspakker som biblioteket tilbyr gjennom databasene. Man søker opp artiklene gjennom databasene direkte eller via Oria eller Google Scholar.

Empiri 

Egne data man henter inn for eksempel fra spørreundersøkelser eller intervjuer. 

EndNote 

Et referansehåndteringsprogram som gjør at du kan holde orden på referansene dine. Mer om å bruke EndNote.

Fagfellevurdering 

En prosess hvor artikler blir vurdert og godkjent av eksperter innen området før de blir utgitt (Dalland 2007). Også kalt «peer review» på engelsk.  

Fagtidsskrift 

Tidsskrift som utgir artikler fra et bestemt fagområde, for eksempel "radiografi". Har faglig utdannet redaktør, men det er ingen helhetlig fagfellevurdering. Som regel er det en blanding av fagstoff og vitenskapelige artikler. Fint til å holde seg oppdatert på eget fagområde, men er ikke egnet som kilde ved større oppgaver, som for eksempel til bacheloroppgaven (Dalland 2007, s. 78). 

Harvard litteraturhenvisningsstil 

En forfatter-år henvisningsstil som ofte benyttes på NTNU. I teksten bruker man forfatterens etternavn og årstall for publikasjonen. Det kan for eksempel se slik ut: (Hansen 2009). Mer om å bruke referansestilen Harvard.

Kildekritikk 

Å vurdere og karakterisere den litteraturen som er benyttet. Vanlige spørsmål man stiller seg i forbindelse med kildekritikk er: Hva slags tekst er det? Hvem har skrevet teksten? For hvem er teksten skrevet? Hvorfor skriver forfatteren om dette? Hva er formålet med teksten? (Dalland 2007, s. 74). Mer om å være kildekritisk.

Leksikon 

Oppslagsverk. Kan være nyttig dersom man leter etter en definisjon eller grunnleggende innføring i et spesielt emne. Leksikon kan være trykte eller elektroniske, men de elektroniske har fordelen av å kunne lenke opp ressurser som ansees som relevante for emnet. 

Litteraturhenvisning 

En peker til litteratur man har brukt i en tekst. Mer om å bruke og referere til kilder.

Litteraturliste 

En liste over kildene man har henvist til i teksten sin. Mer om å bruke og referere til kilder

Litteraturstudie 

En dekkende granskning og tolkning av litteraturen som finnes på et bestemt område/om et bestemt tema (Aveyard 2007, s. 1). 

MeSH 

Medical Subject Headings – en liste av kontrollerte medisinske emneord som brukes av mange databaser. Du finner listen hos U.S. National Library of Medicine.  

Metode 

Fremgangsmåte man bruker for å finne data/ dokumenter. Vanligvis deles metode inn i to hovedkategorier, kvantitativ og kvalitativ metode. Se mer i for eksempel Dalland (2007) 

Nettleser 

Et program som gjør at du kan bruke Internett, For eksempel: Firefox, Google Chrome, Internet Explorer.

Oria 

Bibliotekkatalogen vår. Søk på forfatter, tittel eller emne og du får treff på både bøker vi har og artikler vi har tilgang til.  

Orginalartikkel 

Forskningsartikler som presenteres for første gang – altså helt nye data (Dalland 2007, s. 78). 

Oversiktsartikkel 

Vurderer studier som allerede har blitt publisert og kan slik oppsummere resultater og konklusjoner og gi en bred innføring til et nytt emneområde (Kilvik & Lamøy 2007, s. 18) 

PDF 

Står for Portable Document Format. I praksis betyr det at teksten eller lignende som er i PDF ikke kan redigeres fordi det er et bilde. (Se Wordhjelp: Lage PDF) 

Peer-review 

(se: fagfellevurdering) 

PICO- skjema 

PICO (Patient, Intervention, Comparison, Outcome)- skjema brukes som hjelpemiddel for å definere et faglig spørsmål/ problemstilling. (Nortvedt 2008, s. 29). Du finner et skjema i "Informasjonsrom for alle brukere" i Fronter- se under "Bibliotekinfo" 

Pullprint 

Skriversystemet på NTNU. Dere skriver ut til en kø, og ikke til en bestemt skriver. Bruk studentkortet på en hvilken som helst skriver for å hente ut utskriftene. Se IT-tjenestens oversikt over printere.  

Primærkilde 

Der forfatteren presenterer sitt eget forskningsarbeid (Dalland 2007). 

Problemstilling 

Et spørsmål som er stilt med et bestemt formål og på en så presis måte at det lar seg undersøke (Dalland 2007, s. 16). 

Referansestil

Å referere til kildene du bruker i en oppgave eller en vitenskapelig tekst er viktig for å vise leseren hvor du har hentet informasjonen din fra, og dermed sikre redelighet i faglige arbeider. Hvordan referansene skal skrives bestemmes av hvilke referansestil du velger. Se mer om dette på siden: "Bruke og referere til kilder".

Sekundærkilde 

Der forfatteren tolker andres arbeider (Dalland 2007). Et typisk eksempel er når de henviser til andre forfattere i sin egen tekst. 

Systematisk søk/ systematisk oversiktsartikkel 

Oversiktsartikkel/Litteraturstudie der forfatterne har brukt en systematisk, åpen fremgangsmåte for å hente inn artikler. Kjennetegnes ofte av en omfattende og referert søkestrategi, klare inklusjons og eksklusjonskriterier, vurdering av kvalitet på inkluderte studier, protokollføring av karakteriske trekk og sammenstilling av resultater fra inkluderte studier (Nortvedt 2010). 

Søkedokumentasjon 

Gjøre rede for hvordan man har gått frem for å finne artikler og andre dokumenter man har brukt i oppgaven sin. Mange bruker eget skjema som dokumenterer søket (søkematrise). Noen fagdatabaser dokumenterer søket for deg i historikken.  

Søkemotor 

En type program som leter frem nettsider og rangerer dem ut i fra hva søkemotoren mener er relevant. Eksempler på dette er: Google søk, Yahoo søk, Ask.com, Google scholar osv. 

Trykte tidsskrifter 

Tidsskrift som utgis på papir. Ulike bibliotek har ulik praksis når det gjelder utlån og kopibestillinger av trykte tidsskrift. Ta kontakt med ditt bibliotek dersom vi ikke har online tilgang til et tidsskrift. 

Usystematisk søk/ usystematisk oversiktsartikkel 

Oversiktsartikkel som tar opp og kritisk vurderer forskning som allerede er presentert i vitenskapelige tidsskrifter (Dalland 2008, s. 79), men uten nødvendigvis å måtte oppfylle de samme kravene til dokumentasjon av søkestrategi og utvelgelse som systematiske oversiktsartikler. 

Vancouver litteraturhenvisningsstil 

En nummerert henvisningsstil. I teksten bruker man kun nummer for å henvise til litteraturen, ser for eksempel slik ut: (1). Mer om å bruke referansestilen Vancouver.

Vitenskapelig artikkel 

En artikkel som gjennomgår kvalitetssikring, vanligvis fagfellevurdering (se: fagfellevurdering) 

VPN

Med VPN (virtual private network) kan du koble deg til NTNUs nett og nå interne ressurser som for eksempel elektroniske tidsskrift og artikler via Oria, hjemmeområdet ditt eller andre nettverksområder utenfra. Her får du hjelp til å installere VPN på din maskin.


 Litteratur: 

Kontakt

Følg vår kanal på Innsida - Nytt fra Universitetsbiblioteket

1904 Visninger